HØRING ENDRINGER I REGLENE OM SKATTEMESSIG FRADRAG FOR FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER

Transkript

1 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Oslo. 2. juli 2015 HØRING ENDRINGER I REGLENE OM SKATTEMESSIG FRADRAG FOR FORSIKRINGSTEKNISKE AVSETNINGER 1 INNLEDNING I Finansdepartementets høringsnotat av 21. mai 2015 ( høringsnotatet ) foreslås endringer i skattelovens regler om skattemessig fradrag for avsetninger i forsikringsselskaper som følge av innføringen av direktiv 2009/138EF ( Solvens II ) i norsk rett. Assuranceforeningen Gard gjensidig (heretter kalt Gard eller Gard P&I Norge ) og Assuranceforeningen Skuld gjensidig ( Skuld ) er imot de foreslåtte endringene i skatteloven 8-5, både når det gjelder endringen av skatteloven 8-5 fra og med 2016 og beskatningen av opparbeidede reserver frem til 31. desember Forslaget til endringer i skatteloven vil ha betydelig negativ innvirkning for Gard og Skuld. Vi viser til følgende hovedpunkter som tilsier klart at forslaget ikke bør gjennomføres med virkning for de to Protection & Indemnity (P&I) foreningene: (i) Gard og Skuld driver en særegen forsikringsvirksomhet i form av P&I forsikring basert på reell gjensidighet mellom medlemmene. Solvens II innebærer en ny finansregulatorisk rapportering av nødvendig bufferkapital. Kapitalen som i dag fremstår som sikkerhetsavsetninger vil ha den samme funksjonen etter innføringen av Solvens II. Det er ingen grunn til at den skattemessige behandlingen for Gard og Skuld bør endres som følge av Solvens II. (ii) Forslaget vil innebære en alvorlig svekkelse av Gards og Skulds rammevilkår. Rammevilkårene vil bli betydelig dårligere enn det konkurrentene i utlandet er underlagt, noe som vil gjøre det mer attraktivt for medlemmene å søke til konkurrentene. Dette vil over tid kunne true Gards og Skulds virksomhet, noe som igjen vil ha negativ betydning for den norske maritime næringen. (iii) Forslaget vil innebære en betydelig svekkelse av soliditeten i foreningene. Dagens forsikringstekniske avsetninger, utover de forsikringstekniske avsetningene etter Solvens II, vil bli inntektsført full ut i 2016 (27 % skatt). Dette innebærer en betydelig

2 konkurransemessig ulempe, blant annet fordi den vil kunne påvirke foreningenes kredittrating. Kredittrating er en viktig faktor i konkurransen i markedet og utgjør en viktig trygghet for de forsikrede. Når soliditeten svekkes sammenlignet med konkurrentene i andre land, påvirker det foreningenes konkurranseevne. (iv) Fremtidig innkalling av kapital vil bli dyrere for Gard og Skuld enn for utenlandske konkurrenter, da Gard og Skuld må betale skatt av premieinntekter, uten at foreningene får fradrag for avsetning til opparbeidelse av nødvendige kapitalbuffere. Konkurrenter hjemmehørende for eksempel i Storbritannia kan kalle inn premieinntekter, herunder tilskuddskapital, skattefritt. Dette vil også gi rederiene et insentiv til å velge utenlandske alternativer til Gard og Skuld. (v) Kapitalen som er bygget opp over lang tid er avgjørende for at foreningene skal kunne foreta rettmessig og ikke minst rettidig utbetaling av erstatning; særlig ved katastrofer som involverer menneskeliv og miljøskade. Foreningene kan i slike tilfeller ikke avvente ny innkalling av kapital fra medlemmene. Bufferkapitalen som er bygget opp har således en viktig funksjon, som vil bli svekket dersom forslaget gjennomføres for Gard og Skuld. (vi) Kapitalen som etter ikrafttredelsen av finansforetaksloven (Solvens II) vil stå som egenkapital, har samme funksjon som sikkerhetsavsetningen har i dag. Det er ingen grunn til at kapitalen skal behandles annerledes skattemessig på grunn av Solvens II. Forslaget innebærer en grunnleggende endring i den skattemessige behandlingen av kapital som skal tjene som sikkerhet for foreningenes forpliktelser overfor de forsikrede, på samme måte som tidligere. I det følgende redegjøres det nærmere for foreningenes synspunkter på forslaget i høringsnotatet. Gard og Skuld har i alle år vært underlagt særregulering på grunn av P&I foreningenes spesielle karakter og virksomhet. Det er de ovennevnte hensynene som ligger til grunn for denne særreguleringen. Disse hensynene gjør seg gjeldende med samme tyngde i dag som tidligere, og tilsier at forslaget i høringsnotatet ikke gis virkning for Gard og Skuld. Foreningene mener det vil være sterkt uheldig om lovforslaget gjennomføres slik at den særreguleringen som Gard og Skuld har vært underlagt både finansregulatorisk og skattemessig i alle år, og som det har vært bred politisk enighet om, oppheves uten en grundig og helhetlig vurdering. 2 KORT OM P&I FORSIKRING 2.1 En global nisje med få aktører For å forstå hvorfor den foreslåtte endringen vil ha svært negativ betydning for Gards og Skulds konkurranseevne, er det viktig å forstå den virksomheten foreningene driver. Protection & Indemnity («P&I») er navnet på forsikring av rederiets ansvar overfor tredjemann. Forsikringen omfatter ansvar for tingskade, personskade og miljøforurensning oppstått i direkte forbindelse med driften av det forsikrede skip. P&I forsikring i tradisjonell forstand tilbys i dag av 13 globale aktører som dekker ca. 90 % av verdens handelstonnasje. Disse 13 foreninger er organisert i International Group of P&I Clubs («IG» eller «Gruppen»). Det redegjøres nærmere for Gruppen i punkt 2.3 og 2.4 nedenfor. Gard og Skuld er 2 av disse 13 globale tilbyderne, og er de eneste norske. Gard er hjemmehørende i Arendal og Skuld i Oslo. Begge er ledende aktører i bransjen. For øvrig finner man en forening i Sverige, en i Japan og en i USA. De resterende åtte foreningene karakteriseres i denne sammenheng for engelske selv om enkelte av dem formelt sett er registret med hovedsete enten i Luxembourg eller Bermuda. Felles for disse åtte foreninger /1 2

3 er at den daglige virksomhet drives ut fra Storbritannia. De åtte engelske foreningene har 77 % av premievolumet av konkurrentene i IG. Vedlagt følger en oversikt over markedsandelene til de 13 P&I aktørene, og hvor de ulike foreningene er hjemmehørende. Bilag 1: Oversikt over markedsandeler og skattemessig lokalisering for P&I 2.2 Reelt gjensidige foreninger Alle 13 P&I foreningene drives på reelt gjensidig basis. Dette betyr i praksis at kravskostnadene i det enkelte år utlignes på medlemmene. Gjensidig forsikring innebærer forsikring til selvkost. Eierne av en gjensidig forening er rederiene som til enhver tid har forsikret skip i angjeldende forening. Forsikringstakerne, som kalles medlemmer, utøver eierrådighet i kraft av stemmerett på foreningenes generalforsamling basert på inntegnet tonnasje og eventuelt som tillitsvalgte i foreningenes styrende organer. Ingen utenforstående kapitaleiere høster avkastning på investeringer i selskapene. P&I foreningene er reelt gjensidige i den forstand at medlemmene i den enkelte forening har en ubegrenset plikt til å betale premie utlignet etterskuddsvis for det enkelte år til dekning av foreningenes kravskostnader. I et gjensidig system er således forsikringsgivers finansielle styrke i siste instans et speilbilde av hvilke beløp medlemsmassen er forpliktet til å innbetale til foreningen. De gjensidige P&I foreningene har etter dagens regler ikke egenkapital, verken de norske eller de utenlandske. Sikkerhetsavsetningene som foreningene har bygget opp, virker som kapitalbuffer som sikrer medlemmene mot at det gjensidige ansvaret blir gjort gjeldende gjennom krav om innbetaling av tilskuddspremie. I tillegg har sikkerhetsavsetningene en viktig likviditetsfunksjon i form av å sikre rettmessig og ikke minst rettidig oppfyllelse av store krav. Ved større skipskatastrofer vil det ofte være nødvendig å forskuttere relativt store erstatningsutbetalinger kort tid etter at havariet har inntruffet, for å gjenopprette skade og eventuelt avgrense skadeomfang. Dette er spesielt viktig ved katastrofer som involverer menneskeliv og miljøskader. P&I foreningene kan ikke være avhengig av at det må kalles inn ekstra premie før større utbetalinger foretas, dersom en eller flere katastrofer skjer innenfor et kort tidsrom. En egenart for P&I forsikring gjennom IG er at den tilbyr en beløpsmessig høyere ansvarsdekning enn kommersielle assurandører. Dette skyldes flere forhold. For det første har en slik høy dekningsgrad vært mulig fordi medlemmene i den enkelte forening har en ubegrenset plikt til å betale premie utlignet etterskuddsvis for det enkelte år til dekning av selskapets kravs kostnad som nevnt ovenfor. For det andre har rederiene etter ordinære sjørettslige regler en viss rett til å begrense sitt ansvar i henhold til globalbegrensningsreglene. Vi sikter i denne sammenheng særlig til 1976 konvensjonen om begrensning av ansvar for sjørettslige krav (med endring av 1996 protokollen). Vedlagt følger en oversikt som viser utlignet tilleggspremie for de 13 P&I foreningene siden Det er en reell gjensidighet mellom foreningenes medlemmer. I 45 % av poliseårene er endelig premie blitt justert i forhold til estimert premie, og i 42 % av disse poliseårene er det blitt kalt inn mer premie enn først estimert. Bilag 2: Utlignet tilleggspremie/redusert premie i % av forhåndspremie /1 3

4 2.3 International Group of P&I Clubs Pooling Agreement Som nevnt innledningsvis har P&I foreningene dannet en sammenslutning som kalles International Group of P&I Clubs. En av hovedoppgavene til Gruppen er å samordne foreningenes felles reassuranseprogram. Dette skjer innenfor rammene av den såkalte Pooling Agreement (eller på norsk Poolavtalen). Poolavtalen inneholder tre hovedelementer. For det første avtaler foreningene å dele ansvar i en pool seg imellom innenfor visse maksimum beløpsgrenser utover et minstebeløp som forblir hos den enkelte forening som har tegnet forsikringen ( Poolen ). For det andre inneholder avtalen bestemmelser om kollektiv kjøp av reassuranse i markedet for ansvar som overstiger beløpsgrensene for deling i Poolen. For det tredje regulerer Poolavtalen hvordan et krav som overstiger beløpsgrensen i Gruppens felles reassuransekontrakt skal fordeles mellom foreningene som deltar i Poolen. 2.4 Nærmere om Pool-avtalen og foreningenes reassuranse samarbeid Poolavtalen, herunder Gruppens kollektive kjøp av markedsreassuranse på vegne av medlemsforeningene, er helt avgjørende for at P&I foreningene skal kunne tilby forsikringsdekning av medlemmenes tredjemannsansvar i det omfang de gjør i dag. Det faktum at en samlet skipsfartsnæringen på global basis samarbeider om kjøp av markedsreassuranse gir bransjen en unik kjøpekraft og muliggjør kjøp av gjenforsikring i et langt større dekningsomfang enn om hver enkelt forening skulle ta ut slik dekning på egenhånd. Ordningen kommer skadelidte og samfunnet som helhet til gode idet den sørger for dekning av rederiets rettslige ansvar i et større omfang enn om rederiet skulle ha avdekket sitt forsikringsbehov i det kommersielle markedet. Etter dagens ordning dekker den enkelte forening selv de første USD 9 millioner av hvert enkelt krav. Dette nivået kalles i bransjen Club retention. Videre vil den andel av hvert enkelt krav som måtte overstiger USD 9 millioner i nivået fra USD 9 millioner til USD 80 millioner bli fordelt mellom foreningene som deltar i Poolen etter en fordelingsnøkkel basert i hovedsak på den enkelte forenings premieinntekt, inntegnet tonnasje og statistikk i Poolen. Båndet USD 9 millioner til USD 80 millioner kalles gjerne Pool retention. Videre har foreningene i Gruppen tatt ut markedsreassuransedekning som dekker USD 2 milliarder utover Poolens øvre grense på USD 80 millioner. Partene i Poolen deltar også med en andel i reassuranseprogrammet som dekker ansvar utover poolens øvre grense. Ansvar utover markedsreassuransekontraktens øvre grense (USD millioner) er i forsikringsvilkårene til samtlige P&I foreninger som deltar i Poolen definert som et Overspill Claim hvilket vi på norsk for enkelhet skyld kan kalle et katastrofekrav. Til et katastrofekrav, som her beskrevet, knytter det seg spesielle rettsvirkninger både for den enkelte forening som part i Pool-avtalen og for rederiene som er medlemmer av foreningene i Poolen. Medlemmene har et gjensidig ansvar for å gjøre opp slike krav gjennom tilskudd ( Overspill Call ). Med støtte fra den globale skipsfartsnæring, muliggjør systemet i dag en teoretisk erstatningsutbetaling i en katastrofe på over USD 8 milliarder. Ordningen er kostnadsdempende for skipsfartsnæringen, hvilket indirekte kommer brukerne av skipsfartstjenester og samfunnet generelt til gode. Strukturen innebærer at P&I-krav i størrelsesorden opptil USD 80 millioner dekkes uten at det avgis premie som skal generere et finansielt overskudd til utenforstående kapitaleiere. Til dekning av krav innenfor beløpsrammene til Club retention og Pool retention innkreves over tid kun den premie som er nødvendig for å dekke Pooldeltakernes samlede kravskostnad, herunder bidrag til /1 4

