Kommunal kriseledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunal kriseledelse"

Transkript

1 «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss november 2013 Foredraget til Prosjektleiar Trygve Hillestad Fylkesmannen i Hordaland 1 Kommunal kriseledelse 1

2 Kommunal kriseledelse «Samfunnet aksepterer at en alvorlig hendelse kan inntreffe, men dårlig håndtering aksepteres ikke!» Dårlig håndtering av en alvorlig hendelse kan svekke et godt omdømme! Tillit og omdømme er avhengig av hvordan man håndterer sitt juridiske og sitt moralske ansvar! Dette må skje i relasjon til omverdenens oppfatning og forventning! Kommunal beredskapsplikt blir bl.a. regulert av Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Forskrift om kommunal beredskapsplikt: Veiledning til forskrift om kommunal beredskapsplikt 2

3 Hovedoppgaver for en kommune i en krise Innenfor kommunens geografiske område Kommunen har et ansvar for alle som til en hver tid oppholder seg i kommunen, også dem som oppholder seg der for kortere perioder Hovedoppgaver for en kommune i en krise Utenfor kommunens geografiske område Uønskede hendelser kan ligge utenfor en kommunes geografiske grense, men kan likevel få betydning for kommunen: Ulykke som medfører livsfare eller forurensing (Røyk, gass, utslipp til vann/sjø, dambrudd etc.) Bortfall av elektrisk strøm Stengt transportvei 3

4 Hovedoppgaver for en kommune i en krise Kommunens ansvar for tjenesteproduksjon til egen befolkning Drift bl.a. av: Barnehager Skoler Helse- og omsorgstjenester Vann- og avløp Kommunale veier Gjelder også der kommunen har satt disse tjenestene ut til andre aktører KKL skal «ikke slukke brann» Hovedoppgaver for KKL Befolkningsvarsling NRK og Lokalradioavtalen MÅ gå via politiet eller Fylkesmannen: Media for øvrig gne nettsider Sosiale medier Informasjon internt og eksternt Mediehåndtering vakuering: Mottakssted, transport, omsorg, bespisning, overnatting, helse, klær, tolketjeneste, kommunikasjon med nære pårørende, utreise Pårørende og berørte 4

5 KKL skal «ikke slukke brann» Hovedoppgaver for KKL Samvirke med andre aktører Nødetatene Fylkesmannen Fylkeskommunen Andre kommuner Lokale samarbeidsparter som Røde Kors ol Forsvaret/Sivilforsvaret lektrisk strøm- og telefoniselskap Næringsvirksomheter i kommunen Media KKL skal «ikke slukke brann» Hovedoppgaver for KKL Bortfall av elektrisk strøm og IKT: Nødstrømskapasitet sykehjem, VA, rådhus o.a Hjelpetrengende aleneboende; lys, varme og medisinskteknisk L-utstyr Oppholdssted og omsorg for evakuerte Logistikk: Drivstoff, mat, drikke o.a. (Betalingstjenester, drivstoffpumper) Avklare alternative løsninger ved stengte transportkommunikasjonslinjer (vei, bro, jernbane, sjø): Kontinuitet i daglig drift rstatning av kommunalt personell og materiell Samhandling med andre kommuner Normaliseringsprosess 5

6 Prinsipp for organisering Det er fire hovedprinsipp som går igjen i alt krise- og beredskapsarbeid: Ansvarsprinsippet Den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse. Prinsipp for organisering Det er fire hovedprinsipp som går igjen i alt krise- og beredskapsarbeid: Ansvarsprinsippet Den myndighet, virksomhet eller etat, som til daglig har ansvaret for et område, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste ved kriser og katastrofer. Dette ansvaret omfatter også å planlegge hvordan funksjoner innenfor eget ansvarsområde skal kunne opprettholdes og videreføres dersom det inntreffer en ekstraordinær hendelse. Likhetsprinsippet Den organisasjon man opererer med under kriser skal være mest mulig lik den organisasjon man har til daglig. Likhetsprinsippet er en utdyping av ansvarsprinsippet, nemlig en understreking av at ansvarsforholdene internt i virksomheter/organisasjoner og mellom virksomheter/organisasjoner ikke skal endres i forbindelse med krisehåndtering. 6

7 Prinsipp for organisering Det er fire hovedprinsipp som går igjen i alt krise- og beredskapsarbeid: Nærhetsprinsippet Innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. n krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser. Prinsipp for organisering Det er fire hovedprinsipp som går igjen i alt krise- og beredskapsarbeid: Nærhetsprinsippet Innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på et lavest mulig nivå. Den som har størst nærhet til krisen, vil vanligvis være den som har best forutsetninger for å forstå situasjonen og dermed er best egnet til å håndtere den. Nærhetsprinsippet må også sees i sammenheng med ansvarsprinsippet. n krise innenfor en kommunes- eller virksomhets ansvarsområde er det i utgangspunktet kommunens- eller virksomhetens ansvar å håndtere. Nærhetsprinsippet gjelder ikke ved sikkerhetspolitiske kriser. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 7

