132 kv Tunnsjødal Kjelmyrlonet og Brekkvasselv transformatorstasjon

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak 132 kv Tunnsjødal Kjelmyrlonet og Brekkvasselv transformatorstasjon Namsskogan kommune i Nord-Trøndelag fylke

2 Tiltakshaver NTE Nett AS Referanse Dato Notatnummer KN-notat 20/2017 Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Anine Mølmen Andresen Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvegen. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen Postboks 2124 Postboks OSLO 7075 TILLER 8514 NARVIK 3103 TØNSBERG 6800 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil etter en helhetsvurdering avslå NTE Nett AS sin søknad om å bygge en ny 132 kv luftledning mellom Tunnsjødal transformatorstasjon og nye Brekkvasselv transformatorstasjon på Kjelmyrlonet i Namsskogan kommune i Nord- Trøndelag. Hvorfor avslår NVE søknad om konsesjon? Tiltaket er konsesjonssøkt for å gi kapasitet i nettet til konsesjonssøkte eller konsesjonsgitte småkraftverk i området, da eksisterende distribusjonsnett ikke har kapasitet til å ta imot mer produksjon. De potensielle nyttevirkningene ved å bygge ledningen er etter NVEs vurdering å tilknytte fire kraftverk på til sammen 14 MW. Det er etter vår vurdering ikke behov for å bygge ledningen av hensyn til forsyningssikkerhet. Søknaden om ledningen er behandlet samtidig og sett i sammenheng med omsøkte småkraftverk i området. For konkret vurdering av virkningene av småkraftverkene, viser vi til egne bakgrunnsnotater (KSK-notat 74/2017 og 75/2017) Verdien av kraftproduksjon fra de aktuelle småkraftverkene er vurdert til å være langt lavere enn de tallfestede kostnadene for å bygge kraftverkene og omsøkte ledning og transformatorstasjon. Etter en vurdering av de prissatte konsekvensene, mener NVE at den samfunnsøkonomiske nytten av å bygge kraftverkene er langt lavere enn kostnaden ved å bygge konsesjonssøkte ledning og transformatorstasjon.

4 Side 2 I tillegg til de høye kostnadene vil tiltaket også medføre noen negative ikke-prissatte virkninger, som arealbeslag og potensiale for virkninger for kulturminner og naturmiljø av anleggsarbeidet. NVE vurderer at disse virkningene er relativt beskjedne. NVE kan kun innvilge konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. I denne saken mener NVE at de positive virkningene i form av ny produksjon ikke er større enn kostnadene i form av investeringskostnader og samlede virkninger for areal- og miljø, og kravet i energiloven 1 er ikke oppfylt. Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ettersom søknad om konsesjon avslås har NVE ikke behandlet søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for nødvendige rettigheter for fremføring av ledningen.

5 Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden Omsøkte tiltak Ny 132 kv-ledning Brekkvasselv transformatorstasjon NVEs behandling av søknadene Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av behov Ny småkraft Vurdering av behovet Vurdering av omsøkt og alternativ løsning Vurdering av teknisk løsning Samfunnsøkonomisk vurdering av tiltaket Kostnader og forutsetninger Samfunnsøkonomisk vurdering Oppsummering av prissatte virkninger Vurdering av miljø- og arealvirkninger av ny transformator på Kjelmyrlonet Vurderinger av miljø- og arealvirkninger av ny luftledning Visuelle virkninger og arealbruk Naturmangfold Kulturminner og kulturmiljø Nærhet til jernbanen Landbruk og reindrift NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser... 23

6 Side 4 1 Søknaden NVE mottok den konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse fra NTE Nett AS for bygging av en ny 132 kv kraftledning fra Tunnsjødal transformatorstasjon og til en ny transformatorstasjon på Kjelmyrlonet sør for Brekkvasselv i Namsskogan kommune. Begrunnelsen for søknaden er at det er behov for økt overføringskapasitet for å kunne ta imot konsesjonsgitt og konsesjonssøkt småkraft i Namsskogan kommune. Namsskogan er i dag kun forsynt ved hjelp av 22 kv nett og dette har begrenset kapasitet til å ta imot ny småkraft. 1.1 Omsøkte tiltak NTE Nett søker om å bygge en totalt 16,5 km lang kraftledning fra Tunnsjødal transformatorstasjon og til en omsøkt transformatorstasjon på Kjelmyrlonet sør for Brekkvasselv. Ledningen består av ca. 800 meter jordkabel og en 15,7 km lang luftledning. Oversiktskart over traseen er vist med rødt i figur 1. Figur 1: Trasé 132 kv Tunnsjødal Kjelmyrlonet (Brekkvasselv trafo). Kilde: søknad Hele traseen har vært omsøkt tidligere. Den første delstrekningen, fra Tunnsjødal og frem til Trongfossen er tidligere omsøkt av NTE Energi i forbindelse med konsesjonssøknaden til Trongfossen kraftverk. Denne delstrekningen ble behandlet av NVE og det ble sendt innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). Kraftverket fikk negativ innstilling av NVE, og NTE Energi trakk etter hvert søknaden fra videre behandling i departementet. Delstrekningen fra Trongfossen og til Kjelmyrlonet ble omsøkt av NTE Nett i 2012, men behandlingen av søknaden ble stilt i bero hos NVE grunnet den negative innstillingen til kraftverket. NTE Nett søker nå konsesjon for hele den samme strekningen, men med en mindre justering av traseen ettersom ledningen ikke lenger trenger å gå innom Trongfossen kraftverk.

