Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal"

Transkript

1 Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal Larsen, B. H Skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport 2011:53 ISBN

2 Forsidebilde: Flaskestarrsump (O3b etter Fremstad 1997) ved flomdammen sentralt i verneområdet. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Rapport 2011:53 Utførende institusjon: Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Larsen, B.H Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal kommune. Reservatet ligger langs sørsida av Stjørdalselva vis a vis Værnes og ble opprettet for å bevare ett av de største restbestander av gråorheggeskog langs elva. Gråorheggeskogen har hatt en positiv utvikling siden grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført, med større andel eldre, godt utviklet gråorheggeskog med gadd og død, liggende ved. Mandelpil forekommer spredt langs elvebredden, og alm og ask spredt i kantsona mot dyrket mark hovedsakelig. Reservatet har store tettheter av hekkende spurvefugl og hekkefuglfaunaen innbefatter arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. En større flomdam sentralt i området er en viktig lokalitet for småsalamander, og her er det også registrert sjeldne vannkalver og øyenstikkere. Den største forvaltningsutfordringen for reservatet er å bekjempe platanlønn, som finnes som oppslag og små trær i store deler av gråorheggeskogen. Det foreslås hogst av potensielle frøtrær i kantsona mot dyrket mark og en begrenset bekjemping i skogen inntil videre. Hagelupin og rødhyll finnes også, men disse utgjør ikke et problem i forvaltningen av området. 4 emneord: Svartelistearter Skjøtsel Flommarkskog Reppesleiret naturreservat

4 Forord har utarbeidet en skjøtselsplan for Reppesleiret naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Reppesleiret naturreservat er et flommarkskogsreservat med et stort gråorheggeskogsbestand. Dette er en av i alt 7 slike skjøtselsplaner for flommarkskogsreservater som MU har utarbeidet for Fylkesmannen i I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har vært kvalitetssikrer. Eina, 31. desember 2011 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET EKSISTERENDE INFORMASJON OM VERNEOMRÅDET DATAINNSAMLING OMRÅDEBESKRIVELSE REPPESLEIRET NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON FUGLEFAUNA BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER NATURLIG DYNAMIKK TIDLIGERE REGISTRERINGER STATUS SOMMEREN BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1: FORSKRIFT OM VERN AV REPPESLEIRET NATURRESERVAT, STJØRDAL KOMMUNE, NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: OVERVÅKING AV REPPESLEIRET NATURRESERVAT... 22

6 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede flommarkskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle reservatene oppsøkt og undersøkt. Reppesleiret naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva ved Værnes i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag og ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 7. mai Reservatet omfatter ett av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva med en mindre flomdam og gamle flomløp. Figur 1.1 Kart som viser grensene for Reppesleiret naturreservat i Stjørdal kommune på ortofotobakgrunn. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunn og grenser for naturreservatet hentet fra Naturbase. 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Reppesleiret naturreservat er å bevare et lite påvirket område langs Stjørdalselva med pionerkratt og skog av flommarkvegetasjon, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet (http://www.lovdata.no/for/lf/mv/xv html). Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt, og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak. Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser disse naturkvalitetene har og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Rapport 2011:53 6

7 Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Stjørdal kommune har fått delegert myndighet fra Direktoratet for naturforvaltning til å forvalte Reppesleiret naturreservat. Dette vil si at kommunen forvalter bestemmelsene i verneforskriften og gjennomfører eventuelle skjøtselstiltak. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Eksisterende informasjon om verneområdet Vernet av Reppesleiret baserer seg på DN-rapport om flommarkskog i Trøndelag, som også er et utkast til verneplan for naturtypen i de to Trøndelagsfylkene. Grunnlagsregistreringene for verneplanutkastet ble gjort av Økoforsk på 1980-tallet (Fremstad & Bevanger 1988). Disse rapportene inneholder beskrivelse av vegetasjonstyper og flora i reservatet, samt tilstand, inngrep og trusler. I 2010 ble det gjort en tilstandsundersøkelse av karplantefloraen i verneområdet (Rindal 2011). Det finnes ingen egne publiseringer om fuglefaunaen i verneområdet, men det er samlet mye informasjon om fugl på Artsdatabankens registreringsportal I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det også inne en del registreringer av karplanter fra lokaliteten (Eli Fremstads kryssliste fra 1987), mens det i Naturbase ligger en naturtyperegistrering med samme avgrensning som verneområdet (gråorheggeskog med verdi svært viktig). Beskrivelsen av denne baserer seg på Fremstad & Bevanger (1988). Naturbase inneholder også 5 funksjonsområder for vilt som innbefatter hele eller deler av verneområdet; 1) Stjørdalselva; leveområde for oter, 2) Reppesleiret; yngleområde for andefugler og 3) Reppesleiret; vinterbeiteområde for elg, 4) Reppesleiret; yngleområde for spurvefugler og 5) Værnesleiret, Lånke; leveområde for småsalamander 2.4 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 14. juni 2011 av Bjørn Harald Larsen. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. Geografisk posisjon for forekomster av viktige arter ble registrert (tatt med håndholdt GPS) og områder med skjøtselsbehov ble registrert. Det ble tatt bilder av området, skjøtselsrelevante arter og utsnitt som illustrerer aktuelle problemstillinger. Rapport 2011:53 7

8 2.5 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) Betegnelsen IV betyr at det er en innført art, men den er ikke risikovurdert. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Reppesleiret naturreservat Reppesleiret naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva i Stjørdal kommune, vis a vis Trondheim lufthavn Værnes. Verneformålet er å bevare ett av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter eiendommene gnr./bnr. 107/1 og 160/1,6,13 i Stjørdal kommune. Det vernede område dekker ca. 150 dekar. Området er delt i to av ei kraftlinje, og vest for denne er det eldre, godt utviklet gråorheggeskog med innslag av andre lauvtrær, både edellauvtrær og boreale lauvtreslag. Øst for kraftgata er skogen gjennomgående yngre, men også her finnes forholdsvis gammel gråorheggeskog ut mot elva. Skogen har stedvis stort innslag av død ved, både stående (gadd) og liggende. Sentralt i området finnes en gammel flomdam med sumpvegetasjon og fuktenger omkring, mens det i østre del er en nesten helt gjengrodd kroksjø. Også tidligere flomløp kan anes i terrenget. Rapport 2011:53 8

