Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal

Transkript

1 Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal Larsen, B. H Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport 2011:53 ISBN

2 Forsidebilde: Flaskestarrsump (O3b etter Fremstad 1997) ved flomdammen sentralt i verneområdet. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2011:53 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Larsen, B.H Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal kommune. Reservatet ligger langs sørsida av Stjørdalselva vis a vis Værnes og ble opprettet for å bevare ett av de største restbestander av gråorheggeskog langs elva. Gråorheggeskogen har hatt en positiv utvikling siden grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført, med større andel eldre, godt utviklet gråorheggeskog med gadd og død, liggende ved. Mandelpil forekommer spredt langs elvebredden, og alm og ask spredt i kantsona mot dyrket mark hovedsakelig. Reservatet har store tettheter av hekkende spurvefugl og hekkefuglfaunaen innbefatter arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. En større flomdam sentralt i området er en viktig lokalitet for småsalamander, og her er det også registrert sjeldne vannkalver og øyenstikkere. Den største forvaltningsutfordringen for reservatet er å bekjempe platanlønn, som finnes som oppslag og små trær i store deler av gråorheggeskogen. Det foreslås hogst av potensielle frøtrær i kantsona mot dyrket mark og en begrenset bekjemping i skogen inntil videre. Hagelupin og rødhyll finnes også, men disse utgjør ikke et problem i forvaltningen av området. 4 emneord: Svartelistearter Skjøtsel Flommarkskog Reppesleiret naturreservat

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Reppesleiret naturreservat er et flommarkskogsreservat med et stort gråorheggeskogsbestand. Dette er en av i alt 7 slike skjøtselsplaner for flommarkskogsreservater som MU har utarbeidet for Fylkesmannen i I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har vært kvalitetssikrer. Eina, 31. desember 2011 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET EKSISTERENDE INFORMASJON OM VERNEOMRÅDET DATAINNSAMLING OMRÅDEBESKRIVELSE REPPESLEIRET NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON FUGLEFAUNA BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER NATURLIG DYNAMIKK TIDLIGERE REGISTRERINGER STATUS SOMMEREN BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1: FORSKRIFT OM VERN AV REPPESLEIRET NATURRESERVAT, STJØRDAL KOMMUNE, NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: OVERVÅKING AV REPPESLEIRET NATURRESERVAT... 22

6 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede flommarkskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle reservatene oppsøkt og undersøkt. Reppesleiret naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva ved Værnes i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag og ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 7. mai Reservatet omfatter ett av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva med en mindre flomdam og gamle flomløp. Figur 1.1 Kart som viser grensene for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal kommune på ortofotobakgrunn. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunn og grenser for naturreservatet hentet fra Naturbase. 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Reppesleiret naturreservat er å bevare et lite påvirket område langs Stjørdalselva med pionerkratt og skog av flommarkvegetasjon, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet ( html). Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt, og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser disse naturkvalitetene har og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Rapport 2011:53 6

7 Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Stjørdal kommune har fått delegert myndighet fra Direktoratet for naturforvaltning til å forvalte Reppesleiret naturreservat. Dette vil si at kommunen forvalter bestemmelsene i verneforskriften og gjennomfører eventuelle skjøtselstiltak. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Eksisterende informasjon om verneområdet Vernet av Reppesleiret baserer seg på DN-rapport om flommarkskog i Trøndelag, som også er et utkast til verneplan for naturtypen i de to Trøndelagsfylkene. Grunnlagsregistreringene for verneplanutkastet ble gjort av Økoforsk på 1980-tallet (Fremstad & Bevanger 1988). Disse rapportene inneholder beskrivelse av vegetasjonstyper og flora i reservatet, samt tilstand, inngrep og trusler. I 2010 ble det gjort en tilstandsundersøkelse av karplantefloraen i verneområdet (Rindal 2011). Det finnes ingen egne publiseringer om fuglefaunaen i verneområdet, men det er samlet mye informasjon om fugl på Artsdatabankens registreringsportal I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det også inne en del registreringer av karplanter fra lokaliteten (Eli Fremstads kryssliste fra 1987), mens det i Naturbase ligger en naturtyperegistrering med samme avgrensning som verneområdet (gråorheggeskog med verdi svært viktig). Beskrivelsen av denne baserer seg på Fremstad & Bevanger (1988). Naturbase inneholder også 5 funksjonsområder for vilt som innbefatter hele eller deler av verneområdet; 1) Stjørdalselva; leveområde for oter, 2) Reppesleiret; yngleområde for andefugler og 3) Reppesleiret; vinterbeiteområde for elg, 4) Reppesleiret; yngleområde for spurvefugler og 5) Værnesleiret, Lånke; leveområde for småsalamander 2.4 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 14. juni 2011 av Bjørn Harald Larsen. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. Geografisk posisjon for forekomster av viktige arter ble registrert (tatt med håndholdt GPS) og områder med skjøtselsbehov ble registrert. Det ble tatt bilder av området, skjøtselsrelevante arter og utsnitt som illustrerer aktuelle problemstillinger. Rapport 2011:53 7

