STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 REFERATSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Formannskapssalen :00 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/17 Sak 2/17 Sak 3/17 Sak 4/17 Sak 5/17 Sak 6/17 Sak 7/17 Sak 8/17 REFERATSAKER PLANUTVALGET DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET G/BNR 107/2 ESPEDALEN SØNDRE I GAUSDAL - SØKNAD OM KONSESJON SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK, RESTAURERING AV HYTTE BAMSEBU VED NEDRE LEPPE MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - BLIHOVDE - VEDTAK MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT - VEDTAK PROFIL CHRISTIANIA, OSLO- KLAGE PÅ ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR PÅ G/BNR 134/3 VOLDEN 17 I FOLLEBU G/BNR 210/17 M. FL. - SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA OMRÅDEREGULERING SKEI SØR FOR VINTERBRØYTING AV TURVEG PÅ SKEI. SØKER: JAN TORE SELVIK

2 Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

3 Gausdal kommune 3 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/6 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 1/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. 2. Samlerapport utbyggingsavtaler pr Oppfølging av næringsformål kommunedelplan Skei. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 3 av 46

4 Gausdal kommune 4 Ark.: 033 Arkivsaksnr.: 17/5 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 2/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 312/16 LAND//ANLU V83 Anne Thallaug og Tormod Johansen, Bergumsvegen 5, 2651 ØSTRE GAUSDAL MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GNR/BNR 229/1 GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 396/16 TEK//SMBR GNR 224/149 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/149 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 90 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA PÅ SKEI. TILTAKSHAVER TRUDE ANDERSEN OG PER- GUNNAR FURUSETH 12/ DS 397/16 TEK//BJNY GNR 124/4 Hans Toft, Nyhusgutua 2, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK OG UTSLIPPSTILLATELSE FOR AVLØPSVANN FRA TO BOLIGER G/BNR 124/4 FOLLEBUHØGDA 351 OG / DS 398/16 TEK//SMBR GNR 109/12 OM Bakken Bygg AS, Lomoen, 2640 VINSTRA Søknad delvis innvilget TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 109/12 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, ESPEDALSVEGEN 1312 I ESPEDALEN. TILTAKSHAVER: JANA WEIDEMANN 16/ DS 399/16 TEK//BJNY GNR 33/52 Espen Furuhaugen, Purkelykkja 12, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL BYGGING AV ADKOMSTVEI TIL G/BNR 33/52 PURKELYKKJA 12 I FORSET TILTAKSHAVER: ESPEN FURUHAUGEN 16/ DS 400/16 TEK//BJNY GNR 131/140 Lars Anton Larsen, Holshågåvegen 52, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIGHUS G/BNR 131/140 HOLSHÅGÅVEGEN 52 TILTAKSHAVER: LARS ANTON LARSEN Side 4 av 46

5 Sak 2/17 16/ DS 401/16 TEK//BJNY GNR 225/395 Gausa AS, Turrsvevegen 16, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG OG GARSJE PÅ G/BNR 225/395 HASSELBAKKEN 27 I FJERDRUMSENGA TILTAKSHAVER: GERT STEINE 16/ DS 402/16 TEK//SMBR GNR 52/1 Stig Roar Opseth, Solbergvegen 287, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 52/1 - RIVNING OG FJERNING AV GAMMEL LÅVE, SOLBERGVEGEN 287 I BØDALEN. TILTAKSHAVER: STIG ROAR OPSETH 16/ DS 403/16 LAND//GHVE GNRLG 2/12 Svein Inge Kalstad, Vestringsvegen 352, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad innvilges G/BNR 2/12 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON SØKER SVEIN INGE KALSTAD 16/ DS 404/16 LAND//KASA GNRLG 215/1 Per Arne Midtvold, Østringsvegen 388, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILSAGN OM SMIL-MIDLER TIL BERGING AV VINTERSTUE PÅ BONSJØSETRA TILHØRENDE G/BNR 215/1 16/ DS 405/16 LAND//GHVE GNRLG 162/7 Robert Opsahlhagen, Treahøgda 428, 2651 ØSTRE GAUSDAL - G/BNR 162/7 OG 12 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM TILSKUDD TIL DRENERING AV JORDBRUKSJORD 16/ DS 406/16 TEK//SMBR GNR 155/53 Jan Gunnar Næss, pb 523, 1471 LØRENSKOG TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT G/BNR 155/53 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ ENGEMYRA 40, INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SKEIKAMPEN HYTTEGREND. TILTAKSHAVER: JAN GUNNAR NÆSS 16/ DS 407/16 LAND//KASA GNRLG 49/2 Jan Olav Opseth, Solbergvegen 231, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM SMIL-MIDLER TIL SETERHUS JAN OLAV OPSETH - ORGNR G/BNR 49/2 I GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 408/16 LAND//KASA GNRLG 142/14 Morten Fliflet, Øverbygdsvegen 1015, 2656 FOLLEBU Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM SMIL-MIDLER TIL NYE SKIFERTAK PÅ TO STABBUR PÅ ØYSTAD G/BNR 142/14 I GAUSDAL Side 5 av 46

6 Sak 2/17 16/ DS 409/16 LAND//KASA GNRLG 10/3 Kari Lise Husum, Auggedalsvegen 350, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM SMIL-MIDLER TIL RESTAURERING AV SETERFJØS TILHØRENDE RINGEN G/BNR 10/2 I GAUSDAL SØKER KARI LISE HUSUM 16/ DS 410/16 TEK//LKHA Annet forslag vedtatt HØRING - MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT 16/ DS 411/16 LAND//GHVE GNRLG 12/2 Arne Aasveen, Hakkerudvegen 4, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 12/2 OG 13/2 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON 16/ DS 412/16 TEK//LAGR GNR 225/135 Gausdal kommune, tekniske enhet eiendom, her. Annet forslag vedtatt TILLATELSE TIL FRADELING AV CA 130 M2 FRA BNR 225/135 SOM TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 225/78 REKVIRENT GAUSDAL KOMMUNE TEKNISK ENHET 16/ DS 413/16 LAND//OYJO GNRLG 43/9 Martin Øvstehage, Solbergvegen 129, 2653 VESTRE GAUSDAL VEDTAK OM DRIFTSFELLESSKAP OG AVKORTING AV PRODUKSJONSTILSKUDD MARTIN ØVSTEHAGE - ORG.NR.: G/BNR 43/9 I GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 414/16 LAND//OYJO GNRLG 44/1 Øvstehage Christel, Solbergvegen 129, 2653 VESTRE GAUSDAL VEDTAK OM DRIFTSFELLESSKAP OG AVKORTING AV PRODUKSJONSTILSKUDD ØVSTEHAGE CHRISTEL - ORG.NR.: G/BNR 44/1 I GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 415/16 TEK//SMBR GNR 187/23 Tinde Hytter as, Brugt 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 187/23 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, KLEVABERGVEGEN 13 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD, SKEI. TILTAKSHAVER; HANS RUNE OG SISSEL THORSEN KLEIVSLETTEN Side 6 av 46

7 Sak 2/17 16/ DS 416/16 TEK//BJNY GNR 43/1 Jan Bjørner Ekerhaugen, Vestringsvegen 2807, 2657 SVATSUM UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL TEKNISK INSTALLASJON PÅ G/BNR 43/1 SOLBERGVEGEN 63 I BØDAL TILTAKSHAVER BJØRN IVERSLIEN OG HILDE RØDUM 16/ DS 417/16 TEK//BJNY GNR 224/187 Plansak AS, ved Magne Kjelstad, Nordsetervegen 38, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG G/BNR 224/187 HASSELBAKKEN 14 I FJERDRUMSENGA TILTAKSHAVER DAG BJØRNSTAD OG ØYVIND BJØRNSTAD AUSTLID 16/ DS 418/16 TEK//LKHA L12 l12 Annet forslag vedtatt HØRING - SØKNAD OM MINDRE ENDRING AV GJELDENDE OMRÅDEPLAN FOR SØR-SKEI - BLIHOVDE SETER Del.sak 419/16 utgår. 16/ DS 420/16 TEK//SMBR GNR 32/37 Gausdal kommune, Teknisk enhet eiendom ved O.Sønstegård, h e r, TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 32/37 - FRADELING AV CA 370 M2 FRA "HERREDSHUSET" INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR FORSET SENTRUM I VESTRE GAUSDAL. REKVIRENT: GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 421/16 TEK//SMBR GNR 225/378 Arr Arkitektkontor, Berger Langmoensveg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 225/378 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG SØRSKEI-TJERNET 36 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: ODD PEDERSEN OG RØNNAUG MARIE ANDERSEN 16/ DS 422/16 LAND//OYJO GNRLG 67/2 Morten Bjerkvik, Vestringsvegen 1696, 2653 VESTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt KLAGE PÅ REGIONALT MILJØTILSKUDD - DELVIS IMØTEKOMMELSE AV KLAGE MORTEN BJERKVIK - ORG.NR.: G/BNR 67/2 I GAUSDAL KOMMUNE Side 7 av 46

8 Sak 2/17 16/ DS 423/16 TEK//BJNY GNR 225/396 Plansak AS, ved Magne Kjelstad, Løkkegata 9, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG - G/BNR 225/396 - HASSELBAKKEN 29 INNENFOR REGULERINGSPLANEN FOR FJERDRUMSENGA. TILTAKSHAVER: JOHAN BJØRNSTAD AUSTLID 16/ DS 424/16 TEK//GUKV GNR 43/9 Inge Øvstehage, Solbergvegen 129, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 43/9 FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 16/ DS 425/16 TEK//GUKV GNR 33/1/42 Dag Sveen, Frydenlund 21, 2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 33/1 SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 16/ DS 426/16 LAND//ANLU V83 Simen Avlund DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD AV LANDBRUKSVEG OPP MOT LUNDEVARDEN GNR/BNR 146/1 GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 427/16 TEK//JMHO GNR 207/168 Arr arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/168 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I HESTKJØLLVEGEN 7, INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID - GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER MARIUS RIISE OG CECILIA BORDONADO 16/ DS 428/16 LAND//ANLU V83 Kristian Nergården, Svatsum Øverbygd 152, 2657 SVATSUM MELDING OM DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG KRISTIAN NERGÅRDEN G/BNR 79/2 I GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 429/16 TEK//SMBR GNR 166/44 Østlaft bygg as, Postboks 34, 2360 RUDSHØGDA TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 166/44 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG MJØLKEVEGEN 66 SKEI, INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER TURID OG ROBERT WARA 16/ DS 430/16 TEK//BJNY GNR 33/11 Byggøst AS, Industrigata 54, 2619 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL TILBYGG TIL FORRETNING G/BNR 33/11 COOP VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER GELECEK AS Side 8 av 46