7 Side Ny 132 kv-ledning Beskrivelse av traseen Ut fra Tunnsjødal transformatorstasjon legges det ca. 800 meter jordkabel frem til kabelmast på vestsiden av veien. Deretter går luftledningen parallelt med eksisterende 22 kv-ledning frem til Tunnsjøåsen. Ledningen går videre over dyrket mark på gnr. 53 bnr. 57, før den krysser Tromselva og deretter E6 mot Nordmoan. Fra Nordmoan følger ledningen elva Namsen opp til Trongfoss. Fra Trongfoss krysser ledningen igjen E6 i nordøstlig retning. Etter ca. 800 meter møter ledningen traseen fra en tidligere 22 kv-luftledning som nå er lagt som kabel. Ledningen vil følge denne traseen i ca. 7 km før den vinkles inn mot ny Brekkvasselv transformatorstasjon. Utforming av ledningen Jordkabelen ut fra Tunnsjødal transformatorstasjon er om lag 800 meter, og er omsøkt med spenningsnivå 132 kv og tverrsnitt TSLF 3x1x240 mm 2. Luftledningen er ca. 15,7 km lang og er omsøkt med tverrsnitt Al Ledningen planlagt bygget med brune komposittmaster med brunelkoserte aluminiumstraverser og komposittisolatorer. Det er i hovedsak planlagt å bygge H-master, men også enkelte H3-master og 3A-master. Avstanden mellom mastebena er ca. 5 meter, og mastene er normalt meter høye. Spennet mellom mastene vil typisk være meter. Ledningen vil ha et rydde/rettighetsbelte på ca. 25 meter. 1.3 Brekkvasselv transformatorstasjon Figur 2: H-mast i kompositt. Kilde: søknad Ledningen skal gå fra Tunnsjødal og til nye Brekkvasselv transformatorstasjon som ligger på Kjelmyrlonet. Plasseringen er der hvor det i dag går en 22 kv avgreining opp i Flåttådalen, hvor det er omsøkt flere nye småkraftverk. NTE Nett søker om å bygge stasjonen med en 132/22 kv transformator med ytelse 40 MVA, ett 132 kv utendørs bryterfelt, 132 kv innstrekkstativ og samleskinne. Transformatoren skal plasseres i en transformatorcelle med tak, og det planlegges også et bygg for innendørs 22 kv-anlegg, kontrollrom og hjelpeutrustning, samt spise og sanitærfasiliteter. Stasjonen vil kreve et areal på om lag 1,5 daa. Det er i tillegg planlagt anlagt en ny adkomstvei fra E6. Denne vil være ca. 110 meter og krever et areal på ca. 0,45 daa. NTE Nett skriver i søknaden at ettersom det er en beskjeden last under stasjonen planlegges det ikke redundant (dobbel) utførelse av koblingsanlegg og transformator. For forsyningsformål er det redundans i 22 kv-nettet.

8 Side 6 Figur 3: Planskisse Brekkvasselv transformatorstasjon. Kilde: søknad Figur 4: Fasadeskisse Brekkvasselv transformatorstasjon. Kilde: søknad

9 Side 7 2 NVEs behandling av søknadene NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er behandlet sammen med ti småkraftsøknader i Namsskogan og Grong kommuner. Av disse ti søknadene er det fire som ligger på vestsiden av Namsskogan og som er i samme område hvor ledningen er omsøkt. Alle søknadene ble sendt på felles høring og fristen for å komme med høringsuttalelse til søknadene ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknadene ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Namdalsavisa og Namsin (informasjonsblad fra Namsskogan kommune). Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. NVE arrangerte informasjonsmøte med Namsskogan kommune Grong kommune, Nord- Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag var også invitert til disse møtene. NVE arrangerte offentlig møte i forbindelse med høringen av søknaden den på rådhuset i Namsskogan. I løpet av den samme dagen som NVE avholdt kommune- og folkemøter i forbindelse med høring av konsesjonssøknad, gjennomførte NVE også befaring av utvalgte områder langs traseen. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 6 høringsuttalelser til søknad om ny 132 kv kraftledning og transformatorstasjon. Uttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. NTE Nett kommenterte uttalelsene i brev av Grunneier i området ber om at ledningen ikke legger begrensninger på dyrket mark. Bane NOR mener det bør utarbeides en risikovurdering for anleggets påvirkning på jernbanen. 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av begrunnelsen for tiltaket, så vil vi vurdere behovet og de teknisk/økonomiske forholdene. Videre er anleggenes påvirkning på landskap, miljø og allmenne interesser vurdert. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak. Den første delen av traseen, mellom Tunnsjødal og Trongfossen er tidligere omsøkt av NTE Energi. Denne søknaden ble behandlet av NVE i forbindelse med Trongfoss kraftverk, og det ble sendt innstilling til Olje- og energidepartementet (OED). Vurderingene som er gjort tidligere vil inkluderes i denne behandlingen der det anses som relevant.

10 Side Vurdering av behov Ny småkraft Begrunnelsen for å bygge kraftledningen og transformatorstasjonen er å sørge for tilstrekkelig nettkapasitet til konsesjonssøkt småkraft i området. NTE Nett har i konsesjonssøknaden gitt en liste over disse kraftverk de har vurdert som aktuelle, vist i Tabell 1. Ifølge søknaden er det inntil 45 MW med småkraft som har behov for nettkapasitet. Kolonnen «Status» er lagt til av NVE og viser at mange av kraftverkene enten er henlagt eller har fått avslag på konsesjonssøknaden. Søknadene om Flåttådalselva, Bjørelva, Steinåa og Litlflåttådalselva er til behandling samtidig med ledningen. Navn Ytelse [MW] Prosjekteier Status Litltromsa 2,8 Namdal Kraft AS Henlagt/trukket Storsteinåa 4,9 Clemens Kraft Henlagt/trukket Storgåsvassfossen 3,2 Statskog SF Henlagt/trukket Flåttådalselva 9,8 Ulvig Kiær AS Konsesjon avslått Sandåa 1,3 Statskog SF Konsesjon avslått/påklaget til OED Grønlielva 3,9 Ulvig Kiær AS Ikke konsesjonssøkt Tromsa Kvilåsen 0,6 Namdal Kraft Ikke konsesjonssøkt Bjørelva 5 Ulvig Kiær AS Konsesjon avslått Brekkvasselva 0,25 Olle Michelsen AS Konsesjonssøkt Steinåa 2,5 Kjell Asgeir Trones Konsesjon avslått* Litlflåttådalselva 4,95 Ulvig Kiær AS Konsesjon avslått* Kjeråa 3,3 NTE Energi AS Endelig konsesjon Sæterfossen 3,4 Ulvig Kiær AS Endelig konsesjon Sum 44,9 Tabell 1 Oversikt over småkraftprosjekter i området. Tabellen er hentet fra konsesjonssøknaden til NTE Nett, mens kolonne «status» er lagt til av NVE. *: Kraftverk som avslås grunnet manglende nettilknytning. Isolert sett, dersom nettilknytningen holdes utenfor og man kun vurderer vassdragsinngrepet, har NVE vurdert at disse kraftverkene kunne fått konsesjon. NTE Nett mener også at det er et betydelig småkraftpotensiale lenger nord i Namsskogan som forutsetter at den omsøkte ledningen blir bygget. Videre skriver NTE Nett at det er mulig å revidere planene for nettutbygging avhengig av hvor mange nye småkraftverk som blir bygget i området. Dette gjelder spesielt plasseringen av transformatorstasjonen.

