SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Eirin Bråten Nygård Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 15/2047 KOMMUNEPLANENS AREALDEL , 2.

Transkript

1 Svelvik kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eirin Bråten Nygård Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 15/2047 Utvalg: 20/15 Formannskapet / Formannskapet / Kommunestyret Dato: KOMMUNEPLANENS AREALDEL , 2.GANGS BEHANDLING Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i plan og bygningslovens vedtas kommuneplanens arealdel med planbeskrivelse, bestemmelser og retningslinjer og plankart datert Kommunestyret vedtar følgende med hensyn til innsigelser fra regionale myndigheter: Fra Fylkesmannen i Vestfold: 1. Fastsettelse av byggegrense mot sjø og kommuneplanens bestemmelser punkt Innsigelsen imøtekommes. 2. Omdisponering av dyrka mark ved BFF1 Homansberget Camping. Innsigelsen imøtekommes. Fra Vestfold fylkeskommune: 1. Omfanget av boligområder som ligger i planforslaget. Innsigelsen imøtekommes ikke Svelvik kommune ber om mekling. 2. Utnyttelsesgrad på nye byggeområder er ikke nedfelt i kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Innsigelsen imøtekommes. 3. Manglende rekkefølgekrav for enkelte av utbyggingsområdene. Innsigelsen imøtekommes. 4. Bestemmelsene pkt. 12 Byggeområder for fritidsbebyggelse Innsigelsen imøtekommes. 5. Langsiktig utviklingsgrense på Berger. Innsigelsen imøtekommes.

2 Inntil innsigelsessak fra Vestfold fylkeskommune pkt. 1 er avgjort er alle nye arealer avsatt til boligformål unntatt for rettsvirkning. Dersom mekling ikke fører frem oversendes saken til Kommunal- og moderniseringsdepartementet for avgjørelse. SAMMENDRAG: Kommuneplanens arealdel er en konkretisering av og ett av flere virkemidler for å realisere kommuneplanens samfunnsdels mål og strategier for langsiktig arealdisponering. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og samtidig sikre kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggeres trivsel og stedets utvikling og attraktivitet. I tillegg tilpasses arealdelens plankart og bestemmelser ny planlov. Planforslaget ble første gang vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av formannskapet , med høringsperiode fra 26.mars til 8.mai Planforslaget ble justert og rettet i tråd med innspill fra høringen og foreløpige uttalelser fra regionale og statlige myndigheter. Planforslaget ble vedtatt lagt ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn av formannskapet , med høringsperiode fra 03.juni 05.august Det kom inn 25 høringsuttalelser til planforslaget, blant disse to innsigelser fra Fylkesmannen i Vestfold og fem betinget innsigelser/innsigelse fra Vestfold fylkeskommune. I saken skal det tas stilling til endelig behandling av kommuneplanens arealdel med de endringer som fremkommer i saken. Det skal også tas stilling til hvilke innsigelsespunkter Svelvik kommune imøtekommer og hvilke punkter det er ønskelig å ta til mekling. I saken foreslås det å imøtekomme alle innsigelser foruten innsigelsen på omfang av arealer. Dersom innstillingen vedtas som foreslått innebærer dette at planen er vedtatt og har rettsvirkning, unntatt nye områder avsatt til boligformål, og at ordfører gis mandat til å representere Svelvik kommunestyre i en eventuell mekling med Vestfold fylkeskommune i forhold til innsigelse pkt. 1. HANDLINGSROM: KOMMUNEPLANENS AREALDEL BYGGER PÅ FØLGENDE BESLUTNINGSGRUNNLAG: Beslutningsgrunnlaget er tilgjengelig på kommunens hjemmeside under fanen Kommuneplanen Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Beskrivelsen ble utarbeidet til planstrategien i Svelvik kommune i Beskrivelsen gir et bilde av Svelvik kommunes utfordringer, både for kommunen som samfunn og som organisasjon. Beskrivelsen gir informasjon om kommunen og tar blant annet for seg Svelvik sin plass i regionen, befolkningsutvikling, kommunikasjonsårer og næringsliv- og arbeidsmarked. Dette er lagt til grunn i arbeid med kommuneplanens arealdel. Stedsanalyse for Svelvik kommune 2011

