Møteinnkalling. Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot Kulturhus. Dato: Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: 09:00 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Stortrevet, Åmot Kulturhus Forfall med begrunnelse meldes snarest og senest to dager før møtedagen til Sekretariatet sørger for innkalling av vararepresentanter. Ved inhabilitet i enkelt saker, må det meldes fra om dette til sekretariatet. Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 1

2 Saksnr. Innhold Lukket PS 18/8 Referatsaker PS 18/9 Dispensasjon for uttak av masser i Storhaugen fjelltak - gnr 33 bnr 33 Rødsmoen Referatsaker RS 18/60 Ferdigattest - gnr 25 bnr 111 RS 18/61 Ferdigattest gnr 58 bnr 81 RS 18/62 Ferdigattest - gnr 58 bnr 142 RS 18/63 Ferdigattest - gnr 36 bnr tomt nr 12 Furutangen RS 18/64 Midlertidig brukstillatelse - gnr 24 bnr 183 RS 18/65 Midlertidig brukstillatelse - gnr 24 bnr 206 RS 18/66 Midlertidig brukstillatelse - gnr 24 bnr 184 tomt 29 - Digeråsen RS 18/67 Midlertidig brukstillatelse - gnr 24 bnr 217 RS 18/68 Tillatelse til endring av gitt tillatelse for oppføring av fritidsbolig og garasje på gnr 24 bnr Havneraas RS 18/69 Tillatelse til tiltak - fradeling av areal - gnr 26 bnr Hovdmoen RS 18/70 Tillatelse til rehabilitering av skorstein - gnr 12 bnr 50 RS 18/71 Tillatelse til tiltak - oppføring av fritidsbolig på gnr 36 bnr 262 RS 18/72 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - tilbygg - gnr 36 bnr Hansen RS 18/73 Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett - utvidelse av soverom - gnr 26 bnr 95 - Sveinhaug RS 18/74 Tillatelse til endring - gnr 24 bnr 213 RS 18/75 Dispensasjon fra reguleringsplan for Furutangen hytteområde for hytte med for høy gesims - gnr 36 bnr Furutangen felt H3 RS 18/76 Rammetillatelse for bruksendring av bygg på gnr 9 bnr 4 - Haglund RS 18/77 Eiendom As Igangsettingstillatelse IG-1 for oppdeling av branncelle på gnr 9 og bnr 4 - Haglund AS RS 18/78 Utslippstillatelse for avløpsvann fra en fritidsbolig på gnr 43 bnr Jansrud Høringsuttalelse for søknad om driftskonsesjon gnr 33 bnr 33 Forsvarsbygg kommer som bordsak. Åmot kommune, Torbjørn Skavern /S/ Utvalgets leder Aud Kari Kringler /S/ Sekretær 2

3 PS 18/8 Referatsaker 3

4 Sektor for samfunnsutvikling / Plan, byggesak og geodata Vår ref.: 2018/ /2018 Saksbehandler: Marie Erlis Anita Anderzén Arkiv: 33/33 Dato: Saksframlegg Dispensasjon for uttak av masser i Storhaugen fjelltak - gnr 33 bnr 33 - Rødsmoen Saksnr. Utvalg Møtedato 18/9 Hovedutvalg kommunalteknikk og arealplanlegging Vedlegg som følger saksframlegget: 1 Søknad om dispensasjon uttak av masser gnr 33 bnr 33 - Rødsmoen 3 Støyvurdering 4 Høringsdokument driftskonsesjon - Storhaugen fjelltak 5 NVE sin uttalelse - søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - oppretting av massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Rødsmoen 6 Uttalelse vedrørende søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 i Åmot kommune 7 Merknad til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Åmot kommune 7 Merknad til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Åmot kommune 8 Samlet høringsdokument Rådmannens forslag til vedtak: Åmot kommune gir i henhold til plan- og bygningslovens kapittel 19 midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Manøverområde, vernesoner etc, del av Rødsmoen øvingsområde (vedtatt ), i tidsrommet til , som omsøkt, i forbindelse med midlertidig drift av Storhaugen fjelltak på gnr 33 bnr 33, jf. søknad datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune Vilkår: - Forsvarsbygg må gjøre tiltak som sikrer forekomsten av rikmyr langs Store Yglesjøen slik at den ikke påvirkes negativt som følge av driften av fjelltaket. Skogbeltet mellom vegen og Store Yglesjøen forventes urørt, for å redusere risikoen for negativ påvirkning på rikmyra. - Det forventes at grunnvannsproblematikken ivaretas gjennom direktoratet for mineralforvaltnings behandling av driftskonsesjon. 4

5 Bakgrunn Åmot kommune har mottatt søknad fra Forsvarsbygg om dispensasjon fra 6.1 i reguleringsplan for Manøverområde, vernesoner etc, del av Rødsmoen øvingsområde (vedtatt ), for oppretting av massetak i manøverområde S1 i forbindelse med gjennomføring av NATO-øvelsen Trident Juncture høsten og 1 legger føringer for bruk av Manøverområde S1. Det søkes om uttak av tonn masser fra Storhaugen fjelltak, for etablering av nødvendige fasiliteter påkrevd av NATO. Søknaden er datert , mottatt og journalført hos Åmot kommune Det omsøkte området har vært benyttet som Fjelltak før, og i forbindelse med etablering av Rødsmoen øvingsområde. Det aktuelle området er i reguleringsplanen regulert til manøverområde S1. Naboer er ikke varslet, da det omsøkte tiltaket ligger 1.8 km inn på Forsvarsbyggs egen eiendom. Saken ble sendt på høring med frist til berørte offentlige instanser, foreninger og grunneiere som anses berørte i saken, og det har kommet inn uttalelse fra følgende: - Fylkesmannen i Hedmark - Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) - Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) - Knut Simen Skaret Vurderinger Det søkes om uttak av tonn masser fra Storhaugen Fjelltak i Rødsmoen øvingsfelt. 6.1 i reguleringsplanen omhandler som nevnt Manøverområde (S1). Her tillates det etablert interne veger og parkeringsplasser og et anlegg for vading med militære kjøretøyer. I utgangspunktet er det ikke lagt til rette for at det skal kunne etableres massetak i dette området. 1 åpner for at mindre vesentlige avvik fra planen kan tillates. Hensynene bak bestemmelse 6.1 blir etter administrasjonens skjønn ikke vesentlig tilsidesatt, da dette kun er et midlertidig tiltak. Det har vært oppstartsmøte for omregulering og sammenslåing av 7 eksisterende reguleringsplaner på Rødsmoen, der et av dem er et massetak (Rødseskeren). I planarbeidet med ny reguleringsplan er det ønske fra Forsvarsbygg at det innarbeides massetak blant annet i det området der Forsvarsbygg nå ønsker å anlegge et midlertidig massetak for å imøtekomme kravene til NATO-øvelsen. Administrasjonen anser det som rimelig å kunne tillate at Forsvarsbygg benytter seg av det gamle fjelltaket som ligger i manøverområdet. Planvarsel for reguleringsplanen var publisert i Østlendingen onsdag , og på kommunens hjemmesider tirsdag De innkomne uttalelsene oppsummeres nedenfor. Rådmannens kommentarer står i kursiv. Knut Simen Skaret, datert : Grunneier hadde planer om utleie av eiendommen til jakt og fiske, men ser det som lite hensiktsmessig grunnet forventet støy og eventuell forurensning i form av støv fra Forsvarsbyggs 5

