Del 1: Kongelig Resolusjon

Transkript

1

2 Del 1: Kongelig Resolusjon

3 Miljøverndepartementet Miljø- og utviklingsminister: Erik Solheim KONGELIG RESOLUSJON Ref.nr.: Saksnr: Dato: Kongelig resolusjon Forvaltningsplan for vannregion Nordland 1. Innledning Miljøverndepartementet har mottatt Forvaltningsplan for vannregion Nordland for planperioden til godkjenning ved kongelig resolusjon. Planen er en regional plan utarbeidet etter reglene i forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften), som er hjemlet i plan- og bygningsloven, vannressursloven og forurensningsloven. Planen omfatter vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt, og er vedtatt i fylkestinget i Nordland 29. september Vannforskriften ble fastsatt i 2006 som en gjennomføring i norsk rett av EUs rammedirektiv for vann fra Hovedformålet med direktivet og forskriften er å beskytte, og om nødvendig forbedre, tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Vannforskriften gir rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det skal utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Forskriften setter miljømål for alt ferskvann, grunnvann og kystvann inntil 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen, og ut til territorialgrensen når det gjelder miljømål for kjemisk tilstand. I henhold til vannforskriften skal alle vannforekomster opprettholde eller oppnå minst god tilstand eller godt potensial innen seks år etter at første forvaltningsplan er trådt i kraft. Det er anledning til å utsette måloppnåelsen eller vedta mindre strenge miljømål, dersom det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målet om god tilstand eller godt potensial. For å oppfylle miljømålene, skal det utarbeides sektorovergripende forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Når de regionale forvaltningsplanene er godkjent skal de legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionene. Berørte myndigheters ansvar for lovverk og virkemidler ligger fast i tråd med eksisterende ansvarsfordeling, og vedtak om oppfølgende tiltak hjemles i sektorlovverket. Det er sektormyndighetene selv som, innenfor sine ansvarsområder, har ansvar for å utrede forslag til typer tiltak. Det følger av vannforskriften at vannforvaltningsplanene skal godkjennes av Kongen. I godkjenningsbehandlingen har regjeringen vurdert planprosessen og forvaltningsplanen på bakgrunn av reglene i vannforskriften, plan- og bygningsloven og rundskriv T-3/98 om arbeidet med Fylkesplanene. Regjeringen har tatt stilling til innholdet i planen ut fra: Om planen oppfyller kravene i vannforskriften 1

4 De mål og strategier som fremgår av forvaltningsplanen, sett i forhold til gjeldende statlig politikk og interesser Forventet deltakelse fra statlige etater i oppfølging og gjennomføring av forvaltningsplanen Uenighet regionalt som det er ventet at regjeringen skal avklare Planen blir først endelig når sentral godkjenning foreligger. Eventuell uenighet skal gjengis i planforslaget. Regjeringen tar stilling til eventuell uenighet i sin behandling av fremlagt plan ved kongelig resolusjon. Den fremlagte forvaltningsplanen og den kongelige resolusjonen utgjør til sammen den godkjente planen. Regjeringens merknader er knyttet til de enkelte hoveddelene i planen, med kravene i vannforskriften som bakgrunn. 2. Regjeringens merknader A. Om planprosessen Det er gjennomført en omfattende og målrettet prosess med forvaltningsplanen i vannregion Nordland. Fylkesmannen i Nordland har vært vannregionmyndighet, og utarbeidet planen i samarbeid med vannregionutvalget, som har bestått av alle berørte regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS). En referansegruppe og lokalt etablerte vannområdegrupper har deltatt i prosessen, og planen har vært på høring. Det har også vært godt og nært samarbeid mellom Fylkesmannen i Nordland og Nordland fylkeskommune, frem mot vedtak av planen i fylkestinget, noe regjeringen ser som svært positivt. Mange personer, instanser og aktører har tatt del. Det er positivt at planen er ferdigstilt og behandlet innen den tid som var til rådighet. Å legge til rette for god dialog og tidlig medvirkning har vært en sentral oppgave for vannregionmyndigheten, og vil også være det i den videre oppfølgingen av forvaltningsplanene. For arbeidet videre framover er det spesielt viktig med god bilateral kontakt mellom vannregionmyndigheten og sektormyndighet/kommune. Nye og uvante arenaer og arbeidsformer for de som har deltatt i arbeidet, begrenset ressurstilgang og manglende nasjonale avklaringer av sentrale tema, har medført at det er noen svakheter ved planen. Planen danner likevel et viktig grunnlag for å sette i verk nødvendige tiltak for å opprettholde eller forbedre vannmiljøtilstanden i Nordland i tråd med det vannforskriften forutsetter. B. Om vannforvaltningsplanen Planen omfatter vannområde Ranfjorden, som strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest, i vannregion Nordland. Regjeringen mener det er positivt at fylkestinget i Nordland har vedtatt en plan for vannforvaltning i regionen, som i hovedtrekk er i tråd med kravene i vannforskriften. Regjeringen støtter i hovedsak planens vurderinger, men stiller blant annet noen spørsmål til de økonomiske vurderingene planen er basert på, samt vurderinger knyttet til sterkt modifiserte vannforekomster. Dette fremgår nærmere av merknadene under. Det forutsettes at regjeringens merknader følges opp i forhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen. Regjeringen gjør oppmerksom på at tiltaksprogrammet etter vannforskriften ikke er en del av forvaltningsplanen, og dermed heller ikke gjenstand for godkjenning. Regjeringen tar kun stilling til innholdet i selve forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen skal imidlertid inneholde en sammenfatning av tiltaksprogrammet. Forhold som berører rikspolitiske interesser, og som omtales i tiltaksprogrammet, bør derfor også fremgå av denne sammenfatningen. Regjeringen savner derfor en noe utvidet beskrivelse i selve forvaltningsplanen av hvem som er ansvarlig for gjennomføring av tiltak og hvilke typer av tiltak som ikke kan knyttes til en tiltakshaver. 2

5 Vedtatt forvaltningsplan skal imidlertid ikke ha et slikt detaljeringsnivå at skjønnsrommet for sektormyndighetene for de enkelte tiltakene blir vesentlig redusert. Dersom det er uoverensstemmelse mellom forvaltningsplan og tiltaksprogram er det den godkjente forvaltningsplanen som gjelder. C. Om vannforvaltningsplanens innhold C. 1 Miljøtilstanden i vannforekomstene (karakterisering) Planen viser at 80 % av innsjøer, 4 % av elvestrekninger og 19 % av kystvannet i vannområde Ranfjorden er i risiko for ikke å nå miljømålet om god økologisk tilstand (målt i forhold til areal/lengdemeter). For kystvann er 27 % av arealet i mulig risiko for ikke å nå miljømålet. 61 vannforekomster er kategorisert som sterkt modifiserte. Regjeringen vil understreke at for å endelig peke ut en vannforekomst som sterkt modifisert skal det først vurderes om miljømålet for naturlige vannforekomster ( god økologisk tilstand ) kan oppnås. Det går ikke klart frem av planen at de 61 vannforekomstene er å regne som kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Ved karakterisering av vannforekomster stilles det større krav til faglig kunnskap og kompetanse, og det er sterkere fokus på lokale forhold, enn før. Dette utløser et betydelig behov for lokal kunnskap om naturgitte forhold og deres betydning for vannkvaliteten. Karakteriseringen er et svært viktig grunnlag for å utrede og planlegge tiltak for å nå vannforskriftens mål. Behovet for kunnskap og kompetanse er stort innen landbruket. God kunnskap om prosesser i naturen er av grunnleggende betydning for å få gjennomført tiltak på en effektiv måte. Regjeringen vil arbeide for økt forskningsfokus for å bidra til at kunnskapsgrunnlaget, inkludert blant annet kunnskap om jordsmonn og klimaets betydning, erosjon i bekke- og elveløp, samt frigjøring av næringsstoffer fra sedimenter, blir styrket. C. 2 Vesentlige belastninger og virkninger av menneskelig virksomhet Planen beskriver at de viktigste påvirkningsfaktorene i vannområde Ranfjorden er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Morfologiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt. Regjeringen konstaterer at det er gjort et grundig arbeid på kystvann i vannregionen. Biologiske påvirkningsfaktorer i sjø er inkludert i planen. Uenighet mellom vannregionmyndigheten og fiskeridirektoratet er synliggjort i planen. Etter Fylkestingets oppfatning bør alle påvirkningsfaktorer inkluderes i forvaltningsplanene etter forskrift om rammer for vannforvaltning, også biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen. Fylkestinget ber om en avklaring fra nasjonalt hold om dette temaet. C. 3 Miljømål for vannforekomstene I følge planen er hovedmålet for arbeidet i vannområde Ranfjorden å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. 3

6 Planen har ikke med andre brukermål for området. Det vil være positivt om planen også synliggjør andre målsettinger som gjelder for vannforekomstene. For Ranfjorden er Friskmelding av kostholdsråd satt som miljømål. Regjeringen gjør oppmerksom på at fordi kostholdsråd gis med utgangspunkt i den samlede miljøgiftbelastningen på befolkningen i området, kan disse endres som følge av andre faktorer enn de som kan påvirkes gjennom vannforvaltningsplanen. Kostholdsråd kan derfor være vanskeligere å bruke som miljømål enn for eksempel bestemte grenseverdier knyttet til opptak/konsentrasjon av miljøgifter i utvalgte organismer. Planen har ikke satt mindre strenge miljømål for noen vannforekomster. I følge planen trenger 22 vannforekomster utsettelse for å kunne nå miljømålet. Dette skyldes i følge planen manglende virkemidler, uforholdsmessig høye kostnader eller at tilstanden er så dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås. Regjeringen understreker at vannforskriften ikke åpner for å gjøre unntak fra kravet om å fastsette miljømål for alle vannforekomster, selv om måloppnåelse kan utsettes. Det vil alltid være usikkerhet om i hvilken grad miljømålene for den enkelte vannforekomst kan nås gjennom de foreslåtte tiltakene i planen. Det er blant annet usikkerhet knyttet til utilstrekkelig kunnskap om naturgitte forhold, effekten av klimaendringer og tiden det tar før man ser effekt av tiltak. Planen beskriver behov for å utvikle virkemidler knyttet til blant annet landbruk. Der det er usikkerhet om oppnåelse av miljømål, må det vurderes om det er behov for å utvikle nye virkemidler innenfor planperioden, eller om måloppnåelsen skal utsettes (utarbeide unntak). Vurdering av nye virkemidler vil måtte følge de alminnelige prosesser for dette. Regjeringen forutsetter at det er gjort en ny vurdering av om de planlagte (og gjennomførte) tiltakene vil være tilstrekkelige til å nå miljømålene eller om det også bør vurderes å bruke unntaksbestemmelsene i flere tilfeller senest innen statusrapportering til det europeiske overvåkingsorganet i Det er satt miljømål for mange av vannforekomstene som er foreslått som sterkt modifiserte. I tillegg til miljømål presenterer planen en miljøambisjon for en del sterkt modifiserte vannforekomster. Fylkestinget er av den oppfatning at vannregionmyndigheten kan be om at det åpnes for revisjon av vannkraftkonsesjoner der hvor det er nødvendig for å oppnå viktige miljømål. Regjeringen er enig i at vannregionmyndigheten kan kreve revisjon. Dette forutsetter imidlertid at revisjonstidspunktet for den aktuelle konsesjonen er inntruffet. Videre om miljømål i regulerte vassdrag: Forvaltningsplanene må være helhetlige og økosystembaserte. I forvaltningsplanen kan det foreslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring i vassdraget. Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger i den 6-årige planperioden skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindende virkning av konsesjonsmyndighetene ved vilkårsrevisjon. Det er 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål. C. 4 Tiltak for å oppnå miljømålene (sammendrag av tiltaksprogrammet eller -programmene) Planen beskriver først og fremst nye typer av tiltak for å forebygge og forbedre tilstanden i vann, mens det opplyses at tiltaksprogrammet gir en oversikt over pågående tiltak. De fleste av de foreslåtte tiltakene har Norges vassdrags- og energidirektorat (109), Fylkesmannen (92) eller kommuner (65) som ansvarlig sektormyndighet. Det er anslått en kostnad for hvert tiltak. Regjeringen mener det ville styrke planen om også vedtatte/gjennomførte tiltak i større grad var 4

7 beskrevet, selv om de ikke inkluderes i tiltaksanalysen og kostnadsberegningene. Regjeringen forventer at dette legges til grunn ved senere rulleringer av planen. Forurensning fra gruvevirksomhet er identifisert som en av de viktigste påvirkningsfaktorene i vannområde Ranfjorden. Det er imidlertid utredet og anbefalt få tiltak. Planen anbefaler grundigere kartlegging og utreding av mulige tiltak. Regjeringen mener det bør gå tydelig frem av forvaltningsplanen om vannregionmyndigheten mener at de beskrevne tiltakene er tilstrekkelige til å nå miljømålene. Regjeringen forventer at det blir gjort en ny vurdering av om de vedtatte tiltakene og forslagene til nye typer av tiltak vil være tilstrekkelige til å nå miljømålene, og at denne foreligger senest innen statusrapportering til det europeiske overvåkingsorganet om tre år. Indre Ranfjorden er påvirket av industriforurensning, noe som medfører risiko for ikke å nå målet om god tilstand. Indre Ranfjorden er også et prioritert område i handlingsplanen for opprydding i forurenset sjøbunn, og det er laget en tiltaksplan for området, som også tar for seg kilder til forurensning. Vannregionen har satt opp gjennomføring av tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn som tiltak i forvaltningsplanen, noe regjeringen ser som svært positivt. Regjeringen vil understreke viktigheten av å knytte gjennomføringen av tiltaksplan mot forurenset sjøbunn til målsettingene i vannforskriften om god økologisk og kjemisk tilstand. Forvaltningsplanen gir samlet kostnadsanslag for hver av tiltaksgruppene. Det understrekes at anslaget er svært usikkert. Det er også beregnet kostnad for en del av tiltakene, men denne er stort sett i form av en forenklet kostnadsvurdering. Regjeringen mener dette er et noe tynt grunnlag for å vurdere hvilke tiltak som er mest kostnadseffektive. Regjeringen er enig i at usikkerhetsmomentene ved kostnadsanslag gjør det vanskelig med en presis vurdering, men vurdering av kostnader er viktig for å kunne prioritere tiltak og vurdere unntak i kommende forvaltningsplaner. Regjeringen forventer at det vil bli jobbet videre med dette i planperioden, slik at et bedre økonomisk grunnlag foreligger senest innen statusrapportering til europeiske overvåkingsorganet i Regjeringen anbefaler også en oversikt over hvilke kostnader som ikke kan knyttes til en ansvarlig tiltakshaver. Bedre nasjonal veiledning vil bli utviklet. Ved neste rullering av planen bør det komme bedre frem i forvaltningsplanen hvilke typer tiltak som bør prioriteres. Regjeringen legger til grunn at vannregionmyndigheten innretter gjennomføringen av forvaltningsplanen slik at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres, det vil si at kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. Det er utarbeidet en veileder om unntak fra miljømål (Guidance Document nr 20 Technical Report ), som nylig er oversatt til norsk, og som gir retningslinjer knyttet til blant annet uforholdsmessige kostnader og bruk av unntaksbestemmelser. Forebygging av forurensning er et viktig tiltak for å minske risikoen for at vannforekomsten ikke oppnår god tilstand. Regjeringen savner en omtale av eksisterende og eventuelt ytterligere tiltak knyttet til forebygging av risiko og akutt beredskap i planen. C. 5 Særlig om kystnære farvann For de planene som godkjennes nå er det bestemt at biologiske påvirkningsfaktorer i kystvann, herunder rømt oppdrettslaks, lakselus, taretråling, krepsetråling, og kongekrabbe, 5

8 ikke skal inkluderes i karakteriseringen og følgelig heller ikke i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Sett i lys av praksis i sammenlignbare EU-land, samt målet om å skape en helhetlig og økosystembasert vannforvaltning, vil imidlertid utgangspunktet for de neste planene være at alle påvirkninger, inkludert biologske påvirkninger, skal kunne veies og tas med i karakteriseringen. Dette innebærer en del endringer i forhold til hvordan bl.a. akvakultur skal håndteres i arbeidet etter forskriften. Det innebærer også endringer i forhold til hvordan fiskeriaktiviteter (heretter høsting av levende marine ressurser ) skal håndteres. Dette er utdypet under. Det er kun påvirkninger som anses å være vesentlige som skal tas med i karakteriseringen. Sektormyndighetene er ansvarlig for at relevante og vesentlige påvirkninger inkluderes i karakteriseringen, er premissleverandør for fastsettelse av miljømål (jf. vannforskriftens 22) innenfor egne ansvarsområder, samt for fastsettelse og gjennomføring av tiltak ( 22) etter eget lovverk i oppfølging av planen. Ved eventuell uenighet i vannregionutvalget er det viktig at dette er gjengitt i utkast til forvaltningsplan (jf. 26 i vannforskriften), slik at uenigheten blir tatt opp til avgjørelse når planen behandles i departementene. Akvakultur I de planene som nå godkjennes er det kun påvirkning som skyldes utslipp av næringssalter og organisk materiale som har vært tatt med i karakteriseringen av kystvann. I de neste planene vil imidlertid alle relevante påvirkninger, herunder rømt fisk og lakselus kunne tas med i karakteriseringen. Når det gjelder tiltak mot påvirkninger fra akvakultur legges regjeringens Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring til grunn. Strategien skal i denne sammenheng være en nasjonal retningslinje for den regionale planleggingen. I strategien er særlig rømming, utslipp av næringssalter og fiskesykdommer, herunder lakselus, vektlagt som de viktigste miljøutfordringer i dag og i den nærmeste framtid. Mål og tiltak på disse områdene er derfor særlig relevant for utarbeiding av de neste forvaltningsplanene. Det følger av vannforskriften at fiskerimyndighetene har ansvaret for utredning av forslag til tiltak samt premissene for fastsettelse av miljømål. Om høsting av viltlevende marine ressurser Høsting kan utgjøre en stor påvirkning på økosystemet og påvirker både bestandenes størrelse og sammensetning. Denne påvirkningen er direkte relatert til, og er bl.a. et resultat av ressursforvaltningen. Havressursloven stiller krav til fiskerimyndighetene om en løpende vurdering av hvilke forvaltningstiltak som er nødvendige for å sikre en bærekraftig forvaltning av alle bestander det fiskes på. I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på økosystemtilnærmingen, som tar hensyn til leveområder og biologisk mangfold (forvaltningsprinsippet). For øvrig er de marine økosystemene i stadig endring. Også i bestander det høstes av kan det være store, naturlige svingninger i antall fra et år til et annet. Som et eksempel kan det være store forskjeller fra år til år i mengden lodde som kommer inn til kysten av Finnmark for å gyte. Det er viktig for fiskerimyndighetene å presisere at slike eksempler viser at et lite loddeinnsig et år, ikke nødvendigvis betyr at den økologiske tilstanden langs Finnmarkskysten er dårlig. I dette tilfellet er lodda en del av et økosystem som over tid preges og kjennetegnes av naturlige bestandssvingninger. Tilsvarende gjelder ved endringer i bestander som følge av geografiske forflytninger. 6

9 Ved behandling av fiskerisektorens aktiviteter i det videre arbeidet med karakterisering, tiltaksprogram og forvaltningsplan skal det legges vekt på følgende: Det skal skilles mellom høstingens påvirkning på målarten(e) og påvirkningen høstingen har på økosystemet for øvrig. Når det gjelder vurderinger/tiltak knyttet til forvaltningen av målarter (for eksempel kvotefastsettelse i fiskeriene eller åpning og stenging av høstefelt for tare) vil fiskerimyndighetenes reguleringer være en nasjonal ramme for vannforvaltningen, og behandles i fiskerimyndighetens løpende forvaltning etter havressursloven, som i dag. Annen form for påvirkning på økosystemet enn bestandspåvirkning som følge av høsting kan være gjenstand for behandling etter vannforskriften: Dersom påvirkning fra bruk av bunnberørende redskap anses å sette vannforekomster i fare slik at miljømålene ikke nås, kan det være naturlig at dette inngår i karakteriseringen, og følgelig eventuelt også i forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Det følger av vannforskriften at fiskerimyndighetene har ansvaret for utredning av forslag til tiltak samt premissene for fastsettelse av miljømål. Fremmede arter Fremmede/introduserte arter er uønsket i norsk marin flora og fauna. Et eksempel på en slik art er amerikansk hummer. Dersom tilstedeværelse av fremmede arter anses å sette enkelte vannforekomster i fare slik at miljømålene ikke nås, kan det være naturlig at slike arter inngår i karakteriseringen og eventuelt også forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Særskilt om kongekrabbe: Kongekrabben er en fremmed art i norske farvann, som det i tråd med St. meld. nr. 40 ( ) Forvaltning av kongekrabbe (kongekrabbemeldingen) er etablert et særskilt forvaltningsregime for. Regjeringen har i denne stortingsmeldingen fastsatt en målsetting om i størst mulig grad å begrense en videre spredning av kongekrabbe i norske havområder, og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor kommersielt fangstområde. I tråd med stortingsmeldingen skal kongekrabbe kystnært øst for 26 Ø forvaltes slik at det tilrettelegges for varig næringsaktivitet og sysselsetting i området, mens det utenfor dette området er et mål å begrense en videre spredning av arten. Vest for 26 grader øst, hvor det er et mål å begrense spredning og etablering av kongekrabbe, er det utkastforbud og fri fangst av kongekrabbe. I områder der kongekrabben anses å sette vannforekomster i fare slik at en risikerer ikke å nå miljømålene, kan forekomster av kongekrabbe tas med i karakteriseringen. Tiltak overfor kongekrabbe er imidlertid et nasjonalt anliggende fastsatt i kongekrabbemeldingen. Kongekrabbemeldingen legger således føringer på hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås i det kvoteregulerte området, og hvilke tiltak som eventuelt kan foreslås utenfor det kvoteregulerte området. Her er det fiskerimyndighetene som har overordnet ansvar og myndighet gjennom hjemler i sektorlovverket. C. 6 Annet Planen gir en liste over områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflateeller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann. Områdene er også kartfestet. 7

