Skjøtselsplan for Harestranda naturreservat i Overhalla

Transkript

1 Skjøtselsplan for Harestranda naturreservat i Overhalla Larsen, B. H Skjøtselsplan for Harestranda naturreservat i Overhalla. Miljøfaglig Utredning rapport 2011:69 ISBN

2 Forsidebilde: Hagelupin (høy risiko HR, i Norsk svarteliste for 2007) har inntatt elvebredden i Harestranda naturreservat og er i ferd med å fortrenge klåved fra den naturlige habitat. Foto: Bjørg Rindal.

3 Rapport 2011:69 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Larsen, B.H Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Harestranda naturreservat i Overhalla kommune. Reservatet er ei øy i Namsen sør for Skogmo og ble, sammen med det nærliggende Storskogan naturreservat, opprettet for å bevare ett av de mest verdifulle og varierte flommarkskogsmiljøene i Nord- Trøndelag, med gras- og urterike elveører, evjer/kroksjøer, gråorheggeskog og mandelpilkratt. Siden grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført i 1986 har reservatet vist både positive og negative utviklingstrekk. Etter 25 år uten inngrep har andelen eldre, godt utviklet gråorheggeskog med gadd/høgstubber og død, liggende ved økt betydelig, samtidig som det må forventes at det er minst like store arealer med mandelpilkratt som ved vernetidspunktet. Det er god rekruttering av mandelpil på finkornet materiale langs nord- og vestsida av reservatet. Men hagelupin har etablert seg i området de siste årene, og særlig i østre del er bestandene så store og tette at de er i ferd med å konkurrere ut rødlistearten klåved. Reservatet har flere hekkende våtmarksarter, men bestandene er små. I 2011 hekket både tjeld, sandlo (2-3 par), strandsnipe og fiskemåke, mens bl.a. gulsanger ble hørt fra gråorheggeskogen. Sangsvane benytter området som rasteplass under vårtrekket. Bevaringsmål foreslås både for gammel gråorheggeskog, mandelpilkratt og klåved, samt for hekkende våtmarksfugl. Den største forvaltningsutfordringen for reservatet er å bekjempe hagelupin på elveørene. Som tiltak foreslås slått av store bestander og luking der arten står mer spredt. 4 emneord: Svartelistearter Skjøtsel Flommarkskog Harestranda naturreservat

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Harestranda naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Harestranda naturreservat er et flommarkskogsreservat med et stort gråorheggeskogsbestand. Dette er en av i alt 7 slike skjøtselsplaner for flommarkskogsreservater som MU har utarbeidet for Fylkesmannen i I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har vært kvalitetssikrer. Bjørg Rindal ved Høgskolen i Nord-Trøndelag takkes for å ha stilt bilder til disposisjon og for konstruktive innspill skjøtselsplanen. Eina, 31. desember 2011 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET EKSISTERENDE INFORMASJON OM VERNEOMRÅDET DATAINNSAMLING RØDLISTER OG SVARTELISTER OMRÅDEBESKRIVELSE HARESTRANDA NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON FUGLEFAUNA ANNEN FAUNA BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER NATURLIG DYNAMIKK TIDLIGERE REGISTRERINGER UTVIKLINGSTREKK BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1: FORSKRIFT OM VERN AV HARESTRANDA NATURRESERVAT, OVERHALLA KOMMUNE, NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: OVERVÅKING AV HARESTRANDA NATURRESERVAT... 22

6 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede flommarkskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle reservatene oppsøkt og undersøkt. Harestranda er ei øy i Namsen som ligger sør for Skogmo i Overhalla kommune og ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 7. mai Reservatet omfatter sammen med Storskogan naturreservat litt lenger vest ett av de største og mest varierte flommarkmiljøene i Nord- Trøndelag med gras- og urterike elveører, mandelpilkratt, gråorheggeskog, evjer og avsnørte kroksjøer. Figur 1.1 Kart som viser plasseringen av Harestranda naturreservat i Overhalla kommune i forhold til utløpet av Bjøra i Namsen og tettstedet Skogmo. Kartet er laget i Qgis med topografisk rasterkart som bakgrunn og grenser for naturreservatet hentet fra Naturbase. 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Harestranda naturreservat er sammen med Storskogan å bevare den eneste større forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet ( html). Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt, og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Rapport 2011:68 6

