Det foreslås færre unntak fra underholdskravet enn i dag, men innføres samtidig et nytt unntak for de som er mottakere av varige trygdeytelser.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det foreslås færre unntak fra underholdskravet enn i dag, men innføres samtidig et nytt unntak for de som er mottakere av varige trygdeytelser."

Transkript

1 Høringsbrev om regler i ny utlendingsforskrift og endringer i gjeldende utlendingsforskrift Krav til sikret underhold og innføring av ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap 1. Innledning Arbeids- og inkluderingsdepartementet sender med dette på høring forslag til bestem-melser om et skjerpet underholdskravet i ny utlendingsforskrift og om ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap. Forslaget om et skjerpet underholdskrav er i tråd med innstramningene som ble varslet i forbindelse med ny utlendingslov, jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s Den nye utlendingsloven (lov 15. mai 2008 nr. 35) med forskrifter, skal etter planen tre i kraft 1. januar Regjeringen ønsker imidlertid at reglene om skjerpet krav til underhold skal iverksettes allerede i gjeldende regelverk før ny utlendingslov og forskrift trer i kraft. Et forslag til regler i ny forskrift på dette punkt sendes derfor på egen høring, sammen med forslag til korresponderende endringer i forskrift 21. desember 1990 nr om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften). Endringene i gjeldende forskrift vil gjelde for søknader som innkommer etter at endringsforskriften er vedtatt. For at det ikke skal oppstå spørsmål om hvorvidt bestemmelsen i gjeldende lov 9 førs-te ledd tredje punktum gir tilstrekkelig hjemmel for slike skjerpede bestemmelser om underholdskravet som foreslås i høringsbrevet, opplyses det at departementet vil fremme forslag til Stortinget om en endring av gjeldende lov 9 første ledd annet punktum, slik at denne får ny ordlyd etter mønster av bestemmelsen i ny utlendingslov 58 første ledd. Innstramningene av underholdskravet innebærer at det kun er inntektene til referanse-personen (den som allerede bor i Norge eller som har fått oppholdstillatelse for å bosette seg her) som skal medregnes når man vurderer om underholdskravet er oppfylt. Vi-dere foreslås det et nytt vilkår om at referansepersonen i tillegg til inntekt fremover i tid, også skal ha hatt tilstrekkelig inntekt bakover i tid, og at dette skal dokumenteres gjennom utskrift av ligningen. Det foreslås færre unntak fra underholdskravet enn i dag, men innføres samtidig et nytt unntak for de som er mottakere av varige trygdeytelser. Det innføres et nytt vilkår om at referansepersonen ikke har mottatt sosialhjelp de siste 12 månedene før tillatelsen gis. Forslaget om en ny intervjuordning for å motvirke tvangsekteskap, har sin bakgrunn i en ny lovbestemmelse som ble inntatt i gjeldende utlendingslov 9a i 2006, jf. også den nye utlendingsloven 56 fjerde ledd. Ordningen innebærer at personer som er under 25 år og som inngår ekteskap i utlandet, som hovedregel ikke kan få hente ektefellen til Norge før de selv har returnert hit og blitt intervjuet av utlendingsmyndighetene. For-målet er å hindre at noen blir presset til å inngå ekteskap mot sin vilje under ferieopp-hold eller tilsvarende i utlandet. Liste over høringsinstansene er vedlagt. Høringsinstansene bes vurdere om forslagene også bør forelegges underordnede organer. Eventuell uttalelse til forslagene bes sendt Arbeids- og

2 inkluderingsdepartementet, Innvandringsavdelingen, Postboks 8019 Dep, 0030 Oslo, innen 1. desember Det bes om at eventuelle uttalelser i tillegg sendes per e-post til Cecilie Fjelberg på adressen: Spørsmål kan rettes til: Seniorrådgiver Cecilie Fjelberg tlf Seniorrådgiver Kenneth A. Baklund tlf Underholdskravet 2.1 Bakgrunn Hovedregelen om krav til sikret underhold ved oppholdstillatelse er slått fast i ny utlen-dingslov 58. Samtidig er det presisert et unntak for den som selv har rett til oppholdstillatelse som flyktning eller som er vernet mot utsendelse. Nærmere regler og unntak kan fastsettes i forskrift. I Ot.prp. til ny utlendingslov ble det varslet endringer i underholdskravet, jf. Ot.prp. nr. 75 ( ) s : I forbindelse med utarbeidelsen av ny forskrift vil departementet foreslå følgende innstramninger: Det skal gjelde et vilkår om at det bare er de forventede inntektene til referansepersonen som skal kunne medregnes når man vurderer om underholdskravet er oppfylt. Kravet til sikret underhold for ektefelle og samboer økes. Kravet er i dag at partene er sikret inntekter tilsvarende lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ ( ), jf. Rundskriv UDI OPA. Dette vil bli foreslått økt i ny forskrift, slik at kravet til inntekt skal tilsvare lønnstrinn 8 i statens lønnsregulativ ( ). Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen også i året forut for at tillatelse gis, skal ha hatt tilstrekkelig inntekt, jf. punktet over, til å oppfylle underholdskravet. Dette skal fremgå av ligningsattest. Det skal gjelde et vilkår om at referansepersonen i året forut for at oppholdstillatelse gis, ikke har mottatt sosialhjelp. Dagens ordning med at det som hovedregel gjøres unntak fra underholdskravet for ektefelle eller samboer til norsk borger over 23 år, jf. gjeldende utlendingsforskrift 25 tredje ledd, fjernes. Formålet med innstrammingene er: Øke sannsynligheten for at de vilkårene som oppstilles gir en reell sikker-het for at den som får oppholdstillatelse vil ha tilstrekkelig midler til forsørgelse og ikke trenger støtte fra det offentlige. Dette begrunner både at inntektskravet høynes og at det stilles krav til at referansepersonen kan dokumentere inntektsevne over noe tid. Sørge for at forholdene ligger bedre til rette for integrering. Ut fra et integreringsperspektiv er det av betydning at den som får opphold i Norge ikke er avhengig av sosialhjelp for å få midler til livsopphold, men at vedkommende er del av en familie som er selvforsørget.

3 Motvirke tvangsekteskap. Underholdskravet kan stimulere unge mennesker til å skaffe seg et fundament i livet gjennom utdanning og arbeid, slik at de er mer økonomisk uavhengige av familien og derved har bedre forutsetninger for å motsette seg eventuelt økonomisk press fra familien i ekteskapssammenheng. Tiltak for å møte utviklingen med økt asyltilstrømning. Norge ser i 2008 en betydelig økning i antallet asylsøkere. Hvordan norsk innvandrings- og asylpolitikk oppfattes utad, spesielt sammenlignet med nærliggende land, synes å ha stor betydning for å forklare fordelingen av asylsøkere mellom ulike europeiske land. Departementet vurderer det slik at de foreslåtte forskriftsendringene vil virke likt i for-hold til kvinner og menn. 2.2 Gjeldende rett Som hovedregel er det i dag et vilkår for første gangs oppholdstillatelse til familiemedlemmer at underhold er sikret, jf. gjeldende lov 9 og forskriften 25 første ledd. Det stilles ikke krav om sikret underhold ved fornyelse, når det ikke gjelder et slikt krav for referansepersonen. Det er gjort flere unntak fra kravet til sikret underhold i forskriften 25: Ektefelle, samboer eller barn til utlending som har fått asyl eller har kommet som overføringsflyktning, når ekteskapet er inngått før utlendingen kom til Norge. Ektefelle, samboer eller barn til nordisk borger som har vært bosatt i Norge de siste tre år eller til utlending som har bosettingstillatelse i Norge. Partene må ha vært gift eller samboere i minst tre år og begge må ha fylt 23. Gifte/samboende foreldre, enslig mor eller far, eller søsken under 18 år, til et barn som har fått asyl eller har kommet som overføringsflyktning. Forelder som har foreldreansvar og bor fast sammen med norsk barn, og forelder som utøver samværsrett med barn bosatt i Norge sammen med den andre av foreldrene. Videre skal det som hovedregel gjøres unntak fra underholdskravet for familiemedlemmer til utlending med kollektiv beskyttelse. Det er også åpnet for unntak i enkelte andre tilfeller. Dette gjelder hvor søkeren er barn til norsk borger bosatt i riket, eller søkeren er gift eller samboer med norsk borger bosatt i riket, når begge parter er fylt 23 år. Denne adgangen til å dispensere, praktiseres liberalt. Dispensasjon fra underholdskravet kan også gis når andre særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. Praksis er streng og et vesentlig moment vil være om det er mulig for familien å gjenforenes i et annet land. Underholdet skal være sikret for den tid søknaden gjelder, det vil si ett, to eller tre år. Underholdet kan dekkes av søkeren selv eller av referansepersonen, eventuelt ved en kombinasjon av søkerens og referansepersonens inntekt. Dersom søkeren er ektefell eller samboer av referansepersonen, eller de

4 skal inngå ekteskap etter innreise, og en av partene er under 23 år, må underhold sikres av referansepersonen. Unntaksvis kan det godtas at tredjemann stiller en økonomisk garanti. Størrelsen på underholdskravet er ikke regulert i forskriften, men i Utlendingsdirekto-ratets (UDI) retningslinjer (rundskriv ). Etter instruks fra departementet ble underholdskravet fra 21. juli 2008 hevet fra lønnstrinn 1 i statens lønnsregulativ (per 1. mai 2008 kr pr. år) til lønnstrinn 8 (pr. 1. mai kr pr. år), jf. rundskriv AI-48/08. Kravet gjelder gjenforening mellom referansepersonen og én søker, uavhengig av familietilknytningen. Dersom søknaden omfatter mer enn én person, beregnes et tillegg per person tilsvarende barnetrygdens satser for ett barn. Underholdskravet prøves ut fra en bruttovurdering og det foretas derfor ingen vurdering av inntekter, formue mm. opp mot de utgifter familien har, eller vil få, under oppholdet i Norge. Underholdet kan sikres gjennom arbeidsinntekt, pensjon, egne midler eller utdanningslån/stipend, eventuelt ved en kombinasjon av arbeidsinntekt og utdanningslån/stipend. Ytelser etter folketrygdloven regnes som arbeidsinntekt og ytelser etter barnetrygdloven skal også medregnes. Dersom søkeren fyller vilkårene for arbeidstillatelse og det foreligger et konkret arbeidstilbud, tas den forventede inntekten med i vurderingen. Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere medregnes. Stø-naden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2008 er kr (2G utgjør kr ). Kontantstøtte medregnes ikke. Det gjør heller ikke ytelser etter sosialtjenesteloven. Dersom utlendingen har hatt tilstrekkelig inntekt, vil det på den annen side ikke være til hinder for å innvilge oppholdstillatelse til familiemedlemmene at referansepersonen mottar sosialhjelp eller forventes å ha behov for ytelser etter sosialtjenesteloven. Lønnsinntekt dokumenteres gjennom arbeidskontrakt (arbeidstilbud) og lønnsavregning for de siste tre månedene, dersom herboende har hatt arbeid i denne perioden. Ved tvil om arbeidsforholdet er reelt skal det kreves dokumentert at arbeidsforholdet er registrert i arbeidstakerregisteret. Ytelser etter lov om folketrygd må dokumenteres med attest fra rett myndighet. Formue dokumenteres med kontoutskrift fra bank for de siste tre måneder og eventuell ligningsattest. For studenter som kan få utdanningslån/ stipend må det fremgå om saldo inkluderer utdanningslånet for inneværende semester. 2.3 Departementets forslag til underholdskrav i ny utlendingsforskrift I den nye utlendingsforskriften vil reglene om underholdskravet inngå i kapittel 4, og forslaget til forskrifter i ny forskrift er derfor gitt nummereringen 4-1, 4-2 osv. Forslag til korresponderende endringer i gjeldende forskrift vil i det følgende bli angitt i parentes Grunnlaget for oppfyllelse av underholdskravet Fordi nivået på inntektskravet er av sentral betydning, foreslår departementet at dette bør reguleres i forskrift. I forslaget 4-1 første ledd ( 25 annet ledd i gjeldende for-skrift) er det derfor fastsatt at kravet til inntekt skal tilsvare lønnstrinn 8 i statens lønns-regulativ (fra 1. mai 2008 kr pr. år). For at underholdskravet skal kunne virke som et tiltak mot tvangsekteskap, er det nødvendig at det er referansepersonen som oppfyller underholdskravet. Det skal ikke kunne legges vekt på søkerens forventede inntekt. Det er også gjennom å stille krav til referansepersonens nåværende og fremtidige inntekt at man får best sikkerhet for at underholdsevnen faktisk vil være oppfylt. Unntak gjelder dersom

