FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE SANDNES KOMMUNE

Transkript

1 FORVALTNINGSREVISJON AV KVALITET I BARNEHAGE SANDNES KOMMUNE NOVEMBER 2010

2 Forsidefoto: Stock Exchng

3 INNHOLD Denne rapportens målgrupper er kontrollutvalget, andre folkevalgte, formelt ansvarlige i administrasjonen og utførende fagfolk i administrasjon. Rapporten er et offentlig dokument og skal være tilgjengelig også for media og andre interesserte. Behovene varierer, men her er en leserveiledning med to nivåer for hvor dypt rapporten kan behandles: 1. Innholdsfortegnelsen, sammendraget og rådmannens kommentarer 2. Hovedrapporten med innledning, fakta og vurderinger, samt vedlegg Innhold... 3 Sammendrag... 4 Rådmannens kommentar... 7 Rapporten Innledning Formål og problemstillinger Revisjonskriterier og metode Kommunens barnehagetilbud Organisering av tilbudet Krav til bemanning Plan for kompetanseheving Barn med spesielle behov Fylkesmannens tilsyn Kommunens tilsynsansvar Likebehandling av offentlige tilskudd Likebehandling ved samordnet opptak Vurderinger og anbefalinger Vedlegg Kvaliteten på barnehagetjenestene STRAND KOMMUNE

4 SAMMENDRAG I denne rapporten gjennomgås kvaliteten på barnehagetjenestene i Sandnes kommune slik den styres av administrasjonen. Barnehagetilbudet Sandnes kommune har som de fleste andre kommuner nå full barnehagedekning. Alle barn som har rett på barnehageplass, fikk for barnehageåret 2010/11 plass i barnehagen. Kommunen har noen barn på venteliste til enhver tid. Dette er barn som venter på plass i en annen barnehage. I kommunen finnes det 23 kommunale og 37 ikkekommunale barnehager (inklusiv Sandtoppen, som åpner ), i tillegg til 4 åpne barnehager. Utgifter Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage var kr i Sandnes kommune i Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 2 var kr Brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser, kr per barn, mens snittet i kommunegruppe 13 er kr , i følge KOSTRA. Sandnes kommune har blitt en av de mest kostnadseffektive kommunene i fylket og i ASSS-nettverket 3. ASSS-rapporten for 2009 viser at de kommunale barnehagene i Sandnes har flere barn per ansatt enn de ikke-kommunale. Kvalitet og bemanning Tallene fra desember 2009 viser at antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning er størst i de ikke-kommunale barnehagene, 17,5 prosent mot 13 prosent i de kommunale barnehagene. Tallene for 2010 vil foreligge i desember. Planer for å sikre kvaliteten De kommunale barnehagene har laget en felles kompetanseplan. I tillegg har disse barnehagene en felles plan for å sikre overgangen fra barnehage til skole. Denne planen vil være klar i løpet av høsten Kommunen arrangerer kurs hvor både de kommunale og de ikke-kommunale blir invitert. Overgangen fra barnehage til skole er ett av flere tema ved disse kursene. Hvilke rutiner barnehagen har for samhandling med skolen, varierer. Barn med spesielle behov I Sandnes kommune har man valgt å opprette en egen enhet kalt Styrket barnehagetilbud. Enhetens oppgave er å gi et tilrettelagt tilbud til barn med nedsatt funksjons- 1 I dette tallet ligger funksjon 201, 211 og 221. Tallene er hentet fra KOSTRA.Imidlertid kan KOSTRA tallene være upålitelige på grunn av sterk vekst på området. 2 En kommunegruppe er SSB og KOSTRA sin oppstilling av hvilke norske kommuner som er mest like. Sandnes er plassert i gruppe ASSS-nettverket er et samarbeid mellom ti av de største kommunene i Norge; Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Sandnes, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Tromsø og Bærum. Formålet er effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

5 evne. De ikke-kommunale barnehagene er fornøyd med Styrket barnehagetilbud og den hjelpen de gir. De opplever at tilbudet er preget av god tilgjengelighet. Assistentene til Styrket barnehagetilbud er forbeholdt de kommunale barnehagene. Dette kan gjøre det vanskeligere for de ikke-kommunale barnehagene å ta i mot barn med spesielle behov. Kommunens tilsynsansvar I kommunens tilsynsarbeid inngår flere aktiviteter: Tilsyn ved oppstart av en ny barnehage, stedlige tilsyn, hendelsesbaserte tilsyn, barnehagenes egenrapportering og veiledning ved levering av årsmeldingen. Ved stedlige tilsyn får kommunen anledning til å komme i tett dialog med barnehagen, og samtidig danne seg et inntrykk av barnehagen som helhet. Per i dag går det om lag 10 år mellom hvert tilsyn i de kommunale og 12 år mellom hvert tilsyn i de ikkekommunale barnehagene. I Strand kommune, hvor revisjonen nettopp har gjennomført et lignende revisjonsprosjekt, sier kommunens plan for tilsyn at den enkelte barnehage skal få stedlig tilsyn hvert tredje år. Likebehandling med hensyn til offentlige tilskudd Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. Det samlede offentlige tilskuddet må utgjøre minst 85 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. Sandnes kommune har fra 2003 valgt å gi de ikke-kommunale barnehagene 100 prosent tilskudd, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene i kommunen i gjennomsnitt mottar, beregnet ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. De ikke-kommunale barnehagene opplever som hovedregel likebehandling med hensyn til tilskudd. Likebehandling ved opptak Kommunen har gjennom felles rutiner for de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene lagt til rette for en samordnet opptaksprosess. Det er revisjonens vurdering at kommunen tilfredsstiller kravet til likebehandling av kommunale og ikkekommunale barnehager når det gjelder opptak. Etterlevelse av regelverk og internkontrollsystem Fylkesmannens tilsyn avdekket at Sandnes kommune mangler et system for å vurdere og følge opp lovkrav hjemlet i opplæringsloven 5-3 og Gjennom tilsynet kom det frem at kommunaldirektøren for Oppvekst barn og unge har iverksatt tiltak for å styrke internkontrollen. 4 Styrket barnehagetilbud, som fatter vedtak om spesialpedagogisk hjelp, og PP-tjenesten, har rapportering knyttet til kommunens styrings- og rapporteringssystem, BaRM. Rapporteringen inneholder egenvurdering av tema for tilsynet, men dokumenterer ikke at det er tatt aktive grep fra kommunens side for å vurdere lovkravene. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

