1.1 Fredningsforslag et. Se mottakerliste

Transkript

1 SAKSBEHANDLER Bodil Johanne Paulsen VÅR REF. 17/ ARK. Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVAL G STELEFON DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS postmottak@ra.no Se mottakerliste Høring av forslag om forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. ZZ Eiendommer i landsverneplan Statkraft - jf. kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII 1 I NNLEDNI NG Riksantikvaren oversender med dette forslag om Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel ZZ Fredete eiendommer i landsverneplan Statkraft på høring. Fredningsforslaget inneholder omfang og formål med fredningen for de byggverk og anlegg som er valgt ut for fredning i Landsverneplan Statkraft. Statkraft eier mange av landets vannkraftverk. Utb yggingen av disse har hatt stor betydning for utviklingen i Norge det siste århundret, og har store ringvirkninger for samfunnet. For å ta vare på kulturminneverdiene knyttet til selskapets vannkraftverk, har Statkraft i samarbeid med Riksantikvaren ( og NV E i perioden ) utarbeidet en landsverneplan for sine kulturhistoriske eiendommer. Det overordnede målet i landsverneplanprosjektet har vært å frem et utvalg som viser utviklingen av vannkraftverkene, basert på en kulturminnefaglig vernevurdering. De utvalgte anleggene som fredes er vurdert å ha kulturhistorisk, arkitektonisk og/eller vannkrafthistorisk verdi, sett i nasjonal sammenheng. De seks anleggene som foreslås fredet ligger spredt : Glomfjord i Meløy kommune, Nedre Røssåga i Hemnes kommune, Aura i Surnadal kommune, Hakavik i Øvre Eiker kommune, Sauda III i Sauda kommune og Tokke i Tokke kommune. I tillegg har Tysso 1, i Odda kommune, vært fredet siden mai De utvalgte byggverkene og anleggenes alder strekker seg fra tidlig tall og frem til 1961 og viser utviklingen fra kraftstasjoner og rørgater i dagen til høyteknologiske kraftstasjoner i fjell. Riksantikvaren synes det er gledelig at samarbeidet mellom Statkraft og Riksantikvaren har resultert i en omforent landsverneplan, at et utvalg av de viktigste kulturminnene i Statkrafts eie er blitt identifisert og at de nå bevares og sikres gjennom vern. 1.1 Fredningsforslag et Forskriftsfredningen skjer med hjemmel i lov 9. j uni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 22 a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

2 2 (forvaltningsloven), kap. VII og forskrift 9. februar 1979nr. 8785om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskriften) 12 nr. 1. Høringen og forslag til fredningsforskriften kapittel ZZ med vedlegg, er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider: ktuelt/hoeringer -ogkunngjoeringer/ Dersom det er ønskelig å få tilsendt dokumenter som er elektronisk tilgjengelig, kan Riksantikvaren kontaktes. Høringsfrist: tirsdag 20. november 2018 Merknader sendestil: I tillegg til de seks anleggene som fredes gjennom denne forskrift, er det foreslått å frede tre andre anlegg der Statkraft er deleier, ved enkeltvedtak. Disse anleggene er Dalsfos i Kragerø kommune, samt Hylen og Saurdal i Suldal kommune. Fredningsforslagene for Dalsfos, Hylen og Saurdal vil også bli tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmesider når de blir lagt ut til hørin g. 2 BAKGRUNN 2.1 Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) Fredningssaken har bakgrunn i arbeidet med en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. Forrige gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt i Gjeldende arbeid ble iverksatt gjennom prosjektet StatensKulturhistoriske Eiendommer. Prosjektet ble opprettet i 2002,og drevet av daværende Fornyings - og administrasjonsdepartementet frem til 2009.Prosjektet ble da overført til daværende Miljøverndepartementet, nåværende Klima - og miljødepartementet ved Riksantikvaren. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006om «Overordna føresegner om forvaltning av statlege kulturhistoriske eigedommar». Her ble det stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å vernevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartlegger og velger ut kulturhistoriske byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. Arbeidet er prosess- og samarbeidsorientert. Arbeidet munner ut i en landsverneplan for d en enkelte sektor/det enkelte departement og følges opp med forskrift om fredning. 2.2 Landsverneplan En landsverneplan består av to hoveddeler: en tematisk gjennomgang av sektorens historie katalog med utvalg av byggverk og anlegg i verneklasse 1 og 2. Byggverk og anlegg utvalgt i verneklasse 1 foreslås for fredning, mens verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt internt vern, og bør på sikt reguleres til hensynssoneetter plan - og bygningsloven. En rekke anlegg er i tillegg vurdert, men er i dette arbeidet ikke gitt verneklasse. I tillegg til anlegg i verneklasse 1 og 2, er det i landsverneplanen for Statkraft enkelte kulturminner som skal dokumenteres gjennom såkalt arkivmessigbevaring.

