STUDIEPLAN. Master i helsesøsterfag. 120 studiepoeng Samlingsbasert deltidsstudium. Tromsø

Transkript

1 STUDIEPLAN Master i helsesøsterfag 12 studiepoeng Samlingsbasert deltidsstudium Tromsø Bygger på Rammeplan og forskrift for helsesøsterutdanning av Studieplanen er godkjent av styret ved Det helsevitenskapelige fakultet den <dd.mm.yyyy>

2 Navn på studie program Bokmål: Master i helsesøsterfag Nynorsk: Master i helsesøsterfag Engelsk: Master`s degree programme in Public Health Nursing Oppnådd Mastergrad i helsesøsterfag grad Målgruppe Sykepleiere som ønsker spesialisering i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier og som ønsker å øke sin kompetanse innen fagutvikling og forskning Opptaks- Krav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskapskrav Opptakskravet til Master i helsesøsterfag er: Autorisasjon som sykepleier Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier Følgende generelle opptakskrav gjelder: Søkere må i tillegg til generell studiekompetanse ha oppnådd bachelorgrad, cand.mag.-grad, annen grad eller utdanningsløp av imum tre års omfang eller utdanning som i henhold til 3-4 i lov om universiteter og høyskoler er godkjent som jevngod med de nevnte grader eller utdanningsløp. Søkere med eldre utdanning av imum tre års omfang, må ha en utdanning som gir uttelling for 18 studiepoeng. Søkere med eldre utdanning som gir uttelling for dre enn 18 studiepoeng, kan tas opp dersom de har tilstrekkelig med relevant videreutdanning. Det stilles krav om fordypning i fag, emne eller emnegruppe av imum 8 studiepoengs omfang eller integrert utdanning av imum 12 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergradsstudiet: fordypning i fag, emne eller emnegruppe av imum 8 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden eller integrert yrkesrettet utdanning av imum 12 studiepoengs omfang innenfor fagområdet for mastergraden Søkere som ønsker innpass for tidligere utdanning må søke ordinært opptak til studiet. Søknad om innpass utformes og behandles etter at studenten er tildelt studieplass. Kvalifiserte søkere rangeres i tråd med forskrift om opptak til Universitetet i Tromsø, 13: Politiattest Ikke i UIT mal Nordnorsk kvote er under vurdering KD Politiattest legges fram senest ved studiestart. Attesten skal ikke være eldre enn tre måneder, jf. Kapittel 6 i forskrift om opptak til høyere utdanning Helsesøsterfag er et eget fagområde med en spesifikk yrkeskompetanse innenfor det helsefaglige området. Nasjonalt er helsesøster en profesjonstittel og yrket har en lang tradisjon i Norge. 2