9 Sak 2/17 16/ DS 431/16 TEK//BJNY GNR 98/7 Murerfirma Kjell Syversen as, Narudvegen 302, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL REHABILITERING AV PIPE OG ILDSTED PÅ EIENDOMMEN LØVLUND G/BNR 98/7 TILTAKSHAVER ODDBJØRN T. AULSTAD Del.sak 432/16 utgår. 16/ DS 433/16 TEK//LAGR GNR 207/1 Olav Enger Olsen, Baklivegen 2300, 2651 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt TILLATELSE TIL FRADELING AV 400 M2 FRA G/BNR 207/1 SOM TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 207/30 KLEVEVEGEN 4 REKVIRENT OLAV ENGER OLSEN 16/ DS 434/16 TEK//BJNY GNR 224/10 SBG Byggprosjekt as, postboks 184, 2882 DOKKA IGANGSETTINGSTILLATELSE 2 GRUNNARBEIDER BYGG 2 NY FJERDUM SKOLE OG TILBYGG BARNEHAGE PÅ G/BNR 224/10. TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 435/16 TEK//GUKV K24 Lars M. Navelsaker DELEGERTE VEDTAK - BRENNING AV HOGSTAVFALL 16/ DS 436/16 TEK//LAGR GNR 213/39 Ola Idar Løkken, Voldsbruvegen 39, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 213/39-2 TOMTER H1-26 OG H3-2 I SKEISLIA INNENFOR OMRÅDEREGULERINGSPLAN FOR SKEI SØR. REKVIRENT; OLA IDAR LØKKEN. 16/ DS 437/16 TEK//SMBR GNR 192/49 Skeikampen Pluss B/A, ved Ivar Rusten, Baklivegen 910, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 192/49 MED FLERE - OPPARBEIDE NY SKILØYPETRASE MELLOM FJERDRUM SETER OG NY SKISTADION PÅ SKEI. TILTAKSHAVER; SKEIKAMPEN PLUSS BA 16/ DS 438/16 TEK//SMBR GNR 209/1 Finn Tore Fyksen, Baklivegen 2082, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 209/1 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL REDSKAPSHUS, BAKLIVEGEN 2082 I ØSTRE GAUSDAL. TILTAKSHAVER: FINN TORE FYKSEN Side 9 av 46

10 Sak 2/17 16/ DS 439/16 TEK//GUKV GNR 140/29 Hege Flækøy Trinerud, Frydenlund 59, 2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 140/29 SØKNAD OM FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 15/ DS 440/16 TEK//BJNY GNR 236/3 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL IGANGSETTING - G/BNR 236/3 - FRITIDSBOLIG MJØLKEVEGEN 4 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER RITA ELEN WILLASSEN 15/ DS 441/16 TEK//SMBR GNR 16/8 Arkoconsult AS, pb 103, 5291 VALESTRANDSFOSSEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 16/8 - NY ENDRET PLASSERING VED GJENOPPFØRING AV ENEBOLIG ETTER BRANN, AUGGEDALSVEGEN 806 TILTAKSHAVER: ALBERTINE VIBECKE JARLUM Del.sak 442/16 utgår. 16/ DS 443/16 TEK//BJNY GNR 132/155 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU IGANGSETTINGSTILLATELSE BYGG 6 OG TO GARASJER PÅ G/BNR 132/155 I KORNHAUGALLEEN TILTAKSHAVER GAUSDAL UTVIKLING 16/ DS 444/16 TEK//BJNY GNR 132/216 Rambøll Norge as, Løkkegata 9, 2615 LILLEHAMMER G/BNR 132/216 - IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR UTVENDIG VA, BUNNLEDNINGER OG TREKONSTRUKSJONER VED OPPFØRING AV UNGDOMSBOLIGER I PRESTÅKERVEGEN 4 OG 6 I FOLLEBU. TILTAKSHAVER: GAUSDAL KOMMUNE. 16/ DS 445/16 TEK//BJNY GNR 82/32 Arne Nyheim Rørleggerservice, Steinsmoen 5, 2651 ØSTRE GAUSDAL UTSLIPPSTILLATELSE OG TILLATELSE TIL TEKNISKE INSTALLASJONER FOR MINIRENSEANLEGG PÅ G/BNR 82/32 BENNMOVEGEN 6 I SVATSUM 16/ DS 446/16 TEK//BJNY GNR 225/417 Vårdal Arkitekter AS, Åslyveien 19, 3170 SEM IGANGSETTINGSTILLATELSE FOR RESTERENDE ARBEIDER FRITIDSBOLIG G/BNR 225/417 MJØLKEVEGEN 83 PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER: BERGLJOT GUNDERSEN Side 10 av 46

11 Sak 2/17 16/ DS 447/16 TEK//SMBR GNR 226/1 Arne England, Piperhaugen 2, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TILTILTAK - G/BNR 226/1 - RIVNING OG OPPFØRING AV NYTT TILBYGG TIL VÅNINGSHUS, VESTRINGSVEGEN 162 VED SEGALSTAD BRU. TILTAKSHAVER: ARNE ENGELAND 16/ DS 448/16 LAND//GHVE GNRLG 108/1 Arne Helge Dalen, Espedalsvegen 872, 2658 ESPEDALEN G/BNR 108/1-109/8 OG 109/9 SØKNAD OM KONSESJON PÅ IDEELL HALVDEL AV LANDBRUKSEIENDOM SØKER ARNE HELGE DALEN 16/ DS 449/16 TEK//BJNY L81 Løype Anleggsdrift AS, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL OPPARBEIDELSE AV VEG OG UTVENDIG VANN- OG AVLØPSANLEGG PÅ G/BNR 168/2-192/4 OG 201/6 INNENFOR REGULERINGSPLANEN FOR NERSETRA. TILTAKSHAVER: GAUSDALUTBYGGERENE AS. 16/ DS 450/16 TEK//BJNY GNR 225/313 ACCess vital as, pb 430, 2303 HAMAR TILLATELSE TIL INSTALLERING AV LØFTEPLATTFORM (HEIS) - G/BNR 225/313 - FARGERIVEGEN 2 Ø. GAUSDAL. TILTAKSHAVER: SAMEIET FURULUND SENTER 2. 16/ DS 451/16 TEK//SMBR GNR 224/141 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 224/141 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, NERSETERVEGEN 106 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR NERSETRA PÅ SKEI. TILTAKSHAVER: TONE-LISE FALAO 16/ DS 452/16 TEK//GUKV GNR 192/16 Anne-Marit Knutrud Sørum, Lishøgdsvegen 49, 2652 SVINGVOLL Søknad avslått DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 192/16 - SØKNAD OM UTPLASSERING AV SØPPELDUNKER LISHØGDVEGEN 49 16/ DS 453/16 TEK//SMBR GNR 213/110 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/B NR 213/110 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 57 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: ANITA LARSSON OG OLAV OSEN Side 11 av 46

12 Sak 2/17 16/ DS 454/16 TEK//BJNY GNR 201/48 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL ENDRING AV PLASSERING AV FRITIDSBOLIG I SØR- SKEIVEGEN 1 - G/BNR 201/48 - INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: EGIL GAUSEN OG BENTE AHLSTRØM 16/ DS 455/16 TEK//BJNY GNR 225/422 Mesterprosjekt Bygg DA, Furusethvegen 40, 2840 REINSVOLL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV BOLIG PÅ G/BNR 225/422 HOMLEVEGEN 1 TILTAKSHAVER: ANNE HEGNER OG THOR FREDRIKSEN 16/ DS 456/16 TEK//BJNY GNR 225/418 John-Arne Eiken, Grodrudhaugen 89A, 1353 BÆRUMS VERK TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE PÅ G/BNR 225/418 MJØLKEVEGEN 85 PÅ SKEI SØR TILTAKSHAVER: HANNE H. OG JOHAN ARNE EIKEN 16/ DS 457/16 LAND//OYJO GNRLG 149/1 Houm Hans, Øverbygdsvegen 1446, 2651 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt VEDTAK OM AVKORTING ETTER SPREDNING AV HUSDYRGJØDSEL HOUM HANS - ORG.NR.: G/BNR 149/1 I GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 458/16 TEK//BJNY GNR 4/1 Thomas Smestad, Paulsrudvegen 10, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FLYTTING AV GAMMEL LÅVE TIL G/BNR 4/1 PAULSRUDVEGEN 10 TILTAKSHAVER: THOMAS SMESTAD 16/ DS 459/16 TEK//SMBR GNR 193/50 Areal+AS, Fåvangvegen 2, 2634 FÅVANG TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 193/50 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, VESTLIA 8 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER; MORTEN KJETLIEN OG LISE EVENRUD 16/ DS 460/16 TEK//SMBR GNR 197/27 Yngve Hansebakken, Klopvegen 32, 2870 DOKKA TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 197/27 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HESTKJØLLVEGEN 25 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID / GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER; YNGVE HANSEBAKKEN Side 12 av 46

13 Sak 2/17 16/ DS 461/16 TEK//BJNY GNR 201/65 ARR arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TILOPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG GARASJE G/BNR 201/65 TOFTSETERVEGEN 72 BLIHOVDE SETER TILTAKSHAVER TARJEI BØ 16/ DS 462/16 TEK//SMBR GNR 196/20 Grete og Jan Petter Skodbo, Bråtenalleen 3A, 0487 OSLO Annet forslag vedtatt G/BNR 196/20 - VEDTAK OM ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR FOR OPPFØRT UTHUS TIL FRITIDSBOLIG, GLÅMHAUGEN 27 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR AUSTLID /GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: GRETE OG JAN PETTER SKODBO 16/ DS 463/16 TEK//SMBR GNR 201/62 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 201/62 OG 63 - ENDRING AV GITT TILLATELSE VED OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, TORSDALSV. 35 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR MED ENDRING "DETALJREGULERING AV GNR 201 BNR 62 OG 63". TILTAKSHAVER MAY-ELIN OG PAAL KVERNVOLDEN 16/ DS 464/16 TEK//LAGR GNR 107/1 Sigrun Midtlin, Gammelskulevegen 19, 2647 SØR-FRON TILLATELSE TIL FRADELING AV BEBYGD FESTETOMT G/BNR 107/1/11 ESPEDALSVEGEN 699 REKVIRENT: SIGRUN MIDTLIN 16/ DS 465/16 TEK//LAGR GNR 213/39 Ola Idar Løkken, Voldsbruvegen 39, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL FRADELING AV 16 TOMTER FRA G/BNR 213/39 SKEISLIA SKEI SØR. REKVIRENT OLA IDAR LØKKEN 16/ DS 466/16 TEK//SMBR GNR 213/103 Tinde Hytter AS, Brugt 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/103 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 35 B INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR MED ENDRING DETALJREGULERING FOR DELER AV H27 PÅ SKEI SØR. TILTAKSHAVER: ANNA HARIET PETTERSEN OG MONICA MARSTEIN AARNES Side 13 av 46

