Block Watne AS og Tun Eiendom AS. Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen

Transkript

1 Block Watne og Tun Eiendom Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen Utgave: 5 Dato:

2 SAMMENDRAG I DOKUMENTINFORMJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen Utgave/dato: 5/ Filnavn: Områderegulering Kolstad, Klommestein skog og Odalen.docx Arkiv ID: Oppdrag: Områderegulering Kolstad Klommestein skog og Odalen Oppdragsleder: Torbjørn Kanestrøm/Faste Lynum Avdeling: Plan Fag: Regulering Skrevet av: Torbjørn Kanestrøm/Esben Rude/Jannicken Throndsen Kvalitetskontroll: Faste Lynum

3 SAMMENDRAG II FORORD har vært engasjert av Block Watne v/frank Pettersen og Tun Eiendom v/syver Oliver for å utarbeide områdeplan med konsekvensutredning for et område i Frogn kommune. Områdeplanen omfatter ny Tverrvei mellom Åsveien og Vestbyveien i Odalen, samt byggeområdene Kolstad og Klommestein skog. Områdereguleringer er kommunens planredskap, men kommunen kan overlate til andre å utarbeide planen når dette skjer i samarbeid med kommunen. Eli Moe i Frogn kommune har vært kommunens viktigste kontaktperson i dette oppdraget. Torbjørn Kanestrøm har vært ansvarlig prosjektleder og koordinator i frem til , etter dette Faste Lynum og Jannicken Throndsen. Sandvika, Jannicken Throndsen RAPPORTER Denne planbeskrivelsen bygger på følgende rapporter/notater med tilhørende underlag: Planprogram for områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen Temanotat trafikk Temanotat trafikkstøy med støysonekart Temanotat luftforurensing Temanotat utslipp til vann- og grunn (Vassdrag og vassdragsmiljø) Temarapport grunnforhold, RIG-NOT_ Temanotat energiforsyning Temanotat vann- og avløp Temanotat barnehager og skoler (Lokalisering av barnehage) Temautredning Naturmiljø og biologisk mangfold Temanotat friluftsliv, rekreasjon, barn- og unge Temanotat naturressurser Temautredning kulturminner og kulturmiljø Temautredning landskap og fjernvirkning Temanotat lokalklima Temanotat - konsekvenser i anleggsperioden Supplerende vurderinger av kryss ny Nordre tverrvei x Vestbyveien (internt arbeidsnotat) Supplerende vurderinger av bru vs fylling fra ny Nordre tverrvei til Kolstad Supplerende vurderinger blågrønn struktur Supplerende vurderinger pendlerparkering Supplerende vurderinger bruk av kommunal tomt Kalkyle for opparbeidelse av infrastruktur (internt arbeidsnotat) Håndteringsplan for overvann Tekniske tegninger tegningshefte vei Tekniske tegninger og beskrivelse vann- og avløp Risiko- og sårbarhetsanalyse

4 SAMMENDRAG III SAMMENDRAG Planarbeidet er basert på planprogram for «Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen» godkjent av Frogn kommune 4. mai Områdeplanens hensikt er å tilrettelegge for en ny tverrvei mellom Åsveien og Vestbyveien og en bærekraftig og miljøvennlig utvikling av byggeområder for boliger på Kolstad og Klommestein Skog. Planen legger til rette for at fremtidens innbyggere og besøkende velger andre transportmidler enn privatbiler. I planen sikres det også friområder omkring boligområdene. Planforslaget er utarbeidet som områderegulering etter plan- og bygningslovens I utgangspunktet er områderegulering en plan som avklarer hovedstrukturene innenfor et område før delområdene detaljplanlegges. Hovedstrukturen følger kommuneplanen med Nordre tverrvei som binder sammen Åsveien og Vestbyveien langs Odalsbekken som det overordnede plangrepet. Denne veien legger til rette for utvikling av både Kolstad og Klommestein skog som naturlige utvidelser av eksisterende boligområder øst for dagens bebyggelse. Innenfor planområdet legges det opp til å bygge en barnehage samt inntil 820 boliger.

5 SAMMENDRAG IV INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG...III 1 FORMÅL Bakgrunn Områderegulering som planform Nøkkelopplysninger Planområdets avgrensning Eksisterende forhold Formål med områdereguleringsplanen Miljøoppfølgingsprogram Premisser og føringer som er lagt til grunn for planarbeidet PLANPROSESS Framdrift Medvirkning Organisering Informasjon Arbeidsmetode OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET Statlige og regionale planforutsetninger Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer Regionale og interkommunale planer Kommunale grunnlagsdokumenter Andre relevante grunnlagsdokumenter PLANOMRÅDET Arealbruk Eiendomsforhold Trafikksituasjonen Kollektivtilbud i området Naturforhold Grunnforhold og områdestabilitet Friluftsliv og rekreasjon Kulturminner og kulturmiljøer Eksisterende bebyggelse Handel og service Topografi og landskap Naturressurser Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur PLANFORSLAGET Plangrep Arealformål Områder for boligbygging Eksisterende boliger Kolstad, boligfelt B1-B Klommestein skog, boligfelt B Område for barnehage Lekeområder Samferdselsanlegg Nordre tverrvei Gang-/sykkelforbindelser Veier Klommestein Skog Veier Kolstad Pendlerparkering Kommunaltekniske anlegg...53

6 SAMMENDRAG V Tilknytning til vann- og avløpsanlegg Overvann/øvrige kommunaltekniske anlegg Renovasjon Nærmiljø og grønnstruktur Grønnstruktur Turdrag Friområder LNF-Landbruk Annen infrastruktur Universell utforming Miljøoppfølging ALTERNATIVVURDERINGER Alternativ boligtetthet og barnehage Gang-/sykkelforbindelse mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg Alternative traseer for Nordre tverrvei med tilhørende GS-vei Vurdering av bru vs. fylling over Odalsbekken til Kolstad Vurdering av pendlerparkering Alternativ arealbruk øst for Kolstad til anleggsformål Mulig utvidelse av byggesonen nordvest for Kolstad Alternativ arealbruk av område angitt til offentlig formål (barnehage) på Klommestein skog, samt utvidelse av byggeområde mot øst Alternative løsninger for vannforsyning Alternative løsninger for avløp Alternative kryssløsninger i Vestbyveien KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Nærmere om utredningsalternativene Risiko og sårbarhet Trafikk Trafikkstøy Utslipp til luft, vann og grunn Grunnforhold Teknisk infrastruktur energiforsyning, renovasjon, vann/avløp Sosial infrastruktur barnehager og skoler Naturmiljø og biologisk mangfold Friluftsliv og rekreasjon, nærmiljø barn og unge Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskap og fjernvirkning Lokalklima Konsekvenser i anleggsperioden Sammenstilling av utredningstemaer JURIDISKE VIRKNINGER AV PLANEN GJENNOMFØRING Kostnader Utbyggingsrekkefølge Rekkefølgekrav mm Anleggsperiode INNSPILL TIL PLANARBEIDET VEDLEGG KILDER

7 FORMÅL 6 1 FORMÅL 1.1 Bakgrunn Frogn kommune har et behov for flere boliger, spesielt leiligheter. Dette er noe kommuneplanen legger føringer for, og som demografiske, geografiske og økonomiske mønster i kommunen signaliserer. Tilbudet av boliger er ikke stort nok og etterspørselen etter boliger er høy. Gjennom mål, planer og andre reguleringer kommer det frem at det er tilrettelagt for en forventet befolkningsvekst i Frogn som krever flere boligenheter. Block Watne har inngått avtale med SAHO Eiendom om å utvikle boområdet Kolstad, del av gnr 12 bnr 1 i Frogn. Det aktuelle området er i kommuneplanen disponert til fremtidig boligbebyggelse og benevnt «Kolstad». Block Watne ønsker å utvikle Kolstad med blandet bebyggelse, blokker, lav-/ tettbebyggelse og kjedete boliger. Tun Eiendom har inngått avtale med grunneier om å utvikle eiendommen gnr 11 bnr 14 beliggende i Frogn kommune. Eiendommen er i kommuneplanen disponert til fremtidig tjenesteyting og fremtidig boligbebyggelse og benevnt «Klommestein Skog». Tun Eiendom ønsker å utvikle Klommestein skog med varianter av blokkbebyggelse. Områdeplanen omfatter også «Nordre tverrvei» som blir kommunens viktigste veiforbindelse mellom Åsveien nord i planområdet med Vestbyveien sør i planområdet. I tillegg omfatter områdeplanen annen infrastruktur, grøntstruktur, tomt for barnehage og pendlerparkering. 1.2 Områderegulering som planform Områderegulering er ment å være kommunens planredskap for mer detaljerte, områdevise avklaringer av arealbruken enn det kommuneplanen viser. Områderegulering er en kommunal oppgave. Områdereguleringen fastlegger avgrensning av arealer for utbygging til forskjellige formål innenfor planområdet. Deretter kan private og/eller offentlige aktører utarbeide detaljreguleringer som grunnlag for utbygging av delområder. Områdeplan kan også utarbeides med slikt detaljeringsnivå at byggesaker kan behandles direkte fra planen. Kommunestyret 1 har åpnet for en differensiering av områdeplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen slik at deler av planen kan ha detaljeringsgrad som en detaljregulering. Kommunestyrets vedtak angir også nærmere føringer for planarbeidet. I henhold til plan- og bygningslovens 12-2 andre ledd kan kommunen overlate til andre myndigheter eller private å utarbeide områdereguleringsplan når dette skjer i et samarbeid med kommunen. Kommunestyret 2 har inngått avtale med utbyggingsinteressene, representert ved SAHO Eiendom (datert ) Formålet med avtalen var å fastsette arbeidsdelingen mellom SAHO Eiendom og Frogn kommune i det praktiske arbeidet med utarbeiding av områdereguleringsplan. 1 Kommunestyresak 81/14, vedtatt dato Kommunestyresak 96/14, vedtatt dato

8 FORMÅL Nøkkelopplysninger Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent 12/1, 11/14 mfl. Uregulert/fremtidig boligområde i kommuneplan Block Watne : Org. nr Nygårdsveien 20c, 1400 Ski E-post: frank.pettersen@blockwatne.no Kontaktperson: Frank Pettersen ( ) Frogn kommune/ : Org. nr Postboks 24, 1300 SANDVIKA E-post: Jannicken.Throndsen@asplanviak.no Kontaktpersoner: Torbjørn Kanestrøm Jannicken Throndsen Tun Eiendom : Org. nr Gjerdalsveien 2A, 3442 Hyggen E-post: syver@tuneiendom.no Kontaktperson: Syver Oliver ( ) Hovedformålet med ny plan Tilrettelegge for ny vei, infrastruktur, boliger og barnehage Planområdets areal i daa 523,3 Grad av utnytting %BYA på nye boligområder Ant. nye boenheter/annet areal i BRA 820 nye boenheter + barnehage Aktuelle problemstillinger Overvann, ny tverrvei med kryss Foreligger det varsel om innsigelse Nei (j/n) Konsekvensutredningsplikt (j/n) Ja Vedtak planprogram Kunngjøring oppstart, dato Varsel om utvidelse av planområdet Tabell 1Nøkkelopplysninger for områdereguleringsplan for Kolstad, Klommestein skog og Odalen i Frogn kommune. 1.4 Planområdets avgrensning Planområdet strekker seg fra Vestbyveien i sør til Fv 152, Åsveien, i Nord. Området omfatter kryssområdene med Vestbyveien og Åsveien, Klommestein skog, Odalen og deler av Kolstad gård øst for Odalen. I løpet av arbeidet med planforslaget er den geografiske avgrensningen av planområdet justert noe i forhold til planprogrammet. Arealer for tilknytning til tilgrensende gang-/sykkelveinett i øst og Vestbyveien i syd er lagt til, mens andre deler er tatt ut. Dette medfører at planområdet er redusert i areal fra 570 daa til 523,2 daa. Reduksjonen er i hovedsak at deler av arealet langs Odalbekken er tatt ut og beholdes som LNFR område som i dag og at arealene nord for Fv 152, Åsveien, er tatt ut fordi arealene ikke lenger er aktuelle å regulere. Kommuneplanens arealdel 26-1 om gjennomføringssone angir minste avgrensing av planområdet. Krav om felles planlegging i en områdeplan omfatter Kolstad, Nordre tverrvei og Vestbyveien.

9 FORMÅL 8 Figur 1-1 Forslag til planavgrensning i planprogrammet Figur 1-2 Planavgrensning i planforslaget 1.5 Eksisterende forhold Arealet for områdereguleringen består i dag i hovedsak av utmark med skog av varierende bonitet, avgrenset av bebyggelse i vest og dyrka mark i øst og fritidsboliger i sør. Deler av arealet er avsatt til fremtidige byggeområder for boliger og tjenesteyting, samt offentlig veg og hensynssoner for naturmiljø og kulturminner. Fv 152 går gjennom området i nord og Vestbyveien i sør. 1.6 Formål med områdereguleringsplanen Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for en utvikling av boligutbygging for områdene Kolstad og Klommestein skog inklusive Nordre tverrvei og tilknytning for gående og syklende til skoler og nærmiljø. Planen skal også sikre naturverdiene og forholdene for friluftsliv langs Odalsbekken innenfor planområdet. Planen er utarbeidet i tråd med kommuneplanens mål og strategi for tettstedsutvikling i Drøbak og omegn, konkrete krav og føringer for planområdet gitt gjennom kommuneplanenes bestemmelser, samt planforutsetningene vedtatt av Frogn kommunestyre den Noen konkrete alternativ til arealbruk og veiføringer er utredet som angitt i kommuneplanen. Områdeplanen vil være det planjuridiske grunnlaget for videre detaljplanlegging og byggesaksbehandling for de tiltak som er endelig fastlagt i planen. Planforslaget omfatter plankart og bestemmelser, samt denne planbeskrivelsen som dekker de krav til konsekvensutredning som er fastlagt i vedtatt planprogram. Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle er i kommuneplan for Frogn tilrettelagt som fremtidige utbyggingsområder som skal gi mulighet for å imøtekomme kommunenes behov for å tilfredsstille etterspørselen etter nye boliger. I denne forbindelse har kommunen i et samarbeid med grunneierne og utbyggere utarbeidet en områderegulering. Områdereguleringen omfatter Kolstad, Klommestein skog og Nordre tverrvei mellom Vestbyveien og Åsveien. Nordre Elle, som i

10 FORMÅL 9 kommuneplanen har tilsvarende krav om opparbeidelse av en ny Nordre tverrvei, er ikke inkludert i områdeplanen. Arbeidet med planforslaget har omfattet vurderinger av alternative løsninger for trasé for Nordre tverrvei, ny lokalisering av barnehage som alternativ til Klommestein, samt alternativ utnyttelse av byggeområdene med lavt og høyt boligtall, henholdsvis 500 og 900 boliger totalt. Planforslaget er utformet i den hensikt å redusere inngrepene slik at en størst mulig del av naturområdene kan bevares, samtidig som det tilrettelegges for en økonomisk gjennomførbar utbygging. Gjennom arbeidet med planforslaget har man kommet fram til at laveste boligtall ikke nødvendigvis vil bety at byggeområdet blir redusert i areal. Planen forutsetter omfattende investeringer i infrastruktur. Kostnadene vil ifølge forslagsstillers kalkyler ligge på et så høyt nivå at en lav utnyttelse på totalt 500 boliger ikke vil være forsvarlig å gjennomføre. Sammenlikningsgrunnlaget/ 0-alternativet er at ingen utbygging skjer, verken av Nordre tverrvei eller Kolstad og Klommestein skog. Konsekvenser er derfor vurdert i forhold til dagens situasjon fremskrevet til Bygging av Nordre tverrvei er viktig for utviklingen av Frogn kommunes vegnett, da det er forutsatt at den skal avlaste Sogstiveien og Osloveien. De kommunaltekniske anlegg som følger av utbyggingen vil bidra til å bedre både vannforsyning og spillvannshåndtering også utenfor planområdet. 1.7 Miljøoppfølgingsprogram Planbestemmelsenes 47 Miljøbelastninger i anleggsperioden gir rammer for anleggsfasen hva angår miljøbelastning som følge av anleggsvirksomheten. Bestemmelsen stiller entydige betingelser for gjennomføring og krav til dokumentasjon i byggesak. Planforslaget omhandler ikke tiltak som nødvendiggjør eget miljøoppfølgingsprogram. 1.8 Premisser og føringer som er lagt til grunn for planarbeidet Premisser for planarbeidet er fastsatt i planprogrammet samt senere vedtak om trasé for ny tverrvei. Premissene i planprogrammet bygger på kommuneplanens samfunnsdel og vedtak om planforutsetninger KS-81/14. Planområdet omfattes av følgende hensynssoner i kommuneplanens arealdel : Krav om felles planlegging områdeplan ( 26-1), H810_6 Kolstad med Nordre tverrvei og Vestbyveien Krav om felles planlegging detaljplanplan ( 26-2), H810_7 Klommestein skog - bolig og barnehage Krav til utbyggingsavtale ( 26-3), H830_6 Kolstad, H830_7 Klommestein skog barnehage og H830_8 Klommestein skog - boliger Bestemmelsene til hensynssonene gir detaljerte vilkår for utarbeidelse og gjennomføring av områdeplan for hhv. Kolstad og Klommestein skog.

11 PLANPROSESS 10 2 PLANPROSESS 2.1 Framdrift Aktivitet Tid/tidsrom Varsling av oppstart planarbeid, utleggelse forslag til planprogram og varsel Periode for offentlig ettersyn (høring) av planprogram Åpent informasjonsmøte i Frogn rådhus Behandling av innkomne merknader og justering av planprogram Fastsetting av planprogram i kommunestyret Gjennomføring av planarbeidet inkl. utredninger av fastsatte temaer Fase kartlegging av grønnstruktur bruk og egnethetskartlegging, utredning knyttet til vilt og utredning av alternative veitraséer Innledende kostnadsberegning av tiltak som skal omfattes av utbyggingsavtale. Valg av trasé for Nordre tverrvei og gangforbindelse Kolstad-Dyrløkkeåsen Gjennomføring av planarbeidet fase 2.Utredning av øvrige plantema, samt plankart, bestemmelser, planbeskrivelse med KU og utarbeiding av forslag til arealplankart med bestemmelser. Sluttføring av forhandlinger om utbyggingsavtale Dato fastsettes senere Første gangs behandling av forslag til områderegulering Høring av forslag til områderegulering Åpent informasjonsmøte i Frogn rådhus Dato fastsettes senere Behandling av utbyggingsavtale Dato fastsettes senere 2. gangs behandling av forslag til områderegulering Dato fastsettes senere Områdereguleringsplan vedtas i kommunestyret Dato fastsettes senere 2.2 Medvirkning Frogn kommune har gjennomført dialog og samhandling med grunneiere og andre berørte parter underveis i planarbeidet. Det er orientert om progresjon i planarbeidet, og aktuelle problemstillinger. Dialog og medvirkning for grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge gjennom særskilt informasjon til «Ungdommens kommunestyre» og møte med representanten for barn og unge i kommunen, er ivaretatt av kommunens representant for barn og unge. Forslag til endelig plan skal legges fram for brukergruppene med elever og representanter for barnehagene med en egen, tilpasset presentasjon, for ev. innspill i høringsfasen Beboere som blir berørte av støy fra ny tverrvei har vært invitert til informasjonsmøte og har kunnet komme med innspill til løsninger for egen eiendom. 2.3 Organisering Frogn kommune har inngått avtale med SAHO Eiendom om bistand til utarbeidelse av områderegulering for Kolstad, Klommestein skog og Odalen inkludert Nordre Tverrvei med gang- /sykkelvei og gang-/sykkelforbindelse mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg. Block Watne og Tun Eiendom er forslagsstillere etter avtale med SAHO Eiendom og hjemmelshaver Ida Hydle for henholdsvis Kolstad og Klommestein skog, i samarbeid med Frogn kommune. I henhold til avtalen mellom SAHO Eiendom og kommunen har SAHO utarbeidet forslag til plan og gjennomført nødvendige utredninger knyttet til planarbeidet.

12 PLANPROSESS 11 Frogn kommune har avsatt nødvendige ressurser til styring og deltagelse i prosessen. Saksbehandling av områdeplanen er prioritert. Det er etablerert interne arbeidsgrupper for å sikre tilstrekkelig koordinering av kommunens ulike fagområder. Arbeidsgruppenes leder representerer kommunen i SAHO Eiendom sin arbeidsgruppe for planarbeidet Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker vedtok å legge forslag til planprogram ut til offentlig ettersyn. Kommunestyret fastsatte endelig planprogram Tilsvarende er det hovedutvalget som vil avgjøre om forslag til plan sendes på høring. Etter høring er det Kommunestyret som vedtar endelig plan. 2.4 Informasjon Planarbeidet er gjennomført slik planprogrammet beskriver. Ved varsel om oppstart av planarbeidet ble forslag til planprogram lagt ut til høring. Kommunen fastsatte planprogrammet med bakgrunn i innspillene fra høringsperioden. Valg av trasé for Nordre tverrvei er avklart i egen politisk behandling underveis i planarbeidet. Informasjon og medvirkning er gjennomført i forbindelse med høringsperioden for planprogrammet og vil bli gjennomført i høringsperioden for planforslaget med tilhørende konsekvensutredning. Informasjon i forbindelse med offentlig høringer: a. Utlegging til offentlig ettersyn og varsling av oppstart av planarbeidet annonseres i Akershus Amtstidende. b. Papirutgave legges frem på Servicetorget i Frogn rådhus. c. Underretning sendes grunneiere, organisasjoner og offentlige myndigheter og andre berørte parter. d. Elektronisk utgave legges ut på kommunens hjemmeside. e. Åpne informasjonsmøter gjennomføres i høringsperiodene. f. Egne møter med brukergruppen barn og unge 2.5 Arbeidsmetode Ved utarbeidelsen av planforslaget er det anvendt 3D-programmer, med terrengmodell der veier, tekniske anlegg og bebyggelse er lagt inn. Modellen er et aktivt verktøy som har gjort det mulig å se hvordan tiltakene er tilpasset terreng og hvordan det fremstår sett i forhold til omgivelsene. All prosjektering og planlegging er utført i 3D og er benyttet til å visualisere planforslaget. Plankartet er utarbeidet i 2D i hht plan- og bygningsloven og retningslinjer gitt i Kartforskriften. Det er ikke krav om detaljregulering av feltene B1, B4 og B6 og B10. For disse er det utarbeidet egne illustrasjonsplaner som grunnlag for plankartet. Illustrasjonsplanene følger plansaken.

13 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 12 3 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 3.1 Statlige og regionale planforutsetninger Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging. Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Formålet med disse statlige planretningslinjene er å sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp, sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene, sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp. Denne statlige planretningslinjen skal legges til grunn ved statlig, regional og kommunal planlegging etter plan- og bygningsloven og enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale organer treffer etter plan- og bygningsloven eller annen lovgivning (jf. plan- og bygningsloven 6-2). Retningslinjen er under revisjon, med høring vinteren Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014). Målet for retningslinjene er å utvikle arealbruk og transportsystem slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Sentrale føringer i retningslinjene: Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Utbyggingsmønster og transportsystem bør fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. I henhold til klimaforliket er det et mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. Effektiv og sikker trafikkavvikling og god framkommelighet for næringstransport må vektlegges i planleggingen. I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Det er nødvendig å ta vare på god matjord, men jordvernet må balanseres mot storsamfunnets behov. Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. Nasjonal jordvernstrategi, Stortinget vedtok enstemmig 8.desember 2015 et strengere vern av matjord, og skjerper målet for årlig omdisponering av dyrka jord fra til dekar. Dette skal skje innen kort tid - innen år Dyrka jord er en viktig nasjonal ressurs, nå og for kommende generasjoner. Dannelse av god matjord tar lang tid, og nedbygging av matjord er en irreversibel prosess. Matjord er en begrenset ressurs. Klimaendringer og en urolig verden minner oss om at evnen til egen nasjonal matproduksjon er avgjørende for et lands beredskap og selvråderett. Et strengere jordvern er og en del av det grønne skiftet. Mange næringer kommer og går. Matproduksjon vil alltid være en varig næring.

14 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 13 Stortingets vedtak er en ny innskjerpet bestilling til alle, til kommunene, utbyggere, regionale myndigheter, ikke minst samferdselsmyndigheter, m. fl. Kommunene er landbruks-, og planmyndighet. Lovgivingen i Norge har gitt kommunene lokalt ansvar for nasjonal interesse jordvernet. Hvilke valg kommunene gjør i samfunnsplanleggingen vil avgjøre om det nye nasjonale jordvernmålet blir fulgt opp. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Nasjonale forventninger til arealplanlegging er en oppsummering av hva regjeringen mener skal vektlegges i regional og kommunal planlegging. Relevante punkter for dette planarbeidet: Hensiktsmessig detaljering reguleringsplaner bør fastsette og gi forutsigbarhet om de viktigste rammene, gi rom for tilpasning. Detaljeringsgrad bør avveies slik at planene ikke inneholder unødvendige krav og begrensinger som gjør gjennomføring vanskelig Oppdatert kunnskapsgrunnlag samordning av kunnskapsbaser og medvirkning. Klimaendring ta hensyn til klimaendringer og risiko og sårbarhet i arealplanlegging og byggesaksbehandling. Natur, friluftsliv, helse - Fylkeskommunene og kommunene identifiserer viktige verdier av naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, og ivaretar disse i regionale og kommunale planer. Helse sikre trygge bo- og oppvekstmiljøer frie for skadelig støy og luftforurensning. Legge prinsippene om tilgjengelighet og universell utforming til grunn i planlegging av omgivelser og bebyggelse Kommunene tar vare på naturverdiene og legger til rette for fysisk aktivitet og trivsel for hele befolkningen ved å sikre sammenhengende grønne strukturer, åpne vannveier og nær tilgang til områder for lek, idrett, rekreasjon og nærfriluftsliv. 3.2 Rikspolitiske retningslinjer og nasjonale føringer RPR for barn og unges interesser i planlegging Skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i planlegging etter plan- og bygningsloven. Retningslinjene skal sørge for at arealer som brukes av barn og unge sikres mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011), jf. kart til Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen (1993). Den meste relevante bestemmelsen i planretningslinjene er at utbyggingen i RPR-sonen bør så langt mulig konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen forøvrig skjermes. Vurdering og plassering av byggeområdene er gjort i kommuneplanen. 3.3 Regionale og interkommunale planer Regional planstrategi Akershus fylkeskommune Regional planstrategi for Akershus , vedtatt , understreker viktigheten av å følge opp regional plan for areal og transport. I tillegg prioriteres Utdanning og næringsutvikling, Bomiljø, inkludering og mangfold, Klima og miljø. Innenfor klima og miljø finner vi Regional plan for Vannforvaltning og Regional plan for Masseforvaltning som er vedtatt, samt Regional plan for klima og energi og Regional plan for kystsonene i indre Oslofjord som er under utarbeidelse. Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt Målet er mer konsentrasjon og mindre spredt vekst i Akershus. Veksten skal skje i prioriterte vekstområder og det skal tilsvarende være en klar begrensning utenfor disse områdene. Det er en sterkere prioritering av både vekst og vern. Det er prioritert noen lokale byer og tettsteder der

15 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 14 befolkningsvekst kan gi kundegrunnlag for bredt handels- og tjenestetilbud, og et tilbud om kollektivtransport som er godt nok til å bli et naturlig førstevalg. Innbyggerne skal kunne gå og sykle til arbeidsplasser, fritidsaktiviteter og andre daglige gjøremål. Drøbak er definert som et prioritert tettsted, med bussforbindelse til Ski for overgang til jernbane. 3.4 Kommunale grunnlagsdokumenter Gjeldende kommuneplan for Frogn Kommuneplanen for Frogn angir fokusområdene for utvikling og forvaltning av arealene i Frogn fram mot 2025; 1. Klima og energi redusere energiforbruk/utslipp av klimagasser 2. Livskvalitet og folkehelse, 3. Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo og nærmiljøer 4. Næringsutvikling og verdiskaping. Føringer for planarbeidet for tverrvei Odalen (Kolstad Skiphelle) og tilgrensende områder samt føringer for planarbeid Klommestein: Vei fra Åsveien til Vestbyveien og framtidig boligområde på Kolstad videreføres fra Kommuneplan , med noe justert trasé (Nordre tverrvei). Detaljert trasé for Nordre tverrvei avklares gjennom detaljregulering. Nordre tverrvei etableres før utbygging av Kolstad, Nordre Elle og Klommestein Trafikksikre, universelt tilrettelagte gang- og sykkelforbindelser etableres langs tverrveiene og i tilgrensende veisystemer, inkludert direkte forbindelse mellom Kolstad og Skorkeberg nord/dyrløkke fram til Dyrløkkeåsen skole (bru), før bygging av boliger på Kolstad. Det skal også etableres gang- sykkelvei til Sogsti skole. Kolstadområdet utvikles med vekt på forbindelse for gående og syklende direkte til Dyrløkkeåsen/Skorkeberg. Det skal sikres gode og trafikksikre gangforbindelser gjennom ny boligbebyggelse på Kolstad til turområder på Haver/Øyerud. Nytt boligområde på Klommestein kan etableres med atkomst nordfra, men er avhengig av en utbygging av tverrvei før utvikling dersom atkomst skal være fra denne. Ny tomt for barnehage er lagt sør for Klommestein, men arealer til barnehage koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i detaljreguleringen av disse områdene. Areal til ev. ny barnehage skal avsettes gjennom regulering av Kolstad boligområde, nær gangforbindelse til Dyrløkkeåsen Av- og påstigningssone for ev. barnehage på Klommestein, ev. også med busstopp og innfartsparkering skal vurderes i detaljplanlegging av ny bebyggelse på Klommestein og Nordre Elle. Gang-/sykkelvei etableres fra Sogsti skole til ev. barnehage på Klommestein. Bevaring av biologisk mangfold og fredede kulturminner. Opprettholde Trolldalen som viltkorridor og nærturområde. Utrede behovet for stabiliserende tiltak av grunnen Variert boligbygging med universelt utformede boliger og fokus på miljøvennlige løsninger Bevaring av viktig lokalt naturmiljø; stier, gapahuk osv. Trafikksikker løsning på tvers av grønnstrukturen mellom de nye boligområdene etableres. Stiforbindelse mellom Vestbyveien og Ekeveien, opprettholdes slik den er i dag.

16 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET 15 Politiske vedtak som er grunnlag for planforslaget Planprogram for «Områdeplan Kolstad, Klommestein Skog og Odalen», vedtatt av kommunestyret 4. mai 2015 legges til grunn for utarbeidelse av planforslag og konsekvensutredning, vedlegg 4. I tillegg til vedtatt planprogram legges kommunestyrets vedtak datert 2. mai 2016 i sak om valg av trasé for Nordre tverrvei til grunn for utarbeidelse av planforslag og konsekvensutredning, vedlegg 21. Kommunestyret vedtok at følgende momenter skal avklares eller innarbeides i videre planlegging for Nordre tverrvei: For øvre del av Nordre tverrvei: Adkomst til Kolstad i bru over Odalsbekken, som alternativ til fylling, skal utredes. I tillegg til vurdering etter naturmangfoldsloven, vannforskriften og TEK 10 (flom), skal konsekvenser for byggekostnader, drift og vedlikehold utredes og vurderes særskilt. På strekninger der traséforslaget ligger tett på eksisterende bebyggelse skal det utredes om veien kan trekkes nærmere bekken. Konsekvenser for byggekostnader, bomiljø og bekkemiljø skal utredes og vurderes særskilt. Veiføring og støydempingstiltak skal utformes slik at støybelastningen for beboere i Orrelia og Svaleveien blir så liten som mulig. Støyskjermingstiltak skal utredes i samråd med beboere og detaljert utforming innarbeides i områdeplanen. Grønne verdier som bevares ved valg av alternativ C - hensyn til regionalt elgtrekk, lokale beiteområder, bevaring av landskap og bekkemiljø med gammel skog og annen vegetasjon - både i Odalen og nordøst i planområdet - samt tilretteleggingstiltak for friluftsliv, skal sikres gjennom arealformål og bestemmelser i planen. Ev. innfartsparkering lokaliseres i nærheten av Åsveien, med plassering slik at den ikke vesentlig forringer verdiene som sikres ved valg av alt C. Valg av alternativ C gir mer fleksible muligheter for utforming av adkomstvei og boligområder på Kolstad. Disse mulighetene skal synliggjøres i videre planarbeid. Bebyggelse skal søkes konsentrert i vestre del av området. Endelig plassering av avkjøring til boligområdene må vurderes i forhold til utformingen av boligområdene, landskapstilpasning, grønne korridorer, VA-løsning, gs- og vegtraséer mv Det vurderes planskilt overgang/undergang for gang- og sykkelvei langs Åsveien. For nedre del av Nordre tverrvei: Kulturhistorisk vurdering av eiendommene skal foreligge som grunnlag for detaljert valg av trasé nederst i Odalen (gjenstående utredning ref. planprogrammet). Veitraseen må tilpasses plassering av eventuell adkomstvei til Klommestein skog. Adkomstvei må vurderes ut fra plassering og utforming av bebyggelse og andre arealverdier (mulig barnehagetomt, friområde) og i tråd med føringer gitt i planprogrammet. Trafikksikkerhet for skolebarn og andre myke trafikanter skal prioriteres ved utforming av avkjøring i kryss mellom Vestbyveien og Nordre tverrvei. Mulighet for bevaring av eksisterende hovedsti i nedre deler av planområdet skal vurderes, ev hvor ny sti skal opparbeides. Støybelastning på viktig lekeområde for barn i skogen (Klommestein skog/ «Ekeskogen») skal vurderes, inkl. vurdering av ev støyskjerming. Sikker kryssing av Nordre tverrvei i forlengelsen av grønn korridor fra Dyrløkkeåsen gjennom Klommestein skog til sti videre øst for Odalsbekken skal innarbeides. Støyskjerming av viktige lekeområder i skogen for barn (Klommestein skog/ «Ekeskogen») skal vurderes særskilt.

17 OVERORDNEDE FØRINGER FOR PLANARBEIDET Andre relevante grunnlagsdokumenter Universell utforming I følge plan- og bygningsloven skal prinsippet om universell utforming ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Frogn kommune, Kommunestyremelding om barnehager Kommunestyremelding om barnehage belyser områdene kvalitet i barnehagene, barnehagestruktur og kostnader. Den gir et bilde av utfordringer i barnehagesektoren, krav, forventninger, og hvordan Frogn kommune møter dette. Meldingen gir en analyse av mulige valg innenfor de ulike områdene og en anbefaling om tiltak. Kommunen har våren 2018 igangsatt arbeid med utredning av barnehagestrukturen i Frogn. Arbeidet tilsier at man vurderer å etablere større enheter enn tidligere for å få mer effektiv drift. Frogn kommune, Kommunestyremelding om boligutvikling august 2012 Kommunestyremelding om boligutvikling omhandler generelle befolknings- og boforhold i kommunen, og framtidige utfordringer i boligpolitikken. I meldingen er det lagt spesielt vekt på boligbehov og -tilbud for eldre, førstegangsetablerere og vanskeligstilte. Meldingen foreslår konkrete strategier og tiltak, hvorav følgende er de mest relevante: For å sikre et tilstrekkelig og variert boligtilbud bør det utvikles og implementeres områdeplaner i tråd med forslaget til ny kommuneplan. For å møte behovet for en nødvendig variasjon av boliger bør man inngå utbyggingsavtaler og stille krav om at minimum 30 % av boligene skal være under 60 kvm derav minimum 10 % av boligene skal være under 40 kvm. Frogn kommune, utkast til kommunestyremelding om boligutvikling mai 2018 Ny melding om boligutvikling til erstatning for den som er vedtatt i 2012, ble lagt frem for formannskapet I meldingen beskrives et 3 delt boligmarked: Det regulære markedet, mellommarkedet (trenger noe bistand i en overgangsfase), og det kommunalt disponerte boligmarkedet (vanskeligstilte avhengige av kommunal støtte). Målsettingen er at innbyggernes boligbehov i størst mulig grad skal dekkes av det regulære boligmarkedet, noe som medfører behov for boliger til lave priser. Det er utarbeidet en egen boligmarkedsanalyse som grunnlag for boligmeldingen. Kommunen har en stor overdekning av eneboliger og underdekning av rekkehus og mindre boliger med direkte tilgang til bakkenivå. Det er et mål å få til rullering av ulike boligtyper inkludert eksisterende boliger. Frogn kommune, utkast til ny forskrift om skoletilhørighet, juni 2018 Kommunen legger frem forslag til ny forskrift om skoletilhørighet til høring i løpet av høsten Denne vil få betydning for skoletilhørighet, skoleveier og skolekapasitet for de boligene som ligger innenfor planen og i tilknytning til denne. Kommunen legger opp til at de nye boligene på Klommestein skog vil sogne til Sogsti skole. Kolstad ligger i dag i Heer skolekrets, men vil sannsynligvis ved behandlingen av den nye forskriften bli overført til Dyrløkkeåsen skole som ligger nærmere. Frogn kommune, Tiltaksplan for klima og energi, Kommunestyremelding for klima og energi ble vedtatt i juni 2014, denne er et vedlegg til kommunens handlingsplan og omfatter kommunens egne tiltak. Relevant for planarbeidet er spesielt prioriteringen av arbeid med sentrale områdeplaner for tilrettelegging for sykkel og gange, i et kompakt menneskevennlig bomiljø. Samt målet om sikring av gang- og sykkelveier og snarveier i et sammenhengende transportnettverk for myke trafikanter, sykkelparkering ved busstopp. Det skal være attraktivt å gå og sykle.

