PROGRAMPLAN FOR GRUNNSKOLELÆRER UTDANNING

Transkript

1 HØGSKOLEN I FINNMARK PROGRAMPLAN FOR GRUNNSKOLELÆRER UTDANNING Program for Teacher Education Grunnutdanning 240 studiepoeng Høgskolen i Finnmark, avdeling for Pedagogiske og Humanistiske fag Studiested Alta Åtte semestre Studieårene Vedtatt av instituttleder etter fullmakt januar 2013

2 INNHOLD STUDIEPROGRAM GENERELL PLAN FOR STUDIET 3 FAGPLAN PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP (PEL) 8 FAGPLAN NATURFAG 15 FAGPLAN SAMFUNNSFAG 31 FAGPLAN NORSK.46 FAGPLAN MATEMATIKK..60 PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRINGEN..77 2

3 GENERELL PLAN FOR STUDIET Mål Mål for studiet er å gi fireårig grunnskolelærerutdanning som kvalifiserer for undervisning i årstrinn. Utdanningen er profesjonsrettet, forskningsbasert og satt sammen av obligatoriske fag og valgfag. Studiet er organisatorisk og innholdsmessig sammensatt av fag, fagdidaktikk og veiledet praksis hvor målet er å gi en helhetlig utdanning på høyt nivå. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er studenter som ønsker å utdanne seg til lærer i grunnskolens 5. til 10. årstrinn. Det kreves at søkerne har generell studiekompetanse, minst 35 studiepoeng og gjennomsnittskarakter 3 eller bedre i norsk og matematikk. Det er også mulig å tildeles studieplass på realkompetanse etter nærmere vurdering. Med hjemmel i Lov om høgskoler og universiteter, 42a, kreves det politiattest av søkere til lærerutdanningene. Politiattesten levers praksiskonsulent ved studiestart og seinest 1. september. Forventet læringsutbytte ved fullført studium. 1 Kunnskaper Kandidaten skal ha solide faglige kunnskaper i de fag som inngår i studieplanen. Fagdidaktisk kunnskap, som er relevant for alderstrinnet, er en integrert del av fagene i kombinasjon med praksis. Her inngår også gode kunnskaper om særtrekk ved ungdoms utvikling, deres livssituasjon og behov for utdanning. Kandidaten skal ha kunnskaper om utvikling av gode relasjoner til elevene og hvilken betydning det har for elevenes utvikling og læringsresultater. Kandidaten skal ha inngående kunnskaper om mangfoldet blant elever og deres ulike forutsetninger av sosial, språklig, kulturell og faglig art med betydning for elevenes læring. Kandidaten skal ha kunnskaper om barn og ungdom med spesielle behov, barn og unge i vanskelige situasjoner og deres rettigheter i ulike sammenhenger. Kandidaten skal ha kunnskap om forsknings og utviklingsarbeid med relevans for profesjonen som lærer. 2 Ferdigheter Kandidaten skal ha evne til å videreutvikle elevenes ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av digitale hjelpemidler. Kandidaten skal ha ferdigheter i å utvikle egen praksis basert på forskning og utviklingsarbeid, ha ferdigheter i kollegialt samarbeid og bidra til å utvikle skolen som organisasjon. Kunne planlegge, begrunne og gjennomføre opplæring tilpasset den enkelte elev med bakgrunn i læreplaner og lovverk. Beherske norsk bokmål og nynorsk skriftlig og muntlig og kunne uttrykke seg på en profesjonell måte i relasjon til kolleger, foresatte og andre samarbeidspartnere. Kandidaten skal kjenne lokalt arbeids- og næringsliv og legge til rette for elevers deltakelse i form av entrepenørskap. Kandidaten skal utvikle kritisk sans og analysere etiske utfordringer i forbindelse med yrkesutøvelse. 3 Generell kompetanse Kandidaten skal kunne analysere læreplaner og kritisk reflektere over egen praksis med tanke på videre utvikling. 3

4 Kandidaten skal utøve autoritet, være en tydelig lærer og ha kompetanse i å lede læreprosesser i en sammensatt elevgruppe. Ha didaktisk kompetanse i fagene og vurdere hensiktsmessig bruk av digital verktøy. Kandidaten skal vurdere et økende digitalt mediebilde med tanke på å utvikle elevenes kritiske sans i bruk av disse. Kunne stimulere til forståelse av og deltakelse i demokratiske prosesser tilpasset de aktuelle alderstrinn. Utvikle kompetanse i endrings og innovasjonsarbeid som grunnlag for å møte endringer i framtidas skole. Ha evnen til å se skole og utdanning i et lokalt, nasjonalt og internasjonalt samfunnsmessig perspektiv. Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet Det fremheves ofte at skole og utdanning er et av de viktigste satsingsområder i det norske samfunnet. Dette henger sammen med økende krav til kunnskaper i informasjonssamfunnet. Utdanning er også hjørnesteinen i individets utvikling, likestilling og landets demokratiske utvikling. Utdanning og landets sosiale, og kulturelle og økonomiske utvikling er nært knyttet sammen. Stadig oftere påpekes at utdanning kanskje blir den viktigste enkeltfaktoren for økonomisk vekst i framtida. På den bakgrunn er en solid grunnskole med kompetente lærerkrefter en nødvendig forutsetning for utvikling av kunnskapssamfunnet. Faglig innhold Obligatoriske fag i den fireårige grunnskolelærerutdanningen for årstrinnene er faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Øvrige fag er valgfag hvor valget de tre første årene er mellom et av fagene naturfag eller samfunnsfag og mellom norsk eller matematikk. Til studiet i de ulike fag er det knyttet en rekke arbeidskrav som er obligatoriske i utdanningen (se de ulke fag- og emneplaner). Alle obligatoriske arbeidskrav må være levert innen avtalte frister og godkjent av faglærer før studenten kan gå opp til endelig eksamen. I 3. studieår skal studentene gjennomføre en bacheloroppgave som er knyttet til faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Den skal være profesjonsrettet, knyttet til praksisfeltet og gjennomføres etter vitenskapsteoretiske prinsipper og metoder. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs I starten av lærerutdanninga gjennomføres obligatoriske kurs i bruk av ClassFronter, dramakurs, trafikkpedagogisk kurs, kildebruk og skrivekurs. Alle er obligatoriske og utgjør introduksjon til lærerutdanninga. Når det gjelder oppbygging av de øvrige fagene vises til de ulike fagplanene. Læringsformer, inkludert bruk av IKT Studiet er et samlingsbasert heltidsstudium. At det er et hetidsstudium innebærer at studentene må bruke ca 40 timer pr uke til studiene. At studiet er samlingsbasert innebærer at læringsaktivitetene er organisert i analoge (ansikt til ansikt) og nettbaserte samlinger. Det er 4