14 Sak 2/17 16/ DS 467/16 TEK//BJNY GNR 201/72 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 201/72 MJØLKEVEGEN 60 SKEI TILTAKSHAVER GEIR OVE ENGESET 16/ DS 468/16 TEK//SMBR GNR 108/5 Knut-Ivar Wiegaard, Heggesvevegen, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 108/5 - FRADELING AV FESTE NR 12 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR WIEGAARD SKOG I ESPEDALEN. REKVIRENT: KNUT-IVAR WIEGAARD 16/ DS 469/16 TEK//BJNY GNR 224/10 SBG Byggprosjekt as, postboks 184, 2882 DOKKA IGANGSETTINGSTILLATELSE 3 FOR GRAVING, FUNDAMENTER OG VEGGER BYGG 1 SAMT STÅL/BTG-ELEMENTER BYGG 1 OG 2 NY FJERDUM SKOLE G/BNR 224/10 - TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 16/ DS 470/16 TEK//SMBR GNR 227/30 Bygningsing. Morten H. Haugom, Elvegata 19, 2609 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 227/30 - ENDRING AV GITT TILLATELSE VED OPPFØRING AV ADMINISTRASJONS- OG PRODUKSJONSBYGG, BJØRNDALSVOLLEN 13 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SEGALSTADVOLLEN/BJØRNDALSVOLLEN.TILTAKSHAVER GAUSDAL OG LILLEHAMMER BIGÅRDER AS 16/ DS 471/16 TEK//SMBR GNR 232/1 Per Prestrud, Prestrudveien 3, 2625 FÅBERG TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 232/1 - RIVING OG GJENOPPFØRING AV NY UTEDO MED VEDSKJUL VED DOKKVATNET I GAUSDAL STATSALMENNING. TILTAKSHAVER: PER PRESTRUD 16/ DS 472/16 RÅD//JOSY 223 U01 Børkdalsvegen vegselskap, Torstein Grytting, Rudivegen 120, 2647 SØR- FRON DELEGERTE VEDTAK - TILSKUDD FRA NÆRINGSFONDET - BØRKDALSVEGEN 16/ DS 473/16 TEK//BJNY GNR 220/40 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoensveg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 220/40 HÅGÅSLETTVEGEN 1 I SKEISLIA TILTAKSHAVER REIDUN WESTVIK LAURITZEN Side 14 av 46

15 Sak 2/17 16/ DS 474/16 LAND//SIST K01 Nordmarka Skiorienteringsklubb,ved Sindra J Haverstad, Tegleverkstunet 8A, 7069 TRONDHEIM MELDING OM VEDTAK - TILLATELSE TIL OPPKJØRING AV LØYPER I FORBINDELSE MED SKI-O-TREFF 21. OG 22 JANUAR / DS 475/16 TEK//BJNY GNR 236/1 MWC AS, Sven Oftedalsveg 10, 0950 OSLO TILLATELSE TIL OPPFØRING AV 10 FRITIDSBOLIGER FOR UTLEIE G/BNR 236/1 PÅ SKEIBO B7 TILTAKSHAVER TRYBYGG AS 16/ DS 476/16 TEK//SMBR GNR 213/113 Sigvartsen Design AS, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/113 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, HÅGÅSLETTVEGEN 31 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER ATLE: JOHANNESSEN OG HILDE PARTAPUOLI 16/ DS 477/16 TEK//SMBR GNR 213/109 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 213/109 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG HÅGÅSLETTVEGEN 61 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: JONNY LOTTEN OG CHRISTINE KISTE 16/ DS 478/16 TEK//BJNY GNR 213/104 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SKEISLIA TOMT H G/BNR 213/104 - INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TIILTAKSHAVER: ANDERS JERNBERG Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 15 av 46

16 Gausdal kommune 16 Ark.: GNRLG 107/2 Arkivsaksnr.: 16/1719 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 3/17 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 107/2 ESPEDALEN SØNDRE I GAUSDAL - SØKNAD OM KONSESJON Vedlegg: Salgsprospekt fra Statskog SF E-post fra Erik Andreas Skaarseth av Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad av Foreløpig svar datert Kjøpekontrakt mellom partene signert SAMMENDRAG: Erik Andreas Skaarseth søker konsesjon på erverv av den nesten daa store eiendommen Espedalen Søndre. Fra før eier konsesjonssøker en større landbrukseiendom på Lillehammer. Selger er Statskog SF. Prisantydning fra selger var kr 2,69 mill, den avtalte kjøpesummen er kr 3,6 mill. Rådmannen mener eiendommen ut fra en bruksverdiberegning bør verdsettes til kr 2,3 mill. På dette grunnlaget mener rådmannen at søknad om konsesjon bør avslås. De øvrige vilkårene i konsesjonsloven 9 synes imidlertid å være oppfylt. SAKSOPPLYSNINGER: Erik Andreas Skaarseth søker konsesjon på landbrukseiendommen Espedalen Søndre g/bnr 107/2. Dette er en ubebygd skog- og utmarkseiendom som Statskog SF la ut for salg høsten Avtalt kjøpesum er kr 3,6 mill. Formålet med ervervet er å bruke eiendommen til skogbruk med utleie av festetomter og jaktrettigheter. I tillegg til søknaden, har Skaarseth sendt e-post til kommunen den Her er det gjort rede for ulike forhold ved ervervet, som fra søkers side anses å ha betydning for prisvurdering ved konsesjonsbehandlingen. Skaarseth eier fra før gardene Lysgård g/bnr 50/1 og Skårset g/bnr 48/1 i Lillehammer kommune. Under disse eiendommene ligger også en rekke boligfestetomter. Han bor på Lysgård. Statskog SF vil etter dette salget ikke ha skog i Gausdal utenom i Gausdal statsalmenning eller arealer som i reguleringsplan er avsatt til anna formål. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen befarte eiendommen den Tilstede på befaringen var Carl Olav Holen og Geir Halvor Vedum. Formålet med befaringen var å skaffe inntrykk og grunnlag for de eventuelle skjønnsmessige vurderinger som grunnlag for konsesjonsbehandlingen. Side 16 av 46

17 Sak 3/17 Fakta om eiendommen: For en detaljert beskrivelse av eiendommen med skogbruksmessige data henvises det til vedlagte salgsprospekt. Det vil her likevel bli omtalt noen vesentlige opplysninger om eiendommen. Eiendommen er på snaut daa med et produktivt skogareal på vel daa. Nær halvparten av det produktive skogarealet ligger over vernskoggrensa. En stor andel av skogen er lavproduktiv. Over 1600 dekar av eiendommen er tresatt, men ikke regnet for produktiv. Gran er det dominerende treslaget i den produktive skogen. Det er utarbeidet skogbruksplan av Mjøsen Skog SA i Eiendommen er i hovedsak fordelt på to teiger på vestsiden av Espedalsvatnet og to teiger på østsiden. På begge sider strekker teigene seg fra nede ved vatnet og inn på snaufjellet. Arealene som er omregulert til hytteutbygging vest for Strand Fjellstue er overdratt til Aspesletten Holding AS. Statskog skal fortsatt sitte på arealene som er omregulert øst for Strand. Dette utgjør om lag 265 daa. Det er ingen bebyggelse på eiendommen. Imidlertid ligger det mange festetomter under eiendommen med samla årlige festeinntekter p.t. kr ,- for de tomter som ikke er under innløsning. Statskog har betinget seg inntektene av de festetomtene som er under innløsning. Det er ikke registrert nøkkelbiotoper på eiendommen. Det er derimot registrert Naturbeitemark verdi B ved siden av eiendommen, som båndlegger et begrenset areal. Driftsforholdene i skogen er i hovedsak slik at det kan kjøres med hogstmaskin, foruten enkelte arealer som må avvirkes ved motormanuell drift eller at det må felles manuelt inn mot hogstmaskin. Det kan være behov for å bygge enkelte driftsveger. En god del av den eldre skogen ligger over vernskoggrensa og er vanskelig tilgjengelig. Etter landbrukskontorets befaring er hovedinntrykket av teigene på vestsiden at tilgjengelig hogstkvantum i hovedsak ligger i vanskelig terreng, eller så høyt at det er vernskog med hogstrestriksjoner. På østsiden er inntrykket i hovedsak det samme. Her står det riktig nok en del tømmer på den søndre teigen. Det må imidlertid påregnes 1-2 km terrengtransport, trolig også med forutsetning om at det graves driftsveg på deler av strekningen. Eiendommen inngår i Espedalen utmarkslag med en andel på 17,8%. Gjennomsnittlig årlig utbytte fra jakt siste tre år har vært kr Det er ikke fiskerett i Espedalsvatnet men det er fiske i egne vann og vassdrag på eiendommen. Eiendommen har fallrett i Strandbekken. Konsesjonssøkers stilling: Konsesjonssøker har landbrukseiendom fra før i Lillehammer kommune med følgende arealer: Side 17 av 46

18 Sak 3/17 Drifta på denne enheten er kornproduksjon i tillegg til skogbruk og utleie av arealer og bygninger. Det er ikke husdyrhold på driftsenheten. Som kompetansegrunnlag opplyses det at Skaarseth har erfaring som gardbruker, skogeier og forvaltning av festetomter. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. VURDERING: Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens formål. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke beror på en konkret og individuell vurdering. Ingen har krav på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Side 18 av 46