18 PLANOMRÅDET 17 4 PLANOMRÅDET 4.1 Arealbruk Planområdet består i dag av utmark, men er avsatt til fremtidig byggeområde for boliger og tjenesteyting, samt offentlig veg og hensynssoner for naturmiljø og kulturminner i Kommuneplan for Frogn Tilgrensende arealer er grønnstruktur- og LNF-områder dominert av landbruk og friluftsliv, fritidsboliger og eksisterende boligområder. Fv 152 går gjennom planområdet i nord og Vestbyveien i sør. Regulert arealbruk Store deler av arealet innenfor planavgrensningen er uregulert. Planområdet omfatter deler av to områder som er regulert, markert på kartet under. A A B Figur 4-1 Gjeldene reguleringsstatus i området, kilde: Frogn kommune kartportal A - Trolldalen Industriområde ved Åsveien, planidentitet , er regulert til byggeområde, trafikkområde og friområde, og omfatter gnr 11 bnr 17 m.fl. Ingen av næringsarealene er opparbeidet. Det søndre området er gitt ny arealbruk i vedtatt kommuneplan: Grønnstruktur - turdrag. B - Fv 152 Trolldalen, planidentitet , er regulert til Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur i tillegg til LNF-områder. Reguleringsplanen omfatter ikke avkjøring til regulerte næringsområder A (se figur 3). Omlegging av Fv 152 gjennom Trolldalen og ny gang- og sykkelvei er ferdig prosjektert og gjennomført i hht reguleringsplanen.

19 PLANOMRÅDET 18 Godkjent framtidig arealbruk i kommuneplanens arealdel Figur 4-2 Utsnitt av plankart i gjeldende kommuneplan arealdelen Kommuneplanens arealdel , vedtatt , viser at arealene innenfor planområdet er disponert til følgende formål: Grønnstruktur naturområde Grønnstruktur turdrag Landbruks-, natur- og friluftsområder Boligbebyggelse (Vestbyveien) Fremtidig boligbebyggelse (Kolstad og Klommestein skog) Fremtidig friområde (Trolldalen) Fremtidig tjenesteyting (Barnehage) Fremtidige veganlegg (G/S veg langs Åsveien og ny tverrvei)

20 PLANOMRÅDET 19 Tilgrensende vedtatte planer Vestbyveien, PlanID Hensikten med planen er å legge til rette for: bedre trafikksikkerhet langs Vestbyveien på strekningen fra Skogveien i vest og ca. 800 meter østover hvor det planlegges fortau. Et viktig tiltak er også hente- og leveringssone («Kiss and ride-lomme») for barn som skal til/fra Sogsti skole. gangadkomst mellom Vestbyveien og Sogsti skole. Dette gir også gangadkomst mellom Vestbyveien i sør og Ekeveien i nord. I dette arbeidet er det viktig å la friområde og grønn veggrunn fungere som element i vannforvaltningen mht blågrønn strategi for å ta vare på vannveienes økologi- og rekreasjonskvaliteter. ny boligbebyggelse på begge sider av friområdet syd for Sogsti skole. mulig utvidelse av Sogsti skole på kommunal eiendom 71/13, med adresse Vestbyveien 108. Figur 4-3 Utsnitt av reguleringsplankartet og utsnitt av illustrasjonsplan for Vestbyveien (Kilde: IN BY) Ny Sogsti skole, PlanID Planen er fra Planforslaget for områdeplanen overlapper den regulerte fellesavkjørselen i øst. Figur 4-4, Utsnitt som viser grensen for reguleringsplan for ny Sogsti skole med tykk strek, den ligger mellom reguleringsplanen for Vestbyveien og Klommestein skog. Kilde: Frogn kommune planinnsyn.

21 PLANOMRÅDET 20 Røysepytten og Øierudbråten, PlanID Formålet med planen fra 2011 er å legge til rette for bruksendring av eksisterende fritidsboliger til helårsboliger og forsiktig fortetting. Områdeplanen grenser inntil og overlapper planen i Vestbyveien. Innenfor planen er det regulert et fellesområde for avløpspumpestasjon, denne eies og driftes av Frogn kommune. Kommunal avløpspumpestasjon Figur 4-5, Utsnitt som viser grensen for reguleringsplan for Røysepytten og Øierudbråten med tykk strek. Kilde: Frogn kommune planinnsyn. Fv 152 Trolldalen Kurveutretting og g/s-veg plan ID Planen omfatter kurveutretting og opparbeidelse av gang- og sykkelvei på strekningen fra Fugleveien til Ås grense. Tiltaket etter planen er gjennomført. Byggeplan for tiltaket er lagt til grunn for forslaget til områderegulering. Det har vært gjennomført dialogmøter med Statens vegvesen om utformingen av krysset Fv 152 og Nordre tverrvei. Kryssutformingen som er foreslått er i samsvar med de avtaler som er gjort mellom forslagsstiller, Frogn kommune og Statens vegvesen. Figur 4-6 Plankart Fv 152 vestre del Byutviklingsplan, områdeplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke

22 PLANOMRÅDET 21 Planarbeidet er igangsatt og planprogram er vedtatt. Områdeplanens justerte plangrense 2017 overlapper ikke plangrense for Kolstad-Klommestein skog-odalen. Figur 4-7 Områdeplanen for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke - justert plangrense 4.2 Eiendomsforhold Eiendommer som i sin helhet inngår i planforslaget: Gnr / bnr Hjemmelshaver 11 / 14 Privat Eiendommer som delvis inngår i planforslaget: Gnr/bnr Hjemmelshaver 11 / 4 Privat 11 / 8 Privat 11 / 10 Privat 11 / 12 Privat 11 / 17 Frogn Tomteselskap (Frogn kommune) 12 / 1 + 2,3,4 Privat 71 / 45 / 0 / 2 Privat 80 / 1 Privat 85 / 1 Privat 88 / 2 Statens vegvesen, Region Øst

23 PLANOMRÅDET Trafikksituasjonen Frogn kommune har gjennomført trafikkregistreringer på enkelte punkter langs vegene vest for planområdet (motoriserte kjøretøy), i Fugleveien, Vestbyveien, Elleveien og Sogstiveien. Registreringene strekker seg fra 2006 til Målingene er tatt på ulike tider av året og i varierende perioder. Beregnet ÅDT har dermed ulikt presisjonsnivå og kommunen har presentert resultatet som et ÅDT-intervall. Tabell 3 Utdrag av Frogn kommunes trafikkregistreringer i perioden ÅDT 2014 er beregnet med 1,5 % vekst pr år. Gatekode Navn Status Trafikktall Registrering ÅDT ÅDT 2014 Fartsgrense 1207 Dyrløkkebakken x Dyrløkketoppen Kommunal Vestbyveien x Skogveien Kommunal Vestbyveien x Haveråsen Kommunal Vestbyveien m. Vardeveien-Sogstiveien Kommunal / Vestbyveien m. Elleveien-Sogstiveien Kommunal Vestbyveien v. Odalen Kommunal Vestbyveien v. nr 42 Kommunal Vestbyveien v. nr. 49 Kommunal / Vestbyveien v. nr. 82 Kommunal Vestbyveien øst for Vardeveien Kommunal Elleveien x Harestien Kommunal / Elleveien x Vestbyveien Kommunal Fugleveien m. Hegreveien og Svalestien Kommunal Fugleveien x Tiurveien Kommunal Sogstiveien x Høyenhallveien Kommunal Sogstiveien x Trollstigen Kommunal /50 For å få et anslag på trafikken i dagens situasjon er registrerte trafikktall framskrevet med 1,5 % årlig vekst 3. Framskrevet beregning er angitt med ÅDT 2014 i tabellen. Beregnet ÅDT for 2014 har tatt utgangspunkt i høyeste registrerte telling. Med unntak av Sogstiveien, som fungerer som samlevei i området, ligger trafikkbelastningen på det lokale vegnettet i området på kjøretøyer/døgn. Vegstandarden er lav for de lokale veiene, mens Sogstiveien har høyere standard med atskilt parallell gangvei. Ullerudbakken/ Fugleveien på Dyrløkke er også gjennomgående, bussførende og med fortau/adskilt parallell gangvei. Fv 152 Åsveien har fast dekke og en opparbeidet bredde på ca. 6 m uten fortau forbi planområdet. I Åsveien her det registrert kjøretøyer/døgn (2009) og 6900 kjøretøy/ døgn (2013) 5, omtrent tilsvarende fremskrevet trafikkmengde til 2013 som ble antatt å ligge på ca Utretting av veien og etablering av gang og sykkelvei vil igangsettes våren Skiltet hastighet er i dag 60 km/t. Vestbyveien innenfor planområdet har fast dekke og en opparbeidet bredde varierende fra ca. 4,5 m til 5,0 m uten fortau. Trafikkbelastningen på Vestbyveien er lav øst for Odalen med ÅDT. Reguleringsplan for veien, inkl. fortau på strekningen fra krysset Vestbyveien/ Vardeveien til Odalen ble vedtatt Frogn kommune har også gjennomført innledende trafikkregistreringer av gående og syklende som del av arbeidet med byutviklingsplanen (Områdeplan for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke). Resultatene av tellingene og eventuelle sykkeltellinger gjennomført av Statens vegvesen vil benyttes i utredningsarbeidet i den grad de gir relevant informasjon.

24 PLANOMRÅDET Osloveien Holterveien Drøbak sentrum 7000 Mot Ås Åsveien 5500 Fv Storgata Sogstiveien Fv 52 Jørnsebakken Vestbyveien 800 Elleveien Skiphelleveien Kolstad - Trafikk Biltrafikk ÅDT ÅDT totalt Figur 4-8 Prinsippskisse av vegnettet med biltrafikk i ÅDT Kollektivtilbud i området Dagens kollektivruter er vist i Figur 4-9 med angivelse av boligområdene på Kolstad og Klommestein med rødt. Frogn har bussbetjening som eneste kollektivtilbud. Knutepunktet for bussbytte lokalt er ved Dyrløkke. Lokal matebusslinje 507 fra Elleveien gir overgang til linje 500/500E til Drøbak og Oslo, samt til linje 510 Drøbak Ås Ski Bøleråsen. Linje 510 betjener i dag strekningen med 10 min rute i begge retninger. Fra 2021 planlegges forbindelsen økt til avganger hvert 5. minutt i rush. Rute 506 Klommestein Frogn videregående skole har 3 avganger på formiddagen og 4 avganger på ettermiddagen, mandag til fredag. Denne benyttes som skolebuss. Kolstad planområde ligger nær Fv 152 med linje 510, og har her bussbetjening mot Drøbak / Ås- Ski, evt. til bussbytte på Dyrløkke. Kolstad planområde har også bussbetjening direkte til Drøbak/Oslo fra Fugleveien (på Dyrløkkeåsen) med linje 500/500E. Klommestein har bussbetjening med linje 507 i Sogstiveien ved Sogsti skole og fra Fugleveien med linje 500/500E. Framtidig plassering av bussterminal/ kollektivknutepunkt vil drøftes gjennom byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud, Dyrløkke. Kommunen er i dialog med Ruter og Statens vegvesen, både om dette og framtidig struktur for kollektivavvikling i Frogn (matebusser/ ringbusser).

25 PLANOMRÅDET 24 Figur 4-9 Linjekart for buss i Folloregionen (RUTER) røde bokser indikerer Kolstad og Klommestein 4.5 Naturforhold Berggrunn og vegetasjon Berggrunnen består i hovedsak av næringsfattige bergarter (diorittisk til granittisk gneis, migmatitt). Syd for planområdet går det et bånd av næringsrik berggrunn bestående av Glimmergneis, glimmerskifer, metasandstein og amfibolitt ( Plantenes tilgjengelighet på næringsstoffene i berggrunnen avhenger både av hvor forvitret berggrunnen er og tykkelsen og næringsrikheten på løsmassedekket over berggrunnen. Utredningsområdet består både av områder med bart fjell og av områder med hav- og fjordavsetninger som gir grunnlag for et rikt planteliv. Vegetasjon Vegetasjonen på platået øst for Odalsbekken domineres av blåbærgranskog og barblandingskog som er næringsfattige vegetasjonstyper. I bunnen av dalen hvor Odalsbekken renner, og stedvis i nedre deler av dalsidene mot bekken, er det rik karplanteflora og en del lågurtgranskog og noe storbregne- og høgstaudegranskog langs selve bekken. Begge typer er rike vegetasjonstyper med arter som for eksempel kratthumleblom, skogsivaks, kvitbladtistel, skogburkne og myskegras, I den noe fattigere østsiden er det blåbærgranskog øverst og fattig lågurtskog/småbregnegranskog nederst med arter som maiblom, småmarimjelle, gaukesyre, fugletelg og hengeving. Barskog dominerer fullstendig, og denne er gran-dominert. Furu forekommer på koller og bjørk vokser spredt i granskogene. Langs Odalen øker innslaget av løvtrær markant, og har foruten bjørk, en del innslag av osp og selje. Stedvis dominerer løvskog på hogstflater. Gråor forekommer jevnt langs Odalsbekken. Av edelløvtrær forekommer det eik og hassel fåtallig og spredt i busksjiktet. Bøk forekommer

26 PLANOMRÅDET 25 lengst i sørvest, men denne er plantet inn da treslaget ikke forekommer naturlig i regionen. Den er på kraftig framvekst i nærheten av hvor den er plantet. Nærhet til veier har medført at skogen de siste århundrer har vært jevnt og stadig påvirket av hogst og nyplanting. Noen mindre deler av den eldre skogen har fått stå uten hogstpåvirkning de siste år, slik at det enkelte steder langs bekken forekommer noen liggende og stående døde grantrær. Slik skog avgrenses som naturtypelokaliteter. Se for øvrig egen temarapport om naturmiljø og biologisk mangfold, vedlegg 13. Figur Arealinformasjonskart, bonitet og arealbruk. Kilde: Norsk institutt for skog og landskap

27 PLANOMRÅDET 26 Figur Avgrensning av naturtypelokalitet Odalsbekken øvre vist med blått. Avgrensningen vest for bekken er noe omtrentlig da de midtre og øvre deler består av nokså ung men rik granskog som kommer opp etter hard hogst. Fauna Viltkartet angir en korridor for rådyr og elg like øst for Kolstad utbyggingsområde. Denne er av regional betydning. Hjorteviltet beveger seg også utenfor den registrerte viltkorridoren øst for Kolstad og det er registrert påkjørsler i Fv 152 ved Odalen/Trolldalen. Rydding og skilting langs veien er tatt opp med Statens vegvesen. Det er registrert salamander i to dammer øst for planområdet, registrering av deres vandringer viser at de berører yttergrensen av planområdet. Se for øvrig egen temarapport om naturmiljø og biologisk mangfold, vedlegg 13. Bekkemiljøet Odalsbekken har sitt utspring fra en dam ved Hauer gård og renner ca. 3,5 km før utløp i Oslofjorden ved Skiphelle badestrand. Fallet på strekningen er ca. 21 meter. Bekkens nedbørfelt er på ca. 5 km 2. Bekken renner i marine avsetninger og har stedvis stillestående dammer pga. lite fall og trær og greiner som delvis hindrer vannføringen. Miljøet langs bekken er fuktig på grunn av tett kantvegetasjon. Odalsbekken har en moderat miljøtilstand i henhold til «Hovedplan for avløp og vannmiljø » der detaljerte vannkvalitetsdata er presentert. Vannkvalitetsdata er også tilgjengelige via Vann-nett, hvor Odalsbekken er en del av vannforekomst R (Solbergbekken med nabobekker). Vannføring er sterkt varierende og avhengig av nedbørintensiteten. I Odalsbekken nedstrøms Fv 152 er det kun registrert forekomster av mort, men nedstrøms Vestbyveien var rikelige funn av ørret da bekken ble undersøkt i 2004 og i Nyere kartlegging tilsier at Vestbyveien også utgjør et vandringshinder, i tillegg til kulverten under renseanlegget på Skiphelle. Bekken er likevel en av kommunenes beste mht. oppvekstforhold for sjøørret. Norges jeger og fiskerforbund og Frogn kommune igangsatte kultiveringsarbeid i bekken for å bedre forholdene for fiskebestanden og bedre muligheten for oppgang av sjø-ørret. Det er behov for nye tiltak. Det er gjennomført et prøvefiske i august 2004 ved hjelp av et El- fiskeapparat. Det er også gjennomført El-fiske , med funn av ørret. Det antas at det i overveiende grad er funn av bekkeørret. Se for øvrig egen temarapport om naturmiljø og biologisk mangfold, vedlegg 13.

28 PLANOMRÅDET Grunnforhold og områdestabilitet Hele området ligger under marin grense. Grunnforholdene på Kolstad består i hovedsak av berg i dagen og tynne løsmassedekker. På Klommestein skog varierer grunnforholdene fra berg i dagen med tynt løsmassedekke til marin strandavsetning. Figur 4-12 Løsmassekart (NGU) I trasé for ny Nordre tverrvei i Odalen og ved Åsveien i nord er det tykk havavsetning med til dels dårlige grunnforhold. Basert på utførte grunnundersøkelser, samt visuell befaring, er det grunt til berg i dalsidene. Her er det også flere områder med berg i dagen, og større blokker. Nede mot bekken er det trolig bløtere grunnforhold og større dybder til berg. Det er ikke påvist kvikkleire/sprøbruddsmateriale langs vegstrekningen. Geotekniker har vurdert at selv om det stedvis er skråninger og høydeforskjeller, er omfanget av synlig fjell så betydelig at tenkte initialskred ikke kan true områdestabiliteten. Områdestabiliteten er tilfredsstillende i henhold til NVE-veileder 7/2014, Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging. Se notat om områdestabilitet vedlegg 20 og temarapport grunnforhold vedlegg 9 for utfyllende beskrivelser. Et stykke syd for Vestbyveien på begge sider av Odalsbekken er det i rapport for NVE om kvikkleirekartlegging i Ås, Ski, Frogn og Vestby funnet områder hvor det kan være fare for kvikkleireskred 3. Disse arealene ligger utenfor planområdet, men det tilsier at også innenfor planområdet bør man være ekstra oppmerksom på grunnforholdene langs bekken. I følge NGUs aktsomhetskart for stråling fra grunnen, er Frogn kategorisert som et område med moderat aktsomhet. Aktsomhetskart for radon viser et tilsvarende bilde. 3 Norges Geotekniske Institutt, Kvikkleirekartlegging Ås, Ski, Frogn og Vestby kommune, 2018

29 PLANOMRÅDET 28 Figur Aktsomhetskart (NGU) Det er utarbeidet rapport av Radontech T Elvestad som konkluderer med at det er «lavradon fjellformasjon» som er dominerende. Krav til prosjektering i forhold til radon er dekket av TEK. 4.7 Friluftsliv og rekreasjon Området har forbindelse til grøntstruktur og stinett sør for Vestbyveien og sørover, herunder via den merkede Frogn på langs-stien. Nord for Åsveien finnes et stort sammenhengende kulturlandskap. Det finnes en skiløype fra området nord for Åsveien rett øst for planområdet, både denne og stien som ligger lenger øst knytter seg på stiene inn i planområdet i sydøst det er ingen direkte forbindelse over fylkesveien. Langs toppen av Skorkeberg, fra Sogsti i sør til Dyrløkkeåsen i nord, går en grønn korridor som gir rom for den merkede Frogn på langs-stien, og som binder sammen Frogn sørmark og Frogn nordmark. Klommestein skog, Kolstad og Trolldalen er en del av Frogn sørmark, mens Frogn nordmark dekker områdene fra Nesodden i nord til Seierstenmarka i sør. Traseen over Skorkeberg brukes av både skolebarn og turgåere. Fra stinettet i området går gangforbindelse både nord- og østover via gang- og sykkelveg langs fv 152 og ut i marka nord for dammen. Østover er det forbindelse til det store og prioriterte friluftsområdet Fjøseråsen. Vinterstid er det forbindelse via skiløype over jordet. Stien gjennom Kolstadområdet er en viktig forbindelse mellom Odalen og bygdeborgen på Skanseåsen. Historiske kart fra 1826 viser at deler av stiene på Kolstad har en lang historie. Området Kolstad, Klommestein skog og Trolldalen gir mulighet for rundturer og har stier som går på kryss og tvers. Stiene leder til fine steder for både rekreasjon og lek. Det er opparbeidet gang- og sykkelveg fra Ås langs Fv 152 mellom Ås og Drøbak. Langs Fugleveien er det gang- og sykkelvei, med fortau videre opp til Dyrløkkeåsen skole. Stiene som går gjennom planområdet mot nord møter gang-/sykkelveien langs Åsveien. Se for øvrig egen temarapport om Friluftsliv, rekreasjon, nærmiljø, barn og unge, vedlegg14.

30 PLANOMRÅDET 29 Figur Kartlegging av stier og friluftsområder. I tillegg til fargekoder vist i tegnforklaring er lys gule områder «store turområder uten tilrettelegging», lys grågrønne områder «andre friluftsområder» og «lys rosa «jordbrukslandskap» i henhold til Miljødirektoratets veileder M Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområde. Grønne stiplede streker er stier/gangtraséer og hel rød strek er skiløyper. Kilde: Frogn kommune, saksutredning til KS-50/ Kulturminner og kulturmiljøer Delrapport kulturminner viser at mennesker har hatt tilholdssted her helt fra steinalderen fram til i dag. Dette er synliggjort gjennom en rekke kulturminner som fordeler seg i hele planområdet; både automatisk fredete og noen bygninger registrert i SEFRAK. Historisk sett har området vært del av jordbrukslandskapet øst for Drøbak, men nyere boligutvikling og hytteutbygging har kommet til. Se delrapport kulturminner for mer informasjon om kulturminnene, vedlegg 16. Planområdet inngår i to overordnede kulturlandskap definert av Akershus fylkeskommune: Område 45 Ås-Frognmorenen med Korsegården og område 46 Odalen-Skipshelle. Kulturlandskapet er av nasjonal interesse, og de historiske sammenhengene i landskapet gir helhet og kontinuitet som kan leses i landskapet. I delområde 46 går en godt synlig historisk forbindelseslinje mellom jordbrukslandskapet på raet og fjorden. Daldraget er et referanseområde for automatisk fredete kulturminner, og hulveisystemet er av stor betydning (Akershus fylkeskommune 2008). Kartfestingen av kulturlandskapene er et verktøy og faglig innspill for kommuneplanleggingen, og innebærer i seg selv ikke juridiske konsekvenser.

31 PLANOMRÅDET 30 Frogn kommune har lagt område 45 i hensynssone i kommuneplanen. Deler av arealet er også lagt ut til framtidig byggeområder for boliger. I delrapport kulturminner er kulturminnene delt inn i tre kulturmiljø: Kulturmiljø1: På begge sider langs Odalen, som strekker seg mellom Vestbyveien og Åsveien, ligger det 16 steinalderpbolasser. De var lagt nær datidens strandlinje for en fjordarm som i steinalderen gikk inn Odalen. Plasseringen av steinalderboplassene er helt typisk, og funnene er vanlig forekommende. Ut fra sin høye alder er de automatisk fredet. Samlet kulturhistorisk verdi: middels til stor Kulturmiljø 2: Kulturmiljøet består av tre eldre bolighus og ett gårdstun i et samlet bygningsmiljø. Dette er Vestbyveien 121, 130 og 136, samt gårdstunet til Odalen gård Vestbyveien 125. I kulturmiljøet ligger også et eldre veifar som grenser mot Vestbyveien 130 og Vestbyveien 136. I tillegg inngår en eldre ferdselsåre gjennom Odalen, nord for bygningsmiljøet. Bygningene spenner i tid fra (antatt) første halvdel av 1800-tallet til første halvdel av 1900-tallet. I nord og øst er miljøet omkranset av skog, i sør av jordbruksland. Samlet kulturhistorisk verdi: liten til middels Kulturmiljø 3: Kulturmiljøet ligger i de høyereliggende områdene opp mot Øierudåsen, øst for Odalen og vest for tunet på gården Kolstad. Her har det i eldre tider vært en husmannsplass, og det er mange spor etter dyrking og åkerbruk. I tillegg finnes det flere fangstgroper som vitner om jakt i forhistorisk tid. Lengst sør i Øierudsåsen ligger heller der det er risset inn en båt. Ristningen regnes som moderne. Samlet kulturhistorisk verdi: middels Figur Kart som viser kulturminner kjent i Nasjonal database for kulturminner, Askeladden, innenfor planområdet, delt inn i tre ulike kulturmiljø. Kilde: Askeladden, Riksantikvaren. as.

32 PLANOMRÅDET Eksisterende bebyggelse Vestbyveien 130 Figur I syd finner vi eksisterende boligeiendommer i planområdet, Vestbyveien 130 ligger i sin helhet innenfor planen. Det er kun en bolig som i sin helhet ligger innenfor planområdet, det er Vestbyveien 130. I syd ved Vestbyveien er det også flere bebygde boligeiendommer som ligger delvis innenfor planområdet. Se ellers omtale av Odalen gård og to eiendommer nord for Vestbyveien i kap 4.8 Tilliggende bebyggelse på Dyrløkkeåsen og Skorkeberg er boligområder med eksponert beliggenhet sett fra Kolstadåsen. Områdene er bygget ut med varierende tetthet, bestående av rekkehus, tomannsboliger og eneboliger. Områdene fremstår som homogene småhusområder med stort innslag av trevegetasjon. Områdene har atkomst fra Fv 152 Åsveien via Fugleveien og fra Fv 152 Osloveien via Hegreveien og Ullerudbakken Handel og service Drøbak City er det nærmeste kommersielle tilbudet med et variert utvalg av butikker og øvrig privat tjenesteyting. Avstanden til Drøbak City fra Kolstad vil være ca. 1,5 km og ca. 2 km fra Klommestein skog (luftlinje). Frogn kommune har et underskudd på arbeidsplasser. Over halvparten av innbyggerne pendler til arbeidsplasser utenfor kommunen Topografi og landskap Planområdet ligger i overgangen mellom to landkapsregioner. Klommestein skog ligger innenfor landskapsområdet Oslofjorden med underregion midtre Oslofjord, mens det resterende planområdet ligger i landskapsområdet Leirjordsbygdene på Østlandet, i underregion flatbygdene i Follo og indre Østfold. Lokalt består planområdet av tre delområder med ulik karakter; Odalen, Kolstad og Klommestein skog. Både Kolstad og Klommestein skog er brattlendte områder med stigningsforhold som er utfordrende.

33 PLANOMRÅDET 32 Odalen Området har et «småkupert åslandskap» som kjennetegnes ved forekomst av skogsbekkekløft og en høydeforskjell innenfor området mellom 50 og 130 meter. Odalen er en «skogsbekkekløft» som går gjennom området med havavsetninger. Dalbunnen faller fra 68 moh lengst nord i planområdet til 47 moh der Odalsbekken renner under Vestbyveien. Klommestein/Skorkeberg På vestsiden av bekkedalen strekker planområdet seg opp til Fugleveien som ligger ca. 104 moh. På åsen vest for Odalen er det varierende «skogsmark» avhengig av avsetningsdybde og tilsig av vann. Kolstad På østsiden av Odalsbekken stiger landskapet raskt opp til omkring 90 meter. Videre østover er terrenget kupert, med en nordgående åsrygg som hovedformasjon og dominerende landskapsstruktur. Den høyestliggende delen av planområdet ligger på Kolstad, mot hytteområdet i sørøst, med tre koller på opptil 131 moh. Herfra kan man se til Oslofjorden. Landskapstypen er en «fastmarkskogmark» med relativt bratte dalsider med «skogsmark». Det er gode solforhold i hele planområdet. For ettermiddagssol som er gunstig mht. lokalisering av boligbebyggelsen, er de nordøstvendte skråningene på Kolstadåsen mot Fv 152 mindre egnet Naturressurser Planområdet dekker skogarealer med varierende bonitet for barskogforekomstene, fra lav til høy bonitet avhengig av grunnforholdene og tilgang på vann. Skogbruksloven setter krav om skjøtsel av skogsmark. Innenfor utbyggingsområdene og i traseen for ny tverrvei vil skogdrift ikke lenger være aktuelt. På de gjenværende ikke berørte arealene kan skogsdriften der terrenget tillater dette bli opprettholdt og driftet av grunneier. Deler av arealet består av jordekke, men innenfor planområdet finner vi kun et mindre areal definert som «dyrkbar jord» i kart over jordsmonn og bonitet 4 og litt under 1 daa som er dyrket. Dette er til sammen ca. 2,5 da som ligger i trasé for søndre del av ny Nordre tverrvei. For øvrig er det ingen kjente forekomster av andre typer drivverdige naturressurser innenfor planområdet Teknisk infrastruktur Det er ingen eksisterende kommunal teknisk infrastruktur innenfor foreslåtte byggeområder innen planområdet. I forbindelse med omlegging av fv 152 er det drøftet om teknisk infrastruktur fram til avkjørsel til Kolstad skal legges parallelt. Anlegget er ikke prosjektert for dette, men det vil legges trekkerør for strøm. Vannforsyning Drøbak forsynes med drikkevann fra Glitrevannverket IKS via sjøledninger over fjorden (ca. 67 l/s), og reservevann kommer fra Ås kommune. Det er begrenset kapasitet i 4 NIBIO, kilden, kart over jordsmonn.

34 PLANOMRÅDET 33 vannforsyningen, og kommunen arbeider med å finne løsninger for å forbedre kapasiteten ved vannverket. Kommuneplanen setter krav om at det skal etableres et høydebasseng på Kolstad for å sikre vannforsyningen både for nye og eksisterende boliger. Kommuneplanen setter krav om tosidig vannforsyning. Aktuelle påkoblingspunkter for vann er ved Ekeveien 28A, Orrelia, Tiurveien og ved Holterkollveien/Åsveien. Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven, TEK-17, setter krav til 20 l/s brannvann til småhusbebyggelse. Preakseptert ytelse for annen bebyggelse er 50 l/s brannvann. Brannvannskart som er utarbeidet i forbindelse med hovedplan vannforsyning (2017), viser at kapasiteten i hovedvannledning ved Ekeveien 28A er 50 l/s +. Det er usikkert om kommunen kan levere tilfredsstillende vannmengde for oppfyllelse av preakseptert ytelse for småhusbebyggelse eller annen bebyggelse i øvrige foreslåtte tilknytningspunkter. Spillvann Planområdet ligger innen/ inntil rensedistrikt Drøbak, der avløp går til renseanlegg på Skiphelle. Eksisterende 400 mm hovedspillvannsledning og renseanlegget på Skiphelle har kapasitet til å ta imot avløpet fra de foreslåtte nye byggeområdene. Påkobling til kommunalt avløp vil være til 400 mm hovedspillvannsledning sør for Sogsti skole. Energiforsyning Det må gjennomføres en analyse av behovet for tilført energi til utbyggingsområdene. Behovet for energiforsyning er avhengig av beregnet energibehov og alternative løsninger for å dekke behovet. Aktuelle energikilder er luft, solenergi, grunnvarme og biomasse i tillegg til elkraft. Valg av energiløsninger i utbyggingsområdene må være knyttet til byggefasen. Frogn kommune har utarbeidet en melding om klima og energi. Denne legger de overordnede føringene for en miljøvennlig energiomlegging og vil være nyttig som grunnlag for utvikling og valg av løsninger for de enkelte delområder. Hafslund nett er eier og driver av regionalnettet i Akershus og strømnettet i Frogn kommune. I et samarbeid mellom netteier og utbygger vil behovet for tilførsel av elektrisk kraft dimensjoneres. Infrastruktur for el-kraft vil planlegges som en del av den tekniske infrastrukturen; vei, vann, avløp og telekommunikasjon Sosial infrastruktur Skoler Det er ingen sosial infrastruktur innenfor planområdet. Det er to skoler og flere barnehager i tilgrensende områder vest for planområdet. Sogsti skole ligger i sør og er pt. en skole med to paralleller og i alt 353 elever. Skolen har SFO-avdeling. Skolen ligger ca. 1,1 km i gangavstand fra Kolstad og 300 m fra Klommestein skog (luftlinje). Dyrløkkeåsen skole og kultursenter er pt. en skole med to paralleller på barnetrinnet og 6 klasser på ungdomstrinnet. Det er 470 elever totalt på skolen. Skolen ligger ca. 1,1 km i gangavstand fra Kolstad og 1,7 km fra Klommestein skog (luftlinje). Skolen har SFOavdeling og en hall som er laget som en kombinasjonshall med plass til idrett/kroppsøving, kultur som konserter og andre arrangementer. Det er scene, lys og lydutstyr tilgjengelig. Hallen er sertifisert for 800 tilskuere. Kapasiteten ved Sogsti skole er i dag fullt utnyttet, mens Dyrløkkeåsen kan ta imot noen nye elever. Kommunen legger frem forslag til ny forskrift om skoletilhørighet til høring i løpet av høsten Denne vil få betydning for skoletilhørighet, skoleveier og skolekapasitet.