6 Endrede rammebetingelser Rammebetingelsene i barnehagesektoren er i endring. Nye regler legger begrensninger for eiere av ikke-kommunale barnehager og deres mulighet til å ta ut verdier. Barnehagen vil ikke kunne føre over verdier til eierne (eller deres nærstående), som går utover rimelig avkastning på egenkapital, verken når barnehagen er i drift, selges eller opphører. Barnehagen vil heller ikke kunne kjøpe varer og tjenester fra eierne eller deres nærstående til en kostnad som overstiger rimelig vederlag. Anbefalinger Kommunen bør utforme tiltak for å redusere antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning Kommunen bør gjennomføre flere stedlige tilsyn enn hva som er tilfellet per i dag. Kommunen bør vurdere om de ikke-kommunale barnehagene i større grad bør benytte Styrket barnehagetilbud sine assistenter. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

7 RÅDMANNENS KOMMENTAR Rådmannen registrerer at det er satt i gang arbeid på samtlige områder det er gitt anbefalinger på. Sandnes kommune bør utforme tiltak for å redusere antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning Sandnes kommune har et kontinuerlig fokus på å redusere andelen ansatte på dispensasjon fra utdanningskravet som førskolelærer. Et av tiltakene som er innført er kompetanselønnstystem for høyskolegruppene. Vår erfaring er at det er med å sikre stabilitet hos pedagoger med lang fartstid. Vi tilbyr kurs til alle ansatte med dispensasjon i private og kommunale barnehager. Kursene finansieres av statlige kompetansemidler og er gratis for den enkelte barnehage. De ansatte på dispensasjon oppfordres på kurskveldene til å vurdere om de ønsker å ta førskolelærerutdanning. Det blir informert om de forskjellige veiene til førskolelærerutdanning. Sandnes kommune har jevnlig dialog med UiS og Fylkesmannen der fokus er utvikling av studietilbud. Sandnes kommune har sammen med andre kommuner vært pådriver for å øke antall plasser på deltidsstudiet. Vår erfaring er at barnehageansatte som tar utdanning i stor grad blir stabil arbeidskraft fremover. Vår erfaring er at mulighet for økt kompetanse er en viktig rekrutteringsfaktor. Private og kommunale barnehager blir invitert til fagsamlinger og til å delta i ulike prosjekter. Vi anbefaler også de private barnehagene å bruke kompetanseutvikling som en konkurransefaktor ved utlysning og i sitt rekrutteringsarbeid. Kommunale og private barnehager behandles likeverdig i all kompetanseutvikling finansiert av statlige kompetansemidler og modellkommunemidler. Sandnes kommune gir stipend til egne ansatte som tar førskolelærerutdanning ( mot bindingstid). Disse stipendene vil øke Sandnes kommune sine utgifter til egne barnehager og danne grunnlag for økte tilskudd til de private barnehagene ut fra reglene om likeverdig behandling. Flere av de private barnehagene tilbyr støtte til egne ansatte mot bindingstid. Vi har egne ansatte som tar veiledningsstudie på UIS, disse gir veiledning til nyansatte førskolelærere i private og kommunale barnehager. Barnehagene oppfordres til å kommunisere dette i sine stillingsannonser og annet rekrutteringsarbeid. Videre har vi etablert et eget fagteam som veileder kommunale og private barnehager ved behov. Vi erfarer at muligheten for å få veiledning når det gjelder vanskelige utfordringer styrker barnehagenes faglighet og dermed virker rekrutteringsfremmende. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

8 Rådmannen registrerer at antall dispensasjoner har gått betydelig ned i inneværende år. Dette til tross for at vi har åpnet flere nye avdelinger i løpet av året. Videre er det mange med dispensasjon som er høgskoleutdannede barnevernspedagoger, almennlærere, vernepleiere og lignende. Flere er under utdanning for å bli kvalifisert som førskolelærer. Kommunen bør gjennomføre flere stedlige tilsyn enn hva som er tilfellet per i dag. En omfattende utbygging av barnehagesektoren har gjort at det er behov for å revidere plan for tilsyn av barnehagene. Det er allerede iverksatt et arbeid med dette der målet er å øke frekvensen på stedlige tilsyn. Kommunen bør vurdere om de ikke-kommunale barnehagene i større grad bør benytte Styrket barnehagetilbud sine assistenter Vi har i en toårsperiode hatt et prosjekt med to private barnehager der disse barnehagene har fått tildelt støttepersonell som er ansatt i styrka barnehage. Erfaringene fra prosjektet er svært positive. Konklusjonen er at det legges frem forslag om at de private barnhagene skal få tildelt kommunalt ansatt støttepersonell på lik linje med de kommunale barnehagene. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

9 RAPPORTEN Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

10 1.1 INNLEDNING FORMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Prosjektets formål er å vurdere kvaliteten på barnehagetjenestene slik den styres av administrasjonen. Mandat for gjennomføring av prosjektet ble vedtatt av kontrollutvalget i møte I tillegg til formålet, framgår det av kontrollutvalgets bestilling at følgende problemstillinger skal besvares: Hvordan er Sandnes sitt barnehagetilbud statistisk sammenlignet med andre kommuner (økonomi, dekningsgrader mv)? Hvordan styres innholdet i tilbudet (kvalitetssystem, planer, organisering, kompetanse, dispensasjoner, mv)? Hvordan sikres likebehandling mellom kommunale og private barnehager mht. finansiering, tilsyn og samordnet opptak? I hvilken grad etterlever kommunen berørte krav i lov og regelverk? Sikkerhetsstandard i private barnehager Kommunikasjon ved overgang fra barnehage til skole Kompetanse/ressurser i private barnehager - barn med spesielle behov REVISJONSKRITERIER OG METODE Revisjonskriteriene er elementer som inneholder krav eller forventninger, og vil bli brukt til å vurdere funnene i de undersøkelser som gjennomføres. Kriteriene skal være begrunnet i, eller utledet av, autoritative kilder innenfor det reviderte området. I dette prosjektet er følgende hovedkilder lagt til grunn for utvikling av revisjonskriterier: Barnehageloven med forskrift Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets veileder for tilsyn med barnehager Nasjonalpolitiske vedtak, mål og føringer Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes Administrative retningslinjer, mål, føringer og lignende Foruten fagpersonell i kommuneadministrasjonen, har revisjonen intervjuet personell i følgende barnehager: Asperholden, Sandvedhaugen, Julebygda, Espira Lura, Myklaberget, Høle, Rådhusmarka og Varatun barnehage. Utdanningsforbundet i Rogaland/Sandnes har gitt en vurdering av enkelte områder i rapporten. En nærmere omtale av kriterier, metode og kildehenvisninger ligger i rapportens vedlegg. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