19 Sak 3/17 Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer for vurdering av den avtalte prisen ved behandling av konsesjonssøknader. Etter rundskrivene M-3/2002, M- 7/2002, M-4/2004, M-3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for vurdering av jord- og skogarealer. Ved verdiberegningen av skog skal det tas utgangspunkt i påregnelig fremtidig årlig salgbart hogstkvantum basert på et «utholdende skogbruk». Det vil si at verdien skal beregnes etter avkastningen ved en løpende høsting av eiendommens produksjon og ikke at alle tilgjengelige skogverdier realiseres med en gang. I prisvurderingen er det relevant å ta utgangspunkt i de kjente fakta en har om eiendommen, dvs. skogbruksplan med foreslått avvirkningsprofil, festeinntekter og jaktinntekter. Så kan det sikkert tenkes alternative måter å drive eiendommen på. Måter som kan forventes eller forhåpes å gi en annen og høyere inntjening enn den ordinære og til nå kjente driftsform. Kommunen kan ved prisvurderingen ikke legge andre forutsetninger til grunn enn de som følger av en normal driftsform innen gjeldende lovverk, planbestemmelser, markeds-, miljøog naturgitte forhold. Når det gjelder tallmessige forutsetninger er det praksis å ta utgangspunkt i kjente tømmerpriser med basis i historikk på kommunenivå. Når det gjelder driftspriser og øvrige kostnader må dette baseres på noe skjønn relatert til de faktiske forhold på eiendommen. Det samme gjelder fordeling mellom ulike tømmersortimenter og kvalitetsklasser. Når det legges skjønn til grunn vil det samtidig innebære en viss usikkerhet ved de beregninger som utkommer. Rådmannen mener det derfor skal legges en viss slagside i konsesjonssøkers favør til grunn i tallforutsetninger, i fall den problemstilling at det er tvil om at avtalt kjøpesum kan forsvares ut fra bruksverdi beregnet etter prinsippene i konsesjonsloven. Kr/m 3 Sagtømmer 444 Massevirke/energi 194 Driftspris sluttavvirkning normalskog 130 Driftspris sluttavvirkning fjellskog 155 Måle- og administrasjonsutgifter 10 Skogfondavsetning % 10 For verdivurderingen er det brukt tømmerpriser oppnådd i 2015 i Gausdal kommune. Det er ikke skilt på gran/furu/lauvvirke da gran utgjør nesten 100%. Iht. årsmelding for Mjøsen Skog er sortimentsfordelingen for leveranser gjennom Mjøsen på 38% sagtømmer og 62% massevirke/energi. Det tas som utgangspunkt at dette er representativt for alle leveranser fra Gausdal (noe virke selges også gjennom andre kanaler). Ut fra at dette er høyereliggende skogarealer på til dels lave boniteter kan det nok være en noe høyere massevirkeandel enn for gjennomsnittsskogen i kommunen. Kommunesnittet legges likevel til grunn. Det forutsettes at det kjøres oppsamlingshogster og at det derfor kan ilegges et stordriftstillegg på kr 10/m 3, evt. at det avvirkes også på eiendommen på Lillehammer og at dette i sum gir pristillegg. Side 19 av 46

20 Sak 3/17 Det er dårlig utbygd driftsvegnett og det må påregnes både en del terrengkjøring og utgifter til graving av driftsveger. Det forutsettes en noe høyere driftspris på fjellskoghogst enn på ordinær hogst da det må påregnes mindre flater og gjennomsnittlig lengre driftsveglengde. Det legges opp til at det ikke kjøres tynninger og at det ikke plantes på de laveste bonitetene 6 og 8. Skogfondavsetningen settes derfor til 10%. I salgsprospektet er det satt opp en avvirkningsprofil for ti ti-års perioder med netto nyttbart volum som kan avvirkes. Det er ikke skilt på fjellskoghogst og ordinær hogst. 47% av produktiv skogareal ligger i vernskog, 56% av stående volum, 38% av samla tilvekst og 74% av tilvekst i hkl. 4+5 ligger i vernskog. I verdivurderingen tas det som forutsetning av halvparten avvirkes som fjellskoghogst og at det gir en snitt driftspris på kr 142,50. Med stordriftstillegg, gir disse forutsetningene en gjennomsnittlig tømmerpris på kr 300 og en netto pr m 3 etter fradrag for driftsutgifter, måle-/administrasjonsutgifter og avsetning til skogfond på kr 118. Fra og med periode 6, hvor det kommer kulturskog til avvirkning, legges det opp til en sortimentsfordeling på 50/50 sagtømmer/massevirke. Det antas også at driftskostnadene kan reduseres noe som følge av at kulturskog er mer rasjonell å hogge enn naturskog. Gjennomsnittlig driftspris f.o.m. periode 6 settes til kr 135/m 3. Dette gir en netto pr m 3 på kr 151. Det gir følgende beregning av skogverdiene: Periode m3 Hogstverdi Diskontering Sum slutthogst 4% rente , , , , , , , , , , E 100 år *0, Sum I tillegg kommer verdi av en avvirkning av frøtrær på 200 m 3 i første periode. Om en forutsetter en netto pr m 3 på kr 100 av denne hogsten første år i planen gir dette en verdi på kr Dette gir en sum skogverdi på rundt regnet kr Vedr kjøp av tilleggsskog: Ved kjøp av tilleggsskog vil det kunne oppstå rasjonaliseringseffekter når eiendommene skal drives sammen. Spesielt vil dette gjelde dersom den skog kjøperen eier fra før har en skjev aldersfordeling med høy andel hogstmoden skog og lav andel yngre produksjonsskog. Dersom eieren kjøper tilleggsskog med høy andel ungskog, kan eieren øke hogsten av sin Side 20 av 46

21 Sak 3/17 gammelskog, og den kapitaliserte verdien av de to skogene samlet blir høyere enn summen av verdien for teigene vurdert isolert. I rundskriv M-7/2002 mener departementet at det ved verdsettingen av skog må kunne tas hensyn til slik merverdi ved konsesjonsvurderingen. I følge e-posten fra Skaarseth av er det på hans eiendom på Lillehammer mye gammelskog og høy andel i hogstklasse 5. Han mener at han etter dette kjøpet kan avvirke mer på eiendommen han har fra før da eiendommene må kunne sees under ett. Diagrammet under viser prosentvis hogstklassefordeling etter areal på Espedalen søndre samt en «optimal-fordeling» sett fra skogfaglig hold. Hkl 1: Skog under foryngelse Hkl 2: Ungskog Hkl 3: Yngre produksjonsskog Hkl 4: Eldre produksjonsskog Hkl 5 Gammel skog En ser at det er høy andel både ungskog og gammelskog i Espedalen, det er særlig sammensetningen av den eldre skogen som avviker mye fra optimalfordelingen. En kan ikke fastslå at det er vesentlig for høy andel ungskog. I den neste tabellen ser en arealet på de ulike eiendommene fordelt etter høy, middels og lav bonitet (kilde: NIBIO/Gardskart). Side 21 av 46

22 Sak 3/17 En ser at eiendommene er svært forskjellige, den største likheten er at det er store arealer, den største forskjellen er at eiendommen på Lillehammer har mye produktiv skog, den i Espedalen har lite produktivt. Avvirkningsprofilen på Espedalen søndre tilsier at det skal kunne avvirkes årlig om lag 150 kbm de første 50 årene før avvirkningen kan økes. Om en tenker på skogen som Skaarseth har fra før, en skogeiendom på ca daa produktiv skog, vil årlig hogstkvantum være adskillig høyere. Det gir derfor liten mening i å skulle beregne verdi av forsert avvirkningen på Lillehammer for og «utligne» en eventuell høy ungskogandel i Espedalen, når hogstklassefordelingen i Espedalen ikke er spesielt i ubalanse. Slik rådmannen ser det har ervervet ingen reell betydning for avkastningsverdien på eiendommen som Skaarseth har fra før. En kan ikke se at det kan oppnås en høyere avkastningsverdi på eiendommene samlet, kontra å se dem hver for seg. Rådmannen velger derfor å ikke tillegge noen merverdi som følge av rasjonaliseringsgevinster. Øvrige inntekter: Gjennomsnittlig utbytte av jakt har de siste tre årene vært kr pr år. Nedkapitalisert årlig verdi av jaktinntekter med 4% kapitaliseringsrente blir kr Festeinntektene på eiendommen utgjør p.t. kr pr år og baserer seg på innbetalinger fra 13 festetomter. Ved å kapitalisere årlige festeinntekter med 4% kapitaliseringsrente gir dette en verdi på kr Det er ikke videre gitt at det skal benyttes 4% som kapitaliseringsrente. Denne satsen er kun bestemt skal gjelde for jord- og skogbruksverdier. For festeinntekter og andre leieinntekter benyttes ofte en kapitaliseringsrente på 6-7%, noe som vil gi kontantstrømmen en vesentlig lavere verdi. Det skal iht. rundskriv M-3/2002 også fratrekkes administrasjonskostnader ved å innfordre festeinntektene. I følge prospektet antas det at de årlige festeinntektene «ikke gjenspeiler den reelle verdien av festetomtene ved innløsning». Selger mener her trolig at tomtene er mer verd enn det festeinntektene skulle tilsi. I utgangspunktet vil dette være en udokumentert påstand som det ikke kan tas hensyn til. Konsesjonssøker har imidlertid et argument i forhold til «landbruksunntaket» i tomtefesteloven, som sier at eiere av landbrukseiendom, og som har festeinntekter fra fritidstomter som en del av næringsgrunnlaget, kan motsette seg innløsning. I slike tilfeller kan grunneier godta innløsning, men med rett til å forhandle opp innløsningssummen. Eventuelt la festeforholdene løpe videre med muligheter for oppjustering av festeavgift. Konsesjonssøker mener at det ligger et uutløst potensial i festetomtene for ham, en mulighet som ikke Statskog SF har hatt. Sett fra søkers side dreier dette seg om å kunne øke festeinntektene og han ser for seg et potensiale på å øke disse med % innenfor en tiårsperiode. Ut fra søkers framstilling mener rådmannen det kan være riktig å legg inn en potensiell verdiøkning av disse festeinntektene. I verdivurderingen legges det derfor opp til at de fleste festeavgiftene er regulert ila. de kommende ti årene og at festeinntektene er økt med i gjennomsnitt 75% fra og med om 10 år. Dette gir følgende beregnede merverdi som følge av framtidig oppjustering av festeinntekter (og som kommer i tillegg til allerede beregnet verdi): Side 22 av 46

23 Sak 3/17 [(Kr *0,75)/0,04]*0,6756= kr Verdi av fjell og vidder: Utmarksverdiene, dvs. arealverdien utenom skogproduksjon, gjenspeiles normalt i hvilke inntekter som kan høstes av jakt og fiske. I denne saken, som i andre konsesjonssaker er denne verdien beregnet ved å kapitalisere årlige jaktinntekter. Det som er spesielt for denne saken er at det er store utmarksarealer av uproduktiv skog, fjell og vidde som ikke kan verdsettes som skogsmark og som ikke p.t. avgir annen avkastning enn gjennom utleie av jakt. Sum av uproduktiv skog, myr, jorddekt og skrinn fastmark er daa. En kan stille spørsmålet; dersom jaktinntektene faller bort, vil verdien av arealet være lik null? Rådmannen mener det i et slikt tilfelle kan være riktig å sette en uspesifisert verdi på disse uproduktive arealene. Om en sier at dette tallet skal være kr 1/daa/år av de arealer som ikke regnes som produktiv skog vil dette gi en kapitalisert verdi ved 4% rentekrav på Dette er en verdi som rådmannen velger å legge til ut fra at arealet er så stort, at det ikke synes å være andre måter å verdsette dette på og at det vil synliggjøre at arealet ikke er verdiløst utenom jaktverdien. Sum av de ulike verdikomponentene blir etter dette som følger: Skogverdier Jaktinntekter Festeinntekter Potensial for oppjustering av festeinntekter Uspesifisert utmarksverdi Sum Skaarseth har i e-posten av også nevnt andre momenter som kan tenkes å påvirke verdivurderingen. I reguleringsplan for Strand Espedalen er arealer rundt og mellom tomteområdene avsatt til spesialområde friluftsområde på land og massedeponi. Skaarseth mener disse arealene vil være aktuelle for framtidige aktivitets- og bruksavtaler og at dette gir arealene en verdi utover skogbruksverdien. Rådmannen mener at så lenge det ikke er gjort avtaler, eller at det på annen måte er konkretisert eller sannsynliggjort hva slags inntekter dette kan innebære, kan det ikke tas til inntekt for en høyere konsesjonspris. Det nevnes også festekontrakter for andre leieformål enn bygninger, og at dette er festeavtaler som faller utenfor tomtefesteloven. Det er ikke usannsynlig at disse avtalene kan gi grunnlag for å forhandle fram høyere inntekter enn dagens. Da dette er heller ikke konkretisert gir det heller ikke grunnlag for tillegg i verdivurderingen. Ut over de elementer som er drøftet og verdsatt kan ikke rådmannen se at eiendommen representerer goder eller retter som iht. gjeldende konsesjonsregelverk kan tillegges økonomisk verdi. Etter en sluttlig vurdering av de ulike verdielementer og eiendommen som helhet mener rådmannen at høyeste pris som kan aksepteres er kr Bosettingshensynet: Iht. 9 andre ledd i konsesjonsloven skal det legges særlig vekt på bosettingshensynet i konsesjonsbehandlingen. I følge 11 skal kommunen ut fra hensynet til bosetting, helhetlig Side 23 av 46

24 Sak 3/17 ressursforvaltning og kulturlandskapet, ta stilling til om det er påkrevet å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier. Kommunen ser det som viktig å legge til rette for å opprettholde bosetting og hindre fraflytting fra de mindre grender i Gausdal. I en tidligere sak har boplikten i Espedalen vært tema. Fylkesmannen i Oppland stadfestet etter klage på kommunalt vedtak at den lovbestemte boplikten skal ivaretas i Espedalen. I denne saken har den det forholdet at eiendommen er ubebygd. Det er likevel ikke til hinder for at kommunen kan ilegge boplikt, men at erverver i så fall vil få høvelig med tid til å oppføre bolig på eiendommen. Det kan likevel ikke treffes avgjørelser som går lengre enn det som er nødvendig for å sikre lovens formål. Rådmannen er av den oppfatning at vilkår om boplikt ikke nødvendigvis vil gi et bedre resultat i forhold til lovens formål enn det en vil oppnå uten vilkåret. Det forholdet at konsesjonssøker bor på en landbrukseiendom på Lillehammer er også av betydning. Selv om sentrumsnære garder på Lillehammer ikke er truet av fraflytting, vil det være lite heldig for landbruksproduksjonen på den eiendommen at eieren måtte fraflytte eiendommen. Alt i alt er rådmannen kommet til at bosettingshensynet ikke blir tilsidesatt ved ervervet. Driftsmessig løsning: Det skal vurderes om hensynet til god driftsmessig løsning er ivaretatt som følge av ervervet. Det er ikke slik at det kun er den best tenkelige løsningen som er akseptabel, det holder at løsningen er god. Espedalen søndre er en stor eiendom, så stor at den kan drives som selvstendig eiendom. Det ville blitt en viss grad av rasjonalisering ved å legge eiendommen som tilleggsareal til annen eiendom. Denne effekten ville likevel ikke vært så vesentlig at dagens løsning til sammenligning framstår som urasjonell. Det er etter rådmannens syn ikke nødvendig å vurdere om eiendommen burde ligget som tilleggsareal til annen landbrukseiendom og om det måtte være en landbrukseiendom i Espedalen eller i Gausdal ellers. Rådmannen mener hensynet til god driftsmessig løsning er tilfredsstillende ivaretatt ved ervervet. Erververs kvalifikasjoner: Konsesjonssøker eier og driver landbrukseiendom fra før. Den drifta han fra før innebærer både skogsforvaltning og -drift i stor skala, forvaltning av festetomter og at eiendommen ligger i et attraktivt friluftsområde for samfunnet for øvrig. Konsesjonssøker anses å tilfredsstille kravet om å være skikket for ervervet. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Espedalen søndre er en stor eiendom og som er vesentlig for Espedalen ellers, sett særlig i forhold til forvaltning av jakt og utviklinga rundt Strand Fjellstue. De arealene som er regulert til anna formål er overført til hhv. Aspesletten Holding AS og som gjenværende eiendom i Statskog-porteføljen. Dette innebærer at utviklingen i lang tid framover vil være knyttet til disse eierne og i liten grad til eier av landbrukseiendommen Espedalen søndre. Side 24 av 46

25 Sak 3/17 Når det gjelder hensynet til lokal verdiskapning og sysselsetting kunne en gjerne sett at eiendommen hadde fått en eier med bo- og funksjonsadresse i Gausdal, og aller helst i eller i nærheten av Espedalen. Den fysiske avstanden ned til Lillehammer skiller seg ikke vesentlig fra om eieren eksempelvis hadde bodd i Østre Gausdal. Det viktigste er at eieren av eiendommen har tilhørighet og kontakt med området, slik at man ikke får en fjernstyring uten deltagelse i lokalsamfunn og fellesfunksjoner ellers. Helhetsvurdering: Rådmannen har kommet til at konsesjonssøker og søkers formål med ervervet oppfyller punktene 2-5 i 9 første ledd. Avtalt kjøpesum er kr 3,6 mill. Rådmannen kan ikke identifisere verdier for mer enn kr 2,3 mill. Iht. rundskriv M-3/2002, kapittel 9. Avsluttende bemerkninger, heter det som følger: «For å kunne frarå eller nekte konsesjon, er det ikke noe krav om at avtalt kjøpesum skal være urimelig eller vesentlig høyere enn det en kommer fram til i den sluttlige helhetsvurdering med grunnlag i bl.a. verdiberegninger og erfaringstall. Noe skjønnsmessig prosentvis tillegg ut over den sluttlige vurderingen er det følgelig ikke rom for. Dersom en på denne måten kommer fram til at prisen er for høy, kan avtalt kjøpesum ikke aksepteres.» Etter dette er rådmannen kommet til den konklusjon at avtalt kjøpesum er for høy i forhold til den beregnede bruksverdi og at prisen ikke ivaretar hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Det heter i Ot. prp. nr. 79 ( ) om ny konsesjonslov bl. a. at «( ) Skal de landbrukspolitiske målene nås, må prisnivået på landbrukseiendommer ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og den verdi som eiendommen har som bosted, samtidig som det ikke stilles krav om urimelig høy egenkapital. Prisen må mao. kunne holdes på et slikt nivå at den gir muligheter for en brukbar økonomi også for den som skal overta landbrukseiendommen. ( )» Ingen har krav på konsesjon, konsesjon skal imidlertid gis dersom det ikke er saklig grunn for å avslå. Selv om det er mange forhold ved en konsesjonssøknad som tilsier at konsesjon bør gis, er likevel prisen et moment som det skal legges særlig vekt på. Kommunen kan avslå konsesjon dersom prisen vurderes til å være for høy. Rådmannen velger å innstille på at søknad om konsesjon avslås, på det grunnlaget at prisen ikke kan aksepteres. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, avslås søknad om konsesjon fra Erik Andreas Skaarseth på kjøp av landbrukseiendommen g/bnr 107/2 Espedalen søndre i Gausdal. Søknaden avslås med den begrunnelse at avtalt kjøpesum ikke tilgodeser hensynet til en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Side 25 av 46

26 Sak 3/17 Dette er et enkeltvedtak som kan påklages, jf. forvaltningsloven kap. IV. Klagefristen er tre uker fra melding om vedtak mottas. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Side 26 av 46

27 Gausdal kommune 27 Ark.: K01 Arkivsaksnr.: 16/1855 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 4/17 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand SØKNAD OM MOTORFERDSEL I UTMARK, RESTAURERING AV HYTTE BAMSEBU VED NEDRE LEPPE Vedlegg: Delegert vedtak Espedalen Landskapsvernområde Bruk av snøscooter for frakt av materialer til Bamsebu ved Nedre Leppvann. Brev av fra Langsua nasjonalparkstyre. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Søknad om ferdsel til «Bamsebu» ved Leppe. Brev av fra Gausdal Stav og Laft SAMMENDRAG: Gausdal Stav og Laft har søkt om tillatelse til å bruke snøscooter for transport av laftetømmer og materialer i forbindelse med en restaureringsjobb på Bamsebu ved Nedre Leppvatnet. Det er planlagt å benytte seg av leiekjører i området. Det er et mål at nødvendige transporter til veiløse områder blir foretatt med snøscooter om vinteren. Dette for å redusere behovet for kjøring på barmark. Etter rådmannens vurdering vil ikke bruk av snøscooter for transport av laftetømmer og materialer ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser. Rådmannen foreslår med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag at Gausdal Stav og Laft får tillatelse til å benytte snøscooter for å frakte laftetømmer og materialer inn til Bamsebu. Det forutsettes at det benyttes leiekjører. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal Stav og Laft har søkt om tillatelse til å bruke snøscooter for transport av laftetømmer og materialer i forbindelse med en restaureringsjobb på Bamsebu ved Nedre Leppvatnet. Pga av omfattende råteskader i det ene hjørnet av hytta er det behov for å bytte ut ca 10 kvarv, altså 20 stokker. Stokkene til dette og øvrige materialer ønskes fraktet inn med snøscooter på vinterføre. Det er planlagt å benytte seg av leiekjører i området. Øvrig materiell og utstyr som skal benyttes i forbindelse med restaureringsarbeidet blir fraktet inn på barmark med hest. Bamsebu ligger innenfor Espedalen Landskapvernområde. Det er etter vernebestemmelsene gitt tillatelse til å benytte snøscooter for å frakte inn laftetømmer og materialer. I Gausdal kommune er det etablert en ordning med leiekjørere som i ervervsmessig øyemed tar på seg transportoppdrag. Denne ordningen gjelder transport av varer, baggasje o.l. mellom bilveg og hytte. Transport av materiell og utstyr i forbindelse med vanlig vedlikehold kommer også innunder ordningen. Ved bruk av leiekjører for slike oppdrag er det ikke nødvendig med egen tillatelse etter motorferdselloven. Større restaurerings- og oppussingsprosjekter kommer ikke innunder ordningen og krever tillatelse etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Side 27 av 46

28 Sak 4/17 Etter 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag kan kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover 2,3,4 og 5 dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring og som ikke kan dekkes på annen måte. Saker vedr bruk av motorkjøretøyer i utmark skal videre vurderes etter Naturmangfoldlovens VURDERING: I Gausdal kommune er det en streng praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Formålet med motorferdselloven er - «ut fra et samfunnsmessig helhetssyn å regulere motorferdselen i utmark med sikte på vern om naturmiljøet og fremme trivselen». Det følger videre av loven at den ikke tar sikte på å hindre nødvendig ferdsel til anerkjente nytteformål, men at det er den unødvendige og fornøyelsespregede ferdselen som reguleres. Det er et mål at nødvendige transporter til veiløse områder blir foretatt med snøscooter om vinteren. Dette for å redusere behovet for kjøring på barmark. Gausdal Stav og Laft ønsker å benytte leiekjører for å transportere tømmer og materialer med snøscooter. Dette er etter rådmannens vurdering positivt og i trå med ønsket praksis når det gjelder motorferdsel i utmark. Etter rådmannens vurdering er dette en kurrant sak. Vurdering etter naturmangfoldlovens Bamsebu ligger innenfor Espedalen Landskapsvernområde og rådmannen viser til vurdering i sak av fra Langsua nasjonalparkstyre. Landbrukskontoret har ikke gjennom søk i naturbase eller på annen måte kjennskap til sårbare arter eller viktige miljøforekomster i området, som blir påvirket av motorferdselen. Kunnskapsgrunnlaget er videre godt mht hvordan motorferdsel i utmark påvirker omgivelsene og virkningen på natur og naturmiljø, jf. nml 8 (kunnskapsgrunnlaget). Etter Rådmannens vurdering vil ikke tiltaket ha negativ innvirkning på natur eller naturmiljøet - med dens biologiske og økologiske prosesser, jf. nml 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning). Føre -var-prinsippet kommer følgelig ikke til anvendelse, jf. nml 9 (føre-var-prinsippet). 11 (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) vurderes som ikke relevant. Bruk av snøscooter for transport av tømmer og materialer til Bamsebu vurderes som mest hensiktsmessig metode, jf. nml 12 (miljøforsvarlig teknikker og driftsmetode). Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag får Gausdal Stav og Laft tillatelse til å benytte snøscooter for nødvendig transport av laftetømmer og materialer fra Synstgardsetra og inn til Bamsebu ved Nedre Leppvatnet. Tillatelsen gjelder på følgende vilkår: - Det skal benyttes leiekjører. - Tillatelsen gjelder fram tom 15. april All motorferdsel skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Side 28 av 46

29 Sak 4/17 - Søker er ansvarlig for å innhente grunneiers tillatelse. - Det må innhentes tillatelse etter vernebestemmelsene for Espdedalen LVO - Denne tillatelse skal medbringes og fremvises ved kontroll. For øvrig gjelder vilkår fastsatt i vedtak fra Langsua Nasjonalparkstyre. Side 29 av 46

30 Gausdal kommune 30 Ark.: L12 l12 Arkivsaksnr.: 16/705 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 5/17 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV OMRÅDEPLAN SKEI SØR - BLIHOVDE - VEDTAK Vedlegg: 1. Søknad fra Arve Gudbrand Blihovde 2. Skisse til søknaden 3. Kartutsnitt av planendring SAMMENDRAG: De søkes om å justere tomtegrensen på tre tomter og innskrenke regulert vegareal noe for å få bedre arrondering på tomtene. Administrasjonen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Gausdal kommune har mottatt søknad om mindre endring fra Arve Gudbrand Blihovde, datert , sak/dok.nr. 16/ Han søker om endring fra områdeplanen for Skei sør som ble vedtatt av Gausdal kommune i sak 53/14. Området som ønskes endret ligger på nedre del av Blihovde seterlykkje, gnr. 201 bnr. 2, og er regulert til fritidsbebyggelse og vegformål. Bakgrunn for søknaden Arve Gudbrand Blihovde ønsker å justere tomtegrensen på tre tomter og innskrenke regulert vegareal noe for å få bedre arrondering på tomtene. Da spesielt ei av tomtene er smal og vanskelig å bebygge. Gjeldende plan og pågående reguleringsendring Vegen forbi de tre tomtene som inngår i denne mindre endringen er i gjeldende områdeplan tenkt å være adkomst til ytterligere 11 nye tomter øst for dette området i S2F. Den sørlige delen av området er foreslått endret gjennom «detaljregulering for deler av H16, S3, S2F, H27 og H33». Denne reguleringen legger til rette for at adkomsten til tomtene får sin adkomst fra øst. Planforslaget har vært på offentlig ettersyn og det har ikke kommet merknader i høringsperioden på forslaget på den nye adkomsten til området. Planforslaget for dette området er pr. i dag ikke vedtatt i påvente av nærmere politisk vurdering av hvorvidt tomtene i området skal godkjennes med formålet «Fritidsboligformål» eller «Fritids- og turistformål» slik det er regulert i gjeldende områdeplan. Side 30 av 46

31 Sak 5/17 Grøntområde/ nedfart skiller byggeområdene Ny adkomst til området fra øst Reguleringsendring ikke vedtatt pr. dato Kartutsnitt som viser dagens situasjon. Forslag til mindre endring Ny adkomst til området i øst innebærer at vegarealet som inngår i denne endringen kan få endret sin status fra samleveg til adkomstveg (stikkveg). I områdeplanen er vegen regulert med en vegbredde på 8 meter inkludert veggrøft, da vegen skulle gi adkomst til 14 tomter. Når den østlige delen av S2F får adkomst fra øst, vil denne vegen kunne defineres som en stikkveg for de tre tomtene i dette forslag til mindre endring. Stikkveger har i områdeplanen for øvrig en regulert bredde på 6 meter. Bestemmelsenes pkt fastsetter: «Atkomstvegen har en regulert bredde på 8 meter inkludert veggrøft og opparbeidet vegbanebredde inkludert skulder på minimum 4 meter. Stikkveger har regulert bredde på 6 meter og opparbeidet vegbanebredde inkludert skulder på minimum 3 meter». Tiltakshaver ønsker også å forskyve tomtegrensene på de tre tomtene i dette endringsforslaget. Den innerste tomten av de tre er svært smal. Tomtegrensene forskyves noe så tomtene blir mer like i bredde. På toppen av tomten reguleres det vegareal for å gi plass til snumulighet. Side 31 av 46

32 Sak 5/17 Kartutsnitt som viser ønsket endring. Mindre endring av vedtatt reguleringsplan, lovgrunnlag Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Fra lovkommentaren til i pbl: Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Nedenfor følger et sammendrag av de merknader som foreligger til planendringen. Merknad Oppland fylkeskommune, brev datert sak.dok.nr: 16/ Har ikke merknader til endringen av områdeplanen. Fylkesmannen i Oppland, e-post av sak.dok.nr: 16/ Fylkesmannen har ikke merknader til foreslått endring. Kommentar Tas til etterretning. Tas til etterretning. Side 32 av 46

33 Sak 5/17 VURDERING: Kommunen vurderer at endringen faller inn under endringer som kan gjennomføres som mindre endring jf. plan- og bygningsloven Vurdering av endringen og virkning for miljø og samfunn Kommunen sier seg enig at slik tomtene er utformet i områdeplanen kan det skape vanskeligheter med å få plassert bygninger på en fornuftig og god måte. For eksempel vil plassering parallelt med høydekurver synes vanskelig, spesielt på den sørligste tomta. Adkomstvegen er i områdeplanen regulert med en vegbredde på 8 meter inkludert veggrøft og opparbeidet vegbanebredde på 4 meter inkludert skulder. I og med antall tomter som skal benytte denne adkomsten reduseres fra 14 til 3, vil det være tilstrekkelig at vegen opparbeides som en stikkveg. Kommunen vurderer at endringen ikke vil gi noen endring for miljø- og naturinteressene da det her er kun mindre justeringer i regulerte område som endres. Det framsettes derfor ikke en ny vurdering i medhold av naturmangfoldloven for denne endringen. Det foreligger ikke merknader til endringsforslaget fra regionale myndigheter. Administrasjonen ser heller ingen nevneverdige negative konsekvenser av endringen for berørte parter eller interessenter, og at planutvalget dermed har myndighet til å treffe vedtak i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av områdeplanen for Skei sør. Side 33 av 46

34 Gausdal kommune 34 Ark.: Arkivsaksnr.: 16/1756 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 6/17 Planutvalget Saksbehandler: Lars Kristian Hatterud MINDRE ENDRING AV DETALJREGULERINGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT - VEDTAK Vedlegg: 1. Reguleringsbestemmelser Veisten, datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Det søkes om endring av planbestemmelse, slik at det kan tillates oppført tomannsboliger på 3 tomter til innenfor detaljreguleringsplan for Veisten boligfelt. Administrasjonen mener endringen ikke vil komme i konflikt med intensjonene som ligger bak reguleringsplanen og tilrår at endringen vedtas. SAKSOPPLYSNINGER: Bakgrunn for søknaden Området er nå klargjort for utbygging ved at vegsystem og teknisk infrastruktur er etablert og oppmålte tomter er lagt ut til salgs. Kommunen ser at etterspørsel etter eneboligtomter i Forset har endret seg siden planen ble vedtatt, samtidig som det er stor etterspørsel etter 2-mannsboliger generelt i kommunen - og også i Forset. Gjeldende regulering Reguleringsplan for Veisten boligfelt ble vedtatt av Gausdal kommune 19. februar 2015 i sak 9/15. Planområdet ligger i tettstedet Forset i Vestre Gausdal, og åpner for en blanding av eneboliger, 2-mannsboliger og 4-mannsboliger. Ønsket endring I vedtatt plan åpnes det for mulighet for 2-mannsboliger på to tomter; tomt BF-13 og tomt BF- 14. Kommunen ønsker med dette forslaget til endring, å endre bestemmelsene for reguleringsplanen slik at de åpnes for mulighet for 2-mannsboliger også på tomtene BF-10, BF-11 og BF-12. Det foretas ingen endring av plankartet. Tomteinndeling, utnyttelsesgrad, utformingsbestemmelser og reguleringsformål endres ikke. De tomtene som nå åpnes for mulighet for 2-mannsboliger ligger samlet i nedre del av planområdet, nedenfor den øverste samlevegen. I øvre del av feltet blir det således igjen 9 nye eneboligtomter. Endringen medfører at en setning i bestemmelsenes pkt 3.2 under Utforming endres fra «Det kan føres opp 2-mannsboliger på tomtene BF13 og BF 14.» til «Det kan føres opp 2- mannsboliger på tomtene BF-10, BF-11, BF-12, BF-13 og BF-14.». Det foretas ingen andre endringer i bestemmelsene. Side 34 av 46

35 Sak 6/17 Illustrasjon fra kommunens salgsprospekt Plan- og bygningslovens bestemmelser om mindre endring: Endring og oppheving av reguleringsplan For utfylling, endring og oppheving av reguleringsplan gjelder samme bestemmelser som for utarbeiding av ny plan. Kommunestyret kan delegere myndigheten til å treffe vedtak om mindre endringer i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. Små endringer kan delegeres til administrasjonen. Før det treffes slikt vedtak, skal saken forelegges berørte myndigheter, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket, skal gis anledning til å uttale seg. Fra lovkommentaren til i pbl: Med mindre endringer menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Nedenfor følger et sammendrag av de merknader som foreligger til planendringen. Merknad Kommentar Statens vegvesen sak.dok.nr: Tas til etterretning. Mener det er positivt med en høyere utnytting på sentrale tomter i Forset, og har dermed ingen merknader til endringen. Oppland fylkeskommune sak.dok.nr: Ser det som positivt at kommunen åpner opp for en høyere utnyttelse av boligområde som i ligger i tettstedet Forset, og har ikke merknader til endring av reguleringsplanen. Fylkesmannen i Oppland, sak.dok.nr: Mener det er positivt at det legges opp til høyere arealutnytting, og har ikke merknader til foreslått endring. Tas til etterretning. Tas til etterretning. Side 35 av 46

36 Sak 6/17 VURDERING: Vurdering av endringen og virkning for miljø og samfunn Kommunen vurderer at endringen faller inn under endringer som kan gjennomføres som mindre endring jf. plan- og bygningsloven Kommunen ser fordelene med høy utnyttelse av tettstedsnære arealer regulert til boligformål, og mener det vil være positivt å legge til rette for å kunne tillate to boenheter pr. tomt i det omsøkte området. Disse tomtene ligger samlet i tilknytning til andre flermannsboliger. Det er påregnelig med noe mer trafikk ved økt antall boenheter. Slik kommunen vurderer saken vil ikke trafikkøkningen bli vesentlig som følge av endringen. En mulighet for å dekke etterspørselen etter mindre 2-mannsboliger vil kunne ha positiv virkning for samfunnsutviklingen ved at man får flere boenheter pr. regulert tomt, samt at kjøpergruppen som ønsker denne typen boliger ofte frigjør eneboliger som kan fristilles i markedet. Nedre del av Veisten boligfelt ligger gunstig til i forhold til kollektivholdeplasser, gang- og sykkelveg og sentrumsfunksjoner. Kommunen vurderer at endringen ikke vil gi noen endring for miljø- og naturinteressene da det regulerte formålet ikke endres. Det framsettes derfor ikke en ny vurdering i medhold av naturmangfoldloven for denne endringen. Det vises til høringsuttalelsene, som alle er positive til endringen. Administrasjonen er ser heller ingen nevneverdige negative konsekvenser av endringen for berørte parter eller interessenter, og at planutvalget dermed har myndighet til å treffe vedtak i saken. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens godkjennes mindre endring av detaljreguleringsplan for Veisten boligfelt. Side 36 av 46

37 Gausdal kommune 37 Ark.: GNR 134/3 Arkivsaksnr.: 16/1034 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 63/16 Planutvalget /17 Planutvalget Saksbehandler: Bjørn Nyfløtt PROFIL CHRISTIANIA, OSLO- KLAGE PÅ ILEGGELSE AV OVERTREDELSESGEBYR PÅ G/BNR 134/3 VOLDEN 17 I FOLLEBU Vedlegg: Klage datert på saksframlegget i PU sak 63/16. Klage datert på ilagt overtredelsesgebyr i Pu sak 63/16. SAMMENDRAG: Profil Christiania v/kurt Oksnes påklager pkt 4 i planutvalgets vedtak i Pu sak 63/16 der han ble ilagt et overtredelsesgebyr på kr ,- for å ha brukt eiendommen Volden 17 til fyrverkerilager uten tillatelse. Han mener det ikke kan gis overtredelsesgebyr når han overholder fristen om å avslutte lagringa innen Rådmannen mener det har ingen betydning for den ulovligheten som allerede er gjort. Klagen foreslås derfor ikke tatt til følge. Klagen på saksframlegget som Oksnes fremla for planutvalget ved behandlingen av sak 63/16 ble delvis tatt til følge ved at fristen for fraflytting ble utvidet. Denne klagen behandles også her, men tas ikke til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Profil Christiania Engro v/kurt-harry Oksnes kjøpte i 2005 nedlagte Follebu renseanlegg i den hensikt å lagre fyrverkeri. Han har to ganger fått avslag på sine søknader om bruksendring til fyrverkerilager. Sist gang søknaden var til behandling fattet planutvalget i PU sak 74/14 følgende vedtak: (Vedtakets første avsnitt omhandler tillatelse til landbruksveg og er ikke tatt med). I medhold av plan- og bygningslovens 11-6 og 19-2 avslår planutvalget foreliggende søknad om bruksendring fra renseanlegg til fyrverkerilager. Søknaden begrunnes med at tiltaket krever utarbeidelse av reguleringsplan, og at vilkårene for å kunne gi dispensasjon fra plankravet ikke er oppfylt. I medhold av plan- og bygningslovens 32-3 gir planutvalget pålegg om at bruken av eiendommen g/bnr 134/3 til fyrverkerilager må opphøre innen Ved befaring på eiendommen ble det konstatert at eiendommen fortsatt ble brukt til fyrverkerilager. Administrasjonen ga derfor i brev datert forhåndsvarsel om pålegg om å avslutte bruken av eiendommen til fyrverkerilager innen Det ble også varslet at dersom bruken ikke opphørte innen fristen ville kommunen utstede pålegg med tvangsmulkt 500,- pr dag dersom fristen i pålegget ikke overholdes. Det ble i tillegg varslet mulig ilegging av overtredelsesgebyr etter plan- og bygningslovens 32-8 b som siteres: Overtredelsesgebyr kan ilegges den som forsettlig eller uaktsomt: Side 37 av 46

38 Sak 7/17 b) utfører, lar utføre, bruker eller lar bruke tiltak uten at det foreligger nødvendig tillatelse etter denne lov Størrelsen på gebyret er fastsatt i byggesaksforskriftene 16-1: «16-1 Forhold som kan medføres overtredelsesgebyr. Gebyrenes størrelse. Foretak kan ilegges overtredelsesgebyr inntil angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. Privatpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr inntil halvparten av angitte beløpsgrenser for forsettlige eller uaktsomme overtredelser som nevnt i bokstav a til h. a) Den som utfører eller lar utføre tiltak som nevnt i plan- og bygningsloven 20-1, jf og 20-4 uten at det foreligger nødvendig tillatelse, ilegges gebyr: 1. inntil kr der tiltaket for øvrig i det vesentlige er i overenstemmelse med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 2. inntil kr der tiltak ikke i det vesentlige er i samsvar med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven 3. inntil kr der tiltaket medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette.» Administrasjonens vurderinger og kommunens vedtak i første instans. Oksnes har drevet lagring i strid med planutvalgets vedtak om å avslutte innen , og vi kan ilegge pålegg slik vi har varslet med dagbøter dersom fristen ikke overholdes. Vi kan også ilegge overtredelsesgebyr for å ha tatt i bruk bygningen til annet formål enn den er godkjent for og for ikke å etterkomme pålegget i PU sak 74/14 om å avslutte virksomheten. Rådmannen ser alvorlig på at det fortsatt foregår lagring i strid med gitte vedtak om å avslutte virksomheten. Inntil det foreligger reguleringsplan for eiendommen vil rådmannen nekte bruk av eiendommen til fyrverkerilager. Rådmannen så for seg at bruken skulle opphøre innen , dvs at all fyrverkeri må transporteres bort fra eiendommen. Vi ba om at eiendommen gjøres klar for inspeksjon Rådmannen foreslo å ilegge et gebyr på ,- for å ha tatt bygget ulovlig i bruk som fyrverkerilager. At dette har skjedd på tross av tidligere avslag på bruksendring samt pålegg om å avvikle driften ble vurdert som skjerpende. Planutvalget behandlet saken den sak 63/16 og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 32-3 gir planutvalget pålegg om at bruken av eiendommen g/bnr 134/3 til fyrverkerilager må opphøre innen Hvis fristen i dette pålegget ikke overholdes vil det fra og med løpe en tvangsmulkt stor kr 500,- for hver dag som går uten at pålegget er etterkommet. Det er Oksnes sitt ansvar å melde fra når pålegget er oppfylt for å stoppe tvangsmulkten. 3. Dette pålegg kan følges opp med forelegg som kan få samme virkning som rettskraftig dom, jfr. plan- og bygningslovens Side 38 av 46