3 Stedsanalysen for Svelvik inngikk som del av kunnskapsgrunnlaget for Svelviks kommunes arbeid med rullering av kommuneplanen samfunnsdel. Stedsanalysen kartlegger og analyserer viktige aspekter ved situasjonen per 2011 og utreder mulige strategier for videre utvikling. Stedsanalysen fungerer i tillegg som verktøy i kommunens utviklingsarbeid og som grunnlag for kommuneplanens arealdel. Boligutbygging i Svelvik kommune 2012 Rapporten Boligutbygging i Svelvik kommune ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, for å avklare arealer som var lagt inn i gjeldende arealdel men som ikke var blitt realisert. Kommunens planstrategi (kommunestyresak 74/11) Mye av arealdelen kan videreføres, men det vil være vesentlig å få en god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, og dermed tilpasse arealdelen på bakgrunn av målene i samfunnsdelen. Det innebærer at arealdelen trenger en delvis revidering Planprogram for kommuneplan (kommunestyresak 26/12) Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at prioriteringene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Resultatet av samfunnsdelen vil ha konsekvens for hva som blir temaer i arealdelen. Det betyr at det vil vurderes, etter at samfunnsdelen er vedtatt, hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny lov (pbl) og det vil bli gjort: Vurdering av bestående eller nye boligområder Vurdering av bestående eller nye næringsområder Vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Kommuneplanens samfunnsdel (kommunestyresak 68/12) Kommuneplanen peker ut fire satsingsområder. Kommuneplanens arealdel skal bidra til måloppnåelse for satsingsområdene og inngår i strategiene: Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår Kommuneorganisasjon Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS) (vedtatt 2009): Kommuneplanens arealdel bygger på Svelvik kommunes overordnede ROS analyse fra Her nevnes ROS aktuelle temaer som dambrudd, akutt forurensning, brann i byggeområder, skogbrann, trafikksikkerhet, elektrisitetsforsyning, tele- og datasamband og leirras med flom. Arbeidsprogram for kommuneplanens arealdel (kommunestyresak 04/13) Arbeid som skal gjennomføres i fbm utarbeiding av planforslag: Boligutvikling i tettstedene Nesbygda, sentrum og Berger Kart rettes opp i tråd med nye føringer og regler Bestemmelser rettes opp slik at de blir hensiktsmessige i forhold til ønsket utvikling Aktiviteter i høringsperioden: temamøte, gjestebud og planforum Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen gir føringer for samordnet regional utvikling i Vestfold, og dermed føringer for kommunens arealdisponering. Planforslaget forhold til RPBA er beskrevet/begrunnet både i saksframlegget og planbeskrivelsen.

4 Plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel skal utformes og gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens kapittel 11. Rettsvirkning av kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven 11-6 og skal vise hovedmål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Behandling av arealinnspill I forbindelse med planoppstart ble det åpnet for arealinnspill for områder innenfor forslag til langsiktig utviklingsgrense i RPBA. Totalt kom det inn 46 arealinnspill, i tillegg ble det lagt til ett på bakgrunn av kommunestyrevedtak 7/14. Behandling av høringsuttalelser etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn Etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden 26/3 8/ mottok kommunen 30 høringsuttalelser til planforslaget. I tillegg inngikk gjestebudene i en felles høringsuttalelse og oppsummering fra de tre temamøtene ble lagt inn som hver sin høringsuttalelse. Til sammen blir dette 34 høringsuttalelser. Oppsummering og behandling av disse lå som vedlegg til saken ved vedtak om 2. gangs høring og offentlig ettersyn. Svelvik kommune mottok foreløpige interne arbeidsdokumenter fra Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Statens Vegvesen. Regionale og statlige myndigheter har kommet med den offisielle høringsuttalelsen i forbindelse med 2. gangs høring og offentlig ettersyn. I høringsperioden ble det avholdt møte med regionale og statlige myndigheter. Det ble i tillegg holdt temamøte med kommunestyret. Det ble arrangert ett åpent informasjonsmøte og tre temamøter: Informasjonsmøte om innholdet i planforslaget til kommuneplanens arealdel Temamøte om vekst og vern vil planen bidra til ønsket vekst? Temamøte om sentrum vil planen bidra til ønsket sentrumsutvikling? Allmøte om Syvertsvollen. Det ble også avholdt 8 gjestebud i alle kommunens tettsteder. Totalt deltok 47 innbyggere, hvorav 29 var kvinner og 18 menn. Etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn og som en del av forberedelsene til 2. gangs høring og offentlig ettersyn har administrasjonen hatt flere møter med regionale og statlige myndigheter samt holdt arbeidsseminar for kommunestyret for å forankre og få nye innspill til planforslaget. Behandling av høringsuttalelser etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn Etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden mottok kommunen 25 høringsuttalelser til planforslaget. Oppsummering og behandling av disse ligger som vedlegg 7 i saken. I høringsperioden ble det avholdt ett åpent informasjonsmøte for innbyggere ( ). Det ble invitert til Gjestebud i høringsperioden. Målet med denne runden var å gjøre arealpolitikken kjent for innbyggere, en viktig målgruppe var aktører som vil berøres direkte av planen, blant annet grunneiere, håndverkere og entreprenører. Det var 18 personer som påtok seg å være gjestebudvert. Denne gangen har det vært viktigst å gjøre arealplanen kjent. Derfor har vi kun bedt om tilbakemeldinger dersom gjestebudene hadde

