Skjøtselsplan for Storskogan naturreservat i Overhalla

Transkript

1 Skjøtselsplan for Storskogan naturreservat i Overhalla Larsen, B. H. & Gaarder, G Skjøtselsplan for Storskogan naturreservat i Overhalla. Miljøfaglig Utredning Rapport 2011:69 ISBN

2 Forsidebilde: Fra søndre del av Nybakklonet. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2011:68 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Larsen, B.H. & Gaarder, G Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Storskogan naturreservat i Overhalla kommune. Reservatet ligger langs sørsida av Namsen på Ranemsletta sørvest for Skogmo og ble opprettet for å bevare ett av de mest verdifulle og varierte flommarkskogsmiljøene i Nord-Trøndelag, med evjer og kroksjøer med elvesnelle- og starrsumper, gråorheggeskog, gråor-istervier-sump og mandelpilkratt. Reservatet har for det meste hatt en positiv utvikling siden grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført, med større andel eldre, godt utviklet gråorheggeskog med gadd og død, liggende ved og minst like store arealer med mandelpilkratt som ved vernetidspunktet. Av negative utviklingstrekk er etableringen av hagelupin på sandører langs Namsen og langs vegen i sør hvor også høyrisikoarten skogskjegg vokser spredt. Reservatet har mange hekkende våtmarksarter, men bestandene er små. Av størst interesse i 2011 var registreringene av 2-3 par horndykker, 1 par brunnakke, 2-3 par enkeltbekkasin, 1 par strandsnipe, 1 par fiskemåke og 3 syngende sivsangere. Bevaringsmål foreslås både for gammel gråorheggeskog, mandelpilkratt og kroksjøene, samt for hekkende våtmarksfugl og rastende sangsvaner på vårtrekk. Den største forvaltningsutfordringen for reservatet er å fjerne hagelupin på elveørene, og hagelupin og skogskjegg langs vegen i sør før disse artene rekker å spre seg ytterligere og true lokalt naturmangfold. Som tiltak foreslås luking av alle registrerte planter. Akeleie ser ikke ut til å utgjøre et forvaltningsproblem pr i dag. 4 emneord: Svartelistearter Skjøtsel Flommarkskog Storskogan naturreservat

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Storskogan naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Storskogan naturreservat er et flommarkskogsreservat med varierte flommarkmiljøer. Dette er en av i alt 7 slike skjøtselsplaner for flommarkskogsreservater som MU har utarbeidet for Fylkesmannen i I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har deltatt i feltarbeid og rapportskriving. En takk rettes til Asbjørn Hagerup for veiledning under deler av feltarbeidet og informasjon om golfklubben sine aktiviteter og interesser. Eina/Tingvoll, 31. desember 2011 Bjørn Harald Larsen Geir Gaarder

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET EKSISTERENDE INFORMASJON OM VERNEOMRÅDET DATAINNSAMLING RØDLISTER OG SVARTELISTER OMRÅDEBESKRIVELSE STORSKOGAN NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON FUGLEFAUNA ANNEN FAUNA BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER NATURLIG DYNAMIKK TIDLIGERE REGISTRERINGER UTVIKLINGSTREKK BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1: FORSKRIFT OM VERN AV STORSKOGAN NATURRESERVAT, OVERHALLA KOMMUNE, NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: OVERVÅKING AV STORSKOGAN NATURRESERVAT... 26

6 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede flommarkskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle reservatene oppsøkt og undersøkt. Storskogan naturreservat ligger langs sørsida av Namsen på Ranemsletta mellom Ranem og Skogmo i Overhalla kommune, Nord-Trøndelag og ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 7. mai Reservatet omfatter ett av de største og mest varierte flommarkmiljøene i Nord-Trøndelag med gras- og urterike elveører, mandelpilkratt, gråorheggeskog, evjer og avsnørte kroksjøer. Kroksjøene ble vurdert som en av de viktigste forekomstene av slike i Nord- Trøndelag av Fremstad & Bevanger (1988). Figur 1.1 Kart som viser plasseringen av Storskogan naturreservat i Overhalla kommune i forhold til det vesle tettstedet Ranemslettta langs Namsen. Kartet er laget i Qgis med topografisk rasterkart som bakgrunn og grenser for naturreservatet hentet fra Naturbase. 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Storskogan naturreservat er sammen med Harestranda å bevare den eneste større forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet ( html). Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt, og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Rapport 2011:68 6

7 Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser disse naturkvalitetene har og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er forvaltningsmyndighet for Storskogan naturreservat og skal godkjenne skjøtselsplanen og påse at tiltakene er i samsvar med verneformålet. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Eksisterende informasjon om verneområdet Vernet av Storskogan baserer seg på DN-rapport om flommarkskog i Trøndelag, som også er et utkast til verneplan for naturtypen i de to Trøndelagsfylkene. Grunnlagsregistreringene for verneplanutkastet ble gjort av Økoforsk på 1980-tallet (Fremstad & Bevanger 1988). Disse rapportene inneholder beskrivelse av vegetasjonstyper og flora i reservatet, samt tilstand, inngrep og trusler. Dolmen & Aagaard (2003) undersøkte biologisk mangfold i dammer i Nord-Trøndelag i 2001 og 2002, deriblant Nybakklonet som er den største kroksjøresten i reservatet. I 2010 ble det gjort en grundig tilstandsundersøkelse av karplantefloraen i verneområdet (Rindal 2011). I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det også inne en del registreringer av karplanter fra lokaliteten (Eli Fremstads kryssliste fra 1986), mens det i Naturbase er en naturtyperegistrering med samme avgrensning som verneområdet (gråorheggeskog med verdi svært viktig). Beskrivelsen av denne baserer seg på Fremstad & Bevanger (1988). Det finnes ingen egne publiseringer om fuglefaunaen i verneområdet, og ut fra det som er lagt ut om fugl på Artsdatabankens registreringsportal synes området å være overraskende lite oppsøkt av ornitologer. Naturbase inneholder imidlertid i alt 6 funksjonsområder for vilt som innbefatter hele eller deler av verneområdet; 1) BA ; beiteområde for storlom (sommer, Namsen fra utløpet til Skogmo), 2) BA ; leveområde for bever (helårs i Namsen), 3) BA ; leveområde for bever (helårs, Storskogan/Harestranda), 4) BA ; leveområde for bever (helårs, Bjøravassdraget inkl. utløpsområdet i Namsen og Storskogan), 5) BA ; yngle-, beite- og rasteområde for vade- og måkefugler (reservatet og et område øst for det) og 6) BA ; rasteområde for andefugl (vestre/søndre del av reservatet). Rapport 2011:68 7