35 PLANOMRÅDET 34 Kommuneplanen setter krav til opparbeiding av trafikksikker adkomst fra Kolstad både til Sogsti og Dyrløkkeåsen skoler. Barnehager I Sogsti-området og Dyrløkke-området er det etablert flere barnehager, både kommunale og private. Utbygging av Kolstad og Klommestein skog vil utløse ytterligere behov for barnehageplasser. I kommuneplanens arealdel er det avsatt plass for ny barnehage syd i Klommesteinområdet, som oppfyller kommuneplanens lokaliseringskriterier for barnehage godt. Det forutsettes i kommuneplanen at arealer til barnehager skal koordineres mellom Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle i forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringen, jf. temanotat barnehager og skoger, vedlegg 12. Kommunen arbeider med egen utredning av barnehagestruktur. Målsettingen er å redusere kostnader per barnehageplass og forberede økt behov for barnehagekapasitet i kommunen samlet. Dyrløkkeåsen kultursenter Dyrløkkeåsen kultursenter er lokalisert ved Dyrløkke skole og omfatter følgende fasiliteter: Flerbrukshall Kultursal: rikskonsert b-standard, uttrekkbart amfi, scene, lyd/lysutstyr, foaje m/kafé Idrettshall: hel, halv eller 1/3 hall, 6 garderober og plass for lagring av eget utstyr Møterom, ordinære klasserom, spesialrom og musikk/dramarom. Juniorklubb og ungdoms-kafé. Gangavstand fra Kolstad vil være fra ca. 1,1 til 1,3 km avhengig av trasé for G/S-forbindelse. Fra Klommestein skog er gangavstanden 1,7 km (luftlinje). Frognhallen og Fritidsklubben «Underhuset» I Frognhallen ved Seiersten stadion ligger «Underhuset» fritidsklubb som er åpen tre dager i uka (tirsdag, torsdag og fredag). Ved Seiersten ungdomsskole like ved er det svømmehall. Nytt svømmeanlegg er planlagt vegg i vegg med Frognhallen. Avstand til Seiersten er 2,1 km fra Klommestein skog og 3,1 km fra Kolstad. Frogn flerbrukshus på Dyrløkke Flerbrukshuset SMIA rommer kirkelige, andre religiøse, livssynsnøytrale og kulturelle aktiviteter og arrangement, tilrettelagt for alle aldersgrupper. I tillegg vil det være kontorlokaliteter for kirken og kulturenheten. Totalt 1400 m2 bruttoareal. 310 m2 sal og scene og 304 sitteplasser. Kapell med 75 sitteplasser og fire flerbruksrom. Flerbrukshuset SMIA åpnet Avstanden til flerbrukshuset vil være 2,7 km fra Klommestein skog og 1,7 km fra Kolstad.

36 PLANFORSLAGET 35 5 PLANFORSLAGET Hensikten med områdeplanen er å etablere en ny tverrvei mellom Åsveien og Vestbyveien samt å tilrettelegge for en bærekraftig og miljøvennlig utvikling av byggeområder for boliger på Kolstad og Klommestein skog. Overordnet plangrep og hovedstruktur følger kommuneplanen, med ny Nordre tverrvei som binder sammen Åsveien og Vestbyveien langs Odalsbekken. Den nye tverrveien legger til rette for utvikling av boligområdene på Kolstad og Klommestein skog, begge som naturlige utvidelser av eksisterende byggeområder. I tillegg vil en ny Nordre tverrvei åpne for utvikling av andre byggeområder. I områdene med krav om detaljregulering legges det opp til en fleksibilitet med hensyn til boligtyper slik at bebyggelsen kan tilpasses fremtidige behov og samfunnsutvikling. Fire felt innenfor planforslaget er så detaljert prosjektert i løpet av planprosessen at det ikke er krav om detaljregulering før utbygging, Kolstad B1, B4, B6 og Klommestein skog B10. Figur 5-1. Planforslaget vist på eksisterende terrengmodell. De lysegrønne områdene forblir LNF areal med skog som i dag. 5.1 Plangrep Ved utforming av planforslaget har hensynet til overvann, terrengtilpasning, friluftsliv og rekreasjon vært gitt spesiell oppmerksomhet. Byggeområdene er kartlagt med hensyn på hvor vi finner de naturlige dragene for ferdsel til fots i området, potensiale for grøntdrag, lek, rekreasjon og nærturområder for ny bebyggelse. Planforslaget er utformet etter prinsippet om å etablere best mulig grønnstruktur, slik at denne ble plassert først, deretter infrastruktur og byggeområder. Det er lagt vekt på at grønnstruktur og turveier kan opprettholdes eller gjenskapes ved utbygging. Plassering av grøntdrag er sett i sammenheng med aktuelle definerte målpunkter i og utenfor planområdet, samt behovet og mulighetene for å ivareta håndtering av overvann. Overvannshåndtering og bekker er gjennomgående kombinert med grøntområder og turdrag.

37 PLANFORSLAGET 36 Kommunestyret valgte trasé for ny Nordre tverrvei bl.a. med tanke på å bevare mest mulig av de grønne områdene. Veien ligger på vestsiden av Odalsbekken nesten frem til Åsveien, denne plasseringen understreker landskapsdraget i dalen og planforslaget ivaretar i stor grad naturmiljøet rundt bekken. Figur 5-2. Kart som viser hovedtrekkene i en fremtidig utbygging sammen med overvann, stinett og veier. Det er lagt vekt på å bevare så mye grøntareal som mulig ved å konsentrere bebyggelsen og benytte boligtyper med høy utnyttelse. Foreslåtte boligtyper er derfor i hovedsak leilighetsbygg med varierende etasjetall samt tett lav bebyggelse i høytliggende områder. Etter en grundig vurdering av nær- og fjernvirkning i 3D-modell er det foreslått en relativt høy utnyttelse og høye bygninger for å kunne bevare og sikre grøntområdene samtidig som

38 PLANFORSLAGET 37 antallet boliger kan forsvare investeringene i infrastruktur. Planområdet på Kolstad er ut fra terrenget eksponert mot bebyggelse på motsatt side av dalen i vest og i mindre grad mot hyttefeltet i syd. Det er lagt inn grønne soner med eksisterende vegetasjon mot Odalsbekken i vest. Dette vil bidra til å skjerme ny bebyggelse. Planområdet på Klommestein skog grenser til eneboligområder i nord og vest. Det er lagt grønne områder inn mot bebyggelsen. Det er tatt hensyn til de antatt viktigste kulturminnene, fangstgropene som foreslås båndlagt i samsvar med kulturminneloven. De øvrige automatisk fredede kulturminnene i området søkes frigitt i forbindelse med vedtak av planen. Utenfor planområdet er det funnet storsalamander, en såkalt rødlistet art, denne trekker inn i den østre delen av planområdet for vinteren. En stor del av trekk-/overvintringsområdet er avsatt til landbruksformål i planforslaget. Viktige prinsipper i planforslaget: a. Behov for ulike typer boliger (førstegangsetablerere og barnefamilier) b. Bebyggelse og veitraséer på landskapets premisser c. Ta vare på områdets eksisterende verdier gjennom å gruppere og konsentrere ny bebyggelse d. Gode og trygge utearealer for beboere e. Bebyggelse med lav grad av eksponering mot omgivelsene, vegetasjon, fjernvirkning f. Bygningstyper og parkeringsløsninger (i kjeller) g. Redusere samlet transportbehov gjennom konsentrert bebyggelse nær Fv. 152 og kollektivtilbud h. Gode gang- og sykkelforbindelser til skoler, barnehager og buss i. Sikre områder nedstrøms mot flom. Ikke økt vanntilførsel til Odalsbekken j. Redusere føringsveier for infrastruktur k. Hensyn til tilstøtende områder ved utforming av infrastruktur l. Tettstedstilknytning m. Landskapstilpasning n. Godt og helsefremmende bomiljø o. Energieffektiv og klimatilpasset boligbygging 5.2 Arealformål Arealene innenfor planen er regulert til følgende formål: Bebyggelse og anlegg (Pbl nr. 1) Boligbebyggelse (B) Boligbebyggelse, frittliggende småhusbebyggelse (BFS) Barnehage (BBH) Energianlegg (BE) Vannforsyningsanlegg (BVF) Renovasjonsanlegg (BRE) Øvrige kommunaltekniske anlegg (BKT) Lekeplass (BLK) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl nr. 2) Kjørevei (o_skv og f_skv) Fortau (o_sf og SF) Gang- og sykkelvei (o_sgs og SGS) Annen veigrunn teknisk (o_svt) Annen veigrunn grøntareal (o_svg og SVG) Kollektivholdeplass (o_skh) Parkering (o_spp) Grønnstruktur (Pbl nr. 3)

39 PLANFORSLAGET 38 Grønnstruktur (G og G1) Turdrag (GTD) Turvei (GT) Friområde (o_gf) Landbruk-, natur og friluftsformål (Pbl nr. 5) Landbruk (L) Formål under terreng: Gang-/sykkelveg tunnel (o_sgs_t) Formål over terreng: Kjøreveg bro (O_SKV_B) Fortau bro (O_SF_B) Gang-/sykkelveg bro (O_SGS_B) Innenfor planområdet finner vi følgende hensynssoner og bestemmelsesområder: Hensynssoner (Pbl. 12-6) Sikringssone frisikt (H140) Faresone høyspent (H370) Sone med særlige hensyn naturmiljø (H560) Sone med særlige hensyn kulturmiljø (H570) Båndleggingssone kulturminner (H730) Detaljeringssone reguleringsplan skal fortsatt gjelde (H910) Bestemmelsesområder (Pbl. 12-7) #1 Kulturminnelokaliteter som skal frigis #2 Midlertidig anleggs- og riggområde #3 Midlertidig anleggsbelte #4 Krav om detaljregulering #5 Restriksjoner i anleggsperioden #6 Nødadkomst/fremkommelighet for utrykningskjøretøy Arealoversikt på terreng Formål Feltnavn Areal i m² Bolig B1-B6 + B Bolig - frittliggende småhus BFS 724 Barnehage BBH 9086 Energianlegg BE 90 Vannforsyning o_bvf 959 Renovasjon BRE 375 Kommunalteknisk anlegg BKT 2522 Lekeplasser BLK 6282 Kjørevei f_skv, o_skv, SKV Fortau og gang-/sykkelveier o_sf, SF, o_sgs, SGS Annen veigrunn o_svt, SVG Kollektivholdeplass o_skh 1096 Offentlig parkeringsplass o_spp 3950 Grønnstruktur, turvei, turdrag og friområder G1, G2, GTV, o_gtd, GF LNFR - skogbruk L Områder hvor eksisterende plan fortsatt gjelder 3176 Planområdet Tabell 2, tabell over arealer foreslått regulert til de ulike formålene innenfor planområdet.

40 PLANFORSLAGET Områder for boligbygging Områdene avsatt til boligformål skal benyttes til boliger med tilhørende anlegg Eksisterende boliger Planområdet omfatter en eksisterende boligeiendom i Vestbyveien 130. Eiendommen er i dag uregulert og foreslås regulert i samsvar med dagens bruk til frittliggende småhus. Dette medfører at maksimal høyde på gesims og møne blir i hht. Pbl 29-4, på hhv. 8 og 9 m Kolstad, boligfelt B1-B6 Terrenget på Kolstad er preget av bratte skråninger, noe som gjør det vanskelig å planlegge veier, stier, uteoppholdsarealer og bygninger med universell tilgjengelighet samtidig som man ivaretar en god terrengtilpasning. De viste bygningstypene er valgt med hensyn på å ivareta disse forholdene på en best mulig måte. Figur 5-3. Illustrasjon av mulig full utbygging på Kolstad (barnehage er ikke vist, vil bli på det røde arealet i nord). Boligområdet har god kommunikasjon med områder rundt via et tett stisystem. Det planlegges en gang-/sykkelvei fra bussholdeplassen helt frem til blokkbebyggelsen. Gang- /sykkelveien vil gå forbi barnehage og p-plasser for pendlere ved bussholdeplassen. Andre

41 PLANFORSLAGET 40 stier forbinder Kolstad med hytteområdet i syd og nabobebyggelsen på motsatt side av Ny Nordre tverrvei i vest. På Kolstadområdet legges det opp til mellom 710 og 730 boliger ved en full utbygging av området. Boligene skal være i ulike bygnings- og leilighetstyper. Dette vil sørge for gode bomuligheter for alle aldersgrupper. Utbygger ser for seg en målgruppe som omfatter personer i ulike livssituasjoner og med ulikt funksjonsnivå, inkludert barnefamilier og førstegangsetablerere. For å kunne ivareta behovet for et høyt antall enheter vil det være behov for leiligheter i blokker på 4 til 5 etasjer. Det legges også opp til å bygge småhusbebyggelse med rekkehus, kjedehus og/eller tomannsboliger. Illustrasjonen av full utbygging på Kolstad viser omtrent 720 boliger totalt, hvorav 46 boliger er i tett-lav bebyggelse og 674 i blokker. Av boligene i blokker har anslagsvis 195 direkte utgang til eget uteoppholdsareal på terreng. Det vil si at vi har 94% enheter i blokker og 6% i tett-lav, og at totalt 33% av boligene har direkte utgang til eget uteoppholdsareal på terreng. Det er foreslått blokker med fire og fem etasjer, etasjeantallet er trappet ned mot syd og vest. Til tross for et høyt antall enheter er BYA ganske lavt beregnet for hele utbyggingsområdet. Videre i prosessen må byggefeltene deles i mindre delfelt, noe som vil medføre høyere BYAprosent for de enkelte delfelt. Planforslaget legger opp til at all parkering for boligblokker skal være i parkeringskjeller. Alle boenheter i småhus kan ha inntil 2 p-plasser, hvor minst en p-plass skal være i carport/garasje. Figur 5-4. Perspektiv fra syd som viser full utbygging, ca. 720 boliger innenfor det nye boligområdet på Kolstad. Foreløpig anslått antall boliger: 28 blokker (terrassehus) med til sammen ca. 340 leiligheter (2, 3 og 4 roms, fra ca. 45 til 110 m²/bra) 17 blokker (lamellbygg) med til sammen ca. 324 leiligheter (2, 3 og 4 roms, fra ca. 50 til 110 m²/bra) 16 boliger i rekkehus (fra ca m²/bra) 30 rekkehus/kjedede eneboliger (fra ca m²/bra) Av disse ligger ca. 310 boliger innenfor felt B1, B4 og B6 som kan bygges ut først, uten krav om ytterligere detaljregulering. Høyder Alle høyder måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Ved parkeringsanlegg med grønne arealer på tak regnes høyde fra gjennomsnittlig terreng over parkeringsanlegget

42 PLANFORSLAGET 41 For felt som skal bygges ut med blokker tillates bygg med maksimal mønehøyde = gesimshøyde 17,5 m, ved tilbaketrukket øverste etasje er maksimal mønehøyde = gesimshøyde 19 m. Blokkene skal ikke overstige 5 etasjer, hvor øverste etasje skal være tilbaketrukket ved 5 etasjer. Felt B2, B3, B4 og B5 kan enten bygges ut med blokker eller rekkehus/småhus. Ved rekkehus/småhus er maksimal tillatt høyde på møne/gesims satt til 9 m på B2, B3 og B5, men det er 11 m på felt B4. Blokker på disse feltene skal på grunn av terrenget være lavere enn på B1 og B10, med maks høyde møne/gesims 14 m på B4 og maks høyde møne/gesims 16 m på de øvrige. Felt B6 kan kun bygges ut med rekkehus eller småhus, her er maksimal tillatt høyde på møne/gesims satt til 11 m. Utnyttelse For område B1 med underfelt er BYA satt til 55%. På felt B4 med både blokk og rekkehus samt på «rekkehusfelt» B6 er det foreslått 35% BYA. For områdene med krav om detaljregulering er grad av utnyttelse på feltene satt til 45% BYA, dette gjelder felt B2, B3 og B5. Innenfor de senere delfeltene for bebyggelse vil maksimal BYA være på 55% etter at arealer til lekeplasser, veier mv. er trukket ut. Minste uteoppholdsareal Alle boenheter skal ha tilgang til egnet privat uteplass på balkong, terreng eller tak. Minste uteoppholdsareal beregnes av privat uteplass inklusive del av tilliggende lekearealer og grønnstruktur som er knyttet til boenhetene. Planbestemmelsene inneholder krav til minimumsareal, 50 m² pr. bolig for felt med blokker og 100 m² pr. bolig for felt med konsentrert småhusbebyggelse (rekkehus, kjedeboliger og flermannsboliger). Krav om detaljregulering For feltene BBH og B2, B3, B5 på Kolstad, er det krav om detaljregulering. Ved detaljregulering skal følgende forhold ivaretas: Geoteknikk: Geoteknisk fagkyndig skal vurdere behov for geoteknisk og hydrologisk undersøkelse. Rigg- og anleggsområder: Arealbehov må sikres i samsvar med miljøoppfølgingsplanen Vann- og avløp: I alle detaljreguleringsplaner skal det inngå en plan for vann- og avløpsanlegg. Planen skal vise prinsippløsninger for området, sammenhengen med overordnet hovedsystem og overvannshåndtering. Overvann: I alle detaljreguleringsplaner skal det inngå en plan for håndtering av overvann, sett i sammenheng med området rundt og med detaljløsninger for det enkelte område. Renovasjon: Det avsettes tilstrekkelig arealer innenfor det enkelte byggeområde til avfallsbrønner, inkludert en ekstra framtidig avfallsbrønn innenfor det enkelte delområde. Avkjørsler: Endelig plassering av avkjørsler til områdene B2-B6. Detaljregulering skal vise avkjørsel til felles parkeringsanlegg og andre inn- og utkjøringer. Grøntstruktur: Byggeområdet skal planlegges slik at deler av eksisterende vegetasjon og terreng ivaretas som del av grøntstruktur og sammen med veier, gang-, sykkel- og turveier binder sammen og lager struktur i boligområdet og sammenheng med øvrig veinett, turveier og naturområder. Utforming: Maksimalt tillatte utnyttelse, BYA, høyder på bygninger fastsettes gjennom detaljregulering. Høyder måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Parkering: Antall tillatte plasser og lokalisering av bakkeparkering skal avklares. Felles lekeplass for barn: Det skal avsettes egnede arealer til felles lekeplasser. Solforhold: Det skal utarbeides sol- og skyggediagrammer.

43 PLANFORSLAGET 42 Felt B1 Innenfor felt B1 er det ikke krav om ytterligere regulering. Her planlegges inntil 250 boliger på 5 mindre delfelt, det er vist 246 boliger på illustrasjonsplanen. I plankartet er det avsatt areal til grøntområder, strøkslekeplass, nærlekeplasser, vei, gang-/sykkelvei og annen infrastruktur for å betjene dette feltet. Vedlagt planforslaget følger en illustrasjonsplan for felt B1. Før det kan gis tillatelse til igangsetting av boliger skal det også foreligge en godkjent landskapsplan for det enkelte delfelt inkludert tilhørende lekeplasser. Figur 5-5, Illustrasjonsplan for delfelt B1_1 og B1_2, vedlagt planforslaget i målestokk 1:500.

44 PLANFORSLAGET 43 Figur 5-6, snitt gjennom terrasseblokk på felt B1_3, viser at boliger i de 3 nederste etasjene kan få direkte utgang til eget uteareal på terreng. Figur 5-7, Illustrasjonsplan for delfelt B1_3, B1_4 og B1_5, vedlagt planforslaget i målestokk 1:500.

45 PLANFORSLAGET 44 Innenfor feltet planlegges det følgende boligtyper, vist på illustrasjonsplanen: Felt Leiligheter på terreng Leiligheter < 50 m² Leiligheter > 50 m² B1_ B1_ B1_ B1_ B1_ Totalt antall boenheter: Det er utarbeidet prinsippløsninger for alle boligene innenfor B1 som grunnlag for antallet boliger som kan få direkte utgang til eget uteareal. Felt B4 og B6 Innenfor felt B4 og B6 er det ikke krav om ytterligere regulering. Her planlegges inntil 70 boliger primært i form av rekkehus, på illustrasjonsplanen er det vist 62 boenheter. I plankartet er det avsatt areal til grøntområder, internvei, gang-/sykkelvei og annen infrastruktur for å betjene boligene innenfor de enkelte felt. Areal til nettstasjon for å betjene B4 og B6 er avsatt nord for adkomstveien ved felt B5_2. Vedlagt planforslaget følger en illustrasjonsplan for felt B4 og en for B6. Før det kan gis tillatelse til igangsetting av boliger skal det også foreligge en godkjent landskapsplan for det enkelte delfelt inkludert tilhørende lekeplasser. Figur 5-8, Rekkehus og en blokk i felt B4 til venstre og rekkehus i felt B6 til høyre, illlustrasjonsplaner for feltene er vedlagt planforslaget i målestokk 1:500.

46 PLANFORSLAGET 45 Figur 5-9. Kjedeboliger/rekkehus i felt B6 Innenfor B4 og B6 skal det anlegges lekeplasser i samsvar med reguleringsbestemmelsene. Disse er vist på illustrasjonsplanene for feltene. Det er ønskelig at eksisterende koller med vegetasjon ivaretas og kan benyttes til lek og felles uteopphold selv om dette arealet ikke er universelt utformet fra naturens side. Innenfor den enkelte eiendom er det lagt opp til noe universelt utformet uteareal. Innenfor felt B4 og B6 planlegges det følgende boligtyper: Felt Rekkehus og leiligheter på terreng Rekkehus Leiligheter < 50 m² Leiligheter > 50 m² B B Totalt antall boenheter: Klommestein skog, boligfelt B10 På Klommestein skog legges det opp til 100 boliger ved en full utbygging av området. Hele feltet (B10) kan bygges ut uten ytterligere detaljregulering. I plankartet er det avsatt areal til grøntområder, lekeplasser, vei, gang-/sykkelvei og annen infrastruktur for å betjene dette feltet. Byggeområdet består av tre mindre delfelt. Utbygger ser for seg at alle boligene skal bestå av leiligheter i blokker, noen i form av terrassehus. Trafikksoner er på en naturlig måte adskilt fra uteoppholdsarealene slik at barn kan leke uten å være eksponert for biltrafikk. Vedlagt planforslaget følger en illustrasjonsplan for felt B10. Før det kan gis tillatelse til igangsetting av boliger skal det også foreligge en godkjent landskapsplan for det enkelte delfelt inkludert tilhørende lekeplasser.

47 PLANFORSLAGET 46 Figur Illustrasjonsplan for delfelt B10, vedlagt planforslaget i målestokk 1:500. Foreløpig anslått antall boliger: 5 lamellbygg - til sammen ca. 78 leiligheter (2-5 roms, fra ca. 60 til 120 m²/bra) 2 små terrassehus- til sammen ca. 22 leiligheter (2-5 roms, fra ca. 60 til 150 m²/bra) Høyder Alle høyder måles fra gjennomsnittlig planert terreng. Ved parkeringsanlegg med grønne arealer på tak regnes høyde fra gjennomsnittlig terreng over parkeringsanlegget Alle delfeltene skal bygges ut med blokker, for disse gjelder kravet om maksimal mønehøyde = gesimshøyde 21 m, ved tilbaketrukket øverste etasje er maksimal mønehøyde = gesimshøyde 24,5 m. Blokkene skal ikke overstige 5 etasjer, hvor øverste etasje skal være tilbaketrukket ved 5 etasjer.

48 PLANFORSLAGET 47 Figur 5-11, snitt gjennom foreslått ny bebyggelse med 5 etasjer + parkeringskjeller på felt B10. Eksisterende bebyggelse i Ekebakken og Ekeveien til venstre. Utnyttelse og minste uteoppholdsareal For byggeområde B10 med underfelt er BYA satt til 55%. Alle boenheter skal ha tilgang til egnet privat uteplass på balkong, terreng eller tak. Minste uteoppholdsareal beregnes av privat uteplass inklusive del av tilliggende lekearealer og grønnstruktur som er knyttet til boenhetene. Planbestemmelsene inneholder krav til minimums uteoppholdsareal, 50 m² pr bolig. Vedlagt planforslaget følger en illustrasjonsplan for felt B10. Før det kan gis tillatelse til igangsetting av boliger skal det også foreligge en godkjent landskapsplan for det enkelte delfelt inkludert tilhørende lekeplasser. Figur Gangvei og lekeplass ved blokkene på felt B10_2. Figur Perspektiv fra syd som viser full utbygging, ca. 100 boliger innenfor det nye boligområdet på Klommestein skog.

49 PLANFORSLAGET 48 Innenfor feltet planlegges det følgende boligtyper, vist på illustrasjonsplanen: Felt Leiligheter på terreng Leiligheter < 50 m² Leiligheter > 50 m² B10_ B10_ B10_ Totalt antall boenheter: Område for barnehage Det er avsatt et areal til barnehage ved innkjøringen til boligfeltet på Kolstad. Tomten ligger nær arealet avsatt til pendlerparkering og med gang-/sykkelveiforbindelser både øst og vest for feltet. Dette er en gunstig lokalisering i forhold til hente-/bringesituasjonen og i tråd med kommunens tiltaksplan for klima og energitiltak. Lokaliseringen er vurdert i eget notat, vedlegg 12. Barnehageområdet er på ca. 9 daa med tilgrensende grønne områder i øst og vest. I nord berøres området av gul støysone slik at støyforhold må ivaretas ved prosjektering av bygg og uteområder. Terrenget ligger til rette for at bygningskroppene kan legges som en skjerm mot nord. Det vil kunne gi store solrike uteområder mot syd, skjermet mot trafikkstøy. Innenfor området finnes i dag en furukledt kolle som er egnet til lek, denne bør søkes bevart ved prosjektering og opparbeidelse av tomten. Barnehageområdet grenser til turvei og grønnstrukturområdene som er avsatt som forbindelser inn i LNF-området syd og øst for planområdet. Det er ikke krav om detaljregulering for området. Maksimal høyde på bygg er satt til 9 m over gjennomsnittlig planert terreng, og maksimal BYA til 25 %. Kommunens plan for klima og energitiltak legger føringer for kommunale bygg med hensyn til miljø i byggene og i driftsfase, Breeam sertifisering mm. Kommunen har også en rekke krav til utforming av barnehagens bygg og anlegg. Ettersom detter arealet reguleres til offentlig barnehage kan kommunen som byggherre sikre at disse kravene blir ivaretatt i kontraheringsfasen. Det er ikke naturlig å legge så detaljerte føringer i en reguleringsplan, og ettersom det ikke er utarbeidet noe forprosjekt for barnehagen kan slike restriksjoner gi uventede konsekvenser. 5.5 Lekeområder Kommuneplanen legger opp til tre typer lekeplasser, en sandlekeplass i nærheten av inngangspartiet til den enkelte bolig, en nærlekeplass og en strøkslekeplass. Innenfor planområdet er det avsatt store arealer til grønnstruktur og grønne korridorer ut i de større naturområdene rundt området. Det er avsatt areal til lekeplasser på plankartet der hvor det har vært viktig å sikre disse områdene til lek, nærlekeplass er vist på felt B1 og B10 på plankart. På B10 kan inngangslekeplass kombineres med nærlekeplass-områdene avsatt til dette. Der hvor det er flere områder som kan fungere som lekeplass er det foreslått at plasseringen avventer senere detaljregulering eller kun er vist på illustrasjonsplan. For feltene uten krav om detaljregulering skal alle lekeplasser være vist på illustrasjonsplanen for feltet. Lekeplasser ved inngang forutsettes lagt innenfor byggeområdet, alle lekeplasser som tilhører boligene skal vises på landskapsplanen som skal følge søknad om rammetillatelse for byggene. Istedenfor tradisjonelle strøkslekeplasser regulert til byggeformålet lekeplass foreslås det at grøntområder som i kartleggingen fremsto som spesielt egnet til lek reguleres til grøntformål

50 PLANFORSLAGET 49 med tilleggsbestemmelse naturlek (G2-feltene). Dette gjøres for å sikre at eksisterende terreng og vegetasjon bevares i disse områdene. Figur Sentralt lekefelt på Kolstad, BLK Samferdselsanlegg Alle samferdselsanlegg innenfor planområdet er offentlig tilgjengelige. Anlegg knyttet til lokalveinettet er offentlige, mens de som i hovedsak betjener enkelte boligfelt blir private. Det er i bestemmelsene åpnet for at det kan etableres og driftes vann- og avløpsanlegg på alle arealer som er avsatt til samferdselsformål i planen. I private områder må rettigheter til tilgang til drift/vedlikehold sikres med egen avtale. Innenfor planområdet finnes følgene samferdselsformål: Felles kjørevei til eksisterende boliger Offentlige kjøreveier Offentlige kjøreveier på bru Private kjøreveier internt på boligfeltene Klommestein skog og Kolstad Offentlige fortau Offentlige fortau på bru Private fortau internt på boligfeltene Klommestein skog og Kolstad Offentlige gang-/sykkelveier Offentlige gang-/sykkelveier i tunnel Offentlige gang-/sykkelveier på bru Private gang-/sykkelveier Annen veigrunn, tekniske anlegg Annen veigrunn, grøntanlegg Kollektivholdeplasser Offentlig pendler parkeringsplass f_skv o_skv o_skv_b SKV o_sf o_sf_b SF o_sgs o_sgs_t o_sgs_b SGS o_svt SVG o_skh o_spp

51 PLANFORSLAGET 50 Figur Foreslåtte offentlige veier og byggeområder er markert med turkis. Veier inkluderer fortau, busstopp og gang-/sykkelveier Nordre tverrvei Ny Nordre tverrvei vil gi en forbindelse mellom Vestbyveien i sør og Åsveien i nord, med tilknytning til byggeområdene ved Klommestein skog i sør og Kolstad i nord. Ny Nordre tverrvei vil bli en viktig forbindelse for trafikk fra søndre del av Drøbak mot fv. 152 Åsveien og videre mot E6/E18. Kommunestyret vurderte tre alternative traseer for Nordre tverrvei. Det ble vedtatt at alternativ C skulle legges til grunn for reguleringen. Vegen er prosjektert i henhold til Statens vegvesens vegnormal N100, som H1-vei, men med skulderbredde redusert til 0,5 meter. Dimensjonerende hastighet er satt til 60 km/t generelt, men redusert til 50 km/t ved avkjøringen til Kolstad, og fra avkjøringen til Klommestein og sydover er det redusert til en Sa2-veg med ensidig fortau og 50 km/t som dimensjonerende hastighet frem til krysset ved Vestbyveien hvor det er 40 km/t. I syd er det foreslått et T-kryss med Vestbyveien, i nord en rundkjøring i krysset med Åsveien. Avkjøringsveiene inn til de to nye boligfeltene er utformet som T-kryss. Kryss med Vestbyveien er foreslått utformet som et kanalisert T-kryss i samsvar med planprogrammet. For å unngå store skjæringer mot vest er det foreslått mur inn mot Vestbyveien 130.

52 PLANFORSLAGET 51 Figur Normalprofil for Nordre tverrvei med gang-/sykkelvei Gang-/sykkelforbindelser Planforslaget legger opp til et omfattende gang-/sykkelveinett. Noen av disse anlegges kun for å betjene de nye boligene, mens andre sikrer eksisterende uformelle gangforbindelser og tilgang til skog og utmarksområdene i syd og øst. Gang-/sykkelveien langs Nordre tverrvei ligger vest for ny kjørevei fra avkjøringen til Kolstad og sydover, og øst for kjøreveien fra avkjøringen til Kolstad og nordover. Gang-/sykkelveien ligger stedvis et stykke fra og en del høyere enn veien for å få best mulig stigningsforhold. I nord ved Åsveien er det foreslått kryssing i kulvert for gående og syklende under ny Nordre tverrvei. Figur 5-17, utsnitt av plankart med bruer i blått og gangkulvert i oransje. På den korte brua er det fortau, den lange er avsatt til mulig gang-/sykkelvei.

53 PLANFORSLAGET 52 Fra gang-/sykkelveinettet i Kolstadfeltet er det forbindelse mot gang-/sykkelveien langs Åsveien i nord. Denne kan følges videre til gang-/sykkelveien langs Fugleveien. Videre er det kobling til gang-sykkelveien langs ny tverrvei ved avkjøringen til Kolstadområdet. Planforslaget inneholder to ulike gangforbindelser fra det nye boligområdet på Kolstad til de eksisterende boligområdene vest for Odalsbekken. 1. Gangforbindelse mellom Kolstadfeltet og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg i forlengelsen av gang-/sykkelveiene på Kolstad og langs ny tverrvei. Denne gangforbindelsen går kun på bro over Odalsbekken, som fortau ved siden av adkomstveien til Kolstad. 2. Gangforbindelse mellom Kolstadfeltet og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg på bru over både ny tverrvei, samlevei til Kolstad, atkomstvei til barnehagen og Odalsbekken. Denne brua blir ca. 150 m lang, blir liggende ca. 15 m over ny Nordre tverrvei og enda høyere over Odalsbekken. Begge alternativene gir trygge alternativer for kryssing av ny tverrvei. Alternativ 2 er et tillegg til alternativ 1, dette er ikke nødvendig men vil gi planfri kryssing av tverrveien nærmere krysset ved ny samlevei og gjøre adkomsten til Kolstad mindre bratt. Figur 5-18, Lengdeprofil for en eventuell ny universelt utformet gangbru fra Kolstad til Dyrløkkeåsen. Avstand mellom linjer i høyden er 10 m. Ny gangbru over Odalsbekken og ny Nordre tverrvei vil bli 150 m lang, og gå i stigning på tvers av dalen. En slik gangbru vil være svært synlig og ha stort omfang på grunn av lengde og høyde og visuelt dele det lokale daldraget. Planforslaget sikrer mulighet for gjennomgang fra Tiurveien til Vestbyveien langs Klommestein skog. To gang-/sykkelforbindelser fra Ekebakken til nytt veisystem på Klommestein skog sikrer også tverrforbindelser fra eksisterende boliger og skole til det nye planområdet og til ny gang-/sykkelvei langs Nordre tverrvei Veier Klommestein Skog Alle nye veier på Klommestein skog er vist på plankartet. Adkomstveien fra ny Nordre tverrvei er felles for alle boligene innenfor feltet. Veien har fortau hele veien også etter vendehammeren, prosjektert som adkomstvei A1 i henhold til Statens vegvesens håndbok N100. Gangadkomster til byggene og kjøreadkomster til de ulike parkeringskjellerne er private Veier Kolstad Samleveien inn i området opp til nytt høydebasseng er vist på plankart sammen med alle nødvendige veier knyttet til felt B1 og vei frem til felt B2_2. Samleveien frem til felt BBH er offentlig, videre er denne felles for de boligene som benytter disse til sin adkomst. For feltene med krav til detaljregulering er det kun vist adkomst frem til feltet. Veiføringer internt på det enkelte felt vil bli fastsatt i detaljreguleringsplaner. Samleveien har ensidig fortau og er prosjektert som samlevei Sa2 i henhold til Statens vegvesens håndbok N100. Adkomstveiene er i hovedsak private/felles og prosjektert som adkomstvei A1, med fortau.

54 PLANFORSLAGET 53 Gangadkomster til byggene og kjøreadkomster til de ulike parkeringskjellerne er private Pendlerparkering Det er avsatt et areal på i underkant av 4 daa til pendlerparkering ved Åsveien, fv Denne skal benyttes til parkering av både sykkel og bil for de som skal ta buss, hovedsakelig pendlere til Ski/Oslo. Plasseringen er valgt av hensyn til nærheten til bussholdeplassene i Åsveien. Parkeringsplassen er forsøkt lagt slik at opparbeidelsen i liten grad vil berøre grøntområdet og kollen i øst mot barnehagen. Anlegget vi anslagsvis kunne romme ca. 120 biler og tilsvarende mange sykler. Området er delt i to, en nordre og en søndre del, for å kunne bygges ut trinnvis etter behov. Det forslås å legge et sykkelhotell med maksimalt 2 etasjer innenfor den nordre delen av parkeringsplassen. Det legges til rette for å kunne etablere en nødadkomst for utrykningskjøretøy over parkeringsplassen. Dette for å sikre fremkommelighet for nødetatene direkte fra Åsveien ved en hindring på brua/samleveien til Kolstad fra ny Nordre tverrvei. 5.7 Kommunaltekniske anlegg Tilknytning til vann- og avløpsanlegg Det er laget en teknisk plan HB-020, med et tilhørende notat for vann og avløp med beskrivelse av valgt løsning for overordnet vann- og avløpssystem. Denne planen legger føringer for videre detaljplanlegging, vedlegg 29. Det skal etableres et høydebasseng med volum 3000 m 3 i Kolstad. Feltene skal ha tosidig vannforsyning som hver for seg kan levere tilstrekkelig vann i normalsituasjonen. Hovedforsyning skal tilkobles eksisterende hovedvannledning i Ekeveien ved Klommestein Skog, og tosidig forsyning skal enten tilkobles i Åsvegen/Holterkollvegen eller i Orrelia. Kommunen må bestemme endelig løsning før rammesøknad veg. Avløpet fra feltene skal føres til eksisterende hovedspillvannsledning, som går til renseanlegget på Skiphelle. Det er to alternativ for tilknytning, en ved selvfall og en ved pumping. Det planlegges å benytte selvfall, men fallet gjennom Vestbyveien er så lite at det er lagt inn et alternativ med spillvannspumpestasjon (felt BVA) ved Klommestein Skog som en reserveløsning dersom selvfall viser seg umulig å gjennomføre. Før utbygging på det enkelte delfelt må det utarbeides en egen vann- og avløpsplan for hvert av feltene Kolstad og Klommestein Skog, basert på de overordnede føringer gitt av Teknisk plantegning HB-020 med beskrivelse. Til orientering ble det innledningsvis skissert alternativer for overordnet vann- og avløpssystem med fokus på nødvendige løsninger for Kolstad og Klommestein Skog, mens de løsninger kommunen har valgt, i stor grad er valgt for også å kunne betjene andre områder. Vann og avløp er ytterligere utredet i Temanotat for vann og avløp, vedlegg 11.