7 Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser disse naturkvalitetene har og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Fylkesmannen i Nord-Trøndelag er forvaltningsmyndighet for Harestranda naturreservat og skal godkjenne skjøtselsplanen og påse at tiltakene er i samsvar med verneformålet. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Eksisterende informasjon om verneområdet Vernet av Harestranda baserer seg på DN-rapport om flommarkskog i Trøndelag, som også er et utkast til verneplan for naturtypen i de to Trøndelagsfylkene. Grunnlagsregistreringene for verneplanutkastet ble gjort av Økoforsk på 1980-tallet (Fremstad & Bevanger 1988). Disse rapportene inneholder beskrivelse av vegetasjonstyper og flora i reservatet, samt tilstand, inngrep og trusler. I 2010 og 2011 ble det gjort en grundig tilstandsundersøkelse av karplantefloraen i verneområdet (Rindal 2011). I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det også inne en del registreringer av karplanter fra lokaliteten (Eli Fremstads kryssliste fra 1986), mens det i Naturbase er en naturtyperegistrering med samme avgrensning som verneområdet (gråorheggeskog med verdi svært viktig). Beskrivelsen av denne baserer seg på Fremstad & Bevanger (1988). Det finnes ingen egne publiseringer om fuglefaunaen i verneområdet, og ut fra det som er lagt ut om fugl på Artsdatabankens registreringsportal synes området å være lite oppsøkt av ornitologer. Naturbase inneholder imidlertid i alt 6 funksjonsområder for vilt som innbefatter hele eller deler av verneområdet; 1) BA ; beiteområde for storlom (sommer, Namsen fra utløpet til Skogmo), 2) BA ; leveområde for bever (helårs i Namsen), 3) BA ; leveområde for bever (helårs, Storskogan/Harestranda), 4) BA ; leveområde for bever (helårs, Bjøravassdraget inkl. utløpsområdet i Namsen og Harestranda), 5) BA ; beiteområde for gråhegre (Bjøravassdraget inkl. utløpsområdet i Namsen og Harestranda) og 6) BA ; rasteområde for sangsvane (Namsen; Bjøras utløp og østover til Melhus inkl. reservatet). 2.4 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 16. juni 2011 av Bjørn Harald Larsen. Naturreservatet ble vurdert fra Rapport 2011:68 7

8 land, da båt ikke ble disponert. Det ble tatt bilder av området generelt og utsnitt som illustrerer aktuelle problemstillinger. Områdebeskrivelsen baserer seg derfor i all hovedsak på Rindal (2011) sin rapport om floraen i reservatet i Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) Betegnelsen IV betyr at det er en innført art, men den er ikke risikovurdert. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Harestranda naturreservat Harestranda naturreservat er ei øy i Namsen sør for Skogmo i Overhalla kommune. Verneformålet er å bevare den eneste største forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen (sammen med det nærliggende Storskogan naturreservat), samt det rike fuglelivet knyttet til flommarksområdet. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet ligger på eiendommen gnr./bnr. 69/1 i Overhalla kommune. Det vernede område dekker ca. 195 dekar. Området består av ei stor øy i Namsen med gammel gråorheggeskog, pionerkratt med gråor og mandelpil, grus- og steinører med engvegetasjon på øvre nivå og et sumpområde i vestre del med flere delvis gjengrodde flomløp. Rapport 2011:68 8