3 3 Landsverneplan Statkraft er utarbeidet av Statkraft Energi A/S og forelå i 2013.Dette var en omarbeidet versjon av Landsverneplan Statkraft utarbeidet av NVE i mars 2010, i regi av Museumsordningen på bestilling fra Statkraft Energi A/S. Det er kun de anlegg og objekter som i Landsverneplan Statkraft er satt i verneklasse 1 som omhandles i dette høringsbrevet. Det er utarbeidet en egen historiedel knyttet til landsverneplanen. Denne er en presentasjon av sektorens historiske utvikling og eiendommene som inngår her. Historiedelen inngår i landsverneplanen og setter kraftanleggene inn i en etatshistorisk sammenheng. 3 FORSKRI FT OM FREDNI NG AV STATENSKULTURH ISTORISKE EIENDOMMER Forskrift 9. november 2011nr. 1088om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer er en felles forskrift for de av statens kulturhistoriske eiendommer som fredes. Forskriften består av flere kapitler. Kapittel 1 som ble vedtatt 9. november 2012 gir felles forvaltningsregler for alle fredete statlige eiendommer, mens k apittel 2,3,4osv. er spesifikke sektorkapitler og angir omfang av, og formål med fredningen for den enkelte eiendom og eventuelt særbestemmelser for den aktuelle sektor. Kapitlet som her sendespå høring, er sektorkapittelet for eiendommer i Statkraft s landsverneplan. Kapitlet vil bli nummerert når frednings vedtaket fattes, men er i høring speriod en gitt navnet «ZZ». Kapittel ZZ består av to paragrafer. ZZ -1 viser fredningens omfang. Til ZZ -1 hører 6 vedlegg. ZZ -2 omhandler frist for utarbeidelse av forvaltningsplaner. De medfølgende vedleggene til ZZ -1 er en del av forskriften og inneholder omfang, kartfesting, formål og begrunnelse for fredningen for det enkelte anlegg. I de tilfeller hvor bare deler av interiøret omfattes av fredningen vil omf anget i tillegg være markert på plantegning. Innholdet i disse vedleggene er i utgangspunktet et uttrekk av informasjon fra katalogoppslagene i LandsverneplanStatkraft i SKE-databasen. Forskriften inneholder enkelte forskjeller fra landsverneplanen. Komplekser og byggverk som i landsverneplanen er foreslått i verneklasse 2 eller til arkivmessig bevaring, er her utelatt da disse ikke skal omfattes av fredningsforskriften. Riksantikvaren h ar videre foretatt presiseringer og klargjøring av omfanget av objektene i verneklasse 1, der det var uklart. Vi ber om at det sees spesielt på dette slik at feil lukes ut. Videre er ikke Tysso 1 i Odda kommune med i dette fredningsforslaget selv om den er med i landsverneplanen i verneklasse 1. Tysso 1 ble fredet i Nedenfor følger en oversikt som viser kapitlene i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fredete eiendommer i Statkrafts landsverneplan.