8 2.4 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 16. juni 2011 av Bjørn Harald Larsen, med supplerende undersøkelser 9. september 2011 av Geir Gaarder. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. Geografisk posisjon for forekomster av viktige arter ble registrert (tatt med håndholdt GPS) og områder med skjøtselsbehov ble registrert. Det ble tatt bilder av området, skjøtselsrelevante arter og utsnitt som illustrerer aktuelle problemstillinger. 2.5 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) Betegnelsen IV betyr at det er en innført art, men den er ikke risikovurdert. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødlista for arter. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Storskogan naturreservat Storskogan naturreservat ligger langs sørsida av Namsen på Ranemsletta i Overhalla kommune. Verneformålet er å bevare den eneste store forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen (sammen med det nærliggende Harestranda naturreservat), samt det rike fuglelivet knyttet til flommarksområdet. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter eiendommene gnr./bnr. 69/1 og 69/2 i Overhalla kommune. Det vernede område dekker ca. 315 dekar. Rapport 2011:68 8

9 Området består av ei stor evje som går sørøstover inn mot restene av to gamle kroksjøer (Haugalonet og Nybakklonet). Disse stikker som tunger ut i tidligere dyrket mark mot nordøst, hvor det nå er anlagt en golfbane. Evja og kroksjøene er omgitt av elvesnelle- og starrsumper. I kroksjøene er det også åpent vannspeil med flytebladvegetasjon, mest i Haugalonet som er den vestre av de. Ut mot Namsen er det ytterst sand- og siltører som går over i fuktige og tette mandelpilkratt før gråorheggeskogen overtar på mer stabilt jordsmonn. I nordre del går gråorheggeskogen helt ut til Namsen. Også rundt kroksjøene er det for det meste gråorheggeskog, samt en del pionerkratt av istervier, svartvier og selje. Figur 3.1 Storskogan naturreservat ligger på sørsida av Namsen. Kartet er laget i Qgis med ortofotobakgrunn og grenser (stiplet svart linje) for verneområdet hentet fra Naturbase. 3.2 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk befinner Storskogan naturreservat seg i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med forholdsvis milde vintrer og fuktige somrer. Området har en årsnedbør på mm, og årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består av gneis av granittisk til monzonittisk opprinnelse stedvis magmatittgneis ( Dette er harde og fattige bergarter som ikke gir grunnlag for særlig rik flora, men på Namsens elveslette har løsmassenes opphav større betydning for floraen. I verneområdet er det elveavsatt sand- og grus over marin silt, noe som ofte gir opphav til en rik flora. Floraen i reservatet tyder på at opphavsmaterialet til elveavsetningene er forholdsvis rikt. Reservatet grenser til en golfbane i øst, mens vegen langs sørsida av Namsen danner avgrensninga mot sør og vest og Namsen mot nord. Storskogan er en svært variert flommarklokalitet. Ved utløpet av evja og stedvis østover langs Namsen er det ei smal sone med fuktig lavlandsutforming av gras- og urterik ør (Q2d) på silt og finsand, dominert av krypkvein og med innslag av ryllsiv, paddesiv, karve, reinfann og en del hagelupin (HR). Innenfor denne sona er det tette og fuktige pionerkratt helt dominert av mandelpil (VU). Mandelpil vokser her nær sin nordgrense i Norge, og dette er trolig det nord- Rapport 2011:68 9

10 ligste, store mandelpilkrattet (Q3f) i landet. Av karplanter går mjødurt, skogsivaks, myrhatt, elvesnelle, enghumleblom, gul frøstjerne, smårørkvein, skogrørkvein, gulldusk, hundegras, engsoleie og bekkeblom inn i krattene. Videre innover på mer stabil, men fortsatt sterkt flompåvirket mark på noe høyere nivå, går vegetasjonen over i flommarkutforming av gråorheggeskog (C3a) der strutseving dominerer i partier. Andre viktige arter skogstjerneblom, mjødurt, firblad, storklokke, gulfrøstjerne, skvallerkål, sumphaukeskjegg, bringebær, enghumleblom og vendelrot samt villrips i busksjiktet. Mot vegen i sør er hagelupin på vei i gråorheggeskogen fra kantene. I de tørreste partiene her står det også noe rogn, bl.a. flere gamle, døde trær. Akeleie (IV) er vanlig i overgangssona mellom sump og gråorheggeskog/pionerkratt i det meste av reservatet. Rundt kroksjøene og de små flomdammene nordvest for disse kommer det igjen inn mandelpil, men her er det enten som gamle, stagnerende kratt med innslag av istervier, svartvier og lappvier, eller oppslag på naken siltjord i overgangen mot snelle/starrsump særlig langs den østre kroksjøen. Noen steder danner gråor-istervier-sump (E3a) en overgang mellom elvesnelle-starr-sump og gråorheggeskog. Disse sumpskogene har også innslag av svartvier og selje. Skogen blir hyppig oversvømt (trolig hver vår og ikke sjelden også på ettersommeren/høsten og på vinteren i forbindelse med isgang), da det ikke er noen erosjonskant mot elva på denne strekningen. Innslaget av liggende død ved og gadd/høgstubber av gråor er stedvis stort. Figur 3.2 Gamle, stagnerende mandelpilkratt langs Haugalonet. Foto: Bjørn Harald Larsen. I evja er det brede belter med elvesnellesump (O3a) i de våteste områdene, som avløses av kvass-starrbelter (Q4) på noe høyere nivå. Noen steder danner grasutforming av elvesnelle/starr-sump (Q3f) overgangen mot pionerkrattene eller gråorheggeskogen, men like vanlig er det at kvass-starrbeltet går over i et belte med tett mandelpiloppslag utenfor gråorheggeskogen. Langs den vestre kroksjøen er det for det meste bare et smal elvesnellebelte, mens det langs den østre kroksjøen er samme vegetasjonssonering som langs ytre delen av evja. I elvesnelle- Rapport 2011:68 10

