SAKSFRAMLEGG. / Formannskapet KOMMUNEPLANENS AREALDEL HØRINGSFORSLAG TIL 2. GANGS HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN

Transkript

1 Svelvik kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eirin Bråten Nygård Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/2047 Utvalg: Dato: / Formannskapet KOMMUNEPLANENS AREALDEL HØRINGSFORSLAG TIL 2. GANGS HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN RÅDMANNENS INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til Kommuneplanens arealdel , datert legges ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden jf. plan- og bygningsloven ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja SAMMENDRAG: Kommuneplanens arealdel er en konkretisering av og ett av flere virkemidler for å realisere kommuneplanens samfunnsdels mål og strategier for langsiktig arealdisponering. Hovedgrepet i planen er å tilrettelegge for vekst og samtidig sikre kvaliteter og særpreg som har betydning for innbyggeres trivsel og stedets utvikling og attraktivitet. I tillegg tilpasses arealdelens plankart og bestemmelser ny planlov. Planforslaget ble første gang vedtatt lagt ut til høring og offentlig ettersyn av formannskapet , med høringsperiode fra 26.mars til 8.mai Planforslaget er justert og rettet i tråd med innspill fra høringen og foreløpige uttalelser fra regionale og statlige myndigheter. Planforslaget inkludert konsekvensutredningene er revidert. I saken skal det tas stilling til om planforslaget kan legges ut til 2. gangs høring og offentlig ettersyn. Jf. plan- og bygningsloven skal planforslaget legges ut i minst 6 uker. Jf. Planportal for Vestfold forlenges fristen med 3 uker grunnet sommerferie. Planforslaget består i tilegg til saksfremlegget av dokumentene planbeskrivelse (vedlegg 1), planbestemmelser og retningslinjer (vedlegg 2) samt plankart (vedlegg 3).

2 Konsekvensutredning av de enkelte områdene er lagt som vedlegg 4 og overordnet konsekvensutredning er lagt som vedlegg 5 til saken. HANDLINGSROM: Kommuneplanens arealdel bygger på følgende beslutningsgrunnlag; Beskrivelse av dagens og fremtidens utfordringer Beskrivelsen ble utarbeidet til planstrategien i Svelvik kommune i Beskrivelsen gir et bilde av Svelvik kommunes utfordringer, både for kommunen som samfunn og som organisasjon. Beskrivelsen gir informasjon om kommunen og tar blant annet for seg Svelvik sin plass i regionen, befolkningsutvikling, kommunikasjonsårer og næringsliv- og arbeidsmarked. Dette er lagt til grunn i arbeid med kommuneplanens arealdel. Stedsanalyse for Svelvik kommune 2011 Stedsanalysen for Svelvik inngikk som del av kunnskapsgrunnlaget for Svelviks kommunes arbeid med rullering av kommuneplanen samfunnsdel. Stedsanalysen kartlegger og analyserer viktige aspekter ved situasjonen per 2011 og utreder mulige strategier for videre utvikling. Stedsanalysen fungerer i tillegg som verktøy i kommunens utviklingsarbeid og som grunnlag for kommuneplanens arealdel. utbygging i Svelvik kommune 2012 Rapporten utbygging i Svelvik kommune ble utarbeidet i forbindelse med kommuneplanens samfunnsdel, for å avklare arealer som var lagt inn i gjeldende arealdel men som ikke var blitt realisert. Kommunens planstrategi (kommunestyresak 74/11) Mye av arealdelen kan videreføres, men det vil være vesentlig å få en god sammenheng mellom samfunnsdelen og arealdelen, og dermed tilpasse arealdelen på bakgrunn av målene i samfunnsdelen. Det innebærer at arealdelen trenger en delvis revidering Planprogram for kommuneplan (kommunestyresak 26/12) Arealdelen lages i etterkant av samfunnsdelen, slik at prioriteringene i samfunnsdelen gjenspeiles i de valgene som gjøres i arealdelen. Resultatet av samfunnsdelen vil ha konsekvens for hva som blir temaer i arealdelen. Det betyr at det vil vurderes, etter at samfunnsdelen er vedtatt, hvilke endringer dette vil medføre i forhold til gjeldene arealplan. I tillegg vil bestemmelser og kart oppdateres i hht ny lov (pbl) og det vil bli gjort: Vurdering av bestående eller nye boligområder Vurdering av bestående eller nye næringsområder Vurdering av bestående eller nye arealer til offentlige områder Kommuneplanens samfunnsdel (kommunestyresak 68/12) Kommuneplanen peker ut fire satsingsområder. Kommuneplanens arealdel skal bidra til måloppnåelse for satsingsområdene og inngår i strategiene: Vekst og utvikling Klima og miljø Levekår

3 Kommuneorganisasjon Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS) (vedtatt 2009): Kommuneplanens arealdel bygger på Svelvik kommunes overordnede ROS analyse fra Her nevnes ROS aktuelle temaer som dambrudd, akutt forurensning, brann i byggeområder, skogbrann, trafikksikkerhet, elektrisitetsforsyning, tele- og datasamband og leirras med flom. Nye utbyggingsområder ligger ikke innenfor områder med kjent fare for ras, flom og erosjon eller andre forhold som vil ha betydning for samfunnssikkerheten. Der det er registrert aktsomhet for ras, flom og erosjon er nevnte tema utredet. Administrasjonen ønsker bistand fra og har vært i kontakt med NVE. Svelvik kommune står ikke på NVEs prioriteringsliste for skredkartlegging per i dag. Prioriteringene til NVE bygger på en kartleggingsplan fra 2011, der kommunene ble bedt om innspill. Administrasjonen vil sende forespørsel igjen og be om å bli vurdert på nytt. Inntil videre vil det, i forbindelse med alle nye planer, settes krav til konsekvensutredning knyttet til blant annet risiko for jord- og leirras. Vurderinger er gjort ut fra den kunnskapen som er tilgjengelig. For nye områder i kommuneplanen anses dette foreløpig som tilstrekkelig. Når disse nye områdene skal reguleres må det vurderes om det er behov for ytterligere risikoanalyser. Det er lagt inn bestemmelser under pkt. 3.1 Rekkefølgekrav til bestemmelsene at det må gjøres en vurdering av risiko og sårbarhet med utgangspunkt i Svelvik kommunes risiko og sårbarhetsanalyse. Kravet om ytterligere risikoanalyser kan også bli satt ved regulering og bygging på områder som er godkjent i tidligere kommuneplaner eller reguleringsplaner. ROS-analysen er under oppdatering. Arbeidsprogram for kommuneplanens arealdel (kommunestyresak 04/13) Arbeid som skal gjennomføres i fbm utarbeiding av planforslag: utvikling i tettstedene Nesbygda, sentrum og Berger Kart rettes opp i tråd med nye føringer og regler Bestemmelser rettes opp slik at de blir hensiktsmessige i forhold til ønsket utvikling Aktiviteter i høringsperioden: temamøte, gjestebud og planforum Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Planen gir føringer for samordnet regional utvikling i Vestfold, og dermed føringer for kommunens arealdisponering. Planforslaget forhold til RPBA er beskrevet/begrunnet både i saksframlegget og planbeskrivelsen. Plan- og bygningsloven Kommuneplanens arealdel skal utformes og gjennomføres i tråd med plan- og bygningslovens kapittel 11. Rettsvirkning av kommuneplanen er forankret i plan- og bygningsloven 11-6 og skal vise hovedmål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Behandling av høringsuttalelser Kommunen mottok 30 høringsuttalelser til planforslaget etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn i perioden 26/3 8/ I tillegg inngår gjestebudene i en felles høringsuttalelse og oppsummering fra de tre temamøtene er lagt inn som hver sin høringsuttalelse. Til sammen blir dette 34 høringsuttalelser. Oppsummering og behandling av disse ligger som vedlegg 6. De enkelte innspillene ligger som vedlegg 7 til saken.

4 Svelvik kommune mottok foreløpige interne arbeidsdokumenter fra Vestfold fylkeskommune, Fylkesmannen i Vestfold og Statens Vegvesen. Regionale og statlige myndigheter kommer med den offisielle høringsuttalelsen i forbindelse med 2. gangs høring og offentlig ettersyn. I høringsperioden ble det avholdt møte med regionale og statlige myndigheter. Det ble i tillegg holdt temamøte med kommunestyret. Det ble arrangert ett åpent informasjonsmøte og tre temamøter: Informasjonsmøte om innholdet i planforslaget til kommuneplanens arealdel Temamøte om vekst og vern vil planen bidra til ønsket vekst? Temamøte om sentrum vil planen bidra til ønsket sentrumsutvikling? Allmøte om Syvertsvollen. Det ble også avholdt 8 gjestebud i alle kommunens tettsteder. Totalt deltok 47 innbyggere, hvorav 29 var kvinner og 18 menn. Beslutningsgrunnlaget det vises til er tilgjengelig på kommunens hjemmeside under fanen Kommuneplanen Etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn og som en del av forberedelsene til 2. gangs høring og offentlig ettersyn har administrasjonen hatt flere møter med regionale og statlige myndigheter samt holdt arbeidsseminar for kommunestyret for å forankre og få nye innspill til planforslaget. SAKSOPPLYSNINGER: OM AREALDELEN Jf ny planlov skal kommunestyret minst én gang i hver valgperiode ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres, eller om planen skal videreføres uten endringer. Dette kan stimulere til hyppigere revidering og bidra til at arealdelen blir mer dynamisk og tilpasset kommunens behov. Detaljeringsgraden og bestemmelsene som fastsettes har betydning for hva kommunen kan styre i senere enkeltsaker, og eventuelt ha betydning for hvor lang tid avklaring av byggeog plansaker vil ta. Det er blant annet derfor grunn til å vurdere nøye hva som kan eller må tas i senere faser ved at det settes krav om reguleringsplan. Plankravet er i hovedsak gjeldende for alle nye større tiltak, men i denne revideringen er det lagt inn forslag til å åpne for en lempeligere behandling av mindre byggeprosjekter. Planforslaget består i tilegg til saksfremlegget av: HEFTE 1: PLANBESKRIVELSE (vedlegg 1) Planbeskrivelsen beskriver Svelvik kommunes arealpolitikk. Planbeskrivelsen inneholder både spesifikke og generelle vurderinger av utviklingsmålene sett i relasjon til de foreslåtte bestemmelser og retningslinjer. Planbeskrivelsen er samlet sett en redegjørelse for hva planen vil bety for berørte parter, interesser og hensyn. Saksfremlegget inneholder også deler av planbeskrivelsen for å supplere dette dokumentet. Innhold i planbeskrivelsen:

5 Rammer og retningslinjer som gjelder for kommuneplanens arealdel Planprosess Beskrivelse av planens formål, innhold og virkninger. Beskrivelse av bakgrunn for valg av strategier Virkemidler hvordan kommunen og utbyggingsaktører kan samhandle. Handlingsprogram Forslag til nye områder og arealregnskap. HEFTE 2 PLANBESTEMMELSER OG RETNINGSLINJER (vedlegg 2). Planbestemmelsene er rettslig bindende og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. Retningslinjene er veiledende og beskriver hvordan kart og bestemmelser skal forstås og praktiseres. PLANKART (vedlegg 3) Plankartet er også bindende og gitt med hjemmel i plan- og bygningsloven. er de juridiske KONSEKVENSUTREDNING Konsekvensutredningen (vedlegg 4) er en vurdering av hvilke konsekvenser de enkelte aktuelle innspillsområdene har for miljø og samfunn. I konsekvensutredningen er områder utredet enkeltvis. Overordnet konsekvensutredning (vedlegg 5) er en vurdering av de samlede virkningene av alle innspillsområdene som er konsekvensutredet. ENDRINGER Endringer i revideringen i forhold til gjeldende arealdel ( ) er: Utfyllende bestemmelser og retningslinjer er utarbeidet etter ny planlov. Plankart er oppgradert i henhold til ny planlov. I tilegg er plankartet digitalisert. Gjennom denne revideringen har utstrekningen av og grensene for arealformålene i den tidligere arealplanen blitt kvalitetssikret og en del justeringer og rettelser er foretatt. Alle reguleringsendringer som er foretatt siden 2002 er implementert i plankartet. Øvrige justeringer omfatter mindre karttekniske justeringer av eiendomsgrenser og formålsgrenser, samt enkelte rettelser av feil som har fulgt plankartet siden siste revidering i Arealer som var avsatt til fremtidig boligformål i arealdel som fortsatt ikke er realisert, er nå lagt inn som eksisterende boligformål. Arealer som er markert som nye i plankartet er de som er konsekvensutredet og nye i denne revideringen. Fremtidig veitrase fra Seterveien til fylkesvei 319 og fra Juve til fylkesvei 319 er fjernet. Nye områder for boligformål er lagt inn.

6 Nye områder for fritidsboligformål er lagt inn. Nytt område for industri/lager er lagt inn. Nytt område for fritids- og turistformål er lagt inn. Ingen nye områder til offentlig formål er lagt inn Følgende hensynssoner er lagt inn: Hensynssone kulturmiljø Berger og hensynssone vassdrag/ nedslagsfelt drikkevann. Byggeforbudsgrense mot sjø og 100 meters grense er lagt inn for alle byggeområder. Det er lagt inn bestemmelser og retningslinjer for fritidsbebyggelse. Kommunedelplan sentrum inngår som detaljering i arealdelen. Det er avklart en langsiktig utbyggingsgrense i Nesbygda og på Berger, som har vært avklaringsområder i RPBA. Endringer i revideringen etter 1. gang høring og offentlig ettersyn; Ny gjennomgang og vurdering av alle innspillsområder. Arealregnskap er revidert og presisert i henhold til RPBA og inngår som en del av planbeskrivelsen. Samfunnssikkerhet og beredskap (ROS) inngår mer tydelig i planen. Ebbestad skole, formålet er rettet opp til bolig. Er konsekvensutredet og lagt inn etter 1. gang høring og offentlig ettersyn: Innspillsområde 15-8 Berger Innspillsområde 23 Ådne/Grilstad Innspillsområde 29 Snippen Innspillsområde 35 Homansberget Camping Innspillsområde 44 Berger barnehage Innspillsområde 47 Syvertsvollen (nytt innspill jf. kommunestyrevedtak 7/14). Er lagt inn etter 1. gang høring og offentlig ettersyn Langsiktig utviklingsgrense. Områder hvor arealet er redusert etter 1. gang høring og offentlig ettersyn: Innspillsområde 4 Nøsterud Innspillsområde 13 Nordby Innspillsområde 7 Helgerud Innspillsområde 6 Stomperud. Er tatt ut etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn: Innspillsområde 22 Ebbestad Nord Innspillsområde 41 Småbåthavn Nesvangveien Innspillsområde 43 Kroksåsen småbåthavn Formålet hensynsone landbruk. Spredt næring i landbruk.

7 Det er ryddet i områdenavn/stedsnavn. Planbeskrivelsen: Lovens krav i forhold til en planbeskrivelse er ivaretatt. For å stimulere lokale grunneiere/aktører til boligutvikling er Svelvik kommune opptatt av å formidle kommunens politikk i et lett forståelig format jf. hefte 1 planbeskrivelse. Utfyllende opplysninger og konkretisering av enkelte forhold er også beskrevet i saksfremlegget. Det er presisert at fremtidsbilde 2027 er det samme som planens virkning. Bestemmelser og retningslinjer: Spesifisering av bestemmelser og retningslinjer. En del formuleringer som tidligere var bestemmelser er blitt retningslinjer. Flere justeringer og presiseringer i bestemmelsene og retningslinjene. Plankartet: Det kommer tydeligere frem hva som er nye arealer i forbindelse med arealplanrevideringen. Alle nye byggeområder er merket med områdenavn. Fylkesmannen i Vestfold og Vestfold fylkeskommune har fått oversikt alle detaljer som er rettet opp i kartet. Konsekvensutredningen (KU): Overordnet konsekvensvurdering er revidert. Konsekvensutredning av enkelt områder er revidert og enkelte utredningstemaer er tydeliggjort; som flom/skred, grunnforhold, barn og unge og nyere tids kulturminner. Konsekvensutredningen er lagt som vedlegg til saken (ikke Hefte 3 ) BEHANDLING AV AREALINNSPILL I forbindelse med planoppstart ble det åpnet for arealinnspill for områder innenfor forslag til langsiktig utviklingsgrense i RPBA. Totalt kom det inn 46 arealinnspill, i tillegg er det lagt til ett på bakgrunn av kommunestyrevedtak 7/14. Etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn er det valgt på å gjøre en ny vurdering av arealinnspillene. Områder som er konsekvensutredet og som er tatt inn i plankartet fremkommer i planbeskrivelsen. Ny samlet oversikt over alle innspill, hvordan de er behandlet og hvilke som er konsekvensutredet: Innspills G.nr/br.nr. og Gjeldende Innspill Ca Vurdering nummer Grunneier/ formål daa (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn) forslagsstiller 1 37/6 Kjell Ø. LNF 34 Konsekvensutredet Larsen 2 37/9 Odd Helge Hansen 3 37/7 Dagfinn Støa Innspillsområde: Klemetsbråten/Tørkopbekken og LNF 2 Konsekvensutredet Innspillsområde: 2 Sagkleiva. Pga områdets størrelse og samarbeid med Nøsterud, inngår det i konsekvensutredningen av innspillsområde 4A Nøsterud Offentlig formål barnehage 3 Er ferdig regulert 4 37/3 Marianne 4A: LNF 107 Konsekvensutredet

8 og Øystein Lauritzen 5 35/8 Fred Nygård 6 35/1 Svein Johnsrud 7 35/7 og 36/4 Nils Petter Grepperud 8 35/2 Bergjot Hjelmtvedt, Erik Hjelmtvedt, Gro Jelstad 4B: LNF 4C: LNF Innspillsområde: 4A Nøsterud 4B Nøsterud 4C Nøsterud Konsekvensutredet Innspillsområde: Grønli LNF LNF 52 Konsekvensutredet Innspillsområde: Stomperud LNF 99 Konsekvensutredet Innspillsområde: Helgerud Friområde, bolig, offentlig formål Arealinnspillet inneholder ønske om å reversere formål for deler av eiendommen, som ble endret fra bolig til friområde ved forrige arealplanrullering, i /3 Hans Magnus Cappelen 10 34/24 Steinar Sannes og friområde Deler av området vil ses i sammenheng med innspillsnummer 47 Syvertsvollen. 16 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommuneplan 2 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommuneplan 13 13A + 13B: 32/4 Sverre Erik Bjørløw 13C: 32/1 Sverre Erik Bjørløw 14 30/55 Sagbukta Terasse 15 1/1 Anne Ma Jebsen Holm 5 Arealet ligger i 100-metersgrense og i LNF-område. Imøtekommes ikke i denne planperioden Konsekvensutredet Innspillsområde: 13A Nordby A 13B Nordby B 13C Nordby C 3 Er ferdig regulert LNF og bolig 79 Konsekvensutredet (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn) /37 Jonny Eriksen 17 18/109 Inge Hovland 18 40/6,40,115 Kirsten Mogensen, Bjørn Fensholt 19 14/7 Anders Surlien 20 5/13 Agnes Helene Bech, Ingrid Pettersen 21 14/2,3,4,7 Anders Surlien Offentlig formål Innspillet består av 8 større og mindre arealer innenfor avklaringsområdet for Berger; 15-1 og 15-2 Berger 15-3 Berger 15-4 Berger 15-5 Berger 15-6 Berger 15-7Berger 15-8 Berger 1 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommunedelplan for sentrum, hvor formålene vil videreføres i planforslaget. 10 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommuneplan 20 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommuneplan Friområde i kom.delplan 11 Trukket 12 32/6 Tor Løbakk LNF og fritidsbebyggelse 13A: LNF 13B: LNF 13C: LNF 1 Friområdet er atkomst til strandsonen og kyststien Imøtekommes ikke. Fritids- 5 Området ligger i 100-meters byggeforbudssone. bebygg- Imøtekommes ikke. else LNF 27 Området ligger utenfor langsiktig utviklingsgrense i RPBA og på høybonitets jordbruksområde (fruktavl). Utvikling av sentrum skal skje i

9 22 21/2 Sivert H. Eide 23 7/10Christin og Pål Prøis LNF Frank Eastwood Friområde Småbåth avn 25 39/51,52 Ole Lauritz Berg, Mirano Eiendom 26 17/18 Thorgeir Hellum 27 12/13 Ivar Pettersen transformasjonsområder og ved fortetting i eksisterende boligområder. Imøtekommes ikke i denne planperioden. Konsekvensutredet Innspillsområde: Ebbestad Nord Kommunen har valgt å konsekvensutrede deler av opprinnelig innspill. Imøtekommes ikke i denne planperioden. LNF Lager 35 Konsekvensutredet (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn) Innspillsområde: Ådne/Grilstad og næring i kommunedelplan Allmennyttig formål Camping/ Fritidssenter og næring 28 Trukket 29 3/4 Grethe Syvertsen 30 24/2 Ivar A. Jensen 31 1/2 Knut Finsand 32 21/1 May Britt og Rolf Nelson 33 34/31 Torill Synnøve Vestli, Reidun Balsnæs 34 21/194 Sparebanken Øst 35 13/1 Bente Stensland 36 34/114 Åsmund Thorkildsen m.fl /1, 29/1, 28/2, 29/2, 34/1, 35/1, 36/3 Kjetil Dalheim (SJFF), Sverre Området ligger i 100-meters byggeforbudsgrense. Berger er lagt inn som hensynsone med bevaring av både natur- og bygningsmiljø, og regnes som sårbart både på land og i sjø. Imøtekommes ikke. 1,5 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommunedelplan for sentrum, hvor formålene vil videreføres i planforslaget. 3 Konsekvensutredet Innspillsområde: Bondetomta Åpner for 10 Svelvik kommune setter pris på mulighetene det formål åpnes for i arealinnspillet. Denne revideringen har som hatt hovedfokus på boligutvikling og innspillet er kommun derfor ikke imøtekommet. en har behov for Allmennyttig 6 Konsekvensutredet (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn). Innspillsområde: Snippen LNF, bolig, offentlig formål og steinbrudd og Næring 568 Området ligger utenfor langsiktig utviklingsgrense. Mindre del av området som grenser til Ebbestad skole omdisponeres fra fremtidig offentlig formål til bolig (ca. 5 daa) Konsekvensutredning av dette inngår i konsekvensutredningen av innspillsområde 42 Ebbestad skole Imøtekommes delvis i denne planperioden LNF 7 Svelvik kommune er grunneier og ønsker ikke å utvikle området. Imøtekommes ikke. 32A: LNF 32B: LNF og friområde 20 7 Konsekvensutredet Innspillsområde: 32ABrentåsen 32B Sverstad 1,8 Arealformål er allerede avklart i gjeldende kommuneplan og LNF 196 Del av innspillet er allerede avklart i gjeldende kommuneplan. Det øvrige området (ca. 172 daa) ligger utenfor langsiktig utviklingsgrense. Imøtekommes ikke i denne planperioden Offentlig formål skole LNF Fritidsog turistform ål 8 Konsekvensutredet (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn) Innspillsområde: Homansberget Camping 2 Området grenser inn til Tangen skole. Uavklart i forhold til fremtidig bruk. Imøtekommes ikke i denne planperioden. Skytterba ne Dagens skytterbane plassert nær Juve grustak. Avklart adkomst og i LNF-område uten konflikt. De to alternative forslagene er i konflikt med naturmiljøer og landskapsvern. Imøtekommes ikke i denne planperioden.

10 Henricks (SSS) 38 Trukket 39 33/1 Knut Amund Surlien og LNF 74 Konsekvensutredet til formål fritidsbebyggelse Innspillsområde: Havnevik Nord 40 33/3 Torgeir Elton 41 6/9 Anette Eknæs 42 21/451,443 og del av 24/2 Svelvik kommune 43 33/37 Terje Jakobsen 44 1/255 Svelvik kommune LNF Småbåthavn Offentlig formål skole Offentlig badeplass Offentlig formål barnehage Fritidsbe byggelse Småbåthavn 45 Utgår 46 Utgår Området er spilt inn med foreslått boligformål. Svelvik kommune ønsket området vurdert til fritidsbebyggelse sett sammen med innspill Konsekvensutredet Innspillsområde: Havnevik Sør Området er spilt inn som kombinert bolig og fritidsbebyggelse. Området er vurdert til fritidsbebyggelse sett sammen med innspill Sjørelaterte temaer er ikke prioritert i denne planperioden (jf Arbeidsprogram for arealdelen, vedtatt av kommunestyret ) Imøtekommes ikke. 16 Konsekvensutredet Innspillsområde: Ebbestad skole Brygge 0,5 Sjørelaterte temaer er ikke prioritert i denne planperioden (jf Arbeidsprogram for arealdelen, vedtatt av kommunestyret ) Imøtekommes ikke. 8 Konsekvensutredet (etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn) Innspillsområde: Berger barnehage 47 34/110 og del av 35/2 Svelvik kommune LNF, formål / Næring/ Forr. 11 Konsekvensutredet (nytt innspill, jf kommunestyresak 7/14) Innspillsområde: Syvertsvollen PLANENS FORHOLD TIL RPBA Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold er en viktig samordnende og langsiktig plan for arealpolitikken i Vestfold. Den skal forenkle og styrke samarbeidet om arealplanleggingen, fremme bærekraft og forvalte nasjonale, regionale og lokale verdier knyttet til arealene. Det er spesielt to forhold med planforslaget som Rådmannen ønsker å gjøre Kommunestyret særlig oppmerksomme på; Langsiktig utviklingsgrense og område B06 Nordby A, B og C. Arealregnskap, stor boligreserve Langsiktig utviklingsgrense og området B06 Nordby A, B og C: Vestfold fylkeskommunes veileder, RPBA i praksis en veileder for saksbehandleren er en kort og presis veiledning til kommunenes saksbehandlere. Veilederen tar også opp tidspunkt for endring av langsiktig utviklingsgrense. Endringer skal skje gjennom kommuneplanleggingen. Svelvik kommune ønsker endring av langsiktig utviklingsgrense i Nesbygda slik at også Nordby ligger innenfor grensen. Et av de viktigste virkemidlene for å få til kommunens

11 hovedmål, en bærekraftig vekst i Svelvik, er tilrettelegging for boliger. Nærheten til Drammen sentrum gjør Nesbygda spesielt egnet. Utkast til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk ble behandlet av kommunestyret i Svelvik to ganger, 7. mai og 3. desember Ved den siste behandlingen hadde kommunestyret to vesentlige innvendinger. En av disse gjaldt Nesbygda. Innvendingen ble formulert slik: Vi er enige i arealbehovet, men ønsker at utbyggingsgrensen utvides til å gjelde områdene som ble foreslått før konsekvensutredningen. Områdene pekes ut lokalt som del av arbeidet med kommuneplanens arealdel. RPBA ble vedtatt i juni 2013 uten at de vesentlige innvendingene var tatt til følge. Svelvik kommune var ikke klar over at vi selv måtte vurdere om innvendingene var imøtekommet. Svelvik kommune har ikke akseptert RPBAs langsiktige utviklingsgrense. Vedtakene i Drammen bystyre og Svelvik kommunestyre om å gå sammen i en ny kommune, øker usikkerheten til befolkningsframskrivingene. Disse utgjør selve grunnlaget for beregninger av behov for boliger og areal. Og som igjen har gitt den langsiktige utviklingsgrensen. For å få til ønsket vekst er det i bestemmelsene/retningslinjene til kommuneplanen tatt inn krav om felles planlegging hvor arealbruken samordnes og rekkefølge foreslås. Reguleringsplanene utvikles i tråd med denne rekkefølgen. Det gir både kommunen og regionale myndigheter løpende kontroll på hvor store områder som tilrettelegges for bolig mm. Utbyggingsavtaler vil også bidra til en god og forutsigbar utvikling. For en helhetlig utvikling av området B06 Nordby A, B og C ber Svelvik kommune regionale og statlige myndigheter om tilbakemelding på hvilke to alternative strategier som foretrekkes; Svelvik kommune stille krav om at grunneierne utarbeider en felles reguleringsplan for området. Jordbruksareal som grenser til boligområdene kan med fordel ses i sammenheng, ved at det for eksempel tilrettelegges for boliger med andelslandbruk. Svelvik kommune stiller krav om utarbeidelse av områdeplan for Nordby der Svelvik kommune utarbeider planprogram for området. Behov for arealreserver Svelvik kommune i flere år hatt en meget lav befolkningsvekst sammenliknet med nabokommunene, samtidig som kommunen har hatt tilgjengelige arealer for boligutvikling. Dette gir en usikkerhet i fht om tilgjengelige arealer nødvendigvis gir ønsket befolkningsvekst. Det er et klart ønske om at den nye arealdelen skal bidra til å sette kommunen i en ny posisjon for befolkningsvekst gjennom utvikling av boligområder. For å få til ønsket vekst er det behov for å ha avklarte arealer i kommuneplanens arealdel, og Svelvik kommune trenger en bredde i virkemidler. I tilegg til at kommunen vil være en sterk samarbeidspartner i forhold til boligutviklere, tror vi det vil være av stor betydning å ha nok tilgjengelige arealer hos forskjellige grunneiere. Derfor er urealiserte arealer fra forrige revidering ikke tatt ut av planen, i tillegg er det lagt til nye områder. Samlet utgjør dette mye større areal enn forventet befolkningsutvikling skulle tilsi, men det gir også kommunen flere aktører og med det flere muligheter for gjennomføring/realisering.

12 Arealpresset i Osloregionen er stort. Svelvik kommune vurderer derfor at det er viktig å ha en stor og robust arealreserve. Usikkerheten knyttet til befolkningsframskrivningen gir stor usikkerhet knyttet til beregningene RPBA har lagt til grunn for langsiktig utviklingsgrense i Svelvik. For å kunne foreta en hensiktsmessig og bærekraftig planlegging i Svelvik er det derfor nødvendig å se på større arealer i kommuneplansammenheng enn det som legges til grunn i RPBA. I forbindelse med kommuneplanarbeidet har Svelvik kommune arbeidet aktivt sammen med grunneiere og eiendomsutviklere for å se hvordan en best kan legge til rette for ønsket arealutvikling. For områder som ligger nær hverandre er det satt krav om at det utarbeides en samordnet plan. VIDERE PLANPROSESS 2. gangs høring og offentlig ettersyn Formannskap 1/6 Ny høring og offentlig ettersyn 3/6-5/8 2.gangs / endelig behandling Formannskap 24/8 Kommunestyret 7/9 I høringsperioden blir det tilrettelagt for: Høringsmøte med statlige og regionale myndigheter Åpent informasjonsmøte Gjestebud (annonseres i Svelviksposten + enkelte målgrupper kontaktes direkte) ØKONOMISKE KONSEKVENSER: Kommunens arealdel vil først få økonomiske konsekvenser når tiltak fra handlingsprogrammet årlig innarbeides i kommunens handlingsdel og budsjett. BARN OG UNGE: I konsekvensutredningen er barn og unges interesser vurdert i de enkelte innspillsområdene. I det videre arbeidet med planer/byggesaker ivaretas barn og unge interesser gjennom årlig gjennomføring av Barnetråkk og ved at barn og unge interesser skal vurderes i alle saker til politisk behandling. Ungdommens kommunestyre vil i tilegg få aktuelle saker til behandling. VURDERINGER: Planforslaget til kommuneplanens arealdel er basert på vedtatt planprogram og lagt frem som tydelig oppfølging av samfunnsdelen. Planen skal gi kommunens politikere et grunnlag for å ivareta de kommunale interesser i et regionalt perspektiv. Et sentralt mål for planarbeidet har vært å gi forutsigbarhet og sikre grunneiere, prosjektutviklere og andre best mulige betingelser for gjennomføring. Dette er grunnen til at spesielt planbeskrivelsen er kort og lettlest.

13 Rådmannen vil takke Kommunestyret for tett og god dialog underveis i planarbeidet. Dette vurderes å i seg selv ha bidratt til et bedre planforslag. Den politiske forankringen vurderes også å styrke planens gjennomføringskraft. Rådmannen vil også takke regionale og statlige myndigheter for samarbeidet. Rådmannen vil gjøre Kommunestyret særlig oppmerksom på to forhold i planforslaget; Område B06 Nordby A, B og C Arealregnskap Stor boligreserve Forholdene er beskrevet/begrunnet både i saksframlegg og planbeskrivelse. Mht område Nordby: Rådmannen vurderer området som meget attraktivt for framtidig boligutvikling til tross for identifiserte planutfordringer. Rådmannen vurderer at langsiktig utviklingsgrense bør inkludere Nordby for å bygge opp under eksisterende senterstruktur og kollektivakser i området Nesbygda. Valgte strategier for by- og sentrumsutvikling i Drammen kommune støtter og forsterker denne strategien. Mht Arealregnskapet: Arealpresset i Osloregionen er stort og at behovet for rimelige boliger for unge i etableringsfasen er økende. Rådmannen vurderer derfor at det er viktig at Svelvik kommune har en stor og robust arealreserve. RPBA forutsetter å regulere antall boenheter for perioden så vel som lokalisering. Rådmannen vurderer at bo-kvalitetene for foreslåtte boligområder i planforslaget er så høy at det vil være uheldig og begrensende for den regionale utviklingen om disse områdene ikke stilles til disposisjon. Dette synet forsterket av at dette er områder som ikke medfører press på dyrket mark, kulturmiljø eller andre verneinteresser; en mangelvare i Vestfold og sentrale deler av Buskerud. Når foreslåtte områder i tillegg kan ha høy utnyttelse og ligger tilknyttet eksisterende senterstruktur og kollektivnett, vurderer rådmannen disse hensynene som mer tungtveiende enn regionale myndigheters ønske om å regulere vekst-takten. Etter rådmannens vurderinger bør Svelvik kommune kunne ta en større del av behovet for nye boliger i regionen, enn det det er lagt opp til i RPBA. Kommunen har en godt utbygd infrastruktur mht skoler og barnehager, med gode muligheter for fleksibel utnyttelse og utvidelse mht økende kapasitet. Rådmannen foreslår at neste rullering av kommuneplanens arealdel har til hovedhensikt å fjerne de utbyggingsområder som det over tid ikke har vært tatt initiativ til å utvikle, med hensyn til ønskede boligprosjekter. Rådmann ønsker også å gjøre kommunestyret spesielt oppmerksom på enkelte områder som i konsekvensutredningen er anbefalt som boligområde, men som Svelvik kommune ikke har tatt med i plankartet. Dette gjelder: Innspillsnummer 15-6 Berger Innspillsnummer 22 Ebbestad nord Innspillnummer 15-6 Berger: Begrunnelse: Valg av områder for boligutvikling lagt inn i kartet er foretatt blant annet på bakgrunn av sannsynligheten for realisering. Dette området vil kreve større investeringer i teknisk infrastruktur og sannsynligheten for realisering vil være usikker før området evt kan ses i sammenheng med større utbygging i området. Da den totale tilgangen på boligområder anses å være tilstrekkelig i denne planrevideringen, vil området derfor ikke foreslås tatt inn i planen. Innspillsnummer 22 Ebbestad nord:

14 Begrunnelse: I fbm med oppstart av planarbeid for området ble det varslet innsigelse i fht omdisponering av matjord til boligbebyggelse. Da den totale tilgangen på boligområder anses å være tilstrekkelig i denne planperioden, vil området derfor ikke foreslås tatt inn i planen. I planen er områder som er sannsynlige i fht realisering valgt ut. Hvis det derimot viser seg, innen neste hovedrullering, at boligbyggingen kommer i gang og områder realiseres, vurderer rådmannen at hovedhensikten med neste rullering vil være å ta områder ut av planen og halvere arealreserven. Konsekvensvurderingen av helheten i planen viser at planen bidrar positivt til å oppnå de nasjonale og regionale målene som er satt for en bærekraftig arealutvikling. Det beslaglegges noe dyrka mark for å sikre tilgang på byggeområder for boliger nord i kommunen. Øvrig dyrka mark er gitt et strengere vern enn tidligere. De områdene som er lagt ut til byggeformål styrker dagens utbyggingsmønster. Rådmannen foreslår arealdelen av kommuneplanen lagt ut til ny høring slik at de forslag til endringer og avklaringer som er innarbeidet i planforslaget kan bli vurdert på nytt før endelig vedtak av planen. Vedlegg: 1. Hefte 1 Planbeskrivelse 2. Hefte 2 Bestemmelser og retningslinjer 3. Plankart 4. Konsekvensutredning av enkeltområder 5. Overordnet konsekvensutredning 6. Oppsummering av høringsuttalelsene etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn. 7. Høringsuttalelser etter 1. gangs høring og offentlig ettersyn... Sett inn saksutredningen over denne linja