Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

Transkript

1 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal Larsen, B. H Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport 2011:55 ISBN

2 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal Forsidebilde: Langs elvebredden på Hofstadørin er det gras- og urterik pionervegetasjon med et dessverre betydelig innslag av hagelupin en svartelistet høy risiko (HR) art. Foto: Bjørn Harald Larsen.

3 Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Bjørn Harald Larsen Prosjektmedarbeider(e): Geir Gaarder Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, miljøvernavdelinga Kontaktperson hos oppdragsgiver: Hilde Ely-Aastrup Referanse: Larsen, B.H Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal. Miljøfaglig Utredning rapport : vedlegg. ISBN Referat: Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet en skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal kommune. Reservatet ligger langs sørsida av Stjørdalselva mellom utløpet og Hegra og ble opprettet for å bevare ett av de mest verdifulle og varierte flommarkskogsmiljøene i Nord-Trøndelag og det største restbestandet av gråorheggeskog langs Stjørdalselva. Reservatet har for det meste hatt en positiv utvikling siden grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført, med større andel eldre, godt utviklet gråorheggeskog med gadd og død, liggende ved og hogst av granplantefelt, hvor det nå vokser ung gråorskog. Det er god rekruttering av mandelpil på finkornet substrat langs gamle og nye flomløp, samt et mindre område med gamle trær i sørvestre del. Av negative utviklingstrekk er invasjon av hagelupin på grus- og rullesteinsørene, der den trolig er i ferd med å utkonkurrere klåved. Reservatet har store tettheter av hekkende spurvefugl, og hekkefuglfaunaen inkluderer arter som dvergspett, kjernebiter og gulsanger. På øya utenfor Måsøra er det en liten fiskemåkekoloni, samt hekkende sandlo og strandsnipe. Den største forvaltningsutfordringen for reservatet er å bekjempe hagelupin på elveørene, der den er i ferd med å fortrenge klåvedforekomstene i reservatet. Som tiltak foreslås slått i kombinasjon med luking. Andre fremmede arter, som akeleie, fôrvalurt og rødhyll, ser ikke ut til å utgjøre et forvaltningsproblem pr i dag. 4 emneord: Svartelistearter Skjøtsel Flommarkskog Måsøra-Hofstadøra naturreservat

4 Forord Miljøfaglig Utredning AS har utarbeidet en skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat for Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Måsøra-Hofstadøra naturreservat er et flommarkskogsreservat med et stort gråorheggeskogsbestand. Dette er en av i alt 7 slike skjøtselsplaner for flommarkskogsreservater som MU har utarbeidet for Fylkesmannen i I Miljøfaglig Utredning har Bjørn Harald Larsen vært prosjektleder for oppdraget, mens Geir Gaarder har vært kvalitetssikrer. Eina, 31. desember 2011 Bjørn Harald Larsen

5 Innhold FORORD... 4 INNHOLD INNLEDNING SKJØTSEL, FORVALTNING OG METODE HVA ER EN SKJØTSELSPLAN? RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET EKSISTERENDE INFORMASJON OM VERNEOMRÅDET DATAINNSAMLING OMRÅDEBESKRIVELSE MÅSØRA-HOFSTADØRA NATURRESERVAT BERGGRUNN, KLIMA OG VEGETASJON FUGLEFAUNA BRUKERINTERESSER TILSTAND OG UTFORDRINGER NATURLIG DYNAMIKK TIDLIGERE REGISTRERINGER STATUS SOMMEREN FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. 5 BEVARINGSMÅL SKJØTSEL OG TILTAK OVERVÅKING SKRIFTLIGE KILDER VEDLEGG VEDLEGG 1: FORSKRIFT OM VERN AV MÅSØRA-HOFSTADØRA NATURRESERVAT, STJØRDAL KOMMUNE, NORD- TRØNDELAG VEDLEGG 2: OVERVÅKING AV MÅSØRA-HOFSTADØRA NATURRESERVAT... 23

6 1 Innledning Miljøfaglig Utredning har på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag utarbeidet skjøtselsplaner for 7 vernede flommarkskoger i fylket. I løpet av sommeren 2011 ble alle reservatene oppsøkt og undersøkt. Måsøra-Hofstadøra naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva mellom Stjørdalshalsen og Hegra i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag og ble vernet etter lov om naturvern ved kgl. res. 7. mai Reservatet omfatter ett av de største og mest varierte flommarkmiljøene i Nord-Trøndelag med åpne rullesteinsører, klåvedkratt, gamle flomløp, mandelpilkratt og den største intakte gråorheggeskogen langs Stjørdalselva. Området ble vurdert som det fineste og mest varierte restbestandet av flommarkskog i Nord-Trøndelag av Fremstad & Bevanger (1988). Figur 1.1 Kart som viser grensene for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal kommune på ortofotobakgrunn. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunn og grenser for naturreservatet hentet fra Naturbase. 2 Skjøtsel, forvaltning og metode 2.1 Hva er en skjøtselsplan? I forvaltningshåndboka (DN håndbok 17) står det at skjøtsel er aktive tiltak på økologisk grunnlag, som forvaltningsmyndigheten setter i gang for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. En skjøtselsplan er en plan som konkretiserer slike tiltak for et verneområde ut fra områdets tilstand, bevaringsmål og skjøtselsbehov. Formålet med fredningen av Måsøra-Hofstadøra naturreservat er å å bevare et av de største og mest varierte restbestander av flommarkvegetasjon i Nord- Trøndelag, der mange ulike flommarksamfunn er representert. Dette er det største restbestandet av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva. ( Forvaltningsmyndigheten skal sørge for at verneformålet blir opprettholdt, og at eventuelle faktorer som bryter med dette blir fanget opp og møtt med tiltak.