11 Vår samlete vurdering er at metodebruk og kildetilfang har gitt et tilstrekkelig grunnlag til å besvare prosjektets formål og de problemstillinger kontrollutvalget vedtok. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

12 1.2 KOMMUNENS BARNEHAGETILBUD ORGANISERING AV TILBUDET OVERORDNET LEDELSE AV BARNEHAGETILBUDET Utvalg for kultur og oppvekst er kommunenes politiske utvalg for barnehageområdet. Administrativt sorterer barnehagesektoren under tjenesteområdet Oppvekst barn og unge BARNEHAGETILBUDET Barnehagetilbudet i Sandnes har økt og forventes å øke ytterligere i tråd med kommunens befolkningsutvikling. I rådmannens forslag til økonomiplan ligger det inne årlige investeringer på mellom 41 og 84 millioner kroner i nybygg, utvidelser og rehabiliteringer. I Sandnes kommune finnes det nå 23 kommunale og 37 ikkekommunale barnehager, i tillegg til 4 åpne barnehager. Figur 1 Antall barnehager i Sandnes kommune Kommentar: Antallet ikke-kommunale barnehager har økt mest i perioden 2005 til Noen av de kommunale barnehagene har økt antallet plasser. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

13 Figur 2 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager siste 5 år (Kilde: KOSTRA. Enhet 1000 kr) Kommentar: Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager er nær fordoblet fra 2005 til Alle beløp i 1000 (Kilde: KOSTRA) Kommunens egenfinansiering av barnehage Netto driftsutgifter barnehagesektoren Overføringer uten krav til motytelser til ikke-kommunale barnehager Statstilskudd kommunale barnehager Kommentar: Netto driftsutgifter til barnehagesektoren har økt med 28 prosent. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

14 Figur 3 - Antall barn i kommunale og ikke-kommunale barnehager i Sandnes (Kilde: KOSTRA): Kommentar: Antallet barn i de kommunale barnehagene har økte fra 1654 barn i 2005 til 2806 barn i Antallet barn i ikke-kommunale barnehager har økt fra 2132 i 2005 til 3374 i vedtok kommunen en kvalitetsplan for de kommunale barnehagene som bygger på den såkalte Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Kvalitetsplanen er ment å fungere som et felles arbeidsredskap for barnehagepersonalet DEKNINGSGRAD OG ØKONOMI Høsten 2010 har Sandnes kommune full barnehagedekning. Alle barn med rett på barnehageplass, har fått plass i barnehagen. Siden 2008 har kommunen kunnet tilby barnehageplass til alle som hadde søkt innen fristen. Bystyret vedtok i sak 83/06 at Sandnes kommune definerer begrepet full barnehagedekning som en situasjon der alle som søker om barnehageplass, blir tilbudt plass innenfor kommunens grenser. Per stod 231 barn på venteliste. Dette er barn som er blitt tildelt plass som de har takket nei til, men som har valgt å stå på venteliste i forhold til sitt første valg. I dette tallet ligger også barn som ikke har fylt ett år. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

15 Barnehagedekning 2009 (Kilde ssb.no): Kommunen Fylket Landet Barnehagedekning 1-5 år. Prosent 85,5 87,2 88,5 Figur 4 - Alderssammensetning barnehagene i Sandnes kommune og utviklingen de siste frem år (Kilde: KOSTRA 2009): Kommentar: Det er blant de yngste barna man finner den største endringen. Per hadde kommunen rundt innbyggere og 4374 barn i barnehagen. Omlag 44,7 % av disse barna gikk i kommunale barnehager. Korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage var kr i Sandnes kommune i Gjennomsnittet i kommunegruppe 13 var kr Sandnes kommune har blitt en av de mest kostnadseffektive kommunene i fylket og i ASSS-nettverket. ASSS-rapporten for 2009 viser at de kommunale barnehagene i Sandnes har flere barn per ansatt enn de ikke-kommunale. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

16 Brutto driftsutgifter til førskolebarn som får ekstra ressurser er kr per barn, mens snittet i kommunegruppe 13 er kr , i følge KOSTRA. Dette er gjennomsnittlige utgifter, der både de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene er tatt med. Vurdering: Med hensyn til dekningsgrad ligger kommunen nær fylkes- og landsgjennomsnittet. Sandnes kommune ligger også nær snittet i sin gruppe når det gjelder korrigerte brutto driftsutgifter per barn i kommunal barnehage og brutto driftsutgifter til førskolebarn som trenger ekstra ressurser KRAV TIL BEMANNING Revisjonskriterier: Barnehagelovens 17 stiller krav om at barnehagen skal ha en forsvarlig pedagogisk og administrativ ledelse. Daglig leder skal ha utdanning som førskolelærer eller annen høgskoleutdanning som gir barnefaglig og pedagogisk kompetanse. 18 stiller videre krav om at pedagogiske ledere må ha utdanning som førskolelærere, eventuelt ha annen treårig pedagogisk utdanning på høgskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. Funn: Antallet dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning (tall fra sept. 2010): Kommunale barnehager: Det er gitt 20 dispensasjoner. Det vil si at 20 personer har fått innvilget dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Dispensasjonene fordeler seg på 18,4 årsverk. 10 av disse personene har annen høyskoleutdanning. Flere av disse tar videreutdanning for å bli førskolelærer. Ikke-kommunale barnehager: Det er gitt 35 dispensasjoner. Det vil si at 35 personer har fått innvilget dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Dispensasjonene fordeler seg på 30,65 årsverk. 18 av disse personene har annen høyskoleutdanning eller har begynt på førskoleutdanning. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