5 søkeren allerede er i lovlig arbeid i riket, jf. forslaget 4-1 annet ledd ( 25 tredje ledd i gjeldende forskrift). Situasjonen kan for eksempel være at søkeren har hatt oppholdstillatelse som student med deltidsarbeid. På samme måte som i dag legges det opp til at det er bruttoinntekter som skal vurderes. Etter gjeldende forskrift medregnes alle ytelser etter folketrygdloven. Dette bidrar etter departementets vurdering til at man ikke får noe riktig grunnlag for vurderingen av referansepersonens framtidige underholdsevne. Utgangspunktet er at det vil være sannsynliggjort arbeidsinntekt og varige framtidige trygdeytelser, som kan gi en god dokumentasjon for søkerens framtidige underholdsevne. Etter departementets syn bør man derfor ikke regne med midlertidige ytelser som for eksempel dagpenger under arbeidsløshet, ytelser under medisinsk rehabilitering, ytelser under yrkesrettet attfø-ring eller tidsbegrenset uførestønad. Det er heller ikke grunn til å medregne ytelser som skal gå til dekning av særskilte behov, som for eksempel stønad ved helsetjenester, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom mv. Det som bør medregnes av trygdeytelser er de varige ytelsene, uførepensjon og alderspensjon, jf. forslaget 4-1 første ledd bokstav b ( 25 annet ledd bokstav b i gjeldende forskrift). I forhold til personer som mottar sykepenger på tidspunktet for dokumentasjon av inntekt, bør sykepenger medregnes ettersom det er en ytelse som blir gitt for en kortvarig periode til personer som er i arbeid. Det vil heller ikke være kjent for utlendingsmyndighetene når personer blir sykmeldt. Dersom referansepersonen mottar pensjon i medhold av private pensjonsordninger, utbetaling gjennom livsforsikringsordninger eller andre faste periodiske ytelser, skal også disse medregnes. Ytelser etter sosialtjenesteloven skal ikke medregnes. Det vises til 4-1 første ledd bokstav c ( 25 annet ledd bokstav c i gjeldende forskrift). Introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere vil fortsatt være en del av inntektsgrunnlaget, jf. 4-1 første ledd bokstav d (gjeldende forskrift 25 annet ledd bokstav e). Stønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp, som per 1. mai 2008 er kr (2G utgjør kr ). Utlending som mottar introduksjonsstønad vil dermed etter gjeldende satser måtte ha en inntekt på kr for å oppfylle et underholdskrav tilsvarende lønnstrinn 8. Utdanningslån og utdanningsstipend vil fortsatt kunne medregnes som inntekt, jf. 4-1 første ledd bokstav e ( 25 annet ledd bokstav e i gjeldende forskrift). Dersom utlendingen mottar en kombinasjon av slike inntekter som kan medregnes i medhold av 4-1 første ledd bokstav a til e, er det summen av de samlede inntekter som vil være avgjørende, jf. bokstav f ( 25 annet ledd bokstav f i gjeldende forskrift). Etter departementets vurdering bør adgangen til å medregne oppsparte midler og formue, oppheves. Det bør heller ikke være adgang til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann. Ved tvangsekteskap vil kravet til underhold kunne omgås ved at slektninger setter penger inn på referansepersonens konto eller stiller økonomisk garanti Unntak fra kravet til framtidig inntekt Referansepersonen har asyl, kollektiv beskyttelse eller er overføringsflyktning Gjeldende unntak fra underholdskravet for ektefelle, samboer eller barn til utlending som har asyl, eller

6 har fått asyl etter å ha blitt overført etter kvoteordningen, når ekte-skapet var inngått før referansepersonen kom til Norge, foreslås videreført, jf. forskrifts-forslaget 4-1 tredje ledd bokstav a ( 25 fjerde ledd bokstav a i gjeldende forskrift). Etter gjeldende forskrift skal det som hovedregel ikke stilles krav om sikret underhold for familiemedlemmer til utlending som har kollektiv beskyttelse. Det foreslås at det i ny forskrift gis en generell regel om fritak fra underholdskravet ved familiegjenforening for denne gruppen, på lik linje med det som gjelder for familiemedlemmene til de som får opphold som flyktninger, jf. forskriftsforslaget 4-1 tredje ledd bokstav a ( 25 fjerde ledd bokstav a i gjeldende forskrift). Departementet foreslår at unntaket i gjeldende forskrift også gjøres gjeldende for personer som har fått arbeids- eller oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften 21 første ledd, jf. utlendingsloven 15. Vi viser til at de som i dag har rett til beskyttelse etter utlendingsloven 15, vil få status som flyktninger etter ny lov. Utlendinger som blir overført til Norge etter kvoteordningen, jf. gjeldende utlendingslov 22 og ny utlendingslov 35, får i de fleste tilfeller opphold som flyktninger. I noen tilfeller er det imidlertid ikke grunnlag for at utlendingen kan få status som flyktning, og i så fall gis det i stedet oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn ( 8 annet ledd i gjeldende lov og 38 i ny lov). Etter departementets vurdering bør det ikke gjelde noen større rett til unntak fra underholdskravet for utlendinger som får opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn etter å ha blitt tatt ut på kvote, enn utlendinger som får opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn utenfor kvoteordningen. Unntaket i forskriftsforslaget 4-1 tredje ledd bokstav a, gjelder derfor bare personer som har fått asyl. Den innstrammingen som med dette foreslås, er imidlertid av liten praktisk betydning. De tre siste årene er det så godt som ingen som har blitt tatt ut på kvote uten å ha fått flyktningstatus, med unntak av de som fikk tillatelse i henhold til midlertidig lov om arbeids- og oppholdstillatelse for vietnamesere med opphold på Filippinene med nære slektninger i Norge. Departementet mener videre at det bør være en forutsetning for unntak fra underholdskravet for de med asyl eller kollektiv beskyttelse at søknad om familiegjenforening blir fremmet i løpet av relativt kort tid etter at referansepersonen fikk opphold. Dersom familien har valgt å leve atskilt etter at referansepersonen fikk opphold i Norge uten å fremme søknad om familiegjenforening, er det ingen grunn til at det bør gjelde noen lempeligere regler enn ved etablering av nytt familieliv. Departementet mener således at dersom søknaden ikke er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk opphold, bør det ikke gjøres unntak fra kravet til sikret underhold. Unntak bør imidlertid gjelde dersom søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidlige-re tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. Situasjonen kan for eksempel være at referansepersonen og søkeren ikke har hatt kontakt fordi de ikke har kjent hverandres oppholdssted og lignende, eller at søkeren har vært faktisk for-hindret fra å reise til norsk utenriksstasjon for å fremme søknad. Det vises til forslaget 4-1 fjerde ledd ( 25 sjette ledd i gjeldende forskrift). Dersom det først er tilfelle at søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad innen tidsfristen, vil retten til unntak fra underholdskravet fortsatt kunne gjelde også etter at referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstillatelse I samsvar med det som ble fastsatt i ot.prp. om ny utlendingslov, foreslås dispensasjonsadgangen fra underholdskravet for familiemedlemmer til norske borgere i gjeldende forskrift 25 tredje ledd, fjernet. Som en naturlig konsekvens av dette foreslås også fjernet gjeldende unntak for ektefelle, samboer eller

7 barn ved gjenforening med nordisk borger bosatt i Norge de siste tre år eller med utlending med permanent oppholdstillatelse (jf. gjeldende forskrift 25 fjerde ledd bokstav c). Familiemedlemmene til nordiske borgere som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, kan ha rett til opphold etter de særskilte reglene i gjeldende utlendingslov kapittel 8 og ny utlendingslov kapittel 13. Kravet til sikret underhold er mindre strengt i disse sakene Referansepersonen er barn Departementet foreslår å innføre et generelt unntak fra underholdskravet i saker om familiegjenforening hvor referansepersonen i Norge er et barn under 18 år, jf. forslaget 4-1 tredje ledd bokstav c. I dag er det fastsatt særskilte regler om unntak fra under-holdskravet knyttet til hver av de situasjonene hvor det gjelder en rett til gjenforening med barn i Norge, jf. gjeldende forskrift 25 fjerde ledd bokstav b, jf. 23 første ledd bokstav g, h, i og j. At det i stedet foreslås en generell unntaksbestemmelse, innebærer derfor ikke i seg selv noen realitetsendring, men er kun en rettsteknisk forenkling. Det bemerkes imidlertid at som følge av at retten til familiegjenforening for samværsforeldre er noe utvidet i den nye loven i forhold til i dag (det gis rett til opphold på grunnlag av samvær med norsk barn, utøvet i utlandet), vil også en generell regel om unntak fra underholdskravet favne noe videre enn dagens unntaksbestemmelser når den nye utlendingsloven trer i kraft. I forslaget til endringer i gjeldende forskrift er det ikke foreslått et generelt unntak, men en tilføyelse i 25 fjerde ledd bokstav b, om at det i tillegg til tilfellene i 23 første ledd bokstav g, h, i og j, også skal gjelde et unntak fra underholdskravet når forelderen er gitt gjenforening med barn i medhold av 24 annet ledd (sterke menneskelige hensyn). Bestemmelsen favner derved de samme tilfellene som den generelle unntaksregelen i ny forskrift. Når det gjelder enslige mindreårige som har fått oppholdstillatelse etter lovens bestemmelse om sterke menneskelige hensyn ( 8 annet ledd i gjeldende lov og 38 i ny lov), vil det som utgangspunkt ikke gjelde noen rett til familiegjenforening for foreldrene gjenforeningen forutsettes i disse tilfellene å kunne skje i hjemlandet Søker er barn Etter dagens regelverk gjelder det et unntak fra underholdskravet dersom søkeren er barn, og forelderen i Norge er - norsk borger - utlending som har opphold som flyktning eller har blitt overført til Norge etter kvoteordningen - utlending med kollektiv beskyttelse - nordisk borger som har vært bosatt i Norge i tre år - utlending med bosettingstillatelse Departementet foreslår å fjerne unntaket fra underholdskravet der søkeren er barn av en forelder i Norge som er norsk borger, nordisk borger bosatt i riket i tre år, eller utlending med permanent oppholdstillatelse. Det vises til at det ikke lenger vil gjelde noe unntak fra underholdskravet for ektefeller i denne situasjonen. Barn som har norsk forelder vil i de fleste tilfeller selv være norsk statsborger, jf. statsborgerloven 4 og 17. Barn som søker gjenforening med forelder som er flyktning eller har kollektiv beskyttelse, vil omfattes av unntaket i forskriftsforslaget 4-1 tredje ledd bokstav a.