7 Det er viktig til enhver tid å kjenne tilstanden til de kvalitetene som vernet skal ivareta, også hvilke utviklingstendenser disse naturkvalitetene har og hva som påvirker dem. På denne måten er det mulig å møte negative utviklingstrekk med tiltak som sikrer formålet med vernet. Skjøtselsplanen er utarbeidet med utgangspunkt i verneforskriften og de rammene som er fastsatt der. Planen presenterer mest mulig konkrete bevaringsmål og tiltak som skal sikre at kvalitetene innenfor verneområdet opprettholdes. Forvaltningsmyndighet Stjørdal kommune har fått delegert myndighet til å forvalte Måsøra-Hofstadøra naturreservat på vegne av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Dette vil si at kommunen forvalter bestemmelsene i verneforskriften og gjennomfører eventuelle skjøtselstiltak. Fylkesmannen skal godkjenne skjøtselsplanen og påse at tiltakene er i samsvar med verneformålet. 2.2 Retningslinjer for arbeidet Generelle retningslinjer for utarbeiding av skjøtselsplaner er gitt av Direktoratet for naturforvaltning. Direktoratet har bl.a. utarbeidet en egen mal for skjøtselsdelen av forvaltningsplaner, og kapittel 5 i DN-håndbok 17 (sist revidert sommeren 2008) om forvaltning av verneområder gir informasjon bl.a. om hvordan og hvorfor skjøtselsplaner bør utarbeides. Skjøtsel defineres i håndboka som økologisk funderte tiltak som igangsettes av forvaltningsmyndigheten for å ta vare på områdets naturkvaliteter i samsvar med verneformålet. 2.3 Eksisterende informasjon om verneområdet Vernet av Måsøra-Hofstadøra baserer seg på DN-rapport om flommarkskog i Trøndelag, som også er et utkast til verneplan for naturtypen i de to Trøndelagsfylkene. Grunnlagsregistreringene for verneplanutkastet ble gjort av Økoforsk på 1980-tallet (Fremstad & Bevanger 1988). Disse rapportene inneholder beskrivelse av vegetasjonstyper og flora i reservatet, samt tilstand, inngrep og trusler. I 2011 ble det gjort en tilstandsundersøkelse av karplantefloraen i verneområdet (Rindal u.a.). Det finnes ingen egne publiseringer om fuglefaunaen i verneområdet, men det er samlet en del informasjon om fugl på Artsdatabankens registreringsportal I Artskart (Artsdatabanken 2011) ligger det også inne en del registreringer av karplanter fra lokaliteten (Eli Fremstads kryssliste fra 1987), mens det i Naturbase er en naturtyperegistrering med samme avgrensning som verneområdet (gråorheggeskog med verdi svært viktig). Beskrivelsen av denne baserer seg på Fremstad & Bevanger (1988). Naturbase inneholder også tre funksjonsområder for vilt som innbefatter hele eller deler av verneområdet; 1) Stjørdalselva; leveområde for oter, 2) Måsøra-Hofstadøra naturreservat; hekkeområde for spurvefugl og 3) Hofstadøra; vinterbeiteområde for elg av lokal verdi. 2.4 Datainnsamling Feltarbeidet ble utført 14. juni 2011 av Bjørn Harald Larsen. Naturreservatet ble oppsøkt og vegetasjonen ble kartlagt. Geografisk posisjon for forekomster av viktige arter ble registrert (tatt med håndholdt GPS) og områder med skjøtselsbehov ble registrert. Det ble tatt bilder av området, skjøtselsrelevante arter og utsnitt som illustrerer aktuelle problemstillinger.

8 2.5 Rødlister og svartelister Siste norske rødliste for arter ble gjort gjeldende fra desember 2010 (Kålås et al. 2010). Rødlistekategorienes rangering og forkortelser er (med engelsk navn i parentes) : RE Regionalt utryddet (Regionally Extinct) CR Kritisk truet (Critically Endangered) EN Sterkt truet (Endangered) VU Sårbar (Vulnerable) NT Nær truet (Near Threatened) DD Datamangel (Data Deficient) For øvrig vises det til Kålås m.fl. (2010) for nærmere forklaring av inndeling, metoder og artsutvalg for rødlista. Der er det også kortfattet gjort rede for hvilke miljøer artene lever i og viktige trusselsfaktorer. Norsk svarteliste for arter ble presentert i 2007 (Gederaas m.fl. 2007). Det ble da for første gang i Norge gjennomført en risikovurdering av fremmede arter, og i alt 217 av 2483 kjente fremmede organismer i Norge ble vurdert. Artene ble fordelt på tre kategorier: LR Lav risiko (arter som med stor sannsynlighet har ingen eller ingen vesentlig negativ effekt på stedegent biologisk mangfold) UR Ukjent risiko (arter der kunnskapen ikke er tilstrekkelig til å vurdere om de har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) HR Høy risiko (arter som har negative effekter på stedegent biologisk mangfold) Betegnelsen IV betyr at det er en innført art, men den er ikke risikovurdert. I 2011 kom også norsk rødliste for naturtyper (Lindgaard & Henriksen 2011), basert hovedsakelig på grunntyper i det nye kartleggingssystemet NiN (Naturtyper i Norge). Her benyttes samme kategorier som i rødliste for arter. 3 Områdebeskrivelse 3.1 Måsøra-Hofstadøra naturreservat Måsøra-Hofstadøra naturreservat ligger langs sørsida av Stjørdalselva mellom Stjørdalshalsen og Hegramo i Stjørdal kommune. Verneformålet er å bevare et av de mest varierte og verdifulle flommarksområdene i Nord-Trøndelag, med bl.a. det største restbestandet av gråorheggeskog langs Stjørdalselva. Vernebestemmelsene er fastsatt i verneforskriften (se vedlegg 1). Naturreservatet omfatter eiendommene gnr./bnr. 132/2, 134/1, 133/1 i Stjørdal kommune. Det vernede område dekker ca. 140 dekar. Området er delt i to av et gammelt flomløp, og nordøst for dette er det gammel, godt utviklet gråorheggeskog med innslag av andre lauvtrær, både edellauvtrær og boreale lauvtreslag. Sentralt er det dyrket opp et lite område som nå er i gjengroing. Sørvest for flomløpet er det yngre gråorheggeskog, men ut mot Stjørdalselva blir skogen gradvis eldre, og helt ut mot elvebredden er det gamle mandelpilkratt. I sørvest er det ei avsnørt evje eller et gammelt flomløp som går sørøstover. En bekk renner fra denne og ut i elva helt nordvest i reservatet.