8 Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon Kriseleder skal Lede arbeidet i KKL på et overordnet nivå i nært samarbeid med K3 Operasjon Tenke og handle proaktivt - dvs. tidlig å kunne se hvordan situasjonen i verste fall kan utvikle seg, og iverksette tiltak deretter Påse at all varsling blir utført i henhold til kriseplanen Kontinuitetsledelse oppretthold av normal drift/hva kan vente rstatningstiltak blir iverksatt ved behov Normalisering blir iverksatt tidligst mulig Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon K1 - Personell De som har daglig ansvar for personell skal i kriser organisere: Skiftordning rstatningspersonell for ansatte som må jobbe med krisen over lengre tid Arbeidsavtaler (eksterne aktører ks.: oljevernaksjon) Lønn/godtgjørelser (overtid, o.a.) Bistand til henting SFO, barnehage, barnevakt 8

9 Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon K2 - tterretning Skaffe/gi nødvendig informasjon fra/til KKL: Skadested(er) Nødetatene og sykehus Andre kommuner/fylkeskommuner Fylkesmannen Andre berørte kilder (Strøm, mat/drikke, husrom, drivstoff etc.) Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon K3 - Operasjon Skal hjelpe kriseleder å holde et overordnet fokus Tenke og planlegge frem i tid: 24 timer en uke uker måned neste halvår osv. 9

10 Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon K4 - Logistikk Til KKL: Teknisk utstyr, mat/drikke, IKT, strøm, varme o.a. i beredskapsrommet - Transport /overnatting Til aktuelt innsatspersonell: Til rammede: Sted for evakuerte inkl. mat, varme, klær, medisiner o.a. Transport /overnatting for tilreisende pårørende Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon K5 - Informasjon Intern og ekstern informasjon generelt Kriseinformasjon til pårørende, borgere som vil ha/gi informasjon Mediehåndtering og overvåking, skrive/sende ut pressemeldinger Bindeledd/organisator for ordfører i mediehåndtering (Pressekonferanse/nkeltintervjuer) Skrive til kommunens nettsider Skrive til Kriseinfo.no 10

11 Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon Hvem leder arbeidet i KKL? Kommuneloven 23, pkt. 1 sier følgende om administrasjonssjefens (rådmannens) oppgaver og myndighet: Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. Anbefalt organisering av KKL Ordfører Kommunens ansikt utad: Media Pårørende Andre berørte (vakuerte, fastboende, turister etc.) Utfordring: t følelsesmessig sterkt møte med pårørende for deretter å møte media 11

12 Anbefalt organisering av KKL Kriseleder K1 Personell K2 tterretning K3 Operasjon K4 Logistikk K5 Informasjon Politi og evt. andre aktører som liaisoner IKK som faste medlemmer i KKL Proaktiv kriseledelse 12

13 Proaktiv kriseledelse Worst case scenario! Så tidlig som mulig kunne se hvordan en situasjon i verste fall kan utvikle seg, og iverksette nødvendige tiltak der etter. Klare å være tro i forhold til potensialet i hendelsen Klare å holde felles fokus Iverksette gode tiltak (aksjoner) som det settes fokus på Fasene i Proaktiv kriseledelse H N D L S FØRSTMØT 13

14 Fasene i Proaktiv kriseledelse Innhold Førstemøte: r kriseleder sin plan Fasene i Proaktiv kriseledelse ksempel på hendelse: Akutt, smittsom og ukjent sykdom har rammet 80 personer i Fusa kommune Tre familier som er rammet var nylig på ferie i en kinesisk provins Fem av disse laget mat og serverte i et bryllup der de fleste som er rammet deltok Kommunelegen har besluttet at alle berørte skal være i sine hjem inntil prøvesvar viser hva som har rammet dem Mange i kommuneadministrasjonen er blant de rammede, bl.a. ordfører og rådmann t redusert KKL i Fusa er samlet 14

15 Førstemøte Alarm kl. xx:xx Hva har skjedd? Mennesker Hendelse Hva er gjort? Hendelsespotensialet Mennesker Ytre miljø - Materiell Hva gjør vi? Handle i henhold til hendelsespotensialet Hva trenger vi? Intern bistand kstern bistand Varsling Iht kriseplan Utover kriseplan Konsekvens for berørte kommuner: Førstemøtet skal ikke være til hinder for umiddelbare handlinger Været Med oss i forhold til: I mot oss i forhold til: Fasene i Proaktiv kriseledelse H N D L S FØRSTMØT FOKUS SISTUASJONS- TGNING 15

16 Fasene i Proaktiv kriseledelse Innhold Førstemøte: Fokus: r kriseleder sin plan r kriseleder sine prioriteringer Fokus settes av kriseleder! Fasene i Proaktiv kriseledelse ksempler på fokus Bistand Intern/ekstern informasjon Media Situasjonsoppdatering Kontinuitetsledelse i egen organisasjon rstatning av eget personell 16

17 Fasene i Proaktiv kriseledelse FOKUS H N D L S FØRSTMØT AKSJONR Fasene i Proaktiv kriseledelse Innhold Førstemøte: Fokus: Aksjoner: r kriseleder sin plan Fastsatte fokus er kriseleder sine prioriteringer Aksjoner er kriseleder sine ordrer 17

