Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista. PAH og metaller i strandsnegl

Transkript

1

2

3 Overvåking av sjøområdet utenfor Elkem Aluminium, Lista PAH og metaller i strandsnegl -1

4 NIVA 59- Forord Den foreliggende rapporten er utført av NIVA på oppdrag fra Elkem Aluminium ANS Lista. Kontaktperson hos oppdragsgiver har vært Svein Harry Samuelsen. Rapporten er en oppfølging av tidligere undersøkelser av miljøforholdene i Husebybukta som er resipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. Feltinnsamlinger av snegl ble foretatt av Kjell Tønnesen og Atle Olsvik (Elkem Aluminium ANS Lista). Tone Kroglund har vært prosjektansvarlig, mens undertegnede er ansvarlig for denne rapporten under hennes barnepermisjonsperiode. Strandsneglene ble opparbeidet av Mette C. Lie og analysert på NIVAs laboratorium i Oslo. Grimstad, 15. april 1 Frithjof Moy

5 NIVA 59- Innhold Sammendrag 5 1. Innledning Bakgrunn for undersøkelsen 6 1. Forurensningstilførsler Tidligere undersøkelser 7. Resultater.1 Oppsummering. Metaller i strandsnegl 1.3 PAH i strandsnegl Dagens nivå 1.3. Årstidsvariasjoner.3.3 Tidsutvikling 1 3. Referanser 1. VEDLEGG 15

6 NIVA 59- Sammendrag Den foreliggende undersøkelsen ble gjennomført for å gi en oppdatering av tilstanden i resipienten til Elkem Aluminium ANS Lista og eventuelt dokumentere endringer fra tidligere undersøkelser. Rapporten omfatter: - Analyse av metallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i strandsnegl (Littorina littorea) innsamlet fra Ytre Tjuvholmen i Husebybukta i august og november 1. - Analyse av PAH i strandsnegl (Littorina littorea) innsamlet fra Ytre Tjuvholmen og Haugestranda i Husebybukta samt referansestasjonene Havik (3 km fra utslippet) og Litlerauna (1 km fra utslippet) i perioden i juli, august, oktober og november, og 1. Metaller Ytre Tjuvholmen var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. konsentrasjoner av arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv i strandsnegl og moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Grenseverdien for tilstandsklasse I for krom er satt til 3 mg/kg tørrvekt og det ble målt 6,5 og 3,3 mg/kg strandsnegl i hhv. august og november. Metallforurensning i strandsnegl er tidligere ikke blitt undersøkt. Tilstandsklasse er oppgitt iht. SFTs klassifikasjonssystem (Molvær et al. 1997). PAH Resultatet av PAH-analyser av strandsnegl viser at Husebybukta fremdeles er meget sterkt forurenset mht. PAH (tilstandsklasse V). Konsentrasjonene av PAH varierer signifikant med årstiden med 5 1x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober november) enn om sommeren (juni august). Variasjonen har sin forklaring i biologiske forhold (gyting og vekstfase). Ved sammenligning med andre målinger og i overvåkingssammenheng, er følgelig innsamlingstidspunktet viktig, samtidig som flere () innsamlingstidspunkt gir et variasjonsbilde som er avgjørende for tolkning av måleverdiene. Forurensningen avtar raskt med avstand fra Husebybukta og stasjon 3 Havik (3 km unna) var moderat til markert forurenset (tilstandsklasse II-III). Stasjon Litlerauna (referansestasjonen 1 km unna) var ubetydelig-lite forurenset, dvs. at strandsneglene inneholdt konsentrasjoner under grenseverdien satt for antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå. Med hensyn til den foretatte klassifisering av forurensningsgrad skal det bemerkes at det ikke er utarbeidet en egen klassifiseringstabell for organiske miljøgifter i snegler. Klassifiseringen er basert på SFTs klassifiseringstabell for blåskjell. Ut fra eksisterende kunnskap er dette akseptabel anvendelse av tilstandsklassebegrepene. Med bakgrunn i den store årstidsvariasjonen er klassifiseringen basert på gjennomsnitt av årlige innsamlinger de 3 siste årene (-1). Strandsnegl fra Haugestranda hadde et overraskende høyt innhold av PAH i oktober (over 5 µg/kg v.v.). Det er dobbelt av hva som ble funnet i og 1 med maksimalkonsentrasjon på ca 5 µg/kg v.v. En vurdering av fordelingen av enkeltkomponenter viser kun små variasjoner som tyder på samme forurensningskilde og stor grad av overensstemmelse med PAH-profilen i avløpsvannet. 5

7 NIVA Innledning 1.1 BAKGRUNN FOR UNDERSØKELSEN Avløpsvann fra Elkem Aluminium ANS Lista inneholder bl.a. polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Avløpsvannet har fra starten av bedriften i 1971 og fram til 1995 blitt ført ut i strandkanten i Husebybukta, nærmere bestemt ved Storskjær. I desember 1995 ble utslippsledningen forlenget noe slik at utslippet i dag blir ført ca. 3- meter ut fra Storskjær i sørvestlig retning (jfr Figur ). Utslippene av PAH har vært anslagsvis,5-3 tonn pr. år på 19-tallet (Knutzen 1991), men har blitt betydelig redusert. Bedriften har gjennomført utslippsreduksjonene gjennom installering av nytt utstyr, ombygginger og prosessforbedringer. Utslippstall fra 191 til 199 er vist i kap. 1.. Elkem Aluminium ANS Lista er pålagt av SFT (Statens forurensningstilsyn) å overvåke resipienten. Denne undersøkelsen er et ledd i overvåkingen og en oppfølging av tidligere undersøkelser. Undersøkelsen har hatt som formål å: Gi en oppdatering av tilstanden i området Sammenligne resultatene med tidligere undersøkelser for å dokumentere eventuelle endringer Spesielt dokumentere tilstanden mht. metallforurensning som tidligere ikke er undersøkt. 1. FORURENSNINGSTILFØRSLER Figur 1 viser utslippsmengder av PAH til Husebybukta beregnet som % av toluenløselig materiale. Verdier fra er oppgitt i mg/l og er hentet fra Knutzen Utslippsverdier fra er oppgitt i kg/time og er innhentet fra bedriften (Kroglund, ). Det er knyttet usikkerhet til utslippstallene, men det synes å være en nedadgående trend i utslippene av PAH. Fra 199 til i dag har utslippene blitt redusert med ca. 75 %. Toulenløslig materiale (mg/l) A PAH utslipp % toulenløslig (kg/time) B PAH utslipp Figur 1. Utslipp av PAH, beregnet som % av toluenløslig materiale. A: Utslipp fra er oppgitt som mg pr. liter (data fra Knutzen 1991). B: Utslipp fra 199- er oppgitt som kg pr. time (data fra Elkem Aluminium Lista fax //99). 6