6 pukkverk og anleggstrafikk i den beskrevne perioden. Som innsigelse forutsetter grunneier at Forsvarsbygg etablerer dialog ift. kompenserende tiltak for tap av inntekt ved utleie. Basert på Forsvarsbyggs støyutredninger (ihht. T-1442 Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) datert vil deler av eiendommen i verste fall havne innenfor gul støysone. Ingen støyfølsom bebyggelse havner i rød eller gul støysone. Ihht søknad om driftskonsesjon rettet mot Direktoratet for mineralforvaltning, påpeker Forsvarsbygg at støv fra fjelltaket ikke vil påvirke naboeiendommer. Ved ugunstige værforhold vil fjelltaket bli vannet. Videre vil eiendommen i svært liten grad bli påvirket av anleggstrafikk, da denne i stor grad vil legges til Rødsmoen, og minimalt på offentlige veier, dette basert på opplysninger administrasjonen har fått av Forsvarsbygg. Hva gjelder kompensasjon for tapte inntekter er dette en problematikk Forsvarsbygg må håndtere. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), datert : NVE påpeker at søknaden gir svært få opplysninger om selve uttaket av masser. NVE savnet opplysninger om eventuell senkning av grunnvannsstanden som kan påvirke eks. verdifulle myrområder. Jf. vannressursloven 45 må ingen iverksette grunnvannstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten. NVE forutsetter at grunnvann er et tema som omhandles i driftsplanen, og at uttaket ikke fører til eventuell senkning av grunnvannstand med negative konsekvenser for allmenne interesser. Dersom det likevel viser seg at tiltaket kan ha slike virkninger må planene sendes NVE for vurdering. NVE har utover dette ingen vesentlige merknader til tiltaket. I søknad om driftskonsesjon ble driftsplanen sendt vassdragsmyndigheten. Rådmannen anser dermed NVEs interesser ivaretatt. Direktoratet for mineralforvaltning (DMF), datert : DMF viser til temaveileder for uttak av mineralske forekomster og planlegging etter pbl der det heter at større bygge- og anleggstiltak krever reguleringsplan. Hvorvidt et uttak oppfattes som «større» må avklares med kommunen. DMF registrerer at det er påbegynt et reguleringsarbeid for området, og at dispensasjonen derfor er midlertidig. En reguleringsplan bidrar til å sikre en mer helhetlig og langsiktig planlegging, noe som er til fordel både for drift av massetaket og for miljøog samfunnsinteresser som blir berørt av uttaket. Vedrørende uttak av masser og krav som følger av mineralloven 43 om konsesjon og driftsplan, vil DMF ta direkte kontakt med Forsvarsbygg. DMF har ingen ytterlige merknader. Forsvarsbygg har sendt søknad om driftskonsesjon med tilhørende driftsplan til direktoratet for mineralforvaltning. Driftsplanen dekker aktiviteten gjennom hele dispensasjonsperioden, men også for eventuell videre drift av fjelltaket etter at den midlertidige dispensasjonen har gått ut. Det antas at reguleringsplanen da vil være på plass for å sikre eventuell videre drift av fjelltaket. Ettersom det kun er søkt om en midlertidig dispensasjon i perioden 1.april til 1. september 2018, anser rådmannen det som et tidsbegrenset tiltak som kan tillates i påvente av reguleringsplan. Fylkesmannen i Hedmark, datert : 6

7 Fylkesmannen viser til forskrift om konsekvensutredninger 8 jf. forskriftens 10 Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Fylkesmannen minner også om krav til driftsplan etter mineralloven for uttak over m 2. Videre peker Fylkesmannen på at bruk av egne masser ikke nødvendigvis bør være et moment kommunen tar hensyn til, da det ikke nødvendigvis er en samfunnsmessig fordel at massene hentes derfra, med mindre alternative massetak ligger lengre unna, ift. reduserte CO2 utslipp. Dette kommer dog ikke frem av søknaden. Fylkesmannen peker i likhet med NVE på grunnvannsforholdene, og viktigheten av at disse ikke endres. Dette fordi det ligger et område med rikmyr rundt Store Yglesjøen, som ligger i nedkant av det omsøkte fjelltaket. I forbindelse med reguleringsplaner for masseuttak er det vanlig å sette krav om maks uttaksdybde av like grunner, og det vil være et relevant vilkår for en eventuell dispensasjon. Det vil igjen kreve utredning av hvilket nivå bunnkvoten skal settes på slik at det ikke påvirker myra og sjøen negativt. Det forutsettes også at det ikke blir avrenning fra massetaket som påvirker naturtypen negativt. F.eks. bør skogen og vegetasjonssonen mellom vegen og naturtypelokaliteten bli stående urørt som et skjermingsbelte mellom massetaket og Store Yglesjøen for å fange opp eventuell avrenning, jf. også vannressursloven 11. Fylkesmannen forutsetter at driften av uttaket skal følge reglene i forurensningsforskriften kapittel 30 (for støy og andre utslipp). Når støyutredningen foreligger, før kommunens vedtak, må kommunen vurdere om det er behov for å stille vilkår knyttet til støy. Dette gjelder særlig dersom det søkes om drift på kveld, natt eller helg. Fylkesmannen vil ikke motsette seg at kommunen gir midlertidig, tidsbegrenset dispensasjon med vilkår jf. over. Vi legger til grunn at utslipp til luft og vann blir innenfor grensene i gjeldende regelverk, at grunnvannsstanden ikke påvirkes og at det ikke er nasjonale interesser knyttet til det aktuelle uttaksområdet. Videre at aktuelt areal er regulert til manøverområde og at det er søkt om midlertidig dispensasjon i påvente av vedtak av reguleringsplan. Konsekvensutredning av massetaket må vurderes nøyere i reguleringsplanprosessen. Forsvarsbygg har utarbeidet en driftsplan for massetaket som er sendt sammen med søknad om driftskonsesjon til DMF for behandling. DMF har sendt søknaden på høring til Fylkesmannen samt en rekke andre berørte offentlige instanser. Rådmannen kan ikke se at det fins alternative fjelltak med tilsvarende kvalitet på massene som Forsvarsbygg trenger for å legge til rette for NATO-øvelsen høsten 2018, det er derfor et relevant argument at fraktveien er kortere fra Storhaugen enn fra alternative fjelltak. Når det gjelder grunnforholdene er søknad om driftskonsesjon sendt fra DMF til NVE. Kommunen forutsetter at disse forholdene tas hensyn til i den prosessen. Hva gjelder støy er dette utredet i en støyvurdering gjort av Forsvarsbygg. Ingen støyfølsom bebyggelse havner innenfor hverken gul eller rød støysone. Det vil si at det ikke er nødvendig for kommunen å kreve støyreduserende tiltak. Naturtypen rikmyr som er identifisert i området er ifølge Naturbase en del av «Rikere myrflate i låglandet» som er vurdert som en sterkt truet naturtype. Lokaliteten har en del regionalt uvanlige eller sjeldne arter. Lokaliteten er registrert som «områder og myrer med sårbar og hensynskrevende vegetasjon» på Forsvarets miljøkart (FBT 1997). Det er ikke tillatt med motorisert øvingsaktivitet eller tiltak som medfører landskapsinngrep. Det forutsettes derfor fra administrasjonens side at Forsvarsbygg vil gjøre nødvendige sikringer når de skal ta ut masser fra Storhaugen massetak, slik 7

