postmottak ra.no VÅR REF. DERES REF. DERES DATO 15/

Transkript

1 - SAKSBEHANDLER INNVALGSTELEFON TELEFAKS Sin Schrøder Vesterkjær Inger Johanne Rystad postmottak ra.no VÅR REF. DERES REF. DERES DATO 15/ Stavanger kommune Postboks STAVANGER ARK. B - Bygninger VÅR DATO (Stavanger) Stavanger - Ro KOPi Forskrift om fredning av statens kutturhistoriske eiendommer - Banks tidtigere avdetingskontor i Stavanger, Domkirkeptassen 3, Stavanger kommune - Vedtak om fredning ved forskrift med hjemmel i kutturminneloven 5 22a Kapittel 17 - Norges Riksantikvaren viser til høring av forslag til forskrift om fredning av Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, i brev av 7. oktober 2015, vår ref. 15/ Vi oversender med dette forskrift om fredning av statens kuliurhistoriske eiendommer kapiftel 17, Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, fastsatt av Riksantikvaren 19. januar Fredningen skjer med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturmirmer (kulturmiiineloven) 22 a, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) kapittel VII og forskrfft 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven (ansvarsforskrfften) 12 nr. 1. Bakgrunn for fredningssaken RiksanUkvaren varslet i brev av 18. mars 2002 til Norges Bank, oppstart av fredningssak for avdelingskontorenes bygninger i Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Vardø. Vår ref. 2002/1025-1, ark. B-229. Saken ble fulgt opp med befaringer høsten 2008, og forslag til fredning ved forskrfft for de fem tidligere avdelingskontorene ble sendt på høring i brev av 17. november Vår ref. 08/ , ark Riksantikvaren har besluttet å frede de tidligere avdelingskontorene hver for seg. Denne fredningen gjelder Domkirkeplassen 3 i Stavanger. Stavanger kommune kjøpte bygningen i Vi gjør oppmerksom på at selv om det tidligere avdelingskontoret ikke lenger er i statlig eie, har Riksantikvaren anledning til å frede etter kulturminnelovens 22a så lenge bygningen var statlig eid ved varslingstidspunktet 18. mars Riksanhkvaren - Direktoratet for kulturminnefonvalhorig A: Dronningensgate 13 Pb. $196 Dep Oslo Tif:

2 Direktoratet 2 Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE) Fredningssaken har bakgrunn i arbeidet med en fornyet oversikt over kulturhistorisk eiendom i statlig eie. forrige gjennomgang av kulturhistorisk eiendom i statlig eie ble foretatt i Någjeldende arbeid ble iverksatt gjennom prosjektet Statens kulturitistoriske eiendontmer. Prosjektet ble opprettet i 2002, og drevet av Fornyings- og administrasjonsdepartementet (nåværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet) frem til Prosjektet ble da overført til Miljøvemdepartementet (nåværende Klima- og miljødepartementet) ved Riksantikvaren. SKE-prosjektet ble formelt avsluttet som prosjekt i 2014, under forutsetning av at Riksantikvaren avslutter arbeidet med pågående fredninger. Formålet med prosjektet ble formalisert gjennom Kongelig resolusjon 1. september 2006 om Overordnaføresegner om forvaltning av statlege kultttrhistoriske eigedommar. Her ble det stadfestet at det påligger samtlige statlige sektorer et ansvar for å vernevurdere sine byggverk og anlegg. Dette gjøres ved at fagdepartementene kartiegger og velger ut kulturhistoriske byggverk og anlegg i sin sektor i samråd med Riksantikvaren. I enkelte tilfeller er bygninger og anlegg vurdert separat. Arbeidsverktøyet for de involverte har vært SKE-basen, en felles database over statlig eiendom spesiallaget for dette formål. Denne databasen er også benyttet i arbeidet med Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger. SKE-forskriften Fredningen av statlige eiendommer skjer ved én felles forskrilt: Forskrfft om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer (SKE-forskrfften). Forskrift nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel i generelle bestemmelser ble vedtatt av Riksantikvaren 9. november Kapittel 1 inneholder generelle hestemn-ielser som også gjelder for Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger som nå fredes i kapittel 17. Vedlagt i dette brev er: kapittel i generelle bestemmelser kapittel 17 fredning av Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger Kapiftel 17 består av en paragraf viser fredningens omfang. Til 17-1 hører i vedlegg hvor omfanget og formålet med fredningen presiseres nærmere. Forskriften er elektronisk tilgjengelig på Lovdata og på Riksantikvarens hjemmesider, Fredningens omfang Fredningen omfatter bygningens eksteriør og overbygget inngangsparti på fasaden mot Domkirkeplassen inkludert trapp og nedkjørsel til parkeringskjeller samt det opparbeidete område i bygningens bakgård. Av interiør omfatter fredningen hovedtrappeløpet gjennom alle etasjer, intern trapp fra første ned til underetasjen, deler av underetasjen; to hvelv med mellomliggende rom samt kjøregjennomgang/garasje, 1. etasje, rnesanin/2. etasje, samt deler av 5. etasje; tidligere bibliotek, styrerom og vaktmesterleilighet. Videre inkluderer fredningen noe større løst inventar; opplistet i vedlegg til forskrzftens Riksantikvaren - for kulturrninneforvaltning A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tif:

3 Direktoratet 3 Terrassen i 5. etasje er definert som en del av fasaden og inngår i fredningen. Glassgulvet mellom mesanin og 1. etasje (mot bakgården) er en nyere Ulløyelse, og inngår ikke i fredningen. Vi gjør oppmerksom på at originale bygningsdeler og overftater i bygningen for øvrig også er av kulturhistorisk verdi og bør søkes bevart, selv om de ikke direkte omfattes av fredningen. Fredningen følger eiendomsgrensene. Se kart i vedlegg til forskrfften kapiftel 17. Omfanget og formålet med fredningen er nærmere beskrevet i den vedlagte forskrfften. Eiendomsforhold Fredningen omfatter eiendommen som var i statens eie da fredningsprosessen etter kml 22a startet med varsel om oppstart 18. mars Domkirkeplassen 3 ble solgt til Stavanger kommune i Hjemmeishaver på eiendommene gnr./bnr. 55/ 194, 191 og 1814 er Stavanger kommune. Prosess og tidligere saksgang Riksantikvaren varslet i brev av 18. mars 2002 til Norges Bank, oppstart av fredningssak for avdelingskontorenes bygninger i Kristiansand, Stavanger, Lillehammer, Tromsø og Vardø. Saken ble fulgt opp med befaringer høsten 2008, og forslag til fredning ved forskrfft for de fem tidligere avdelingskontorene ble sendt på høring i brev av 17. november For å fullføre den påbegynte fredningen tok Riksantikvaren kontakt med Byantikvaren i Stavanger i januar 2015 for å sette i gang en prosess med formål å frede. En grundig befaring ble foretatt 26. februar 2015 med representanter fra Byantikvaren i Stavanger, Stavanger kommune, Rogaland fylkeskommune, Sølvberget (leietaker) og Riksantikvaren. Riksantikvaren var da allerede kjent med kommunens planer om å forberede salg av bygningen. Forslag om fredning jf. kulturminneloven 22a og forvalh-iingsloven kapiftel VII ble fremmet av Riksantikvaren 7. oktober Frist for høringsuttalelse var satt til 25. november Høringsuttalelser Ingen høringssvar er kommet inn i forbindelse med fredningsforslaget. Følger av fredningen Forskrfften har bestemmelser som skal bidra til å sikre formålet med fredningen. Bestemmelsene fremkommer av forskrfft om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1. Se vedlegg. Kulturminnelovens bestemmelser gjelder utfyllende i tillegg til forskrfftens spesielle bestemmelser. Riksantikvaren - for ku] hirminneforvalh-ilng A: Dronningensgate 13 Pb. $196 Dep Oslo Tif:

4 Direktoratet i 4 Fredningen medfører at det må søkes om tillatelse til å sette i gang alle typer tiltak som går ut over vanlig vedlikehold. Generelt må ingen rive, skade, bygge om eller flytte, skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overfiater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som dører, vinduer, listverk, gerikter og overfiatebehandlingen. Alt vedlikehold, all skjøtsel, samt all istandsetting og tilbakeføring av grøntanlegg og andre arealer skal skje med utgangspunkt i opprinnelig utforming og historiske spor, i tråd med objektenes og arealenes egenart og på en måte som ikke reduserer de kulturhistoriske verdiene. Det er eier som har ansvar for det løpende vedlikeholdet av fredete byggverk og anlegg. Det grunnleggende prinsippet for vedlikehold av fredete byggverk er å bevare mest mulig av de opprinnelige eller eldre elementene. Vedlikehold av fredete byggverk og anlegg skal så langt som mulig skje i samsvar med opprinnelig utførelse, teknikk og materialbruk og for øvrig i samsvar med fredningsbestemmelsene. Tiltak ut over vanlig vedlikehold på fredete byggverk og anlegg krever tillatelse etter forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapittel 1, 1-4 jf. kulturminnelovens 15a. Dette gjelder også for fast inventar, og for større løst inventar, som omfattes av fredningen. I henhold til forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer kapiftel 1, 1-4 jf. kulturminneloven 15a kan Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir myndighet (forvaltningsmyndigheten) - særlige tilfeller gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulftirminnet (dispensasjon). For fredete hyggverk utenom statlig eie er det fylkeskommunen eller Sametinget som er dispensasjonsmyndighet. Det følger av ansvarsforskriften 12 nr. 2. Søknad om tillatelse sendes dispensasjonsmyndigheten som avgjør om tiltaket kan iverksettes eller ikke. Oppstår det tvil om hva som kan anses som vanlig vedlikehold, skal dispensasjonsmyndigheten likeledes kontaktes. Økonomiske og administrative konsekvenser I henhold til ufredningsinstruksen fastsatt ved kgl.res. 18. februar 2000 og revidert ved kgl.res. 24. juni 2005 skal økonomiske og administrative konsekvenser av fredningen ufredes. I samsvar med kravene i forvaltningsloven er følgene av fredningen godt opplyst gjennom gjennom fredningsprosessen. I SKE-prosjektet har Riksantikvaren, i samråd med sektor og eier, lagt vekt på å komme frem til forslag som ivaretar de nasjonale verdiene av statens eiendommer, og som samtidig legger til rette for utnyttelse av eiendommene. Fredningen griper ikke inn i eksisterende bruk. Vi vil også påpeke at staten allerede i dag har et ansvar for å ivareta og sikre sine eiendommer og de verdier disse representerer. I Fornyings- og adminisfrasjonsdepartementets sin reftiedning Forvaltning av statens kititurhistoriske eigedontmar Overordnaføresegner gitt i kongeleg resolusjon, med utfijtlande rettleiing er de økonomiske konsekvensene ved bl.a. fredning vurdert. I kapiftel 1.4 Finansiering fremgår det at det er innført husleiesystem i store deler av statlig sektor. Det heter i kapittel 1.4: Riksantikvaren - tor kulhlrmirtneforvalhiliig A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo Tif:

5 Direktoratet 5.]at ved balanseføring og verdisetjing av kulturhistoriske eigedommar i statens eigne husleigesystem, bør det opnast for at det kan takast omsyn til at tmsleige pr. arbeidsplass skal vere tilnærma lik det sont er tilfellet i meir moderne bygg til same formål. Dette for å korrigere for lågare arealeffektizitet og høgare eedlikelialdskostnader i mange kulturhistoriske bygningar. Formålet er at teigetakarane ikkje skal lide økonomisk for at dei held til i eit kulturhistorisk bygg, og at staten legg til rette for aktiv hritk av desse eigedommane. Det er det beste vernet. Løyvingar til forvaltning, drift og vedlikehald av dei kulhirhistoriske eigedommane som ikkje har brukarar/leigetakarar, eller av andre årsaker ikkje vert innlemnta i ei Intsleigeordning, bør i størst mogleg grad synleggjerast i statsbttdsjettet under det departementet sont er ansvarleg for eigedommen. Dermed får løyvande shjresmakt be tre oversikt over kva eigedommar dette dreier seg om, og ein sterkere og nteir direkte innverknad på løyvingane til viktige kulturhistoriske eigedommar i statens eige. Eies kan midlane som vert avsette til dette formålet vere van skelege å identifisere i statsbudsjettet. En fredning vil i de tilfeller det ved dispensasjon settes vilkår som fordyrer arbeidet innebære økte kostnader for eier. Privat eier kan etter søknad få helt eller delvis vederlag for denne utgiftsøkningen,jf. kulturminneloven 15, annet ledd. Forvalfriingsansvaret når det gjelder dispensasjonsmyndigheten ligger for denne eiendommen hos fylkeskommunen. Ressursbehovet vil avhenge av omfanget av dispensasjonsbehandlinger. Forvaltning av Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger I henhold til kongelig resolusjon vedtatt 1. september 2006 om Overo rdna føresegner om forvaltning av statens kuthtrhistoriske eigedommar og forskrfft om kulturhistoriske eiendommer kapittel 1, 1-5 skal eier sørge for at det utarbeides forvaltningsplan for sine kulturhistoriske eiendommer jf. vedlegg 1. Da bygningen ikke lenger er statlig eid bortfaller kravet på dette grunnlaget. Riksantikvaren vil ikke gi pålegg om å utarbeide en forvaltningsplan, men oppfordrer til at en slik plan lages da det er et godt redskap i forvaltningen av eiendommen. Naturmangfoldloven Prinsippene i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 8-12 skal legges til grunn ved offentlig myndighetsutøvelse som berører naturmangfoldet. Riksantikvaren har gjort søk i Artsdatabankens Artskart og Naturbasen til Miljødirektoratet for å fremskaffe nødvendig kunnskap for beslutningsgrunnlaget. Ingen spesielt verneverdige artsforekomster er registrert. Riksantikvaren firmer at fredningen ikke vil påvirke naturmangfoldet i negativ retning. Vedtakelse, kunngjøring, tinglysing og salg Kapiftel 17, Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, er ved vedtakelsen gjort til en del av forskrfft om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer av 9. november 2011 nr ved en endringsforskrfft. Forskriften kunngjøres i Norsk Lovtidend avd. I. Riksantikvaren vil også tinglyse fredningen som en heftelse på eiendommen. Riksantikvaren - for kulhirminneforvalbiing A: Dronningensgate 13 P5. $196 Dep Oslo Tlf:

6 Direktoratet 6 Vedtak om fredning ved forskrfft er ikke et enkeitvedtak etter forvaltningsloven og kan ikke påklages. Ved eventuell avhending, sendes kopi av skjøte og opplysning om navn og adresse på ny eier til Riksantikvaren umiddelbart etter at salg er gjennomført. Jørn Hanna Kosonen Geiran avdelingsdirektør Vedlegg: Forskrift 9. november 2011 nr om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer: Kapittel 1. Generelle bestemmelser Kapittel 17. Norges Bauks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger Vedlegg til forskriftens kapittel 17 Diplom (til eier) Kopi til: Sølvberget, Stavanger kulturhus, Potboks 310, 4002 Stavanger Rogaland fylkeskommune, Postboks 130 Sentrum, 4001 Stavanger Fylkesmannen i Rogaland, Postboks 59, 4001 Stavanger fortidsminneforeningen, avdeling Rogaland, Gro Lavold, Postboks 385, 4002 Stavanger Klima- og miljødepartementet (KLD), Postboks 1813 Dep., 0030 Oslo Riksantikvaren - for kulhirrninneforvalh-iirig A: Dronningensgate 13 Pb Dep Oslo lif:

7 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Fastsatt av Riksantikvaren 4. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22a og forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 12 nr.!. Kapittel i Generelle bestemmelser 1-1 Formålet medfredning Fredning etter Corskriften har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg kulturminner i form av byggverk og anlegg knyttet til statens virksomhet. Fredningen skal bidra til å a) sikre at arkitektoniske eller kulturhistoriske verdier ved byggverkene og anleggene bevares b) vise statlige sektorers historiske utvikling og deres betydning, for eksempel for samfunnsutviklingen, oppbyggingen av Norge som velferdsstat og forholdet til urfolk og minoriteter c) sikre at representative eksempler fra ulike perioder av en utvikling bevares d) formidle forståelse for de sektorer og tidsepoker de representerer e) bevare byggverkene og anleggene som historiske referanser og kilde til kunnskap f) bevare opprinnelige elementer og senere tilføyelser dersom disse vurderes å ha en selvstendig verdi som representant for en historisk utvikling g) sikre at byggverkenes og anleggenes innbyrdes sammenheng ivaretas h) sikre at uteområdene bevares og at den funksjonelle og visuelle sammenhengen med de fredete kompleksene opprettholdes. 1-2 Omfang fredningen omfatter byggverk og anlegg etter kapittel 2 fig. Nærmere informasjon om byggverkene og anleggene fremgår av landsverneplanene for hver sektor og er tilgjengelig på Riksantikvarens nettside. 1-3 Fredningsbestemmelser Byggverk og anlegg som er fredet etter forskrifien skal forvaltes på en slik måte at de kulturhistoriske og arkitektoniske verdier de representerer, blir ivaretatt. Det er ikke tillatt å foreta inngrep i fredete byggverk og anlegg så langt de er fredet. Med inngrep menes a) å rive, skade, bygge om eller flytte b) å skifte ut bygningselementer eller materialer, forandre overfiater eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold c) å skade eller permanent fjerne løst inventar som inngår i fredningen. Med vanlig vedlikehold menes å ta vare på og reparere de eksisterende bygningselementer og detaljer som for eksempel dører, vinduer, listverk, gerikter og overfiatebehandlingen. Vanlig vedlikehold skal skje i samsvar med opprinnelig eller eksisterende teknikk, utførelse og materialbruk og på en måte som ikke reduserer arkitektoniske og kutturh istoriske verdier. Annet ledd er ikke til hinder for ordinær skjøtsel i hage- og parkanlegg og annet grøntanlegg.

8 1-4 Dispensasjon Forvaltningsmyndighetenjf. 1-7 kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra fredningen og fredningsbestemmelsene for tiltak som ikke medfører vesentlige inngrep i kulturminnet. Ved avgjørelsen av hva som utgjør særlige tilfelle skal det legges vekt på i hvilken grad tiltaket er nødvendig av hensyn til formålet med fredningen, herunder a) istandsetting og restaurering b) utskiftning av ødelagt materiale og eller vegetasjon c) tilbakeføringer til opprinnelig eller tidligere utseende og konstruksjoner under forutsetning av at tiltaket kan gjøres på et sikkert dokumentert grunnlag og i tråd med tradisjonelle metoder og materialbruk d) brannsikringstihak e) andre tiltak som skal beskytte kulturminnet. I vurderingen av hva som utgjør særlige tilfelle kan det også legges vekt på tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning, som for eksempel hensyn til sikkerhet og andre forhold av vesentlig betydning. 1-5 Forvaltningsptan Vedkommende departement er ansvarlig for at det cttarbeides forvaltningsplaner for fredete byggverk og anlegg det er ansvarlig for. Forvaltningsplaner skal forelegges Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt, for å sikre at innholdet ivaretar formålet med fredningen. 1-6 Avhending Forskriften gjelder selv om deler av eller hele byggverk og anlegg som er fredet, går ut av statlig eie. Eier er ansvarlig For at Riksantikvaren i god tid før overdragelsen underrettes om denne. 1-7 Myndighet For byggverk og anlegg i statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til Riksantikvaren eller den Riksantikvaren gir fullmakt. For byggverk og anlegg som er gått ut av statlig eie er forvaltning av fredningsforskriften lagt til regional kulturminneforvaltning. 1-8 Brudd på bestemmelsene Overtredelse av 1-3 for fredete byggverk og anlegg etter kapittel 2 fig. straffes etter kutturminneloven 27. x-1 fkraftsetting Forskriften trer i Kapittel X Ikraftsetting kraft straks. For nærmere informasjon om de fredete byggverkene og anleggene vises det til Iandsvemeplanene og vedtaksbrevet av 4. november 2011 som er tilgjengelig på Riksantikvarens hjemmeside: Landsvemeplanene er ikke en del av forskriften.