8 NIVA TIDLIGERE UNDERSØKELSER Det foreligger mange kontrollundersøkelser av Husebybukta fra bedriftens oppstart i 1971 og fram til i dag. Det ble også foretatt en undersøkelse i 197, året før bedriftens oppstart. I starten inngikk kun organismesamfunn i strandsonen i kontrollundersøkelsene. I perioden og ble det gjennomført årlige kontrollundersøkelser av organismesamfunnet i strandsonen (Knutzen og Rueness 197, Knutzen 1973, Knutzen og Arnesen 1975, Knutzen 1979, 191, 193, 195, 197a, b, 199, 1991). Opprinnelig ble innsamlingen av alger og dyr foretatt med skrape fra land, men fra og med 19 ble snorkeldykking benyttet. Etter 199 ble undersøkelsesfrekvensen redusert slik at det nå er flere års opphold mellom undersøkelsene. Siste undersøkelse ble gjennomført i 1995 (Jacobsen et al. 1996). Fra ble analyser av PAH og fluorid inkludert i de årlige kontrollundersøkelsene av resipienten. PAH ble målt i albuesnegl (Patella vulgata) fra 197 til 195. Etter 195 ble albuesnegl erstattet av strandsnegl (Littorina littorea) som indikatororganisme på grunn av stadig minkende forekomst av albusnegl på stasjonene. Strandsnegl/albuesnegl ble samlet inn en gang i året (september) fra tre faste stasjoner med ulik avstand til utslippet (Ytre Tjuvholmen, Havik og Litlerauna). Det foreligger også enkelte analyser av PAH i blåskjell (196, 199, 1995) og i krabber (19). Etter 199 ble det som for strandsoneundersøkelsene et opphold i PAH-analysene frem til Fluorid ble primært målt i tang/tare fra 197 til 199 (Fucus serratus, Ascophyllum nodosum og Laminaria digitata), men det foreligger også enkelte analyser av fluorid i rødalgene vorteflik (Mastocarpus stellatus) og krasing (Corallina officinalis) samt i albusnegl (Patella vulagata). I 1995 ble det gjennomført PAH-målinger i strandsnegl fra fire ulike stasjoner i juni, august og november. I tillegg til de tre stasjonene som var prøvetatt tidligere, ble en stasjon ved Haugestranda i Husebybukta inkludert i analysene. Det ble også analysert for PAH i blåskjell og sediment i 1995 (Jacobsen et al. 1996). I årene 1996, 1997 og 199 ble det foretatt PAH-analyser i strandsnegl gjennom hele året fra stasjonen på Ytre Tjuvholmen. Undersøkelsen i 1996 omfattet 5 analyser, mens undersøkelsene i 1997 og 199 omfattet 1 analyser fordelt gjennom hele året. Resultatene er kun rapportert i brevs form til Elkem Aluminum Lista. I ble det i tillegg til miljøgiftprogrammet også gjennomført en biologisk undersøkelse av strandsonen i Husebybukta og gitt en utførlig beskrivelse av artssammensetningen i fjæresonen (Kroglund, ). I denne rapporten er det spesielt resultatet av metallanalyser av strandsnegl (innsamlet i 1) som rapporteres i tillegg til rutineovervåking av PAH av strandsnegl (data fra, og 1). PAH-analyser fra er tidligere rapportert i Kroglund og resultater fra er tidligere rapportert i brev til bedriften. Prøveinnsamlingen er foretatt av verket, mens opparbeiding og analyser er utført av NIVA. 7