5 derfor nødvendig at studentene har egne pc er med nett-tilgang, headset og webcamera. De analoge samlingene er av en ukes varighet, og lagt til Høgskolen i Finnmark, Alta. Undervisningen vil veksle mellom ulike arbeidsformer som forelesninger, seminarer, gruppearbeid, rollespill, studentframlegg og individuelle studier av faglitteratur. Alle studentene skal være tilknyttet en basisgruppe som etableres for et år om gangen hvor ulike former for samarbeid og oppgaver gjennomføres. Det internettbaserte kommunikasjonsprogrammet ClassFronter er det viktigste medium som benyttes i kontakten med studentene mellom samlingene. Det er obligatorisk deltakelse i all undervisning. Det innebærer at studentene må være til stede minimum 80 % av undervisningstiden. Studenter som har tillitsverv eller andre forpliktelser må skriftlig legge fram oversikt over planlagt fravær. Høgskolen er ikke forpliktet til å innvilge fritak. Formativ vurdering Vurderingene er knyttet til gjennomføring av læringsaktiviteter, dokumentasjon av læringsarbeid og arbeidskrav. Dette innbefatter undervisning, gruppearbeid, veiledning, framlegg, skriftlige arbeider, seminarer, deltakelse og aktivitet i obligatorisk undervisning m.m. Samtidig blir de ulike tema og emner i fagene jevnlig vurdert i form av skriftlig og muntlig tilbakemeldinger med kommentarer og veiledning. Vurdering har som siktemål å fremme studentens utvikling og læring, og den skal være veiledende på studentens læringsarbeid. Lærerutdanningen kvalitetssikres ved at studentene så tidlig som mulig får kjennskap til hvilke krav som stilles i fagene og til praksis og hvilke kriterier de blir vurdert etter. I vurderingene vil det framgå hvilke krav som ikke er oppfylt. Summativ vurdering I fagene benyttes ulike eksamensformer som skoleeksamen, hjemmeeksamen, mappevurdering, praktisk eksamen, muntlig eksamen og oppgaver (se de ulike fag og emneplaner). Summativ vurdering er en avsluttende vurdering som viser studentens endelig standpunkt og grad av måloppnåelse i de ulike fagene. Karakterer Karakterer gis etter følgende skala, eventuelt brukes betegnelsen bestått/ikke bestått. Jfr. Brev fra UHR, trinns karakterskala Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Høyt kunnskapsnivå. God analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. B Meget god God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. C God Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier 5

6 selvstendig. D Nokså god Oversikt over de viktigste kunnskapselementene mangler. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. E Tilstrekkelig Tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kan ikke bruke kunnskapen selvstendig. F Ikke bestått Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Praksis I undervisningsopplegget inngår 100 dager veiledet praksisopplæring integrert i fagstudiene. De er fordelt med 60 dager de to første årene og 40 dager de to siste årene. Praksisopplæringen gjennomføres ved skoler i Alta kommune som høgskolen har partnerskapsavtale med. Praksisskolen og praksisveilederne skal ved sin veiledning utvikle studentenes yrkesfaglige kompetanse i samarbeid med faglærerne ved høgskolen. Praksisopplæringen har en progresjon hvor det starter med observasjonspraksis og går over til stadig mer studentstyrt praksis. Studentene skal utvikle sin praktisk pedagogiske kompetanse, refleksjon over praksis og med det legge grunnlag for å videreutvikle sin profesjon som lærer. Praksisen skal dokumenteres i en egen praksismappe som skrives etter hver praksisperiode. Den er grunnlaget for studentens egen refleksjon over praksis (se praksisplanen). Skikkethet og autorisasjon I henhold til 3 og 8 i forskrift for skikkethetsvurdering skal det foretas løpende vurderinger av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å være skikket til å fungere som lærer. Se mer utfyllende informasjon i de ulike fagplaner. Etter fullført utdanning er kandidaten sertifisert for å arbeid som lærer i grunnskolens 5. til 10. årstrinn. Dersom det er tvil om kandidatens skikkethet, skal saken videreføres etter en nærmere bestemt prosedyre som er beskrevet på høgskolens hjemmesider. Internasjonalisering Høgskolen i Finnmark samarbeider med andre utdanningsinstitusjoner i Nord-Norge for å åpne muligheter for studentene å studere et semester i utlandet. Internasjonalt semester skal være ledd i lærerutdanninga og kan gjennomføres i løpet av høstsemesteret i 4. studieår. Det forutsettes at studenten har fulgt studieprogrammet og avlagt de eksamener som er aktuelle på gjeldende tidspunkt. Det er også aktuelt å legge til rette for flerkulturelt/internasjonalt læringsverksted ved høgskolen hvor møte med gjestende studenter og lærere/forskere/forelesere skal inngå i programmet. Det er anledning til å legge opp og velge fagbøker skrevet på engelsk som ledd i internasjonalisering av lærerutdanningen. Se for øvrig HiFs hjemmesider om flere muligheter for internasjonalisering. Innpassing, videre studier og arbeidsmarked Grunnskolelærerutdanningen er avsluttende etter fire år. 6