8 at rikmyren i området ikke blir negativt påvirket av uttaket av massene til øvelse Trident Juncture, eller til uttak av masser senere. I kommuneplanens samfunnsdel er det listet opp en rekke satsingsområder. Satsingsområde 1 handler om Åmot som bosteds- og vertskommune. Åmot er vertskommune for Forsvaret, noe vi ivaretar gjennom et tett samarbeid. Norge har et ansvar overfor NATO, og plikter å legge til rette for at det skal kunne gjennomføres store internasjonale øvelser på norsk jord. Som en av de større Forsvarskommunene ligger det da til Åmots ansvarsområde å sørge for at Forsvaret kan gjennomføre sine større øvelser, i henhold til gjeldende lovverk, uten for store vanskeligheter. Samtidig er det kommunens ansvar å ivareta både kulturminner, naturmangfold og innbyggere på en god måte. Dispensasjonsprosessen er et viktig virkemiddel for å sikre alles interesser på en god måte. Hensyn til registrerte kulturminner, biologisk mangfold og forurensning må ivaretas. Søk i Riksantikvarens kulturminnesøk viser ingen kjente registrerte automatisk fredete kulturminner i området der massetaket ønskes plassert, men sørvest for massetaket fins noen registrerte automatisk fredete kulturminner. Det antas at disse kulturminnene ikke vil bli berørt i noen grad av et eventuelt massetak. Generelt må det også tas forbehold om eventuelle ikke registrerte kulturminner, derav kulturminner under markoverflaten. Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som tidligere ikke er kjent, skal arbeidet stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter. Det er videre slik at den som utfører arbeider i marken skal gjøres kjent med denne bestemmelse, og at melding om funn straks skal sendes samferdsel, kulturminner og plan v/kulturminneavdelingen, Hedmark Fylkeskommune, j.fr. lov om kulturminner 8, annet ledd. Når det gjelder Naturmangfoldloven skal det gjøres en vurdering av tiltaket, spesielt Det har blitt gjort sjekk i Miljødirektoratets Naturbase, og det foreligger kjente registreringer i det aktuelle området. Området nord for det planlagte massetaket ligger som vernesone i reguleringsplan for Yglekletten (Skytebaner Yglekletten del av Rødsmoen øvingsområde, vedtatt ). Søk i naturbase viser at det i området rundt Store Yglesjøen (nord for massetaket) fins forekomster av viktig naturtype: Rikmyr. Med bakgrunn i dette vurderes det at tiltaket potensielt kan gi vesentlige negative konsekvenser for biologisk mangfold i området. Tiltaket kan komme i konflikt med vernehensyn, dersom tiltaket går ut over rammene i det omsøkte tiltaket. Det vurderes at tiltaket potensielt kan tilsidesette hensynet til natur. Før tiltaket kan innlemmes i en reguleringsplan må det gjøres vurderinger av konsekvensene massetaket kan ha for rikmyren rundt Store Yglesjøen. Det må gjøres tiltak for å sikre at ikke uttak av masser fra massetaket får miljømessige konsekvenser for rikmyren. Det kan antas at konsekvensene av et midlertidig massetak i Rødsmoen vil være mindre enn de miljømessige konsekvensene av å frakte tonn masser fra andre områder. Rådmannen vurderer i dette tilfellet at midlertidig dispensasjon kan anbefales gitt, da det ikke påvirker kulturminner og kulturmiljø, samt en vurdering av de samfunnsmessige fordelene ved å tillate massetak på Storhaugen fremfor å benytte seg av alternative massetak av dårligere kvalitet. 8

9 Konklusjon Midlertidig dispensasjon som omsøkt vil i dette tilfellet ikke på noen vesentlige måter stride mot reguleringsplanens intensjoner for området. Fordelene med å gi dispensasjon anses klart større enn ulempene. Rådmannen anbefaler at dispensasjon blir gitt med vilkår. Vilkår: - Forsvarsbygg må gjøre tiltak som sikrer forekomsten av rikmyr langs Store Yglesjøen slik at den ikke påvirkes negativt som følge av driften av fjelltaket. Skogbeltet mellom vegen og Store Yglesjøen skal forbli urørt, for å redusere risikoen for negativ påvirkning på rikmyra, frem til reguleringsplanen er ferdig. - Grunnvannsproblematikken skal ivaretas gjennom direktoratet for mineralforvaltnings behandling av driftskonsesjon. 9