9 Den vestre delen av reservatet kalles Hofstadørin og omfatter arealene på begge sider av utløpet til det gamle flomløpet. Den østre delen heter Måsøra. Utenfor Måsøra er det bygd opp ei øy/ør av ny dato, som ennå ikke har fått navn i Økonomisk kartverk. På lav vannstand står denne i kontakt med land. Øra vises bare som ei grunne på skråfoto fra 1987 (Direktoratet for naturforvaltning 1991). Figur 3.1 Måsøra-Hofstadøra naturreservat ligger på sørsida av Stjørdalselva mellom utløpet og Hegra. Kartet er laget i Qgis med kartgrunnlag fra DNs WMS-server og grenser for verneområdet hentet fra Naturbase. 3.2 Berggrunn, klima og vegetasjon Naturgeografisk ligger Måsøra-Hofstadøra naturreservat i det som kalles Trøndelags lavlandsregion. Det ligger i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon (O1) som karakteriseres av vestlige trekk i vegetasjonen, men med svake østlige innslag (Moen 1998). Området har et typisk kystklima med milde vintre og varme somre. Værnes målestasjon ligger et par km vest for reservatet og har en årsnedbør på 892 mm. Årsmiddeltemperaturen er forholdsvis høy i området, med mellom 4 og 6 C (Moen 1998). Berggrunnen i området består i hovedsak av grågrønn fyllitt og gråvakke, til dels med serisitt ( Dette er mineralrike bergarter som gir grunnlag for en rik flora, men på Stjørdalselvas elveslette har løsmassenes opphav større betydning for floraen. I verneområdet er det elveavsatt sand- og grus over marin silt og leire, noe som ofte gir opphav til en rik flora. Floraen i reservatet tyder på at opphavsmaterialet til elveavsetningene er forholdsvis rikt. Reservatet grenser til dyrkamark mot vest, sør og øst, mens det i nord er elvekanten som danner avgrensingen. Langs en ca. 100 m langs strekning i sørøst går det en kraftlinje i reservatgrensa. Måsøra-Hofstadøra er en variert flommarklokalitet, men med gråorheggeskog som den klart viktigste naturtypen. Eldre flommarkutforming av skogtypen (C3a) dominert av strutseving dekker det meste av reservatet. I den yngre skogen sørvest for det gamle flomløpet er det også flommarkutforming av gråorheggeskog, men denne har større innslag av bringebær, sølvbunke og andre høge grasarter og urter (bl.a. mjødurt og hvitbladtistel). Karakterarter i strutsevingutformingen var storklokke, skogsvinerot, skogstjerneblom og springfrø. Også arter som trollurt,

10 skogburkne, slyngsøtvier, firblad, enghumleblom og stor myrfiol ble notert i denne skogen. Ask (NT) ble kun registrert ett sted; i kantsona mot sør (32V ). Skogen blir hyppig oversvømt (trolig hver vår og ikke sjelden også på ettersommeren/høsten), særlig den vestre delen, pga. at erosjonskanten mot elva er lavere her enn i den østre delen. Nordøst for flomløpet er det stort innslag av liggende død ved og gadd av gråor. I det gamle flomløpet er det elvesnellesump (O3a) ytterst og flaskestarrsump (O3b) inn mot kantene samt mindre arealer med sennegrassump (O3d). Her inngikk gulldusk, bekkeblom, skogsivaks, sumpmaure, mjødurt og sumpsivaks. Det var så å si ikke åpent vannspeil igjen her, men Fremstad & Bevanger (1987) registrerte både vanlig tjønnaks og en vasshårart i området i 1987, noe som tyder på at det den gangen var noe åpent vannspeil igjen. Ut mot elva var det også innslag av piggknoppsump (O5e) med kjempepiggknopp i flomløpet. Mandelpil (VU) vokser spredt langs evja. I sørvest er det et gammelt flomløp eller ei evje, som fortsatt har igjen noe åpnet vannspeil og har lite vegetasjon langs kantene (noe som tyder på at det helst er et gammelt og forholdsvis djupt flomløp). Figur 3.2 Inn mot gråorheggeskogen er det flere steder skogsivakssumper langs det gamle flomløpet som går gjennom reservatet. Foto: Bjørn Harald Larsen. I sørvestre del av reservatet er det et bestand med eldre mandelpilkratt (Q3f) ut mot elva. Her går bl.a. bekkekarse og springfrø inn. På vestsida av utløpet av det gamle flomløpet er det siltstrand med noe oppslag og rekruttering av mandelpil (VU). Øst for utløpet er det ryddet vegetasjon i tilknytning til en fiskeplass, og her er det sand- og grusør med noen rullestein (siltblandet). Her er hagelupin (HR) delvis dominerende på strekninger, med et sparsomt og hardt presset innslag av klåved (NT). Vegetasjonen på ørene består ellers av lavlandsutforming av gras- og urterik ør (Q2a) med bl.a. fjellrapp, rundbelg, hvitmaure, sølvbunke, bergrørkvein, strandrør, hundegras, hundekveke, rødsvingel, sumpmaure, tiriltunge, hvitbladtistel og reinfann. Det var også oppslag av mandelpil på ører med mye finmateriale, bl.a. mellom øya i elva og Måsøra.