7 Ved Høgskolen i Finnmark er det for tiden mulig å ta erfaringsbasert mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring på 90 studiepoeng. Det forutsetter minst 3 års praksis. Pensumlitteratur Pensum vil foreligge ved studiestart. Se de ulike fagplaner. Evaluering og akkreditering av studiet Høgskolen i Finnmark er akkreditert av NOKUT til å tilby grunnskolelærerutdanning 5. til 10. årstrinn. Det betyr at alle fagplaner som inngår i utdanningene er utarbeidet i henhold til nasjonale retningslinjer. Hvilke fag som skal inngå i det samla fagtilbudet vedtas i styret for høgskolen. Høgskolen er pålagt å gjennomføre fortløpende evalueringer av fagtilbudene. For tiden skjer det to ganger i året. HØGSKOLEN I FINNMARK 7

8 FAGPLAN Pedagogikk og elevkunnskap Grunnskolelærerutdanningen trinn (Curriculum for Pedaogy and Educational Sience) Grunnutdanning 60 studiepoeng Høgskolen i Finnmark, avdeling for Pedagogiske og Humanistiske fag Studiested Alta Seks semestre Studieårene Vedtatt av instituttleder etter fullmakt vår 2013 Mål for studiet Planen for faget pedagogikk og elevkunnskap, heretter kalt PEL, bygger på nasjonale retningslinjer vedtatt av Kunnskapsdepartementet. PEL er et overordnet profesjonsfag som har en samlende funksjon med det formål å gi en helhetlig lærerutdanning. Sammen med praksisopplæringen og de andre fagene danner PEL-faget et lærerfaglig plattform for lærerutdanningen. 8

9 Studenten skal tilegne seg solid teoretisk pedagogisk kunnskap med relevans for alderstrinnet, kunnskaper om planlegging og gjennomføring av undervisning og kyndighet i lærerfunksjonen som helhet. Målgruppe og opptakskrav Målgruppen er studenter som ønsker å bli lærere i 5. til 10. årstrinn i grunnskolen. Opptakskrav fremgår av generell del av studieplanen. Forventet læringsutbytte ved fullført studium I retningslinjene for fagplanen er det omtalt fire emneområder som i denne planen kalles moduler. Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse innenfor disse områdene utgjør den kunnskapsbasen som er forventet etter fullført studium. 1. Modul 1. Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - utvikle kunnskaper om læreplaner og andre dokumenter med betydning for elevenes læring - kunnskaper om læreplananalyse og relasjonen mellom læreplan og praksis - kunnskaper om skolen og andre aktører med betydning for barns sosialisering - kunnskaper om relasjonen mellom lærer og elev og dens betydning for læring - kunnskaper om utfordringer i undervisningen av ulike elevgrupper - planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for det aktuelle alderstrinnet - anvende ulike metodiske tilnærminger i undervisningen inkludert digitale verktøy og dramafaglige metoder - utvikle didaktisk kompetanse relatert til fag og det aktuelle alderstrinn - kompetanse i fortolkning og kritisk vurdering av læreplaner og kunne begrunne praksis ut fra pedagogisk teoretiske overveielser 2. Modul 2. Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - kunnskap om barns oppvekstvilkår og hvordan sosiale, språklige, religiøse og kulturelle forhold spiller inn i skolens hverdag - kunnskap om variasjon i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i jenters og gutters oppvekstbetingelser - kunnskaper om verdier, interesser og normer i ungdomskulturen - videreutvikle elevenes ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å sette dem i sand til å møte skolens og samfunnets utfordringer - kunne vurdere elevenes prestasjoner med og uten karakterer i relasjon til mål - planlegge foreldremøter, skole-hjem-samarbeid og samarbeide med foresatte som ivaretar mangfoldet i - kunnskaper om forhold som regulerer barns rettigheter nasjonalt og internasjonalt - kunnskaper om barn i vanskeligs livssituasjoner som blant annet overgrepssaker, barn i sorg og krise og barn under omsorg av barnevernet - kartlegg behov for opplæring innenfor ulike fag ved hjelp av ulike verktøy 9