10 Til Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Åmot kommune Silje Østerås / /516 Torget RENA Tidligere dato Tidligere referanse Gnr. 33 bnr. 33 i Åmot kommune - søknad om dispensasjon for uttak av masser på Rødsmoen Bakgrunn Høsten 2018 vil Norge være vertsland for NATO-øvelsen Trident Juncture. Hedmark er en av fylkene som blir mest berørt, herunder Forsvarets arealer i Åmot. Under øvelsen skal det blant annet etableres en camp på Rødsmoen for inntil 5000 mann. Opparbeidelse av denne campen alene krever overbyggingsmasser anslått til ca tonn. På grunn blant annet frakt ønskes massene fortrinnsvis hentet fra egne områder. Planstatus Med unntak av Rødseskeren er det i dag ikke regulert inn massetak på Rødsmoen, slik det er i RØ. Rødseskeren er ikke et fjelltak, og har derfor ikke masser av den kvalitet som kreves inn i dette prosjektet. Gjennom den nylig oppstartede revideringen av reguleringsplan for Rødsmoen vil det også bli regulert inn massetak for å dekke eget behov. Plassering av disse er ennå noe uklart, med unntak av taket ved Storhaugen som ønskes benyttet for uttak i forbindelse med kommende øvelse. Storhaugen er et eldre fjelltak som ble benyttet ved etableringen av Rødsmoen. Taket ligger innenfor område S1 Manøverområde i gjeldende plan (Manøverområde med vernesoner etc. vedtatt 1997). Taket kommer ikke i konflikt med etablerte vernesoner eller kulturminner. Plassering og gjennomføring For massetakene i RØ er daglig driftstid kl på hverdager og kl 7-18 lørdager, jfr. gjeldende reguleringsplanbestemmelser pkt Siden Rødsmoen ligger nærmere sivil bebyggelse enn RØ, legges det opp til at kommende massetak får en driftstid fra kl 7-19, som er mer i tråd med private massetak øst for Løpsjøen. I perioden fram til Trident Postadresse Postboks 405 Sentrum 0103 Oslo Fakturaadresse Fakturasenteret Postboks Hamar Telefon Telefon E-postadresse post@forsvarsbygg.no Internett Org. nr Bankkonto av 3 10

11 Juncture ser vi likevel at dette blir knapt, og ønsker derfor en driftstid lik for RØ i perioden 1.april til 1.september Kartutsnittene under viser plassering av det ønskede massetaket, med en anslått areal på ca 50 daa. I fht sivil bebyggelse er det ca 1,8 km fra senter av det planlagte uttaket til nærmeste bebyggelse på gnr. 39 bnr. 24 (Rødsåsveien 258). Forsvarets arealer vist i grønt, massetak på Storhaugen vist i rødt (ca 50 daa). Støy På lik linje som for de nye massetakene i RØ vil det bli utarbeidet en støyberegning for Storhaugen i henhold til grenseverdiene i støyretningslinjen T Denne er under utarbeidelse, og vil bli ettersendt kommunen så snart den er klar. 2 av 3 11

12 En beregning tar høyde for blant annet topografi, og det er derfor vanskelig å anslå hvordan støysonene vil se ut før denne er gjennomført. Hvis vi ser til beregningene for RØ ligger diameter på rød sone opp mot m, mens gul sone går opp mot ca 1800 m. Dersom vi antar at lignende blir tilfelle på Rødsmoen vil rød sone ligge innenfor Forsvarets arealer, og gul sone vil ikke berøre sivil bebyggelse/boligeiendommer. Søknad om dispensasjon Med bakgrunn i overnevnte søkes det i henhold til plan- og bygningsloven 19-3 om midlertidig dispensasjon til å åpne massetaket på Storhaugen, i påvente av pågående reguleringsplanarbeid. Driftsplan for massetaket er under utarbeidelse, og godkjent plan vil foreligge før evt uttak igangsettes. Så vidt vi forstår bør en dispensasjonssøknad kunne behandles uten at driftsplan foreligger i forkant. Støyberegning vil som beskrevet bli ettersendt så snart denne klar. Vi håper dette er tilstrekkelig grunnlag for å kunne sende saken på høring, slik at denne kan behandles politisk i begynnelsen av april. Masseuttaket er en av flere viktige forutsetninger knyttet til den kommende øvelsen, og på grunn av arbeidets omfang er vi avhengige av igangsetting så snart som mulig etter påske. Ved eventuelle spørsmål, eller behov for ytterligere informasjon, ta kontakt med saksbehandler på tlf eller epost silje.osteras@forsvarsbygg.no. Tore Reiersen Leder marked Forsvarsbygg eiendomsforvaltning region øst Silje Østerås Arealplanlegger Forsvarsbygg eiendomsforvaltning region øst Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert. 3 av 3 12

13 NOTAT Støyvurdering av massetak i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt Saksnummer: 2018/1023 Notatdato: 7. mars 2018 Saksbehandler: Rådgiver Støy og Vibrasjoner, Remi Johansen Innledning I forbindelse med etablering av et nytt massetak i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt gjøres det en støyvurdering. Massetakets plasseringen kan sees i Figur 1. Støygrenser Grenseverdiene gitt i T kommer til anvendelse ved nyetablering av virksomhet eller ved vesentlig endring av eksisterende virksomhet. Retningslinjen gir på samme måte anbefalte utendørs støygrenser ved etablering av nye boliger og annen bebyggelse med støyfølsom bruksformål. Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Arbeid vil kunne foregå mandag til lørdag fra kl i perioden 1. april til 30. september i 2018, og defineres som øvrig industri iht. støyretningslinjen T Maskinene som brukes har ikke innslag av impulslyd, og grensene i Tabell 1 gjelder øvrig industri uten innslag av impulser. Det gir følgende kriteriene for å avgjøre hvilke områder som havner i gul eller rød støysone. 1 Klima- og Miljødepartementet (2016). T-1442: Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. 1 av 5 13

14 Tabell 1: Kriterier for inndeling av støysoner rundt industri i T Alle verdier er gitt som innfallende lydtrykknivå (db). For øvrig industri er Lden en døgnmiddelverdi over verste døgn. Grenseverdiene i tabellen gjelder øvrig industri uten innslag av impulslyd. Støykilde Støysone Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå, lørdager og søndager/ helligdager Utendørs støynivå i nattperioden kl Øvrig industri Lden 55 db Levening 50 db lørdag: Lden 50 db søndag: Lden 45 db Lnight 45 db LAFmax 60 db Lden 65 db Levening 60 db lørdag: Lden 60 db søndag: Lden 55 db Lnight 55 db LAFmax 80 db Beregninger Beregningene er gjort i støyberegningsprogrammet CadnaA versjon Støyen er beregnet i et rutenett med oppløsning på 50x50 meter og 4 meter over bakken. Terrenget er basert på høydekoter med 1 meter oppløsning. Resultatene kan sees i Figur 2. I beregningene har det blitt regnet med at massetaket har lydkildene i Tabell 2, og at disse er i drift kontinuerlig mandag til lørdag fra kl I beregningene er alle kilder plassert 2 meter over bakkenivå, og hele arealet til massetaket vist i Figur 1 er brukt som kildeflate. Det vil si at det ikke er tatt høyde for at maskinene kan plasseres slik at terrenget skjermer lyden til den mest utsatte bebyggelsen. Beregningene viser derfor et lydtrykknivå som sannsynligvis er høyere enn det vil være i virkeligheten. Tabell 2: Oversikt over lydeffektnivået til kildene i beregningene Kilde Lydeffektnivå [LWA] Antall Finknuser Grovknuser Bulldoser Dumper Gravemaskin Hjullaster Borerigg av 5 14