9 Figur 3.1 Harestranda naturreservat er ei skogkledt øy i Namsen. Kartet er laget i Qgis med ortofotobakgrunn og grenser for verneområdet hentet fra Naturbase. 3.2 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk befinner Harestranda naturreservat seg i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med forholdsvis milde vintrer og fuktige somrer. Området har en årsnedbør på mm, og årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består av gneis av granittisk til monzonittisk opprinnelse stedvis magmatittgneis ( Dette er harde og fattige bergarter som ikke gir grunnlag for særlig rik flora, men på Namsens elveslette har løsmassenes opphav større betydning for floraen. I verneområdet er det elveavsatt sand, grus og stein over marin silt og finsand, noe som ofte gir opphav til en rik flora. Floraen i reservatet tyder på at opphavsmaterialet til elveavsetningene er forholdsvis rikt. Reservatet er ei øy i Namsen, der søndre og østre delen del er bygd opp av grus og rullestein over finsand og silt, mens den nordre og vestre delen har akkumulasjonsflater med silt og finsand. Elva graver på østenden og sørsida av øya der det er en opptil 2 m høy erosjonskant, mens det avsettes finmateriale på nord og til dels også vestsida av øya. Grensen mellom erosjonsområder og akkumulasjonsflater går på langs av øya og er tydelig i terrenget (Rindal 2011). Tatt i betraktning den beskjedne størrelsen, er Harestranda en variert flommarklokalitet. På østenden og et stykke videre vestover langs sørsida av øya er det lavlandsutforming av grasog urterik ør (Q2a) med arter som tiriltunge, hestehov, rødsvingel, gullris, kvitmaure, fuglevikke og setermjelt på grus- og steinsører helt ned mot elvebredden. På et litt høyere nivå er det flombetinget engvegetasjon, som også må karakteriseres som gras- og urterik ør. Her dominerer hagelupin (HR), og det kan se ut til at klåved (NT) er i ferd med å bli konkurrert ut. Rindal (2011) fant mindre enn fem planter i dette området. For øvrig inngår smårørkvein, strandrør, reinfann, rødkløver, nyseryllik, prestekrage og blåklokke. Også den regionalt uvanlige arten svartknoppurt går inn i engene. Rapport 2011:68 9

10 Figur 3.2 Oppslag av hagelupin (HR) på finkornet materiale på nordsida av øya. Foto: Bjørg Rindal. Engvegetasjonen går over i tette pionerkratt av gråor, mandelpil, svartvier og rogn, dvs. gråorbjørk-vier-utforming av elveørkratt (Q3c) som ofte er suksesjonsstadiet etter klåvedkratt på flommark. På vestenden av øya finnes et forholdsvis stort mandelpilkratt (Q3f), og også langs våtmarksområdet i denne delen av reservatet er det mye mandelpil. Vanlige arter i mandelpilkrattene er hundekjeks, gul frøstjerne, åkermynte, dikeforglemmegei, engsoleie, strandrør og skogrørkvein. I en liten dam inne i mandelpilkrattet vokser det sverdlilje (Rindal 2011). På nordsida av øya er det finere løsmasser, og vegetasjonssammensetningen er noe annerledes, selv om det også her er gras- og urterik ør (Q2) som dominerer bildet. Ytterst på silt- og sandflatene er det fattig utforming av fuktig gras- og urterik ør (Q2d), bl.a. med krypkvein, paddesiv og ryllsiv. På noe tørrere sandmark synes det å være en utarmet variant av lavlandsutforming av gras- og urterik ør (Q2a) med spredt hagelupin og bl.a. åkertistel, åkersnelle og hestehov. Det finnes også ei smal stripe med frodig og mer artsrik flompåvirket engvegetasjon, av samme type som på østenden. Helt i nordvest er det et område hvor det slår opp mandelpilskudd på finkornet materiale. Videre innover på noe mer stabil mark tar flommarkutforming av gråorheggeskog (C3a) over. Denne er stedvis dominert av strutseving, mens arter som villrips, gul frøstjerne, springfrø, tyrihjelm og skogsvinerot også finnes. Skogen er svært tett og har en stor andel død ved, både liggende og stående. Rindals (2011) beskrivelse tyder på at store deler er i eller nær sammenbruddfase. Det vokser også noe gran i gråorheggeskogen. Rapport 2011:68 10