17 Antallet førskolelærere (tall fra desember 2009): Kommunale barnehager: 141,20 førskolelærere. 13 prosent med dispensasjon. Ikke-kommunale barnehager: 174,35 førskolelærere. 17,5 prosent med dispensasjon. Revisjonen får opplyst at en oversikt over det totale førskolelærerbehovet vil foreligge i desember. Først da vil det være mulig å se prosenttallene for Grunnen til dette er at opptaket ennå ikke er ferdig. Jønningheia barnehage brant i fjor, men gjenåpnet 24. september. Jønningheia lånte lokaler av Varatun barnehage, som nå har fått frigjort kapasitet. Brueland barnehage har også nylig fått større lokaler. Ansatte med dispensasjon er en uensartet gruppe. Noen har barnefaglig utdanning, som barnevernspedagog og barne- og ungdomsarbeider, eller høyskoleutdanning innen yrker som sosionom, vernepleier eller almennlærer. Andre har førskoleutdanning fra utlandet eller lang erfaring fra arbeid i barnehage. Høsten 2009 startet kommunen en rekrutteringstjeneste. Tjenesten skal gi barnehagene hjelp til å skaffe vikarer og samtidig arbeide for å øke kompetansen til barnehageassistentene. Rekrutteringstjenesten gjennomfører førstehjelpskurs og assistentkurs. Tjenesten besøker også jobbmesser, videregående skoler, universitet og andre aktuelle arenaer for å komme i kontakt med aktuelle jobbkandidater. I 2009 vedtok kommunen at førskolelærerne i de kommunale barnehagene skal være likestilt med førskolelærerne i skolen med hensyn til lønnsnivå. Kommunen har også satt i gang et prosjekt for å få ned sykefraværet, samt et prosjekt for reduksjon av støy i barnehagen. Sykefraværet i barnehagene har gått ned fra 10,03 prosent i oktober 2009 til 8,57 prosent i oktober Kommunen har gjennom avtalen om inkluderende arbeidsliv forpliktet seg til å arbeide for å få sykefraværet ned til 6,53 prosent. (Kilde: BaRM). I Revisjonens rapport fra september 2010, som omhandler Sandnes kommune som arbeidsgiver, kom det frem at det er flest søkere til de ufaglærte stillingene i barnehagesektoren: Til de stillingene som krever opp til videregående skole (assistent, barne og ungdomsarbeider) eller lavere, var det 13 søkere i snitt. Til de stillingene som i utgangspunktet krever høyskoleutdanning (førskolelærer, pedagogisk leder, styrer, støttepedagog, fagutvikler) var det to søkere i snitt. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

18 Uttalelse fra utdanningsforbundet Utdanningsforbundet i Rogaland har sammen med Utdanningsforbundet i Sandnes på forespørsel gjort følgende vurderinger av bemannings- og kompetansesituasjonen i barnehagene i Sandnes spesielt med tanke på omfanget av dispensasjoner fra utdanningskravene: - Vi ser at det er flest på dispensasjon i de private barnehagene. Her er det mange små enheter, som har nesten alle på dispensasjon, og gamle etablerte barnehager med ingen dispensasjoner, eller dispensasjon for å dekke opp redusert stilling. - Det er en økning i antall førskolelærere til førskolelærerstillinger, og hvis tallene holder seg rundt det som er nevnt, er det nedgang i de kommunale barnehagene, og vi tror kompetanselønnssystemet har hatt en viss virkning. Det er og mange pedagogiske ledere med lang fartstid, de har uttalt at lønna, kompetanselønnssystemet, som Sandnes har forhandlet fram, er viktig. - Hovedvekten av dispensasjoner er i svangerskapsvikariater o.l. Dette gjelder også i de private barnehagene. Mange av dem som har dispensasjon er høgskoleutdannende barnevernspedagoger, allmennlærere, vernepleiere o.l. Noen av disse er under utdanning for å bli kvalifiserte førskolelærere. - Vi har fått tilbakemeldinger på at mange private barnehager gir lønnstillegg utenom tariff, for å komme likt med kommunale lønninger. Disse har få på dispensasjon og flere utdannede førskolelærere som søker førskolelærerstillinger. Hvis tendensen fortsetter med fortsatt å øke lønnen på kompetanselønssystemet vil det nok føre til nedgang i dispensasjoner på kommunale barnehager og da også til private barnehager som holder likt lønnsnivå, og færre førskolelærere på dispensasjon. Det fører også til et høyere faglig nivå som igjen gjør at førskolelærere søker jobb i barnehagen i kommunen. Vurdering: Tallene fra desember 2009 viser at det er et betydelig antall dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning i Sandnes kommune, og at antallet dispensasjoner er størst i de ikke-kommunale barnehagene. Mange av de medarbeiderne det er gitt dispensasjon for, har imidlertid annen høyskoleutdanning eller holder på med førskolelærerutdanning. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

19 1.2.3 PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Revisjonskriterier: I følge Kvalitetsplan for de kommunale barnehagene i Sandnes skal barnehagestyrerne utvikle egne kompetanseplaner med utgangspunkt i Lov om barnehager med forskrifter. Videre heter det at Barnet skal oppleve at det er sammenheng mellom barnehage og skole. I kommunens serviceerklæring for barnehagene, som ligger ute på kommunens nettsider, heter det at Den enkelte barnehage utarbeider en årsplan som gir konkret informasjon om det pedagogiske arbeidet. Den beskriver hvordan målene skal nås, og hvordan arbeidet skal følges opp og vurderes. Funn: Kompetanseheving blant de ansatte: Alle barnehageansatte får invitasjon til å delta på felles kompetansehevingstiltak. Disse tiltakene arrangeres av kommunaldirektøren ved fagstab, og omhandler tema som pedagogisk ledelse, språkstimulering, barns medvirkning, samarbeid og overgangen fra barnehage til skole. Noen av kompetansehevingstiltakene finansieres av statlige kompetansemidler etter søknad til Fylkesmannen. I tillegg arrangerer kommunen et møte én gang i halvåret, hvor de cirka 60 barnehagestyrerne inviteres til å delta. Her diskuteres ulike tema og fagstaben informerer om kommunens tjenestetilbud. Barnehagestyrerne i de kommunale barnehagene deltar i tillegg i kommunens program for lederutvikling. Kommunen tilbyr stipender til egne ansatte som ønsker å ta førskolelærerutdanning på heltid eller deltid. Tilbudet er forøvrig avhengig av at Universitetet i Stavanger tilbyr nok deltidsplasser. I samarbeid med Universitetet i Stavanger legges det til rette for oppfølging og veiledning av nyutdannede førskolelærere. Hvert år kurses mellom 30 og 40 personer som har fått dispensasjon fra kravet om førskolelærerutdanning. Disse tilbudene retter seg både mot de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. Flere av barnehagene har lærlinger og bidrar dermed til å få utdannet flere barne- og ungdomsarbeidere. Kommunen forsøker å legge til rette for at ufaglærte kan ta fagbrev. Det pedagogiske arbeidet overfor barna: De kommunale barnehagene har laget en felles kompetanseplan. I tillegg er en plan for overgangen fra barnehage til skole under utarbeidelse. Denne planen vil trolig bli implementert i de kommunale barnehagene og skolene i løpet av høsten. For å bedre matematikkunnskapene har kommunen ansatt en person i 50 prosents stilling, som skal jobbe med å øke kompetansen både til barn og voksne i de kommunale barnehagene. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