10 - kunnskaper om barn med særskilte behov - kunnskaper om forholdet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning - kunnskaper om diagnostisk kartlegging, vurdering av ulike typer vansker, støttetiltak i undervisningen og alternative tilnærmingsmåter elevgruppa - utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) - barns bruk av media og medias påvirkning 3. Modul 3. Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - kunnskap om skolens mandat og funksjon i historisk perspektiv - kunnskap om skolen som organisasjon; lovverk, forskrifter, ledelse, ansvar, organisasjonskultur og skolens samspill med omgivelsene - kunnskaper om sammenhengen mellom organisering og læring i et overordnet perspektiv - kunnskap om overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn og overgang til videregående skole - utvikle ferdigheter i å organisere og lede læringsarbeidet med vekt på det aktuelle alderstrinn - delta i og bidra til kollegialt samarbeid omkring planlegging av undervisning og utvikling av skolens virksomhet - videreutvikle egen praksis - delta i flerfaglig samarbeid om elever med særskilte behov - yrkesetisk bevissthet i relasjon til rollen som lærer - kompetanse i å se skolen i et institusjonelt, samfunnsmessig, kulturelt og internasjonalt perspektiv - kjenne saksgang og prosedyrer for etablering av spesialpedagogiske tilbud 4. Modul 4. Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse - innføring i og kunnskaper omvitenskapsteoretiske prinsipper - kunnskap om strategier og metoder for å innhente relevante data til bacheloroppgaven - gjennomføre systematiske studier som ledd i et forsøksog utviklingsarbeid - utvikle analytiske kunnskaper og kritisk kunne - kunne planlegge og gjennomføre et eget prosjekt hvor temaet er relevant for skolens virksomhet og hvor utgangspunktet kan være egen praksis - presentere resultater i en skriftlig rapport og muntlig framstilling - eventuelt supplert med andre presentasjonsformer som filmsnutter, internett - kunne samarbeide med medstudenter om utvikling av felles prosjekt - kunne vurdere eget prosjekt i relasjon til metodiske og etiske overveielser - se verdien og nødvendigheten av systematisk arbeid basert på vitenskaplige prinsipper som ledd i utvikling og fornyelse av lærerprofesjonen 10

11 vurdere vitenskaplige arbeidsformer m.m. Hvilken samfunnsmessig relevans har studiet Faget pedagogikk og elevkunnskap tematiserer skoles samfunnsmandat og betydning i et overordnet perspektiv så vel for det enkelte individ som for fellesskapet for øvrig. Faget er gjennomgående de tre første årene i lærerutdanningen og danner det teoretiske grunnlaget for undervisning og oppdragelse i skolen og i samfunnet for øvrig. Faglig innhold Pedagogikk og elevkunnskap (PEL) er bygd opp av fire emneområder eller moduler. Faget gjenspeiler skolens historiske utvikling, inneholder pedagogiske teorier om undervisning og barns utvikling og presenterer nyere forskning på området. En overordnet målsetting i skolen er tilpasset opplæring som forutsetter kunnskaper om elevenes bakgrunn og miljø, barns individuelle utvikling, innsikt i læreplanutvikling og evne til samarbeid internt og eksternt i skolen. Det er knyttet litteratur til hver av modulene. Samlet gir dette oversikt over fagets overbyggende oppgave og funksjon i lærerutdanninga. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Faget PEL går over tre år, er bygd opp av fire moduler som utgjør til sammen 60 studiepoeng. Modul 1 har fokus på lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 stp.). Modul 2 det andre året tematiserer elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling (15stp.). Modul 3 det tredje året er viet utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet (15 stp.). Modul 4 er Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode (15 stp.). Bacheloroppgaven er et selvstendig arbeid basert på forskningsteoretiske prinsipper og kan skrives individuelt eller av to deltakere. Oppgaven kan være knyttet til problemstillinger som er reist i forbindelse med praksisopplæringer eller omfatte problemstillinger fra andre sider ved skolene virksomhet. Den skal omfatte om lag 20 sider og presenteres skriftlig. Det også anledning til å supplere presentasjonen med filmsnutter, bilder, tegninger etc. Undervisningen er obligatorisk som betyr at deltakelse i undervisningen må omfatte minst 80 % av tiden. Læringsformer, inkl. bruk av IKT Klasseundervisning, faglige diskusjoner, gruppearbeid, veiledningsøvelser, individuelle og gruppevise muntlige presentasjoner, skriftlige arbeider. Den grunnleggende arbeids- og læringsenheten i studiet er basisgruppen som består av 3-5 studenter og har obligatorisk deltakelse. Digitale medier utgjøre en økende andel av barn og unges hverdag. Kravet om å beherske mediene er i seg selv en grunnleggende forutsetning for samfunnsdeltakelse og i stor grad et verktøy for innhenting av informasjon og å utvikling av egne læringsstrategier. Kunnskaper i bruk av mediet er også egnet til å utjevne forskjeller mellom elever og i samfunnet. Undervisningsprogrammer innenfor fag som matematikk, fremmedspråk m.m utvikles i stor skala beregnet for ulike alderstrinn. Studenten må kunne kritisk vurdere hensiktsmessig bruk av mediene. Formativ vurdering 11

12 Formativ vurdering handler om å vurdere de læreprosesser som studenten er gjennom under veis. Bakgrunn for disse vurderingene er arbeidskrav, obligatoriske oppgaver, studentframlegg, veiledningsøvelser og refleksjonsnotat. Tilbakemeldinger gis skriftlig eller muntlig og gjennomføres av faglærer eller oppnevnte responsgrupper. Individuell veiledningssamtale med studentene gjennomføres en gang i året. For å gå opp til avsluttende eksamen må alle obligatoriske oppgaver og arbeidskrav være godkjent. Summativ vurdering Modul 1 Temaet er lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling. I vårsemesteret arrangeres det første året en 4-timers skoleeksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A F. Modul 2 Temaet er elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Her arrangeres en tre dagers skriftlig hjemmeeksamen som skal ha et omfang på ca 10 sider. Innhold i oppgaven velges innenfor et av tre oppgitte tema og skal skrives i basisgruppene. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A F. Modul 3 Tema for modulen er utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Emnet avsluttes med en individuell muntlig eksamen basert på et case på inntil en side skrevet av studenten og levert ca en uke før eksamen. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A F. Modul 4 Bacheloroppgaven skal skrives individuelt eller sammen to deltakere, den skal være på ca 20 sider og har innleveringsfrist omkring 1. mai det 3. studieåret. Eksamen vurderes med bokstavkarakterer A F. Karakterer Eksamener vurderes med bokstavkarakterer etter skalaen A til F hvor A er beste karakter og F er ikke bestått. Det benytte også en todelt skala med bestått/ikke bestått. Øvrige arbeidskrav vurderes som godkjent/ikke godkjent. Praksis Praksisorienterte oppgaver om læring av grunnleggende ferdigheter samt tilrettelagt undervisning for en samlet elevgruppe i grunnskolen. Se de enkelte fagplaner og praksisplanen. Skikkethet og autorisasjon For å oppnå autorisasjon som lærer skal studenten gjennom alle skikkethetsvurderinger som planverket legger opp til. Det innebærer at faglig kvalifisering og personlig egnethet vurderes kontinuerlig i faget. Internasjonalisering Se generell del av studieboka Innpassing, videre studier og arbeidsmarked 12