18 Fasene i Proaktiv kriseledelse Tiltak/handling basert på Fokus Aksjoner Hvert tiltak/handling tildeles ansvarlige K-enheter (K1 K5) og ordfører Fasene i Proaktiv kriseledelse FOKUS/AKSJONS-TAVL Fokus Tid Aksjon Ansv. TU I 1035 Bistand Informasjon Rapportering Media 1045 Kontakte nabokommuner iht plan Internt og eksternt 1055 Fylkesmannen, andre? Forberede pressekonferanse kl 15: BB 1115 AA CC II Nye fokus 1445 III 18

19 Fasene i Proaktiv kriseledelse FOKUS H N D L S FØRSTMØT SISTUASJONS- BILD AKSJONR Fasene i Proaktiv kriseledelse Innhold Førstemøte: Fokus: Aksjoner: Situasjonsbilde: r kriseleder sin plan r kriseleder sine prioriteringer Aksjoner er kriseleder sine ordrer Illustrerer i forhold til hendelsen 19

20 Situasjonsbilde N 20

21 Fasene i Proaktiv kriseledelse FOKUS H N D L S FØRSTMØT SISTUASJONS- BILD AKSJONR STATUSMØT Fasene i Proaktiv kriseledelse Innhold Førstemøte: Fokus: Aksjoner: Situasjonsbilde: r kriseleder sin plan r kriseleder sine prioriteringer Aksjoner er kriseleder sine ordrer Illustrerer i forhold til hendelsen Statusmøte: Situasjonsoppdatering 21

22 Fasene i Proaktiv kriseledelse Statusmøtet Oppdatering og kalibrering av kriseledelsen Kriseleder er ansvarlig for gjennomføring Varsle om møtet: Statusmøte om 30 minutter Alle telefoner legges død i møtet Iverksette møtet - få oppmerksomhet Inkludere alle i rommet Kriseleder får kortfattede innspill Kriseleder forklarer sitt bilde Informerer om milepæler Kommuniser eventuelle nye Fokus og Aksjoner (handling/tiltak) Marker slutten på møtet Skriv gjerne ned budskapet før møtet Fasene i Proaktiv kriseledelse ksempler på milepæler Folkehelseinstituttet har fastslått type sykdom og smittekilde Alle rammede er isolert ingen fare for ytterligere smitte Helsevesenet har situasjonen under kontroll Situasjonen er ute av kontroll Kommunen får bistand til kommunal administrasjon av nabokommuner Friske pårørende til de syke er skaffet midlertidig bolig 22

23 23 SISTUASJONS- TGNING FOKUS AKSJONR STATUSMØT FØRSTMØT H N D L S N Y F O K U S Fasene i Proaktiv kriseledelse SISTUASJONS- TGNING FOKUS AKSJONR STATUSMØT FØRSTMØT H N D L S N Y F O K U S Kontinuitetsplanlegging rstatningstiltak N O R M A L I S R I N G Fasene i Proaktiv kriseledelse

24 Organisering i kriseledelsesrommet Kriseleder Medlemmer i kriseledelsen Fokus/aksjonstavle Situasjonsskisse Førstemøte Tavlefører Tavler Suksesskriterier for krisehåndtering Arbeidssted Når førstemøtet er ferdig og arbeidsoppgaver er forstått/tildelt, kan det være en fordel at medlemmene i KKL går hver til sin avdeling/kontor og utfører sine oppgaver fremfor å bli værende i beredskapsrommet Kjenne til alternativ bygning/rom for KKL hvis rådhuset ikke kan benyttes 24

25 Suksesskriterier for krisehåndtering Arbeidsredskap Sørge for alternative arbeidsredskap som trengs for å kunne utføre arbeidsoppgaver ved til eksempel strømbrudd Suksesskriterier for krisehåndtering Lederrollen Viktig utgangspunkt: Hvem eier krisen til enhver tid? Kriseleders oppgave er å få kriseledelsen til å fungere som et team og ta riktige beslutninger Beslutninger må i en tidlig fase ofte tas på manglende informasjonsgrunnlag Ta utgangspunkt i Worst case scenario! 25

26 Suksesskriterier for krisehåndtering Varslingsrutiner Uten gode varslingsrutiner og oppdaterte varslingslister kommer man ofte for sent i gang n kommunal vaktfunksjon bør alltid kunne nås per telefon Varslingsliste i stort og lite format er en fordel Suksesskriterier for krisehåndtering 26

27 Suksesskriterier for krisehåndtering Fullmakter og budsjett De færreste kommuner har budsjett til å takle store kostnader ved kriser Bl.a. derfor skal en kriseplan være politisk forankret med vedtak om økonomiske fullmakter der det kreves rask budsjettbehandling Suksesskriterier for krisehåndtering Informasjonsberedskap r den evnen kommunen har til raskt å etablere systemer for å varsle, strukturere og utføre arbeidet med informasjon og kommunikasjon i en krise Uten en godt gjennomtenkt informasjonsberedskap vil ofte andre overta styringen ikke alltid med korrekt informasjon 27