3 Faglig innhold og beskrivelse av studiet Fokus og innhold i helsesøstertjeneste og utdanning skal være i samsvar med endringer i helsetilstand- og forekomst av sykdom i samfunnet, særlig rettet til målgruppen barn og unge og deres familier. Tjenesten skal ivareta en spesialisert og selvstendig kommunal tjeneste med ansvar for helsefremmende og forebyggende arbeid på individ, gruppe og samfunnsnivå, primært i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. De fleste barn og unge er friske og har god helse. Samtidig rapporteres det om dårligere psykisk helse, flere inaktive og økende overvekt, og utfordringer knyttet til ensomhet, migrasjon, seksuell helse, rus, vold og overgrep. Sosiale, miljømessige og individuelle forhold har innvirkning på helsen og strategier og tiltak er vesentlig for å redusere sosial ulikhet. Internett og sosiale medier gir økt tilgang til ulik informasjon samtidig som behovet for kontakt, veiledning og samtaler med voksne har betydning for mange barn og unge. Helsesøster skal ta utgangspunkt i ressurser og positive muligheter, og bygge på eksisterende mestringsstrategier og fokusere på nye alternativer. Omsorg, støtte og forståelse er fundament og verdigrunnlag i dette arbeidet. Master i helsesøsterfag skal gi spesialisering som sykepleier i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge -2 år i kommunehelsetjenesten. Spesialiseringen krever helsefaglig kunnskap på avansert nivå. Masterprogrammets formål er å utdanne reflekterte og selvstendige helsesøstre med høy yrkesetisk standard som kan vurdere behov, ta initiativ, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med barn/unge og deres familier. Helsesøsterfaget utøves kunnskapsbasert og innebærer å integrere ulike kunnskapskilder som forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap. Dette fordrer kandidater som kan søke, kritisk vurdere og implementere forskningsbasert kunnskap og bruke erfaringskunnskap for å øke sin profesjonskompetanse. Studiet har et utviklingsperspektiv med utgangspunkt i livsfasene svangerskap, spedbarns-, småbarns- skolebarns -og ungdomstid. Masterstudiet gir innsikt i vitenskapsteoretiske perspektiver og forskningsmetoder. Dette gir studentene et grunnlag for å tilegne seg kunnskap om ulike teoretiske perspektiver som grunnlag for å forstå, begrunne og utvikle helsesøsterpraksis. Studentene skal kvalifiseres til i å identifisere og formulere faglige problemstillinger og bidra i utviklings- og forskningsarbeid. Dette for å kunne videreutvikle og endre rådende forståelsesrammer, strukturer og praksiser innenfor fagfeltet. Master i helsesøsterfag er samlingsbasert, organisert i emneenheter, og er et deltidsstudium over 3 år. Obligatoriske fellesemner som utgjør 4 stp.: HEL-3xxa Vitenskapsteori for helsefagene (1 stp.) HEL-3xxb Metode (1 stp.) HEL-3xxc Metode/prosjektutforg (1 stp.) HEL-3xxd Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (1 stp.) Fellesemnene gjennomføres sammen med andre helsefaglige masterprogram ved UiT Norges arktiske universitet. Obligatoriske studieretningsspesifikke emner som utgjør 8 stp.: 3

4 HEL-3xxx Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjeneste (1 stp.) HEL-3xxx Barn og unges utvikling og helse (1 stp.) HEL-3xxx Fagutøvelse i helsesøstertjenesten (Praksis, to perioder) (2 stp.) HEL-393 Mastergradsoppgave (4 stp.) Tabell: Oppbygging av studieprogram 1. semester, høst 2. semester, vår 3. semester, høst Hel-3xxx Helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjeneste Hel-3xxx Barn og unges utvikling og helse Hel-3xxx Fagutøvelse i helsesøstertjeneste(praksis Hel-3xxa Vitenskapsteori for helsefagene (felles) Hel-3xxx Fagutøvelse i helsesøstertjeneste(praksis) Hel-3xxb Metode (a) (felles) 4. semester, vår Hel-3xxc Metode/prosjektutforg (felles) Hel-3xxd Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (felles)) 5. semester, høst 6.semester, vår Hel-3xxx Masteroppgave med sear og veiledning Hel-3xxx Masteroppgave med sear og veiledning Læringsutbyttebeskrivelse Kunnskap har avansert kunnskap om barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og behov, samt risikoer for skjevutvikling, sykdom og skade har avansert kunnskap om tilnærger og metoder, herunder ehelse, i helsefremmende og forebyggende arbeid til barn, unge og deres familier har inngående kunnskap om brukermedvirkning og samarbeidets betydning for kontinuitet og kvalitet i arbeidet med barn og unge og deres familier har avansert kunnskap om hva som fremmer og/eller hemmer helse og forebygger sykdom hos barn og unge og deres familier har avansert kunnskap om kartlegging, observasjon og vurdering. har inngående kunnskap om vitenskapsteori og forskningsmetoder samt etiske aspekter knyttet til helsefaglig forskning Ferdighet leder og ivaretar helsesøsters funksjoner i overensstemmelse med lover, forskrifter, nasjonale-og lokale rammebetingelser. vurderer barn og unges fysiske og psykososiale utvikling og trivsel og avdekker og vurderer svikt/utviklingsavvik/sykdom og handler adekvat utfra funn 4