13 Utdanningen kan avsluttes etter fire år. Men høgskolen legger til rette for at studentene kan bygge ut utdanningen til å ta en mastergrad. Ved Høgskolen i Finnmark er det for tiden mulig å ta erfaringsbasert mastergrad i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring på 90 studiepoeng. Det forutsetter minst tre års relevant praksis etter endt utdanning. Men innen tre år er det sannsynlig at Høgskolen i Finnmark har akkreditert den samme mastergraden som en mastergrad på 120 poeng. Det betyr at det er mulig å bygge direkte på bachelorgraden. For øvrig er det mulig å bygge på PEL-faget eller et skolefag ut til en mastergrad i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Pensumlitteratur Pensumlitteraturen i PEL-faget er satt sammen av bøker og artikler skrevet av nordiske og internasjonale fagpersoner og utgitt på forlag. I tillegg kommer stortingsmeldinger, offentlige utredninger, forskningsrapporter fra ulike utdanningsinstitusjoner og aktuelle internettsider. Til sammen utgjør pensum ca 3500 sider med mulighet for å endre noe på litteraturlista i løpet av studiet. Til bacheloroppgaven har studentene en selvvalgt litteraturliste. Noe av litteraturen blir utgitt i kompendier av Høgskolen i Finnmark, og endelig litteraturliste vil foreligge ved studiestart. Evaluering og akkreditering Se de enkelte fagplaner og generell del. Emneplan 1 a) Navn på norsk og engelsk Pedagogikk og elevkunnskap (PEL). Curriculum for Pedagogy for Educational Sience. b) Kode 13

14 c) Når og hvor gis emnet? 2013/2016 Høgskolen i Finnmark; studiested Alta d) Studiepoeng 60 studiepoeng e) Emnets relevans i studiet Overbyggende fag i grunnskolelærerutdanningen f) Nivå (grunnutdanning / Grunnutdanning videreutdanning) g) Finansiering 2 Mål Teoretisk og faglig basis for undervisning i grunnskolens årstrinn 3 Opptakskrav Se generell del av studieplanen 4 a) Innhold Fire moduler hver på 15 stp. 1. Med emnene: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling, 2. Elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling, 3. Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet og 4. Bacheloroppgave, vitenskapsteori og forskningsmetode. b) Undervisningsspråk Norsk 5 Organisering av undervisning 6 Læringsformer og organisering av læring 7 Formativ vurdering (arbeidskrav, obligatorisk undervisning, prosessuell læring) 8 Summativ vurdering (omfatter vurdering som skal inn på vitnemål / karakterutskrift) Se fagplan Se fagplan Se fagplan 9 Karakter Bokstavkarakter A-F (F er ikke bestått). 10 Praksis Se praksisplan 11 Evaluering Studentsamtaler Avsluttende skriftlig studievurdering 12 Utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogrammet. Se også HiFs hjemmesider 14

15 HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN Naturfag for lærere på Trinn (grunnskolelærerutdanningen 5-10 trinn) Natural Science for Teachers at Secondary Level years 60 studiepoeng STUDIEÅRET 2013/2015 Heltid, studiested Alta Godkjent av Instituttleder ved Institutt for Idretts og realfag (IIRF) januar 2013 Iht Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen fastsatt 20. januar 2010 av Utdannings- og forskningsdepartementet, med endring fastsatt 10.mars Innledning Naturfag henter sine kunnskaper fra disiplinene naturfagdidaktikk, biologi, fysikk, kjemi, geofag, astronomi og teknologi. Naturfag på trinn skal gi kompetanse for å planlegge 15

16 og gjennomføre naturfagundervisning tilpasset alle elever. Den tematiske inndelingen av fagplanen er satt opp i henhold til nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn, og følger hovedområdene for årstrinn 5 til og med 10 i læreplanen for naturfag. Oppbygging og omfang Naturfag trinn er satt sammen av to 30 studiepoengsemner, Naturfag 1 og Naturfag 2. Naturfag 1 og 2 kan tas uavhengig av hverandre. Målgruppe og opptakskrav Faget er rettet mot studenter på grunnskolelærerutdanningen trinn., Opptakskravene er som til studiet generelt. Faget tilbys også et tilbud for studenter på allmennlærerutdanningen og som videreutdanning (se egen fagplan). Forventet læringsutbytte ved fullført studium Naturfag 1 for trinn Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten ha kunnskap om naturfagdidaktikk relatert til skolens naturfag på trinn ha grunnleggende kunnskap om biologiskog geologisk mangfold ha kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen og hvordan knytte det til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag kunne redegjøre for bærekraftig ressursutnyttelse med vekt på nordlige forhold ha kunnskap om sentrale kjemivitenskaplige begreper, om bruk av modeller og forsøk, samt relatere læring om stoffer til hverdagslige forhold ha kunnskap om vær og klimaendringer kunne redegjøre for energibegrepet ha kunnskap om Ved fullført emne skal kandidaten kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag for elever på trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, praktiske aktiviteter og feltarbeid som støtte for elevers læring kunne finne og ta i bruk nærliggende lokaliteter som viser biologisk- og geologisk mangfold kunne vurdere elevers måloppnåelse i faget med og uten karakter, og begrunne vurderingene kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Ved fullført emne skal kandidaten ha kunnskap om hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer ha innsikt i relevante fagog yrkesetiske problemstillinger kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisning, og kunne praktisere dette 16