8 I utgangspunktet kan kravet til underhold også få betydning dersom barna er alene igjen i hjemlandet, men i slike saker vil det ofte bli gjort unntak etter den generelle unntaksbestemmelsen om særlig sterke menneskelige hensyn. Hvorvidt barnet har om-sorgspersoner i hjemlandet/oppholdslandet vil være et moment i denne vurderingen Referansepersonen er mottaker av varige trygdeytelser Med bakgrunn i de innstramningsforslag som er foreslått, mener departementet at det er nødvendig å innføre en ny unntaksbestemmelse for de som er mottakere av varige trygdeytelser, uten at ytelsene er tilstrekkelig høye til å oppfylle underholdskravet, jf. forslaget 4-1 tredje ledd bokstav d ( 25 fjerde ledd bokstav d i gjeldende forskrift). Det bør gjelde unntak for de som mottar alderspensjon eller uførepensjon. Alderspensjon og uførepensjon er ytelser fra folketrygden som ikke er tidsbegrenset med en utløpsdato eller hvor fortsatt ytelse er betinget av en revurdering. Det avgrenses her mot tidsbegrenset uførestønad, som kan gis i en periode på ett til fire år, og som skal revurderes før periodens utløp. Videre stilles det krav om at alderspensjonen eller uførepensjonen minst må tilsvare minstepensjon. Uførepensjon kan graderes ned til 50 prosent og den som tar ut alderspensjon tidlig, vil få vesentlig mindre i årlig ytelse enn om vedkommende hadde stått lengre i arbeid. I prinsippet kunne man derfor tenke seg at det ikke burde gjelde et (fullt) unntak for alle som mottar uførepensjon eller alderspensjon. Departementet mener imidlertid at hensynet til å unngå et unødig komplisert regelverk, tilsier at man bør operere med et generelt unntak som er uavhengig av uføregrad eller tidspunkt for når alderspensjon tas ut. Departementet anser ikke at personer som mottar stønad etter ordningen med supple-rende stønad for eldre personer med liten eller ingen pensjon fra folketrygden på grunn av kort botid i Norge, bør omfattes av unntaket fra kravet til inntekt fremover i tid. Stønaden er behovsprøvd og gis for 12 måneder av gangen. Stønadsretten faller bort ved opphold utenfor Norge i mer enn 90 dager. Supplerende stønad er et substitutt for sosialhjelp. Det synes ikke heldig at personer som i realiteten er sosialhjelpsmottakere, skal kunne ta sine familiemedlemmer til Norge på dette grunnlaget. Sannsynligheten for at disse familiemedlemmene i sin tur vil motta økonomisk sosialhjelp/supplerende stønad, er meget stor Referansepersonen er under utdanning Når det gjelder de som tar utdanning, mener departementet at det fortsatt må være et utgangspunkt at kravet til sikret underhold skal være oppfylt. Det bør ikke være slik at det gjelder en rett til opphold for ektefelle eller samboer som må forsørges av det offentlige, utelukkende fordi referansepersonen tar utdanning. Departementet foreslår imidlertid at det bør gjelde en adgang til å medregne søkerens forventede inntekt når referansepersonen er inne i et lengre utdanningsløp, dersom partene er over 23 år. 23-årskravet fastholdes av hensyn til å motvirke tvangsekteskap, jf. forslaget 4-1 tredje ledd bokstav e ( 25 fjerde ledd bokstav e i gjeldende forskrift). Når det gjelder spørsmålet om hvilke utdanninger unntaksordningen bør gjelde for, bør det som utgangspunkt gjelde et krav om at det gjelder høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning, og at referansepersonen har opptjent minst 60 studiepoeng, noe som tilsvarer ett års

9 normerte studier. Det kan også være grunnlag for å godkjenne blant annet enkelte typer kortere yrkesrettede utdanninger mv. Nærmere retningslinjer på dette punkt må gis av UDI Særlig sterke menneskelige hensyn Etter gjeldende forskrift gjelder det en generell regel om at det kan gjøres unntak fra underholdskravet når det foreligger særlig sterke menneskelige hensyn. Det følger av UDIs retningslinjer (rundskriv ) at det blant annet ikke bør dispenseres over-for søkere som har hatt ulovlig opphold i Norge på vielsestidspunktet, søkere som er i Norge i påvente av at asylsøknaden skal bli ferdigbehandlet, eller søkere som befinner seg på besøk i Norge. Videre fastsetter rundskrivet at det ikke bør dispenseres der det er grunn til å tvile på søkerens identitet eller dersom det er mistanke om proforma-ekteskap. Departementet mener det er nødvendig å videreføre en bestemmelse om unntak fra inntektskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn, og mener at det er grunn til å fastholde den praksis som er beskrevet ovenfor. Det vises til forslaget 4-4 ( 25 c i gjeldende forskrift). På samme måte som i dag, skal vurderingen være restriktiv. Barnekonvensjonen fastsetter ingen eksplisitte rettigheter relatert til spørsmålet om familiegjenforening. Det er overlatt til statene å foreta en nærmere avveining i de situasjoner hvor hensynet til barnets beste må veies mot andre samfunnsinteresser. I en uttalelse fra Lovavdelingen av 5. juli 2004 om forholdet mellom krav til sikret underhold og retten til familieliv etter blant annet EMK art. 8 (vedlagt), konkluderer Lovavdelingen med følgende: Det må imidlertid ( ) være mulighet for å dispensere fra kravet i visse tilfeller. Menneskerettighetskonvensjonene legger opp til en meget konkret vurdering basert på fakta i den enkelte sak. Spørsmålet er om det finnes en vesentlig hindring for at familielivet kan utøves i et annet land. Forhold som særlig kan gjøre at opphold må tillates til tross for manglende underhold, er fare for forfølgelse av et eller flere familiemedlemmer i det landet det evt. kan være aktuelt å utøve familielivet i dersom et familiemedlem returnerer, eller at utøvelse av familielivet et annet sted innebærer at barn som er etablert i Norge må flytte. Relevante forhold er ellers bl.a. livssituasjonen til et evt. barn i utlandet som søker om gjenforening med familie i Norge, om familiesplittelsen var frivillig og, som nevnt tidligere, hvor sterk tilknytning den herboende har til riket. Saksforholdet i en avgjørelse fra EMD, Sen mot Nederland (dom 1. desember 2001), illustrerer et tilfelle hvor livssituasjonen til et barn i utlandet og referansepersonens og vedkommendes families tilknytning til oppholdslandet, ga grunnlag for å konstatere at det forelå en rett til familiegjenforening (selv om temaet i den konkrete saken ikke var kravet til sikret underhold): Faren, som var tyrkisk, hadde bodd i Nederland siden han var 12 år, og hadde bosettingstillatelse. Han giftet seg med en tyrkisk kvinne som ble boende i Tyrkia de første årene av ekteskapet, og fikk en sønn med henne. Da sønnen var tre år, flyttet moren også til Nederland mens sønnen ble værende igjen hos sin tan-te. Foreldrene fikk to barn i Nederland. Sønnen søkte gjenforening med foreld-rene da han var ni år. Nederlandske myndigheter avslo søknaden. EMD fant at avslaget utgjorde en krenkelse av EMK artikkel 8. Domstolen mente at det her forelå en vesentlig hindring for utøvelse av familielivet i Tyrkia: Paret var etablert i Nederland, og deres to yngste barn hadde alltid bodd der. Domstolen fant derfor at

10 gjenforening med sønnen i Nederland var det mest adekvate middel for å sette familien i stand til å utøve sin rett til familieliv. Et ytterligere eksempel hvor departementet mener det bør dispenseres fra underholds-kravet vil være: A er gift med norsk borger og har med seg sitt særkullsbarn fra hjemlandet. Etter kort tids ekteskap flytter A fra ektefellen pga mishandling. A får selvstendig tillatelse og barnet søker gjenforening med A, som ikke oppfyller underholdskravet. Det vises også til situasjonen hvor barn er alene i hjemlandet uten omsorgspersoner, jf. kapittel ovenfor Krav om at det ikke er gitt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad Det foreslås et nytt vilkår om at referansepersonen ikke skal ha mottatt sosialhjelp i året forut for at tillatelse gis, dvs. de siste 12 månedene, jf. 4-3 ( 25b i gjeldende forskrift). Dersom referansepersonen har mottatt sosialhjelp er dette et forhold som er egnet til å skape tvil om hvorvidt forsørgelse vil være sikret. Økonomisk stønad gis i medhold av sosialtjenesteloven kapittel 5. Det er uten betydning hva som har vært grunnlaget for utbetaling av den økonomiske stønaden, og hvilken størrelse stønaden har hatt. Det bemerkes for øvrig at departementet vil fremme forslag for Stortinget om at bestemmelsen i ny utlendingslov 84 annet ledd, om at det uten hinder av taushetsplikten i sosialtjenesteloven 8-8 kan gis opplysninger til utlendingsmyndighetene om at referansepersonen har mottatt økonomisk stønad, også skal gjennomføres i gjeldende utlendingslov 45. Gjeldende utlendingslov 45 første ledd ny bokstav i, vil i så fall bli lydende: i) at offentlig myndighet etter anmodning skal gi utlendingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i en sak om familiegjenforening etter loven her har mottatt økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før opplysningene avgis. Opplysningene gis uten hinder av taushetsplikt i sosialtjenesteloven 8-8. Videre vil lovens 45 annet ledd bli foreslått å lyde: Kongen kan gi nærmere regler om hvilke opplysninger fortegnelsene skal inneholde og om innholdet av opplysningsplikten etter denne paragrafen. Som følge av dette fremmes det forslag til nytt annet ledd i gjeldende forskrift 157 om slik informasjonsutveksling som forslagene til lovendringer vil åpne for. En tilsvarende bestemmelse vil senere bli foreslått i ny forskrift. Departementet har for øvrig vurdert hvorvidt deltagelse i kvalifiseringsprogrammet etter sosialtjenesteloven kapittel 5A bør være et hinder for å hente familiemedlemmer til Norge. Formålet med kvalifiseringsprogrammet er å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid gjennom tettere og mer forpliktende bistand og oppfølging fra arbeids- og velferdsforvaltningen. Ettersom deltagelse i programmet ikke gir noen bekreftelse for at vedkommende har hatt inntektsevne over tid, mener