15 Resultater Resultatet er vist i Figur 2. Støysonene er dimensjonert av grensene for Lden som gjelder på lørdager, se Tabell 1. Beregningene viser at ingen støyfølsom bebyggelse havner i rød eller gul støysone. Kommentarer til resultatet Etter hvert som masse hentes ut vil det være enklere å plassere de mest støyende maskinene slik at de er gjemt rett bak terrenget eller opplagrede masser. Hvis høyden på terrenget eller de opplagrede massene er minst 2-3 meter høyere enn støykilden vil dette dempe lyden betydelig i de områdene som blir skjermet. Dette er ikke tatt hensyn til i beregningene. Det er heller ikke behov for å gjøre slike tilpasninger for å komme under grensene gitt i T av 5 15

16 Figur 1: Plassering av massetaket i Rødsmoen skyte- og øvingsfelt. Massetaket er merket med et rødt polygon. 4 av 5 16

17 Figur 2: Støysoner rundt massetaket. Støysonene er dimensjonert av grensene for Lden som gjelder på lørdager. 5 av 5 17

18 Søknad om driftskonsesjon i henhold til mineralloven 43 Skjemaet med vedlegg sendes til: Direktoratet for mineralforvaltning E-post: mail@dirmin.no med Bergmesteren for Svalbard Telefon Sentralbord: (+47) Postboks 3021 Lade Hjemmeside: Trondheim LES VEILEDNINGEN FØR DU FYLLER UT SKJEMAET 1. Opplysninger om søker Fullstendig navn/firma Organisasjonsnummer Postadresse Postnummer Sted Land Telefonnummer Mobiltelefon E-postadresse Hjemmeside 2. Opplysninger om området Navn på uttaksområdet/uttaket Uttaksområdets gårds- og bruksnummer Kommune Størrelse på omsøkt areal (daa) Anslag totalvolum uttak (m 3 ) Forventet årlig uttak (m 3 ) 3. Opplysninger om forekomsten 3.1. Hvilken mineralkategori tilhører forekomsten? Grunneiers mineraler Statens mineraler 3.2. Drives det på forekomsten i dag? Ja Nei 3.3. Beskrivelse av forekomsten (type mineralforekomst, kvalitetsvurdering, anvendelser av råstoffet): Revidert side 1 av 5 18

19 4. Forholdet til plan- og bygningsloven (pbl.) 4.1. Angi hvilket arealformål området har i kommuneplanens arealdel 4.2. Finnes det en godkjent reguleringsplan for området det søkes om konsesjon? Ja Nei Hvis ja, oppgi navn på planen og vedtaksdato: Navn på plan: Vedtaksdato: Hvis nei: Er det varslet oppstart av reguleringsplanarbeid for området? Ja Nei Er det gitt andre tillatelser etter pbl. for terrenginngrep i omsøkt område? Opplys om hvilke 5. Vedlegg til søknaden Med søknaden skal alltid vedlegges: 5.1. Dokumentasjon på utvinningsrett til forekomsten - For grunneiers mineraler: Kopi av signert leieavtale om uttak med grunneier, eller dokumentasjon på grunnbokshjemmel - For statens mineraler: Oppgi rettighetsnummeret(ene) 5.2. Kart der omsøkt område hvor det foreligger utvinningsrett er tydelig inntegnet i målestokk 1:1000-/1: Gi en kort firmapresentasjon Redegjørelse for den kompetanse selskapet har for driften av det planlagte uttaket. Gi en oversikt over bergfaglig og annen teknisk kompetanse i organisasjonen Forslag til driftsplan, inkludert avslutningsplan. Driftsplanen skal være i samsvar med DMFs krav til driftsplaner. Revidert side 2 av 5 19

20 20

21 Konsesjonsområde Storhaugen fjelltak i Åmot kommune , , Under behandling 49 DAA GeocacheBasis ± 0 0,25 0,5 1 Kilometer Kart produsert ved DMF :6 000 Direktoratet for mineralforvaltning; Direktoratet for Mineralforvaltning; Kartverket, Geovekst og kommuner - Geodata AS; Directorate for mining with the comissioner of mines at Svalbard , , , Tegnforklaring Konsesjonsområder

22 22

23 23

24 24

25 STORHAUGEN FJELLTAK Driftsplan Side 1 av 11 25

26 Storhaugen Fjelltak Driftsplan DRIFTSPLAN STORHAUGEN FJELLTAK Dato: Utarbeidet av: Kongsberg Prosjektservice AS Oppdragsleder: Oddvar Skogheim Medarbeidere: Marit Kleivedalen, Lars D. Skjelde Side 2 av 11 26

27 Storhaugen Fjelltak Driftsplan Innhold STORHAUGEN FJELLTAK RAMMEVILKÅR TILTAKET TILTAKSHAVER FORMÅL AREAL OG VOLUM PLANSTATUS MINERALFOREKOMSTEN KVALITET UNDERSØKELSER UTTAKSPLAN PLANLAGT UTTAK ETAPPE ETAPPE ETAPPE ETAPPE DRIFTSTIDER STØV STØY PLANLAGT OPPRYDDING OG SIKRING OPPRYDDING I DRIFTSPERIODEN SIKRING I DRIFTSPERIODEN HENSYN TIL NATUR OG OMGIVELSER IVARETAGELSE AV NATURMANGFOLD AVRENNING TIL VASSDRAG AVSLUTNINGSPLAN OPPRYDDING/ SIKRING ETTER ENDT DRIFT TILTAK FOR OPPRYDDING Side 3 av 11 27

28 Storhaugen Fjelltak Driftsplan TILTAK FOR SIKRING AVRENNING TABELLER ANBEFALTE STØYGRENSER Vedlegg Vedlegg 1 Eiendomskart M= 1:20000 M= 1:1000 Vedlegg 2 Uttaksområde M= 1:500 Vedlegg 3 Uttaksplan etappe 1 og 2 M= 1:200 Vedlegg 4 Uttaksplan etappe 3 og 4 M= 1:200 Vedlegg 5 Uttaksplan snitt A, B, C M= 1:200 Vedlegg 6 Uttaksplan snitt D, E, F M= 1:200 Vedlegg 7 Uttaksplan snitt G, H, I M= 1:200 Vedlegg 8 Uttaksplan snitt J, K M= 1:200 Vedlegg 9 Avslutningsplan M= 1:200 Vedlegg 10 Avslutningsplan snitt A, B, C, D M= 1:200 Vedlegg 11 Avslutningsplan snitt E, F, G, H M= 1:200 Vedlegg 12 Avslutningsplan snitt I, J, K M= 1:200 Side 4 av 11 28