11 beltet inngår bl.a. bukkeblad, bekkeblom, myrhatt, sumpmaure og bekkekarse, mens kvassstarrbeltene er svært homogene, kun med et beskjedent innslag av stolpestarr, åkermynte, sennegras og sumpsivaks. Rene sennegrassumper (Q3b) ble ikke registret, men kan forekomme lokalt. Helt inntil verneområdet i øst (et lite areal innenfor) var det ei rikfukteng dominert av mjødurt, enghumleblom, marigras, sumpmaure, kvass-starr og hvitbladtistel, samt noe akeleie, hvitmaure og gulldusk. Denne er mer preget av tidligere beite enn flommarksområdet for øvrig, og dette er nok riktig å se på som ei kulturmarksvåteng. I ytre del av evja er det store åpne vannspeil med høy vannføring i Namsen, i perioder med normal vannføring er det kun begrensede arealer med åpent vann. I de to kroksjøene er det mer stabil vannstand, og her finnes flere små dammer. I disse vannspeilene er vanlig tjønnaksutforming av flytebladvegetasjon (P2c) den vanligste vegetasjonstypen, men også nøkkeroseutforming (P2b) med gul nøkkerose finnes innimellom. Rindal (2011) nevner også grastjønnaks, rusttjønnaks, flôtgras, hesterumpe, storblærerot og skogsivaks fra Haugalonet og Nybakklonet, samt sverdlilje fra vannkanten. Stautpiggknopp, vassgro og småvasshår ble registrert av Eli Fremstad i Figur 3.3 Elvesnelle-sump (O3a) med noe bukkeblad i forgrunnen, som går over i kvass-starrsump (O4) med innslag av stolpestarr, i søndre del av Nybakklonet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Rindal registrerte skogskjegg (HR) flere steder langs vegen i sør. En mulig spredningskilde er fra golfbanen, der arten har blitt brukt til beplanting. 3.3 Fuglefauna Storskogan naturreservat er en viktig hekke- og rasteplass for våtmarksfugl. Det er imidlertid svært lite som publisert fra området, og også svært begrenset med registreringer som er lagt ut på Artsobservasjoner. Det eneste av interesse er laksand med unger i 2010 og opptil 41 rastende sangsvaner i april Rapport 2011:68 11

12 Under befaringen i juni ble det registrert mange våtmarksarter med hekkeatferd, men få par av alle arter. Det mest interessante var 2-3 par horndykker, 1 par brunnakke og 3 syngende sivsangere, men også hekking av rødlisteartene fiskemåke og strandsnipe samt minimum 2 par enkeltbekkasin er også verdt å nevne (se for øvrig tabell 3.1). Næringssøkende gråhegre, stær, sandsvale og låvesvale ble også registrert. For øvrig ble de vanligste spurvefuglene i flommarksmiljøer registrert, slik som gråtrost (koloni), rødvingetrost, svarttrost, gransanger, løvsanger, munk, hagesanger, kjøttmeis, blåmeis, bokfink, bjørkefink, grønnsisik og grønnfink, samt ett linerlepar. Tabell 3.1 Antatte hekkebestander av våtmarksfugl i Storskogan naturreservat 15. juni Art Bestandsanslag Kommentar Brunnakke 1 par 1 hann i evja og 1 hunn i Nybakklonet Krikkand 0-1 par En hann i Nybakklonet Kvinand 0-2 par To hunner i evja Horndykker 2-3 par 1 par og 2 enslige fugler observert (med hekkeatferd) Enkeltbekkasin 2+ par Min. 2 revirhevdende hanner registrert i reservatet Skogsnipe 1 par Ett varslende individ ved Haugalonet Fiskemåke NT 1 par En rugende fugl på øy i Haugalonet Sivsanger 3 par 3 syngende hanner langs Nybakklonet Sivspurv 5+ par Minimum 5 syngende hanner langs evja og to kroksjøene Fremstad & Bevanger (1988) framhever lokaliteten som rasteplass for ender og svaner. Også registreringer på Artsobservasjoner tyder på at Storskogan er et viktig vårrasteområde for sangsvane, noe også Asbjørn Hagerup (pers. medd.) i Namsen Golfklubb kunne bekrefte. 3.4 Annen fauna Nedre del av Namsen er et viktig nærings- og oppvekstområde for oter (VU). Det er imidlertid usikkert hvor langt opp i elva den går, men det stor sannsynlighet for at den i hvert fall i perioder av året er innom Storskogan. I tillegg er reservatet et viktig leveområde for bever, uten at hytter ble registrert i Reservatet er et viktig beiteområde for elg, særlig på vinteren, og tettheten av dyr kan i perioder være høy. Mange steder har elgen beitet hardt på unge mandelpilkratt (Rindal 2011). Nybakklonet var en mange lokaliteter hvor Dolmen & Aagaard (2003) registrerte biologisk mangfold i Nord-Trøndelag i 2001 og 2002, men ved besøkt beskrives lokaliteten som helt uttørket, og ingen funn rapporteres. De sand- og siltrike elvebreddene har potensial for ferskvannstilknyttete insekter, men dette aspektet av naturmangfoldet er ikke undersøkt nærmere i reservatet. Ellers er det også potensial for sjeldne og rødlistede råtevedbiller knyttet til gråor i flommarkskogen. 3.5 Brukerinteresser Storskogan naturreservat har Namsen Golfbane som nærmeste nabo. Golfklubben er generelt positive til en viss grad av tilrettelegging av område for allmenheten (Asbjørn Hagerup pers. medd.). Dette kan bl.a. inkludere å bygge et fugletårn her. For golfklubbens del finnes det flere aktuelle lokaliseringer av et slikt tårn i kantsona mellom golfbanen og naturreservatet, i første rekke ved østre/nordøstre deler av reservatet. Hvis et fugletårn blir aktuelt, er det viktig å være oppmerksom på utfordringer knyttet til vannstandsvariasjonene i Namsen, noe som enten kre- Rapport 2011:68 12