4 4 Forskriften består av følgende tre deler: Kapittel 1 generelle bestemmelser o Kapittelet er f elles for alle statlige departement/sektorer o Kapittelet gir generelle bestemmelser som formål mv og er vedtatt 9. nov Kapittel ZZ Fredete eiendommer i landsverneplan Statkraft o Sektorkapittel for fredete byggverk og anlegg i landsverneplan Statkraft o Gir oversikt over hvilke eiendommer som omfattes av fredningen o Sendespå høring i september 2018.Høringsfrist 30. oktober Vedlegg til kapittel ZZ o Ett vedlegg per kom pleks/anlegg. Totalt 6 kompleks. o Gir presisering av fredningsomfang samt formål og begrunnelse for hvert enkelt objekt basert på informasjons i landsverneplan Statkraft 3.1 Omfanget av fredningen Fredningsforslaget som her sendespå høring gjelder byggverk og anlegg som i Statkrafts landsverneplaner kategorisert i verneklasse 1. Høringsforslaget er i overensstemmelsemed den omforente landsverneplanen. Forskriften omfatter til sammen 31 byggverk, inkludert utomhusanlegg, fordelt på 6 komplekser/anlegg. Anle ggene ligger i 6 kommuner i fylkene Rogaland, Telemark, Buskerud, Møre og Romsdal og Nor d land. 3.2 Formålet med fredningen Fredningens formål fremgår av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-1. I vedlegget til bestemmelsen om omfanget for det enkelte anlegg ( ZZ -1) vil formålet med fredningen for hvert kulturminne være utdypet. 3.3 Eiendomsforhold Statkraft AS eier 100 % av de eiendommene som foreslås fredet ved denne forskriften. 3.4 Følger av fredningen Forskriften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsenefor sektorens fredete byggverk og anlegg vil fremkomme av forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskriftens spesielle bestemmelser. Fredningen medfører at det må søkesom tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overflater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og d etaljer som dører, vinduer, listverk, gerikter og overflatebehandlingen. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene.

5 5 Tiltak ut over vanlig vedlikehold p å fredete byggverk og anlegg krever tillatelse etter forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også for fast inventar i de byggverk og anlegg der interiøret omfattes av fredningen, større løst inventar som omfattes, samt for utomhusanlegg med tilhørende elementer som inngår i fredningen. I henhold til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-4 jf. kulturminneloven 15a kan Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet (forvaltningsmyndigheten) - i særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet (dispensasjon). Dersom et fredet byggverk går ut av statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendesdispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal dispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes. 3.5 Økonomiske og administrative konsekvenser I henhold til Utredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen utredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst, både gjennom det arbeidet sektorene har gjort i prosessenmed utvelgelsen av de objekter som skal fredes, og gjennom høringen. I samråd med sektorene har Riksantikvaren lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. Fornyings - og administrasjons departementets sin rettledning Forvaltning av statenskulturhistoriskeeigedommar Overordnaføresegnergitt i kongelegresolusjon, medutfyllande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapittel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: [ ] at vedbalanseføringog verdisetjingav kulturhistoriskeeigedommari statenseigne husleigesystem, bør det opnastfor at det kan takastomsyntil at husleigepr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det somer tilfellet i meir modernebygg til sameformål. Dette for å korrigerefor lågarearealeffektivitetog høgarevedlikehalds kostnaderi mangekulturhistoriskebygningar. Formåleter at leigetakaraneikkje skal lide økonomiskfor at dei heldtil i eit kulturhistorisk bygg, og at statenleggtil rette for aktiv bruk av desseeigedommane. Det er det bestevernet.løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehaldav dei kulturhistoriskeeigedommane somikkje har brukarar/leigetakarar,eller av andreårsakerikkje vert innlemmai ei husleigeordning,bør i størst mogleggrad synleggjerasti statsbudsjettetunder det departementetsomer ansvarlegfor eigedommen. Dermedfår løyvandestyresmaktbetreoversiktover kva eigedommardettedreier seg om, og ein sterkareog meir direkteinnverknadpå løyvinganeti l viktige kulturhistoriske eigedommari statenseige.elles kan midlanesomvert avsettetil detteformåletverevanskelege å identifiserei statsbudsjettet.