11 Figur 3.2 Flommarkutforming av gråorheggeskog dominert av strutseving i feltsjiktet. Foto: Bjørg Rindal. Våtmarksområdet i vestre del av øya består trolig av flere gamle, gjengroende flomløp. Lengst øst i det største flomløpet er det et lite åpent vannspeil med vanlig tjønnaks, flôtgras, hesterumpe og elvesnelle. I de våteste partiene ellers er det kvass-starrsump (O4), som går over i flaskestarr-sump (O3b) og sennegras-sump (O3c) der fuktigheten avtar noe. Inn mot mandelpilkrattene og gråorheggeskogen, samt i den østre delen av våtmarksområdet er det grasutforming av elvesnelle-starr-sump (O3g) dominert av strandrør, skogrørkvein og krypkvein. 3.3 Fuglefauna Harestranda naturreservat er en lokalt viktig hekke- og rasteplass for våtmarksfugl. Det er imidlertid svært lite som publisert fra området, og også svært begrenset med registreringer som er lagt ut på Artsobservasjoner. Figur 3.3 Sangsvane benytter verneområdet som rasteplass under vårtrekket. Foto: Bjørn Harald Larsen. Under befaringen 16. juni ble det registrert hekking av tjeld på rullesteinstranda på østenden av øya (rugeskift), samt 2-3 par sandlo og ett varslende par hver av strandsnipe (NT) og fiskemåke (NT) i samme område. Fra skogområdene ble det hørt syngende gransanger, løvsanger, hagesanger, munk, gulsanger, bokfink og jernspurv. Sivspurv ble hørt synge fra våtmarksområdet, mens det var en større gråtrostkoloni i gråorheggeskogen. På samme tidspunkt ( ) er det lagt inn registreringer på Artsobservasjoner fra Namsen v/harestranda av bl.a. 2 rødstilk og 5 sandlo i passende hekkebiotop og ett kanadagåskull. Rapport 2011:68 11

12 I Naturbase er området omkring Bjøras utløp og Harestranda vurdert som et lokalt til regionalt viktig rasteområde for sangsvane. Det ligger imidlertid ikke ute registreringer av sangsvane på Artsobservasjoner fra dette området. 3.4 Annen fauna Nedre del av Namsen er et viktig nærings- og oppvekstområde for oter (VU). Det er ikke kjent hvor langt opp i elva den går, men det stor sannsynlighet for at den i hvert fall i perioder av året er innom Harestranda. I tillegg er reservatet et viktig leveområde for bever. De sand- og siltrike elvebreddene har potensial for ferskvannstilknyttete insekter, men dette aspektet av naturmangfoldet er ikke undersøkt nærmere i reservatet. Ellers er det også potensial for sjeldne og rødlistede råtevedbiller knyttet til gråor i flommarkskogen. 3.5 Brukerinteresser Det er trolig svært liten ferdsel i naturreservatet, da det kreves båt for å komme ut hit. Perioden med is i nedre del av Namsen er vanligvis ganske kort. 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Naturlig dynamikk I flommarker foregår flere dynamiske prosesser kontinuerlig som endrer økosystemene. Flommer og elvevannets konstante graving i yttersvinger og avleiring i innersvinger skaper nye sedimentasjonsbanker, samtidig som gamle blir vasket vekk disse kan være med eller uten vegetasjon. Harestranda ligger langs en forholdsvis stilleflytende elvestrekning. Nordsida av øya blir ligger i en innersving, og her avleires store mengder finmateriale. Dette gjør at det hele tiden skapes åpne sedimentasjonsflater hvor bl.a. mandelpil kan etablere seg. Dette er en art som raskt koloniserer åpent finsubstrat. Den østre og sørøstre delen av reservatet er bygd opp av grus- og steinører og ligger på motstrøms side av øya, og i dette området graver elva under flom. Dette gjør at lauvtrær ikke etablerer seg her og gir konkurransefortrinn for rødlistearten klåved, som er en pionerart på grus- og steinører. Det skjer det samtidig en suksesjon fra åpne elveører til stabil fastmarkskogsmark i flommarkmiljøer, vanligvis via pionerkratt til gråorheggeskog og videre til tørrere skogtyper. Suksesjonen i Harestranda naturreservat har nådd en forholdsvis stabil gråorheggeskog i de sentrale delene. I vestre del finnes det imidlertid en del mandelpilkratt både ut mot Namsen og langs sumpområdene. Langs Namsen er det åpne elveører, av størst utbredelse mot nord og i øst/sørøst. Særlig mot nord skjer det en stadig nydanning av elveører gjennom avleiringer. I tillegg gjennomgår de åpne vannspeilene en suksesjon mot sumpskog via sumpvegetasjon og fuktenger. De gamle flomløpene i vestre del av verneområdet har grodd nesten helt igjen med sumpvegetasjon, og det er nå bare et lite område helt i øst som har litt åpent vannspeil igjen i disse flommarkene (se fig. 3.1). Rapport 2011:68 12