9 NIVA 59-. Resultater I resultatkapittelet gis det først en oppsummering av analyseresultatene før en mer detaljert resultatgjennomgang av hhv. metaller og PAH i strandsnegl gis i egne underkapitler..1 OPPSUMMERING Metaller Strandsnegl (Littorina littorea) til metallanalyser ble samlet inn i august og november 1 fra stasjon 1 ytre Tjuvholmen (ca. 5m fra bedriftens utslippspunkt). Strandsnegl fra Tjuvholmen var ubetydelig til lite forurenset (tilstandsklasse I) mht. arsen, bly, kadmium, kobber og kvikksølv (Figur øverst). Strandsneglene var moderat forurenset (tilstandsklasse II) mht. krom. Grenseverdien for tilstandsklasse I for krom er satt til 3 mg/kg t.v. og det ble målt hhv. 6,5 og 3,3 mg/kg i august og november. Figur (øverst) viser konsentrasjoner i strandsnegl av de 6 metallene innsamlet i august og november (1) fra stasjon 1 Tjuvholmen. Merk at det er ulik skala for de ulike metallene, men at skalaens høyeste verdi satt lik med øvre grense for tilstandsklasse I, med unntak for arsen og krom. Tilstandsklasse iht. SFTs klassifikajonssystem er angitt med romertall på figurenes høyre side. PAH Strandsnegl til PAH-analyser ble innsamlet fra stasjoner, hhv.,5,,75, 3 og 1 km fra bedriftens utslippspunkt. Strandsnegl fra bedriftens nærområde (Tjuvholmen og Haugestranda), var sterkt forurenset mht. PAH og potensielt kreftfremkallende PAH (KPAH og B(a)P (IARC 197)). Klassifisert i henhold til referansestasjonen og tilstandsklasser laget for blåskjell (da egne tilstandsklassetabeller for strandsnegl ikke er utarbeidet) var stasjon 1 Tjuvholmen og Haugestranda meget sterkt forurenset (SumPAH, KPAH, BaP), mens stasjon 3 Havik var moderat til markert forurenset (Figur, nederst). Denne klassifiseringen er basert på gjennomsnitt av - årlige innsamlinger de 3 siste årene (-1). PAH-konsentrasjonene i strandsnegl på referansestasjonen Litlerauna var lave (Knutzen et al. ) og under de grenseverdier som er satt for tilstandsklasse I (ubetydelig-lite forurenset) for blåskjell. Med hensyn til den foretatte klassifisering av forurensningsgrad er det som bemerket, ikke utarbeidet en egen klassifiseringstabell for organiske miljøgifter i snegl. Ut fra eksisterende kunnskap (Knutzen et al. ) er det funnet akseptabelt å anvende SFTs klassifiseringstabell for blåskjell til klassifisering av tilstand også for indikatororganismen strandsnegl. Konsentrasjonene av PAH i strandsnegl varierte signifikant med årstiden med 5 1x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober november) enn om sommeren (juni august). Denne variasjonen har sin forklaring i biologiske forhold (som gyting og vekstfase). Ved sammenligning med andre målinger og i overvåkingssammenheng, er derfor innsamlingstidspunktet og bruk av gjennomsnittsverdier, viktig. Strandsnegl fra Haugestranda hadde et overraskende høyt innhold av PAH i oktober (over 5 µg/kg våtvekt) som er det dobbelte av hva som ble funnet i og 1 (maksimalkonsentrasjoner på ca 5 µg/kg våtvekt, jfr. kap..3.). En vurdering av fordelingen av enkeltkomponenter viser kun små variasjoner som tyder på samme forurensningskilde og stor grad av overensstemmelse med PAH-profilen i avløpsvannet.

10 NIVA 59- mg/kg t.v. mg/kg t.v Arsen Kobber August November 1 II I I 1 Bly 6 I 1 Krom 6 II I Kadmium Kvikksølv I I Tilstandsklasse Tilstandsklasse Hauge Huseby Utslipp 1 5 m Elkem Storskjær Husebysanden Tjuvholmen Litlerauna Lista Elkem 1km Havik Hauge 3 1 Tjuvholmen PAH KPAH B(a)P V IV III II I V IV III II I II I I Litlerauna Havik Haugestranda Tjuvholmen Figur. Øverst: Innhold av metallene arsen, bly, kadmium, kobber, krom og kvikksølv i strandsnegl (Littorina littorea) fra stasjon 1 Tjuvholmen utenfor Elkem Aluminium, Lista, innsamlet i august og november 1. t.v.; tørrvekt. Nederst: Innhold av Sum PAH, KPAH, B(a)P i strandsnegl fra stasjoner på Lista, basert på gjennomsnitt av innsamlinger i, og 1 (n=6-1). Arealet av flatene gjenspeiler konsentrasjonene. Tilstandsklasser iht. SFTs klassifiseringssystem er markert med sirkler og romertall. 9

11 NIVA 59-. METALLER I STRANDSNEGL Undersøkelser av metallforurensning er ikke tidligere utført i bedriftens resipientområde. Prøver av indikatororganismen vanlig strandsnegl (Littorina littorea) innsamlet i august og november 1, ble i tillegg til PAH-analyser også analysert mht. metallene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr) og kvikksølv (Hg). Resultatet av analysene (Tabell 1 og Figur ) viser moderat til ubetydelig forurensning av metaller. Konsentrasjonene lå under antatt høyt naturlig bakgrunnsnivå for metaller i standsnegl, med unntak av krom hvor konsentrasjonen indikerte en moderat forurensning (klassifisert iht. SFTs klassifikasjonssystem, Molvær et al. 1997). Konsentrasjonen av krom i augustprøven var x over antatt bakgrunnsnivå, mens den var ned mot et bakgrunnsnivå i novemberprøven. Tabell 1. Metaller i strandsnegl (Littorina littorea) fra ytre Tjuvholmen innsamlet i august og november 1. Konsentrasjonene er gitt i mg/kg tørrvekt. Antatt grenseverdi for naturlig (høyt) bakgrunnsnivå er gitt iht. SFTs klassifiseringssystem (Molvær et al. 1997), samt deteksjonsgrense for anvendt analysemetode. Arsen Krom Kadmium Kobber Kvikksølv Bly Tørrstoff As Cr Cd Cu Hg Pb TTS mg/kg t.v. mg/kg t.v. mg/kg t.v. mg/kg t.v. mg/kg t.v. mg/kg t.v. % August November Bakgrunnsnivå (øvre grense) Deteksjonsgrense,3,1,3,1,5,3.3 PAH I STRANDSNEGL.3.1 Dagens nivå Figur, følgende figurer og Tabell viser konsentrasjoner av PAH i strandsnegl (Littorina littorea) fra Lista i, og 1. De fire prøvetakingsstasjonene ligger i en avstand fra 5m til 1km fra utslippspunktet til Elkem Aluminium i Husebybukta, Lista. Innsamling av snegl ble foretatt i juni, august, oktober og november for de to stasjonene i nærområdet og i august og november for de to stasjonene hhv. 3 og 1 km fra utslippsresipienten. Tallene fra er rapportert tidligere (NIVArapport -), men er tatt med her for beregning av gjennomsnittsverdier basert på de tre siste år. De høyeste konsentrasjonene ble målt ved Haugestranda i oktober og november i. Konsentrasjonene var 7-1x over antatt bakgrunnsnivå (=referansestasjon Litlerauna). Ytre Tjuvholmen hadde også høye overkonsentrasjoner (5-13x bakgrunnsnivå) og området må karakteriseres som meget sterkt forurenset mht. PAH, potensielt kreftfremkallende PAH (KPAH) og deriblant B(a)P (benzo(a)pyren) (IARC 197). Spesielt i var PAH-belastningen på Haugestranda (st. ) meget sterk (over 5 µg PAH/kg v.v. snegl ble målt i oktober). Ved st. 3 Havik, 3km fra utslippet, var nivået 3-x høyere enn det som kan forventes som bakgrunnsnivå (ca.5 µg/kg). Av Figur framgår det også at andelen KPAH var noe høyere (>5%) ved denne stasjonen enn de andre stasjonene. Referansestasjonen Litlerauna hadde som forventet lavt innhold av PAH, gjennomsnittlig 36 µg/kg v.v. (±7 std. avvik). 1