6 6 En fredning vil i de tilfelle det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Dette forutsettes håndtert gjennom statens eget husleiesystem og innenfor de til enhver tid gjeldende budsjetter. Forvaltningsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger hos Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet. Ressursbehovetvil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Riksantikvaren vil håndtere arbeidet med forskriften og kap. 2 flg. innenfor de til enhver tid tilgjengelige ressurser. 3.6 Forvaltning av byggverkene og anleggene Det forutsettes at byggverkene og anleggene som foreslås fredet i denne høringen blir behandlet som fredet inntil fredningssaken er endelig avgjort. Vi ber om at det blir tatt kontakt med Riksantikvaren dersom man vil sette i verk tiltak på byggverk og anl egg som vil medføre endringer eller som går ut over vanlig vedlikehold. Riksantikvaren vil gi råd og veiledning i slike saker. I henhold til kongelig resolusjon 1. september 2006om Overordna føresegner om forvaltning av statens kulturhistoriske eigedomm ar og forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kap. 1, 1-5 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltningsplan for sine kulturhistoriske eiendommer. 3.7 Sammenhengenmellom landsverneplan Statkraft og forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer For de byggverk og anlegg som etter forskriften er fredet vil L andsverneplan Statkraft være et viktig dokument ved forvaltningen av disse. Dette fordi landsverneplanen inneholder beskrivelse, fotodokumentasjon etc. over kulturm innene på fredningstidspunktet. Landsverneplan Statkraft vil bli oppbevart hos Riksantikvaren og hos Statkraft. Den er også tilgjengelig på Behandling av tiltak hvor det kan være motsetning mellom ulike lover og forskrifter Det kan oppstå situasjoner der det vil være motsetning mellom kulturminneloven og andre myndighetsområders lover og forskrifter. Dersom avklaringen mellom ulike deler av lovverket ikke er entydig, vil den måtte løsesi dialog mellom de myndigheter som forvalter det aktuelle regelverket. 4 PROSESS OG TIDLIGERESAKSGANG Statkraft har i samarbeid med NVE (i perioden ) og Riksantikvaren registrert og vernevurdert sektorens anlegg, byggverk og utomhusområder og arbeidet frem et omforent omfang i verneklasse 1 og verneklasse 2. Arbeidet med landsverneplanen startet i Landsverneplanen ble ferdigstilt av Statkrafti 2013,mednoe etterarbeidi perioden Prosessenhar gått over lang tid og Statkraft og Riksantikvaren har ved behov holdt møter og ellers hatt kontakt og oppfølging vedrørende landsverneplanen gjennom brev, e-post og telefon. Møtene har vært viktige for å få en god og gjensidig forståelse av anleggene som skal fredes. Riksantikvaren og Statkraft har også vært på felles befaringer på mange av anleggene som en del av arbeidet frem til omforent utvalg av landsverneplanen.