29 Storhaugen Fjelltak Driftsplan 1. RAMMEVILKÅR 1.1 TILTAKET Fjelltaket skal etableres på Storhaugen i Rødsmoen øvingsområde som ligger vest for Løpsjøen i Åmot kommune. Eiendom: Gnr. 33 bnr TILTAKSHAVER Tiltakshaver er Forsvarsbygg FORMÅL Fjelltaket skal nyttes ifm. uttak av steinmasser som skal knuses og benyttes til opparbeidelse av veier og plasser til en camp som skal etableres til en større NATO-øvelse høsten Fjelltaket skal videre benyttes til uttak av steinmasser som skal knuses og benyttes til vedlikehold av veier og plasser i øvingsområdet AREAL OG VOLUM Fjelltaket dekker et areal på ca. 50 daa. Samlet volum berg: ca pfm PLANSTATUS Gjeldende plan: Reguleringsplan for del av Rødsmoen øvingsområde, manøverområde, etc. vedtatt Storhaugen er et eldre fjelltak, hvor det ble tatt ut en mindre mengde fjell ved etableringen av Rødsmoen, som ligger innenfor S1 Manøverområde i reg.plan. Med unntak av Rødseskeren er det i dag ikke regulert inn massetak på Rødsmoen. Rødseskeren er ikke fjelltak og har ikke masser av den kvalitet som kreves for ønsket formål. Forsvarsbygg har igangsatt revidering av reguleringsplan for Rødsmoen hvor bl.a. Storhaugen fjelltak vil bli regulert inn for å dekke dette behovet. Det er i søknad fra Forsvarsbygg av søkt Åmot kommune om dispensasjon fra gjeldende plan for uttak av masser i Storhaugen fjelltak. Side 5 av 11 29

30 Storhaugen Fjelltak Driftsplan 1.2 MINERALFOREKOMSTEN Ut fra berggrunnskart fra NGU er hovedbergart sandstein. Sandstein grå og rosa feltspat, med noe Konglomerat KVALITET Det er vurdert at kvaliteten på steinen er tilfredsstillende for planlagt bruk i øvingsfeltet UNDERSØKELSER Veiteknisk Institutt har analysert 1 steinprøve fra tidligere sprengning i taket. Prøveresultater Densitet: Kulemølleverdi: LA-verdi: Kornkurveverdi kunne ikke bestemmes, da steinmateriale <8mm ble kastet etter knusing i lab. 2. UTTAKSPLAN 2.1 PLANLAGT UTTAK Forsvaret står for uttak av massene. Uttaket vil utgjøre ca pfm³. Uttaksområdet vil dekke et areal på ca. 50 daa. Uttaket deles inn i 4 etapper, med start i nordøst. Det tas ut masser ned til kote 374 med maksimal pallhøyde12m. Utsprengt fjell vil bli knust og sortert i forskjellige graderinger i uttaket med mobilt knuseverk. For opplasting av stein til knuseverket og knust masse for lagring og uttransport benyttes hjullaster. Uttak, etappe 1 vil dekke behovet for knuste masser til etablering av camp for NATOøvelsen høsten Uttak vil foregå i perioden ca 01.april 01.september Uttak, etappe 2-4 vil foregå over en periode på år. Knuste masser skal benyttes til vedlikehold av veier og plasser innenfor Rødsmoen øvingsområde. Det er antatt ca pfm³ avdekningsmasser. Disse legges til side innenfor grensene for fjelltaket og benyttes til istandsetting av fjelltaket etter endt uttak. Side 6 av 11 30

31 Storhaugen Fjelltak Driftsplan ETAPPE 1 Etappe 1 starter fra veien i nord midt på fjelltaket og drives mot grense for etappe 2 og uttaksgrense i øst og vest. Det settes igjen hylle for adkomstvei til etappe 2 i øst. Areal: ca. 22 daa Høyde på bunn uttak: kote 374 Maksimal pallhøyde: 12 m Volum: ca pfm³ ETAPPE 2 Etappe 2 drives fra øst mot vest. Avdekningsmasser lagres i areal for etappe 1 Areal: ca. 26 daa Høyde på bunn uttak: kote 386 Maksimal pallhøyde: 12 m Volum: ca pfm³ ETAPPE 3 Etappe 3 drives fra nord mot uttaksgrense i sør. Avdekningsmasser lagres i areal for etappe 1 Areal: ca. 11 daa Høyde på bunn uttak: kote 374 Pallhøyde: 12 m Volum: ca pfm³ ETAPPE 4 Etappe 4 drives fra nord mot uttaksgrense i sør. Avdekningsmasser lagres i areal for etappe 1 Areal: ca. 11 daa Høyde på bunn uttak: kote 374 Pallhøyde: 12 m Volum: ca pfm³ Side 7 av 11 31

32 Storhaugen Fjelltak Driftsplan DRIFTSTIDER I perioden 1.april 1.september 2018 (før NATO-øvelse): Mandag fredag: 06:00 23:00 Lørdag: 07:00 18:00 Søndag og helligdag: Ingen drift Juli og august: Ingen drift på lørdag Sprengningsarbeider: kun mandag fredag mellom 07:00 16:00 Etter 1. september 2018: Mandag fredag: 07:00 19:00 Lørdag: 07:00 18:00 Søndag og helligdag: Ingen drift Juli og august: Ingen drift på lørdag Sprengningsarbeider: kun mandag fredag mellom 07:00 16: STØV Det er ca.1,8 km fra senter på fjelltaket til nærmeste bebyggelse på gnr. 39 bnr. 24 (Rødsåsveien 253) og derfor liten risiko for at nabobebyggelse vil ha plager med støv fra uttaket. Ved svært ugunstige værforhold skal støvutvikling dempes med vanning STØY I SFT s rundskriv T-1442: Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging er det satt grenseverdier for industrivirksomhet, se pkt , tabell 1. For borevirksomhet på dagtid gjelder krav med impulslyd: 50 db. Det er ingen borevirksomhet om natten. En støyberegning iht. disse grenseverdiene er under utarbeidelse og vil bli ettersendt kommunen så snart den er klar. Sprengning omfattes ikke av definerte støynivågrenser. Det utarbeides gode varslingsrutiner for sprengning. Side 8 av 11 32