28 Suksesskriterier for krisehåndtering Kriseinformasjon og kommunikasjon Målgrupper: Pårørende Andre berørte Media Samarbeidspartnere gne ansatte Befolkningen generelt Suksesskriterier for krisehåndtering Kriseinformasjon og kommunikasjon Når vi vet minst er behovet for informasjon ofte størst Formidle viktige og presise budskap på en effektiv måte Hvem eier budskapet? 28

29 Informasjonsansvar når nødetatene er involvert Politiet/HRS om - redningsinnsatsen - antall skadete og døde - navn på omkomne etter at pårørende er varslet - restriksjoner/påbud etc. - senere om årsak/skyld etc. Sykehusene om - de skadete - om eget ansvarsområde Andre myndigheter, eier av ulykken, andre involverte - om eget ansvarsområde Suksesskriterier for krisehåndtering Kriseinformasjon og kommunikasjon Budskapet skal: Begrense usikkerhet om ansvarsforhold Klargjøre hva som gjøres for å løse problemet og redusere krisens omfang Hvordan rammede kan få hjelp og støtte Bare bekreftet informasjon! Den/de som skal informere bør ikke vite mer enn det som kan sies til pårørende og media! Vi skal si sannheten, men nødvendigvis ikke alle sannheter! 29

30 Suksesskriterier for krisehåndtering Kriseinformasjon og kommunikasjon Hvordan skal vi nå målgruppene med budskapet? Media Sosiale medier Direkte møte med berørte Kommunens egen informasjonskontakt (ks.: Pårørendetelefon) Hvem informerer? Suksesskriterier for krisehåndtering Kommuneledelsens direkte møte med rammede på et åsted 30

31 Mediehåndtering gir ofte et etterlatt inntrykk av hvordan en alvorlig hendelse blir håndtert i en organisasjon! Suksesskriterier for krisehåndtering Mediehåndtering bør utøves av en leder som kan: Representere med stor troverdighet og empati Tåle presset og ivareta policy og retningslinjer Tåle personfokusering ved å holde fokus på sak og ikke på egen person Personfokusering i media kan bli en personlig belastning hvis hendelser ikke blir håndtert tilfredsstillende 31

32 Suksesskriterier for krisehåndtering Omsorg for rammede og pårørende n rammet person kan ha personer i nær familie som stiller store krav til ledelsens evne til å: Ta seg av pårørende Vise medfølelse for dem som er direkte rammet av krisen Suksesskriterier for krisehåndtering Møte med pårørende og rammede bør utøves av en som kan: Representere med god empati Kunne kommunisere med mennesker i krise Tåle den emosjonelle påvirkningen dette kan medføre Utfordring: Rammede kan oppleve kommunen som ansvarlig for en alvorlig hendelse 32

33 Suksesskriterier for krisehåndtering Omsorg for rammede og pårørende Kommuneledelsens deltagelse ved: Sympatimarkering Minnestunder Gravferder t godt råd: Lage en egen plan for kommunal sympatimarkering og deltagelse ved minnestunder og gravferder Suksesskriterier for krisehåndtering Utfordring pårørende- og mediehåndtering: Alltid viktig informasjon først til pårørende - deretter til media Hvis samme person skal møte både pårørende og media i samme hendelse, kreves det gode egenskaper for å takle begge disse utfordringene Vurder egen egnethet med tanke på emosjonell påvirkning 33

34 Hvordan redusere/forhindre stressreaksjoner Fysisk Kontrollert pustefrekvens Muskelavslapping; nakke-, skulder-, og ansiktsmuskler Oppretthold næringsinntak Frisk luft (oksygen) Rikelig inntak av væske og næring Ta korte pauser Løs opp skulder- og nakkemuskler Beveg beina Avklar tidlig forpliktende avtaler som ikke kan holdes (barnehage, møter ol). Dette vil bidra til å løse ut både fysiske og mentale spenninger 34

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse

Rapport. Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse Rapport Veileder i kriseplanlegging for kommunens kriseledelse 1 Innhold Forord......................................................... 3 HVORFOR LAGE EN KRISEPLAN?................................ 4 Hva

Detaljer

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid Beredskapsdagen i Rana kommune 24.1.2017 Samhandling i krisearbeid Forskrift om kommunal beredskapsplikt 3 Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeid. På bakgrunn av den helhetlige

Detaljer

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER

STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 1/9 NÅR DU BEHØVER Å: STYRE HANDLINGER OG KVALITETSSIKRE PROSESSER SKJEKKLISTE FOR KRISELEDELSEN I MARKER 2/9 KRISEHÅNDTERING I MARKER- START HER! FASE 1 USIKKERHETSFASE

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune Kommunestyremøte 16.03.2016 Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli Kommunal beredskapsplikt - hensikt Legge til rette for å utvikle trygge og robuste

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess 09.12.2015 09.12.2016 INNHOLD HENVISNINGER:... 2 1 INNLEDNING... 2 1.1 Generelt...

Detaljer

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE

PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE PLAN FOR KOMMUNAL KRISELEDELSE HADSEL KOMMUNE INNHOLD 0. Plan fastsatt av/dato 1. Mål og definisjoner 2. Ledelse, ansvar og roller, delegasjon 3. Situasjoner, varsling 4. Informasjon, dokumentasjon 5.

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunal beredskapsplanlegging Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Kommunelegemøte 1. februar 2017 Grunnprinsipper for krisehåndtering - Ansvarsprinsippet - Likhetsprinsippet - Nærhetsprinsippet - Samvirkeprinsippet

Detaljer

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune

Generell beredskapsplan. Malvik kommune. Malvik kommune Generell beredskapsplan Malvik kommune Innhold 1. BAKGRUNN OG HENSIKT... 3 2. HJEMMEL FOR BEREDSKAPSARBEIDET... 3 3. MÅLSETTINGER OG STRATEGIER... 4 4. ROLLER, ANSVAR OG OPPGAVER... 5 5. ORGANISERING AV

Detaljer

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune seminar 28.4.2016: Helseberedskap ved større hendelser og arrangementer. Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune Beredskapskoordinator Grim Syverud. Fylkesmannen i Oppland KOMMUNEN har en NØKKELROLLE

Detaljer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester Utarbeidet av: Gunn Alice Andersen, Dato: 11.05.2016 Frode Olsen og Hans Birger Nilsen Godkjent av: Roar Aaserud Dato: 13.05.2016 Oppdatert av: Dato: Planen revideres

Detaljer

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging Formål Formålet med veilederen er å styrke bevisstheten om og betydningen av gode og oppdaterte beredskapsplaner

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Ole Petter Finess / rådmann 09.12.2015 28.09.2017 Fredrikstad kommune Ole Bøklepp / beredskapsleder

Detaljer

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt

«Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013. Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt «Kompetanseløft til kommunal beredskap» Voss 4. 5. november 2013 Foredraget til Stabssjef Edgar Mannes Haugaland og Sunnhordland politidistrikt 1 Beredskap Samfunnssikkerhet: -felles ansvar -felles jobb

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap Namdalseid kommune Behandlet Namdalseid kommunestyre den 21.06.06 Side 1 av 7 Plan revidert: 01.06.06 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 3 1.1 Hensikt 3 1.2 Lover

Detaljer

Beredskapskonferansen 2009

Beredskapskonferansen 2009 Beredskapskonferansen 2009 27.-28. 28. mai 2009 Avdeling for utredning og nasjonal beredskap, enhet for strategisk sk krisehåndtering og beredskap Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Murphy

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TYNSET KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: 29.11.2016 Tid: 18:00 Strategisk plan Regionrådet v/rune Jørgensen Orientering fra Tynset frivilligsentral v/gudrun Bakken

Detaljer

Overordnet beredskapsplan

Overordnet beredskapsplan Fredrikstad kommune Overordnet beredskapsplan Krisestab Kriseleder Rådmann Beredskapsleder Kommuneoverlege K-1 - Personell K-2 - Situasjon K-3 - Operasjon K-4 - Logistikk K-5 - Informasjon og kommunikasjon

Detaljer

Fagdag smittevern og beredskap

Fagdag smittevern og beredskap Buen Kulturhus Mandal 20. mars 2013 Kommunal beredskapsplikt Risiko og sårbarhetsanalyse Overordnet beredskapsplan Øvelse smitte CIM Fylkesmannens hovedoppgaver på beredskapsfeltet. - Oversikt forebygging

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET. Dag Auby Hagen Fylkesberedskapssjef Telefon: 370 17522 og

Detaljer

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet. 1. Forord Oppland fylkeskommune ser behovet for en «Veileder i krise- og beredskapsarbeid» til støtte for det arbeidet som skal gjennomføres i alle enheter. Veilederen er et arbeidsgrunnlag og verktøy

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF Hensikt Beredskapsplanen for Oslo universitetssykehus HF (OUS) skal sikre at helseforetaket er i stand til å forebygge, begrense og håndtere kriser og andre

Detaljer

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen.

Ansvarlig ledelse må alltid ta stilling til foreliggende opplysninger og iverksette nødvendige tiltak ut fra den aktuelle situasjonen. Side: 1 av 5 1 Hensikt og omfang Hensikten med denne prosedyren er å sikre at Kystverket har planer for alle typer hendelser hvor Kystverket har eller vil kunne få et primæransvar i forhold til forurensingsloven,

Detaljer

Samfunnsmedisinsk beredskap

Samfunnsmedisinsk beredskap Samfunnsmedisinsk beredskap v/svein Hindal Norsk samfunnsmedisinsk forening Årsmøtekurs 24. aug. 2010 Disposisjon Begreper Flere nivåer Hvilke kriser og hendelser? Forebyggende og forberedende tiltak Kommunenes

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015

HORTEN KOMMUNE. Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 HORTEN KOMMUNE Generell beredskapsplan Versjon 3.1 Januar 2015 Generell beredskapsplan for Horten kommune angir hovedprinsippene for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen. Videre gis det

Detaljer

Oppsummering av Øving Hordaland 2013

Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Oppsummering av Øving Hordaland 2013 Innlegg på fylkesberedskapsrådets møte på Solstrand 16. og 17. januar 2014 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Hvem Hva Hvor Øving Hordaland: Er en øvelse arrangert

Detaljer

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009.

Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvingsdirektiv Øvelse for videregående skoler i Rogaland 21. april 2009. Øvelsen er et samarbeid mellom Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Ellers medvirker politiet, helsevesenet, kirken

Detaljer

Samfunnstryggleik og beredskap

Samfunnstryggleik og beredskap Samfunnstryggleik og beredskap (Status og tankar om vegen vidare ) - ROS-analysar - Krise- og beredskapsplanverk - Øvingar - Interkommunalt samarbeid 1 NRK Brennpunkt 21.04.2015 2 1 Status i Hordaland

Detaljer

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE 1 PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE Utarbeidet: Januar 2005 Neste oppdatering: Januar 2006 Av: Anne Kaja Knutsen Ansvarlig: Rådmannen 2 INNHOLD 1. ADMINISTRATIV DEL Innledning

Detaljer

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser Johan Løberg Tofte beredskapssjef, Fylkesmannen i Oslo og Akershus jlt@fmoa.no Bakgrunnsdokumenter Muligheter og begrensninger Bakgrunnsdokumenter

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård

Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF. Nasjonalt topplederprogram. Anne Hilde Bjøntegård Utviklingsprosjekt: Endring av beredskapsorganisering i Helse Fonna HF Nasjonalt topplederprogram Anne Hilde Bjøntegård Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet De siste års hendelser nasjonalt

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN

POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN POLITIET OG KOMMUNEN SAMMEN OM KRISEHÅNDTERINGEN Organisering av mottakstjenester og håndtering av menneskelige reaksjoner i stress og krisesituasjoner 14.5.2014 POLITIETS ANSVAR POLITIETS ANSVAR Politiets

Detaljer

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune

Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune Overordnet beredskapsplan for Nordland fylkeskommune ID Nfk.HMS.4.1.5 Versjon 1.01 Gyldig fra 05.01.2015 Forfatter Stig Olsen Verifisert Sentral beredskapsgruppe Godkjent Stig Olsen Side 1 av8 Vedtatt

Detaljer

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager Sannsynlighet Konsekvenser Bortfall av kommunikasjon Trygghetsalarmer Nødnett, mobiltelefoner hvor lenge fungerer de? Radio / TV Transport Mangel på nødstrøm

Detaljer

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Kunde X - Sjømat Page 1 HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE? Frank Skapalen, BDO Ulik situasjonsforståelse Ikke klar nok ledelse Manglende informasjonsdeling Manglende ressurser Svak informasjonshåndtering 2Sid

Detaljer

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014

EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012. Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 EPS Erfaring fra øvelse Hamar 2012 Jan-Roger Sætren/Rådgiver 23. oktober 2014 Hovedmål Hamar kommune Øve alle involverte aktører på hvordan man håndterer en stor ulykke, herunder: samvirke i krisehåndteringen

Detaljer

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging

Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner. Veiledning i beredskapsplanlegging Alvorlige hendelser i barnehager og utdanningsinstitusjoner Veiledning i beredskapsplanlegging Veiledning i beredskapsplanlegging for barnehager og utdanningsinstitusjoner Veilederen er overordnet, men

Detaljer

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven 1. INNLEDNING... 3 1.1 Sammendrag... 3 1.2 Bakgrunn... 3 1.3 Lov- og forskriftskrav... 4 2. PROSESS OG METODE... 4 2.1

Detaljer

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016

SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I VEGÅRSHEI KOMMUNE HENDELSE NOVEMBER 2016 Fylkeslegens møte 1.2.17 Anne-Grete Glemming Kommunalsjef / beredskapskoordinator Vegårshei kommune Presentasjon Kort om hendelsen

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF

BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF BEREDSKAPSPLAN FOR SYKEHUSAPOTEK NORD HF HENSIKT Å gi retningslinjer for hvordan en skal sikre drift av enhetene i Sykehusapotek Nord HF i situasjoner hvor bemanningen er for lav pga. uforutsett fravær,

Detaljer

Beredskapsplan - kommunikasjon

Beredskapsplan - kommunikasjon Beredskapsplan - kommunikasjon Innledning I arbeidet med sikkerhet og beredskap er kommunikasjon et sentralt verktøy. God kommunikasjonshåndtering i en krisesituasjon er avgjørende for interne og eksterne

Detaljer

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som

Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som Varsling og aktivering av psykososialt kriseteam Kirsti Silvola, RVTS Øst og Venke A. Johansen, RVTS Vest Psykososialt kriseteam kan aktiveres ved hendelser av mindre omfang som vurderes som alvorlige,

Detaljer

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur

KRISE- KOMMUNIKASJON. Håndbok for ledere og ansatte. Sandnessjøen videregående skole på tur KRISE- KOMMUNIKASJON Håndbok for ledere og ansatte Sandnessjøen videregående skole på tur Viktige kontakter Nødtelefon brann 110 Nødtelefon politi 112 Nødtelefon ambulanse 113 Lokal kriseledelse: 2 Forord

Detaljer

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse

Status pr for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Status pr 24.11.2016 for lukking av avvik etter FMBU's tilsyn 2014, samt oppfølging tiltak i egen ROS - analyse Tilsyn fra FMBU mars 2014 Avvik 1 ROS-analyse Analysen tilfredsstiller ikke kravene i sivilbeskyttelsesloven,

Detaljer

Beredskapsseminar Norsjø 2015

Beredskapsseminar Norsjø 2015 Beredskapsseminar Norsjø 2015 Pob Helge Mietle/politiet Oppgaver, ansvar og organisering Ved kriser og uønskede hendelser Redningstjeneste og samordning Endres i topp-/bunntekst 06.02.2015 Side 2 Definisjon

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap

Plan for helsemessig og sosial beredskap Plan for helsemessig og sosial beredskap NORSAM 05.09.2012 Øyvind Haarr, Rådgiver beredskap Kriser En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne

Detaljer

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse Aure kommune KRISEPLAN Overordnet beredskapsplan for Aure kommune Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder Krisekommunikasjon og befolkningsvarsling

Detaljer

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner

Beredskap. Kommunal beredskap ved pandemi. Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Beredskap Kommunal beredskap ved pandemi Definisjon av minimum for samfunnsviktige funksjoner Case Fra pandemien høsten 2009 Du er kommunelege i liten kommune (6000) Første del-leveranse med vaksine (500

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002)

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov

Detaljer

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef

Ruters beredskapsplan. Strategiforum v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Ruters beredskapsplan Strategiforum 12.09.2013 v/ Jorunn Brunstad Ekberg kvalitets- og beredskapssjef Agenda Bakgrunn for ny beredskapsplan Beredskapsarbeidet til Ruter Målsetting Planverket Organisering

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen

Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Forankring av beredskapsarbeid i ledelsen Inge.J.Solheim Seniorrådgiver savdelingen 7.nov 2012 Forankring av beredskapsarbeidet i ledelsen 1 Innhold: Helseberedskap: grunnlag og rollefordeling Forankring

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Beredskap rammeverket

Beredskap rammeverket Beredskap rammeverket Kravene til ROS-analyser og nødvendige beredskapsforberedelser i kommunale vannverk, er nedfelt i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. hjemlet i Lov

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE

BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE BEREDSKAPSPLAN FOR EVAKUERING I ULLENSAKER KOMMUNE Dette dokumentet er gjort tilgjengelig via kommunens intranettløsning. Dette omfatter IKKE vedleggene. Vedleggene er unntatt offentlighet etter Offentlighetslovens

Detaljer

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig.

1. Forord. Dersom noen oppdager feil eller mangler i planen, ber vi om tilbakemelding slik at vi kan rette det opp snarest mulig. 1. Forord Oppland fylkeskommune er en stor og sammensatt organisasjon med virksomhet i alle deler av fylket. I løpet av de senere årene har vi flere ganger opplevd alvorlige situasjoner og kriser som i

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN SAMFUNNSSIKKERHET OG PLANLEGGING Agdenes kommune OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN «Ikke sitt inne når alt håp er ute» Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Agdenes kommune Rådmannen 11.03.2015 11.03.2016 Vedtatt

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup Hovedmål for Fylkesmannen Fylkesmannen er sentralmyndighetens øverste representant i Østfold og har følgende hovedmål: 1.

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune Bakgrunn Starta arbeidet hausten 2013 Arbeidsgruppe: Martin Hauge, Inger Johanne Moene, Dagfinn Grønvik,

Detaljer

Enhetlig ledelsessystem (ELS)

Enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) Kriseøvings- og seminardag Fylkesmannen i Sogn og Fjordande Una Kleppe Carsten Aschim 24. juni 2015 Mål for presentasjonen At kommunene får kjennskap til en metode for å kunne

Detaljer

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune.

Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. 13/159-38 X20 Kriseledelse ved skolene i Hemne kommune. Vedlegg til «Plan for kommunal kriseledelse». - 1 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune

RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING. Vedlegg 1 til plan for kriseledelse. Aure kommune Aure kommune RETNINGSLINJER FOR KRISEKOMMUNIKASJON OG BEFOLKNINGSVARSLING Vedlegg 1 til plan for kriseledelse Overordnet ROS-analyse Overordnet kriseplan Plan for kriseledelse Delplaner for tjenesteområder

Detaljer

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH»

Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» Samfunnssikkerhetens Hus «SSH» RSSB SSH RFSB RKSB «Rammevilkår 2017» DIHVA 21. mars 2017 Snorre Halvorsen Tema Samvirkeprinsippet Samfunnssikkerhetens hus Sykkel VM og etablering av samvirkesenter De siste

Detaljer

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune -Ein tydeleg medspelar Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune HMS-modul 2 18. februar 2016 Rammeverket Oppbygging av rammeverket Administrativ

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 9. september Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også ansvaret

Detaljer

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15

Oppfølgingsplan 2015-2018 2015-2018. FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert: 01.06.15 Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Høringsutkast Sist oppdatert: 01.06.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 Handlingsplanen

Detaljer

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014

Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Kommuneoverlegene, 5. juni 2014 Agenda Del I - Beredskap Oversikt over risiko Samordne ved hendelser Veiledning og tilsyn Øvelser Innsigelser iht PBL Del II Vergemål Grunnlag Erfaringer Del I - Beredskap

Detaljer

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Beredskapsarbeid i Malvik kommune i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune bestilte i sak 33/16 en forvaltningsrevisjon av beredskapsarbeid i kommunen. Kontrollutvalget ba samtidig om å få forslag til prosjektskisse på sitt møte den