11 På befaringstidspunktet i juni 2011 var det ikke mulig å komme ut til denne øya. Bare den sørøstre delen av øra er innenfor verneområdet, og denne delen var helt dominert av hagelupin. Det var ellers en del oppslag av gråor og trolig svartvier på øra, men dette var hovedsakelig utenfor reservatet. På låg vannstand er det mulig å gå over til øra. Statens naturoppsyn (SNO) ved Erlend Skutberg registrerte spredt med klåved inn i mellom lupinforekomstene her i juni Det ble da vurdert at klåved var utkonkurrert av hagelupin på deler av øra. Rindal (u.a.) beskriver klåvedforekomstene på øya som livskraftige. I kantsonene mot dyrket mark og kraftlinja går det inn rødhyll (UR) svært spredt. Langs åkerkanten nord for ei gammel løe ble valurt, trolig fôrvalurt (IV) registrert. Akeleie (IV) stod spredt både i kantsonene mot dyrket mark og mot de åpne sumppartiene inne i gråorheggeskogen. Fremstad & Bevanger (1988) fant også sibirbjørnekjeks (IV) i området. Andre problemarter langs Stjørdalselva, som platanlønn og kjempespringfrø, ble ikke registrert i 2011, men det er nok allikevel mulig at små forekomster av artene kan forekomme i reservatet. 3.3 Fuglefauna Måsøra-Hofstadøra naturreservat har også viktige funksjoner for fuglelivet. Gråorheggeskoger er kjent for å ha svært store tettheter av hekkende spurvefugler. Under feltbefaringen ble det registrert mange revirhevdende hanner av gransanger, løvsanger, bokfink, rødstrupe, rødvingetrost, svarttrost, gråtrost (stor koloni sentralt i området), munk, kjøttmeis, blåmeis og grønnfink, i tillegg til syngende gulsanger og en jaktende vandrefalk (trolig en hann) i området. På er det også registreringer fra april og mai 2007 av 2 par dvergspett (tidligere rødlistet) og ett par kjernebiter, en regionalt sjelden art som de siste årene har blitt funnet hekkende i stadig flere gråorheggeskoger langs større vassdrag i Sør-Norge. I tillegg er hagesanger, grønnsisik, ringdue, gulspurv, måltrost, flaggspett, tornsanger og buskskvett registrert i hekketida i reservatet. På Måsøra var det en liten fiskemåkekoloni (NT) i 2011; i alt 16 varslende fugler ble observert. Forøvrig varslet ett sandlopar, ett strandsnipepar (NT) og ett linerlepar på Måsøra. Tjeld og hettemåke (NT) ble også observert, men uten hekkeindikasjoner. Rastende vadefugl blir av og til registrert i verneområdet, bl.a. 5 brushøns (Artsdatabanken 2011). Sangsvane ser ut til å opptre mer tilfeldig i området, helst på ettervinteren. 3.4 Annen fauna Stjørdalselva er et viktig nærings- og oppvekstområde for oter (VU). Det er ikke publisert registreringer av arten spesielt fra Måsøra-Hofstadøra, men trolig er den innom langs elvebredden av og til. I tillegg er reservatet et lokalt viktig vinterbeiteområde for elg. Erlend Skutberg i SNO fant sannsynligvis jakthull tilhørende stor elvebreddedderkopp (EN) langs elvebredden på Måsøra, i det helt nordøstre hjørnet av reservatet, i juni 2010 (se fig. 3.3). Denne sjeldne arten forekommer på sand- og grusdominerte elvebredder og innsjøbredder i Møre og Romsdal og i Trøndelagsfylkene og har gått sterkt tilbake pga. ulike vassdragsinngrep. Direktoratet for naturforvaltning skal utarbeide en egen handlingsplan for arten, men så langt er det bare presentert en foreløpig faglig grunnlagsrapport om arten (Öberg 2010).

12 Figur 3.3 Sannsynlig jakthull etter stor elvebreddedderkopp (EN) på stein- og grusør langs elva ved Måsøra i juni Foto: Erlend Skutberg. 3.5 Brukerinteresser Måsøra-Hofstadøra naturreservat er omgitt av jordbruksarealer hvor det for det meste produseres korn. Hogst av trær i kantsonen som skygger for jordbruksarealene kan søkes om med hjemmel i verneforskriften. Vedhogst kan også være en aktuell brukerinteresse. Området brukes mye til fiske, og det er tilrettelagt for fisking med sti ned til øra hvor det er satt opp en gapahuk. Det blir ryddet vegetasjon langs stien og ved gapahuken av hensyn til fiskeinteressene (hjemlet i verneforskriften). Skogbunnen rundt gapahuken er til dels sterkt preget av graving etter meitemark. 4 Tilstand og utfordringer 4.1 Naturlig dynamikk I flommarker foregår flere dynamiske prosesser kontinuerlig som endrer økosystemene. Flommer og elvevannets konstante graving i yttersvinger og avleiring i innersvinger skaper nye sedimentasjonsbanker, samtidig som gamle blir vasket vekk disse kan være med eller uten vegetasjon. Måsøra-Hofstadøra ligger langs en forholdsvis stilleflytende elvestrekning i en slak innersving. Det avleires en del løsmasser langs elvebredden og på Måsøra, mest finkornet materiale. Disse prosessene gjør at det hele tiden skapes åpne sedimentasjonsflater hvor bl.a. mandelpil kan etablere seg. Dette er en art som raskt koloniserer åpent finsubstrat, mens klåved trives best på rullestein og grusør. Stein- og grusstrender nydannes ikke like raskt, selv om elva legger opp en del grus på elveørene under flommer. Flommer kan også eksponere nye

13 stein- eller grusstrender ved at torvlaget vaskes vekk på arealer langs elva. Under flommer graves det en del i elvebredden også i verneområdet, selv om det befinner seg i en innersving. Figur 4.1 Rullesteinsør med klåved og hagelupin på øya utenfor Måsøra. I dette området ser det ut til at klåved fortsatt klarer seg bra, men en ytterligere ekspansjon av hagelupin vil kunne konkurrere den ut. Det er en naturlig del av suksesjonen og dynamikken i flommarkmiljøer at slike åpne grus- og steinører gradvis vokser til med busker og trær som fortrenger klåvedkrattene, men her inntar svartelistearten hagelupin klåvedkrattenes habitat og konkurrerer ut arten før skog rekker å etablere seg. Foto: Erlend Skutberg. Det skjer det samtidig en suksesjon fra åpen elveør til stabil fastmarkskogsmark i flommarkmiljøer, vanligvis via pionerkratt til gråorheggeskog og videre til tørrere skogtyper. Suksesjonen i Måsøra-Hofstadøra naturreservat har nådd en forholdsvis stabil gråorheggeskog, og bare helt ned mot elvebredden i sørvest er det velutviklede mandelpilkratt. I den østre delen er det store grus- og steinører der gråora er i ferd med å innta de høyestliggende partiene. I tillegg gjennomgår de åpne vannspeilene en suksesjon mot sumpskog via sumpvegetasjon og fuktenger. Det gamle flomløpet som gjennomskjærer reservatet har grodd nesten helt igjen med sumpvegetasjon, og det er så å si ikke åpent vannspeil igjen i dette flommarksmiljøet. 4.2 Tidligere registreringer I utkastet til verneplan for flommarkskog i Trøndelag (Direktoratet for naturforvaltning 1991), basert på Fremstad & Bevanger (1988), står det om Måsøra-Hofstadøra: Området er variert, og inneholder gråor-heggeskog, mandelpilkratt, gras-urterik pionerskog, klåvedkratt, flomløpssamfunn mv. Gråor-heggeskogen utgjør det største restbestandet langs Stjørdalselva, og her finner vi bl.a. strutseveng, skvallerkål, mjødurt og villrips. Store deler av skogen er gammel og velutviklet. I mandelpilkrattet finner vi arter som bekkeblom, bekkekarse og springfrø, og rundt bekkeløpet bl a skogsivaks og kjempepiggknopp. Området er det fineste og mest varierte restbestandet av flommarkskog i Nord-Trøndelag.

14 Feltregistreringene denne beskrivelsen baserer seg på ble utført i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988). Nye undersøkelser av området ble ikke gjort før Rindal (under arbeid) utførte en grundig kartlegging av karplantefloraen i reservatet i Hun beskriver området på denne måten i utkast til rapport fra arbeidet: Store deler av reservatet består av gråor-heggeskog. I sør og delvis også i vest grenser reservatet mot dyrket mark. I øst grenser reservatet mot ei kraftlinje. Ei forholdsvis bred evje skjærer seg inn i skogsområdet. I vest går det en bekk som munner ut i elva. Reservatet ligger på innsida av en moderat sving i elva. Elva har lagt opp mye grovt materiale ut mot elveløpet i nordøst. Det elvetransporterte materialet danner et område som kan sammenliknes med ei øy. Langs hele Hofstadøra- Måsøra fins rullesteins- og grusører ytterst mot elveløpet. Nedenfor øya har elva lagt opp ei stor sand- og grusør som er bredest øverst og som gradvis smalner av. Mellom erosjonskanten og skogen er det et smalt område med gras- og urterik pionervegetasjon. som bare inneholder få individer unge av trær, hovedsakelig gråor. Området er imidlertid rikt på urteaktige planter. Lengst øst på det øy-liknende området er det ei stor grus- og rullesteinsør. Når det er mye vann i elva, er dette området skilt fra resten av reservatet ved et flomløp. Når det lite vann i elva, er området ikke lenger ei øy, men landfast med resten av reservatet. Bare grusøra i øst og de områdene som grenser mot flomløpet på innsida av øya inngår i naturreservatet. Den nordlige delen av øya ut mot elveløpet ligger utenfor reservatets grenser. Hele øya er bygd opp av elve-transportert materiale, hovedsakelig rullestein og grus, men også noe finkornet materiale. Den østligste og mest flomutsatte delen av øra er nesten vegetasjonsløs. Noe lenger inne vokser det spredt pionervegetasjon. En livskraftig bestand av klåved (Myricaria germanica) vokser på i dette området. Store deler av evja er permanent fuktig. I noen områder er det åpent vann. Det foregår suksesjoner i evja, og vegetasjonen er frodig og ganske variert. Flere steder er det tydelige soneringer langs en gradient fra de fuktige områdene og innover mot skogen. Der det er høy fuktighet, vokser det sumpplanter. Mot skogen overtar planter som vokser på jord med lavere fuktighet. På neset ved utløpet av bekken lengst vest i reservatet er det et tett mandelpilkratt. Også et stykke innover langs kantene av bekkeløpet vokser det mandelpil. Gråorhegge-skogen er velutviklet og tett i store deler av reservatet. I områder hvor skogen består av mange velvoksne, gamle trær av gråor, er skogbunnen ofte preget av ca. 1,5 meter høy strutseving (Matteuccia struthiopteris). 4.3 Utviklingstrekk Befaring av reservatet ble foretatt i juni Områder og forhold av forvaltnings- og skjøtselsmessig interesse ble registrert og til dels dokumentert med bilder. Sammenlignet med undersøkelsene i 1987 (Fremstad & Bevanger 1988), viser tilstanden i reservatet både positive og negative utviklingstrekk. Gråorheggeskogen har fått utvikle seg naturlig i ca. 25 år, noe som har ført til at store deler av den kan karakteriseres som gammel når vi snakker om denne skogtypen. Viktige elementer som gadd og død, liggende ved må antas å ha blitt langt vanligere. I tillegg omtaler forfatterne et granplantefelt i området, og dette har blitt hogd og erstattet med ung gråorskog. Sammenligner av skråfoto fra 1987 og tilstanden i 2011 forteller at deler av det tidligere dyrkede området sentralt i reservatet har grodd igjen med ungt gråorkratt fra kantene, men fortsatt er det et ca. 1 da stort areal her med gjengroende kultureng. Forekomsten av mandelpilkratt har trolig vært ganske stabil i reservatet i denne 25 årsperioden; det er i hvert fall ingenting som tyder på en negativ utvikling. En del trær har fått

15 utviklet seg til en for denne arten anselig alder, og dødende mandelpil kan bli habitat for sjeldne arter som bl.a. nordlig aniskjuke. Figur 4.2 Barken på stammer av eldre mandelpil sprekker opp på en måte som gir den et karakteristisk flekkete utseende. Fra den nordvestre delen av reservatet, der det er noen gamle mandelpilkratt. Foto: Bjørn Harald Larsen. Men det har nok også vært enkelte negative utviklingstrekk i området. Hagelupin ble registrert også i 1987, men trolig var utbredelsen langt mer beskjeden enn i dag. Klåvedkratt nevnes fra lokaliteten, men langs elvebredden er det nå kun spredte planter med klåved (øra utenfor Måsøra, der arten fortsatt har livskraftige bestander var den gangen bare ei grunne i elva). At arten blir borte et sted og dukker opp et annet sted er for så vidt en del av den naturlige suksesjonen og dynamikken i flommarkmiljøene, men i dette tilfellet er invasjonen av hagelupin langs elvebredden en vesentlig årsak - samtidig som lupinen er i ferd med å konkurrere ut klåved også på dens nye voksested. I følge lokalbefolkningen har flommene blitt kraftigere etter at lange strekninger har blitt forbygd de siste tiårene (Erlend Skutberg pers. medd.). Elva graves djupere nedenfor områder som er forbygd, og det skapes ikke lenger nye elveører i samme grad som tidligere. Dette er en endring i den naturlige flommarkdynamikken som kan få stor betydning på sikt ved at eksisterende ører gror igjen uten at det skapes nye med egnede habitat for pionerarter og elveørkratt og dyreliv spesielt tilpasset slike ustabile miljøer. Med den forekomsten som ble registrert i 2011 av rødhyll (UR), akeleie (IV) og fôrvalurt (IV) er det ikke grunn til å anta at disse vil gi forvaltningsmessige utfordringer med det første.

16 5 Bevaringsmål I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Måsøra- Hofstadøra opp mot forekomst av eldre, godt utviklet gråorheggeskog, mandelpilkratt og klåvedkratt. I tillegg gjør det nylige funnet av stor elvebreddedderkopp at det må settes bevaringsmål både for denne arten og for åpen sand- og grusør i reservatet. Når det gjelder det øvrige mangfoldet knyttet til gråorheggeskog, er det særlig det rike fuglelivet som er viktig å bevare på Måsøra-Hofstadøra. Skogen har store tettheter av hekkende fugl, inkludert noen regionalt uvanlige eller lite tallrike arter knyttet spesielt til denne skogtypen slik som dvergspett og kjernebiter. Det foreslås derfor bevaringsmål for disse artene, samt for sandlo, strandsnipe (NT) og fiskemåke (NT) som hekker på den nye øra utenfor Måsøra. Ask er regnet som nær truet i Norge, og det kunne derfor være aktuelt med bevaringsmål for arten i reservatet. Forekomsten på Måsøra-Hofstadøra er imidlertid svært begrenset. I flommarkskog i Trøndelag har arten neppe potensial til å være mer enn ett marginalt innslag i gråorheggeskog, og det blir derfor lite relevant å sette bevaringsmål for den. Såkalte negative bevaringsmål er satt for svartelistearten hagelupin i reservatet. Den har trolig konkurrert ut klåved (NT) langs elvebredden i reservatet og er i ferd med å gjøre det samme på øra som er bygd seg opp utenfor Måsøra. Tabell 5.1 Forslag til bevaringsmål for Måsøra-Hofstadøra naturreservat. Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Gråorheggeskog Status: Det aller meste av reservatet omfattes av naturtypen, og særlig i den østre delen er det gammel og velutviklet skog. Tilstand 2011: God Mandelpilkratt Status: Et lite areal med gamle trær/kratt i NV samt noe oppslag ved utløpet av det gamle flomløpet. Tilstand 2011: God Klåvedkratt Status: Arten finnes spredt langs elvebredden og noe tettere på den nye stein- og grusøra utenfor Måsøra. Truet av hagelupin. Tilstand 2011: Dårlig Hagelupin Status: I partier dominerende på gras- og urterik elveør langs elvebredden, dominerende på øra utenfor Måsøra. Tilstand 2011: Dårlig Dvergspett Status: To sannsynlig hekkende par i Tilstand 2011: Ukjent Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel skal være på minst samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Forekomsten av mandelpilkratt skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Forekomsten av klåvedkratt skal være minst på samme nivå som da grunnlagsregistreringene for vernet ble gjennomført. Hagelupin skal ikke fortrenge klåved fra elveørene i naturreservatet. Naturreservatet skal ha minst to hekkende par med dvergspett Tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 5. år Flybildetolking i kombinasjon med tilstandssjekk hvert 3. år Tilstandssjekk hvert 3. år Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse God: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er lik eller større enn bevaringsmålet. Middels: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er om lag som bevaringsmålet. Dårlig: Arealet av gammel gråorheggeskog med høy dødvedandel er mindre enn bevaringsmålet God: Forekomsten av mandelpilkratt er større enn bevaringsmålet. Middels: Forekomsten av mandelpilkratt er tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Forekomsten av mandelpilkratt er mindre enn bevaringsmålet. God: Forekomsten av klåvedkratt er større enn bevaringsmålet. Middels: Forekomsten av klåvedkratt er tilsvarende bevaringsmålet (+/- 10%). Dårlig: Forekomsten av klåvedkratt er mindre enn bevaringsmålet. God: Hagelupin finnes spredt i reservatet, men utgjør ikke et problem for nyetablering av klåved. Middels: Hagelupin finnes i reservatet, men fortrenger ikke klåved fra elveørene. Dårlig: Hagelupin er fortsatt et problem for rekolonisering av klåved. God: Det blir registrert 2 eller flere revirhevdende par i reservatet. Middels: Det blir registrert ett revirhevdende par i reservatet. Dårlig: Dvergspett registreres ikke,

17 Tilstandsvariabler Bevaringsmål Overvåkingsmetode Kjernebiter Status: 1 par registrert i , dårligere undersøkt de to siste årene. Tilstand 2011: Ukjent Minst ett par med kjernebiter skal ha tilhold i reservatet Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom Tilstandsklasse eller bare uten hekkeindikasjon. God: Det blir registrert 1 eller flere par med mistanke om hekking i reservatet. Middels: Det blir registrert kjernebiter uten hekkeindikasjon i reservatet. Dårlig: Kjernebiter registreres ikke. Vadefugl Status: Ett hekkende par av strandsnipe (NT) og sandlo i 2011; tjeld observert. Tilstand 2011: Middels Naturreservatet skal ha hekkende tjeld, sandlo og strandsnipe Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert hekking av alle tre arter i reservatet. Middels: To av de tre artene blir registrert hekkende. Dårlig: Bare en av artene antas å hekke i reservatet. Fiskemåke Status: Minimum 16 varslende fiskemåker registrert på øra utenfor Måsøra i 2011 (trolig nærmere 10 hekkende par). Tilstand 2011: God Naturreservatet skal ha en koloni på 5-10 par fiskemåke Registrering utført av kompetent personell med minimum 5 års mellomrom God: Det blir registrert mer enn 10 hekkende par i reservatet. Middels: Det blir registrert 5-10 hekkende par i reservatet. Dårlig: Kolonien med fiskemåke på øra utenfor Måsøra teller under 5 par. Stor elvebreddedderkopp Status: Ett jakthull registrert 2010 langs elvebredden helt nordøst i reservatet. Tilstand 2011: Ukjent Naturreservatet skal ha forekomst av stor elvebreddedderkopp Registrering av jakthull på grusørene i reservatet med minimum 5 års mellomrom God: Flere jakthull av stor elvebreddedderkopp registreres i reservatet. Middels: Det blir registrert jakthull av stor elvebreddedderkopp i reservatet. Dårlig: Det blir ikke registrert jakthull av stor elvebreddedderkopp i reservatet 6 Skjøtsel og tiltak Det høyest prioriterte skjøtselstiltaket i Måsøra-Hofstadøra naturreservat er å bekjempe hagelupin, som har utkonkurrert klåved på ørene langs elvebredden og er i ferd med å gjøre det samme på øra utenfor Måsøra. En effektiv bekjemping som vil ha langvarig virkning er svært arbeidskrevende. I Hegramo naturreservat har hagelupin blitt bekjempet av SNO siden 2009 på ettersommeren som en del av skjøtselen av reservatet. Metoden har bestått i luking på elveøra og slått i øvre deler og i elvekanten (Erlend Skutberg i e-post ). Til slått er det benyttet ryddesag og slåmaskin med slåttebjelke. Dette er metoder som også blir anbefalt av Fløistad (2010a) (luking på små forekomster og slått av middels til store forekomster). Resultatet har vært fristilte klåvedkratt på ettersommeren og utover høsten, men på våren har igjen hagelupinen fått stor utbredelse. SNO har imidlertid registrert en klar nedgang i tetthet av hagelupin i området siden bekjempelsen startet i Den samme metodikken anbefales derfor for å bekjempe hagelupin i Måsøra-Hofstadøra, der luking i stor grad gjøres langs elvebredden, mens luking kombinert med slått foreslås på øya i elva. Her er det viktig at hele øya inkluderes i skjøtselstiltaket sjøl om ikke hele øya er innenfor reservatet, da dette vil gjøre det vanskeligere for hagelupinen å spre seg inn i reservatdelen igjen. Bevaringsmålene for fugl i området vil i stor grad kunne oppnås gjennom at bevaringsmålet for gråorheggeskog oppnås. Verneforskriften vil sikre at bevaringsmålet for gråorheggeskog kan nås. Det foreslås derfor ikke spesielle tiltak knyttet til bevaringsmål for fugl. Når det gjelder å sikre lokaliteten som leveområde for stor elvebreddedderkopp, vil også bekjempelse av hagelupin være viktig, da det vil gjøre at elveørene i området blir holdt åpne. Det oppdyrkede arealet sentralt i verneområdet bør få vokse igjen uten spesielle tiltak (vil sakte, men sikkert vokse igjen med gråor og andre lauvtrær).

18 Figur 6.1 Skjøtsels- og overvåkingsområder i Måsøra-Hofstadøra naturreservat. Kartet er laget i Qgis med Norgeibilder som bakgrunnskart og reservatgrense fra Naturbase. Tabell 6.1 Forslag til konkrete skjøtselstiltak i Måsøra-Hofstadøra NR. Tiltak Område Beskrivelse Utføres Bekjempelse av hagelupin Bekjempelse av hagelupin Skjøtselsomr. 1 Skjøtselsomr. 2 Hagelupin fjernes ved kombinasjon av luking ved klåvedforekomster og slått for øvrig. Hagelupin bekjempes med slått på forsommeren. Sommer 2012, gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem Sommer 2012, gjentas til arten ikke lenger vurderes som et problem 7 Overvåking Overvåking av reservatet i forhold til bevaringsmålene og tilstandsutvikling bør generelt skje minst så ofte som hvert 5. år i dette dynamiske miljøet. Tiltakene som foreslås i denne planen bør evalueres samtidig med tilstandsregistreringen. Når det gjelder forekomsten av hagelupin og klåvedkratt foreslås enda hyppigere overvåking og evaluering (hvert 3. år). Klåved foreslås overvåket gjennom å telle antall planter langs elvebredden og på øya utenfor Måsøra (både i og utenfor reservatet). På sikt er det naturlig at denne øya blir innlemmet i reservatet, og overvåkingen bør derfor omfatte hele øra. Langs elvebredden bør alle planter måles inn med GPS. På øya er forekomsten trolig for stor til at dette er praktisk mulig. Mandelpil overvåkes i det viktigste forekomstarealet i nordvestre del av reservatet. Her telles antall spirende planter og nye skudd (oppslag) innenfor overvåkingsområdet (se fig. 6.1). I tillegg beskrives tilstanden i de gamle mandelpilkrattene generelt. Utviklingen i forekomsten av hagelupin registreres med vurdering av dekningsgrad i hele overvåkingsområde 1 og 2. Dette er en utfordring rent metodisk pga. størrelsen på området, men med noe erfaring bør det være mulig å angi en dekningsgrad innenfor 10 %-intervaller. I tilknytning til oppsyn med verneområdet bør det også gjøres en enkel registrering av hekkende vadefugl og måker, minst hvert 5. år. Registrering av hekkende dvergspett og kjernebiter er Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 18 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

19 mer arbeidskrevende, og det foreslås derfor at NOF lokalt engasjeres til å utføre dette hvert 5. år. Figur 7.1 Det foreslås å overvåke både hekkende vadefugl, fiskemåke, klåvedkratt og hagelupin på øya utenfor Måsøra. Foto: Bjørn Harald Larsen. Et slikt enkelt overvåkingsopplegg vil ikke ta lang tid å gjennomføre, men likevel gi viktig informasjon om tilstanden i reservatet. Hvis det skjer store endringer kan det være nødvendig med nærmere undersøkelser for å finne årsaken til dette. De naturlige suksesjonene og endringene i flommarkmiljøene er dynamiske prosesser som er viktige for artsmangfoldet som er tilpasset denne typen miljøer. Disse ses derfor ikke på som negative, selv om de medfører en gradvis gjengroing av våtmarkene og gradvis overgang mot mer stabile skogtyper i området. I Måsøra-Hofstadøra naturreservat er det viktigste å sikre at disse prosessene får foregå uten uheldige, menneskeskapte interaksjoner, for eksempel introduksjon av fremmede arter og forurensning. Den viktigste forvaltningsutfordringen framover blir å bekjempe svartelisteartene som allerede har etablert seg og truer det naturlige mangfoldet i verneområdet. Tabell 7.1 Oppsummering av tilstandsovervåking i Måsøra-Hofstadøra naturreservat. Art/naturtype Overvåking Tidsrom/hyppighet Klåvedkratt Telling av planter i overvåkingsområde 1 og 2 Hvert 3. år Mandelpilkratt Telling av oppslag og nye skudd i overvåkingsområde 3, generell tilstandsovervåking av eldre kratt Hvert 5. år Hagelupin Prøveflate 1 og 2: Anslå dekningsgrad i % Hvert 3. år Vadefugl Fiskemåke Dvergspett og kjernebiter Stor elvebreddedderkopp Registrering av antall hekkende par i mai/juni (overvåkingsområde 1) Registrering av antall hekkende par i mai/juni (overvåkingsområde 1) Registrering av antall hekkende par, to besøk (primo mai og ultimo mai/primo juni) Registrering av jakthull på sand- og grusør (overvåkingsområde 1 og 2) Hvert 5. år Hvert 5. år Hvert 5. år Hvert 5. år Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 19 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