13 ver spesielt solid fundamentering av tårnet, eller at det er flyttbart og kan fjernes i vinterhalvåret. Golfklubben har hatt behov for å gjøre enkelte inngrep i kantsoner til reservatet, knyttet bl.a. til framføring av vann i området, og det har vært enkelte konflikter knyttet til dette (se også bl.a. Rindal 2011). Selv om golfbanen nå virker ganske etablert og at behov for nye inngrep er mindre, er dette en problemstilling man bør ha med seg i framtidig forvaltning av området. Opplevelsesmessig vurderer golfklubben det som positivt med et parkpreget landskap i kantsonene mellom golfbanen og reservatet, med spredte trær og lavvokst engvegetasjon mellom disse. Muligheter for stedvis å få utsyn mot kroksjøene og vannspeil er positivt for golfbanen. Samtidig er det svært viktig at eventuelle åpninger i kantsoneskogen ikke blir større enn at trærne fortsatt står som et effektivt hinder mot at isflak kommer inn på golfbanen under isgang vår og vinter. Dette har skjedd tidligere, og kan medføre store skader på golfbaneanlegget. De har derfor stort behov for en effektiv buffer i form av trær mot elva og deler av kroksjøområdet. En slik buffersone er viktig også for å hindre forstyrrelser av fuglelivet i våtmarksområdene, og det foreslås derfor ikke rydding i kantsonene i denne planen. I kantsoner mot vegen i sør vil golfklubben, og trolig også lokalbefolkningen, være positive til en viss rydding av trær for å få bedre utsikt ut mot våtmarksområdet. Det ligger best til rette for dette ved den ene avkjørselen på nordsida av vegen i sørvest. Langs Namsen er bruk av området til fiske viktig. 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Naturlig dynamikk I flommarker foregår flere dynamiske prosesser kontinuerlig som endrer økosystemene. Flommer og elvevannets konstante graving i yttersvinger og avleiring i innersvinger skaper nye sedimentasjonsbanker, samtidig som gamle blir vasket vekk disse kan være med eller uten vegetasjon. Storskogan ligger langs en forholdsvis stilleflytende elvestrekning i en slak yttersving. Allikevel avleires det en del løsmasser langs elvebredden, særlig omkring innløpet til evja (mest finkornet materiale). Disse prosessene gjør at det hele tiden skapes åpne sedimentasjonsflater hvor bl.a. mandelpil kan etablere seg. Dette er en art som raskt koloniserer åpent finsubstrat. Stein- og grusører mangler i Storskoganreservatet, og det er derfor heller ikke klåved her. Det skjer samtidig en suksesjon fra åpen elveør til stabil fastmarkskogsmark i flommarkmiljøer, vanligvis via pionerkratt til gråorheggeskog og videre til tørrere skogtyper. Suksesjonen i Storskogan naturreservat har nådd en forholdsvis stabil gråorheggeskog i de sentrale delene, samt langs vegen i sør. Men temmelig store arealer med mandelpilkratt finnes ut mot Namsen og langs evjene og kroksjøene i området. Åpen elveør finnes bare som ei smal stripe langs Namsen. I tillegg gjennomgår de åpne vannspeilene en suksesjon mot sumpskog via sumpvegetasjon og fuktenger. De gamle flomløpene og kroksjøene som kommer inn fra nordvest og svinger først østover, så nordøstover, har grodd nesten helt igjen med sumpvegetasjon, og ved normal sommervannstand er det lite åpent vannspeil igjen i disse flommarkene (se fig. 3.1). Rapport 2011:68 13

