Energiklok renovering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Energiklok renovering"

Transkript

1 Energiklok renovering Byggisolering Norge Oktober 2010

2 Innhold På tide å renovere energiklokt... 3 Energikloke løsninger før og nå... 4 Byggeregler... 5 Klimaforandringer en realitet... 6 Energideklarasjon/Energimerking... 6 Felles ansvar med EPBD Energimerking også en mulighet... 7 Hvorfor velge PAROC steinull?... 8 Det lønner seg å etterisolere... 9 Trinn for trinn Loftsbjelkelag og skråtak Vegger Grunn og bjelkelag Produktinformasjon Med konseptet Energiklokt Hus vil vi hos Paroc gi tips og råd om hva man kan gjøre for å redusere energiforbruket ved nybygg eller renovering. Vi bruker fremfor alt begrepene lavenergihus og passivhus. Du finner mer informasjon på Paroc.no. Definisjoner Med lavenergihus mener vi enten et såkalt minienergihus med fastslått energibehov* eller et hus med betydelig lavere energiforbruk enn det som kreves ifølge gjeldende regler. Passivhus er så godt isolerte og tette at tradisjonelle oppvarmingssystemer er overflødige. For passivhus er det en spesiell kravspesifikasjon*. Det ovenstående gjelder nybygde hus. For eksisterende hus skal man bruke de energioptimerende tiltakene som best passer til husets forutsetninger * Norsk Standard NS 3700:2010: Kriterier for passivhus og lavenergihus. 2

3 På tide å renovere energiklokt De siste årene har energieffektive bygninger blitt et stadig mer aktuelt tema. Noen av årsakene til det er stigende energipriser og den økte oppmerksomheten omkring klimaforandringer. Uansett hvilke tekniske løsninger som tas i bruk for oppvarming av en bygning, er prinsippet det samme: Bygningen må ha en tett, godt isolert og korrekt konstruert klimaskjerm. Mer fokus på eksisterende bygninger For en tid tilbake kom det også nye byggeforskrifter, som stiller høye krav til energieffektivitet i nye hus. Hittil har det altså vært fokus på nybygg. Men også ved renovering er det flere energikloke tiltak som kan gi opptil 30 prosent energibesparelse, noe som naturligvis også sparer penger. Et energiklokt, renovert hus får dessuten et mer behagelig inneklima og er mer skånsomt mot miljøet. Enda en grunn til å renovere med tanke på energiforbruket er loven om energideklarasjon, som omfatter både nye og eksisterende bygg. Energikloke tiltak for alle situasjoner Men meningen med renoveringen er jo slett ikke alltid bare å forbedre energieffektiviteten. Ofte handler det snarere om slikt som vanlig vedlikehold, forandre på byggets arkitektur eller bygge på. Også i slike tilfeller finnes det løsninger for å senke driftskostnadene og gjøre det mer behagelig innvendig samtidig som utsiden får et løft. Store mengder energi kan for eksempel spares samtidig med at boligblokker bygget på 60- og 70-tallet renoveres. Det som svikter i eldre bygninger og derfor kan forbedres ved renovering, er: isolering i gulv, vegger og tak klimaskjermens tetthet isolering av og rundt vinduer kuldebroer I denne brosjyren forteller vi mer om energiklok renovering og gir konkrete eksempel på dette. Uansett hvor i bygningen du skal renovere og arbeidets omfang. Bruk den såkalte Kyotopyramiden når du skal planlegge og gjennomføre ulike energibesparende tiltak i huset ditt. Det viktigste er rekkefølgen. Begynn fra bunnen og gå oppover, slik at det blir riktig. I klartekst: Isoler først. Gå deretter til anskaffelse av en varmepumpe. 3

4 RENOVERING OG TILBYGG Energikloke løsninger før og nå Det er ikke bare husene bygget før 1970 som etter dagens målestokk har lav energiutnyttelse. Tvertom er det heller slik at energispørsmål ikke var noe man brydde seg særlig mye om før på 90-tallet. Det finnes derfor mengder av energi og penger å spare ved å være energiklok den dagen det er på tide å renovere. Og som vi nevnte innledningsvis, innebærer det i første omgang å ta for seg husets isolering og klimaskjerm. Nede til venstre ser vi et typisk hus fra 60- eller 70-tallet, og hvordan klimaskjermen er bygd opp her. Til høyre viser vi hvor og hvilke tiltak man kan iverksette for å oppnå energibesparelser på %. Renoveringsarbeidet kan utføres på mange ulike måter, mye avhengig av hvordan huset ser ut. I denne brosjyren gir vi deg energikloke verktøy for ulike renoveringssituasjoner. Tak 100 mm spon Vegg 100 mm isolering 100 mm isolering under plate Hus som er isolert i henhold til eldre standard Årlig totalt energiforbruk ca kwh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca kwh. Tak kwh Ventilasjon Vindu kwh Vindu U-verdi 3,0 2-glass Vegg kwh Gulv/sokkel kwh Hus etter energiklok renovering Årlig totalt energiforbruk ca kwh hvorav energitap gjennom klimaskjermen ca kwh. Tak kwh Ventilasjon Tak 400 mm isolering Vindu kwh Vegg 250 mm isolering i 3 sjikt Vindu U-verdi 1,2 isolerglass 100 mm isolering under plate samt isolert sokkel Vegg kwh Gulv/sokkel kwh 4

5 BYGGEREGLER Byggeregler Krav til utførelse av bygninger reguleres av Plan- og Bygningsloven med tilhørende teknisk forskrift. Med den nye byggeforskriften, som begynte å virke fra 2009, stilles det strenge krav til energiforbruket i både næringsbygg og boliger. Oppvarming av bygninger har frem til nå stått for en stor del av det totale energiforbruket i Norge. Men med de nye byggeforskriftene er målet å redusere energiforbruket med 25 prosent i forhold til tidligere krav. Minstekravet til isolering etter den nye forskriften er 25 cm isolasjon i ytterveggen, cm isolasjon i taket og cm isolasjon i gulvet. Dette er minstemålene. Man kan imidlertid klare seg med 20 cm i yttervegg ved å gjøre andre kompenserende tiltak, f.eks mer isolasjon i taket. Rør, utstyr og kanaler knyttet til bygnings varme- og distribusjonssystem skal isoleres for å hindre unødig varmetap. Energiforsyning Bygning over 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Bygning inntil 500 m 2 oppvarmet BRA skal prosjekteres og utføres slik at minimum 40 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet eller fossile brensler hos sluttbruker. Tetthet Byggeforskriftene setter krav til bygningens tetthet. For småhus og rekkehus skal lekkasjetallet ikke være større enn 4,0. Utette bygninger påvirker inneklimaet først og fremst ved at det oppstår trekk. Kald uteluft kan også trenge inn i konstruksjonene, noe som kan resultere i kalde gulv. En utett bygningskropp fører også til varmetap. Det er derfor viktig å isolere godt samt sørge for en god vindtetting. Ved å bruke vindtetting på rull fra PAROC minimerer man antall skjøter og dermed også risikoen for utetthet. Kuldebroer Samlet varmetap gjennom kuldebroer må beregnes ved å finne lengden av hver enkelt kuldebro, og gange med tilhørende kuldebroverdi. Deretter legges alle varmetapene fra kuldebroene sammen, og deles på oppvarmet bruksareal (BRA). Dette tallet kalles normalisert kuldebroverdi, og betegnes med y. Forskriften setter som et krav at den normaliserte kuldebroverdi ikke skal overskride 0,03 W/m 2 K for småhus og 0,06 W/m 2 K for øvrige bygg. Kuldebroer på grunn av f.eks stendere i vegger, skal inngå i bygningsdelens U-verdi. Gjennomføringer Antall gjennomføringer skal begrenses til et minimum. Det er derfor viktig med et installasjonsjikt. Les mer på 5

6 Klimaforandringer en realitet Utslipp av klimagasser og svovel påvirker atmosfærens sammensetning. Daglig skjer det forandringer i middeltemperatur, havnivå og nedbørsmønster. Og i de neste 50 årene vil vi se en betydelig temperaturøkning over hele verden. Også Norge vil merke klimaforandringene fordi drikkevannstilførselen til storbyene snart kan være en saga blott. Men vi kan fremdeles iverksette tiltak som bidrar til å redusere klimaforandringene. 40 % av Europas energiforbruk går med til oppvarming av bygninger. Det gjør hus til Europas største energityver. Mer energieffektive hus ville gi en betydelig reduksjon av energiforbruket og dermed bidra til å bremse klimaforandringene. Ytterligere tiltak som sparer klimaet, er å velge fornybar energi i stedet for fossile brensler og senke sitt personlige energiforbruk. Energideklarasjon/Energimerking Hensikt Loven om energideklarasjon er resultatet av et EU-direktiv, også kalt EPBD, som har til hensikt å redusere energibruken i bygninger. Som følge av dette minker også utslippene av karbondioksid, noe som gir redusert miljøbelastning. Energideklarasjon skal gis for bygninger der energi tilføres for oppvarming og kjøling. Deklarasjonen gis av en sertifisert ekspert, gjelder for ti år og inneholder forslag til energiforbedrende tiltak. Man kan også selv gå inn på Internett og lage sin egen energiattest. Betydning Loven gjelder fullt ut fra 1. juli Dette betyr at samtlige bygninger, også småhus, som selges eller leies ut, skal være energideklarert. Nybygde hus skal verifiseres innen to år etter ferdigstillelse. Eksisterende bygninger skal energideklareres senest innen de leies ut eller selges. Eieren/selgeren har ansvar for at det opprettes en energideklarasjon. For yrkesbygg over 1000 m 2 skal attesten alltid henge synlig. Det er noen få unntak fra loven. Det gjelder for eksempel fritidshus, bygninger til religiøs virksomhet og industrianlegg. Energimerk boligen din Energideklarasjonen er resultatet av en gjennomgang og vurdering av energiforbruket i en bygning. 1) Den viser bygningens aktuelle energiforbruk per kvadratmeter og år. 2) Den viser energikarakter - hvor energieffektiv boligen er, inkludert oppvarmingsanlegget. 3) Den viser også oppvarmingskarakter - hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som kan dekkes av annet enn elektrisitet, olje eller gass. 6

7 EU:S ENERGIDIREKTIV Felles ansvar med EPBD 2 Rammene for klima- og energipolitikken, også her i Norge, settes i dag i EU. Et av styremidlene er direktivet om bygningers energiytelse (EPBD). Det er nylig omarbeidet og gir nå retningslinjer for hvordan den totale energibruken per oppvarmet arealenhet skal kunne reduseres. De konkrete målene er en reduksjon med 20 prosent frem til år 2020 og 50 prosent frem til år 2050 (i forhold til forbruket i 1995). Samtidig skal avhengigheten av fossile brensler brytes og andelen av fornybar energi øke. Det nye direktivet trer snart i kraft og vil forandre måten vi bygger hus på i dag. Thomas Berggren i den svenske Energimyndigheten, understreker at EPBD 2 er et overgripende direktiv som også Norge må ta til seg og følge. Det gjør vi dels ved å lage nytt lovverk, dels ved å skjerpe eksisterende lover. Men det er ikke bare gjennom lovverket at vi skal begynne å bygge mer energismart. Regjeringen utformer også en strategi for å fremme mer energismart bygging og gjøre det fordelaktig å bygge i samsvar med de siste erfaringene på energiområdet. Thomas Berggren, Energimyndigheten. Energimerking også en mulighet Lønnsom renovering Fra 1. juli 2010 skal alle boliger og yrkesbygg som selges eller leies ut i Norge ha en energiattest. Fra samme dato ble også det nye energimerket innført. Energimerkingen viser bygningens energistandard og skal bidra til å øke bevisstheten om energieffektivisering og valg av energikilder til oppvarming. Dette vil bidra til at energieffektive bygg vil få en høyere verdi ved salg og utleie, sier daglig leder Guro Hauge i Lavenergiprogrammet. Bygninger står for nærmere 40 prosent av energibruken i Norge. Å gjennomføre energieffektive tiltak i boliger bidrar derfor mye til å redusere verdens energibehov. Energieffektivisering er viktig både for å redusere klimagasser, og det kan være lurt økonomisk for den enkelte huseier. For å oppnå energireduksjon på sikt er det også svært viktig å tenke energieffektivisering når boliger eller yrkesbygg skal renoveres, siden utskiftningstakten av bygninger er såpass lav. Det er mange tiltak som kan være lure å gjennomføre, og det må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Vi anbefaler å bruke fagfolk når man skal sette i gang med større renoveringsprosjekter. Det er viktig å gjennomføre energieffektiviseringstiltakene på en skikkelig måte. Da vil du både spare mer energi, innemiljøet ivaretas og du vil få en bedre økonomisk løs- ning. Hvis du for eksempel skal skifte vinduer, så velg vinduer som har en u-verdi på 1,0 eller bedre, oppfordrer lederen i Lavenergiprogrammet. Guro Hauge, Lavenergiprogrammet. TIPS: Les mer om energideklarasjoner og byggeregler på og 7

8 PRODUKTEGENSKAPER Hvorfor velge PAROC steinull? Steinull er en allsidig, ikkebrennbar varmeisolering PAROC steinull er det mest allsidige og mest brukte varmeisoleringsmaterialet i mange europeiske land. Paroc steinull har en unik evne til å kombinere varme- og lydisolerende egenskaper med stor brannmotstand. Utmerket brannmotstand gir gode egenskaper i konstruksjoner Paroc steinull fremstilles av stein og kan derfor benyttes som varmeisolering til bruksområder med svært krevende brannspesifikasjoner. Nesten alle typer mineralull klassifiseres som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 C, noe som gir lengre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, bremses eller hindres spredning av ilden. Beholder formen Paroc steinull beholder formen og berøres ikke av dramatiske endringer i temperatur eller fuktighet. Dermed blir det ingen glipper i plateskjøtene, og det oppstår altså ingen fare for varmelekkasje eller kondensdannelse. Temperatur ( C) Standard brannkurve (ISO 834) Glass smelter (~ 7 min) Påvirkning på noen bygningsmaterialer i en vanlig brann. En vanlig brann simulerer temperaturutviklingen for en brann i et normalt rom. Verken absorpsjon eller lagring av fukt Paroc steinull kan ikke absorbere eller lagre fukt, men transporterer den i stedet mot den kaldeste siden. Dermed sikres en rask fordampning i alle korrekt utførte konstruksjoner. En bygning som er isolert med Paroc steinull, holder seg tørr. Dette garanterer god kvalitet på inneluften og et langt liv for bygningen. Trebaserte materialer antennes (~ 5 min) Plastmaterial smelter (~ 3 min) Steinull beholder sine egenskaper til over 1000 C Tid (min) Effektiv lydisolering Takket være den porøse fiberstrukturen og store tettheten har Paroc steinull utmerkede lydegenskaper både mot eksterne lyder gjennom vegger og tak og interne lyder som kan oppstå inni et lokale. Miljøvennlig Paroc steinull er miljøvennlig gjennom hele livssyklusen og er ikke skadelig for naturen under eller etter bruk. Steinull inneholder ikke ingredienser eller kjemikalier som hindrer eller vanskeliggjør gjenvinning. Isolasjonen som også beskytter mot brann og fukt PAROC Protection er konseptet vårt for skandinaviskprodusert steinull, et materiale med overlegne egenskaper når det gjelder fukt og brannbeskyttelse. Så når du tenker på å isolere, tenk PAROC Protection, som gir deg innebygd beskyttelse mot både fukt og brann. For PAROC Protection passer ikke bare på huset ditt, men også på deg. 8

9 ETTERISOLERING Det lønner seg å etterisolere Å etterisolere huset er alltid en god investering. Energiforbruket minsker samtidig som det skaper et behagelig innemiljø. På de følgende sidene viser vi hvordan man beregner innsparte energikostnader. Hva som er den rette tykkelsen på isoleringen ved etterisolering, kan alltid diskuteres. Myndighetenes anbefaling er å satse på samme isoleringsstandard som ved nybygg. Som mål på konstruksjonens isoleringsstandard pleier man å angi en såkalt U-verdi. Jo lavere U-verdi, desto mindre varmetap. På vår hjemmeside paroc.no/ byggisolasjon finner du et enkelt beregningsprogram hvor du kan regne ut den årlige besparelsen ved tilleggsisolering. På neste side viser vi hvordan man trinn for trinn kan beregne besparelsen ved etterisolering. 9

10 ETTERISOLERING Trinn for trinn Her viser vi fra trinn 1 til 6 hvordan man beregner besparelsen ved etterisolering av et bjelkelag på loft. Eksempel Et loftsbjelkelag med 150 mm høvelspon har en U før = 0,6 (A). Ønsket U etter er 0,13. Bjelkelaget må etterisoleres med 250 mm A-Plate i henhold til tabell på side 13 (B). Huset antas å ligge i Oslo, og innetemperaturen er +20 C, noe som gir et varmeforbrukstall på 85 (C). Bygningen varmes opp med el. Varmeprisen (D) settes med hensyn til fremtidige prisøkninger på energi (vp = 1,20 kr/kwh). Kostnadsreduksjonen blir da ifølge beregningen: (A) (B) (C) (D) (0,6-0,13) x 85 x 1,20 = 47,94 kr/m 2 i året. Dersom bjelkelaget er 100 m 2 blir energibesparelsen ca. kr 4800 pr år. MERK! Tykkelsen på anbefalt etterisolering kan leses ut fra tabeller som finnes ved hver konstruksjon. 1 Bestem U før I følgende tabeller vises U før for noen vanlige eldre konstruksjoner av vegger, bjelkelag og tak samt yttervegger i kjeller. Verdiene gjelder for tørre og feilfrie konstruksjoner. I mange tilfeller er veggene i eldre hus fuktige og sprukne, noe som gir dårligere verdier. Tabell for Bjelkelagskonstruksjoner Bjelkelags- U før konstruksjoner W/m 2 C 15 cm koksaske på 15 cm 0,8 plank 15 cm pulverisert gassbetong på 0,7 2,5 cm uhøvlede bord 15 cm spon på 0,6 2,5 cm uhøvlede bord 15 cm spon på 2,5 cm uhøvlede bord 0,4 + 3 cm steinullsplate 15 cm steinull mellom trebjelker 0,3 A Tabell for yttertakskonstruksjoner Yttertaks- U før konstruksjoner W/m 2 C 100 mm gassbetong, kvalitet 1, pappdekke 160 mm betong + 40 mm 0,8 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate + 50 mm 0,6 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate + 70 mm 0,5 isolering + pappdekke Trapesprofilert plate mm 0,4 isolering + pappdekke Tabell for veggkonstruksjoner Vegg- U før konstruksjoner W/m 2 C 1 ½-steins tegl med puss på 1,2 innsiden 7,5 cm plank med 2,5 cm 0,9 trepanel på begge sider 12,5 cm liggende tømmer med 0,8 2,5 cm trepanel på begge sider 10 cm stolper med mellom- 0,7 liggende fylling av høvelspon og 2,5 cm trepanel på begge sider 25 cm murt gassbetong med 0,6 puss på begge sider 10 cm stendervegg med steinulls- 0,4 isolering og 2,5 cm trepanel på begge sider Tabell for kjellerveggskonstruksjoner Kjellerveggs- U før konstruksjoner W/m 2 C 2-steins teglmur eller mur av 1,2 naturstein Sparestein/betong 0,9 Lettbetong/lettklinker 0,5 Sparestein/betong + 50 mm 0,4 steinull ut- eller innvendig Lettbetong/lettklinker + 50 mm 0,3 steinull ut- eller innvendig 10

11 2 Bestem U etter Gå ut fra konstruksjonsløsningene i denne brosjyren. Bestem Ufør for konstruksjonen ved hjelp av tabellene. Bestem ønsket U etter. Ta sikte på samme isoleringsstandard som ved nybygg i henhold til tabellen til høyre. Tabell for U-verdier i henhold til TEK 07 Konstruksjon Nye energikrav Nye energikrav Generelt Minstekrav W/m 2 K W/m 2 K Loftsbjelkelag 0,13 0,18 Skråtak 0,13 0,18 Industritak 0,13 0,18 Yttervegg 0,18 0,22 Krypkjeller 0,15 0,18 Kjellervegg utvendig 0,15 0,18 Myndighetene anbefaler etterisolering opp på nivå som tilsvarer nybygg. B 3 Varmeforbrukstall (vf) Varmeforbrukstallet i henhold til tabellen under er et mål på fyringssesongens lengde og forskjellen mellom temperaturen utendørs og innendørs. Tabell for Varmeforbrukstall Område Varmeforbrukningstall 4 5 Varmeprisen (vp) Ved valg av varmepris bør det tas hensyn til en forventet økning av prisen på energi. Tabell för Varmepris Varmepris kr/kwh Beregning av økonomisk besparelse Dersom man kjenner til U-verdien før tiltak settes i verk U før og man har bestemt hva man vil senke den til U etter kan man ved hjelp av varmeforbrukstallet (vf) og varmeprisen (vp) grovt beregne kostnadsreduksjonen for oppvarming som etterisolering gir. Innlandet, Finnmarksvidda m.m. 185 Høyfjellet i Sør-Norge 160 Fjellet, innlandet m.m. 135 Østlandet, Trøndelag 110 Kyst-Norge 85 C 0,60 0,80 1,00 1,20 1,40 1,60 D 6 Beregning ( U før - U etter ) x vf x vp = Kostnadsreduksjon i kr/m 2 overflate i året. Resultatet multipliseres med arealet i m 2 for å få den totale besparelsen. Resultatet kan brukes i en lønnsomhetskalkyle sammen med opplysninger om material- og arbeidskostnader. 11

12 TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag og skråtak Generelt Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. På et loftsbjelkelag er det ofte mulig å legge store isolasjonstykkelser. Det er ikke nødvendig å legge samme tykkelse på isoleringen overalt det er bedre å tilpasse tykkelsen til utformingen på konstruksjonen, for eksempel mindre ved takskjegget og tykkere på bjelkelagets indre deler. Varmeisolering Varmeisolering utføres med plater eller løsull. Løsullen har den fordelen at den på en enkel måte fyller godt ut i vinkler og kroker. Arbeidet utføres av Parocs autoriserte entreprenører. Løsullsisoleringen føres opp og ut på bjelkelaget ved hjelp av et blåseaggregat som håndterer en høydeforskjell på opptil 40 m. Produktene er klassifisert som ikke-brennbare, noe som gjør at de kan legges direkte mot røykkanaler og installasjoner. For å kunne kontrollere fyllingsgraden mellom takstolene i skråtak ved isolering med løsull når den utføres av en entreprenør, skal ikke den indre kledningen settes opp før isoleringsarbeidet er sluttført. Eksisterende isolering Generelt kan man si at eksisterende isolering på et bjelkelag kan bli liggende. Kontroller at isoleringen er tørr og fyller ut der den skal. Våt isolering tørkes eller skiftes ut før den nye påføres. Har konstruksjonen behov for fornyelse av tetting fra innsiden, kan enten den gamle isoleringen først fjernes, deretter kan det tettes, og den gamle legges tilbake. Eller så plasseres tetningen oppå eksisterende isolering med maksimalt 1/3 av konstruksjonens totale varmeisoleringsfunksjon under det nye tettesjiktet. Ved isolering av skråtak kontrolleres den eksisterende isoleringens fyllingsgrad, og at luftspalten på utsiden er intakt. Tilpasset ventilasjon Yttertaket og loftet må ventileres slik at eventuell fukt som trenger opp gjennom ujevnheter kan ventileres bort. Dette kan gjøres enten gjennom lufting ved takskjegg/møne eller gavlventiler. Dersom luftingen gjøres ved takskjegget, anbefales vindavleder for å sikre spalten mellom isoleringen og yttertaket. Ved skråtaksisolering kan vindavlederen kompletteres med en luftspalteplate. I noen tilfeller kreves det vindbeskyttelse Med en vindavleder, som sikrer luftspalten og forhindrer luftbevegelser i isoleringen, trengs det ikke vindbeskyttelsespapp. Men når rommet mellom isolering og yttertak er mindre enn 200 mm, kan det trenge luft inn i isoleringen. Da må det øverste isolersjiktet beskyttes mot vind. Steinull gir beskyttelse mot brann Isolering med steinull gjør det vanskeligere for brannen å spre seg, og dessuten blir bjelker og takstoler beskyttet mot brann der de er dekt av isolering. Isoler mot lyd Kravene til lydreduksjon mellom to leiligheter fremgår av byggeforskriftene. For at ikke overføring fra ytterkantene via loftsbjelkelaget skal svekke lydisoleringen, må spesielle løsninger tas i bruk. For eksempel må rupanel og takplater brytes over leilighetsskillevegg. Isoleringen på loftsbjelkelaget reduserer risikoen for overføring fra ytterkantene denne veien. 12

13 Loftsbjelkelag med plater Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. Som oftest trengs det ikke noe vindsperre på det øvre laget med plater ettersom luftbevegelsene på bjelkelagets overside er så små. Det er derimot viktig å sikre ventilasjonen ved takskjegget. Dette gjøres best med vindavleder. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm *150 2*200 2*250 1,0 0,16 0,13 0,11 0,08 0,07 0,9 0,15 0,13 0,11 0,08 0,07 0,8 0,15 0,12 0,11 0,08 0,07 0,7 0,15 0,12 0,10 0,08 0,07 0,6 0,14 0,12 0,10 0,08 0,07 0,5 0,14 0,11 0,10 0,08 0,06 0,4 0,13 0,11 0,09 0,08 0,06 0,3 0,11 0,10 0,09 0,07 0,06 PAROC XVA 002, XVA 003, Vindavleder PAROC UNS 37z, A-plate Lufttett eksisterende bjelkelag Skråtak med plater Isolering av skråtak med plater gjøres fra innsiden. Platene legges i to eller flere lag, med forskjøvet skjøt for å unngå sprekker og gjennomgående spalter. En indre stender kan brukes for å lage mer plass til isoleringen, Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse, mm U-verdi W/m 2 C 150 0, , , , , ,12 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra Eksisterende yttertak mm luftspalte Trebjelker cc 600 Vindsperre PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innerkledning 13

14 TAKKONSTRUKSJONER Loftsbjelkelag med løsull Ved etterisolering av loftsbjelkelag er løsullsisolering utført av entreprenører en rasjonell og lønnsom metode. Finfordelt steinull er et bra alternativ ved isolering av mindre loft. Enten legges den finfordelte steinullen ut for hånd og jevnes ut med en vanlig rake, eller man kan bruke vår Attic steinullsprøyte. Denne kan leies i enkelte byggevarebutikker. Vindavledere sikrer ventilasjonen på loftet og gir også forbedret lufttetthet i overgangen mellom yttervegg og loftsbjelkelag. Kontroller at loftsbjelkelaget er lufttett. Det er spesielt viktig å sørge for at det er tett ved gjennomføringer, loftsluker og lignende. PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Eksisterende mineralullsisolering PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Rupanel Innertak PAROC XVA 002, Vindavleder PAROC Løsull Lufttett eksisterende bjelkelag Tabell for tileggsisolering (gjelder begge konstruksjonene) U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm ,0 0,17 0,12 0,09 0,08 0,9 0,17 0,12 0,09 0,08 0,8 0,16 0,12 0,09 0,07 0,7 0,16 0,11 0,09 0,07 0,6 0,15 0,11 0,09 0,07 0,5 0,15 0,11 0,09 0,07 0,4 0,14 0,10 0,08 0,07 0,3 0,12 0,09 0,08 0,06 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra 14

15 15

16 VEGGKONSTRUKSJONER Vegger Generelt Yttervegger er en del av klimaskjermen som beskytter mot vær og vind, lyd og brann, mens innervegger gir skille, lydreduksjon, og i noen tilfeller beskyttelse mot brann og varme/ kulde. Når en fasaderenovering gjennomføres, må det alltid vurderes å øke isoleringen. Utvendig isolering er mest effektiv og utføres først og fremst fordi den gir bygningen et heldekkende isolersjikt uten kuldebroer. Innvendig isolering blir mindre effektiv siden tilsluttende mellomvegger og bjelkelag forblir uisolert. Varmeisolering uten kuldebroer Energiklok bygging krever tykkere isolering enn det som hittil har vært normalt. Denne må monteres med omhu slik at risikoen for sprekker og spalter minimeres. Paroc leverer isoleringsplater som er måltilpasset til de fleste bruksområder. Dersom produktene må tilskjæres, bruk kniv og skjærebord. God fyllingsgrad er meget viktig for veggens funksjon. Gjennomgående, massive stendere skaper kuldebroer og bør derfor unngås. Bruk i stedet en veggkonstruksjon med flere sjikt. Den består som oftest av en bærende bjelke med stendere og med et ytre, heldekkende isoleringssjikt. Ved vinduer og dører er det spesielt viktig å dytte og tette nøye. Eksisterende isolering Den eksisterende isoleringen på en fasade kan som regel bli værende. For at den økte isoleringen skal få full effekt, må også tetningen kontrolleres nøye. Dette gjelder ikke bare selve veggoverflaten, men også rundt dører, vinduer og gjennomføringer. Veggen må være tett Får å unngå at luft strømmer gjennom konstruksjonen og svekker dens funksjon, skal det alltid plasseres en luft- og dampsperre på den varme siden. På denne måten unngås også fuktskader. Vi anbefaler at den plasseres på innsiden av et installasjonssjikt. For å bygge energiklokt, noe som blant annet innebærer å redusere utettheter og ukontrollert luftlekkasje, bør alle skjøter også teipes. Gjennomføringer som bryter luft- og dampsperren tettes nøye med tettebånd. Mange bygg har i perioder et innvendig overtrykk. Da er en tett luft- og dampsperre spesielt viktig. Den sikreste måten å unngå problemer på, er likevel å ventilere slik at overtrykk unngås. Et effektivt ventilasjonssystem gjør også at fuktigheten innendørs kan holdes lav. Beskytt konstruksjonen mot vind Vindbeskyttelsen kompletterer luft- og dampsperren og forhindrer luftbevegelser som kan gjøre isoleringen mindre effektiv. Vindbeskyttelsen skal samtidig være åpen for dampgjennomgang slik at vanndamp som kommer innenfra, kan passere ut. Samtidig skal vindsbeskyttelsen motstå vær og vind, mugg og råte. Våre veggplater, slik som for eksempel klimaplaten, kan også brukes som vindbeskyttelse, som samtidig er varmeisolerende. Luftspalten er viktig De fleste vegger har en luftspalte plassert bak fasadesjiktet. Meningen med denne spalten er å lede bort fukt. Luftstrømmen som normalt er rettet oppover, ledes inn gjennom åpninger i underkant av veggen. Luften som varmes opp på veien opp, tar til seg fukt, og ledes deretter ut gjennom åpninger i fasadens øvre kant. Steinull beskytter mot brann Yttervegger skal også kunne gi beskyttelse i tilfelle brann. Mineralull er generelt klassifisert som ikke-brennbart materiale, men Paroc steinull har en enda høyere smeltetemperatur, over 1000 C, noe som gir betydelig bedre beskyttelse. I konstruksjoner som er isolert med Paroc steinull, vil derfor spredning av brann bremses eller helt hindres. Lydisolering Paroc steinull har på grunn av sin struktur utmerkede lydegenskaper mot eksterne lydkilder gjennom vegger og tak og mot interne lyder som kan oppstå i en bolig. En etterisolert fasade får også forbedret lydreduksjon fra omgivelsene. 16

17 Vegg med Klimaplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2 d ,25 0,22 0,19 0,16 0, ,21 0,19 0,17 0,14 0, * 0,17 0,16 0,14 0,12 0, * 0,15 0,14 0,13 0,11 0,10 *) d3 installasjonsskikt på innsiden Innvendig kledning PAROC XMW 012, Plastfolie Bærende stender cc 600 mm PAROC UNS 37z, A-plate Heldekkende PAROC WAS 35tt, Klimaplate med PAROC XFW 004, Plastbrikke och PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel Vegg med Klimaplate En enkel, men effektiv måte å etterisolere en vegg. Med klimaplaten etterisoleres en eksisterende fasade uten at man behøver å rive ned den gamle. Konstruksjonen gir ingen kuldebroer og er effektiv sett fra et energisynspunkt. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm ,2 0,44 0,33 1,0 0,41 0,31 0,8 0,37 0,29 0,6 0,32 0,26 0,4 0,25 0,21 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra Eksisterende vegg PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerslag Trepanel 17

18 VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med Klimaplate Passende veggkonstruksjon for etterisolering av betong- eller lettbetongvegger og ny tre- eller platefasade. Velg enten bare heldekkende isolering eller en kombinasjon av stendervegg og heldekkende isolering. d1 d2 Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm d1+d ,2 0,44 0,33 0,29 0,24 0,22 0,19 1,0 0,41 0,31 0,28 0,23 0,21 0,18 0,8 0,37 0,29 0,26 0,22 0,20 0,17 0,6 0,32 0,26 0,23 0,20 0,18 0,16 0,4 0,25 0,21 0,20 0,17 0,16 0,14 Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 35tt, Klimaplate PAROC XFW 004, Plastbrikke PAROC XFP 001, Distanskropp Spikerlekter Fasadekledning d1 Vegg med murplate En heldekkende isolering utenpå stenderne minsker kuldebroene betraktelig samtidig som det gir en meget fuktsikker konstruksjon. Under forutsetning av at luft- og dampsperren er montert, kan isoleringen stå ubeskyttet en stund før trepanelene spikres på plass. d2 Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2 d ,23 0,21 0,19 0,16 0, ,17 0,16 0,15 0,13 0, ,14 0,13 0,12 0,11 0,10 Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Massive trestendere cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein 18

19 Vegg med kryssede stendere Kryssede stendere minsker gjennomgående kuldebroer i yttervegg med stendere av massivt trevirke. Med sekundærstendere på innsiden dannes det et installasjonssjikt der elektriske ledninger kan trekkes på innsiden av luft- og dampsperren, noe som minsker risikoen for utettheter. For å forebygge risikoen for fremtidige fuktproblemer bør den horisontale utvendige stenderen behandles slik at den tåler 90 % relativ fuktighet, for eksempel med trebeskyttelsesmiddel av typen Boracol. d3 d1 d2 Tabell for ny-/tilbygg 11 Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C d2+d3 d ,39 0,33 0,28 0,22 0, ,26 0,23 0,20 0,17 0, ,23 0,21 0,19 0,15 0, ,20 0,18 0,16 0,14 0, ,19 0,17 0,15 0,13 0, ,16 0,15 0,14 0,12 0, ,15 0,14 0,13 0,12 0,10 Innvendig kledning Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Primærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate Sekundærstenderverk cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre Spikerlekter 11 Trepanel Vegg med trestender og trepanel Konstruksjon med gjennomgående trestendere. Dersom denne veggen brukes for å håndtere høy isoleringsstandard, kreves det tykke vegger, noe som øker risikoen for fuktproblemer senere. Velg i stedet vegger med heldekkende, ytre isoleringssjikt. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm U-verdi W/m 2 C 100 0, , , , ,18 Studer alltid våre arbeidsanvisninger. Kan lastes ned fra Innvendig kledning PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Trebjelker cc 600 Svill/spikerslag PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMW 060, Vindsperre alt. PAROC XMW 080, Vindtät Spikerlekte Trepanel 19

20 VEGGKONSTRUKSJONER Tung vegg med fasadestein Ved etterisolering av rammekonstruksjon i betong Når fasadestein skal brukes som overflatesjikt, er murplaten ideell. Platen er tilstrekkelig tett og kan brukes uten separat vindbeskyttelse bak teglfasaden. Tabell for ny-/tilbygg Tykkelse mm Bindestag stk./m ,55 0, ,31 0, ,22 0, ,17 0, ,14 0, ,12 0,13 Rammekonstruksjon i betong PAROC WAS 50, Murplate Murfeste Fingerspalte Fasadestein Innvendig isolering av yttervegg Enkel og god metode ved etterisolering når det er god plass inne og fasaden er bra. Såvel trestendere som slissede stålstendere kan brukes. Ved etterisolering med mer enn 1/3 av eksisterende isolering bør gamle luft- og dampsperrer fjernes for å unngå fuktproblemer. Tabell for etterisolering U før U etter W/m 2 C W/m 2 C Etterisolering, mm ,2 0,50 0,40 0,31 0,27 0,23 1,0 0,46 0,38 0,30 0,25 0,22 0,8 0,41 0,35 0,28 0,24 0,21 0,6 0,35 0,30 0,25 0,22 0,19 0,4 0,27 0,24 0,21 0,18 0,17 Eksisterende vegg Trebjelker cc 600 PAROC UNS 37z, A-plate PAROC XMV 012zcf, Plastfolie Gips- eller trebasert plate 20

Energiklok renovering

Energiklok renovering Energiklok renovering Byggisolering Norge Oktober 2010 Innhold På tide å renovere energiklokt... 3 Energikloke løsninger før og nå... 4 Byggeregler... 5 Klimaforandringer en realitet... 6 Energideklarasjon/Energimerking...

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 3 Rekv.nr 3039NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere

BYGG SLIK. Etterisolering ytterveggen utvendig. heldekkende isolering isolering mellom stendere Rekv.nr 3039NO mars 2009 PAPPER: ARCTIC VOLUME. STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2009 3 BYGG SLIK Etterisolering ytterveggen utvendig heldekkende isolering isolering mellom stendere Informasjonen i denne

Detaljer

BYGG SLIK. Etterisoler loftsbjelkelaget. med løsull med plater fra undersiden

BYGG SLIK. Etterisoler loftsbjelkelaget. med løsull med plater fra undersiden STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 1 Rekv.nr 3037NO desember 2011 BYGG SLIK Etterisoler loftsbjelkelaget med løsull med plater fra undersiden Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene

Detaljer

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig

BYGG SLIK. Tilleggsisoler kjellerveggen. utvendig innvendig STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 6 Rekv.nr 3042NO desember 2011 BYGG SLIK Tilleggsisoler kjellerveggen utvendig innvendig Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske

Detaljer

BYGG SLIK. Tilleggsisoler gulvbjelkelaget. ovenfra nedenfra

BYGG SLIK. Tilleggsisoler gulvbjelkelaget. ovenfra nedenfra Rekv.nr 3041NO desember 2011 STIG RENSTRÖM Foto & Layout AB 2011 5 BYGG SLIK Tilleggsisoler gulvbjelkelaget ovenfra nedenfra Informasjonen i denne brosjyren er en beskrivelse av de vilkårene og tekniske

Detaljer

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240

PAROC Hvac Fire. Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 PAROC Hvac Fire Brannbeskyttelse for ventilasjonskanaler Monteringsanvisning til godkjenning SINTEF 020-0240 Teknisk Isolering September 2014 Innhold Brannsikkerhet med PAROC steinull...3 PAROC Hvac Fire

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Nå med nye energikrav Den lille lune Mai 2007 Den lille lune Innhold Internett Produktguide Produktguide Konstruksjonsguide Inneklimaguide Brosjyretjeneste Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer Beregningsprogrammer

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

PARAFON ROYAL HIMLINGER OG BAFLER. Elegant, effektivt og enkelt

PARAFON ROYAL HIMLINGER OG BAFLER. Elegant, effektivt og enkelt PARAFON ROYAL HIMLINGER OG BAFLER Elegant, effektivt og enkelt NÅ LANSERER VI PARAFON ROYAL EN EKSKLUSIV, HØYABSORBERENDE HIMLING FOR TETT MONTERING MED HELDEKKENDE YTTERLAG AV GLASSFIBER Vi merker en

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic

3.3. 258 Gyproc Håndbok Gyproc Prosjektering. Yttervegger. Innledning. 3.3.11 Gyproc THERMOnomic .11 Gyproc THERMOnomic Innledning Gyproc Thermonomic er betegnelsen for en rekke stålprofiler og tilbehør for yttervegger. Stendere og skinner er slisset i livet for å minimere varmeledning. Lettbyggeteknikken

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Isoler hjemme. PAROC AB avdeling Norge. Byggisolering Norge

Isoler hjemme. PAROC AB avdeling Norge. Byggisolering Norge Paroc Group OY Ab er en av de ledende produsentene av mineralullisolasjon i Europa. Paroc leverer også produkter og løsninger for bygningsisolasjon, teknisk isolasjon, fartøysisolasjon, sandwich-elementer

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2

Det er faktafeil i deres definisjon av eiendommen.12/2 Balsfjord kommune Plan og Næring Deres Saksbehandler Marit S Figenschau Deres ref 2014/651-10187/2014 arkivkode : 12/2/L42 av dato 21.09.2014 Anny E Hansen Innelvveien 163 9107 Kvaløya Og Ansvarlig søker,prosjekterende

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

DEMO. Energimerkerapport

DEMO. Energimerkerapport Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av REJLERS Consulting AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert.

Detaljer

Advanced Structural Technology. AST quality in panels

Advanced Structural Technology. AST quality in panels Advanced Structural Technology AST quality in panels Panel System 3.10 NO Januar 2014 Erstatter September 2013 Styrke Sandwichelementer bygger på samhandling mellom de ulike materialene og gir optimale

Detaljer

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk

(3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Fagkonferansen: SvømmehallKompetanse 2012 Prosjektering av nye svømmeanlegg (3) TEK 10 krav vedrørende bygningsfysikk Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Firs Hotel Ambassadeur, Drammen, 6. mars

Detaljer

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11

Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Bruk energien mer effektiv i dine bygg Vestfold Energiforum Seminar 13.04.11 Hans Olav Vestlie Fagsjef Bygg Agenda Seminar Energilekkasjer misbruk av energi! Byggtermografering Trykktesting Termografering

Detaljer

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter

glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter glava extrem Slankere konstruksjoner og flere kvadratmeter tar vare på miljøet en ny standard innen isolasjon Glava Extrem representerer en helt ny standard innen isolasjon. Den har bedre isolasjonsevne

Detaljer

Snekker. vedlegg og sjekkliste

Snekker. vedlegg og sjekkliste vedlegg og sjekkliste Fukt og energisikring av Kompaktmur tek10 med inntrukket bjelkelag VEDLEGG 1 198 100 5048 Permanent svill 198 mm monteres før sprøyting Sponplate VEGGPLATE 13 mm DAMPSPERRE SOM FESTES

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1

Energibruk TEK 8-2. TEK Helse og miljø - Energibruk 1 Energibruk TEK 8-2 Byggverk med installasjoner skal utføres slik at det fremmer lavt energi- og effektbehov som ikke overskrider de rammer som er satt i dette kapittel. Energibruk og effektbehov skal være

Detaljer

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330

MONTERINGSANVISNING 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 SILENCIO TRINNLYD TG 2330 MONTERINGSANVISNING TRINNLYD 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 TG 2330 TRINNLYD Hvordan får du best mulig lydisolasjon? Betong og hullbetongelementer Lydisolasjonen i etasjeskillere av betong er svært avhengig

Detaljer

MONTERINGSANVISNING. Silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330

MONTERINGSANVISNING. Silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36. Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 MONTERINGSANVISNING silencio 4 / 6 / 8 / 12 / 24 / 36 Sjekk alltid hunton.no for den sist oppdaterte versjonen! TG 2330 Silencio 1 Før oppstart Akklimatiser Silencio-platene innendørs på plant underlag

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller

Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller GRUNNMUR GUIDEN Veien til en solid og trygg grunnmur med tørr, varm kjeller HVORFOR GRUNNMUR? Alle bygg trenger et fundament som trygt overfører vekten av bygget til grunnen. Fundamentet skal utformes

Detaljer

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C.

Energimerkerapport. mens G betyr at bygningen er lite energi-effektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2007 vil normalt få C. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Byggforskserien 2015 2016

Byggforskserien 2015 2016 Byggforskserien 2015 2016 Hva er gjort sist år og hva arbeider vi med nå Anders Kirkhus og Nan Karlsson 1 Hvordan finne Byggforskserien For å komme til forsiden av Byggforsk kunnskapssystemer: http://bks.byggforsk.no/

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca

Revisjon av energikrav i TEK 2007. Konsekvenser for maxit Leca Revisjon av energikrav i TEK 2007 (hovedsakelig 8-2 Energibruk) Konsekvenser for maxit Leca Håndverksmur AS - medlemsmøte 23-25. mars 2007, Bergen v /John Christian Forester, Murhusavd. maxit as 1 Tidsplan:

Detaljer

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Grindbakken skole DOKUMENTKODE 511990 RIBfy NOT 0001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER OPPDRAGSLEDER KONTAKTPERSON SAKSBEH Trond Schult Ulriksen KOPI ANSVARLIG ENHET 1065 Oslo Energibruk

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

Lever du FREMDELES i steinalderen?

Lever du FREMDELES i steinalderen? Lever du FREMDELES i steinalderen? G l a s s u l l et valg for det 21. århundre Vi mennesker har utviklet oss til skapninger som ikke ønsker å bo i huler. Vi ønsker moderne hjem, og vi vil ikke ha det

Detaljer

Platon Xtra Grunnmur. Tørr kjeller og sunt innemiljø. Tørre og sunne hus

Platon Xtra Grunnmur. Tørr kjeller og sunt innemiljø. Tørre og sunne hus Tørr kjeller og sunt innemiljø Tørre og sunne hus Tørr kjeller Fukt og fuktskader Vårt varierte klima med betydelige nedbørsmengder utsetter bygninger for store fuktbelastninger. Det oppstår lett mugg-

Detaljer

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter.

Energimerkerapport. ENERGIMERKET angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter. Energimerkerapport ENERGIMERKERAPPORTEN er utført av SEEN Nordic AS. Data som er grunnlaget for energimerkerapporten er beregnet ut i fra opplysninger gitt av boligeier da attesten ble registrert. Der

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Grindhaugvegen 65 Postnr 5259 Sted Andels- /leilighetsnr. HJELLESTAD / Gnr. 106 Bnr. 618 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 139542835 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk

Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Status på årets bygninger fukttekniske utfordringer i dagens byggeteknikk Peter Blom, SINTEF Byggforsk Peter.blom@sintef.no www.sintef.no Innledning Stadig bedre varmeisolerte bygningsdeler er viktige

Detaljer

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009

Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. I l so asj t on og ett tthet. Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk-passivhus Fuktighet. Isolasjon og tetthet. tth t Tetthet K.Grimnes, 2009 Bygningsfysikk - fukt FUKT november 09 K.Grimnes, 2009 2 Bygningsfysikk - fukt Fukt i bygg kan komme fra flere steder:

Detaljer

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no BENDERS sokkel sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no Holdbart og isolert med høyeste kvalitet FINT, TRYGT OG HOLDBART Våre Sokkelelementer har en børstet

Detaljer

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007

Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Revisjon av Teknisk Forskrift 2007 Nye energikrav STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT Hovedpunkter nye energikrav i TEK 07 Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i alle nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av

Detaljer

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING

ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING ENERGITILTAK KONTROLL OG DOKUMENTASJON AV BYGNINGERS ENERGIEFFEKTIVITET I HENHOLD TIL TEK 10 GNR.:227, BNR.: 350 SEILDUKSGATA 27 FORELØPIG BEREGNING 19.11.14 Energitiltak Kontroll og dokumentasjon av bygningers

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi

Brannmotstand REI 30 REI 60. U. verdi U. verdi U. verdi U. verdi T - 01.12.06 11mm umalt/ ferdigmalt Huntonit veggplater mm diff.sperre Trestendere Utlekting Huntonit vindtette plater Utvendig kledning Yttervegg av tre Stender cc 600mm Kledning K10 Trafikkstøyreduksjonstall

Detaljer

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag

Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Lavenergiløsninger Tema boliger Bergen, 23. februar 2010 Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Rehabilitering av Myhrerenga borettslag Med bidrag fra Ingvild Røsholt og Louise Halkjær Pedersen, Arkitektskap

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Passivhus Framtidas byggestandard?

Passivhus Framtidas byggestandard? Passivhus Framtidas byggestandard? Forum Fornybar Molde, 8. desember 2011 Arkitekt og forsker Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Forhåndsannonsert trinnvis skjerpelse Fra KRDs arbeidsgruppe

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Jackon. Thermomur GRUNNMUR. Jackon Thermomur 250 originalen Jackon Thermomur 350 tilpasset nye U-verdikrav

Jackon. Thermomur GRUNNMUR. Jackon Thermomur 250 originalen Jackon Thermomur 350 tilpasset nye U-verdikrav Jackon Thermomur GRUNNMUR Jackon Thermomur 250 originalen Jackon Thermomur 350 tilpasset nye U-verdikrav Komplette byggesystem for grunnmur og vegger TG 2156 02-2009 erstatter 05-2007 Jackon Thermomur

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner?

Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av. konstruksjoner? Dagens og fremtidens bygninger Arkitektur, Energi og Miljø Strengere krav til isolasjon og tetthetkonsekvenser for fuktsikring av konstruksjoner? Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene

Detaljer

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak

GLAVA KOMPAKTE TAK. Rehabilitering av tak GLAVA KOMPAKTE TAK Rehabilitering av tak 2 / Etterisoler ETTERISOLER DET GAMLE TAKET DET LØNNER SEG! Askimhallen ble utbedret med omtekking av tak. I det eksisterende taket lå det 150 mm mineralull. Dette

Detaljer

Innhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering

Innhold Byggeforskriftene Lyd- og brannisolering Isolering i grunnen Isolering av vegger Isolering av tak Aktuelle produkter for hytteisolering Isolering av hytter Innhold Byggeforskriftene.......................3 Lyd- og brannisolering...................3 Isolering i grunnen.......................4 Isolering av vegger......................7 Isolering

Detaljer

Lavenergihus. Regelverk samt tema for RIB

Lavenergihus. Regelverk samt tema for RIB Lavenergihus Regelverk samt tema for RIB FORORD Hensikten med dette notatet er å belyse ulike konsekvenser lavenergihus kan ha for RIB. Notater fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er utarbeidet av

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG

MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 VEGG MONTERINGSRÅD HALOTEX VINDSPERRE W25 HALOTEX VINDTETT W5 TAK VEGG VEGG NOVEMBER 2014 GENERELL INFORMASJON GENERELT Vindsperre benyttes på utsiden av veggen for å hindre at vinden blåser gjennom isolasjonen,

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer?

Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Nye energikrav hva innebærer dette av endringer? Trine Dyrstad Pettersen Norsk kommunalteknisk forening, Sandnes 29. mars 2007 1 Innhold i foredraget Innledning helhetlige vurderinger passiv energidesign

Detaljer

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv

Teaktona. Teaktona. Leggeanvisning for Teaktona heltre parkettgulv. Generelt. Viktige forutsetninger før legging av massivt tregulv Leggeanvisning for heltre parkettgulv Generelt For best mulig resultat, bør leggeanvisningen studeres før arbeidet begynner og instruksene følges nøye. Det er to hovedmetoder et gulv kan legges på. Flytende

Detaljer

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard.

boligen er lite energieffektiv. En bolig bygget etter Energimerket angir boligens energistandard. Adresse Kildeveien 20 C Postnr 0590 Sted Andels- /leilighetsnr. OSLO / Gnr. 86 Bnr. 597 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr. 80216173 Bolignr. H0101 Merkenr. Dato Eier Innmeldt av Energimerket angir boligens

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

Isola Lufteprofil System

Isola Lufteprofil System Isola Lufteprofil System Sikrer effektiv ventilering og vindtetting av isolerte skråtak! Tørre og sunne hus! Isola Lufteprofil System Komplett, fleksibelt og energieffektivt! Isola Lufteprofil System er

Detaljer

Trebjelkelag mot kaldt loft

Trebjelkelag mot kaldt loft - TB-02 Trebjelkelag mot kaldt loft Trebjelkelag mot kaldt loft u/ isolering og dampsperre Etterisolering på overside Generelt Dette arbeidet utføres på loft, og forutsetter god atkomst for personer og

Detaljer

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk

Energitiltak: mulig skadeårsak. Sverre Holøs, Sintef Byggforsk Energitiltak: mulig skadeårsak Nasjonalt fuktseminar 2011 Sverre Holøs, Sintef Byggforsk 1 Ja, vi må redusere energibruken 2 Forget the polar bears, can Al Gore save Santa? James Cook Energitiltak: en

Detaljer

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING

FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING FASADESYSTEMET ZP MONTERINGSVEILEDNING November 2014 Innledning Fasadesystemet ZP Systemet benyttes til utvendig påforing av eksisterende yttervegg av for eksempel betong. Det gir en god etterisolering

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

For vegg, tak og gulv

For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide For vegg, tak og gulv konstruksjonsguide Innhold: Innledning... 3 Hvorfor Hunton... 4 Vegg... 6 Tak... 8 Innvendig vegg... 10 Etasjeskiller... 14 2 Innledning Dette heftet er ment som

Detaljer

4.2 Brannbeskyttelse

4.2 Brannbeskyttelse Brannbeskyttelse .1 Begreper Følgende avsnitt viser bl.a. vanlige begreper iht. Byggeforskriften, nye Euroklasser samt gipsplatens brannbeskyttende egenskaper. Utover dette se respektive konstruksjoners

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no

sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no BENDERS sokkel sokkelelement Sokkelelement til hus, hytte og andre bygg Mer om Benders www.benders.no Holdbart og isolert med høyeste kvalitet FINT, TRYGT OG HOLDBART Våre Sokkelelementer har en børstet

Detaljer

Sapa Building System. Vindu 1074 SX

Sapa Building System. Vindu 1074 SX Sapa Building System Vindu 1074 SX 2 Kontorbygg for KMD i Skejby, Århus, med Sapa vindu 1074. Arkitekt: Arkitema AS. Byggeår: 2007-2008 Sapa Vindussystem 1074 SX Nyutviklet vindu med lav U-verdi oppfyller

Detaljer

ENKLERE INSTALLASJON MER EFFEKTIV GULVVARME MED ISOLERINGSPLATE

ENKLERE INSTALLASJON MER EFFEKTIV GULVVARME MED ISOLERINGSPLATE T2 REFLECTA ENKLERE INSTALLASJON MER EFFEKTIV GULVVARME MED ISOLERINGSPLATE T2RØD ER SELVREGULERENDE T2Rød er en gulvvarmekabel som tilpasser sin effekt etter varmebehovet i hver millimeter kabel. Du slipper

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne

Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Santex hagestue 20-30 med Santex faste eller skyvbare tak og med synlig eller innbygd takrenne Les gjennom hele monteringsanvisningen før du begynner med monteringen. Dette er en generell monteringsanvisning

Detaljer

Innervegger. Guide for valg av veggtype. Innervegger

Innervegger. Guide for valg av veggtype. Innervegger Innervegger Innervegger Ofte bruker man tynnplateprofiler av stål i innervegger. Fordelen med stål er at stenderne alltid er rette, og at bindingsverket er lett å bygge opp. Profilene vris fast istedet

Detaljer

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS

E-PASSIVE TIL PASSIVHUS E-PASSIVE TIL PASSIVHUS KRAV TIL PASSIVHUS VINDUER Passivhus er verdens ledende standard for energieffektive bygninger. Passivhusstandarden står for kvalitet, komfort og energieffektivitet. Passivhus

Detaljer

Termografi som et verktøy i FDV

Termografi som et verktøy i FDV Vedlikehold av bygninger, juni. 2013 Rolf Ekholt Termografi som et verktøy i FDV Termografi kan brukes til så mangt Fuktsøk i kompakte konstruksjoner 04.06.2013 Med kompetanse for det øyet ikke ser 2 Flate

Detaljer

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16

NOTAT. 1. Bakgrunn. 2. Sammendrag. 3. Energikrav i TEK10. Energiberegning Fagerborggata 16 NOTAT Oppdrag 1350002287 Kunde Peab AS Notat nr. H-not-001 Dato 2014/03/19 Til Fra Kopi Kåre I. Martinsen / Peab AS Margrete Wik Bårdsen / Rambøll Norge AS Kristofer Akre Aarnes / Rambøll Norge AS Energiberegning

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no

V Å T R. Monteringsanvisning. Jackon våtrom. Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging. www.jackon.no Monteringsanvisning Jackon våtrom V Å T R 0 M Fuktsikring Isolasjon Vegger Innbygging 08-2007 erstatter 02-2007 Jackon våtrom Produktbeskrivelse Jackon våtromsplate består av: Platene leveres i tykkelse

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong

Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Boliger med halvert energibruk Øvre Nausthaugen i Grong Figur 1 Situasjonskart Figur 2 Fasade mot hage På øvre Nausthaugen i Grong er det planlagt 10 miljøvennlige lavenergiboliger i rekkehus, 2 rekker

Detaljer

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT

MONTERINGSANVISNING ASFALT VINDTETT MONTERINGSANVISNING Asfalt vindtett Oppbevaring/lagring Vindtett-platene skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene eventuelt kondisjoneres slik at fuktigheten omtrent tilsvarer

Detaljer

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk

Finnes i tre formater papir, CD og web. SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer Teknisk vinteruke 2007: NYE ENERGIKRAV TIL BYGNINGER Byggdetaljer som oppfyller energikravene - Britt Galaasen Brevik, programleder Byggforskserien - Ole Mangor-Jensen Leder Kunnskapssystemer

Detaljer

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X

MULTICONSULT. BID: 163 023 768 Løpenr. Gnr/Bnr: 3020/110. Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11. Eier: Etasje Leilighet: Tiltak påkrevet X MULTICONSULT 812.014-009, F02 Brunlanesveien Larvik BID: 163 023 768 Løpenr Gnr/Bnr: 3020/110 2 Dato 17. mars 2011 Husadresse: Brunlanesgata 11 Eier: Etasje Leilighet: påkrevet X Lisbeth og Runar Hansen

Detaljer

Nye krav Fuktsikre løsninger

Nye krav Fuktsikre løsninger Dagens og fremtidens bygninger Sesjon 1: Klima, Energi og Miljø Nye krav Fuktsikre løsninger Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk Kursdagene NTNU, Trondheim 8. januar 2010 Sintef 1 Energibruk

Detaljer