11 Figur 5: Oversikt planlagte småkraftverk i Namsskogan kommune. Kilde: søknad NTE Nett Side 9

12 Side Vurdering av behovet NTE Nett begrunner søknaden med at det ikke er plass til å tilknytte ny produksjon i eksisterende nett. NVE er enig i at det er nødvendig å bygge nytt nett for å realisere nye kraftverk i området. Statusen på småkraftverkene i området (vist i tabell 1 over) viser at det ikke kommer så mange kraftverk som NTE Nett har antydet i konsesjonssøknaden. Tre konsesjonssøknader er trukket og to er ennå ikke konsesjonssøkt. Kjæråa og Sæterfossen har fått konsesjon tidligere, men er ikke utbygget ennå. Søknaden om ledningen og transformatorstasjonen er behandlet sammen med småkraftpakken «Vestre Namdalen». På vestsiden av Namsskogan, som er området ledningen skal dekke, har NVE søknadene om Flåttådalselva, Bjørelva, Steinåa og Litlflåttådalselva til behandling samtidig med denne ledningen og transformatorstasjonen. Av disse mener NVE at for Flåttådalselva og Bjørelva kraftverk er virkningene av vassdragsinngrepene så store at søknadene uansett vil avslås etter vannressursloven. For Steinåa og Litlflåttådalselva mener NVE at ulempene for areal- og miljøinteresser, herunder reindriftsinteressene, er noe mindre slik at fordelene er større enn ulempene dersom nettilknytningen holdes utenfor. For vurdering av virkninger av kraftverkene, se KSK-notat 74/2017 og 75/2017. Prosjekteier for Grønlielva meddelte i et brev til NVE datert at de ikke ønsker å gå videre med Grønlielva i tillegg til en rekke andre prosjekter i denne omgangen. Status på Tromsa Kvilåsen er usikkert, men som Figur 1 viser ligger dette prosjektet helt inntil Litltromsa kraftverk, hvor søknaden er trukket. For å realisere dette kraftverket er det behov for en ny 22 kv-ledning på ca. 6 km. Dette blir relativt sett en stor kostnad for et så lite kraftverk som Tromsa Kvilåsen på 600 kw, og reduserer sannsynligheten for at noen ønsker å bygge kraftverket. NVE legger derfor til grunn at det er svært lite sannsynlig at Tromsa Kvilåsen blir konsesjonssøkt, og størrelsen på 600 kw er uansett så lite at det ikke vil påvirke vurderingene nå. Brekkvasselva er konsesjonssøkt, men vedtak fattes av fylkeskommunen. Størrelsen til prosjektet er så lite og utbyggingsprisen så høy at resultatet uansett ikke vil påvirke den økonomiske vurderingen i denne saken. Den omsøkte ledningen er nødvendig for tilknytning av ny produksjon. Andre ting som har blitt nevnt som en potensiell nyttevirkning av det omsøkte tiltaket kan være bedre forsyningssikkerhet til Namsskogan. Kommunen har uttalt at de mener det er behov for styrking av nettet av forsyningssikkerhetshensyn, blant annet fordi en storm i 2013 gjorde at kommunen var uten strøm i 3 døgn. Etter dette har NTE Nett bygget nytt 22 kv nett som jordkabel, og de har oppgitt på telefon at det derfor er forventet svært lite avbrudd på forbindelsen. De har allikevel beregnet sparte avbruddskostnader ved tiltaket. Videre skriver NTE Nett også i konsesjonssøknaden at det ikke er behov for å bygge annet enn 22 kv-nett til forsyningsformål. NVE har derfor ikke tillagt andre nyttevirkninger enn ny småkraft vesentlig vekt i vurderingen da vi vurderer at forsyningssikkerheten i området er god nok. NTE Nett skriver at konsesjonssøkte tiltak er nødvendig for å realisere eventuell småkraft lenger nord i Namsskogan. NVE er enig i at dette kan være en opsjonsverdi av ledningen, men det er vanskelig å tallfeste denne verdien da det per i dag ikke er konsesjonssøkt småkraft lenger nord, og vi heller ikke kjenner til planer om fremtidige søknader. NVE mener derfor at det er strømproduksjon fra kraftverkene Sæterfossen, Kjeråa, Litlflåttådalselva og Steinåa som må legges til grunn for en tallfesting av nyttevirkninger ved en eventuell realisering av konsesjonssøkte tiltak.