20 Gjennom eksperimentering og lek er målet at barna skal utvikle sin matematiske kompetanse. De ikke-kommunale barnehagene følger sine egne pedagogiske opplegg. Hvilket opplegg som blir fulgt, varierer fra barnehage til barnehage. Alle barnehagene vi har snakket med, samler barn som skal begynne på skolen i en egen førskolegruppe. De kommunale barnehagene opplyser at de overfører informasjon om barnets språkferdigheter til skolen ved behov. Dette gjelder først og fremst barn med spesielle behov og barn som trenger fremmedspråklig assistanse. Overføringen skjer alltid i samråd med foreldrene. Asperholen barnehage har et tett samarbeid med Aspervika skole som ligger like ved. I tillegg til møter, benytter barnehagen et kartleggings- og observasjonsskjema overfor alle barna i barnehagen. Skjemaet blir overført til skolen etter samtykke fra foreldrene. Her kan lærerne finne informasjon om barnas styrker og svakheter. Asperholen barnehage har i tillegg en besøksordning, som innebærer at førsteklassingene kommer på besøk til barnehagen og forteller om dagliglivet på skolen. Førskolegruppa besøker både skolen og skolefritidsordningen. Hver høst deltar lærere fra skolen på et personalmøte i barnehagen. I Espira Lura barnehage gjennomgås følgende tema i barnehagens førskolegruppe: Matematikk Språk (fortellerevne, drama, rim/regler/eventyr, alfabetet, samt skrive sitt eget navn) Trafikk Sosial kompetanse Barna i førskolegruppa møtes seks timer i uka. Barnehagen har ingen møter med skolene i nærheten, men barnehagestyrer opplyser at skolebesøk er under planlegging. I Julebygda barnehage inviterer barnehagestyrer til et møte der rektor og kontaktlærer ved skolen deltar. På dette møtet har de samtaler om hvert enkelt barn som skal begynne på skolen. Barnehagen har planer om å invitere førsteklassingene på skolen slik at de kan fortelle om dagliglivet på skolen. Vurdering: Kommunen arrangerer kompetansehevende tiltak hvor ansatte fra både de kommunale og de ikke-kommunale blir invitert. Overgangen fra barnehage til skole er ett av flere tema ved disse samlingene. Hvilke rutiner barnehagen har for samhandling med skolen varierer. Fra høsten 2010 vil de kommunale barnehagene ha en felles plan for overgangen fra barnehage til skole. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

21 1.2.4 BARN MED SPESIELLE BEHOV Revisjonskriterium: De aller fleste styrkingstiltak i barnehagen er hjemlet i Lov om barnehager. Spesialpedagogisk hjelp derimot, er hjemlet i Opplæringsloven. I 5-7 fremgår: "Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp" Funn: I Sandnes kommune har man valgt å opprette en egen enhet kalt Styrket barnehagetilbud. Enhetens oppgave er å gi et tilrettelagt tilbud til barn med nedsatt funksjonsevne i barnehagene. Per september 2010 har Styrket barnehagetilbud 47 stillingshjemler fordelt på 65 personer. Styrket barnehagetilbud består av tre enheter: Spesialteam for førskolebarn. Teamet gir hjelp til barn som har fått en sakkyndig vurdering av PP-tjenesten og som er gitt en rett til spesialpedagogisk hjelp etter opplæringsloven 5-7. Ved årsskiftet gav teamet hjelp til 64 barn. Teamet består av 10 personer. Fagteam. Dette er et lavterskeltilbud som gis til barn med samspill- og språkvansker. Teamet gjennomfører gjennomsnittlig fem barnehagebesøk per sak og forsøker å identifisere vanskene på et tidlig tidspunkt i barnets utvikling. Teamet gir veiledning til barnehagepersonalet og foreldrene, observerer og kommer med forslag til tiltak. PP-tjenesten, ressurshelsestasjonen og barnevernet har jevnlige møter med teamet for å sikre et godt samarbeid. I 2009 var teamet var involvert i cirka 100 saker, og i 24 av disse ble PP-tjenesten kontaktet. Ansatte i støttestillinger (assistenter). Disse personene arbeider kun i de kommunale barnehagene. De fleste har høyskoleutdanning, fortrinnsvis som førskolelærer eller vernepleier. De ikke-kommunale barnehagene får tilskudd til å ansette sine egne assistenter. Assistentene bidrar i tilfeller hvor det er behov for styrket bemanning. De ikke-kommunale barnehagene revisjonen har vært i kontakt med, oppgir at de har jevnlig kontakt med Styrket barnehagetilbud. De opplever at Styrket barnehagetilbud har god tilgjengelighet og at de stiller opp på kort varsel. I samråd med foreldrene kommer Styrket barnehagetilbud til barnehagen for samtaler og observasjon. Barnehagen blir tilbudt hjelp til selvhjelp, det vil si forslag til tiltak som barnehagen selv kan iverksette uten å måtte ansette en ekstra person. De ikke-kommunale barnehagene forteller at de anser hjelpen som uvurderlig, og at hjelpen gjør dem trygge på at barnet får dekket sine behov. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

22 Julebygda barnehage opplyser at de benytter følgende tiltak får å oppdage barn med spesielle behov: Observasjon. Observasjonene skrives ned og arkiveres. Barnehagen er rask med å få inn fagteamet. I fjor hadde barnehagen besøk av fagteamet flere ganger. Barna organiseres i smågrupper slik at det blir mer synlige. Barna plasseres i grupper etter utvikling og nivå. De ansatte flyttes mellom avdelinger, avhengig av hvor behovet er størst. Sandnes kommunes organisering av spesialpedagoger og assistenter har sine fordeler og ulemper. Slik det er i dag, er assistentene til Styrket barnehagetilbud forbeholdt de kommunale barnehagene. Øvrige barnehager må ansette assistentene sine selv, men kommunen dekker kostnadene. I andre kommuner, som for eksempel Strand kommune, yter assistentene bistand til de ikke-kommunale barnehagene også. Siden dette kan ha betydning for de ikke-kommunale barnehagenes evne til å ta imot barn med spesielle behov, vil vi her skissere noe fordeler og ulemper med dagens ordning: Ulemper med dagens team-organisering: Styrket barnehagetilbud sine assistenter får anledning til å spesialisere seg og opparbeider etter hvert en omfattende kompetanse. De ikke-kommunale barnehagene kan per i dag ikke dra nytte av denne kompetansen. De ikke-kommunale barnehagene kan ha problemer med å få tak i en kvalifisert assistent (for eksempel til et barn med autisme). Fordi behovet vil opphøre innen maksimalt 5 år (når barnet begynner på skolen), kan det være vanskelig å gi assistenten en fast jobb. Når behovet opphører, har assistenten fått kompetanse på det aktuelle området, men dette er det ingen som drar nytte av. I dag finnes det ikke noe system for overføring av midlertidig personell med kompetanse på for eksempel autisme fra en ikke-kommunal barnehage til en annen. Assistenten får ikke utviklet kompetansen sin videre. De ikke-kommunale barnehagene har gjerne én støtteassistent som må være ekspert på mange ulike typer vansker hos barn. En kommunal barnehage som kan benytte assistenter fra Styrket barnehagetilbud, vil lettere kunne sikre et godt samsvar mellom barnets vansker og assistentens kompetanse. De ikke-kommunale barnehagene kan ansette fritt uavhengig av hvor mye kompetanse kanditaten måtte ha. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

23 Fordeler med dagens team-organisering: Barnehagen får i større grad anledning til å bestemme hvem som skal arbeide i barnehagen. Barnehagen kan bestemme hvordan arbeidet skal være organisert. Skal arbeidet deles på én eller to assistenter? For barnehagen vil det være gunstigere å ha én person innom, fremfor to personer i løpet av dagen. Dersom det er behov for å ansette flere assistenter, vil det være opp til barnehagen selv å få til en rask ansettelsesprosess. Behovene i en barnehagene varierer mye og problemene viser seg ofte ikke før barnet har begynt i barnehagen. For barnehagene blir det vanskelig å planlegge fram i tid. Midlertidige ansettelser går raskere. Dersom det totale behovet for spesialpedagogisk hjelp reduseres (ved at færre barn vil ha behov for hjelp), vil det være enklere å redusere bemanningen ved bruk av midlertidige ansettelser. Vi får opplyst at Styrket barnehagetilbud gjerne gir foreldrene til barn med spesielle behov anbefalinger med hensyn til valg av barnehage. Dette er anbefalinger som foreldrene gjerne lytter til. De kommunale barnehagene kan dra fordel av at de kjenner de ulike offentlige etatene godt og at de møter representanter fra både helsetjenesten, barnevernstjenesten og PPtjenesten på fellesarrangementer i kommunen. Tradisjonelt har de ikke-kommunale barnehagene ønsket å bestemme selv hvem som skal få arbeide i barnehagen, får revisjonen opplyst. Sandnes kommune har imidlertid hatt et lite prosjekt hvor assistentene fra Styrket barnehagetilbud er blitt sendt til ikkekommunale barnehager også. Prosjektet har pågått over tre år, og i år er det to ikkekommunale barnehager som har fått dette tilbudet. Disse barnehagene sier seg veldig fornøyde med tilbudet, får revisjonen opplyst SAKSGANG Det er Styrket barnehagetilbud som gjør vedtak om tildeling av ressurser etter søknad fra barnehagen. Kriteriene er som følger: Barn med diagnoser som tilsier ekstra oppfølging Språkvansker Samspills- og atferdsvansker Ressursene tildeles for ett år om gangen, men blir vanligvis forlenget frem til barnet begynner på skolen. Totalt mottok 109 barn tjenester fra Styrket barnehagetilbud i prosent av barna som mottok tjenester gikk i kommunale barnehager, resterende i ikke-kommunale barnehager. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

24 I tillegg til Styrket barnehagetilbud kan barnehagene benytte seg av barnevernets konsultasjonsteam og ressurshelsestasjonens tilbud. Sistnevnte skal være et lavterskeltilbud og er spesielt opptatt av relasjonen mellom foreldre og barn. Foreldrene får hjelp til positiv grensesetting. Både foreldre, barnehage og helsesøster kan ta kontakt med PP-tjenesten, som har et eget førskoleteam. Teamet tilbyr veiledning med hensyn til språkvansker, lærevansker, og atferdsvansker. I teamet er det ansatt både logoped og psykolog. Dersom barnehagen ønsker hjelp med hensyn til enkeltbarn, må foreldrene gi sitt samtykke til dette. Vurdering: I Sandnes kommune blir tjenestene til barnehagebarn med spesielle behov ivaretatt gjennom Styrket Barnehagetilbud. Det er kun de kommunale barnehagene som har mulighet til å bruke Styrket barnehagetilbud sine assistenter. Dette kan gjøre det vanskeligere for de ikke-kommunale barnehagene å ta i mot barn med spesielle behov. De ikke-kommunale barnehagene er likevel fornøyd med Styrket barnehagetilbud og den hjelpen de gir. De opplever at tilbudet er preget av god tilgjengelighet FYLKESMANNENS TILSYN Fylkesmannen i Rogaland gjennomførte våren 2010 et tilsyn som omhandlet spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Tilsynet avdekket fire avvik. Vi får opplyst at avvikene nå er fulgt opp og at svar vil bli sendt til Fylkesmannen innen fristen 15. november Her følger et kort resymé av Fylkesmannens rapport: Avvik 1: Sandnes kommune sikrer ikke at alle enkeltvedtakene er i samsvar med krav i opplæringsloven og forvaltningsloven. Retten til spesialpedagogisk hjelp skal være knyttet til en selvstendig vurdering av om barnet har et særlig behov for slik hjelp. Dette innebærer at vurderingen må gjøres ut fra barnets behov og ikke ut fra barnehagens tilpassing og tilrettelegging. Flere vedtak viste på dette punktet til at enkeltbarns behov for spesialpedagogisk hjelp delvis blir dekket av barnehagens eksisterende tiltak. Dette er det ikke anledning til. Det er heller ikke tillat å vise til økonomiske hensyn i et vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Avvik 2: Sandnes kommune sikrer ikke at alle de sakkyndige vurderingene er i samsvar med krav i opplæringsloven. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

25 Flertallet av de sakkyndige vurderingene var mangelfulle når det gjaldt beskrivelser av innholdet i tilbudet, herunder realistiske mål for førskolebarnets utvikling og læring. Vurderingene beskrev i liten grad hvilken type hjelp som vil gi førskolebarnet en forsvarlig utvikling. Avvik 3: Sandnes kommune sikrer ikke at alle individuelle opplæringsplaner og halvårsrapporter er i samsvar med krav i opplæringsloven. Det fremgikk ikke av barnehagenes rapportering om barnet fortsatt hadde behov for spesialpedagogisk hjelp, og om hjelpen skulle økes eller reduseres. Vurderinger av måloppnåelse, og om tiltakene hadde vært relevante, var i liten grad beskrevet. Avvik 4: Sandnes kommunes system sikrer ikke at det blir vurdert om lovkrav knyttet til spesialpedagogisk hjelp blir oppfylt. Det er ikke utarbeidet et system for å vurdere og følge opp lovkrav hjemlet i opplæringsloven 5-3 og 5-7. Gjennom tilsynet kom det frem at kommunaldirektøren for Oppvekst barn og unge har iverksatt tiltak for å styrke internkontrollen KOMMUNENS TILSYNSANSVAR Revisjonskriterier: Barnehageloven gir kommunen som barnehageeier et ansvar for at virksomhetene drives i samsvar med gjeldende lover og regelverk ( 7). Kommunen skal føre tilsyn med barnehagene, og gi pålegg om retting av uforsvarlige eller ulovlige forhold, jf barnhageloven 16. Sandnes kommune sin plan for tilsyn med barnehagene 2010/11, fastsetter følgende: - Hvert år gjennomføres stedlige tilsyn i minimum to kommunale og tre ikke-kommunale barnehager. Barnehagene blir varslet på forhånd - Hver barnehage må levere en årsrapport i desember hvert år Funn: Styrerne i den enkelte kommunale barnehagene må hver måned rapportere til kommunaldirektøren. Antall barn med spesielle behov og individuell opplæringsplan er forhold som må oppgis. Til denne rapporteringen benyttes BaRM-systemet, som er et balansert målstyringssystem. Kommunaldirektøren fører tilsyn med både de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene. I tilsynsarbeidet inngår flere aktiviteter: Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

26 Tilsyn med nyåpnede barnehager: Kommunen gjennomfører også tilsyn med nyåpnede barnehager. Tilsynet skal finne sted innen tre måneder etter oppstart. Stedlige tilsyn: Stedlig tilsyn innebærer at to representanter fra fagstaben tar barnehagen nærmere i øyesyn. I gjeldende plan for tilsyn skal det gjennomføres minimum fem stedlige tilsyn hvert år, to i de kommunale og tre i de ikkekommunale barnehagene. Med 23 kommunale og 37 ikke-kommunale barnehager vil det gå om lag 10 år mellom hvert tilsyn i de kommunale og 12 år mellom hvert tilsyn i de ikke-kommunale barnehagene. Etter hva revisjonen får opplyst, vurderer kommunen å øke hyppigheten noe. Spørsmålene som blir stilt blir sendt til barnehagen på forhånd. Barnehagen har dermed mulighet til å rette på eventuelle avvik før tilsynet finner sted. Tilsynet omfatter også veiledning, i form av anbefalinger som ikke kan leses ut fra noe lovkrav. Vi får opplyst at de kommunale og de ikke-kommunale barnehagene behandles likt ved stedlige tilsyn. Kommunen har for eksempel likelydende maler og brev. Tema for de stedlige tilsynene kan være hvordan barnehagen arbeider med hensyn til: o Mobbing o Likeverdig behandling av barn og barn med spesielle behov o Likebehandling av gutter og jenter o Varslingsplikten overfor barnevernet o Planarbeidet for det pedagogiske innholdet Barnehageloven gir barnehageeier ansvaret sikkerhetsstandarden i barnehagen. Kommunens kontroll av sikkerhetsstandarden i de ikke-kommunale barnehagene er derfor noe begrenset: o I kommunens tilsyn blir de ikke-kommunale barnehagene spurt om de har HMS-rutiner, men kommunen foretar ingen nærmere undersøkelser av hvordan standarden faktisk er. o Vi får opplyst at de kun gir beskjed om åpenbare, uforsvarlige forhold. Slike forhold kan være at barnehagen oppbevarer papirer på en komfyr, lar medisin stå fremme, eller at porten inn til barnehagen vender ut mot en trafikkert vei. o Kommunen har ikke hatt noen tilsynssaker som har vært knyttet til sikkerhetsstandarden i de ikke-kommunale barnehagene. o I forbindelse med et kurs som kommunen arrangerer for alle barnehageansatte med dispensasjon, vil internkontroll for å styrke sikkerheten være et av flere tema. Kursdeltakerne vil her bli informert om gjeldende krav i lov og forskrift. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

27 Barnehagene vi har snakket med, utfører kontroll av uteområdet hver dag. Sjekkrunden foretas før barna slipper ut. Barnehagene utarbeider også beredskapsplaner og risikovurderinger som gjennomgås minst én gang i året. Julebygda barnehage benytter firmaet 993Hjelp, som foretar en jevnlig kontroll av barnehagens inne- og utearealer. Arbeidet utføres av en sertifisert kontrollør og barnehagen mottar en statusrapport i etterkant av hver kontroll. Det er ikke dette firmaet som leverer apparatene, men firmaet har et samarbeid med leverandøren, får revisjonen opplyst. Hendelsesbaserte tilsyn: Slike tilsyn er økende, noe som kan skyldes at foreldre gjerne stiller flere krav enn før. De er ikke lenger kun opptatt av om barnet har fått barnehageplass. Mottar kommunen en klage eller bekymring, forsøker kommunen å ta fatt i saken innen ett døgn. Som oftest kommer kommunen på besøk til barnehagen innen en uke. En bekymringsmelding kan for eksempel gå på om barnehagen har tilstrekkelig antall voksne i forhold til antall barn. Egenrapportering: Barnehagene får også beskjed om å levere inn en rapport annet hvert år. I denne rapporten blir barnehagene bedt om å oppgi: o Hvorvidt barnehagen har et samarbeidsutvalg og hvordan sammensetningen i utvalget er o Hvorvidt barnehagens vedtekter er i tråd med gjeldende regler o Hva foreldrene må betale for en barnehageplass o Antall barn i forhold til areal o Antall barn i forhold til antall voksne o Antall dispensasjoner o Hvorvidt de ansatte har levert politiattest o Hvorvidt barnehagen følger lovkravet om å ta imot studenter ved førskolelærerutdanningen o Oppfølging av tidligere pålegg o Internkontroll (Blant annet om barnehagen er kjent med forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr) o Rutiner for opplysningsplikt og taushetsplikt o Årsplan etter barnehagelovens 2 Små barn forandrer seg mye i løpet av ett år. Barnehagen kan derfor ikke si at dette svarte vi på i fjor. Årsmelding: I desember hvert år må barnehagene avgi en årsmelding. Her må antall barn, barnas alder, antall ansatte med pedagogisk utdanning, antallet dispensasjoner og barnehagens areal oppgis. Opplysningene vurderes opp mot hverandre. Hvilke krav som til enhver tid er gjeldende, varierer i takt med antallet barn og barnas alder. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