14 Figur 4.1 Gammel mandelpil (VU) i kanten av evja i søndre del av reservatet. Mandelpilkrattene langs evja har enten stagnert eller de rekrutteres, som her, med stammeskudd og rotskudd. 4.2 Tidligere registreringer I utkastet til verneplan for flommarkskog i Trøndelag (Direktoratet for naturforvaltning 1991), basert på Fremstad & Bevanger (1988), står det om Storskogan: Storskogan er et fint utformet, relativt artsrikt sump- og skogområde med instruktiv sonering og vegetasjonstyper som er karakteristiske for de trønderske hovedelvene. Her finner vi pionerkratt av mandelpil med bl a skogsivaks, gulldusk og myrhatt. Utenfor dette er det utviklet vidstrakte elvesnelle- og starrsumper. På de høyeste nivåene står fuktig gråorheggeskog, med bl a bekkeblom, sumphaukeskjegg, mjødurt og gullfrøstjerne, Stedvis dominerer strutseveng. Kroksjøen med bl a flytebladeng er en av de viktigste forekomstene av kroksjøer i Nord-Trøndelag. Området har også betydning for fuglelivet, spesielt ender og svaner. Lokaliteten er en av de viktigste lokalitetene for trekkfugler langs denne delen av Namsen. Det foregår en del elgbeiting i området. Feltregistreringene denne beskrivelsen baserer seg på ble utført i 1986 (Fremstad & Bevanger 1988). Nye undersøkelser av området ble ikke gjort før Rindal (2011) utførte en grundig kartlegging av karplantefloraen i reservatet i Hun beskriver området på denne måten innledningsvis: Storskogan er et stort våtmarks- og skogsområde på sørsida av Namsen i Overhalla kommune. Området er forbundet med Namsen gjennom et innløp lengst vest som fører inn til de våteste delene av naturreservatet. Våtmarksområdet er en mosaikk av åpent vann og ulike vegetasjonstyper der elvesnelle-starrsump, pionerkratt av mandelpil, mandelpil-sump og gråor- Rapport 2011:68 14

15 heggeskog er de viktigste. Fra innløpet til våtmarksområdene i vest er det mandelpilkratt som strekker seg østover langs elva. Mot øst blir mandelpilkrattet smalere. Etter hvert avløses det av gråor-heggeskog. De sørøstligste delene av reservatet er to tungeformede våtmarksområder som strekker seg inn i en golfbane. Rindal beskriver videre hver av de ulike delene av reservatet inngående; elvebredden, pionerkrattene, gråorheggeskogen og sumpområdene/kroksjøene. Sårbare arter (mandelpil) og fremmede arter (hagelupin og skogskjegg) omtales spesielt. 4.3 Utviklingstrekk Befaring av reservatet ble foretatt i juni Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Sammenlignet med undersøkelsene i 1986 (Fremstad & Bevanger 1988), viser tilstanden i reservatet både positive og negative utviklingstrekk. Gråorheggeskogen har fått utvikle seg naturlig i 25 år, noe som har ført til at store deler av den kan karakteriseres som gammel når vi snakker om denne skogtypen. Viktige elementer som gadd/høgstubber og død, liggende ved må antas å ha blitt langt vanligere. Det samme gjelder mandelpilkrattene, og samtidig ser det ut til at mandelpil rekrutteres hyppig på finsand og silt både langs Namsen og langs evjene og kroksjøene i området. Men det har nok også vært enkelte negative utviklingstrekk i området. Hagelupin (HR) ble ikke registrert i I 2010 og 2011 ble den notert som spredt langs Namsen og langs sørsida av evja (mot vegen). Reservatet har ikke forekomst av klåved, som er mest sårbar for å bli konkurrert ut av hagelupin (jf. skjøtselsplaner for Hegramo og Måsøra-Hofstadøra langs Stjørdalselva). Langs Namsen står den på sandbanker og kan kanskje utgjøre et problem for rekruttering av mandelpil her. Det ble imidlertid ikke registrert noe som tyder på det under vår befaring. Høyrisikoarten skogskjegg ble registrert av Rindal (2011) flere steder langs vegen i sør. Denne er ikke å finne i Fremstads kryssliste fra området i 1986 (Artskart). Heller ikke akeleie (IV) ble funnet av Fremstad, men denne arten var i 2011 vanlig flere steder i overgangen mellom sumpområder og gråorheggeskog, samt i kantsonene mot golfbanen. Spredning til reservatet kan ha skjedd via golfbanen også når det gjelder denne arten. Dyrket mark har blitt erstattet med golfbane inntil reservatet mot øst. Det er ikke klart hvordan dette har virket på tilstanden i reservatet. Aktiviteten på golfbanen må forventes å forstyrre våtmarksfuglene under hekketida, særlig de som hekker eller finner næring i Nybakklonet. Trolig er tilførselen av plantenæringsstoffer til våtmarkene inntil (Nybakklonet og Haugalonet), om lag den samme med disse to regimene. Rindal (2011) bemerker at det er nysådd plen i et 1-2 m bredt belte på reservatgrensa et sted. Ved å legge vernegrensene på flyfotobakgrunn (fig. 4.3) ser man at golfbanen strekker seg opptil 4-5 m inn i reservatet langs vestsida av Nybakklonet. Det har blitt anlagt flere dammer med lav grasmark rundt på golfbanen, og dette har positiv effekt på biologisk mangfold, både våtmarksfugl og amfibier. Golfbanen framstår nok også generelt som mer attraktiv for våtmarkstilknyttet fugl enn åker (som ville vært alternativet), og arter som hekker i reservatet benytter trolig golfbanen til næringssøk i noen grad (for eksempel strandsnipe, skogsnipe, krikkand og sivspurv). Rapport 2011:68 15

16 Figur 4.2 Barken på stammer av eldre mandelpil sprekker opp på en måte som gir den et karakteristisk flekkete utseende. Foto: Bjørn Harald Larsen. Figur 4.3 Langs vestsida av Nybakklonet har golfbanen tatt ei inntil 5 m bred sone inn i reservatet. Kartet er laget i Qgis med ortofotobakgrunn og grenser for reservatet hentet fra Naturbase. Mellom nedkjøringen til golfbanen og reservatet ligger det en gjødseldam, som tar i mot husdyrgjødsel fra jordene ovenfor vegen (se fig. 4.4). Det er ikke avløp fra gjødseldammen til Nybakklonet, men ved ekstrem høy vannføring i Namsen trenger trolig elvevannet helt inn i dammen og bringer forurenset vann inn i Nybakklonet. Gamle flyfoto tyder på at gjengroingen i Nybakklonet har vært særlig kraftig de seinere årene, og det kan bl.a. komme av tilsig av gjødsel fra denne dammen ved flom. Rapport 2011:68 16

17 Figur 4.4 Gjødseldam, sentralt på bildet, uten avløp til Nybakklonet, men trolig kommer Namsen helt inn hit under særlig kraftige flommer. Kartet er laget i Qgis med ortofotobakgrunn og grenser for reservatet hentet fra Naturbase. Beiting av husdyr har trolig foregått i reservatet fram til for ca. en generasjon siden (nevnes ikke av Direktoratet for naturforvaltning (1991)). Særlig storfebeite vil ha positiv effekt på sumpområdene, da beitingen vil redusere gjengroingshastigheten. Trolig er også opphørt beite en av faktorene som har gjort at gjengroingen av kroksjøene, og særlig Nybakklonet, har skutt fart de siste tiårene. Elg beiter i dag hardt på bl.a. mandelpiloppslag i reservatet, men uten at det ser ut til å ha negativ utvikling på forekomstarealet av mandelpilkratt i verneområdet. 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Storskogan opp mot forekomst av eldre, godt utviklet gråorheggeskog, mandelpilkratt og tilstanden i kroksjøene. For gråorheggeskogen er bevaringsmålet først og fremst et tilstandsmål, mens det for mandelpilkratt og kroksjøene er en kombinasjon av areal- og tilstandsmål. I kroksjøene er det viktig at det opprettholdes åpent vannspeil av en viss størrelse av hensyn til både hekkende våtmarksfugl og vannplanter/vannvegetasjon. Å hindre forurensning til kroksjøene blir viktig for å oppnå bevaringsmålet for denne naturtypen. Området er også viktig som hekke- og rasteplass for våtmarksfugl/vannfugl, og det er derfor foreslått bevaringsmål også for disse funksjonene. Som rasteområde er det fokusert på sangsvane, som er den arten det er mest kunnskap om fra området i så måte. Sangsvane beiter mye på røtter av elvesnelle (som trekker opplagsnæring ned i røttene før vinteren, i såkalte turioner), og reservatet har store og vidstrakte elvesnellebelter. Såkalte negative bevaringsmål er satt for svartelisteartene hagelupin, skogskjegg og akeleie i reservatet. Disse har pr i dag en forholdsvis begrenset utbredelse i reservatet, men negative bevaringsmål er satt for å forhindre ytterligere spredning og for å sikre at de bekjempes før de blir et problem for det lokale naturmangfoldet. Tabell 5.1 Forslag til bevaringsmål for Storskogan naturreservat. Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Tilstandsklasse Rapport 2011:68 17

18 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Gråorheggeskog Status: De sentrale delene av reservatet, samt mot Namsen i nordøst og mindre arealer inntil evjer/kroksjøer omfattes av naturtypen. Skogen er godt utviklet og med stedvis stor andel død ved (både liggende og stående) Tilstand 2011: God Mandelpilkratt Status: Stort homogent pionerkratt mot Namsen, flere mindre, stagnerende kratt langs evjer og kroksjøer. Rekruttering på finsand/siltflater. Tilstand 2011: God Kroksjøene Status: Reservatet har en av de viktigste forekomstene av kroksjøer i Nord-Trøndelag. Åpent vannspeil er begrenset, særlig i Nybakklonet. Tilstand 2011: Dårlig Hagelupin Status: Finnes spredt på sandører langs Namsen og i kanten av reservatet mot vegen i sør. Tilstand 2011: Dårlig Skogskjegg Status: Finnes spredt i kanten av reservatet mot vegen i sør. Tilstand 2011: Middels Akeleie Status: Opptrer ganske vanlig i kantsona mot golfbanen og mellom sumpområdene og gråorheggeskogen i søndre del. Tilstand 2011: Dårlig Brunnakke Status: Trolig ett hekkende par i Nybakklonet i Tilstand 2011: Middels Horndykker Status: 2-3 sannsynlig hekkende par i Tilstand 2011: God Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel skal være på minst samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Arealet med mandelpilkratt skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Det skal være minimum 500 m 2 åpent vannspeil i både Haugalonet og Nybakklonet ved normalvannføring i Namsen, dvs. om lag som ved vernetidspunktet. Hagelupin skal ikke forekomme i naturreservatet. Skogskjegg skal ikke forekomme i naturreservatet. Akeleie skal ikke representere en trussel mot naturmangfoldet i reservatet. Naturreservatet skal ha hekkende brunnakke Naturreservatet skal ha minst to hekkende par med horndykker Tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 3. år Tilstandssjekk hvert 3. år Tilstandssjekk hvert 3. år Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er lik eller større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er om lag som bevaringsmålet. Dårlig: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er mindre enn bevaringsmålet God: Arealet med mandelpilkratt er større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet med mandelpilkratt er om lag tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Arealet med mandelpilkratt er mindre enn bevaringsmålet. God: Arealet med åpent vannspeil er større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet med åpent vannspeil er om lag tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Arealet med åpent vannspeil er mindre enn bevaringsmålet. God: Hagelupin finnes ikke i reservatet. Middels: Hagelupin finnes svært spredt i reservatet og representerer ingen trussel mot lokalt naturmangfold. Dårlig: Hagelupin finnes spredt til lokalt vanlig og har potensial for å true lokalt naturmangfold. God: Skogskjegg finnes ikke i reservatet. Middels: Skogskjegg finnes svært spredt i reservatet og representerer ingen trussel mot lokalt naturmangfold. Dårlig: Skogskjegg finnes spredt til lokalt vanlig og har potensial for å true lokalt naturmangfold. God: Akeleie finnes svært spredt i reservatet og representerer ingen trussel mot lokalt naturmangfold. Middels: Akeleie finnes spredt til lokalt vanlig og har potensial for å true lokalt naturmangfold. Dårlig: Akeleie er vanlig og utbredt i kantsoner og truer lokalt naturmangfold (konkurrerer ut stedegne arter lokalt). God: Det blir registrert mer enn ett hekkende par i reservatet. Middels: Det blir registrert hekking av fiskemåke i reservatet. Dårlig: Brunnakke registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. God: Det blir registrert 2 eller flere revirhevdende par i reservatet. Middels: Det blir registrert ett revirhevdende par i reservatet. Dårlig: Horndykker registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. Rapport 2011:68 18

