STUDIEPLAN. Master i helsesykepleie. 120 studiepoeng Samlingsbasert deltidsstudium. Kull 2019

Transkript

1 STUDIEPLAN Master i helsesykepleie 12 studiepoeng Samlingsbasert deltidsstudium Kull 219 Bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved Det helsevitenskapelige fakultet den

2 Navn på studie program Bokmål: Master i helsesykepleie Nynorsk: Master i helsesjukepleie Engelsk: Master`s degree programme in Public Health Nursing Oppnådd Mastergrad i helsesykepleie grad Målgruppe Sykepleiere som ønsker spesialisering i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier og som ønsker å øke sin kompetanse innen fagutvikling og forskning. Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskapskrav Opptakskravet til Master i helsesykepleie er: Autorisasjon som sykepleier Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier Følgende generelle opptakskrav gjelder: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av imum tre års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av imum tre års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 18 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for dre enn 18 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av imum 8 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av imum 12 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet: fordypning i fag, emne eller emnegruppe av imum 8 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden eller integrert yrkesrettet utdanning av imum 12 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: Politiattest Om helsesykeplei e Politiattest legges fram senest ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. Kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning Helsesykepleie er et eget fagområde med en spesifikk yrkeskompetanse innenfor det helsefaglige området. Nasjonalt er helsesykepleier en profesjonstittel og yrket har en lang tradisjon i Norge. 2

3 Faglig innhold og beskrivelse av studiet Fokus og innhold i helsesykepleie og utdanning skal være i samsvar med endringer i helsetilstand- og forekomst av sykdom i samfunnet, særlig rettet til målgruppen barn og unge og deres familier. Tjenesten skal ivareta en spesialisert og selvstendig kommunal tjeneste med ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå, primært i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. De fleste barn og unge er friske og har god helse. Samtidig rapporteres det om dårligere psykisk helse, flere inaktive og økende overvekt, og utfordringer knyttet til ensomhet, migrasjon, seksuell helse, rus, vold og overgrep. Sosiale, miljømessige og individuelle forhold har innvirkning på helsen og strategier og tiltak er vesentlig for å redusere sosial ulikhet. Internett og sosiale medier gir økt tilgang til ulik informasjon samtidig som behovet for kontakt, veiledning og samtaler med voksne har betydning for mange barn og unge. Helsesykepleier skal ta utgangspunkt i ressurser og positive muligheter, og bygge på eksisterende mestringsstrategier og fokusere på nye alternativer. Omsorg, støtte og forståelse er fundament og verdigrunnlag i dette arbeidet. Master i helsesykepleie skal gi spesialisering som sykepleier i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge -2 år i kommunehelsetjenesten. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på avansert nivå. Masterprogrammets formål er å utdanne reflekterte og selvstendige helsesykepleiere med høy yrkesetisk standard som kan vurdere behov, ta initiativ, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barn/unge og deres familier. Helsesykepleie utøves kunnskapsbasert og innebærer å integrere ulike kunnskapskilder som forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap. Dette fordrer kandidater som kan søke, kritisk vurdere og implementere forskningsbasert kunnskap og bruke erfaringskunnskap for å øke sin profesjonskompetanse. Studiet har et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spedbarns-, småbarns- skolebarns -og ungdomstid. Masterstudiet gir innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningsmetoder. Dette gir studentene et grunnlag for å tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som grunnlag for å forstå, begrunne og utvikle helsesykepleiepraksis. Studentene skal kvalifiseres til i å identifisere og formulere faglige problemstillinger og bidra i utviklings- og forskningsarbeid. Dette for å kunne videreutvikle og endre rådende forståelsesrammer, strukturer og praksiser innenfor fagfeltet. Master i helsesykepleie er samlingsbasert, organisert i emneenheter, og er et deltidsstudium over 3 år. Obligatoriske fellesemner som utgjør 4 stp.: Hel-316 Vitenskapsteori for helsefag (1 stp.) Hel-312 Metodologi, metoder og forskningsetikk(1stp.) Hel-3161 Forskningsdesign (1 stp.) Hel-3162 Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (1 stp.) Fellesemnene gjennomføres sammen med andre helsefaglige masterprogram ved UiT Norges arktiske universitet. Obligatoriske studieretningsspesifikke emner som utgjør 8 stp.: 3