7 7 Riksantikvaren legger til grunn at Statkraft underveis i prosessen har gjort vernevurderingene i landsverneplanen go dt kjent for de berørte parter. 5 ANNEN RELEVANT I NFOR MASJON 5.1 Avhending Forskriftsfredning vil bli gjennomført også for byggverk og anlegg som blir avhendet innen forskriften er endelig vedtatt. Riksantikvaren ber om å bli orientert om eventuell overdragelse av byggverk og anlegg som omfattes av denne forskriften. Informasjon om nye eiere må sendes Riksantikvaren så snart som mulig etter avhending. Riksantikvaren ber også om at aktuelle kjøpere eller leietakere gjøres kjent med innholdet i dette brevet. Videre ber vi om at det informeres i salgsdokumentene og i kjøpskontrakten om at bygningen eller anlegget er under behandling for å bli fredet ved fo rskrift, jf kulturminneloven 22a og forvaltningsloven kap. VII. 5.2 Informasjon til kommunene Fredningsforslaget vedrører kommunene som planmyndighet. Når et byggverk/anlegg er fredet etter denne forskrift er det fredete arealet båndlagt. Dette bør i utgangspunktet synliggjøres på kommuneplannivå med hensynssone d). Vedtaksfredete kulturminner må også synliggjøres i reguleringsplaner, og hensynssone d) benyttes i tillegg til arealformålet. Reguleringsbestemmelsen bør være i overensstemmelse med fredningsbestemmelsene eller ta utgangspunkt i disse. Jf. plan - og bygningsloven 12-7 nr. 6. Dersom området rundt det fred ete kulturminnet avsettes som buffersone bør dette avmerkes med hensynssone c) med bestemmelser som styrer arealbruken slik at tiltak i sonen ikke kommer i strid med intensjonen med fredningen. 5.3 Naturmangfoldloven Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Miljødirektoratet for å fremskaffe nødvendig kun nskap for beslutningsgrunnlaget. Det er registrert følgende funn i nærheten av kraftverkene : Aura o sårbare/truede arter: vipe (v anellus vanellus ), sterkt truet og hettemåke (c hroicocephalus ridibundus ), sårbar o viktige naturområder: Villreinområde Glomfjor d o sårbare/truede arter: O ter (l utra lutra ) sårbar, lomvi (uria aalge) kritisk truet og alm (u lmus glabra ), sårbar o vi ktige naturområder: Fykanlia bjørkeskog med høgstauder Hakavik o sårbare/truede arter: f iskeørn (p andion haliaetus ), sårbar og Gaupe (l ynx lynx ), sterkt truet N edre Røssåga o sårbare/truede arter: h uldrestry (usnea l ongissima ), sterkt truet Sauda III Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

8 8 o sårbare/truede arter: vipe (v anellus vanellus ), sterkt truet og ask (f raxinus excelsior), sårbar Tokke o sårbare/truede arter: mørk papirvep s (p olistes biglumis ), sterkt truet Etter vurdering av fredningsforslagets konsekvenser for naturmangfoldet i tråd med bestemmelsenei naturmangfoldloven kan ikke Riksantikvaren se at fredningen vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning på noen av eiendommene. Dersom høringsinstansene har opplysninger som kan supplere resultatene, bes det om at dette blir opplyst som del av høringen. 5.4 Verneklasse 2 og arkivmessig bevaring Byggverk og anlegg som i landsverneplanen er satt i verneklasse 2 skal være underlagt et selvpålagt statlig internt vern i henhold til kongelig resolusjon om forvaltning av statlige kulturhistoriske eiendommer. De skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske verdiene ivaretas. Det anbefales at bygninger og anlegg i vernek lasse2 reguleres til hensynssoneetter plan - og bygningsloven. Byggverk og anlegg i verneklasse 2 omhandles ikke nærmere i dette brevet. I stortingsmeldingen «Leve med kulturminner» slås det fast at tekniske og industrielle kulturminner kun er mulig å bevare i begrenset omfang grunnet objektenes størrelse og fysiske omfang (St.meld. nr :31).Dersom nedleggelse eller større endringer er påkrevet, kan grundig kulturminnefaglig dokumentasjon arkivmessig bevaring av kraftverk være et altern ativ til fredning eller bevaring. På denne måte sikres kunnskapen og den historiske informasjonen om hvert enkelt anlegg for fremtiden. Former for dokumentasjon kan være: byggtegninger for å vise strukturelle/bygningstekniske forhold og relasjoner som viser virksomheten, bygningsstrukturen og arealdisponeringen fotodokumentasjon inventering; registrering av materialbruk og byggeteknikk, bruk av rom, innredning og inventar/produksjonsutstyr intervjuer; gir sosialhistorisk informasjon, forklaring av arbeidsforhold og arbeidsprosesser (jfr. Rossnes2007:51-53) Norges vassdrags- og energidirektorat utarbeider for tiden standarder for slik dokumentasjon. 5.5 SKE-registeret SKE- registeret driftes av Riksantikvaren. Sektoren har selv ansvar for å hente ut nødvendig data fra registeret innen dette legges ned. 6 HØRINGSFRI ST OG VIDERE SAKSGANG Forskriftsfredning etter kulturminneloven 22a følger saksbehandlingsreglene i forva ltningsloven kapittel VII om forskrifter. I samsvar med forvaltningsloven 37 sender Riksantikvaren ut fredningsforslaget på offentlig høring. Dette høringsbrevet sendesut på høring til Statkraft, Handels - og fiskeridepartementet, andre statlige etater, departementer, berørte kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn, evt. interesseforeninger m.fl. Riksantikvaren ber særlig Statkraft å vurdere om det er andre som burde hatt høringen samt i så fall å videreformidle dette brev til disse.