19 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Vadefugl Status: Ett hekkende par av strandsnipe (NT), 2+ par enkeltbekkasin, 1 par skogsnipe Tilstand 2011: God Fiskemåke Status: Ett hekkende par i Haugalonet i Tilstand 2011: Middels Sivsanger Status: 3 revirhevdende hanner registrert langs Nybakklonet i Tilstand 2011: God Sangsvane Status: Området er et viktig rasteområde for sangsvane på våren. Tilstand 2011: Ukjent Naturreservatet skal ha hekkende strandsnipe, skogsnipe og enkeltbekkasin Naturreservatet skal ha hekkende fiskemåke Naturreservatet skal ha minst tre revirhevdende hanner av sivsanger Naturreservatet skal huse min. 25 rastende sangsvaner under vårtrekket Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Det blir registrert hekking av alle tre arter i reservatet. Middels: To av de tre artene blir registrert hekkende. Dårlig: Bare en av artene antas å hekke i reservatet. God: Det blir registrert mer enn ett hekkende par i reservatet. Middels: Det blir registrert hekking av fiskemåke i reservatet. Dårlig: Fiskemåke registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. God: Det blir registrert 3 eller flere revirhevdende hanner i reservatet. Middels: Det blir registrert 2 revirhevdende hanner i reservatet. Dårlig: Det registreres en eller ingen revirhevdende hanner i reservatet. God: Det blir registrert over 30 rastende sangsvaner i reservatet i mars/april. Middels: Det blir registrert rastende sangsvaner i reservatet i mars/april. Dårlig: Det blir registrert under 20 rastende sangsvaner i reservatet i mars/april. 6 Skjøtsel og tiltak Det høyest prioriterte skjøtselstiltaket i Storskogan naturreservat er å bekjempe hagelupin, som har etablert seg langs Namsen og på sikt kan true naturmangfoldet på elveørene her. Den må også lukes vekk langs vegen i søndre del av reservatet. Også skogskjegg må fjernes langs vegen i sør. Akeleie er mer tidkrevende å ta ut, men det er viktig at dette blir gjort allerede nå, for å være på den sikre siden. På lengre sikt er det sannsynlig at arten kan konkurrere ut hjemmehørende arter i kantsonene i reservatet. Hagelupin og skogskjegg har såpass begrenset utbredelse og forekomst i verneområdet at bekjempelse kan skje ved luking, noe som er anbefalt for små forekomster av hagelupin (Fløistad 2010). Akeleie er vanligere og luking vil være svært arbeidskrevende. Det foreslås derfor slått av denne arten i kantsonene i verneområdet. Gjeninnføring av storfebeite i området vil gi positiv effekt på gjengroingssituasjonen i sumpområdene, særlig i Nybakklonet, som står i fare for å bli uten åpent vannspeil i løpet av forholdsvis kort tid. Beiteområdet bør omfatte sumpområdene og elvebredden langs Namsen, men ikke eldre, flommarkutforming av gråorheggeskog, gråor-istervier-sumper og gamle mandelpilkratt/mandelpilsumper, som er tråkkømfintlige vegetasjonstyper. Av hensyn til områdets betydning for hekkende våtmarksfugl bør ikke beitinga starte før 10. juli. Det må avklares lokalt hvorvidt det er realistisk med storfebeite igjen i området, uansett må dette stimuleres til med tilskudd til gjerding og transport av dyr. Et alternativ til beiting er å slå engene ned mot Nybakklonet på seinsommeren, etter at våtmarksfuglene har avsluttet sin hekking. Rapport 2011:68 19

20 Bevaringsmålene for fugl i området vil i stor grad kunne oppnås gjennom å sikre at det er åpent vannspeil i kroksjøene og evjene i verneområdet. Ytre påvirkning som framskynder gjengroingsprosessene må da identifiseres, og tiltak må settes inn for å stoppe disse. Dette gjelder i første rekke tilførsel av plantenæringsstoffer fra golfbanen og fra en gjødseldam ved nedkjøringen til golfbanen. I tillegg er det viktig at fuglene ikke forstyrres i hekketida, og oppsetting av fugletårn ved golfbanen kan være et positivt tiltak i så måte. Plassering av et fugletårn må avklares med grunneier, men den ideelle plassering er trolig på andre siden av vegen ved parkeringsplassen til golfklubben. Golfklubben har også et ønske om et mer parkpreget landskap i området. I nordre del av Haugalonet og Nybakklonet vil det være lite konfliktfylt å tynne noe i gråorbremmen mot golfbanen. Figur 6.1 Skjøtselsområder i Storskogan naturreservat. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunnskart og reservatgrense fra Naturbase. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Storskogan NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Bekjempelse av hagelupin Bekjempelse av skogskjegg Bekjempelse av akeleie Redusere tilførsel av plantenæringsstoffer fra golfbanen Oppsetting av fugletårn Sanere gjødseldam ved golfbanen Slått av fuktengene ned mot Nybakklonet Tynning av kantsone for å gi utsikt til verneområdet Skjøtselsomr. 1 og 2 (S1+S2 i fig. 6.1) Skjøtselsomr. 2 Kantsoner mot golfbanen og sumpområdene Namsen golfbane Vis a vis parkeringsplassen til golfklubben Øst for Nybakklonet Mellom golfbanen og våtmarka Kantsona mellom Fv 401 og flommarksarealene Hagelupin fjernes ved luking. Skogskjegg fjernes ved slått etter avblomstring (ca. pr. juli) Akeleie slås på forsommeren (før frøsetting) Kantsonene mot reservatet gjødsles ikke (min. 10 meters belte) Planlegge og bygge fugletårn for å legge til rette for fuglekikking Stoppe tilsiget ved å grave ny dam lenger opp i terrenget Seinsommerslått med fjerning av graset Tynning som gir utsikt og samtidig bevarer ei buffersone Sommer 2013, gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem Sommer 2013, gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem Sommer 2013, gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem Kontinuerlig Starte planlegging vinter 2012/13 Vår/sommer 2013 Seinsommer 2013, gjentas årlig Sommer/høst 2013, rydding av gjenvekst etter behov Rapport 2011:68 20

21 7 Overvåking Overvåking av reservatet i forhold til bevaringsmålene og tilstandsutvikling bør generelt skje minst så ofte som hvert 5. år i dette dynamiske miljøet. Tiltakene som foreslås i denne planen bør evalueres samtidig med tilstandsregistreringen. Når det gjelder forekomsten av hagelupin og skogskjegg foreslås enda hyppigere overvåking og evaluering (hvert 3. år). Dette skjer ved å telle antall planter i de to skjøtselsområdene. Akeleie registreres i de samme områdene, men her vurderes dekningsgrad i prosent. Areal og tilstand av gråorheggeskog og mandelpilkratt overvåkes gjennom flybildetolking, samt generell tilstandssjekk hvert 5. år (bekrivelse av tilstand med vekt på andel død ved, stående og liggende). Overvåking av åpent vannspeil i evjene og kroksjøene gjøres også ved flybildetolkning hvert 5. år. I tilknytning til oppsyn med verneområdet bør det også gjøres registrering av hekkende våtmarksfugl, minst hvert 5. år. Dette gjøres ved å kombinere observasjoner fra utkikkspunkt langs vegen med å gå gjennom sumpområdene i reservatet. Registreringene bør gjøres to ganger i løpet av hekkesesongen, i midten/slutten av mai og i midten/slutten av juni. Rastende sangsvane kan overvåkes med tre korte besøk for å telle antall individer i perioden ultimo mars til ultimo april. Figur 7.1 For å redusere gjengroingstakten i sumpområdene og bl.a. sikre at det fortsatt skal være åpent vannspeil av noe størrelse i Nybakklonet ved normalvannføring i Namsen, foreslås kontroll med forurensning og gjeninnføring av storfebeite i området (alternativt slått). Tilstanden framover foreslås overvåket gjennom flybildetolking og generell tilstandsvurdering i tilknytning til oppsyn med verneområdet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi viktig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig Rapport 2011:68 21

22 med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til dette. De naturlige suksesjonene og endringene i flommarkmiljøene er dynamiske prosesser som er viktige for artsmangfoldet som er tilpasset denne typen miljøer. Disse ses derfor ikke på som negative, selv om de medfører en gradvis gjengroing av våtmarkene og gradvis overgang mot mer stabile skogtyper i området. I Storskogan naturreservat er det viktigste å sikre at disse prosessene får foregå uten uheldige, menneskeskapte interaksjoner, for eksempel introduksjon av fremmede arter og forurensning. Den viktigste forvaltningsutfordringen framover blir å bekjempe svartelisteartene som allerede har etablert seg og på sikt kan true det naturlige mangfoldet i verneområdet, samt å hindre forurensning av de små sårbare våtmarkene i området. Tabell 7.1 Oppsummering av tilstandsovervåking i Storskogan naturreservat. Art/naturtype Overvåking Tidsrom/hyppighet Gråorheggeskog Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal) 2015, så hvert 5. år Mandelpilkratt Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal) 2015, så hvert 5. år Åpent vannspeil i evjer/kroksjøer Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal) 2013, så hvert 3. år Hagelupin Skjøtselsområde 1 og 2; telle antall planter 2013, så hvert 3. år Skogskjegg Telle antall planter i skjøtselsområde , så hvert 3. år Akeleie Våtmarksfugl Vurdering av dekningsgrad i skjøtselsområde 1 og 2 Registrering av antall hekkende par i hele reservatet i mai/juni 2013, så hvert 3. år 2015, så hvert 5. år Sangsvane Registrering av antall rastende fugler i mars/april 2013, så hvert 5. år Rapport 2011:68 22

23 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Flommarkskog i Trøndelag. Utkast til verneplan. DNrapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Dolmen, D. & Aagaard, K Biologisk mangfold i dammer i Nord-Trøndelag 2001 og NINA Temahefte s. Fløistad, I. S Bekjempelse av lupin. FAGUS fakta. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning, 07/ Fremstad, E. & Bevanger, K Flommarkvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk rapport 1988:6. Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rindal, B Karplanter i flommarksvegetasjon i Nord-Trøndelag. Tilstandsrapport fra Hegramo, Reppesleiret, Langnes, Storskogan og Harestranda naturreservater. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr s. Rapport 2011:68 23

24 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vern av Storskogan naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 7. mai Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 4 april 1997 nr I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 og 9 og 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et flommarkområde i Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 7. mai 1993 under betegnelsen Storskogan naturreservat. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 69/1, 69/2 i Overhalla kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 315 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og verneforskriften oppbevares i Overhalla kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er er sammen med Harestranda å bevare den eneste større forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen, som også har betydning som hekke-, rasteog hvilelokalitet for fuglelivet. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye planter må ikke innføres. Planting av trær er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter er forbudt. 5. Opplag av båt og hensetting av campingvogn o.l. er forbudt. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. Rapport 2011:68 24