55 PLANFORSLAGET 54 Figur Tilknytning til infrastruktur. Mulig ny avløpspumpestasjon Mulig ny trykkøkningsstasjon Vannforsyningsanlegg (felt BVF) Det er avsatt et areal på 3 da til et nytt høydebasseng og trykkøkningsstasjon for offentlig vannforsyningsanlegg. Bassenget blir liggende på ca. kote 130 moh, og skal forsyne tilbake til det kommunale forsyningsnettet i samme trykksone som Granheia-bassenget. Kommunen setter krav om at minimum høyde for plassering av bassenget er kote 120 moh, men at det helst bør plasseres høyere. På grunn av hensyn til viktige kulturminner er det nødvendig å ha spesielle krav til utformingen i planbestemmelsene. Kulturminnemyndigheten anbefaler at bassenget ikke inngjerdes, det foreslås isteden et lukket trapperom med adgangskontroll for tilkomst til luke i topp basseng. Det er behov for en intern trykkøkningsstasjon som skal levere vann til deler av Kolstad. Pumpestasjonen samlokalisert med ventilkammeret til bassenget. Arealet skal tilhøre kommunen. Adkomst til området blir fra ny felles/privat adkomstvei fra ny Nordre tverrvei inn til boligområdene på Kolstad. Parkering og snuplass for lastebil legges innenfor formålet. Det er ikke krav om detaljregulering før arealet bygges ut. I forslag til reguleringsbestemmelser er det sagt at maksimal høyde på konstruksjon/bygg fra gjennomsnittlig ferdig planert terreng er 13,5 meter, maksimal kotehøyde 144.

56 PLANFORSLAGET Overvann/øvrige kommunaltekniske anlegg En utbygging skal ikke føre til mer vann i Odalsbekken. Innenfor dimensjonerende gjentaksintervall skal overvannet fra utbyggingsområdet håndteres ved at det forsinkes og begrenses innenfor tiltaksområdet for å opprettholde dagens avrenningsmønster. Lokal fordrøyning av overvann foretas primært på den enkelte tomt, for nedbørmengder med gjentaksintervall opp til 20 år og klimafaktor på 1,5. For å sikre at avrenning til Odalsbekken ikke blir større enn den er i dag, er det avsatt egne arealer til fordrøyning av overvann innenfor planområdet (feltene BKT). Disse fremstår som byggeområder på plankartet, men fordrøyningsanleggene vil etter at de er anlagt fremstå som en naturlig del av tilstøtende grøntarealer. Det er ikke krav om detaljregulering før arealet avsatt til dette formålet bygges ut. Overvann skal i størst mulig grad håndteres via åpne vannveier og åpne løsninger for fordrøyning og infiltrasjon. Det er utarbeidet et eget notat om håndtering av overvann, vedlegg 27. Ved detaljregulering skal følgende gjennomføres for hvert felt: Lokal fordrøyning av overvann i hvert delnedbørfelt vurderes nærmere for nedbørsmengder med gjentaksintervall opptil 200 år. Det skal tilrettelegges for infiltrasjon i fyllmasser og tilkjørte løsmasser, ev. kan infiltrasjon i stedlige masser vurderes nærmere etter grunnundersøkelser. Naturlige vannveier opprettholdes som åpne vannveier / flomveier for overvann. Nødvendige overvannstiltak vurderes ut fra reell planlagt fortetning i hvert delfelt. Kulverter nedstrøms utbyggingsområdene må vurderes nærmere i forhold til kapasitet. Fordrøyningsbehov i delnedbørfeltene må sees i sammenheng med kulvertenes kapasitet Renovasjon Prinsipper for håndtering av husholdningsavfall er gjennomgått med Follo Ren som har ansvaret for renovasjon i området. Arealene avsatt til renovasjonsanlegg (feltene BRE) skal benyttes til nedgravde returpunkter/avfallsbrønner for de tilgrensende feltene innenfor felt B1, B4, B6 og B10. Det er ikke krav om detaljregulering før arealet bygges ut. Renovasjonsanlegg for de øvrige feltene må plasseres i forbindelse med detaljregulering. 5.8 Nærmiljø og grønnstruktur I planprosessen har det vært viktig å legge til rette for gode rekreasjons- og uteoppholdsarealer for beboere. Dette er ivaretatt blant annet ved å sikre arealer til grøntstruktur rundt bebyggelsen. Grøntstrukturen ligger der det er stier i dag og vil fortsatt være en del av stisystemet, tilrettelagt for daglig bruk. Stiene binder sammen ny barnehage, pendlerparkering, bussholdeplass og boligområder med eksisterende friluftsområder utenfor planen. Miljødirektoratets veileder om grønnstruktur i byer og tettsteder er lagt til grunn for utformingen Grønnstruktur Planformålet grønnstruktur omfatter offentlige eller private grønne utearealer som er tilgjengelige for allmennheten. Innenfor planen er disse valgt slik at de i størst mulig grad tar vare på de fineste kollene med verdifull vegetasjon som vil være en berikelse etter utbygging av området. Arealene merket G er generell grønnstruktur, grønne områder som ikke er egnet til skogsdrift, men som man ønsker at skal bestå som skogkledte arealer rundt boligbebyggelsen. Det største området av denne typen ligger langs Odalsbekken mellom ny Nordre tverrvei og boligfeltet på Kolstad.

57 PLANFORSLAGET 56 Det er lagt opp til bruk av områder betegnet som G2 til naturlekeplasser ettersom disse innehar mange naturlige kvaliteter som gjør dem egnet til lek. Innenfor områder kalt G1 kan det tillates anlegg for åpen overvannshåndtering. Disse anleggene vil fremstå som grønne etter at de er anlagt, men må kunne vedlikeholdes og er derfor avsatt til eget underformål. Stier, turveisystem eller andre tiltak skal anlegges slik at de ikke nødvendiggjør hogst på koller eller endrer kollers silhuett. I tilknytning til stier og turveisystem innenfor området tillates det etablert enkle konstruksjoner som skal benyttes i forbindelse med tur og friluftsliv, som gapahuk og bålplass. Innenfor områdene tillates normal skjøtsel med fjerning av vindfall og rydding av undervegetasjon Turdrag Området vest for Klommestein eies av kommunen. Her er det i dag en snarvei til Vestbyveien fra Skorkeberg. Reguleringsplanen sikrer at denne snarveien fortsatt skal være tilgjengelig for allmennheten ved at den foreslås regulert til turvei. Et uavklart kulturminne ligger nær feltet, en rydningsrøys med ukjent datering. Det er lite sannsynlig at noen vil sette i gang bygge- eller anleggsarbeid her, men for sikkerhets skyld er det lagt inn en bestemmelse om at regional kulturminnemyndighet skal kontaktes ved tiltak innenfor feltet Friområder Vest for ny Tverrvei ligger det to eiendommer kommunen eier (Frogn Tomteselskap) inn mot eksisterende bebyggelse på Skorkebergåsen. Dette området er avsatt til offentlig friområde. Innenfor områdene tillates normal skjøtsel LNF-Landbruk 109 daa av arealene innenfor planområdet er skogsområder som foreslås regulert til dagens bruk. Arealet blir en buffersone mellom ny boligbebyggelse og Ny Nordre tverrvei. Odalsbekken ligger delvis innenfor formålet. Innenfor formålet tillates anlegg knyttet til skogsdriften. 5.9 Annen infrastruktur Energiforsyning Det skal ved detaljregulering avsettes areal til nettstasjon for el-forsyning innenfor de enkelte delfelt. For felt B1 og B10 er dette vist på plankartet, B4 og B6 vil få forsyning fra nettstasjon plassert ved felt B5_2. Søknader om tillatelse til tiltak skal redegjøre for energiløsninger og lokalisering av nettstasjoner og energisentraler. Nettstasjoner kan ligge innenfor formålsgrensen for byggeområder og inngår ikke i utregning av BYA/BRA. Kravene i TEK om energifleksibel løsning for oppvarming gjelder for bygg større enn 1000 m². De største blokkene vil være større enn dette. Dersom kravet til energifleksibilitet øker fra 60% til 80% av varmebehovet i byggene, betyr det i praksis at man må bygge vannbårne varmeanlegg. Dette kan fyres med el-kjel alene. For bygg med mindre areal enn 1000 m², kan man i prinsippet benytte direktevirkende eloppvarming (panelovner). Om man ønsker en mer miljøvennlig løsning (lavere klimagassutslipp), synes et alternativ med grunnvarme (energibrønner / varmepumpe) å være mest aktuelt. Solceller på tak kan være aktuelt i fremtiden når markedene for dette modnes. Reguleringsbestemmelsene har krav om at løsninger for energiforsyning skal dokumenteres ved søknad om tillatelse til tiltak for bygg. Det tillates etablert lokal energiforsyning innenfor planområdet, basert på fornybar energi, og brønner for grunnvarme under alle bygg.

58 PLANFORSLAGET Universell utforming Planforslaget har universell utforming som et grunnprinsipp. Kolstad og Klommestein skog er utfordrende byggeområder på grunn av brattelendt terreng. De bratte skråningene gjør det vanskelig å planlegge veier, stier, uteoppholdsarealer og bygninger med universell tilgjengelighet. Det legges opp til at alle uteoppholdsareal får en universell utforming så langt dette kan tilpasses terrenget uten store inngrep i eksisterende natur. Det kan by på utfordringer å oppnå universell tilgang på maks 1:15 fra alle boliginngangene til alle fellesområder. Det legges derfor mest vekt på at alle boliger kan få universelt utformet uteoppholdsareal og inngangslekeplass ved boligen, og at andre områder kan nås ved å benytte heis i boligbyggene. Parkeringsplasser, bilvei med fortau og gang/sykkelveier er utformet i henhold til gjeldende veinorm. Gangvei mellom bolig og egen parkeringsplass gis universell utforming i samsvar med gjeldende teknisk forskrift Miljøoppfølging Planbestemmelsene inneholder krav til miljøoppfølgingsplan for å sikre at hensynet til ytre miljø blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Miljøoppfølgingsplanen skal inneholde konkrete forslag til avbøtende tiltak for å begrense negativ påvirkning på ytre miljø, både i anleggsgjennomføringen og i driftsfasen. For vei frem til nytt vannbasseng og området for nytt vannbasseng er det også påkrevet at anleggsarbeidet og spesielt asfaltarbeid foregår på tider av året hvor ikke salamanderen vandrer for å sikre at disse ikke skades eller blir stengt inne. Det er laget et eget bestemmelsesområde for å sikre at dette ivaretas.

59 ALTERNATIVVURDERINGER 58 6 ALTERNATIVVURDERINGER Planforslaget er resultat av en lang prosess med vurderinger av ulike alternativer for utbygging og infrastruktur. Ved utforming av planforslaget har hensynet til overvann, friluftsliv og rekreasjon vært gitt spesiell oppmerksomhet. Den valgte løsningen ivaretar både kommunens behov for ny veiforbindelse/oppgradert infrastruktur og utbyggers behov for forutsigbarhet og sikkerhet for at planen er økonomisk gjennomførbar. Planprogrammet la opp til at følgende alternativer skulle konsekvensutredes: Alternative boligtall Alternative gang-/sykkelforbindelser mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/ Skorkeberg, Alternative traseer for Nordre Tverrvei med tilhørende gang-/sykkelvei. I dette kapitlet gjengis hovedresultatene fra utredningene av de aktuelle alternativene. For mer detaljerte vurderinger vises til relevante temanotater. I tillegg er en del alternativer for andre forhold utredet som en del av planprosessen. 6.1 Alternativ boligtetthet og barnehage Kommunestyret vedtok å åpne for utredning av i størrelsesorden boliger innen planområdet. Kommuneplanens mål er en mangfoldig og variert boligstruktur, der leiligheter og rekkehus utgjør 80 % av nye boliger. Når en tar hensyn til befolkningsutviklingen med flere eldre, og husholdninger med færre personer, og eldres preferanser for leiligheter, vil det fortsatt være behov for flere leiligheter og rekkehus i Drøbak og omegn. I planprogrammet er det beskrevet at det skal utredes 2 alternativer for antall boliger, et med inntil 500 boliger og et med 900 boliger samlet for Kolstad og Klommestein skog. Lokalisering av barnehage(r) inngår i utformingen av alternativene Antall boliger Utbyggingen har behov for et høyt antall enheter for å kunne dekke inn store investeringer i privat og offentlig vei-, vann- og avløpsanlegg, noe som også er i tråd med kommunens uttrykte behov for flere leiligheter. Planforslaget legger opp til ca. 820 boliger. Prosjektering av infrastruktur og kostnadskalkyle basert på standard enhetspriser for å etablere infrastruktur som krevet i kommuneplanen tilsier at det ikke er aktuelt å bygge ut et alternativ med 500 boliger uten store subsidier fra det offentlige. Forslagsstiller har derfor ikke vurdert antallet 500 som et aktuelt alternativ, men har benyttet tallet i de ulike konsekvensutredningene og laget en enkel illustrasjon av dette. Klommestein skog Det er utredet flere alternativer, inkludert to alternativer med 36 boliger i rekkehus/atriumshus, ett med ca. 50 boliger i rekkehus/blokker. I tillegg er det illustrert ett med 60 boliger i blokker. Planforslaget legger opp til 100 leiligheter i blokker. Kolstad Det er vurdert ulike utbyggingsalternativer på Kolstad, men kostnadene til infrastruktur medfører at det ikke er aktuelt å bygge færre enn 700 boliger. Alternativet med 440 boliger er illustrert, men ikke ytterligere utredet med illustrasjonsplaner osv. da det ikke er aktuelt for utbygger å gå videre med en slik plan. Planforslaget legger opp til ca. 720 boliger i blokker og rekkehus.

60 ALTERNATIVVURDERINGER 59 Figur 6-1, skisse av plan for 60 boliger på Klommestein skog. Figur 6-2, skisse av plan for 440 boliger på Kolstad.

61 ALTERNATIVVURDERINGER 60 Skissene over viser et alternativ med ca. 440 boliger på Kolstad og ca. 60 på Klommestein skog. De boligene som er tatt bort i alternativet med 500 boliger i forhold til planforslaget som har ca. 820 er de som har størst utfordringer i forhold til synlighet og byggekostnader. Antall boliger et vurdert i temanotatene om konsekvenser, oppsummert: Tema 0 alternativ 500 boliger 900 boliger Forholdet til overordnede planer Risiko og sårbarhet Trafikk Trafikkstøy Utslipp til luft, vann og grunn Grunnforhold Teknisk infrastruktur Sosial infrastruktur Naturmiljø og biologisk mangfold Friluftsliv og rekreasjon Naturressurser 0 - -/-- Kulturminner og kulturmiljø Landskap og fjernvirkning 0 -/-- -- Lokalklima Nærmiljø, barn og unge Konsekvenser i anleggsperioden 0 - -/-- Det er i tillegg utført kostnadskalkyler for offentlig og privat/felles infrastruktur og det er utarbeidet en bebyggelsesstrukturanalyse for Kolstad. Konklusjonen er at det ikke vil være regningssvarende å bygge ut færre enn ca. 850 boliger innenfor disse feltene, en utbygging av 500 boliger vil derfor ikke kunne bli igangsatt da man ikke vil få finansiering til dette Boligtyper Innenfor planområdet er det ikke aktuelt med eneboliger, både av hensyn til terrenget og det forhold at det er stor overvekt av eneboliger i tilgrensende boligområder slik at leiligheter og rekkehus vil gi mer variasjon i det samlede boligtilbudet i dette området. Klommestein skog Det er i planprosessen utredet flere alternativer, inkludert to alternativer med 36 boliger i rekkehus/atriumshus og ett med ca. 50 boliger i rekkehus/blokker. Disse alternativene medfører at de nye boligene kommer tettere på eksisterende boliger i vest og at mer grøntareal blir bygget ned. Figur 6-3 skisse av mulig utbygging av boliger i rekkehus på Klommestein skog til venstre, med adkomst fra Ekebakken, og planforslaget med blokker og adkomst fra ny tverrvei til høyre.

62 ALTERNATIVVURDERINGER 61 Konklusjonen har vært at det er mer gunstig å bygge leiligheter i blokker på denne eiendommen, både av hensyn til arealbruk mulighet til å avsette felles grøntområder rundt byggene og av hensyn til økonomien i prosjektet. Planforslaget legger opp til ca. 100 boenheter. Leilighetene vil være av ulike typer og størrelser, alle universelt utformet med parkering i kjeller med heis. Kolstad Det er vurdert ulike utbyggingsalternativer på Kolstad. En utbygging med totalt 500 boliger vil gi ca. 440 boliger på Kolstad, dette vil gi de samme resultatene som på Klommestein skog ved at det bygges lavere med mer privat uteareal og mindre felles grøntareal. Konklusjonen er også her at det er mest gunstig å bygge flest leiligheter i blokker på denne eiendommen, både av hensyn til arealbruk mulighet til å avsette felles grøntområder rundt byggene og av hensyn til økonomien i prosjektet. Planforslaget har en fordeling på 674 blokkleiligheter og 46 boliger i rekkehus/kjedeboliger. Blokkleilighetene vil være av ulike typer og størrelser, alle universelt utformet med parkering i kjeller med heis. Boligene i rekkehus og kjedehus vil være over to plan med egen uteplass og parkering på bakkenivå. Det er også lagt opp til at en stor andel av blokkleilighetene får direkte utgang til egen uteplass på terreng. Disse boligene vil være spesielt egnet for barnefamilier. Endelig fordeling og størrelse må man fastsette i detaljregulering for feltene B2, B3 og B5. Figur 6-4. til venstre skisse av mulig utbygging med rekkehus og tradisjonelle blokker, blokkene lagt på det høyeste punktet på Kolstad. Kilde: Block Watne. Til høyre planforslaget hvor rekkehusene er lagt på det høyeste punktet. Plassering i terrenget Det har som vist over vært vurdert ulike prinsipper for plassering av boliger. Det brattlendte terrenget gir spesielle utfordringer for plassering av bygg og uteområder med hensyn til estetikk og krav til helning på uteoppholdsareal og kravet om universell utforming. I løpet av planprosessen har man konkludert med følgende: Klommestein skog Byggene er plassert på sidene av kollen som ligger nord-syd i området. Dette gir mindre synlighet fra boligområdet i vest og mulighet til å bevare denne kollen og avsette den til grøntområde og lekeplass.

63 ALTERNATIVVURDERINGER 62 Figur 6-5, Snitt øst-vest gjennom B10 på Klommestein sett mot nord, viser terreng og mulig fremtidig bebyggelse. Kolstad For å bevare mest mulig av egnede uteområder er det lagt inn terrasseblokker i de bratteste områdene. Dette gir god terrengtilpasning og relativt flate uteområder ved inngangspartiet. Parkering er lagt under byggene, i terrasseblokkene bak de nederste boligene. Dette gir mulighet for å bygge heis også ved terrassert bebyggelse. Av hensyn til fjernvirkning er de laveste byggene, rekkehus og kjedeboliger lagt høyest i terrenget i planforslaget. Dette medfører også at flest mulig får kortest avstand til bussholdeplass og servicetilbud i tettstedet. Forslagstiller har blitt bedt om å vurdere mulighetene for å få flere rekkehus i et alternativ med færre boliger, men området er ikke egnet til dette. Terrenget medfører at det ikke er aktuelt å bytte ut noen av de blokkene som er fjernet i det reduserte alternativet med rekkehus/småhus ettersom disse ikke vil kunne tilfredsstille kravene til adkomst i TEK 17, i tillegg vil i flere tilfeller en vei frem til boligene bli for kostbar til å kunne dekkes inn med så få boenheter. Terrenget tilsier også at boligene her må ha store oppfyllinger og sprenging for å få parkering på terreng. Et alternativ med parkering under terreng vil gjøre rekkehus/småhus så kostbare at det ikke er marked for dem Parkeringskrav Nærheten til Åsveien med hyppige bussforbindelser, etablering av gang-/sykkelvei langs ny tverrvei og sikker kryssing av ny tverrvei til Skorkeberg/Dyrløkke tilsier at mye av transportbehovet bør kunne dekkes uten bruk av privatbil. Ved etablering av bilkollektiv kan behovet for parkeringsplasser for boligene reduseres ytterligere. I kommuneplanen kreves det 1 plass pr bolig inntil 75 m² og 2 plasser pr bolig over dette. Planforslaget har et omvendt krav, med krav til sykkelparkering mens det tillates inntil 1,5 p- plasser pr bolig i blokk og inntil 2 plasser pr bolig i småhus. Dette inkluderer areal til gjesteparkering. For barnehagen foreslås det sambruk med pendlerparkeringen. Sammen med nærheten til bussholdeplasser tilsier dette at parkeringsbehovet kan beregnes til å være lavere enn kravene i kommuneplanens arealdel Plassering av barnehage Det har vært utarbeidet et eget notat om plassering av barnehage innenfor planområdet, vedlegg 12. Fire plasseringer ble utredet. Areal til barnehagen er avsatt i kommuneplanens arealdel på Klommestein skog, men utredningens konklusjon var at den bør legges på Kolstad, så nær ny pendlerparkering og busstopp som mulig. Basert på en samlet vurdering vil lokaliseringen Trolldalen 1 sør for Åsveien være det mest gunstige alternativet for lokalisering av en barnehage som skal betjene områdene Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle. Av alternativene på Kolstad er Trolldalen 1 det som ligger nærmest ny gangforbindelse til Dyrløkkeåsen, jf. krav i kommuneplanens samfunnsdel. Dette gjelder enten gangforbindelsen kun kommer på terreng eller om det evt. kommer et tilleggsmulighet på en bru.

64 ALTERNATIVVURDERINGER 63 Innenfor planområdet på Kolstad er det vurdert flere ulike plasseringer, men hensynet til terreng, støy fra Åsveien og adkomstforhold gjør at man kun har funnet én lokalisering som tilfredsstiller kommunens krav. Denne er vist på plankartet. Gangbro til tettstedet Bussholdeplass Pendlerparkering Lomme i terrenget uten trafikkstøy Avkjøring før boligfeltene Felles grøntområde Barnehage Grøntområde/kolle Turveg til skogen Grøntmråde/kolle Grøntdrag til skog Figur 6-6, Areal foreslått avsatt til barnehage på Kolstad. I tillegg til kravene gitt i planprogrammet og kommuneplanen er det liten stigning og enkelt å etablere universelt utformet adkomst fra offentlig veg ved valgte lokalisering. Det kan bli en utfordring å etablere støyskjermede universelt utformede lekeområder ved barnehagen, men nærheten til grønnstrukturen som leder mot skogen rundt planområdet gir gode turmuligheter. Temaet er utdypet i kapittel 7.8 og i vedlegg Gang-/sykkelforbindelse mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg I planprogrammet er det beskrevet at det skal utredes løsning for gangforbindelse mellom Kolstadfeltet og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg på bru i samsvar med kommuneplanen, i tillegg til en forbindelse i forlengelsen av gang-/sykkelveiene på Kolstad og langs ny tverrvei. Alternative løsninger på bakken er vurdert opp mot en bruløsning. Skolevei I henhold til planprogrammet skal sikkerhet for barn på vei til/fra skole vurderes spesielt. Det er vurdert tre GS-veialternativer med fokus på skolevei. Kommunen er spesielt opptatt av at foreldre ikke skal kjøre barna sine til skolen, og vil derfor ha vurdert i hvilken grad skoleveiens lengde (gangtid) og/eller stigning/høydeforskjellen kan påvirke behov for kjøring av barn til skolen. Det er vurdert 4 gangruter fra Kolstad til Dyrløkkeåsen 5 barneskole. To av rutene går over gangbru, og to ruter går GS-vei langs Åsveien og gjennom GS-kulvert ved krysset Åsveien X Ny Nordre tverrvei. Bruene ligger omtrent på kote +80, og undergangen ligger på kote Kolstad sogner i dag til Heer skole, men det jobbes med en revisjon av forskrift om skoletilhørighet, denne tilsier at fremtidig skoletilhørighet på Kolstad vil være Dyrløkkeåsen skole.

65 ALTERNATIVVURDERINGER 64 Boligene på Kolstad ligger i hovedsak mellom kote +80 og kote +125 (jf. Figur 6-7). Selve skolegården for Dyrløkke ligger på kote +130 kote +135 (jf. Figur 6-7). Som startpunkt for måling av avstand er det valgt krysset midt i Kolstadområdet (102 moh), markert med X i Figur 6-7. I den samme figuren er det med røde tall vist kotehøyder for utvalgte punkter og dellengder av GS-veiene. Alle alternativer har planskilt kryssing av Ny Nordre tverrvei, og maksimal stigning på skolevei er 6% - 7%. Atkomstveiene til Dyrløkkeåsen barneskole, Hegreveien og Fugleveien, har i dag en stigning på 6 % - 7 %, og alle skolebarn må gå langs disse uavhengig av rutevalg. Den bratteste strekningen langs skoleveien er rett foran skolegården. G/S-veien mellom Hegreveien og skolegården, som er en snarvei, er 100 m lang har en stigning på 13 %, den er vist på illustrasjonen i figur 6-5 med en sort linje. Gangavstanden mellom de samme to punktene på fortauet langs atkomstvei er 250 m med en stigning på 5 %, vist med en blå linje på samme figur. Fra laveste punkt er det 220 m til gangkryss ved bussholdeplass i Fugleveien. Gjennomsnitt lengde for rutene er m, med /29 51 reisetid i gjennomsnitt. Alle de analyserte rutene er tilnærmet like lange (-180 m, m) og reisetid (- 3 07, ). Den største høydedifferansen mellom rutene er 10 m, som anses som ubetydelig sett i forhold til gangavstand. Tabell 3 Alternative GS-ruter Kolstad - Dyrløkkeåsen skole G/S-rute alternativ Streknings elementer [m] Lengde På vei til skolen totalt i fall i stigning Start punkt Høyde [moh] Høyest punkt Lavest punkt Skolen Til skolen Reisetid [min:sek] Fra skolen Begge retninger :45 26:33 00:57: :33 25:21 00:54: :18 32:06 01:08: :03 29:51 01:03:54 Nesten hele Kolstadområdet ligger innenfor 2 km gangavstand til barneskolen, uavhengig av rute. Gangavstanden på 2 km er en nasjonal grense for gratis skoleskyss for barn i 1. klasse (Opplæringsloven 7-1). Det er lagt til grunn at barn i 1. klasse bør mestre denne avstanden til fots. Alle rutene gir en skolevei innenfor 2 km gangavstand, og alle rutene går langs separat gs-vei eller langs fortau med akseptabel maksimums stigning på 7 %. Kryssing av Ny Nordre tverrvei er planskilt. Ingen av de alternative skolerutene kan beskrives som vanskelige. Alternativ 2 gir kortest total tid, men forskjellen mellom alternativene er marginale. Alle de analyserte rutene er trygge, og er ikke for lange for skolebarna. Hverken trafikksikkerhet eller gangavstand tilsier at barn skal måtte kjøres til skolen. Forskjellene mellom rutene er ubetydelige, og en kan derfor ikke se at det er forskjeller mellom rutene som påvirker hvorvidt foreldre velger å kjøre barna til skolen eller å la barna gå. Frogn kommune må vurdere tiltak langs lokalveiene utenfor planområdet for å begrense kjøring av skolebarn, og vurdere tiltak / opplæring som motiverer foreldre og barn til å unngå kjøring til og fra skolen. Barn som går eller sykler til skolen får trafikkerfaring, frisk luft og fysisk aktivitet som gir en god start på skoledagen. Der det er mulig bør barna gå til skolen, gjerne sammen med voksne. Barn bør være år gamle før de sykler alene i blandet trafikk. Det er først i denne alderen de har forutsetninger for å kunne sykle i et vanskelig trafikkbilde. Foreldre kan gjerne sykle sammen med barna til og fra skolen før de er gamle nok til å sykle alene.

66 ALTERNATIVVURDERINGER 65 Skolegården moh 320 m (470m) 105moh m 103moh m Undergang 70moh + 102moh + Alt m 90moh + Alt m Alt 4 Alt m + 80moh 81moh moh 130 m 750 m 88moh + 106moh m 102moh + x Start punkt + 110moh 93moh moh + 107moh + 123moh 104moh + 97moh moh Figur 6-7 Vurdering av alternative skoleveier fra Kolstad til Dyrløkkeåsen skole. Hvis en må kjøre bil, bør en vurdere å stoppe et stykke unna skolen slik at barnet kan gå det siste stykket alene eller sammen med andre. Trafikksituasjonen rundt skolen er ofte kaotisk i forbindelse med skolestart og skoleslutt. Jo flere som kjører, dess flere uoversiktlige og farlige situasjoner blir det for elevene. Konklusjonen er at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av planforslaget, dette innebærer etablering av en gangbru over ny tverrvei i samsvar med kommuneplanen. Konsekvenser Konsekvenser av alternativene er utredet i egne temarapporter om gangbru og ettersom gangbru er lagt inn i planforslaget et dette også tatt inn i konsekvensutredningene.

67 ALTERNATIVVURDERINGER 66 I og med det skal være bussholdeplass og gang-/sykkelvei langs ny tverrvei vil det uansett bli etablert en kryssing i plan ved innkjøringen til Kolstadområdet. En kryssing på bru vil derfor være et tillegg til kryssing i plan, ikke et alternativ. Kryssing i plan betyr i dette tilfellet kryssing på bru over Odalsbekken sammen med kjøreveien, det er ikke snakk om kryssing på fylling ettersom dette alternativet for kjøreadkomst ikke ble valgt. Temaene er behandlet utfyllende i utredning av de ulike traséene for ny nordre tverrvei samt i notat om adkomstvei på bru versus fylling. Her følger en kort oppsummering: Tema spesifisert i planprogram Konsekvens Gangbru i tillegg Kryssing i plan Naturmangfold hjortevilt Ubetydelig Ubetydelig Bekkemiljø Ubetydelig Ubetydelig Anleggsteknisk gjennomføring Kostnader til bygging og drift 8 mill + drift 0 Funksjonalitet Positiv Svakt positiv Overføring av transportarbeid fra bil til sykkel/gange Positiv Svakt positiv 6.3 Alternative traseer for Nordre tverrvei med tilhørende GS-vei I tilknytning til utredningen av ny Nordre Tverrvei er det i planprogrammet beskrevet at det skal utredes 3 alternativer. Disse er utredet i en egen prosess og presentert kommunestyret som vedtok alternativ C. Figur 6-8, alternative plasseringer av ny nordre tverrvei. Et viktig argument for å velge alternativ C var kostnader. Alt C er det rimeligste alternativet, både å bygge og drifte. Det er også det mest gunstige alternativet av hensyn til det regionale vilttrekket som passerer like øst for Kolstad. Det gir også fleksibilitet for videre utforming av boligområder på Kolstad. Mange av de eksisterende stiene kan bevares ved valg av alt. C og de som går tapt på Skorkebergsiden vil suppleres med en eller flere nye forbindelser med trygg kryssing av veien, enten som nye stier eller opparbeidet gang- og sykkeltrase(er) mellom Kolstad og Skorkeberg.

68 ALTERNATIVVURDERINGER 67 Ved å velge alternativ C tar man vare på et viktig bekkemiljø midt i dalen, selv om gammelskogområdet øverst i dalen går tapt. Her vil også øvre del av Odalsbekken gå i rør under fv 152 og ny rundkjøring. Vedtaket inneholdt en rekke forhold som skulle ivaretas i det videre planarbeidet, inkludert prosjektering og etablering av støyskjerming av eksisterende boliger i samråd med beboerne/grunneierne. For å ivareta de grønne verdiene langs Odalsbekken som ble sikret med dette alternativet skulle lokalisering av pendlerparkering samt adkomst til Kolstadområdet på bru eller fylling utredes særskilt. 6.4 Vurdering av bru vs. fylling over Odalsbekken til Kolstad Adkomst til Kolstad i bru over Odalsbekken, som alternativ til fylling, har blitt utredet etter krav i kommunestyrets vedtak om trasé for ny nordre tverrvei, KS-50/16. Begge alternativene for kryssing av Odalsbekken vil få parallell gang- og sykkelvei og planfri kryssing for atkomst til Kolstad. Begge alternativene for samlevei fra Kolstad over Odalen sikrer funksjonaliteten for vann- og avløpsanlegg. Omfanget av terrenginngrep, betydning for naturmangfold og bekkemiljø blir vesentlig større ved valg av fyllingsløsningen. Ved valg av fylling vil lokalklimaet påvirkes i større grad enn om løsning med bru velges. Bruløsning vil bli ca. 2,2 mill. kr dyrere enn fyllingsløsningen. I tillegg kommer årlige driftskostnader knyttet til brukonstruksjonen på kr ,-. Oppsummering av konsekvenser fra temautredningen: Alternativ A) Med terrengoppfylling B) Med bru Tema Konsekvens Konsekvens Funksjonalitet i forhold til VA-anlegg Funksjonalitet godt ivaretatt. Funksjonalitet godt ivaretatt. Terrenginngrep og landskap Betydelig terrenginngrep. Begrenset inngrep Naturmangfold Betydelig påvirkning Begrenset påvirkning Bekkemiljøet Betydelig påvirkning Begrenset påvirkning Lokalklima Betydelig påvirkning Liten påvirkning Bygge-kostnader Kr ,- Kr ,- Årlige FDV-kostnader i tillegg til driftskostnader for vei Kr ,- Temautredningen konkluderte med at det er en fordel å velge bru fremfor vei på fylling over Odalsbekken, og denne løsningen er lagt inn i planforslaget. For mer utfyllende informasjon se temautredning vedlegg Vurdering av pendlerparkering Plassering av pendlerparkering og konsekvenser av denne har blitt utredet etter krav i vedtak om trasé for ny nordre tverrvei, KS-50/16. Pendlerparkering er i planforslaget lagt på Kolstad med innkjøring før barnehage og boliger. Alternative lokaliseringer er vurdert nordvest for ny Nordre tverrvei (1 i Figur 6-9) og sørøst for foreslått lokalisering (2 i Figur 6-9).

69 ALTERNATIVVURDERINGER 68 Planforslagets plassering av pendlerparkering Figur 6-9. Ulike alternativer for pendlerparkering. Alternativet nordvest for nordre tverrvei medfører behov for å etablere nytt kryss på Nordre Tverrvei mellom Åsveien og atkomst til Kolstad, er mindre egnet å kombinere med levering/henting i barnehage, ligger i bratt terreng, og ligger nær bebyggelse i Svaleveien hvor det må etableres støysikringstiltak. Alternativet 2A i Åsveien forutsetter at en benytter deler av grøntområdet som grenser til barnehagetomta til parkeringsplass. Videre vil det bli et relativt synlig inngrep i landskapet. Oppsummering av vurdering av det foreslåtte alternativet med hensyn på ulike fagtema: Tema Naturmangfold beiteområdene for rådyr Bekkemiljø, tilgrensende naturtypelokalitet Kulturminner berøres ikke Landskap eksponering mot omgivelser Bekkemiljø beregninger av vannkvalitet Nærmiljø og friluftsliv sti berøres, erstattes av gs-vei Funksjonalitet for brukere (grunnlag for overføring av transportarbeid fra bil til kollektivtransport) Konsekvens Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Liten negativ Ubetydelig Liten negativ Svært god 6.6 Alternativ arealbruk øst for Kolstad til anleggsformål Figur 6-10 Områder vurdert som alternativ anleggsatkomst

70 ALTERNATIVVURDERINGER 69 Områdene øst for planområdet mot Kolstad er vurdert som alternativ anleggsatkomst fra øst. Dette er ikke vurdert som hensiktsmessig og anleggsvirksomhet i dette området ville være uforenlig med nødvendige naturhensyn, spesielt i ft. registrert forekomst av storsalamander. 6.7 Mulig utvidelse av byggesonen nordvest for Kolstad Figur 6-11 Utsnitt av kommuneplanens arealkart med markering av område for mulig utvidelse av byggeområdet nordvest for Kolstad Området er regulert til næring (Trolldalen industrifelt, vedtatt , men uten regulert adkomst). Gjeldende kommuneplan har avsatt arealet til landbruk-, natur og friluftsformål. Det er foretatt en avklaring av bruken av området etter gjennomføring av utredning av vilttrekk og avklaring av trasé for Nordre Tverrvei. Det er utarbeidet et eget notat som vurderer alternativ bruk av kommunal eiendom ved Åsveien. Resultatet er oppsummert i en tabell: Egnethetsvurdering kommunalt tomteareal gnr/bnr 11/8, 125 daa og 11/17, 26,2 daa Temaer Egenskaper Topografi Solforhold Kupert terreng. Gode Store deler har solforhold på hellninger dagtid. Lite brattere enn 1:5 eller ingen uegnet for kveldssol i bebyggelse vinterhalvåret. Klima Odalen er iversjonssone. Det er risiko for redusert luftkvalitet pga veitrafikk Alternativ bruk Boliger Lite egnet Lite egnet Negativt Ikke følsomt Deler er egnet Deler er egnet Deler er egnet Deler er egnet Deler er egnet Ingen relevans Ingen relevans Negativt Ikke følsomt Deler er egnet Deler er egnet Ingen relevans Ingen relevans Negativt Ikke følsomt Deler er egnet Deler er egnet Ingen relevans Ingen relevans Negativt Ikke følsomt Deler er egnet Egnet Ikke følsomt Deler er egnet Forretninger/kjøpesenter Deler er egnet Ingen relevans Ingen relevans Offentlig eller privat tjenesteyting / Barnehage Deler er egnet Næringsbebyggelse/ kontor produksjon Idrettsanlegg Pendlerparkering Naturområde Turdrag Friområde Atkomst Arealet nord for Kolstadveien vil ha gode atkomstmuligheter. Arelaet sør for Kolstadveien ligger så lavt at atkomst er vanskelig. Negativt Lite egnet Lite egnet Naturmiljø Støy Uberørt del av Hoveddelen av Trolldalen er en arealet ligger viktig naturtype- innefor gul lokalitet. støysone med Øvrige arelaer unntak for har verdifull dalen mot vegetasjon. Kolstad og Utbygging vil arealet sør for fjerne mye Kolstadveien vegetasjon Egnet Deler egnet Lite egnet Egnet Egnet Deler er egnet Egnet Ingen relevans Ingen relevans Lite egnet Lite egnet Egnet Egnet Deler er egnet Følsomt i Nord Deler er egnet Lite egnet Deler er egnet Sammenstillingen viser at eiendommen er lite egnet til boligformål og som friområde på grunn av topografi, sol, klima og støy. To mindre områder er egnet for lokalisering av barnehage.

71 ALTERNATIVVURDERINGER 70 Eiendommen kan være egnet for forretning, kontor, næringsbebyggelse, innendørs idrettsanlegg og pendlerparkering i tilknytning til busstopp i Åsveien. Annen bruk av eiendommen enn til naturområde og turdrag, vil imidlertid redusere naturverdiene. Resultatet av de gjennomførte utredninger og valg av alternativ C for Nordre tverrvei, har ført til at området er foreslått brukt til friområde, lokalisering av pendlerparkering og barnehage. 6.8 Alternativ arealbruk av område angitt til offentlig formål (barnehage) på Klommestein skog, samt utvidelse av byggeområde mot øst Figur Utsnitt av kommuneplanens arealkart som viser område for alternativ arealbruk på Klommestein skog I Kommuneplan for Frogn er ca. 20 daa av Klommestein skog, eiendommen gnr 11 bnr 14 på totalt 38 daa, disponert til byggeområde for boliger og barnehage. Lokalisering av en barnehage på Klommestein skog er utredet forbindelse med utarbeidelse av områdereguleringen, som forutsatt i kommuneplanen. Arbeidet har konkludert med at barnehage for Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle helst bør lokaliseres på Kolstad i nærheten av pendlerparkering og bussholdeplass ved krysset Åsveien Nordre tverrvei, jfr. vedlegg 12. Planforslaget legger derfor opp til av Klommestein skog i sin helhet reguleres til boligformål slik grunneier ønsker. Ved adkomst fra ny tverrvei er det naturlig at byggeområdet flyttes noe østover slik at kollen i vest mot Ekebakken og Ekeveien kan bevares som et grøntområde. Byggeområdet avsatt i forslag til regulering er 13 daa + veier og lekeplasser. 6.9 Alternative løsninger for vannforsyning I Temanotat for vann og avløp (se vedlegg 11) er det vurdert ulike alternativ for overordnet løsning for vannforsyningen til Kolstad og Klommestein Skog. Temanotatet er basert på Skisseprosjekt for vann og avløp, versjon Det har også vært en prosess i ettertid, og valgt løsning for vannforsyningen er oppsummert i Teknisk plan for vann og avløp med tilhørende beskrivelse (se vedlegg 29).

72 ALTERNATIVVURDERINGER 71 Basseng på Kolstad alternative løsninger: Kommuneplanen stiller krav om at det skal bygges et basseng i Kolstad. Det er vurdert 3 ulike løsninger: 1. Lokalt basseng på ca. kote 95 og Kolstad vannpumpestasjon. Bassenget har et effektivt volum på 570 m 3, og betjener kun nytt boligfelt på Kolstad. Vannet må pumpes til hele Kolstad. Bassenget er plassert ved tilkomstvegen til Kolstad, noe som er gunstig ved en etappevis utbygging av Kolstad. Dette alternativet tilfredsstiller kravet i kommuneplanen, men er ikke i tråd med kommunens ønsker og behov om også å betjene områder utenfor planområdet. 2. Høydebasseng på kote 130 moh og Kolstad vannpumpestasjon: Kommunen ønsker at det skal etableres et høydebasseng i Kolstad som skal forsyne tilbake til det kommunale forsyningsnettet. Bassenget plasseres helst på kt 130, men plassering ned til kt 120 kan aksepteres av kommunen. Dersom bassenget plasseres på kt 130 så kan bassenget forsyne tilbake til forsyningsnettet ved selvfall. Mange av boligene i Kolstad ligger så høyt at vannet må pumpes fra bassenget. Kolstad vannpumpestasjon plasseres i ventilkammeret til bassenget. Kommunen ønsker at høydebassenget skal ha et volum på 3000 m 3. Utbyggingen av Kolstad og Klommestein Skog utløser et behov for bassengvolum på 590 m 3. Bassengtomten ligger innerst på Kolstad og det må etableres hovedledninger til bassenget gjennom hele Kolstadfeltet. Dette er ugunstig ved en etappevis utbygging av Kolstad. Området med kote 130 moh i Kolstad ligger i hensynssone for bevaring av kulturmiljø, men etter befaring med representanter fra Akershus fylkeskommunes kulturmyndighet har man kommet frem til at denne plasseringen er å foretrekke fremfor den på kote 122, også av hensyn til kulturminnene. Nærheten til kulturminnene innebærer noen restriksjoner knyttet til utformingen av bassenget. 3. Høydebasseng på kote 122 moh, intern (Kolstad) og ekstern (nett) vannpumpestasjon Bassenget skal forsyne tilbake til det kommunale forsyningsnettet i samme trykksone som Granheia-bassenget (kt 130 moh). Det må derfor etableres en ekstern vannpumpestasjon som pumper vannet tilbake til forsyningsnettet. Stasjonen samlokaliseres med intern vannpumpestasjon for Kolstad i ventilkammeret til bassenget. Bassengtomten ligger i overvintringsområde for salamandre. Kommunen ønsker at høydebassenget skal ha et volum på 3000 m 3. Utbyggingen av Kolstad og Klommestein Skog utløser et behov for bassengvolum på 590 m 3. Bassengtomten ligger innerst på Kolstad og det må etableres hovedledninger til bassenget gjennom hele Kolstadfeltet. Dette er ugunstig ved en etappevis utbygging av Kolstad. Valg av løsning: Kommunen har valgt løsning med et høydebasseng plassert på kt 130, med et volum på 3000 m 3. Denne høydebassengløsningen vil også betjene områder utenfor planområdet, og er en god løsning for det kommunale vannverket. Ledningsanlegg i forbindelse med høydebassenget alternative løsninger: Kommunen krever at det legges en egen tilførselsledning til bassenget, og kommunen ønsker at denne skal ha dimensjon DN200. Det skal ikke være uttak fra tilførselsledningen i Kolstad. Alt vannet skal gå via høydebassenget for å sikre utskifting av vann. Det skal etableres et eget internt ledningsnett i Kolstad, som forsynes med vann fra høydebassenget. Det er vurdert følgende alternativ for forsyning fra bassenget tilbake til det kommunale ledningsnettet: 1. Forsyning tilbake til nettet i tilførselsledningen: I dette alternativet fylles bassenget opp med vann når det er lite forbruk i det kommunale nettet, og forsyner tilbake til nettet gjennom tilførselsledningen når det er høyt forbruk. Inne i bassenget lages til et rørarrangement som sikrer sirkulasjon i bassenget. Løsningen er ikke i tråd med kommunens ønske.

73 ALTERNATIVVURDERINGER Forsyning tilbake til nettet i en egen returvannledning: Kommunen ønsker at det skal legges en separat returledning fra bassenget tilbake til hovedledningen som legges i Nordre Tverrveg. Kolstad kan ta ut vann fra returvannledningen til de nedre områdene B1-1 og B1-2. Valg av løsning: Kommunen har valgt løsningen med en egen returvannsledning med dimensjon DN300 mm. Tilknytningspunkter for vann alternative løsninger: Det skal etableres tosidig vannforsyning til Kolstad og Klommestein skog, som hver for seg skal kunne levere tilstrekkelig vann til normalbehovet. Hovedtilkobling (forsyning 1) er planlagt til eksisterende DN250 hovedvannledning ved Ekeveien 28A ved Klommestein Skog. Nødvendig dimensjon på vannledning for vanntilførsel til et basseng i Kolstad er DN150 mm i Ny Nordre tverrvei og DN200 i Klommestein Skog pga brannvann. Det er vurdert 4 alternative tilkoblingspunkt for tosidig vannforsyning: Alternativ forsyning 2a: Tilkobling nederst i Orrelia (ved Orrelia AP). Alternativ forsyning 2b: Tilkobling i Fulgeveien. Alternativ forsyning 2c: Tilkobling i Åsveien/Holterkollveien. Alternativ forsyning 2d: Tilkobling ved Tiurveien 36. Den rimeligste løsningen for tilkobling er alternativ 2a Tilkobling i Orrelia. Den beste løsningen for det kommunale vannverket er alternativ 2c Tilkobling i Åsveien/Holterkollveien da det blir etablert en ny ringledning, men dette er en kostbar løsning. Valg av løsning: Kommunen har valgt hovedtilkobling forsyning 1 ved Ekeveien 28A, og forsyning 2 fra Orrelia, men vurderer nå å legge ringledning til Åsvegen/Holterkollvegen i stedet. Kommunen må endelig bestemme løsning for tosidig forsyning før rammesøknad veg. Kommunen ønsker at hovedvannledningen gjennom Klommestein Skog og i Ny Nordre tverrvei skal oppdimensjoneres til DN400 mm. Kommunen ønsker videre å legge til rette for en framtidig ringledning mot Åsveien/Holterkollveien, ved at DN400 hovedvannledning legges fram til rundkjøringen i Åsveien Alternative løsninger for avløp Avløp er vurdert i samme rapporter som er spesifisert i forrige kapittel, alternative løsninger for vannforsyning. Avløpet skal føres til eksisterende hovedspillvannledning som går til avløpsrenseanlegget i Skiphelle. Avløpet føres ut av Kolstad og videre i Ny Nordre tverrvei til Vestbyveien ved selvfall. Klommestein Skog føres inn på avløpsledningen i Ny Nordre tverrvei ved selvfall. Det er to alternativ for tilkobling til eksisterende hovedledning: 1. Tilkobling ved selvfall: Den beste løsningen er om avløpet kan kobles ved selvfall til hovedspillvannsledningen rett sør for Vestbyvegen. Løsningen skal vurderes nærmere i detalj når Vestbyveien er ferdig planlagt. Det er usikkert om denne løsningen går an å få til pga lite fall tilgjengelig pga kryssing av bekk. 2. Tilkobling ved pumping: Dersom det ikke er mulig å få til selvfallsløsning, må avløpet pumpes. Kommunen ønsker at det etableres en ny avløpspumpestasjon ved Klommestein Skog før lavbrekket i Nordre Tverrveg. Fra pumpestasjonen legges en pumpeledning videre i Vestbyvegen og kobles inn på eksisterende hovedspillvannsledning der den krysser den planlagte Vestbyvegen. Endelig løsning avklares ved detaljprosjektering.

74 ALTERNATIVVURDERINGER Alternative kryssløsninger i Vestbyveien Det er vurdert flere ulike løsninger for kryss mellom ny nordre tverrvei og Vestbyveien. Alternativ A: Vestrettet Tverrvei, østre del av Vestbyveien som sidearm i kryss med ny Nordre Tverrvei. I dette alternativet etableres det T-kryss mellom ny Nordre tverrvei og Vestbyveien ved at tverrveien blir en forlengelse av Vestbyveien fra vest, mens østre del av Vestbyveien vil oppfattes som en sidearm til tverrveien. A1 har venstresvingefelt mens en i A2 har søkt å minimalisere inngrepet i omgivelsene ved å utelate venstresvingefelt i ny Nordre tverrvei fra nord. Med omgivelsene menes først og fremt terrenginngrep og kulturmiljøet med den eldre bebyggelsen i området. Alternativ B: Vestbyveien gjennomgående og ny Nordre tverrvei som sidearm. I dette alternativet etableres det også T-kryss mellom ny Nordre tverrvei og Vestbyveien, men tverrveien vil i dette forslaget bli sidearm til Vestbyveien. Krysset foreslås etablert uten venstresvingefelt. Alternativ C: Vestrettet ny Nordre tverrvei. Kryss med østre del av Vestbyveien utformet som minirundkjøring I denne løsningen har ny Nordre tverrvei en vestrettet svingebevegelse, og krysset med østre del av Vestbyveien utformes som minirundkjøring med overkjørbar sentraløy. Her vil forbindelsen til Vestbyveien bli brutt. Alternativet er derfor vist med ny atkomst til disse eiendommene fra vest, via planlagt atkomst til ny bebyggelse på gnr/bnr 71/91 og 71/108. Det er vurdert fire ulike kryssløsninger, og konkludert med at løsningen i kommuneplanen og planprogrammet er det beste. Vurdering av konsekvenser ved de ulike kryssløsningene: Alternativ B medfører i mindre grad enn de andre alternativene inngrep i omgivelsene, men en utforming der Vestbyveien blir den gjennomgående veien er ulogisk/lite lesbar og i utgangspunktet ikke ønskelig. En slik løsning vil ikke lede trafikken ut på ny tverrvei til Åsveien, noe som er hensikten med veien. Den er heller ikke i tråd med planprogrammet. Anbefalingen er å regulere alternativ A1. Ettersom dette alternativet er vedtatt i planprogrammet og kommuneplanen er det ikke utarbeidet et eget temanotat med konsekvenser for de ulike alternativene (det er da ikke krav om konsekvensutredning). Konsekvensene av planforslaget som helhet er vurdert i de relevante temautredningene. I tillegg til trafikksikkerhet og inngrep i landskap/eiendom ble forholdet til nyere tids kulturminner lagt vekt på ved valg av løsning og plassering av krysset. Det er utarbeidet et eget notat om kulturmiljøet, inkludert i temanotat om kulturminner vedlegg 16. Av utredningen framgår det at en ved prioritering av veialternativ, fra et kulturminneståsted, ser det som ønskelig å begrense inngrep i eiendommen Vestbyveien 136. Krysset og ny vei bør trekkes så langt vest som mulig, slik at mest mulig av kulturlandskapet ved nr. 136 kan

75 ALTERNATIVVURDERINGER 74 bestå. Det er forsøkt tatt hensyn til bevaring av Vestbyveien 136 ved utforming av krysset, men terrenget stiger bratt i vest, slik at jo lenger vest veien flyttes jo større terrenginngrep. Hevingen av veien medfører en fylling mot Vestbyveien 136, det kan vurderes om en lav tørrmur eller en støyskjerm i kombinasjon med en lav terrengmur kan bedre dette forholdet. Det vil være behov for støyskjerming ved alle alternativene, utforming av skjermingstiltakene vil også få innvirkning på opplevelsen av kulturmiljøet. Utforming skal skje i samråd med de berørte grunneierne. Boligen i Vestbyveien 130 kan sannsynligvis bevares ved at det etableres en mur mot denne. Murer eller skjæringer vest for krysset Valget av alternativ A1, T-kryss med venstresvingefelt mellom ny Nordre tverrvei og Vestbyveien medfører store terrenginngrep vest for den nye nordre tverrveien. Det er behov for en mur for å sikre eksisterende boliger adkomst via Ekebakken. Det har også vært vurdert en mur for å kunne beholde eksisterende bolig i Vestbyveien 130, samt en som forlenges litt nordover til mulig ny avløpspumpestasjon ved Klommestein skog. Mur Omfang Støy Bygg Kort mur for å sikre adkomst til eksisterende boliger Lengde= ca.20 m Maks høyde= 4,2m Boliger i nordvest må skjermes, på mur 2 uthus og 1 bolig rives Middels lang mur for å sikre bolig i Vestbyveien 130 Lengde= m Maks høyde= ca.8,5 m Boliger i nordvest og nr. 130 må skjermes 2 uthus rives/ flyttes. Lang mur, opp langs Klommestein Skog Lengde= 80+ m Maks høyde= ca.10 m Boliger i nordvest og nr. 130 må skjermes 2 uthus rives/ flyttes. Dersom det viser seg å være fjell i området vil skjæringene bli langt mindre enn vist i tabellen over. Murene kan også bli lavere og bedre tilpasset omgivelsene dersom det er mulig å kombinere disse med fjellskjæring. En mellomlang mur som tilrettelegger for å bevare eksisterende bolig i Vestbyveien 130 er lagt inn i planforslaget, ettersom dette er rimeligere enn en innløsning av eiendommen. Ut fra vurdering av kulturmiljøet i området er en riving av eksisterende bygg like negativt som en stor og dominerende mur.

76 ALTERNATIVVURDERINGER 75 Figur 6-13, til venstre - lang mur vist med eksisterende bebyggelse i Vestbyveien 130. Det vil være behov for å flytte uthuset. Anbefalingen er å avslutte muren ved eiendomsgrensen i nord og la det være skjæring nord for den. Til høyre - Eksempel på natursteinsmur med støyskjerm på toppen.

77 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 76 7 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvensutredningene er en oppfølging av kommuneplanen og tidligere vedtatte føringer. Omfang av og innhold i konsekvensutredningene er endelig fastsatt i vedtatt planprogram for områdeplanen, Følgende tema skal konsekvensutredes: Risiko og sårbarhet Prissatte konsekvenser: Trafikk Trafikkstøy Utslipp til luft, vann og grunn Grunnforhold Teknisk infrastruktur energiforsyning, renovasjon, vann og avløp Sosial infrastruktur barnehager og skoler Ikke prissatte konsekvenser: Naturmiljø og biologisk mangfold Friluftsliv og rekreasjon/nærmiljø, barn og unge Naturressurser Kulturminner og kulturmiljø Landskap og fjernvirkning Lokalklima Alle tema for konsekvensutredningen er behandlet i egne temanotat. Dette kapittelet inneholder hovedpunktene i rapportene sammen med konklusjon og oppsummering av konsekvensene. 7.1 Nærmere om utredningsalternativene Alternativ 0 0-alternativet er i planprogrammet for «Områdeplan Kolstad, Klommestein skog og Odalen» definert som en fremskrivning av dagens situasjon til 2025 uten at de tiltak som planen omfatter er gjennomført. For beregninger benyttes 2025 som beregningsår. Alle konsekvenser sammenlignes med 0-alternativet - ikke med dagens situasjon. Det er lagt til grunn at følgende prosjekter vil bli gjennomført: Justert trasé for fv. 154, Åsveien. Utbedring av Vestbyveien vest for ny Nordre tverrvei i samsvar med vedtatt regulering Alternative boligtall I planprogrammet er det beskrevet at det skal utredes 2 alternativer for antall boliger, ett med inntil 500 boliger og ett med 900 boliger samlet for Kolstad og Klommestein skog. Lokalisering av barnehage(r) inngår i utformingen av alternativene. Alternative gang-/sykkelforbindelser mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/ Skorkeberg I planprogrammet er det beskrevet at det skal utredes løsning for gangforbindelse mellom Kolstadfeltet og Dyrløkkeåsen/Skorkeberg på bru i samsvar med kommuneplanen, i tillegg til en forbindelse i forlengelsen av gang-/sykkelveiene på Kolstad og langs ny tverrvei. Alternative traseer for Nordre tverrvei med tilhørende gang-/sykkelvei I tilknytning til utredningen av ny Nordre tverrvei er det i planprogrammet beskrevet at det skal utredes 3 alternativer. Disse er utredet i en egen prosess og presentert kommunestyret som vedtok alternativ C.

78 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Risiko og sårbarhet Fra planprogrammet: I følge plan- og bygningslovens 4-3 skal myndighetene ved utarbeidelse av planer for utbygging påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Avbøtende tiltak for å redusere risiko for uønskede hendelser skal angis. ROS-analysen for områdeplanen Trolldalen-Klommestein skog-kolstad skal omfatte vesentlige virkninger som tiltakene medfører. Ut fra foreliggende dokumentasjon og kunnskap om de stedlige forhold er det spesielt aktuelt å analysere risiko for flom, vindfall og grunnbrudd/ras. Metode: Analysen skal gjennomføres med egen sjekkliste basert på krav i NS5814 og rundskriv fra DSB17 samt NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum og skredfare». Frogn kommune har utarbeidet en tematisk ROS-analyse (2003) og en hendelsesbasert ROSanalyse, sist revidert i Det ble også utarbeidet grove ROS-analyser for utbyggingsområdene knyttet til kommuneplanarbeidet. Disse legges til grunn. Influensområde skal vurderes i forhold til den enkelte hendelse. Utarbeidelse av ROS- analysen gjennomføres i seminarform med deltagere fra kommunens enheter og andre relevante etater, utbyggere og deres rådgivere. ROS-analysen presenteres i egen rapport. Risiko og sårbarhetsanalysen (ROS-analysen) er utarbeidet etter ny veileder fra Direktoratet for sivil beredskap (DSB), DSB veileder Samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging januar Denne avviker fra det som er beskrevet om metode i planprogrammet. Analysen er basert på foreliggende skisse til reguleringsplan og tilhørende illustrasjoner. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. har gjennomførte den innledende analysen og ferdigstilt ROS-anaysen etter gjennomført ROS seminar i Frogn kommune Overordnet risikosituasjon Frogn kommune har gjennomført en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som del av arbeidet med revisjon av kommuneplanen for Frogn Analysen er gjennomført for delområder. Analysen for Område 14a Nordre tverrvei, østre trasé, er relevant her. Analysen har vurdert følgende forhold/hendelser: Større ulykker med personskade Brann/ eksplosjon Olje- eller kjemikalieforurensning til grunn, vassdrag eller sjø Brudd på strømforsyning Vann, avløp og renovasjon Naturskade IKT, kriminalitet og terror Konklusjonen er at ny vei vil gi god framkommelighet for utrykningskjøretøy, og være trafikksikker med biler adskilt fra gående og syklende. Ingen tema/hendelser er vurdert å ligge innenfor rødt område der kombinasjon av sannsynlighet og konsekvens krever umiddelbare tiltak, men flere krever overvåkning og at tiltak må vurderes ut fra kostnad i forhold til nytte. Lokal risikosituasjon Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige og/eller ha alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak. Det er identifisert 12 hendelser/situasjoner som havner i gule felt og tre i rødt.

79 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 78 Det er tre hendelser som havner i rødt felt og krever umiddelbare tiltak. Av eksisterende forhold gjelder dette vannforsyning (10). Vannforsyning er ikke tilfredsstillende i dagens kommunale nett. For å sikre tilstrekkelig kapasitet og trykk må det etableres et høydebasseng med trykkforsterkning øst i planområdet for Kolstad. Dette vil kunne sikre god vannforsyning til hele planområdet, samt bidra til å bedre forholdene i eksisterende kommunale nett. De to andre hendelsene som havner i rødt felt er knyttet til utbyggingsformålet, det er ensidig adkomst over bru til boligfeltet på Kolstad (13) og gangbru til Dyrløkkeåsen (15). En ulykke på brua/adkomstveien til Kolstad vil hindre utrykning. Et tiltak kan være å etablere nødadkomst fra Åsveien over den regulerte parkeringsplassen. Når det gjelder gangbrua til Dyrløkkåsen vil denne bli 150 m lang, ha en helning på 1:15 og ligge 15 m over ny tverrvei og enda høyere over Odalsbekken. Avvik på drift kan medføre at folk kan velge å krysse i plan. Andre problemstillinger er stor fart på sykler, brøytet snø ned på veiene under, nedkast på biler. Det kan gjøres tiltak i byggefasen, f.eks. fartshinder for sykkel og hel overdekking av bru. Et alternativ er at kryssing uten bru velges. Det er innarbeidet følgende forslag til risikoreduserende tiltak i planforslaget: Naturgitte forhold Sterk vind (nr. 1): Ved utarbeidelse av miljøoppfølgingsplan de enkelte utbyggingsområdene skal sikring i fht. risiko for vindfall gjennomføres. Landskapsplan for hver etappe med tilhørende beskrivelse av opparbeidelse og skjøtsel skal vedlegges byggesak. Store nedbørsmengder (nr. 2): Veganleggene er prosjektert for nedbørsmengder inntil 100mm/døgn med drensgrøfter, stikkrenner og fordrøyningsmagasiner. Dokumentasjon av løsninger for overvannshåndtering skal følge byggesakene for veganleggene og for bygninger. Flom i vassdrag (nr. 3): Virkning av 200-års flom er beregnet og lagt til grunn for utforming av konstruksjoner som krysser Odalsbekken i hht TEK I planforslaget ligger byggeområder for blokker, som har sikkerhetsklasse F3 og må sikres mot 1000 års flom, i sin helhet utenfor flomsonen. Det er ikke planlagt bebyggelse innenfor flomsonen for hverken 200-års flom eller 1000 års flom (ved barnehage og mer enn 10 leiligheter/blokk). Urban flom/overvann (nr. 4): I byggeområdene vil opparbeidelse med stor grad av harde flater føre til endrede forhold mht. overvannshåndtering ved store nedbørsmengder. Det er gjennomført beregninger som grunnlag for prosjektering av overvannsløsninger, ledningsnett og fordrøyningsmagasiner, slik at erosjonsskade på vegetasjon og terreng ikke skal oppstå. Det er avsatt egne felt til fordrøyningsanlegg på plankartet, samt egne grønne korridorer for flomveier. Flomsoner er ikke vist på plankart ettersom disse i sin helhet blir liggende utenfor utbyggingsområdene. Løsmasseskred (nr.5): Det er gjennomført geotekniske vurderinger av grunnforholdene langs traseen for Nordre tverrvei der det er marine løsmasseavsetninger. Nordre tverrveg er prosjektert i forhold til gjennomførte geotekniske undersøkelser og tiltak er innarbeidet i hht TEK Det er satt inn krav om geoteknisk vurdering og prosjektering i forslag til reguleringsbestemmelser.

80 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 79 Erosjon (nr. 6): Eksisterende bekk på Kolstad har medført naturlig erosjon, videre erosjon hindres ved at det etableres fordrøyning i områder avsatt til dette på plankartet og steinsetting ved veianlegg. Radon (Nr. 7): Krav gitt i TEK skal ivaretas ved prosjektering og utbygging, dokumenteres i byggesakene for boliger og barnehage. Skog og lyngbrann (8): Ekstrem tørke og/eller uaktsomhet medfører økt fare for skog/lyngbrann i LNF områdene rundt boligområdet og grøntområdene innenfor boligområdet. Tilstrekkelig brannvann er sikret i VA plan som følger planforslaget. Adkomst for brannmannskaper skal vises i landskapsplaner som følger byggesakene. Kritiske samfunnsfunksjoner og kritiske infrastrukturer Samferdselsårer, vei (nr. 9): Planområdet er tilgjengelig fra Åsveien (hovedadkomst for utrykningskjøretøy) og Vestbyveien. Trafikkulykke, vindfall eller annet som stenger fremkommeligheten for utrykningskjøretøy på Åsveien påvirker innsatstiden og muligheten for å nå til de nye boligene og barnehagen. Sikring av en alternativ rute på Vestbyveien må utføres ved at det ikke gis tillatelse til arbeid på begge veier samtidig. For denne planen er dette sikret i MOP. Teknisk infrastruktur; vannforsyning, spillvann og overvann (nr. 10) Vannforsyning er ikke tilfredsstillende i dagens kommunale nett. For å sikre tilstrekkelig kapasitet og trykk er det prosjektert et høydebasseng med trykkforsterkning øst i planområdet for Kolstad. Dette vil sikre god vannforsyning til hele planområdet, samt bidra til å bedre forholdene i eksisterende kommunale nett. Utbyggingen omfatter spillvannsnett som er prosjektert langs Kolstadveien og Nordre tverrvei og i Klommestein. Det prosjekterte spillvannsnettet tilknyttes kommunalt renseanlegg. Plan for vann- og avløp ligger som vedlegg til forslag til områdeplan. Teknisk infrastruktur; elforsyning (nr. 11): Dette ligger ikke inne i veilederen fra DSB men er lagt inn etter ønske fra deltakere på ROS seminaret. Tiltak for å sikre kommunens leveranser er å etablere/ sikre nødstrømsaggregater til VA, dette ligger inne i Plan for vann- og avløp. Krav om alternativ oppvarming følger av TEK 17. Tjenester; skole, barnehage, helseinstitusjon, nød- og redningstjenester (nr. 8) Utbygging som følge av planen utløser behov for bygging av barnehage og utvidelse av skolekapasitet. Det er gjennomført beregninger av behov for etablering av barnehageplasser og skolekapasitet som følge av utbyggingen som en del av analyse av tomtealternativer for barnehagelokalisering. Analysen er lagt til grunn for lokalisering og dimensjonering av barnehage tomt på Kolstad. Tilgjengelighet for brann- og redningsetatene/ politi/ ambulanse/ sivilforsvar er sikret på områdenivå frem til det enkelte delfelt og gjennom området. Ved detaljprosjektering og detaljregulering av det enkelte utbyggingsfeltet vil dette bli dokumentert i landskapsplanene som følger byggesøknader for veger og bebyggelse. Krav om dette er lagt inn i forslag til reguleringsbestemmelser. Forhold ved utbyggingsformålet Ensidig adkomst over bru, Kolstad (13): 720 boliger + barnehage får ensidig adkomst over bru. En ulykke på brua vil hindre utrykning, og en brann i området vil etter brannvesenets erfaring medføre en ulykke på brua. I planforslaget legges det inn en nødadkomst fra Åsveien over den regulerte parkeringsplassen. «Villkryssing i plan» på ny tverrvei ved avkjøring til Kolstad (14): Skolebarn og busspassasjerer med dårlig tid vil sannsynligvis velge å krysse veien i plan fremfor å benytte kulvert ved Åsveien eller bru over. Kulvert under Åsveien ligger inne i planforslaget, sikker kryssing i plan kan utformes innenfor planen slik den foreligger. Gangbru for gående til Dyrløkkeåsen (15): Gangbrua vil bli 150 m lang, ha en helning på 1:15 og ligge 15 m over ny tverrvei og enda høyere over Odalsbekken. Det er ikke lagt inn krav til denne i planforslaget da dette vil bli en del av byggefasen. Løsningen som skulle

81 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 80 utredes ifølge kommuneplanen og er vist i planforslaget anbefales ikke ettersom det er en annen sikker kryssing i kulvert ved Åsveien, og det er en fordel å opparbeide en bedre kryssing i plan ettersom denne uansett vil bli benyttet. Forhold til omkringliggende områder Dam på Hauer gård (16): Nord for planområdet ved Åsveien finnes det en dam på Hauer gård. Dammen inkluderes i vurdering av geotekniker i forbindelse med detaljprosjektering av veianlegget. I tillegg sikres alternativ adkomst ved at man ikke har samtidig anleggsarbeid i Vestbyveien og Åsveien. Støypåvirkning fra vegtrafikk (nr. 17): Støybelastning fra Åsveien og ny Nordre tverrvei, samt nye adkomstveier til boligområdene vil være kilder til støybelastning i planområdet og tilgrensende eksisterende boliger. For eksisterende boliger er det laget en overordnet vurdering og gjennomført møter med beboerne. I planbestemmelsene med tilhørende kart over berørte er det krav om vurdering av støyskjerming for hver enkelt bolig og gjennomføring av dette før veien tas i bruk. Risiko ved anleggsvirksomhet (nr. 18): Det er generell stor risiko knyttet til trafikk. Risiko i fm. transport på offentlig vei vil forekomme i anleggsperioden, men vil ikke avvike fra øvrig overordnet offentlig vegnett. Risikofylt virksomhet ved anleggsgjennomføring med bruk av kjemikalier / eksplosiver, olje/gass er sikret ved at håndtering og lagring er regulert i lov og forskrift, det er derfor ikke behov for å legge dette inn i planforslaget. Det må gjennomføres varsling av støyende anleggsarbeid og sprengningsarbeid til berørte naboer, dette er en del av det som skal inn i en miljøoppfølgingsplan. Planbestemmelsene setter krav til miljøoppfølgingsplan for anleggsarbeidene, denne skal godkjennes av kommunen før tiltak settes i gang. For ytterligere informasjon se vedlegg 30, ROS analyse. 7.3 Trafikk Fra planprogrammet: Gjennomføring av tiltak etter planen vil generere biltrafikk og vil skape behov for tiltak/krav til dimensjonering av veganlegg, kryssutforming, gang- og sykkelveger, samt tilrettelegging for kollektive løsninger for persontransport. For biltrafikk gjennomføres kapasitetsberegninger/simuleringer for å avdekke hvilke konsekvenser tiltaket vil gi på eksisterende vegnett mht. trafikksikkerhet og fremkommelighet sett i forhold til 0- alternativet. Effekter av tiltak foreslått gjennom byutviklingsplanen tas også med i vurderingen (f. eks. omgjøring av Ullerudsletta fra veg til gate), både ved vurdering av trafikkmengde, framkommelighet og trafikksikkerhet. Tilgjengelighet til kollektivtransport, framkommelighet for buss, lokalisering og utforming av tosidige busstopp. Bruk av alternativ transport (sykkel) tas hensyn til i kapasitetsberegningene. Behov for pendlerparkering og utfartsparkering til turområdene øst for Kolstad vurderes. Tilgjengelige trafikktellinger legges til grunn. Beregninger og analyser vil ta høyde for usikkerhet i registrert trafikkmengde. Metode: Turproduksjon (PROSAM-rapporter), trafikkanalyser med kapasitetsberegninger (SIDRA 6.0) og trafikksikkerhetsvurderinger utføres for alle alternativ, inkl. endret kjøremønster i eksisterende veisystem som følge av Nordre tverrvei. Statens vegvesens håndbøker legges til grunn for utforming av vei og kryssløsninger. Beregne turproduksjon for alternativene for boligtall sammenlignet med 0-alternativet. Beskrive ulike adkomstløsninger, herunder vare- og tjenestelevering.