9 Figur 3.1 Reppesleiret naturreservat ligger på sørsida av Stjørdalselva vis a vis Værnes prestegård og Trondheim lufthavn Værnes (ses oppe i nordvestre hjørne). Kartet er laget i Qgis med kartgrunnlag fra DNs WMS-server og grenser for verneområdet hentet fra Naturbase. 3.2 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk ligger Reppesleiret naturreservat i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med milde vintre og varme somre. Værnes målestasjon ligger bare rett over Stjørdalselva for reservatet og har en årsnedbør på 892 mm. Årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy i området, med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består i hovedsak av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt (http://www.ngu.no/kart/bg250/). Dette er mineralrike bergarter som gir grunnlag for en rik flora, men på Stjørdalselvas elveslette har løsmassenes opphav større betydning for floraen. I verneområdet er det elveavsatt sand- og grus over marin silt og leire, noe som ofte gir opphav til en rik flora. Floraen i reservatet tyder på at opphavsmaterialet til elveavsetningene er forholdsvis rikt. På springflo kan sjøvannet nå helt opp til reservatet, og langs elvebredden i vestre del går det inn flere saltvannstolerante arter. Reservatet grenser til dyrkamark mot vest, sør og øst, mens det i nord er elvekanten som danner avgrensingen. På en ca. 150 m lang strekning i sørøst er reservatet avgrenset av jernbanelinja mot Østersund (Meråkerbanen). Reppesleiret er en homogen gråorheggeskogslokalitet, som bare blir oppbrutt av en noe større flomdam med elvesnellesump (O3a) og flaskestarrsump (O3b) langs kantene samt noen svært små flomdammer med smale starrbelter og noe flytebladvegetasjon. Den største flomdammen har også innslag av piggknoppsump (O5e) med kjempepiggknopp og flytebladvegetasjon med vanlig tjønnaks-utforming (P2c). Den gjengrodde kroksjøen i øst har kun igjen et lite areal med flaskestarrsump (O3b) sentralt. Karplantefloraen i disse våtmarksområdene består ellers av arter som andemat, bukkeblad, gulldusk, myrhatt, bekkeblom, sverdlilje og vassgro de to sistnevnte bare i den største flomdammen. Rapport 2011:53 9

10 Figur 4.2 Flaskestarr, bukkeblad, gulldusk og andemat (flytende) var de mest framtredende artene i sumpområdet omkring den største flomdammen i reservatet. Foto: Bjørn Harald Larsen. Høystaude-strutseving-utforming av gråorheggeskog (C3a) er den dominerende skogtypen i reservatet, men den domineres her av mjødurt og bringebær, ikke av strutseving. Dette er den stabile gråorheggeskogsutformingen i flommarker, uten eller med bare tidligere beitepåvirkning. Går man flere tiår tilbake i tid ble det beitet i verneområdet, men det er nå bare i den østre delen vi finner den noe tørrere sølvbunkeutformingen av gråorheggeskog (C3d), som er typisk for tidligere beiteskoger. Foruten sølvbunke var det en del hundegras, skogsalat, leddved, krossved og bjørk i denne delen. Karakterarter for den mer typiske flommarkutformingen av gråorheggeskogen i reservatet er mjødurt, skogstjerneblom, enghumleblom, kratthumleblom, firblad, gaukesyre, skogburkne, kvann, vendelrot og springfrø. Under kraftlinja er det stedvis kraftig oppslag av rødhyll (UR). I gråorheggeskogen er det ellers sparsomt innslag av bjørk, selje og rogn, mens det i kantsona mot dyrket mark går inn både ask (NT), alm (NT), spisslønn og platanlønn (HR). Dette dreier seg nesten utelukkende om yngre trær. Gråorheggeskogen går helt ut til elvebredden. Langs bredden er det en smal erosjonskant, og det finnes ikke større akkumulasjonsbanker i området verken med grovt eller finere materiale. Mandelpil (VU) vokser spredt på de finkornede massene langs elvebredden, men det ble registrert lite rekruttering. Her ble det også registrert noe hagelupin (HR), men bare som enkeltplanter og små grupper. Skogen er generelt lite påvirket av flom pga. at erosjonskanten mot elva er forholdsvis høy. Det er lite nedsandete arealer, drivved, avfall og annet som tyder på hyppig vanninntrenging i gråorheggeskogen. Rapport 2011:53 10

11 Figur 3.2 Fra en liten flomdam nordøst for bruket Værnesleiret. Her vokser det flaskestarrsump med innslag av gulldusk, myrhatt, bukkeblad (dominerende i forgrunnen) og bekkeblom, og i det lille vannspeilet som var igjen var det andemat. Foto: Bjørn Harald Larsen. 3.3 Fuglefauna Reppesleiret naturreservat har også viktige funksjoner for fuglelivet. Gråorheggeskoger er kjent for å ha svært store tettheter av hekkende spurvefugler. I 2008 ble det foretatt opptelling av antall hekkende/revirhevdende fugler i området av Bård G. Stokke (www.artsobservasjoner.no/fugler). Han påviste bl.a. 60 par gråtrost, 30 par rødvingetrost, 4 par svarttrost, 40 par bokfink, 12 par blåmeis, 2 par trekryper, 6 par munk, 30 par grønnfink, 6 par ringdue, 2 par dvergspett (tidligere rødlistet) og 2 par kjernebiter. Kjernebiter er en regionalt sjelden art, som de siste årene har blitt funnet hekkende i stadig flere gråorheggeskoger langs større vassdrag i Sør-Norge. Også i 2007 og 2009 ble det registrert to par av arten i verneområdet, mens undersøkelsene av fuglefaunaen i verneområdet nok har vært mer sporadisk i 2010 og Under feltbefaringen i juni 2011 ble det i tillegg til disse artene også registrert 4 syngende gulsangere samt en del bjørkefink, gransanger og løvsanger. Ett stokkandkull ble observert i den største flomdammen, hvor det tidligere også er registrert hekkende krikkand og kvinand (Naturbase). I 2003 ble det hørt revirhevdende myrrikse (EN) fra dette sumpområdet ei ukes tid i midten av mai (Artskart). Rapport 2011:53 11

12 3.4 Annen fauna Stjørdalselva er et viktig nærings- og oppvekstområde for oter (VU). Det er ikke publisert registreringer av arten spesielt fra Reppesleiret, men trolig er den innom langs elvebredden av og til. I tillegg er reservatet et lokalt viktig vinterbeiteområde for elg. Men den viktigste faunakvaliteten i reservatet er nok amfibier og insekter knyttet til den største flomdammen (Dolmen & Aagaard 2003). I 2001 ble det funnet store mengder småsalamander (NT) her, samt de sjeldne vannkalvene Rhantus notaticollis (NT) og Dytiscus circumcinctus og den regional uvanlige øyenstikkeren Coenagrion armatum ble registrert. I 2011 ble vanlig frosk registrert ved flomdammen, men det ble ikke gjort registreringer av amfibiefaunaen spesielt. Det er stor sannsynlighet for at småsalamander fortsatt finnes i god bestand her. Ellers er det også potensial for sjeldne og rødlistede råtevedbiller knyttet til gråor i flommarkskogen. 3.5 Brukerinteresser Reppesleiret naturreservat er omgitt av jordbruksarealer hvor det for det meste produseres korn. Hogst av trær i kantsonen som skygger for jordbruksarealene kan søkes om med hjemmel i verneforskriften. Vedhogst kan også være en aktuell brukerinteresse. Området brukes lite til fiske og friluftsliv, da skogen er tett og vanskelig å gå i. Det går en lite brukt sti forbi flomdammen sentralt i området og videre ned mot elvebredden. 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Naturlig dynamikk I flommarker foregår flere dynamiske prosesser kontinuerlig som endrer økosystemene. Flommer og elvevannets konstante graving i yttersvinger og avleiring i innersvinger skaper nye sedimentasjonsbanker, samtidig som gamle blir vasket vekk disse kan være med eller uten vegetasjon. Reppesleiret ligger langs en stilleflytende elvestrekning i en slak innersving. Det avleires noe løsmasser langs elvebredden, men ikke i et så stort omfang at det bygges opp sedimentasjonsbanker. Under flommer graves det nok også en del i elvebredden også i verneområdet, selv om det befinner seg i en slak innersving. Det skjer det samtidig en suksesjon fra åpen elveør til stabil fastmarkskogsmark i flommarkmiljøer, vanligvis via pionerkratt til gråorheggeskog og videre til tørrere skogtyper. Suksesjonen i Reppesleiret naturreservat har nådd en forholdsvis stabil gråorheggeskog, og bare helt ned mot elvebredden står det noe mandelpil, men mest som enkelttrær - ikke som tette pionerkratt. Fremstad & Bevanger (1988) omtaler ikke mandelpil fra området, men det betyr neppe at den ikke fantes der da, trolig bare at den også da kun fantes som enkelttrær og ikke som pionerkratt. I tillegg gjennomgår de åpne vannspeilene en suksesjon mot sumpskog via sumpvegetasjon og fuktenger. Kroksjøen i østre del har grodd nesten helt igjen med ung gråorskog, og åpent vannspeil finnes bare tidlig i vekstsesongen. Flomdammen sentralt i området har fortsatt et åpent vannspeil av noe størrelse, mens en svært liten flomdam nordvest for bruket Værnesleiret var så å si gjengrodd med flaskestarrsump. Rapport 2011:53 12

13 4.2 Tidligere registreringer I utkastet til verneplan for flommarkskog i Trøndelag (Direktoratet for naturforvaltning 1991), basert på Fremstad & Bevanger (1988), står det om Reppesleiret: Østre halvdel består av et relativt ungt, homogent bestand av gråor-heggeskog, mens den vestre delen er mer kulturpåvirket og uensartet. Feltsjiktet er nokså artsfattig, og domineres av mjødurt, bringebær og humleblom. Området er et av de største restbestandene av gråorheggeskog langs Stjørdalselva og har gode utviklingsmuligheter. Elvekanten er ikke forbygd. Feltregistreringene denne beskrivelsen baserer seg på ble utført i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988). Nye undersøkelser av området ble ikke gjort før Rindal (2011) utførte en grundig kartlegging av karplantefloraen i reservatet i Hun beskriver området på denne måten: Figur 4.1 I vestre del av reservatet er det gjennomgående noe eldre gråorheggeskog enn i den østre delen, og innslaget av gadd og død, liggende ved er stedvis stort. Gamle flomløp finnes flere steder i denne delen. Foto: Bjørn Harald Larsen. Området ligger på sørsida av Stjørdalselva cirka 2 kilometer fra elvas utløp ved Hell. Reservatet er avgrenset av jernbane og dyrket mark. Nesten hele området består av velutviklet gråor-heggeskog og er av den grunn nokså ensartet. Det er hogd ei gate gjennom området der det går ei kraftlinje. Ikke langt fra elva nær kraftlinja er det et våtmarksområde som ser ut til å være en dam i ferd med å gro igjen (figur 10 og 11). Det går en sti til denne sumpen fra en eiendom som grenser mot naturreservatet. Reservatet inneholder også et annet fuktig område med sumpplanter nær reservatets grense mot dyrket mark i øst. På grunn av sin form kan dette se ut til å være rest etter en gammel kroksjø som er nesten helt grodd igjen. Dette våtmarksområdet er ikke merket av på kartet. Rindal beskriver de ulike delene av reservatet ( Elvebredden, Gråor-heggeskog og Våtmarksområdet ). Sårbare arter (mandelpil og alm) og svartelistearter (platanlønn, hagelupin og Rapport 2011:53 13

14 rødhyll) omtales spesielt. Hun antar at hagelupin kan øke sin utbredelse langs elvebredden slik den har gjort det i Hegramo naturreservat og er bekymret for om platanlønn kan endre skogbildet i området på sikt dersom det får tak i gråorheggeskogen. 4.3 Utviklingstrekk Befaring av reservatet ble foretatt i juni Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Tilstanden hadde rimelig nok ikke endret seg siden Rindals (2011) undersøkelse i Sammenlignet med tilstanden ved undersøkelsene i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988), har tilstandsutviklingen i det store og hele vært positiv. Gråorheggeskogen har fått utvikle seg naturlig i ca. 25 år, noe som har ført til at deler av den kan karakteriseres som gammel når vi snakker om denne skogtypen. Viktige elementer som gadd og død, liggende ved må anta å ha blitt langt vanligere. Eli Fremstad karakteriserer den som artsfattig etter sine undersøkelse ri 1987, mens den nå kan sies å ha et middels stort artsmangfold av karplanter med de fleste karakterarter for skogtypen til stede. Mandelpil (VU) vokser spredt langs elvebredden, uten at det ble registrert spirende planter i noe omfang. Dette skyldes nok at det blir avleiret lite finmasser i reservatet. Trolig er forekomsten av arten temmelig stabil i reservatet; det er i hvert fall ingenting som tyder på en negativ utvikling. Fremstad & Bevanger (1988) nevner for eksempel ikke mandelpil fra Reppesleiret. Men det er nok også vært enkelte negative utviklingstrekk i området. Platanlønn ble registrert også i 1987 (Artskart), men neppe i like stort omfang som nå. Undersøkelsene på 1980-tallet nevner ikke hagelupin. Fokuset var ikke like stort på innførte arter på den tida, så det er ikke dermed sagt at det betyr at den ikke var tilstede. Men det er kjent at begge arter har spredt seg i raskt tempo de siste årene i Trøndelag, og den svært begrensede forekomsten av hagelupin og stort sett kun yngre trær av platanlønn tyder på at artene har kommet inn i reservatet de siste årene. Å begrense forekomsten av platanlønn er uten tvil den viktigste forvaltningsutfordringen i Reppesleiret naturreservat. Denne høyrisiko svartelistearten forekommer nå spredt i kantsona mot dyrket mark og som hyppig oppslag inne i skogen og kan raskt innta nye deler av reservatet når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. Det blir da skapt lysninger i skogen og platanlønn vil kunne konkurrere ut de fleste andre lauvtrærne som er aktuelle her. Med den forekomsten som ble registrert i 2011 av hagelupin (HR) representerer denne svartelistearten ingen umiddelbar trussel for det biologiske mangfoldet i reservatet. Reservatet har ikke elveører av noe størrelse hvor det er potensial for masseforekomst av arten. Rødhyll (UR) er forholdsvis lyskrevende og har inntatt kraftgatene i området, stedvis med tette kratt og store forekomster. To små grantrær ble registrert i kantsona mot dyrket mark ved 32V , trolig finnes det spredt med smågran også i kantsonene ellers i reservatet. Når gråorheggeskogen når sammenbruddfase vil gran lettere kunne spre seg også innover i skog, men med den vesle forekomsten som nå er i reservatet er ikke faren stor for det. Rapport 2011:53 14

15 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Reppesleiret opp mot forekomst av eldre, godt utviklet gråorheggeskog og biologisk mangfold knyttet til denne skogtypen. Mandelpil har status som sårbar på norsk rødliste, og det er derfor også naturlig å ha bevaringsmål for denne arten. Når det gjelder det øvrige mangfoldet knyttet til gråorheggeskog, er det særlig det rike fuglelivet som er viktig å bevare på Reppesleiret. Skogen har store tettheter av hekkende fugl, inkludert noen regionalt uvanlige eller lite tallrike arter knyttet spesielt til denne skogtypen slik som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. Det foreslås derfor bevaringsmål for disse artene. Småsalamander har status som nær truet, og i Nord-Trøndelag nærmer den seg sin nordgrense. Det er derfor viktig å ta vare på ynglelokaliteter for arten, ikke minst er det viktig at lokaliteter som er vernet blir skjøttet på en slik måte atv de opprettholder sin funksjon for arten. Bevaringsmålet for småsalamander i Reppesleiret naturreservat er at flomdammen sentralt i verneområdet skal være t yngleområde for arten. Alm og ask er regnet som nær truete i Norge, og det kunne derfor være aktuelt med bevaringsmål for disse artene i reservatet. Forekomstene på Reppesleiret er imidlertid helt marginal, med kun enkelttrær av alm i kantsona mot dyrket mark og spredte, unge enkeltindivider av ask i den vestre delen av gråorheggeskogen. I flommarkskog i Trøndelag har neppe disse artene potensial til å være mer enn marginale innslag i gråorheggeskog, og det blir derfor lite relevant å sette bevaringsmål for de. Såkalte negative bevaringsmål er satt for svartelisteartene platanlønn, hagelupin og rødhyll. Ingen av artene representerer pr et stort forvaltningsproblem i den forstand at de er i ferd med å konkurrere uten hjemlige arter, men særlig platanlønn har potensial til å skape problemer når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. De andre artene er det viktig å holde øye med framover, men det foreslås ikke tiltak mot disse slik situasjonen nå er. Tabell 5.1 Forslag til bevaringsmål for Reppesleiret naturreservat. Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Gråorheggeskog Status: Hele reservatet med unntak av den største flomdammen omfattes av naturtypen. Tilstand 2011: God Mandelpil Status: Spredt forekomst av enkelttrær og små grupper langs elvebredden. Tilstand 2011: God Hagelupin Status: Vokser spredt langs elvebredden, som enkeltplanter eller i små grupper. Tilstand 2011: Middels Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel skal være på minst samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Forekomsten av mandelpil skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Hagelupin skal ikke forekomme i naturreservatet. Tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 5. år Tilstandssjekk hvert 3. år Tilstandsklasse God: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er lik eller større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er om lag som bevaringsmålet. Dårlig: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er mindre enn bevaringsmålet God: Forekomsten av mandelpil er større enn bevaringsmålet. Middels: Forekomsten av mandelpil er tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Forekomsten av mandelpil er mindre enn bevaringsmålet. God: Hagelupin finnes ikke i reservatet. Middels: Hagelupin finnes i reservatet, men fortrenger ikke naturlige hjemhørende arter. Dårlig: Hagelupin sprer seg raskt langs elvebredden og danner større bestander. Rapport 2011:53 15

16 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Platanlønn Status: Forekommer som oppslag/små trær i store deler av gråorheggeskogen. Tilstand 2011: Middels Dvergspett Status: To sannsynlig hekkende par i Tilstand 2011: Middels Platanlønn skal ikke finnes i naturreservatet. Naturreservatet skal ha minst to hekkende par med dvergspett Tilstandssjekk hvert 3. år Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Platanlønn finnes ikke i reservatet. Middels: Platanlønn finnes i reservatet, men utgjør ikke et forvaltningsproblem. Dårlig: Platanlønn sprer seg og er i ferd med å konkurrere ut naturlige treslag. God: Det blir registrert 2 eller flere revirhevdende par i reservatet. Middels: Det blir registrert ett revirhevdende par i reservatet. Dårlig: Dvergspett registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. Kjernebiter Status: 2 par registrert i , dårligere undersøkt de to siste årene. Tilstand 2011: Ukjent Minst to par med kjernebiter skal ha tilhold i reservatet Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert 2 eller flere par med mistanke om hekking i reservatet. Middels: Det blir registrert ett par med mistanke om hekking i reservatet. Dårlig: Kjernebiter registreres ikke, eller bare uten hekkeindikasjon. Gulsanger Status: 4 syngende hanner registrert i Tilstand 2011: God Naturreservatet skal ha minst 4 hekkende par med gulsanger Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert 4 eller flere revirhevdende hanner i reservatet. Middels: Det blir registrert 2-3 revirhevdende hanner i reservatet. Dårlig: Mindre enn 2 revirhevdende hanner registreres i reservatet. Småsalamander Status: Stor forekomst registrert i den største flomdammen i 2001, ikke undersøkt seinere. Tilstand 2011: Ukjent Flomdammen sentralt i verneområdet skal ha funksjon som yngledam for småsalamander Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert yngling av småsalamander i reservatet. Middels: Det blir registrert småsalamander i reservatet, men uten klare indikasjoner på yngling. Dårlig: Det blir ikke registrert småsalamander i reservatet. 6 Skjøtsel og tiltak Det høyest prioriterte skjøtselstiltaket i Reppesleiret naturreservat er å bekjempe platanlønn før denne får en større utbredelse i området. På sikt er det grunn til å være bekymret for at arten vil endre skogbildet i reservatet når gråorheggeskogen når sammenbruddfase. I dagens situasjon utgjør den ikke et problem, men oppslag og små trær er såpass vanlig i store deler av området at det blir arbeidskrevende å få bukt med arten. Inntil videre foreslås følgende arbeidsopplegg for å holde arten i sjakk i området: 1. Ringbarking av alle trær i kantsona mot dyrket mark. Disse har potensial til å bli frøplanter, og dette bør gjøres så raskt som mulig. 2. Rydding/ringbarking av oppslag/mindre trær i gråorheggeskogen i forbindelse med rutinemessig oppsyn i reservatet. Stubbebehandling med glyfosat. 3. Ringbarking eller hogst av trær som etablerer seg i lysninger i skogen skapt av sammenbrudd i gråorbestander. Stubbebehandling med glyfosat. Hagelupin vil trolig ikke bli noe stort problem i reservatet pga. lite oppbygging av løsmasser. Det foreslås derfor bare luking av arten i forbindelse med rutinemessig oppsyn i området. Rødhyll vokser nå nesten utelukkende i kraftgatene i området, og dette er arealer som skal holdes åpne av hensyn til sikker kraftforsyning. Det vil derfor aldri bli gråorheggeskog av noe Rapport 2011:53 16

17 alder og høyde i disse områdene. Så lenge rødhyllen ikke sprer seg innover i gråorheggeskogen, noe som imidlertid kan skje når den går inn i sammenbruddfase, utgjør den ikke et forvaltningsproblem. Det foreslås å ta problemet når det eventuelt kommer, og fjerne rødhyll dersom den slår opp i lysninger skapt av sammenbrudd i gråorbestander. Figur 6.1 Bildet til venstre viser et utsnitt av elveøra 1.juli 2009, før fjerning av hagelupin. Bildet til høyre viser nesten tilsvarende utsnitt etter at slått og luking er foretatt (17. august 2009). Fotos: Erlend Skutberg. Bevaringsmålene for fugl i området vil i stor grad kunne oppnås gjennom at bevaringsmålet for gråorheggeskog oppnås. Det foreslås derfor ikke spesielle tiltak knyttet til bevaringsmål for fugl. Når det gjelder å sikre lokaliteten som yngleområde for småsalamander kan det på sikt bli aktuelt å mudre flomdammen i våtmarksområdet sentralt i reservatet. Gjengroingssituasjonen bør foreløpig bare overvåkes og tiltak eventuelt settes inn når åpent vannspeil er begrenset til under 25 m 2. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Reppesleiret NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Bekjempelse av platanlønn Bekjempelse av platanlønn Bekjempelse av hagelupin Kantsoner mot dyrket mark Reservatet for øvrig Elvebredden Ringbarking av alle trær i denne sona Ringbarking/rydding av oppslag/små trær i gråorheggeskogen i tilknytning til rutinemessig oppsyn Luking i tilknytning til rutinemessig oppsyn Sommer 2012 Kontinuerlig Kontinuerlig 7 Overvåking Overvåking av reservatet i forhold til bevaringsmålene og tilstandsutvikling bør generelt skje minst så ofte som hvert 5. år i dette dynamiske miljøet. Tiltakene som foreslås i denne planen bør evalueres samtidig med tilstandsregistreringen. Det er foreslått å legge ut to prøveflater på 15x15 m med senterpunkt 32V og 32V I disse prøveflatene registreres dekningsgrad (i %) og antall planter/trær av platanlønn, rødhyll og gran, samt kronedekning i % av gråor og hegg. Det er ikke satt negative bevaringsmål for rødhyll og gran i denne omgang, men tilstand bør overvåkes slik at det bevaringsmål kan settes dersom artene får en utvikling som tilsier det. Prøveflatene bør merkes permanent i felt. Når det gjelder mandelpil og hagelupin foreslås det å gå langs elvebredden å registrere antall planter totalt (inklusiv spirende planter av mandelpil) (overvåkingsområde 1). I 2011 var antall trær/planter greit å få oversikt over på denne måten, selv om det stedvis er vanskelig å ta seg fram langs elvebredden (må gjøres i vekstsesongen, men ved lav vannføring fortrinnsvis i august). Registrering av hekkende dvergspett, kjernebiter og gulsanger gjøres hvert 5. år, og det anbefales å engasjere den lokale ornitologiske foreningen til dette. I tillegg bør da våtmarksfugler i sumpområdet registreres, og på sikt bør det vurderes bevaringsmål også for aktuelle hekkende våtmarksarter særlig dersom det er forvaltningsmessig interessante arter som hekker (særlig rødlistearter, for eksempel myrrikse). Småsalamander registreres hvert 5. år ved å gjennomføre Rapport 2011:53 17

18 en standard undersøkelse med finmasket hov (se Dolmen 1992). I alt 10 hovtrekk tas fra bredden rundt dammen (overvåkingsområde 2). Figur 7.1 Overvåkings- og skjøtselsområder i Reppesleiret naturreservat. Svart, brutt strek viser reservatgrensa, mens numrene referer til overvåkingsområdene beskrevet ovenfor. P1 og P2 er prøveflatene. Kartet er utarbeidet i Qgis på Ortofoto. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi viktig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til dette. De naturlige suksesjonene og endringene i flommarkmiljøene er dynamiske prosesser som er viktige for artsmangfoldet som er tilpasset denne typen miljøer. Disse ses derfor ikke på som negative, selv om de medfører en gradvis gjengroing av våtmarkene og gradvis overgang mot mer stabile skogtyper i området. I Reppesleiret naturreservat er det viktigste å sikre at disse prosessene får foregå uten uheldige, menneskeskapte interaksjoner, for eksempel introduksjon av fremmede arter og forurensning. Den viktigste forvaltningsutfordringen framover blir å bekjempe de svartelisteartene som allerede har etablert seg og på sikt kan true det naturlige mangfoldet i verneområdet. Tabell 7.1 Oppsummering av tilstandsovervåking i Reppesleiret naturreservat. Art/naturtype Overvåking Tidsrom/hyppighet Gråorheggeskog Mandelpil Kronedekning av gråor og hegg i prøveflate 1 og 2 Telle antall trær og nyspirede planter langs elvebredden Hvert 6. år Hvert 5. år Hagelupin Telle antall planter langs elvebredden Hvert 3. år Platanlønn Rødhyll Gran Dvergspett, kjernebiter og gulsanger Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % og telle antall planter Registrering av antall hekkende par, to besøk (primo mai og ultimo mai/primo juni) Hvert 3. år Hvert 3. år Hvert 3. år Hvert 5. år Småsalamander Registrering av larver i juni (10 hovtrekk) Hvert 5. år Rapport 2011:53 18

19 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Flommarkskog i Trøndelag. Utkast til verneplan. DNrapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s. Fløistad, I. S Bekjempelse av lupin. FAGUS fakta. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning, 07/ Fremstad, E. & Bevanger, K Flommarkvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk rapport 1988:6. Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rindal, B Karplanter i flommarksvegetasjon i Nord-Trøndelag. Tilstandsrapport fra Hegramo, Reppesleiret, Langnes, Storskogan og Harestranda naturreservater. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr s. Rapport 2011:53 19

20 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vern av Hegramo naturreservat, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 7. mai Fremmet av Miljøverndepartementet. I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 og 9 og 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et flommarkområde i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 7. mai 1993 under betegnelsen Hegramo naturreservat. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 107/1, 160/1,6,13 i Stjørdal kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 150 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og verneforskriften oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III Formålet med fredningen er å bevare et lite påvirket område langs Stjørdalselva med pionerkratt og skog av flommarkvegetasjon, som også har betydning som hekke-, raste- og hvilelokalitet for fuglelivet. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye planter må ikke innføres. Planting av trær er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter er forbudt. 5. Opplag av båt og hensetting av campingvogn o.l. er forbudt. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Forsvarets bruk av området til øvelsesformål innenfor aktivitetsnivået på fredningstidspunktet. Rapport 2011:53 20

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

Skjøtselsplan for Hegramo naturreservat i Stjørdal

Skjøtselsplan for Hegramo naturreservat i Stjørdal Skjøtselsplan for Hegramo naturreservat i Stjørdal Larsen, B. H. 2011. Skjøtselsplan for Hegramo naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport 2011:52 ISBN 978-82-8138-527-6 Forsidebilde: Hagelupin

Detaljer

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier

Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 6-2013 Anders Breili, Asplan Viak AS, Hamar 23.10.2013 Mo i Rana lufthavn, Rana kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 30.07.2013 av Anders Breili, Asplan Viak

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 med hjemmel i lov

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544.

1 Avgrensning Naturreservatet berører følgende gnr./bnr. i Halden kommune: 60/1, 60/3, 60/7, 60/8, 60/23, 62/572, 62/612, 62/618, 62/630 og 62/544. Vedlegg 1 FORSKRIFT OM VERNEPLAN FOR OSLOFJORDEN - DELPLAN ØSTFOLD REMMENDALEN NATURRESERVAT I HALDEN KOMMUNE, ØSTFOLD FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. april 2010 i medhold av lov 19. juni 2009

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE

FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE FORSKRIFT OM VERN AV ROHKUNBORRI NASJONALPARK I BARDU KOMMUNE I TROMS FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon av...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven)

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke 3 4 INNLEDNING Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner i Hedmark ble opprettet ved kronprinsregentens

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering

Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Flomvoll langs Sogna ved Gardhammar, Ringerike kommune biologisk vurdering Tom Hellik Hofton BioFokus-notat 2014-44 Ekstrakt BioFokus (ved Tom H. Hofton) har på oppdrag for tiltakshaver Lars Fredrik Stuve

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Nr. 4-2001 Side 161-225 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv.

Nr. 4-2001 Side 161-225 LOVTIDEND NORSK. Avd. II. Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4-2001 Side 161-225 NORSK LOVTDEND Avd. Regionale og lokale forskrifter mv. Nr. 4 Utgitt 18. oktober 2001 nnhold Side Forskrifter 2001 Juni 19. Forskrift om nedgravde oljetanker, Nes (Nr. 940)... 161

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL

NOTAT OPPDRAGET BEGRENSNINGER PLANOMRÅDET OG VURDERT AREAL NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Referanse: WS Atkins Int. Ltd Flytting av Spikkestad stasjon, vurdering av konsekvenser for naturmiljøet Biolog Rein Midteng og kvalitetssikret av biolog Oddmund

Detaljer

Skjøtselsplan for Sandsøra naturreservat i Levanger

Skjøtselsplan for Sandsøra naturreservat i Levanger Skjøtselsplan for Sandsøra naturreservat i Levanger Flynn, K. M. & Fjeldstad, H. 2011. Skjøtselsplan for Sandsøra naturreservat i Levanger. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-50, 21 s. + Vedlegg. ISBN

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET...

NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER FOR NATURMILJØ 1 OPPSUMMERING... 2 2 BAKGRUNN... 2 3 METODE... 2 4 DATAGRUNNLAGET... NOTAT Oppdragsgiver: Nidelven Utvikling AS Oppdrag: 532762 Reguleringsplan Hallstein Gård Dato: 2013-09-29 Skrevet av: Anders Breili Kvalitetskontroll: Heiko Liebel NY ATKOMSTVEG TIL SJETNEMARKA - KONSEKVENSER

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune

Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Naturverdier ved Tømtebakken, Billingstad, Asker kommune Anders Thylén BioFokus-notat 2014-30 albatre Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Chice Living kartlagt naturverdier i et planområde på Tømtebakken,

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius.

NOTAT. Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM OMRÅDEBESKRIVELSE OG AVGRENSNING. Hans Kristian Woldstad, Fabritius. Til: Hans Kristian Woldstad, Fabritius Fra: Leif Simonsen Dato: 2012-10-22 Persveien 26-28, Oslo - Økologiske verdier ihht BREEAM I forbindelse med planlagt byggeaktivitet i Persveien 26-28 i Oslo er undertegnede

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Skjøtselsplan for Grytbogen-Kubåsen naturreservat i Nærøy og Høylandet

Skjøtselsplan for Grytbogen-Kubåsen naturreservat i Nærøy og Høylandet Skjøtselsplan for Grytbogen-Kubåsen naturreservat i Nærøy og Høylandet Flynn, K. M., Fjeldstad, H. & Hanssen, U. 2011. Skjøtselsplan for Grytbogen-Kubåsen naturreservat i Nærøy og Høylandet. Miljøfaglig

Detaljer

6. Hva vernet innebærer

6. Hva vernet innebærer 6. Hva vernet innebærer Ved utarbeidelsen av verneplanen for barskog legges det vekt på at det er hele økosystemet og de økologiske prosessene som skal vernes. Verneformålet i de foreslåtte reservatene

Detaljer

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune

Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Naturtypelokaliteter, biologisk mangfold og naturverdier ved Rv 7 ved Hamremoen, Krødsherad kommune Tom Hellik Hofton Ekstrakt I forbindelse med planlagt reguleringsplan for Hamremoen-veikrysset har BioFokus

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye

Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye 1 Hagelupin stor og flott, men ødelegger mye Lupiner er flotte å se på, men ødelegger dessverre leveområdene for mange andre arter. Fylkesmannen, Statens vegvesen og Meldal og Orkdal komme skal derfor

Detaljer

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen.

I forbindelse med planarbeid er det stilt krav om naturmiljøutredning i planområdet Gleinåsen. NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Nest Invest Eiendomsutvikling Del: Konsekvensutredning naturmiljø Dato: 15.12.2008 Skrevet av: Rune Solvang Arkiv: Kvalitetskontr: Olav S. Knutsen Oppdrag nr: 518 850 SAMMENDRAG

Detaljer

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg

Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Rapport naturmangfold Fet renseanlegg Forord I forbindelse med utredning av lokaliseringsmuligheter for nytt renseanlegg på Fetsund og innsigelse fra Fylkesmannen ang valg av lokalitet, er det utarbeidet

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD

TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD TRIO-PARKEN, MOSS KARTLEGGING AV NATURTURTYPER OG BIOMANGFOLD WKN rapport 2013:4 5. JULI 2013 R apport 2 013:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Oppdragsgiver:

Detaljer

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Handlingsplan mot fremmede arter i Sør-Trøndelag Av Beate Sundgård Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Foto: Beate Sundgård Samarbeid mellom ulike sektorer og kunnskap om hvordan man begrenser skader på naturmangfoldet

Detaljer

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke

Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fylkesmannens tilrådning til Direktoratet for naturforvaltning desember 2010 Forskrift om vern av Láhku nasjonalpark i Gildeskål, Meløy og Beiarn kommune i Nordland fylke Fastsatt ved kgl.res. med hjemmel

Detaljer

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Buvika brygge AS. Rapporttype. Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsgiver Buvika brygge AS Rapporttype Notat 2013.10.24 BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ VURDERING AV NATURMILJØ 2 (12) BUVIKA BRYGGE VURDERING AV NATURMILJØ Oppdragsnr.: 6131091 Oppdragsnavn:

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke Supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden DNs tilrådning for Østfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Gullholmen naturreservat i Moss kommune, Østfold fylke Fastsatt ved kongelig

Detaljer

Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland.

Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. FOR 2003-08-29 nr 1100: Forskrift om vern av Møysalen nasjonalpark, vedlegg 2, Lødingen, Hadsel og Sortland kommuner, Nordland. DATO: FOR-2003-08-29-1100 DEPARTEMENT: MV (Miljøvern/vilt) AVD/DIR: PUBLISERT:

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo.

Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Naturundersøkelser i forbindelse med boligutbygging på eiendom 187/235 ved Bjørndal, Søndre Nordstrand i Oslo. Innledning Siste Sjanse v/ Terje Blindheim har på oppdrag fra Selvaagbygg v/ Liv Eva Wiedswang

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Forvaltningsplan for Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune, Hedmark fylke

Forvaltningsplan for Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune, Hedmark fylke Forvaltningsplan for Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune, Hedmark fylke 3 4 INNLEDNING Sørsjøen naturreservat i Tynset kommune i Hedmark ble opprettet ved kongelig resolusjon 18. desember 1981. Sørsjøen

Detaljer

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4

UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 Oppdragsgiver Wilhelmsen Invest AS Rapporttype Fagrapport 2013-04-12 UTREDNING AV BIOLOGISK MANGFOLD OG NATURTYPER/NATURMILJØ GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 GRASMOGRENDA NÆRINGSPARK, FELT N4 3 (15)

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ

Oppdragsgiver. Norbetong. Rapporttype. Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ Oppdragsgiver Norbetong Rapporttype Konsekvensutredning 2013.05.22 UTVIDELSE AV STOKKAN GRUSTAK I MELHUS KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ KONSEKVENSUTREDNING NATURMILJØ 2 (16) UTVIDELSE AV STOKKAN

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski

Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Kartlegging av eng ved Furumo, Ski Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2015-22 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune.

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark

Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark Kartlegging av biologisk mangfold i utredningsområdet for Stange næringspark Miljøfaglig Utredning Notat 2015-13 Dato: 25. august 2015 Notat 2015-13 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS www.mfu.no

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat

Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Flom i gråor-heggeskogen i område Flagstadelva nord den 3. juni. Alle fotos: JB Fugler i fire flommarksskoger og øvrig areal i og ved Åkersvika naturreservat Jon Bekken Oktober 2014 Biolog Jon Bekken,

Detaljer

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors Urtekomiteen i Åsgårdstrand gilde Jon Anders Takvam Sleipnervei 8 3179 ÅSGÅRDSTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lene Berge 2014/4852 16.09.2014 33 37 11 75 Arkivnr:

Detaljer

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro

Verdi og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro og sårbarhetsanalyse E18 Østfold grense Vinterbro Naturmiljø Avgrensning Temaet naturmiljø omhandler naturtyper og artsmangfold som har betydning for dyr og planters levegrunnlag, samt geologiske elementer.

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER

SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER SUPPLERENDE NATURFAGLIGE UNDERSØKELSER FOR SMÅKRAFTVERK I KVITFORSELVA, NARVIK KOMMUNE Av Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning AS. Tingvoll 14.03.2011 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Oppdragsgiver:

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1

Kartlegging av biologisk mangfold på. gnr/bnr 29/1 i Asker kommune. Kim Abel. BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 Kartlegging av biologisk mangfold på gnr/bnr 29/1 i Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2015-19 1.1.1.1 1 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra grunneier Reidun Holmen, representert ved Rolf Erik Holmen,

Detaljer

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak

Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Kartlegging av ravinedal ved Lystad massemottak Arne Laugsand BioFokus-notat 2012-8 Ekstrakt Det er planer om utvidelse av Lystad massemottak i Ullensaker kommune. På oppdrag for Follo prosjekt a/s har

Detaljer

Grøntområder i Åsedalen

Grøntområder i Åsedalen NOTAT Vår ref.: KBS-1987 Dato: 27. november 2013 Grøntområder i Åsedalen I forbindelse med fremtidig boligutvikling i Åsedalen, ønsker Åsedalen Boligpark AS å få en oversikt over grønnstrukturer som kan

Detaljer

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva

Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Ny bru ved Åmot og mulig forekomst av elvemusling i Heggelielva Oslo kommune Oslo og Akershus fylker 2013 Kjell Sandaas Naturfaglige konsulenttjenester Øvre

Detaljer

Skjøtselsplan for Byhalla naturreservat i Steinkjer

Skjøtselsplan for Byhalla naturreservat i Steinkjer Skjøtselsplan for Byhalla naturreservat i Steinkjer Flynn, K. M. & Fjeldstad, H. 2011. Skjøtselsplan for Byhalla naturreservat i Steinkjer. Miljøfaglig Utredning rapport 2011-63, 26 s. + Vedlegg. ISBN

Detaljer

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art

Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art Vedlegg II. Forslag til forskrifter for forslag til prioriterte arter. Forskrift om dragehode (Dracocephalum ruyschiana) som prioritert art forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 23, 24,

Detaljer

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland.

Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. FOR 1990-12-21 nr 1087: Forskrift om vern av Stølsheimen landskapsvernområde, Høyanger og Vik kommunar, Sogn og Fjordane, Modalen, Vaksdal og Voss kommunar, Hordaland. DATO: FOR-1990-12-21-1087 KATEGORI:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker

Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-20 Kartlegging av naturverdier ved Billingstadsletta 17 i Asker - 2 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Hartman

Detaljer

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr:

NOTAT. Dato: 28.6.2011. Kvalitetskontr: NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Del: Skrevet av: Kvalitetskontr: Balsfjord kommune Konsekvensvurdering i forbindelse med reguleringsplan for Verdi- og konsekvensvurdering naturmljø/biologisk mangfold Rein

Detaljer

Granvin småbåthavn, Granvin

Granvin småbåthavn, Granvin Granvin småbåthavn, Granvin Virkninger på naturmiljø Utførende konsulent: Dag Holtan Kontaktperson/prosjektansvarlig: Dag Holtan E-post: dholtan@broadpark.no Oppdragsgiver: Ing. Egil Ulvund AS, Jondal

Detaljer