33 Storhaugen Fjelltak Driftsplan 2.2 PLANLAGT OPPRYDDING OG SIKRING Driver av fjelltaket er ansvarlig for nødvendig sikring av taket. Bruddkanten skal til enhver tid være forsvarlig sikret OPPRYDDING I DRIFTSPERIODEN Etter avskoging skal kvister, stubber og røtter legges i haug i taket for bruk sammen med avdekningsmasser til istandsetting av taket etter endt uttak SIKRING I DRIFTSPERIODEN I driftsperioden for etappe 1 skal området være sikret ved hjelp av midlertidig gjerde med høyde min. 2 m. Etter hvert som permanente vegger etablere skal det settes opp permanenter sikringsgjerder med høyde min. 2 m. Bruddkanten mellom etappe 1 og 2 sikres for intern transport med steinblokker. Det permanente gjerde skal være ferdig satt opp rundt hele bruddkanten på taket når etappe 2 er ferdig. 2.3 HENSYN TIL NATUR OG OMGIVELSER Fjelltaket er ikke i konflikt med etablerte vernesoner eller kulturminner IVARETAGELSE AV NATURMANGFOLD Taket grenser til en myr i sør. Myra har avløp mot sør, i retning fra fjelltaket, og det antas derfor at det er en fjellrygg mellom uttaksområdet og myra. Fjelltaket avsluttes i avstand ca. 60 m fra myra. Det er derfor lite sannsynlig at fjelltaket vil påvirke drenering av myra. Avdekningsmasser/ flis fra kutting av stubber og røtter lagres i taket og brukes til istandsetting av området etter endt uttak AVRENNING TIL VASSDRAG Avrenning er planlagt mot Løpsjøen. Avrenning mot Store Yglesjøen hindres ved at bunnen av uttaket undersprenges ca. 1m og at det ikke sprenges helt ut til vegkanten mot nord og vest. Vannsig mot øst sikres med utsprengt grøft på sørsiden av adkomstveg. Side 9 av 11 33

34 Storhaugen Fjelltak Driftsplan 3. AVSLUTNINGSPLAN 3.1 OPPRYDDING/ SIKRING ETTER ENDT DRIFT Se vedlagt avslutningsplan TILTAK FOR OPPRYDDING Ved uttak av masser undersprenges fjelltaket med ca. 1 m og bunn avrettes til angitt kote for uttak. Etter endt uttak av masser legges først skogsavfall som er lagret i taket inn mot bruddkantene slik at høyde på bruddkant reduseres. Deretter legges lagrede avdekkingsmasser tilbake over taket og hele området såes til og beplantes med stedegen vegetasjon TILTAK FOR SIKRING Permanenter sikringsgjerder med høyde min. 2 m settes opp etter hvert som permanente vegger etableres. Fra ferdigstillelse av etappe 2 skal alle bruddkanter være sikret med permanent gjerde AVRENNING Undersprengning og avretting av bunn i fjelltaket sikrer et magasinvolum for overflatevann. Avrenning mot øst sikres med grøft på sørsiden av adkomstvei. Side 10 av 11 34

35 Storhaugen Fjelltak Driftsplan 4. TABELLER ANBEFALTE STØYGRENSER Tabell 1: Anbefalte støygrenser ved etablering av ny støyende virksomhet og bygging av boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager. Alle tall oppgitt i db, frittfeltsverdier. Støykilde Industri, havner og terminaler Støynivå på uteplass og utenfor rom med støyfølsom bruk. Lden Uten impulslyd: 55 Lden Med impulslyd: 50 Lden Støynivå utenfor soverom, natt kl Lnight, 60 L5AF Grenseverdiene for ekvivalentnivå gjelder støynivå midlet over år, som angitt i definisjonen av Lden eller Lnight Grenseverdiene gjelder i den beregningshøyde som er aktuell for den enkelte boenhet. For innendørs støy fra alle utendørs kilder og for utendørs støy fra tekniske installasjoner på bygning gjelder krav i teknisk forskrift/ns8175 klasse C. Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap.6. For industri, havner og terminaler med impulslyd (jfr. definisjon i kap.6) skal de strengere grenseverdiene legges til grunn når denne type lyd opptrer med i gjennomsnitt mer enn 10 hendelser pr. time. Alternativt kan impulslydkorreksjon beregnes ut fra metode gitt i ISO :2003 og Nordtest-metode NT ACOU 112. De strengeste grenseverdiene bør også brukes for støy med tydelig rentonekarakter hos mottaker. Støynivået i Lden eller Lnight for et enkelt driftsdøgn bør ikke overskride anbefalt årsmidlet gjennomsnitt med mer enn 3 db. For virksomheter med store variasjoner i aktivitet bør det derfor benyttes grenseverdier midlet over døgn eller driftstid. Eventuelt kan det stilles krav til maksimalt støynivå på dag og kveld, som for skytebaner og motorsport. Side 11 av 11 35

36 36

37 37

38 38

39 39

40 40

41 41

42 42

43 43

44 44

45 45

46 46

47 47

48 Fra: Bryhn Kristin Ødegård Sendt: 21. februar :14 Til: Postmottak Åmot Kopi: Emne: NVEs uttalelse - Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan - Oppretting av massetak i manøverområde S1 GBnr 33/33 - Åmot kommune, Hedmark Deres ref.: 2018/ /2018 Vår ref.: Vi viser til oversendelse datert Søknaden gir svært få opplysninger om selve uttaket av masser (eks. hvor dypt uttaket skal gå). Dette kan ha betydning for grunnvannsstanden i området. En eventuell senkning av grunnvannsstanden kan igjen påvirke verdifulle områder eks. myrområder. Jf. vannressursloven 45 må ingen iverksette grunnvannstiltak som kan være til nevneverdig skade eller ulempe for noen allmenne interesser uten konsesjon fra vassdragsmyndigheten. Vi forutsetter at dette er tema som omhandles i driftsplanen, og at uttaket ikke fører til eventuell senkning av grunnvannstand med negative konsekvenser for allmenne interesser. Dersom det likevel viser seg at tiltaket kan ha slike virkninger må planene sendes NVE for vurdering. NVE har utover dette ingen vesentlige merknader til tiltaket. Med hilsen Kristin Ø. Bryhn seniorrådgiver Skred- og vassdragsavdelingen, seksjon for areal- og sikring Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), Region Øst Telefon: el. direkte: , Mobil: E-post: nve@nve.no eller direkte: krb@nve.no Web: 48

49 Åmot kommune Torget RENA Dato: Vår ref: 18/ Deres ref: 2018/ /2018 Uttalelse vedrørende søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1, gbnr 33/33 i Åmot kommune Leiv Erikssons vei 39 Postboks 3021 Lade N-7441 Trondheim TELEFON E-POST mail@dirmin.no WEB GIRO SWIFT DNBANOKK IBAN NO ORG.NR. NO SVALBARDKONTOR TELEFON Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) viser til ovennevnte sak, datert 14. februar Om saken Åmot kommune har mottatt søknad om midlertidig dispensasjon fra reguleringsplan for Manøverområde, vernesoner etc, del av Rødsmoen øvingsområde, for midlertidig dispensasjon for å åpne massetaket på Storhaugen på eiendommen gbnr 33/33 i påvente av pågående reguleringsarbeid. Tiltaket skal skje innenfor område avsatt til manøverområde. I søknaden fra Forsvarsbygg opplyses det om at det nylig er påbegynt en reguleringsplan for Rødsmoen der det skal bli innregulert et massetak for å dekke eget behov. Plasseringen er usikker, med unntak av Storhaugen som ønskes benyttet for uttak i forbindelse med kommende øvelse. Merknader til søknad om dispensasjon DMF viser til Temaveileder for uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven der det heter at større bygge- og anleggstiltak krever reguleringsplan. Hvorvidt et uttak opptattes som «større» må avklares med kommunen. DMF registrerer at det er påbegynt et reguleringsarbeid for området, og at dispensasjonen derfor er midlertidig. En reguleringsplan bidrar til å sikre en mer helhetlig og langsiktig planlegging, noe som er til fordel både for drift av massetaket og for miljø- og samfunnsinteresser som blir berørt av uttaket. Masseuttak og krav om konsesjon etter mineralloven: Vedrørende uttak av masser og krav som følger av mineralloven 43 om konsesjon og driftsplan, vil Direktoratet for mineralforvaltning ta direkte kontakt med Forsvarsbygg. DMF har ingen ytterligere kommentarer til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1, gbnr 33/33 i Åmot kommune. For nærmere informasjon om mineralloven med tilhørende forskrifter, se hjemmesiden vår på 49