10 Planen angir en oversikt over de viktigste formene for vannbruk i vannområdet, men anser ikke å ha nok kunnskap og bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik forskriften beskriver. Det er også i liten grad gjort en vurdering av de samlede økonomiske og administrative kostnader i planen. Dette kan skyldes manglende nasjonale føringer og verktøy på området. Regjeringen vil arbeide med å utvikle nasjonale verktøy i løpet av planperioden. I planarbeidet hittil har det vært lite fokus på arbeidet med de prioriterte stoffene. Noen av stoffene skal fases ut av bruk på nasjonalt nivå, mens andre skal reduseres gjennom tiltak skissert i den regionale planen. Et eget datterdirektiv på prioriterte stoffer vil bli tatt inn i EØSavtalen, og ventelig bli inkludert i vannforskriften i løpet av Fram mot neste planperiode forventer regjeringen derfor at arbeidet med de prioriterte stoffene blir trappet opp. Vannregionen har noen grensekryssende vassdrag, men områdene er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Planen beskriver et par konkrete forskjeller mellom norsk og svensk risikovurdering, og understreker at man vil samarbeid med Sverige for å sammenstille karakteriseringen. Regjeringen understreker at forvaltningsplaner som inkluderer grensekryssende vassdrag også bør inneholde en oversikt over eventuelle tiltak som planlegges gjennomført på den andre siden av grensen. Kulturminner er ikke en del av vannforskriften, og planen har heller ikke med noen omtale av dette. Regjeringen vil likevel minne om viktigheten av å ta hensyn til kulturminner når man detaljplanlegger tiltak etter vannforskriften. Også koblingen mellom fylkeskommunens rolle som planmyndighet og regional utviklingsaktør gir grunnlag for økt merverdi i skjæringspunktet mellom vannforvaltning og øvrige utviklingsoppgaver. Regjeringen håper å se en tilsvarende bred tilnærming i neste planfase. Planen har med et eget kapittel om klimaendringer, med en vurdering av hvilke utslag det kan gi for vannforekomstene i vannregionen. Regjeringen syns det er positivt at planen omtaler mulige effekter av klimaendringer, selv om det i denne omgang er på et relativt overordnet nivå. Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Regjeringen mener at vannforvaltningsplanene vil bidra til å ivareta naturmangfoldlovens forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter i 4 og 5. Kravet om kunnskapsgrunnlaget i 8 oppfylles gjennom arbeidet med kartlegging og karakterisering. Forvaltningsplanene legger økosystemtilnærming til grunn, og er slik sett i samsvar med naturmangfoldloven 10. De øvrige prinsippene (føre-var, kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfold skal bæres av tiltakshaver og miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) vil måtte trekkes inn ved den konkrete utformingen av det enkelte tiltak. 3. Avslutning Forvaltningsplanen omfatter en rekke tiltak hvor det er meldt behov for statlig finansiering. Godkjenning av forvaltningsplaner etter vannforskriften omfatter imidlertid ikke konkret ressursbruk. Prioritering og tildeling av ressurser må vurderes i de årlige budsjettprosessene. Godkjenning av denne forvaltningsplanen kan ikke legge føringer for Regjeringens og Stortingets prioriteringer i fremtidige statsbudsjetter. Godkjent forvaltningsplan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplanen gir klare regionale og statlige signaler til kommunene i vannregionen og skal bidra til å samordne og 8

11 styre arealbruken på tvers av kommune- og fylkesgrensene. Dersom en kommune fraviker retningslinjene, gir dette grunnlag for å fremme innsigelse til kommunens planer. Vedtak om gjennomføring av de tiltakene som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning. Godkjent regional plan vil inngå i grunnlaget for sektormyndighetens saksbehandling. I sektormyndighetenes saksbehandling vil det bli foretatt ytterligere avklaringer og konkrete vurderinger av fordeler og ulemper ved de enkelte tiltak før endelig beslutning om tiltaksgjennomføring blir tatt. Her vil det også legges vekt på andre hensyn enn de som er vektlagt i planene. Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen. Dersom det i oppfølgingsarbeidet blir aktuelt å fravike forutsetningene i den godkjente planen, skal vedkommende myndighet sørge for at vannregionmyndigheten er informert. Årsaken til at planen er fraveket må beskrives ved rapportering av tiltaksgjennomføring innen utgangen av 2012 og ved neste rullering av planen. Det gjøres spesielt oppmerksom på at tiltakene skal være operative og at fremdrift skal rapporteres til EU innen utgangen av Det blir derfor en viktig oppgave for vannregionmyndigheten å følge opp planen og rapportere gjennomføringen til sentrale myndigheter. Miljøverndepartementet tilrår: Forvaltningsplan for vannregion Nordland for planperioden , vedtatt av fylkestinget 21. september 2009, godkjennes i medhold av vannforskriften 29-3, med de merknader og forbehold som er gitt i foredraget. 9

12 Del 2: Vedtak fylkesting

13 Journalpost.: 09/22752 Fylkesrådet FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 118/09 Fylkestinget Regional plan - forvaltningsplan for vannregion Nordland - fase I Sammendrag Fylkestinget vedtok i FT-sak19/07 oppstart av arbeidet med Fylkesdelplan for bedre vannkvalitet i Nordland fase I (heretter kun omtalt som forvaltningsplan). I første planperiode ( ) er det som et pilotprosjekt utarbeidet en forvaltningsplan med tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt. Det betyr at målet om god vannkvalitet for alle vannforekomster i dette vannområdet, skal nås innen De kommuner som i størst grad berøres av forvaltningsplanen er Rana, Hemnes, Nesna, Leirfjord, Hattfjelldal og Vefsn. Forvaltningsplanen har vært på offentlig høring i seks måneder og det er mottatt 21 innspill fra ulike aktører. Et samlet vannregionutvalg har stilt seg bak forvaltningsplanen slik den nå foreligger. Planen er nå oversendt fra vannregionmyndigheten for behandling i Fylkestinget. Forvaltningsplanen skal vedtas som en regional plan etter plan- og bygningslovens 8-4, og skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for sektormyndigheter og kommuner. Etter at forvaltningsplanen er vedtatt av Fylkestinget, skal den legges fram for Kongen for godkjenning. Implementeringen av EU s vanndirektiv i Norge er et av de viktigste skrittene man har tatt i miljøarbeidet de senere år. Forvaltningsplaner etter vannforskriften er viktig for å forvalte vannressursene på en bærekraftig måte, og det er avgjørende at alle sektormyndigheter følger opp de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Arbeidet med forvaltningsplan har vist at det er vanskelig å vurdere kostnader og effekt av ulike miljøtiltak for vannressursene. Dette har synliggjort et behov for utvikling av bedre metoder for å gjennomføre slike vurderinger. Dette bør gjennomføres på nasjonalt nivå og bør være et prioritert arbeid i begynnelsen av andre planfase. Eventuelle uoverensstemmelser mellom sektormyndigheter i hvordan vannforskriften skal tolkes, bør avklares innen fylkeskommunen overtar vannregionmyndigheten i planfase II. Jevnlig rapportering om hvilke tiltak som settes i verk og effekten av dem er en forutsetning for at forvaltningsplanen skal få gjennomslagskraft. Det vil være naturlig at vannregionmyndigheten har ansvaret for å organisere en slik rapporteringsrutine. 1

14 Bakgrunn Som et ledd i implementeringen av EU s vannrammedirektiv, er det vedtatt en egen forskrift for vannforvaltningen i Norge, forskrift om rammer for vannforvaltningen. Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Samarbeidet skal identifisere kostnadseffektive, samfunnsøkonomisk lønnsomme og treffsikre tiltak som skal resultere i bedret miljøtilstand i vannforekomstene. Forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram er verktøyet for å oppfylle miljømålene, samt for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. Norge består til sammen av ni vannregioner, og Nordland er definert som en egen vannregion hvor Fylkesmannen i Nordland er vannregionmyndighet. Dette er i tråd med Fylkestingets uttalelser til forskriften da denne var på høring, jf. FT-sak 34/06. Vannregion Nordland er igjen delt inn i ti vannområder. Inndelingen er basert på en høringsprosess hvor alle kommunen har fått anledning til å uttale seg. Figur 1. Vannområder i vannregion Nordland. Vannområde Ranfjorden er markert i grønt. Vannforvaltningsforskriften stiller krav til at det velges ut minst et vannområde per vannregion som pilotområde. Forskriften stiller videre noen kriterier for utvelgelsen av et pilotområde. På denne bakgrunn ble det gjennomført en høringsprosess i Nordland, hvor kommunene kunne gi innspill om hvilket område som burde velges ut. Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt ble utvalgt som pilotområde for vannregion Nordland. Dette ut fra en kombinasjon av sterkt lokalt engasjement, spesielt fra de mest berørte kommune i vannområdet (Rana og Hemnes), og størrelsen på overføringsverdien for planlegging av de øvrige vannområdene. 2

15 Fylkesrådet gav sin tilslutning til valget. Målet med pilotområdet er at det skal gi erfaringer fra planprosessen og de faglige utredningsarbeidene som kan brukes i neste planperiode, som tar for seg øvrige vannområder i vannregionen. I henhold til forskrift for vannforvaltning skal det utarbeides forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram for hver vannregion. I første planperiode ( ) er Fylkesmannen pekt ut som vannregionmyndighet (VRM) og har hatt ansvar for å utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram i samråd med et vannregionutvalg (VRU) bestående av berørte sektormyndigheter, fylkesmannen, fylkeskommunen og kommunene. På denne bakgrunn vedtok Fylkestinget i FT-sak19/07 oppstart av arbeidet med Fylkesdelplan for bedre vannkvalitet i Nordland fase I (heretter kun omtalt som forvaltningsplan). I første planperiode ( ) er det kun utarbeidet forvaltningsplan med tilhørende tiltaksprogram for vannområde Ranfjorden. Det innebærer at målet om god vannkvalitet for alle vannforekomster i dette vannområdet, skal nås innen De kommuner som i størst grad berøres av forvaltningsplanen for Ranfjorden er Rana, Hemnes, Nesna, Leirfjord, Hattfjelldal og Vefsn. Etter Fylkestinget vedtok oppstart av arbeidet i 2006, har det kommet ny plan- og bygningslov. Dette innebærer at begrepet fylkesdelplan faller bort, og regional plan innføres som fylkeskommunens planverktøy. Rent juridisk vil en regional plan ha samme status som, er fylkesdelplan. Tittelen på planen endres derfor til regional plan forvaltningsplan for vannregion Nordland fase I. Forvaltningsplanen skal vedtas av Fylkestinget som en regional plan etter plan og bygningslovens 8-4. Forvaltningsplanen skal legges fram for Kongen til godkjenning. Forvaltningsplanen inneholder kun et sammendrag av selve tiltaksprogrammet, og dette skal derfor ikke formelt vedtas av Fylkestinget. Tiltaksprogrammet blir fastsatt av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget. I neste planperiode ( ) vil en ta for seg resterende vannområder i fylket. Som et ledd i forvaltningsreformen vil fylkeskommunen overta vannregionmyndigheten fra og med Dette vil innebære ansvar for prosessledelse og ledelse av vannregionutvalget. Fylkestinget må behandle en egen sak vedrørende oppstart av planfase II hvor prosessen, organisering og fremdriftsplan må defineres. I fremdriftsplanen for forvaltningsplan for første vannområde kan vi skille ut fire faser. 1) Utarbeidelse og høring av planprogram Første trinn var utarbeidelsen av et eget planprogram hvor premissene for planarbeidet ble lagt. Planprogrammet var på offentlig høring i fem måneder og ble fastsatt av fylkesrådet i FR-sak ) Fullkarakterisering Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet. I praksis skjer dette ved en forenklet analyse av identifiserte belastninger og miljøtilstand i vannforekomstene. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle direktivets miljømål. Grupperingen gjøres som følger: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Miljøtilstanden skal vurderes både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Det er gitt rom for å lage egne miljømål for vannforekomster som er sterkt modifiserte, for eksempel som følge av kraftutbygging. 3

16 3) Oversikt over vesentlige spørsmål Oversikten over vesentlige spørsmål beskriver konklusjonene fra fullkarakteriseringen, og peker på de viktigste spørsmålene og utfordringene som finnes i Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt og som må løses i det framtidige arbeidet. Oversikten er utgangspunktet for utarbeidelsen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Dokumentet ble vedtatt sendt på høring i seks måneder fra mai 2008, jf. FR-sak 53/08. Høringen frembrakte ingen vesentlig nye momenter og medførte kun mindre endringer i dokumentet. Følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig: Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.) Forurensning miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd) Biologiske påvirkningsfaktorer (Lakseparasitten Gyrodactylus salaris, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter) Påvirkning fra vannkraftutbygging er vurdert som betydelig over hele vannområdet. Her har man imidlertid muligheten til å kunne lage alternative miljømål for vannforekomster som er å anse som sterkt modifiserte. Noen påvirkninger kan oppleves som betydelige hvis man tar lokale forhold i betraktning. Dette gjelder spesielt: Morfologiske endringer (fysiske inngrep fra vannkraftutbygging, vegutbygging osv.) Forurensning overgjødsling (kloakkutslipp og utslipp fra landbruk) 4) Forvaltningsplan for Ranfjorden med tiltaksprogram Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram har vært på offentlig høring i seks måneder, jf. FRsak 60/09. Etter at vannregionmyndigheten har oppsummert alle høringsuttaleleser og endret planen i tråd med dette, har et samlet vannregionutvalg stilt seg bak forvaltningsplanen slik den nå foreligger. Planen er oversendt for behandling i Fylkestinget. Etter at forvaltningsplanen er vedtatt av Fylkestinget, skal den sendes Kongen for godkjenning. Forvaltningsplanen vil ha status som en regional plan som skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for sektormyndigheter og kommuner. Det er anvendt to typer miljømål avhengig av om vannforekomsten er naturlig eller sterkt modifisert og påvirket av menneskelig aktivitet. Standard miljømål innebærer at tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. For sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. For slike vannforekomster er miljømålene fastsatt ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre. Tiltaket skal gi klare miljøforbedringer og ikke gå vesentlig ut over samfunnsnyttige formål som aktiviteten tjener. 4

17 Det er utarbeidet et eget tiltaksprogram som finnes som et vedlegg til forvaltningsplanen. I selve forvaltningsplanen er det kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som er innarbeidet. Tiltakene er så langt det har vært mulig blitt prioritert ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone er prioritert sterkest. Det er en viktig forutsetning at tiltaket ikke skal gå vesentlig utover samfunnsnytten av eventuelle påvirkningsfaktorer, som f. eks kraftproduksjon. For vannforekomster med hydrologiske påvirkninger (vannkraft etc) er det foreslått avbøtende tiltak som f. eks. økt minstevannsføring, fiskeutsettinger, etablering av fisketrapper o.l. Tiltakene som er presentert i forvaltningsplanen vil være et innspill til revisjonen av vannkraftkonsesjoner. I disse prosessene skal konsesjonsvilkårene revideres og forvaltningsplanens forslag til tiltak kan inntas dersom de ikke går vesentlig utover kraftproduksjonen ved kraftverket. For vannforekomster som er påvirket av landbruk har man blant annet foreslått tiltak som miljøvennlig oppbevaring av rundballer, bedre metoder for spredning av gjødsel, tilpasning av mengden gjødsel som brukes og etablering av vegetasjonssoner (rensende effekt) mellom åker og vann. I tillegg er det presentert flere tiltak som kan inngå i kommunenes avløpsplaner, som f. eks forbedring av renseanlegg, bedre drift og kontroll av ledningsnett, rehabiliteringsplaner av avløpsnett etc. Indre Ranfjorden i dag er belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt dette kostholdsrådet. For å ha mulighet til nå dette målet anbefales det at tiltaksplanen følges. I tillegg har man foreslått tiltak som går på undersøkelser og overvåkning av vannforekomster som er forurenset med miljøgifter. Tiltak mot biologiske påvirkningsfaktorer er blant annet informasjonskampanjer for å opplyse om faren for spredning av fiskesykdommer, bedre teknologi for å hindre rømming av oppdrettsfisk, kjemisk behandling av vassdrag som er infisert av f.eks lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Problemstilling Forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram for første vannområde, Ranfjorden, er nå ferdigstilt av vannregionmyndigheten (Fylkesmannen i Nordland). Et samlet vannregionutvalg har stilt seg bak vannregionmyndighetens forslag til plan. I løpet av de seks månedene forvaltningsplanen har vært på offentlig høring, er det mottatt 21 innspill fra ulike aktører. De fleste er fornøyde med prosessen rundt utarbeidelsen av planen, og de fleste innspillene berører ikke de store linjene i forvaltningsplanen. Det er likevel gjort noen mindre endringer i planen i tråd med innspillene som har kommet. Hemnes kommune etterlyser entydige målsetninger i forvaltningsplanen. I løpet av høringsperioden har det blitt utarbeidet er klart definert hovedmål i forvaltningsplanen. Hovedmålet for arbeidet i vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Flere høringsparter viser til svakheter ved kost-nytte analysene av tiltakene, og manglende samfunnsøkonomiske vurderinger. Vurdering av kostnader og effekt av konkrete tiltak er en omfattende og ofte vanskelig oppgave. Det er imidlertid viktig at denne jobben gjøres så godt som mulig for å kunne ha et best mulig beslutningsgrunnlag. 5

18 Der det ikke har vært mulig å fastslå eksakte kostnader har det derfor blitt anslått relative kostnader og effekter av tiltak. I den grad det er behov for utvikling av bedre økonomiske analyser og vurdering av effekt av ulike tiltak, bør dette gjennomføres på nasjonalt nivå. Dette bør være et prioritert arbeid i begynnelsen av andre planfase. Flere høringsparter mener at forvaltningsplanene går langt utover det rettslige grunnlaget for planarbeidet. Norges bondelag er svært kritisk til den detaljerte spesifiseringen av tiltak og at disse skal vedtas av Fylkestinget som ikke har kompetanse på området. Til dette bemerkes det at Fylkestinget ikke vedtar det detaljerte tiltaksprogrammet, men kun forvaltningsplanen som inneholder et sammendrag av de viktigste typene av tiltak. Selve tiltaksprogrammet fastsettes av vannregionmyndigheten i samråd med vannregionutvalget hvor alle sektormyndigheter og kommunene er representert. Helgelandskraft hevder at den vedtatte forvaltningsplanen ikke skal være retningsgivende for sektormyndigheter, og at å hevde dette er langt utover det rettslige grunnlaget for forvaltningsplanen. Forvaltningsplanen vedtas som en regional plan etter plan og bygningsloven, og vil i likhet med alle andre regionale planer være retningsgivende for sektormyndigheter og kommuner. Dette er ettertrykkelig beskrevet både i plan- og bygningsloven og i forskrift om rammer for vannforvaltning. Det vil imidlertid fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er således en rammeplan som er retningsgivende for det myndighetsutøvende organ. Rana kommune påpeker at det bør være rapporteringspunkter underveis i oppfølgingen av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet for å kvalitetssikre det pågående arbeidet. Vannregionutvalget stiller seg bak denne vurderingen og mener det er en forutsetning for at forvaltningsplanen skal få gjennomslagskraft. Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at f.eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Disse forholden bør avklares på nasjonalt hold, og bør være avklart innen andre planfase starter opp. I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse fra tidsfristen for oppnåelse av miljømålene innen Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, at kostnadene er uforholdsmessige høye, eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende virkemidler er f.eks. knyttet til at noen tiltak krever revisjon av vannkraftkonsesjoner for å bli gjennomført, og at konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet for revisjon innenfor planperioden. I vannregionutvalget er det diskutert hvem som har ansvar for å be om at om at det åpnes for revisjon av kraftkonsesjoner i tilfeller hvor det er nødvendig for å oppnå miljømålene. Vannregionutvalget var av den oppfatning at det var mest naturlig at det er vannregionmyndigheten som formelt ber om at det åpnes for revisjon når konsesjonen kan revideres. Vurderinger Etter Fylkestinget vedtok oppstart av arbeidet i 2006, har det kommet ny plan- og bygningslov. Dette innebærer at begrepet fylkesdelplan faller bort, og regional plan innføres som fylkeskommunens planverktøy. 6

19 Rent juridisk vil en regional plan ha samme status som, er fylkesdelplan. Tittelen på planen endres på denne bakgrunn til Regional plan Forvaltningsplan for vannregion Nordland - Fase I. Fylkesrådet er av den oppfatning at god vannkvalitet er svært viktig for nordlandssamfunnet, både for den enkelte borger og næringslivet. Implementeringen av EU s vanndirektiv er et av de viktigste skrittene man har tatt i miljøarbeidet de senere år. Forvaltningsplaner for våre vannressurser anses derfor som et særdeles viktig arbeid, og det er avgjørende at alle sektormyndigheter følger opp de retningslinjer som er gitt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Fylkesrådet er av den oppfatning at prosessen knyttet til utarbeidelsen av forvaltningsplan for Ranfjorden har vært god og at den har lagt opp til bred medvirkning i planarbeidet. Prosessen har gitt en god oversikt over tilstanden til alle vannforekomster i vannområde Ranfjorden, og legger grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av vannressursene. Arbeidet med forvaltningsplan har vist at det er vanskelig å vurdere kostnader og effekt av ulike miljøtiltak for vannressursene. Dette har synliggjort et behov for utvikling av bedre metoder for å gjennomføre slike vurderinger. Dette bør gjennomføres på nasjonalt nivå og bør være et prioritert arbeid i begynnelsen av andre planfase. Det hersker uenighet mellom sektormyndigheter hvorvidt biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal inkluderes i forvaltningsplanene etter vannforskriften. Etter fylkesrådets oppfatning bør alle påvirkningsfaktorer inkluderes i forvaltningsplanene, også biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen. Dette er avgjørende for å kunne sette inn tiltak der de har størst effekt. Selv om det er i elvene man kan observere konsekvensene av rømt oppdrettsfisk, er det i kystsonen kilden til problemet finnes, og det er der det må settes inn tiltak. Det nødvendig med en avklaring på denne tverrsektorielle uenigheten fra sentrale myndigheter. Avklaringen må være på plass innen man starter opp prosessen med forvaltningsplaner for resterende vannområder i Nordland. Fylkesrådet støtter vannregionutvalgets holdning til at jevnlig rapportering er en forutsetning for at forvaltningsplanen skal få gjennomslagskraft. Det vil være naturlig at vannregionmyndigheten har ansvaret for å organisere en slik rapporteringsrutine. Konsekvenser for fylkeskommunen Som et ledd i forvaltningsreformen vil vannregionmyndigheten bli overflyttet til fylkeskommunen fra og med Det vises til egen FT-sak om forvaltningsreformen, FT-sak XX/XX. Myndighetsoverføringen vil medføre at fylkeskommunen vil få et ansvar for å følge opp forvaltningsplanen for Ranfjorden, noe som vil medføre et vesentlig økt ressursbehov. Fylkeskommunen vil få en total rammebevilgning for forvaltningsreformen fra staten, men hvor stor denne vil bli er ikke endelig avklart. Forvaltningsplanen har som målsetning å bedre miljøtilstanden i vannforekomstene i Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt. Måloppnåelsen er avhengig av tilgjengelige virkemidler og ressurser. Hvilke tiltak som settes i verk vil alltid bero på en avveining mellom miljøgevinsten og andre samfunnsinteresser. 7