5 innspill til planen. Vi har fått tilbakemelding fra en av gjestebudene. Dette er lagt inn som høringsinnspill. Etter høringsperioden ble det avholdt møte med gruppelederne for de ulike politiske partier før endelig behandling av kommuneplanens arealdel. Hensikten med møtet var informasjon om høringsinnspill og framdrift i arbeidet. SAKSOPPLYSNINGER: OM AREALDELEN Jf ny planlov skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette kan stimulere til hyppigere revidering og bidra til at arealdelen blir mer dynamisk og tilpasset kommunens behov. Planen består i tilegg til saksfremlegget av: HEFTE 1: PLANBESKRIVELSE (vedlegg 1) Planbeskrivelsen beskriver Svelvik kommunes arealpolitikk. Planbeskrivelsen inneholder både spesifikke og generelle vurderinger av utviklingsmålene sett i relasjon til de foreslåtte bestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelsen er samlet sett en redegjørelse for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Saksfremlegget inneholder også deler av planbeskrivelsen for å supplere dette dokumentet. Innhold i planbeskrivelsen: Rammer og retningslinjer som gjelder for kommuneplanens arealdel Planprosess Beskrivelse av planens formål, innhold og virkninger. Beskrivelse av bakgrunn for valg av strategier Virkemidler hvordan kommunen og utbyggingsaktører kan samhandle. Handlingsprogram Forslag til nye områder og arealregnskap. HEFTE 2 PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER (vedlegg 2). Planbestemmelsene er rettslig bindende og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Retningslinjene er veiledende og beskriver hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. PLANKART (vedlegg 3) Plankartet er også bindende og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredningen (vedlegg 4) er en vurdering av hvilke konsekvenser de enkelte aktuelle innspillsområdene har for miljø og samfunn. I konsekvensutredningen er områder utredet enkeltvis. Overordnet konsekvensutredning (vedlegg 5) er en vurdering av de samlede virkningene av alle innspillsområdene som er konsekvensutredet. Konsekvensutredning supplering til tema barn og unge (vedlegg 6).