50 Vennlig hilsen Marte Kristoffersen seksjonsleder Kristine Bye rådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Saksbehandler: Kristine Bye Mottakere: Åmot kommune Torget RENA Kopi til: 2 50

51 Fra: FMHE Dato: :11:27 Til: Postmottak Åmot Kopi: Tittel: Merknad til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Åmot kommune Brev til Åmot kommune vedlagt Merknad til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Åmot kommune.pdf Kopi til NVE og Hedmark fylkeskommune Hilsen Inger Nes Fylkesmannen i Hedmark 51

52 Åmot kommune Torget Rena Vår dato Vår referanse /1143 Saksbehandler, innvalgstelefon Arkivnr. Deres referanse Inger Nes, / / Merknad til søknad om midlertidig dispensasjon for massetak i manøverområde S1 - gnr 33 bnr 33 - Åmot kommune Vi viser til kommunens brev datert med anmodning om uttalelse til søknad om dispensasjon jf. pbl Det søkes om midlertidig dispensasjon for uttak av masser ved Storhaugen i areal regulert til militært manøverområde S1 i reguleringsplan for Rødsmoen øvingsområde. Bakgrunn for søknaden er tilrettelegging for NATO-øvelsen Trident Juncture. Reguleringsplan for Rødsmoen skal revideres og det skal da reguleres inn massetak, men det er etter det vi forstår ikke tid til å avvente vedtak av revidert reguleringsplan. Storhaugen er et eldre fjelltak som ble benyttet ved etablering av Rødsmoen øvingsområde. Administrasjonen anser det som rimelig å kunne tillate at Forsvarsbygg benytter seg av det gamle fjelltaket som ligger i manøverområdet, men er usikker på hvilke krav som skal settes til utredning. Postadresse: Kontoradresse: Telefon Statens hus: Org.nr.: Postboks 4034 Parkgt Hamar 2317 Hamar Sentralbord: Banknr E-post: fmhepost@fylkesmannen.no Internett: 52 Side 1

53 Fylkesmannen har vurdert saken og vil bemerke at dette er et stort tiltak for en dispensasjonsbehandling; nemlig uttak av m 2 masser over et areal på 50 dekar. Vi minner om at massetak skal vurderes etter forskrift om konsekvensutredninger 8, jf. forskriftens 10 Kriterier for vurderingen av om en plan eller et tiltak kan få vesentlige virkninger for miljø eller samfunn. Vi minner også om at det er krav til driftsplan etter mineralloven for uttak over m 2. Det trekkes fram som en fordel å kunne bruke egne, «kortreiste» masser. Bruk av egne masser er klart en fordel for tiltakshaver, men ikke relevant i den vurderingen av fordeler og ulemper som skal gjøre som del av dispensasjon. Begrensing av CO 2 - utslipp knyttet til transport av massene kan sies å være en samfunnsmessig fordel, men det er ikke opplyst i saken hvor langt det er til alternative massetak. Det er derfor vanskelig å vurdere hvor stor denne fordelen er. Når det gjelder naturmangfoldverdier, grenser det foreslåtte uttaksområdet til ei rikmyr (verdi B- regional) rundt Store Yglesjøen. Det vil derfor være viktig at uttaket av masser ikke endrer grunnvannsforholdene og påvirker vannhusholdningen i rikmyra negativt. I forbindelse med reguleringsplaner for masseuttak er det vanlig å sette krav om maks uttaksdybde av slike grunner, og det vil være et relevant vilkår for en eventuell dispensasjon. Det vil igjen kreve utredning av hvilket nivå bunnkvoten skal settes på slik at det ikke påvirker myra og sjøen negativt. Det forutsettes også at det ikke blir avrenning fra massetaket som påvirker naturtypen negativt. F.eks. bør skogen og vegetasjonssonen mellom vegen og naturtypelokaliteten bli stående urørt som et skjermingsbelte mellom massetaket og Store Yglesjøen for å fange opp ev. avrenning, jf. også vannressursloven 11. Når det gjelder støy og andre utslipp, forutsetter vi at driften av uttaket skal følge reglene i forurensingsforskriftens kapittel Det opplyses at støy trolig ikke er et problem fordi det er langt (1,8 km) til bosetting, og at støyutredning skal foreligge før kommunen skal fatte vedtak i saken. Når støyutredningen foreligger, må kommunen vurdere om det er behov for å stille vilkår knyttet til støy (støyskjerming, begrense driftstider el.). Dette gjelder særlig dersom det søkes om drift på kveld, natt eller helg jf. strengere støykrav på disse tidspunktene. Videre vil det være relevant å sette krav om (etappevis) istandsetting og skjerming av uttaksområdet. Ved dispensasjonsbehandling varsles bare naboer/gjenboere. Planbehandling sikrer et bredere medvirkningsgrunnlag. Kommunen må vurdere om omsøkt tiltak kan anses å berøre en «ubestemt krets» personer, i så fall anbefaler Fylkesmannen at et såpass stort uttak av masser behandles gjennom reguleringsplan. Fylkesmannen vil ikke motsette oss at kommunen gir midlertidig, tidsbegrenset dispensasjon med vilkår jf. over. Vi legger til grunn at utslipp til luft og vann blir innenfor grensene i gjeldende regelverk, at grunnvannsstanden ikke påvirkes og at det ikke er nasjonale interesser knyttet til det aktuelle uttaksområdet. Videre at aktuelt areal er regulert til manøverområde og at det er søkt om midlertidig dispensasjon i påvente av vedtak av reguleringsplan. Kommunen må likevel vurdere om lovens vilkår i pbl 19-2 er oppfylt; - at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i formålsbestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og - at fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering For nærmere veiledning om behandling av dispensasjonssaker viser vi til vårt rundskriv om behandling av dispensasjonssaker. 53 Side 2 av 3