20 Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget vedtar Forvaltningsplan for vannregion Nordland fase I som en regional plan etter plan og bygningslovens Fylkestinget mener nasjonale standarder for kost-nytte analyser av tiltak bør utvikles bedre. Dette vil gi et styrket beslutningsgrunnlag og vil gjøre det lettere å prioritere de beste miljøtiltakene for våre vannressurser. 3. Etter Fylkestingets oppfatning bør alle påvirkningsfaktorer inkluderes i forvaltningsplanene etter forskrift om rammer for vannforvaltning, også biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen. Dette er avgjørende for å kunne sette inn tiltak der de har størst effekt. Det må avklares fra nasjonalt hold hvordan biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal håndteres i fremtiden. Dette bør være på plass innen fylkeskommunen overtar vannregionmyndigheten i planfase II. 4. Fylkestinget er av den oppfatning at årlig rapportering fra de ulike sektormyndigheter og kommuner er et viktig ledd for å nå målsetningene i forvaltningsplanen. Fylkestinget finner det naturlig at det rapporteres til vannregionmyndigheten som fylkeskommunen overtar ansvaret for fra Fylkestinget er av den oppfatning at det er vannregionmyndigheten som bør be om at det åpnes for revisjon av vannkraftkonsesjoner der hvor det er nødvendig for å oppnå viktige miljømål. Det er imidlertid viktig at eventuelle miljøtiltak ikke går vesentlig utover kraftproduksjonen og samfunnsnytten ved kraftverket. Bodø den Odd Eriksen Fylkesrådsleder sign Marit Tennfjord fylkesråd for kultur og miljø sign Fylkestinget FT-118/09 Innstillinga fra komite for kultur og miljø ble lagt fram av saksordfører Kai Henriksen, Høyre: 1. Fylkestinget vedtar Forvaltningsplan for vannregion Nordland fase I som en regional plan etter plan og bygningslovens Fylkestinget mener nasjonale standarder for kost-nytte analyser av tiltak bør utvikles bedre. Dette vil gi et styrket beslutningsgrunnlag og vil gjøre det lettere å prioritere de beste miljøtiltakene for våre vannressurser. 3. Etter Fylkestingets oppfatning bør alle påvirkningsfaktorer inkluderes i forvaltningsplanene etter forskrift om rammer for vannforvaltning, også biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen. Dette er avgjørende for å kunne sette inn tiltak der de har størst effekt. Det må avklares fra nasjonalt hold hvordan biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal 8

21 håndteres i fremtiden. Dette bør være på plass innen fylkeskommunen overtar vannregionmyndigheten i planfase II. 4. Fylkestinget er av den oppfatning at årlig rapportering fra de ulike sektormyndigheter og kommuner er et viktig ledd for å nå målsetningene i forvaltningsplanen. Fylkestinget finner det naturlig at det rapporteres til vannregionmyndigheten som fylkeskommunen overtar ansvaret for fra Fylkestinget er av den oppfatning at det er vannregionmyndigheten som bør be om at det åpnes for revisjon av vannkraftkonsesjoner der hvor det er nødvendig for å oppnå viktige miljømål. Det er imidlertid viktig at eventuelle miljøtiltak ikke går vesentlig utover kraftproduksjonen og samfunnsnytten ved kraftverket. Votering: Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Fylkestinget vedtar Forvaltningsplan for vannregion Nordland fase I som en regional plan etter plan og bygningslovens Fylkestinget mener nasjonale standarder for kost-nytte analyser av tiltak bør utvikles bedre. Dette vil gi et styrket beslutningsgrunnlag og vil gjøre det lettere å prioritere de beste miljøtiltakene for våre vannressurser. 3. Etter Fylkestingets oppfatning bør alle påvirkningsfaktorer inkluderes i forvaltningsplanene etter forskrift om rammer for vannforvaltning, også biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen. Dette er avgjørende for å kunne sette inn tiltak der de har størst effekt. Det må avklares fra nasjonalt hold hvordan biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal håndteres i fremtiden. Dette bør være på plass innen fylkeskommunen overtar vannregionmyndigheten i planfase II. 4. Fylkestinget er av den oppfatning at årlig rapportering fra de ulike sektormyndigheter og kommuner er et viktig ledd for å nå målsetningene i forvaltningsplanen. Fylkestinget finner det naturlig at det rapporteres til vannregionmyndigheten som fylkeskommunen overtar ansvaret for fra Fylkestinget er av den oppfatning at det er vannregionmyndigheten som bør be om at det åpnes for revisjon av vannkraftkonsesjoner der hvor det er nødvendig for å oppnå viktige miljømål. Det er imidlertid viktig at eventuelle miljøtiltak ikke går vesentlig utover kraftproduksjonen og samfunnsnytten ved kraftverket. Vedlegg DokID Forvaltningsplan for Vannregion Nordland - Vannområde Ranfjorden.pdf Utrykte vedlegg: Tiltaksprogram vannområde Ranfjorden. 9

22 Del 3: Forvaltningsplanen

23 Alle henvendelser om forvaltningsplanen kan rettes til: Vannregionmyndigheten for Vannregion Nordland Fylkesmannen i Nordland Statens hus, Moloveien Bodø E-post: vann@fmno.no Forvaltningsplanen er utarbeidet av Vannregionmyndigheten Nordland i samråd med fylkeskommunen og Vannregionutvalget bestående av følgende organisasjoner: Vannregionmyndigheten /Fylkesmannen i Nordland Nordland fylkeskommune, Enhet for plan og miljø Fiskeridirektoratet Region Nordland Kystverket Nordland Mattilsynet region Nordland NVE region Nord Statens Vegvesen region Nord Kommunenes Sentralforbund Nordland Fylkesmannen i Nordland, Landbruksavdelinga Reindriftsforvaltningen Nordland Sametinget Riksantikvaren Statens kartverk Bergvesenet Jernbaneverket Landsdelskommando Nord Norge Forvaltningsplanen gjelder for Vannregion Nordland og vannregion Bottenviken (de delene av grensevassdragene i myndighetsområdet som drenerer til Sverige). Forvaltningsplanen har spesielt fokus på vannområdet Ranfjorden som er delt inn i fire del-områder: Nord-Rana Sørfjorden Sør-Rana Sjonfjorden For mer informasjon: Planprogrammet, vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden, tiltaksprogram og annen informasjon om vannforvaltningen finnes på For informasjon om EUs rammedirektiv for vann og forskrift om rammer for vannforvaltningen på nasjonalt og regionalt nivå, se den sentrale nettsiden Refereres som: Vannregionmyndigheten Nordland, Forvaltningsplan for Nordland, vannområde Ranfjorden Foto forside: Fotograf 1: Kristin Brekke Klaudiussen Fotograf 2: Christian Brun. Jenssen Dato: 29. oktober 2009 Vedtatt i fylkestinget for Nordland som regional plan 29.september 2009.

24 Forord Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000 og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnas god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. For noen vannforekomster vil det kreves tiltak for å oppnå tilfredsstillende miljøstandard, mens det for andre vil være tilstrekkelig a opprettholde dagens gode tilstand gjennom å forhindre nye miljøproblemer. Forvaltningsplanen for vannregion Nordland er en samlet og bearbeidet oversikt over tilstanden i vassdrag, grunnvann og kystvann. Den beskriver miljømål for vannet og foreslar hvilke tiltak som er nødvendige for å na disse målene. En viktig del av forvaltningsplanen er tiltaksprogrammet. Det skal konkretisere hvordan direktivets mal kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i regionen. Første trinn i prosessen mot en forvaltningsplan var utarbeidelsen av eget planprogram hvor vannomrade Ranfj orden ble valgt ut, og premissene for det videre planarbeidet ble lagt. Neste skritt var utarbeidelsen av en oversikt over hvilke miljøpavirkninger og utfordringer som finnes i vannomrade Ranfjorden. Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune og Vannregionutvalget, med viktige bidrag fra Vannomradegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram var pa høring i 6 maneder ( ). Det kom inn 21 høringsuttalelser som nå er behandlet. Forslag til endringer ble presentert for vannregionutvalget, som ga sin tilslutning til endringene. Revidert utgave av forvaltningsplanen er vedtatt i fylkestinget i Ft-sak 118/09 den 29. september 2009 som regional plan. Planen gjelder fra den dato den er godkjent av Kongen i statsrad. Med hilsen Ola L erkaas Odd Eriksen fylkes ann fylkesr&dsleder

25 Sammendrag Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Direktivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann. Tilstanden måles både ut fra økologiske og kjemiske forhold. I Nordland er Vannområde Ranfjorden med tilhørende nedbørsfelt valgt ut som pilotområde, dvs. området hvor arbeidet med gjennomføring av EUs vanndirektiv og vannforskriften startes opp. Vannområde Ranfjorden er et område med mange ulike påvirkningsfaktorer og således et område som kan gi mye erfaring når arbeidet med vanndirektivet skal utføres i resten av Nordland. Området har betydelig industrivirksomhet (inkl. gruvedrift), aktivt jordbruk flere steder, akvakultur, store kraftutbygginger og flere vassdrag har vært infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro). I tillegg finnes det mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder av høy verneverdi. De viktigste påvirkningsfaktorene er hydrologiske endringer på grunn av vannkraftutbygging, forurensning fra gruvedrift og industri og biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter). Morforlogiske endringer og overgjødsling kan være betydelig lokalt. Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift. Det er utarbeidet egne miljømål for alle vannforekomstene som skal oppnås innen vannforekomster trenger utsettelse av miljømålet på grunn av manglende virkemidler eller at tilstanden er så dårlig at det tar lang tid før god miljøtilstand vil kunne oppnås. Prosessen fram til en forvaltningsplan startet med en klassifisering av vannforekomstene. Ut fra klassifiseringen av tilstanden er det gjennomført en tiltaksanalyse som er satt sammen til et tiltaksprogram. Målet med tiltaksarbeidet var å finne fram til den kombinasjonen av tiltak som mest kostnadseffektivt kunne gjøre det mulig å nå og opprettholde miljømålene for alle 1

26 vannforekomstene. Noen av de viktigste tiltakene er rettet mot de største belastningene, eksempelvis: Belastning Hydrologisk endring (vannkraftutbygging) Forurensning fra miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer Eksempler på tiltak Miljøbasert vannføring og biotoptiltak Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden Gjenoppbygging av vassdrag som har vær gyroinfisert og rotenonbehandlet Det har i stor grad vært vanskelig å oppgi kostnader for tiltakene. For å si noe om kostnadene og effekten for tiltakene så har hvert tiltak fått en relativ kostnad og effekt fordelt på en skala fra 1 til 3. Det er også gjort en vurdering av eksisterende og manglende virkemidler for å gjennomføre tiltak. Tabell nedenfor viser antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på sektormyndigheter. Enkelte tiltak kan ha flere sektormyndigheter. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføring av tiltak. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak Fiskeridirektoratet 0 Kystverket 0 Mattilsynet 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 109 Statens Vegvesen 8 Kommuner 65 Fylkesmannen 92 Bergvesenet 3 Direktoratet for naturforvaltning 15 Statens forurensningtilsyn 12 Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fylkesmannen i Nordland i samarbeid med Nordland fylkeskommune, Vannregionutvalget, Vannområdegruppen og Referansegruppen. Forvaltningsplanen vedtas i fylkestinget og fastsettes av regjeringen. Tiltaksprogrammet vil være et vedlegg (se vedlegg 1) til planen og det er kun sammendraget som inngår i forvaltningsplanen som vedtas. 2

27 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Mål Helhetlig vannforvaltning Vannregion Nordland Informasjon om Vannregion Nordland Vannregion Nordland Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden Organisering av arbeidet Karakterisering og klassifisering Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden Hydrologiske endringer Morfologiske endringer Forurensning overgjødsling Forurensning - miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer Beskyttede områder Grensekryssende vassdrag Manglende datagrunnlag Oppsummering og prioritering Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder Overvåking Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden Overvåkingsresultater Overvåking fra statlige og regionale programmer Overvåking i Dalosvassdraget Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) Overvåkingskostnader Overvåking og sektoransvar Fastsatte miljømål Miljømål Standard miljømål Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) Miljømål for beskytta områder Miljøambisjon Utsatte frister og mindre strenge miljømål Utsatte frister Mindre strenge miljømål Økonomisk analyse av vannbruk Sammendrag av tiltaksprogrammet Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer Regulerte elver og innsjøer Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer Vannkraftutbygging Vandringshindre for fisk Forbygninger/erosjonssikringer

28 9.4 Forurensning overgjødsling Landbruk Kommunalt avløp Forurensning - miljøgifter Industri Gruvevirksomhet Grunnvann Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres Tabell 22. Tiltak som kan være aktuelle i grunnvannsforekomster Biologiske påvirkningsfaktorer Rømt oppdrettsfisk Beskytta områder Drikkevann Manglende kunnskap Kostnader og virkemidler Kostnad Virkemidler Grensekryssende vannområder Tilstand i grensekryssende vassdrag Samarbeid Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i vannregionen Sannsynlig effekt av klimaendringene Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige planperioder Planer og forvaltningsverktøy som berører vanndirektivet Offentlig informasjons- og høringstiltak Endringer som følge av andre del av høringen Endringer som følge av første del av høringen Tilgjengelig bakgrunnsinformasjon Vedlegg 1. Tiltaksprogram for Vannområde Ranfjorden se eget dokument 2. Ord og utrykk 3. Adresseliste Vannregion Nordland 4. Myndigheters ansvarsområde for gjennomføring av tiltak 4

29 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Vanndirektivet er et av EUs viktigste miljødirektiver, og er banebrytende for norsk vannforvaltning. Hovedmålet er å sikre god miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann. Bakgrunnen for vanndirektivet er en forståelse av at Europas innbyggere må ta vare på sine vannressurser på en bedre måte hvis ikke framtidas europeere skal få redusert levestandard. Videre en forståelse av at vannet er grenseløst og at vi er avhengige av samarbeid på tvers av både nasjonale og andre administrative grenser for å sikre god tilgang på rent vann. Vanndirektivet ble gjort gjeldende for medlemsstatene 22. desember 2000, og ble innlemmet i EØS- avtalen 12. februar Direktivet danner en overbygning over underliggende direktiver (datterdirektiver) som har betydning for vannforvaltningen, for eksempel avløpsdirektivet, drikkevannsdirektivet, badevannsdirektivet, prioriterte stoffer etc. Forskrift om rammer for vannforvaltning omfatter alt fra ferskvann, både overflatevann og grunnvann. I tillegg omfattes kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen Formål Formålet med vannforskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag. 1.2 Mål Direktivet setter som mål at det skal ivaretas eller oppnås god økologisk og kjemisk tilstand i vannforekomstene. Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasser. Tilstandsvurderingen i det klassifiseringssystem som er gjort foreløpig baserer seg i de aller fleste tilfellene på SFT`s (Statens forurensningstilsyn) system. Dette er brukt i påvente av at det nye systemet skal bli ferdig. 5

30 Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. For vannforekomster som ut fra nærmere angitte kriterier er pekt ut som sterkt modifisert (SMVF), gjelder egne tilpassede miljømål. Dette er vannforekomster som har så store naturinngrep (for eksempel pga vannkraftutbygging) at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan nås. SMVF er ikke et unntak, men en egen kategori med egne, tilpassede økologiske miljømål, som tar hensyn til det fysiske inngrepet. Målet om god kjemisk tilstand vil fortsatt gjelde for disse vannforekomstene. I Norge er valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet godt økologisk potensial. 1.3 Helhetlig vannforvaltning Direktivet forutsetter en nedbørfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Ulike påvirkningsfaktorer vil i større grad måtte ses i sammenheng for at direktivets mål skal kunne nås. Dette krever gode prosesser og aktiv medvirkning for de som er berørt, og direktivet forutsetter også at alle som er interessert skal gis anledning til å delta. Direktivet forutsetter at man får på plass et nasjonalt miljøstyringssystem for vannmiljø. Sentrale elementer i systemet er: Karakterisering og klassifisering av miljøtilstand Det første innledende trinn i forvaltningen av vann etter bestemmelsene i vannforeskriften er å samle inn og sammenstille eksisterende informasjon om påvirkninger og miljøtilstand i vann, og på bakgrunn av dette vurdere risikoen for at direktivets miljømål ikke oppfylles innen fristen. Denne karakteriseringen danner grunnlaget for det videre arbeidet med å utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram. Miljømålet i direktivet er at tilstanden i en vannforekomst ikke skal avvike særlig fra naturtilstanden til den aktuelle vanntypen. Hvor stort avvik som tillates vil konkretiseres ved at det utvikles klassifiseringssystemer for de ulike vanntyper. På europeisk nivå samarbeider naboland med like vanntyper, slik at klassegrensene blir sammenlignbare landene imellom. 6 Tiltaksprogram og tiltaksgjennomføring Tiltaksprogrammene skal utarbeides parallelt med forvaltningsplanene, og skal konkretisere hvordan direktivets mål kan oppfylles på en kostnadseffektiv måte i vannområdet. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak.

31 Tiltaksprogrammet skal kunne leses som et eget dokument og vil være ett vedlegg (se vedlegg 1) til forvaltningsplanen. Det er kun et sammendrag av tiltaksprogrammet som inngår i selve forvaltningsplanen og således vedtas. Overvåkingsprogram Å finne ut hvordan tilstanden i vannforekomstene faktisk er i forhold til direktivets krav, er et av hovedformålene med overvåkingen. Overvåkingen skal også bidra med informasjon om effekt av tiltakene og hvorvidt målene nås. For at overvåkingen skal være så effektiv og dekkende som mulig, krever direktivet at det skal utarbeides planer/programmer for overvåkingen for hver vannregion. Overvåkingen vil måtte gjennomføres i et samarbeid mellom sentrale og regionale myndigheter. Det må dessuten sikres koordinering med tidligere og pågående nasjonale og eventuelle kommunale overvåkingsprogrammer. Forvaltningsplan med miljømål. Gjennom prosessene som er beskrevet ovenfor vil en skaffe oversikt over alle vannforekomster, hvilken tilstand de må ha for å oppfylle miljømålene, hvilken tilstand de faktisk er i og hvilke forhold som påvirker eller kan komme til å påvirke tilstanden. Den viktigste funksjonen til forvaltningsplanen er likevel å gi grunnlag for, og støtte opp under myndighetenes arbeid med oppfølging av direktivet i hver vannregion. Forvaltningsplan for en vannregion er en samlet og bearbeidet oversikt over arbeidet med karakterisering, overvåking, målformulering og tiltaksanalyser og prioriteringer i vannregionen, og hvordan medvirkning og informasjon ivaretas i prosessen. Forvaltningsplanen er retningsgivende for sektormyndighetenes beslutning i enkeltsaker. 1.4 Vannregion Nordland For Nordland er Vannområde Ranfjorden (Ranfjorden, Sørfjorden og Sjonfjorden med tilhørende nedbørsfelt) valgt ut som pilotområde. Det betyr at målet om god vannkvalitet i alle vannforekomster i dette vannområdet skal nås innen For dette området har det blitt utarbeidet en forvaltningsplan og tiltaksprogram, hvor gjennomgang av tiltak for å nå dette målet framkommer. Første trinn i denne prosessen var utarbeidelse av et eget planprogram. Oversikten over de vesentlige utfordringene var det andre trinnet på veien mot en forvaltningsplan (se Forvaltningsplanen har blitt til gjennom et samarbeid mellom vannregionmyndigheten, vannregionutvalget, vannområdegruppen, og referansegruppen i Vannregion Nordland. En del av de ordene og utrykkene som brukes underveis, er nærmere forklart i vedlegg 2. 7

32 2 Informasjon om Vannregion Nordland Vannregion er et eller flere tilstøtende nedbørsfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannområde er en del av vannregionen som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørsfelt med eller uten kystområde som er satt sammen til hensiktsmessig forvaltningsenhet. Vannforekomst er en avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller et avgrenset volum grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin. 2.1 Vannregion Nordland Vannregion Nordland strekker seg fra fylkesgrensen i sør til fylkesgrensen i nord, og fra svenskegrensen i øst og til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen (se figur 1). Nordland fylke har et areal på km 2, som utgjør 12 % av Norges landareal. Fylket består av 44 kommuner og om lag innbyggere I Vannregion Nordland er vannområde Ranfjorden valg ut som pilotområde for arbeidet med EUs vanndirektiv. Det betyr at man skal oppnå god miljøtilstand i dette området innen For resterende deler av Nordland vil arbeidet starte i 2010 og god miljøtilstand skal oppnås innen 2021 (se tabell 1). Det er gjennomført en grovkarakterisering for hele Nordland, men fullkarakterisering er kun gjennomført for Vannområde Ranfjorden. Siden Vannområde Ranfjorden er pilotområde så er dette hovedområdet for denne forvaltningsplanen. Figur 1. Inndeling av vannområder i Vannregion Nordland. 8

33 Tabell 1. Fremdriftsplanen for Vannregion Nordland. Første planperioden(pilotområde) Første planperiode (iverksetting av plan i pilotområde) Andre planleggingsperiode (hele Nordland) Andre planperiode (iverksetting av plan for hele Nordland) Tredje planperiode (iverksetting) Generell beskrivelse av Vannområde Ranfjorden Vannområde Ranfjorden strekker seg fra Røssvatnet i sør til Svartisen i nord, og fra svenskegrensen i øst til øyene Tomma og Hugla i vest. Vannområdet utgjør ca km 2 og omfatter ca 15 % av vannforekomstene i Vannregion Nordland. Nedbørsfeltene til Ranelva og Røssåga, Nordlands andre og tredje største vassdrag etter Vefsna, dekker en stor del av vannområdet. Nordre del av Ranelvas nedbørsfelt er brepåvirket, med store vanntilførsler fra Svartisen, Norges nest største isbre. Norges nest største innsjø, Røssvatnet, drenerer ut i Ranfjorden/Sørfjorden via Røssåga. Området er, sammen med Saltenregionen, Nordlands og Norges mest grotterike region, med mye kalkholdige bergarter. Den ca. 7 mil lange Ranfjorden er den største fjorden på Helgelandskysten, og en av de fem største fjordene i Nordland. Vannområdet har stor industrivirksomhet, med blant smelteverk og gruver, samt mange store vannkraftverk. Industrien på Mo er tilknyttet større havneanlegg. Mo er et knutepunkt for landtransport (veg og jernbane) i fylket og over til Sverige. Det drives også aktivt jordbruk flere steder. Skogbruket er i hovedsak lokalisert til de store dalførene langs Ranelva og Røssåga. I de ytre strøkene drives en del akvakultur, hovedsakelig i form av lakseoppdrett. Ved Røssvatnet og Bleikvatnet er det etter hvert bygd flere landbaserte oppdrettsanlegg for røye som har gjort dette område til et kjerneområde for denne typen oppdrett i Norge. Svartisen, grottene og Polarsirkelen er store turistmagneter. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. I tillegg til de gamle og store utbyggingene er det de seinere år gitt konsesjon for bygging av flere småkraftverk i blant annet sideelver til Havneområdet i Rana (foto:havnevesenet) 9