9 Forskrift om endring i forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Hjemmel: Fastsatt av Riksantikvaren 9. november 2011 med hjemmel i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner 22aog forskrift 9. februar 1979 nr om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminnetoven 12 nr.1. I forskrift 9. november 2011 nr. 108$ om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer gjøres følgende endring: Nytt kapittel 17 skal lyde: I Kapittel 17. Fredning av Norges Banks tidligere avdehngskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger 17-1 Omfang og vedlegg Fredningen omfatter følgende eiendom: Norges Banks tidligere avdelingskontor gnr./bnr. 55/191, 194 Stavanger Vedlegg I i Stavanger og 1814 kommune Endringen trer i kraft 10. februar II

10 Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Kommune: 1103/Stavanger Gnr/bnr: 55/191, 194, /194 rnnn$çoçt FK82_.lS,-nIrgs- og ndosfat,, K LJ AskeladdeniD: Referanse til Iandsverneplan: Kompleks i t / : r Omfang fredning Byggnavn Oppført Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger Utomhusområde Bygningsnr. Gnr/bnr /194 Omfang Eksteriør/ Interiør 55/191, 194, Utomhus 1814

11 Vedlegg nr Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Side 2 Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger Fredning komp eks Omfang: Fredningen omfatter bygningen og utomhusområdet på begge sider av bygningen; ett mot Domkirkeplassen og ett mot lukket bakgård. Formål: Formålet med fredningen er å sikre Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger som et arkitektonisk og arkitekturhistorisk viktig anlegg, samt kulturhistoriske verdier knyttet til anlegget som helhet. 1964, Begrum-ielse: Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger er oppført i årene etter tegninger av arkitekt Louis Kloster som vant arkitektkonkurransen i Bygningen er tildelt naturbetongprisen i 1965, aluminiumsprisen i 1972 og Houens fonds diplom i 1975, som tildeles fremragende, selvstendige og arkitektonisk gjennomførte arbeider. Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger karakteriseres som et av tallsarkitekturens høydepunkter. Bygningen har en sober og distingvert fasade i glass og alurninium. Tidløs internasjonal modernisme inspirert av Mies van der Rohes arkitektur er kombinert med rustikk, håndmeislet betong slik at bygningen fremstår som både kontinental og nasjonal.

12 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr Side 3 Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I STAVANGER Bygningsnr: Gnr/bnr: Oppført: AskeladdenlD: Referanse i landsverneplanen: / Bygning Kompleks

13 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr Side 4 Kapittel 17 Norges Banks Domkirkeplassen 3, Stavanger tidligere avdelingskontor i Stavanger, Fredning bygning Omfang: Fredningen omfatter bygningens eksteriør, deler av interiøret i underetasje, 1. etasje, mesanin og 5. etasje samt hovedtrappeløpet gjennom alle etasjer. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overfiatebehandling og bygriingsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk samt detaljer som skilt og dekar m.v. Fast inventar som skap, skranke i 1. etasje og garderobeinnredning på mesaninen, er fredet som del av interiøret. Fredningen omfatter også større løst inventar som opplistet på side 5. Omfanget av interiørfredningen er markert på plantegninger. formål: formålet med frednirtgen er å ta vare på bygningen fra 1964 som en bygning av høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi, formålsbygd for Norges Bank som avdelingskontor. Formålet er videre å sikre bygningens rene formspråk og arkitektoniske kvaliteter. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overfiater. Formålet med fredning av interiør er å opprettholde opprinnelig rominndeling med opprinnelige og eldre bygningsdeler, overfiater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer, samt opprinnelig fast inventar. formålet med fredning av løst inventar er å sikre inventarstykkene som listet opp under omfang, at de blir ivaretatt og at de ikke fjernes fra bygningen. Begrunnelse: Bygningen er oppført i 1964 etter tegninger av arkitekt Louis Kloster. Bygningen er oppført på en trapesformet tomt, noe som speiler seg i grunnplanen. I alt består bygningen av kjeller, underetasje samt fem etasjer. Bygningen er oppført i plasstøpt betong, der kortvegger og pilarer utgjør bygningens bærende elementer. Arkitektens intensjon var en luftig bygning med mest mulig gjennomgående lys, både horisontalt og vertikalt. Dette ble realisert ved at bygningen åpner seg med store glassilater både på inngangssiden og mot bakgården. Overlys fra 3. etasje gir ytterligere Iysinnslipp ned til mesanin og 1. etasje. Fasaden mot Domkirkeplassen har påhengsvegger, såkalte Curtain Walls, i glass og aluminium. Aluminiumprofilene, av høy kvalitet og like fine i dag, er levert av Raufoss ammunisjonsfabrikk. Japansk eik er et gjennomgående materiale i innredningen, i dører, rekkverk, panel og spiletak. Betongvegger mot naboeiendommene er innvendig håndmeislet med tilsiag av iys granitt fra Vikedal. Eksteriøret står i all hovedsak uendret siden bygningen var ny. Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger representerer 1960-tallsarkitektur av høy kvalitet, og er av nasjonal verdi.