5 dekning av krav i Poolen samt forskriftsmessige forsikringstekniske avsetninger og solvenskapitalkrav. For å illustrere hvordan de økonomiske sider av Pool-samarbeidet fungerer i praksis vil vi benytte følgende eksempel. Gard pådrar seg i forbindelse med en brann om bord i et inntegnet passasjerskip et ansvar på totalt USD 200 millioner. Av dette beløpet må Gard selv betale USD 9 millioner som Club retention. Dernest må foreningen bidra med USD 14 millioner av de neste USD 71 millioner som skal fordeles i Poolen. Av de resterende 120 millionene kreves det inn USD 74 millioner under markedsreassuransekontrakten og USD 46 millioner foreles mellom IG foreningene hvorav Gard bærer USD 9 millioner. Gards totale kravskostnad blir med dette USD 32 millioner. Hadde kravet blitt produsert av et skip inntegnet i en annen P&I forening som deltar i Poolen, ville likevel Gard hatt en kostnad på i overkant av USD 20 millioner. I skadebehandlingsperioden kan foreningene ha betydelig kontantutlegg, som langt overstiger det man ender med som netto skadekostnad før de andre foreningene og reassurandørene refunderer. Dette viser viktigheten av tilstrekkelig sikkerhetsavsetning med tilhørende likvide reserver som kilde for finansiering av slike hendelser. Eksempelet knytter seg konkret til Gard, men prinsippene er de samme for Skuld. Skuld har en annen andel i Poolen, slik at andelen utover Club retention vil være noe annerledes. Poenget med å vise dette eksemplet er å synliggjøre hvor integrert de to norske P&I foreninger er i virksomheten til de øvrige medlemmer av Poolen, og dermed behovet Gard og Skuld har for rammebetingelser tilsvarende det som gjelder for andre foreninger i International Group of P&I Clubs. Forslaget i høringsnotatet vil gi Gard og Skuld vesentlig dårligere rammebetingelser enn konkurrentene, noe som over tid vil gjøre det mer attraktivt for kundene å velge andre aktører enn Gard og Skuld. 3 NÆRMERE OM REGULERINGEN AV GARD OG SKULD 3.1 Gard Gard P&I Norge er en gjensidig forening stiftet i Arendal i 1907 med konsesjon fra Finansdepartementet til kun å tegne P&I forsikring (klasse 12) og rettsvernforsikring (klasse 17). Det er kutyme i bransjen at P&I foreninger parallelt med ansvarsforsikring tilbyr rettsverndekning til sine medlemmer. Gard P&I Norge er en del av Gard gruppen som består av flere selskaper som driver innen maritime forsikring. Morselskapet i gruppen, Gard P. & I. (Bermuda) Ltd ( Gard P&I Bermuda ), ble etablert i 1988 og er hjemmehørende på Bermuda. Gard P&I Bermuda er en gjensidig forening på lik linje med Gard P&I Norge og driver direkte forsikring innenfor klassen 12 og 17, slik som Gard P&I Norge, gjennom filial i Norge (NUF) med Gard AS i Arendal som general agent. Vi viser til konsesjon gitt av Finansdepartementet datert 9. februar Medlemmene i Gard P&I Norge er i henhold til sistnevntes vedtekter medlemmer i Gard P&I Bermuda som styrer den norske forening gjennom særskilte stemmerettsregler. Dette gir grunnlag for regnskapsmessig konsolidering av de to gjensidige foreningene. I forhold til International Group of P&I Clubs og Pool-avtalen, er Gard P&I Bermuda og Gard P&I Norge ansett som paired associations hvilket betyr at førstnevnte er hovedselskapet og den norske forening datterselskapet. I forhold til International Group samarbeidet er det konsoliderte tonnasje og premie tall som legges til grunn. Gard P&I Bermuda og Gard P&I Norge konsolidert er i dag regnet som verdens største P&I forening, med en global markedsandel på 17 % av handelstonnasje forsikret gjennom Pool-avtalen. Av Gard P&I /1 5

6 Bermuda og Gard P&I Norges samlede medlemskap er kun ca. 16 % norske. Hovedvekten av medlemmene (forsikringstakerne) er utenlandske og rederier i Europa utgjør hoveddelen. Av samlet redertonnasje dekket for P&I risiko i Gard gruppen på gjensidig basis i dag, er 146 millioner GT forsikret gjennom Gard P&I Bermuda norsk filial (NUF) og 48 millioner inntegnet direkte i Gard P&I Norge. Den norske forening er først og fremst en plattform for direkte forretning i land der forsikringsselskap hjemmehørende utenfor EU og EØS området ikke har adgang til å drive grenseoverskridende virksomhet. Det er forventet at volumet av direkte forretning tegnet gjennom den norske forening vil stige i årene fremover. Gard gruppen har totalt 460 ansatte hvorav 320 arbeider i formidlingsselskapet Gard AS i Norge med hovedkontor i Arendal og med avdelingskontorer i Bergen og Oslo. De resterende 140 ansatte er tilknyttet kontorer i utlandet. Avslutningsvis nevnes at virksomheten som drives gjennom Gard P&I Bermuda norsk filial skattlegges på grunnlag av sjablongbestemmelsen i skatteloven 8-5, fjerde ledd. 3.2 Skuld Skuld er en gjensidig forening etablert i Oslo i Skuld har konsesjon fra Finansdepartementet for å tilby P&I-forsikring (klasse 12) og rettsvernforsikring (klasse 17), i tillegg til begrenset konsesjon for brann- og naturskader (klasse 8), annen skade på eiendom og eiendeler (klasse 9) og diverse økonomiske tap (klasse 16) når tilknyttet P&Iforsikringen. Skuld konsernet består av flere selskaper som driver innen sjøforsikring og sjøforsikringstjenester. Skuld konsernet i sin helhet er ratet A (Stable Outlook) av Standard & Poor s. Morselskapene i konsernet består av to selskaper, Skuld og søsterselskapet Skuld Mutual P&I Association Bermuda Ltd (Skuld Bermuda). Alle forsikrede medlemmer i Skuld er også medlemmer av Skuld Bermuda. Dette er nedlagt i de to foreningenes vedtekter og ved en koassuranseavtale foreningene imellom hvor 99 % av riskoen antas av Skuld og 1% antas av Skuld Bermuda. Den ultimate kontroll i begge foreningene ligger hos de samme forsikrede medlemmene som eiere av foreningen. De to foreningene er gjenstand for regnskapsmessig konsolidering. I forhold til International Group-samarbeidet er Skuld i dag regnet som den syvende største P&I-foreningen hva gjelder tonnasje, og den fjerde største hva gjelder premie, med en global markeds andel på 7.3 % av handelstonnasje forsikret gjennom Pool-avtalen. Av Skulds medlemskap er kun ca. 12 % norske. Hovedvekten av medlemmene (forsikringstakerne) er således utenlandske med en hovedvekt på Europa, USA og Sør-Øst Asia. Skuld har helt siden opprettelsen i 1897 vært en norsk forening, og medlemmene har ønsket å beholde hovedsetet i Norge. I Norge har Skuld kontorer i Oslo og Bergen med ca. 150 ansatte, hvorav hovedtyngden er norske og utenlandske sjørettsjurister. Skulds virksomhet skattlegges på grunnlag av skatteloven Nærmere om særskilte dispensasjoner Forslaget i høringsnotatet vil som nevnt ha stor negativ betydning for Gards og Skulds virksomhet ved at rammevilkårene blir vesentlig dårligere enn i andre land, hvorav det viktigste er Storbritannia. Reguleringen av Gard og Skuld har i alle år lagt stor vekt på de særegne forholdene ved foreningenes virksomhet. Således har foreningene vært underlagt /1 6

7 en særlig finansregulatorisk, og derved indirekte skattemessig, behandling nettopp på grunn av disse momentene. De samme hensynene gjør seg like sterkt gjeldende i dag som tidligere, og vi har derfor funnet det hensiktsmessig å redegjøre kort for dette. Gard P&I Norge og Skuld fikk i 1990 dispensasjon av Finansdepartementet fra kravet i den daværende forsikringsvirksomhetsloven av om egenkapital. Det betyr at alle eiendeler de to foreninger har medgår til å dekke passivaposter i balansen, herunder sikkerhetsavsetningen. Således har hverken Gard P&I Norge eller Skuld egenkapital i sin balanse. Det understrekes at i P&I forsikring inntrer skadene uregelmessig både i frekvens og omfang. Foreningene har derfor relativt sett store sikkerhetsavsetninger som beskytter forsikringstakerne (medlemmene) mot uregelmessigheter i risikobildet og at deres gjensidige ansvar blir aktuelt i form av tilskuddsplikt. Dette er særegent for Gard og Skulds virksomhet og P&I bransjen generelt. Om sikkerhetsavsetningene heter det i Prop 134 L ( ) s 47: Av lovforslaget første ledd følger det at selskapene skal foreta en sikkerhetsavsetning som sammen med premieavsetningen, avsetningen for ikke avløpt risiko og erstatningsavsetningen skal være tilstrekkelig til å dekke selskapets forsikringstekniske ansvar. Og i merknadene til 12-13: Med forsikringsteknisk ansvar menes det beløp som med fastsatt grad av sannsynlighet dekker selskapets samlede fremtidige erstatningsutbetalinger i henhold til inngåtte forsikringskontrakter. Ved årsoppgjør gjøres det premieavsetninger og erstatningsavsetninger for å dekke estimerte påløpne tap, men i tillegg gjøres det sikkerhetsavsetninger som skal dekke medlemmene mot det subsidiære solidaransvar de kan komme i hvis foreningen ikke kan gjøre opp sine forpliktelser etter nye forsikringskontrakter i forbindelse med fornyelser. Sikkerhetsavsetninger som er bygget opp gjennom medlemmenes premiebetaling reduserer risikoen for at tilskudd blir aktuelt. Sikkerhetsavsetningene gir foreningen soliditet, både med hensyn til evne til å kunne gjøre opp store krav og å beskytte medlemmene mot enkeltstående uforholdsmessig store tilskudd. Forsikringsavsetninger etter Solvens II hensyntar ikke medlemmenes gjensidige ansvar for foreningens forpliktelser gjennom den tilskuddsplikt. Historikken rundt særbehandlingen av Skuld og Gard P&I Norge går tilbake til innføringen av den nye forsikringsvirksomhetsloven av I NOU 1983:52 (som lå til grunn for proposisjonen som ledet frem til 1988-loven) uttales blant annet følgende (side 193): Kravet til bokført egenkapital bør kunne lempes for de gjensidige selskaper som baserer sin drift på reell utlikning av premier Det fremgår av samme NOU på side 97 at rederiansvarsforsikringsselskapene Gard og Skuld (P&I forsikring) er eksempler på gjensidige selskaper [som] driver forsikring basert på reell utlikning av premier. Det uttales også at det i det norske markedet er få andre selskaper [enn Gard og Skuld] som driver forsikringsvirksomhet basert på reell etterlikning /1 7

8 Disse uttalelsene i NOU 1983:52 ble fulgt opp i Ot.prp. nr. 42 ( ) om forsikringsvirksomhetsloven, hvor Skuld og Gard igjen nevnes uttrykkelig som eksempler på selskaper som "... driver så spesiell virksomhet at man ikke kan gå ut fra at lovens regler vil passe". I vedtak av 4. mai 1990 dispenserte Finansdepartementet Skuld og Gard fra blant annet forsikringsvirksomhetsloven 7-3 (egenkapital) med begrunnelse at de to foreninger " driver en virksomhet som må karakteriseres som spesiell i forhold til øvrig norsk forsikringsvirksomhet, jfr. Ot. Prp. Nr. 42 for , side 143." I Gard og Skulds dispensasjonssøknad av 1. februar 1989 ble det utførlig redegjort for P&I bransjen generelt, herunder konkurranseforhold og hvordan forsikringsformen fungerer på reelt gjensidig basis. Premissene Finansdepartementet vektla for å gi P&I foreningene en særtilpasning i 1990 er med samme tyngde tilstede i dag, og tilsier at forslaget i høringsnotatet ikke gjennomføres med virkning for Gard og Skuld. Vi viser til dispensasjonssøknaden fra Gard og Skuld: Bilag 3: Dispensasjonssøknad datert 1. februar 1989 og Dispensasjon datert 4. mai SKATTEMESSIG BEHANDLING AV P&I 4.1 Norge For å forstå konsekvensene av departementets forslag for Gard og Skuld er det viktig å understreke at hensynene som begrunnet den gjeldende regulatoriske behandlingen og spesielt unntaket fra egenkapitalkravet som beskrevet i punkt 3.3 foran, og dermed den skattemessige behandlingen, fortsatt gjør seg gjeldende for foreningene. Etter skatteloven 8-5 (1) slik den lyder i dag, gis et gjensidig forsikringsselskap: fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. Bakgrunnen for at sikkerhetsavsetninger ble gjort fradragsberettigede følger av Ot. prp. nr. 28 (1958) side 8 flg. På side 9 fremgår det at De norske Livsforsikringsselskapers Forening i et brev til Forsikringsrådet fremholdt blant annet at det ikke synes: sterkt saklig begrunnet når loven behandler avsetninger til sikkerhetsfondet forskjellig fra avsetninger til forsikringsfondet, og likestiller dem med avsetninger til bonusfond. Det er ulogisk å behandle avsetninger til sikkerhetsfondet som en overskuddsdisposisjon. Sikkerhetsfondets oppgave er å tjene som en ekstra sikkerhet for forsikringstagerne, ved siden av den sikkerhet som forsikringsfondet byr dem. Finansdepartementet uttaler deretter følgende på side 10: Dette departement er enig i at livsforsikringsselskapers sikkerhetsfond og avsetninger til slike fond bør være fritatt for skattlegging i likhet med /1 8

9 forsikringsfond. Man kan i det vesentlige slutte seg til den begrunnelse som er gitt i de foran refererte uttalelser. Som fremholdt av Forsikringsrådet er sikkerhetsfond i likhet med forsikringsfond påbudt ved lov for å sikre dekning av selskapenes kontraktsmessige forpliktelser overfor de forsikrede, og det synes da naturlig at begge fond stilles skattemessig likt. Selv om sikkerhetsfondets oppgave er å tjene som en ekstra sikkerhet under fremtidige ekstraordinære påkjenninger i tillegg til den sikkerhet som forsikringsfondet vanligvis byr, gir dette etter departementets oppfatning ikke tilstrekkelig grunn til å stille sikkerhetsfond i en annen skattemessig stilling enn forsikringsfond. Man legger i så henseende avgjørende vekt på at forsikringslovgivningen har funnet det påkrevd å påby en slik sikkerhetsreserve ved siden av forsikringsfondet for å sikre oppfyllelsen av forsikringstakernes rettmessige krav til enhver tid. [vår understrekning] Departementets uttalelse viser at begrunnelsen for å innføre fradragsrett for sikkerhetsavsetninger, var at slike avsetninger hadde som formål å gi en ekstra sikkerhet under fremtidige ekstraordinære påkjenninger i tillegg til den sikkerhet som forsikringsfondet vanligvis byr og derved at det var ulogisk å behandle dette som skattbare overskuddsdisposisjoner. Dette er hensyn som fortsatt er relevante. Innføringen av Solvens II endrer den finansregulatoriske rapporteringen slik at bufferkapitalen ikke lenger regnes som gjeld. Bufferkapitalen vil imidlertid ha den samme funksjonen for Gard og Skuld i fremtiden. Hensynene som begrunner dagens regel og praksis er like viktige etter innføringen av Solvens II. 4.2 Storbritannia P&I foreningene hjemmehørende i Storbritannia, er beskattet som gjensidige skadeforsikringsselskaper. Engelsk skatterett bygger på et prinsipp om at man ikke kan skape et skattbart overskudd gjennom en transaksjon med seg selv. Beskatningen av gjensidige foreninger bygger på dette prinsippet og er basert på praksis (case law). Dette innebærer at det forsikringsresultatet er unntatt beskatning for gjensidige foreninger, mens investeringsinntekten fratrukket tilhørende kostnader er skattepliktig. I forbindelse med innføringen av Solvens II er det lagt opp til visse endringer av avsetningsreglene for skadeforsikringsselskaper, men dette vil ikke ha virkning for beskatningen av gjensidige skadeforsikringsselskaper så vidt vi har brakt på rene. 4.3 Sverige I Sverige kan solvenskapitalen dekkes opp av ubeskattede reserver deriblant sikkerhetsavsetninger. Så vidt vi har brakt på rene vil ikke reglene for sikkerhetsavsetningene endre seg ved innføringen av Solvens II. Per hadde Swedish Club, P&I foreningen som er hjemmehørende i Sverige, en negativ egenkapital på USD 3,7 million og USD 187,8 millioner i ubeskattede reserver hvorav sikkerhetsavsetninger utgjorde USD 186,5 millioner. 4.4 Luxembourg I Luxembourg kan solvenskapitalen dekkes opp av ubeskattede reservefond. Så vidt vi har brakt på rene vil ikke reglene for forsikringsavsetningene endre seg ved innføringen av Solvens II /1 9

10 5 FINANSDEPARTEMENTETS FORSLAG TIL ENDRINGER AV SKATTEREGLENE 5.1 Innledning Innføringen av Solvens II gjennom den nye finansforetaksloven som vil tre i kraft 1. januar 2016, innebærer nye krav til forsikringsselskapenes kapital og avsetninger, herunder klassifisering av de enkelte kapitalkomponentene. I praksis betyr dette at beløp allokert til å dekke forsikringstekniske avsetninger vil bli redusert. Kapitalkrav utover det som medgår til å dekke kjente og ukjente forsikringsansvar (erstatningsavsetningen), og tidligere dekket av sikkerhetsavsetningen (som har vært en fradragsberettiget gjeldspost), skal heretter dekkes av ansvarlig kapital/egenkapital. Innføringen av Solvens II-regelverket innebærer med andre ord endring av definisjonen av forsikringsselskapers gjeld ved beregningen av forsikringsselskapets soliditet. Samtidig foreslås det at fradragsretten etter skatteloven 8-5 første ledd begrenses til kun å omfatte avsetningskrav (selskapets gjeld) etter finansforetaksloven. I praksis vil selskapets gjeld kun omfatte erstatningsavsetningen samt en nærmere definert risikomargin. Man vil ikke lenger få skattemessig fradrag for overføring til kapitalbuffere med reelt sett samme funksjon som dagens sikkerhetsavsetning. På side 12 i høringsnotatet uttales det at det under dagens avsetningsregler gis fradrag for kostnader som sannsynligvis ikke vil materialisere seg og at dagens avsetningsregler derfor innebærer en særlig gunstig skattekreditt. Under punkt 2.2. ovenfor har vi forklart at Skuld og Gard driver en helt spesiell virksomhet med en medlemsmasse som stort sett ikke er underlagt ordinær beskatning. Fradraget for dagens sikkerhetsavsetning utgjør således ingen skattekreditt, men er en nødvendig ordning for å kunne være posisjonert til å sikre rettidig oppfyllelse ved store krav etter større skipskatastrofer som også kan involvere menneskeliv og miljøskader. Dersom medlemmene skulle innbetale tilskuddspremie etter at katastrofen har inntruffet, ville Skuld og Gard ikke ha tilstrekkelig kapitalbuffere til å sikre en rettidig oppfyllelse av store krav. Sikkerhetsavsetningen i Gard og Skuld bærer således ikke preg av å være en skattepliktig overskuddsposisjon eller en særlig gunstig skattekreditt. 5.2 Forholdet til tidligere dispensasjoner Om forslaget vedtas vil dispensasjonen fra egenkapitalkravet som Gard og Skuld fikk i 1990, og som var avgjørende for at foreningene skulle ha samme rammebetingelser som utenlandske konkurrenter, reelt sett falle bort uten at behovet for denne særtilpasningen for P&I-foreningene sin del er blitt vurdert og drøftet. Etter foreningenes syn er det helt avgjørende at det ikke foretas slike grunnleggende endringer i rammevilkårene som høringsnotatet legger opp til, uten at det foretas en grundig og helhetlig vurdering av de sentrale hensyn som begrunnet særreguleringen av Gard og Skuld finansregulatorisk og dermed indirekte skattemessig, og som det har vært bred politisk enighet om. 5.3 Svekket konkurranseevne som følge av ugunstige skatteregler Generelt Forslaget til endring i skatteloven 8-5 vil bety ugunstige skattevilkår og rammebetingelser sammenlignet med konkurrerende P&I foreninger, og innebære en vesentlig dårligere behandling enn i andre land (og i særlig grad Storbritannia) i motsetning til dagens regelverk /1 10

11 Gard og Skuld konkurrerer i globale markeder. Størstedelen (85-90 %) av medlemmene (eierne) er ikke basert i Norge. Ved vesentlig dårligere rammebetingelser i Norge er det stor sannsynlighet for at medlemmene vil søke seg over til utenlandske foreninger. Vedlagt følger en oversikt som viser sammensetningen av medlemskapet i de to foreningene. Bilag 4: Sammensetning av medlemskapet i Gard og Skuld Engangsbelastning ved overgang til nytt regime I henhold til lovforslaget må de to norske selskapene bygge opp ansvarlig kapital til dekning av solvens- og kapitalkrav etter den nye finansforetaksloven. Dette betinger at selskapene må generere skattbare overskudd. Midler foreningene har bygget opp over mange år, i forvissning om at de ikke vil bli beskattet så lenge de er avsatt til å dekke forsikringsteknisk ansvar basert på en praksis som går 60 år tilbake i tid, vil over natten endre karakter og bli beskattet som inntekt. De to norske P&I-foreningene vil dermed få en betydelig engangsskattekostnad som vil svekke deres soliditet, jf. nærmere om dette nedenfor. Dette vil bidra til å redusere foreningenes konkurransekraft i markedet, sammenlignet med utenlandske aktører som ikke får en tilsvarende engangskostnad Løpende høyere skattekostnad Forslaget til endring i skatteloven medfører at den løpende skattekostnad for de norske P&Iforeningene vil bli høyere enn hva den faktiske skattekostnaden har vært for P&I-foreninger basert i andre land. Etter det vi kjenner til vil ikke innføring av Solvens II i andre land der P&I-foreninger er hjemmehørende, føre til endringer i konkurrentenes skattesituasjon. Vi sikter her spesielt til Storbritannia der mer enn 75 % av konkurrentene i IG er hjemhørende eller har fast driftssted. I Bilag 5 har vi illustrert dette ved å sammenligne skattekostnaden for norske P&I foreninger med UK-baserte foreninger. Tallene er hentet fra konsernregnskapene, og omfatter lokale kildeskatter og skatt knyttet til filialer i andre land. Skattesatsen i Storbritannia er i dag 20 %, men som det fremgår er den reelle skattekostnaden for P&I foreningen er av ulike grunner betydelig lavere. Bilag 5: Skattekostnaden for norske vs UK P&I foreninger 5.4 Oppkapitalisering vil utløse skatt Oppkapitalisering av Gard og Skuld kan kun skje gjennom utligning av tilskuddspremie på medlemmene. Foreningene kan ikke oppkapitaliseres ved utstedelse av nye eierbevis/aksjer. Forslaget til endring i skatteloven 8-5 første ledd, betyr at tilskuddspremie vil bli bokført som skattepliktig inntekt. Om lovforslaget vedtas må de to norske foreningene kalle inn 37 % mer tilskuddspremie fra medlemmene enn kapitalbehovet skulle tilsi. Dette vil sette Gard og Skuld i en mye vanskeligere situasjon enn øvrige P&I foreninger i utlandet. I en kritisk fase kan foreningene ikke oppkapitaliseres uten at det utløser en skattekostnad. Behov for oppkapitalisering kan oppstå både som følge av underskudd i tidligere år og økt eksponering for ansvar under forsikringsavtalene fremover. Det siste vil være tilfellet dersom endringer i de internasjonale ansvarsregimene på sjørettens område fører til mer ansvar på rederisiden. P&I foreningen er som nevnt innledningsvis rederienes verktøy for å finansiere disse regimene og økt ansvar utløser behov for mer robuste kapitalbuffere for å sikre forsikringstakernes (medlemmenes) interesser. Uten å gå i detalj har man de siste årene sett betydelige økninger i ansvar både for oljesøl, passasjer og vrakfjerning /1 11

12 Den effekten lovforslaget vil ha ved at oppkapitalisering blir skattepliktig, er illustrert i vedlagte skisse. Bilag 6: Skisse over konsekvenser av at tilskuddspremie vil utløse skatt Forslaget er inkonsekvent gitt at tilskuddspremie for P&I-foreninger medregnes som ansvarlig kapital (Tier 2) i henhold til. artikkel 74 g i gjennomføringsbestemmelsene i kommisjonsforordning av 10. oktober 2014, som lyder som følger: "Tier 2 Ancillary own-funds List of own-fund items [ ] the following ancillary own-fund items shall be deemed to substantially possess the characteristics set out in Article 93(1)(b) of Directive 2009/138/EC [ ] and shall be classified as Tier 2 [ ]: (g) any future claims which mutual or mutual-type associations of shipowners with variable contributions solely insuring risks listed in classes 6, 12 and 17 in Part A of Annex 1 of Directive 2009/138/EC may have against their members by way of a call for supplementary contributions, within the following 12 months; Det viktigste verktøy for å styre foreningenes kapitalisering (utligning av tilskuddspremie) vil være langt mindre anvendelig og attraktivt for de norske foreningene enn for konkurrenter i IG basert utenfor Norge. Det vil også sette Gard og Skuld i en langt mindre gunstig situasjon enn de øvrige kommersielle skadeforsikringsselskap i Norge, som om nødvendig kan hente inn kapital i form av utstedelse av nye aksjer uten at det utløser skatt. Så vidt vi er kjent med vil Norge bli det eneste landet som reelt skattlegger innbetaling av ansvarlig kapital. 5.5 Svekket soliditet og dårligere kredittvurdering Finansdepartementets forslag vil medføre en svekkelse av foreningens soliditet, jf Finanstilsynets brev til Finansdepartementet 19. juni Det vil være en utilsiktet og urimelig konsekvens av Solvens II et regelverk som har til formål å styrke forsikringsselskapenes soliditet dersom sikkerhetsbufferen til Gard og Skuld svekkes med 27 % i 2016 og ved dårligere rammevilkår ved innhenting av kapital til den løpende virksomheten. Det er svært viktig for foreningene for å kunne vise til finansiell soliditet og evne til å innfri forpliktelser på vegne av medlemmene. Å kunne vise til en solid kredittvurdering er således viktig for å kunne konkurrere om de beste medlemmene. For å delta i IG stilles det derfor minimumskrav til kredittvurdering fra et anerkjent selskap slik som Standard & Poor eller Fitch. De største rederiene stiller også krav til kredittvurdering til sine P&I foreninger og er gjerne pålagt av sine kreditorer å ha en forening med en kredittvurdering over et visst nivå. Dette er spesielt viktig da P&I foreningene ofte stiller garantier til myndigheter og skadelidte i forbindelse med skader. De norske P&I foreninger har i dag en god kredittvurdering som gjør det mulig å konkurrere om de beste medlemmene. En vesentlig svekkelse av soliditetskapitalen som følge av beskatning av sikkerhetsavsetning vil skape usikkerhet om kredittvurderingen for foreningene /1 12