34 Ranelva og Røssåga. Flere nye småkraftverk ligger inne til konsesjonsbehandling i NVE og enda flere er under planlegging. Oppdatert informasjon om lokalisering av kraftstasjoner, dammer og inntaksmagasin, vannveger og andre vassdragsinngrep finnes på nettsidene til NVE ( Indre deler av Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyet innhold av tjærestoffer (PAH). Rådet ble sist revurdert i mai 2005 da restriksjonsområdet ble utvidet. Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden med mål om å bli kvitt kostholdsrådet. Helt fram til den til den tidlige etterkrigstid, var Ranfjorden med sine sidefjorder et av de beste oppvekstområdene for sild i Nordland. Silda trakk til seg annen fisk og fjorden må i sin tid kunne betegnes som en komplett fiskefjord. I dag er fiskebestandene i fjorden i vekst og bedring. Det finnes mange økologisk verdifulle vannforekomster og områder med høy verneverdi i vannområdet. I nord ligger Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark og Saltfjellet landskapsvernområde. Andre landskapsvernområder er Glomådeltaet i Langvatnet og Favnvassdalen på østsida av Røssvatnet. I tillegg finnes en rekke naturreservat. Utfyllende informasjon om verneområdene, med blant annet kart og opplysninger om verneformål og vernebestemmelser, finnes på nettsida Miljøstatus i Nordland For nærmere informasjon om trua og sårbare arter og prioriterte naturtyper (eks. bekkekløfter, elvedelta, flommarkskog m.m.) vises det til Naturbasen I tillegg til verna områdene har vi en rekke andre viktige område for vannfugl, blant annet Sveet (Straumen) og Stormyrbassenget m.m. I Vannområde Ranfjorden er følgende vassdrag vernet mot kraftutbygging: Glomåga, Straumdalselva, Helgåga og Flostrandvassdraget. Informasjon om verna vassdrag finnes på NVE s nettside Laks- og sjøørretbestandene i Ranelva og Røssåga er på full fart tilbake etter rotenonbehandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris (Gyro) i Utfyllende informasjon om arbeidet som pågår for å bekjempe Gyro i Nordland er lagt ut på Fylkesmannen i Nordlands nettside På grunn av Ranavassdragets store produksjonspotensiale, verdifulle laksestamme og gode utsikter til friskmelding, vedtok Stortinget i 2007 at Ranavassdraget og Ranfjorden skal ha status som henholdsvis nasjonalt laksevassdrag og nasjonal laksefjord. Informasjon om vassdrag med bestander av laks, sjøørret og sjørøye finnes i Lakseregisteret Vi har valgt å dele vannområdet inn i fire delområder (figur 2). Hvert delområde omfatter et sjøareal avgrenset av et naturlig basseng, med tilhørende nedbørsfelt. Dokumentet miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden gir en nærmere beskrivelse av miljøpåvirkninger i hvert enkelt delområde. 10

35 Figur 2. Vannområde Ranfjorden inndelt i fire delområder: Nord-Rana, Sørfjorden, Sør-Rana og Sjonfjorden. 11

36 2.3 Organisering av arbeidet Ansvaret for oppfølging av den nye vannforvaltningen er beskrevet i forskrift om rammer for vannforvaltning. Planprosessen her følger gangen i Plan- og Bygningsloven, med ett unntak. Forskriften har pekt ut en egen myndighet, Vannregionmyndigheten (VRM), som i samråd med et utvalg, Vannregionutvalget (VRU), skal utarbeide forvaltningsplan med tiltaksprogram. Fylkesmannen i Nordland er utnevnt til vannregionmyndighet for Vannregion Nordland. VRM skal koordinere og lede arbeidet med gjennomføring av vannforvaltningen. VRM er i samarbeid med VRU ansvarlig for planprosessen frem til forvaltningsplanen er oversendt Nordland fylkeskommune for politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Ansvaret omfatter også utarbeidelse av alle bakgrunnsdokumenter og utredninger som ligger til grunn for forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. VRU i Nordland består av alle berørte regionale myndigheter, Nordland fylkeskommune og kommunenes sentralforbund (KS). Hvert vannområde skal ha en egen vannområdegruppe (VOG). Sammensettingen av representasjonen i gruppen skal være den samme som i vannregionutvalget, men med større bruk av lokale representanter. Denne gruppen skal ha ansvar for å framskaffe faglige utredninger som skal ligge til grunn for beslutninger i vannområdegruppen og vannregionutvalget. Utredningene danner bakgrunn for de miljø- og samfunnsmessige hensyn som vannregionutvalget legger til grunn for sine vurderinger av behov for tiltak i forvaltningsplanen. Representanter for berørte rettighetshavere, samt private og allmenne brukerinteresser, er representert gjennom en referansegruppe (RG). Referansegruppens medlemmer representerer ulike bransje- og eller samfunnsinteressert i vannregionen. Disse gruppene skal sørge for at vurderinger som berører særskilte interesser kommer fram til beslutningstakerne. VRM sammen med Fylkeskommunen fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. VRM i Nordland legger opp til en prosess med stor grad av medvirkning. Spesielt for Nordland er at man har valgt en form der planmyndigheten består av VRM og Fylkeskommunen. I praksis betyr dette at det i Vannregion Nordland er lagt opp til et tettere samarbeid mellom VRM og fylkeskommunen enn i de andre vannregionene i Norge. Fylkeskommunen har forvaltningsplan til politisk behandling og vedtak i Fylkestinget. Planen blir deretter sendt til Miljøverndepartementet for endelig godkjenning av Kongen i statsråd. Miljøverndepartementet rapporterer inn forvaltningsplanen til EUs kontrollorgan, ESA. Mer informasjon om arbeidet på nasjonal og regional nivå finner du på For oversikt over medlemmer i VRM, VRU, VOG og RG se vedlegg 3 eller 12

37 Figur 3. Organisasjonsskisse for arbeidet med den nye vannforvaltningen. ESA (EFTA Surveillance Authority) er EFTA- landenes organ for overvåking av gjennomføring av regelverk under EØS- avtalen. I Nordland er det VRM som sammen med FK leder VRU og som fungerer som sekretariat for VRU, VOG og RG. 13

38 3 Karakterisering og klassifisering Karakterisering av vannforekomstene danner det faglige grunnlaget for alt videre arbeid med å følge opp vanndirektivet. Karakterisering baseres på den informasjonen som til enhver tid finnes tilgjengelig. Det forutsette med andre ord ikke innhenting av nye opplysninger i form av undersøkelser og lignende. Behovet for supplerende miljødata skal isteden dekkes gjennom påfølgende overvåking der det er behov for det. Miljøtilstanden ble vurdert både ut fra økologiske og kjemiske forhold. Karakterisering: vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av identifiserte belastninger om miljøtilstanden. Hensikten er å identifisere de vannforekomstene som står i fare for å ikke oppfylle miljømålene innen 2015.Grupperingen gjøres som følger: Vannforekomster med åpenbart god miljøtilstand ( ingen risiko ) Vannforekomster med mulig dårlig miljøtilstand ( mulig risiko ) Vannforekomster med åpenbart dårlig miljøtilstand ( risiko ) Tilstandsklassifisering: plassering av en vannforekomst i tilstandsklasse basert på kunnskap om økologiske forhold i naturlige vannforekomster. Hvilken klasse en vannforekomst plasseres i vil si noe om avviket fra naturtilstanden. For hele Nordland ble det i 2003 til 2007 gjennomført en innledende grovkarakterisering på bakgrunn av nasjonale datasett. I fullkarakteriseringen som startet opp i 2007 for første vannområde har vannregionmyndighetene sammen med sektorer, kommuner og brukere kvalitetssikret de vurderingene som ble gjort under grovkarakteriseringen. I tillegg til karakteriseringen så skal man gjennomføre en klassifisering. I klassifiseringen så plasserer man en vannforekomst i svært god, god, moderat, dårlig eller svært dårlig tilstand basert på kunnskap om forholdet i vannforekomsten. Klassifiseringen sier noe om hvor langt unna miljømålet man er. Det foregår arbeid med å fastsette grenser mellom de ulike tilstandsklassene, både nasjonalt og internasjonalt. I regi av EU- kommisjonen foregår det interkalibrering for å harmonisere klassegrensene i ulike land. Inntil det nye klassifiseringssystemet er utviklet benyttes eksisterende klassifiseringssystem for forurensning. Tabell 2. Sammenhengen mellom tilstandsklasse, karakteriseringsresultat og miljømål. 14

39 3.1 Resultat fra karakterisering i Vannområde Ranfjorden Resultatet fra karakteriseringen (tabell 3 og figur 4 og 5) viser at 80 % av innsjøene i Vannområde Ranfjorden er i risiko for å ikke nå miljømålet. Dettes skyldes delvis at flere av vannene med stort areal er regulerte og dermed havner i risiko klassen. 4 % av elvestrekningene er i risiko. Den lave andelen av elver skyldes antageligvis at en stor andel av elvestrekningene ligger høyt og lite tilgjengelig for mennesker. 19 % av kystvannet er i risiko mens 27 % er i mulig risiko for å ikke nå miljømålet. Den store andelen som er i mulig risiko delvis at usikkerhet angående tilstanden i dag og hva som eventuelt er påvirkningsfaktorene. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Hovedårsaken til dette er vannkraftregulering. Tabell 3. Fordeling av antall vannforekomster på kategori og risikovurdering ( ). Dette sier kun noe om antallet og tar ikke hensyn til størrelsen på vannforekomsten. Kategori Udefinert Ingen risiko Mulig risiko Risiko Totalt Elv Innsjø Kystvann Grunnvann Totalt A) Innsjø B) Elvestrekning Figur 4. Andel overflatevann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden. Innsjø er i prosentandel km 2 og elvstrekning er i prosentandel lengdemeter ( ). 15

40 Figur 5. Andel kystvann i risikogrupperingen for Vannområde Ranfjorden oppgitt i prosentandel km 2 ( ). Figur 6-9 viser kart over vannforekomstene i risiko og mulig risiko i Vannområde Ranfjorden. Vannforekomstene i ingen risiko er ikke tatt med. Resultatet fra karakteriseringen er også presentert på og oppsummert i kapittel 2 i tiltaksprogrammet. De viktigste belastningene er omtalt i kapittel 4. Kjemisk tilstand Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd for skjell på grunn av forhøyede innhold av tjærestoffer (PAH). Undersøkelsen gjennomført av NIVA 2008 viste høye verdier i flere kystvannsforekomster i delområde Sørfjorden. Flere av vannforekosmtene tilknyttet gruvedrift er påvirket av tungmetaller (blant annet kobber, sink, kadmium og bly). 16

41 Figur 6. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana 17

42 Figur 7. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Sørfjorden 18

43 Figur 8. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana 19

44 20 Figur 9. Vannforekomster i risiko og mulig risiko i delområde Nord- Rana

45 4 Vesentlige belastninger i Vannområde Ranfjorden Hvorvidt en vannforekomst oppnår god miljøtilstand innen 2015, avhenger av dagens status, iverksetting av tiltak og om en klarer å beskytte vannforekomster som er i god miljøtilstand mot skadelig påvirkning. Direktoratsgruppen for arbeidet med vanndirektivet i Norge har utarbeidet en egen veileder for karakterisering av vannforekomster. I veilederen gis en oversikt over sentrale påvirkningsfaktorer og aktiviteter/drivkrefter som kan påvirke vannforekomstene (belastninger). Disse påvirkningsfaktorene ligger til grunn for identifisering av vannforekomster som er eller kan stå i fare for ikke å oppnå god miljøtilstand. Faktorene for ferskvann og kystvann er beskrevet nedenfor. Hydrologiske endringer: Aktiviteter som fører til endring i vannføring, vannhastighet, vannstand, saltholdighet, vanntemperatur m.m. Som eksempel på slike aktiviteter kan nevnes vannkraftutbygging (inkl. reguleringsmagasin, overføring/bortføring av vann, kjøring av kraftverk m.m.), ulike vannuttak (industri, landbruk, fiskeoppdrett, husholdninger m.m), kjølevann etc. Morfologiske endringer: Aktiviteter som fører til fysiske inngrep i vassdrag og landskap, som bl.a. byutvikling og industrietablering, utfyllinger, transportinstallasjoner (kai, molo, vei, jernbane, flyplass), reguleringer (dammer) og landbruk. Forurensning, inkl. overgjødsling og miljøgifter: Aktiviteter som kan føre til slik forurensning er industri og kommunale kilder (utslipp, deponier, forurenset grunn og forurensede sedimenter), jordbruk, akvakultur, skogbruk, transport og samferdsel. Biologiske påvirkningsfaktorer: Aktiviteter som fører til økt press på biologien i vannforekomsten, som for eksempel akvakultur (rømming, spredning av lakselus m.m). Dette inkluderer også spredning av fremmede arter, sykdommer og parasitter (eks. lakseparasitten Gyro). Det foreligger nasjonale føringer på at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen ikke skal være med i karakteriseringen. Miljøtilstanden i grunnvann vurderes i forhold til hydrologiske endringer (uttak, endring av grunnvannsstand og hydrologisk regime) og i forhold til forurensning på lik linje med ferskvann og kystvann. 21

46 4.1 Hydrologiske endringer Figur 10. Fysiske påvirkningsfaktorer i Vannområde Ranfjorden ( ). Store vannkraftutbygginger På bakgrunn av vannkraftutbyggingens omfang og til dels omfattende effekter på vassdragsmiljøet, vurderes dette som en vesentlig påvirkningsfaktor på vassdragene i Vannområde Ranfjorden. Vannkraftutbygging påvirker miljøverdiene i og langs vassdragene gjennom reduksjon/tørrlegging av elver, regulering/oppdemming av innsjøer, overføring av fiskearter mellom vassdrag samt endringer i vanntemperatur, sedimenttransport, begroing m.m. I tillegg påvirkes landskapsbildet og friluftsinteressene. Det kan virke som de store vannkraftverkene kjøres mer kostnadseffektivt enn tidligere. Dette medfører større og hyppigere vannstandsendringer gjennom året og døgnet i de regulerte vannmagasinene. Dette betyr at vannføringen i elvene nedstrøms kraftverkene går raskere opp og ned enn tidligere. Dette kan blant annet gi økt stranding og dødelighet hos yngel og ungfisk. I de fleste reguleringsmagasin foregår tappingen på dypet der vanntemperaturen holder 4-5 grader hele året. Dette fører til at vanntemperaturen på elvestrekninger nedstrøms utløpet av kraftverk normalt blir lavere om sommeren og høyere om vinteren som igjen fører til redusert produksjon av fisk og andre vannlevende organismer. 22

47 Dammen i utløpet av Store Akersvatn (foto: Fylkesmannen i Nordland) I flere av de regulerte vassdragene har regulanten blitt pålagt tiltak som for eksempel utsetting av fisk, bygging av fisketrapper og terskler. Endringer av manøvreringsreglementet i form av økt minstevannføring, pålegg om lokkeflommer og liknende kan i utgangspunktet kun vedtas i forbindelse med revisjon av den aktuelle vassdragskonsesjonen. I årene framover vil flere av de gamle og store vannkraftutbyggingene bli gjenstand for revisjon. For Statkrafts utbygginger i Røssågavassdraget (Øvre og Nedre Røssåga kraftverk) har revisjonsprosessen startet. Forholdet til EUs rammedirektiv for vann vil være sentralt i revisjonsprosessen. Arbeidet med lokale tiltaksanalyser og utarbeidelse av forvaltningsplaner vil tematisk omhandle mye av de samme elementene som revisjonen. Den lokale tiltaksanalysen samt forvaltningsplaner vil kunne gi nyttige innspill til revisjonen. Revisjoner av konsesjonsvilkår vil være et virkemiddel for å få gjennomført avbøtende tiltak som blir foreslått innenfor vannforskriftens rammer. Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) var et samarbeidsprosjekt i årene mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet var å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag. Resultatene danner grunnlag for å vurdere eksisterende og eventuelt nye tiltak som skal bedre fiskemulighetene i disse vassdragene. Vassdragsregulantene, Fylkesmannen, Statskog og Norges jeger- og fiskerforbund startet i 2007 et nytt 5-årig samarbeidsprosjekt med formål å få gjennomført tiltak for å bedre fisket i vassdrag med kraftutbygging i Nordland. Både Statkraft og HelgelandsKraft, som er de største regulantene i Vannområde Ranfjorden, er med i dette samarbeidsprosjektet. Informasjon om Regulantprosjektet er lagt ut på nettsida miljøstatus i Nordland 23

48 Den lokale kysttorsken kan være sårbare ovenfor inngrep som virker inn på vannføringen i vassdragene og dermed ferskvanntilførselen til fjorder og kyststrøk. Dette fordi kysttorskens gyteområder er knyttet til vannmasser med en spesiell tetthet (kombinasjon av saltholdighet og temperatur). Gjennom kartleggingen av gyteområder i Nordland og andre regioner, synes det å avdekkes flere kategorier gyteområder. Det er gyteområdene i skjærgårdsbeltet og utenfor utløpet av fjordene som over lang tid og per i dag bidrar mest til opprettholdelse av kysttorskbestanden. Grunne terskelfjorder med gyteområder har sannsynligvis stor betydning for å opprettholde lokale torskestammer. Det synes det å være en sammenheng mellom gyteområder i terskelfjorder og andre avsnørte fjorder og bestandens særegenhet/genetikk. Det er usikkert hvorvidt vannkraftproduksjon påvirker kysttorskens habitater i fjordene og det er derfor ønskelig å studere dette nærmere. Småkraftutbygging I Nordland kommer det fortløpende inn søknader om småkraftutbygginger. Disse småkraftverkene vil, om de får konsesjon, sakte men sikkert redusere en stor del av det som er igjen av inngrepsfrie naturområder i Nordland. For å få til en mer overordnet plan for småkraftutbygging i fylket har Fylkestinget i februar 2008 vedtatt oppstart av fylkesdelplan for småkraftverk. En slik Samla Plan vil kunne bidra til at de mest miljøvennlige og samtidig mest lønnsomme prosjektene blir prioritert. Rana kommune har oversikt over hele 150 aktuelle utbyggingsprosjekt i egen kommune og har uttrykt at de ikke kan fortsette med behandlingen av en rekke enkeltutbygginger, uten å se alle prosjektene i sammenheng. På eget initiativ har derfor Rana kommune satt i gang en kartlegging av miljøverdiene på de elvestrekningene som kan være aktuelle for utbygging. Arbeidet omfatter også en konfliktvurdering. Landbaserte røyeanlegg På østsiden av Røssvatnet er det lokalisert tre oppdrettsanlegg for røye. Vi er usikker på om og eventuelt i hvor stor grad drifta av disse anleggene belaster aktuelle elver. Elvestrekningene mellom inntaket til anleggene og utløpet i Røssvatnet er derfor plassert i kategorien mulig risiko. På samme måte er vi usikre på om røyeanlegget som ligger ved Bleikvatnet (Heimtun) belaster aktuell bekk. Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer liten forurensningsbelastning fra de aktuelle anleggene. Den hydrologiske belastningen på grunn av vannuttak er imidlertid ikke klarlagt. For å få avklart dette vil det være behov for ytterligere kartlegging/overvåking. 24

49 4.2 Morfologiske endringer Kai, molo, mudring, utfylling etc. Det finnes seks kaianlegg og 3 småbåthavner i indre Ranfjorden. Havnevesenet foretar jevnlig kartlegging av bunntopografien utfor kaianleggene. All mudring må gjennomføres med forsiktighet i dette området på grunn av stor rasfare, både i forhold til sjøbunn og stabilitet. Avgangsmassene fra Rana Gruber er med på å dekke til forurensede sedimenter. Bobleanlegget ved Mjølan sørger for å holde elvemunningen isfri og bidrar til å fordele partiklene jevnt utover i fjorden. Massene har også stabiliserende effekt på utfyllingsområdet (Vika), samtidig som de er en utfordring ved skipsanløp. Hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminal i sør er utfylt. Naturlig strandlinje finnes kun ved området rundt Moholmen og Mjølan. Røssåga er preget av elveforbygninger helt fra Korgen til fjorden. Ved utløpet av Røssåga ligger kystvannsforekomsten Røssåen som er sterkt berørt av jernbanefyllinga over Bjerkaosen. Byutvikling og industrietablering. I Vannområde Ranfjorden er Mo i Rana eneste by, og andre mindre tettsteder er Storforshei, Nesna, Hemnesberget, Finneidfjord, Bjerka og Korgen. Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på Helgeland. Det har vært jordbruk siden jernalderen, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av nordlandsbåter og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et klebersteinsbrudd av betydning på Alteren, nord for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer rett til å drive landhandel. Delområde Nord- Rana er rik på jernmalm og elektrisk kraft, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i Dunderland av Iron Ore Company ( ), Rana Gruber (1937-), Norsk Jernverk ( ) og Norsk Koksverk ( ). Disse var dominerende for sysselsettingen i byen og medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var ca 3200 ansatte på det meste på Jernverket alene. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien. I slutten av 1980-årene ble Koksverket lagt ned og det ble foretatt omlegging av driften ved Jernverket (nå Mo Industripark). Dagens industribedrifter på MIP foredler jern- og manganmalm. 25

50 Ulike fysiske inngrep i vassdrag Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer i aktuelle vassdrag, men gir også ofte betydelige fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Statens vegvesen gjennomførte i 2006 en registrering av potensielle vandringshindre for fisk langs de vegstrekningene de har ansvaret for, det vil si langs europaveger, riksveger og fylkesveger. Kommunale og private veger er i liten grad kartlagt. I aktuell vannregion ble det registrert totalt 28 objekt. Etter befaring og en kartgjennomgang av de lokalitetene som ikke ble befart samt innspill fra Hemnes kommune er antall objekter som vurderes som problematiske for fisk redusert fra 28 til 10. På alle disse lokalitetene er det høytliggende rør/kulverter som er problemet. De elvene /bekkene som er berørt er 6 gytebekker for sjøørret langs nedre del av Røssåga, to gytebekker langs Leirelva, en potensiell gytebekk for ørret i Vesterbukta i Røssvatnet (Tvilldalselva) samt Neppelbergelva på sørsida av Ranfjorden i Leirfjord kommune. Sistnevnte er plassert i kategorien mulig risiko, mens de andre er i kategorien risiko. I forbindelse med høringen av dokumentet Miljøpåvirkninger og vesentlige utfordringer i Vannområde Ranfjorden er det i tillegg kommet innspill fra lokalkjente grunneiere/beboere på Ytteren om at betongkulverten i utløpet av Ytrabekken (riksveg 12) kan skape periodevise vandringsproblemer for fisk (sjøørret). Denne kulverten har også en oppdemmende effekt på nedre del av Ytrabekken med konsekvenser for strømhastighet, tilslamming og vannutskifting. Det hevdes også at sjøørreten tidligere kunne passere Sagforsen som ligger ca. 500 m ovenfor Ytrabekkens utløp i Ranelva. Herfra kan fisken vandre ca 4 km videre oppover Ytrabekken til en foss like oppstrøms Øyjord. På 70-tallet ble det i forbindelse med vegbygging foretatt sprengninger i Sagforsen som skal ha ødelagt oppvandringsmulighetene for sjøørreten. 26 Vandringshinder for sjøørret i Langbekken, en sidebekk til Røssåga (foto: Lars Sæter)