13 Figur 4.1 Oppslag av mandelpil (VU), en pionerart på finsand-/siltflater på nordvestre del av øya. Foto: Bjørg Rindal. 4.2 Tidligere registreringer I utkastet til verneplan for flommarkskog i Trøndelag (Direktoratet for naturforvaltning 1991), basert på Fremstad & Bevanger (1988), står det om Harestranda: Den flomutsatte østenden av Harestranda er dels vegetasjonsløs, dels bevokst med gras- og urterik pionervegetasjon med enkelte klåvedbusker. Vanlige urter er tiriltunge, kvitmaure, hestehov m.m. Slik vegetasjon finner vi også langs øyas nordside. På et litt høyere nivå finner vi flombetinget engvegetasjon med bl a prestekrage, blåknapp og setermjelt. Enga går over i tett pionerkratt av gråor og mandelpil, som igjen erstattes av gråor-heggeskog med middels dimensjoner. Her finnes partier med høgstaudedominans og partier med strutseveng. Dette er det største bestandet av gråor-heggeskog som ikke er forbygd langs Namsen, og som derfor fortsatt vil kunne opprettholdes. Feltregistreringene denne beskrivelsen baserer seg på ble utført i 1986 (Fremstad & Bevanger 1988). Nye undersøkelser av området ble ikke gjort før Rindal (2011) utførte en grundig kartlegging av karplantefloraen i reservatet i Hun beskriver området på denne måten innledningsvis: Harestranda er ei øy i Namsen øst for Storskogan naturreserevat i Overhalla kommune. Østenden av øya består av rullestein, grus og sand som elva har lagt opp. Lengst øst er det bare spredt vegetasjon. På nordsida har elva lagt opp sand og annet finkornet materiale. På sørsida er det en minst to meter høy erosjonskant. Mye av øya er dekt av gråor-heggeskog. Rindal beskriver videre hver av de ulike delene av reservatet inngående; elveørene, pionerkrattene, gråorheggeskogen og sumpområdene. Sårbare arter (mandelpil og klåved) og fremmede Rapport 2011:68 13

14 arter (hagelupin) omtales spesielt. 4.3 Utviklingstrekk Befaring av reservatet ble foretatt i juni 2011, men det ble kun vurdert på avstand fra landsida. Tilstandsvurdering og utviklingstrekk er derfor i hovedsak basert på Rindal (2011) sine undersøkelser, supplert med observasjoner med kikkert fra land. Sammenlignet med undersøkelsene i 1986 (Fremstad & Bevanger 1988), viser tilstanden i reservatet både positive og negative utviklingstrekk. Gråorheggeskogen har fått utvikle seg naturlig i 25 år, noe som har ført til at store deler av den kan karakteriseres som gammel når vi snakker om denne skogtypen. Viktige elementer som gadd/høgstubber og død, liggende ved må antas å ha blitt langt vanligere. Det samme gjelder mandelpilkrattene, og samtidig ser det ut til at mandelpil rekrutteres hyppig på finsand og silt både langs Namsen og langs de gamle flomløpene i området. Figur 4.2 Gråorheggeskogen har fått utvikle seg fritt etter fredningen og er i ferd med å nå sammenbruddfase. Den har stor andel med død ved, både stående og liggende, med potensial for forekomst av sjeldne vedboende sopp. Foto: Bjørg Rindal. Men det er også enkelte negative utviklingstrekk i området. Hagelupin (HR) ble ikke registrert i I 2010 og 2011 dannet den store og tette bestander, særlig på østenden av øya, dels også langs stranda videre vestover på sørsida. På nordsida av øya er det spredt nyrekruttering av arten på finkornet materiale. I øst er den i ferd med å konkurrere ut klåved (se fig. 4.3), mens en ytterligere ekspansjon i nord og nordvest kan føre til mindre rekruttering av mandelpil i dette området. Beskrivelsen til Fremstad & Bevanger (1988) tyder på at klåved var noe vanligere enn i 2010 og Rapport 2011:68 14

15 Figur 4.3 På grus- og steinøra i østre del av reservatet er hagelupin (HR) i ferd med å konkurrere ut klåved (NT). Det ble registrert færre enn fem klåvedplanter på Harestranda i 2010 og 2011 i reservatet. Foto: Bjørg Rindal. 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Harestranda opp mot forekomst av eldre, godt utviklet gråorheggeskog, mandelpilkratt og klåved. For gråorheggeskogen er bevaringsmålet først og fremst et tilstandsmål, mens det for mandelpilkratt er en kombinasjon av areal- og tilstandsmål. Området er også lokalt viktig som hekkeplass for våtmarksfugl og det er derfor foreslått bevaringsmål også for hekkende vade- og måkefugler. Såkalte negativt bevaringsmål er satt for svartelistearten hagelupin i reservatet. Den størst forvaltningsutfordringen i reservatet er bekjempelse av hagelupin, før den fortrenger bl.a. klåved helt fra grus- og steinørene på østenden av øya. Rapport 2011:68 15

16 Tabell 5.1 Forslag til bevaringsmål for Harestranda naturreservat. Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Gråorheggeskog Status: De sentrale delene av reservatet omfattes av naturtypen. Skogen er godt utviklet og med stedvis stor andel død ved (både liggende og stående) Tilstand 2011: God Mandelpilkratt Status: Forholdvis stort homogent pionerkratt på vestenden, samt noen mindre, stagnerende kratt langs de gamle flomløpene. Bra rekruttering på finsand/siltflater. Tilstand 2011: God Klåved Status: Svært begrenset forekomst på østenden av øya, kun 5 planter funnet i 2010 og bare 3 i Tilstand 2011: Dårlig Hagelupin Status: Danner store og tette bestander på østenden av øya, ellers stedvis stort oppslag på slit/finsand langs nordsida. Tilstand 2011: Dårlig Våtmarksfugl Status: Ett hekkende par hver av tjeld, strandsnipe og fiskemåke, samt 3 par sandlo i Mulig hekking av kanadagås og rødstilk. Tilstand 2011: God Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel skal være på minst samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Arealet med mandelpilkratt skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Reservatet skal ha en livskraftig bestand av klåved Hagelupin skal ikke forekomme i naturreservatet. Naturreservatet skal ha hekkende tjeld, sandlo, rødstilk, strandsnipe og fiskemåke Tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 3. år Registrering av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er lik eller større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er om lag som bevaringsmålet. Dårlig: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er mindre enn bevaringsmålet God: Arealet med mandelpilkratt er større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet med mandelpilkratt er om lag tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Arealet med mandelpilkratt er mindre enn bevaringsmålet. God: Klåved har en positiv utvikling og antall planter omkring østenden av øya er økende. Middels: Antall klåvedplanter i reservatet er stabilt (3-5 individer). Dårlig: Antall klåvedplanter i reservatet er synkende. God: Hagelupin finnes ikke i reservatet. Middels: Hagelupin finnes svært spredt i reservatet og representerer ingen trussel mot lokalt naturmangfold. Dårlig: Hagelupin finnes spredt til lokalt vanlig og har potensial for å true lokalt naturmangfold. God: Det blir registrert antatt hekking av 4 eller 5 av artene i reservatet. Middels: Tre av artene antas å hekke i reservatet. Dårlig: To eller færre av artene antas å hekke i reservatet. 6 Skjøtsel og tiltak Det høyest prioriterte skjøtselstiltaket i Harestranda naturreservat er å bekjempe hagelupin. Bestandene er så store og tette på østenden av øya at slått er eneste reelle skjøtselstiltak. På finsand- og siltflatene på nordsida av øya er det mer aktuelt med luking, noe som er en omfattende jobb men en effektiv måte å bekjempe arten på (Fløistad 2010). I Hegramo naturreservat i Stjørdal har hagelupin blitt bekjempet av SNO siden 2009 på ettersommeren som en del av skjøtselen av reservatet. Metoden har bestått i luking på elveøra og slått i øvre deler og i elvekanten (Erlend Skutberg i e-post ). Til slått er det benyttet ryddesag og slåmaskin med slåttebjelke. Dette er metoder som også blir anbefalt av Fløistad (2010a) (luking på små forekomster og slått av middels til store forekomster). Resultatet har vært fristilte klåvedkratt på ettersommeren og utover høsten, men på våren har igjen hagelupinen fått stor utbredelse. SNO har imidlertid registrert en klar nedgang i tetthet av hagelupin i Rapport 2011:68 16

17 området siden bekjempelsen startet i Den samme metodikken anbefales derfor for å bekjempe hagelupin i Harestranda. Bevaringsmålene for fugl i området vil i stor grad kunne oppnås gjennom bekjempingen av hagelupin, da artene som hekker her foretrekker åpne arealer langs vann og vassdrag som hekkehabitat. I tillegg er det viktig at fuglene ikke forstyrres i hekketida, men ferdsel er neppe et problem for hekkefuglene i reservatet. Figur 6.1 Skjøtselsområder i Harestranda naturreservat. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunnskart og reservatgrense fra Naturbase. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Harestranda NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Bekjempelse av hagelupin Bekjempelse av hagelupin Skjøtselsomr. 1 Skjøtselsomr. 2 Hagelupin fjernes med slåttebom og ryddesag Hagelupin fjernes med luking Sommer 2013, utføres før arten setter modne frø og gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem Sommer 2013, utføres før arten setter modne frø og gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem 7 Overvåking Overvåking av reservatet i forhold til bevaringsmålene og tilstandsutvikling bør generelt skje minst så ofte som hvert 5. år i dette dynamiske miljøet. Tiltakene som foreslås i denne planen bør evalueres samtidig med tilstandsregistreringen. Når det gjelder forekomsten av hagelupin foreslås enda hyppigere overvåking og evaluering (hvert 3. år). Dette skjer ved å anslå dekningsgrad i de to skjøtselsområdene. Overvåking av klåved gjøres ved å telle antall planter i skjøtselsområde 1. Areal og tilstand av gråorheggeskog og mandelpilkratt overvåkes gjennom flybildetolking, samt generell tilstandssjekk hvert 5. år (bekrivelse av tilstand med vekt på andel død ved, stående og liggende). I tillegg telles antall spirende planter/oppslag av mandelpil i skjøtselsområde 2. Rapport 2011:68 17

18 I tilknytning til oppsyn med verneområdet bør det også gjøres registrering av hekkende våtmarksfugl, minst hvert 5. år. Registreringene bør gjøres to ganger i løpet av hekkesesongen, i midten/slutten av mai og i midten/slutten av juni. Figur 7.1 Det foreslås å bekjempe hagelupin på østenden av øya ved å bruke slåttebom og ryddesag. På nordsida av elva (se fig. 3.2) foreslås luking som bekjempelsesmetode. Foto: Bjørn Harald Larsen. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi viktig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til dette. De naturlige suksesjonene og endringene i flommarkmiljøene er dynamiske prosesser som er viktige for artsmangfoldet som er tilpasset denne typen miljøer. Disse ses derfor ikke på som negative, selv om de medfører en gradvis gjengroing av våtmarkene og gradvis overgang mot mer stabile skogtyper i området. I Harestranda naturreservat er det viktigste å sikre at disse prosessene får foregå uten uheldige, menneskeskapte interaksjoner, for eksempel introduksjon av flere fremmede arter. Den viktigste forvaltningsutfordringen framover blir å bekjempe svartelistearten hagelupin, som allerede har etablert seg og truer forekomsten av klåved i reservatet. Tabell 7.1 Oppsummering av tilstandsovervåking i Harestranda naturreservat. Art/naturtype Overvåking Tidsrom/hyppighet Gråorheggeskog Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal) 2015, så hvert 5. år Mandelpilkratt Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal), telling av spirende planter/oppslag i skjøtselsområde , så hvert 5. år Klåved Telling av antall planter i skjøtselsområde , så hvert 3. år Hagelupin Åpent vannspeil i evjer/flomløp Skjøtselsområde 1 og 2; dekningsgrad. På sikt telling av antall planter (når dette er anvendelig metode) Generell tilstandsvurdering/flybildetolking (areal) 2013, så hvert 3. år 2013, så hvert 5. år Våtmarksfugl Registrering av antall hekkende par i hele reservatet i mai/juni 2015, så hvert 5. år Rapport 2011:68 18

19 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Flommarkskog i Trøndelag. Utkast til verneplan. DNrapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Dolmen, D. & Aagaard, K Biologisk mangfold i dammer i Nord-Trøndelag 2001 og NINA Temahefte s. Fløistad, I. S Bekjempelse av lupin. FAGUS fakta. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning, 07/ Fremstad, E. & Bevanger, K Flommarkvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk rapport 1988:6. Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rindal, B Karplanter i flommarksvegetasjon i Nord-Trøndelag. Tilstandsrapport fra Hegramo, Reppesleiret, Langnes, Storskogan og Harestranda naturreservater. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr s. Rapport 2011:68 19

20 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vern av Harestranda naturreservat, Overhalla kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 7. mai Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 4 april 1997 nr I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 og 9 og 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et flommarkområde i Overhalla kommune, Nord-Trøndelag fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 7. mai 1993 under betegnelsen Harestranda naturreservat. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 69/1 i Overhalla kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 195 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og verneforskriften oppbevares i Overhalla kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er er sammen med Harestranda å bevare den eneste større forekomsten av flombetinget vegetasjon langs Namsen, som også har betydning som hekke-, rasteog hvilelokalitet for fuglelivet. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye planter må ikke innføres. Planting av trær er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter er forbudt. 5. Opplag av båt og hensetting av campingvogn o.l. er forbudt. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. Rapport 2011:68 20

21 3. Jakt på hjortevilt og hare. 4. Fiske 5. Beiting som på vernetidspunktet. VI Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Oppføring av gjerder. 2. Nødvendig omlegging av utløpsgrøfter. 3. Mindre elveforbygninger i den hensikt å hindre alvorlige utrasinger. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med fredningen krever det, samt vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. IX Forvaltningen av verneforskriften tillegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Denne forskrift trer i kraft straks. X Rapport 2011:68 21

22 Vedlegg 2: Overvåking av Harestranda naturreservat Registreringer i skjøtselsområde 1 og 2: Art Dekningsgrad % Antall individer der Antall spirende ind. Uke/år Mandelpil 25/2013 (hvert 5. år) Klåved 25/2013 (hvert 3. år) Hagelupin 25/2013 (hvert 3. år) Fugleregistreringer: Art Enhet Tidspunkt for registrering Kanadagås Reirtelling/rugende fugler Uke (2015, deretter hvert 5. år) Tjeld Antall territorielle/varslende par Uke (2015, deretter hvert 5. år) Sandlo Antall territorielle/varslende par Uke (2015, deretter hvert 5. år) Rødstilk Antall territorielle/varslende par Uke (2015, deretter hvert 5. år) Strandsnipe Antall territorielle/varslende par Uke (2015, deretter hvert 5. år) Fiskemåke Reirtelling/rugende fugler Uke (2015, deretter hvert 5. år) Generelle registreringer: Svartelistearter: Eventuelle nye arter som kommer til, størrelse på forekomst. Viktige arter i området: Karplanter Rødliste/svarteliste Fugl Rødliste/svarteliste Mandelpil Sårbar Sangsvane Klåved Nær truet Kanadagås Ukjent risiko Svartknoppurt Tjeld Sverdlilje Sandlo Gul frøstjerne Rødstilk Norsk ansvarsart Springfrø Strandsnipe Nær truet Hagelupin Høy risiko Fiskemåke Nær truet Rapport 2011:68 22