28 Fagstaben hjelper barnehagene med å legge inn opplysningene, og stiller samtidig med representanter fra økonomiavdelingen for å gi råd og avdekke eventuelle avvik fra gjeldende lovkrav. Fagstaben setter av to hele dager i året til dette. Arbeidet med årsmeldingen fungerer dermed som et slags tilsyn med hensyn til pedagogiske ressurser, dispensasjoner, tilstrekkelig lekeareal og bemanning. Årsmeldingen legges forøvrig til grunn for utmåling av tilskuddet til barnehagen. Kommunen fastsetter frister for utbedring av avvik. Hvor lange frister barnehagen får, er avhengig av hvilke type avvik det er tale om. Dersom vedtektene ikke er lovlige, gis barnehagen en forholdsvis lang frist, fordi endringer i vedtektene som oftest må behandles i barnehagens styre og foreldreutvalg. Ved manglende politiattest, vil det være tilstrekkelig med frist på én uke, får revisjonen opplyst. Vurdering: I kommunens tilsynsarbeid inngår flere ulike aktiviteter: Tilsyn ved oppstart av en ny barnehage, stedlige tilsyn, hendelsesbaserte tilsyn, barnehagenes egenrapportering og veiledning i tilknytning til levering av årsmeldingen. Likevel bør stedlige tilsyn gjennomføres hyppigere enn hva som er tilfellet per i dag. Gjennom stedlige tilsyn får kommunen anledning til å komme i en tett dialog med barnehagen, og samtidig danne seg et inntrykk av barnehagen som helhet. En tett dialog i barnehagens omgivelser vil kunne oppmuntre til utvikling, kreative løsninger og stadige forbedringer, fremfor passiv etterlevelse av gjeldende lover og regler LIKEBEHANDLING AV OFFENTLIGE TILSKUDD Revisjonskriterier: Barnehagelovens 14, samt forskrift 5 pålegger kommunen et ansvar for å sørge for likeverdig behandling i forhold til offentlige tilskudd. Kommunen har plikt til å gi tilskudd til de ikkekommunale barnehagene. Utmåling av minimumstilskudd til de ikke-kommunale skal skje på bakgrunn av hva det koster å drive en kommunal barnehage 6. Det samlede offentlige tilskuddet må utgjøre minst 85 prosent av det en tilsvarende barnehage eid av kommunen i gjennomsnitt mottar i offentlig tilskudd. 5 Forskrift om likeverdig behandling av barnehager i forhold til offentlige tilskudd (2005) 6 Rundskriv Utmåling av kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager (2006) (KD) Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

29 Funn: De øremerkede tilskuddene til barnehagene vil fra 2011 bli innlemmet i rammetilskuddet. I tråd med regjeringens opptrappingsplan skal de ikke-kommunale barnehagene bli likestilt med de kommunale over en periode på 5 år. Kommunen har plikt til å gi de ikke-kommunale barnehagene minimum 85 prosent av det en tilsvarende kommunal barnehage i gjennomsnitt mottar i offentlige tilskudd. Sandnes kommune har fra 2003 valgt å gi de ikke-kommunale barnehagene 100 prosent tilskudd, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene i gjennomsnitt mottar, beregnet ut fra kostnadene til de kommunale barnehagene. Høsten 2009 ansatte kommunen en prosjektleder i økonomiavdelingen som arbeider med å utvikle en modell for tildeling av tilskudd til de ikke-kommunale barnehagene. De ikke-kommunale barnehagene opplever som hovedregel at barnehagene behandles likt med hensyn til tilskudd. Kommunen har imidlertid mottatt noen klager. I 2009 mottok kommunen en klage som nå er til behandling i departementet. I 2010 er det foreløpig mottatt to klager. Klagene går gjerne på om kommunen har foretatt en riktig beregning av kostnadene til de kommunale barnehagene. Et konsulentfirma skal på oppdrag fra kommunen foreta en gjennomgang av kommunens beregningsmodell. Firmaet vil undersøke om de forutsetninger som kommunen har lagt inn i modellen, gir et riktig bilde av de kommunale barnehagenes kostnader og om beregningen kommunen har gjort, er i tråd med gjeldende regler. En kommunal barnehage benytter i stor grad kommunens felles tjenester innenfor områder som lønns- og personaladministrasjon, vaktmestertjenester, renholdstjenester osv. Beregningsmodellen forutsetter at man legger inn hvor mye disse tjenestene koster den enkelte kommunale barnehage, men i praksis kan dette innebære skjønnsmessige vurderinger. Vi har fått tilgang til en oversikt som viser årsresultatene til 35 av de 37 ikkekommunale barnehagene i Sandnes. Oversikten viser at åtte av barnehagene gikk med underskudd i Det gjennomsnittlige resultatet av driften i prosent av driftsinntektene i de ikke-kommunale barnehagene fordeler seg slik: 2007: 4,6 prosent 2008: 3,3 prosent 2009: 3,6 prosent I det nye finansieringssystemet ligger det sterke insentiver for kommunene til å presse ned kostnadene i de kommunale barnehagene. Dersom kommunen reduserer gjen- Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE

30 nomsnittsprisen i de kommunale barnehagene, vil dette redusere tilskuddet til de ikkekommunale barnehagene. Kommunale barnehager har gjerne et høyere kostnadsnivå enn ikke-kommunale barnehager. Årsaker til dette kan være: Høyere pensjonskostnader Lavere barnetetthet Færre dispensasjoner for utdanningskrav Dersom en kommune ønsker å kutte kostnadene på barnehagesektoren, finnes hovedsakelig to alternativer: Effektivisering av drift i de kommunale barnehagene og/eller vedtak i kommunestyret om utbetaling av minimum i henhold til lovverk og rundskriv. Sandnes kommune har for øvrig blitt en av de mest kostnadseffektive kommunene i fylket og i ASSS-nettverket. Vurdering: Sandnes kommune har fra 2003 valgt å gi de ikke-kommunale barnehagene tilskudd tilsvarende 100 prosent, dvs. at de mottar like mye i offentlig støtte som de kommunale barnehagene mottar i gjennomsnitt, beregnet ut fra kostnadene i de kommunale barnehagene. De ikke-kommunale barnehagene opplever som hovedregel likebehandling med hensyn til tilskudd LIKEBEHANDLING VED SAMORDNET OPPTAK Revisjonskriterier: I henhold til barnehageloven 12 skal alle godkjente barnehager i kommunen samarbeide om opptak av barn og kommunen skal legge til rette for et samordnet opptak. Brukernes ønsker og behov skal tillegges stor vekt ved opptaket. Likebehandling av barn og likebehandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager skal sikres. Fra 1. januar 2009 fikk alle barn som har søkt innen fristen, som fyller 1 år innen 1. september, og som bor i kommunen, en rett på barnehageplass innen kommunens grenser. Ansvaret for oppfyllelse av denne retten ligger på kommunen, men barnehagelovens 12 gir de ikkekommunale barnehagene en plikt til å samarbeide. Plikten til å samarbeide innskrenker likevel ikke de ikke-kommunale barnehagenes rett til å definere sin opptakskrets. Kvaliteten på barnehagetjenestene SANDNES KOMMUNE