6 Når kommuneplanens arealdel er endelig vedtatt og mekling er gjennomført vil planbeskrivelsens 10 temaer + Spille på lag foreligge i lettlestformat. For øvrig vil hele dokumentet være tilgjengelig på kommunes hjemmeside. ENDRINGER I PLANEN Det er foretatt endringer i planen, både i planbeskrivelsen, bestemmelser og retningslinjer og plankartet. Endringene er gjort på bakgrunn av høringsuttalelser og faglige råd fra Vestfold fylkeskommune og Fylkesmannen i Vestfold. De fleste endringene anses som mindre presiseringer, rettinger og justeringer. Disse beskrives ikke nærmere i saken, men en detaljert oversikt over alle endringer ligger vedlagt saken (vedlegg 9). Behandling av innsigelsene beskrives under. Oppsummering av alle høringsinnspill er vedlagt (vedlegg 7). Enkelte temaer er belyst spesielt under. INNSIGELSER Innsigelse er et verktøy for å forhindre at en kommunal plan blir endelig vedtatt før konflikt av nasjonale eller vesentlig regional betydning er løst. Mange innsigelser løses gjennom dialog mellom kommunen og innsigelsesmyndighet. Det er Fylkesmannen som er meklingsinnstans mellom kommunen og innsigelsesinstansen, dersom disse ikke er kommet til enighet. Kommunal og moderniseringsdepartementet har det siste ordet når enighet ikke oppnås. Fylkesmannen har følgende innsigelser til planen; 1. Fylkesmiljøvernsjefen finner at nasjonale interesser i 100-metersbeltet ikke er tilstrekkelig ivaretatt gjennom kommunens fastsettelse av byggegrense mot sjø og kommuneplanens bestemmelser punkt 12.1 og fremmer innsigelse til begge tema. Hjemmel: PBL 5-4, jfr. 1-8, statlige planretningslinjer for sjø, særlig pkt. 5.2 og regional kystsoneplan for Vestfold Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes: 100 meters grensen har fått en annen linje for å tydeliggjøre forskjellen mellom byggegrense og 100-metersgrense. Byggegrensen er justert jf. innsigelsespunkter fra Fylkesmanne i Vestfold. Byggegrensen er fastsatt i tråd med hensynene bak plan- og bygningsloven 1-8, statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjø og regional plan for kystsonen i Vestfold, med tilhørende veileder. Prinsipper for fastsettelse av byggegrensen: o Byggegrensen fastsettes i områder avsatt til bebyggelse. o Byggegrensen skal ikke trekkes nærmere sjø enn 15 m. o Dersom bebyggelsen ligger i et eksponert område med svaberg eller andre åpne arealer og hvor utvikling av eiendommen vil få negativ innvirkning på landskapsbildet og andre allmenne interesser, skal byggegrensen trekkes i bakkant av bebyggelsen. Bestemmelsene pkt 12 er endret jf. innsigelsespunkter fra Fylkesmannen i Vestfold.

7 2. Landbruksdirektøren finner at nasjonale interesser innenfor jordvern ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved omdisponering av dyrka mark ved BFF1 Homansberget Camping. Denne innsigelsen frafalles dersom det tas inn en bestemmelse som sikrer landbruksjorda for fremtidig jordbruksproduksjon. Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes: Det er tatt inn bestemmelse om rekkefølgekrav og retningslinje som sikrer landbruksjorda for fremtidig jordbruksproduksjon. Vestfold fylkeskommune har følgende innsigelser til planen: (Med forbehold om endelig vedtak i Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 2/9) Betinget innsigelse (frafalles automatisk når fylkeskommunens krav er innfridd): 1. Fylkeskommunen fremmer betinget innsigelse til omfanget av boligområder som ligger i planforslaget. Kommunen må redusere omfanget av arealer til boliger, slik at det blir i tråd med planforutsetningene i RPBA. Hjemmel: RPBA, retningslinje 3.1. Rådmannen foreslår at innsigelsen ikke imøtekommes. Svelvik kommune ber om mekling. Viser for øvrig til mer informasjon under rådmannens vurderinger. 2. Fylkeskommunen fremmer betinget innsigelse til at utnyttelsesgrad på nye byggeområder ikke er nedfelt i kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Hjemmel: RPBA, retningslinje Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes: Utnyttelsesgrad på nye byggeområder er tatt inn i kommuneplanens utfyllende bestemmelser. 3. Fylkeskommunen fremmer betinget innsigelse til bestemmelsene for utbyggingsområdene pga manglende rekkefølgekrav inntil bestemmelsene er rettet opp i henhold til tabell 1. Hjemmel: Veglovens 40 og 43. Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes: Bestemmelsene er rettet opp i henhold til Vestfold fylkeskommunes anbefalinger. 4. Fylkeskommunen fremmer betinget innsigelse til bestemmelsene pkt. 12 Byggeområder for fritidsbebyggelse, inntil det er knyttet egne bestemmelser til formålet som ivaretar trafikksikkerhet, parkering og adkomst. Hjemmel: Veglovens 40 og 43. Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes: Bestemmelsene pkt 12 er endret jf. innsigelsespunkter fra Vestfold fylkeskommune. Innsigelse: 1. Fylkeskommunen fremmer innsigelse til langsiktig utviklingsgrense på Berger. Hjemmel: RPBA, retningslinje Rådmannen foreslår at innsigelsen imøtekommes:

8 I forbindelse med arbeidet med RPBA ble deler av Berger satt som avklaringsområde. Avklaringsområder er områder hvor kommunen og regionale myndigheter ikke har blitt enige om hvor mye utvikling det skal legges til rette for. Dette krever en egen prosess. Det har ingen konsekvens å la avklaringsområde bli stående på Berger. Langsiktig utviklingsgrense er tatt ut av plankartet og Svelvik kommune inviterer Vestfold fylkeskommune til en egen prosess på dette. SÆRSKILTE TEMA Arealformål Noen høringsuttalelser foreslår å endre formål på enkelte områder i planen. Rådmannen har ikke endret formål, men forholdt seg til Formannskapets enstemmige vedtak 1. juni (sak 20/15). I PBL står det: Kommunestyret selv vedtar kommuneplanen. Dersom kommunestyret vil treffe vedtak om kommuneplanens arealdel som medfører en bruk av arealer som ikke har vært gjenstand for høring under planbehandlingen, må de deler av planen som ønskes endret, tas opp til ny behandling. Antall boenheter uten plan Fylkesmannen anbefaler Svelvik kommune å redusere antall boenheter/fritidsboliger som kan utbygges på en eiendom i fortettingsøyemed uten plankrav. På bakgrunn av anbefalingen er antall boenheter uten plan redusert fra 6 til 4. Antall fritidsboliger er ikke endret. Erstatningsareal for lekeområde I høringsperioden har det kommet uttalelser som påpeker behov for fullverdig erstatningsareal dersom nærmiljøer taper arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. Uttalelsene gjelder spesielt for område B01 Berger barnehage og B05 Ebbestad skole. Ved videre utvikling på Ebbestad skal lekeområder/-plasser for barn inngå som en del av detaljreguleringen. Det nye lekearealet på nye Berger barnehage/berger skole anses som fullverdig. Enkeltområder Det er gjort endringer i beskrivelsen av enkeltområdene B02 Bondetomta, BKB1 Syvertsvollen og BKB2 Ådne Grilstad i planbeskrivelsen. Det er lagt inn en del forutsetninger for de ulike områdene, disse vil ligge til grunn i reguleringsplanarbeidet. B06 Nordby Det er lagt hensynssone over hele B06 Nordby med krav om områdeplan. For en helhetlig utvikling av området B06 Nordby A, B og C ba Svelvik kommune regionale og statlige myndigheter om tilbakemelding på to alternative strategier. Det er opp til Svelvik kommune å velge strategi, men begge instanser anbefaler en områdeplan. B13 Nøsterud FM anmoder om at arealet B13 tas ut på grunn av negative konsekvenser for jordbruket, da det vil stykke opp et større sammenhengende jordbruksareal og fordi kommunen fremdeles vil ha mer enn tilstrekkelig areal avsatt til boligutvikling. Det er ønskelig å

9 regulere området til boligformål under forutsetning at grønnstruktur og naturkvaliteter av stor verdi opprettholdes og at viktig driftsveg sikres. Vedrørende høringsuttalelse fra Erik Hjelmtvedt (Gnr/bnr 35/2) I KU som ble utarbeidet til 1. gangs høring og offentlig ettersyn ble det opplyst at området allerede ligger innenfor gjeldende/igangsatt reguleringsplan og at det dermed ikke var nødvendig å legge inn på nytt. Derfor ble ikke området konsekvensutredet og behandlet som nytt område. I etterkant av dette viser det seg at det i formannskapssak 60/12 kun ble gitt en prinsipiell uttalelse, men at saken ikke ble realitetsbehandlet/behandlet som en dispensasjonssak, det vil si at den ikke har juridisk virkning. Det innebærer at det er behov for å konsekvensutrede område og behandle det som et nytt område. På bakgrunn av innsigelse fra Vestfold fylkeskommune pkt.1 vedrørende for stort omfang av boligarealer er dette ikke prioritert. KU Fylkesmannen i Vestfold skriver i sin uttalelse at KU for arealinnspillene er lite detaljerte og at den ikke innehar reelle vurderinger av konsekvenser. På bakgrunn av dette forbeholder Fylkesmannen seg også retten til å fremme innsigelse til hele eller deler av områder som det dersom det ved utarbeidelse av reguleringsplaner skulle fremkomme ny kunnskap som tilsier at arealene i vesentlig grad er i strid med nasjonale interesser. En svak eller mangelfull KU kan gi et dårlig grunnlag for politikerne til å treffe beslutning på og for lite informasjon for offentlig medvirkning. Fylkesmannen har en kommentar til temaet rekreasjon om at det sies lite om den lokale bruken og verdien for innbyggere i Svelvik. Dette vil ivaretas på reguleringsplannivå. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Kommunens arealdel vil først få økonomiske konsekvenser når tiltak fra handlingsprogrammet årlig innarbeides i kommunens handlingsdel og budsjett. BARN OG UNGE: I konsekvensutredningen er barn og unges interesser vurdert i de enkelte innspillsområdene. I det videre arbeidet med planer/byggesaker ivaretas barn og unge interesser gjennom årlig gjennomføring av Barnetråkk og ved at barn og unge interesser skal vurderes i alle saker til politisk behandling. Ungdommens kommunestyre vil i tilegg få aktuelle saker til behandling. ALTERNATIVE LØSNINGER: Alternative løsninger står under vurderinger. VURDERINGER:

10 Kommuneplanens arealdel er basert på vedtatt planprogram og lagt frem som tydelig oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel. Planen skal gi kommunens politikere et grunnlag for å ivareta de kommunale interesser i et regionalt perspektiv. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å gi forutsigbarhet og sikre grunneiere, prosjektutviklere og andre best mulige betingelser for gjennomføring. Dette er grunnen til at spesielt planbeskrivelsen er kort og lettlest. Det har vært en lang og tett dialog med regionale og statlige myndigheter i planprosessen. Det var derfor uventet at Vestfold fylkeskommune fremmet innsigelse på omfang av boligområder i planforslaget. Som konsekvens av dette sitter Svelvik kommune uten handlingsrom. Uttalelser fra Fylkesmannen i Vestfold i forhold til samme tema: For Svelviks vedkommende vil ikke Fylkesmannen ha merknader til at kommuneplanen har store boligreserver, under forutsetning av at arealene ikke kommer i alvorlig konflikt med nasjonale interesser. Fylkesmannen legger vekt på det kommunale selvstyret og den klare strategien som kommunen har gitt uttrykk for gjennom hele rulleringen av kommuneplanen. Foruten den ene innsigelsen på omfang av boligområder, anser Rådmann de øvrige innsigelsene til å være justeringer og presiseringer og endrer ikke politikken i planen. Det er derfor foreslått å imøtekomme disse. Konsekvenser av Rådmannens forslag til vedtak: Om rådmannens forslag vedtas vil planens virkning gjelde for alt annet uten nye boligområder og det som angår disse, inntil meklingen er gjennomført og avklart. Svelvik kommune har i sitt planforslag lagt inn ambisjoner om ca 2100 boenheter i planperioden. Av disse er 713 boenheter i nye boligområder, 135 i områder for fortetting og 1240 er arealreserver som i gjeldene plan ( ) ikke er realisert, men som vi har valgt å beholde. For å nå planforutsetningene i RPBA må Svelvik kommune redusere areal fra ca 2100 til 816 i planperioden. Det vil i så fall bety at alle nye arealer må tas ut av planen. I tilegg må store arealer avsatt til boligformål i gjeldene plan ( ), men som enda ikke er realisert tas ut. Hvis Svelvik kommune når frem i meklingen vil kommunestyrets vedtak 7/9 gjelde og nye boligområder vil få rettsvirkning. Hvis Svelvik kommune ikke når frem i meklingen, vil planen gjelde men alle nye boligområder vil være uten rettsvirkning inntil saken er avklart i Kommunal og moderniseringsdepartementet. Gjennom hele arealplanprosessen har Svelvik kommune, både politisk og administrativt, fremmet behov og ønske om å ha et større arealreserve enn det RPBA legger opp til. Argumentene har under hele prosessen vært som følger: Behov for arealreserver Svelvik kommune har i flere år hatt en meget lav befolkningsvekst sammenliknet med nabokommunene, samtidig som kommunen har hatt tilgjengelige arealer for boligutvikling. Dette gir en usikkerhet i fht om tilgjengelige arealer nødvendigvis gir ønsket befolkningsvekst.

11 Det er et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i en ny posisjon for befolkningsvekst gjennom utvikling av boligområder. For å få til ønsket vekst er det behov for å ha avklarte arealer i kommuneplanens arealdel, og Svelvik kommune trenger en bredde i virkemidler. I tilegg til at kommunen vil være en sterk samarbeidspartner i forhold til boligutviklere, tror vi det vil være av stor betydning å ha nok tilgjengelige arealer hos forskjellige grunneiere. Derfor er urealiserte arealer fra forrige revidering ikke tatt ut av planen, i tillegg er det lagt til nye områder. Samlet utgjør dette mye større areal enn forventet befolkningsutvikling skulle tilsi, men det gir også kommunen flere aktører og med det flere muligheter for gjennomføring/realisering. Arealpresset i Osloregionen er stort og behovet for rimelige boliger for unge i etableringsfasen er økende. I en artikkel i Dagens Næringsliv vises det til at Drammen er det tredje største pressområdet etter Oslo og Berger med et stort behov for flere boliger (Boligprodusent foreningen/prognosesenteret). Rådmannen vurderer derfor at det er viktig å ha en stor og robust arealreserve. For å kunne foreta en hensiktsmessig og bærekraftig planlegging i Svelvik er det nødvendig å se på større arealer i kommuneplansammenheng enn det som legges til grunn i RPBA. Rådmannen vurderer at bo-kvalitetene for foreslåtte boligområder i planforslaget er så høy at det vil være uheldig og begrensende for den regionale utviklingen om disse områdene ikke stilles til disposisjon. Dette synet forsterkes av at områdene ikke medfører press på dyrket mark, kulturmiljø eller andre verneinteresser; en mangelvare i Vestfold og sentrale deler av Buskerud. Når foreslåtte områder i tillegg kan ha høy utnyttelse og ligger tilknyttet eksisterende senterstruktur og kollektivnett, vurderer rådmannen disse hensynene som mer tungtveiende enn regionale myndigheters ønske om å regulere vekst-takten. Etter rådmannens vurderinger bør Svelvik kommune kunne ta en større del av behovet for nye boliger i regionen, enn det det er lagt opp til i RPBA. Kommunen har en godt utbygd infrastruktur mht skoler og barnehager, med gode muligheter for fleksibel utnyttelse og utvidelse mht økende kapasitet. Rådmannen foreslår at neste rullering av kommuneplanens arealdel har til hovedhensikt å fjerne de utbyggingsområder som det over tid ikke har vært tatt initiativ til å utvikle, med hensyn til ønskede boligprosjekter. Viser for øvrig til planbeskrivelse og bakgrunn for valg av strategi. Alternativ: Kommunestyret kan imøtekomme innsigelsen fra Vestfold fylkeskommune Kommunestyret i Svelvik kan vedta å imøtekomme innsigelsen om omfang av boligområder som ligger i planen. Svelvik kommune må da redusere omfanget av arealer til bolig, slik at det blir i tråd med planforutsetningene i RPBA. Konsekvensen av dette vil for Svelvik være å redusere antall boenheter fra dagens forslag på ca 2100 til 816 i planperioden. Det vil da være nødvendig å gjennomgå alle forslag til nye arealer samt eksisterende arealer som ikke er realisert på nytt. Dette vil medføre en ny planprosess med høring og politisk behandling.

12 Det gjøres oppmerksom på at konsekvensen er å oppheve rettsvirkningen for arealer som ligger inne med boligformål i gjeldende plan og prosessen som dette medfører. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen. Alternativ: Ikke imøtekomme innsigelse og forberede rullering for å redusere omfang av areal Hvis Svelvik kommune ikke vinner frem i meklingen vil det måtte igangsettes en prosess med grunneiere av både eksisterende og nye arealer avsatt til boligformål for å redusere omganget. Et alternativ kan være å igangsette denne prosessen parallelt med meklingen. Det vil være svært ressurskrevende å kjøre begge prosesser parallelt å gå på bekostning av andre oppgaver, men kan være tidsbesparende dersom Svelvik kommune ikke vinner frem. Kriterier for utvelgelse av områder for boligutvikling samt ressursbehov vil kunne legges frem i forbindelse med 2. tertial. Rådmannen anbefaler ikke denne løsningen. Vedlegg: 1. Hefte 1 Planbeskrivelse 2. Hefte 2 Bestemmelser og retningslinjer 3. Plankart 4. Konsekvensutredning av enkeltområder 5. Overordnet konsekvensutredning 6. Konsekvensutredning supplering til tema barn og unge 7. Behandling av høringsuttalelser og protokolltilførsel etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn 8. Høringsuttalelser 9. Oversikt over alle endringer etter 2. gangs høring og offentlig ettersyn.