11 departementet at kvalifiseringsstønad bør likestilles med annen økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven Krav om dokumentert forutgående inntekt Utgangspunkter I proposisjonen er det gitt uttrykk for at referansepersonen også forut for at tillatelse gis, skal ha hatt tilstrekkelig inntekt til å oppfylle underholdskravet (inntekt tilsvarende lønnstrinn 8). Dokumentert forutgående inntekt vil vise om referansepersonen har tilstrekkelig inntektsevne over tid og at det ikke er tale om et fiktivt arbeidsforhold. Det vises til forskriftsforslaget 4-2 ( 25 a i gjeldende forskrift). For en mest mulig effektiv saksbehandling og sikker dokumentasjon av forutgående inntekt, skal det fremlegges utskrift av ligningsgrunnlaget for siste ligning. Denne vil vise referansepersonens bruttoinntekter. Det er også et vilkår at utlendingen har beholdt inntekt på tilstrekkelig nivå i perioden etter siste registrerte ligningsår, men det forutsettes ikke at utlendingsforvaltningen foretar noen reell kontroll av de opplysninger som gis om dette annet enn i de tilfeller hvor det er særskilt grunn for slik kontroll. Grunnlag for kontroll vil det blant annet kunne være dersom en del av inntektsgrunnlaget var en introduksjonsstønad som det nå er klart at er bortfalt Unntak fra kravet om forutgående inntekt Kravet til forutgående inntekt innebærer at referansepersonen må dokumentere en viss stabilitet i underholdsevnen. Samtidig skal underholdskravet stimulere unge til økono-misk uavhengighet fra familien, og derigjennom motvirke tvangsekteskap. I visse tilfeller er det imidlertid et behov for å kunne gjøre unntak fra kravet til forutgående inntekt. Unntakene er regulert i forslaget til 4-2 annet ledd ( 25 a annet ledd i gjeldende forskrift). I enkelte tilfeller vil situasjonen være at referansepersonen har truffet sin utenlandske ektefelle under utenlandsopphold og ønsker å flytte tilbake til Norge med ektefellen (og eventuelle barn). Dersom man åpner for et generelt unntak i disse tilfellene vil det med-føre en risiko for at tiltaket blir mindre effektivt mot tvangsekteskap. På den annen side vil det virke urimelig å operere med en regel som innebærer at referansepersonen må ta opphold i Norge alene i en lang periode før vedkommende kan dokumentere tilstrekkelig lønn gjennom ligningsattest. Departementet foreslår på denne bakgrunn at det skal kunne gjøres unntak dersom referansepersonen: a) har vært i arbeid i utlandet, og kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i Norge, jf. 4-2 annet ledd bokstav a, eller b) har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) i utlandet og har opptjent minst 60 studiepoeng, jf. 4-2 annet ledd bokstav b. For øvrig må det overlates til UDI å fastsette nærmere retningslinjer for typer av utdanning som skal gi grunn-lag for fritak. Departementet foreslår videre et unntak for personer som tar høyere utdanning eller fag-skoleutdanning i Norge jf. 4-2 annet ledd bokstav b. Det å ta utdanning må generelt regnes som en god investering for den fremtidige forsørgelsesevnen, og bør etter de-partementets mening derfor telle likt som forutgående

12 arbeid i forhold til å underbygge stabilitet i underholdsevnen. Det stilles krav om at referansepersonen har opptjent minst 60 studiepoeng (tilsvarer ett studieår). For øvrig må det overlates til UDI å fastsette nærmere retningslinjer for typer av utdanning som skal gi grunnlag for fritak. Tilsvarende må det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller pliktig siviltjeneste, jf. 4-2 annet ledd bokstav c. På samme måte som når det gjelder kravet til framtidig inntekt, må det være mulig å gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det, jf Det er således ikke mulig å forutse alle situasjoner som kan forekomme i praksis, og forvaltningen må alltid vurdere hver enkelt sak konkret, i forhold til behovet for å gjøre unntak. I Stortingsmelding nr. 18 ( ) om arbeidsinnvandring, påpekte regjeringen at det er viktig å legge til rette for at faglærte/spesialister kan få med seg familien til Norge så snart som mulig etter at tillatelse er gitt, og varslet at man vil se på tiltak for raskere behandling av søknader om familiegjenforening for arbeidsinnvandrere. Når det gjelder underholdskravet, vil departementet med bakgrunn i dette foreslå at det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for familiegjenforening med personer som har fått opphold som høyt kvalifiserte spesialister og nøkkelpersonell. Fordi det foreløpig ikke er klart hvordan de ulike kategoriene arbeidsinnvandrere skal defineres i den nye utlendingsforskriften, og fordi de skjerpede reglene om underholdskravet skal settes i kraft allerede i gjeldende forskrift, foreslås det at forskriften gir en åpen hjemmel for at UDI gjennom retningslinjer kan gjøre unntak fra kravet til tidligere inntekt overfor ar-beidsinnvandrere. Det forutsettes da at UDI utformer sine retningslinjer i samsvar med det man etter hvert kommer frem til som definisjoner av ulike kategorier arbeidsinnvandrere. Det vises til forslaget 4-2 tredje ledd (gjeldende forskrift ny 25 a tredje ledd). 2.4 Økonomiske og administrative konsekvenser I 2007 fikk ca personer familieinnvandringstillatelse til Norge. Ca 5000 av disse søkerne kom fra EU/EØS-land og omfattes av EØS-regelverket, mens ca 1000 personer fikk familieinnvandringstillatelse med referanseperson med flyktningstatus. Enkelte av forslagene vil innebære en forenkling av saksbehandlingen, da det ikke lenger skal legges vekt på søkerens forventede inntekt og heller ikke gis adgang til å benytte økonomisk garanti fra tredjemann. Videre vil et unntak fra underholdskravet der referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon innebære en forenkling i forhold til dagens regelverk, som vil gjøre det enklere og mindre ressurskrevende å vurdere disse sakene. Forslagene innebærer innstramninger i forhold til gjeldende regler og det antas at det vil bli fremmet noen færre søknader om familieinnvandring, fordi søkerne anser det som vanskelig å få innvilget tillatelse dersom underholdskravet ikke er oppfylt. Det forutsetter imidlertid at regelverket er godt kjent, forstått og langt på vei akseptert av søkerne. Det er grunn til å tro at det vil gå en viss tid før en slik tilpasning har skjedd. Endringene vil medføre at flere søknader om familieinnvandring blir avslått og det vil komme inn flere klagesaker som må organiseres og behandles. Ettersom flere søkere ikke vil oppfylle de fastsatte

13 vilkårene om underhold, vil flere søknader måtte vurderes subsidiært i forhold til om det skal dispenseres fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn. Videre vil det kreve en del ressurser å få klarhet i om vilkåret om at det ikke er gitt sosialhjelp, er oppfylt. Om lag halvparten av alle tillatelser om familieinnvandring innvilges i dag av politiet, og ca. halvparten innvilges av UDI. Politiet forbereder videre de fleste av de sakene som behandles av UDI. Med bakgrunn i det som er beskrevet ovenfor, legges det til grunn at de foreslåtte end-ringene vil føre til noe økt ressursbruk både i politiet, UDI og i UNE. Det er ikke mulig å gi noe sikkert kostnadsoverslag. 3. Intervjuordning 3.1 Bakgrunn Ved en lovendring 6. januar 2006, ble det vedtatt ny 9 a i utlendingsloven om at den som søker arbeids- eller oppholdstillatelse som ektefelle eller samboer til en som var bosatt i Norge da ekteskapet ble inngått eller samboerforholdet etablert, ikke kan få innvilget arbeids- eller oppholdstillatelse før den som er bosatt i Norge, har returnert hit og har blitt intervjuet av utlendingsmyndighetene. Bestemmelsen lyder som følger: Dersom arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse søkes etter utlendingsloven 9 med grunn-lag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan tillatelse ikke innvilges før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, med mindre a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inn-gått, eller b) søkeren har rett til innreise uten visum. Kongen kan fastsette unntak fra første ledd i forskrift. Kongen kan også gi nærmere regler i forskrift om fremgangsmåten ved fremsettelse av søknad og om gjennomføringen av slikt intervju som nevnt i første ledd. En tilsvarende bestemmelse er inntatt i den nye utlendingsloven 56 fjerde og femte ledd. Bestemmelsen har sin bakgrunn i et forslag fra Utlendingslovutvalget (NOU 2004: 20 Ny utlendingslov) og har som formål å hindre at noen blir presset til å inngå ekteskap mot sin vilje under ferieopphold eller tilsvarende i utlandet. Mange av de mer ekstreme utslag av tvangsekteskap synes å forekomme nettopp i situasjoner hvor den som er bosatt i Norge (referansepersonen) blir lokket til foreldrenes hjemland på ferie, mens realiteten er at foreldrene har planlagt at vedkommende skal inngå ekteskap. Den som har blitt tatt med tilbake til opprinnelseslandet risikerer særlig hvis vedkommende er en ung kvinne å bli holdt tilbake der inntil ektefellen er innvilget opphold og partene kan returnere sammen. Forslaget til intervjuordning vil motvirke slike tilfeller. Departementet bemerket i Ot.prp. nr. 109 ( ) at intervjuordningen vil ha betydning som et nyttig tiltak selv om det eventuelt viser seg at det er få som varsler om at de har vært utsatt for tvang etter at de har møtt til intervju i Norge: Foreldre som planlegger å gifte bort sin sønn eller datter under en ferietur til opprinnelseslandet, vil måtte ta i betraktning muligheten for at sønnen eller datteren vil forklare seg om tvangen til norske myndigheter når vedkommende møter til in-tervju i Norge, og at ektefellen dermed aldri vil

14 få opphold. Dette vil kunne føre til at antallet tilfeller hvor unge mennesker giftes bort under press mens de er i opprinnelseslandet, reduseres. Med bakgrunn i hvor alvorlig overgrep et tvangsekteskap er, mener departementet at det ikke er nødvendig å være sikker på at man fanger opp alle tilfeller for at forslaget om en intervjuordning skal være et tiltak som bør gjennomføres. Det forhold at det ikke lenger vil være mulig for foreldre som har tvangsgiftet sin sønn eller datter i opprinnelseslandet å holde vedkommende tilbake inntil ektefellen har fått innvilget opphold, vil være en virkning av den foreslåtte intervjuordningen som i seg selv er viktig. De vedtatte lovbestemmelsene fastsetter to alternative unntak fra vilkåret om at refe-ransepersonen må returnere til Norge for å bli intervjuet. Det er der hvor referansepersonen var til intervju i anledning saken før ekteskapet ble inngått, og der hvor søkeren har rett til innreise uten visum. I de situasjoner hvor et intervju er gjennomført i forkant av ekteskapsinngåelsen, har man sikkerhet for at referansepersonen ikke har blitt overrumplet av familiens ekteskapsplaner i utlandet. Begrunnelsen for å gjøre unntak for visumfrie utlendinger, er at man uansett ikke kan hindre en visumfri utlending i å reise inn i riket sammen med ektefellen før en tillatelse er gitt. Lovbestemmelsene definerer anvendelsesområdet for intervjuordningen til å gjelde saker om oppholdstillatelse som har grunnlag i ekteskap eller samboerforhold. Bestemmelsene gjelder ikke for familiemedlemmene til utlendinger som er omfattet av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen. Høringsbrevet inneholder forslag til forskrifter om unntak fra intervjuordningen, både i ny utlendingsforskrift, og i gjeldende forskrift. I ny utlendingsforskrift vil bestemmelsen bli plassert i kapittel 9 om familieinnvandring og paragrafen er derfor i dette høringsbrevet foreløpig nummerert som Forslag til unntak fra intervjuordningen Som departementet har gitt uttrykk for i proposisjonen, bør ikke kravet til intervju praktiseres i større utstrekning enn formålet tilsier. I tillegg til de unntakstilfeller som ble foreslått i selve lovbestemmelsen, bemerket departementet at kravet til intervjuordningen bare burde gjøres gjeldende for personer i den aldersgruppen som er særlig utsatt for ekteskapspress. UDI uttalte i sin høringsuttalelse av 4. april 2005, at det mest hensiktsmessige kunne være å operere med en aldersavgrensning på 25 år. Tall som er innhentet fra SSB viser at det i 2007 ble inngått 813 ekteskap mellom en person bosatt i Norge som er under 25 år og en person fra et visumpliktig land. De fem største nasjonalitetsgruppene (søkerens landbakgrunn og kjønn) var som følger : Pakistan Tyrkia Irak Serbia Afghanistan 72 (31 kvinner 41 menn) 62 (20 kvinner 42 menn) 36 (22 kvinner 14 menn) 31 (8 kvinner 23 menn) 19 (12 kvinner 7 menn) Statistikken viser ikke hvor stor andel av ekteparene som henholdsvis giftet seg i utlandet og i Norge. Ut fra hvilke nasjonalitetsgrupper de fleste av de utenlandske ektefellene tilhører (Pakistan, Tyrkia, Irak,

