VA-RAMMEPLAN INNHOLD. 1 Innledning 2. 2 Vannforsyning 3. 3 Spillvannshåndtering 5. 4 Overvannshåndtering 6

Transkript

1 REGULERINGSPLAN - NORDNÆSDALSVEIEN, GNR 25/BNR 127 OG 128 M.FL. BERGEN KOMMUNE VA-RAMMEPLAN TEKNISK NOTAT ADRESSE COWI AS Pb 123 Fr.stad Norge TLF v/hans Vebjørn Kristoffersen WWW cowi.no hvkr@cowi.no INNHOLD 1 Innledning 2 2 Vannforsyning 3 3 Spillvannshåndtering 5 4 Overvannshåndtering 6 OPPDRAGSNR. A DOKUMENTNR. 1 VERSJON 1 UTGIVELSESDATO 4. februar 2015 UTARBEIDET HVKR KONTROLLERT ADGR/HVKR GODKJENT HVKR

2 2/8 1 Innledning Denne rammeplanen m/kartvedlegg beskriver rammevilkår og prinsipielle løsninger for vannforsyning (vanlig forbruk og brannslukking), avløpshåndtering og overvannshåndtering ifm. regulering av leilighetsbygg i Nordnæsdalsveien, Bergen kommune. VA-rammeplanen baserer seg på reguleringsplan og illustrasjonsplan av planområdet levert av ABO Plan & Arkitektur AS, VA-kart levert av Bergen kommune, grunnklart levert av ABO Plan & Arkitektur AS samt mailkontakt med ABO Plan & Arkitektur AS. VA-rammeplanen legger føringer ved nyetablering av bygningsmasse og uteareal. VA-rammeplanen beskriver de eksisterende forhold samt vurderer hvorvidt eksisterende infrastruktur takler den planlagte utbygging. VA-rammeplanen gir prinsippløsninger, men mer detaljerte beregninger må gjennomføres i detaljprosjekteringen. All videre VA-prosjektering og overvannshåndtering må følge de retningslinjer og krav gitt i Bergen kommunes VA-norm og norm for overvannshåndtering. Rammeplanen er utarbeidet på grunnlag av reguleringsplan under planlegging, ID , Gnr 25/bnr 127 og 128 m.fl. Rammeplanen forutsetter at bygningsmassens omfang ikke endres vesentlig som følge av den kommunale saksgang. Ved etablering av nye interne føringer eller vesentlig endring av prosjektforutsetninger vil ikke VA-rammeplanen være valid. Reguleringsområdet er et delvis ubebygd område inne i et eksisterende boligområde øst for Nordnæsdalsveien og vest for Jonstadveien, Bergen kommune. Området består av en kolle, som i stor grad skal være uberørt. Bebyggelsen skal plasseres på østsiden med utsikt mot Fyllingsdalen Reguleringen innbefatter etablering av et sammenhengende leilighetskompleks på 50 enheter med underliggende parkeringsgarasje. Det er full parkeringsgarasje i 1. etasje med innkjøring fra gateplan og parkeringsgarasje i halve 2. etasje også med innkjøring fra gateplan. Leilighetsbygget går over 6 etasjer. 1. etasje er på kote +125, og 6. etasje er på ca. kote VA-rammeplanen må ses i sammenheng med tegninger GH01-GH02. GH01 VAO-plan GH02 Flomveier før- og etter utbygging

3 3/8 2 Vannforsyning Området er i dag tilknyttet offentlig vannforsyning. Det er en 250 mm vannledning i Øvre Fyllingsvei. Bebyggelsen i nærliggende områder har privat stikkledningsnett fra ledning i Øvre Fyllingsvei. Drikkevannsbehov for ny bebyggelse Antall boenheter: 50 Vannforbruk pr.pe: 200 l/pd Personer pr. husholdning: 3,2 Maksimal døgnforbruk: f max = 1.8 Maksimal timeforbruk: k max = 5 Drikkevannsbehov ny bebyggelse: 3,3 l/s Vannet i området blir levert fra Espeland vannbehandlingsanlegg. Normaltrykk i området er beregnet til kote Dette gir et statisk trykk i øverste etasje på 19 mvs Trykkforholdene i området er tilfredsstillende, men må verifiseres av BergenVANN ifm. detaljprosjekteringen. Sprinkleranlegg Ihht CEA - Komité for brann- og innbruddssikrings veileder Sprinkelsystemer - Planlegging og installasjon inngår ikke boligblokker som egen risikogruppe. Det anbefales å tilegne boligblokker i risikoklasse LH, lav risiko, som krever vanntilførsel på 225 l/min, som tilsvarer 3,75 l/s. Verdier er for våt og pre-action oppsett av sprinkler. Det må lages brannkonsept for bygningsmassen før utførelsen, forankret i TEK10. Sett ut fra erfaring ifm. andre boligblokker med parkeringsgarasje i Bergen kommune er det sprinkelanlegg for parkeringsgarasjen som vil være dimensjonerende. Det antas p.t et sprinkelbehov på 15 l/s. Dimensjonerende vannforbruk ny bebyggelse:15 l/s Brann/slokkevann Det skal være tilgjengelig uttaksmulighet for slokkevann i området. Bergen kommunes VA-norm angir krav til slokkevannsuttak fra to brannuttak på 20 l/s. For områder med blokkbebyggelse er det normalt krav til to slokkevannsuttak. For fremtidig bebyggelse er det nødvendig å benytte to uttak a 20 l/s som dimensjonerende slokkevannmengde. Begge uttak skal være innenfor en radius på 200 m langsmed kjørbar vei. Da det i tillegg skal etableres parkeringsgarasje skal et uttak være innenfor 50 m langs kjørbarvei fra port til parkeringsgarasje. Det er to private hydranter i området. H1 ved Jonstadveien 7 og H2 ved Jonstadveien 6. Dette er private hydranter, men tilstanden og kapasiteten er vurdert til å være tilfredsstillende. Det etableres også slokkevannsuttak i nye vannkummer i punkt A og B.

4 4/8 Avstand fra H1 til blokk: 160 m Avstand fra H2 til blokk: 221 m Avstand fra punkt A til blokk: 20 m Avstand fra punkt B til blokk: 235 m Det er kun uttak H1 og A som er innenfor krav angitt i VA-norm. Alle avstander er målt til den delen av bebyggelsen som er lengst vekk fra slokkevannsuttak. Uttak A ligger rett ved innkjøringen til parkeringskjeller. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Vannledning fra eksisterende hovedvannledning DN250 i Øvre Fyllingsvei, punkt B, til ny vannkum utenfor ny blokk, punkt A, skal overtas til offentlig drift og vedlikehold. Vannledning vil bli liggende i offentlig vei. Ledningskvalitet: DN 150 mm duktilt støpejern Privat ledningsanlegg Det etableres ny privat stikkledning for vann fra kum A til bygningskropp. Vannledning tilkoples i kum. Senere detaljprosjekteringen må avklare behov for deler og armatur i ny kum. Ledningskvalitet: PE SDR11 til sprinkelanlegg Ledningskvalitet: PE SDR11 til drikkevannsforsyning

5 5/8 3 Spillvannshåndtering Området har sammenfallende spillvannsnett som vannledningsnett. Det er 250 mm spillvannsledning i Øvre Fyllingsvei. Ledning antas å ha tilfredsstillende kapasitet. Det antas at bebyggelsen i området er tilkoplet spillvannsledningen i Øvre Fyllingsvei med private stikkledninger. Da det skal etableres ny vannledning i adkomstvei til ny blokk er det naturlig å etablere et sammenfallende offentlig spillvannsnett. Det legges ny spillvannsledning fra punkt A til B. Hvorvidt eksisterende privat ledningsnett for bebyggelse utenfor plan skal saneres og tilkoples ny offentlig ledning må avklares under detaljprosjekteringen. Nye ledningsanlegg Offentlig ledningsanlegg Det etableres ny offentlig spillvannsledning i offentlig vei fra tilkoblingspunkt på eksisterende ledningen i punkt B til ny kum i punkt A. Ledningskvalitet: Ø200 betong Privat ledningsanlegg Privat stikkledning tilkoples offentlig spillvannsnett i ny kum, punkt A Ledningskvalitet: Ø150 betong Alle ledninger har selvfall til kommunalt nett.