13 Side Vurdering av omsøkt og alternativ løsning NTE Nett skriver i søknaden at det ikke er mer kapasitet i det eksisterende distribusjonsnettet til flere småkraftverk, heller ikke de som allerede er gitt konsesjon. Grunnen til dette er at nettet er for svakt slik at spenningen i området blir for høy ved tilkobling av flere kraftverk. Omsøkte løsning er eneste realistiske alternativ for å gi nettkapasitet til alle de omsøkte og konsesjonsgitte småkraftverkene. NTE Nett oppgir videre at det er et alternativ å oppgradere distribusjonsnettet, men dersom det planlegges å bygges ut mer enn to kraftverk, vil omsøkte tiltak uansett være det billigste alternativet. NVE har ikke etterprøvd disse påstandene, men ut i fra vår kunnskap om kraftsystemet virker vurderingene sannsynlige Vurdering av teknisk løsning Kapasiteten til den omsøkte transformatoren i nye Brekkvasselv transformatorstasjon kan trolig reduseres da total småkraft som eventuelt kan trenge nettkapasitet reduseres fra om lag 45 MW (fra Tabell 1) til 15 MW. Dette kan få betydning for kostnadene for tiltaket, noe som beskrives senere. NTE Nett skriver i en epost ( ) at de kan investere i et lavere tverrsnitt på ledningen, men at det ikke vil redusere kostnaden i særlig grad. NTE Nett ønsker dessuten å tilstrebe samme tverrsnitt på ledningene i sitt konsesjonsområde for å redusere reservemateriell. NVE er enige i at en reduksjon av tverrsnittet på ledningen ikke vil redusere de totale kostnadene i nevneverdig grad, og vi mener det ikke er hensiktsmessig å redusere tverrsnittet for å spare en liten sum. 3.2 Samfunnsøkonomisk vurdering av tiltaket Kostnader og forutsetninger NTE Nett oppgir i konsesjonssøknaden at transformatorstasjonen har en antatt kostnad på 22 MNOK. Ettersom det har gått en stund siden tiltaket ble søkt om, ba NVE i september 2017 om en vurdering av hvorvidt kostnadene fortsatt var realistiske. NTE Nett skrev i epost at kostnaden for transformatorstasjonen har økt noe, til 23 MNOK. I samme epost skriver NTE Nett at kostnadsanslaget for ledningen har økt kraftig, fra 24,5 MNOK som oppgitt i konsesjonssøknaden til 33 MNOK. NTE Nett har i denne konsesjonssøknaden ikke søkt om bryterfelt i Tunnsjødal transformatorstasjon da dette allerede har fått konsesjon. Kostnaden til dette bryterfeltet må imidlertid inkluderes i kostnadsanslaget for konsesjonssøkte tiltak og NTE Nett opplyser i epost om at bryterfeltet koster omtrent 4 MNOK. Årlig drift- og vedlikeholdskostnad er anslått av NTE Nett til 2% av investeringen for stasjonen og 1% for ledningen. NTE Nett har søkt om å plassere en 40 MVA transformator i nye Brekkvasselv transformatorstasjon. Det er mulig å redusere størrelsen på denne til 15 MVA for å tilpasse størrelsen etter aktuelle småkraftverk. En reduksjon av størrelsen på trafoen til 30 MVA vil ifølge NTE Nett redusere kostnaden med NOK, mens en 15 MVA transformator vil redusere kostnadene med 2 MNOK etter NVEs beregninger. For å representere kraftverkenes investeringsbehov i regionalnettet vil vi da benytte en tenkt størrelse på transformatoren på 15 MVA, som vil gi en kostnad på stasjonen på 21 MNOK.

14 Side 12 NTE Nett har videre regnet på reduserte avbruddskostnader som en følge av tiltaket og mener disse vil reduseres med omtrent 1,5 MNOK. NVE har ikke etterprøvd dette tallet, men det fremstår som fornuftig. Oppsummert vil kostnadene samt reduserte avbruddskostnader som NVE legger til grunn for tiltaket beløpe seg til 72,9 MNOK, som vist i Tabell 2. Post Kostnad (MNOK) Ledning, Tunnsjødal- Kjelmyrlonet 33,0 Transformatorstasjon på Kjelmyrlonet 21,0 Bryterfelt i Tunnsjødal 4,0 D&V over 40 år 16,4 Redusert KILE -1,5 Sum (MNOK) 72,9 Tabell 2 Oversikt over investeringskostnader samt redusert avbruddskostnader for konsesjonssøkte tiltak Samfunnsøkonomisk vurdering Energiloven stiller krav om at et tiltak skal være samfunnsmessig rasjonelt for å få konsesjon. Dette innebærer at nytten av å bygge ledningen og transformatorstasjonen bør overstige investeringskostnaden i nettet. Nytten av tiltaket i denne saken er nesten utelukkende knyttet til realisering av ny småkraft. NVE legger til grunn at nettinvesteringen vil kunne gi nettkapasitet til kraftverkene Kjeråa, Litlflåttådalselva, Sæterfossen og Steinåa. Investeringskostnad og produksjon fra kraftverkene, og nødvendige investeringer i regionalnettet er vist i Tabell 3. Posten «Investeringskostnad» er indeksjustert til 2017-kroner. Nettkostnader i distribusjonsnettet er også inkludert i denne posten. For Steinåa og Litlflåttådalselva er investeringskostnaden justert etter endringer i utbyggingsplanene, sammenliknet med opprinnelig omsøkt løsning for kraftverkene. For Steinåa er også energiproduksjonen redusert. Kostnaden for å bygge regionalnettet er 72,9 MNOK som vist i Tabell 2. Dette er en kostnad som NTE Nett ikke har mulighet til å kreve inn i form av anleggsbidrag, og som dermed må tjenes inn gjennom nettleia. Denne kostnaden er derfor vist i en egen kolonne, «regionalnettskostnad», hvor totalkostnaden er allokert pr. kraftverk etter ytelse. «Utbyggingspris» som er siste kolonne er kostnaden ved å bygge ut kraftverket og er inkludert kostnaden for utbygging av nettet. Kostnaden er målt i kroner per kwh produsert.

15 Side 13 Kraftverk Utbyggingspris inkl. Investerings- Vinterproduksjonettkostnad Regional- Ytelse Produksjon kostnad (MW) (GWh/år) nett (MNOK) (GWh/år) (MNOK) [kr/kwh] Steinåa 2,3 38,4 7,2 2,4 12,0 7,0 Litlflåttådalselva (alt. B1) 4,95 67,1 14,3 5,8 25,9 6,5 Kjeråa 3,3 41,8 11 4,2 17,2 5,4 Seterfossen 3,4 50,1 11 4,5 17,8 6,2 Sum 13,95 197,4 43,5 4,2 72,9 6,2 Tabell 3 Kostnader og produksjon for kraftverkene. Regionalnettkostnader er kostnader for konsesjonssøkte tiltak hvor det ikke er mulig å ta anleggsbidrag. Basert på tallene i Tabell 3 har NVE utarbeidet anslag på samlet utbyggingskostnad (LCOE) for kraftverkene. I analysene er det for småkraftverkene antatt 40 års økonomisk levetid, 6% kalkulasjonsrente og 7 øre/kwh i driftskostnader. For nettkostnadene er det antatt 4 % kalkulasjonsrente. Videre er det tatt utgangspunkt i energiproduksjon og utbyggingskostnad fra Tabell 3. Uten investeringer i regionalnettet ville basis utbyggingskostnad og LCOE beløpet seg til hhv. 4,5 kr/kwh og 0,37 kr/kwh. Tabell 4 viser spesifikk utbyggingskostnad og beregnet LCOE for alle kraftverkene inkludert nødvendige investeringer i regionalnettet, med en samlet kostnad til 72,9 MNOK. Tre ulike estimater er benyttet for å vise et mulig spenn i kostnadene. Prissatt beslutningsgrunnlag lavkostnad basis høykostnad Spesifikk utbyggingskostnad (kr/kwh) 4,97 6,21 7,46 LCOE (kr/kwh) 0,40 0,48 0,57 Tabell 4 Tre scenarioer for spesifikk utbyggingskostnad samt beregnet LCOE for alle kraftverkene. Tallene inkluderer nødvendige investeringer i regionalnettet. For å beregne inntektene til kraftverkene er det benyttet en fast sertifikatpris på 15 øre/kwh fram til 2035, samt tre ulike prisbaner for kraftprisen: lav, basis og høy. Prisbanene er vist i figur 6. Andel av kraftverkets vinterproduksjon er også benyttet for å justere inntjeningen til kraftverket, da de aktuelle småkraftverkene har høy kraftproduksjon når kraftprisen er lavest.

16 kraftpris (øre/kwh) Inntektssensitiviteter lavpris basis høypris Side Lav (NVE) Basis (NVE) Høy (NVE) Figur 6: NVEs kraftprisbaner som er benyttet i lønnsomhetsberegningene Basert på antatte kostnader og inntjening for kraftverkene er det utarbeidet ulike scenarier for netto nåverdi (NNV). Nødvendig nettinvestering i regionalnettet er fortsatt inkludert i utregningene. Som Tabell 5 viser er nettonåverdien negativ i alle scenarier for utbyggingskostnad og fremtidig kraftprisnivå, bortsett fra i scenariet med lav utbyggingskostnad og høy kraftpris. Dette scenariet innebærer en elsertifikatpris på 15 øre/kwh helt frem til 2035, sammen med en kraftpris på 42 øre/kwh, noe som er svært urealistisk. Kostnadssensitiviteter lavkostnad basis høykostnad Nettonåverdi m/elsert (MNOK) Nettonåverdi m/elsert (MNOK) Nettonåverdi m/elsert (MNOK) Tabell 5 Netto nåverdi av prissatte konsekvenser for tre ulike scenarier for utbygging av de fire aktuelle småkraftverkene inkludert omsøkte ledning og transformatorstasjon Beregningene viser at utbygging av småkraftverkene mest sannsynlig har svært dårlig samfunnsøkonomisk lønnsomhet når en også tar hensyn til nødvendige nettinvesteringer for å realisere kraftverkene. Prosjektet kommer også dårlig ut ved å sammenligne med andre konsesjonsgitte kraftverk som enda ikke er bygget. Figur 7 under viser en graf over LCOE (energikostnad over levetiden) for ikke utbygde konsesjonsgitte kraftverk, samt plasseringen av Namdalen sammenliknet med disse. Som figuren viser er det gitt konsesjon til 12,6 TWh med vannkraft og vindkraft som har

17 Side 15 lavere utbyggingskostnad enn prosjektet i Namdalen, og som enda ikke er utbygd. Figur 7: Tilbudskurve over konsesjonsgitte prosjekt som ikke er utbygd, samt plassering av de fire aktuelle småkraftverkene i Namdalen inkludert nødvendige regionalnettinvesteringer Oppsummering av prissatte virkninger Den omsøkte ledningen og transformatorstasjonen er omsøkt for å gi kapasitet i nettet til konsesjonssøkt småkraftverk i området, da eksisterende distribusjonsnett ikke har kapasitet til å ta imot mer produksjon. En gjennomgang av alle omsøkte eller planlagte prosjekter (tabell 1) viser at det kun er totalt fire kraftverk på til sammen 14 MW som enten har konsesjon, eller som kunne fått konsesjon av NVE etter vannressursloven. Ledningen og stasjonen vil gi mulighet for tilknytning av disse kraftverkene, og har en kostnad på 72,9 MNOK etter at reduserte avbruddskostnader er trukket fra. Nyttevirkningene av å bygge ut denne ledningen må forsvares av disse kostnadene. Gjenværende nyttevirkninger av å bygge ledningen er å gi kapasitet til de omsøkte småkraftverkene. Det kan hevdes at en annen nyttevirkning er at ledningen i fremtiden å gi kapasitet til eventuell småkraft lenger nord i Namsskogan. Denne nyttevirkningen er svært vanskelig å tallfeste, spesielt fordi det pr. dags dato ikke er konsesjonssøkt mer småkraft lenger nord av betydning, og NVE heller ikke kjenner til fremtidige planer om søknader. Vi har vurdert om den omsøkte regionalnettledningen og transformatorstasjonen vil kunne bli samfunnsøkonomisk lønnsom innenfor tidsfristene som stilles i vannressursloven for bygging av gitte og mulige konsesjoner. Innenfor denne tidsrammen anser vi det som lite sannsynlig at et tilstrekkelig antall MW blir realisert til at det kan forsvare bygging av nettanleggene.

18 Side 16 Verdien av kraftproduksjonen fra kraftverkene Kjeråa, Sæterfossen, Litlflåttådalselva og Steinåa er vurdert til å være langt lavere enn 72,9 MNOK. Netto nåverdi av kraftverkene gir i basiscenarioet for utbyggingskostnad og inntjening en netto nåverdi på minus 87 MNOK, og samlet utbyggingspris for kraftverkene sammen med nødvendig nett er beregnet til 6,2 kr/kwh. En sammenligning med andre konsesjonsgitte kraftverk viser at det er 12,6 TWh med vann- og vindkraft som er gitt konsesjon, men fortsatt ikke bygget, har lavere utbyggingskostnad. NVEs beregninger viser at det er lite sannsynlig at kostnadene blir så lave og strømprisene så høye, at nettonåverdien av de samlede tiltakene kan bli positiv. NVE legger derfor til grunn at de prissatte virkningene av kraftverkene med tilhørende nettilknytning er negative. 3.3 Vurdering av miljø- og arealvirkninger av ny transformator på Kjelmyrlonet Den nye transformatorstasjonen er planlagt plassert på en tomt som ligger midt mellom jernbanen og E6 ved Kjelmyrlonet. Stasjonen skal bygges med utendørs koblingsanlegg, og en transformatorcelle med tak. I tillegg er det planlagt et bygg for 22 kv koblingsanlegg, kontrollrom, spise- og sanitærfasiliteter mm. Stasjonen ligger i et åpent område, og vil være synlig fra E6 og jernbanen. Det er ingen boliger eller vesentlige friluftsområder i nærheten av tomten, og etter NVEs vurdering vil stasjonen ikke medføre vesentlige negative visuelle virkninger, eller andre virkninger for allmennheten. NTE Nett skriver i søknaden at Fylkesmannens miljøvernavdeling har vært på befaring av området i forbindelse med at ledningen var på høring forrige gang. De har informert om at det er registrert småsalamander i en myrdam i nærheten av området hvor Brekkvasselv transformator er planlagt plassert. Dette er en truet art (NT). Det er også registrert beveraktivitet langs sørbredden av Namsen i området. Dette bekreftes også av Fylkesmannen i deres uttalelse i den siste høringsrunden. NTE Nett opplyser at dette vil bli ivaretatt i forbindelse med detaljplanlegging av ledningen. NVE konstaterer at det er registrert småsalamander, men basert på kartmaterialet vi har tilgjengelig legger vi til grunn at avstanden mellom myrdamen og transformatorstasjonen er tilstrekkelig til at inngrepet ikke vil gi negative virkninger. Ved en eventuell konsesjon er det viktig at NTE Nett følger opp dette og sørger for at anleggsarbeid, riggplasser, massehåndtering mm ikke påvirker den aktuelle myrdammen. Dette bør omtales i et vilkår. Plasseringen av stasjonen vil etter NVEs vurdering ikke påvirke beveraktiviteten i Namsen. E6 ligger mellom stasjonstomten og elva, og det skal ikke gjennomføres tiltak i nærheten av området. 3.4 Vurderinger av miljø- og arealvirkninger av ny luftledning Visuelle virkninger og arealbruk Ut fra Tunnsjødal transformatorstasjon går ledningen parallelt med eksisterende 22 kv-ledning, før den krysser et område med dyrket mark og deretter E6. NTE Nett opplyser at selv om Trongfoss kraftverk ikke lenger er aktuelt vurderer de fortsatt at traseen på vestsiden av E6 er den beste. En trasé på østsiden av E6 er i konflikt med en planlagt utvidelse av Namsskogan familiepark, utfartsområder og en planlagt familiepark. Etter Trongfoss følger ledningen i hovedsak traseen som tidligere ble brukt til 22 kv luftledning som nå er lagt som kabel, men ryddebeltet vil bli noe bredere. Denne traseen går i hovedsak i nærheten av E6 og jernbanen. NVE kan ikke se at den valgte traseen vil medføre vesentlige negative virkninger. Det er ingen boliger i nærheten av traseen og den går hovedsakelig utmarksområder med spredt furuskog. Størstedelen av

19 Side 17 traseen er planlagt lagt enten i nærheten av eksisterende 22 kv-nett, eller i eksisterende trasé til 22 kvnett som er kablet. Det er videre omsøkt å bygge ledningen med brune komposittmaster, og dette vil normalt begrense synligheten i skogsterreng. NVE mener den valgte traseen fremstår som en fornuftig løsning, og at den ikke vil gi vesentlige negative visuelle virkninger. Figur 8: H-mast i kompositt i skogsterreng. Kilde: søknad Naturmangfold Tunnsjødal Trongfoss: Traseen mellom Tunnsjødal og Trongfoss er konsekvensutredet av Sweco i forbindelse med den tidligere behandlede søknaden om nettilknytning av Trongfoss kraftverk. I innstillingen til OED skrev NVE at området er vurdert til å ha «liten verdi for vegetasjon, rødlistearter (flora) og naturtyper.» ( ) «Kraftledningen i dette området berører ikke direkte truede eller utvalgte naturtyper, og ingen prioriterte arter er registrert i kraftledningens influensområde. Traseen går i parallell med dagens 22 kv-ledning på deler av strekningen. Generelt vil det kunne bli økt kollisjonsfare for hønsefugl fordi det vil bli ledninger i flere plan. NVE mener at det ikke er nødvendig å gjennomføre tiltak for å begrense kollisjonsfaren av disse jaktbare artene. Det er lite sannsynlig at kraftledningen går gjennom leikområder for storfugl når kraftledningen vil følge eksisterende 22 kv trasé. Byggemetoden for komposittmaster tilsier at det vil bli mindre ferdsel og skader i utmark sammenliknet med bruk av tremaster. NVE mener at nettilknytningen ikke vil ha vesentlig innvirkning på naturmangfoldet.» NVE har sjekket traseen i Naturbase. Det er ikke registrert noen endringer eller gjort noen nye observasjoner siden traseen sist ble behandlet. Vi står fortsatt inne for våre tidligere konklusjoner, og vurderer at ledningen ikke vil gi vesentlig påvirkning på naturmangfoldet.

20 Side 18 Trongfossen Kjelmyrlonet (Brekkvasselv trafo): På denne strekningen følger ledningen traseen som tidligere ble brukt til 22 kv luftledning som nå er kablet. Ledningen vil gå i det samme ryddebeltet, som vil utvides noe. NTE Nett skriver i søknaden at ledningen vil gå i småkupert og myrlendt terreng på strekningen. Det er stort sett glissen furuskog med noen mindre områder med granskog. Det er ingen registrerte naturtyper eller andre arter i området hvor ledningen skal gå. NVE er positive til at den gamle traseen benyttes, og selv om ryddebeltet utvides vil det gi mindre nye inngrep enn en helt ny trasé ville gjort. NVE mener ledningen på traseen ikke ha vesentlige virkninger naturmangfoldet Kulturminner og kulturmiljø NTE Nett oppgir i søknaden at det er registrert to kulturminner i området mellom Trongfoss og Kjelmyrlonet. Disse kulturminnene er en tjæremile (ID ) og en aernie/ildsted (ID ). Kulturminnene ligger i den planlagte traseen. NTE Nett skriver i søknaden at disse kulturminnene vil bli hensynstatt gjennom MTA-planen. Begge de to overnevnte kulturminnene er samiske kulturminner, og ildstedet er automatisk fredet. Sametinget har ikke uttalt seg til søknaden nå, men når søknaden var på høring i 2013 skrev de at det er nødvendig at utbygger tar hensyn til det automatisk fredete kulturminnet og dets nærområde, slik at det ikke blir skjemmet eller skadd. Sametingets vurderte da at kulturminnet ikke ville skjemmes ytterligere av utbyggingen, så lenge planene ble slik de var fremlagt i søknaden. NVE konstaterer at den omsøkte traseen er den samme som ble søkt om i 2013, og vi legger derfor til grunn at forutsetningene ikke har endret seg. Ved en eventuell konsesjon forventer vi at NTE Nett tar hensyn til kulturminnene gjennom detaljplanleggingen, og det er og det er viktig at mastepunkter plasseres i god avstand. NVEs egne undersøkelser i Askeladden viser at i området Skanken, som er like etter at ledningen har krysset E6 ved Tronesmoen er det registrert to automatisk fredete kulturminner. Dette er en gammetuft (ID ) og melkegrop ( ). NVE sine tilgjengelige kart tyder på at ledningen passerer et stykke unna kulturminnene. Verken Nord-Trøndelag fylkeskommune eller Sametinget har uttalt seg om disse og NVE legger derfor til grunn at ledningen ikke er i konflikt med disse kulturminnene Nærhet til jernbanen Jernbaneverket (heretter Bane NOR) skriver i sin høringsuttalelse at den omsøkte ledningen vil gå i nærheten av Nordlandsbanen, og hevder at det ikke kan utelukkes at det kan forekomme uheldige eller farlige feilstrømmer mot jernbanen. De henviser i denne sammenheng til Statnetts kraftledning Nedre Røssåga Namsos, hvor traseen måtte justeres av samme årsak. De mener derfor at det bør gjennomføres en risikovurdering, og frem til dette er gjort er de negative til den nye ledningen. NTE Nett uttaler at ledningen vil gå parallelt med jernbanen i ca. 6 km, og at den gjennomsnittlige avstanden mellom ledningen og jernbanen er 168 meter. Gitt de lave strømmene ledningen maksimalt vil driftes med (maksimal driftsstrøm på ca. 130 A) og den reduserte geometrien i ledningsopphenget, vurderer de at ledningen ikke vil medføre problemer for jernbaneanleggene. NVE legger til grunn at NTE Netts vurderinger er korrekte. 168 meter er en betydelig avstand, og ledningen skal driftes med forholdsvis lave strømmer.

21 Side Landbruk og reindrift Kryssing av dyrket mark Ledningen krysser dyrket mark i området mellom Tunnsjøåsen og E6. NTE Nett skriver i søknaden at de vil unngå mastepunkter på dyrket mark. Jon-Bjarne Johansen er grunneier i området. Han ber i sin høringsuttalelse om at ledningen ikke anlegges slik at den legger begrensninger på dyrket mark. Etter høringsrunden har Johansen og NTE Nett har vært på befaring, for å finne en trasé hvor mastepunktene unngår dette. NTE Nett opplyser i kommentarene til høringsuttalelser at de har funnet en justert trasé som både Johansen og ny berørt grunneier (gnr. 53/bnr. 64) muntlig har godtatt. Den justerte traseen er vist nedenfor. Den gamle traseen er den tynne gule streken, og den nye er den røde. NVE konstaterer at berørte grunneiere er kjent med løsningen, og ifølge NTE Nett har godtatt endringen. Vår vurdering er at dette er en mindre justering av traseen, som ikke medfører behov for en ny søknad eller høring. NVE mener justeringen er fornuftig, og medfører en positivt virkning ettersom det unngås å etablere mastepunkter på dyrket mark. Reindrift: Ingen av høringspartene i har uttalt seg spesielt om ledningen og reindrift. I uttalelsene som har fokusert på reindrift, har fokuset vært på de planlagte småkraftverkene. Fylkeskommunen skriver at det forutsettes at utbyggere samarbeider med reindriftsnæringen. Dette har NTE Nett opplyst at de