15 Serbia og Afghanistan), er det imidlertid grunn til å anta at de fleste av ekteskapene gjaldt arrangerte ekteskap i utlandet med en referanseperson som var bosatt i Norge. Ved vurderingen av hvilken aldersavgrensning som er mest hensiktsmessig anser de-partementet at det må legges stor vekt på at partene i arrangerte ekteskap ofte er unge og har begrenset mulighet og evne til å hevde sine egne interesser når disse kommer i konflikt med familiens og slektens ønsker. Det finnes imidlertid ingen sikre opplysninger om hvor omfattende problematikken knyttet til tvang eller alvorlig press er i praksis, og i hvilke aldersgrupper det er mest utbredt. Tilknytning og integrering i Norge vil imidlertid ha stor betydning, og gjennom utdanning og arbeid vil referansepersonen gjøres mer uavhengig av familien i økonomisk og praktisk henseende, noe som igjen vil medføre bedre forutsetninger for å hevde sin egen vilje og motsette seg press og tvang fra familien. I Ot.prp. nr. 109 ( ), jf. Ot.prp. nr. 19 ( ), signaliserte departementet at man tenkte seg at intervjuordningen bare burde iverksettes i forhold til personer som er under 23 år. Etter en fornyet vurdering har departementet kommet til at man i stedet ønsker å operere med en grense på 25 år, jf. forslaget 9-1 og 25d første ledd bokstav c. Departementet viser blant annet til rapporten Tvangsekteskapssaker i hjelpeapparatet. Omfang og utfordringer skrevet av Anja Bredal og Lill Salole Skjerven ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning, Universitetet i Oslo, på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet. I rapporten fremgår det at i 67 til 90 prosent av sakene i perioden , var personene mellom 15 og 25 år. Et spørsmål som ikke ble drøftet i proposisjonen er om man bør ha et unntak for de tilfeller hvor referansepersonen er arbeidsinnvandrer. I praksis vil det i all hovedsak være familiemedlemmene til utlendinger som har fått arbeidstillatelse som faglært som søker om oppholdstillatelse. Arbeidsinnvandrere vil gjerne være godt beskyttet i forhold til ekteskapspress fordi de har en uavhengig økonomisk situasjon og normalt lever i et annet land enn familien. Det konkrete formål med bestemmelsen (å hindre at noen blir tatt med tilbake til hjemlandet i forbindelse med et feriekupp eller liknende for å giftes bort mot sin vilje og holdes i hjemlandet inntil ektefellen har fått opphold), må kunne sies å ha liten relevans for arbeidsinnvandrere. Sett mot bakgrunn av at det ikke er ønskelig med regelendringer som fører til nye praktiske hindringer for arbeidsinn-vandring, foreslår departementet et unntak fra ordningen for dem som har fått opphold som arbeidsinnvandrere, jf. forslaget 9-1 første ledd bokstav d ( 25d første ledd bokstav d i gjeldende forskrift). Departementet har også vurdert om det bør gjøres unntak hvor referansepersonen er student, men har kommet til at dette ikke bør gjøres. Vedkommende vil i slike tilfeller som regel ikke ha den samme selvstendige posisjonen i forhold til familien som den som har kommet til Norge og etablert seg her som arbeidsinnvandrer. Fordi formålet med ordningen er å motvirke grove tvangstilfeller må man også ta i betraktning faren for at eventuelle unntaksordninger kan utnyttes. For eksempel anser departementet at det ikke kan være aktuelt å gjøre et generelt unntak fra ordningen fordi søkerne har felles barn. Et slikt unntak vil kunne innebære en risiko for at kvinnen blir presset inn i et ufrivillig svangerskap. Tilsvarende vil et unntak for de tilfeller hvor partene har bodd sammen i lengre tid kunne skape en risiko for at referansepersonen blir holdt tilbake i opprinnelseslandet mot sin vilje.

16 I saker hvor partene har levd sammen i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeids- eller oppholdstillatelse, mener imidlertid departementet at det er grunn til å gjøre unntak, jf. forslaget 9-1 første ledd bokstav e ( 25d annet ledd bokstav e i gjel-dende forskrift). Forholdet kan for eksempel være at en utlending som har hatt opphold her som student, og som har blitt samboer med en norsk borger eller utlending med oppholdstillatelse, senere gifter seg med referansepersonen i hjemlandet. At studietillatelsen eventuelt er utløpt, bør ikke være til hinder for at søknaden kan behandles mens partene oppholder seg i søkerens hjemland. Departementet antar at unntaket vil få liten praktisk betydning. Kravet til at partene har levd i et etablert samliv, må normalt anses oppfylt dersom partene kan dokumentere at de har vært folkeregistrert på samme adresse i en viss periode. I tillegg til at det er et behov for å fastsette spesifikke unntaksbestemmelser for bestemte typer situasjoner, er det nødvendig å ha en generell adgang til å gjøre unntak fra intervjuordningen ut fra en skjønnsmessig vurdering, jf. forslaget 9-1 annet ledd ( 25d annet ledd i gjeldende forskrift). Blant annet må det tas høyde for at det kan forekomme saker hvor det ut fra omstendighetene fremstår som klart unødvendig med et krav til intervju i Norge. Det kan også forekomme tilfeller hvor tungtveiende rimelighetshensyn tilsier at man bør frafalle intervjukravet. Det forutsettes at unntaksbestemmelsen skal praktiseres restriktivt og være en sikkerhetsventil for slike ekstraordinære situasjoner som det er vanskelig å forutse. 3.3 Om intervjuordningen i saker etter 8 annet ledd etter gjeldende lov Bestemmelsen om ny intervjuordning gjeldende lov, står i 9a. Dersom det skulle være tilfeller hvor det er aktuelt å vurdere oppholdstillatelse for ektefeller med hjemmel i lovens 8 annet ledd, er det imidlertid ingen grunn til at ikke intervjuordningen også bør gjelde i slike tilfeller. Forskriftshjemmelen i 8 annet ledd annet punktum gir i så fall nødvendig hjemmel for forskriftsregulering. I utkastet til forskriftsbestemmelse er det derfor inntatt en generell formulering om at intervjuordningen gjelder for utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens 8 eller 9 med grunnlag i ekteskap eller samboerforhold. 3.4 Om gjennomføring av intervjuordningen mv. Departementet har vurdert om man med hjemmel i lovbestemmelsene skal gi nærmere forskriftsregler om gjennomføring av intervjuer mv., men har kommet til at dette er spørsmål som egner seg best for regulering i retningslinjer som bør utarbeides av UDI i samråd med politiet. Det er således nødvendig å ha retningslinjer som avklarer hvor tidlig referanseperso-nen må rette henvendelse til politiet om et eventuelt forhåndsintervju, og om hvordan intervjuet skal gjennomføres mv. Det må legges opp til at det normalt ikke skal være nødvendig med et nytt etterfølgende intervju etter at søknad er fremmet dersom det er gjennomført et forhåndsintervju. Intervjuet bør således ikke bare ha som formål å avklare spørsmål om det forestående ekteskapets frivillighet, men også gå inn på andre forhold som er relevante, herunder realiteten i ekteskapet, underholdskravet mv. Videre er det viktig at det i retningslinjene tas høyde for at en referanseperson som har gitt til kjenne at vedkommende har blitt tvangsgiftet kan komme i en utsatt og farlig situasjon. Det er derfor viktig med opplæring og gode rutiner for å håndtere slike tilfeller, blant annet slik at kontakt med hjelpeapparatet blir formidlet på en god måte.

17 Selv om intervjuordningen innebærer et nytt vilkår knyttet til saksbehandlingen, vil ordningen gi søker og referanseperson mulighet til å få en sak forberedt på et tidligere tidspunkt enn i dag gjennom muligheten for forhåndsintervju, og forholdene kan således ligge til rette for en raskere saksbehandling etter at ekteskap er inngått og søknad innlevert. 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser Som påpekt i Ot.prp. nr. 109 ( ), legger departementet til grunn at intervjuordningen ikke vil medføre noe behov for et ekstra intervju i alle saker som omfattes av ordningen. Allerede i dag er det slik at mange av dem som omfattes av ordningen returnerer til Norge før søknaden er behandlet, og de fleste blir innkalt til intervju hos politiet som ledd i saksbehandlingen. Som nevnt under pkt. 3.4 over, må det legges opp til at det normalt ikke blir nødvendig med et slikt etterfølgende intervju i de saker hvor referansepersonen eventuelt melder seg for et forhåndsintervju før utreisen. Når det gjelder de referansepersoner som oppholder seg i utlandet inntil søknaden blir ferdigbehandlet, foretas det i dag normalt et intervju ved utenriksstasjonen. Dette vil ikke lenger være nødvendig dersom referansepersonen uansett må returnere til Norge for intervju hos politiet. Dersom man tar utgangspunkt i en antakelse om at ca. 600 av sakene hvor det ble gitt tillatelse til ektefeller eller samboere i 2007, gjaldt forhold etablert etter at referanseper-sonen ble bosatt i Norge, og at politiet i dag foretar intervju av referansepersonen i ca. halvparten av disse sakene (mens den andre halvparten intervjues ved utenriksstasjon), vil forslaget til ny intervjuordning innebære at politiet må gjennomføre ca. 300 nye intervjuer pr. år fordelt på landets politidistrikter. I forhold til mange av sakene, forventes det at intervjuene vil være lite tidkrevende. Det totale ressursbehovet hos politiet vil neppe omfatte mer enn et halvt til ett årsverk, som det i proposisjonen ble lagt til grunn kan dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer. Tilsvarende vil besparelsen for utenriksstasjonene neppe overstige et halvt årsverk fordelt på de aktuelle utenriksstasjonene. FORSLAG TIL BESTEMMELSER I NY UTLENDINGSFORSKRIFT, MED HJEMMEL I LOVENS 56 FEMTE LEDD OG 58 TREDJE LEDD 4-1 Krav til framtidig inntekt Det er et vilkår for oppholdstillatelse i medhold av lovens kapittel 6 (familieinnvand-ring) at referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ, gjennom a) arbeidsinntekt, b) sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, c) pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven, d) stønad etter introduksjonsloven, e) utdanningslån eller utdanningsstipend, eller f) en kombinasjon av slike midler som nevnt i bokstav a til e ovenfor. Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket skal også søkerens inntekt medregnes. Det gjøres unntak fra kravet til framtidig inntekt i første ledd i følgende tilfeller: a) Referansepersonen har oppholdstillatelse etter lovens 28 (flyktning) eller 34 (kollektiv beskyttelse). Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. b) Referansepersonen har fått permanent oppholdstillatelse etter å ha hatt slikt for-utgående

18 oppholdsgrunnlag som nevnt i bokstav a. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referansepersonen reiste inn i Norge. c) Referansepersonen er barn under 18 år, jf. lovens 50. d) Referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon, som til sammen minst svarer til minstepensjon. e) Søkeren og referansepersonen samlet har tilstrekkelige midler i henhold til første ledd og referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning og har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter tredje ledd bokstav a og b er det et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk oppholdstillatelse, med mindre søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. 4-2 Krav til tidligere inntekt En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter 4-1, må doku-mentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør, hadde en registrert inn-tekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ. Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller: a) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med permanent oppholdstillatelse som har vært i arbeid i utlandet og som kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ. b) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med perma-nent oppholdstillatelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retnings-linjer. c) Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltje-neste. Etter nærmere retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet kan det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for arbeidsinnvandrere. 4-3 Vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk stønad eller kvalifise-ringsstønad etter sosialtjenesteloven For en referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter 4-1, er det et vilkår at vedkommende ikke har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester siste 12 måneder før tillatelse gis. 4-4 Unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i 4-1 til 4-3 ovenfor dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. 9-1 Krav til intervju av referansepersonen i Norge Utlending som søker oppholdstillatelse som ektefelle etter lovens 40 eller som samboer etter lovens 41, i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan ikke innvilges tillatelse før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. loven 56 fjerde ledd, med mindre a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått,

19 b) søkeren har rett til innreise uten visum, c) referansepersonen har fylt 25 år, d) referansepersonen har fått arbeidstillatelse som faglært, jf. lovens 23, eller e) partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse. Utlendingsdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet til intervju av referansepersonen i Norge når særlige grunner tilsier det. FORSLAG TIL ENDRINGER I FORSKRIFT 21. DESEMBER 1990 NR OM UTLENDINGERS ADGANG TIL RIKET OG DERES OPPHOLD HER (UT-LENDINGSFORSKRIFTEN) I forskrift 21. desember 1990 nr om utlendingers adgang til riket og deres opp-hold her (utlendingsforskriften) gjøres følgende endringer: 19 femte ledd skal lyde: Underhold kan unntaksvis anses å være sikret ved at tredjemann stiller økonomisk garanti. 25 skal lyde: 25. Underholdskravet etter bestemmelsene i 22 og 24. Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i 22 eller 24, må underholdet være sikret for den tid søknaden gjelder, med de unntak som følger av fjerde ledd. Underholdet anses å være sikret når referansepersonen kan sannsynliggjøre å være sikret midler tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ, gjennom a) arbeidsinntekt, b) sykepenger, uførepensjon eller alderspensjon etter folketrygdloven, c) pensjon eller andre faste periodiske ytelser med unntak av ytelser etter sosialtjenesteloven, d) stønad etter introduksjonsloven, e) utdanningslån eller utdanningsstipend, eller f) en kombinasjon av bokstav a til f ovenfor. Dersom søkeren er i lovlig arbeid i riket skal også søkerens inntekt medregnes. Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i 22, jfr. 23, stilles det ikke krav om sikret underhold når a) søkeren er ektefelle, samboer eller barn, jf. 23 første ledd bokstav a, b, c og e, av referanseperson som har fått innvilget asyl eller som har fått innvilget oppholdstillatelse etter utlendingsforskriften 21 første ledd. Det er en forutsetning at ekteskapet er inngått før referansepersonen reiste inn i riket, b) søkeren faller inn under 23 første ledd bokstav g, h, i eller j, eller er gitt gjenforening med barn i medhold av 24 annet ledd, c) referansepersonen har fått bosettingstillatelse etter å ha hatt asyl. Dersom søkeren er referansepersonens ektefelle er det et vilkår at ekteskapet ble inngått før referanse-personen reiste inn i Norge, d) referansepersonen mottar alderspensjon eller uførepensjon, som til sammen minst svarer til minstepensjon, eller e) søkeren og referansepersonen samlet har tilstrekkelige midler i henhold til annet ledd og referansepersonen tar høyere utdanning (høyskole eller universitet) eller fagskoleutdanning og har

20 opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. Når tillatelse søkes etter bestemmelsene i 22 annet ledd, jfr. 23, stilles det som hovedregel ikke krav om sikret underhold. For å få unntak fra kravet til framtidig inntekt etter fjerde ledd bokstav a og c og etter femte ledd er det et vilkår at søknaden er fremmet innen ett år etter at referansepersonen fikk arbeids eller oppholdstillatelse, med mindre søkeren har vært forhindret fra å fremme søknad på et tidligere tidspunkt på grunn av forhold som ligger utenfor søkerens kontroll. Ny 25 a til 25 c skal lyde: 25 a Krav til tidligere inntekt En referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter 25, må dokumentere at vedkommende i henhold til siste ligningsoppgjør, hadde en registrert inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ. Det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt etter første ledd i følgende tilfeller: a) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstil-latelse som har vært i arbeid i utlandet og som kan dokumentere at vedkommende har hatt en inntekt tilsvarende ltr. 8 i statens lønnsregulativ. b) Referansepersonen er norsk borger, nordisk borger eller utlending med bosettingstil-latelse, som har tatt høyere utdanning (høyskole eller universitet)eller fagskoleut-danning i Norge eller utlandet, og som har opptjent minst 60 studiepoeng eller tilsvarende. Utlendingsdirektoratet kan gi nærmere retningslinjer. c) Referansepersonen har avtjent militær verneplikt eller har gjort pliktig siviltjeneste Etter nærmere retningslinjer fra Utlendingsdirektoratet, kan det gjøres unntak fra kravet til tidligere inntekt for arbeidsinnvandrere. 25 b Vilkår om at referansepersonen ikke må ha mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter sosialtjenesteloven For en referanseperson som må oppfylle krav til framtidig inntekt etter 25, er det et vilkår at vedkommende ikke har mottatt økonomisk stønad eller kvalifiseringsstønad etter lov om sosiale tjenester siste 12 måneder før tillatelse gis. 25 c Unntak fra underholdskravet på grunn av særlig sterke menneskelige hensyn Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i 25 til 25 b ovenfor, dersom særlig sterke menneskelige hensyn tilsier det. 25 d Krav til intervju av referansepersonen i Norge Utlending som søker arbeidstillatelse eller oppholdstillatelse etter lovens 8 eller 9 med grunnlag i et ekteskap eller samboerforhold som er etablert i utlandet etter at referansepersonen har vært bosatt i Norge, kan ikke innvilges tillatelse før referansepersonen har vendt tilbake til Norge og har vært til intervju hos utlendingsmyndighetene, jf. loven 9 a, med mindre a) referansepersonen var til intervju i Norge i anledning saken før ekteskapet ble inngått, b) søkeren har rett til innreise uten visum, c) referansepersonen har fylt 25 år, d) partene har levd i et etablert samliv i Norge mens begge har hatt arbeidstillatelse eller

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 2 ( ) Om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 2 (2004 2005) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 1. oktober 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) 1 Innledning Kommunal- og regionaldepartementet fremmer

Detaljer

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH

UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH UTLENDINGSRETT - VÅR 2012 FAMILIEINNVANDRING 12.4.2012 ANDREAS FURUSETH 1 NOEN TALL Har i flere år utgjort den største gruppen av ikke-nordiske innvandrere til Norge I perioden 1990 2010: 40 %, i 2011:

Detaljer

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven

Ot.prp. nr. 23 ( ) Om lov om endringer i introduksjonsloven Ot.prp. nr. 23 (2005 2006) Tilråding fra Kommunal- og regionaldepartementet av 10. november 2005, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II) 1 Innledning og sammendrag Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 204 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 204 L (2012 2013) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i introduksjonsloven (personer med begrensninger i oppholdstillatelsen i påvente av dokumentert identitet) Tilråding

Detaljer

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009.

Utlendingsdirektoratet viser til departementets høringsbrev av 14. juli 2009. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen V/Ekspedisjonssjef 0030 OSLO Deres ref:200903742-/jrs Vår ref: 09/2666-11/IKH Oslo, 25.09.2009 HØRINGSSVAR - KRAV OM FIRE ÅRS UTDANNING ELLER

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Innledning 2. 2. Hva er familieinnvandring? 2. 3. Ordforklaringer 3. 4. Kravet til personkrets 4. 5.

INNHOLDSFORTEGNELSE. 1. Innledning 2. 2. Hva er familieinnvandring? 2. 3. Ordforklaringer 3. 4. Kravet til personkrets 4. 5. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Comment [D1]: Navn: Familieinnvandring En brosjyre i utlendingsrett 1. Innledning 2 Farge: lys blå 2. Hva er familieinnvandring? 2 3. Ordforklaringer 3 4. Kravet til personkrets 4

Detaljer

Høringsnotat endringer i utlendingsforskriften krav om selvforsørgelse for rett til permanent oppholdstillatelse

Høringsnotat endringer i utlendingsforskriften krav om selvforsørgelse for rett til permanent oppholdstillatelse Høringsnotat endringer i utlendingsforskriften krav om selvforsørgelse for rett til permanent oppholdstillatelse 1 INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i forskrift 15. oktober

Detaljer

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat.

Utlendingsnemnda (UNE) viser til departementets brev med vedlagt høringsnotat. Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 17/762 17/00111-3 28.03.2017 Ad høring - tilknytningskrav for familieinnvandring Utlendingsnemnda (UNE)

Detaljer

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010

Utgitt av Justisdepartementet 12. februar 2010 Vedlegg 8 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til

Detaljer

INNHOLD INNLEDNING HVA ER FAMILIEINNVANDRING? ORDFORKLARINGER KRAVET TIL PERSONKRETS FIREÅRSKRAVET...

INNHOLD INNLEDNING HVA ER FAMILIEINNVANDRING? ORDFORKLARINGER KRAVET TIL PERSONKRETS FIREÅRSKRAVET... 1 INNHOLD INNHOLD... 1 1. INNLEDNING... 2 2. HVA ER FAMILIEINNVANDRING?... 2 3. ORDFORKLARINGER... 3 4. KRAVET TIL PERSONKRETS... 4 5. FIREÅRSKRAVET... 5 6. 24-ÅRSKRAVET... 6 7. TILKNYTNINGSKRAVET... 7

Detaljer

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO

Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET. 0032 OSLO E-post: post@imdi.no DERES REF VÅR REF DATO Postadresse: ARBEIDS- 06 INKLUDERINGSDEPARTEMENTET Postboks 8059 Dep, MOTTATT 0031 Osio Integrerings- og mangfoldsdirekto atet 6 MAI 2009 Besøksadresse: Hausmanns gate 23, Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET

Detaljer

Vår referanse:

Vår referanse: Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO NATIONAL POLICE DIRECTORATE Deres referanse: 16/7537 Vår referanse: 201700960-7 008 Sted, Dato Oslo, 03.05.2017 HØRINGSSVAR FRA POLITIDIREKTORATET

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 200806521-/CEF 11.05.2009

Deres ref Vår ref Dato 200806521-/CEF 11.05.2009 Høringsinstansene, jf. vedlagte liste Deres ref Vår ref Dato 200806521-/CEF 11.05.2009 Høringsbrev om regler i ny utlendingsforskrift og endringer i gjeldende utlendingsforskrift Krav om fire års arbeid

Detaljer

Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak

Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving av underholdskravet og ny hjemmel for unntak Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/3812 Vår ref: 14/1470-9/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratets merknader - forslag om endringer i utlendingsforskriften - Heving

Detaljer

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven

Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Deres ref: 13/4481 Vår ref: 16/05604-3 Dato: 21.12.2016 Høring - Forslag til endringer i barneloven og straffeloven Utlendingsdirektoratet

Detaljer

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/1470-10/IKH 29.09.2014 Utlendingsdirektoratetes merknader - endringer i utlendingsloven - 24-årsgrense for familieetablering

Detaljer

Vedlegg 9 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar Familieinnvandring

Vedlegg 9 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar Familieinnvandring Vedlegg 9 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 - Familieinnvandring Innledning I utlendingsloven 2008 er mange av bestemmelsene om familieinnvandring

Detaljer

Innst. O. nr. 54. ( ) Innstilling til Odelstinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Ot.prp. nr. 26 ( )

Innst. O. nr. 54. ( ) Innstilling til Odelstinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Ot.prp. nr. 26 ( ) Innst. O. nr. 54 (2008 2009) Innstilling til Odelstinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen Ot.prp. nr. 26 (2008 2009) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om lov om endringer i utlendingsloven

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN, UNDER- HOLDSKRAVET I FAMILIEINNVANDRINGSSAKER

HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN, UNDER- HOLDSKRAVET I FAMILIEINNVANDRINGSSAKER HØRINGSNOTAT ENDRINGER I UTLENDINGSFORSKRIFTEN, UNDER- HOLDSKRAVET I FAMILIEINNVANDRINGSSAKER 1 INNLEDNING Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette på høring forslag til endringer i forskrift

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Høringsbrev forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og 10-9 heving av underholdskravet mv.

Høringsbrev forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og 10-9 heving av underholdskravet mv. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Justis- og Beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no

Detaljer

DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref 200903742-/JRS 14.07.2009

DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref 200903742-/JRS 14.07.2009 DET KONGELIGE ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT SAK. D K. cl8 Horingsinstansene, jf. liste 1 6 JUL 2009 KTH. S.BEH. ARKIV 00 Deres ref Vår ref Dato 200903742-/JRS 14.07.2009 Høring krav om fire års utdanning

Detaljer

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)

FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) FOR 1990-12-21 nr 1028: Forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) DATO: FOR-1990-12-21-1028 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) AVD/DIR: Utlendingsdirektoratet,

Detaljer

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V4. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V4 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl 43, 44 og 45 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Høring Forslag til ny utlendingsforskrift, kapitlene 1-3,5og7-16

Høring Forslag til ny utlendingsforskrift, kapitlene 1-3,5og7-16 ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo ARBEIDS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT 15 MAI?309 Deres ref 200900911-/KEAB Vår ref.: 09/2562-LM

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

Anonymisert uttalelse

Anonymisert uttalelse Anonymisert uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til henvendelse fra A av 5. september 2008. A har barn med en tyrkisk borger. Faren til barnet har søkt om familiegjenforening med barnet.

Detaljer

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes

Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak for å motvirke at unge personer sendes til og holdes tilbake i opprinnelseslandet for å tvangsgiftes Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200603652-/ CEF 2006/02438-4 008 22.11.2006 Høring - beskyttelse mot tvangsekteskap - tiltak

Detaljer

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012

IM V5. Saksnummer: 11/ Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V5 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring enslig mor eller far over 60 år utl 46 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Svar på høring om forslag til regler i ny utlendingsforskrift

Svar på høring om forslag til regler i ny utlendingsforskrift Postadresse: Postb--xks 8059 ARBEIDS - OG INKLUDERINGSDEPARTEMENTET MOTTATT Integrerings - og mangfoldsdirektor tet 0 3 DES 2008 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO dep 0031

Detaljer

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted

Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted Høringsnotat - Endring i utlendingslovens og utlendingsforskriftens bestemmelser om blant annet å pålegge meldeplikt eller bestemt oppholdssted 1 Innledning Hovedpunktene i høringsnotatet gjelder: Endring

Detaljer

Oppholdstillatelse for studenter. 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI

Oppholdstillatelse for studenter. 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI Oppholdstillatelse for studenter 17. mars 2010 v/kristine Vierli, Oppholdsavdelingen UDI Ny utlendingslov og forskrift Fra 1. januar 2010 - Oppdatere regelverket - Nytt dataverktøy 2 Studenter Internasjonalisering

Detaljer

Ot.prp. nr. 57 ( )

Ot.prp. nr. 57 ( ) Ot.prp. nr. 57 (2003 2004) Om lov om endringer i folketrygdloven (samleproposisjon våren 2004) Tilråding fra Sosialdepartementet av 2. april 2004, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II)

Detaljer

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover

Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover Lov om endringer i utlendingsloven og i enkelte andre lover DATO: LOV-2009-06-19-41 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT: I 2009 hefte 7 s 987 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF

IM V1. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl Registrering i DUF IM 2012-004V1 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring ektefelle utl 40 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde:

UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN. Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN, UTLENDINGSFORSKRIFTEN OG STATSBORGERLOVEN 1 FORSLAG TIL ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN Utlendingsloven 34 annet og tredje ledd skal lyde: En utlending som omfattes

Detaljer

Generelle bemerkninger. Til de enkelte punktene i høringsbrevet. Arbeids- og inkluderingsdep. v/ Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep.

Generelle bemerkninger. Til de enkelte punktene i høringsbrevet. Arbeids- og inkluderingsdep. v/ Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Arbeids- og inkluderingsdep. v/ Innvandringsavdelingen Postboks 8019

Detaljer

Innstramminger i utlendingsloven

Innstramminger i utlendingsloven Innstramminger i utlendingsloven Publisert 07. april 2016 Dette er en kort oppsummering av de viktigste forslagene til endring i utlendingsloven som er lagt frem for Stortinget 5. april 2016. Endringene

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF IM 2010-026V4 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring foreldre med barn under 18 år i Norge utl. 43, 44 og 45 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016

Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda, Politidirektoratet Nr. Vår ref Dato GI-01/2016 14/8150-UMV 14.01.2016 GI-01/2016 Instruks om tolking av utlendingsloven 37 og 63 når flyktningen har

Detaljer

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015

Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 14/7056 Dato: 15. mai 2015 HØRING endring i utlendingsloven og utlendingsforskriften hevet botidskrav for permanent oppholdstillatelse

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud.

Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. Justis- og beredskapsdepartementet, 18. november 2015 Høringsnotat. Forslag til endring i utlendingsforskriften varighet av innreiseforbud. 1. Innledning Justis- og beredskapsdepartementet sender med dette

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 3. september 2014 Høring om endringer i utlendingsforskriften - varig ordning for lengeværende barn og begrunnelse

Detaljer

Sosialtjenestelovens virkeområde Utlendingers rett

Sosialtjenestelovens virkeområde Utlendingers rett Fagdag Stavanger 1. september Sosialtjenestelovens virkeområde Utlendingers rett Arbeids- og velferdsdirektoratet v/stine Glosli Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Lov 2009-12-18

Detaljer

IM V3. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl Registrering i DUF

IM V3. Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl Registrering i DUF IM 2012-004V3 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse familieinnvandring barn utl 42 1. Registrering i DUF Personopplysninger Vedtak Navn på søker Aliasidentitet/-er

Detaljer

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge.

Praksisnotat Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Praksisnotat 26.9.2017 Familieinnvandring. Oppholdstillatelse til foreldre som skal ha samvær med barn i Norge. Dette praksisnotatet er utarbeidet for å beskrive Utlendingsnemndas (UNE) praksis. Det er

Detaljer

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted)

Ot.prp. nr. 105 ( ) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Ot.prp. nr. 105 (2008 2009) Om lov om endringer i utlendingslovgivningen (beslag, meldeplikt og bestemt oppholdssted) Tilråding fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet av 26. juni 2009, godkjent i statsråd

Detaljer

Nr. Vår ref Dato G-03/ /

Nr. Vår ref Dato G-03/ / Rundskriv Utlendingsdirektoratet, Utlendingsnemnda Nr. Vår ref Dato G-03/2018 17/6448 22.01.2018 G-03/2018 Ikrafttredelse av endringer i utlendingsforskriften 8-8 og 8-8 a (oppholdstillatelse til enslige,

Detaljer

Direktoratet vil gi kommentarer til endringsforslagene i gjeldende utlendingsforskrift og til ny utlendingsforskrift samlet.

Direktoratet vil gi kommentarer til endringsforslagene i gjeldende utlendingsforskrift og til ny utlendingsforskrift samlet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: 200806521-/CEF Vår ref: 09/2407-5/KSD Oslo, 29.06.2009 HØRINGSSVAR OM REGLER I NY UTLENDINGSFORSKRIFT

Detaljer

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012

IM 2012-004V8. Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 IM 2012-004V8 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling Innvilgelse permanent oppholdstillatelse - utl 49 og utl 49, jf. utf 9-7 bokstav a, b, c, d 1. Registrering i DUF

Detaljer

Lovens virkeområde Utlendingers rett

Lovens virkeområde Utlendingers rett Lovens virkeområde Utlendingers rett Dette skal vi snakke Lovens virkeområdet Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene NAV, 15.05.2013 Side 2 Lovens virkeområde Lovens bestemmelser

Detaljer

Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket

Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket Helse- og omsorgsdepartementet Statsråd: Anne-Grete Strøm-Erichsen KONGELIG RESOLUSJON Ref. nr.: Saksnr.: 201102674 Dato: 16.12.11 Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast

Detaljer

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen

Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - Gjennomføring av Dublinforordningen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 13/2403-3/STPE 03.09.2013 Utlendingsdirektoratets høringsuttalelse - Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008)

Besl. O. nr. 46. (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46. Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) Besl. O. nr. 46 (2008 2009) Odelstingsbeslutning nr. 46 Jf. Innst. O. nr. 33 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 72 (2007 2008) År 2008 den 15. desember holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov

Detaljer

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap

Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet og opplæring i norsk og sammfunnskunnskap Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 14/4310-4/IKH 05.02.2015 Høringsuttalelse fra UDI - Økt kvalitet og bedre gjennomføring av introduksjonsprogrammet

Detaljer

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen

Dato: 10. juni Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Dato: 10. juni 2011 Byrådssak 1292/11 Byrådet Høring - Utkast til forskrift til lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen SOSE SARK-03-201100086-26 Hva saken gjelder: Arbeidsdepartementet

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I UTLENDINGSLOVEN OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN HEVET BOTIDSKRAV FOR PERMANENT OPPHOLDSTILLATELSE MV Arbins gate 7 0253 Oslo Jusstudentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 Oslo Oslo,

Detaljer

Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056

Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056 Til : Justis og beredskapsdepartementet - Ref.: 14/7056 Fra : Tor Kragh Fosse Høringsuttalelse - Forslag til lov og forskriftsendringer Endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften - hevet botidskrav

Detaljer

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo,

Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, Justis- og beredskapsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Oslo, 5.1.2016 Deres ref.: 15/3265 HØRING ENDRING I UTLENDINGSFORSKRIFTEN VILKÅR FOR TVANGSRETUR AV BARN MED LANG OPPHOLDSTID

Detaljer

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene

Tema. Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene Lovens virkeområde Tema Lovens virkeområde Lovlig opphold Fast bopel Gjennomgang av forskriftsbestemmelsene 2. Lovens virkeområde Lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRING I NY UTLENDINGSLOV

HØRINGSUTTALELSE ENDRING I NY UTLENDINGSLOV Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 OSLO Oslo, 2. mars 2008 Deres ref.: 200900122-/MOM Vår ref.: 08/7381 HØRINGSUTTALELSE ENDRING I NY UTLENDINGSLOV Det vises til departementets

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 Intern melding 2012-004 vedlegg 2 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn

Detaljer

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap

Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 1 ) Krav til opplæring i norsk og samfunnskunnskap ved søknad om permanent oppholdstillatelse og statsborgerskap 7. februar 2017 Anette Thoresen og Mari Alnes Haslie Endringer i utlendingsloven 62 Utl

Detaljer

Ot.prp. nr. 27 ( )

Ot.prp. nr. 27 ( ) Ot.prp. nr. 27 (2001-2002) Om lov om endringer i folketrygdloven (økning av folketrygdens barnetillegg m.m.) Tilråding fra Sosial- og helsedepartementet av 23. november 2001, godkjent i statsråd samme

Detaljer

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF

IM V10. Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd. 1. Registrering i DUF IM 2012-004V10 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling innvilgelse oppholdskort utlendingsloven 118 første ledd, jf. 114 første ledd 1. Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

of Utlendingsdirektoratet

of Utlendingsdirektoratet of Utlendingsdirektoratet Arbeids- og inkluderingsdepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo,.,.:;..:-..-.,s... Deres ref: 05/2787-25 NWO Vår ref: 05/13166 KRE - Z

Detaljer

1 Bakgrunnen for forslaget

1 Bakgrunnen for forslaget 1 Bakgrunnen for forslaget 1.1 Innføring av den tidsbegrensede ytelsen arbeidsavklaringspenger Arbeidsavklaringspengene ble innført 1. mars 2010. Innføringen innebar at de tidligere ytelsene rehabiliteringspenger,

Detaljer

Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen

Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen Høringsinstansene, jf. vedlagt liste Deres ref. Vår ref. Dato 201201237 - /KBH 14.08.2012 Høring Forslag til endringer i utlendingsforskriften Adgang til å ta lyd- og bildeopptak av asylregistreringen

Detaljer

Lovvedtak 102. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 391 L ( ), jf. Prop. 90 L ( )

Lovvedtak 102. ( ) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 391 L ( ), jf. Prop. 90 L ( ) Lovvedtak 102 (2015 2016) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 391 L (2015 2016), jf. Prop. 90 L (2015 2016) I Stortingets møte 10. juni 2016 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET "SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET"

HØRING - FORSLAG TIL NY MIDLERTIDIG FORSKRIFT TIL UTLENDINGSLOVEN 8 ANDRE LEDD - NÆRMERE OM VILKÅRET SÆRLIG TILKNYTNING TIL RIKET UTLENDINGSDIREKTORATET Avdeling for faglig strategi og koordinering Kommunal - og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 OSLO OR Deres ref: 04/2732-11 LGR Vår ref: 03/6957 - /GBS Oslo, 06.12.04 HØRING

Detaljer

ARBEIDSTILLATELSE TIL IDRETTSUTØVERE OG TRENERE, JF UTLENDINGSFORSKRIFTEN 4A FØRSTE LEDD BOKSTAV G OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN 35 OM FORNYELSE

ARBEIDSTILLATELSE TIL IDRETTSUTØVERE OG TRENERE, JF UTLENDINGSFORSKRIFTEN 4A FØRSTE LEDD BOKSTAV G OG UTLENDINGSFORSKRIFTEN 35 OM FORNYELSE Indekspunkt: uf 4a: idrettsutøver/trener - arbeidstillatelse Indekspunkt: uf 35: fornyet tillatelse etter 4 og 4a RUNDSKRIV UDI 02-10 OPA Saksnummer: 98/2703 Oslo, 06.februar 2002 TIL: Politimestrene Utenriksstasjonene

Detaljer

FORORD. Oslo, desember 2011. Kari Majorseter Tangen og Eva Kristine Sogn

FORORD. Oslo, desember 2011. Kari Majorseter Tangen og Eva Kristine Sogn Utlendingsrett FORORD Brosjyren er utgitt av Juridisk rådgivning for kvinner (JURK). JURK drives av kvinnelige jusstudenter som gir gratis rettshjelp til kvinner i Norge. Denne brosjyren er skrevet med

Detaljer

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder

Rammer for innvandring til Norge. Eirik Trengereid, enhetsleder Rammer for innvandring til Norge Eirik Trengereid, enhetsleder Innvandring til Norge Arbeid Familieinnvandring studier, utveksling, vitenskap, kultur Beskyttelse Sterke menneskelige hensyn eller særlig

Detaljer

Vår ref.: RB S/2009 Dato: 30. september 2009

Vår ref.: RB S/2009 Dato: 30. september 2009 Norsk Folkehjelp Arbeids- og inkluderingsdepartementet Innvandringsavdelingen Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Deres ref.: 200903742-/JRS Vår ref.: RB S/2009 Dato: 30. september 2009 Høring krav om fire års

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

Høringsuttalelse - NOU 2004:20 - Ny Utlendingslov

Høringsuttalelse - NOU 2004:20 - Ny Utlendingslov Høringsuttalelse - NOU 2004:20 - Ny Utlendingslov Deres ref: 04/3411-3 KAB Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser til brev av 23.12.04, og takker for tilliten som høringsinstans. I NOU 2004:20 kapittel

Detaljer

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47

Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47 Intern melding 2012-004 vedlegg 6 Saksnummer: 11/3720-5 Dato: 2. februar 2012 Standard for god saksbehandling - Innvilgelse familieinnvandring foreldrebesøk utl. 47 1 Registrering i DUF Personopplysninger

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd IM 2010-026V2 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring samboer utl. 41 første, annet og tredje ledd 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE

HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE HØRING OM AKTIVITETSPLIKT FOR SOSIALHJELPSMOTTAKERE RÅDMANNENS FORSLAG TIL VEDTAK: Larvik kommune støtter innføring av aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Kommunen forutsetter at den tilføres tilstrekkelige

Detaljer

Utlendingsdirektoratets merknader - Forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og Heving av underholdskravet

Utlendingsdirektoratets merknader - Forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og Heving av underholdskravet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 12/2674-14/IKH 09.01.2013 Utlendingsdirektoratets merknader - Forslag til endringer i utlendingsforskriften 10-8 og 10-9

Detaljer

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt

Besl. O. nr. 83. Jf. Innst. O. nr. 65 ( ) og Ot.prp. nr. 48 ( ) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt Besl. O. nr. 83 Jf. Innst. O. nr. 65 (1999-2000) og Ot.prp. nr. 48 (1998-1999) År 2000 den 5. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om

Detaljer

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011)

Lovvedtak 30. (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) Lovvedtak 30 (2011 2012) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 80 L (2011 2012), jf. Prop. 130 L (2010 2011) I Stortingets møte 12. desember 2011 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer

Detaljer

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet

Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om adopsjon av barn fra utlandet Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: Vår ref: 2014/63373-13 Arkivkode: 008 Dato: 05.12.2014 Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om adopsjon av

Detaljer

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE

FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE FLYKTNINGTJENESTEN FOR GRAN OG LUNNER KOMMUNE UDI v/sverre Fiskaa Postboks 8108 Dep. 0032 Dep. Deres ref. Vår ref. Dato 12/887-1 15.05.2012 IWA - SVAR PÅ HENVENDELSE OM PROFORMAEKTESKAP, IDJUKS OG FLERE

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) Lov om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre) DATO: LOV-2011-12-16-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2011 hefte 13 s 1725 IKRAFTTREDELSE: Kongen bestemmer.

Detaljer

2 Folketrygdloven 11-6

2 Folketrygdloven 11-6 Høringsnotat om forslag til endring i regelverket til arbeidsavklaringspenger i folketrygdloven 11-6 som en oppfølging av Sivilombudsmannens uttalelse i sak nr. 2014/1275 av 19. desember 2014 1 Innledning

Detaljer

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av

Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av Lov om endringer i folketrygdloven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge av pensjonsreformen) DATO: LOV-2009-12-11-112 DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet) PUBLISERT:

Detaljer

PROFORMA EKTESKAP. Vilkårene om at ekteskapet er reelt og at ektefellene bor sammen

PROFORMA EKTESKAP. Vilkårene om at ekteskapet er reelt og at ektefellene bor sammen PROFORMA EKTESKAP Vilkårene om at ekteskapet er reelt og at ektefellene bor sammen Kandidatnummer: 394 Veileder: Uggerud Ken Leveringsfrist: 27. november 2006 Til sammen 17973 ord 07.06.2007 I Innholdsfortegnelse

Detaljer

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT SAI(OL, c/ 8 Høringsinstansene 1 NOV 2004 oda S.BEH. AR Deres ref Vår ref Dato 04/2732-11 LGR Z Z.10.2004 Høring - Forslag til ny midlertidig forskrift til

Detaljer

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING

SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO Deres ref: : 12/2296 Vår ref: 12/2178-5/EGJ Oslo, 13.08.2012 SVAR FRA UDI - HØRING OM ENDRINGER I UTLENDINGSREGELVERKET OM ARBEIDSINNVANDRING Vi viser til

Detaljer

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning

Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning Vedlegg 14 til rundskriv A-63/09 om ikrafttredelse av ny utlendingslov og ny utlendingsforskrift fra 1. januar 2010 Utvisning Utvisning innebærer at en utlending nektes innreise og opphold i Norge med

Detaljer

Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen

Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens regler om visitasjon i forbindelse med asylregistreringen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO Deres ref: 17/262 Vår ref: 15/09173-12 Dato: 10.03.2017 Utlendingsdirektoratets innspill til høring om forslag til endring i utlendingslovens

Detaljer

Advokat Leif Strøm. Kort innføring i EU rett med hovedvekt på mulig tap av oppholdstillatelse - mishandling

Advokat Leif Strøm. Kort innføring i EU rett med hovedvekt på mulig tap av oppholdstillatelse - mishandling Advokat Leif Strøm Kort innføring i EU rett med hovedvekt på mulig tap av oppholdstillatelse - mishandling INNLEDNING En forutsetning for å få en riktig forståelse av de spesielle regler som gjelder EØS

Detaljer

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER

HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-, KUNDE- OG IKKE- REKRUTTERINGSKLAUSULER Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Sendes også pr e-post til: postmottak@ad.dep.no Oslo, 1. november 2010 Ansvarlig advokat: Alex Borch Referanse: 135207-002 - HØRING OM REGULERING AV KONKURRANSE-,

Detaljer

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28.

Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer. Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. Utviklingen på migrasjonsfeltet - nye utfordringer Direktør Trygve G. Nordby, UDI Foredrag for Polyteknisk Forening 28. september 2005 Ulike typer tillatelser gitt 1995-2004 60000 40000 20000 0 1995 1996

Detaljer

Lov om endringar i folketrygdlova mv.

Lov om endringar i folketrygdlova mv. Lov om endringar i folketrygdlova mv. DATO: LOV-2010-11-26-59 DEPARTEMENT: AD (Arbeidsdepartementet) PUBLISERT: I 2010 hefte 13 s 2227 IKRAFTTREDELSE: 2010-11-26, 2011-01-01 ENDRER: LOV-1997-02-28-19,

Detaljer

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF

Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF IM 2010-026V3 Saksnummer: 09/4697 1. januar 2010 Sakstype: Innvilgelse familieinnvandring barn utl. 42 første, andre, tredje og fjerde ledd. 1 Registrering i DUF Personopplysninger Navn på søker Aliasidentitet/er

Detaljer

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT

Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Arbeids- og sosialdepartementet HØRINGSNOTAT Utkast til endringer i forskrift 3. juli 2014 nr. 949 om overgangsregler for uførepensjon fra lovfestet offentlig tjenestepensjonsordning som er innvilget med

Detaljer

Deres ref. Vår ref. Dato 200900199-/JFR 30.01.2009

Deres ref. Vår ref. Dato 200900199-/JFR 30.01.2009 Deres ref. Vår ref. Dato 200900199-/JFR 30.01.2009 Forslag til regelverk for å følge opp forslag i St.meld. nr.18 (2007-2008) Arbeidsinnvandring og forslag til forskrifter til ny utlendingslovs kapittel

Detaljer