tysdag 30. oktober kl på Solstrand Hotel, Os

Transkript

1 Jnr GJG/rr Ordførarar og rådmenn i Sunnhordland Ordførar og rådmann i Fusa kommune Ordførar og rådmann i Haugesund kommune Ordførar og rådmann i Vindafjord kommune INNKALLING TIL MØTE I SAMARBEIDSRÅDET FOR SUNNHORDLAND Det vert med dette kalla inn til møte i Samarbeidsrådet for Sunnhordland tysdag 30. oktober kl på Solstrand Hotel, Os Då vert føre: Sak 37/18 Godkjenning av referat frå møte 7. september d.å Sak 38/18 Kvifast ferjefritt samband mellom Kvinnherad og Stord Sak 39/18 Bruk av tiltakspott Sak 40/18 Interkommunal strandsoneplan Sak 41/18 Forslag til møteplan for 2019 Sak 42/18 Skriv og meldingar a) Dagkonferansen 28. september - oppfølging b) Møte desember på Tysnes c) Studietur februar til Brussel d) Geopark Sunnhordland e) Vestland f) Sunnhordland Tingrett g) Herifrå 2018 h) Studietur til Italia i) Vesentlege kutt i Regionale utviklingsmidlar til nærings- og distriktstiltak i Statsbudsjettet for 2019 Sak 43/18 Ymse Kl vert det orientering om Etablerarsenteret og Invest in Bergen v/næringssjef Mette Nora Sætre, HFK og styreleiar Roald Kvamme. Regionrådet for kommunane Austevoll, Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad, Stord, Sveio og Tysnes A Postboks 444, 5403 Stord T Orgnr E firmapost@samarbeidsraadet-sunnhordland.no W samarbeidsraadet-sunnhordland.no

2 Sunnhordland, 24. oktober 2018 Gro Jensen Gjerde dagleg leiar

3 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl på Solstrand Hotel, Os Sak 38/18 GJG/rr KVIFAST FERJEFRITT SAMBAND MELLOM KVINNHERAD OG STORD

4 Bakgrunn Då Statens Vegvesen utarbeidde Kommunedelplan for E39 Stord- Os for å få ferjefritt samband mellom Stord og Bergen/Stavanger Bergen inkluderer dette to større bruer, over Langenuen og over Bjørnafjorden. To alternativ for kryssing av Langenuen blei vurdert i Kommunedelplanen, ei sørleg og ei midtre kryssing. Planforslaget er lagt ut på høyring og ein ventar no ei avgjerd om alternativ hjå Kommunal og Moderniseringsdepartementet. Mandatet for utarbeiding av kommunedelplanar for E39 mellom Stord og Os var knytt til strekninga utan å ta med eventuelle effektar av nye tilknytingsvegar opp mot E39. Sunnhordlandsambandet AS har difor engasjert Norconsult til å gjera ein tilleggsberekning av trafikale effektar og trafikantnytte med ny veg til Kvinnherad i kombinasjon både med midtre og sørleg kryssing med ny E39 over Langenuen. Utdrag frå rapport Basert på skisseløysinger er det gjennomført berekninger for følgende alternativ: 1. Midtre kryssing som i kommunedelplanen for E39 Stord-Os 2. Midtre kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad 3. Sørlig kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad 4. Sørlig kryssing med ny vegforbindelse til Kvinnherad, men med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukanes på Huglo og Støvika ved Sunde i Kvinnherad (figur 2-3). I tillegg er det gjennomført en berekning med sørleg kryssing med ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad og ny vegforbindelse videre til E134 ved Rullestad. Beregningene er gjennomført for beregningsårene 2022 og «For midtre kryssing med ferjefritt samband til Kvinnherad er det lagt til grunn en ny vegforbindelse på om lag 12,7 kilometer mellom Bakkane ved Hodnaneset og Husnes2. For sørlige kryssing er det lagt til grunn en ny vegforbindelse på om lag 16,7 kilometer mellom Økland og Sunde. I alternativet med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukaneset og Støvika, er det lagt til grunn en overfartstid på ti minutter og avgang hvert tjuende minutt. Ferjetaksten er satt i henhold til offisielle ferjetakster Hastigheten på de nye vegene er satt til 90 km/t. Ferjefritt samband til Kvinnherad vil føre til endringer i båt- og ferjetilbudet i området. Følgende avvikling av båt- og ferjeruter er lagt til grunn, ut over de endringer som er forutsatt i kommunedelplanen for E39: Ferje Ranavik Skjærsholmane Fjelbergsambandet til Utbjoa og Skjærsholmane Hurtigbåtrutene mellom Kvinnherad og Stord og til Bergen Disse endringene er gjort ut fra en vurdering av at konkurranseflaten mot bil og at nye bussruter vil ta vekk grunnlaget for disse båt- og ferjerutene. Det er i tillegg lagt inn endringer i busstilbudet som gjenspeiler en realistisk forbedring av det samlede kollektivtilbudet (utenom bilferjer) mellom Husnes og Leirvik i en situasjon med ny forbindelse mellom Tysnes og Kvinnherad.»

5 Resultater trafikk Tysnes - Kvinnherad Beregnet trafikk i dagens situasjon og i 2050 i de ulike beregningsalternativene er vist i Tabell 2-1: Trafikktall i 2050, antall kjøretøyer per døgn (ÅDT - årsdøgntrafikk). I 2014 gikk kjøretøy per døgn på E39 nord for Leirvik. Fram til 2050 fører vekst i folketall og inntektsnivå til at trafikken i 2050 blir kjøretøy per døgn selv uten ny E39 (nullalternativet i kommunedelplanen). Det tilsvarer en vekst på om lag to prosent per år i gjennomsnitt. Med midtre kryssing øker trafikken til kjøretøy per døgn i Med midtre kryssing av Langenuen kombinert med ferjefri forbindelse til Kvinnherad, viser beregningene at kjøretøy per døgn vil krysse fjorden til Kvinnherad. Ved sørlig kryssing av Langenuen vil den kortere kjøretiden mellom Kvinnherad og Stord gi en økning i trafikken til og fra Kvinnherad til kjøretøy per døgn, altså 900 flere kjøretøy per døgn med sørlig kryssing enn med midtre kryssing. Ved sørlig kryssing av Langenuen, men ferje over fjorden mellom Haukaneset og Støvika, vil trafikken til og fra Kvinnherad være på kjøretøy per døgn, altså færre kjøretøy med ferje sammenliknet med ferjefri forbindelse til Kvinnherad.» Tysnes-Kvinnherad Ny ferjefri vegforbindelse til Kvinnherad fører til at trafikantnytten ved ny E39 øker med 8,2 milliarder kroner forutsatt midtre kryssing av Langenuen, og med 9,5 milliarder kroner forutsatt sørlig kryssing av Langenuen. Med sørlig kryssing over Langenuen og ny vegforbindelse til Kvinnherad, men med ferje over Hardangerfjorden mellom Haukaneset og Støvika, vil trafikantnytten være mindre grunnet mindre trafikk og lengre reisetid enn alternativene med ferjefri forbindelse til Kvinnherad. Trafikantnytten vil like vel være 2,7 milliarder kroner høyere enn for Midtre kryssing uten forbindelse til Kvinnherad.» Vurdering Samarbeidsrådet har i sine strategiar og handlingsplanar sagt at rådet skal arbeida for eit betre samband mellom Kvinnherad og Stord. Gjennom uttalar, kartlegging av arbeidslivet sine behov mm. har Samarbeidsrådet fremja kor viktig dette sambandet er for utviklinga i regionen. Begge kommunane og Hordaland fylkeskommune har gjennomført ein Fylkesdelplan der ein har sett på ulike alternativ for plassering av ferjestø. Då kommunestyret i Stord hadde saka oppe i sitt møte 5. september gjorde dei følgjande vedtak: Formannskapet viser til at finansiering av prosjektet er uavklart og vedtek å ikkje senda planprogrammet ut på høyring på noverande tidspunkt. Formannskapet bed fylkeskommunen avklara finansieringsalternativ og realisme i gjennomføring av planen. Kvinnherad kommune har slutta seg til planprogrammet slik det ligg føre. I uttalen til Statens vegvesen om val av løysing til bru over Langenuen sa Samarbeidsrådet blant anna at det er viktigare at brua kjem enn kor ho kjem, men peika samstundes på at det var små forskjellar i kostnadane mellom midtre og sørleg kryssing. 1. Ferjefri kyststamveg E39 vil bety svært mykje for utviklinga av næringsliv og busetnad på Vestlandet, og er eit svært viktig nasjonalt prosjekt. Fastsambandet Hordfast må difor på plass

6 snarast råd, og må prioriterast med midlar i NTP planperioden , parallelt med Rogfast. 2. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner at realisering av ferjefri kyststamveg er viktigare enn val av kryssing over Langenuen. Samarbeidsrådet ser likevel at det er svært små skilnader mellom alternativ B (midtre) og alternativ F (sørlege) i høve til pris og ikkje prissette konsekvensar. 3. Det er uheldig at planen i liten grad syner konsekvens og moglegheiter for dei kommunane som ligg utanom planområdet. Det er synt at ei tilkopling til Austevoll, i første rekkje eit avkorta ferjesamband, vil auka samfunnsnytten monaleg. Departementet bør etter vår meining og regulera inn tilkomstveg/punkt for trafikk frå Kvinnherad i form av nytt ferjeleie nærast mogleg E Samarbeidsrådet for Sunnhordland er uroa over at tilrådinga frå Statens vegvesen kan tolkast som om at utbygging av strekninga Heiane-Ådland/ Nordre Tveita skal inngå i siste utbyggingsetappe Ådland-Mehammer. Samarbeidsrådet meiner det må utarbeidast reguleringsplan for strekninga Heiane-Ådland/Nordre Tveita så snart Kommunal- og moderniseringsdepartementet har handsama kommunedelplanen, med sikte på tidlegast mogeleg anleggsstart. 5. Samarbeidsrådet føreset at det vert lagt til grunn ein sams standard for den nye E39 og at denne skal leggjast til grunn for alle delløysingane av traseen. 6. Kommunedelplanen er gjennomført som statleg regulering. Samarbeidsrådet for Sunnhordland meiner staten òg bør stå for detaljregulering av prosjektet, men ber om at det i så stor grad som mogleg vert teke omsyn til lokale partar som blir berørt av prosjektet. Medan desse planane er til handsaming og /eller avklaring vert Kvifast, eit ferjefritt alternativ mellom Kvinnherad og Stord-Tysnes lansert. Arbeidet er i regi av representantar frå lokalt næringsliv og Sunnhordlandsambandet AS. Dette kan sjå ut som ei heilt ideell løysing for vidare utvikling av Sunnhordland, med fastlandsamband over fjorden i staden for ferje. Det er ikkje sagt noko om tidsperspektivet i Kvifast-prosjektet og Samarbeidsrådet må difor drøfta: Er det realistisk å forventa ein så rask byggestart på Kvifast at arbeidet med innkorta ferjesamband berre kan leggjast til side? Er det avklart at Kvifast prosjektet ikkje kjem inn og hindrar realisering av nytt ferjesamband? Er det mogleg for regionen å arbeida for begge prosjekta parallelt? Når er det forventa byggestart på Kvifast? I møte vil ordførar Kåre Martin Kleppe gje ei orientering om Kvifast prosjektet. Deretter vert saka lagt fram til drøfting.

7 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl på Solstrand Hotel, Os Sak 39/18 GJG/rr BRUK AV TILTAKSPOTTEN Statuttane for bruk av tiltakspotten er at det er Samarbeidsrådet som skal vedta kva midlane skal nyttast til. Dette på bakgrunn av ein prosjektplan og/eller ei sakshandsaming. Administrasjonen legg med dette fram to prosjekt der det er søkt om eksterne midlar, eitt som kan fullfinansierast av tiltakspotten og ein kostnad for å ferdigstilla Interkommunal strandsoneplan. Geopark Sunnhordland Samarbeidsrådet har søkt om Norsk status for Geopark Sunnhordland. Søknadsfristen var 31. mars og tildeling er forventa avgjort innan desember oktober var to representantar frå komiteen som skal handsama søknaden på synfaring i Sunnhordland. Tilbakemeldingane var veldig positive, og det er lagt opp til handsaming av søknaden Då vil dei gje ei tilbakemelding på om noko må utdjupast meir og det vert sett ein frist for å gjera dette. Deretter vert det endeleg handsaming. Ein av representantane er òg medlem i den internasjonale UNESCO komiteen. Ho gav tilbakemelding på at Geopark Sunnhordland truleg kan søkja opptak om eitt år. Før det kan gjerast er det mykje som må på plass. Samarbeidsrådet har søkt Hordaland fylkeskommune om delfinansiering av eit hovudprosjekt som har følgjande hovudmål: Etablera Geopark Sunnhordland, klargjort for sertifisering i det europeiske og globale nettverket innan utgangen av Delmål: Auka omsetnaden hjå aktørar som er deltakarar i geoparken Auka kunnskapen om kva rolle geologi og landskap har spela for vår kultur, historie og identitet. Blant anna er det geologien i Sunnhordland som er avgjerande for at verdas største plattform har blitt sett saman ved Kværner Stord. Geoparken skal og formidla nyare historie. Gje ny innsikt til fastbuande og tilreisande om korleis steinen, fjorden, fjella og øyane ved havet har prega menneska sine liv når det gjeld mat, arkitektur, musikk, reiskap, båtar og næringsliv.

8 Det er lagt opp til ei oppstartsamling med sentrale aktørar 21. november. Prosjektet er planlagt i tidsrommet haust 2018 og heile 2019 og har ei kostnadsramme på kr ,-. Finansieringa er tenkt delt mellom eigeninnsats bedrifter, eigeninnsats Samarbeidsrådet og Hordaland fylkeskommune. Det er i tillegg lagt inn andel på kr ,- frå tiltakspotten i 2018 og kr ,- i Administrasjonen ber om at budsjetterte midlar for 2018 vert løyvd no, med inntil kr ,- frå tiltakspotten. Berekraftig reiseliv 2017 vart året FN utpeikte som «året for bærekraftig turisme for utvikling». FN uttalte at: «FN-året for bærekraftig turisme må ses i sammenheng som en del av mange verdensomspennende aktiviteter for å nå bærekrafts måla. Alle næringer må gjennom et grønt skifte. Og den raskt voksande turistnæringa må også forholda seg til en grøn økonomi ved å jobbe aktivt for FNs berekraftsmål» (kilde: ) Regjeringa har uttalt at: «Bærekraft må ligge til grunn for videre utvikling og vekst i reiselivet» (kilde: NHO seier at: "Norsk reiseliv er i front i den bærekraftige utviklingen, og har som mål å bli en del av løsningen mot et grønnere samfunn". (kilde: Samarbeidsrådet har starta arbeidet med å få merket for Bærekraftig reiseliv og har mottatt midlar frå HFK til prosjektet. Prosjektmål Auka kompetanse om berekraftig utvikling av reisemål hos kommunane og reiselivsnæringa. Forankring og forplikting frå kommunane til å delta aktivt i prosessen over lang tid. Tiltak Utarbeida ein status Sunnhordland - Handlingsplan (GAP analyse) som seier noko om kor me er no, og kor me skal for å nå måla om å få sertifisering som Bærekraftig Reisemål. Forprosjektet skal vera gjennomført i løpet av våren Rapportering og søknad for neste fase i løpet av våren Kommunane i Sunnhordland har fått tilsend ei sak med svarfrist , om dei ynskjer å vera ein aktiv bidragsytar for at regionen skal oppnå merket for Bærekraftig reisemål. I søknaden til Hordaland fylkeskommune var det budsjettert med ein totalkostnad på kr ,-. Dette er i stor grad midlar til prosessleiar og prosjektleiing. I finansieringa er det utanom dei ,- som er løyvd frå HFK lagt inn kr ,- i eigeninnsats frå bedrifter og kr ,- frå Samarbeidsrådet. Administrasjonen ber om at budsjetterte midlar for 2018 vert løyvd no med inntil kr ,- frå tiltakspotten.

9 Miljøsertifisering av Samarbeidsrådet Eit av tiltaka for å nå målet om å få merket for Bærekraftig reisemål er at destinasjonselskapet vert miljøsertifisert. Det inneber at kontoret til Samarbeidsrådet må sertifiserast. Administrasjonen har starta dette arbeidet, og ser at dette òg vil gje administrasjonen auka kompetanse, som seinare kan nyttast inn mot reiselivsbedriftene. Stord kommune har tilsett som har ansvar for kommunen si miljøsertifisering. Administrasjonen har gjort avtale om kjøp av prosessvegleiing hos Stord kommune, i tillegg kjem det ein etableringskostnad, samla på ca. kr ,- Dette er midlar som bør kunna takast frå tiltakspotten. Administrasjonen ber om at det vert sett av inntil kr ,- frå tiltakspotten til dette arbeidet. Interkommunal strandsoneplan Interkommunal strandsoneplan er finansiert av kommunane og Skjønsmidlar frå Fylkesmannen i Hordaland. Arbeidet har vore omfattande, og teke svært lang tid. Planen har no vore til kommunane for innspel, og dette skal bearbeidast før planen går ut på offentleg høyring. Deretter må dette bearbeidast og planen justerast. Dei løyvde midlane er no brukt opp og administrasjonen ber om at det vert sett av ei ramme på inntil ,- for å sikra at det er midlar til kjøp av tenester for å ferdigstilla planen. Status tiltakspott 2018: Saldo pr ,- Strandsone ,- Miljøsertifisering ,- Geopark ,- Berekraftig reisemål ,- Ny saldo ,- Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet løyver inntil kr ,- frå tiltakspotten fordelt på Kr til ferdiggjering av interkommunal strandsoneplan Kr til miljøsertifisering av Samarbeidsrådet Kr til arbeidet med Geopark Sunnhordland Kr til arbeidet med merket for Bærekraftig reiseliv

10 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl på Solstrand Hotel, Os Sak 40/18 GJG/rr Interkommunal strandsoneplan kommentarar etter innspelsrunden Samarbeidsrådet for Sunnhordland hadde framlegg til Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa oppe som sak i møte i 25 mai d.å (sak 21/18). I møtet vart det gjort følgjande vedtak: Samarbeidsrådet vedtek at planen vert sendt til kommunane for innspel før planen vert sendt til høyring. Frist for innspel frå kommunane vert 30 september Kommentarar etter kommunehøyringa pr Generelt Det er i alt motteke uttalar frå 7 av kommunane, men det manglar frå kommunane Austevoll og Fusa. I det etterfølgande blir uttalane stutt gjennomgått og kommentert kommunevis. Fleire av kommunane har teke omfattande og systematisk gjennomgang, særleg når det gjeld mal til forslag for felles føresegner. I denne omgang har vi berre teke inn mindre og enklare endringar. Vi ser det difor som naturleg å ta ein meir omfattande gjennomgang etter at merknadene etter den opne høyringa ligg føre. Og då også sjå nærare på øvrige presiseringar og klargjeringar som kommunane har peika på. Fleire innspel peikar og på endringar 1,0 «Alminnelege bestemmelser». Formuleringane er her i samsvar med Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger og elles statlege planretningsliner. Men dette punktet er det og naturleg å vurdera nærare etter høyringa. Nytte av planarbeidet Då formannskapet i Tysnes drøfta innspel til interkommunal strandsoneplan sa dei og følgjande: «Avslutningsvis viser me til vår innleiande uro for planen og ber om at Samarbeidsrådet gjer ei nærare vurdering om korleis planen har svart opp mot dei mål og forventningar som var lagt til grunn ved oppstart. Det er ein føremon om dette vert gjort før planen vert sendt ut til open høyring» Vurdering om korleis har planen svart opp mot dei mål og forventningar som var lagt til grunn ved oppstart. Gjennom forstudiet Differensiert forvaltning av strandsona som var ferdig i 2010 fekk regionen kartlagt plan og arealstatus i 100 meters beltet, samt vurdering for framtidig forvaltning gjennom kartlegging av funksjonell strandsone i eksempel områder i kommunane. Gjennom arbeidet var det gode konstruktive drøftingar, som også førte fram til utvikling av felles metode og kartleggingskriterium for funksjonell strandsone.

11 Forstudien danna grunnlag for vidare arbeid med utarbeiding av Interkommunal plan for strandsona i Sunnhordland og pilotstatus for differensiert forvaltning av strandsona i Sunnhordland. Gjennom dette arbeidet ynskte regionen å arbeida for å nå måla som er sett i Strandsonestrategien for Sunnhordland, som vart vedteken i kommunane i desember 2008: Bli pilotregion for differensiert strandsonepolitikk Ha større sjølvråderett lokalt i arealpolitikken Fortetta allereie utbygd strandsone Bruka strandsona aktivt for å sikra busetjing og næringsliv Sikra urørt og eigna strandsone for allmenta og friluftsliv Leggje strandsonestrategi for Sunnhordland til grunn i sakshandsaminga i kommunane Planprogrammet vart godkjent i kommunane i løpet av 2012, som igjen danna grunnlag for arbeidet som vart lagt ut på anbod våren Hovudområda i planprogrammet var følgjande: «Planen skal innehalda dei tema/ føremål som er naturleg å ta opp for ein arealplan som omfattar strandsona på eit kommunalt overordna nivå. Det vil her vera særleg aktuelt å sjå på tema som er felles for kommunane når det gjeld bruk og vern av areal i strandsona. Ei viktig målsetting med planarbeidet var: Utarbeida ein interkommunal plan (kommunedelplan) som gjev kommunane lokalt handlingsrom til å gjennomføra ei differensiert og tilpassa planlegging, forvaltning og utbygging av strandsona. Og samstundes arbeida for at kommunane i planområdet vert plassert i hovudområde 3, område med mindre arealpress. Tema som skal vurderast: Friluftsområde, regionale og lokale Område med spesielle natur- og landskapskvalitetar Sikring av større, viktige frilufts- og landskapsområde Kulturminneområde, kystkultur m.m. Område for næringsutvikling, hamneanlegg, reiselivsanlegg Felles båthamner/bryggeanlegg, naustområde, fellesnaust Bustadområde og område for fritidsbustader Fortettingsområde Det var i utgangspunkt store forventningar ved oppstart av planarbeidet. Arbeidsgruppa med representantar frå kommunane, fylkeskommune og fylkesmann saman med konsulent starta på eit svært omfattande nybrotsarbeid. I gruppa var det svært ulike syn på løysingar på ulike problemstillingar, og dette førte til at arbeidet gjekk mykje «att og fram». Dette var ikkje berre negativt, for det vart og arbeidd fram ei felles forståing av ulike problemstillingar. Då planen kom på høyring med frist september 2015 var det igjen mange ulike synspunkt som kom fram frå kommunane, og særleg frå fylkesmannen i Hordaland. Med bakgrunn i høyringa, møter med fylkesmann, fylkeskommune og prosessen kring Regional kystsoneplan har ei gruppe prøvd å harmonisera planen for å unngå nye motsegn ved å sjå på korleis ein kan utnytta handlingsrommet som ligg i gjeldande lovverk.

12 Ut i frå måla har framlegg til plan blitt eit verktøy som kan gje kommunane lokalt handlingsrom til å gjennomføra ei differensiert og tilpassa planlegging, forvaltning og utbygging av strandsona. Gjennom høyringssvar ser ein at kommunane har ulik tilnærming til dette. Td er nokre kommunar samde i at plankrav må slå inn ved 5 einingar, medan andre ynskjer 3 eller 4. Eit hovudmål for arbeidet var at kommunane skal bli i sone 3. Gjennom dette arbeidet har ein no ein frist til 2020 med å synleggjera at ein har ein plan som gjer at kommunane i regionen kan få fast plassering i sone 3. ved neste vurdering. Det må kanskje vera det viktigaste resultatet av ein plan som har vore komplisert å utarbeida og ikkje minst, få lokal aksept og godkjenning til. Gjennomgang av ulike innspel Bømlo kommune Bømlo kommunestyre gjorde i møte 24. september 2016 i sak 96/2018 slikt samrøystes vedtak: Kommentar Kommunen sin uttale er av meir generell karakter og peikar ikkje nærare på noko konkret i dei punkta som utgjer 1.0 «alminnelege bestemmelsar». Dette punktet i føresegnene er forøvrig meir å sjå på som ei målsetting og formuleringane i avsnitta er i samsvar med formuleringane i «Regional kystsoneplan for Sunnhordland og ytre Hardanger, kapittel om strandsona, vedteken av Hordaland fylkesting oktober Av saksutgreiinga til Bømlo kommune går det fram at kommunen sluttar seg til at det kan byggast som føreslått inntil 5 naust før plankravet om reguleringsplan slår inn. Det har elles vore ei viktig målsetting for prosjektet å få aksept for større grad av lokale kommunale fullmakter innanfor fastsette rammer og unngå dyre og ressurskrevande reguleringsprosessar der planføresetnadene er avklart i kommuneplanen. Av omsyn til harmonisering mot regional kystsoneplanen føreslår vi at formuleringane i 1 vert oppretthaldne. Etne kommune Etne kommune har gjeve administrativ uttale ved e-post av Kommunen peikar m.a. på følgande: Det er lite truleg at styresmaktene vil godta veldig ulike løysingar i prinsipielle spørsmål i resten av Sunnhordland og Fusa enn i Kvinnherad. På same tid bør dei heller ikkje godta mindre enn dei godtok i Kvinnherad. Det vert også vist til nokre døme frå Kvinnherad kommune sine føresegner til kommuneplanen som er godkjent der det vert m.a. peika på at «Elles så bør vi i vilkåra ikkje skrive at overnatting i naust er forbode ( 6.1), men heller seie som Kvinnherad, at det ikkje er lov å innreie eller nytte naust til varig opphald ( ). Ei eller eit par overnattingar i naust er vel heller ikkje ulovleg, så lenge det ikkje er innreia for det».

13 Og vidare når det gjeld småbåtanlegg Kvinnherad tillèt i inntil 10 småbåtar i småbåtanlegg utan plankrav. Interkommunal plan seier planfritak for mindre enn 16 båtplassar, i Bør ein nærme seg 10 stk. for å unngå motsegn? Om vilkåret i 2.10 andre kulepunkt: At plankrav slår inn dersom trong for nye vegar verkar for strengt og generelt (vegar kan t.d. vere korte eller lite skjemmande); betre då, som Kvinnherad i å seie i at reguleringsplikt skal vurderast etter pbl 12-1 (i kva grad «tiltaket kan få vesentlege verknadar for miljø og samfunn»). Kvinnherad har plankrav for molo og bølgjebrytar i (eg ville vurdert fritak for flytande bølgjebrytarar). Sjå også om krav vedr. vedlikehald av båtar og ureining, eg trur statlege krav er bakgrunnen for dette. Kommentar: Vi meiner at når situasjonen for mindre småbåtanlegg er avklart gjennom kommuneplanen bør det aksepterast inntil 16 båtplassar som føreslått. Men vi er samd i at kulepunktet i 2.10 om nye vegar, verkar strengt, og føreslår difor at dette vert endra til: «Det er ikkje trong for nye vegar i området som gjev vesentleg miljøverknad». Vidare føreslår vi at definisjonen for naust i 6.1 vert endra til:» Naust er uthus for lagring av båt, utstyr til båt og fiskereiskapar. Det er ikkje lovleg å innreia eller nytta naust til varig opphald». Fitjar Kommune Fitjar kommune har ved Utval for plan og miljø vedteke uttale i møte og oversendt møtebok med saksutgreiing og vedtak til handsaming i Samarbeidsrådet. Utvalet for plan og miljø gjorde slikt vedtak: «Utval for plan og miljø gjer slikt innspel til arbeidet med Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland og Fusa, før denne skal ut på ny offentleg høyring: Utval for Plan og miljø viser til fellesdel for interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland datert , og ser denne som eit godt utgangspunkt for å koma fram til felles forvaltning av strandsona i kommunane, og til felles mal for kommunane sine eigne kommuneplanar. Flytebryggar i Fitjar kommune kan være inntil 25 m 2. Utvalet sluttar seg til hovudtrekka i fellesdelen slik den ligg føre, og ber om at kommunen sine synspunkt vert vurdert slik dei kjem fram i saksframlegget. Saksframlegget vert sendt til Samarbeidsrådet for Sunnhordland som Fitjar kommune sin uttale. Kommunestyret får saksframlegget som meldingssak i sitt påfølgjande møte» Fitjar kommune har ein systematisk og omfattande gjennomgang av høyringsforslaget med fleire forslag til endringar av føresegnene vurdert på bakgrunn av motsegna frå fylkesmannen, og konkluderer med at samarbeidsrådet må gjennomføra dialog med fylkesmannen før forslaget vert sendt på høyring. Fitjar kommune meiner og at talet på einingar som kan fortettast utan reguleringsplan bør reduserast frå 5 til 4 einingar. Vidare vert det peika på at uttrykket «permanent overnatting» er tvetydig og bør ikkje nyttast i retningslinene under naust. Det vert elles vist til Fitjar kommune sin uttale som følger vedlagt. Kommentar I første omgang føreslår vi at «permanent overnatting» vert teke ut og erstatta med «varig opphald» i retningslinene under 6 om naust, og at storleiken på flytebrygger i 7.1 vert auka til 25m2.

14 Dei andre tilhøva som er teke opp er det naturleg å vurdera samla med andre merknader etter den opne høyringa. Kvinnherad kommune Kvinnherad kommune har gjeve sålydande administrativ uttale i e-post : «Kvinnherad kommune kjem ikkje med eige innspel til den interkommunale strandsoneplanen før den ordinære høyringa, men vil truleg koma med merknad når planen er ute på offentleg ettersyn. Kvinnherad har nyleg fått vedteke ny arealdel til kommuneplanen, og har i tillegg starta arbeid med ny rullering. Fellesdelen i strandsoneplanen vil vere eit godt kunnskapsgrunnlag for kommuneplanlegging i sunnhordlandskommunane. Men for Kvinnherad sin del, som er plassert permanent i sone tre i statlege planretningsliner for strandsona, vil ikkje den interkommunale strandsoneplanen med framlegg til føresegner føre oss vidare med tanke på avklaringar i strandsona enn den kommuneplanen som nyleg vart vedteken». Kommentar: Det framgår at Kvinnherad kommune ikkje kjem med uttale før ordinær høyring. Kommunen har dessutan nyleg fått vedteken arealdelen til kommuneplanen og er i gang med ny rullering. Kommunen er og plassert permanent i sone 3 i statlege planretningsliner. Kommunen reknar elles ikkje med å få vidare avklaringar for strandsona gjennom den interkommunale strandsoneplanen utover det som nyleg er avklart i eigen kommuneplan. For strandsoneprosjektet kan det vera nyttig å oppdatera seg i høve til Kvinnherad kommune sine kommuneplanføresegner i samband med den opne høyringa. Stord kommune Stord kommune har gjeve administrativ uttale i brev av Merknadene i brevet går i stor grad på korleis mal for felles føresegner skal forståast og tilhøve til kommuneplanen. Det vert og peika på at «Paragraf 6.5 gjev at naust kan ha innlagt vatn og mindre toalettrom. Stord kommune sin gjeldande kommuneplan opnar ikkje for dette. Innlagt vatn er eit av få klart definerte kontrollpunkt i skiljet mellom naust og fritidsbustad, og ei generell opning for dette vil gjera det nærast umogeleg å trekkja skiljet mellom naust og fritidsbustad gjennom byggjesakshandsaming og ordinært tilsyn». Kommentar Dei tilhøva som er peika på er det naturleg å klargjera nærare etter den opne høyringa. Sveio kommune Kommunestyret har i kommunestyresak 071/18, datert vedteke uttale som er oversendt ved brev av Det vart gjort sålydande vedtak: 1. Sveio kommune meiner det framleis er viktig å samarbeida om korleis strandsoneplanlegginga skal skje i regionen og ser på den interkommunale strandsoneplanen som eit godt verktøy for å ta stilling til framtidig vern og bruk av strandsona. 2. Den interkommunale strandsoneplanen viser no meir fokus på strandsona sine kvalitetar og det er vist gode føringar for korleis desse verdiane skal sikrast. Det gjev kommunane eit godt grunnlag i det kommunale planarbeidet for konkret, gjennom dokumentasjon, vurdera lokalisering av nye utbyggingsføremål og behovet for vern gjennom omsynssoner. Samtidig manglar det samanheng mellom desse verdiane og vurdering av kva forhold som skal vera oppfylte for å opna for framtidige arealføremål. Det kan vidareutviklast.

15 3. Planen bør ha eit eige kapittel som omtalar alle aktuelle arealføremål som kan koma i strandsona, og der planen kjem med nokre rettleiande råd om korleis ein skal vurdera strandsona i forhold til det spesifikke arealføremålet og kva vilkår som skal vera oppfylte før ein kan leggja nye utbyggingstiltak i strandsona. Med gode forklaringar og tilrådingar om korleis dei ulike arealføremåla skal vurderast i forhold til bruk og vern bør kommunane vera godt rusta til å gjera gode vurderingar når nye byggjeområde skal leggjast inn i strandsona i kommuneplanane. På den måten blir den interkommunale strandsoneplanen meir rettleiande, men likevel har ein lagt eit godt grunnlag for felles forståing av korleis forvaltninga av strandsona skal vera. Her må ein nytta metodane for kartlegging som er viste i planen. 1. Fleire av føresegnene i planen er i stor grad utforma meir som retningsliner enn som føresegner, og dei bør difor liggja som rettleiande føringar for framtidig arealbruk og ikkje som føresegner. Kommunen rår, som i tidlegare merknad, til at føresegnene i strandsoneplanen blir tekne ut av planen. Utan føresegner i planen vil det vera opp til kvar kommune å fastsetja sine eigne tilpassa føresegner som er basert på konkrete vurderingar av kvart og eitt av dei områda som føresegnene skal gjelda for. Kommunane må såleis dokumentera i dei kommunale planprosessane at forventingane i strandsoneplanen er oppfylte før ein tek i bruk nye område til utbygging. Slik kan kommunane på beste måte differensiera arealbruken i eigen kommune. 2. Strandsoneplanen har ein betydeleg viktigare oppgåve enn å sikra enkelte heilt konkrete føresegner for framtidig planlegging. Planen viser på mange område gode retningsliner for kva omsyn kommunane skal ta i samband med planlegging og utbygging av strandsona. Den grunnleggjande bodskapen i planen må vera å sikra felles interesser og ålmenta sin tilkomst til sjøen, samtidig som ein ser på løysingar for å vidareutvikla strandsona. Viktige arbeidsverktøy i planarbeidet er metodane som er utvikla til prosjektet om funksjonell strandsonevurdering og kategorisering av strandsona, saman med det store kunnskapsgrunnlaget som er lagt fram i planen gjennom ulike kartleggingar og registreringar. Dette saman med føringar i planen for kva som skal sikrast i strandsona, korleis det skal gjerast og kva vilkår som skal vera oppfylte for å ta strandsona i bruk vil planen kunna bidra til å sikra dei allmenne interessa og unngå negative verknader for samfunn og miljø. 3. Det er noko uklart kva som skil dei to arealføremåla; småbåtanlegg og småbåthamn, og kva funksjon dei skal ha og kva føringar som skal gjelda for desse. Definisjonen, slik den står i planen, er i stor grad basert på storleik (tal på båtplassar) og korleis ein klassifiserer slike område som bruksretter, som offentleg tilgjengelege eller meir private (kopla til nærare angjeve eigedomar). Definisjonen bør avklarast og forklarast tydlegare, og det bør vera retningsliner som legg opp til at ålmenta har tilgang til begge areala. I den samanheng bør det avklarast kva som meinast med «offentlege» anlegg og tilkomstvegar. 4. Kommunen opprettheld tidlegare merknad til planen; for at fellesdelen skal stemma overeins med kommunedelplanen for kulturminne i Sveio ber vi om at det takast omsyn til dei område som er vist til i kulturminneplanen og at det gjerast endringar i karta over kulturminne-/miljø dersom det er naudsynt i forhold til dette. Vi viser til kommentar, datert , som ligg i saksframlegget som var lagt ved kommunen sin tidlegare uttale til planen. 5. Interkommunal planlegging kan vera eit godt redskap for å samordna utviklinga av regionen og skape framtidig vekst. Prosessen med den interkommunale strandsoneplanen for Sunnhordland har vore krevjande og har teke svært lang tid. Arbeidet med planen, planprosessen og samarbeidet med andre styresmakter må difor evaluerast grundig, slik at

16 dei erfaringane som er gjorde kan brukast til å få ein betre og hurtigare planprosess ved ev. framtidige interkommunale planar. Kommentar Dette ser vi som eit innspel som det er naturleg å koma attende til etter den opne høyringa. Tysnes Kommune Tysnes kommunestyre har i møte vedteke uttale basert på ei samla saksframstilling der det er gjort ein systematisk gjennomgang av framlegget til felles mal for føresegner. Det vert m. a peika på: Arbeidet har teke lang tid og vinsten synest uklår Skiljet mellom føresegner og retningsliner må gjerast tydlegare Elles er det ein del forslag til konkrete endringar i føresegnene Uttalen vert elles avslutta slik: Avslutningsvis viser me til vår innleiande uro for planen og ber om at Samarbeidsrådet gjer ei nærare vurdering om korleis planen har svart opp dei mål og forventningar som vart lagt til grunn ved oppstart. Det er ein føremon om dette vert gjort før planen vert sendt ut til open høyring. Tysnes kommune vil til slutt presisera at vår endelege godkjenning og tilslutning til planen med tilhøyrande føresegnene vert gjort så sant me meiner at planen tener våre interesser i forvaltning av strandsona. (Dette er blitt kommentert i innleiinga) Kommentar Når det gjeld vinsten av arbeidet, vert det vist til kommentaren under generelt. Skiljet mellom føresegner og retningsliner vil bli tydeleggjort og etter høyringa vil det bli arbeidd med å gjera planen meir lesbar. Når det gjeld merknadene til 1 er dette i samsvar med formuleringane i regional kystsoneplan, jamfør kommentar til innspel frå Bømlo kommune. Når det gjeld reguleringsplanar som framleis skal gjelda, er det meininga at denne føresegna i skal inn i kommuneplanen og gjelda heile kommunen, og ikkje berre strandsona. Vi er samd med innspelet om 1.6 som får slik tekst: «Tiltak i strandsona på sjø og land skal vurderast opp mot allment tilgjenge og utøving av friluftsliv fram til og langs sjøen.» Vi føreslår og at det vert lagt inn nytt avsnitt i 2.7 i samsvar med innspelet. Det nye avsnittet vert så lydande: «Behovet for næringsutvikling og arbeidsplassar skal tilleggast vekt ved vurdering av tiltak i 100 metersbeltet». Vidare er vi samd i følgjande nytt avsnitt til 7.1 «Det skal som hovudregel vera høve til å leggja ut flytebrygger i tilknyting til etablerte kaianlegg». Det er elles naturleg å ta ein gjennomgang av resterande innspel etter høyringa.

17 Framlegg til vedtak Samarbeidsrådet for Sunnhordland tek innspela frå kommunane til orientering, og ber om at mindre endringar som føreslege i saksutgreiinga vert gjort før planen vert sendt ut på offentleg høyring. Større endringar må gjerast etter den offentlege høyringa. Samarbeidsrådet for Sunnhordland vedtek å senda planen ut på offentleg høyring med høyringsfrist 20. januar 2019.

18 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl på Solstrand Hotel, Os Sak 41/18 GJG/rr MØTEPLAN 2019 Administrasjonen legg med dette fram forslag til møteplan for I 2018 har møta i Samarbeidsrådet vore lagt til bedrifter i regionen. Dette har vore særs positivt og administrasjonen rår til at ein fortset denne ordninga i Kommunane må spela inn forslag til bedrifter i møte. VÅREN 2019 Møter Jan Feb Mars April Mai Juni Arbeidsutvalsmøte 18 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 1 Møte med «Bjørnefjorden»? 1 Studietur til Brussel Arbeidsutvalsmøte 1 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 15 Representantskapsmøte 12 Arbeidsutvalsmøte 26 Møte med stortings- og fylkestingsrepr. 26 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 10 Møte med Haugalandrådet 10 Arbeidsutvalsmøte 7 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 21 Stad for møta: 01.februar Stord 15.mars Etne 12.april Fitjar 10.mai Sveio 22.juni Tysnes

19 HAUSTEN 2019 Møter Aug Sept Okt Nov Des Arbeidsutvalsmøte 23 Møte med Atheno 23 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 6 Møte med Hardangerrådet 6 Arbeidsutvalsmøte 11 Stortings- og fylkestingsrepr. 11 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 25 Arbeidsutvalsmøte 22 Møte med Byrådet i Bergen 22 Samarbeidsrådet for Sunnhordland 5-6 Stad for møta: 6. september Kvinnherad 25. oktober Bømlo 5-6 desember Bekkjarvik, Austevoll Framlegg til vedtak: Samarbeidsrådet godkjenner forslag til møteplan for 2019.

20 MØTEBOK Samarbeidsrådet for Sunnhordland Tysdag, 30 oktober 2018 kl på Solstrand Hotel, Os Sak 42/18 GJG/rr Skriv og meldingar a) Dagkonferansen 28 september oppfølging Samarbeidsrådet arrangerte konferansen «Korleis skal det vidaregåande skuletilbodet i Sunnhordland sjå ut i framtida. I debatten på slutten av konferansen kom det inn ein del innspel som må drøftast vidare. Arbeidsgruppa skal ha møte der det må lagast ein plan for vidare arbeid. b) Møte 6-7 desember på Tysnes Torsdag 6. desember (ca kl. 12) vert det synfaring hjå Ocean Forest på Reksteren, som er produsent av tare. Etter synfaringa og fredag 7. desember, fram til lunsj, vert det møte i Samarbeidsrådet på Haaheim Gaard. Det vert julemiddag og overnatting på Haaheim. c) Studietur februar Det vert lagt opp til studietur til Brussel i dagane februar. Hovudtema vert orienteringar om dei program og ordningar som er relevant for kommunane å kopla seg på. I møte vert delt lagt opp til innspel til andre aktuelle tema til program. d) Geopark Sunnhordland Komitéen for Norsk status skal ha møte 28. oktober. Då skal dei gå i gjennom søknaden for Geopark Sunnhordland og koma med innspel til forbetringar og eller spørsmål til avklaring. Deretter vert det sett ein frist for å svara før endeleg godkjenning av søknaden. Administrasjonen har søkt Hordaland fylkeskommune om delfinansiering av hovudprosjekt Geopark Sunnhordland. Dette arbeidet har som mål å produktutvikla geoparken og klargjera for søknad om UNESCO status. Dette arbeidet startar med ei samling 21. november, der sentrale aktørar vert invitert til å vera med på å definera og utforma kva som skal vera «Historia om oss». e) Vestland I etterkant av møte med Fylkesmannen på Solstrand 31. oktober vert det møte med representantar frå dei andre regionråda for å drøfta oppgåver til regionane i det nye fylket. Det vert lagt opp til ei kort drøfting i møte til samarbeidsrådet.

21 15. februar 2019 er styreleiar og dagleg leiar i Samarbeidsrådet invitert til møte i Sunnfjordrådet for å informera og drøfta arbeidet mot nytt fylke. f) Sunnhordland Tingrett Arbeidsgruppa hadde møte med sorenskrivar Knut Gramstad og tingrettsdommar Frank Smith for å få drøfta framtidig organisering av tingretten. Kort orientering i møte. g) Herifrå 2018 I samarbeid med Venelaget for MS Sunnhordland vart Herifrå 2018 smaksdagane i Sunnhordland arrangert i helga oktober. Her fekk publikum både smaka og kjøpa med seg heim lokalproduserte matvarer. Utstillarane er med i klynga Matfatet Sunnhordland. h) Studietur til Italia Gjennom ordninga Erasmus+ fekk Samarbeidsrådet sju reisestipend til Italia. Deltakarane var frå visitsunnhordland og Matfatet. Føremålet med turen var å vitja universitet, skular og matmessa Terra Madre for å sjå korleis regionen rekrutterer til kokk og servitør utdanningane med fokus på lokalmat. Det vert oppfølging av tema gjennom arbeidet i Matfatet Sunnhordland. i) Vesentlege kutt i Regionale utviklingsmidlar til nærings- og distriktstiltak i Statsbudsjettet for 2019 Administrasjonen er blitt orientert av fylkeskommunen om at det i regjeringa sitt forslag til Statsbudsjett for 2019 for både Hordaland og Sogn og Fjordane fylke er lagt inn dramatiske kutt i Regionale utviklingsmidlar til nærings- og innovasjonsaktivitet. Administrasjonen vil i møte 7 desember gje nærare orientering om kva konsekvensar dette kan få for regionen.