51 Jernbaneverket har foretatt en lignende registrering av kulverter/bruer langs nordlandsbanen. Etter en fiskefaglig gjennomgang av de aktuelle lokalitetene har en kommet fram til at det kun er inngrepene i nedre del av Plura (sideelv til Ranelva), der elva er lagt i tunnel, som er problematisk for fisk. Her er det bygd fisketrapp som i dag er ute av funksjon. Ulike typer flom og erosjonssikringer har betydelig omfang på flere elvestrekninger, for eksempel langs Leirelva, nedre del av Røssåga, nedre del av Ranelva/Langvassåga og Bardalselva. Erosjonssikringer ødelegger ofte den varierte elvekanten og den verdifulle variasjonen av biotoper langs vassdraget. Sideløp og flomløp som kan være viktige leveområder for fisk, kan bli avstengt. På samme måte trues områder med flommarksskog som er avhengig av periodevis oversvømmelse. Massive steinfyllinger er flere steder skjemmende og har erstattet de opprinnelige elveørene og kantvegetasjonen. På mange strekninger er det anlagt gangvei oppå elveforebygningene. Dette fører til at vegetasjonen er trengt lengre bort fra vannkanten. 4.3 Forurensning overgjødsling Figur 11. Forurensningsfaktorer for overgjødsling og miljøgifter i Vannområde Ranfjorden ( ). Landbruk Årsakene til forurensningspåvirkninger fra jordbruket kan blant annet være avrenning fra silopressaft, avrenning fra utette gjødsellagre, avrenning/erosjon fra grøfter og åpen åker/jord, overgjødsling, gjødselspredning på ugunstige steder og tidspunkt, husdyrtråkk i og langs vassdraget, avrenning fra rundballer og fjerning av kantvegestasjon m.m. Avrenning fra 27

52 jordbruksaktivitet er ikke vurdert som noe betydelig problem i de store og vannrike elvene. Enkelte små vassdrag og sidebekker til store vassdrag er imidlertid betydelig påvirket av jordbruksforurensning. Bardalselva (foto: Egil Roll) Settefisk -/ yngel og kultiveringsanlegg Det finnes fire anlegg av denne kategorien i Vannområde Ranfjorden. Alle disse anleggene er landbasert, men med utslipp til sjø. De fleste av anleggene har krav om oppfølgende undersøkelser ved utslippspunktene i sine utslippstillatelser. Oppdrettsanlegg i sjø Ute ved kysten er det havbruksaktivitet, spesielt oppdrett av laks. Utslipp fra åpne merdanlegg kan være en kilde til overgjødsling. Rømming av oppdrettsfisk, oppkonsentrering av lakselus og andre sykdomsframkallende organismer er andre negative effekter fiskeri kan ha. Laks- og regnbueørretlokalitetene i Vannområde Ranfjorden innehas alle av Nova Sea AS. De har fire lokaliteter rundt øya Tomma i Nesna kommune og en lokalitet i Sjonfjorden i Rana kommune. Andre oppdrettsarter i vannområdet er kveite og torsk. Disse lokalitetene innehas av henholdsvis Tomma Steinbit AS og Vikholmen Utvikling AS, begge ligger i Nesna kommune. Matfisklokalitetenes utslippstillatelser følges opp gjennom fortløpende rapportering fra oppdretterne i henhold til Norsk Standard

53 Pr. i dag er det kun 1 lokalitet med blåskjelloppdrett ved lokaliteten Lassevika som drives av Hemnes Havbruk AS. Kommunale avløp Vi har fått tilbakemelding fra lokalt hold om problemer med overløp på et kommunalt utslipp i Korgen med påfølgende algevekst og lukt i Røssåga nedstrøms utslippet. Dette problemet skal ha blitt forsterket på grunn av lange perioder med lav vannføring i Røssåga sommeren I Hemnes er det bygd nytt slakteri på Bjerka som via et nytt kommunalt avløpsanlegg har utslippspunkt i kystvannsforekomsten Sørfjorden. Det samlede utslippet er i størrelsesorden 7000 pe. Spredte avløp Utslipp fra kloakkrør i Korgen (foto: Frode Solbakken) Forurensing fra spredte avløp vurderes ikke som noe stort problem i vannområdet, men må anses å kunne ha en lokal effekt i mindre vassdrag og små sidevassdrag. 29

54 Flyplassen på Røssvoll Avinor er gitt tillatelse til utslipp av fly- og baneavisningskjemikalier ved Røssvoll lufthavn. Kjemikaliene som følger regn, brøytesnø og smeltevann renner til terreng og infiltrerer i grunnen langs baneskulderen. Kjemikaliene som ikke brytes ned i grunnen, drenerer mot Langvassåga (sideelv til Ranelva), dels via rister og sluk til lufthavnens overvannsledning med utløp i ravinen ca 300 meter oppstrøms. Herfra renner vannet ut i en bekk og videre til elva. Overvannet fra søndre del av rullebanen vil i hovedsak infiltrere i grunnen, mens overvannet fra nordre del delvis infiltreres i grunnen og renner til en bekk med utløp i Langvassåga. Enkelte av tilsetningsstoffene i flyavisingsvæsken kan være giftige, bioakkumulerbare og/eller ikke bionedbrytbare. Disse er nå i stor grad fjernet eller sterkt redusert i de flyavisingsvæskene som er i bruk i dag. Avisingskjemikaliene vil brytes ned i baneskulderen og nærområdet rundt rullebanen. Eventuell mangelfull nedbryting kan føre til problemer med avrenning av næringsstoffer til vassdraget. 4.4 Forurensning - miljøgifter Industri og gruvevirksomhet kostholdsråd Ranfjorden har vært en av de mest forurensede fjordene i Norge og har vært overvåket ved Statlig overvåkingsprogram siden midten av 1970-tallet. Miljøtilstanden i Ranfjorden er generelt blitt mye bedre siden 90-tallet, som følge av omlegging av jernverket, nedleggelse av koksverket og en rekke utslippsreduserende tiltak fra industrien. I perioden begynte forurensing fra tjærestoffer (PAH) å øke igjen, noe som førte til fornyet og utvidet kostholdsråd for skjell i Indre Ranfjorden. Tiltaksplanarbeidet ( Tiltaksplan for Indre Ranfjorden ) har identifisert industrien (MIP) og avrenning fra Vikaområdet som hovedkilde til kostholdsrådet og industrien har satt i gang tiltak for å redusere utslippene. Utslipp av kvikksølv er redusert de siste årene, men i 2007 ble det målt en økning i utslipp av tungmetaller via hovedløpet fra MIP. Det er per i dag ikke kjent hvorvidt det økte utslippet til sjø har ført til en økning av tungmetallinnholdet i blåskjell til et slikt nivå at kostholdsrådet må revurderes. Likeledes er det ikke gjort noen oppfølging på hvorvidt det økte utslippet av kvikksølv til luft har ført til økte nivåer i mose og fisk fra nærområdet. Derved er ikke de helsemessige aspektene av de økte utslippene av tungmetaller kartlagt. Avrenning til Sørfjorden fra Røssågavassdraget skjer hovedsakelig via Bleikvasselva som bringer med seg avrenning fra gruvevirksomheten til Bleikvassli Gruber, og inneholder av denne grunn forhøyede nivåer av tungmetaller. Datagrunnlaget for målinger i fjorden og vassdraget er fra tallet supplert med data fra Resultatene av overvåking gjennomført av NIVA høsten 2008 indikerer en viss forbedring av forurensningssituasjonen i 30

55 Røssågavassdraget de seinere år. I perioden 2005 til desember 2008 var det en unormal situasjon i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Målingene er dermed ikke representative for det som vil være situasjonen framover. Det vil derfor være behov for supplerende overvåking under en normalsituasjon uten overløp på Bleikvassdammen. Annen tidligere virksomhet som kan ha betydning for tilstanden i fjorden, er sagbruk og båt- og skipsbryggeri på Hemnesberget. Utfyllinger, forurenset grunn og sedimenter I indre deler av Ranfjorden er hovedparten av strandlinjen langs Mo sentrum, fra Mjølan i nord til RIT- terminalen i sør utfylt. Oppfyllingen kan betraktes som tildekking av forurenset grunn. Eventuell utlekking fra forurenset grunn på Koksverktomta vil hovedsakelig drenere via koksverkskanalen, og fra Mo sentrum ellers via overvannsløp. SFT har ansvaret for utarbeidelse av nytt overvåkingsprogram for Koksverkkanalen. Det finnes syv lokaliteter med forurenset grunn innen det aktuelle området. Fem av disse er lokalisert på Mo industripark, en ved området rundt jernbanestasjonen og en ved flyplassen (Røssvoll). Koksverktomta har direkte avgrensning til Ranfjorden. Røssvoll ligger i nær tilknytning til Langvassåga som drenerer til Ranelva. Utslipp fra Mo Industripark drenerer til fjorden via hovedkloakken som har sitt utløp ved Toraneskaia. Avrenning fra deponier på Mo industripark drenerer ut i fjorden via Mobekken. Vannet i Mobekken er svært basisk med ph 10 og inneholder både tungmetaller og tjærestoffer (PAH). Mo Industripark har også et strandkantdeponi (deponi 20) for slaggmasser ved Langneset. Kisbekken på Båsmoen er sterkt påvirket og farget av utvasking fra gamle gruver og massedeponi (svovelkis). Det er sannsynlig at bekken er sterkt påvirket av tungmetallforurensing (kopper og sink). Miljøtilstanden i fjorden er blitt stadig forbedret siden sluttet av tallet. Likevel er innholdet av tungmetaller og tjærestoffer relativt høyt i sjøbunnen (jf. Tiltaksplan for Indre Ranfjorden ). Kommunale avfallsdeponi Innenfor vannområdet finnes det flere nedlagte kommunale søppelfyllinger. Med dagens arealbruk er det ikke funnet nødvendig å ha noen videre oppfølging av disse lokalitetene. På Røssvoll finnes det eneste kommunale avfallsdeponiet i det aktuelle vannområde som fortsatt er i drift. Det meste av sigevannet fra deponiet samles opp og slippes urenset ut i Langvassåga. Analyse av sigevannet viser at dette inneholder en rekke miljøgifter, både organiske og tungmetaller, men nivået er ikke høyere enn det man må kunne forvente fra et kommunalt avfallsdeponi. Det stilles relativt omfattende krav til overvåking av 31

56 sigevannsutslippet. Det forestas også overvåking i resipienten, der det blant annet blir analysert på vevsprøver av fisk. Foreløpig er det ikke avdekket forhøya verdier av tungmetaller eller andre miljøgifter i fiskekjøttet. Salting og annen avrenning fra veganlegg De seinere år har vegsalting inn mot større tettsteder som f. eks Mo i Rana, blitt vanlig. Vi har ingen dokumentasjon på eventuell påvirkning fra vegsalting på nærliggende vannforekomster. Statens vegvesen har ingen data om omfanget av avrenning fra tunnelvasking, vegfyllinger og veganlegg i vannområdet Ranfjorden. Forurensning av nærliggende vannforekomster på grunn av vegsalting og annen avrenning fra veger og veganlegg bør kartlegges nærmere. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått de nasjonale føringene slik at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet. Fylkesmannen har forstått det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Vi håper på avklaring av hva som er den riktige forståelsen innen høringsperioden. Lakseparasitten Gyro, lakselus og andre fiskesykdommer De lakseførende delene av Ranavassdraget, Røssågavassdraget, Bjerkaelva og Bardalselva samt flere andre elver i Ranfjordsystemet ble rotenonbehandlet mot lakseparasitten Gyro i Parasitten er ikke registrert i ettertid. Dersom overvåkingen i 2009 også gir et positivt resultat, vil Ranaregionen etter planen bli friskmeldt i Utfordringen i årene framover vil være å hindre at elvene smittes på nytt. De nærmeste infiserte vassdragene ligger i Vefsnregionen (Vefsna, Fusta, Drevja og Hundåla) og i Sverige (Vindelelven/Umeelven m.fl.). For å minimere risikoen for spredning av Gyro og eventuelle andre fiskesykdommer bør samarbeidet mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Og det er svært viktig med informasjonsarbeid som en del av dette. 32

57 Det viktigste tiltaket for å hindre smitte av Gyro tilbake til Ranaregionen vil imidlertid være å utrydde parasitten fra den nærmeste smitteregionen, dvs. Vefsnregionen. I følge den nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av gyro er planen at dette skal skje i Når det gjelder lakselus antas det at det store innslaget av ferskvann i Sørfjorden og Ranfjorden gjør at det er lite potensial for luseproduksjon på sjøørretens oppvekstområder. Laksesmolten som vandrer gjennom områder med oppdrettsanlegg på kysten og på veg til oppvekstområdene i Norskehavet kan være mer utsatt for lakselussmitte. Ranavassdraget har fått status som nasjonal laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på tiltak for å redusere eventuell påvirkning av lakselus på anadrom fisk i vassdraget. Spredning av røye, ørekyt og andre fremmede arter av ferskvannsfisk Røye finnes naturlig i mange innsjøer i Vannområde Ranfjorden. Det er ikke ønskelig å få denne fiskearten inn i reine ørretvassdrag. Røye som kommer inn i et nytt vassdrag sprer seg raskt der klima, fysiske forhold i vassdraget og konkurranse med andre fiskearter tillater det. Røya er mindre aggressiv enn ørreten, men på grunn av sin store formeringsevne kan den raskt utkonkurrere ørreten, spesielt i dype innsjøer. Flere gode ørretvatn, blant annet i Rana og Hemnes, har på denne måten blitt ødelagt og omgjort til overbefolka røyevatn med småfallen fisk av dårlig kvalitet. I nyere tid har spredning av røye skjedd ved utsetting/flytting av fisk og ved vassdragsreguleringer der det er overført vann fra en innsjø til en annen. Ørekyt og harr som begge er såkalte østlige innvandrere har etablert bestander i Vefsnavassdraget, men er foreløpig ikke registrert i noen vassdrag i Vannområde Ranfjorden. I tillegg finnes ørekyt, harr og en del andre østlige arter i vassdrag på svensk side. Spesielt ørekyt regnes som meget uheldig å få inn fordi arten er en sterk konkurrent til laks- og ørretungene. Utsetting eller flytting av fiskearter til vassdrag og innsjøer der arten ikke finnes blir det i dag ikke gitt tillatelse til. Ulovlig flytting og utsetting av røye, ørekyt og andre fremmede fiskearter regnes som alvorlig miljøkriminalitet. For å minimalisere risikoen for spredning for østlige fiskearter bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Rømt oppdrettslaks Veterinærinstituttets analyse av et stort antall skjellprøver fra Ranavassdraget og Røssågavassdraget viser et lavt innslag av rømt oppdrettslaks (2-7 %) de siste årene. På grunn av en massiv rømming av oppdrettslaks i Sjonafjordområdet i november 2007 fryktes det en økning i andelen rømt laks i elvene i Sjonfjorden og Ranfjorden i Pågående analyser av skjellprøver av laks fanget i aktuelle vassdrag (eks. Ranelva og Røssåga) vil gi opplysninger om dette. For å redusere innslaget av rømt oppdrettslaks i vassdragene er det viktig at 33

58 nødvendige tiltak blir gjennomført på det enkelte anlegg, jf. blant den nasjonale handlingsplanen mot rømming som følges opp av Fiskeridirektoratet. I tillegg er det viktig at fisk som har rømt i størst mulig grad blir forhindret fra å gyte i elvene. I Ranavassdraget og Røssågavassdraget foregår det utsiling av rømt oppdrettsfisk i fisketrappene. Ranavassdraget har fått status som nasjonalt laksevassdrag. Dette gjør at det bør være ekstra fokus på forebyggende tiltak mot rømming fra anlegg som ligger i det nærliggende for å hindre innslag av rømt oppdrettsfisk i vassdraget. Ballastvann fra internasjonal skipsfart Hvert år pumper skip ut 40 millioner tonn ballastvann i havner langs hele norskekysten. I ballastvannet følger det med organismer, som virus, maneter og muslinger, som ikke hører til i havet utenfor Norge. Mo Havn er en svært trafikkert havn og er helt klart i risikosonen for å motta uønskede organismer. De fremmede organismene kan føre til skadelige algeoppblomstringer, som kan være ødeleggende for fiskeri og oppdrett. Det finnes flere eksempler på at ballastvannet har ført til kollaps i fiskerinæringen og store kostnader til fjerning av de fremmede organismene. Stortinget samtykket den til at Norge tiltrer den internasjonale konvensjonen om kontroll og behandling av ballastvann og sedimenter fra skip. Dette vil etter hvert føre til krav om behandling av ballastvannet før det tømmes fra skipene. Sjøfartsdirektoratet har laget en forskrift om hindring av spredning av fremmede marine organismer via ballastvann og sedimenter fra skip (ballastvannforskriften). Forskriften vil sikre at Norge følger opp sine forpliktelser under ballastvannkonvensjonen og med dette reduserer risikoen for og introduserte fremmede arter i norske farvann. Nytten av regelverket er ikke kvantifiserbar, men enkelthendelser har vist at introduserte arter kan ha irreversible konsekvenser med betydelige kostnader for fiskerier og miljø. 4.6 Beskyttede områder Utfordringen med beskyttede områder er å ta vare på disse. Innenfor det aktuelle vannområdet finnes det nasjonalpark, landskapsvernområder, naturreservat, verna vassdrag og nasjonalt laksevassdrag/-fjord. Det vises her til beskrivelse i kapittel Grensekryssende vassdrag Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. For mer informasjon om faren for spredning av fremmede fiskearter, parasitter (eks. Gyro) m.m. vises det til kap. 4.5 Biologiske påvirkningsfaktorer. 34

59 4.8 Manglende datagrunnlag Manglende datagrunnlag er et problem som går igjen i hele vannområdet. Dette gjelder spesielt ved vurdering av forurensningssituasjonen, både i forhold til overgjødsling og miljøgifter. Mangelfullt datagrunnlag om faren for overgjødsling retter seg særlig mot områder med en god del landbruk. Mulig påvirkning av miljøgifter er mangelfullt undersøkt i områder med utslipp fra gruvedrift (Rana og Bleikvassli). Det er også knyttet stor usikkerhet til hvor langt ut i Ranfjorden man finner påvirkning av miljøgiftutslipp fra industrien. Tilgjengelig datagrunnlag finnes her i hovedsak fra indre deler av fjorden, det vil si det området som i dag er belagt med kostholdsråd. For å bedre kunnskapen om miljøtilstanden i Røssågavassdraget og Sørfjorden gjennomførte NIVA høsten 2008 en tilstandskartlegging med hovedfokus på miljøgifter, tungmetaller og næringsstoffer (overgjødsling). Resultatene avklarte noe av situasjonen, men fortsatt er det noen områder hvor vi er usikre på tilstand og hva som eventuelle er påvirkningsfaktorer. De biologiske påvirkningsfaktorene er mangelfullt undersøkt i Ranavassdraget, Røssågavassdraget og indre deler av Sjonfjorden. For øvrig er det anmerket mangelfull kunnskap om morfologiske endringer i tre vassdrag (Kisbekken, Neppelbergelva og Klubbelva). 4.9 Oppsummering og prioritering Oppsummering av belastninger i Vannområde Ranfjorden er vist i tabell 4. Her er det gjort en vurdering av problemomfang der hele vannområdet er sett under ett. Ut fra dette ser vi at følgende tre påvirkningsfaktorer er vurdert som mest vesentlig: Hydrologiske endringer (vannkraftutbygging - endring av vannføring osv.) Forurensning miljøgifter (utslipp fra gruvedrift og industri - kostholdsråd) Biologiske påvirkningsfaktorer (Gyro, rømt oppdrettsfisk, fremmede fiskearter) Figur 12. Påvirkningsfaktorer i vannområde Ranfjorden ( ). 35

60 Påvirkning fra vannkraftutbygging er vurdert som betydelig over hele vannområdet. Her har man imidlertid muligheten til å kunne lage alternative miljømål for vannforekomster som er å anse som sterkt modifiserte. Når det gjelder utslipp fra gruvedrift og industri, er det viktig at det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for vannområdet kobles opp mot den eksisterende tiltaksplanen for indre deler av Ranfjorden. Også i forhold til biologiske påvirkningsfaktorer vises det til pågående tiltaksarbeid, blant annet om bekjempelsen av lakseparasitten Gyro. Noen påvirkninger kan være betydelige lokalt. Dette gjelder spesielt: Morfologiske endringer (fysiske inngrep fra vannkraftutbygging, vegutbygging osv.) Forurensning overgjødsling (kloakkutslipp og utslipp fra landbruk) Manglende datagrunnlag vurderes i tillegg som en vesentlig utfordring i det videre arbeidet med å lage en forvaltningsplan for dette vannområdet. Det er derfor viktig å få på plass et overvåkingsprogram med særskilt fokus på problemkartlegging i utvalgte områder. 36

61 Tabell 4. Oppsummering av belastninger for ferskvann, kystvann og grunnvann i Vannområde Ranfjorden. Mangelfullt datagrunnlag er markert med m.d i kommentarfeltet. Påvirkningsfaktor Samlet vurdering av problemomfang Kommentarer Lite Moderat Mye Ferskvann Hydrologiske endringer x Følgende vassdrag er påvirket av større vannkraftutbygginger (hovedårsak til hydrologiske endringer): Ranavassdr., Andfiskvassdr., Dalselvvassdr., Bjerkavassdr., Røssågavassdr., Holmelvvassdr, Helgåvassdr. Morfologiske endringer Forurensing - overgjødsling x x I tillegg til vassdrag påvirket av vannkraftutbygging er bl.a. følgende vassdrag betydelig påvirket av ulike andre fysiske inngrep: Kisbekken (m.d.), Ytrabekken (m.d.), Mobekken, Daloselva, Bardalselva, Neppelbergelva (m.d.), div. sidebekker til Røssåga/Leirelva. Problem i hovedsak knyttet til mindre vassdrag og sidebekker som renner gjennom jordbruksareal som f.eks: Straumelva (m.d.), Daloselva, Bardalselva, sidebekker til Røssåga/Leirelva (m.d.), Neppelbergelva (m.d.), Klubbelva (m.d.) Forurensning - miljøgifter Biologiske påvirkningsfaktorer x x Skyldes i hovedsak avrenning fra industri og gruvevirksomhet med tilhørende massedeponier. Følgende vassdrag er betydelig påvirket: Ranavassdr. (m.d), Mobekken, Kisbekken (m.d.), Bleikvasselva. Lakseparasitten Gyro (Ranelva, Røssåga/Leirelva, Bjerkaelva, Slettenelva/Busteråga, Sannaelva i Elsfjord og Bardalselva), rømt oppdrettsfisk, lakselus (m.d.), spredning av fremmede fiskearter. 37

62 Grensekryssende vassdrag x Vannkraftutbygging (Umbukta, Grasvatnet). Kystvann Hydrologiske endringer x Gjelder spesielt Nord-Rana og Sørfjorden, og til dels Sjonfjorden. Skyldes vannkraftutbygging som har ført til betydelige endringer i ferskvannstilførselen. Morfologiske endringer x For vannforekomstene Mo i Rana og Røssåen er det store endringer pga av fysiske inngrep (utfyllinger, erosjonssikringer m.m). Forurensning - overgjødsling x Avløp i Mo i Rana og Sørfjorden. Landbruksforurensning i enkeltområder i delområde Nord-Rana (m.d.), og Røssåen (m.d.) i delområde Sørfjorden. Forurensning - miljøgifter x Miljøgifter i indre deler av Nord-Rana (m.d.), kostholdsråd for skjell. Miljøgifter i delområde Sørfjorden (m.d.). Biologiske påvirkningsfaktorer x Lite biologiske belastninger, usikkerhet rundt balastvann (m.d.). Se ellers under ferskvann. Grunnvann Hydrologiske endringer Forurensning - overgjødsling Forurensning - miljøgifter x * x * x * Gjelder de forekomstene som ligger i sammenheng med Ranavassdraget og Røssågavassdraget. Flere forekomster ligger under dyrka mark, noen i Nord-Rana (m.d.), men flest i delområde Sørfjorden (m.d.). Forekomster nær bebyggelse (m.d.) og nedlagt gruvedrift i Nord-Rana (m.d.) og Sørfjorden (m.d.). *Det er knyttet stor usikkerhet både til plassering og størrelse på grunnvannsforekomstene. Således er det også stor usikkerhet til omfanget til påvirkningene. 38

63 5 Identifisering og kartfremstilling av beskytta områder EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene som følge av vanndirektivet aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er derfor viktig med et register over beskytta områder (tabell 5) slik at man i gjennomføringen av vanndirektivet skal huske på at disse områdene har en særskilt beskyttelse, og dermed kan ha høyere ambisjoner eller andre miljømål. Beskytta områder omfatter mer enn områder vernet etter naturvernloven. Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengig av vann skal med i registeret. Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene. Kvitbergvatnet i Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark (foto: Christian Brun- Jenssen) Oversikten over beskyttede områder skal forebygge at misforståelser skjer, og at mangel på kunnskap og/eller kommunikasjon skal føre til at motstridende vedtak fattes. Oversikten kan også ha betydning ved prioritering av tiltak hvis det er knapp tid, knappe ressurser, osv. 39

64 Alle områder hvor det er lagt føringer på bruken for å ta vare på overflate- eller grunnvann eller for å beskytte livsmiljøer og arter som er direkte avhengige av vann skal med i registeret. Registeret skal holdes oppdatert og presenteres i den nasjonale databasen Vann-Nett ( For mer informasjon om hvert enkelt område se og Tabell 5. Liste over beskytta områder i Vannområde Ranfjorden Type beskytta områder Områder utpekt for beskyttelse av habitater eller arter Naturreservat i tilknytting til vassdrag (inkludert nedbørsfelt) Naturreservat sjø- og brakkvann Røssågavassdraget Ranavassdraget Røssågavassdraget Helgåvatnet Slettenelva/ Busteråga Ranfjorden- Mo Ranfjorden- Hemneshalvøya Sørfjorden Leirviken Elsfjorden Ranfjorden- Storvika Favnvassdalen Storlia Solhaug Lian Tiurhaugen Blakkådalen Fisktjørna Hammernesflåget Spjeltfjelldalen Storslettmyra Varnvassdalen Sjøforsen Kvannli/Søvjodalen Alterhaug Engasjyen Holmholmen Vallabotn Breivika Røssuaren Sundsbukta Elsfjorden Hammerø Dillern/Ørnes Husbymarka Glomdalselva Straumdalsvassdraget Verneform Tilknytting til vassdrag/vannforekomst Beskytta område Nasjonalpark Ranavassdraget Saltfjellet- Svartisen nasjonalpark Landskapsvernområde Ranavassdraget Saltfjellet landskapsvernområde Glomådeltaet landskapsvernområde Stigfjorden Vernet mot Ranavassdraget kraftutbygging Straumdalsvassdraget Helgågavassdraget Helgågavassdraget Flostrandvassdraget Flostrandvassdraget Planlagt vernet Ranavassdraget Tespa 40

65 Nasjonalt laksevassdrag og laksefjord Munningssoner utenfor laksevassdrag Fredningssoner ved fisketrapper Vassdrag med forbud mot fiske Verna grotter Ranavassdraget og Ranfjorden Sørfjorden Ranavassdraget Røssågavassdraget og Bjerkavassdraget Flostrandvassdraget Bardalselva Reinforsen i Ranelva Kobbforsen i Ranelva Sagforsen i Bjerkaelva Jakobsforsen i Bjerkaelva Fiskesperra i Leirelva Bjerkavassdraget Opplysning om beliggenhet til de freda grottene er Bjøllåga Ranavassdraget og Ranfjorden Sørfjorden ut til en rett linje mellom Velsvåg og Leirholmen Grense: rett linje over Ranfjorden fra liten odde ved Løkberg og til sørenden av Toraneskaia Grense: rett linje fra ytterste, nordligste punkt på Mulklubben til utløpet av Hemigardsbekken, Finneidfjord Grense: rett linje fra østspissen av bred odde ved Labakken og i retning nordøst til sørspissen av odde øst for Flostrand Grense: Rett linje fra Skavikodden til Storhaugodden Fra gammelt tømmerspill ved utløpet av kanalen fra kraftstasjonen på vestre side av elva til grense mellom gnr. 96 bnr. 4 og gnr. 96 bnr.3 på østre side av elva Fra 25 m nedenfor utløpet av laksetrappa i sideelva Plura til 130 m ovenfor fossen Fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor trappa Fra 50 m ovenfor til 50 m nedenfor trappa Fra fiskesperra ved Øverleir/Forsneset og 50 m nedover Bjerkaelva mellom sjøen og Jakobsfossen Alle grotter som ligger på statens grunn i Nord-Rana almenning 41

66 Områder utpekt for vern av økonomisk betydelige akvatiske arter Områder som er underlagt beskyttelse etter saltvannsfiskeloven og lakse- og innlandsfiskeloven samt nasjonale laksevassdrag/laksefjorde r vedtatt av Stortinget. ikke offentlig. g.nr. 147, brnr. 1i Nord- Rana herred. Hammarnesgrotten Risahullet Larshullet Lapphullet Persgrotten Olavsgrotten Krystallgrotten Se oversikt over nasjonale laksevassdrag/fjorder, munningssoner og fredningssoner ved fisketrapper. Munningssoner med restriksjoner i fiske med faststående redskap Områder utpekt til rekreasjonsformål Områder utpekt eller tiltenkt for uttak av drikkevann Områder følsomme for næringsstoffer Fredningssoner ved alle fisketrapper Statlig sikra friluftsområde Plan- og bygningslov Reguleringsplan Alle vannforekomster hvor uttaket er mer enn 10 m 3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer registreres. Det gjelder også vannforekomster tiltenkt slik bruk i fremtiden Områder utpekt som sårbare soner i henhold til forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav 24 og områder utpekt som følsomme områder i henhold til forskrift om begrensning av forurensning kap. 12 om rensing av avløpsvatn. Ranfjorden- Hemneshalvøya Ranfjorden- Mo Ranfjorden- Hemnehalvøya Lille Alteren Moholmenfjæra og vannområde utenfor Straumholmen Se egen tabell Det er ingen slike områder 42

67 Tabell 6. Drikkevannskilder i Vannområde Ranfjorden Kommune Vannkilde Vannverk Rana Krokstranda Krokstrand vannverk Bjøllånes (Grunnvann) Storvoll barneskole Sagelva Storforshei vannverk Langfjellreva Skonseng vannverk Hellva (grunnvann) (benytter Daloselva kun i nødstilfelle) Sør- Sjona og Utskarpen vannverk Røssvoll (Grunnvann) Røssvoll vannverk Andfiskvatnet Hammeren vannverk, Mo industripark, Mo vannverk og Åga/Hauknes vannverk Dalselva Dalselv vannverk Altermark Altermark vannverk Ramnskarlia Alteren vannverk Ole- Sletten/Lillealteren vannverk Andersforsen/Dalabekken Røssvollheia (borebrønn) Røssvoll kommunale vannverk Akersvatnet Fremtidig vannkilde for Mo og Hammeren vannverk Hemnes Kangsliåga Bjerka vanverk Litlbjerkelva/Svartbekken Vallabotn vannverk, skal forsynes av Bjerka vannverk i framtiden Sagelvdammen Hemnesberget vannverk Valåga Korgen vannverk Røssvatnet Bleikvassli vannverk Vefsn Skardalen Leirfjord Bardalselva Bardal vannverk Nesna Fuglevatnet Sleneset vannverk Grunnvann Handnes vannverk Geitmyrbassenget Nesna vannverk Borebrønn fjell Husby vannverk (Tomma) Vikholmen vannverk (Hugla) Langset elva/storåga Einmoen vannverk Hattfjelldal Hjartbekken 43

68 Figur 13. Verneområder i delområde Nord- Rana 44

69 Figur 14. Drikkevannskilder i delområde Nord- Rana. 45

70 Figur 15. Verneområder i delområde Sørfjorden. 46

71 Figur 16. Drikkevannskilder i delområde Sørfjorden. 47

72 Figur 17. Beskytta områder i delområde Sør- Rana. 48

73 Figur 18. Beskytta områder i delområde Sjonfjorden 49

74 6 Overvåking Vanndirektivet krever at alle land skal ha en helhetlig overvåking av alle landets vannressurser. Med vannforskriften følger en betydelig skjerping av vannovervåkingen i Norge i forhold til tidligere praksis, både med hensyn til parametere og overvåkingsstasjoner. På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger skal det for hvert tidsrom forvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram og et tiltaksorientert overvåkingsprogram. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer. Formål Formålet med overvåkingen er å sikre enhetlig og omfattende overvåking over vannstatus innen hvert nedbørsfelt. Det skal etableres overvåkingssystem for overflatevann (ferskvann og kystvann), grunnvann og beskytta områder. God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning. En velfungerende og god overvåking er ikke bare en utgiftspost, men også en investering i bedre miljø og bedre rammevilkår for menneskelig aktivitet. God overvåking er viktig for å kunne velge de mest kostnadseffektive tiltakene, og den kan også vise/føre til at det ikke er nødvendig med tiltak, særlig i mulig risiko klassen. Overvåkingen kan også bidra til at man på et tidlig tidspunkt avdekker om det er behov for tiltak. Sentrale myndigheter har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av basisovervåkingen. Vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget har ansvar for utarbeidelse og oppfølging av tiltaksovervåking og problemkartlegging. Overvåkingssystemet skal være i samsvar med kravene i vedlegg V i vannforskriften Pågående overvåking og overvåking gjennomført som følge av tildelte midler til overvåking er vist figur I tillegg til denne overvåkingen så gjennomføres enkeltundersøkelser av sentrale myndigheter eller som pålegg til bedrifter. 6.1 Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden Overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden gir forslag til helhetlig vannovervåking i vannområdet ved å presentere et opplegg for tiltaksorientert overvåking og problemkartlegging for de mest prioriterte utfordringene. Programmet gir også innspill til supplerende undersøkelser innen basisovervåkingen/nasjonal overvåking. 50

75 På bakgrunn av overvåkingsprogrammet ble det gjennomført en kartlegging av miljøtilstanden med hensyn til miljøgifter og overgjødsling i delområde Sørfjorden i 2008 (Figur 23). I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva og overgjødsling i Straumelva (Figur 24 og 25). Mer informasjon om overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden på Overvåkingsstasjoner i Vannområde Ranfjorden Figur 19. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Ranfjorden (datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP). 51

76 Figur 20. Nåværende målestasjoner formiljøgifter i kystvannsforekomster i Sjonfjorden (datakilde: Statlig program for forurensningsovervåkning og CEMP). Figur 21. Kart med hydrologiske målestasjoner til NVE. 52

77 Fig 22. Prøvetakingsstasjoner i Dalosvassdraget. Figur 23. Kart med stasjoner fra overvåking

78 Figur 24. Kart over overvåkingstasjoner i Bleikvasslielva i Stasjon 1 er flyttet til Moldåga før samløpet med Bleikvasslielva. Figur 25. Kart over overvåkingstasjoner i Straumelva i

79 6.3 Overvåkingsresultater Overvåking fra statlige og regionale programmer De fleste overvåkingsresultatene fra statlige og regionale overvåkingsprogrammer ligger lagret i ulike sentrale databaser (Vanninfo (DN), SESAM (SFT), Aqua Monitor (NIVA)). Lokale overvåkingsdata kan finnes i kommunen, mens resultater fra myndighetspålagt overvåking finnes hos bedriftene. I regi av DN og SFT utvikles det en ny database for overvåkingsdata som skal samle alle overvåkingsdata på ett sted. Denne Vannmiljø-basen blir sannsynligvis klar til bruk i Klassifiseringsresultatene for de vannforekomstene som er omfattet av overvåking, er vist i Vann-Nett. Alle vannforekomster i Vann-Nett er i hovedsak klassifisert etter SFTs gamle klassifiseringssystem. Det nyutviklede økologiske klassifiseringssystemet er fortsatt ikke offisielt, og kun et fåtall vannforekomster i vannregionen er klassifisert etter det nye systemet. Rapporter med resultat fra overvåking legges ut på Overvåking i Dalosvassdraget Det var ikke gjennomført undersøkelser av vannkvaliteten i dette vassdraget tidligere, men omfattende gårdsdrift og visuelle observasjoner indikerte at vassdraget var belastet av næringssalter. På grunnlag av dette var Daloselva allerede karakterisert i mulig risiko i grovkarakteriseringen. En samlet vurdering med hensyn på næringsbelastning, viste at Dalosvassdraget ut fra SFTs vurderingssystem for miljøkvalitet i ferskvann (SFT 1997) skulle klassifiseres i en overgangssone mellom god og mindre dårlig vannkvalitet nedstrøms st 3 (se figur 22). Det så ut til å være et skifte i vannkvaliteten med tanke på belastning av næringssalter ved Engesmoen. Nedstrøms ble vassdraget i langt sterkere grad påvirket av avrenning fra jordbruksaktiviteten langs vassdraget. To av sidevassdragene på denne strekningen så ut til å bidra med mye næringsstoffer og partikler til hovedvassdraget. Undersøkelsen førte til at vannforekomsten ble delt opp og øvre del (over stasjon 6) ble satt i ingen risiko og nedre del ble satt i risiko Overvåking i delområde Sørfjorden 2008 (foreløpige resultat) Resultatet fra foreløpig rapport indikerte en viss forbedring av forurensningssituasjonen i Røssågavassdraget de senere år. Men det ble påvist høye verdier av miljøgifter i Bleikvasselva. I perioden 2005 til 2008 var det en unormal situasjon i elva i og med at Bleikvatnet hadde overløp og drenerte ned Bleikvasselva. Nå er det en normalsituasjon i elva og det gjennomføres derfor en oppfølgende undersøkelse i 2009 (se figur 24). 55

80 Resultat fra undersøkelsen av miljøgifter i kystvann viste høye verdier av miljøgifter på flere stasjoner. Årsaken til de høye verdiene er foreløpig ukjent og vannforekomstene blir stående i mulig risiko. Overgjødsling var i liten grad noen påvirkningsfaktor i området. Av de 7 registrert grunnvannsforekomster ble det antatt at 2 var i mulig risiko for ikke å oppnå god miljøtilstand innen Som følge av overvåkingen er tilstandsklassifiseringen endret for noen vannforekomster. Men risiko vurderingen er den samme for alle vannforekomster bortsett fra enkelte grunnvannsforekomster som nå er satt til ingen risiko (se tabell 8). Resultatet er derfor ikke presentert i kart. Endelig rapport er ikke ferdig utarbeidet og disse resultatene kan bli noe justert. Tabell 7. Endringer i tilstand som følge av overvåking av overflatevann i delområde Sørfjorden Vannforekomst Endring Overgjødsling Røssåga ( og ) Påvirkning fra jordbruk llite (1) Miljøgifter Røssåga (155-14) Ta med gruver/pukkverk og sett påvikning til lite (1) Bessvasselva (155-58) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Krutåga (155-54) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Storelva (155-59) Påvirkning av forurensning til moderat (2) Røssåen ( ) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Jordbruk til lite (1) Sørfjorden ( ) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Leirviken ( ) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Elsfjorden ( ) Gruver/pukkverk/grustak til lite (1), Forurenset grunn og sedimenter til moderat (2) Tabell 8. Endringer i tilstand i grunnvann som følge av overvåking i delområde Sørfjorden. Vannforekomst Villmoneset (155-29) Korgen (155-28) Olderneset (155-27) Drevvatn øst (endret navn til Falkmoenget) ( ) Stormoen ( ) Endring Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko Ingen risiko 56

81 6.4 Overvåkingskostnader Vanndirektivets krav til overvåking vil innebære betydelige økonomiske konsekvenser. St.prp.nr.75 ( ) om innlemmelse av vanndirektivet i EØS-avtalen, anslår at de samlede ressursene til styrket overvåking må trappes opp til et nivå som utgjør mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Det er vurdert at de totale ressursene til nødvendig tiltaksovervåking og problemkartlegging frem til 2014 må opp til et nivå på om lag mill. kr utover dagens årlige ressursbruk. Dette ressursbehovet vil delvis måtte dekkes gjennom økte statlige bevilgninger, mens andre deler må vil måtte dekkes av andre ansvarlige aktører, inkludert kommuner og private. Der det er lovhjemmel for å gi pålegg om overvåking, vil deler av finansieringen av tiltaksovervåkingen ivaretas av de som har ansvaret for påvirkningene og gjennomføringen av miljøtiltakene. Det er ikke anslått kostnader i overvåkingsprogrammet for Vannområder Ranfjorden. Overvåking i delområde Sørfjorden som ble gjennomført 2008 hadde en total kostnad på 1,2 mill. I 2009 vil det bli gjennomført en kartlegging av miljøgifter i Bleikvasselva (Figur 24) og overgjødsling i Straumelva (Figur 25). Prosjektet har en total kostnad på ,-. 57

82 6.5 Overvåking og sektoransvar Tabell 9. Ansvarlige sektormyndigheter for pågående overvåking. Oversikten er i hovedsak hentet fra overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden. Sektormyndighet NVE SFT Pågående overvåking NVE har en nasjonal database med tilhørende programvare for hydrologiske data, Hydra II, hvor det er samlet store mengder målinger fra norske vassdrag med start helt tilbake til 1800-tallet. De viktigste parametrene de måler og lagrer er vannstand, vannføring, snø, is, breer, vannet i grunnen, vanntemperatur, erosjon og sedimenttransport. Miljøtilstanden i Ranfjorden har vært overvåket siden tallet som en del av Statlig program for forurensningsovervåking, og fjorden er en av de nasjonale blåskjell- indeks fjordene. På midten av tallet ble overvåkingsprogrammet en del av CEMP overvåkingen ( Co-ordinated Environmental Monotoring Programme ) innen JAMP ( Joint Assessment and Monitoring Programme ) Overvåking av prioriterte stoffer. Ranaelva har vært overvåket nasjonalt siden tallet gjennom elvetilførselprogrammet (RID- River inputs and Direct Discharge). Luftkvaliteten i Mo i Rana følges nasjonalt via programmet Luftkvalitet i byer og tettsted (svevestøvproblematikk) og tungmetaller i mose. Store Raudvatnet inngår i programmet miljøgifter i ferskvannsfisk og fire- fem innsjøer i vannområdet inngår i SAMOVER programmet for overvåking av overgjødsling (i samarbeid med DN). Fylkesmannen Bedre fiske i regulerte vassdrag i Nordland (Regulantprosjektet) er et samarbeidsprosjekt mellom vassdragsregulantene i fylket og Fylkesmannen i Nordland. Formålet med prosjektet er å gjennomføre fiskebiologiske etterundersøkelser og fiskeforbedrende tiltak i regulerte vassdrag Overvåking i delområde Sørfjorden som følge av tildelte overvåkingsmidler i Overvåking i Bleikvasselva og Straumelva som følge av tildelte midler i DN/Fylkesmanenen Overvåkingen av rømt oppdrettslaks/utsatt fisk skjer kontinuerlig som ledd i det nasjonale overvåkingsprosjektet på rømt oppdrettsfisk og utsatt/kultivert fisk ved at skjellprøver blir sendt inn fra sportsfiske sesongen og fra stamfiske/prøvefiske på høsten. Skjellprøvene blir analysert av Veterinærinstituttet. 58

83 Mattilsynet Fiskeridirektoratet Oppfølgende overvåking av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Fiskeridirektoratets akvakulturkontroll er i hovedsak basert på egenrapportering, systemrevisjon og inspeksjoner. Forskriften om internkontroll (IK- Akvakultur) skal sikre at akvakulturnæringen systematisk gjennomfører tiltak for å oppfylle samfunnets krav til balanse og bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd. Flere offentlige etater fører tilsyn med oppdrettsanleggene, og Mattilsynet og Fiskeridirektoratet kan utføre kontroll samtidig. Bergvesenet Ved rømming så er oppdrettere er pliktig til straks å melde fra til Fiskeridirektoratets regionkontor. Bergvesenet fører tilsyn med drift og godkjenning av driftsplaner (uttaksplaner) Tabell 10. Forslag til overvåking og ansvarlig sektormyndighet for å gjennomføre overvåkingen eller pålegge overvåkingen. Forslag er hentet fra overvåkingsprogram for Vannområde Ranfjorden. Sektormyndighet SFT Forslag til overvåking I tiltaksplan for indre Ranfjorden er det anbefalt at eksisterende CEMP program utvides med 1-2 stasjoner for å fastsette den ytre grensen for dagens kostholdsråd. I de seinere år (2007- ) har utslipp av tungmetaller fra industrien på MIP (Mo Industripark) til sjø og luft økt kraftig. Utslippene til sjø foreslås fulgt opp som del av CEMP overvåkingen for å avdekke om utslippene til sjø gir grunn til revurdering av dagens kostholdsråd. Effekten av økt utslipp av kvikksølv er så langt ikke kartlagt, og anbefales fulgt opp via SFTs overvåkingsprogrammer Luftkvalitet i byer og tettsteder, Tungmetaller i mose og miljøgifter i ferskvannsfisk. Fylkesmannen NVE Usikkert Overvåkingsplan for utlekking fra forurenset grunn til Ranfjorden via Koksverkkanalen er under utarbeidelse av SFT. Eventuell overvåking av ballastvann anbefales utført av Fylkesmannen i samarbeid med Rana havnevesen. Framskaffe oversikt over om vilkår og pålegg for hver enkelt vannkraftkonsesjon vil kunne fange opp kravene til overvåking gitt i vanndirektivet, eller om det er behov for supplerende undersøkelser. Problemkartlegging i områder der vi har lite kunnskap om tilstand og påvirkningsfaktorer. 59

84 7 Fastsatte miljømål 7.1 Miljømål Forvaltningsplanen omhandler miljømål for de vannforekomster i Vannområde Ranfjorden som ikke ser ut til å nå god kjemisk og økologisk status innen I kapittel 9 er det oppsummert miljømål som de ulike tiltakene er rettet mot. For oversikt over miljømål for hver vannforekomst, se tabell 6.1til 6.25 i tiltaksprogrammet. Hovedmål Hovedmålet for arbeidet i Vannområde Ranfjorden er å forbedre miljøtilstanden i vassdrag som er påvirket av vannkraft, reetablere fiskebestandene i vassdrag som har vært smittet av Gyrodactylus salaris, samt redusere forurensning fra industri og gruvedrift Standard miljømål Standard miljømål er et felleseuropeisk minimumsmål både når det gjelder hvilke kvalitetselement man skal måle på og hvilke grenseverdier som skal tilfredsstilles Det generelle målet er at overflatevann skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand, mens grunnvann skal ha minst god kjemisk og kvantitativ tilstand innen Vannforekomster som har svært god eller god tilstand må beskyttes mot forringelse av tilstanden. I tillegg kommer grenseverdiene for de 33 spesifikke miljøgifter (prioriterte stoffer). I vassdrag der det er fastsatt strengere miljømål enn standard miljømål må de strengeste målene innfris ( 13 i forskriften, om forholdet til andre miljøbestemmelser). Eksempler kan være bestemmelser gitt i noen av Vanndirektivets datterdirektiver, nasjonale lover- og forskriftsverk, juridisk bindende planer etter plan- og bygningsloven osv. Økologisk tilstand Det utarbeides nå et økologisk klassifiseringssystem som beskriver grenseverdier for ulike tilstandsklasse for alle vanntyper. Den viktigste grenseverdien er den mellom god tilstand og moderat tilstand. Denne definerer hvilke vannforekomster som har behov for tiltak for å oppnå miljømålet. 60

85 Kjemisk tilstand Kravet om god kjemisk tilstand relaterer seg til en liste på 33 prioriterte miljøgifter. Når det gjelder kjemisk tilstand skal også kravene i forurensningsforskriftens kapittel 17 oppfylles. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal grenseverdier for miljøgifter ikke overskrides i sedimenter eller i biota. De utvalgte miljøgiftene er forbindelser som er giftige og ofte lite nedbrytbare i det akvatiske miljø. Listen over miljøgifter består både av organiske forbindelser og tungmetaller (Cd, Hg, Ni, Pb). Listen over prioriterte miljøgifter vil jevnlig revideres og listen vil kunne utvides med andre forbindelser som er viktige for Norge i kommende planperioder. EU-kommisjonen har utarbeidet et forslag til en liste over prioriterte stoffer. Listen inneholder 33 navngitte stoffer. Stoffene er delt inn i: Prioriterte farlige stoffer: 11 stoffer Prioriterte stoffer under vurdering: 14 stoffer Prioriterte stoffer: 8 stoffer Utslipp eller bruk av stoffene i den første kategorien skal opphøre innen For stoffene i den tredje kategorien skal utslippene reduseres kontinuerlig slik at konsentrasjonsmål oppnås. Stoffene i den andre kategorien skal vurderes mht å bli tatt opp på listen over prioriterte farlige stoffer eller overføres til kategori 3. Tilstandsklasse og miljømål Tabell 11 viser sammenhengen mellom dagens tilstand i en vannforekomst og status for miljømålet. Hvis en vannforekomst er i moderat tilstand eller dårligere, så må det settes inn tiltak for å oppnå miljømålet. Det er vannforekomster i disse tilstandsklassene som er omtalt med miljømål og tiltak i tiltaksprogrammet. Tabell 11. Miljømål i forhold til tilstandsklasse Klasse Meget god Status miljømål Miljømål tilfredsstilt God Moderat Dårlig Tiltak nødvendig for å nå miljømål Meget dårlig 61

86 7.1.2 Miljømål for stert modifiserte vannforekomster (SMVF) Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF): En forekomst av overflatevann som på grunn av fysiske endringer som følge av menneskelig virksomhet i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, eller kystvann med havner eller fjorder med forandret ferksvannspåvirking. 61 vannforekomster i Nordland er klassifisert som SMVF. For SMVF gjelder andre miljømål enn i naturlige vannforekomster. En slik vannforekomst er så påvirket av et fysisk inngrep at miljømålet god økologisk tilstand ikke med rimelighet kan oppnås. Årsaken til inngrepet skal være et samfunnsnyttig formål. Dette formålet kan ikke erstattes av alternativer som er teknisk gjennomførbare og uten forholdsmessige store kostnader, og samtidig bedre miljømessig. Miljømålet for SMVF er definert som godt økologisk potensial (forkortet GØP), men må også oppfylle god kjemisk tilstand. Godt økologisk potensial (GØP): I Norge er der valgt å fastsette miljømål for SMVF ved å vurdere hvilke avbøtende tiltak som er realistiske å gjennomføre i hver enkelt SMVF. Dette fremkommer som en avveining mellom naturtilstanden for gjeldende vanntype og det som er mulig innenfor dagens utnyttelse av vannforekomsten. Den økologiske effekten av de miljøforbedrende tiltakene utgjør miljømålet Godt økologisk potensial. Avbøtende tiltak anses som realistiske som grunnlaget for GØP dersom: a) Det finnes nødvendige virkemidler (hjemmelsgrunnlag) til å gjennomføre tiltakene innen planperioden b) Tiltaket gir klare miljøforbedringer og ikke går vesentlig ut over samfunnsnyttige formål (for eksempel kraftproduksjon, flomvern, drenering, havneanlegg, skipsfart) som aktiviteten tjener c) Tiltaket ikke får vesentlig ut over miljømålet generelt Dette miljømålet skiller seg fra miljømålet til naturlige vannforekomster ved at en samfunnsvurdering skal inngå i tillegg til miljøvurderingen. Siden miljømålet også er god kjemisk tilstand, så kan det ikke aksepteres mer forurensning i en SMVF enn i en naturlig vannforekomst. 62

87 7.1.3 Miljømål for beskytta områder EUs vanndirektiv forutsetter at miljømålene aldri skal føre til lavere beskyttelse/vern enn det nasjonale, regionale eller lokale vedtak har lagt opp til. Det er den strengeste eller mest ambisiøse bestemmelsen som gjelder hvis vannforekomsten er underlagt en eller flere regimetyper i tillegg til de grunnleggende miljømålbestemmelsene som vannforskriften beskriver. Hvis en skal gjøre tiltak i vannforekomster, må en sjekke at tiltakene ikke er i strid mot regelverket i de beskytta områdene. For noen områder kan det være aktuelt med mindre strenge miljømål enn det som følger av vannforskriften, for å opprettholde verneformålet. Et eksempel på dette kan være næringsrike våtmarker som er vernet som naturreservater på grunn av rikt fugle- og planteliv. Omfattende tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer kan her være i strid med verneformålet, dersom det fører til redusert artsmangfold Miljøambisjon I tillegg til miljømål har vi brukt noe vi kaller en miljøambisjon. Dette har blitt brukt hvor vi har en ambisjon om endring av vannføring i et regulert vassdrag. Grunnen til at dette er en miljøambisjon og ikke et miljømål, er at aktuelle vassdragskonsesjoner må være ferdig revidert før vi kan sette endret vannføring som miljømål. Fram til aktuell konsesjon er revidert og det eventuelt er fastsatt endringer i manøvreringsreglementet må derfor endret vannføring settes som en miljøambisjon og ikke som et miljømål. En vannforekomst kan dermed ha godt økologisk potensial i dag, men i tillegg en miljøambisjon om endring av vannføring. 7.2 Utsatte frister og mindre strenge miljømål Der det viser seg å være teknisk umulig å oppfylle målet om god tilstand, eller det vil medføre uforholdsmessig store kostnader, gir direktivet anledning til å utsette måloppnåelsen eller fastsette mindre ambisiøse miljømål. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode Utsatte frister Etter at miljømålet er beskrevet, skal det vurderes om de samlede kostnadene ved å gjennomføre alle realistiske tiltak som har positiv effekt på de økologiske forholdene, er uforholdsmessige høye. Hvis dette er tilfelle, kan det etter 9 i forskriften foreslås utsettelse. Det er da snakk om utsatt frist for måloppnåelse. I henhold til forskriften så kan fristene 63

88 forlenges med inntil 12 år, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende: Forbedringene kan av tekniske årsaker ikke gjennomføres innen fristen, Det ville være uforholdsmessig kostnadskrevende å gjennomføre forbedringen innen fristen, eller Det foreligger slike naturforhold at en forbedring av vannforekomsten innen fristen ikke lar seg gjennomføre. I Vannområde Ranfjorden er det 22 vannforekomster som trenger utsettelse for å nå miljømålet. Hovedårsaken til utsettelsene er manglende virkemidler, kostnadene er uforholdsmessige høye eller at det vil ta tid før effekten av tiltak er stor nok til at man når miljømålet. Manglende virkemidler er knyttet til at noen tiltak krever revisjon av konsesjon for å bli gjennomført og konsesjonen sannsynligvis ikke blir åpnet i planperioden. For de vannforekomstene hvor det er utsettelse på miljøambisjonen om endring av vannføring så skal fortsatt godt økologisk potensial oppnås innen Tabell 12. Oversikt over vannforekomster og miljømål som trenger utsettelse og årsak til utsettelsen. Vannforekomst Status SMVF Miljømål Utsettelse Årsak Ranavassdraget- Ferskvann Trolldalselva Risiko SMVF Miljøambisjon om endring av vannføring Revisjon av konsesjon 2019 Tverråga Risiko SMVF Tverråga Risiko SMVF Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endring av vannføring. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Miljøambisjon om endring av vannføring Revisjon av konsesjon Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro før produksjonsforholdene er optimale 2021 Revisjon av konsesjon 2027 Blakkåga Risiko SMVF Miljøambisjon om 2021 Revisjon av 64

89 endring av vannføring. konsesjon 2021 Ranaelva Ranaelva Ranaelva Plura Risiko Risiko Risiko Kisbekken- Ferskvann Kisbekken Risiko SMVF Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organsimer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. I tillegg må det være tilnærmet naturlige vandringsforhold. Alle prioriterte stoffer under klassegrensen Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro før produksjonsforholdene er optimale 2021 Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale 2021 Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av vassdraget før produksjonsforholdene er optimale 2021 Tiltak trolig av uforholdsmessig stor kostnad i 65

90 Mobekken- Ferskvann Mobekken Risiko SMVF Ranfjorden- Mo- Kystvann Ranfjorden- Mo Risiko SMVF Røssågavassdraget- Ferskvann Leirelva Leirelva Bleikvasselva Lille Bleikvatnet Risiko SMVF Bjerkavassdraget- Ferskvann Bjerkaelva Risiko SMVF Alle prioriterte stoffer under klassegrensen. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Opphør av kostholdsråd. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer I 2015 må tilstanden likevel være optimal i forhold til antall år etter friskmelding. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Alle prioriterte stoffer under klassegrense. Få kontroll med utlekking av tungmetaller fra deponier og avgangsmasse. organismer. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og forhold til nytte 2021 Sterkt forurenset og det vil ta tid før god tilstand oppnås 2021 Det vil ta tid før friskmelding av kostholdsråd 2021 Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av elva før produksjonsforholdene er optimale 2021 Det vil ta tid etter friskmelding fra Gyro og åpning av elva før produksjonsforholdene er optimale 2021 Sterkt forurenset og det vil ta tid før god tilstand oppnås 2021 Sterkt forurenset og det vil ta tid før god kjemisk tilstand oppnås 2021 Genbanken må flyttes eller legges ned for at 66

91 andre vannlevende organismer. Miljøambisjon om endret vannføring. Holmelv/- Fagervollvassdraget- Ferskvann Holmelva Risiko SMVF Miljøambisjon om endret vannføring. Holmelva Risiko SMVF Miljøambisjon om endring av vannføring. vassdraget skal åpnes for oppgang 2021 Revisjon av konsesjon Revisjon av konsesjon 2019 Isvassåga Risiko SMVF Østerdalselva Risiko SMVF Nedre Risiko SMVF Fagervollvatnet (Holmvatnet) Sjona- Indre- Kystvann Sjona- Indre Mulig risiko Miljøambisjon om endring av vannføring. Miljøambisjon om endring av vannføring. Selvproduserende ørretbestand. God økologisk og kjemisk tilstand 2021 Revisjon av konsesjon Revisjon av konsesjon Revisjon av konsesjon Tiltak trolig av uforholdsmessig stor kostnad i forhold til effekt Mindre strenge miljømål Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene, kan det etter 10 i forskriften fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt: De miljømessige og samfunnsøkonomiske behov som denne menneskelige virksomheten tjener, ikke uten uforholdsmessige kostnader kan oppfylles på andre måter som er miljømessig vesentlig gunstigere, Det sikres en høyest mulig tilstand for overflatevann og grunnvann gitt de store påvirkningene som er til stede, og Det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten. Mindre strenge miljømål vil ikke bli brukt i første planperiode. Dermed vil vannforekomster som faller under denne beskrivelsen få utsatt miljømål i første omgang. 67

92 8 Økonomisk analyse av vannbruk Norge har kommet svært kort på dette feltet, og vi har ikke nok kunnskap og bakgrunnsmateriale til å kunne utarbeide en økonomisk analyse slik direktivet beskriver. De viktigste formene for vannbruk i de 9 vannregionene i Norge er: Vannkraft Industri Husholdninger Landbruk Akvakultur og fiske Vannkraft, industri, husholdning og landbruk påfører også betydelige belastninger på vannmiljøet. Nordland er etter Sogn og Fjordane det største vannkraftfylket i Norge, og Vannområde Ranfjorden utgjør et tyngdepunkt for vannkraftutbygging i Nordland. Mo i Rana er et industrisenter og har et stort behov for vann i form av kraftbehov og bruk av vann i prosesser. I tillegg så brukes stadig mer arealer til akvakultur. Tabell 13 viser hvor stor andel av kostnadene kommunene i hver region har ved å levere vann, som dekkes av kommunale avgifter og gebyrer. Kapitalkostnader er beregnet ut fra lineær avskrivningsmetode. Noen kommuner bruker andre avskrivningsmetoder i beregningen av gebyrgrunnlaget (=netto totalkostnad), og har dermed fått en annen finansiell dekningsgrad enn den som er beregnet her. Det vil dermed være usikkerhet knyttet til oppgitte prosenter. Tabell 13. Statistisk sentralbyrås kommunevise oversikt over kostnadsdekning ift husholdninger i regionene i Norge i %. Vannregion % Glomma 92 Vest Viken 91 Sør-Vest 91 Vestlandet 85 Møre og Romsdal 95 Trøndelag 85 Nordland 81 Troms 73 Finnmark 92 68

93 9 Sammendrag av tiltaksprogrammet Etter forskriften om rammer for vannforvaltning har VRM i samarbeid med VRU utarbeidet et tiltaksprogram som beskriver hvilke beskyttelsestiltak og hvilke miljøforbedrende tiltak som er nødvendige for å nå eller opprettholde miljømålene. Tiltaksprogrammet er lagt som vedlegg 1. Mål Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til den kombinasjonen av tiltak ( tiltakspakken ) som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå eller opprettholde miljømålene for alle vannforekomstene. Ved at alle tiltak innenfor hele nedbørfeltet til vannforekomstene vurderes samtidig og etter samme kriterier, ligger det til rette for å velge de mest effektive tiltakene slik at målene kan nås til en lavest mulig kostnad for samfunnet. Tiltakene i tiltaksprogrammet er ikke bindende og det vil fortsatt være gjeldende myndighet etter relevant regelverk som tar endelig beslutning om gjennomføringen av tiltak. Grunnlaget for tiltaksprogrammet er tiltaksanalysen. I en tiltaksanalyse tar man utgangspunkt i de resultatene man har fra karakteriseringen. Tiltakene skal så langt det er mulig prioriteres ut fra kostnadseffektivitet, det vil si at de tiltakene som gir mest miljøforbedring per krone skal prioriteres først. Tabell 14. Antall foreslåtte nye tiltak i tiltaksprogrammet fordelt på ansvarlig sektormyndighet. For enkelte tiltak er det flere sektormyndigheter. Sektormyndighet Totalt antall nye tiltak Fiskeridirektoratet 0 Kystverket 0 Mattilsynet 0 Norges vassdrags- og energidirektorat 109 Statens Vegvesen 8 Kommuner 65 Fylkesmannen 92 Bergvesenet 3 Direktoratet for naturforvaltning 15 Statens forurensningtilsyn 12 Tabell 15 til 25 gir en oppsummering av tiltaksprogrammet. Miljømål er en oppsummering av hvilke miljømål de aktuelle tiltakene retter seg mot. Vannforekomst vil oppgi antall vannforekomster hvor tiltaket er foreslått. Kostnad og effekt av samme tiltak vil kunne variere mellom vannforekomster og det er således en usikkerhet i grupperingen. 69

94 Kostnad er en antatt snittpris per tiltak, og ikke oppsummert for hele vannområdet. 1: < , 2: , 3: < Effekt er en antatt effekt for tiltaket og ikke oppsummert for hele vannområdet. 1: Liten effekt, 2: Middels eller blandet effekt, 3: Stor effekt I tiltaksprogrammet er det også oppgitt en prioritering av tiltaket. Det er også skilt mellom hvilken sektor som har myndighet og hvem som har ansvar. Myndighet er den sektoren som er tilsynsmyndighet, den som kan pålegge tiltak og den som tar den endelige beslutningen om gjennomføring av tiltak. Ansvar er den som har ansvaret for å gjennomføre tiltaket. Se vedlegg 4 for oversikt iver myndighetenes ansvarsområder for gjennomføring av tiltak. Dette er en oppsummering av tiltaksprogrammet, og det vil være enkelte tiltak som ikke er nevnt her. 9.1 Eksisterende og miljøopprettholdende tiltak En rekke tiltak er gjennom årene gjennomført for å forebygge og forbedre tilstanden i vann. I tillegg pågår det arbeid med tiltak for å forbedre tilstanden i mange vannforekomster. Tiltaksprogrammet gir en oversikt over dette (Kap 4.1). Eksempler på slike tiltak er biotoptiltak i regulerte vassdrag, oppbygging av vassdrag etter rotenonbehandling, forebygging mot rømming av oppdrettsfisk og avløpsplaner. Oversikten kan være mangelfull. Mange av disse tiltakene er det også viktig at man fører videre i tillegg til de nye tiltakene som blir foreslått i tiltaksprogrammet. 9.2 Avbøtende tiltak ved hydrologiske endringer Regulerte elver og innsjøer Tiltak i regulerte elver og innsjøer er som regel basert på at man vil forbedre tilstanden i vannforekomsten uten at man fjerner inngrepet som er årsaken til at vannforekomsten ikke lengre er naturlig. 70

95 Tabell 15. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i regulerte elver og innsjøer. Enkelte av tiltakene er det hjemmel for i dagens konsesjoner, mens andre tiltak kan først gjennomføres ved en eventuelle revisjon av konsesjon. VF står for vannforekomster. Fiskeutsettinger Biotoptiltak Restaurering og miljøtilpasning av terskler Refugier i reguleringsmagasin Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer. Bedre kvaliteten på røyebestanden. Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer Fylkesmannen DN Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Miljøbasert vannføring (minstevannføring, spyle- og lokkeflom) Miljøambisjon om endring av vannføring. 29? 3 NVE Vannkraftbransjen Vannkraftbransjen NVE Fylkesmannen Vannkraftbransjen NVE Vannkraftbransjen Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer NVE Vannkraftbransjen Tynningsfiske Bedre kvaliteten på røyebestanden Fylkesmannen Vannkraftbransjen Tappe- og fyllingsrestriksjoner Miljøambisjon om endring av vannføring 7? 3 NVE Vannkraftbransjen Tiltak for å forhindre feilvandring av laks- og sjøørretsmolt Optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende DN Vannkraftbransjen 71

96 9.3 Avbøtende tiltak ved morfologiske endringer Vannkraftutbygging Vannkraftutbygging fører ikke bare til hydrologiske endringer, men gir også ofte betydelige morfologiske endringer i form av fysiske inngrep som kraftverksdammer, reguleringsmagasin, bekkeinntak, veger, rørgater, kanaler, kraftlinjer m.m. Kompenserende tiltak for disse påvirkningene er mye av det samme som for tiltak for hydrologiske endringer og det vises til kap Vandringshindre for fisk Tabell 16. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster med vandringshinder. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Bygge en eller flere terskler nedstrøms vandringshinder.senke rør/kulvert gjennom veg eventuelt anlegge bru Restaurere/bygge laksetrapp Tilnærmet naturlige vandringsforhold og optimale produksjonsforhold for laks og/eller sjøørret og andre vannlevende organismer Fylkesmannen NVE 5 2-3? NVE Vegvesenet Fylkesmannen DN Kommune Vegvesenet (grunneier) Jernbaneverket Vannkraftbransjen 72

97 9.3.3 Forbygninger/erosjonssikringer Tabell 17. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av forbygninger/erosjonssikringer. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Miljøtilpasning av forbygninger/ erosjonssikringer inkludert reetablering av kantvegetasjon, utlegging av stein/steingrupper og sikringsbuner Optimale produksjonsforhold for laks og/eller ørret og andre vannlevende organismer. Forhindre erosjonsskader som følge av økt vannføring NVE (Fylkesmannen) Grunneier Vegvesenet Vannkraftbransjen 9.4 Forurensning overgjødsling Landbruk Flere av tiltakene krever befaring av kommunen for å kartlegge tilstanden og klargjøre behovene for de nevnte tiltakene. Tabell 18. Tiltak foreslått for å nå miljømålene i vannforekomster påvirket av jordbruk. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Informasjon om lagring Redusere forurensning fra jordbruksdrift Kommunen Grunneier av rundballer på en mer miljøvennlig måte og kontroll. Oppdatert gjødselplan med fokus på bedre tilpasset spredemetode og spredetidspunkt Kommunen Grunneier 73

98 Erosjonssikring av kanaler/bekkeløp Reetablering og kontroll av vegetasjonssone/ kantsone Vårarbeiding av åkerarealer (harving eller pløying kun om våren, evt.direktesåing) Begrense/kanalisere beitedyrs adkomst til vassdraget NVE Grunneier Kommunen Fylkesmannen Grunneier Kommunen Grunneier Kommunen Grunneier Kommunalt avløp I Vannområde Ranfjorden er det flere vannforekomster som har kommunale avløp som påvirkningsfaktor. Her er det imidlertid en rekke tiltak som er satt i gang og planlegges. Der disse tiltakene gjennomføres, forventes det at tilstanden vil forbedres. Tabell 19. Tiltak foreslått for å nå milømålet i vannforekomster påvirket av overgjødsling fra kommunale avløp. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Følge avløpsplan for God kjemisk tilstand Fylkesmannen Kommunen Rana kommune Kommunen Følge avløpsplan for Fylkesmannen Kommunen Hemnes kommune Kommunen Samle spredt avløp og stille krav til slamavskiller God kjemisk tilstand. 1?? Kommunen 74

99 9.5 Forurensning - miljøgifter Industri Det er utarbeidet en egen tiltaksplan for Indre Ranfjorden for å bli kvitt kostholdsrådet. For å ha mulighet til nå dette målet anbefales det at tiltaksplanen følges. Tabell 20. Tiltak i tiltaksplan Indre Ranfjorden. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Gjennomføre tiltaksplan for Indre Ranfjorden Alle prioriterte stoffer under klassegrensen. Opphør av kostholdsråd SFT Kommunen Grunneier Næringsvirksomhet For nærmere beskrivelse av tiltak se tiltaksplan for Indre Ranfjorden Gruvevirksomhet Det er en del usikkerhet og uenighet mellom vannregionmyndigheten (Fylkesmannen) og Bergvesenet knyttet til miljøtilstanden i vannforekomstene tilknyttet gruvene i vannområde. Det er av denne grunn ikke kommet så mange konkrete tiltaksforlag, og miljøtilstanden i disse vannforekomstene bør derfor kartlegges grundigere og mulige tiltak bør utredes nærmere. Tiltak 3 i tabellen er rettet mot Kisbekken. Dette tiltaket vil være veldig dyrt og vil føre til en ødeleggelse av alpinalegget. Det er også usikkert om det vil ha stor effekt. Det er av denne grunn antatt at virkningene av tiltaket ikke vil stå i forhold til kostnadene slik situasjonen er nå. 75

100 Tabell 21. Tiltak foreslått for å nå miljømålet i vannforekomster som er påvirket av gruveforurensning. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Sikre mot utlekking av tungmetaller fra deponerte avgangsmasser fra Bleikvassli gruver Få kontroll med overløp og utlekking av tungmetaller fra deponier og avgangsmasse Alle prioriterte stoffer under klassegrense. 1 3? SFT Næringsvirksomhet Tetting av terskel som deler Lille- Bleikvatnet og etablering av kantsone Samle veltemateriale med etterfølgende tildekking 1 2? SFT Næringsvirksomhet Alle prioriterte stoffer under klassegrense. 1 3? SFT Bergvesenet Kommunen Grunnvann Vi har ikke oversikt over hvilke tiltak som gjennomføres i dag, så det er mulig at flere av disse tiltakene allerede gjennomføres. Tabell 22. Tiltak foreslått for grunnvannsforekomster. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kost Effekt Myndighet Ansvar Tiltak i tilliggende vannforekomster God kjemisk og kvantitativ tilstand 9 Tilsyn med nedgravde oljetanker 1 2 Kommune Fylkesmannen Oljeutskillere Kommune Fylkesmannen Kommune Fylkesmannen Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet 76

101 Tilsyn/kontroll med forurenset grunn SFT Fylkesmannen SFT Fylkesmannen Næringsvirksomhet Håndtering av farlig avfall og kjemikaliebruk i verksteder 1 2 Fylkesmannen Næringsvirksomhet Regelmessig feiing av fortauer og? 2-3 Kommunen Kommunen rennesteiner Regelmessig tømming av? 2-3 Kommunen Kommunen gatesandfang Oppsamling av smeltevann fra? 2-3 Kommunen Kommunen snødeponier Sedimentering av overvann i dam? 2-3 Kommunen Kommunen Tiltak for infiltrasjon av overvann? 2-3 Kommunen Kommunen Tiltak for forsinkelse av overvannstilførsel til nettet? 2-3 Kommunen Kommunen 9.6 Biologiske påvirkningsfaktorer Rømt oppdrettsfisk Rømt oppdrettsfisk er til stede i både sjøområdene og i vassdragene. Det vil likevel særlig være miljøtilstanden i vassdragene som blir påvirket som følge av denne faktoren. Selv om det hovedsakelig er i vassdragene vi ser effekten av rømt oppdrettsfisk så må mange av tiltakene utføres i kystvannsforekomster der kilden til rømt oppdrettsfisk ligger. Tiltakene vil likevel være rettet mot et miljømål i vassdragene. Det er viktig å påpeke at dette forslaget ikke er i tråd med Fiskeridirektoratets forståelse av de nasjonale føringene om biologiske påvirkningsfaktorer. Fiskeridirektoratet region Nordland har forstått føringen om at biologiske påvirkningsfaktorer i kystsonen skal holdes utenfor vanndirektivet slik at det omfatter alle aktiviteter, fra karakterisering til forvaltningsplan m/tiltaksprogram. Det betyr at dersom det ved karakterisering av vassdrag avdekkes at til eks. rømt oppdrettsfisk fra oppdrettsanlegg i kystsonen er et problem, så skal dette henvises til sektorvis behandling etter relevant sektorlov, og ikke inngå i tiltaksanalysen, tiltaksprogrammet eller som del av forvaltningsplanen etter vanndirektivet Fylkesmannen har forstått 77

102 det slik at de biologiske påvirkningsfaktorer i kyst skal omtales der de påvirker miljøtilstanden i ferskvann. Det er av denne grunn også foreslått tiltak i kystvannsforekomstene for å forbedre tilstanden i de aktuelle ferskvannsforekomstene. Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene. Tabell 23. Tiltak som bør videreføres for å nå miljømålene i vannforekomster med biologiske påvirkningsfaktorer. Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar Gjennomføre dagens tiltak og planer i bekjempelsen av Hindre spredning av fiskesykdommer., Gyro og oppbygging av vassdrag parasitter og fremmede arter Gjennomføre dagens tiltak mot rømming av oppdrettsfisk Gjennomføre dagens tiltak mot lakeslus Følge forskrift for ballastvann Hindre spredning av oppdrettsfisk til vassdrag Redusere smittepress av lakselus på villfisk. Minimere risikoen for spredning av fremmede arter via ballastvann. Mattilsynet Fylkesmannen ND Fiskeridirektoratet Fylkesmannen Mattilsynet Sjøfartsdirektoratet Mattilsynet Fylkesmannen DN Grunneier Fiskeridirektoratet Næringsvirksomhet Fiskeridirektoratet Mattilsynet Næringsvirksomhet Næringsvirksomhet 9.7 Beskytta områder Drikkevann Når det gjelder drikkevann skal det iverksettes tiltak for å ivareta behov for og krav til drikkevann og annen vannforsyning, beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål. Når det gjelder beskyttelse av vannkilder vil en gjennomføring av kravene i drikkevannsforskriftens 4 (bestemmelser om forbud mot forurensning av vannforsyning) og 14 (Vannkilde og vannbehandling) kunne bidra til dette. Det er kun foreslått en videreføring av dagens tiltak og planer. Der er dermed ikke knyttet vannforekomster til tiltakene og miljømålene. 78

103 Tabell 24. Tiltaksom bør videreføres i vannforekomster som er drikkevannskilder Foreslåtte tiltak Miljømål Myndighet Ansvar Tilsyn med og godkjenning av vannforsynsingssystemer, se til at forskriften etterleves i praksis og at nødvendige tiltak bli gjennomført. Hvilke tiltak som må gjennomføres må vurderes i hvert enkelttilfelle. Beskytte drikkevannskilder og redusere behovet for vannbehandling til drikkevannsformål Mattilsynet Vannverkseier 9.8 Manglende kunnskap Manglende kunnskap om vannforekomstene er et stort problem i enkelte deler av området, og gir oss en stor utfordring. Overvåkinger bør gjennomføres både for å avklare tilstanden der den er usikker og for å sikrere kunne bestemme påvirkningsfaktorer. Tabell 25. Tiltak foreslått der det er lite kunnskap om tilstanden, påvirkningsfaktor eller kilde. VF står for vannforekomster. Foreslåtte tiltak Miljømål Antall VF Kostnad Effekt Myndighet Ansvar Overvåking Økt kunnskap for å fastsette tilstanden og gjøre mer rettet 15 tiltak. 79

104 9.9 Kostnader og virkemidler Kostnad Det er mange utfordringer knyttet til utarbeidelse av kostnadsoverslag for tiltakene. Problemet med å lage kostnadsoverslag har ofte vært knyttet til usikkerhet om omfanget av tiltaket. For å kunne si noe om kostnaden kreves mer detaljert kunnskap om vannforekomstene og området.. For de tiltakene det ikke har vært mulig å si noe om kostnadene så er det foreslått en relativ kostnad fra 1 til 3. For de tiltakene det har vært mulig, er det foreslått kostnader i tiltaksprogrammet. Oppsummering av disse kostnadene er: Avløp For avløpsplanen for Hemnes kommune vil det gjennomsnittlige investeringsbehovet i planperioden være 2,5 mill kr årlig. Planperioden går fra 2003 til 2010 og det totale beløpet vil bli 20 mill kr. Utbedring av erosjonssikringer Ca. 3,5 mill til 4, 5 mill. Det må også presiseres at dette er meget omtrentlige estimat for miljømessig oppgradering av anlegg innenfor området. Utbedring av vandringshinder Totalt er det anslått ca ,- kr for utbedring av vandringshinder. Kostnadsanslagene i tabellen er svært usikre. Tiltaksplan for Indre Ranfjorden I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for Indre Ranfjorden ble det gjort en økonomisk analyse. For tiltak rettet mot sediment ligger kostnadene for landdeponi, dypvannsdeponi og strandkantdeponi på henholdsvis ca. 3-6 mill, mill, og 6 10 mill. Kostnader for overvåking kommer i tillegg. Levering mottaksanlegg koster ca kr/tonn Antatt kostnad for kartlegging og tester er kr.vika- området: Etablering av avskjærende grøft til Vika- området er estimert å koste ca mill. kr Virkemidler Direktivet og forskriften har et utvidet tiltaksbegrep ved at det også inkluderer virkemidler. Med virkemidler menes styringsredskaper av juridisk, økonomisk eller administrativ art som er nødvendig for å utløse tiltaket. Viktige virkemiddel er blant annet lover, forskrifter og myndighet. Myndighet er viktig for å kunne pålegge de ansvarlige å gjennomføre aktuelle tiltak. 80

105 Andre viktige virkemiddel er konsesjonsvilkår for vannkraftverk. Konsesjonene inneholder hjemler for å pålegge konsesjonæren (regulanten) tiltak som kan forbedre tilstanden i regulerte vassdrag. Eksempler på dette kan være hjemmel for utsetting av fisk og terskelbygging. Mange konsesjoner har begrensete konsesjonsvilkår, og en revisjon av disse konsesjonene kommer til å bli et viktig virkemiddel framover i tid. Revisjonsadgangen gir primært muligheter for å sette nye vilkår for å rette opp miljøskader som er oppstått som følge av utbyggingene. Selve konsesjonen kan ikke endres. Bestemmelser om HRV (høyeste regulerte vannstand) og LRV (laveste regulerte vannstand) er del av konsesjonen og kan derfor ikke endres. Restriksjoner som i praksis umuliggjør utnyttelse av hele reguleringen er dermed ikke en del av revisjonsadgangen. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser. For at revisjon skal være aktuelt må vilkårene for å åpne revisjon være oppfylt. Dette innebærer for det første at tidspunktet for mulig åpning av revisjon må være inntrådt. Videre må representanter for lokale allmenne interesser ha fremsatt og begrunnet krav om revisjon. Dette innebærer blant annet at kravet må være tilstrekkelig dokumentert og underbygget. Endelig må det foreligge et konkret behov som kan avhjelpes ved revisjon. Det er NVE som avgjør hvorvidt revisjon skal åpnes. I fremtiden kan det være naturlig at Vannregionmyndigheten fremmer og begrunner et krav om revisjon på bakgrunn av forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet. Den lokale tiltaksanalysen og det regionale tiltaksprogrammet/forvaltningsplanen vil kunne gi viktige innspill til revisjonen med tanke på hva som er de lokale problemene og ønskene for vassdraget. Informasjon om dagens miljøforhold og mulige avbøtende tiltak vil også være et viktig bidrag. Det er en nasjonal oppgave å vurdere kraftoppdekking, herunder hvor et eventuelt energitap er mulig. Det må derfor gjøre en avveiing mellom krafttap og miljøgevinst i en revisjon av konsesjon. Økt vannføring (redusert energiproduksjon) skal prioriteres der dette er viktigst og gjerne der det er nasjonale miljøinteresser. Økonomi og ressurser er et annet viktig virkemiddel, og ofte et manglende virkemiddel. Mange kommuner og sektorer har allerede en begrenset økonomi og er presset på de ressursene de har. Innenfor landbruk fins det tilskuddsordninger hvor det er mulig å søke om økonomisk støtte for å gjennomføre tiltak som kan forbedre miljøtilstanden. I tillegg fins det en rekke frivillige avtaler som er basert på frivillig innsats. Denne jobben er et viktig bidrag for vannforvaltningen. Se kapittel 7 i tiltaksprogrammet og vedlegg 4 for mer omtale av virkemidler og myndighetenes ansvar. 81

106 10 Grensekryssende vannområder Vanndirektivet forutsetter en nedbørsfeltorientert og helhetlig forvaltning av vann og vassdrag. Vannet følger ikke landegrensene. Det vil si at man må følge vannet over grensene og samarbeide med nabolandene om forvaltningen. Hele vannregion Nordland grenser til Sverige. Nordland grenser i hovedsak til Bottenvikens vattendistrik, mens en veldig liten del grenser til Bottenhavet vattendistrik. Figur 26. Kart over vannregion i Norge og vattendistrik i Sverige Tilstand i grensekryssende vassdrag Det meste av områdene langs grensen mot Sverige er lite påvirket av menneskelig aktivitet. I den nordlige delen av Vannområde Ranfjorden strekker Saltfjellet landskapsvernområde seg helt inn til svenskegrensen. I Vannområde Ranfjorden er det to regulerte vann som krysser grensen mellom Norge og Sverige. Dette er Överuman (Umbukta) og Grasvatnet. Grasvatnet er satt i ingen risiko i Sverige mens det er satt i risiko i Norge. Hovedårsaken til at Grasvatnet er plassert i risiko er at vannet er regulert og er en SMVF. Grasvatnet har godt økologisk potensial. Överuman er i risiko på Svensk side, mens det er satt i ingen risiko på Norsk side. For begge disse to innsjøene anses belastningsgraden som liten. I forhold til Sverige har vi vurdert faren for overføring av fiskesykdommer (inkl. lakseparasitten Gyrodactylus salaris) og østlige fiskearter som den eneste betydelige utfordringen. Se kapittel 4.5 om Biologiske påvirkningsfaktorer for mer informasjon. 82

107 10. 2 Samarbeid En forklaring på den ulike karakteriseringen kan være at Grasvatnet som vi har plassert i risiko har norsk regulering, mens Överuman som Sverige har plassert i risiko har svensk regulering. Vi samarbeide med Sverige for å få avklart årsak og sammenstille karakteriseringen. Grasvatnet har et godt økologisk potensial og det er dermed ikke foreslått noen tiltak. Da det ikke har vært behov for tiltak så er det ikke samarbeidet med Sverige om eventuelle tiltak. For å minimalisere risikoen for spredning av Gyrodactylus salaris og eventuelle andre fiskesykdommer bør samarbeide mellom Norge og Sverige utvides for å kunne gjennomføre mest mulig effektive forebyggende tiltak. Informasjonstiltak for å bevisstgjøre sportsfiskere og andre vannbrukere om spredningsfarene og hvor viktig det er å desinfisere utstyr som har vært brukt i smittede vassdrag vil være en del av dette. Det vises her til det arbeidet som er startet opp i regi av Nordkalottrådet (The North Calotte Counsil). 83

108 11 Vurdering av klimaendringenes effekt på hydrologiske, økologiske og fysiske forhold i vannregionen Forskning viser at det globale klimaet er i endring. Vi ser endring allerede i dag, og forskning viser at klimaet vil endre seg enda mer i de neste 100 år, også selv om vi får redusert utslippene av klimagasser. I Norge forventes det at endringene vil gi varmere vær og mer nedbør de fleste steder. Det vil bli mindre snø og mer regn og høyere frekvens av ekstremvær. Endringene i klimaet vil berøre mange sektorer på forskjellige måter. FNs klimapanel (IPCC) har påpekt at den globale middeltemperaturen allerede har steget med 0,6 C siden 1860, og i løpet av de neste 100 år anslås det en videre temperaturøkning på 1,4-5,8 C. Regionale endringer kan bli sterkere og særlig for vår region og Arktisk er det ventet større temperaturøkninger enn det globale gjennomsnittet. Ved et varmere klima øker sannsynligheten for ekstremvær, for når det blir varmere blir det mer energi (og fuktighet) i klimasystemet. Dermed kan vindhastigheten øke, lufta kan inneholde mer fuktighet og det vil kunne gi sterkere orkaner og økt nedbør. Klimaforskning og klimaet i Norge mot 2100 RegClim er et koordinert forskningsprosjekt for utvikling av ulike scenarier for klimautvikling i Norden, omkringliggende havområder og deler av Arktisk ved en global oppvarming. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til klimadata og RegClims arbeider. Usikkerheten betyr derimot ikke uvitenhet, men at det er risiko for avvik. Foreløpige resultater fra dette RegClim- prosjektet antyder at vi kan forvente en økning i middeltemperatur på mellom 2,5 og 3,5 C. Temperaturøkning vil være større i innlandet enn langs kysten, og særlig sterkt i de nordlige delene av landet. De største temperaturendringene forventes å komme om vinteren med minimumstemperaturer på 2,5-4 C over dagens nivå, og økningen vil være sterkest i Finnmark. Sommerens gjennomsnittlige maksimum stiger med 2-3 C, og mest på Sørlandet. Spesielt stor temperaturøkning ventes i de økologisk sårbare områdene på Svalbard og i Barentshavs-regionen. Temperaturøkningen vil medføre kortere vintre, og antallet mildværsdager om vinteren (minimumstemperatur over 0 C) øker særlig i lavlandet og i Arktisk. Varmere sommerdager med maksimumtemperatur over 20 C blir vanligere i sørøst. Avhengig av landsdel forventes nedbørsmengden å øke med mellom 5 % og 20 % i løpet av århundret. Størst blir økningen langs kysten i vest og helt i nord og nedbøren øker mest om høsten. Nedbørsmengden om høsten anslås å øke med over 20 % på Vestlandet, i Midt- Norge og i Nord- Norge. I hele Norge vil ekstreme nedbørsmengder opptre oftere Årlig er det beregnet små endringer i gjennomsnittsdøgnets maksimale vindstyrke. 84

109 Vi ser endringer i klimaet allerede i dag, og som beskrevet over vil klimaet endre seg enda mer i de neste 100 år, også om vi får redusert utslippene av klimagasser. Endringer i klimaet vil berøre mange sektorer og regioner på forskjellige måter. Samfunnets sårbarhet for klimaendringer vil også variere geografisk pga. forskjellig tilpasningsevne og regionale variasjoner i klimaendringene (Miljøverndepartementet; rapport om sårbarhet for og tilpasning til klimaendringer i sektorer i Norge) 11.1 Sannsynlig effekt av klimaendringene De sannsynlige endringene i klima (for eksempel nedbør, temperatur, vindforhold, luftfuktighet, skydekke, stråling) vil kunne ha direkte følge for (Veileder forvaltningsplaner versjon1.3): Hydrologiske forhold o Vannføring (årlig og i periode av året) o Grunnvannsnivå o Markvannsforhold (sonen mellom overflaten og grunnvannsspeilet) o Bre, snø, og isforhold o Erosjon og sedimenttransport o Fordampning Hyppighet og intensitet (omfang) av ekstremsituasjoner o Flom o Tørke, inkludert tilgang på vann fra vassdrag, mark- og grunnvann o Endringer i vannkvalitet generelt og i tynningsgrad av forurensning Figur 27. Kart som viser hvor Vanntemperatur mange færre dager med Endringer i akvatiske økosystem snødekke en kan få i o Tap av arter og våtmarksbiotoper sammenlignet med o Endring i økoregioner (flyttes Kilde: SeNorge.no, mot nord) Spredning av fremmede arter, ubalanse i økosystem Heving av havnivået vil kunne medføre o Saltvannsinntrenging i grunnvann nær kyst o Erosjon o At infrastruktur og bebyggelse som settes regelmessig under vann må flyttes En viktig konsekvens av klimaendringene er at forholdene i mange vassdrag blir endret. Endringene i vannføring henger sammen med endringer i snømengde. Flere perioder med 85

110 mild vinter og en generell økning i nedbør gir større vannføring i vassdragene om vinteren. Om våren vil vannføring bli redusert i lavlandet som følge av redusert snødekke, mens den øker i høyereliggende områder som følge av tidligere snøsmelting. Vannføring blir redusert om sommeren pga. mindre nedbør og større fordamping, mens vannføringen på høsten øker fordi nedbøren øker. Figur 28. Kart som viser endring i sommeravrenning i sammenlignet med Kilde: Senorge.no, Figur 29. Kart som viser endring i vinteravrenning i sammenlignet med Kilde: Senorge.no, 11.2 Vurdering av hvordan konsekvensene av klimaendringene kan tas inn framtidige planperioder Det er viktig at de tiltakene som foreslås i tiltaksprogrammet, ikke vil forverre eller fremskynde de virkningene som klimaendringene kan gi. Klimaendringene kan også gi økt usikkerhet når en skal forutsi virkninger av tiltak i vannforekomstene. Men det er viktig å huske at 5-12 år er kort tid i klimasammenheng, slik at de helt store endringene i forhold til i dag antageligvis ikke er så store. Mer nedbør vil kunne påvirke vannkraft (mer vann tilgjengelig for kraftproduksjon, men også mulig annen fordeling over året enn det vi er vant til), og behovet for flom- og erosjonssikring kan øke. Økt nedbør vil også ha betydning for restfelt etter gjennomført regulering og dermed økt uregulert tilsig til elver som er berørt av regulering. Men økt nedbør kan også endre forhold knyttet til vannforsyning og avløp i form av fortynning, økt overløp osv. Mildere vær kan gi seg direkte utslag i mindre behov for oppvarming og dermed redusert etterspørsel etter elektrisitet. I tillegg vil endret temperatur og nedbør generelt innvirke på mange forhold 86