17 bølgefenomener, herunder lyd og lys ha kunnskap om mekanikk og teknologi 17

18 Forventet læringsutbytte ved fullført studium (fortsatt fra forrige side) Naturfag 2 for trinn Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten kunne prinsippene for naturvitenskaplig tenke- og arbeidsmåte ha kunnskap om viktige organiske stoffgrupperinger, deres karakteristiske kjemiske egenskaper og prinsipper for navnsetting, samt disse stoffenes betydning for levende organismer og miljøet ha kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå, samt ha kjennskap til sentrale laboratorieteknikker ha grunnleggende kunnskap om magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet ha kunnskap om energibevaring, energikvalitet, fornybareog ikke-fornybare energikilder ha kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi ha kunnskap om verdensrommet og romfart kunne grunnleggende cellebiologi og genetikk ha en forståelse av teori om biologisk evolusjon ha bred kunnskap om menneskekroppens utvikling, oppbygning og funksjon Ved fullført emne skal kandidaten kunne utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag på trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, samt praktiske- og varierte aktiviteter i undervisningen kunne utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding til elever kunne bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Ved fullført emne skal kandidaten ha innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer ha god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisning, og kunne praktisere dette 18

19 Samfunnsmessig relevans, videre studier og arbeidsmarked Naturvitenskap og teknologiske nyvinninger har vært en grunnleggende forutsetning for utviklingen av vår sivilisasjon. Vi står i dag overfor utfordringer i samfunn og miljø der kunnskap i naturvitenskapsfagene vil være avgjørende både nasjonalt og globalt. Bærekraftig utvikling krever grunnskolelærere som har kunnskaper om både lokale og globale natur- og miljø utfordringer. De må kunne tilrettelegge for læring som fremmer elevenes naturglede og ansvars følelse og som etter hvert utvikles til kunnskap og engasjement for miljøet. Faget skal vise at naturvitenskapelige og teknologiske vurderinger gjøres i forhold til etiske verdier og idealer. Faget er også en betydelig bidragsyter i menneskers allmenndannelse. Naturvitenskaplig kunnskap er viktig for informert meningsdannelse og ansvarlig deltagelse i demokratiet, samt en viktig del av menneskets kultur. Naturfag 1, trinn alene eller sammen med Naturfag 2, trinn gir undervisningskompetanse i naturfag i grunnskolen for trinn. Det samlede faget (60 studiepoeng) vil gi grunnlag for arbeid med en mastergrad i naturfagdidaktikk siktet mot grunnskolens trinn. Læringsformer Undervisningen gis i form av fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i fagstudiet. Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. For Naturfag 1 og for Naturfag 2 blir det gitt inntil 6 faglige oppgaver per emne. Det vil bli gitt veiledning på disse oppgavene etter gitte kriterier. For å gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget. 19

20 Summativ vurdering Det gis én karakter i henholdsvis Naturfag 1 (30 studiepoeng) og Naturfag 2 (30studiepoeng). Begge karakterer er basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret i begge fag, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått. 20

21 Karakterer Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Praksis Det skal leveres skriftlig praksisrapport etter fullført praksis som må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen i faget. I praksis skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i naturfag anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring anvende varierte undervisningsmetoder inne og/eller ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene For øvrig vises det til fagplan for praksis for grunnskolelærerutdanningen trinn. 21

22 Skikkethet og autorisasjon Se generell del av studiebok for lærerutdanningen. Internasjonalisering Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen trinn. Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Hannisdal, M. og Ringnes V «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Angell, C. m.fl «Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Kompendium? Geofag? Evaluering og akkreditering av faget Følger nasjonale retningslinjer. 22

23 Naturfag 1, trinn Natural Science 1 for Secondary Level years Emnet undervises over to semester, høst og vår. Emnet gir 30 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk. Innhold Emnet består av følgende hovedområder: naturfag som vitenskapsfag, i hverdagsliv og i skolen planeten Tellus biologisk og geologisk mangfold å leve i arktisk klima naturressurser og bærekraft naturkjennskap og naturbruk med vekt på samisk tradisjon stoffene vår verden består av kjemivitenskaplige begreper, navnsetting av stoffer, sammensetning og egenskaper hos vanlige kjemiske stoffer, stoff grupperinger, periodesystemet, kjemiske reaksjoner elementer og fenomener - vann, luft, lyd, lys og energi teknologi og mekaniske innretninger vær og klimaendringer 23

24 Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten: ha kunnskap om naturfagdidaktikk relatert til skolens naturfag på trinn ha grunnleggende kunnskap om biologiskog geologisk mangfold ha kjennskap til sentrale stoffers kretsløp i naturen og hvordan knytte det til miljøspørsmål og andre hovedområder i naturfag kunne redegjøre for bærekraftig ressursutnyttelse med vekt på nordlige forhold ha kunnskap om sentrale kjemivitenskaplige begreper, om bruk av modeller og forsøk, samt relatere læring om stoffer til hverdagslige forhold ha kunnskap om vær og klimaendringer kunne redegjøre for energibegrepet ha kunnskap om bølgefenomener, herunder lyd og lys ha kunnskap om mekanikk og teknologi Ved fullført emne skal kandidaten: kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i naturfag for elever på trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, praktiske aktiviteter og feltarbeid som støtte for elevers læring kunne finne og ta i bruk nærliggende lokaliteter som viser biologisk- og geologisk mangfold kunne vurdere elevers måloppnåelse i faget med og uten karakter, og begrunne vurderingene kunne bruke naturfag som utgangspunkt for utvikling av elevers kompetanse om bærekraftig utvikling og globale miljøutfordringer Ved fullført emne skal kandidaten: ha kunnskap om hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av sin egen rolle og praksis som naturfaglærer ha innsikt i relevante fagog yrkesetiske problemstillinger kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisning, og kunne praktisere dette 24

25 Læringsformer og organisering av læring Undervisningen gis på fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i studiet. Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. Det blir gitt inntil 6 faglige oppgaver som det blir gitt veiledning på etter gitte kriterier. For å kunne får gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget. Summativ vurdering Det gis én karakter i Naturfag 1 (30 studiepoeng) basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått. Karakter Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått 25

26 Praksis Det skal leveres skriftlig praksisrapport etter fullført praksis som må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen i faget. I praksis skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i naturfag anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring anvende varierte undervisningsmetoder inne og/eller ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene. For øvrig vises det til fagplan for praksis for grunnskolelærerutdanningen trinn. Internasjonalisering/utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen trinn. Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Hannisdal, M. og Ringnes V «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Angell, C. m.fl «Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Kompendium? Geofag? 26

27 Naturfag 2, trinn Natural Science 2 for Secondary Level years Emnet undervises over to semester, høst og vår. Emnet gir 30 studiepoeng. Undervisningsspråk er norsk. Innhold Emnet består av følgende hovedområder: vitenskapsteori, hva er naturvitenskap, naturvitenskapens utvikling, forskning og formidling magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet energibevaring, energikvalitet, fornybare og ikke-fornybare energikilder, energiressurser og energiutvinning lokalt og globalt kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk universets utvikling, samt hvordan romfart og romforskning har bidratt til kunnskap om solsystemet og universet organiske stoffgrupper, navnsetting og egenskaper cellebiologi og genetikk, humanbiologi evolusjon 27

28 Forventet læringsutbytte ved fullført emne Kunnskap Ferdigheter Generell kompetanse Ved fullført emne skal kandidaten: kunne prinsippene for naturvitenskaplig tenkeog arbeidsmåte ha kunnskap om viktige organiske stoffgrupperinger, deres karakteristiske kjemiske egenskaper og prinsipper for navnsetting, samt disse stoffenes betydning for levende organismer og miljøet ha kunnskap om kjemiske stoffer og deres reaksjoner på et kvantitativt nivå, samt ha kjennskap til sentrale laboratorieteknikker ha grunnleggende kunnskap om magnetisme, elektronikk, elektrisitet og det elektriske energisystemet ha kunnskap om energibevaring, energikvalitet, fornybareog ikke-fornybare energikilder ha kjennskap til kreftene i naturen, atom- og kjernefysikk og samfunnsmessige og etiske problemstillinger knyttet til utnyttelse av kjerneenergi ha kunnskap om verdensrommet og romfart kunne grunnleggende cellebiologi og genetikk ha en forståelse av teori om biologisk evolusjon ha bred kunnskap om menneskekroppens utvikling, oppbygning og funksjon Ved fullført emne skal kandidaten: kunne utvikle undervisningsopplegg som fremmer elevers undring og læring i naturfag på trinn, og ta i bruk naturfagdidaktisk forskning i dette arbeidet kunne anvende relevant naturfagsutstyr, modeller, IKT, samt praktiske- og varierte aktiviteter i undervisningen kunne utøve en helhetlig vurderingspraksis og gi tilpasset tilbakemelding til elever kunne bruke faget som regifag i tverrfaglige og flerfaglige sammenhenger Ved fullført emne skal kandidaten: ha innsikt i hvordan gjeldende læreplan for grunnskolen kan brukes som utgangspunkt for naturfagundervisning ha god forståelse av rolle, praksis og utviklingsmuligheter som naturfaglærer ha god innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger kjenne krav til sikkerhet i naturfagundervisning, og kunne praktisere dette 28

29 Læringsformer og organisering av læring Undervisningen gis på fysiske samlinger, nettbaserte møtepunkter med veiledning og fagstoff på intranett. På de fysiske samlingene vil hovedfokus være på praktiske øvelser og ekskursjoner samt fagdidaktikk, mens den mer teorifaglige undervisningen i stor grad vil være nettbasert. Undervisning og undervisningsform forutsetter at studentene har adgang til internett, bærbar pc, web kamera og digitalt kamera. Digitale ferdigheter og didaktisk bruk av IKT fokuseres gjennomgående i fagstudiet. Formativ vurdering Formativ vurdering blir gitt gjennom hele studiet i veiledningssituasjoner på og mellom samlingene knyttet til faglig arbeid. Det blir gitt inntil 6 faglige oppgaver som det blir gitt veiledning på etter gitte kriterier. For å kunne får gå opp til eksamen stilles det krav om deltagelse på de fysiske samlingene. Det skal skrives praksisrapport relatert til naturfaglig læringsarbeid studenten gjennomfører med elever i sin praksis. Denne skal være vurdert til godkjent før studenten får gå opp til avsluttende eksamen i faget. Summativ vurdering Det gis én karakter i Naturfag 2 (30 studiepoeng) basert på en individuell skriftlig eksamen (6 timer) og en individuell muntlig eksamen. Både skriftlig og muntlig eksamen avholdes etter vårsemesteret, i henhold til retningslinjer beskrevet under. Skriftlig eksamen vil ha hovedfokus på teori/pensum fra de ulike naturfagene, i muntlig eksamen eksamineres kandidaten i selvvalgt tema, samt i et tema kandidaten trekker en time før eksamen. Muntlig eksamen baseres også på fagstoff og pensum fra hele året. Hovedfokus på muntlig vil være naturfagdidaktikk. Alle de tre hoved disiplinene (biologi, fysikk, kjemi) må være bestått for å bestå skriftlig eksamen. Følgende hjelpemidler er tillatt under skriftlig eksamen: Kunnskapsløftet LK06, tabeller og kalkulator. Både skriftlig og muntlig eksamen må være bestått. Til avsluttende muntlig eksamen vil det bli gitt inntil 1 time forberedelsestid, og alle hjelpemidler er tillatt. Skriftlig og muntlig eksamen teller henholdsvis 40 % og 60 % av sluttkarakteren. Studenten må bestå begge eksamenene for at emnet er bestått. Karakter Eksamen vurderes etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått 29

30 Praksis Det skal leveres skriftlig praksisrapport etter fullført praksis som må være godkjent før studenten får gå opp til eksamen i faget. I praksis skal studenten planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning i naturfag anvende naturfaglige kunnskaper i samtaler med elever om naturen og naturfaglige fenomener anvende relevant naturfagsutstyr, modeller og praktiske aktiviteter som støtte for elevers læring anvende varierte undervisningsmetoder inne og/eller ute, som fremmer elevers undring og læring i naturfag vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene. For øvrig vises det til fagplan for praksis for grunnskolelærerutdanningen trinn. Internasjonalisering/utvekslingsmuligheter Se generell del av studieprogram plan for grunnskolelærerutdanningen trinn. Pensumlitteratur Grindeland, J.M. m.fl «Biologi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Hannisdal, M. og Ringnes V «Kjemi for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Angell, C. m.fl «Fysikk for lærere, Naturfag i grunnskolelærerutdanningen trinn» Gyldendal Akademisk ISBN Kompendium? 30

31 HØGSKOLEN I FINNMARK FAGPLAN SAMFUNNSFAG 1 og 2 Social Studies 1 and 2 Grunnskolelærerutdanningen GLU 5-10 Modulbasert 4 X 15 studiepoeng 60 STUDIEPOENG STUDIEÅRET 2013/15 Vedtatt ved Institutt for pedagogisk- og humanistiske fag 2013 Bygger på rammeplan for ny grunnskolelærerutdanning 31

32 Mål for studiet Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen omfatter fagdisiplinene historie, geografi og samfunnskunnskap. Faget skal utvikle kompetanse til å undervise i grunnskolen på trinn, og skal legge vekt på faglig fordypning. Studiet skal kvalifisere studenten til å arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Faget skal settes inn i et didaktisk perspektiv og forberede studenten til yrkesrollen som samfunnsfaglærer. Gjennom fagdidaktisk refleksjon skal studenten utvikle en lærerrolle som fremmer elevenes samfunnsbevissthet. Faget skal utvikle en bred forståelse for samspill og konflikt mellom mennesker, samfunn og natur i ulike tidsperioder og i ulike deler av verden. Studenten arbeider med utvalgte geografiske områder, historiske epoker og ulike samfunnsfaglige områder. Faget skal bidra til kunnskap om samenes historie og situasjon som urfolk. Arbeidet med samfunnsfag skal fremme studentens samfunnskompetanse og evne til å være medborger i et flerkulturelt samfunn. Studenten skal oppøve sin evne til å bidra til slik læring i grunnskolen. Målgruppe og opptakskrav Studenter i grunnskolelærerutdanningen GLU. Det kreves generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse. Oppbygging, omfang og sammensetning, herunder obligatoriske kurs Studiet går over 2 år. 1. studieår tar studentene emne 1 på høsten, og emne 3 på våren. 2. studieår tar studentene emne 2 på høsten og emne 4 på våren. Hvert emne utgjør 15 studiepoeng. Til sammen utgjør dette 60 studiepoeng. Etter to år vil studentene ha fullført samfunnsfag 1 og 2. Studentene kan også ta samfunnsfag 1 og 2, 60 studiepoeng det 4. året. Studieplanen inneholder obligatoriske emner 15 x 4 studiepoeng. Beskrivelse av emnene er lagt ved og gir opplysning om mål, innhold, organisering og vurderingsformer. Innholdet i studieplanen og beskrivelsene av emnene vil kunne justeres. Endringene vil eventuelt bli annonsert i forkant av hvert studieår. I oversikten nedenfor er emnene angitt med studiepoeng. 1. studieår: Høst (samfunnsfag 1) Vår (samfunnsfag 2) Emne 1: Samfunns og historiebevissthet (15 sp) Emne 3: Historie, kultur og samfunn i nord (15 sp) 2. studieår Høst (samfunnsfag 1) Vår (samfunnsfag 2) Emne 2: Norge og verden; samarbeid, konflikt og ulikhet (15 sp) Emne 4: Identiteter, sted og kulturell variasjon. (15 sp) 32