13 5.6 Finansdepartementets innvendinger mot dagens ordning er ikke relevante for Gard og Skuld Finansdepartementet fremmer i høringsnotatet en rekke innsigelser mot gjeldende fradragsregler i skatteloven 8-5. Selv om disse innvendingene på generelt grunnlag kan tilsi en endring i tråd med departementets forslag, gjør de seg ikke gjeldende for gjensidige P&I foreninger. Poenget i denne sammenheng er at foreningenes særtrekk gjør at disse innvendningene ikke er relevante for dets virksomhet. Finansdepartementets hovedinnvendinger mot gjeldende ordning kan sammenfattes som følger: (i) Selskapene bør ikke gis fradrag for kostnader selskapene sannsynligvis ikke vil bli påført : Foreningene dekker usystematisk risiko som medlemmene hefter subsidiært solidarisk for, og det gir derfor ikke mening å snakke om skader som sannsynligvis ikke vil bli påført ved omtale av P&I forsikring, fordi ansvaret for medlemmene i form av tilskuddsplikt ligger der latent hele tiden. Risikoens særegne karakter er sammen med den reelle gjensidigheten og konkurransesituasjonen - nettopp et sentralt hensyn bak den særregulering foreningene har vært underlagt de siste 25 år. For Gard og Skuld har ikke det primære formålet med fradragsretten i skatteloven 8-5 (tidligere skatteloven av , tredje ledd) sammenholdt med den regulatoriske særbehandlingen vært å forskuttere fradrag som sannsynligvis vil inntrer senere. Formålet har vært at Gard og Skuld skal kunne bygge opp nødvendig kapital for spesielle skadetilfelle som kan inntre, men uavhengig av en beregning av sannsynligheten for at slik skade faktisk inntrer. Særbehandlingen av Gard og Skuld skyldes nettopp at den type sannsynlighetsberegning ikke passer virksomheten disse foreningen driver på gjensidig basis. (ii) Risiko for skade utover de forventede skal dekkes av ansvarlig kapital : For det første er det ikke snakk om risiko ut over det forventede når det er snakk om usystematisk risiko, jf ovenfor. For det andre er det ingen eksterne kapitaleiere med interesser i kapitalavkastning i disse foreningene. Det eneste formål bak medlemmenes deltakelse er gjensidig risikoavlastning. Det er bygd opp bufferkapital gjennom premiebetaling, som skal sikre medlemmene mot ekstraordinær premiebetaling i form av tilskudd. (iii) Mer robust for skattemessig motiverte tilpasninger : Vi ser ingen risiko for skattemessig motiverte tilpasninger for reelt gjensidige foreninger. (iv) Komplisert dersom inntektsfradraget baseres på et forsikringsregelverk som ikke lenger eksisterer : Vi ser det ikke som spesielt komplisert å finne en teknisk løsning som reelt sett viderefører status quo for den skattemessige behandlingen av kapitalbuffere som reelt sett har samme funksjon som dagens sikkerhetsavsetninger, jf også nedenfor om alternative løsninger. 6 SÆRLIG OM UMIDDELBAR BESKATNING AV OPPBYGGET KAPITAL 6.1 Innledning For Gard og Skuld vil full beskatning av opparbeidet kapital, slik det legges opp til i Høringsnotatet, ha en svært negativ effekt. Det er tale om kapital og reserver som er opparbeidet helt siden foreningene ble etablert. Siden slutten av 1950-tallet har også /1 13

14 inntekter som har gått til oppbygging av sikkerhetsavsetningen vært skattefrie. Full beskatning av opparbeidede avsetninger vil således reelt sett ha en sterkt tilbakevirkende effekt. Umiddelbar beskatning av opparbeidede reserver vil gi en negativ likviditetseffekt og svekke soliditeten over natten for Gard og Skuld. Det vil være en konkurransemessig ulempe sammenlignet med andre lignende aktører. 6.2 Lovens ordning Ordlyden i skatteloven 8-5 bestemmer at gjensidig forsikringsselskap gis fradrag for avsetning til forsikringsfond eller annet fond som er nødvendig for å dekke eller sikre kontraktsmessig overtatte forpliktelser overfor de forsikrede. Etter ordlyden i dag er det således tale om en ren fradragsordning. Etter vårt syn er det imidlertid nærliggende å legge til grunn at avsetningsordningen etter skatteloven 8-5, og tidligere skatteloven av tredje ledd, i realiteten har vært en ordning som har gitt Gard og Skuld mulighet til å bygge opp kapital skattefritt i den utstrekning det har vært nødvendig for å dekke fremtidige forpliktelser. Ordlyden i skatteloven av tredje ledd (forgjengeren til skatteloven 8-5) lød som følger frem til 1999: Som inntekt beskattes ikke hva der av overskuddet overføres til premiereserve eller annet fond, som utkreves for at dekke eller sikre kontraktmessig overtatte forpliktelser like overfor de forsikrede. [vår understrekning] Ordlyden i bestemmelsen gir et klart inntrykk av at Gard og Skuld hadde en rett til å bygge opp kapital i sin virksomhet uten beskatning på tidspunktet premieinntekter mv ble innbetalt. Det er denne bestemmelsen som er videreført i skatteloven 8-5, og det var ikke hensikten å endre det materielle innholdet i bestemmelsen, jf. Ot. prp nr 87 ( ). For Gard og Skuld har dette hatt den virkning at kapital har blitt innhentet uten at det har vært nødvendig å grosse opp premieinntekter mv med en skattekostnad. Om Gard og Skuld har hatt behov for å innkalle kapital med NOK 100, har det ikke vært nødvendig å kalle inn NOK 138,9 for å ta høyde for 28 % skatt (skattesatsen i perioden 1992 til og med 2013). Gard og Skuld har således krevd inn premie og bygget opp nødvendig kapital i mer enn 60 år under et regelsett hvor kapitaloppbygningen var skattefri. Gard og Skuld har hatt en klar forventning om at kapitaloppbygningen fortsatt skulle kunne være skattefri, så lenge reservene brukes til å dekke skadekostnader. Dette gjelder særlig den delen av kapitalen som fortsatt vil være nødvendig for å ha en tilstrekkelig bufferkapital, men som etter Solvens II rapporteres som egenkapital/ansvarlig kapital. Solvens II-reglene krever betydelige kapitalbuffere i form av ansvarlig kapital som skal dekke den særegne risiko som Gard og Skuld er eksponert for og som har dannet grunnlag for dispensasjoner fra de kapitalkrav som gjaldt før innføringen av Solvens II. Slike kapitalbuffere (omtalt som solvensmarginkrav og kapitalkravstillegg) må motsvares av kapital som er underlagt strenge begrensninger, og hvor kapitalen ikke kan betales tilbake til eiere og/eller medlemmer. På denne bakgrunn mener vi det i et hvert tilfelle vil være sterkt urimelig å skattlegge umiddelbart den oppbyggingen av reserver som er gjort siden Gard og Skuld ble etablert, også i form av skattefrihet for inntekter som har blitt overført til sikkerhetsavsetninger i nesten 60 år. Disse hensynene er også lagt stor vekt på når andre typer avsetninger er opphevet, og vi har funnet det hensiktsmessig å redegjøre nærmere for departementets vurderinger ved opphevelsen av andre avsetningsordninger /1 14

15 6.3 Skattereformen 1992 Ved skattereformen i 1992 ble det foretatt en betydelig omlegging av skatteloven i Norge. En sentral del av reformen var å etablere et bredere skattegrunnlag, særlig ved å oppheve en rekke fradragsbestemmelser. Blant annet ble fradragsretten for (a) avsetninger etter god regnskapsskikk, (b) avsetninger til klassifikasjonsfond og (c) avsetninger til såkalt konsolideringsfond opphevet, jf. Ot. prp. nr. 35 ( ). I forbindelse med opphevelsen vurderte Finansdepartementet hvordan man skulle håndtere de allerede foretatte avsetningene med skattemessig virkning. Når det gjelder avsetningene som var foretatt etter god regnskapskikk skrev departementet blant annet følgende i Ot. prp. nr 35 ( ) i punkt 11.4: Skattyter har etter gjeldende rett i en viss utstrekning adgang til å foreta fondsavsetninger til dekning av fremtidige kostnader med virkning for beskatningen. Reglene er blitt praktisert slik at de gir anledning til oppbygging av ubeskattede reserver. Etter departementets forslag vil det fra 1992 ikke lenger bli adgang til å foreta slike fondsavsetninger med virkning for beskatningen. Uten særskilte overgangsregler vil dette bety at den reserve som ligger i fondsavsetningene ved inngangen til overgangsåret blir oppløst og kommer til beskatning dette året. Dette kan bety en uakseptabel belastning på skattytere som sitter med store reserver i fondsavsetningene ved overgangen til nye regler. Ut fra gjeldende skattepraksis har de fleste hatt grunn til å tro at de kunne skyve reserven foran seg. I en del tilfelle vil den inntektsreduksjon som er oppnådd gjennom fondsavsetninger faktisk ha skjedd mange år tilbake. Siden er den bare i større eller mindre grad holdt ved like ved stadig «fornying» av reserven gjennom årlige fondsavsetninger. Dette er i seg selv et tungtveiende moment mot å beskatte hele fondsavsetningen ved overgangen til de nye reglene. For å unngå for sterk skattlegging av de opparbeidete reserver som ligger i fondsavsetningene i overgangsåret, og for å lette overgangen til de nye reglene, har departementet vurdert flere alternative overgangsregler. [vår understrekning] Departementet la som det fremgår stor vekt på at avsetningene hadde gitt skattyter mulighet til å bygge opp betydelige reserver og at det hadde pågått i mange år. I tillegg hadde skattyterne hatt grunn til å tro at de kunne skyve reservene foran seg. Disse momentene gjør seg minst like sterkt gjeldende for Gards og Skulds sikkerhetsavsetninger. Den har pågått i særdeles lang tid, og ordlyden i bestemmelsen har som nevnt foran gitt et klart inntrykk av at inntektene var skattefrie så lenge de gikk til å bygge opp kapital i form av sikkerhetsavsetninger mv. Det vil gi en særdeles negativ likviditetsbelastning for Gard og Skuld og svekke soliditeten. Når det gjelder opphevelsen av fradragsretten for avsetninger til såkalt konsolideringsfond, var departementets vurdering i hovedsak den samme, jf. følgende uttalelse i Ot. prp. nr 35 ( ) punkt 12.4: Etter gjeldende rett kreves det verken inntektsføring av avsetningen på noe bestemt tidspunkt eller at det stilles sikkerhet for mulig skatteansvar. Departementet vil peke på at konsolideringsfondsordningen for aksjeselskaper først og fremst har bidratt til å redusere den formelle /1 15

16 skattesatsen. Trolig har bedriftene disponert ut fra at den latente skatten som er knyttet til avsetningen, er liten, og avsetningene er således bundet opp. Disse forholdene taler for en særskilt lempelig behandling av disse avsetningene. Etter departementets samlede reformopplegg og provenyanslag er det mulig å opprettholde skatteprovenyet fra aksjeselskapene også i de nærmeste årene uten å kreve deler av konsolideringsfondene skattlagt. Departementet foreslår derfor å oppheve avsetningsadgangen uten at foretatte avsetninger tas til beskatning. Avsetningene blir dermed å anse som beskattet egenkapital for aksjeselskapene. [vår understrekning] Med andre ord la departementet også for denne typen avsetning til grunn at bedriftene hadde disponert ut fra at avsetningsordningen ga en mulighet til å bygge opp kapital uten beskatning. Departementet kom således til at avsetningene kunne overføres skattefritt til selskapets egenkapital. For Gard og Skuld har den skattemessige behandlingen i alle år nettopp vært grunnlag for at man har krevd inn NOK 100 i premie om det var nødvendig for Gard og Skuld å øke kapitalen med NOK 100, dvs. at man ikke har krevd inn NOK 138 for å dekke norsk skatt med 28 % i tillegg (skattesatsen i perioden 1992 til og med 2013). Når det gjelder de såkalte klassifikasjonsavsetningene, uttalte departementet følgende knyttet til mulige overgangsregler i Ot. prp. nr 35 ( ) punkt 10.4: Overgangsreglene foreslås utformet slik at foretatte avsetninger til klassifikasjon m.v. kan beholdes inntil klassifikasjon skjer, assuransepremie betales, overhaling skjer m.v. Dersom avsetningene ikke er nyttet til formål som forutsatt senest innen utløpet av 1995, foreslås at avsetningene inntektsføres og beskattes i inntektsåret Departementet la med andre ord også for denne avsetningen til grunn at de ikke skulle inntektsføres umiddelbart som følge av at selve avsetningsadgangen ble endret/opphevet. Samlet viser departementets uttalelser knyttet til opphevelsen av disse avsetningsordningene, at departementet har sett store betenkeligheter med å inntektsføre avsetninger når de i praksis har fungert som en skattefri kapitaloppbygging for virksomhetene. Dette hensynet gjør seg i enda sterkere grad gjeldende for Gard og Skuld i dag, fordi kapitaloppbyggingen for Gard og Skuld alene er usedvanlig stor, har pågått i særdeles lang tid og er bygget opp for å møte usystematisk risiko. For Gard og Skuld har det også betydning at lovbestemmelsen helt fram til 1999 uttrykkelig ga anvisning på at de inntektene var skattefrie hvis de ble benyttet til oppbygging av kapital av hensyn til de forsikrede, jf. ordlyden i skatteloven av , tredje ledd. 6.4 Sikkerhetsfond for gjensidig livsforsikringsselskap I 1988 ble det innført egenkapitalkrav for gjensidige forsikringsselskaper, jf. daværende lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet 7-3. For å lette oppbyggingen av egenkapital ble det foreslått lik skattemessig behandling av investering i grunnfondsbevis i gjensidig forsikringsselskap som ved investering i grunnfondsbevis utstedt av sparebanker. I tillegg ble gjensidig livsforsikringsselskap gitt en rett til å overføre fra sikkerhetsfond til egenkapital skattefritt. Regelen ble inntatt i skatteloven 51 tredje ledd, som lyder: Gjensidige livsforsikringsselskaper kan skattefritt overføre sikkerhetsfond som de har pr. 31. desember 1987 til egenkapitalfondet. Tilsvarende /1 16