8 2.5 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) Betegnelsen IV betyr at det er en innført art, men den er ikke risikovurdert. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Reppesleiret naturreservat Reppesleiret naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva i Stjørdal kommune, vis a vis Trondheim lufthavn Værnes. Verneformålet er å bevare ett av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter eiendommene gnr./bnr. 107/1 og 160/1,6,13 i Stjørdal kommune. Det vernede område dekker ca. 150 dekar. Området er delt i to av ei kraftlinje, og vest for denne er det eldre, godt utviklet gråorheggeskog med innslag av andre lauvtrær, både edellauvtrær og boreale lauvtreslag. Øst for kraftgata er skogen gjennomgående yngre, men også her finnes forholdsvis gammel gråorheggeskog ut mot elva. Skogen har stedvis stort innslag av død ved, både stående (gadd) og liggende. Sentralt i området finnes en gammel flomdam med sumpvegetasjon og fuktenger omkring, mens det i østre del er en nesten helt gjengrodd kroksjø. Også tidligere flomløp kan anes i terrenget. Rapport 2011:53 8

9 Figur 3.1 Reppesleiret naturreservat ligger på sørsida av Stjørdalselva vis a vis Værnes prestegård og Trondheim lufthavn Værnes (ses oppe i nordvestre hjørne). Kartet er laget i Qgis med kartgrunnlag fra DNs WMS-server og grenser for verneområdet hentet fra Naturbase. 3.2 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk ligger Reppesleiret naturreservat i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med milde vintre og varme somre. Værnes målestasjon ligger bare rett over Stjørdalselva for reservatet og har en årsnedbør på 892 mm. Årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy i området, med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består i hovedsak av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt ( Dette er mineralrike bergarter som gir grunnlag for en rik flora, men på Stjørdalselvas elveslette har løsmassenes opphav større betydning for floraen. I verneområdet er det elveavsatt sand- og grus over marin silt og leire, noe som ofte gir opphav til en rik flora. Floraen i reservatet tyder på at opphavsmaterialet til elveavsetningene er forholdsvis rikt. På springflo kan sjøvannet nå helt opp til reservatet, og langs elvebredden i vestre del går det inn flere saltvannstolerante arter. Reservatet grenser til dyrkamark mot vest, sør og øst, mens det i nord er elvekanten som danner avgrensingen. På en ca. 150 m lang strekning i sørøst er reservatet avgrenset av jernbanelinja mot Østersund (Meråkerbanen). Reppesleiret er en homogen gråorheggeskogslokalitet, som bare blir oppbrutt av en noe større flomdam med elvesnellesump (O3a) og flaskestarrsump (O3b) langs kantene samt noen svært små flomdammer med smale starrbelter og noe flytebladvegetasjon. Den største flomdammen har også innslag av piggknoppsump (O5e) med kjempepiggknopp og flytebladvegetasjon med vanlig tjønnaks-utforming (P2c). Den gjengrodde kroksjøen i øst har kun igjen et lite areal med flaskestarrsump (O3b) sentralt. Karplantefloraen i disse våtmarksområdene består ellers av arter som andemat, bukkeblad, gulldusk, myrhatt, bekkeblom, sverdlilje og vassgro de to sistnevnte bare i den største flomdammen. Rapport 2011:53 9

10 Figur 4.2 Flaskestarr, bukkeblad, gulldusk og andemat (flytende) var de mest framtredende artene i sumpområdet omkring den største flomdammen i reservatet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Høystaude-strutseving-utforming av gråorheggeskog (C3a) er den dominerende skogtypen i reservatet, men den domineres her av mjødurt og bringebær, ikke av strutseving. Dette er den stabile gråorheggeskogsutformingen i flommarker, uten eller med bare tidligere beitepåvirkning. Går man flere tiår tilbake i tid ble det beitet i verneområdet, men det er nå bare i den østre delen vi finner den noe tørrere sølvbunkeutformingen av gråorheggeskog (C3d), som er typisk for tidligere beiteskoger. Foruten sølvbunke var det en del hundegras, skogsalat, leddved, krossved og bjørk i denne delen. Karakterarter for den mer typiske flommarkutformingen av gråorheggeskogen i reservatet er mjødurt, skogstjerneblom, enghumleblom, kratthumleblom, firblad, gaukesyre, skogburkne, kvann, vendelrot og springfrø. Under kraftlinja er det stedvis kraftig oppslag av rødhyll (UR). I gråorheggeskogen er det ellers sparsomt innslag av bjørk, selje og rogn, mens det i kantsona mot dyrket mark går inn både ask (NT), alm (NT), spisslønn og platanlønn (HR). Dette dreier seg nesten utelukkende om yngre trær. Gråorheggeskogen går helt ut til elvebredden. Langs bredden er det en smal erosjonskant, og det finnes ikke større akkumulasjonsbanker i området verken med grovt eller finere materiale. Mandelpil (VU) vokser spredt på de finkornede massene langs elvebredden, men det ble registrert lite rekruttering. Her ble det også registrert noe hagelupin (HR), men bare som enkeltplanter og små grupper. Skogen er generelt lite påvirket av flom pga. at erosjonskanten mot elva er forholdsvis høy. Det er lite nedsandete arealer, drivved, avfall og annet som tyder på hyppig vanninntrenging i gråorheggeskogen. Rapport 2011:53 10

11 Figur 3.2 Fra en liten flomdam nordøst for bruket Værnesleiret. Her vokser det flaskestarrsump med innslag av gulldusk, myrhatt, bukkeblad (dominerende i forgrunnen) og bekkeblom, og i det lille vannspeilet som var igjen var det andemat. Foto: Bjørn Harald Larsen. 3.3 Fuglefauna Reppesleiret naturreservat har også viktige funksjoner for fuglelivet. Gråorheggeskoger er kjent for å ha svært store tettheter av hekkende spurvefugler. I 2008 ble det foretatt opptelling av antall hekkende/revirhevdende fugler i området av Bård G. Stokke ( Han påviste bl.a. 60 par gråtrost, 30 par rødvingetrost, 4 par svarttrost, 40 par bokfink, 12 par blåmeis, 2 par trekryper, 6 par munk, 30 par grønnfink, 6 par ringdue, 2 par dvergspett (tidligere rødlistet) og 2 par kjernebiter. Kjernebiter er en regionalt sjelden art, som de siste årene har blitt funnet hekkende i stadig flere gråorheggeskoger langs større vassdrag i Sør-Norge. Også i 2007 og 2009 ble det registrert to par av arten i verneområdet, mens undersøkelsene av fuglefaunaen i verneområdet nok har vært mer sporadisk i 2010 og Under feltbefaringen i juni 2011 ble det i tillegg til disse artene også registrert 4 syngende gulsangere samt en del bjørkefink, gransanger og løvsanger. Ett stokkandkull ble observert i den største flomdammen, hvor det tidligere også er registrert hekkende krikkand og kvinand (Naturbase). I 2003 ble det hørt revirhevdende myrrikse (EN) fra dette sumpområdet ei ukes tid i midten av mai (Artskart). Rapport 2011:53 11

12 3.4 Annen fauna Stjørdalselva er et viktig nærings- og oppvekstområde for oter (VU). Det er ikke publisert registreringer av arten spesielt fra Reppesleiret, men trolig er den innom langs elvebredden av og til. I tillegg er reservatet et lokalt viktig vinterbeiteområde for elg. Men den viktigste faunakvaliteten i reservatet er nok amfibier og insekter knyttet til den største flomdammen (Dolmen & Aagaard 2003). I 2001 ble det funnet store mengder småsalamander (NT) her, samt de sjeldne vannkalvene Rhantus notaticollis (NT) og Dytiscus circumcinctus og den regional uvanlige øyenstikkeren Coenagrion armatum ble registrert. I 2011 ble vanlig frosk registrert ved flomdammen, men det ble ikke gjort registreringer av amfibiefaunaen spesielt. Det er stor sannsynlighet for at småsalamander fortsatt finnes i god bestand her. Ellers er det også potensial for sjeldne og rødlistede råtevedbiller knyttet til gråor i flommarkskogen. 3.5 Brukerinteresser Reppesleiret naturreservat er omgitt av jordbruksarealer hvor det for det meste produseres korn. Hogst av trær i kantsonen som skygger for jordbruksarealene kan søkes om med hjemmel i verneforskriften. Vedhogst kan også være en aktuell brukerinteresse. Området brukes lite til fiske og friluftsliv, da skogen er tett og vanskelig å gå i. Det går en lite brukt sti forbi flomdammen sentralt i området og videre ned mot elvebredden. 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Naturlig dynamikk I flommarker foregår flere dynamiske prosesser kontinuerlig som endrer økosystemene. Flommer og elvevannets konstante graving i yttersvinger og avleiring i innersvinger skaper nye sedimentasjonsbanker, samtidig som gamle blir vasket vekk disse kan være med eller uten vegetasjon. Reppesleiret ligger langs en stilleflytende elvestrekning i en slak innersving. Det avleires noe løsmasser langs elvebredden, men ikke i et så stort omfang at det bygges opp sedimentasjonsbanker. Under flommer graves det nok også en del i elvebredden også i verneområdet, selv om det befinner seg i en slak innersving. Det skjer det samtidig en suksesjon fra åpen elveør til stabil fastmarkskogsmark i flommarkmiljøer, vanligvis via pionerkratt til gråorheggeskog og videre til tørrere skogtyper. Suksesjonen i Reppesleiret naturreservat har nådd en forholdsvis stabil gråorheggeskog, og bare helt ned mot elvebredden står det noe mandelpil, men mest som enkelttrær - ikke som tette pionerkratt. Fremstad & Bevanger (1988) omtaler ikke mandelpil fra området, men det betyr neppe at den ikke fantes der da, trolig bare at den også da kun fantes som enkelttrær og ikke som pionerkratt. I tillegg gjennomgår de åpne vannspeilene en suksesjon mot sumpskog via sumpvegetasjon og fuktenger. Kroksjøen i østre del har grodd nesten helt igjen med ung gråorskog, og åpent vannspeil finnes bare tidlig i vekstsesongen. Flomdammen sentralt i området har fortsatt et åpent vannspeil av noe størrelse, mens en svært liten flomdam nordvest for bruket Værnesleiret var så å si gjengrodd med flaskestarrsump. Rapport 2011:53 12

13 4.2 Tidligere registreringer I utkastet til verneplan for flommarkskog i Trøndelag (Direktoratet for naturforvaltning 1991), basert på Fremstad & Bevanger (1988), står det om Reppesleiret: Østre halvdel består av et relativt ungt, homogent bestand av gråor-heggeskog, mens den vestre delen er mer kulturpåvirket og uensartet. Feltsjiktet er nokså artsfattig, og domineres av mjødurt, bringebær og humleblom. Området er et av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva og har gode utviklingsmuligheter. Elvekanten er ikke forbygd. Feltregistreringene denne beskrivelsen baserer seg på ble utført i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988). Nye undersøkelser av området ble ikke gjort før Rindal (2011) utførte en grundig kartlegging av karplantefloraen i reservatet i Hun beskriver området på denne måten: Figur 4.1 I vestre del av reservatet er det gjennomgående noe eldre gråorheggeskog enn i den østre delen, og innslaget av gadd og død, liggende ved er stedvis stort. Gamle flomløp finnes flere steder i denne delen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Området ligger på sørsida av Stjørdalselva cirka 2 kilometer fra elvas utløp ved Hell. Reservatet er avgrenset av jernbane og dyrket mark. Nesten hele området består av velutviklet gråor-heggeskog og er av den grunn nokså ensartet. Det er hogd ei gate gjennom området der det går ei kraftlinje. Ikke langt fra elva nær kraftlinja er det et våtmarksområde som ser ut til å være en dam i ferd med å gro igjen (figur 10 og 11). Det går en sti til denne sumpen fra en eiendom som grenser mot naturreservatet. Reservatet inneholder også et annet fuktig område med sumpplanter nær reservatets grense mot dyrket mark i øst. På grunn av sin form kan dette se ut til å være rest etter en gammel kroksjø som er nesten helt grodd igjen. Dette våtmarksområdet er ikke merket av på kartet. Rindal beskriver de ulike delene av reservatet ( Elvebredden, Gråor-heggeskog og Våtmarksområdet ). Sårbare arter (mandelpil og alm) og svartelistearter (platanlønn, hagelupin og Rapport 2011:53 13

14 rødhyll) omtales spesielt. Hun antar at hagelupin kan øke sin utbredelse langs elvebredden slik den har gjort det i Hegramo naturreservat og er bekymret for om platanlønn kan endre skogbildet i området på sikt dersom det får tak i gråorheggeskogen. 4.3 Utviklingstrekk Befaring av reservatet ble foretatt i juni Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Tilstanden hadde rimelig nok ikke endret seg siden Rindals (2011) undersøkelse i Sammenlignet med tilstanden ved undersøkelsene i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988), har tilstandsutviklingen i det store og hele vært positiv. Gråorheggeskogen har fått utvikle seg naturlig i ca. 25 år, noe som har ført til at deler av den kan karakteriseres som gammel når vi snakker om denne skogtypen. Viktige elementer som gadd og død, liggende ved må anta å ha blitt langt vanligere. Eli Fremstad karakteriserer den som artsfattig etter sine undersøkelse ri 1987, mens den nå kan sies å ha et middels stort artsmangfold av karplanter med de fleste karakterarter for skogtypen til stede. Mandelpil (VU) vokser spredt langs elvebredden, uten at det ble registrert spirende planter i noe omfang. Dette skyldes nok at det blir avleiret lite finmasser i reservatet. Trolig er forekomsten av arten temmelig stabil i reservatet; det er i hvert fall ingenting som tyder på en negativ utvikling. Fremstad & Bevanger (1988) nevner for eksempel ikke mandelpil fra Reppesleiret. Men det er nok også vært enkelte negative utviklingstrekk i området. Platanlønn ble registrert også i 1987 (Artskart), men neppe i like stort omfang som nå. Undersøkelsene på 1980-tallet nevner ikke hagelupin. Fokuset var ikke like stort på innførte arter på den tida, så det er ikke dermed sagt at det betyr at den ikke var tilstede. Men det er kjent at begge arter har spredt seg i raskt tempo de siste årene i Trøndelag, og den svært begrensede forekomsten av hagelupin og stort sett kun yngre trær av platanlønn tyder på at artene har kommet inn i reservatet de siste årene. Å begrense forekomsten av platanlønn er uten tvil den viktigste forvaltningsutfordringen i Reppesleiret naturreservat. Denne høyrisiko svartelistearten forekommer nå spredt i kantsona mot dyrket mark og som hyppig oppslag inne i skogen og kan raskt innta nye deler av reservatet når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. Det blir da skapt lysninger i skogen og platanlønn vil kunne konkurrere ut de fleste andre lauvtrærne som er aktuelle her. Med den forekomsten som ble registrert i 2011 av hagelupin (HR) representerer denne svartelistearten ingen umiddelbar trussel for det biologiske mangfoldet i reservatet. Reservatet har ikke elveører av noe størrelse hvor det er potensial for masseforekomst av arten. Rødhyll (UR) er forholdsvis lyskrevende og har inntatt kraftgatene i området, stedvis med tette kratt og store forekomster. To små grantrær ble registrert i kantsona mot dyrket mark ved 32V , trolig finnes det spredt med smågran også i kantsonene ellers i reservatet. Når gråorheggeskogen når sammenbruddfase vil gran lettere kunne spre seg også innover i skog, men med den vesle forekomsten som nå er i reservatet er ikke faren stor for det. Rapport 2011:53 14

15 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Reppesleiret opp mot forekomst av eldre, godt utviklet gråorheggeskog og biologisk mangfold knyttet til denne skogtypen. Mandelpil har status som sårbar på norsk rødliste, og det er derfor også naturlig å ha bevaringsmål for denne arten. Når det gjelder det øvrige mangfoldet knyttet til gråorheggeskog, er det særlig det rike fuglelivet som er viktig å bevare på Reppesleiret. Skogen har store tettheter av hekkende fugl, inkludert noen regionalt uvanlige eller lite tallrike arter knyttet spesielt til denne skogtypen slik som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. Det foreslås derfor bevaringsmål for disse artene. Småsalamander har status som nær truet, og i Nord-Trøndelag nærmer den seg sin nordgrense. Det er derfor viktig å ta vare på ynglelokaliteter for arten, ikke minst er det viktig at lokaliteter som er vernet blir skjøttet på en slik måte atv de opprettholder sin funksjon for arten. Bevaringsmålet for småsalamander i Reppesleiret naturreservat er at flomdammen sentralt i verneområdet skal være t yngleområde for arten. Alm og ask er regnet som nær truete i Norge, og det kunne derfor være aktuelt med bevaringsmål for disse artene i reservatet. Forekomstene på Reppesleiret er imidlertid helt marginal, med kun enkelttrær av alm i kantsona mot dyrket mark og spredte, unge enkeltindivider av ask i den vestre delen av gråorheggeskogen. I flommarkskog i Trøndelag har neppe disse artene potensial til å være mer enn marginale innslag i gråorheggeskog, og det blir derfor lite relevant å sette bevaringsmål for de. Såkalte negative bevaringsmål er satt for svartelisteartene platanlønn, hagelupin og rødhyll. Ingen av artene representerer pr et stort forvaltningsproblem i den forstand at de er i ferd med å konkurrere uten hjemlige arter, men særlig platanlønn har potensial til å skape problemer når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. De andre artene er det viktig å holde øye med framover, men det foreslås ikke tiltak mot disse slik situasjonen nå er. Tabell 5.1 Forslag til bevaringsmål for Reppesleiret naturreservat. Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Gråorheggeskog Status: Hele reservatet med unntak av den største flomdammen omfattes av naturtypen. Tilstand 2011: God Mandelpil Status: Spredt forekomst av enkelttrær og små grupper langs elvebredden. Tilstand 2011: God Hagelupin Status: Vokser spredt langs elvebredden, som enkeltplanter eller i små grupper. Tilstand 2011: Middels Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel skal være på minst samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Forekomsten av mandelpil skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Hagelupin skal ikke forekomme i naturreservatet. Tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 3. år Tilstandsklasse God: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er lik eller større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er om lag som bevaringsmålet. Dårlig: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er mindre enn bevaringsmålet God: Forekomsten av mandelpil er større enn bevaringsmålet. Middels: Forekomsten av mandelpil er tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Forekomsten av mandelpil er mindre enn bevaringsmålet. God: Hagelupin finnes ikke i reservatet. Middels: Hagelupin finnes i reservatet, men fortrenger ikke naturlige hjemhørende arter. Dårlig: Hagelupin sprer seg raskt langs elvebredden og danner større bestander. Rapport 2011:53 15

16 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Platanlønn Status: Forekommer som oppslag/små trær i store deler av gråorheggeskogen. Tilstand 2011: Middels Dvergspett Status: To sannsynlig hekkende par i Tilstand 2011: Middels Platanlønn skal ikke finnes i naturreservatet. Naturreservatet skal ha minst to hekkende par med dvergspett Tilstandssjekk hvert 3. år Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Platanlønn finnes ikke i reservatet. Middels: Platanlønn finnes i reservatet, men utgjør ikke et forvaltningsproblem. Dårlig: Platanlønn sprer seg og er i ferd med å konkurrere ut naturlige treslag. God: Det blir registrert 2 eller flere revirhevdende par i reservatet. Middels: Det blir registrert ett revirhevdende par i reservatet. Dårlig: Dvergspett registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. Kjernebiter Status: 2 par registrert i , dårligere undersøkt de to siste årene. Tilstand 2011: Ukjent Minst to par med kjernebiter skal ha tilhold i reservatet Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert 2 eller flere par med mistanke om hekking i reservatet. Middels: Det blir registrert ett par med mistanke om hekking i reservatet. Dårlig: Kjernebiter registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. Gulsanger Status: 4 syngende hanner registrert i Tilstand 2011: God Naturreservatet skal ha minst 4 hekkende par med gulsanger Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert 4 eller flere revirhevdende hanner i reservatet. Middels: Det blir registrert 2-3 revirhevdende hanner i reservatet. Dårlig: Mindre enn 2 revirhevdende hanner registreres i reservatet. Småsalamander Status: Stor forekomst registrert i den største flomdammen i 2001, ikke undersøkt seinere. Tilstand 2011: Ukjent Flomdammen sentralt i verneområdet skal ha funksjon som yngledam for småsalamander Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert yngling av småsalamander i reservatet. Middels: Det blir registrert småsalamander i reservatet, men uten klare indikasjoner på yngling. Dårlig: Det blir ikke registrert småsalamander i reservatet. 6 Skjøtsel og tiltak Det høyest prioriterte skjøtselstiltaket i Reppesleiret naturreservat er å bekjempe platanlønn før denne får en større utbredelse i området. På sikt er det grunn til å være bekymret for at arten vil endre skogbildet i reservatet når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. I dagens situasjon utgjør den ikke et problem, men oppslag og små trær er såpass vanlig i store deler av området at det blir arbeidskrevende å få bukt med arten. Inntil videre foreslås følgende arbeidsopplegg for å holde arten i sjakk i området: 1. Ringbarking av alle trær i kantsona mot dyrket mark. Disse har potensial til å bli frøplanter, og dette bør gjøres så raskt som mulig. 2. Rydding/ringbarking av oppslag/mindre trær i gråorheggeskogen i forbindelse med rutinemessig oppsyn i reservatet. Stubbebehandling med glyfosat. 3. Ringbarking eller hogst av trær som etablerer seg i lysninger i skogen skapt av sammenbrudd i gråorbestander. Stubbebehandling med glyfosat. Hagelupin vil trolig ikke bli noe stort problem i reservatet pga. lite oppbygging av løsmasser. Det foreslås derfor bare luking av arten i forbindelse med rutinemessig oppsyn i området. Rødhyll vokser nå nesten utelukkende i kraftgatene i området, og dette er arealer som skal holdes åpne av hensyn til sikker kraftforsyning. Det vil derfor aldri bli gråorheggeskog av noe Rapport 2011:53 16

17 alder og høyde i disse områdene. Så lenge rødhyllen ikke sprer seg innover i gråorheggeskogen, noe som imidlertid kan skje når den går inn i sammenbruddfase, utgjør den ikke et forvaltningsproblem. Det foreslås å ta problemet når det eventuelt kommer, og fjerne rødhyll dersom den slår opp i lysninger skapt av sammenbrudd i gråorbestander. Figur 6.1 Bildet til venstre viser et utsnitt av elveøra 1.juli 2009, før fjerning av hagelupin. Bildet til høyre viser nesten tilsvarende utsnitt etter at slått og luking er foretatt (17. august 2009). Fotos: Erlend Skutberg. Bevaringsmålene for fugl i området vil i stor grad kunne oppnås gjennom at bevaringsmålet for gråorheggeskog oppnås. Det foreslås derfor ikke spesielle tiltak knyttet til bevaringsmål for fugl. Når det gjelder å sikre lokaliteten som yngleområde for småsalamander kan det på sikt bli aktuelt å mudre flomdammen i våtmarksområdet sentralt i reservatet. Gjengroingssituasjonen bør foreløpig bare overvåkes og tiltak eventuelt settes inn når åpent vannspeil er begrenset til under 25 m 2. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Reppesleiret NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Bekjempelse av platanlønn Bekjempelse av platanlønn Bekjempelse av hagelupin Kantsoner mot dyrket mark Reservatet for øvrig Elvebredden Ringbarking av alle trær i denne sona Ringbarking/rydding av oppslag/små trær i gråorheggeskogen i tilknytning til rutinemessig oppsyn Luking i tilknytning til rutinemessig oppsyn Sommer 2012 Kontinuerlig Kontinuerlig 7 Overvåking Overvåking av reservatet i forhold til bevaringsmålene og tilstandsutvikling bør generelt skje minst så ofte som hvert 5. år i dette dynamiske miljøet. Tiltakene som foreslås i denne planen bør evalueres samtidig med tilstandsregistreringen. Det er foreslått å legge ut to prøveflater på 15x15 m med senterpunkt 32V og 32V I disse prøveflatene registreres dekningsgrad (i %) og antall planter/trær av platanlønn, rødhyll og gran, samt kronedekning i % av gråor og hegg. Det er ikke satt negative bevaringsmål for rødhyll og gran i denne omgang, men tilstand bør overvåkes slik at det bevaringsmål kan settes dersom artene får en utvikling som tilsier det. Prøveflatene bør merkes permanent i felt. Når det gjelder mandelpil og hagelupin foreslås det å gå langs elvebredden å registrere antall planter totalt (inklusiv spirende planter av mandelpil) (overvåkingsområde 1). I 2011 var antall trær/planter greit å få oversikt over på denne måten, selv om det stedvis er vanskelig å ta seg fram langs elvebredden (må gjøres i vekstsesongen, men ved lav vannføring fortrinnsvis i august). Registrering av hekkende dvergspett, kjernebiter og gulsanger gjøres hvert 5. år, og det anbefales å engasjere den lokale ornitologiske foreningen til dette. I tillegg bør da våtmarksfugler i sumpområdet registreres, og på sikt bør det vurderes bevaringsmål også for aktuelle hekkende våtmarksarter særlig dersom det er forvaltningsmessig interessante arter som hekker (særlig rødlistearter, for eksempel myrrikse). Småsalamander registreres hvert 5. år ved å gjennomføre Rapport 2011:53 17

18 en standard undersøkelse med finmasket hov (se Dolmen 1992). I alt 10 hovtrekk tas fra bredden rundt dammen (overvåkingsområde 2). Figur 7.1 Overvåkings- og skjøtselsområder i Reppesleiret naturreservat. Svart, brutt strek viser reservatgrensa, mens numrene referer til overvåkingsområdene beskrevet ovenfor. P1 og P2 er prøveflatene. Kartet er utarbeidet i Qgis på Ortofoto. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi viktig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til dette. De naturlige suksesjonene og endringene i flommarkmiljøene er dynamiske prosesser som er viktige for artsmangfoldet som er tilpasset denne typen miljøer. Disse ses derfor ikke på som negative, selv om de medfører en gradvis gjengroing av våtmarkene og gradvis overgang mot mer stabile skogtyper i området. I Reppesleiret naturreservat er det viktigste å sikre at disse prosessene får foregå uten uheldige, menneskeskapte interaksjoner, for eksempel introduksjon av fremmede arter og forurensning. Den viktigste forvaltningsutfordringen framover blir å bekjempe de svartelisteartene som allerede har etablert seg og på sikt kan true det naturlige mangfoldet i verneområdet. Tabell 7.1 Oppsummering av tilstandsovervåking i Reppesleiret naturreservat. Art/naturtype Overvåking Tidsrom/hyppighet Gråorheggeskog Mandelpil Kronedekning av gråor og hegg i prøveflate 1 og 2 Telle antall trær og nyspirede planter langs elvebredden Hvert 6. år Hvert 5. år Hagelupin Telle antall planter langs elvebredden Hvert 3. år Platanlønn Rødhyll Gran Dvergspett, kjernebiter og gulsanger Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Registrering av antall hekkende par, to besøk (primo mai og ultimo mai/primo juni) Hvert 3. år Hvert 3. år Hvert 3. år Hvert 5. år Småsalamander Registrering av larver i juni (10 hovtrekk) Hvert 5. år Rapport 2011:53 18

19 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Flommarkskog i Trøndelag. Utkast til verneplan. DNrapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s. Fløistad, I. S Bekjempelse av lupin. FAGUS fakta. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning, 07/ Fremstad, E. & Bevanger, K Flommarkvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk rapport 1988:6. Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rindal, B Karplanter i flommarksvegetasjon i Nord-Trøndelag. Tilstandsrapport fra Hegramo, Reppesleiret, Langnes, Storskogan og Harestranda naturreservater. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr s. Rapport 2011:53 19

20 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vern av Hegramo naturreservat, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 7. mai Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 og 9 og 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et flommarkområde i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 7. mai 1993 under betegnelsen Hegramo naturreservat. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 107/1, 160/1,6,13 i Stjørdal kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 150 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og verneforskriften oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et lite påvirket område langs Stjørdalselva med pionerkratt og skog av flommarkvegetasjon, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye planter må ikke innføres. Planting av trær er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter er forbudt. 5. Opplag av båt og hensetting av campingvogn o.l. er forbudt. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Forsvarets bruk av området til øvelsesformål innenfor aktivitetsnivået på fredningstidspunktet. Rapport 2011:53 20