5 anvender kunnskap analytisk og kritisk og har selvstendig handlingskompetanse initierer og deltar i samarbeid med brukere og aktuelle samarbeidspartnere deltar aktivt i og påvirke kommunens helseplanlegging og formidler kunnskap om helseforhold til lokal beslutningsmyndighet planlegger, iverksetter og evaluerer tiltak som bidrar til å ivareta helsefremmende og forbyggende arbeid for barn og unge iverksetter fagutvikling og deltar i forskning på eget fagområde i tråd med gjeldende fag -og forskningsetiske normer Generell kompetanse Studiets relevans vurderer kritisk egen fagutøvelse og redegjør for etiske implikasjoner av fagutøvelse og egen utøvelse i samhandling med brukere av tjenesten, med andre faggrupper og det sivile samfunn forstår og respekterer ulike forutsetninger og vilkår for livsvalg, utvikling og helse vurderer kritisk ulike kunnskapskilder, helseteknologi og ulike metoder/ programmers relevans for helsesøsterfaglig kompetent praksis deltar i samfunnsdebatten og er premissleverandør i helsepolitiske spørsmål identifiserer og gjennomfører fagutvikling og forskning i helsesøsterfaget som kan bidra til innovasjon Studiet kvalifiserer for helsesøsterstilling, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til ph.d.-programmet i helsevitenskap. Fullført masterutdanning kvalifiserer for og gir spesialisert klinisk kompetanse innen fagområdet helsesøsterfag. Helsesøstre skal ta faglig ansvar og organisere tjenesten, bidra til nytenkning og innovasjon gjennom å utvikle tjenesten til det beste for brukerne. Helsesøstre med masterutdanning har kompetanse til å ta initiativ til å gjennomføre helsefaglige utviklingsprosjekter og for deltakelse i forskningsprosjekter. Arbeidsomfang og læringsaktiviteter Forventet arbeidsomfang for å nå læringsmålene er 27 timer per 1 studiepoeng. Studiearbeidet inkluderer alle læringsformer som benyttes i studieprogrammet. Det benyttes ulike læringsformer som selvstudier, forelesning, gruppearbeid, ferdighetstrening, veiledning individuelt og i gruppe, muntlig og skriftlige arbeidskrav, eksamen og muntlige fremlegg i gruppe og klasse, samt praksisstudier. Studiet krever arbeid med fagstoffet gjennom hele studieforløpet. Undervisningen bygger på relevant forskning, faglig utviklingsarbeid og erfaringskunnskap fra helsesøsterfagets ulike fagområder. Undervisningen skal utvikle forståelse, refleksjon og modning i bruk av vitenskapelig teori og metode. Det forventes at studentene tar medansvar både for egen og medstudenters faglige utvikling og læring. Selvstendighet, vurderingsevne og faglig trygghet utgjør sentrale elementer i helsesøsterfaglig kompetanse. Dette innebærer stimulering og utvikling av kunnskap 5

6 gjennom øvelse og trening i samarbeid med andre gjennom studiet. Praktiske øvelser i grupper og refleksjon over erfaringer skal oppøve ferdigheter knyttet til observasjon, undersøkelse, vurdering, samtale, veiledning og undervisning. Ved studiestart vil det bli etablert langsgående studiegrupper for arbeid med aktuelle problemstillinger innen fagfeltet. Det bør utarbeides en felles kontrakt som omhandler gruppemøtenes faglige innhold, organisering, arbeidsform, tilstedeværelse og gruppemedlemmenes ansvar. Studiet er organisert som et deltidsstudium over tre år (seks semestre). Eksamen og vurdering Emne Arbeidskrav Eksamen form Eksa men termi n Hel-3xxx Helsefrem mende og forebyggen de arbeid rettet mot barn og unge i kommunal helsetjenest e Analyse av selvvalgt forskningsartikkel rettet mot helsefremmende arbeid Individuell skriftlig hjemmeeksam en. Oppgitt tema 1.ter Vurderings uttrykk Bestått/ Ikke bestått S tp 1 HEL-3xxa Vitenskapst eori for helsefagene Gruppevis fremlegg av gitt oppgave Individuell skriftlig hjemmeeksam en, selvvalgt tema 1.ter A-F 1 Hel-3xxx Barn og unges utvikling og helse Hel-3xxx Fagutøvelse i helsesøstert jenesten 1.Skriftlig fagnotat, gitt tema. 2.Gruppearbeid som beskriver, analyserer og fremlegger muntlig et oppgitt tema. Skriftlig Skoleeksamen Praktisk eksamen med etterfølgende hjemmeeksam en (skriftlig analyse og vurdering av 2.ter 3.ter A-F 1 Bestått/ Ikke bestått 2 6