22 Side 20 vil gjøre, og NVE forutsetter at dette vil følges opp ved en eventuell konsesjon. NVE legger til grunn at ledningen i seg selv ikke vil være i konflikt med reindriftsinteresser. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak om søknad etter energiloven NVE har vurdert søknaden om å bygge en ny 132 kv luftledning fra Tunnsjødal og til Kjellmyrlonet/Brekkvasselv transformatorstasjon. NVE har også vurdert etableringen av den nye 132/22 kv Brekkvasselv transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Tiltaket er konsesjonssøkt for å gi kapasitet i nettet til konsesjonssøkte småkraftverk i området da eksisterende distribusjonsnett ikke har kapasitet til å ta imot mer produksjon. De potensielle nyttevirkningene ved å bygge ledningen er etter NVEs vurdering å tilknytte fire kraftverk på til sammen 14 MW. Det er ikke behov for å bygge ledningen av hensyn til forsyningsformål. Verdien av kraftproduksjonen fra de aktuelle småkraftverkene er vurdert til å være langt lavere enn kostnaden for å bygge kraftverkene, omsøkte ledning og transformatorstasjon. En beregning av lønnsomheten gir en netto nåverdi på minus 87 MNOK, og samlet utbyggingspris for kraftverkene sammen med nødvendig nett, er beregnet til 6,2 kr/kwh. Etter en vurdering av de prissatte konsekvensene, mener NVE at den samfunnsøkonomiske nytten av å bygge ut kraftverkene er langt lavere enn kostnaden ved å bygge konsesjonssøkte ledning og transformatorstasjon. I tillegg til de høye kostnadene vil tiltaket også medføre noen negative ikke-prissatte virkninger, som arealbeslag og potensiale for virkninger for kulturminner og naturmiljø av anleggsarbeidet. NVE vurderer disse til å være relativt beskjedne. Vi konstaterer også at kostnadene ved ledningen sannsynligvis vil måtte tjenes inn gjennom inntektsrammen til NTE Nett, og nettleia for NTE Nett sine kunder vil øke tilsvarende. NVE har imidlertid ikke tillagt dette vesentlig vekt i den samfunnsøkonomiske vurderingen, da fordelingsvirkninger holdes utenfor. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. I denne saken mener NVE at de positive virkningene ikke er større enn de negative, og kravet i energiloven 1 er derfor ikke oppfylt. NVE kan derfor ikke gi konsesjon til den omsøkte ledningen. I medhold av energiloven avslår NVE søknaden om å bygge og drive 132 kv Tunnsjødal Kjelmyrlonet og nye Brekkvasselv transformatorstasjon på Kjelmyrlonet. Det er tidligere gitt konsesjon til Kjæråa og Sæterfossen kraftverk. Produksjonen fra disse er også inkludert i NVEs vurderinger av rasjonaliteten i prosjektet. Hvis disse kraftverkene bygges ut har NTE Nett tilknytningsplikt. Dersom dette blir en realitet, må NTE Nett utrede hvor det er mest rasjonelt å tilknytte kraftverkene. For tiltak i distribusjonsnettet kan de kreve nødvendige kostnader dekket med anleggsbidrag. Om NTE Nett vurderer at det ikke er samfunnsøkonomisk rasjonelt å investere i nett slik a det blir driftsmessig forsvarlig å tilknytte kraftverkene, kan de søke om fritak fra tilknytningsplikten.

23 Side 21 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ettersom søknad om konsesjon avslås har NVE ikke behandlet søknaden om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for nødvendige rettigheter for fremføring av ledningen. Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven.

24 Side 22 Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. I denne saken har ikke NTE Nett AS søkt om slike byggverk. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

25 Side 23 Vedlegg B Sammenfatning av høringsuttalelser Konsesjonssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse er behandlet sammen med 10 småkraftsøknader i Namsskogan og Grong kommuner. Alle søknadene ble sendt på felles høring og fristen for å komme med høringsuttalelse til søknadene ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknadene ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort i Namdalsavisa og Namsin (informasjonsblad fra Namsskogan kommune). Følgende instanser fikk søknadene på høring: Avinor AS Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Fortidsminneforeningen i Nord-Trøndelag Forum for natur- og friluft i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Grong kommune Jernbaneverket - region nord Luftfartstilsynet Mattilsynet Miljødirektoratet Namdal Turlag Namsskogan kommune Naturvernforbundet i Nord-Trøndelag Nord Trøndelag Turistforening Nord-Trøndelag Bonde- og Småbrukarlag Nord-Trøndelag fylkeskommune Norge Jeger- og fiskerforbund - Nord-Trøndelag Norges Bondelag Norges Miljøvernforbund Norges Naturvernforbund Norges Padleforbund Norsk Ornitologisk Forening - Avd. Nord-Trøndelag NTE Energi AS NTE Nett AS Samediggi/Sametinget Statens vegvesen - Region midt Statnett SF Telenor Kabelnett Trondheimsregionens Friluftsråd Vestre Namdal / Åarjel-Njaarke reinbeitedistrikt - Reinbeitedistrikt 11, Nord-Trøndelag WWF Norge AS Østre Namdal / Tjåehkere reinbeitedistrikt - Reinbeitedistrikt 10, Nord-Trøndelag NTE Nett orienterte berørte grunneiere og tekniske etater om søknaden og om fristen for å komme med uttalelser.