39 Sak 7/17 4. Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 32-8 ilegges Profil Christiania Engro v/kurt-harry Oksnes et overtredelsesgebyr på kr ,- for uaktsom eller forsettlig overtredelse av PBL 20-4 b. KLAGEBEHANDLING: Klage på saksframlegget: På møtet i planutvalget ble det fremlagt et brev fra Profil Christiania datert Brevet er formulert som en klage på saksframlegget til planutvalget der han viser til drøftinger med administrasjonen om lagring utendørs og ber om å få utsatt fristen med å avslutte fyrverkerilagringa til Han viser også til at ved behandlingen av søknad om bruksendring (Sak 74/14) har kommunen foretatt følgende vurdering: De omsøkte unntakene fra energikravene i TEK 10 er begrunnet med at det blir uforholdsmessig dyrt å oppgradere bygget til dagens krav og at det er tilfredsstillende for den omsøkte bruken. Etter PBL 31-2 er dette tilfredsstillende begrunnelse for at det kan aksepteres. Han tolker dette som at eiendommen og bygget tilfredsstiller kravene for bruksendring. Klage på vedtaket i PU sak 63/16: I brev datert fra Profil Christiania v/kurt Oksnes påklages kommunens vedtak. Klagen er innkommet innen fristens utløp, og klageren er klageberettiget. I klagen vises det til at hans brev datert ikke er blitt kommentert i saken. Brevet ble fremlagt i møtet Brevet kom lenge etter deadline for å skrive saken, men vi beklager at brevet ikke ble referert i vedtaket. Oksnes klager i brevet på vedtakets pkt 4, hvor han påstår at det ikke kan gis overtredelsesgebyr så lenge man overholder fristen som er satt om en midlertidig fraflytting innen eller Han sier begge datoene ble nevnt i hans brev datert Vi kan imidlertid ikke se at datoen er nevnt så vi forholder oss til VURDERING AV KLAGEN. Klage på saksframlegget: Administrasjonen hadde drøftinger med Oksnes om utendørs lagring. I saksutredningen er det redegjort for hvorfor kommunen ikke fant å åpne for slik utendørs lagring, og at kommunen opprettholder plankravet. Ved behandling av søknad om bruksendring i PU sak 74/14 var det søkt om dispensasjon fra energikravene. Rådmannen fant at det ikke var nødvendig å tilleggsisolere bygget ved bruksendring til lager. Dette er en av mange tekniske krav på bygget som må vurderes ved en søknad om bruksendring, og som alene ikke gir noen rett til bruksendring. Det fremgår ellers av vedtaket at søknaden om bruksendring er avslått, og er ikke til å missforstå. Vedtaket er referert innledningsvis i saken. Planutvalget tok Oksnes sitt ønske om å utsette utflyttinga til til følge, og tok derfor klagen delvis til følge. Rådmannen kan ikke se at klagen tilfører saken opplysninger som gjør at planutvalget bør endre sitt vedtak i sak 74/14. Side 39 av 46

40 Sak 7/17 Klage på overtredelsesgebyret: Overtredelsesgebyr er et gebyr som ilegges for at han har brukt eiendommen til fyrverkerilager uten tillatelse. At Oksnes avslutter virksomheten innen i tråd med hans ønske og planutvalgets vedtak, betyr ikke at den ulovlige lagringa som har skjedd blir lovlig. At han får utsettelse til med å rydde opp er ment som en praktisk avslutning på et ulovlig forhold. Tiltaket er like ulovlig av den grunn, og det kan ilegges overtredelsesgebyr. Rådmannen legger til grunn at Oksnes var fullt klar over at han ikke hadde tillatelse til å drive lagring på eiendommen slik at overtredelsen har vært forsettelig. I dette tilfellet er det ikke gitt tillatelse, og tiltaket er i strid med kommuneplanen som krever utarbeidelse av reguleringsplan. I hht saksbehandlerforskriftens 16-1 kan det ilegges inntil kr ,- i overtredelsesgebyr. At vi her ilegger halve gebyret anses som et rimelig gebyr. Vi gjør ellers oppmerksom på at det vil bli foretatt befaring på eiendommen Dersom eiendommen ikke er ryddet for fyrverkeri ved befaringen vil det bli ilagt tvangsmulkt kr 500,- pr dag inntil eiendommen er ryddet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Klagene fra Profil Christiania datert og tas ikke til følge. Planutvalget opprettholder pkt 4 i vedtaket i Pu sak 63/16. Begrunnelsen fremgår av saken. Side 40 av 46

41 Gausdal kommune 41 Ark.: GNR 210/17 Arkivsaksnr.: 16/1880 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 8/17 Planutvalget Saksbehandler: Signe-Marit Brattås G/BNR 210/17 M. FL. - SØKNAD OM MIDLERTIDIG DISPENSASJON FRA OMRÅDEREGULERING SKEI SØR FOR VINTERBRØYTING AV TURVEG PÅ SKEI. SØKER: JAN TORE SELVIK Vedlegg: Søknad om midlertidig dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan datert Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Hjemmelshaver av eiendommene 210/17 og 201/16 søker i brev mottatt om midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene til formålet turveg i områderegulering Skei sør for å få mulighet til vinterbrøytet veg fram til 5 fritidsboligtomter. I områderegulering for Skei sør er omsøkte veg regulert til turveg som er gjennomgående fra alpinnedfart og skiløype i vest ved Tordsdalsvegen, til alpinnedfart i øst ned til Skeikampen høyfjellshotell. Etter opplysninger som kommunen har fått, har hjemmelshaver av eiendommen g/bnr 201/12, stengt gammel skiløype ned til Skeikampen høyfjellshotell. For å få sammenheng med nedfart fra alpinanlegget og skiløype ved Torsdalvegen fram til Skeikampen høyfjellshotell, er Skeikampen Pluss avhengig av å kjøre løypemaskin i det arealet som er regulert til turveg. Jfr. plan- og bygningslovens 19-2 blir søknad om midlertitid dispensasjon fra formål turveg i gjeldende områderegulering for Skei sør for vinterbrøyting av vegen til fem fritidseiendommer, dermed å avslå. SAKSOPPLYSNINGER: Hjemmelshaver av eiendommene 210/17 og 201/16 søker i brev mottatt om midlertidig dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene til formålet turveg i områderegulering for Skei sør. Reguleringsplan for Skei sør ble vedtatt Hytteområdet ligger rett nordvest for Skeikampen høyfjellshotell. Søker har gjennomført nabovarsling og har innhentet uttalelse fra berørte parter. Ingen av naboene har merknader til dispensasjonssøknaden. Skeikampen Pluss, som er driftsansvarlig for skiløyper og løypenett på Skeikampen, viser til utfordringer rundt etablert nedfartsløype Side 41 av 46

42 Sak 8/17 fra skianlegget og at en eventuell tillatelse til vinterbrøyting av denne turvegen, må sees i sammenheng med muligheten til å kjøre tråkkemaskin i nedfartsløypa. Hensikten med søknaden er å få mulighet til vinterbrøytet veg fram til 5 fritidsboligtomter, som midlertidig dispensasjon i en tidsbegrenset periode, fortrinnsvis 5 år. I gjeldende reguleringsplan er arealet regulert til turveg. Reguleringsbestemmelsene til dette formålet sier: «Alle veger som omfattes av formålet er kun tillatt for kjørende trafikk i sommerhalvåret og tillates ikke brøytet.» Søker anfører at det aldri har vært etablert en skiløype som prepareres av tråkkemaskin. Skulle dette bli aktuelt i framtiden ytres forståelse fra søker for at dispensasjonen vil måtte falle bort. FORHOLD TIL GJELDENDE PLAN: Omsøkte vegareal til fem fritidseiendommer som ønskes vinterbrøytet, omfattes av områderegulering for Skei sør der formålet er regulert til turveg. Vegarealet ligger på grunn til eiendommen g/bnr 201/2. Fire av fritidseiendommene omfattes av områderegulering Skei sør, mens den femte eiendommen ligger uregulert. Formålet for denne eiendommen er i kommunedelplan for Skei avsatt til byggeområde. I planbestemmelsene pkt. 1 er det plankrav om at området inngår i vedtatt reguleringsplan. Grunnlag for å gi dispensasjon fra vedtatt reguleringsplan Dispensasjoner omfattes av plan- og bygningslovens 19-2, der det siteres følgende; Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Side 42 av 46

43 Sak 8/17 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven, skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø og sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurdering om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden Departementet kan i forskrift gi regler for omfanget av dispensasjoner og fastsette tidsfrist for behandling av dispensasjonssaker. VURDERING: Skeikampen Pluss har ansvaret for tur- og skiløypenettet på og omkring Skeikampen. Ett godt løypenett er viktig slik at alle på en trygg måte kan komme seg enkelt ut og inn av løypenettet i gjennom området. Grønne korridorer i reguleringsplan for Skei sør er regulert inn for å sikre framkommelighet og ferdsel for allmennhetene både sommer og vinter, noe som er viktig i en turistdestinasjon. Langrennsløype mot den østlige delen av Skei (del av hovedløypenettet) går ovenfor dette hytteområdet. Korridoren avsatt til skiløype på den østlige delen av eiendommen 201/12 er særs viktig for nedfart fra alpinanlegget mot hotellet og øvrig hyttebebyggelse, samt at denne også benyttes som adkomst til og fra langrennsløypa (grønn strek) Reguleringsplanen legger til rette for at det skal være korridorer for alpin - og langrennsutøvere inn i, og gjennom hytteområdet. I det turdraget det her er snakk om har det vært sommerveg (grusveg) i flere tiår. I henhold til gjeldende reguleringsplan skal veger i korridorer avsatt til turveg ikke vinterbrøytes. Hovedhensikten med dette er at det skal være mulig å anlegge skiløype i korridorer regulert til formålet turveg. Side 43 av 46