82 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 81 Beskrive eksisterende og sannsynlig kollektivtilbud i tilknytning til planområdet, med særlig fokus på framkommelighet for buss. Illustrasjon av eksisterende og framtidig gang- og sykkelvegnett/stier til og gjennom planområdet, til/fra definerte målpunkter for myke trafikanter. Dette vurderes i forhold til framtidig veinett og når dette kan forventes opparbeidet. Trafikkanalysen tar for seg trafikksikkerhetstiltak og andre nødvendige vegtiltak i forbindelse med utbygging på Kolstad og på Klommestein skog øst for Drøbak. Trafikkmengder Trafikksituasjonen med og uten etablering av Nordre tverrvei er vurdert for to situasjoner; Lav boligutbygging med 500 boliger og Full utbygging med 900 boliger. I tillegg er det sett på en midlertidig fase med totalt 270 boliger før bygging av Nordre tverrvei er fullført (Ca. 200 boliger på Kolstad og ca. 70 boliger på Klommestein). Figur 7-1 viser dagens trafikk (2017). Figur 7-2 viser trafikksituasjonen i 2032 med en trafikkøkning i tråd med generell forventet biltrafikkvekst i Akershus (NTP-prognoser). Trafikken på veinettet vil da øke med i gjennomsnitt 22 %. Avlastning av trafikken i Sogstiveien er et sentralt punkt i vurderingen av konsekvensene av etablering av Nordre tverrvei og utbygging av Kolstad og Klommestein skog. For Sogstiveien vil den generelle trafikkveksten gi en økning på 1020 ÅDT fra 4600 i 2017 til 5620 ÅDT i Ved etablering av Nordre tverrvei vil Sogstiveien avlastes vesentlig. Dette skyldes at Nordre tverrvei vil gi en raskere kjørevei for beboere sør i Drøbak. Avlastningen er beregnet til ca ÅDT. Figur 7-3 viser beregnet trafikkfordeling i 2032 etter etablering av Nordre tverrvei, med full utbygging ved Kolstad og Klommestein skog, samt ved Elle, Skiphelle, Holter næringspark og Osloveien Osloveien Storgata Holterveien Drøbak sentrum Mot Ås Åsveien Fv Sogstiveien Fv 52 Jørnsebakken Vestbyveien 800 Elleveien Skiphelleveien Kolstad - Trafikk Biltrafikk ÅDT ÅDT totalt Figur 7-1 Dagens trafikk pr 2017

83 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 82 Figur 7-2 Beregnet trafikk på veinettet i sammenlikningsåret 2032 uten gjennomføring av tiltak etter planen 35 % 30 % 40 % 40 % Osloveien 15 % Holter 20 % Holterveien % Drøbak sentrum Mot Ås 20 % Osloveien Åsveien Fv % % 10 % 80 % % Storgata % % Sogstiveien 20 % Kolst 20 % Fv % 20 % Klom 360 Jørnsebakken Vestbyveien - Elle 10 % % Fordeling Holter 30 % Fordeling Osloveien 30 % Fordeling Kolstad-Klom Hotel 40 % Fordeling Elle+hotel 550 Kolstad - Trafikk ÅDT totalt ÅDT Full utbygg + Holter og Oslov 1070 ÅDT Kolstad-Klom Figur 7-3 Beregnet trafikk ved full utbygging inklusive Elle, Skiphelle, Holter næringspark og Osloveien Trafikksikkerhet I siste 10-årsperiode er det registrert to bilulykker i Åsveien - like øst for planområdet. De to er kategorisert som hhv forbikjørings- og utforkjøringsulykke. Siktforholdene langs veien er gode. Det er i tillegg registrert en sykkelulykke med personskade i Vestbyveien, der en 14- åring ble påkjørt ved kryssing sør-øst for Sogsti skole. Flere viltulykker skjedde langs Åsveien nord for Kolstad. Som følge av utretting og bygging av gang-/sykkelveg langs Åsveien er siktforholdene her vesentlig bedret og risikoen for viltulykker redusert. Skolebarn på Kolstad og Klommestein vil sogne til Dyrløkkeåsen skole (1-10 kl.) og til Sogsti skole (1-7 kl.). Skolebarn fra Kolstad må krysse ny Nordre tverrvei som vil få en trafikk på kjt ÅDT nord for avkjøring til Kolstad. Ved etablering av planskilt løsning

84 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 83 mellom ny Nordre tverrvei og gang-/sykkelveien langs FV 152 vil en få en trygg forbindelse for gående mellom Kolstad og Dyrløkke. Denne forbindelsen bør vurderes i sammenheng med etablering av en alternativ gang-/sykkelvei mellom Kolstad og Dyrløkke, med gangbru over Ny Nordre tverrvei. Det foreslås fartsgrense 50 km/t for Nordre tverrvei, ev. med redusert fartsgrense til 40 km/t mellom ny avkjøring til Klommestein skog og nytt kryss med Vestbyveien. Det er vurdert to kryssinger av Trolldalen, mellom Kolstad og Skorkeberg, med gang- /sykkelbru i tillegg til den nevnte gang-/sykkelforbindelsen som knyttes til gang-/sykkelveien langs Åsveien. De to kryssingene over Trolldalen er omtrent like lange, og er meter kortere enn gang-/sykkelforbindelsen langs Nordre tverrvei og Åsveien. Kollektivtrafikk Det bør etablereres holdeplasser for buss ved Kolstad, både i ny Nordre tverrvei og i Åsveien. I Åsveien bør holdeplassen ha lengde for to busser samtidig, da busstrafikken her blir relativt stor. Pendlerparkering i kryssområdet Nordre tverrvei X Åsveien vil gjøre det enklere å benytte buss for de som ikke har et godt kollektivtilbud i nærområdet. Kryssutforming Kapasitetsberegninger for nytt kryss Åsveien X Nordre tverrvei viser økende avviklingsproblemer. Dette kan løses ved etablere en rundkjøring. Av hensyn til trafikksikkerheten er det stilt krav om venstresvingefelt i krysset Nordre tverrvei X Vestbyveien selv om største forventete trafikkmengde i Vestbyveien er under kjt ÅDT eller maksimalt 120 biler/t. Krysset Nordre tverrvei X Vestbyveien gir best kapasitet når krysset utformes med gjennomgående vei vest-nord. Det er langs denne aksen trafikken er størst. Oppsummering Nordre tverrvei vil bli en viktig del av veinettet i Drøbak, og særlig for områder syd i Drøbak. Nordre tverrvei vil ha mer karakter av hovedvei enn en samlevei. Den danner en viktig forbindelse mellom Drøbak og Åsveien og videre til E6-E18 Ås/Vestby. Den vil gi betydelig trafikkavlastning av Osloveien og sentrum og forenkle videre bygging i Drøbak. Følgende tiltak er nødvendige for å realisere utbyggingen av Kolstad og Klommestein skog: Rundkjøring i krysset Åsveien/Ny Nordre tverrvei Sikring av myke trafikanter ved kryssing av Nordre tverrvei ved rundkjøringen Nye busslommer i Åsveien og kantstopp for buss i Nordre tverrvei ved Kolstad og Klommestein skog Gang-/sykkelvei i bro over Nordre tverrvei fra Kolstad til Skorkeberg 7.4 Trafikkstøy Fra planprogrammet: Gjennomføringen av tiltak etter planen vil skape støy og de ulike alternative traseer for tverrveien antas å medføre ulik støybelastning på eksisterende og ny bebyggelse og tilhørende utearealer, samt områder som er viktige for rekreasjon, natur- og friluftsinteresser. Utredning av trafikkstøy omfatter følgende: Utarbeidelse av støysonekart i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012). Utarbeidelse av oversikt over antall støyømfintlige bygninger (boliger, institusjoner, etc.) og viktige rekreasjonsområder som blir liggende i gul og rød støysone. Dette gir en indikasjon på hvor mange bygninger som må vurderes nærmere for fasadetiltak iht. krav og grenseverdier for innendørs støynivå angitt i teknisk forskrift til plan og bygningsloven, NS (Detaljerte vurderinger av innendørs støynivå må utføres i byggefasen.)

85 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 84 Beregningene for ny tverrvei utføres for alternativet med maksimal utbygging, ca. 900 boliger. Metode: Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy vil bli benyttet til støyberegningene for utendørsforhold, eksempelvis ved bruk av CADNA. Støysonekart vil bli utarbeidet basert på gitt terreng og bygningsstruktur. Dersom resulterende støyverdier overskrider grenseverdier som konsekvens av utbyggingstiltaket vil avbøtende tiltak bli beskrevet. Det er utført støyvurderinger i forbindelse med områdeplan og detaljregulering av konkrete boligområder for Kolstad Klommestein i Drøbak kommune. Ved etablering av ny Nordre tverrvei, eller endring/utvidelse av en støykilde som krever en ny plan etter Plan- og bygningsloven, må tiltakshaver ivareta følgende for eksisterende støyfølsom bebyggelse: Innendørs støynivå Tilgang til et allerede opparbeidet stille hoveduteoppholdsareal Alle tiltak for å ivareta ovennevnte punkter må være ferdig senest innen nytt anlegg tas i bruk. Støysituasjon for eksisterende bebyggelse som følge av etablering av ny Nordre tverrvei er belyst. Bebyggelse som må vurderes videre for lokale støytiltak er angitt. Befaring er gjennomført, og mulige tiltak for å redusere støy planlegges i samarbeid med berørte beboere. Det er i tillegg til temanotat om støy, vedlegg 6, også utarbeidet en oversikt over støysituasjonen for de berørte boligene med en overordnet vurdering av lokale tiltak, vedlegg 26. Ny Nordre tverrvei går gjennom et avsatt friområde i kommuneplanens arealdel, mesteparten av dette vil nå bli regulert til landbruk og samferdselsanlegg slik at støykrav til friområder ikke kommer til anvendelse. Det er et område avsatt til lek i nord, mellom Lerkesvingen og Svaleveien. Dette området er i utgangspunktet satt som friområde i kommuneplanens arealdel. Friområder har i utgangspunktet skjerpede støykrav (L DEN 40 db). Området er derimot regulert og omtalt som et lekeområde. Kommuneplanens arealdel angir at grenseverdier i T-1442 skal følges for lekeområder (L DEN < 55 db). Det er lagt til grunn at lekeområdet skal tilfredsstille grenseverdier tilknyttet lekeområder og ikke friområder. Støysituasjonen ved lekeområdet er angitt på figuren under. > 45.0 db > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 7-4. Lekeområdet mellom bebyggelsen i Lerkesvingen og Svaleveien. Plassering angitt med grønn avgrensning. Beregnet støysituasjon på bakkeplan, LDEN 1,5 m over terreng. Det er tatt et større beregningsutsnitt for å vise hvordan støysituasjonen i bakkeplan er ved planlagt lekeområde og omegn.

86 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 85 Som det fremgår av beregnet støysituasjon, vil store deler av området havne under grenseverdi. Det er følgelig ikke anbefalt ytterligere skjermingstiltak for dette området. Ved kommunestyrets valg av trasé for ny Nordre tverrvei ble det vedtatt følgende: «Støybelastning på viktig lekeområde for barn i skogen (Klommestein skog/ekeskogen) skal vurderes, inkl. vurdering av ev støyskjerming. Støyskjerming av viktige lekeområder i skogen for barn (Klommestein skog/ekeskogen» skal vurderes særskilt.» > 55.0 db > 60.0 db > 65.0 db > 70.0 db Figur 7-5, Lekeområdet ved Klommestein skog (Ekeskogen). Foreløpig plassering angitt med grønn sirkel. Beregnet støysituasjon på bakkeplan, LDEN 1,5 m over terreng. Det er tatt et større beregningsutsnitt for å vise hvordan støysituasjonen i bakkeplan er ved planlagt lekeområde og omegn. Som det fremgår av figuren over vil deler av lekeområdet ha nivåer på L DEN > 55 db, men hoveddelen av området vil ligge med tilfredsstillende støynivåer. Det er en bratt skråning mot veien og skogsområdet og lekeområdet som ligger med støynivåer på L DEN > 55 db ligger i skråningen. En skjerming av skråningen mot veien vurderes å være omfattende grunnet den bratte skråningen mot veien. Siden store deler av området havner under grenseverdi er det ikke anbefalt ytterligere skjermingstiltak for dette området. Planlagt ny bebyggelse i nord For planlagt ny bebyggelse vil enkelte bygninger ha fasadenivåer i støysonene. Bygninger liggende lengst nordøst får enkelte fasadepunkter i rød støysone. Det må avklares mot kommunen om det er mulig å f.eks. etablere ikke støyfølsomme rom mot disse fasadepunktene, f.eks. bad, bod eller gang. Potensielt må det vurderes å trekke bebyggelsen litt lenger sør. Det er utearealer i hvit støysone uten skjermingstiltak, også for bebyggelsen lengst nord. I en videre detaljering bør private og/eller felles utearealer plasseres i hvit støysone, eller skjermes til hvit sone dersom de plasseres i en støysone. Størrelse på utearealer bør følge føringene i veileder til T-1442, M-128. I kommuneplanens bestemmelser spesifiseres det kun at soverom skal ha tilgang til stille side. Det bør avklares mot kommunen om dette er tilstrekkelig å ha som utgangspunkt, siden T-1442 i utgangspunktet spesifiserer at samtlige oppholds- og soverom skal ha tilgang til stille side.

87 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 86 Planlagt ny bebyggelse i sør Støysonekart i 4 m beregningshøyde viser at bebyggelse liggende nærmest Ny Nordre tverrvei vil ligge i gul støysone. Øvrig bebyggelse vil ligge utenfor støysonene. Kriteriene for bebyggelsen i sør bør være likelydende som for bebyggelsen i nord mht. krav til stille side og krav til uteoppholdsarealer. For nye planer for etablering av støyfølsom bebyggelse vil det være viktig å ivareta følgende: Unngå etablering av bebyggelse med støyfølsomt bruksformål i rød støysone, med mindre konkrete avbøtende tiltak kan utføres for å bringe støyfølsom bebyggelse ut av rød støysone Samtlige soverom bør ha minst et vindu som kan åpnes mot stille side. Alle boliger får tilgang til et stille uteoppholdsareal. Størrelse og type areal (felles og/eller privat) må kommunen ta stilling til. I utgangspunktet finnes det konkrete føringer for størrelser i veileder til T-1442, M-128. Lekeplasser bør generelt plasseres i hvit støysone. Barnehagetomten i nord får tilgang til utearealer i hvit støysone i uskjermet situasjon. En videre detaljering av denne tomten og selve barnehagebygget bør utføres når og hvis dette realiseres. Bygg- og anleggsstøy må utredes i byggefasen, av utførende entreprenør iht. T Utslipp til luft, vann og grunn Utslipp til luft Fra planprogrammet: Byggeområdene og den trafikken som disse genererer vil gi endringer av lokale utslipp til luft av CO2, SO2 og NOX. Det skal redegjøres for utslippsmengder og mulige konsekvenser av disse skal beskrives. Frogn kommunes kommunestyremelding om klima- og energi skal legges til grunn. Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen skal også legges til grunn. Metode: Til beregning av luftforurensning benyttes VLUFT 6.0. Maksimalverdier i utvalgte punkt beregnes. Beregningspunkter velges ut på grunnlag av vurdering av influensområdet og sårbare objekter. Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Utslipp av CO2 angis som samlet utslipp. Utslipp fra vegtrafikk i forbindelse med planen er vurdert. Vurderingen bygger på kartmateriale og trafikkanalyser utført i planprosessen. Luftkvalitet er vurdert i forhold til soner gitt i retningslinje T Det er anvendt forenklet metodikk med bruk av nomogram for beregning av soneutbredelse. Data for bakgrunnskonsentrasjon og piggdekkbruk er hentet fra nettstedet Det er benyttet en andel piggdekkbruk på 20 % i beregningene. Dette er en høyere piggdekkandel enn for Oslo, og marginalt lavere enn for Sarpsborg/Fredrikstad. Anslag for bakgrunnsbelastning er satt til 20 µg/m3, noe som er et konservativt/høyt anslag i forhold til informasjonen i bakgrunnsapplikasjonen på LUFT. Trafikkmengde for RV152 anvendt i støyberegningene er 7800 ÅDT. Denne trafikkmengden gir utbredelse av gul sone på 1 m fra vegkant, og ingen forekomst av rød sone utenfor vegbanen. For Nordre tverrvei er trafikkmengden lavere, og her vil verken rød eller gul sone forekomme utenfor vegbanen.

88 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 87 Utslipp til vann og grunn Fra planprogrammet: Odalsbekken er nærmeste resipient for overvann fra utbyggingsområdene Kolstad og Klommestein skog, samt ny tverrvei i Trolldalen. Vannkvaliteten i Odalsbekken er registrert. Odalsbekken er inkludert i vannforekomsten R Solbergbekken med nabobekker og kan ikke defineres som «sterkt modifisert vannforekomst» i hht. Forskrift om rammer for vannforvaltningen 5. Vannrammedirektivet setter krav til god kjemisk og økologisk status innen Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse (Forskrift om rammer for vannforvaltningen 4). Endringer i vannbalansen som følge av tiltaket, behandling av overvann og grunnvann og behovet for fordrøyningsmagasiner skal vurderes i forhold til målet om å opprettholde dagens vannføring i Odalsbekken og slik at miljøtilstanden ikke forringes. Dette gjelder både for overflatevann og grunnvann jfr. 4 og 6 i Forskrift om rammer for vannforvaltning. Det gis en vurdering av områdets internrensing i dag og hvordan denne evt. vil påvirkes av tiltakene. Metode: Utslippsmengdene av nitrogen- og svovelforbindelser og eventuelt andre relevante stoffer, samt finstoff fra sprengstein og fyllmasser, beregnes. Risiko for utslipp vurderes og konsekvensene som utslippene kan medføre for vannkvaliteten beskrives. Nødvendige avbøtende tiltak for å sikre at miljøtilstanden ikke forringes dokumenteres og beskrives. Grenseverdier for utslipp vurderes og evt. fastsettes i planbestemmelsene. Det er på nåværende tidspunkt ikke mulig å beregne utslipp fra sprengningsaktivitet og fyllmasser da dette ikke er planlagt i detalj på dette plannivå. Denne aktiviteten er omtalt mer generelt under avbøtende tiltak. Avrenning fra pendlerparkering og nye veier i umiddelbar nærhet til parkeringen er tidligere beregnet. Tilstand Odalsbekken Registreringene av vannmiljø (vannkjemi og økologisk tilstand), samt overvann/flom vurderes som tilstrekkelig selv om vurderingsgrunnlaget delvis bygger på rapport skrevet i For fisk er de fysiske forholdene i bekken (eks. vandringshinder) trolig ikke endret siden rapporten fra 2014, selv om det kan være endringer både i positiv og negativ retning når det gjelder selve forekomsten av fisk i bekken. Grunnlaget vurderes med bakgrunn i de fysiske hindringene i bekken, som tilstrekkelig til å gjøre en samlet vurdering. Oppsummert kommer de ulike utredningene fram til at Odalsbekken er av liten verdi med hensyn til naturmangfold (naturmangfoldloven). Med hensyn til økologisk tilstand (vannforskriften) er Odalsbekken gitt middels verdi. I KU bekkemiljø ( ) er bekken gitt verdi middels stor grunnet forekomst av fisk. Bekken kan ha verdi for ørret, men dette er trolig stedegen ørret og ikke sjøørret. Det er registrert flere potensielle vandringshinder nedstrøms planområdet. For denne utredningen er det benyttet verdi gitt av konsekvensutredning for bekkemiljø (, ). Odalsbekken er samlet vurdert til å ha middels - stor verdi. Utslipp til Odalsbekken Det er kun samferdselstiltakene (Nordre tverrvei og pendlerparkering) som vil ha konsekvenser for Odalsbekken. Det er minimalt med utslipp av forurensende stoffer fra gang- og sykkelveier, og boligområder. Vurderingene forutsetter at overvann fra boligområder og veier internt på områdene fordrøyes og behandles lokalt. Dette er videre omtalt i notat om overvannshåndtering. I anleggsperioden er det videre behov for avbøtende tiltak for å hindre avrenning av partikler og oljeforbindelser til bekken.

89 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 88 Tiltak/påvirkning Omfang Konsekvens Ny tverrvei Noe påvirket -/-- Pendlerparkering Ubetydelig noe påvirket 0/- Gang- og sykkelvei Ubetydelig 0 Boligbebyggelse Ubetydelig 0 Samlet vurdering - Tiltaket samlet vurderes å ha liten negativ konsekvens (-). Avbøtende tiltak Det er i forbindelse med anleggsfasen det vil være størst behov for avbøtende tiltak mot utslipp av forurensning til Odalsbekken. Det er viktig at eksisterende vegetasjonssone på begge sider av bekken opprettholdes, både i anleggs- og driftsfasen. Sprengningsaktiviteter vil kunne medføre avrenning av skarpkantede partikler og ammoniumrester fra udetonert sprengstoff som kan være skadelig for fisk. Avrenning av ammonium fra sprengstoffrester vil ved høy ph (og høy temperatur) kunne omdannes til ammoniakk, som er akutt giftig for fisk. Det er derfor svært viktig at det ikke foregår betongarbeider (som genererer høy ph) i områder hvor det kan være avrenning av sprengstoffrester. Ammonium vil ved tilgang til luft (eksempelvis ved at sprengstein blir lastet om eller ligger mellomlagret på et sted hvor det ikke er avrenning mot bekken) kunne omdannes til nitrat som ikke er giftig for fisk. Graving og annen anleggsvirksomhet med maskiner vil kunne medføre utslipp av partikler fra anleggsområdet, samt olje/diesel-stoffer fra maskinparken. Avbøtende tiltak skal hindre avrenning av partikler og olje til bekken, og bør bestå av; Avskjærende grøfter for å fange opp og lede vekk oppstrøms vann. Avskjærende grøfter / renseløsninger for avrenningsvann fra anleggsområdet (sprengningsaktivitet, område for oppfylling av sprengsteinsmasser og generell anleggsaktivitet inkl. graving og vei/gang- og sykkelsti). Renseløsning(er) kan etableres som sedimentasjonsdammer/bassenger og må dimensjoneres i etterfølgende faser. Rask tilsåing etter hvert som områder er ferdig etablert. Gode rutiner ved uhell og oljesøl. Det er ikke behov for spesifikk rensing av overvann fra vei. Sårbarhetsanalyse samt beregning av utslipp av forurensende stoffer fra pendlerparkering og nærliggende veiareal viser at tiltaket ikke medfører endringer av tilstandsklasse i bekken. Overvann fra vei kan infiltreres i veiskulder. 7.6 Grunnforhold Fra planprogrammet: Vekslende dybder av løsmassemektigheten langs traseen for Nordre Tverrvei og innenfor utbyggingsområdene, vil kreve dokumentasjon av områdestabiliteten sett i forhold til tiltaket. Dokumentasjon av områdestabiliteten utføres av geotekniker i henhold til NVE`s veiledere i forhold til kvikkleire. Berggrunnens beskaffenhet beskrives og vurderes mht. stabilitet av berg og løsmasser. Risiko for løsmasseras vurderes med utgangspunkt i 200 års flom jfr. Statens vegvesens håndbøker, og nedbørdata fra Metode:

90 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 89 Det gjennomføres en befaring av geotekniker og en gjennomgang av eksisterende informasjon om grunnforholdene for området. Det utarbeides et notat basert på befaringen og studier av den tilgjengelige informasjonen om grunnforholdene. Dersom geoteknisk vurdering tilsier at grunnundersøkelser er nødvendig, vil slike undersøkelser med tilhørende analyser og dokumentasjon på stabilitet bli gjennomført. Vurderingene gjøres på grunnlag av vannføring ved 200 års flom. Avsetting av hensynssone fareområde for evt. flom og/ eller rasutsatte områder ved flom langs Odalsbekken vurderes. NVEs retningslinjer 2/2011 «Flaum og skredfare» vil legges til grunn for vurderingene. Sjekkliste fra NVE oversendt med merknad til planarbeidet vil også benyttes. Befaringene har tatt utgangspunkt i planlagt trasé for Nordre tverrvei som ble ansett som mest relevant å befare etter vurdering av berggrunnkartet. De vesentligste marine avsetninger følger traseen for ny Nordre tverrvei. Kvartærgeologisk kart fra NGU viser at prosjektområdet består av store områder med berg i dagen og områder der løsmassene består av marine avsetninger i form av tykk havavsetning. I tillegg består deler av området av marin strandavsetning Figur 7-6. Utsnitt av kvartærgeologisk kart (NGU) Stedet og planområdet preges av fjell i dagen. Terrenget er stedvis småkupert med synlige fjellknauser. Det er stedvis bratte skråninger og skrenter der det også er stort omfang av synlig fjell. Resultater av befaringer og prøveboringer Det er gjennomført to befaringer av geotekniker, hhv og Befaringene er gjennomført for å gi grunnlag for vurdering av områdestabiliteten i hht. referansen «Sikkerhet mot kvikkleireskred. Vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddsegenskaper. NVE-veileder 7/2014». Det er gjennomført geotekniske grunnundersøkelser i 3 områder langs Nordre tverrvei på eiendommene med gbnr: 11/4, 11/8 og 11/17. Undersøkelsen består av 11 stk. totalsonderinger og 3 stk. enkle sonderinger med bærbart borutstyr ned til faste masser eller

91 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 90 antatt fjell, 3 stk. prøveserier med opptak av poseprøver og uforstyrrede prøver for analyse i laboratoriet. Punktene er koordinatfestet med GPS og i tillegg ble det målt inn antatt fjell i dagen i nærheten borpunktene. Prøvene fra prøveserien er analysert på geoteknisk laboratorium i Oslo. Det er utført rutinemessig beskrivelse av prøvene, måling av organisk innhold (NaOH) og bestemmelse av konsistensgrenser. I tillegg er det utført kornfordelingsanalyser. Ved den rutinemessige undersøkelsen er prøvene geoteknisk klassifisert og beskrevet med måling av vanninnhold. For leirmaterialet fra prøvene er uomrørt og omrørt skjærfasthet bestemt, og derav materialets sensitivitet. Sensitivitet i leiren som er funnet varierer fra 6-11.En sensitivitet innenfor 0-8 er typisk for en lite sensitiv leire og en sensitivitet innenfor 8-30 er typisk for en middels sensitiv leire. Sonderingsdiagrammene fra sonderingene viser antatte fjelldybder fra 2,1 til 9,7m. Antatt fjelloverflate i bor-punktene ligger mellom kote 50 og 69. Det ble ikke boret inn i fjell for sikker fjellpåvisning i punktene. Vurdering Selv om det er synlige skråninger og høydeforskjeller, er omfanget av synlig fjell så betydelig at tenkte initialskred ikke kan true områdestabiliteten. Gjennomførte grunnundersøkelser viser at utbygging av Nordre tverrvei i henhold til planen er forsvarlig og kan gjøres med liten grad av risiko. Områdestabiliteten er tilfredsstillende i hht. referanse NVE veileder 7/2014. Resultatene fra grunnundersøkelsen er lagt til grunn for den endelige utforming av veitraseen for Nordre tverrvei. Området inneholder en rekke skråninger som krever nøyere vurderinger som forutsettes ivaretatt i senere faser. Områdestabiliteten er tilfredsstillende i hht. referanse NVE veileder 7/2014. Resultatene fra grunnundersøkelsen er lagt til grunn for den endelige utforming av veitraseen for Nordre tverrvei. Det anbefales at det gjennomføres supplerende vurderinger som forutsettes ivaretatt i senere faser. 7.7 Teknisk infrastruktur energiforsyning, renovasjon, vann/avløp Energiforsyning Fra planprogrammet: Energiforsyning Det gjennomføres en analyse av behovet for tilført energi til utbyggingsområdene. Behovet for energiforsyning er avhengig av beregnet energibehov og alternative løsninger for å dekke behovet. Aktuelle energikilder er luft, solenergi, grunnvarme og biomasse i tillegg til elkraft. Bruk av andre energikilder vurderes, jfr. kommunestyremelding for klima og energi og gjeldende teknisk forskrift. Metode: Energibehovet for de ulike utbyggingsalternativene beregnes med utgangspunkt i teknisk forskrift og boligtypesammensetning, forsyningssituasjon i elektrisitetsnettet og mulige alternative systemløsninger (alternative energibærere) for energiforsyningen. Energi- og effektbehov Forslagsstiller har gjennomført en beregning av energibehov for utbygging av Kolstad og Klommestein skog.

92 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 91 Beregningene er utført basert på TEK17-krav og for passivhusstandard, med følgende enhetsforbruk: TEK 17 Energibehov [kwh/m²] Boligblokk Småhus (inkl. rekkehus) Romoppvarming Ventilasjonsoppvarming 3 3 Tappevann Vifter/pumper 6 4 Belysning Teknisk utstyr Romkjøling 0 0 Ventilasjonskjøling 0 0 Totalt Passivhus Energibehov [kwh/m²] Boligblokk Småhus (inkl. rekkehus) Oppvarming (rom+ vent) Ventilasjonsoppvarming 0 0 Tappevann Vifter/pumper 4 4 Belysning Teknisk utstyr Romkjøling 0 0 Ventilasjonskjøling 0 0 Totalt Utbygging basert på TEK17 krav innebærer et årlig varme- og el-spesifikt behov på hhv 4,06 GWh/år og 2,34 GWh/år. TEK 17 m² Alle verdier oppgitt i kwh/år Byggetrinn BRA Boligblokk BRA Rekkehus/ enebolig Varmebehov boligblokk Varmebehov Rekkehus/ Enebolig Varmebehov totalt El-spesifikt boligblokk El-spesifikt rekkehus/ Enebolig El-spesifikt totalt Totalt energibehov Kolstad Terrasse Klommestein skog Utbygging etter passivhusstandard innebærer et årlig varme- og el-spesifikt behov på hhv 3,12 GWh/år og 2,28 GWh/år. Passivhus m² Alle verdier oppgitt i kwh/år Varmebehov Rekkehus/ Enebolig El-spesifikt rekkehus/ enebolig BRA BRA Varmebehov Varmebehov El-spesifikt El-spesifikt Totalt Byggetrinn Boligblokk Rekkehus boligblokk totalt boligblokk totalt energibehov Kolstad Terrasse Klommestein skog Forskjell fra TEK % -32 % -23 % -3 % 0 % -3 % -16 % Termisk og el-spesifikt effektbehov er beregnet med verktøyet «ZEN profiles_database predictor_beta », utviklet av SINTEF. Tabellen under gjelder for passivhusstandard, og angir effektbehov i kw. Byggetrinn Termisk Akkumulert termisk Elektrisk Akkumulert elektrisk

93 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 92 Det benyttede verktøyet angir ikke effektbehov ved TEK 17-bygg, men det kan antas at det er beskjeden forskjell på effektbehovet mellom TEK 17 og passivhus. Det fremgår at hele utbyggingen vil kreve om lag 1,3 MW termisk og 0,56 MW elektrisk effekt. Hensyn til energi (utslipp) og miljø får stadig sterkere betydning for utviklingen av de fleste prosessene i samfunnet. Myndigheter på alle nivå signaliserer ambisiøse klimamål. Forbrukere (boligkjøpere) ser på sin side også ut til å la miljøhensyn påvirke sine preferanser. El-kjøretøy, ladesystemer og solenergi (solceller) utløser nye verdikjeder. Solceller og batteriteknologi kan utfordre bl.a. nettselskapenes rolle. Teknologiske løsninger og bruksmønstre endres i økende takt. Synet på hva som er miljøvennlig endres delvis også. F.eks. var bioenergi regnet for å være mer miljøvennlig tidligere enn det den regnes som nå. Dette er først og fremst knyttet til periodisering av utslipp. Bioenergi er fortsatt en fornybar energikilde. Hovedpunkter fra vurdering av energiforsyning: Varmeforsyning: Kravene i TEK om energifleksibel løsning gjelder for bygg større enn 1000 m2. De største blokkene vil være større enn dette. Dersom kravet til energifleksibilitet øker fra 60% til 80% av varmebehovet i byggene, betyr det i praksis at man må bygge vannbårne varmeanlegg. Dette kan fyres med el-kjel alene. I så fall kan man øke miljøprofilen ved at bygningskroppen blir mer energieffektiv enn det TEK-kravene representerer. For bygg med mindre areal enn 1000 m 2, kan man i prinsippet benytte direktevirkende eloppvarming (panelovner), men dette vil i så fall neppe være i tråd med kommunens ønske, og kanskje heller ikke med markedets forventninger når en skal skue såpass langt frem i tid. Om man ønsker en mer miljøvennlig løsning (lavere klimagassutslipp), synes et alternativ med grunnvarme (energibrønner / varmepumpe) å være mest aktuelt. Plassering av energibrønner skjer enklest forut for bygging. F.eks. kan man legge dem under byggene (pkjellere), noe som blir mer krevende å gjøre senere. Alternativt kan en pelletsløsning benyttes. Da må en i så fall ta høyde for plassering av brensellager og skorstein, som begge må ha forbindelse til fyrrommet. Hensikten med krav om energifleksibilitet er blant annet at byggene ved behov kan varmes opp av annet enn elektrisitet. Dermed er det viktig at man i planleggingen setter av areal til varmeutrustning på egnede steder. Med tanke på at priser på elektrisk effekt vil kunne stige, kan det være formålstjenlig om disse arealene også er store nok til å ha plass til varmelagre / akkumulering av varme. Solceller: I over halvannen generasjon har nordmenn benyttet solceller på hytter og fritidsboliger. Nå begynner vi så smått å se solceller i store anlegg, særlig på store næringsbygg. Og temaer som smart-grid, batterier og el-bil blir ofte diskutert i media. Om boligkjøperne foreløpig ikke vil verdsette solstrøm til en kostnad på en drøy hundrelapp pr m 2 (BRA), er det sannsynlig at de vil det i fremtiden. På denne bakgrunn synes det mest robuste å være å ta høyde for solcelleinstallasjoner når markedene for dette modnes. Det betyr å prosjektere anleggene inn på aktuelle takplater, legge til rette for plassering av vekselrettere og kabling for øvrig, kapasitet i el-skap (inkludert nettilkobling), slik at anleggene lett kan komme på plass når tiden er moden for det. For bygg med tak- og fasadeflater som åpenbart ikke er gunstige for solenergiutnyttelse, gjelder dette naturligvis ikke. Dette vil i hovedsak handle om bygg som får liten soleksponering, dvs. blir stående på skyggefulle områder og/eller har nordvendte tak- og fasadeflater.