14 - 3 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr Side 5 Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger Oversikt over fredet løst inventar i Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Dom kirkeplassen i i - 4 stk. bifledvevtepper (155 x 600 cm) av Synnøve Anker Aurdal, spesialbestift til bygningen. Teppene henger ved siden av hverandre i 1. etasje. stk. styrebord i eik (370 x 120 cm), i bruk fra bygningen var ny, lagret i bygningen. stk, stoler i eik med armlener, brunt skinn i rygg og sete. Opprinnelig til styrebordet, lagret i bygningen. stk. eik trådgtassdør, lagret i bygningen. 6 stk. eik baderomsdører inkludert dørhåndtak, lagret i bygningen. stk. eikefinerdører inkludert dørhåndtak, lagret i bygningen. stk. glass innerdører tit det opprinnelige vindfanget på hovedïnngangen inkludert eik dørhåndtak, lagret i bygningen,

15 L ci) E G) cci L ci)

16 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr Sïde7 Kapittel 17 Norges Banks tidligere avdelingskontor i Stavanger, Domkirkeplassen 3, Stavanger IS ij L I il Plantegning 1. etasje. Omfang interiørfredning er markert med blå skravur.

17 i v -fl I.b1, / v

18 -tj fl) CD CD fl) fl. 0 :3. CD CD -I fl) CD CD I

19 Q) E E E 0 0 c) 0 ci

20

21 Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Vedlegg nr Side 12 Kapittel 17 Norges Banks Domkirkeplassen 3, Stavanger tidligere avdelingskontor i Stavanger, UTOMHUSOMRÅDE Bygningsnr: Gnr/bnr: Oppført: AskeladdenlD: 55/191, 194, Referanse i landsverneplanen: Bygning Kompleks Fredning bygning Omfang: fredningen omfatter uteomhusområdet på begge sider av bygningen; ett foran fasaden mot Domkirkeplassen og ett mot lukket bakgård. Fredningen inkluderer hovedinngangen på bygningens fasade mot Domkirkeplassen med overbygget inngangsparti, rekkverk, betongkonstruksjon for tidligere nattsafe, trapp og nedkjørsel til parkeringskjeller. I lukket bakgård inkluderer fredningen opparbeidet areal med beplantning, sirkelformet springvann og brosteinsdekke. Fredningen omfatter utomhusanleggenes areal, terreng, strukturer som gårdsrom og grøntområder, hovedelementer som dekker, belegg, vegetasjon, samt konstruksjoner, materialbruk og overftater. Fredningens avgrensning er markert med blå skravur på kart. formål: Formålet med fredningen er å sikre utomhusarealene som en integrert og viktig del av de arkitektoniske kvalitetene ved anlegget som er formålsbygd for Norges Bank som avdelingskontor. Formålet er videre å sikre uthuselementenes formspråk og rene uttrykk. Begrunnelse: Utomhusarealene er formgitt av arkitekt Louis Kloster som en integrert del av et helhetlig anlegg. Utformingen av utomhusarealene er typisk for 1960-tallets arkitektur, og er av høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi. Baldakinen er oppført i samme materialer og har det samme enkle, elegante formspråk som selve bygningen. Den definerer inngangen, men er oppført frittstående og bryter ikke den rene rastersfrukturen i fasaden. Det samme gjelder trappen som fører opp til inngangen fra et lavere nivå i gateplanet. Bakgården er gitt en enkel og lav utforming med springvann, brosteinsbelegg og vekster mot naboveggene_for å slippe til mest mulig_lys.