12 NIVA 59- Det er ikke utarbeidet egne tilstandsklasser for strandsnegl, men det antas at de kan sammenlignes med klassene for blåskjell (Næs et al. 1995). Grenseverdien for naturlig høyt bakgrunnsnivå av PAH i blåskjell er satt til 5 µg/kg v.v. (tilstandsklasse I) og er i overensstemmelse med hva som er målt i strandsnegl på referansestasjonen (st. Litlerauna). Ut fra SFTs klassifiseringssystem for blåskjell og basert på gjennomsnittlig innhold i strandsnegl fra de 3 siste år, klassifiseres tilstanden som følgende: Ytre Tjuvholmen meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) Haugestranda meget sterkt forurenset (tilstandsklasse V) Havik moderat (tilstandsklasse II for sumpah) til markert forurenset (tilstandsklasse III for KPAH) Litlerauna (referansestasjon) ubetydelig forurenset (tilstandsklasse I) Konsentrasjonen i strandsnegl i utslippsområdet gjennom siste år (1) varierer rundt den beregnede middelverdi. På Stasjon Havik og Litlerauna var konsentrasjonene i 1 lavere enn i og. Tabell. Gjennomsnittlig innhold av sum-pah, KPAH, B(a)P i strandsnegl (Littorina littorea) fra stasjoner på Lista. Verdiene er gjennomsnitt av innsamlinger i til 1 i µg/kg våtvekt (±std. avvik, N=6-1). Deteksjonsgrense er,5 µg/kg. Presisjon ± 1%. St. 1 Tjuvhlm St. Haugestr. St. 3 Havik St. Litlerauna år snitt µg/kg (std. avvik) snitt µg/kg (std. avvik) snitt µg/kg (std. avvik) snitt µg/kg (std. avvik) Σ-PAH 57 (17) 135 (139) 15 (15) 5.5 (7.) 7 (165) 61 (175) 35 (5) 37. (19.) (99) (653) 96 (3) 19.3 (1.) -1 5 (9) 137 (136) 17 (1) 35.6 (7.3) KPAH 16 (319) 19 (16) 37 (3) 5.6 (6.) 957 (33) 353 (377) 1 (13). (.) 1 15 (5) 31 (963) 16 () 1. (1.6) (37) 99 (1963) 5 (57).9 (3.) B(a)P (39) 17 (73) ().5 (.) (37) 63 (63) 6 (7).5 (.) 1 1 (5) 3 (1) 1 (1). (.) -1 9 () (169) 3 ().6 (.5).3. Årstidsvariasjoner Konsentrasjonene av PAH varierer signifikant med årstiden, med 5 1x høyere konsentrasjoner om høsten (oktober november) enn om sommeren (juni august). Figur 3 viser den markerte økningen fra sommer til høst alle tre årene, spesielt for snegl innsamlet fra stasjon 1 og. Dette fenomenet kan forklares på bakgrunn av biologiske prosesser som gyting og aktiv spise- og vekstfase med oppkonsentrering av organiske miljøgifter. Med så markert sesongvariasjon er innsamlingstidspunktet spesielt i overvåkingssammenheng, viktig for bedømmingen av tilstanden, samtidig som flere () innsamlingstidspunkt anbefales fordi variasjonsbilde er avgjørende for tolkning av måleverdiene. I Figur 3 er middelverdi for alle målingene markert med lang stipling og variasjonen med kort stipling. Det er middelverdien som er lagt til grunn for vurdering av tilstandsklasse. Stasjonen utenfor båthavna ved Haugestranda hadde et overraskende høyt innhold av PAH i strandsnegl i oktober (over 5 µg/kg v.v., Figur 3) som er det dobbelte av hva som ble funnet i og 1 (maksimalkonsentrasjoner på ca 5 µg/kg våtvekt). En vurdering av fordelingen av

13 NIVA 59-1 St.1. Ytre Tjuvholmen Klasse Mnd År St.. Haugestrand St. 3. Havik St..Litlerauna SumPAH snitt snitt ±std.avvik Figur 3. Variasjon i konsentrasjonen av PAH i strandsnegl gjennom sommer og høst de 3 siste år på stasjoner. Gjennomsnitt og std.avvik for hele perioden er markert med stiplede linjer. Tilstandsklasser er vist i henhold til SFTs klassifisering angitt for blåskjell (Molvær et al. 1997). enkeltkomponenter viser kun små variasjoner som tyder på samme forurensningskilde (Figur 7 i vedlegg) og stor grad av overensstemmelse med PAH-profilen i avløpsvannet (Næs et al. 199). PAH forurensningen i og kan også spores i strandsnegl fra Havik, 3 km unna. Spesielt i var sneglene ved Havik markert forurenset. I 1 ble det ikke påvist slike overkonsentrasjoner av PAH ved Haugestranda og tilstanden ved Havik tilsvarte moderat forurenset (II). Konsentrasjoner av potensielt kreftfremkallende PAH og deriblant benzo-a-pyren er vist i Figur 5 og Figur 6 bak i vedlegg..3.3 Tidsutvikling Utviklingen over tid av PAH i strandsnegl siden overvåking med strandsnegl som indikatororganisme startet i 195, er vist i Figur. (Fra ble albusnegl (Patella vulgata) benyttet som indikatororganisme. Skiftet ble begrunnet i nedgang i albusnegl-populasjonen.) Den lengste serien er fra stasjon 1 Tjuvholmen (stasjonen nærmest til utslippspunktet). Endringer i konsentrasjonene av potensielt kreftfremkallende PAH (KPAH) og deriblant benzo-a-pyren (B(a)P) er vist i Figur bak i vedlegg. 1

