HØRINGSINNSPILL TIL NYE SKATTEREGLER FOR REELT GJENSIDIGE SJØFORSIKRINGSFORETAK

Transkript

1 Finansdepartementet Skattelovavdelingen Postboks 8008 Dep Oslo Vår referanse: /2 Oslo, 7. mai 2018 Ansvarlig advokat: Andreas Meidell HØRINGSINNSPILL TIL NYE SKATTEREGLER FOR REELT GJENSIDIGE SJØFORSIKRINGSFORETAK 1 INNLEDNING Det vises til Finansdepartementets høringsnotat av 7. februar 2018, hvor det foreslås endringer i skattereglene for forsikrings- og pensjonsforetak. Høringsnotatet er en oppfølging av Finansdepartementets tidligere forslag og vurderinger i høringsnotat av 21. mai 2015 og Prop. 1 (LS ( ). På vegne av Assuranceforeningen Gard - gjensidig ("Gard") og Assuranceforeningen Skuld (Gjensidig) ("Skuld") (samlet "Foreningene") inngir vi herved merknader til høringsnotatet. Gard og Skuld anser seg for å være reelle gjensidige sjøforsikringsforetak, og vil således bli direkte berørt av de foreslåtte særreglene for slike foretak. Høringsnotatet fremstår som grundig og veloverveid, og viser at Finansdepartementet har satt seg godt inn i sjøkrigsforsikringsforetakenes virksomhet og de særlige utfordringer slike foretak står overfor ved gjennomføring av Solvens II i norsk rett. Høringsforslaget adresserer i det vesentlige de innvendinger og bekymringer Foreningene hadde til høringsnotatet fra Generelt sett vil derfor Foreningene gi sin støtte til intensjonen bak lovforslagene og hovedlinjene i de foreslåtte endringene i skatteloven som skal gjelde for slik virksomhet. Det er imidlertid behov for enkelte viktige justeringer i lovforslaget for at det skal kunne realisere sitt uttalte formål om å ivareta særtrekkene til reelt gjensidige sjøforsikringsforetak. I det følgende vil vi først redegjøre for de problemstillingene lovutkastet reiser og som tilsier enkelte viktige justeringer etter Foreningenes syn. Deretter redegjør vi nærmere for hvordan disse problemstillingene bør løses.

2 2 VIRKEOMRÅDET: "REELT GJENSIDIGE FORSIKRINGSFORETAK" 2.1 Innledning Etter forslaget i høringsnotatet vil "reelt gjensidige sjøforsikringsforetak" underlegges to særregler. For det første vil slike foretak bli fritatt for løpende skatt av premieinntekter, jf. lovutkastet For det andre vil slike foretak være omfattet av en særskilt overgangsordning som innebærer at 75 prosent av samlede sikkerhetsavsetninger per 31. desember 2017 fritas for inntektsskatt, jf. utkast til lovvedtak punkt III. Vi legger til grunn at begrepet "reelt gjensidige sjøforsikringsforetak" etter lovutkastet skal tolkes på samme måte ved anvendelsen av lovutkastet 2-41 og overgangsregelen. Det er således av stor betydning for Foreningene å klargjøre hvordan dette begrepet skal forstås. I lovutkastet 2-41 er det inntatt følgende forslag til definisjon av et "reelt gjensidig sjøforsikringsforetak": "Som reelt gjensidig sjøforsikringsforetak anses sjøforsikringsforetak som praktiserer etterutlikning av premier og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie." [våre understrekninger] Bestemmelsen oppstiller to vilkår som begge må være oppfylt for at Foreningene skal anses å være et "reelt gjensidig sjøforsikringsforetak"; (a) Foreningene må praktisere etterutlikning av premier og (b) Foreningene kan ikke tilby forsikringer til fast premie. Definisjonen som er foreslått er til dels kategorisk og kan medføre at gjensidige sjøforsikringsforetak som i det alt vesentlige driver en reell gjensidig virksomhet ikke omfattes. Dette vil ha store konsekvenser, både i form av at slik foretak ikke omfattes av skattefriheten for premieinntekter fra reelt gjensidige medlemmer og at gjensidige sjøforsikringsforetak med allerede opparbeidede sikkerhetsavsetninger som i det alt vesentlige stammer fra reelt gjensidig virksomhet, underlegges full skatteplikt. På denne bakgrunn redegjør vi i nærmere for Foreningens syn på de to vilkårene som er foreslått. 2.2 " praktiserer etterutlikning av premier " Dette vilkåret beskriver kjernen i den gjensidige selskapsformen, nemlig at forsikringsselskapets eventuelle tap og underskudd kan dekkes opp ved etterutlikning av premie. Hvordan dette ansvaret skal gjøres gjeldende skal i prinsippet fastsettes i vedtektene. Lovens normalordning er imidlertid at underskudd i det gjensidige foretaket utlignes blant medlemmene for den regnskapstermin det gjelder, jf også finansforetaksloven 11-3 annet ledd. 1 I forarbeidene til finansforetaksloven gjøres et skille mellom (i) gjensidige forsikringsselskaper som ikke praktiserer etterutlikning (typisk større gjensidige forsikringsselskaper som driver med forbrukerforsikring), og (ii) mer spesialiserte gjensidige forsikringsselskaper som driver med bl.a. rederiansvarsforsikring med "en reell årlig etterutlikning". 2 Denne siste gruppen ble underlagt flere særregler i forsikringsvirksomhetsloven av Dette gjaldt blant annet unntak fra krav til egenkapital (krav om "reell etterutlikning") 3 og unntak fra krav om medlemskap i Skadeforsikringsselskapenes garantiordning. For dette siste unntaket er det eksplisitt nevnt at det kun gjelder for selskaper som driver "reell 1 NOU 1983:52 side NOU 1983:52 side NOU 1983:52 side /2 2

3 etterlikning av premier", og Gard og Skuld nevnes eksplisitt som eksempler på slike foretak. Det uttales også at det i det norske markedet er "få andre selskaper [enn Gard og Skuld] som driver forsikringsvirksomhet basert på reell etterutlikning". 4 Disse særreglene ble i stor grad videreført i norsk rett frem til innføringen av Solvens II i Det er ingen tvil om at Foreningene oppfyller kravet om å praktisere etterutlikning av premier. Når det gjelder Gard, følger av vedtektenes (Statutes) artikkel 4, nr. 6 at et eventuelt underskudd kan etterutliknes på medlemmene i samsvar med Gards forsikringsvilkår. Den nærmere reguleringen følger av forsikringsvilkårene ("Rules for Ships") for 2018 del I, charter 4, artikkel 12, 13, 14, 15 og 16. Bestemmelsene innebærer at Gard kan utligne ekstra premie ("supplementary calls") eller avstå fra å kreve inn hele eller deler av beregnet premie ("deferred calls") overfor medlemmer som er inntegnet på gjensidig basis. Den endelig premien for gjensidige medlemmer har blitt justert i forhold til den opprinnelig estimerte premien i 22 av de siste 30 poliseårene. Når det gjelder Skuld, følger det av vedtektenes punkt at «Foreningen kan tilby slik forsikring på grunnlag av (a) Estimated Total Calls som er undergitt plikt til tilskudd ("supplementary calls"), katastrofetilskudd ("overspill calls") og opphørstilskudd ("release calls")» og av Foreningens Rules punkt «The Association may for each open policy year determine supplementary calls to cover the liabilities of the Association». Skuld praktiserer etterutlikning av premie og sist gang tilskuddspremie ble krevet inn fra medlemmene var i Vilkåret om etterutlikning vil således være oppfylt for Foreningene, og vi går ikke nærmere inn på dette vilkåret. Vi gjør likevel oppmerksom på at det er viktig at definisjonen ikke utformes slik at årlig faktisk etterutlikning er avgjørende, men at det avgjørende er at de gjensidige medlemmenes ansvar for underskudd og tap er reelt. 2.3 " og som ikke tilbyr forsikringer til fast premie" Innledning Denne delen av definisjonen er det i praksis ingen gjensidige sjøforsikringsforetak, med unntak av DNK, som oppfyller i dag. I praksis tilbyr alle gjensidige sjøforsikringsforetak, unntatt DNK, forsikringer basert på fast premie i en eller annen utstrekning. Foreningenes hovedvirksomhet er å tilby sine medlemmer forsikringer på gjensidig grunnlag, hvor hvert enkelt medlem er ansvarlig for Foreningenes eventuelle underskudd. Dette er også bakgrunnen for den regulatoriske særbehandlingen Foreningene har vært underlagt siden 1990, og som innebærer at Foreningene ikke har vært underlagt krav til egenkapital frem til 1. januar 2016 (ved gjennomføringen av Solvens II i norsk rett). Foreningene har imidlertid i en årrekke tilbudt visse forsikringer til et fast beløp til medlemmer som ikke nødvendigvis deltar i det gjensidige ansvaret for Foreningenes forpliktelser. Slike forsikringer omfatter følgende forsikringer: (i) For det første tilbyr Foreningene gjensidige medlemmer tilleggsdekninger til den ordinære og gjensidige P&I dekningen. Disse tilbys til fast premie da medlemmenes behov er svært ulik. Eventuelt tap på tilleggsdekninger inngår i Foreningenes 4 NOU 1983:52 side /2 3

4 beregning av underskudd, slik at de gjensidige medlemmene må dekke slikt underskudd på gjensidig basis. (ii) For det andre tilbyr Foreningene forsikringsdekning tilsvarende P&I til (a) befraktere og (b) knyttet til mobile offshore enheter. P&I foreningene som er medlemmer av "International Group of P&I Clubs" ("IG") har ekskludert slike dekninger fra det gjensidige ansvaret i IG. Foreningene tilbyr derfor disse til fast premie. Eventuelt tap på slike tilleggsdekninger inngår også i Foreningenes beregning av underskudd, slik at de gjensidige medlemmene må dekke slikt underskudd på gjensidig basis. Forsikringstaker under disse dekningene er imidlertid ikke gjensidige medlemmer, og vil derfor ikke få utliknet noen ytterligere premie ved underskudd eller tap. På denne bakgrunn er det avgjørende at lovutkastet endres slik at loven oppfyller sitt formål, slik at den gjensidige virksomheten omfattes av særreglene i lovutkastet. Vi redegjør på denne bakgrunn nærmere for vårt syn på dette vilkåret Hva ligger i kravet? Først og fremst er det ikke opplagt hva som ligger i vilkåret om at foretaket "ikke tilbyr forsikringer til fast premie". Tidligere lovgivning gir ingen veiledning om hvordan begrepet skal forstås, i motsetning til det som gjelder for kravet om etterutlikning av premier. Det må være klart at det med "fast premie" siktes til forsikringer hvor det ikke kan praktiseres etterutlikning av premie overfor det aktuelle medlemmet. I tilfeller hvor det kan praktiseres etterutlikning, vil den som kjøper forsikringen risikere å bli gjort ansvarlig for mer enn den innbetalte premie som medlem i foreningen. Dette potensielle ansvaret for å innbetale mer enn forsikringspremien, innebærer at premien ikke kan anses å være "fast". Det er imidlertid noe uklart hvilket ytterligere innhold dette vilkåret er ment å ha. Én situasjon er at et forsikringsprodukt tilbys til fast premie, men produktet kun tilbys gjensidig ansvarlige medlemmer. I en slik situasjon vil det gjensidige ansvaret reelt og formelt gjøres gjeldende overfor alle kjøperne av det aktuelle forsikringsproduktet, f eks dersom premien på det aktuelle forsikringsproduktet settes såpass lavt at Foreningene pådras et underskudd. I en slik situasjon vil derfor ikke forsikringspremien reelt være "fast", da alle forsikringstakerne vil måtte dekke et underskudd. Vi legger til grunn at vilkåret om at foretaket "ikke tilbyr forsikringer til fast premie" er oppfylt i en slik situasjon. En annen situasjon oppstår dersom et slikt fast pris-produkt tilbys medlemmer som ikke er ansvarlige for Foreningenes underskudd og tap. Etter ordlyden i lovutkastet kan det synes som om det å tilby én enkelt forsikringskontrakt til et medlem som ikke er omfattet av det gjensidige ansvaret, vil være tilstrekkelig til å diskvalifisere hele det gjensidige forsikringsselskapet fra å falle inn under særreglene for reelt gjensidige selskaper. Dette ville i så fall innebære et brudd med tidligere rett, hvor særreglene for Foreningene som følge av deres særlige virksomhet og konkurransesituasjon var knyttet til om virksomheten til det gjensidige forsikringsselskapet var "basert på" reell etterutlikning eller ikke, jf ovenfor om dette. Foreningenes virksomhet vil fortsatt være "basert" på gjensidighet og de gjensidige medlemmene vil fortsatt ha et ubetinget ansvar for Foreningenes underskudd og tap, selv om enkelte medlemmer ikke deltar i denne gjensidigheten. Som nevnt foran vil denne delen av definisjonen i lovutkastet innebære at ingen andre gjensidige forsikringsforetak enn DNK, omfattes av lovutkastet 2-41 og overgangsregelen. Det er videre unødvendig med en så snever definisjon av reelt gjensidige /2 4

5 sjøforsikringsforetak. I praksis vil en mindre andel av forsikringer til fast premie innebære at også den reelt gjensidige virksomheten ekskluderes fra anvendelsen av lovutkastet. Dette strider mot formålet med lovutkastet, som er å ivareta konkurransemessige hensyn for en helt spesiell virksomhet; nemlig den reelt gjensidige sjøforsikringsvirksomheten Historisk utvikling Som vi har redegjort for ovenfor, har Foreningene historisk sett vært underlagt særregulering som følge av sin særskilte virksomhet og sin reelt gjensidige selskapsform. Denne særreguleringen har blant annet medført at Foreningene har vært unntatt fra kravet om egenkapital, og de tidligere sikkerhetsavsetningene hadde reelt og formelt en funksjon som "bufferkapital". Poenget i denne sammenheng er at denne særreguleringen var forankret i det finansregulatoriske regelverket Foreningene var underlagt. Solvens II medfører at særreguleringen fremover må skje i skatteregelverket. Vi opplever at Finansdepartementet i sitt høringsnotat langt på vei deler vårt syn om behovet for tilpasninger i skatteregelverket for å sikre kontinuitet i Foreningenes rammevilkår. Det må videre understrekes at vilkåret om at Foreningene ikke må tilby forsikringer til fast premie, vil være et nytt tilleggsvilkår for å kvalifisere for særreglene som ikke ble oppstilt i det tidligere regelverket. Som nevnt ovenfor, var det sentrale vilkåret for å kvalifisere for særbehandling etter tidligere ordning (blant annet unntak fra kravet om egenkapital) at virksomheten var basert på reell etterutlikning. I enkeltvedtak av Finansdepartementet av mai 1990 fikk Foreningene på nærmere vilkår særskilt dispensasjon fra egenkapitalkravet mm i den daværende forsikringsvirksomhetsloven. I vedtaket ble det ikke gjort noe forbehold fra departementets siden, verken uttrykkelig eller implisitt, om at Foreningene ikke kunne tilby forsikring til fast premie. Dette har heller ikke vært noe tema siden, da Foreningene uansett driver på reell gjensidig basis. I dette ligger det at et tap på fast premie-forretning, vil bli dekket inn av etterutlikning av premie på gjensidige medlemmer. Ethvert tap foreningen blir påført må dekkes inn av eventuell etterutlikning av premie om ikke Foreningene har en buffer å ta av. Utligning av premie er den eneste kilde til ansvars- /egenkapital Kravet kan tas ut Etter vårt syn er det gode grunner for at kravet i definisjonen om at foretaket ikke tilbyr forsikring til fast pris, strykes fra definisjonen i tillegg til at kravet bryter med den kontinuiteten som har vært siden 1990, jf ovenfor. For det første vil, som nevnt foran, kravet effektivt ekskludere all reell gjensidig sjøforsikringsvirksomhet fra særreglene (med unntak for DNK). Det vil være ødeleggende for norsk skipsfartsnæring og norsk sjøforsikrings konkurransekraft, jf. Foreningenes tidligere høringsinnspill. Dette tilsier sterkt at kravet fjernes. For det andre innebærer kravet en markant endring av den skattemessige behandlingen av gjensidig sjøforsikring. Dersom de gjensidige sjøforsikringsforetakene ikke omfattes av særreglene som er foreslått, vil sikkerhetsavsetningene komme til beskatning fullt ut ved overgangen og innhenting av kapital fra gjensidige medlemmer vil være underlagt full skatteplikt. Dette stiller gjensidige sjøforsikringsforetak i en helt annen skattemessig stilling enn andre foretak, ved at innhenting av egenkapital ved underskudd beskattes. En slik definisjon vil dermed også medføre en dårligere konkurranseevne for norsk reelt gjensidig sjøforsikringsvirksomhet, avhengig av om foretaket også tilbyr forsikring til fast premie /2 5

6 For det tredje er det grunn til å understreke at innbetaling av premie fra gjensidige medlemmer reelt utgjør egenkapital for reelt gjensidige forsikringsselskaper. Innbetaling av egenkapital er skattefri for alle andre selskapsformer, og det tilsier at det er en helt naturlig del av det norske skattesystemet at innbetaling av premie regnes som skattefri, på lik linje med egenkapital i annen virksomhet. Vi viser i denne forbindelse til følgende: (i) En utdeling fra gjensidig forsikringsselskap regnes som utbytte skattemessig, jf. skatteloven 10-10, jf. 10-1, jf. 2-2 (1). Det innebærer at eventuell avkastning utover innbetalt premie, skattemessig behandles likt som egenkapitalavkastning i andre virksomheter. Det tilsier at også innbetaling av premie, regnes skattemessig som innbetaling av egenkapital. (ii) Foreningene har vært underlagt flere særregler i forsikringsvirksomhetsloven av Dette gjaldt blant annet unntak fra krav til egenkapital og unntak fra krav om medlemskap i Skadeforsikringsselskapenes garantiordning. Bakgrunnen for unntakene var at slike foretak praktiserte "reell etterutlikning" 5. Dette viser at etterutlikningsadgangen tilknyttet det gjensidige ansvaret i lang tid har blitt sett på som et substitutt for egenkapital. (iii) Etter Solvens II er det slik at gjensidige sjøforsikringsforetak ("mutual or mutualtype associations of shipowners with variable contributions") får godkjent sin rett til å etterutlikne premier som tilleggskapital (såkalt Tier 2-kapital), forutsatt at denne retten oppfyller de kvalitative krav som følger av Solvens II-regelverket. 6 Foreningens etterlikningsadgang er godkjent av Finanstilsynet som Tier 2 kapital i henhold til disse reglene. Dette viser at etterutlikningsadgangen tilknyttet det gjensidige ansvaret også etter gjeldende regler sees på som et substitutt for egenkapital. For det fjerde kan det være et alternativ å begrense skattefriheten for gjensidige forsikringsforetak til premieinntekter mv fra gjensidig ansvarlige medlemmer. Dermed vil inntekter fra salg til fast premie, fortsatt være skattepliktig på samme måte som finansresultatet. Med en slik avgrensning av skattefritaket, vil bare den reelt gjensidige virksomheten være fritatt for skatt. Det samsvarer med ESAs praksis som tilsier at rene samvirkeforetak kan ha skattemessige særregler basert på virksomhetens egenkarakter. Vi viser i denne forbindelse til at alle Europeiske land (foreløpig unntatt Norge) med rederiskatteordning, aksepterer at rederiene driver virksomheten som ikke kvalifiserer for skattefritak de kvalifiserende inntektene er fortsatt skattefrie for selskapet. En slik ordning er således ikke vanskelig å praktisere. Vi understreker også at det er sentralt for Foreningene å kunne tegne både gjensidig og fast premieforretning i samme gjensidige foretak. Det vil være uheldig om fast premieforretning må overføres til et eget selskap. En fragmentering av forsikringsvirksomheten på flere enheter øker kapitalbehovet og skaper mindre solide forsikringsselskaper Særlig om sikkerhetsavsetninger pr (overgangsregelen) Dersom Finansdepartementet opprettholder den foreslåtte definisjonen av reelt gjensidige forsikringsforetak, vil som nevnt Foreningene og alle andre tilsvarende foreninger (unntatt DNK) falle utenfor virkeområdet til lovutkastet Departementet nevner i 5 NOU 1983:52 side Kommisjonsforordning 2015/35 artikkel 74 (g) /2 6

7 høringsnotatet at foretak som ikke oppfyller definisjonen av et "reelt gjensidig forsikringsforetak" kan tilpasse seg for å komme inn under særregelen. Det er vi enig i. Slik vi leser høringsnotatet, er det imidlertid avgjørende for virkeområdet til overgangsregelen om foretaket oppfylte definisjonen pr Det er dermed ikke mulig for sjøforsikringsforetakene å tilpasse seg slik at overgangsregelen kommer til anvendelse. Dette innebærer igjen at reelt gjensidig sjøforsikringsvirksomhet vil bli skattlagt fullt ut for historiske sikkerhetsavsetninger som stammer fra innbetaling av premieinntekter. Dette vil gi foretak som driver reelt gjensidig forsikringsvirksomhet, en likviditetsbelastning, som også svekker soliditeten, som utenlandske konkurrenter ikke utsettes for. Det oppstår dermed også en forskjellsbehandling av reell gjensidig forsikringsvirksomhet, avhengig av om foretaket tilfeldigvis også har solgt forsikringer til fast premie. Vi viser til vårt tidligere høringssvar, hvor de negative konsekvensene av full beskatning er beskrevet nærmere. I denne forbindelse understrekes det også at det ikke har vært et vilkår for særreguleringen av Gard og Skuld at det ikke tilbys forsikringer til fast premie. Dersom dette innføres som en del av definisjonen av reelt gjensidig sjøforsikringsforetak nå i 2018 med virkning for overgangsregelen, vil det i praksis innebære at vilkåret innføres med tilbakevirkende kraft for tidligere års premieinntekter. Det vil være svært uheldig, jf. vårt tidligere høringsinnspill. Det er på denne bakgrunn et særlig behov for en justering i angivelsen av virkeområdet for overgangsreglene. 2.4 Avvikende årsregnskap Foreningene har avvikende årsregnskap, ved at regnskapsåret tilsvarer perioden fra til året etter. Det følger av skatteloven 14-1 (3) at inntekten til Foreningene skal fastsettes til det beløpet den har utgjort " i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar det året skatten fastsettes". For Foreningen innebærer dette at skattefastsettingspapirene som sendes inn i skattefastsettingsåret 2018 (våren 2018), gjelder for perioden fra til Det er i utgangspunktet naturlig å kalle denne perioden for inntektsåret 2017, selv om den bare omfatter to måneder i Virkningstidspunktet for de nye reglene, herunder overgangsreglene, bør avklares for næringsdrivende som har avvikende regnskapsår. Slik bestemmelsen om ikrafttredelse er formulert, synes virkningstidspunktet for Foreningene å være , dersom man legger til grunn at inntektsåret 2018 starter denne datoen. Det vil eventuelt bety at det første inntektsåret under de nye reglene allerede er avsluttet (dvs ). Etter Foreningenes syn virker det mer hensiktsmessig å sette de nye reglene i kraft med virkning fra og med Oppsummering Primært mener vi det er å foretrekke at definisjonen av "reelt gjensidige sjøforsikringsforetak" i utkastet 2-41 endres, slik at Foreningene omfattes, til tross for at den tilbyr forsikring til fast premie. Dette kan gjennomføres ved at definisjonen endres slik at det ikke stilles krav om at foretakene ikke kan tilby forsikring til fast premie. Etter Foreningens syn er det ikke nødvendig å endre rekkevidden av skattefrihet, da det er gode grunner for at all premieinntekt i den gjensidige Foreningene bør omfattes. Foreningene nevner likevel at det kan være et alternativ å begrense skattefriheten til premieinntekter fra reelt gjensidige medlemmer. Uansett mener vi det er helt nødvendig å justere virkeområdet for anvendelsen av overgangsreglene, slik at Foreningene omfattes av overgangsregelen /2 7

8 3 FORDELINGEN MELLOM SKATTEFRI OG SKATTEPLIKTIG DEL AV VIRKSOMHETEN Den andre problemstillingen som høringsutkastet reiser, knytter seg til fordelingen mellom den skattefrie forsikringsvirksomheten og den skattepliktige finansinntektsdelen. Premieinntekter vil være skattefrie og kostnader knyttet til forsikringsvirksomheten vil ikke være fradragsberettiget, jf. lovutkastet 2-41, og utgjør således en skattefri del av forsikringsvirksomheten. Den andre delen består av avkastning på kapital, dvs. en skattepliktig kapitalforvaltning. Det er avgjørende at fordelingen av inntekter og kostnader mellom den skattefrie forsikringsvirksomheten og den skattepliktige kapitalforvaltningen blir riktig. I utgangspunktet kan man se det slik at premieinntekter, kostnader til reassuranse, skadeutbetalinger (herunder avsetninger), inngår i den skattefrie forsikringsvirksomheten, mens all avkastning av eiendeler i balansen tilordnes finansinntektsdelen. En slik tilnærming er imidlertid for enkel og gir ikke en riktig fordeling mellom forsikringsvirksomheten og kapitalforvaltningen. Foretak som driver skadeforsikring er forpliktet til å gjøre avsetninger til forventede skadeutbetalinger. I tillegg stilles det krav til allokering av eiendeler til disse avsetninger, slik at de fremtidige utbetalingene er tilstrekkelig sikret. Ved beregningen av avsetningene foretas den en nåverdiberegning av fremtidig forventede utbetalinger. Dette innebærer at den balanseførte avsetningen er lavere enn den nominelle forventede utbetaling, da avsetningen (eller eiendelene som allokeres til denne) forventes å generere en avkastning i perioden frem til faktisk utbetaling. Avkastningen som eiendelene forventes å generere, for å til sammen svare til den fremtidig utbetalingen, hører reelt til forsikringsvirksomheten. Dersom denne avkastningen allokeres til kapitalforvaltningsdelen, vil den bli skattlagt. Dermed vil ikke det avsatte beløp tillagt avkastning etter skatt, være tilstrekkelig til å foreta utbetalingen. Dette innebærer at en andel av avkastningen på kapitalforvaltningen tilsvarende en risikofri rente på avsetningen bør allokeres til forsikringsvirksomheten. 4 BESKATNING AV NORSK FILIAL AV GJENSIDIG SJØFORSIKRINGSSELSKAP Departementet foreslår å oppheve den tidligere sjablong-regelen i skatteloven 8-5 (4), slik at norsk filial av utenlandsk forsikringsforetak skal skattlegges etter samme regler som norske forsikringsforetak. Slik vi forstår høringsnotatet vil en filial av et utenlandsk reelt gjensidig sjøforsikringsforetak omfattes av forslaget til regler i 2-41 og den tilhørende overgangsregelen. Så vidt vi kan se er dette ikke omtalt i høringsnotatet. Det bør klargjøres, for eksempel i forarbeidene til et eventuelt lovforslag. Ved opphevelsen av sjablong-regelen i skatteloven 8-5 (4) foreslår departementet en overgangsordning for filial av utenlandsk forsikringsforetak som innebærer at skattemessige verdier fra og med 1. januar 2018 skal baseres på markedsverdier per Videre er det foreslått en bestemmelse om selve beskatningen for 2018, som baserer seg på forskjellen mellom avsetningene ved inngangen og utgangen av Ordlyden i denne bestemmelsen benytter uttrykket "avsetninger", mens overgangsregelen for reelt gjensidige sjøforsikringsforetak benytter uttrykket "sikkerhetsavsetninger". For en filial av et gjensidige sjøforsikringsforetak reiser dette spørsmål om overgangsordningen knytter seg til avsetninger generelt, eller kun sikkerhetsavsetninger. Dette bør klargjøres /2 8

9 Forslaget reiser spørsmål om inntektsføring av avsetninger for 2018 beregnet etter nye regler og avsetninger beregnet etter tidligere regler, omfattes av overgangsregelen for sjøforsikringsforetak, slik at 75 % vil være skattefri mens den resterende del skal inntektsføres over 10 år. Vi legger til grunn overgangsregelen gjelder for slike foretak, men ber om at dette klargjøres. * * * Ta gjerne kontakt dersom det er spørsmål eller behov for ytterligere opplysninger. Med vennlig hilsen Advokatfirmaet Thommessen AS Tore Mydske Advokat Finn Backer-Grøndahl Advokat /2 9