4 HEL-3xxx Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjeneste (1 stp.) HEL-3xxx Barn og unges utvikling og helse (1 stp.) HEL-3xxx Fagutøvelse i helsesykepleie (Praksis, to perioder) (2 stp.) HEL-393 Mastergradsoppgave (4 stp.) Tabell: Opp-bygging av studieprogram 1. semester, høst 2. semester, vår 3. semester, høst Hel-3xxx Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjeneste Hel-3xxx Barn og unges utvikling og helse Hel-312 Metodologi, metoder og forskningsetikk (felles) Hel-316 Vitenskapsteori for helsefag (felles) Hel-3xxx Fagutøvelse i helsesykepleie (Praksis) Hel- 3xxx Fagutøvelse i helsesykepleie (Praksis 4. semester, vår Hel-3161 Forskningsdesign (felles) Hel-3162 Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (felles)) 5. semester, høst 6.semester, vår Hel-393 Masteroppgave med sear og veiledning Hel-393 Masteroppgave med sear og veiledning Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap har avansert kunnskap om barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og behov, samt risikoer for skjevutvikling, sykdom og skade har avansert kunnskap om tilnærger og metoder, herunder ehelse, i helsefremmende og forebyggende arbeid til barn, unge og deres familier har inngående kunnskap om brukermedvirkning og samarbeidets betydning for kontinuitet og kvalitet i arbeidet med barn og unge og deres familier har avansert kunnskap om hva som fremmer og/eller hemmer helse og forebygger sykdom hos barn og unge og deres familier har avansert kunnskap om kartlegging, observasjon og vurdering. har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder samt etiske aspekter knyttet til helsefaglig forskning Ferdighet leder og ivaretar helsesykepleiers funksjoner i overensstemmelse med lover, forskrifter, nasjonale- og lokale rammebetingelser. vurderer barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og trivsel og avdekker og vurderer svikt/utviklingsavvik/sykdom og handler adekvat utfra funn 4

5 anvender kunnskap analytisk og kritisk og har selvstendig handlingskompetanse initierer og deltar i samarbeid med brukere og aktuelle samarbeidspartnere deltar aktivt i og påvirke kommunens helseplanlegging og formidler kunnskap om helseforhold til lokal beslutningsmyndighet planlegger, iverksetter og evaluerer tiltak som bidrar til å ivareta helsefremmende og forbyggende arbeid for barn og unge iverksetter fagutvikling og deltar i forskning på eget fagområde i tråd med gjeldende fag -og forskningsetiske normer Generell kompetanse Studiets relevans vurderer kritisk egen fagutøvelse og redegjør for etiske implikasjoner av fagutøvelse og egen utøvelse i samhandling med brukere av tjenesten, med andre faggrupper og det sivile samfunn forstår og respekterer ulike forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse vurderer kritisk ulike kunnskapskilder, helseteknologi og ulike metoder/ programmers relevans for helsesykepleiefaglig kompetent praksis deltar i samfunnsdebatten og er premissleverandør i helsepolitiske spørsmål identifiserer og gjennomfører fagutvikling og forskning i helsesykepleie som kan bidra til innovasjon Studiet kvalifiserer for helsesykepleierstilling, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til ph.d.-programmet i helsevitenskap. Fullført masterutdanning kvalifiserer for og gir spesialisert klinisk kompetanse innen fagområdet helsesykepleie. Helsesykepleier skal ta faglig ansvar og organisere tjenesten, bidra til nytenkning og innovasjon gjennom å utvikle tjenesten til det beste for brukerne. Helsesykepleier med masterutdanning har kompetanse til å ta initiativ til å gjennomføre helsefaglige utviklingsprosjekter og for deltakelse i forskningsprosjekter. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Forventet arbeidsomfang for å nå læringsmålene er 27 timer per 1 studiepoeng. Studiearbeidet inkluderer alle læringsformer som benyttes i studieprogrammet. Det benyttes ulike læringsformer som selvstudier, forelesning, gruppearbeid, ferdighetstrening, veiledning individuelt og i gruppe, muntlig og skriftlige arbeidskrav, eksamen og muntlige fremlegg i gruppe og klasse, samt praksisstudier. Studiet krever arbeid med fagstoffet gjennom hele studieforløpet. Undervisningen bygger på relevant forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap fra helsesykepleiens ulike fagområder. Undervisningen skal utvikle forståelse, refleksjon og modning i bruk av vitenskapelig teori og metode. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. 5