20 8 Kilder Artsdatabanken Artskart. Direktoratet for naturforvaltning Flommarkskog i Trøndelag. Utkast til verneplan. DNrapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper. Verdsetting av biologisk mangfold. DN-håndbok , revidert i Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. Dolmen, D Dammer i kulturlandskapet - makroinvertebrater, fisk og amfibier i 31 dammer i Østfold. NINA Forskningsrapport 20: 63 s. Fløistad, I. S Bekjempelse av lupin. FAGUS fakta. Kunnskapsblad fra FAGUS Rådgivning, 07/ Fremstad, E. & Bevanger, K Flommarkvegetasjon i Trøndelag. Vurdering av verneverdier. Økoforsk rapport 1988:6. Gederaas, L., Salvesen, I. & Viken, Å. (red.) Norsk svarteliste 2007 Økologiske risikovurderinger av fremmede arter Norwegian Black List Ecological Risk Analysis of Alien Species. Artsdatabanken, Norway. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (red.) Norsk rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lindgaard, A. & Henriksen, S. (red.) Norsk rødliste for naturtyper Artsdatabanken, Trondheim. Rindal, B Karplanter i flommarksvegetasjon i Måsøra og Midtibrenna naturreservater. Supplerende registreringer i reservatene Hegramo, Reppesleiret, Storskogan og Harestranda. Høgskolen i Nord-Trøndelag Utredning nr s. Öberg, S Faglig grunnlag for handlingsplan for stor elvebreddedderkopp (Arctosa cinerea). NINA Rapport xx. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 20 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

21 Vedlegg Vedlegg 1: Forskrift om vern av Måsøra-Hofstadøra naturreservat, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. Fastsatt ved kgl.res. 7. mai Fremmet av Miljøverndepartementet. Endret 4 april 1997 nr I I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8 og 9 og 14 annet ledd, jf. 10 og 21, 22 og 23, er et flommarkområde i Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag fylke fredet som naturreservat ved kgl.res. av 7. mai 1993 under betegnelsen Hegramo naturreservat. II Det fredete området berører følgende gnr./bnr.: 132/2, 134/1, 133/1 i Stjørdal kommune. Reservatet dekker et totalareal på ca. 140 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av vedlagte grensebeskrivelse og kart i målestokk 1:5.000 datert Miljøverndepartementet oktober Kartet og verneforskriften oppbevares i Stjørdal kommune, hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. 0 Endret ved forskrift 4 april 1997 nr III Formålet med fredningen er å bevare et av de største og mest varierte restbestander av flommarkvegetasjon i Nord- Trøndelag, der mange ulike flommarksamfunn er representert. Dette er det største restbestandet av gråor/heggeskog langs Stjørdalselva. IV For reservatet gjelder følgende bestemmelser: 1. All vegetasjon, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye planter må ikke innføres. Planting av trær er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet som f.eks. oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling, kalking og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Forsøpling er forbudt. Opplistingen er ikke uttømmende. 4. Motorisert ferdsel til lands og til vanns er forbudt. Start og landing med luftfartøy, herunder lavtflyging under 300 meter er forbudt. 5. Opplag av båt og hensetting av campingvogn o.l. er forbudt. V Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær, operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 21 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

22 3. Jakt og fiske. 4. Beiting som på vernetidspunktet. 5. Vedlikehold av anlegg som er i bruk på fredningstidspunktet. VI Forvaltningsmyndigheten kan etter søknad gi tillatelse til: 1. Nødvendig motorferdsel i samband med aktiviteter nevnt i kap. V, pkt Oppføring av gjerder. 3. Nødvendig omlegging av utløpsgrøfter. 4. Mindre elveforbygninger i den hensikt å hindre alvorlige utrasinger. 5. Tiltak i forbindelse med fiske. 6. Hogst/tynning av skog mot dyrka mark for å minske negative effekter på avling. VII Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak for å fremme fredningsformålet. Det kan utarbeides en forvaltningsplan som kan inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. VIII Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra verneforskriften når formålet med fredningen krever det, samt vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. IX Forvaltningen av verneforskriften tillegges Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Denne forskrift trer i kraft straks. X Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 22 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal

23 Vedlegg 2: Overvåking av Måsøra-Hofstadøra naturreservat Registreringer i overvåkingsområde 1, 1, 2 og 3 (bare mandelpil): Art Dekningsgrad % Klåved Mandelpil Hagelupin Akeleie Antall individer der Antall spirende ind. Generelle registreringer: Gran: Registrering av eventuelle spirende planter (fjernes). Svartelistearter: Eventuelle nye arter som kommer til, størrelse på forekomst. Viktige arter: Karplanter Rødliste/svarteliste Fauna Rødliste/svarteliste Mandelpil Sårbar INSEKTER Klåved Nær truet Elvesandjeger Sterkt truet Springfrø FUGL Ask Nær truet Sandlo Kjempepiggknopp Strandsnipe Nær truet Rødhyll Ukjent risiko Fiskemåke Nær truet Hagelupin Høy risiko Dvergspett Akeleie Ikke risikovurdert Gulsanger Fôrvalurt Ikke risikovurdert Kjernebiter Sibirbjørnekjeks Ikke risikovurdert Miljøfaglig Utredning AS Rapport 2011:55 23 Skjøtselsplan for Måsøra-Hofstadøra naturreservat i Stjørdal