14 NIVA 59- Det ble målt store variasjoner i PAH-konsentrasjonene i perioden 195 til 199. Fram til 1996 har det vært en markert nedgang i belastningen. Fra 1996 til i dag har det bare vært små endringer, men det kan synes som om konsentrasjonene er noe høyere mot slutten av perioden -1. Til tross for markert nedgang er den nære sjøresipienten fremdeles meget sterkt forurenset. Målinger i - tyder på at belastningen er høyere på vestsiden (Haugestrand, 75 m fra utslippspunktet) enn på østsiden (Tjuvholmen, 5m fra utslippspunktet). Nivåene i strandsnegl fra stasjon 3 Havik og Litlerauna er så lave at de med den valgte skala i Figur blir liggende på -aksen. I tabellen under figuren er gjennomsnittet for det enkelte år angitt i µg/kg våtvekt og fargen indikerer tilstandsklasse iht. SFTs klassifiseringssystem for blåskjell (Molvær et al Blåskjell benyttes da det ikke er utarbeidet klasser for strandsnegl.). Tilstanden på Havik, st. 3, 3 km unna, har ikke endret seg gjennom perioden med unntak av (og, jfr. Figur 3) hvor den høye belastningen medførte en markert forurensing også av Havik. Siden 1995 har konsentrasjonene i strandsnegl fra Litlerauna, referansestasjonene 1 km unna, tilsvart et antatt bakgrunnsnivå for strandsnegl (klasse I). Konsentrasjonene i 199og 199 indikerte en moderat belastning (klasse II) også på denne stasjonen som følge av tidligere høy utslipp. 6 Sum PAH Figur. Innholdet av PAH i strandsnegl (middelverdi og std. avvik) fra stasjoner på Lista siden 195. (Ikke alle stasjoner er prøvetatt alle år). I tabelldelen til figuren er årsgjennomsnitt angitt i µg/kg våtvekt. Farge angir tilstandsklasse iht. SFTs klassifikasjonssystem. 1 = st. 1 ytre Tjuvholmen, = st. Haugestrand, 3 = st. 3 Havik og = st. Litlerauna (referansestasjon). Merk at stasjon 3 og (åpen trekant og firkant) med valgte skala ligger på -aksen. 13

15 NIVA Referanser IARC 197. Monographs on the evaluation of the carcinogenic risk of chemicals to humans. Overall evaluation of carcinogenity: An updating of IARC Monograph Volumes 1-. Supp. 7. International Agency for Research on Cancer, Lyon, Frankrike. Jacobsen, T., Næs, K.; Opdal, K. (Teknometri as) Overvåking av resipienten til Elkem Aluminium Lista ANS NIVA-rapport OR-37. sider. Knutzen, J Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser 1971/73. NIVA-rapport O-19/6 (II). Knutzen, J Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser NIVA-rapport O-619 (IV). L.nr. 3, s. Knutzen, J Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser NIVA-rapport O-619 (V). L.nr. 119, 1s. Knutzen, J Utslipp fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser NIVArapport O-619 (VI). L.nr. 153, 3s. Knutzen, J Utslipp fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser NIVArapport O-619 (VII). L.nr. 175, 5s. Knutzen, J. 197a. Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser NIVA-rapport O-619 (VIII). L.nr. 199, 7s. Knutzen, J. 197b. Orienterende undersøkelser 196 av PAH, klororganiske stoffer og metaller i skrubbeflyndre og taskekrabbe fra resipientområdet til Lista Aluminiumsverk og referansestasjoner. NIVA-rapport O-619. L.nr. 7, 1s. Knutzen, J Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser med tillegg av analyse av PAH i krabber. NIVA-rapport O-619. L.nr. 7, 3s. Knutzen, J Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelse NIVA rapport O L.nr.615. Knutzen, J. og R.T. Arnesen, Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Kontrollundersøkelser 1973/7. NIVA-rapport O-19/6 (III). s. Knutzen, J. og J. Rueness, 197. Utslipp av avløpsvann fra Lista Aluminiumsverk. Undersøkelser av biologiske forhold ved Husebysanden NIVA-rapport O-19/6 (I). 5s. Knutzen, J., E.Fjeld, K.Hylland, B.Killie, L.Kleivane, E.Lie, T.Nygård, T.Savinova, J.U.Skåre og K.J.Aanes,. Miljøgifter og radioaktivitet i norsk fauna inkludert Arktis og Antaktis. DNutredning s. Kroglund, T.,. Overvåking av resipienten til Elkem Aluminium ANS Lista. NIVA-rapport -. 37s. Molvær, J., J.Knutzen, J.Magnusson, B.Rygg, J.Skei og J.Sørensen, 197. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning. SFT-rapport TA-167/97. ISBN s. Næs, K., J. Knutzen, L. Berglind Occurrence of PAH in marine organisms and sediments from smelter discharge in Norway. Sci. Total Environ. 163, Næs, K., J. Axelman, C. Näf, D. Broman 199. Role of soot carbon and other carbon matrices in the distribution of PAH among particles, DOC, and the dissolved phase in the effluent and recipient waters of an aluminium reduction plant. Environ. Sci. Technol. 3,

16 NIVA 59- Innhold av figurer og tabeller i vedlegg:. VEDLEGG Figur 5. Variasjon i konsentrasjonen av sum-pah, KPAH og B(a)P i strandsnegl gjennom året de 3 siste år på stasjon 1 ytre Tjuvholmen og stasjon Haugestranda Figur 6. Variasjon i konsentrasjonen av sum-pah, KPAH og B(a)P i strandsnegl gjennom året de 3 siste år på stasjon 3 Havik og referansestasjon Litlerauna...17 Figur 7. PAH-profiler viser enkeltkomponentenes %-andel av totalsammensetningen...1 Figur. Endring over tid i konsentrasjonen (årsgjennomsnitt) av potensielt kreftfremkallende PAH (KPAH) og deriblant benzo-a-pyren (B(a)P) i strandsnegl fra stasjoner: st. 1 ytre Tjuvholmen, st. Haugestrand, st. 3 Havik og st. Litlerauna...19 Tabell 3. Analyseresultater. Metaller i strandsnegl fra ytre Tjuvholmen august og november 1.. Tabell. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i... Tabell 5. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i... 1 Tabell 6. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i 1... Tabell 7. Analysemetoder... 3 Tabell. Norske og engelske navn på kjemiske forkortelser i tekst og tabeller... 15

17 NIVA Ytre Tjuvholmen Klasse 5 snitt snt+std snt-std SumPAH KPAH 1 Mnd År B(a)P Haugestrand Klasse 5 snitt snt+std snt-std SumPAH KPAH Mnd År B(a)P Figur 5. Variasjon i konsentrasjonen av sum-pah, KPAH og B(a)P i strandsnegl gjennom året de 3 siste år på stasjon 1 ytre Tjuvholmen og stasjon Haugestranda. Gjennomsnitt og std.avvik er markert med stiplede linjer. Tilstandsklasser iht SFTs klassifiseringssystem for blåskjell er markert. 16

18 NIVA 59- Havik Klasse snitt snt+std snt-std SumPAH KPAH B(a)P Mnd År 1 1 Litlerauna Klasse snitt snt+std snt-std SumPAH KPAH B(a)P. Mnd År 1 1 Figur 6. Variasjon i konsentrasjonen av sum-pah, KPAH og B(a)P i strandsnegl gjennom året de 3 siste år på stasjon 3 Havik og referansestasjon Litlerauna. Gjennomsnitt og std.avvik er markert med stiplede linjer. Tilstandsklasser iht SFTs klassifiseringssystem for blåskjell er markert. 17

19 NIVA 59- Stasjon 1 Ytre Tjuvholmen ICDP-B DBA3A-B BGHIP-B NAP-B NAPM-B NAP1M-B BIPN-B ICDP-B DBA3A-B BGHIP-B NAP-B NAPM-B NAP1M-B BIPN-B Stasjon Haugestrand PER-B BAP-B BEP-B BBJKF-B CRTT-B 1..1 NAPDI-B ACNLE-B ACNE-B NAPTM-B FLE-B PER-B BAP-B BEP-B BBJKF-B CRTT-B 1..1 NAPDI-B ACNLE-B ACNE-B NAPTM-B FLE-B jul.99 aug.99 okt.99 nov.99 jun. aug. okt. nov. jun.1 aug.1 okt.1 nov.1 BAA-B PA-B BAA-B PA-B PYR-B FLU-B ANT-B PAM1-B PYR-B FLU-B ANT-B PAM1-B Stasjon 3 Havik DBA3A-B BGHIP-B NAP-B 1. NAPM-B NAP1M-B DBA3A-B BGHIP-B NAP-B 1. NAPM-B NAP1M-B ICDP-B PER-B 1. BIPN-B NAPDI-B ICDP-B PER-B 1. BIPN-B NAPDI-B Stasjon Litlerauna BAP-B BEP-B 1..1 ACNLE-B ACNE-B BAP-B BEP-B 1..1 ACNLE-B ACNE-B aug.99 nov.99 aug. nov. aug.1 nov.1 BBJKF-B NAPTM-B BBJKF-B NAPTM-B CRTT-B FLE-B CRTT-B FLE-B BAA-B PA-B BAA-B PA-B PYR-B FLU-B ANT-B PAM1-B PYR-B FLU-B ANT-B PAM1-B Figur 7. PAH-profiler viser enkeltkomponentenes 1. %-andel av totalsammen- ICDP-B 1. PER-B setningen. I den grad sikk-sakk-ringene overlapper hverandre har sneglens PAHinnhold lik sammensetning, dvs. sannsynlig samme kilde. BAP-B.1. BEP-B DBA3A-B BGHIP-B NAP-B 1. NAPM-B NAP1M-B BIPN-B NAPDI-B ACNLE-B ACNE-B Gjennomsnitt -1 ST1 ST ST3 ST BBJKF-B NAPTM-B CRTT-B FLE-B BAA-B PA-B PYR-B FLU-B ANT-B PAM1-B. 1

20 NIVA Sum KPAH %KPAH B(a)P Figur. Endring over tid i konsentrasjonen (årsgjennomsnitt ± std. avvik) av potensielt kreftfremkallende PAH (KPAH) og deriblant benzo-a-pyren (B(a)P) i strandsnegl fra stasjoner på Lista: st. 1 ytre Tjuvholmen, st. Haugestrand, st. 3 Havik og st. Litlerauna. Merk at stasjon 3 og (åpen trekant og firkant) med valgte skala ligger på -aksen. I tabelldelen under figurene er årsgjennomsnitt angitt i µg/kg våtvekt og tilstandsklasse iht. SFTs klassifisering av tilstand mht. blåskjell er markert med farge. %KPAH er %-andel KPAH av sum-pah. 19

21 NIVA 59- Tabell 3. Analyseresultater. Metaller i strandsnegl fra ytre Tjuvholmen august og november 1. mg/kg (µg/g) våtvekt. (Forkortelser er forklart i Tabell ). Merket St. 1 Ytre Tjuvholmen St. 1 Ytre Deteksjons-grense Tjuvholmen Prøvedato: Parameter Enhet Kode TTS/% % B As/MS-B µg/g v.v. E ,3 Cr/MS-B µg/g v.v. E ,1 Cd/MS-B µg/g v.v. E ,3 Cu/MS-B µg/g v.v. E - 1 1,1 Hg-B µg/g v.v. E ,5 Pb/MS-B µg/g v.v. E ,3 Tabell. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i. µg/kg friskvekt. Deteksjonsgrense er,5 µg/kg. Presisjon ± 1%. (Forkortelser er forklart i Tabell ). Stasjon Y.Tjuvhlhlhlhlm Y.Tjuv- Y.Tjuv- Y.Tjuv- Hauge Hauge Hauge Hauge Havik Havik Lilte- Lilte- strand strand strand strand rauna rauna St.nr Prøve kode: ST1-7 ST1- ST1-1 ST1- ST- 7 ST- ST- 1 ST- ST3- ST3- ST- ST- Dato: Parameter Enhet Kode TTS % B NAP-B * µg/kg v.v. H - <.5 <.5 5 <.5 < < NAPM-B µg/kg v.v. H <.5 < <.5 1 NAP1M-B µg/kg v.v. H <.5 < <.5 1 <.5 1 BIPN-B µg/kg v.v. H <.5 < <.5 1 <.5 1 NAPDI-B µg/kg v.v. H <.5 < <.5 1 <.5 1 ACNLE-B * µg/kg v.v. H <.5 1 <.5 1 ACNE-B * µg/kg v.v. H m.6 7 NAPTM-B µg/kg v.v. H - < <.5 <.5 < FLE-B * µg/kg v.v. H PA-B * µg/kg v.v. H ANT-B * µg/kg v.v. H <.5 1 PAM1-B µg/kg v.v. H <.5 1 FLU-B * µg/kg v.v. H PYR-B * µg/kg v.v. H BAA-B * µg/kg v.v. H CRTT-B * µg/kg v.v. H BBJKF-B ** µg/kg v.v. H BEP-B µg/kg v.v. H <.5 BAP-B * µg/kg v.v. H <.5 1 PER-B µg/kg v.v. H <.5 1 <.5 1 ICDP-B * µg/kg v.v. H <.5 DBA3A-B * µg/kg v.v. H <.5 <.5 1 BGHIP-B * µg/kg v.v. H <.5 1 Sum PAH µg/kg v.v. Beregnet sum KPAH µg/kg v.v. Beregnet SUM NPD µg/kg v.v. Beregnet Sum PAH16 µg/kg v.v. *Beregnet m m merknad: Analyseresultat mangler pga. Maskert topp.

22 NIVA 59- Tabell 5. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i. µg/kg friskvekt. Deteksjonsgrense er,5 µg/kg. Presisjon ± 1%. (Forkortelser er forklart i Tabell ). St.nr Merket St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. Hauge St. Hauge St. Hauge St. Hauge St. 3 Havik St. 3 Havik St. Litleraunrauna St. Litle- Tjuvhlm Tjuvhlm Tjuvhlm Tjuvhlm strand strand strand strand Juni- Aug- Okt- Nov- Juni- Aug- Okt- Nov- Aug- Nov- Aug- Nov- Prøvedat o: Parameter Enhet Kode TTS % B NAP-B * µg/kg v.v. H - 17 m NAPM-B µg/kg v.v. H m NAP1M-B µg/kg v.v. H m BIPN-B µg/kg v.v. H - 5 m < NAPDI-B µg/kg v.v. H m < <1 <1 <1 <1 ACNLE-B * µg/kg v.v. H <1 <1 1 <1 <1 <1 <1 ACNE-B * µg/kg v.v. H NAPTM-B µg/kg v.v. H <1 <1 9 6 <1 <1 <1 <1 FLE-B * µg/kg v.v. H <1 PA-B * µg/kg v.v. H ANT-B * µg/kg v.v. H <1 3 <1 1 PAM1-B µg/kg v.v. H <1 3 <1 1 FLU-B * µg/kg v.v. H PYR-B * µg/kg v.v. H <1 BAA-B * µg/kg v.v. H <1 1 CRTT-B * µg/kg v.v. H BBJKF-B ** µg/kg v.v. H <1 BEP-B µg/kg v.v. H <1 1 BAP-B * µg/kg v.v. H <1 <1 <1 PER-B µg/kg v.v. H <1 <1 <1 ICDP-B * µg/kg v.v. H <1 1 DBA3A-B * µg/kg v.v. H <1 7 <1 <1 BGHIP-B * µg/kg v.v. H <1 <1 Sum PAH µg/kg v.v. Beregnet Sum KPAH µg/kg v.v. Beregnet Sum NPD µg/kg v.v. Beregnet Sum PAH16 µg/kg v.v. *Bereg < < 9 m merknad: Analyseresultat mangler pga. Tapt under opparbeiding. 1

23 NIVA 59- Tabell 6. Analyseresultater. PAH i strandsnegl fra stasjoner på Lista i 1. µg/kg friskvekt. Deteksjonsgrense er,5 µg/kg. Presisjon ± 1%. (Forkortelser er forklart i Tabell ). St.nr.: Merket St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. 1 Ytre St. Hauge St. Hauge St. Hauge St. Hauge St. 3 Havik St. 3 Havik St. Litleraunrauna St. Litle- Tjuvhl Tjuvhl Tjuvhl Tjuvhl strand strand strand strand Prøvedat o Parameter Enhet Kode TTS % B NAP-B * µg/kg v.v. H <.5.5 <.5 NAPM-B µg/kg v.v. H <.5 <.5 NAP1M-B µg/kg v.v. H <.5 <.5 BIPN-B µg/kg v.v. H < <.5 <.5 NAPDI-B µg/kg v.v. H <.5 <.5 <.5 ACNLE-B * µg/kg v.v. H <.5 <.5 ACNE-B * µg/kg v.v. H NAPTM-B µg/kg v.v. H - 1 <1 1 < <.5 <.5.9 <.5 FLE-B * µg/kg v.v. H <.5 PA-B * µg/kg v.v. H ANT-B * µg/kg v.v. H <.5 PAM1-B µg/kg v.v. H <.5 <.5 FLU-B * µg/kg v.v. H PYR-B * µg/kg v.v. H BAA-B * µg/kg v.v. H <.5 CRTT-B * µg/kg v.v. H BBJKF-B ** µg/kg v.v. H <.5 BEP-B µg/kg v.v. H <.5 BAP-B * µg/kg v.v. H <.5 <.5 PER-B µg/kg v.v. H <.5 <.5 <.5 <.5 ICDP-B * µg/kg v.v. H < <.5 <.5 DBA3A-B * µg/kg v.v. H <.5 <.5 <.5 <.5 BGHIP-B * µg/kg v.v. H < <.5 <.5 Sum PAH µg/kg v.v. Beregnet Sum KPAH µg/kg v.v. Beregnet Sum NPD µg/kg v.v. Beregnet Sum PAH16 µg/kg v.v. *Beregn <66 < < 7 < 17

24 NIVA 59- Tabell 7. Analysemetoder. NIVA-metode nr. Analysevariabel: Måleenhet: Labdatakode: H - Tittel: Polyaromatiske hydrokarboner µg/kg PAH-B Ekstraksjon og opparbeiding av PAH i biologisk materiale. Anvendelsesområde: Metoden benyttes for bestemmelse av PAH i biologisk materiale fra det vandige miljø som fisk, muslinger og krabbe. Deteksjonsgrensen avhenger av prøvemengden. Prinsipp: Prøvene tilsettes indre standarder. Biologisk materiale forsåpes først med KOH/metanol. Deretter ekstraheres PAH med pentan. Ekstraktene gjennomgår så ulike renseprosesser for å fjerne forstyrrende stoffer. Tilslutt analyseres ekstraktet med GC/MSD. PAH identifiseres med MSD ut fra retensjonstider og forbindelsenes molekylioner. Kvantifisering utføres ved hjelp av de tilsatte indre standarder. Instrument(er): Hewlett Packard modell 59 Series II, med column injector og HP autosampler Systemet er utstyrt med HD modell 597 B masseselektiv detektor, og kolonne HD HP-5 MS 3 m x.5 mm i.d. x.5 µm. Måleusikkerhet: Se NIVA-dokument nr. Y 3. Referanser: Grimmer, G. og Bøhnke, H., Jour. of the AOAC, Vol. 5, No.. 3

25 NIVA 59- Tabell. Norske og engelske navn på kjemiske forkortelser i tekst og tabeller. Forkortelser Engelsk Norsk As arsenic arsen Cd cadmium kadmium Cr chromium krom Cu copper kobber Hg mercury kvikksølv Pb lead bly PAH polycyclic aromatic hydrocarbons polysykliske aromatiske hydrokarboner ACNE acenaphthene acenaften ACNLE acenaphthylene acenaftylen ANT anthracene antracen BAA benzo[a]anthracene benzo[a]antracen BAP benzo[a]pyrene benzo[a]pyren BBF benzo[b]fluoranthene benzo[b]fluoranten (inkl. i BBJKF) BBJKF benzo[b,j,k]fluoranthene benzo[b,j,k]fluoranten BBKF benzo[b+k]fluoranthene benzo[b+k]fluoranten BEP benzo[e]pyrene benzo[e]pyren BGHIP benzo[ghi]perylene benzo[ghi]perylen BIPN biphenyl bifenyl BJKF benzo[j,k]fluoranthene benzo[j,k]fluorantren (inkl. i BBJKF) BKF benzo[k]fluoranthene benzo[k]fluorantren (inkl. i BBJKF) CHR chrysene chrysen CHRTR chrysene+triphenylene chrysen+trifenylen COR coronene coronen DBAHA dibenz[a,h]anthracene dibenz[a,h]anthracen DBA3A dibenz[a,c/a,h]anthracene dibenz[a,c/a,h]antracen DBP dibenzopyrenes dibenzopyren DBT dibenzothiophene dibenzothiofen FLE fluorene fluoren FLU fluoranthene fluoranten ICDP indeno[1,,3-cd]pyrene indeno[1,,3-cd]pyren NAP naphthalene naftalen NAP1M 1-methylnaphthalene 1-metylnaftalen NAPM -methylnaphthalene -metylnaftalen NAPD 1,6-dimethylnaphthalene 1,6-dimetylnaftalen NAPD3 1,5-dimethylnaphthalene 1,5-dimetylnaftalen NAPDI,6-dimethylnaphthalene,6-dimetylnaftalen NAPT,3,6-trimethylnaphthalene,3,6-trimetylnaftalen NAPT3 1,,-trimethylnaphthalene 1,,-trimetylnaftalen NAPT 1,,3-trimethylnaphthalene 1,,3-trimetylnaftalen NAPTM,3,5-trimethylnaphthalene,3,5-trimetylnaftalen NPD Collective term for naphthalenes, phenanthrenes and dibenzothiophenes PA phenanthrene fenantren PAM1 1-methylphenanthrene 1-metylfenantren PAM -methylphenanthrene -metylfenantren PAMD1 3,6-dimethylphenanthrene 3,6-dimetylfenantren PAMD 9,1-dimethylphenanthrene 9,1-dimetylfenantren PER perylene perylen PYR pyrene pyren Sammebetegnelse for naftalen, fenantren og dibenzotiofens Sum PAH "total" PAH, calculated or outdated "total" PAH, beregnet eller foreldet metode analytical method Sum KPAH sum carcinogen PAH's (footnote 3) sum kreftfremkallende PAH (fotnote 3) Sum PAH16 sum "16" PAH sum "16" PAH jfr Norsk standard Sum NPD sum naphthalenes, phenanthrenes and dibenzothiophenes sum naftalen, fenantren og dibenzotiofens