6 6/8 4 Overvannshåndtering Ved etablering av nye boliger og infrastruktur som øker den naturlige avrenning må det gjennomføres tiltak hos den enkelte tiltakshaver for at avrenningen ikke skal øke. Område er i dag kun bebygd med en enkelt enebolig. Ved etablering av blokkbebyggelse vil andelen impermeable flater øke. Overvannet som genereres på tomten vil være rent, og det vil ikke være nødvendig med ekstra tiltak ifm. rensing av overvannet. Alle overvannsystemer må dimensjoneres for minimum 20 års gjentaksintervall. Det må etableres fordrøyningsmagasin for at spissavrenningen fra tomten ikke skal øke. Reguleringsplanen legger opp til en vesentlig fortetting. Dette vil bidra til økt avrenning, men ikke endre avrenningsmønsteret for området. Området har et mindre ovenforliggende nedslagsfelt, men det er kun sett på den økte avrenningen i den delen av nedslagsfeltet som skal bebygges. Det ovenforliggende arealet vil ha den samme avrenningen uavhengig av hva som gjøres innenfor reguleringsområdet. Se kartvedlegg GH02 for oversikt over nedslagsfeltsgrensen til planområdet. Flomveien for hele fjellsiden følger veien nedover til Øvre Fyllingsvei. Avrenningsområdet har ikke drenering til kommunalt nett. Område har avrenning fra terreng som drenerer ut til avskjærende vei. Veien fungerer som en avskjærende drensrenne og fanger opp alt overvann. Forvaltning, drift og vedlikehold Det vil bli utarbeidet FDV dokumentasjon og rutiner for kontroll og vedlikehold av overvannsmagasin før innsendelse av ferdigattest. Overvannsmagasinet må vedlikeholdes jevnlig for å opprettholde den tiltenkte kapasiteten.

7 7/8 Eksisterende avrenningsmønster: Området har fall mot sør-øst, og et mindre område har fall mot sør-vest. Overvann fra området vil følge vei på fallpiler som angitt på GH02. Fremtidige avrenningsmønster: Det fremtidige avrenningsmønsteret vil følge det naturlige mønsteret, men det må etableres fordrøyningsmagasin for å håndtere den overvannsmengden som genereres som følge av utbyggingen. Takvann og overflatevann innad i utbyggingsområdet vil bli ført til overvannsmagasin ved punkt C og D. Det er lagt opp til to fordrøyningsmagasin pga utfordringen med topografien. Det etableres inspeksjonskummer i hver ende av magasinet for å sikre fremtidig drift og vedlikehold. Avrenningsmønster ved flom Det er meget viktig å prosjektere sikre flomveier for å redusere faren for skade på personer og materiell ved flom. Flomveiene vil følge den naturlige avrenningen også etter utbyggingen. Hvis fordrøyningsmagasin går fullt eller tett ved en ekstremhendelse vil vannet komme opp av inspeksjonskummene i hver ende og renne langs flomvei nedover mot Øvre Fyllingsvei. Området rundt blokkene tilpasses på en slik måte at flomvannet følger terrenget nedover og ikke trenger inn i bygningene eller parkeringshus. Den oppgraderte veien ned mot Øvre Fyllingsvei må utformes slik at den fungerer som en flomvei for hele området. Nye ledningsanlegg Det etableres drensledninger for takvann og overflatevann som føres til fordrøyningsmagasin. Magasinet skal fungere som et infiltrasjonsmagasin. Det etableres mengdekontroll i utløpskum fra overvannsmagasin som sikrer at videreført vannmengde ikke øker etter utbygging. Alt ledningsanlegg vil være privat. Overvannsledning fra magasin skal ikke tilkoples offentlig avløpsnett. De overvannsmengder som tilsvarer eksisterende avrenning, vil bli ført til terreng. Vannet vil da følge den naturlig drensvei.

8 8/8 Beregning av overvannsmengder Det er gjennomført en beregning av overvannsmengder før og etter utbygging. Det er benyttet Kristoffersen-regn med varighet 120 minutter og en returperiode på 20 år for fremtidige mengder. For eksisterende mengder er det brukt en svært konservativ antagelse på 75 l/sha. Dette er mindre enn ett 2-års regn. 2 års regn tilsvarer 85 l/sha ved 15 min konsentrasjonstid. Det er i tillegg benyttet en avrenningsfaktor på 0,20. Dette er svært konservativt. IVF-kurve for Bergen-Sandsli med 1,3 klimafaktor er benyttet som grunnlag. Det er kun benyttet klimafaktor på fremtidige overvannsmengder. Kristoffersen-regn ivaretar alle nedbørsvarigheter fra min. Dette sikrer en meget korrekt overvannsberegning. Areal: 2000 m², dvs 0,20 ha Avrenningsfaktor før utbygging: 0,20 Avrenningsfaktor etter utbygging: 0,7 Avrenningsfaktor etter utbygging med klimafaktor: 0,91 Konsentrasjonstid før utbygging: 15 min Konsentrasjonstid etter utbygging: 5 min Maksimal avrenning før utbygging: 3,0 l/s. Dette tilsvarer l5 /sha Maksimal avrenning etter utbygging: 42 l/s Nødvendig magasineringsvolum: 35 m³ Magasinvolum er beregnet ved den forutsetning at all bygningsmasse og parkeringsareal er dekket med impermeable flater. Hvis deler av bygningsmassen dekkes med f.eks. grønne tak eller takhager vil nødvendig magasinvolum kunne reduseres noe.