94 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 93 En mulighet kan være å benytte solstrøm i markedsføring, f.eks. ved å bygge et test-anlegg på en av de første blokkene, og se hvordan responsen på temaet er/blir. Renovasjon Fra planprogrammet: Renovasjon Avtale med FolloRen fremforhandles og legges til grunn for utformingen av planforslagets løsning av renovasjon. Nedgravde løsninger etableres der dette er hensiktsmessig. FolloRens veileder for renovasjonsløsninger legges til grunn for planbestemmelser knyttet til avfallshåndtering i området og/ eller konkret avsetting av areal til formålet i detaljert del av planen. Planbestemmelsene inneholder krav til renovasjonsløsninger som forutsatt i planprogrammet. Nedgravde renovasjonsløsninger er innarbeidet i de delene av planen som ikke har krav om detaljregulering, område B1, B4, B6 (Kolstad) og område B10 (Klommestein skog). For øvrige felt skal dette ivaretas i detaljreguleringsplan. Vann- og avløp Fra planprogrammet: Vannforsyning Det skal legges til rette for tosidig vannforsyning av områdene, som hver for seg kan levere tilstrekkelig vann i normal forsyningssituasjon. Det skal utredes alternative løsninger for brannvannforsyning, inkludert eventuelt behov for vann til sprinkleranlegg. Blant alternativene skal minimum løsning med ordinær forsyning fra ledningsnettet og løsning med forsyning fra lokalt brannvannmagasin inngå. Beregningene skal ta høyde for brannberedskap og tosidig vannlevering også til tilstøtende boligområder. Metode: Konkret vannbehov for utbyggingsområdene beregnes, spesifisert for eventuell etappevis utbygging. Det gjennomføres en nettanalyse basert på eksisterende ledningsnett og forsyning av utbyggingsområdene sett i sammenheng. Kapasitets- og risikovurderinger knyttet til reservevann skal inngå. Det utredes alternative løsninger for vannforsyning til forbruk og brannvann. Veiledning om tekniske krav til byggverk Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, under preaksepterte ytelser vannforsyning legges til grunn. Veilederen ligger på DiBK (Direktoratet for byggkvalitet) sine nettsider. For gjennomføring av nettanalyse er det behov for å gjennomføre kvalitetssikring og eventuelle suppleringer i kommunens VA-database. Spillvann Spillvannsledning fra Vestbyveien og sørover til renseanlegget på Skiphelle skal undersøkes for å fastslå tilstand og egnethet for tilknytning for spillvann fra ny bebyggelse på Kolstad og Klommestein. Eksisterende ledningsnett for spillvann fra Orrelia og sørover langs Fugleveien skal utredes for å avklare egnethet for eventuelt tilknytning av spillvann fra en mindre del av bebyggelsen på Kolstad og Klommestein skog. Beregningene skal ta høyde for flomberedskap for eksisterende nedslagsfelt for avløpsanlegget. Metode: Konkret produsert spillvannsmengde fra utbyggingsområdene beregnes, spesifisert for eventuell etappevis utbygging. Det gjennomføres en hydraulisk beregning av eksisterende ledningsnett så langt dette er dokumentert. Restkapasitet i eksisterende ledningsnett beregnes. Driftshistorikk for pumpestasjonen i Orrelia vurderes som grunnlag for midlertidig tilknytning og eventuelle tiltak som følge av dette.

95 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 94 Registrering av tilstand og vurdering av kapasitet skal ta høyde for situasjonen i tilstøtende spillvannsnett. Nødvendige oppgraderingstiltak angis. For gjennomføring av beregninger er det behov for å gjennomføre kvalitetssikring og eventuelle suppleringer i kommunens VA-database. Resultatet presenteres i eget notat. Vannforsyning: Det er i planforslaget lagt til rette for tosidig vannforsyning. Valgt hovedforsyning er ved tilkobling til eksisterende DN250 mm hovedvannledning ved Ekeveien 28A. Punkt for tilkobling er valgt pga nærhet til Klommestein Skog, og kravet til brannvann på 50 l/s i feltet. For å få tosidig forsyning har kommunen tenkt å etablere tilkobling nederst i Orrelia, ved Orrelia AP. Dette er høytrykksone fra Granheiabassenget. Tilkoblingen forutsetter derfor at eksisterende trykkreduksjon før Orrelia fjernes. Det etableres trykkreduksjonsventil i boligene til de 11 nederste abonnentene, og det etableres en ny kum med trykkreduksjonsventil nederst i Orrelia før tilkobling til hovedledning i ny Nordre tverrvei. Kommunen vurderer å legge ringledning til Åsvegen/Holterkollvegen i stedet for Orrelia. Kommunen må endelig bestemme løsning for tosidig forsyning før rammesøknad veg. Krav til brannvann for småhusbebyggelse er 20 l/s. Krav til brannvann (slokkevann) for annen bebyggelse er 50 l/s. Kolstad og Klommestein Skog blir utbygd med en blanding av boligblokker, rekkehus og kjedede boliger. Internt i utbyggingsområdene Kolstad og Klommestein Skog skal det kunne tas ut 50 l/s i brannvann fra vannledningsnettet. Vannbehov til ev. sprinkleranlegg er inkludert i dette brannvannkravet. Kolstadfeltet skal forsynes med brannvann fra høydebassenget i Kolstad, og Kolstad vannpumpestasjon skal dimensjoneres for brannvannkapasitet. Klommestein Skog skal forsynes med brannvann fra hovedledningen som går gjennom feltet. Det meste av brannvannet vil komme fra Granheiabassenget, som blir supplert fra Kolstadbassenget via returvannledningen og Orrelia via hovedledningen. For hvert av feltene skal det utarbeides en vann- og avløpsplan før utbygging, der det interne vann- og avløpsnettet bestemmes. Mellom annet skal det vurderes behov for ringledninger, dimensjoner på ledninger, trykksoner, plassering av brannhydranter mm. Ev. behov for lokal vannpumpestasjon i Klommestein Skog er også en del av vurderingen. VA-planen vil gi føringer for evt utbygging av delfelt (etappevis utbygging). For beregning av vannmengder for etappevis utbygging henvises til notat med beskrivelse til teknisk plan (vedlegg 29). På grunn av kapasitetsproblemer ved vannverket har kommunen satt krav om maksimalt 5 l/s uttak fra hovedvannettet i første byggetrinn. Totalt vannbehov i første byggetrinn i Kolstad og full utbygging av Klommestein Skog tilfredsstiller kravet. Før utbygging av byggetrinn 2 vil kravet om maks vannuttak bli justert etter dialog. Frogn kommune har i forbindelse med utarbeidelse av hovedplan for vannforsyning (2017) laget en nettmodell for vannverket, og har gjort en nettanalyse av brannvannkapasitet i eksisterende ledningsnett. Det er ikke gjort ytterligere nettberegninger i forbindelse med områdeplanen, da det ikke har vært behov for det. Veiledning om tekniske krav til byggverk Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap, under preaksepterte ytelser vannforsyning, legges til grunn. Dette er krav om tilrettelegging som skal ivaretas ved utformingen av byggene, og blir ikke en del av vannog avløpsplanen for områdene, som gjelder utvendige vann- og avløpsanlegg. Kommunen har valgt løsning med et høydebasseng plassert på kote 130, med et volum på 3000 m 3. Kolstad vannpumpestasjon og et nødstrømsaggregat samlokaliseres i ventilkammeret til bassenget. Denne høydebassengløsningen vil også betjene områder utenfor planområdet, og er en god løsning for det kommunale vannverket. Adkomsten til bassengtomten ligger i overvintringsområde for salamandre, og i konsekvensutredningen for naturmiljø er tiltaket vurdert med liten-middels negativ

96 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 95 konsekvens. Anleggsperioden bør legges utenom vandringsperioden i april/mai og september. Salamandre vil for øvrig kunne krysse flater belagt med asfalt eller grus. I Temanotat for vann og avløp (vedlegg 11) er det laget en risiko- og sårbarhetsanalyse for valgt løsning for overordnet vann og avløp. ROS-analysen omfatter, i henhold til beredskapsveileder for vannforsyning, hensyn til liv og helse, leveranse og omdømme/økonomi for ulike hendelser. Hendelser som er vurdert er strømbrudd, teknisk svikt ved stasjoner, ledningsbrudd, svikt i samband og terror/sabotasje. Alle alternativ har fått lav risiko på alle hendelser som er vurdert, med unntak av terror/sabotasje som er middels risiko (lav sannsynlighet, men høy konsekvens). Ingen hendelser som er vurdert har fått høy risiko. Spillvann (avløp) Avløpet skal føres til eksisterende hovedspillvannsledning som går til avløpsrenseanlegget i Skiphelle. I 2015 kontrollerte kommunen avløpsmengdene i ledningen, og konkluderte med at ledningen har kapasitet til å ta imot avløpet fra Kolstad og Klommestein Skog. Avløpet føres ut av Kolstad og videre i Ny Nordre tverrvei til Vestbyveien ved selvfall. Klommestein Skog føres ved selvfall inn på avløpsledningen i Ny Nordre tverrvei. Ønsket løsning er tilkobling til hovedspillvannsledning ved selvfall, men det er en løsning som må vurderes i detalj når Vestbyveien er ferdig detaljprosjektert pga lite fall tilgjengelig. Alternativt må avløpet pumpes. Frogn kommune ønsker at det etableres en ny avløpspumpestasjon før lavbrekket i Ny Nordre Tverrveg ved Klommestein Skog. Pumpeledning legges i Vestbyvegen til eksisterende hovedspillvannsledning. Det er avklart med Frogn kommune at endelig løsning kan avklares senere, da den ikke får noen konsekvenser for områdeplanen. For beregning av avløpsmengder for etappevis utbygging henvises til notat med beskrivelse til teknisk plan (vedlegg 29). Det er ikke aktuelt med noen midlertidig tilkobling i Orrelia avløpspumpestasjon. Kommunen vurderer i stedet å legge ned stasjonen og føre avløpet til avløpsledningen i Ny Nordre tverrvei. Overvann Fra planprogrammet: Overvann Det utredes nødvendig omfang og løsninger for fordrøyning av overvann for å opprettholde dagens avrenningsmønster til Odalsbekken. Forslag til eventuelle rekkefølgekrav knyttet til fordrøyning av overvann innarbeides i reguleringsbestemmelsene. Eventuelle konflikter med og konsekvenser for eksisterende tekniske anlegg beskrives. Metode: En helhetlig plan for overvannshåndtering utarbeides for influensområdet. For å imøtekomme de forventede klimaendringene med økte nedbørsmengder, vil det i reguleringsplanen kunne settes minimumsverdi(er) til blå-grønn faktor. Vurderinger knyttet til overvann gjøres i hht. anbefalinger fra bl.a. Norsk vann og krav fra Frogn kommune. Det er utarbeidet et notat for strategi for overvannshåndtering. Notatets beregninger og anbefalinger er lagt til grunn for utarbeidelse av løsninger for overvannshåndtering i planen. Strategi Overvann skal håndteres lokalt og mest mulig åpent i henhold til 3-trinnsstrategien i Figur 7-7. I trinn 1 skal avrenning fra mindre nedbørmengder fanges opp, tilbakeholdes lokalt og forsøkes infiltrert. I trinn 2 skal avrenning fra større nedbørmengder fordrøyes og forsinkes. I

97 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 96 trinn 3 skal det sikres trygge flomveier for avrenning fra ekstreme nedbørmengder. Overgangen mellom trinn 2 og 3 er foreløpig definert som nedbør med gjentaksintervall 20 år og klimafaktor på 1,5. Figur 7-7: Tretrinns-strategien for håndtering av overvann Forutsetninger for overvannshåndtering: Innenfor dimensjonerende gjentaksintervall skal overvannet fra utbyggingsområdet håndteres ved at det forsinkes og begrenses innenfor tiltaksområdet før det ledes til Odalsbekken for å opprettholde dagens avrenningsmønster (tretrinns-strategien). Håndtering er basert på nasjonale retningslinjer (Norsk Vanns Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering, Rapport 162/2008) samt Frogn kommunes egen VAnorm, nasjonale retningslinjer for overvannshåndtering samt relevante VA-miljøblad (69,70). I dette notatet er det benyttet en klimafaktor på 1,5 og et gjentaksintervall på 20 år, som beregningsgrunnlag. Ved detaljregulering skal beregningsgrunnlag være i hht. kommunal VA-norm, som er under utarbeidelse. For nedbørmengder og beregninger benyttes IVF-kurver fra Rustadskogen. Der det er mulig skal overvannet i størst mulig grad infiltreres i stedlige eller tilkjørte løsmasser. Tiltak for overvannshåndtering som fordrøyning og infiltrasjon skal i størst mulig grad utformes som åpne løsninger for å bidra til områdets blå/grønne struktur. Flom Nedbør med gjentaksintervall mellom 20 og 200 år defineres som flomhendelser. Flomveier/flomløp er utredet. Generelt gjelder følgende retningslinjer for flomveier (VA miljøblad nr. 93, 2009): Flomveier må driftes og vedlikeholdes (reparasjon av erosjonsskader etter flom og fjerning av hindre). For å sikre at drift og vedlikehold kan utføres maskinelt bør ikke skråninger som slås ha helning større enn 1:4. Om mulig bør det unngås at flomveier føres over privat grunn. Flomveier må erosjonssikres. Anbefaling og forslag til avbøtende tiltak Det anbefales at følgende hovedprinsipper for overvannshåndtering legges til grunn for videre planlegging: Tretrinns-strategien for overvannshåndtering.

98 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 97 Overvann skal i størst mulig grad håndteres via åpne vannveier og åpne løsninger for fordrøyning og infiltrasjon. Lokal fordrøyning av overvann foretas primært på den enkelte tomt, for nedbørmengder med gjentaksintervall opp til 20 år og klimafaktor på 1,5. Tiltak kan f.eks. omfatte grønne tak, regnbed, infiltrasjon i stedlige og tilkjørte løsmasser, mindre dammer og kanaler. Det vil trolig også bli behov for etablering av lukkede fordrøyningsvolumer (rørmagasiner/kassetter/infiltrasjonskamre). Lokal fordrøyning av overvann i hvert delnedbørfelt må vurderes nærmere for nedbørmengder med gjentaksintervall opptil 200 år. Dette gjelder spesielt innenfor delnedbørfelt D, E og F, med avrenning til kulverter under Rv 152, samt i delfelt B hvor det er større silt- og leiravsetninger (ifølge geologisk kart). Det skal tilrettelegges for infiltrasjon i fyllmasser og tilkjørte løsmasser, ev. kan infiltrasjon i stedlige masser vurderes nærmere etter gjennomførte grunnundersøkelser. Naturlige vannveier opprettholdes som åpne vannveier / flomveier for overvann. Naturlige vannveier skal ikke nedbygges. Nødvendige overvannstiltak vurderes ut fra reell planlagt fortetning i hvert delfelt. Kulverter nedstrøms utbyggingsområdene må vurderes nærmere i forhold til kapasitet. Fordrøyningsbehov i delnedbørfeltene må sees i sammenheng med kulvertenes kapasitet. Mulig bruk av overvann som ressurs bør vurderes (gjenbruk). Det anbefales utført feltbefaringer i forbindelse med prosjektering, for å kartlegge og stedfeste eksisterende vannveier i utbyggingsområdene, samt foreta en nærmere vurdering av hvilke infiltrasjonsegenskaper løsmassene har og av erosjonsrisiko i løsmasser ved flomsituasjoner. Dokumentasjon vedlegges byggesøknad. Det må legges til rette for at Odalsbekken i minst mulig grad blir berørt av planlagt utbygging, både før, under og etter avsluttet arbeid. Før anleggsarbeider påbegynnes i utbyggingsområdene anbefales etablering av dammer, bassenger og tilsvarende, for å redusere påvirkningen på Odalsbekken. Formålet er å redusere avrenning av sedimenter (sand, silt, leire), skarpkantede partikler og nitrogenforbindelser fra sprengningsarbeider, oljeprodukter, etc. Planforslaget Veganleggene er prosjektert for nedbørsmengder inntil 100mm/døgn med drensgrøfter, stikkrenner og fordrøyningsmagasiner. Dokumentasjon av løsninger for overvannshåndtering følger byggesakene for veganleggene. Virkning av 200-års flom er beregnet og lagt til grunn for utforming av konstruksjoner som krysser Odalsbekken i hht TEK I byggeområdene vil opparbeidelse av stor grad av harde flater føre til endrede forhold mht. overvannshåndtering ved store nedbørsmengder. Det er gjennomført beregninger som grunnlag for prosjektering av overvannsløsninger, ledningsnett og fordrøyningsmagasiner, slik at erosjonsskade på vegetasjon og terreng ikke skal oppstå.

99 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Sosial infrastruktur barnehager og skoler Fra planprogrammet: Barnehager Lokalisering av ny(e) barnehage(r) vurderes samlet for Kolstad og Klommestein skog og Nordre Elle. Grunnlag for vurdering av lokalisering er lokaliseringskriteriene gitt i kommuneplanen, angitt lokalisering på Klommestein skog jfr. kommuneplankartet, eller en plassering på Kolstad i nærheten av gangforbindelsen til Dyrløkkeåsen. Kapasitetsvurdering baseres på befolkningsprognose for Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle basert på forslag til boligprogram (se kap 5.1.4). Kapasitetsvurderingen tar hensyn til utbyggingstakt for byggeområdene og kommunens pågående barnehagestrukturprosjekt. Ved vurdering av lokalisering skal følgende forhold belyses, i tillegg til lokaliseringskriterier gitt i kommuneplanen: Beliggenhet i forhold til eksisterende og nye boområder Solforhold, lokalklima og byggbarhet Avstander til utbyggingsområdene Gangforbindelser, trafikksikkerhet Metode: Lokaliseringsalternativene utarbeides i samråd med Plan- og utviklingsavdelingen, basert på tilgjengelige befolkningsprognoser for kommunen og forslag til boligprogram for Kolstad for ulike boligvolum og byggetakt. Befolkningsprognose for utbyggingsområdet utarbeides. Anbefaling av løsning dokumenteres i eget notat. Skoler Gjennomføring av utbyggingstiltak etter planen kan medføre endret kapasitetsbehov også for skoler. Metode: Med utgangspunkt i Kommuneplan , foreliggende demografiske data for kommunen og Folloregionen, nye befolkningsprognoser basert på foreslått boligprogram for Kolstad og Klommestein skog, (utarbeides som del av områdeplanen) beregnes kapasitetsbehovet som utløses av utbyggingen (sammenlikningsår 2025). Det er utarbeidet en egen rapport som utreder både barnehagebehovet og skolebehovet fram til sammenlikningsåret 2025 og analyserer mulige lokaliseringer av ny barnehage for Kolstad, Klommestein skog og nordre Elle, vedlegg 12. Lokalisering av ny barnehage Lokaliseringskriteriene som er listet opp i Kommunestyremelding om barnehager , og vedtatt planprograms lokaliseringskriterier er lagt til grunn. Disse utfyller hverandre og det er ingen motsetninger mellom kriteriene. Det er vurdert 11 alternative tomter, av disse er fire aktuelle og vurdert grundigere. Vurdering av alternativene Alle de fire vurderte alternativene vil tilfredsstille kriteriene for solforhold, byggbarhet og trafikksikre gangforbindelser. Alle har tilstrekkelig uteareal, men dersom man skal vurdere kvaliteten på dette opp mot kravene til støy og helningsforhold er det kun to som har tilstrekkelig brukbart uteareal, dette er Trolldalen 1 og Kolstad. For en barnehage der ca. halvparten vil komme fra Dyrløkkeåsen og hovedtyngden av de øvrige fra Kolstad, vil området mellom Dyrløkkeåsen og Kolstad, ved Trolldalen 1 og 2, gi kortest gjennomsnittsavstand til barnehagen for brukerne. Lokaliseringen inne på Kolstad vil gi lenger gjennomsnittlig avstand til barnehagen enn Trolldalen 1 og 2. Beliggenheten på Kolstad vurderes samtidig som lite gunstig både på grunn av avstand til pendlerparkering/ kollektivtransport og trafikken som vil genereres i lokalvegnettet av trafikk til/fra barnehagen. Alternativet inne på Kolstad er også uheldig mht. arealbruk fordi lokaliseringen beslaglegger del av området som er forutsatt disponert til boligformål.

100 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 99 Lokalisering på Klommestein medfører størst transportarbeid ved å bringe barn til/fra barnehagen. Tabell 4 Tomtealternativenes egenskaper sett i forhold til gitte kriterier Kriterier / Alternativer Klommestein Trolldalen 1 Trolldalen 2 Kolstad Tilgjengelig tomteareal Kriterier gitt i Barnehagemeldingen Avstand til boligområdene: Ca.9 daa Inne i Klommestein 53 daa (kun en begrenset del er egnet) Ca.9 daa Ca. 9,5 daa Inntil Kolstad Inne i Kolstad Inne i Kolstad Fra Klommestein Fra Nordre Elle Fra Kolstad Beliggenhet nær: Skole Ja Nei Nei Nei Offentlig kommunikasjon Tilrettelagt Tilrettelagt Tilrettelagt Tilrettelagt Gjennomfartsveg Ja Ja Ja Nei Pendlerparkering Nei Ja 60 m Ja 170 m Ja 750 m Tilstrekkelig areal til etablering over en viss størrelse, minimum 130 barn (Tilstrekkelig areal til 250 barn) Trafikksikker gåavstand til attraktive utmarksområder (avstand vist for rute med maks stigning 1:15) Lokalisering som gir mulighet for bruk av barnehagen som nærlekeplass. Kriterier gitt i planprogrammet Beliggenhet i forhold til nye boområder og Dyrløkkeåsen øst Solforhold, støy, lokalklima og byggbarhet Avstander til utbyggingsområdene Gangforbindelser og trafikksikkerhet Ja, men krever innløsning Nei Ja til områder vest for ny tverrvei (50m) Ja, kommunal tomt Stort nok areal, men lite egnet Ja, men krever innløsning Nei Ja, men krever innløsning Nei Ja (520 m) Ja (800 m) Ja (230 m) Ja Ja Ja Ja Ugunstig mht. Dyrløkkeåsen øst og Kolstad, gunstig for Klommestein og Nordre Elle Gunstig mht. Kolstad, ok mht. Dyrløkkeåsen, ugunstig mht. Klommestein og Nordre Elle Gunstig mht. Kolstad, ok mht. Dyrløkkeåsen, ugunstig mht. Klommestein og Nordre Elle OK OK Utsatt for inversjon Ugunstig for Kolstad, gunstig for Nordre Elle og Klommestein Gunstig for Kolstad, ugunstig for Klommestein og Nordre Elle Gunstig for Kolstad, ugunstig for Klommestein og Nordre Elle Gunstig mht. Kolstad, ok mht. Dyrløkkeåsen, men mindre gunstig enn Trolldalen 1 og 2, ugunstig mht. Klommestein og Nordre Elle OK God God God God Gunstig for Kolstad, ugunstig for Klommestein og Nordre Elle

101 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 100 Tabell 5 Tomtealternativenes egenskaper supplerende vurdering av egnethet for uteopphold. Planforslaget som er en justert utgave ev Trolldalen 1 er inkludert for å gjøre sammenligningen enklere. Kriterier / Alternativer Klommestein Trolldalen 1 Trolldalen 1 (planforslag) Trolldalen 2 Kolstad (syd) Tomteareal under eller lik 1:20 0,200 daa 0,202 daa 0,602 daa 0,258 daa 1,512 daa Tomteareal under eller lik 1:3 7,743 daa 14,362 daa 6,552 daa 7,712 daa 8,868 daa Største sammenhengende areal under eller lik 1:20 19 m² 207 m² 248 m² 23 m² 327 m² Støy areal under 55 db 5 daa 2,2 daa 4,5 daa 5,3 daa 8,4 daa Klima kald vind og inversjon Sol Mulighet for skygge (eksisterende vegetasjon) For utfyllende vurderinger, se vedlegg 12. Konklusjon/ anbefaling Basert på en samlet vurdering vil lokaliseringen Trolldalen 1 sør for Åsveien være det mest gunstige alternativet for lokalisering av en barnehage som skal betjene områdene Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle. Barnehage- og skolebehov som følge av utbygging Det er innhentet prognosegrunnlag fra SSB for å lage en befolkningsprognose basert på foreliggende historiske registreringer. Befolkningsveksten i Frogn har variert sterkt i perioden mellom 1990 og Gjennomsnittlig har veksten ligget på ca. 1,0% i perioden Dette er derfor lagt til grunn for prognosen selv om kommuneplanens samfunnsdel har en målsetting om 1,5%. Behovsberegning: Det er valgt å basere beregningene på gjennomsnittstall for alderstrinnene hentet fra befolkningsstatistikken. Som grunnlag for beregning av antall personer benyttes 2,2 personer pr boligenhet. Til sammenlikning er antall personer per husholdning på landsbasis i gjennomsnitt 2,12 for rekkehus og 1,69 for blokkleiligheter. Beregningene er gjennomført for både høy og lav utnyttelse av utbyggingsområdene ved full utbygging av hvert område. Avhengig av hvor tett områdene vil bli bygget ut ligger behovet for barnehageplasser for alle årsklasser fram til 5 år mellom 100 og 180 ved 100% dekning. Erfaringsmessig er 100% bruk av barnehagetilbudet ikke realistisk. I Norge går 90,4 % av barna i barnehagealder (1-5 år) i barnehage (U.dir. Barnehagespeilet 2016). Når en justerer behovet etter registrert bruk vil det reelle behovet ligge i intervallet barn. Ved utforming av planforslaget er 150 barn lagt til grunn Tabell 6 Beregning av behov for barnehage og skoleplasser ved full utbygging (høy) og redusert utbygging (lav) Det er videre satt opp en antatt utbyggingstakt der det er anslått en ferdigstilling av boliger for områdene som er høy i starten av utbyggingsperioden (10 år) og avtagende mot slutten. Behovet for barnehageplasser vi derfor være stort allerede ved første år med innflytting. Det er lagt opp en teoretisk utbyggingsrekkefølge for Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle for både høy og lav utnyttelse. Beregninger av barnehagebehov og skolebehov er

102 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 101 akkumulert for en utbyggingsperiode over 10 år med ferdigstillelse av boliger årlig. Det er stor usikkerhet knyttet til beregningen. Kostnads- og markedsforhold vil påvirke utbyggingstakten fordi utbyggerne har behov for et godt forhåndssalg av boliger før igangsetting av utbygging av infrastruktur (veger, vann og avløp) og bygging av boliger. Tabell 7 Behovsberegning for barnehageplasser basert på en teoretisk utbyggingstakt med ca. 100 boliger pr år Skolebehov Det er gjennomført beregning av skolebehov som følge av utbygging av Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle. Beregningen er som for barnehage gjennomført basert på en teoretisk utbyggingstakt over 10 år. Tabell 8 Behovsberegning for skolekapasitet basert på en teoretisk utbyggingstakt med ca. 100 boliger pr år

103 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 102 Utbygging av Kolstad, Klommestein skog og Nordre Elle gir ut fra beregningene et behov for en kapasitet på 27 elever på barnetrinnet fra første utbyggingsår ved Sogsti og Dyrløkkeåsen skoler, beregnet for 900 boliger innenfor Kolstad og Klommestein skog. For ungdomstrinnet er det beregnet et behov for en kapasitet på 11 elever fra første år etter innflytting. 7.9 Naturmiljø og biologisk mangfold Fra planprogrammet: Tiltakene vil kreve omfattende inngrep i eksisterende naturmark. Konsekvensene for temaene er viktig å få klarlagt. Spesielt må tiltakets konsekvenser for flora og fauna, bekkemiljøet, oppvekstsvilkårene for fisk, oppgang av sjøørret og for viltets bevegelser i planområdet beskrives, inkl. områdets betydning som korridor mellom skogområder nord og sør i kommunen. Gjennomførte registreringer og undersøkelser vurderes som mangelfulle sett i forhold til naturmangfoldlovens krav til kunnskapsgrunnlag. Supplerende registreringer og verdisetting gjennomføres etter DN-håndbok 13/2007. Kartleggingen skal fokusere på vegetasjon langs Odalsbekken og forutsetninger for dagens vegetasjon i bekkemiljøet. Leveområde på land tilknyttet registrerte salamanderdammer øst for planområdet vurderes, særskilt i tilknytning til alternativ med utvidet planområde for etablering av anleggsvei/ framtidig friluftstrasé. Metode: Det gjennomføres registreringer av naturtyper ved befaringer i områdene. Viktige områder for naturmiljøet (naturtyper) skal kartfestes og verdisettes i henhold til Naturmangfoldlovens krav. Kartlegging av hjorteviltets bruk av området og vurdering av hvordan vilttrekk kan sikres for framtiden. Utredning av behov for og funksjonalitet av Nordre tverrvei i høy bru over Odalen (trasé alt. A) vil stå sentralt ved valg av trasé for Nordre tverrvei (ref. kap 5.4.3) og evt. alternativ arealbruk av arealer nordvest for Kolstad (kap 5.4.6). Endelig avgrensing av bebyggelse mot øst skal gjøres på en måte som sikrer den regionalt viktige viltforbindelsen mellom skogområder sør og nord for Kolstad/Klommestein skog. Evt. tiltak for å bedre mulighetene for oppgang av sjøaure vil vurderes. Dersom naturverdier av nasjonal-, regional eller lokal verdi berøres skal konsekvensene beskrives. Avbøtende tiltak skal beskrives basert på påvirkning og omfang av inngrep. Vurderingene skal gjøres i hht. Naturmangfoldlovens Arbeidet skal dokumenteres i et eget notat med registreringer og vurdering av konsekvenser og forslag til avbøtende tiltak. Det skal gjøres en kartlegging av overvintringsområdene for salamander. Derved avklares salamanderens leveområde. Om leveområdet blir berørt beskrives konsekvens og eventuelle avbøtende tiltak. Resultatene dokumenteres i egne rapporter. Som et ledd i arbeidet med utarbeidelse av konsekvensutredningen for naturmiljø/biologisk mangfold, er det utarbeidet flere temanotat. Disse er brukt som en del av kunnskapsgrunnlaget for konsekvensrapporten, vedlegg 13. Dette er følgende temanotat: Konsekvensutredning naturmiljø Kolstad-Klommestein i Frogn kommune (Midteng, R. 2015). Parkeringsplass og naturmiljø, Kolstad. (Midteng, R. 2017). Kartlegging av vår- og høstvandringer hos salamandere ved Nordre Øyerud Skansen Kolstadbråten i Frogn ifbm. planlagt boligutbygging. (Strand, L.Å. 2015). Strand L.Å & Stornes A Salamandernes bruk av landhabitat og dammer ved Nordre Øyerud Skansen Kolstadbråten i Frogn kommune. Kartlegging våren 2015 i forbindelse med planlagt boligfelt. Rapport til AsplanViak Forekomst av sjøørret i Odalsbekken (Høitomt, G. 2014).

104 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 103 Vurdering av hjortevilttrekk i området (Flydal, K. 2014). Konsekvenser for bekkemiljø - Odalsbekken av utbygging på Kolstad (Syvertsen.N.2015) Hele planområdet er undersøkt i felt. Området er undersøkt på forskjellige deler av året, slik at de forskjellige utviklingstrinn i vegetasjonen og faunaen er fanget opp. I tillegg ble det i 2015 gjort egne kartlegginger av salamander (Strand, L.Å.2005). Det er også gjort en kartlegging av forekomst av sjøørret og vandringshinder i Odalsbekken i 2014 (Høitomt, G. 2014) og egen vurdering av konsekvens på vilttrekk (Flydal, K. 2014). Resultatene av disse registreringene er inkorporert i temarapport naturmiljø/biologisk mangfold, vedlegg 13. Naturtypelokaliteter Det gjennomførte feltarbeidet har ført til avgrensning av fire nye naturtypelokaliteter (se vedlegg for beskrivelse) innenfor utredningsområdet. Fra tidligere registreringer fantes to lokaliteter i utredningsområdet. To av disse nye er i tilknytning til Odalsbekken og består av gammel granskog mens de fire siste er dammer. Viltområder Utover viltområder avgrenset for salamander, er det ikke avgrenset andre viltområder da ingen andre spesielt forvaltningsmessig interessante arter er funnet. Fuglefaunaen er typisk for regionen. Viltområder avgrenset for salamander utgjør yngledammer som også er avgrenset som naturtypelokaliteter, og i tillegg trolige overvintringsområder for storsalamander og småsalamander. Kunnskapen om dette baserer seg på egen salamanderrapport Vilttrekk Det går vilttrekk øst for planområdet, hvorav det vestre er et hovedtrekk med verdi B. Det midtre er et lokalt trekk med verdi C, mens trekket i øst er mindre brukt og ikke verdisatt. Figur 7-8. Vilttrekk for elg forbi Kolstad angitt i flyfoto. Tre hovedled for trekket er skissert. Av disse er det vestligste mest brukt. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Odalsbekken lenger ned og utenfor planområdet er sjøørretførende. Utredningsområdet har verdier for sjøørret i den forstand at vassdragets kvalitet i Odalsbekken innenfor planområdet vil kunne påvirke forekomsten av sjøørret lenger ned i vassdraget, men utredningsområdet i seg selv har lav verdi for sjø- og bekkeørret.

105 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 104 Samlet naturverdivurdering Gjennomgangen over har vist at naturverdiene i planområdet i hovedsak er lave grunnet relativt høy menneskelig påvirkning over lang tid i skogen og mangel på verdifulle våtmarker og kulturlandskap, men viktig unntak er naturtypelokalitetene. Naturverdiene er større innenfor den delen av influensområdet som ligger utenfor planområdet. Her er det til dels store verdier knyttet til naturtypelokaliteter (dammer) med hovedvekt på deres verdi for salamander og andre amfibiedyr, overvintringsområder for salamander, samt trekkruter til/fra disse samt et regionalt viktig elgtrekk. Vurdering av konsekvens Landskapsøkologiske funksjoner De landskapsøkologiske verdiene i influensområdet har liten verdi. Omfanget er lite negativt og konsekvensen tiltaket gir er liten negativ. Funksjonsområder for fisk og andre ferskvannsarter Konsekvenser av ny tverrvei er vurdert til liten negativ til middels negativ konsekvens (-/--), og da inkluderes vurderinger knyttet til sjøørret. Øvrig natur Øvrig natur i influensområdet har liten-middels verdi, hvor de største deler har liten verdi. Disse verdiene blir i liten grad negativt påvirket av inngrep i planområdet. Det vurderes derfor at omfanget for øvrig natur er lite negativt og at konsekvensen er liten negativ. Naturtypelokaliteter Viltområde - salamander Vilttrekk

106 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 105 Avbøtende tiltak Sjøørret og vassdrag: Det er viktig å hindre avrenning av masser og forurensa vann ved anleggsvirksomheten. Siltgjerder etc. kan brukes for å fange opp vann med store sedimentmengder før det kommer ut i bekken. Det sikreste er en kombinasjon av flere tiltak, samt en detaljert planlegging av hvordan utbyggingen forløper slik at man kan ha kontroll på areal uten vegetasjonsdekke. Avrenning fra sprenging må håndteres spesielt med tanke på tilførsel av ammonium / ammoniakk. Kantvegetasjon langs bekken må håndteres forsiktig ved utbyggingen og det bør etableres en mosaikk av trær, busker og markvegetasjon langs bekken etter at ev. vei er bygd ut. Bredest mulige kantsoner må etterstrebes. Avrenning fra tette flater (i driftsfasen) må fordrøyes og renses, spesielt avrenning fra veiene. Det er viktig at vannet i bekken i størst mulig grad får fortsette og renne fritt. Det er også viktig at bunnsubstratet i elven i størst mulig grad forblir uendret. Det må ikke gjøres tiltak som hindrer fiskens frie tilgang til bekken. Anleggsarbeid må ikke utføres i gyteperioden som er om lag fra 1. oktober til 1 desember. Dette er lagt inn i forslag til planbestemmelser. Naturtypelokaliteter: Det anbefales at disse reguleres til spesialområder med naturvern som formål, og hvor hogst og tekniske inngrep forbys. I planforslaget er naturtypelokalitet ved Odalsbekken avsatt med et større område sydover enn det lokaliteten har i dag, dette som et kompenserende tiltak til erstatning for det området som går tapt i nord mot Åsveien. I planbestemmelsene er det lagt inn krav til når anleggsarbeid kan utføres i trekkområder for salamander for å hindre at disse fanges/stenges inne i vandringsperiodene. Av hensyn til salamander er det også satt krav til hvor overløp fra høydebassenget kan føres ettersom salamander kan ta skade av klorert vann Friluftsliv og rekreasjon, nærmiljø barn og unge I løpet av planprosessen har det vist seg mest hensiktsmessig å kombinere to av utredningstemaene beskrevet i planprogrammet, dette gjelder pkt Friluftsliv og rekreasjon og pkt Nærmiljø, barn og unge. Disse inngår i den samfunnsmessige analysen av ikke prissatte konsekvenser. Fra planprogrammet: Friluftsliv og rekreasjon Friluftsliv og rekreasjon defineres som opphold og fysisk aktivitet utendørs. Utredningen skal belyse hvordan gjennomføring av tiltakene etter planen vil påvirke disse elementene. Metode: Nødvendig kartlegging av dagens bruk av området gjennomføres ved registrering av spor etter ferdsel gjennom området og i bekkedalen. Intensitet i bruk av stier og tråkk registreres og dokumenteres med bilder. Dagens turmål og hvilket potensiale de får for framtidige beboere i områdene vurderes mht. opplevelsesverdi og tilgjengelighet. Verdivurdering gjøres i hht. DN-håndbok 25/2004.