6 Selvstendighet, vurderingsevne og faglig trygghet utgjør sentrale elementer i helsesykepleiers kompetanse. Dette innebærer stimulering og utvikling av kunnskap gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre gjennom studiet. Praktiske øvelser i grupper og refleksjon over erfaringer skal oppøve ferdigheter knyttet til observasjon, undersøkelse, vurdering, samtale, veiledning og undervisning. Ved studiestart vil det bli etablert langsgående studiegrupper for arbeid med aktuelle problemstillinger innen fagfeltet. Det bør utarbeides en felles kontrakt som omhandler gruppemøtenes faglige innhold, organisering, arbeidsform, tilstedeværelse og gruppemedlemmenes ansvar. Studiet er organisert som et deltidsstudium over tre år (seks semestre). Det er obligatorisk oppmøte på all timeplanfestet aktivitet. Studenter med fravær har ikke krav på særskilt tilrettelagt opplegg. Studenten kan bli bedt om å dokumentere at hen har tilegnet seg nødvendig læring gjennom skriftlig tekst eller muntlig fremlegg/dialog med lærer(e) i etterkant av fravær. Fravær utover 2 % i teoriemner kan føre til tap av eksamensrett og endret studieprogresjon. Eksamen og vurdering Emne Arbeidskrav Eksamen form Eksa men termi n Hel-3xxx Helsefrem mende og forebygge nde arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjenes te Analyse av selvvalgt forskningsartikkel rettet mot helsefremmende arbeid Individuell skriftlig hjemmeeksame n. Oppgitt tema 1.ter Vurderi ngsuttrykk Bestått/ Ikke bestått St p 1 HEL-316 Vitenskaps teori for helsefag Gruppevis fremlegg av gitt oppgave Individuell skriftlig hjemmeeksame n, selvvalgt tema 1.ter A-F 1 Hel-3xxx Barn og unges utvikling og helse 1.Skriftlig fagnotat, gitt tema. 2.Gruppearbeid som beskriver, analyserer og fremlegger muntlig et oppgitt tema. Skriftlig Skole-eksamen 2.ter A-F 1 6

7 HEL-312 Metode Hel-3xxx Fagutøvels e i helsesykep leie Hel-3161 Hel-393 Masteroppgave Gruppeoppgave kvalitativ og kvantitativ metode Kunnskapsoppsummering litteratursøk Masteroppgavesear,jfr.retningslinjer Individuell skriftlig hjemmeeksame n Praktisk eksamen med etterfølgende hjemmeeksame n (skriftlig analyse og vurdering av praksissituasjon ) Prosjektbeskriv else for Masteroppgave n Innlevert Masteroppgave. Muntlig eksaasjon 3.ter 3.ter 4.ter 6.ter A-F 1 Bestått/ Ikke bestått Bestått/ Ikke bestått 2 1 A-F 4 For masteroppga ver/ selvstendig arbeid i mastergradsp rogram Undervisnings- og eksamens språk Internasjonalisering og utveksling Mastergradsoppgaven er et selvstendig individuelt arbeid med muntlig eksamen og kan gjennomføres som teoretisk eller empirisk arbeid. Omfanget er på 4 studiepoeng og oppgaven kan skrives som monografi (25 ord) eller i artikkelform (18 ord). Studenten får veiledning individuelt og i gruppe. Mastergradsoppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for eksamen HEL-393. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Det utredes mulighet for utenlandsopphold i 5 semester tilknyttet Masteroppgave emnet. Planen er å utvide eksisterende samarbeid som er regulert i en avtale mellom ergoterapiutdanningen, sykepleieutdanningen IHO ved UiT Norges arktiske universitet og Livingstone School of Nursing and Midwifery i samarbeid med Livingstone Central Hospital, Zambia som har hatt studentutveksling siden 1994/27.Studentutveksling i Europa 5.semester utredes mellom Master i helsesykepleie UiT og School of Nursing & Midwifery, Brookfield Health Sciences Complex University College Cork, Ireland Cork. 7

8 Praksis Adistrati vt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Andre bestemmelse r Veiledet praksis i kommunehelsetjenesten organiseres i to adskilte perioder á 6 uker (4 dagers uke) og gjennomføres i samme kommune i begge perioder. Første periode vurderes som godkjent/ikke godkjent for å kunne gå videre til andre periode. I andre periode vurderes emnet fagutøvelse i helsesykepleie som helhet til bestått/ ikke bestått. Adistrativt ansvarlig for studieprogrammet er IHO (instituttleder eller instituttstyret) ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det faglige ansvaret er lagt til studieleder for programmet. Kvalitetssikringen følger UiT Norges arktiske universitets Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Studieprogram- og emneevalueringer består av student- og faglæreres evaluering som blir sendt til studieleder og studieadistrasjonen IHO for eventuell videre oppfølging. Alle emnene som inngår i studieretningen evalueres. Det gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studenter og lærere i hver felles samling med skiftende representanter fra hver basisgruppe. Studentene utarbeider en felles skriftlig evaluering når den teoretiske undervisningen i hvert emne er gjennomført. Faglærer(e)s evaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringsrapporten skrives av emne ansvarlig. Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitt evaluering og eventuelle endringer. Emne- og studieprogramevaluering blir lagt på universitetets nettbaserte læringsplattform. 8