7 praksissituasjo n) HEL-3xxb Metode Hel-312 B Hel-393 Masteroppgave Gruppeoppgave kvalitativ og kvantitativ metode Kunnskapsoppsummerin g litteratursøk Masteroppgavesear,j fr.retningslinjer Individuell skriftlig hjemmeeksam en Prosjektbeskri velse for Masteroppgav en Innlevert Masteroppgav e.muntlig eksaasjon 3.ter 4.ter 6.ter A-F 1 Bestått/Ikk e bestått 1 A-F 4 For masteroppg aver/ selvstendig arbeid i mastergrads program Undervisnings- og eksamens språk Internasjonalisering og utveksling Praksis Mastergradsoppgaven er et selvstendig individuelt arbeid med muntlig eksamen og kan gjennomføres som teoretisk eller empirisk arbeid. Omfanget er på 4 studiepoeng og oppgaven kan skrives som monografi (25 ord) eller i artikkelform (18 ord). Studenten får veiledning individuelt og i gruppe. Mastergradsoppgaven bedømmes av en eksamenskommisjon bestående av en ekstern og en intern sensor (som ikke er veileder). Det er utarbeidet utfyllende retningslinjer for eksamen HEL-393. Norsk er hovedspråk i undervisningen, men det kan også bli gitt undervisning på svensk, dansk og engelsk. Eksamensspråk er norsk, med mulighet for å skrive på svensk, dansk eller engelsk etter nærmere avtale. Det utredes mulighet for utenlandsopphold i 5 semester tilknyttet Masteroppgave emnet. Planen er å utvide eksisterende samarbeid som er regulert i en avtale mellom ergoterapiutdanningen, sykepleieutdanningen IHO ved UiT Norges arktiske universitet og Livingstone School of Nursing and Midwifery i samarbeid med Livingstone Central Hospital, Zambia som har hatt studentutveksling siden 1994/27.Studentutveksling i Europa 5.semester utredes mellom Master i helsesøsterfag UiT og School of Nursing & Midwifery, Brookfield Health Sciences Complex University College Cork, Ireland Cork. Veiledet praksis i kommunehelsetjenesten organiseres i to adskilte perioder á 6 uker (4 dagers uke) og gjennomføres i samme kommune i begge perioder. Første periode vurderes som godkjent/ikke godkjent for å kunne gå videre til andre periode. I andre periode vurderes emnet helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse som helhet til bestått/ ikke bestått. 7

8 Adistrati vt ansvarlig og faglig ansvarlig Kvalitetssikring Andre bestemmels er Adistrativt ansvarlig for studieprogrammet er IHO (instituttleder eller instituttstyret) ved Det helsevitenskapelige fakultet. Det faglige ansvaret er lagt til studieleder for programmet. Kvalitetssikringen følger UiT Norges arktiske universitets Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Studieprogram- og emneevalueringer består av student- og faglæreres evaluering som blir sendt til studieleder og studieadistrasjonen IHO for eventuell videre oppfølging. Alle emnene som inngår i studieretningen evalueres. Det gjennomføres dialogbasert evaluering mellom studenter og lærere i hver felles samling med skiftende representanter fra hver basisgruppe. Studentene utarbeider en felles skriftlig evaluering når den teoretiske undervisningen i hvert emne er gjennomført. Faglærer(e)s evaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringsrapporten skrives av emne ansvarlig. Ved oppstart av hvert emne får studentene muntlig tilbakemelding på gitt evaluering og eventuelle endringer. Emne- og studieprogramevaluering blir lagt på universitetets nettbaserte læringsplattform. 8