107 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 106 Dagens bruk dokumenteres også gjennom registrering av barnetråkk i to nedsatte arbeidsgrupper, en for barn og unge og en for voksne. Gruppene skal også gi innspill til kvaliteter som bør bevares i det nye boligområdet. Kartlegging av områdenes potensiale som grøntdrag gjennom ny bebyggelse, til og fra definerte målpunkter, som nærturomåder og «hundremeterskoger» i og ved boligområdet, jfr. kap Kartleggingen skal legges til grunn for utforming av boligområdene. Anbefalingene skal også følge Miljødirektoratets veileder om grønnstruktur i byer og tettsteder. Eventuelle avbøtende tiltak dersom verdifull grønnstruktur foreslås bebygd, eller andre tiltak som legger til rette for friluftslivet beskrives. Resultatet presenteres i eget notat. Nærmiljø, barn og unge Nærmiljø defineres som menneskers daglige livsmiljø. Konsekvensutredningen skal omfatte områder og elementer som er viktige for nærmiljøaktiviteter basert på kartlegging av dagens bruk av planområdet, og hvordan barn og unges interesser ivaretas i planforslaget. Kommunens representant for barn og unge konsulteres i alle faser av planprosessen. Metode: Det gjennomføres en verifisering av dagens bruk basert på intervjuer av barnehagepersonale i barnehagene som er registrert som brukere av arealer innenfor planområdet gjengitt i rapporten «Kartlegging av barnehagers bruk av naturområder i Frogn kommune UMB 2011», samt «Kartlegging av skolenes bruk av uteområder Frogn kommune». Representantene inngår også i en brukergruppe med elever og lærere fra Dyrløkkeåsen og Sogsti. Barnetråkk brukes blant annet som metode for kartleggingen av dagens bruksverdier og kvaliteter som bør bevares i det nye boligområdet. En tilsvarende gruppe nedsettes for å registrere og vurdere voksnes bruk av områdene. Det utarbeides et eget notat som beskriver planlagte tiltak sett i forhold til dagens forhold, og de premisser som er gjengitt i kap Forslag til endelig plan legges også fram for disse gruppene med en egen, tilpasset presentasjon, for evt. innspill i høringsfasen. Kartlegging er gjennomført med befaringer og møter med brukergrupper i samsvar med planprogrammet. Områdets potensiale er kartlagt og ligger til grunn for planforslaget. Verdisetting Området er lite tilrettelagt og har som naturområde lite potensiale for å kunne gjøres tilgjengelig for bevegelseshemmede, noe som trekker ned verdien som nærturterreng. Basert på bruksfrekvens for stier, på brukerfrekvens og opplevelseskvaliteter for leke- og rekreasjonsarealer, på kunnskapsverdier og symbolbruk for bygdeborgen, og ellers potensiell bruk har vi kommet frem til følgende verdisetting av hovedelementene innenfor friluftsområdet Kolstad, Klommestein skog og Trolldalen:

108 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 107 Figur 7-9 viser verdisetting av hovedelementene innenfor friluftsområdet Kolstad, Klommestein skog og Trolldalen. A er svært viktig friluftsområde, B er viktig friluftsområde og C er registrert friluftsområde. Nærmiljø, friluftsliv og rekreasjon Basert på verdi og omfanget av de arealer som blir beslaglagt, sammen med den økte tilgjengeligheten ved etablering av bru over Odalsbekken (både med egen gangbru og bru for kjørende/gående) vurderes planforslagets konsekvenser for nærfriluftsområdet på Kolstad til å være svakt negativt. Sett i forhold til folkehelse vil planforslaget få en positiv konsekvens i og med det vil gjøre nærfriluftsområdet tilgjengelig for en gruppe som ikke har mulighet til å benytte dette området i dag. Basert på verdi og omfanget av de arealer som blir beslaglagt, sammen med den ekstra barrieren en ny tverrvei innebærer mellom Klommestein skog og Odalsbekken vurderes beslaget av nærfriluftsområdet på Klommestein til å være negativt. For illustrasjon av sammenhengen mellom eksisterende stisystem/grønne områder og ny bebyggelse/infrastruktur i området henvises til figur 5-2 og vedlegg 14.

109 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 108 Barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging (T 2/08) skal synliggjøre og styrke barn og unges interesser i planlegging etter plan og bygningsloven. De setter både krav til at den kommunale planleggingen vurderer konsekvensene for barn og unge og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta i planprosesser. Det settes også krav til den fysiske utformingen, og arealer som brukes av barn og unge skal sikres mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. Videre er det et krav at dersom arealer som er egnet eller er i bruk til lek disponeres til utbygging, skal disse erstattes. Registreringene viser at utbyggingen vil medføre at enkelte områder som i dag blir benyttet til lek blir omdisponert til boliger og infrastruktur. Disse uformelle lekearealene vil bli erstattet ved at det i planforslaget avsettes større arealer til grøntområder, naturlekeplasser og arealer til lekeplasser. Samtidig vil adkomstene både fra eksisterende og nye boliger frem til lekeplassene og grøntområdene gjøres mer tilgjengelige for bevegelseshemmede. Planforslaget vil sikre grøntområder, naturlekeplasser og opparbeidede lekeplasser juridisk, både de som er vist på plankartet og de som i planbestemmelsene kreves avsatt ved senere detaljreguleringer. Nærmiljø og friluftsliv, inkludert barn og unge, er utredet i eget temanotat, vedlegg 14. Alternative boligtall Ved inntil 500 boliger vil typen boliger som er aktuelle å bygge kunne medføre at arealbeslaget blir like stort eller større enn ved flere boliger i blokker med parkering under terreng. Dette medfører at konsekvensene ved arealbeslaget for nærmiljø, rekreasjon, friluftsliv, barn og unge vurderes til å bli ganske like ved de to alternative utnyttelsene. Areal avsatt til lekeplasser vil som følge av kravene i bestemmelsene gå ned ved bygging av færre boliger. Alternative gang-/sykkelforbindelser mellom Kolstad og Dyrløkkeåsen/ Skorkeberg Planforslaget inneholder to ulike gangforbindelser fra det nye boligområdet på Kolstad til de eksisterende boligområdene vest for Odalsbekken. Begge alternativene gir trygge alternativer for kryssing av ny tverrvei og sikrer en bedre og mer tilgjengelig adkomst til stinettet på Kolstad enn i dag. Alternativet på bru er et tillegg til alternativet på terreng (og evt. i kulvert under ny Nordre tverrvei ved Åsveien). Alternativet på bru vil sannsynligvis ikke brukes av de som kommer med buss eller går på gang-/sykkelveien langs ny tverrvei, til det er det for stor omvei å gå inn i boligfeltene på hver side av tverrveien for å komme frem til brua og gå tilbake over denne. Høyden på brua kan medføre at en del synes det er skummelt å benytte denne Naturressurser Fra planprogrammet: Naturressurser er forekomster av drivverdige av olje, gass, løsmasser, mineraler, biomasse, vannkilder og vannkraft. Gjennomføring av tiltak etter planen vil endre arealbruken og få betydning for skogbruket. Noen mindre arealer med dyrka mark omfattes også av foreslått avgrensing for planen. Metode: Med grunnlag i registreringer av skogbonitet og jordkvalitet innenfor de områdene som blir berørt av utbygging gjennomføres en vurdering av verdi og kvantitet på de arealene som går ut av produksjon som skogbruksarealer. Arealbeslag av produktivt skogareal skal beregnes på basis av Digitalt Markslagskart (DMK). Konsekvensene vurderes sett i forhold til den regionale situasjonen for endringer i arealbruken som følge av byggetiltak og nydyrking. Tilsvarende vurdering gjennomføres for evt. dyrkamark som omfattes av endelig plan. Konsekvenser for jordbruksdrift vurderes også for evt. arealer som ligger inntil dyrka mark som reguleres til utbyggingsformål. Klare grenser mellom jordbruk og andre arealbruksformål skal tilstrebes.

110 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 109 Resultatet presenteres i eget notat. Planområdet definert i planprogrammet har et areal på 523 daa. Av dette er 515 daa skogmark med varierende bonitet og 1 daa dyrka mark med høy bonitet. Se eget temanotat naturressurser, vedlegg 15. Skogsdriften Skogbruksloven setter krav om skjøtsel av skogsmark. Innenfor utbyggingsområdene og i traseen for ny tverrvei vil skogsdrift ikke lenger være aktuelt. På de gjenværende ikke berørte arealer vil skogsdriften kunne bli opprettholdt. Det er for øvrig ingen kjente forekomster av andre typer drivverdige naturressurser innenfor planområdet. Skogboniteten innenfor planområdet er sammensatt og fragmentert. Skogen er sammensatt av teiger med både høy, middels og lav bonitet, og uproduktiv skogsmark. Terrenget er delvis tungdrevet, særlig i de steile skrenter ned mot Odalsbekken. Skogen innenfor planområdet som naturressurs er på denne bakgrunn vurdert å ha middels verdi. For Frogn kommune medfører planen reduksjon av produksjonsarealer for skog. I tabellen nedenfor er arealene som tas ut sammenstilt for uproduktiv, lav, middels og høy produksjonsevne. Arealene er beregnet på basis av Digitalt Markslagskart (DMK). Tabell 9 Endringer i produksjonsarealer for skogbruk som følge av tiltaket For Frogn kommune betyr gjennomføring av tiltakene en reduksjon av produktive skogsarealer. Denne reduksjonen utgjør 0,7 % av det totale skogarealer i kommunen (se tabell 10). Reduksjon i skogareal lokalt vurderes å ha et lite omfang sett i forhold til kommunens totale skogareal. Konsekvensene for ressursene i skogbruket lokalt vurderes derfor som liten negativ. Det har skjedd marginale endringer i arealbruken som følge av byggetiltak og nydyrking i Folloregionen for produktive skogarealer. For alle seks kommuner samlet utgjør arealet som har gått ut av produksjon 560 daa i løpet av perioden For enkelte kommuner har skogarealene økt, mens de for andre er redusert. Tabell 10 Endring i areal av produktiv skog relatert til Folloregionen og til Frogn kommune Skogarealer regional og lokalt Areal i daa Totalt skogareal i Follokommunene Totalt skogareal i Frogn Reduksjon i Frogn etter utbygging -406 Reduksjon i % for Frogn -0,7 Reduksjon i % for Folloregionen -0,1 Tiltaket medfører at totalt 406 daa tas ut av skogproduksjon. Frogns skogarealer utgjør 16% av det totale skogarealet i Folloregionen. Den regionale virkningen vil utgjøre en reduksjon av skogarealene i Follokommunene tilsvarende -0,1 %. De regionale virkningene vurderes å ha et lite omfang og konsekvensen regionalt vurderes som liten negativ.

111 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 110 Jordbruksdrift Konsekvenser for jordbruket er vurdert for arealene med dyrkbar mark og fulldyrket mark innenfor planområdet. Dette omfatter kun noen mindre arealer ved Vestbyveien hvor totalt 1 daa dyrbart areal forsvinner og 1,5 daa tas ut av produksjon som følge av bygging av Nordre tverrvei. Konsekvenser for jordbruksdrift er også vurdert for tilgrensende arealer som ligger inntil dyrka mark til Kolstad gård. Inngrepene i fulldyrka mark og reduksjon av potensial for nydyrking har et svært lite omfang. Tiltaket vurderes derfor å gi ubetydelige konsekvenser for jordbruk Kulturminner og kulturmiljø Planen legger opp til en utbygging som vil gå inn i den nordvestre delen av et større og overordnet kulturlandskap med nasjonal verdi, som strekker seg videre østover. Dette kulturlandskapet er knyttet til en stor endemorene med stort mangfold av kulturminner fra hele forhistorien, som særlig ligger knyttet til historisk gårdsbebyggelse langs Drøbakveien. Utbyggingen skjer i en del av kulturlandskapet som er preget av tilgroing, og er ikke representativ for resten av området. Den kulturhistoriske verdien samlet sett for kulturlandskapet vist som hensynssone i kommuneplanen, blir ikke vesentlig forringet eller påvirket. Samlet sett vil konsekvensene for kulturminner og kulturmiljø i området likevel bli omfattende. Dette skyldes dels at 14 automatisk fredete lokaliteter med til dels høy vitenskapelig verdi ligger i konflikt med tiltak, og må fjernes dersom planen skal bli realisert. Videre skyldes det at området vil bli svært endret av utbyggingen. Det gjør at omgivelsene for kulturminnene blir mye endret, noe som vil påvirke opplevelsen av dem. Størst negativ konsekvens er knyttet til steinalderhistorien i området. De aller fleste boplassene blir fjernet. Fangstgropene opp mot Kolstadåsen blir ivaretatt på en god måte, med tilstrekkelig buffer slik at de blir liggende i sitt rette element. Bygningsmiljø fra nyere tid blir noe berørt. Steinalderlokalitetene langs ny Nordre tverrvei er gjennomgått med kulturminnemyndigheten og man har kommet frem til at noen av de som ligger nær veien ligger slik lokalisert i forhold til det nye veianlegget at de kan bli liggende forutsatt at det tas hensyn i anleggsperioden. Figur 7-10, snitt ved fornminne markert med rød strek, sikringssone er mellom de røde firkantpunktene. Odalsbekken ligger til venstre og ny Nordre tverrvei med gang-/sykkelvei til høyre.

112 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 111 Figur 7-11, snitt ved fornminne markert med rød strek, sikringssone er mellom de røde firkantpunktene. Odalsbekken ligger til venstre og ny Nordre tverrvei til høyre. Planens samlede konsekvens for kulturminner og kulturmiljø vurderes til middels til stor negativ. Se eget temanotat kulturminner og kulturmiljø, vedlegg Landskap og fjernvirkning Fra planprogrammet: Tiltakets konsekvenser for områdets visuelle kvaliteter identifiseres og vurderes. Ny bebyggelse vurderes i forhold til landskapets verdi slik det er og visuell opplevelse sett fra omgivelsene, dvs. både sett fra sjø, eksisterende byggeområder, nærliggende friluftsområder/traseer og utsiktspunkt langs Åsveien. Metode: Ved hjelp av 3D-modell for området og omgivelsene vil virkningen av byggetiltakenes plassering i terrenget dokumenteres og i hvilken grad ny bebyggelse er synlig sett fra definerte standpunkter i omgivelsene; Fv 152, Skorkeberg, Sogsti og Vestbyveien. Fjernvirkning av tiltakene sett fra fjorden skal vurderes i forhold til kravene gitt i Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen, og RPR for Oslofjorden. Analyse og vurdering av landskapets verdi, og tiltakets innvirkning dokumenteres ved hjelp av visualisering med bilder tatt ut av 3D-modellen. Visualisering skal gjøres både med og uten vegetasjon. Vegetasjonsbildet skal være realistisk mht. vegetasjonens høyde og tetthet og dominerende treslag Resultatet presenteres i eget notat I løpet av planprosessen med befaringer og arbeid i 3D- modell har man tenkt på hvor tiltaket kan være sårbart for eksponering og plassert byggefeltene deretter. I planprogrammet er det listet opp ulike ståsteder, og disse er etterprøvd i 3D-modellen. Vurderingen etter gjennomgang i 3D-modell i det endelige planforslaget, der vi har tatt ut ulike bilder fra modellen med og uten vegetasjon, er at tiltaket har begrenset potensial for å bli eksponert for omgivelsene. Terrengets utforming med høye åsrygger mot sjøen og rundt Kolstad er en vesentlig årsak. Terrengtilpasset plassering av bygg som gir mulighet for å bevare mye eksisterende vegetasjon bidrar til dette. Området er kun synlig fra fjorden i en smal kile ut mot fjorden langs Odalen ut mot Skipphellebukta, Planområdet ligger 2 km fra fjorden, og opp mot 122 m høyere. Utsnitt fra 3D-modell viser at med eksisterende bygg og med beholdt vegetasjon i grøntområdene så er ikke de planlagte byggene synlige fra sjøen.

113 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 112 Figur 7-12 Ny bebyggelse vist uten vegetasjon øverst og med vegetasjon nederst. Ny bebyggelse ligger innenfor ringen på øverste bilde. Basert på synligheten av tiltakene i landskapet vurderes planforslaget til å gi en middels negativ virkning lokalt i forhold til 0-alternativet, men det er liten forskjell mellom alternativet med høy og lav utnyttelse for Kolstadområdet. Basert på synligheten av tiltakene i landskapet vurderes planforslaget til å gi en svakt negativ virkning i det store landskapsrommet i forhold til 0-alternativet. For Klommestein skog vil en lavere utnyttelse kunne gi en annen synlighet fra Odalen gård og Sogsti skole. Byggene vil også komme nærmere skolen og naboene enn slik de er foreslått regulert. Fjernvirkningen vil ikke bli endret ved lavere bygg, selv om det visuelle uttrykket kan fremstå mer positivt. Det er viktig at byggene på felt B10_3 utformes med omtanke da disse vil bli synlige på lang avstand og det ikke ligger til rette for å etablere høy vegetasjon i området rundt. Se eget temanotat landskap og fjernvirkning, vedlegg Lokalklima Fra planprogrammet: Lokalklima er det klima som finnes på et bestemt sted. De lokale klimaforholdene er påvirket av landskapets topografi, vegetasjonens utbredelse og sammensetning, jordbunnstypen og avstand til havet. Utbygging vil være er med på å påvirke lokalklimaet gjennom endringer av terrenget, nye bygningsstrukturer og varierende bruk av vegetasjon, samt utslipp til luft fra veitrafikk. Metode: Arbeidet baserer seg på eksisterende meteorologiske data, studier av topografi og kartanalyser og de prosjekterte bygg og anlegg. Modelldata fra «Vindkart for Norge» (Kjeller Vindteknikk) anvendes som datagrunnlag for lokalklimaanalysen. Modelldataene gir en langtidskorrigert vindstatistikk for punktene i rutenettet. Meteorologiske data kartfestes og analyseres i forhold til terrenget i området og konsekvensene av tiltaket etter planen vurderes og eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Vurderinger skal også være i henhold til Miljødirektoratets veileder for luftkvalitet i arealplanleggingen. Resultatet presenteres i eget notat.

114 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 113 Det er utarbeidet et eget temanotat om lokalklima, vedlegg 18. Vind Terreng og vegetasjon påvirker de lokalklimatiske forholdene. Vegetasjonen har en viktig vinddempende og luftrensende virkning. Vind fra sør (S) dominerer for alle årstidene, særlig om ettermiddagen sommerstid da denne retningen forekommer ca. 45 % av tiden (solgangsbrisen). Sørlige vinder er også de som gir de høyeste vindhastighetene og luften vil kanaliseres nordover langs Oslofjorden for denne retningen. Vinden fordeler seg forholdsvis jevnt på de øvrige retningene med en hyppighet på mellom 5 og 10 %. Et unntak er vind fra vest (V) og vest/sørvest (VSV) som opptrer sjelden. I 10 m høyde er vindhastigheter mellom 1 m/s og 4 m/s vanligst og opptrer mellom 70 og 80 % av tiden. Vindhastigheter over 10 m/s er sjeldne. Temperaturen spenner fra ca C til 32 C. Inversjon Deler av planområdet er utsatt for inversjon av kald luft i vinterhalvåret (oktober mars). Inversjon oppstår som oftest vinterstid med klarvær, lite solinnstråling og kraftig avkjøling fra bakken. Den kalde luften samler seg i forsenkninger i terrenget. Inversjon kan også oppstå i sommerhalvåret under klarvær om natten, men brytes raskere ned av soloppvarmingen om dagen. Inversjonen kan ha en begrenset lokal virkning da terrengformene lokalt har stor betydning. Ved å utnytte modelldataene fra lagene i 2 meters høyde og 35 meters høyde finner vi at kraftige inversjoner inntreffer ca. 6 % av tiden i vinterhalvåret. Dårlige spredningsforhold med opphoping av lokale utslipp av luftforurensning kan forventes i disse periodene, særlig hvis de sammenfaller med lave vindhastigheter. Lokalklimakart og tolkning Figur Lokalklimakart som viser hovedtrekkene.

115 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 114 Skogen i planområdet demper i dag vinden. Ved hogst vil området bli mer åpent og utsatt for vinder som virker i området. Skog med spesielt viktig vindskjermende effekt er vist med grønn farge på kartet. De høyeste åsryggene vil være mest vindeksponerte. Særlig de sidene som vender mot sør og fremherskende vindretning. Åsryggen er imidlertid småkupert slik at det lokalt kan finnes lune steder, spesielt mot nordøst og nordvest. Vindutsatt åsrygg er vist med gråblå farge på kartet. Odalen vil lede vind fra både S og N. Et kaldluftsdrag vil følge terrenget fra N mot S. Bekkeløpet kan medvirke til fuktigere luft og lavere temperaturer i vinterhalvåret, men også i sommerhalvåret kan dette forekomme. Åsvegen krysser Odalen i et lavbrekk og det kan forventes at en del forurenset luft og støvpartikler kan samle seg i dette punket og transporteres et stykke ned (sørover) Odalen. Daldragene er vist med rød farge på kartet. I deler av Odalen der terrenget snevres inn og dalsidene er bratte, kan vinden bli forsterket. Dalen vurderes som en inversjonssone der det er fare for at kald og forurenset luft kan samle seg. Vurdering av planforslaget Odalen vurderes som en sone der det vil bli trekkfullt og kjøligere enn i høyereliggende områder. I dalen kan det også vinterstid samle seg forurenset luft og støypartikler fra Åsveien. «Følsomme» funksjoner og aktiviteter bør ikke lokaliseres hit, f.eks. barnehage, skole, grendehus, lekeområder mm. Sonen er vist med rød farge på kartet. Åssiden ut mot daldraget mellom Kolstad og Skansen kan også være påvirket av trekk. Høyderyggene vil være de mest vindutsatte, men med lokale forskjeller. Spesielt når skogen hogges vil vinden ta sterkere på høydene. Her må vinddempende tiltak vurderes. Området kan være egnet for boligbebyggelse, men utbyggingsprinsipper og vegetasjonsbruk som tar hensyn til lokalklimaet bør vurderes. Åssidene er de mest egnete sonene for boliger, særlig dem som vender mot vest. Prinsipper som bør følges i videre planlegging: Vegetasjon Bevare vegetasjon i vindutsatte soner og særlig mot sør og på de høyeste toppene. Vegetasjonsbelter på tvers av vindretningen bør etableres med jevne mellomrom. Langs vegtrasé gjennom området bør det også bevares vegetasjon som kan skjerme bebyggelsen for luftforurensning fra biltrafikken. Bebyggelse Bebyggelsen kan organiseres som tun der terrenget tillater det, slik at det gis lune uterom mellom bygningene. Bygninger som legges med gavlveggen mot vindretningen vil lede vinden forbi. Bygninger bør ikke legges på tvers av fremherskende vindretning slik at de utsettes for ekstra vindpåkjenning. Bygninger og andre installasjoner bør ikke legges på tvers av daldragene slik at de demmer opp for utlufting. Solforhold Supplerende sol- og skyggestudier bør gjennomføres ved detaljregulering. Sammen med vinddataene vil det gi et utfyllende bilde av situasjonen. Se forøvrig temanotat om lokalklima, vedlegg 18.

116 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Konsekvenser i anleggsperioden Fra planprogrammet: Fremdrift og varighet Utbyggingen av veganlegget og byggeområdene for boliger vil påvirke omgivelsene. Framdrift og varighet av arbeidene er viktige faktorer for å kunne beskrive ulempene ved anleggsarbeidene for nærmiljøet. Faseplan utarbeides som grunnlag for vurderingene av konsekvensene i anleggsperioden. Utbygging av tiltakene vil generere anleggstrafikk med til dels tunge kjøretøyer. Forholdet til nærmiljøet mht. trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter, er avgjørende for å bedømme risiko for ulykker. Kommuneplanen setter krav til at anleggstrafikk ikke skal gå gjennom etablerte byggeområder. Evt. avvik fra krav om at anleggstrafikk ikke skal benytte veier i etablerte bomiljøer skal angis og begrunnes Metode: Med utgangspunkt i planlagt framdrift og varighet av anleggsarbeidene, beskrives hvilke veier som vil fungere som anleggsveier til de ulike byggetrinn, evt. konflikter som kan oppstå og hvilke tiltak som bør iverksettes for å hindre økt risiko. Eventuelle midlertidige avbøtende tiltak beskrives. Anleggsstøy Bygging av tverrvegen og utbygging av Klommestein skog og Kolstad-området vil medføre støy og rystelser. Støyforskriften har et eget kapittel om bygge- og anleggsstøy. Metode: Det utarbeides av støysonekart i henhold til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T- 1442/2012), evt. knyttet til de ulike utbyggingstrinn. Beregningene for alle tre veialternativer og hovedatkomster til boligområdene baseres på faseplanen og den informasjonen som foreligger på tidspunktet for utarbeidelsen av planforslaget. Mer detaljerte beregninger kan eventuelt gjennomføres når de endelige arbeidsmetodene er valgt. Eventuelle avbøtende tiltak beskrives. Utslipp til luft, vann og grunn Anleggsarbeider i områder med berg og håndtering av bergmasser vil medføre støv. Støvspredning kan ha konsekvenser både for naturmiljø og for helse. Anleggsarbeider medfører også en risiko for utslipp av støv og andre partikler til grunn og vann, for eksempel nitorgenforbindelser fra sprengning. Anleggsarbeid medfører også fare for utslipp av drivstoff, olje og andre materialer. Vurdering av hva som kan forringe miljøkvaliteten må avklares gjennom nærmere analyse. Vurderingene baseres på ROS-analysen for tiltakene. Odalsbekken er primærresipient. Bekken har utløp i Oslofjorden øst for badestranden på friområdet på Skiphelle. Bekkens miljøtilstand er ikke optimal og ytterligere forringelse av miljøtilstand er ikke tillatt. Det skal fastsettes grenseverdier for eventuelle utslipp til vann og grunn. Grenseverdiene innarbeides i planbestemmelser og/ eller miljøoppfølgingsprogram. Metode: Kjente byggemetoder og faseplan for anleggsarbeidene legges til grunn, inkl. rutiner som skal sikre drikkevann i forbindelse med gravearbeider og arbeid på ledningsnettet. Risiko for spredning av støv og utslipp til grunnen, grunnvannet og Odalsbekken vurderes og beskrives i eget notat, der avbøtende midlertidige tiltak for å forhindre forringelse av miljøtilstanden beskrives. Det er ikke lenger aktuelt å utrede anleggsstøy for de tre alternative traseer for Nordre Tverrvei, da alternativ C er besluttet lagt til grunn for utarbeidelse av planforslaget. Utbygging av Klommestein skog og Kolstad har ulik fremdrift og varighet avhengig av omfang av forberedende arbeider og utbyggingsvolum. Vurderingen er derfor delt i to, der Kolstad med øvre del av Ny Nordre tverrvei og Klommestein skog med nedre del av Ny Nordre tverrvei har hvert sitt hovedkapittel. Se eget temanotat om konsekvenser i anleggsperioden, vedlegg 19.

117 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 116 Kolstad og øvre del av Nordre tverrvei Framdrift og varighet Tentativ faseplan for utbygging av Kolstad er basert på utbygging av nødvendig infrastruktur for å realisere område B1 som første byggetrinn. Det er anslått en total anleggstid på ca år fra oppstart og frem til innflytting i de siste boligene på Kolstad. Utbygger har lagt opp til en årlig boligproduksjon på maksimalt 50 boliger. Kolstad er planlagt utbygget i 12 faser bestående av forberedende arbeider, byggetrinn 1-10, samt etterarbeider. Total anleggstid er anslått til år, men det må tas forbehold om markedssituasjonen som er styrende for omsetningen og utbyggingstempoet. Totalt skal det bygges ca. 700 boliger fordelt på år med ca. to års forberedende arbeider for veiatkomst og infrastruktur, samt et år til etterarbeider. Anleggstrafikk Det er gjennomført beregninger av anleggstrafikk til/fra utbyggingsområdet på Kolstad og Nordre tverrvei basert på faseplanen og foreløpige beregninger av massebalansen. Den foreløpige beregningen viser et relativt stort overskudd av løsmasser og bergmasser. Det er imidlertid utbyggernes mål å redusere transportbehovet vesentlig og etterstrebe en tilnærmet massebalanse. Det transportarbeidet som her er lagt til grunn, må betraktes som et «worst case»-scenario. Figur 7-14 Anbefalt kjørerute for tung anleggstrafikk I fase 1 med bygging av øvre del av Nordre tverrvei og interne veier, vil anleggstrafikken knyttet til uttransport av overskuddsmasser være ca. 28 YDT. Av dette er det 8 tunge kjøretøyer inn/ut pr virkedag og 20 kjøretøyer for persontransport, i en periode på ett år. I fase 2-11 vil det være arbeidsreiser i forbindelse med oppføring av bygg som vil dominere med en samlet trafikk på ca. 60 YDT for persontransport og ca. 16 tunge kjøretøyer, totalt 76 YDT. Anleggstrafikk til/fra Kolstadområdet vil ikke belaste lokalt veinett. Atkomst vil skje direkte fra Fv 152 Åsveien, via ny rundkjøring for Nordre tverrvei. Anleggstrafikken vil i liten grad belaste Fv 152. Fv 152 har ÅDT og anleggstrafikken vil utgjøre ca. 0,6% i forhold til denne.

118 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 117 Tung anleggstrafikk skal i minst mulig grad krysse skolevei. Det er viktig at tunge kjøretøyer i minst mulig grad benytter Åsveien vestover forbi Drøbak City. Som avbøtende tiltak bør trafikk med tunge kjøretøyer og massetransport måtte bindes kontraktsmessig til å benytte Åsveien mot øst. Vegtrafikkstøy Økningen i vegtrafikkstøy pga. anleggstrafikken vil utgjøre mindre enn 1 db og har derfor liten betydning for støyømfintlig bebyggelse langs vegnettet. Anleggsstøy Erfaring fra gjennomføring av anleggsarbeider er at en kan få anleggsstøy med nivåer som overskrider anbefalte grenseverdier gitt i T-1442 for nærliggende boliger vest for planområdet ved bygging av Nordre tverrvei. De mest støyende arbeidene vil imidlertid ha en begrenset varighet. Det er viktig at entreprenører velger å benytte støysvakt utstyr og at gode varslingsrutiner og informasjon til berørte naboer blir gjennomført. Siden det ikke er kjent hvilken metode og hvilke type utstyr som vil bli brukt i arbeidet med å bore for sprengning, pigge og laste opp stein for uttransport, er det nødvendig at det pålegges utførende entreprenør å utrede dette og at dokumentasjonen vedlegges byggesak. Utslipp til luft, vann og grunn Ved gjennomføring av grave- og sprengningsarbeider vil det kunne oppstå støvspredning ved håndteringen av masser internt i anleggsområdet og ved uttransport. Aktuelt avbøtende tiltak er bruk av vanning i tørre perioder, samt at veier for anleggstrafikk inn og ut av området har fast dekke som blir rutinemessig rengjort. Det bør i et såpass kupert område som dette med behov for stor sprengingsaktivitet, samt oppfylling av masser, gjennomføres avbøtende tiltak for å hindre avrenning av partikler (både fra sprengstein og jordpartikler) til bekken. Avbøtende tiltak bør bestå av både avskjærende grøfter for oppstrøms vann, samt rensing av avrenningsvannet før det slippes ut i bekken. Det kan også i kortere perioder med arbeid i bekken være aktuelt å midlertidig pumpe bekkevannet forbi tiltaket. I tillegg er det viktig å være svært varsom med sprengningsaktivitet i nærheten av bekken i perioden det er gyting i elva sannsynligvis i perioden september-november. I denne perioden bør det vurderes anleggsstopp innenfor en viss avstand til bekken i områder som er potensielle gyteområder. Klommestein og nedre del av Nordre tverrvei Framdrift og varighet Klommestein skog er planlagt utbygget i fem etapper bestående av forberedende arbeider, byggetrinn 1, 2 og 3, samt etterarbeider. Total anleggstid er anslått til seks år, men det må tas forbehold om markedssituasjonen som er styrende for omsetningen og utbyggingstempoet. Totalt skal det bygges ca. 100 boliger fordelt på fire og et halvt år med ca. ett års forberedende arbeider for veiatkomst og infrastruktur, samt et halvt år til etterarbeider. Anleggstrafikk Det er gjennomført beregninger av anleggstrafikk til/fra utbyggingsområdet på Klommestein skog basert på faseplanen. Resultatet er at utbyggingen i varierende grad vil skape trafikk avhengig av fase. I fase 1 med bygging av nedre del av ny Nordre tverrvei og interne veier, vil anleggstrafikken knyttet til uttransport av overskuddsmasser være ca. 22 YDT. Av dette er det 4 tunge kjøretøyer inn/ut pr virkedag og 20 kjøretøyer for persontransport, i en periode på ett år. I fase 2-4 vil det være arbeidsreiser i forbindelse med oppføring av bygg som vil dominere med en samlet trafikk på ca. 60 YDT for persontransport og ca. 16 tunge kjøretøyer, totalt 76 YDT.

119 KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 118 Trafikksikkerhet er et vesentlig tema når det gjelder anleggstrafikk. Tung anleggstrafikk skal i minst mulig grad krysse skolevei. Persontrafikk til/fra anlegget vil kunne benytte eksisterende lokalvegnett. Det er imidlertid viktig at tunge kjøretøyer ikke benytter lokalvegnettet. Som avbøtende tiltak vil trafikk med tunge kjøretøyer måtte bindes kontraktsmessig til å benytte Vestbyveien mot øst fram til Klommesteinveien/Drøbakveien. Figur 7-15 Anbefalt kjørerute for tung anleggstrafikk Anleggsstøy Erfaring fra gjennomføring av anleggsarbeider er at en kan få anleggsstøy med nivåer som overskrider anbefalte grenseverdier gitt i T-1442 for nærliggende boliger vest for planområdet ved bygging av Nordre tverrvei. De mest støyende arbeidene vil imidlertid ha en begrenset varighet. Det er viktig at entreprenører velger å benytte støysvakt utstyr og at gode varslingsrutiner og informasjon til berørte naboer blir gjennomført. Siden det ikke er kjent hvilken metode og hvilke type utstyr som vil bli brukt i arbeidet med å bore for sprengning, pigge og laste opp stein for uttransport, er det nødvendig at det pålegges utførende entreprenør å utrede dette og at dokumentasjonen vedlegges byggesak. Utslipp til luft, vann og grunn Ved gjennomføring av grave- og sprengningsarbeider vil det kunne oppstå støvspredning ved håndteringen av masser internt i anleggsområdet og ved uttransport. For å redusere ulempene for omgivelsene må avbøtende tiltak sikres i kontraktene med utførende entreprenører. Som aktuelt avbøtende tiltak er bruk av vanning i tørre perioder, samt at veier for anleggstrafikk inn og ut av området har fast dekke som blir rutinemessig rengjort.