9 9 Dette brevet med vedlegg er publisert på Riksantikvarens hjemmesider. ( - og - kunngjoeringer ) Høringsforslaget kan fås tilsendt ved henvendelse til Riksantikvaren. Riksantikvaren ber om høringsinstansenes syn på forslaget til fredningsforslaget. Frist for eventuelle merknader må rettes skriftlig til Riksantikvaren innen 20. november Merknader sendes til: postmottak@ra.no Riksantikvaren er den instans som vedtar forskrift om fredning med hjemmel i kulturminneloven 22a jf. 15. Riksantikvaren kan dersom det er nødvendig treffe vedtak om midlertidig fredning inntil f redningssaken er avgjort jf. kulturminneloven 22 nr. 4. Når høringsperioden er over vil eventuelle endringer i forskrift om kulturhistorisk eiendom kap. ZZ bli innarbeidet før Riksantikvaren vedtar fredningsforskriften. Vedtak om fredning ved forskrift er ikke et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Når forskriften er endelig vedtatt av Riksantikvaren vil den bli kunngjort i Norsk Lovtidend. Kapittel ZZ vil ved vedtakelsen få nytt kapittelnummer og bli gjort til en del av forskri ft av 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer ved en endringsforskrift. KONTAKTINFORMASJON Spørsmål kan rettes til: Bodil Johanne Paulsen, rådgiver, bodil.paulsen@ra.no Inger Johanne Rystad, seniorrådgiver (juridiske spørsmål), ijr@ra.no Ingrid Melgård, fung. seksjonssjef, Vennlig hilsen Hanna Kosonen Geiran avdelings direktør Brevet er elektronisk godkjent Ingrid Melgård fung. seksjonsjef Kopi til: Fortidsminneforeningens avdelinger i Nordland, Møre og Romsdal, Rogaland, Buskerud og Telemark. Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf:

10 10 Mottaker Kontaktperson Adresse Post Buskerud Postboks DRAMMEN fylkeskommune Hemnes kommune Sentrumsveien KORGEN Meløy kommune Gammelveien ØRNES Møre og Romsdal Fylkeshuset, 6404 MOLDE fylkeskommune Postboks 2500 Nordland Fylkeshuset 8048 Bodø fylkeskommune NVE - Norges Postboks Oslo vassdrags - og energidirektorat Majorstua Sauda kommune Postboks SAUDA Statkraft AS Postboks OSLO Surnadal kommune Bårdshaugvegen SURNADAL Telemark Postboks SKIEN fylkeskommune Tokke kommune Storvegen DALEN Øvre Eiker kommune Postboks HOKKSUND Fylkesmannen i Postboks Drammen Buskerud Fylkesmannen i Møre Postboks Molde og Romsdal Fylkesmannen i Postboks Bodø Nordland Fylkesmannen i Postboks STAVANGER Rogaland Fylkesmannen i Postboks SKIEN Telemark Klima - og Postboks 8013 Dep 0030 OSLO miljødepartementet Nærings - og fiskeridepartementet Postboks 8090 Dep 0032 OSLO Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tlf: