STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00. Sak 65/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET

Transkript

1 Sakliste STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEROM: MØTEDATO: KL. Planutvalget Kommunestyresalen :00 Det innkalles med dette til møte i Planutvalget. SAKER TIL BEHANDLING: Sak 64/17 REFERATSAKER PLANUTVALGET Sak 65/17 DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET Sak 66/17 Sak 67/17 Sak 68/17 Sak 69/17 Sak 70/17 Sak 71/17 Sak 72/17 Sak 73/17 Sak 74/17 G/BNR 45/1 I GAUSDAL. KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM OPPHEVING AV BYGGEPLIKTSBESTEMMELSEN I KONSESJONSLOVEN 4 ANNET LEDD BREV TIL LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET REVISJON AV FORSKRIFT OM BÅNDTVANG FOR HUND I GAUSDAL KOMMUNE TILDELING AV LØYVER FOR ERVERVSMESSIG KJØRING MED SNØSCOOTER I GAUSDAL I PERIODEN MOTORFERDSEL I UTMARK - BRUK AV SNØSKUTER I FORBINDELSE MED ÅTEJAKT PÅ RØDREV I GAUSDAL VESTFJELL MOTORFERDSEL I UTMARK - OPPKJØRING AV HUNDELØYPER OG GJENNOMFØRING AV ARRANGEMENTET MUSH SYNNFJELL 2018 MOTORFERDSEL I UTMARK - SØKNAD OM TILLATELSE TIL Å FJERNE ELVESNELLE FRA SVARTTJØNNET TILSKUDD TIL VEDLIKEHOLD AV PRIVATE VEGER I GAUSDAL 2017 REVISJON AV GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING OG KART- OG OPPMÅLING FOR 2018

2 Sak 75/17 REGULERING AV RENOVASJONSGEBYR 2018 Sak 76/17 REGULERING AV GEBYR FOR FEIING OG TILSYN 2018 Sak 77/17 REGULERING AV SLAMGEBYR 2018 Sak 78/17 REGULERING AV VANNGEBYR 2018 Sak 79/17 REGULERING AV AVLØPSGEBYR 2018 Habilitet og interessekonflikter: Medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg kan være inhabile i enkeltsaker til politisk behandling. Se derfor nøye gjennom saklisten. For at det skal være mulig å innkalle varamedlem i slike tilfeller, må medlem eller innkalt varamedlem i god tid før møtet ta opp spørsmål om egen habilitet med utvalgets leder. Ved behov kontaktes rådmannen for vurdering av habiliteten. Kommer man til at det kan foreligge inhabilitet, må melding gis til servicetorget så raskt som mulig for innkalling av varamedlem til den aktuelle saken. Det er organet selv som formelt avgjør habilitetsspørsmålet ved votering. For at forslag som settes fram i møtet skal være gyldige om de vedtas: Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse. Administrasjonens innstilling bygger på utredning og begrunnelse, og denne kommer fram i saksframstillingen. Vedtak etter jordloven og plan- og bygningsloven krever en utredning og begrunnelse også når det folkevalgte utvalget går mot administrasjonens innstilling, jf. forvaltningsloven 25 og rundskriv M- 1/2013 pkt. 5.1 og 5.2 om plikt til begrunnelse. Personlige og privatøkonomiske interesser kan ikke vektlegges i en dispensasjonssak, dersom de ikke samtidig har en vesentlig samfunnsmessig betydning. Vedtak kan være ugyldig på grunn av manglende begrunnelse og det vil kunne oppstå problemer dersom naboer klager på framtidige tiltak på tomten. Kommunen kan få problemer i framtiden med naboklager angående, veg, vann, kloakk, hjemmetjenester og transport, landbruksdrift, mm. Om en folkevalgt planlegger å sette fram et alternativ forslag kan en ta kontakt med administrasjonen for veiledning/ hjelp til formulering av forslaget. Kontaktperson: Torbjørn Furuhaugen eller Carl Olav Holen. Eventuelle forfall meldes til servicetorget på e-post: servicetorget@gausdal.kommune.no, evt. på tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling.

3 Gausdal, Jan Erik Kristiansen Leder Torbjørn Furuhaugen Enhetsleder

4 Gausdal kommune 4 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/1605 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 64/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad REFERATSAKER PLANUTVALGET Status drift og anlegg teknisk enhet. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Referatsakene tas til etterretning. vedtak: Side 4 av 58

5 Gausdal kommune 5 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/1607 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 65/17 Planutvalget Saksbehandler: Oddny Rakstad DELEGASJONSSAKER PLANUTVALGET / DS 318/17 TEK//SMBR GNR 131/37 Liv Røe, Holsmarken 3, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/37 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIGHUS, HOLSMARKEN 3 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR FOLLEBU SENTRUM. TILTAKSHAVER: LIV RØE 17/ DS 332/17 TEK//ESVI GNR 208/7 Morten Kleiven, Lieshøgdvegen 426, 2652 SVINGVOLL Søknad avslått AVSLAG PÅ SØKNAD OM FRADELING AV 350 M2 FRA G/BNR 208/7 SOM TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 208/23 REKVIRENT: MORTEN KLEIVEN 17/ DS 333/17 TEK//SMBR GNR 131/132 Advokatfirmaet Thallaug, Postboks 354, 2602 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 131/132 - AREAL FRA BOLIGTOMT TIL REKEDALPØLSEFABRIKK, HEIMSTADJORDET 16 INNENFOR REGULERINGS- PLAN FOR DEL AV FOLLEBU. REKVIRENT: RAKEL WÆHLER REKEDAL 17/ DS 334/17 TEK//SMBR GNR 131/111 Advokatfirmaet Thallaug, Postboks 354, 2602 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL FRADELING - G/BNR 131/111 - AREAL FRA BOLIGTOMT TIL REKEDAL PØLSEFABRIKK, HEIMSTADJORDET 18 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR DEL AV FOLLEBU. REKVIRENT: GRETHE REKEDAL 17/ DS 335/17 TEK//WEOV GNR 225/380 Viggo Haugen, Grønflata 21B, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 225/380 - TILLATELSE TIL ENDRET PLASSERING OG STØRRELSE PÅ GARASJE, GRØNFLATA 21B I ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: VIGGO HAUGEN 17/ DS 336/17 TEK//BJNY GNR 225/13 COWI AS, pb 310, 2602 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL NYTT VENTILASJONSANLEGG OG FASADEENDRING G/BNR 225/13 ØSTRINGSVEGEN 2 - Q-MEIERIET TILTAKSHAVER Q- MEIERIENE AS, AVD. GAUSDAL Side 5 av 58

6 17/ DS 337/17 TEK//WEOV GNR 201/35 Sven Stramrud, Veståsvegen 90, 2323 INGEBERG G/BNR 201/35 - TILLATELSE TIL ENDRET PLASSERING AV GARASJE I MYSUVEGEN 4, SKEI SØR TILTAKSHAVER SVEN: STRAMRUD 17/ DS 338/17 TEK//ESVI GNR 121/5 Halldis Paula og Svein Gudbrand Holen, Follebuhøgda 423, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL FRADELING AV 12 DAA BEBYGD GÅRDSTUN FRA G/BNR 121/5 FOLLEBUHØGDA 515 REKVIRENT: HALLDIS PAULA OG SVEIN GUDBRAND HOLEN 17/ DS 339/17 TEK//ESVI GNR 225/395 Gert Steine, Grønflata 19, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL SEKSJONERING AV G/BNR 225/395 GRØNFLATA 19 17/ DS 340/17 TEK//SMBR GNR 214/60 Tinde hytter as, Brugata 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/60 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG, MAJORSLI-GUTUA 79 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR MED ENDRING DETALJREGULERING FOR DELER AV S3 BERGSENG SETER. TILTAKSHAVER: JOHANNES GJERSTAD 17/ DS 341/17 TEK//WEOV GNR 68/23 Bjørn Tronstad, Vestringsvegen 1842, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 68/23 - BRENNING AV KVIST 16/ DS 342/17 TEK//BJNY GNR 207/37 Erik Sveen, Treahøgda 562, 2652 SVINGVOLL UTSLIPPSTILLATELSE PÅ GRÅVANNSANLEGG OG TEKNISKE INSTALLASJONER G/BNR 207/37 MORTENENG SKARET 1 VED RAUSJØEN TILTAKSHAVER BÅRD EGIL JOHANSEN 17/ DS 343/17 TEK//SMBR GNR 166/47 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL IGANGSETTINGSTILLATELSE - G/BNR. 166/47- GRUNN- OG TERRENGARBEIDER OG MUR- OG BETONGARBEIDER FOR FRITIDSBOLIG, MJØLKEVEGEN 74 INNENFOR OMRÅDEREGULERING FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER REIDAR JORDET 17/ DS 344/17 LAND//AGKJ GNRLG 213/37 Aase Elde, Østringsvegen 483, 2651 ØSTRE GAUSDAL Side 6 av 58

7 GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING -G/BNR LG 213/37 I GAUSDAL. 17/ DS 345/17 TEK//SMBR GNRE 190/5 Brunbjørn, Korgvegen 33, 2615 LILLEHAMMER TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 190/5 - OPPSETTING AV BYGG FOR FIBERNODE INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVINGVOLL SENTRUM TILTAKSHAVER: BRUNBJØRN 17/ DS 346/17 TEK//SMBR GNR 33/135 Arne Listad, Vestringsvegen 567, 2653 VESTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 33/135 - OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG, VEISTENSGUTUA 8 INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR VEISTEN BOLIGFELT I FORSET. TILAKSHAVER: ARNE LISTAD 17/ DS 347/17 LAND//ANLU V83 Ivar Arne Nordrum, Tarudvegen 62, 2651 ØSTRE GAUSDAL DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG. NORDLIA - KILLIA, I GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 348/17 LAND//OYJO GNRLG 208/23 Ola M. Kleiven, Lishøgdvegen 426, 2652 SVINGVOLL FJERNING AV STEINRØYS - G/BNR 208/7 OG 208/38 I GAUSDAL 17/ DS 349/17 TEK//WEOV GNR 131/297 sigvartsen DESIGN, Ø. Akerveg 17, 0581 OSLO TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 131/297 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I KLEVABERGVEGEN 25, INNENFOR REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: LEIF SUNDT 17/ DS 350/17 LAND//ANLU V83 Morten Teigum, Vestringsvegen 1170, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GNR/BNR 54/8 GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 351/17 TEK//BJNY GNR 201/70 AB3D AS, Grue Næringshage, pb. 133, 2261 KIRKENÆR TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 201/70 MJØLKEVEGEN 37 SKEI SØR TILTAKSHAVER: TORE DOLVIK OG ØYVIND BRENDEN 16/ DS 352/17 TEK//BJNY GNR 224/10 Side 7 av 58

8 SBG Byggprosjekt as, postboks 184, 2882 DOKKA G/BNR 224/10 BYGGING AV NY FJERDUM SKOLE ØSTRINGSVEGEN 104 TILTAKSHAVER GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 353/17 TEK//SMBR GNR 92/2 Austdal Grunnmur og Graveservice AS, Bureiservegen 200, 2384 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 92/2 - REHABILITERING AV PIPE, VESTRINGSVEGEN 3139 SVATSUM. TILTAKSHAVER: ØYVIND BUSCH 17/ DS 354/17 LAND//GHVE GNRLG 213/3 Ann Guro og Ådne Kjernli, Fyksevegen 9, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR LG 213/3 - SØKNAD OM OMDISPONERING AV JORDBRUKSAREAL FOR Å ANLEGGE RIDEBANE 17/ DS 355/17 TEK//JMHO GNR 220/55 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU TILLATELSE TIL TILTAK - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG PÅ G/BNR 220/55 I HÅGÅSLETTVEGEN 83 INNENFOR REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR SKEI SØR. TILTAKSHAVER: ULLA MARIA BERGLJOT OG BJØRN MYRÅS JOHANNESSEN 17/ DS 356/17 TEK//BJNY GNR 155/118 sigvartsen DESIGN as, Kragerudveien 140, 2013 SKJETTEN G/BNR 155/118 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I ENGEMYRA 63, INNENFOR REGULERINGSPLANEN FOR SKEIKAMPEN HYTTEGREND. TILTAKSHAVER: FRODE NILSEN 17/ DS 357/17 TEK//WEOV GNR 158/30 Bjørnar Tømterud, Ellingsbergvegen 33, 2625 FÅBERG TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 158/30 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG, JØNNBUVEGEN 3 I SVINGVOLL TILTAKSHAVER: BJØRNAR TØMTERUD 17/ DS 358/17 TEK//JMHO GNR 192/4 Løype Anleggsdrift, Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 192/4 OPPARBEIDELSE AV TO VEGER INNENFOR REGULERINGSPLANEN FOR NERSETRA TILTAKSHAVER: GAUSDALSUTBYGGERNE AS 17/ DS 359/17 TEK//WEOV GNR 217/53 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 217/53 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I SØR-SKEIVEGEN 28, INNENFOR Side 8 av 58

9 OMRÅDEREGULERING SKEI SØR TILTAKSHAVER: PER OVE SIGGERUD 17/ DS 360/17 TEK//WEOV GNR 225/133 Knut Smedsrud, Høslan 4, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK UTEN ANSVARSRETT - G/BNR 225/133 - OPPFØRING AV GARASJE I HØSLAN 4, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER: KNUT SMEDSRUD 17/ DS 361/17 TEK//BJNY GNR 192/62 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG G/BNR 192/62 NERSETERVEGEN 105 TILTAKSHAVER: HILDEGUNN MJELDE OG NICLAS KJÄLL OHLSON 17/ DS 362/17 TEK//SMBR GNR 214/63 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 214/63 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG ANNEKS, MAJORSLIGUTUA 67 INNENFOR OMRÅDEREGULERING SKEI SØR. TILTAKSHAVER; FABIAN STANG 17/ DS 363/17 TEK//GUKV GNR 166/48 Steinar Eskild Trovåg, Langmyrgrenda 38, 0861 OSLO Søknad avslått DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 166/48 - AVSLAG PÅ BRENNING AV TØRT RYDNINGSVIRKE. 17/ DS 364/17 TEK//BJNY GNR 224/196 ARR Arkitektkontor, Berger Langmoens veg 6, 2386 BRUMUNDDAL G/BNR 224/196 - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TOMANNSBOLIG I HASSELBAKKEN 23, INNENFOR REGULERINGSPLANEN FOR FJERDRUMSENGA. TILTAKSHAVER STIG ESPEN TENNSTRAND 17/ DS 365/17 TEK//WEOV GNR 205/29 Sivilarkitekt MNAL Inge Motzfeldt, Gjønnes gård, Gamle Ringeriksveg 58, 1357 BEKKESTUA TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 205/29 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG - FJELLSTUEVEGEN 49, 2652 SVINGVOLL TILTAKSHAVER: CHRISTIAN KRAG BREDDAM 17/ DS 366/17 TEK//JMHO GNR 192/68 Jøra Bygg, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 192/68 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG OG GARASJE I NERSETERVEGEN 91 PÅ SKEI TILTAKSHAVER: HILDE SOLHEIM OG ODIN JOHANNESSEN Side 9 av 58

10 17/ DS 367/17 TEK//WEOV GNR 207/129 Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal, Bjørndalsvollen 3, 2651 ØSTRE GAUSDAL TILLATELSE TIL TILTAK - G/BNR 207/129 - OPPFØRING AV TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG I LIESETERVEGEN 540 TILTAKSHAVER: GUNNAR HARALD SØREBØ 17/ DS 368/17 LAND//ANLU V83 Jo Morten Skaar Tone Melbø, Auggedalsvegen 770, 2653 VESTRE GAUSDAL DELEGERT VEDTAK PÅ SØKNAD OM BYGGING AV LANDBRUKSVEG. G/BNR LG 17/2 GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 369/17 TEK//WEOV GNR 145/12 Jan Tore Stetrud, Bøslia 54, 2656 FOLLEBU G/BNR 145/12 REDSKAPSHUS BØSLIA 54 TILTAKSHAVER: JAN TORE STETRUD 17/ DS 370/17 TEK//GUKV GNR 125/4 Einar Reiten, Follebuhøgda 266, 2656 FOLLEBU DELEGERTE VEDTAK - G/BNR 125/4 - FRITAK FOR OFFENTLIGE GEBYRER 17/ DS 371/17 LAND//GHVE Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, Solbergvegen 87, 2653 VESTRE GAUSDAL Søknad avslått G/BNR 45/1 I GAUSDAL. DELING AV LANDBRUKSEIENDOM 17/ DS 372/17 TEK//SMBR GNR 224/158 Byggmester Bjørnar Kronberget AS, Postboks 122, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 224/158 BOLIG OG GARASJE GRØNFLATA 15 I FJERDUMSENGA FJERDUMSENGA. TILTAKSHAVER: AMUND OG VEGARD THALLAUG 17/ DS 373/17 LAND//ANLU V83 Bjørn Skinnerlien, BYGGING AV LANDBRUKSVEG I LILLEHAMMER KOMMUNE GNR/BNR 116/1 LILLEHAMMER KOMMUNE 17/ DS 374/17 LAND//ANLU V83 Bjørn Inge Bækken, Svatsum Øverbygd 786, 2657 SVATSUM BYGGING AV LANDBRUKSVEG GAUSDAL KOMMUNE - SAMLEMAPPE 2017 GNR/BNR 93/11 GAUSDAL KOMMUNE 17/ DS 375/17 TEK//SMBR GNRE 190/28 Brunbjørn, Korgenvegen 33, 2615 LILLEHAMMER Side 10 av 58

11 G/BNR 190/5 OPPSETTING AV FIBERNODE I SVINGVOLL TILTAKSHAVER: BRUNBJØRN 17/ DS 376/17 TEK//BJNY GNR 87/51 Morten Aaserud, Østlivegen 12, 2150 ÅRNES G/BNR 87/51 - OPPFØRING AV ANNEKS LONHAUGHØGDA 1 PÅ HOLESETRA TILTAKSHAVER MORTEN AASERUD 17/ DS 377/17 TEK//SMBR GNR 159/7 Torbjørn Tarud, Strandsvegen 766, 2080 EIDSVOLL G/BNR 159/7 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG BRUKSENDRING FRA BOLIG TIL FRITIDSEIENDOM TARUDVEGEN 148 ØSTRE GAUSDAL GAUSDAL. TILTAKSHAVER: TORBJØRN TARUD 16/ DS 378/17 TEK//JMHO GNR 132/155 Jøra Bygg as, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU G/BNR 132/155 - CARPORTER KORNHAUGALLEEN I FOLLEBU REGULERINGSBESTEMMELSENE FOR FOLLEBU SENTRUM. TILTAKSHAVER GAUSDAL UTVIKLING 16/ DS 379/17 TEK//BJNY GNR 201/56 Ragnar Olstad AS, Postboks 18, 2649 ØSTRE GAUSDAL Annet forslag vedtatt G/BNR 201/56 VEG OG STIKKLEDNINGER SKEI SØR, MJØLKEVEGEN. TILTAKSHAVER: ARVE GUDBRAND BLIHOVDE Del.sak 380/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 381/17 TEK//SMBR GNR 109/120 Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 109/120 UTSLIPPSTILLATELSE OG TEKNISKE INSTALLASJONER I ESPEDALSVEGEN 1548 I ESPEDALEN. TILTAKSHAVER: TRYGVE NÆSHEIM 17/ DS 382/17 LAND//GHVE GNRLG 105/7 Susan Jørgensen og Tom Andre Ovesen, Duerudveien 76, 1903 GAN G/BNR 105/7 I GAUSDAL KOMMUNE - SØKNAD OM KONSESJON. GAMLE ESPEDALSVEG 26 SØKER: SUSAN JØRGENSEN OG TOM ANDRE OVESEN 17/ DS 383/17 TEK//WEOV GNR 207/178 Tinde Hytter AS, Brugt. 1, 2630 RINGEBU G/BNR 207/178 - FRITIDSBOLIG GLÅMHAUGEN 80 SKEI AUSTLID- GLÅMHAUGEN. TILTAKSHAVER: METTE KRISTINE SILSETH OG KNUT MARIUS TORJUUL 17/ DS 384/17 TEK//SMBR GNR 180/1 Side 11 av 58

12 STEIN INGVALD Vasrud, MUSDALSVEGEN 134, 2635 TRETTEN G/BR180/1 FRADELING AV TOMTER SLÅSETER HYTTEGREND REKVIRENT: STEIN I. VASRUD 17/ DS 385/17 TEK//JMHO GNR 192/69 Jøra Bygg AS, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU G/BNR 192/69 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 119, SVINGVOLL. TILTAKSHAVER: JANNE HOLM RØRNES OG TORE NYGAARDSMOEN 17/ DS 386/17 TEK//LAGR GNR 236/1 Advokatfirmaet Thallaug, Postboks 354, Att. Jesper Holte, 2602 LILLEHAMMER G/BNR 236/1 SØKNAD OM FRADELING AV TOMT TIL 10 LEILIGHETER - ØVERST PÅ SKEIBO - B7 PLAN FOR BOKSTAD SETER MM. REKVIRENT: SKEI SETERLAG SAMEIE 17/ DS 387/17 TEK//BJNY GNR 214/41 Ånung Løype, Baklivegen 1908, 2651 ØSTRE GAUSDAL Innstilling vedtatt G/BNR 214/41 - RIVING AV VERKSTEDBYGG BAKLIVEGEN 1910 ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ÅNUNG LØYPE 17/ DS 388/17 TEK//BJNY GNR 214/41 Pre-Con AS, postboks 517, 2203 KONGSVINGER G/BNR 214/41 - OPPFØRING AV NYTT VERKSTEDBYGG BAKLIVEGEN 1910 ØSTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ÅNUNG LØYPE HOLDING AS 17/ DS 389/17 TEK//SMBR GNR 155/1 Advokatfirmaet Thallaug, Postboks 354, Att.: Jo-Are Aamodt Brænden, 2602 LILLEHAMMER G/BNR 155/1 FRADELING AV TRE PARSELLER TIL FRITIDSBEBYGGELSE UNDER OMRÅDEREGULERING SKEI SØR DETALJREG KNUTEPUNKT SKEI SØR REKVIRENT: EIRIK ENGE 17/ DS 390/17 TEK//ESVI GNR 132/155 Privatmegleren Lillehammer, Kirkegata 62, 2609 LILLEHAMMER G/BNR 132/155 - BEGJÆRING OM SEKSJONERING - KORNHAUGALLEEN - HELLERUDBAKKEN BYGG 4, 5 OG 6 HELLERUDBAKKEN REKVIRENT: GAUSDAL UTVIKLING MED FLERE 17/ DS 391/17 TEK//SMBR GNR 33/100 Byggtjenester Sør-Gudbrandsdal AS, Bjørndalsvollen 3, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 33/100 BOLIG VEISTENSGUTUA 43 BOLIGFELT I FORSET. TILTAKSHAVER: GEIR MARTINSEN Side 12 av 58

13 16/ DS 392/17 TEK//SMBR GNR 193/50 Areal+AS, Fåvangvegen 2, 2634 FÅVANG G/BNR 193/50 - OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG VESTLIA 8 SKEI REGULERINGSPLAN FOR SVARTTJERNLIA NORD. TILTAKSHAVER: MORTEN KJETLIEN OG LISE EVENRUD 17/ DS 393/17 LAND//AGKJ GNRLG 139/1 Kristian Moen, Baklivegen 1038, 2656 FOLLEBU G/BNR 139/1 I GAUSDAL KOMMUNE - GODKJENNING AV PLAN FOR NYDYRKING 17/ DS 394/17 TEK//BJNY GNR 208/23 Byggmester Bjørnar Kronberget, Brubakken 24, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 208/23 GARASJE LIESHØGDVEGEN 426 TILTAKSHAVER: OLA MÆLE KLEIVEN Del.sak 395/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 396/17 TEK//SMBR GNR 238/1/241 Arne Nyheim Rørleggerservice, Steinsmoen 5, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/B/FNR 238/1/241 - SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE TIL TETT TANK FRA JETSTOALETT VÆRSKEIGREINA 1 REGULERINGSPLAN FOR VÆRSKEI SØR. TILTAKSHAVER: STEIN IVAR DELSBEK 07/ DS 397/17 BYAR/BYSA/BJNY GNR 108/56 Johan Johansen, Øverbygdsvegen 1204, 2656 FOLLEBU SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE TIL TILTAK OM OPPFØRING AV HYTTE/UTHUS/ANNEKS. TILTAKSHAVER: JOHAN JOHANSEN. 17/ DS 398/17 TEK//BJNY GNR 221/6 Murmester Bratberg og Stubberud As, Vestre Totenveg 49, 2816 GJØVIK G/BNR 221/6 - REHABILITERING AV TEGLSTEINPIPE TILTAKSHAVER TORE BAUNAN 17/ DS 399/17 TEK//BJNY GNR 107/10 Tom Sukkestad, Strandsetervegen 5, 2658 ESPEDALEN G/BNR 107/10 KALDTLAGER FOR LØYPEMASKIN, SNØSCOOTER OG SNØRYDDEUTSTYR STRANDSETERVEGEN 7 TILTAKSHAVER: TOM SUKKESTAD 17/ DS 400/17 TEK//SMBR GNR 168/50 Jøra Bygg as, Heimstadjordet 15, 2656 FOLLEBU Side 13 av 58

14 G/BNR 168/50 OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG I NERSETERVEGEN 61, SVINGVOLL SKEI. TILTAKSHAVER: PETTER LARSEN OG GUNN I DAHLSTRØM 17/ DS 401/17 TEK//BJNY GNR 155/139 Ellen Stephanie Moer Aanonsen, Borgenbakken 12, 0370 OSLO Søknad avslått G/BNR 155/139 - FRITIDSBOLIG ENGELYKKJA 14 SKEI TILTAKSHAVER OLE OG ELI MELHUS 17/ DS 402/17 TEK//BJNY GNR 68/13 Bernt Paulsrud, Smelia 3, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 68/13 - SØKNAD OM FLYTTING AV STABBUR OG OPPFØRING AV GARASJE SMELIA 3 I OLSTAD TILTAKSHAVER: BERNT PAULSRUD 17/ DS 403/17 TEK//WEOV GNR 131/182 Cato Svisdal,Østringsvegen 1, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 131/182 - BRUKSENDRING KJELLER - KOLBOTNVEGEN 17 FOLLEBU TILTAKSHAVER: CATO SVISDAL 17/ DS 404/17 TEK//SMBR GNR 103/32 Sønstehage Maskin, Forsetseterlia 63, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 103/32 VEG TIL HYTTE FINNTJERNMARKA 49 FINNTJERNMARKA I SVATSUM. TITLAKSHAVER: JØRN JENSEN 17/ DS 405/17 TEK//WEOV GNR 238/1/371 Tore Tidemand-Johannessen, Liumsvegen 3, 2656 FOLLEBU G/BNR 238/1/371 VEDSKJUL LIUMHOLSSETER TILTAKSHAVER: TORE TIDEMAND-JOHANNESSEN 17/ DS 406/17 TEK//JOST GNR 56/24 Ragnar Kaarfald, Vestringsvegen 1107, 2653 VESTRE GAUSDAL TILSKUDD TIL LEGGING AV PRIVAT VANNLEDNING FOR TILKNYTNING TIL KOMMUNALT LEDNINGSNETT FOR G/BNR 56/24. 17/ DS 407/17 TEK//BJNY GNR 32/1 Ole Ingvar Ringen, Bjørn Magne Gilberg ANS, Vestringsvegen 483, 2653 VESTRE GAUSDAL G/BNR 32/1 - SØKNAD OM FRADELING AV TILLEGGSAREAL TIL G/BNR 32/57 REKVIRENT OLE INGVAR RINGEN OG BJØRN MAGNE GILBERG ANS Del.sak 408/17 utgår eller er under behandling. 17/ DS 409/17 TEK//BJNY GNR 131/11 Tore Brobakken, Volden 5B, 2656 FOLLEBU Side 14 av 58

15 G/BNR 131/11 - RIVING AV EKSISTERENDE OG OPPFØRING AV NY GARASJE VOLDEN 5B FOLLEBU VOLDEN 5 B, TILTAKSHAVER TORE BROBAKKEN 17/ DS 410/17 TEK//BJNY GNR 155/139 Christin Owings, Søknad avslått G/BNR 155/139 - FRITIDSBOLIG ENGELYKKJA 14 SKEI TILTAKSHAVER OLE OG ELI MELHUS 17/ DS 411/17 TEK//BJNY GNR 238/1/619 Arne Gill, Skøyenbakken 9, 0667 OSLO G/BNR 238/1/619 - TILBYGG VÆRSKEIGREINA 19 VESTRE GAUSDAL TILTAKSHAVER ARNE GILL 17/ DS 412/17 TEK//WEOV GNR 225/291 Lars Baukhol, Øverjordsvegen 93, 2651 ØSTRE GAUSDAL G/BNR 225/291 - BRUKSENDRING AV ROM I UNDERETASJE TILTAKSHAVER: LARS BAUKHOL 17/ DS 413/17 TEK//BJNY GNR 186/3 Hege Moe Tveit, Ruglandsvegen 174a, 1359 EIKSMARKA G/BNR 186/3 - FRITIDSBOLIG FRØYSESETRA 2 TILTAKSHAVER: HEGE MOE TVEIT Rådmannen foreslår at det gjøres følgende Delegasjonssakene tas til etterretning. vedtak: Side 15 av 58

16 Gausdal kommune 16 Ark.: Arkivsaksnr.: 17/1535 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 66/17 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum G/BNR 45/1 I GAUSDAL. KLAGE PÅ AVSLAG ETTER SØKNAD OM DELING AV LANDBRUKSEIENDOM Vedlegg: Søknad om deling av landbrukseiendom fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert Etterlysing av svar på delingssøknad fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert Delegert vedtak fra landbrukskontoret av Klage på avslag fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum, datert med kopi av e-post sendt fra landbrukskontoret v/øystein Jorde til Regnskap innlandet v/hans Petter Melbø Kartutsnitt M 1:12500 over hovedteigene Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Anne B. og Helge Rødum klager på kommunens avslag om deling av driftsenhet. Med bakgrunn bl.a. i overordna landbrukspolitiske målsettinger om å rasjonalisere bruksstrukturen, har kommunen avslått å dele driftsenheten Børkhage og Sønsthage i Bødalen. I klagen hevdes det at Børkhage og Sønsthage hver for seg er to bruk som er store nok for å være selvstendige driftsenheter og at det ikke er riktig at kommunen må behandle deling etter jordloven for at Rødums datter skal kunne overta ett av to bruk. Det hevdes videre at kommunen har gjort saksbehandlingsfeil basert på feil fakta og at det er lagt feil skjønnsutøvelse til grunn. Rådmannen konkluderer med at klagen ikke har tilført saken nye opplysninger som tilsier at vedtaket bør omgjøres. SAKSOPPLYSNINGER: Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum søker den om deling av driftsenheten Sønsthage og Børkhage i Bødalen. Dette var tidligere to adskilte og separate gardsbruk som nå eies og drives av Anne B. og Helge Rødum. De ønsker nå å overdra det ene av brukene til dattera Hilde slik at hun kan overta en besetning og drive den garden separat. Søknaden kom etter en innledende og avklarende runde mellom Hans Petter Melbø ved Regnskap Innlandet og landbrukskontoret. Det som måtte avklares var om det nødvendig med delingssøknad i en situasjon som dette. Etter at det ble klart at det var nødvendig med delingssøknad, har Olav Iverslien presentert saken og fulgt opp landbrukskontoret i saksbehandlingsprosessen. Han opptrådte i denne fasen som representant for søkerne. Side 16 av 58

17 I den innledende fasen konsulterte landbrukskontoret juridisk kompetanse ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Oppland. Landbrukskontoret sendte den ut delegert vedtak hvor det ble avslått å dele driftsenheten. Begrunnelsen for avslaget var som følger: «En slik deling vil gi en mindre rasjonell eiendomsstruktur enn det som en har i dag, noe som vil være i strid med overordnede målsettinger om rasjonelle bruk og hensynet til en tjenlig og variert bruksstruktur. Samfunnsinteressene vil best bli ivaretatt om eiendommene holdes samlet som en driftsenhet». Den mottar kommunen klage på avslaget, denne er datert Klagen innledes med at saksframstillingen i det delegerte vedtaket inneholder flere faktafeil, som etter klagers syn gir saksbehandlingsfeil og som igjen påvirker skjønn og konklusjon i saken. Saksframstillingen skal i følge klagen også bære preg av mistenkeliggjøring og påstander som kun er egnet for at saksbehandler skal forsvare de vurderinger som ble gjort i den innledende fase, vurderinger som også gikk på det mest påregnelige utfallet ved en realitetsbehandling. Klagen kan oppsummeres slik: Det bestrides at søknaden gjelder deling av én landbrukseiendom. Dette begrunnes med at gardsbrukene Sønsthage og Børkhage aldri har vært søkt sammenslått. At de regnes som en driftsenhet er kun et teknisk anliggende i forhold til jordregisteret. Klagerne mener derfor at det ikke er grunnlag for å kreve delingssøknad. Klagerne mener det er gjort gjennomgående overdrevne, mangelfulle og feilaktige undersøkelser, vurderinger og konklusjoner knytta til eierforhold, odelsforhold, og driftsforhold som grunnlag for å fastslå om dette er en eller flere driftsenheter. Klagerne mener kommunen ikke har tatt hensyn til et det er en ny generasjon som skal starte gardsdrift og foreta investeringer på Sønsthage. Etter klagers syn har kommunen/landbrukskontoret lagt hindringer i vegen for en søknad om investeringsstøtte til Innovasjon Norge. Landbrukskontoret ser også som sin rolle å overprøve andre fagfolks vurderinger knytta til «beste tilpasning» på brukene Børkhage og Sønsthage og at dette har medført feilaktig slutning om hva som gir høyest samfunnsnytte i denne saken. Klagen fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum kan oppfattes slik at de ikke har tillit til rådmannens håndtering av saken. Rådmannen beklager dersom administrasjonen har tatt for lett på ting som burde vært vurdert nøyere, eller om det er kompliserte forhold som har blitt framstilt for enkelt. Arealoversikt: Side 17 av 58

18 G/bnr 43/1 er Sønsthage, 45/1 er Børkhage. Feste 312 og 313 hører til Sønsthage, 368 og 468 hører til Børkhage. (Se også vedlagte kartutsnitt.) LOVGRUNNLAGET: Jordloven 12 første til tredje ledd har slik ordlyd: «Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpaktning, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedomen når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiest opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurdering inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell under formålet i jordlova». Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. Når det gjelder deling av eiendommer med flere registerbetegnelser heter det i kap at Bestemmelsen om deling gjelder uten hensyn til om eiendommen består av flere registernemningar (gårds- og bruksnummer), jf jordloven 12 sjette ledd. Vilkårene er at de forskjellige delene er på same eigarhand og etter departementets skjønn må regnkast som ei driftseining. Videre står det at «Selv om flere eiendommer er på same eigarhand, kan de ikke automatisk regnes som en driftsenhet i jordlovens forstand. Det må foretas en konkret og individuell vurdering. Det er ikke nok at de er egnet til å drives sammen. Spesielt nøye må dette vurderes der eiendommene er kommet på samme eierhånd ved en tilfeldighet. Ved vurdering av om en kan regne eiendommene som en driftsenhet er det av betydning om de ulike eiendommene ligger slik til at de faktisk egner seg for å drives sammen. Den driftsmessige avstanden er et moment i vurderingen. Det samme er om eiendommene har vært drevet sammen. Det ikke noe krav om at eiendommene skal vært drevet sammen en viss tid.» Når det gjelder forholdet mellom jordloven 12 og odelsloven 14 sier rundskrivet følgende: «En spesiell situasjon har en hvor driftsenheten består av eiendommer med ulik odelsrettslig status. Det er sikker rett at det ikke er nødvendig med samtykke til deling når en driftsenhet deles i medhold av delingsprinsippet i odelsloven 14. Behandling etter jordloven 12 kan unnlates når deling gjennomføres som ledd i en ordinær odelsløsningssak eller når det ellers ikke er tvil om at det dreier seg om en driftsenhet som kunne blitt delt etter odelsloven 14. Når det gjelder deling utenom en ordinær odelsløsningssak, må det dreie seg om en fordeling mellom odelsberettigede. Det er nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren for Side 18 av 58

19 eksempel ønsker å beholde en odelseiendom selv, og ellers vil overdra en eller flere odelseiendommer til noen med eller uten odelsrett. (Vår understreking.) Det vil videre være nødvendig med godkjenning til deling dersom eieren overdrar en odelseiendom til en odelsberettiget og en odelseiendom til en uten odelsrett. Odelsloven 14 fanger ikke opp noen av disse tilfellene.» VURDERING: Det kan innledningsvis være hensiktsmessig å foreta en begrepsavklaring. En driftsenhet etter jordlovens forstand, kan bestå av ett eller flere gardsbruk. Driftsenhet i denne sammenheng er summen av de grunneiendommer som eies (helt eller delvis) og drives av samme person og som nyttes eller kan nyttes til landbruksformål. Landbrukskontoret har ved saksbehandlinga brukt begrepet landbrukseiendom i betydning driftsenhet. I saksbehandlinga er det også brukt uttrykket gardsbruk i betydning opprinnelig separat eiendom. Rådmannen registrerer klagernes signaler i forhold til saksbehandling. Rådmannen mener imidlertid det er fulgt normal saksbehandlingsprosedyre, saksframstillingen har en oppbygning og detaljeringsgrad som er representativ for denne type saker og saker ellers med tilsvarende kompleksitet. Rådmannen mener det også er vanlig å søke ekstern kompetanse for juridiske avklaringer i enkeltsaker. Det er ikke problematisk å konsultere høyere klageinstans såfremt spørsmål stilles på generell basis og det ikke trekkes inn konkrete forhold knytta til den gjeldende sak. Behov for delingssamtykke Klagerne bestrider at vi i denne saken har å gjøre med én driftsenhet. Det hevdes at eiendommene aldri har vært søkt slått sammen og at dette er to bruk som er av godt over middels størrelse i Gausdal. For å fastslå om det er tale om en eller to driftsenheter er det nødvendig å gå inn i historikken til både eierskap og driftsopplegg. Da er det relevant å belyse hvem som eier hva, hvordan eiendomsforhold oppsto (herunder odelsforhold), og i hvilken grad eiendommer har vært drevet sammen. Rådmannen mener landbrukskontoret har oppfylt vilkårene for god saksbehandling ved at saken skal «opplyses så god som mulig». At det eksempelvis foreligger privatrettslige avtaler knyttet til odelsrekkefølgen, ligger utenfor det som en alminnelig kan regne som tilgjengelig informasjon ved offentlig saksbehandling. Rådmannen bemerker at begge gardsbrukene hver for seg oppfyller kravene til odlingsjord. En transaksjon slik som klagerne ønsker faller ikke inn under delingsprinsippet i odelsloven 14. For at denne bestemmelsen skal komme til anvendelse må det være enten i forbindelse med en odelsløsningssak eller fordeling mellom odelsberettigede. Dette må også foregå samtidig. Rådmannen mener klagers påstander ikke rokker ved de faktiske forholdene opp mot gjeldende regelverk og at delingssamtykke er nødvendig for å gjennomføre transaksjonen. Tjenlig og variert bruksstruktur Det hevdes at landbrukskontoret har nedvurdert disse gardene, noe som igjen har ført til delingsnekt basert på feil grunnlag. Når det gjelder benevnelse av bruksstørrelse er det i klagen påpekt manglende faktagrunnlag for å karakterisere eiendommene etter størrelse. Innen kommunen er det stor forskjell på store Side 19 av 58

20 og små bruk, hovedtyngden av de små brukene ligger i Vestre Gausdal og de største ligger hovedsakelig i Østre Gausdal. Rådmannen støtter klagerne i at det i saksutredningen er manglende fakta-/statistikkgrunnlag for å klassifisere Sønsthage og Børkhage etter bruksstørrelse hver for seg, da arealgrunnlaget er samlet i en tabell, men samtidig er det tydelig hvilke arealer som tilhører hvert av brukene sine hoved g/bnr. Så langt rådmannen er kjent med, har feste nr. 312 og 313 i Gausdal statsallmenning vært knyttet til Sønsthage, De øvrige arealer er knyttet til Børkhage. Samtidig vil rådmannen slå fast at hvorvidt en omtaler disse brukene som middels eller store har liten betydning for delingsspørsmålet. Likeledes er det i klagen satt fokus på at det i saksutredningen er hevdet at dette er tungdrevne arealer. Rådmannen mener det kan være ulike erfaringer og oppfatninger om hva som regnes som tung- og lettdrevne landbruksarealer. For saken har det liten betydning om arealene på Sønsthage og Børkhage er tung- eller lettdrevne eller litt av begge deler. For spørsmålet om deling kan tillates eller ikke, har landbrukskontoret fulgt de alminnelige retningslinjer basert på den gjeldende landbrukspolitikk. Det er også lagt til grunn praksis i kommunen ved liknende saker. Dette går i hovedsak ut på at deling ikke skal tillates dersom en reduserer en driftsenhet sitt reelle driftsgrunnlag eller at det etter deling oppstår en mindre rasjonell bruksstruktur enn før deling. Det må bemerkes at det ikke har vært behandlet saker i kommunen som har hatt tilsvarende situasjon de siste år, så det er derfor ikke er etablert praksis for akkurat et slikt tilfelle. Rådmannen mener at en bør følge hovedlinjene i politikken, og at disse gir klare signaler om hvordan en skal forholde seg til delingssøknader som dette. Rådmannen har forvaltet regelverket på en slik måte at samfunnsinteressene og intensjonene i jordlova er ivaretatt. En kan ikke se at klagen har tilført saken nye momenter i forhold til regelforståelse og praksis. Personlige/private forhold Iht. jordloven 12 tredje ledd kan det legges vekt på andre hensyn dersom de faller innunder formålet i jordlova. Dette kan være bosettingshensynet og hensynet til de som har sitt yrke i landbruket. En kan dermed si at hensynet til unge som skal inn i næringa kan vektlegges, muligheter for investeringer osv. I klagen er det lagt sterk vekt på at brukerfamilien på Børkhage og Sønsthage mener det er riktig at de unge kan få overta det ene bruket og at samfunnsinteressene på denne måte blir best ivaretatt. De mener det er viktig at datteren Hilde, spesielt med tanke på en eventuell søknad om investeringsstøtte, eier og kommer i gang på sin egen landbrukseiendom. Rådmannen vil anføre at det er Innovasjon Norge som er beslutningstager for søknader om investerings- og bygdeutviklingsmidler (IBU-midler) etter innstilling fra kommunen. IBUmidler skal kun gis til investeringsprosjekter som er lønnsomme. Erfaringsvis vil det være viktig å ha et størst mulig ressursgrunnlag for å få lønnsomhet i investeringskalkyler. Rådmannen mener derfor at det ikke kan være hensiktsmessig å dele driftsenheten opp mot en evt. IBU-søknad. Det vises for øvrig til det delegerte vedtaket mht. alternative løsninger. Ved forvaltning av jordloven skal kommunen utøve skjønn på en slik måte at det er i tråd med regelverk og praksis, kommunen skal være forutsigbar og utøve likebehandling. Rådmannen mener at det vil være uheldig med tanke på presedens å tillate deling i denne saken. Det er ikke så spesielle forhold ved saken at det er grunnlag for å fravike hovedlinjen i gjeldende regler og praksis. Side 20 av 58

21 Rådmannen mener klagen ikke har tilført saken opplysninger av betydning og at vedtaket dermed bør opprettholdes. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget tar ikke klagen fra Anne Bjerkhage Rødum og Helge Rødum til følge. Klagen har ikke tilført saken nye momenter av slik vekt at delingssamtykke skal gis. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Side 21 av 58

22 Gausdal kommune 22 Ark.: V60 Arkivsaksnr.: 17/1716 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 67/17 Planutvalget Saksbehandler: Geir Halvor Vedum OPPHEVING AV BYGGEPLIKTSBESTEMMELSEN I KONSESJONSLOVEN 4 ANNET LEDD BREV TIL LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET Vedlegg: Brev adressert til Landbruks- og matdepartementet. Andre saksdokumenter (ikke utsendt): ingen SAMMENDRAG/SAKSOPPLYSNINGER: Planutvalget har i 2016/-17 hatt fokus på ubebygde fritidstomter og bedt administrasjonen kartlegge omfanget og følge opp de som har unnlatt å bygge innen fristen på fem år etter erverv. I forbindelse med endringer i konsesjonsloven i juni 2017 opphevet Stortinget byggeplikten for enkelttomter hjemlet i konsesjonsloven 4 med virkning fra Lovendringen ble gjort uten forvarsel og uten at kommunene fikk muligheten til å uttale seg til dette. I PU-møte i august 2017 ba utvalget rådmannen legge fram et forslag til brev til Landbruksog matdepartementet der ulike sider ved lovendringen skulle belyses. I brevet skulle departementet utfordres på hvordan en slik lovendring kan gjennomføres uten noen form for prosess. Videre vil kommunen ha svar på hvordan man som konsesjonsmyndighet skal følge opp erverv fra før lovendringen trådte i kraft, erverv hvor det etter loven fortsatt skal være byggeplikt. Det er også et spørsmål om kommunen kan finne hjemmel i anna lovverk for å legge byggeplikt på tomter i framtidige reguleringsplaner. Utkast til brev er vedlagt, rådmannen forslår at brevet undertegnes av ordfører og utvalgsleder. Rådmannen foreslår at det gjøres følgende vedtak: Planutvalget slutter seg til rådmannens forslag til brev til Landbruks- og matdepartementet og tilrår ordfører og utvalgsleder å signere brevet på vegne av Gausdal kommune. Side 22 av 58

23 Gausdal kommune 23 Ark.: K44 Arkivsaksnr.: 17/970 SAKNR STYRE/RÅD/UTVALG: MØTEDATO: 68/17 Planutvalget Saksbehandler: Sigbjørn Strand REVISJON AV FORSKRIFT OM BÅNDTVANG FOR HUND I GAUSDAL KOMMUNE Vedlegg: Løypekart Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: Kommunestyret i Gausdal vedtok ny forskrift om båndtvang for hund i Gausdal kommune i Forskriften omhandler bestemmelser om båndtvang i beiteområder og preparerte og merkede skiløyper. Siden forskriften ble vedtatt har det vært store endringer i løypenettet og i bruken av skiløypene. Det har kommet mange henvendelser om problemer med løse hunder i skiløypene både i løypene hvor det i dag er båndtvang og i løypene hvor det ikke er båndtvang. Det oppleves som et problem for mange familier som har med seg unger på skitur at det er løse hunder i skiløypene. Mange barn er redde for hunder, og når hundeeier ikke har kontroll på hunden så oppleves dette som skremmende. For de som fører hunden i bånd er det også problemer med løse hunder. Med bakgrunn i de erfaringene man har gjort seg siden forskrift om båndtvang i Gausdal kommune ble vedtatt i 2007, så anbefaler rådmannen at det innføres båndtvang i alle preparerte skiløyper i Gausdal. SAKSOPPLYSNINGER: I sak 0059/07 vedtok Kommunestyret i Gausdal ny forskrift om båndtvang for hund i Gausdal kommune. Forskriften omhandlet bestemmelser om båndtvang i områder der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter og om båndtvang i preparerte og merkede skiløyper. Bakgrunnen for at det ble utarbeidet ny forskrift om båndtvang for hund i 2007 var den nye Hundeloven som kom i Med den nye hundeloven ble de gamle forskriftene opphevet, med overgangsbestemmelser frem til Den generelle båndtvangstiden gjelder fra 1. april til 20. august. Hvis det skal være båndtvang utover denne tiden må dette fastsettes i lokal forskrift. Forskrift om båndtvang for hund, Gausdal kommune, Oppland Fastsatt av Gausdal kommunestyre , med hjemmel i Lov om hundehold av 4. juli 2003 (hundeloven). 1 Formål Gausdal kommune vil med denne forskriften medvirke til at hunder ikke jager bufe på beite. Videre er hensikten å motvirke konflikter mellom hundeeiere og andre brukere av de mest brukte skiløypene i kommunen. 2 Virkeområde Forskriften omfatter regler for båndtvang for Gausdal kommune. 3. Båndtvang Side 23 av 58

24 Eier eller innehaver av hund skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller innegjerdet: a) i de områdene der husdyr har rett til å beite og faktisk beiter i tiden fra 1. april til og med 1. oktober b) i følgende preparerte og merkede skiløyper: 1. alle lysløyper 2. konkurranseløypa på Astridbekken 3. løype Værskei Nysetra 4. sentrumsområdet på Skei 5. løype rundt Skeikampen 6. 3,8 km skiløype Austlid Skei (rød løype) 7. løype Lille blå mellom Skei og Austlid (Gausdal Høifjellshotell Skei Appartement Frøysesætra Trisnippsætra - Austlid) 8. preparerte alpinbakker 9. løype Tyrom Finntjønnet 4. Unntak fra båndtvangsbestemmelsene Denne forskriften gjelder ikke for: a. dresserte gjeterhunder i arbeid b. tjenestehund i arbeid c. hund brukt i ettersøk etter såret eller sykt vilt d. jakthunder som brukes under lovlig jakt, og som blir fulgt på forsvarlig måte av eier eller innehaver e. organisert trening av brukshunder f. lovlig trening og prøving av jakthunder g. taksering av rype i regi rettighetshaver og Høgskolen i Hedmark 5. Straff Brudd på forskriften kan straffes i henhold til Lov om hundehold av 4. juli 2003, Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft straks den er kunngjort i henhold til forvaltningslovens 38. Det er 10 år siden denne forskriften ble vedtatt. At det ble tatt inn bestemmelser om båndtvang i skiløyper var nytt i De gamle forskriftene gjaldt stort sett forhold knyttet til beitedyr. Arbeidet med forskriften i 2007 og høringen viste at det var behov for å utvide virkeområdet for forskriften til og også omfatte båndtvang i enkelte skiløyper. Siden forskriften ble vedtatt i 2007 har det vært store endringer i løypenettet og i bruken av skiløypene i Gausdal. Man har også fått vedtatt en egen løypeplan for skiløyper vedtatt i kommunestyret I området Skei Skeikampen Austlid har det vært en stor utvikling når det gjelder skiløyper. Dette både i forhold til nye traseer, men også i forhold til preparering og kvalitet på skiløypene. Det har også blitt jobbet mye med løypenettet i de andre løypelagene i Gausdal, og man har bl.a. fått etablert Augga løypelag. Folks preferanser har også endret seg og mange ønsker å gå på ski. Destinasjonen Skei Skeikampen satser på familiemarkedet og det er mange familier med barn som går på ski. I et folkehelseperspektiv er det viktig at skiløyper er tilgjengelig for alle. Dette i forhold til fysisk aktivitet, trening, rekreasjon og velvære. Dette er vektlagt både i kommuneplanens samfunnsdel og i Løypeplanen. De siste 2-3 årene har Gausdal kommune fått flere henvendelser om at forskriften burde vært revidert. Det har kommet mange henvendelser vedrørende løse hunder i skiløypene. Dette Side 24 av 58

25 både i løypene hvor det i dag er båndtvang og i løypene hvor det ikke er båndtvang, og hvor hundeeier ikke har kontroll over hundene sine. Det oppleves som et problem for mange familier som har med seg unger på skitur at det er løse hunder i skiløypene. Mange barn er redde for hunder, og når hundeeier ikke har kontroll på hunden så oppleves dette som skremmende. For de som fører hunden i bånd er det også problemer med løse hunder som oppsøker hunden som er i bånd. Kommunens myndighet til å innføre forskrift om at hunder skal holdes i bånd er hjemlet i Hundelovens 6.2. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet a) i og i tilknytning til boligområder og handleområder, b) i parker, på kirkegårder, grav- og urnelunder, på og ved skoler, barnehager og anlegg for lek, idrett, sport eller rekreasjon, c) på og ved bestemt/angitt turstier, turveier, merkede skiløyper, leir- og rasteplasser, d) i bestemt angitte andre områder på land, i vann eller sjø som er allment benyttet som tur og rekreasjonsområde e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute eller f) under ekstraordinære forhold som gjør båndtvang påkrevd for å beskytte viltet. Det står videre i 6, 3. ledd at båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. Under 4 Alminnelige regler om sikring av hund. Vilkår for å la hund være løs står det at hunder kan bare være løs når de blir fulgt og kontrollert på en aktsom måte. Det står videre under 4 at hundeholderen skal vise særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom hund og barn som barnet eller voksne som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Med bakgrunn i henvendelser om at forskriften burde revideres og om problemer med løse hunder i skiløypene inviterte Gausdal kommune løypelag og rettighetshavere til møte. Dette for å få belyst saken før man eventuelt startet opp arbeidet med revisjon av forskriften. Både representantene fra rettighetshaversiden og løypelagene mente det var på tide å revidere forskriften mht til båndtvang i skiløypene. Alle løypelag meldte om utfordringer med løse hunder i skiløypene og at dette var et problem for familier med barn og for de som fører hunden i bånd. Problemene var naturlig nok størst i områdene med størst utfart. Fra både løypekomiteen i Gausdal Vestfjell Nord og fra Augga løypelag hadde man inntrykk av at folk var flinke til å holde hunden i bånd og at det derfor ikke var et like stort problem som i områdene med mer trafikk. Fra både de private rettighetshaverne, Gausdal fjellstyre og fra løypelagene var det enighet om at det var behov for å innføre båndtvang i alle preparerte løyper i kommunen. Iht forvaltningsloven, kap. 7 (om forskrifter), 37skal berørte interesser gis anledning til å uttale seg før forskrifter blir utferdiget, endret eller opphevet. Gausdal kommune har ikke fått innspill om behov for revisjon av andre bestemmelser i forskriften, slik at denne revisjonen av Forskrift om båndtvang for hund i Gausdal kommune omhandler kun båndtvang i preparerte skiløyper, 3 b) Side 25 av 58

26 VURDERING: Da gjeldende forskrift ble utarbeidet, var det ikke vanlig med båndtvang i skiløyper. Det ble også innført båndtvang i skiløyper i Øyer og Lillehammer kommuner. Erfaringer og tilbakemeldinger har vist at det var riktig å innføre båndtvang i skiløyper den gang. Etter at forskriften ble vedtatt har det skjedd store endringer i folks preferanser når det gjelder skiaktivitet og i omfang og kvalitet på skiløypene. I området Skei Skeikampen - Austlid har det vært definerte løyper som det var båndtvang i. Erfaringer fra dette området viser at det er flere som går på ski og de går ofte lengre. Det gjelder også barnefamiliene. I dette området er det mange barnefamilier og destinasjon Skeikampen satser mye på familiemarkedet. Derfor er det et mål å legge til rette for at flest mulig bare skal ha gode opplevelser i skiløypa og ingen skremmende eller ubehagelige situasjoner med løse hunder. Turløypekomiteen i Gausdal ser at stadig flere bruker skiløypene, også barnefamilier og de mener at det er behov for at det er båndtvang i skiløypen. De andre løypelagene i Gausdal har ikke like mye trafikk i skiløypen som man har på Skei og på Follebu- og Øverbygdskjølen. Man har en annen situasjon og problemet med løse hunder er ikke like stort, noe som skyldes at folk er flinke til å holde hunden i bånd. Likevel oppfatter rådmannen at organisasjonene er samstemt i at det bør innføres bandtvang i opparbeida skiløyper i hele kommunen. Det følger også av hundeloven at hensynet til barn står i en særstilling og at det skal vises særlig aktsomhet der det er barn, for å hindre slik kontakt mellom barn og hund som barnet eller den som følger barnet, ikke inviterer til, og for å forebygge at barn blir skremt. Det er etter rådmannens vurdering slik at mange hundeeiere ikke kjenner godt nok til disse generelle aktsomhetsbestemmelsene i hundeloven. Mange hundeeiere har svært god kontroll på hundene sine og hundene følger pent ved siden hundeeieren når de er på skitur, men man ser alt for ofte løse hunder som løper langt foran og bak hundeeieren og som også oppsøker andre som er på tur i skiløypene, både hunder og folk. Dette er etter rådmannens vurdering ikke i samsvar med de generelle aktsomhetsreglene i hundeloven. De preparerte skiløypene skal være for alle og det skal være mulig for barnefamilier å gå på skitur uten at det kommer løse hunder som oppleves som skremmende. Under 6 Sikring av hund med båndtvang står det at båndtvang etter bokstav c og d kan ikke fastsettes i større grad enn nødvendig og slik at hensynet til de som ønsker å ferdes med løs hund også ivaretas i tilstrekkelig grad, både hva angår omfang og geografisk spredning. I Gausdal er det store arealer og det er et veldig godt utbygd løypenett. Det er likevel slik at løypene og løypelagene er knyttet til sine respektive bygder og hytteområder. Det har videre vært et mål at det skal være tilgjengelige skiløyper i nærheten av der folk bor eller har sine fritidsboliger, slik at man ikke skal være avhengig av å kjøre langt med bil for å komme seg ut. Det vil f.eks. ikke være til hjelp med båndtvang i skiløypen på Skei hvis man bor i Vestre Gausdal og man benytter seg av løypenettet der. Erfaringer viser at det er vanskelig å håndheve båndtvangbestemmelsene når det er noen løyper med båndtvang og noen løyper hvor det ikke er båndtvang. Det er etter rådmannens vurdering viktig med klare regler, som alle kjenner til, og som alle må forholde seg til. Rådmannen anbefaler derfor båndtvang i alle løyper som er preparert for allmennheten. I de løypene som er definerte som kvistet bør det etter rådmannens vurdering ikke innføres båndtvang. Det er videre rikelige med utmarksarealer utenfor de preparerte skiløypene, som de Side 26 av 58