Detaljer

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan

Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe:2013/8643-1 Saksbehandler: Bente Eidesmo Saksframlegg Helhetlig risiko -og sårbarhetsanalyse og oppfølgingsplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla

Detaljer

Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1

Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1 Norsk olje og gass: FAGPLAN BEREDSKAPSLEDELSE GRUNNKURS Gjeldende fra dato:1.1.2008 Revisjon nr: 12 Rev. dato:1.1.2008 Side: 1 1.0 INTRODUKSJON deltagerne kunne: 1.1 Kjenne kursets målsetning og tilhørende

Detaljer

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert: Oppfølgingsplan 2015-2015- FylkesROS Nordland Sist oppdatert: 15.10.15 Behandling Dato Utkast diskutert i fylkesberedskapsrådet 19.05.15 Revidert utkast sendt på høring, frist 15.09.15 01.06.15 Handlingsplanen

Detaljer

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling

Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Verdien av god krisekommunikasjon og god samhandling Det utvidede krisebegrepet En bedrift (organisasjon, institusjon, myndighet) er i krise når det oppstår en situasjon som kan true dens kjernevirksomhet

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Logo XX kommune Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner Revidert juli 2015 1. Parter Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset

Detaljer

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne

Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse. Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne 1 Hovedbudskapet etter 22/7: Vi må bli bedre på risikoerkjennelse Vi må ha større læringsevne Vi må ha større gjennomføringsevne Vi må bli bedre på samhandling og koordinering Vi må utnytte tilgjengelig

Detaljer

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015

Beredskap 2015. Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 Beredskap 2015 Kommunestyrets vedtak 10. mars 2015 1. Organisering og etablering... 2 2. Roller og rolledefinisjon... 4 3. Praktisk tilrettelegging... 5 4. Rapporteringsrutiner og loggføring... 5 5. Fullmakter

Detaljer

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016

Innsatsplan 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Versjon: 1.0 Dato: 15.02.2016 4 Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Innsatsplanendekker hendingar som: Beskriving Tilsett/elev utøver grov maktmisbruk over elev/tilsett. Tilsikta handling/sabotasje utført av elev/tilsett:

Detaljer

Informasjonsberedskapsplan

Informasjonsberedskapsplan Aure kommune Informasjonsberedskapsplan Informasjon og kommunikasjon ved kriser Vedtatt av kriseledelsen dato: 16.03.2010 Revidert 16.05.2011 Innholdsfortegnelse 1 Mål for informasjon og kommunikasjon

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

vannverk under en krise (NBVK)

vannverk under en krise (NBVK) Nasjonalt nettverk for bistand til vannverk under en krise (NBVK) Hva er Mattilsynets ønsker for og rolle i en ny sentral beredskapsstøtte for vannverkene? Morten Nicholls 11. Leveringssikkerhet og beredskap

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser

Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Nordland fylkeskommune Sentral beredskapsplan ved menneskelige og materielle kriser Mai 2011 Ulykke Samlebetegnelse for plutselig, uventet hendelse, uhell, hvor det oppstår personskade. Krise "En uønsket

Detaljer

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde Sikkerhetsstyring Beredskapsprosessen Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsanalyse Funksjonelle krav og barrierer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet

Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Hvordan kan FHI bistå kommunene ved mistanke om ebola? Karin Nygård Avdeling for infeksjonsovervåking Folkehelseinstituttet Innhold Folkehelseinstituttets (FHI)s rolle Prinsipper for beredskap Smittevernloven

Detaljer

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20

PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 PLAN FOR KRISELEDELSE VED SKOLENE I HEMNE 13/159-3 X20 1. INNLEDNING. Denne planen skisserer det overordnede ansvaret for ledelse, organisering, oppgaver og ansvar for beredskaps- og krisetiltak ved skolene

Detaljer

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis

Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Plan for helsemessig og sosial beredskap i praksis Foredrag 14. September 2016 Plans are nothing; planning is everything Dwight D. Eisenhower Beredskapsprinsippene Ansvar Den som har det daglige har også

Detaljer

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) kommune XX kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Revidert desember 2016 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 November 2016

Detaljer

Presentert av Dag Auby-Hagen

Presentert av Dag Auby-Hagen www.nusb.no Presentert av Dag Auby-Hagen Intensivkurs kommunal beredskap Risiko- og krisekommunikasjon Kommunal beredskapsplikt (e-læringskurs) Kommunal krisehåndtering Øvelsesplanlegging Mediehåndtering

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016

BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN. for Svelvik kommune JULI 2016 BEREDSKAPSPLAN MILJØRETTET HELSEVERN for Svelvik kommune JULI 2016 1 2 Innhold 1. Målsetting... 3 2. Styrende dokumenter... 3 3. Ansvar og organisering av miljørettet helsevern... 3 4. Skadeforebyggende

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Beredskapsledelse repetisjonskurs

Norsk olje og gass plan for opplæring. Beredskapsledelse repetisjonskurs Norsk olje og gass plan for opplæring Beredskapsledelse repetisjonskurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Beredskapsledelse repetisjon Side: 2 FORORD Denne plan

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer