Ungfisk av laks og ørret i Homla i 2017

Transkript

1 Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Ungfisk av laks og ørret i Homla i 217 Hans Mack Berger

2 Ungfisk av laks og ørret i Homla i 217 Forord Etter oppdrag fra rettighetshaverne i Homla i Malvik kommune, Meraker Brug AS, er det gjennomført ungfiskregistrering i Homla i Malvik kommune august 217. TOFA v/hans Mack Berger har vært ansvarlig for undersøkelsen og planlagt, og bearbeidet og sammenstilt resultatene i dette notatet. Miljørådgiver Lars Slettom har vært kontaktperson hos oppdragsgiver og har skaffet midler til undersøkelsen gjennom tilskudd fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, samt assistert og fotografert ved feltarbeidet. Dette notatet presenterer resultatene fra undersøkelsen i 217 og sammenstilling med tidligere undersøkelser i 215 og eldre data fra Takk til involverte parter for deres medvirkning. Hans Mack Berger Daglig leder TOFA, Ferskvannsøkolog Notatet refereres som: Berger, H.M Ungfisk av laks og ørret i Homla i 217. Tofa - Notat. 16s. 2

3 Sammendrag Etter oppdrag fra rettighetshaverne i Homla, Meraker Brug AS og Malvik kommune, er det gjennomført ungfiskregistrering i Homla i Malvik kommune august 217. Undersøkelsen er en oppfølger av undersøkelsen i 215 og hensikten er å overvåke utviklingen av årsyngel og ungfisktetthet i vassdraget. Resultatene kan sammen med gytefisk-tellinger brukes for å dokumentere om gytebestandsmålet er oppnådd og dernest om vassdraget produserer et høstbart overskudd. Hans Mack Berger har vært ansvarlig for feltundersøkelsen som er gjennomført i samarbeid med Lars Slettom i Malvik kommune. Det ble fanget tre fiskearter i Homla, laks (Salmo salar), aure (Salmo trutta), trepigget stingsild (Gasterosteus acquelatus) og ål (Anguilla anguilla). Materialet i Homla inklusive Høybybekken bestod i 217 av 444 laks, 73 ørret og 2 ål. Det er fanget betydelig flere laks i 217 enn i 215, da det ble fanget hhv. 27 laks, 77 ørret og kun én ål. Homla: Laks er dominerende art og utgjorde 86,3 % av laksefisk (ørret og laks) ved elfisket i 217 (72 % i 215). Basert på lengdefrekvensfordelingen grupperes materialet på fire årsklasser (+, 1+, 2+ og 3+). Materialet (N = 361) fordeler seg på 64,5 % årsyngel (N= 277) og 36,5 % ungfisk (N = 84). Andel ulike årsklasser ungfisk var hhv 18,3 % (ettåringer), 4,2 % (toåringer) og,8 % (treåringer og eldre). Gjennomsnittstetthet er 62,9 (27,2 i 215) årsyngel per 1m² og 17,2 (13,2 i 215) ungfisk per 1 m². Tetthetene karakteriseres som over middels for årsyngel og under middels for ungfisk. Gjennomsnittstettheten av årsyngel er over dobbelt så høy sammenliknet med 215, mens tettheten av ungfisk er på samme nivå. Ørret: er fåtallig og utgjorde 16,4 % av laksefisk i fangsten i 217 (28 % i 215). Vurdert på bakgrunn av lengdefrekvensfordelingen ble det påvist årsyngel, ett- og toåringer. Tetthet av årsyngel er beregnet til 26,3 individer per 1m² og eldre ungfisk til,8 individer per 1 m². Tilsvarende tall i 215 var hhv. 4, årsyngel og 1,2 ungfisk per 1 m². Tetthetene fra begge årene er svært lave og antatt lavere enn forventet naturtilstand. Høybybekken: Ørret er dominerende art og utgjør 77,3 % av laksefisk fanget ved elfisket i bekken i 217. Basert på lengdefrekvensfordelingen grupperes matererialet (N = 34) seg på fire årsklasser, med hhv 17 (5 %) årsyngel), 1 (29,4 %) ettåringer, 4 (11,8 %) toåringer og 3 (8,8 %) treåringer. Tettheten av ørret i 217 er beregnet til 21,4 årsyngel per 1m² og 64,8 ungfisk per 1 m². Tettheten av årsyngel er lavere mens tettheten av ungfisk er betydelig høyere sammeniknet med 215. Laks utgjorde bare 22,7 % (2 % i 215) av materialet. Årsyngel ble ikke påvist. Materialet (N =1) fordeler seg på tre årsklasser av ungfisk, to ettåringer, 7 toåringer og en treåring. Tettheten av laksunger er beregnet til 16,6 ungfisk per 1 m², og må karakteriseres som lav. Tilsvarende tetthet i 215 var 11,1 per 1 m². De laksungene en fanger i Høybybekken er sannsynligvis vandret opp fra Homla. Fangst av lite og varierende mengder årsyngel tyder på sporadisk oppgang og vellykket gyting enkelte år med gunstige forhold. Tiltak med utlegging av gytesubstrat hadde god effekt på produksjon av årsyngel av spesielt ørret første år etter utlegging, men i perioden har mesteparten av gytegrusen blitt spylt ut og gytemulighetene blitt vesentlig forringet. Ny gytegrus bør legges ut, men krevergrunnarbeid for å sikre at gytegrusen blir liggende noe lengre ved neste høve. Rekrutteringen av ungfisk laks i Homla er under middels, selv om årsyngeltettheten er høyere i 217 sammenliknet med 215, mens rekrutteringen av ørret er på et svært lavt nivå. Homla er ei relativt stri elv med mye storstein og steinsubstrat oppover i elvedalen. Det er tydelig at laks klarer seg bedre i hovedelva enn ørreten, mens ørreten klarer seg bedre i Høybybekken. Dette er helt i samsvar med det en finner i mange vassdrag der laks og ørret opptrer sammen. Laksen og laksungene dominerer i hovedelva, mens ørreten må ta til takke med sidebekkene. Derfor er det svært viktig at sidebekker opprettholder sitt potensiale for rekruttering av ørret. Det er rimelig å anta at svikten i rekrutteringen av spesielt ørret skyldes en kombinasjon av lav gytebestand som følge av problemer med overlevelse på grunn av bl.a. lakselus og overbeskatning. Sjøørretfiske i Malvik bør kontrolleres strengt og ved evt. fiske bør all sjøørret gjenutsettes. Redusert laksebestand skyldes og de samme årsakene, men i tillegg utarmes den lokale laksestammen på grunn av økt innblanding av rømt oppdrettslaks, uten at dette er nærmere undersøkt her. En grov sammenlikning av tetthetstall fra kvalitativt elfiske (tre omganger) med tidligere undersøkelser i 1986 (Arnekleiv & Nøst 1987) viser at tettheten av laksunger i Homla er høyere i 217 og 215 enn i Tetthetene av ørretunger er lav ved alle undersøkelsen i Homla, men lavere i 217 og 215 sammenliknet med Basert på Fiskesamfunn og laksefisk som biologisk kvalitetselement ble Økologisk tilstand i Homla klassifisert som God med Habitatklasse 2 (Egnet) som habitatkriterium i 215. Selv om tetthetene av sjøørret er lavere enn forventet vil tilstanden også klassifiseres som god på bakgrunn av tettheten av laksefisk i 217. Dette er i samsvar med karakteriseringen ihht. Faktaark for Homla i Vann-nett Selv om Homla oppnår God økologisk tilstand så må en vurdere et begrenset uttak av laksefisk i en periode for å oppnå gytebestandsmålet og iverksette produksjonsforbedrende tiltak spesielt rettet mot sjøørret for å opprettholde tilstandskravet. 3

4 Bakgrunn For bakgrunn til oppdraget viser vi til tidligere notat fra 215 (Berger 216). Områdebeskrivelse For områdebeskrivelse viser vi til tidligere notat fra 215 (Berger 216). Lakseførende strekning er opp til Storfossen og fremgår av figur 1. Figur 1. Oversiktskart over Homla med avmerking av lakseførende del. Det har vært en dramatisk nedgang i fangstene av både laks og sjøørret i Homla de siste 2 årene. De siste 4 årene har det bare vært begrenset åpning av laksefisket i 213, Figur 2. Fangststatistikk for laks og sjøaure fra Homla for perioden ( Merk! I 214, 215 og 217 har Homla vært stengt for laksefiske.

5 St 1 - E St 5 - E St 2 - E St 3 - E St 4 - E Figur 3. Anadrom strekning i Homla (Kilde: www. lakseregisteret.no). Stasjoner (1..5) for elfiske (E) er angitt. Figur 4. Øvre del av anadrom strekning. Storsteinet og til dels stritt. Oppveksthabitat ungfisk. Enkelte småflekker med gytegrus innimellom. 2

6 Metode Elfiske etter yngel og ungfisk av laks og aure er gjennomført etter standardisert metode (jf. NS-EN 1411), det vil si tre gjentatte avfiskinger med minimum 3 minutter mellom hver påbegynte fiskeomgang (Bohlin mfl. 1989). Bærbart elfiskeapparat av type FA4 (Terik Technology) ble benyttet. Det ble fisket på lav spenning og høy frekvens. Det ble benyttet polaroid solbriller ved fisket for å unngå overflaterefleks. Samtlige fiskearter ble registret og all laksefisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. Etter lengdemåling ble all fisk sluppet tilbake på i elva på stasjonen. Plassering av elfiskestasjonene fremgår av figur 3, med kartreferanser i tabell 1. Elfisket ble gjennomført 15. august 217. Tabell 1. Kartreferanser (WGS84-UTM 32N) og høyde over havet (ca) for de 5 stasjonene som ble elfisket i Homla september 215. (Hentet fra Berger 216). Lokalitetsnavn Lokalitetsnr Sonebelte UTM Øst UTM Nord m oh (ca) Nessvegen 1 32V Ovom E6 2 32V Buhølen 3 32V Fossen 4 32V Høybybekken 5 32V Fiskematerialet er bearbeidet i excell og det er utarbeidet artstabell (antall) for hver elfiskeomgang for hver stasjon og totalt. Laks- og ørretmaterialet er presentert med lengdefrekvensfordeling som danner grunnlag for antatt aldersfastsetting. Gjennomsnittslengde for hver årsklasse er presentert med standarddavvik, min og maxverdier. På bakgrunn av antall fisk fanget i hver fiskeomgang er det beregnet tetthet for årsyngel (+) og ungfisk ( 1+) for laks og ørret og samlet (laksefisk). Dette danner grunnlag for beregning av tetthet etter Zippins metode (Zippin 1957). Fiskedataene er i neste omgang benyttet for vurdering av økologisk tilstand basert på fiskesamfunn etter DG 29/213 "Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften." Veileder 1:29/2/213. Detaljerte tetthetsdata fra undersøkelsen er presentert i vedlegg. Habitatbeskrivelse Feltarbeidet ble utført under akseptable værforhold (sol/oppholdsvær og vindstille). Vannføringen var middels sommervannføring. Arealet på elfisketasjonen varierte fra 8 18 m². Vannhastigheten på stasjonsområdene var generelt moderat (,2,9 m/s) og vanndybden varierte fra 5-7 cm (gjsn. 3-5 cm). Vanntemperaturen var akseptabel for elfiske ca C. Substratet ble vurdert på hver enkelt stasjon i henhold til partikkelstørrelse i 215 (jf tabell 2). Andel av ulike substrattyper (i %) ble grovt klassifisert på hver elfisestasjon etter en seksdelt skala. Tabell 2. Andel av ulike substrattyper (i %) ble grovt klassifisert på hver elfisestasjon etter en seksdelt skala: Substratkategori Fin(sand, silt Grus 1 Grus 2 Stein Storstein Fjell leire, fingrus) G1 G2 Partikkelstørrelse < 2 cm 2-7 cm 7-12 cm cm >35 cm fjellgrunn G1 = (egnet gytesubstratstørrelse for sjøøret og smålaks), G2 = (egnet gytesubstrat for større laks) (Hentet fra Berger 216). Fysiske data for den enkelte stasjon er gitt i tabell 3a og 3b. Forholdene var svært lik de i 215. Fra 1/4-1/3 av elvetverrsnittet ble avfisket på stasjonene i hovedelva, med unntak av stasjon 5, Høybybekken, der hele elvetverrsnittet ble avfisket. 3

7 Tabell 3 a). Fysisk habitatbeskrivelse av de tre prøvetakingsstasjonene i Homla 217. Vannføring, lengde, bredde, areal, vannhastighet og dyp. (Hentet fra Berger 216). Vassdrag Stasjons Stasjons- Vann- Lengde Bredde Areal Vannhast Dyp Dyp nr navn føring l(m) b(m) A(m²) % Stri % Mod % Sakte m/s cm gjsn Homla 1 Nessvegen M 12 8, ,2 -, Homla 2 Ovenf E6 M 15 7,5 112,5 9 1,1 -, Homla 3 Buhølen M ,3 -, Homla 4 Fossli M ,2-1, Homla 5 Høybybk M/L ,2-1, Tabell 3 b). Fysisk habitatatsbeskrivelse av de tre prøvetakingsstasjonene i Homla 217. Vanntemperatur, substratsammensetting og prøvetaker. Substratdata (hentet fra Berger 216). Stasjons Vann Substrat Prosent Feltarb nr temp Sand/fin Grus fin Grus grov Stein Storstein Fjell Sum Habitat Vegetasjon utført av Gyt, oppv Gråor/hegg HMB/LS Gyt, oppv Gran, gråor HMB/LS Gyt, mest oppv Gråor/hegg, gran HMB/LS Oppv, noe gyt Gråor, hegg HMB/LS Gyt, oppv Gråor/hegg HMB/LS LS = Lars Slettom (Malvik kommune), HBE = Hans Mack Berger (TOFA) Resultater Fisk Det ble fanget 444 fisk i Homla og Høybybekken i 217, fordelt på tre fiskearter, laks(salmo salar) (N = 371)(tabell 4a) og ørret (Salmo trutta) (N = 73) (tabell 4c) og ål (Anguilla anguilla) (N = 2). Materialet av laks var fordelt på 361 i Homla og 1 i Høybybekken (Tabell 4 a). Tilsvarende materiale for laks fra i 215 er vist i tabell 4 b. da det ble fanget 217 laks fordelt på 197 i Homla og 1 i Høybybekken. Tabell 4 a. Oversikt over laksunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken 217. Laks Antatt alder Sum HOMLA Antall Gjsn 46,9 77,3 13,5 143, stdav 4,8 8,1 8,4 4,6 minst størst Høybybekken Antall Gjsn - 8, 11,1 131, stdav - 4,2 4,1 - minst størst Sum Laks Homla+Høybybk Sum Laks og ørret Homla+Høybybk 444 Tabell 4 b. Oversikt over laksunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken 215 (Berger 216). Laks Antatt alder Sum HOMLA Antall Gjsn 49,8 8,7 111,2 131,9 stdav 4,6 6,8 9,7 3,7 minst størst HØYBYBK Antall Gjsn 44, 88,2 117,3 - stdav - 7,7 11,6 - minst størst Sum Laks Homla+Høybybk Sum Laks og ørret Homla+Høybybk 284 4

8 Ørretmaterialet fanget i 217 (N = 73) besto av 39 individer i Homla og 34 i Høybybekken (Tabell 4c). Tilsvarende data fra undersøkelsen i 215 er vist i tabell 4d med hhv. 25 ørret i Homla og 52 ørret i Høybybekken.. Tabell 4c. Oversikt over ørretunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken 217. Ørret Antatt alder Sum Homla samlet Antall unntatt Høybybk Gjsn 56,5 19,5 13, 152, stdav 6,5 4,9 -! - minst størst Høybybk Antall Gjsn 55, 12,6 128,3 153,3 stdav 6,2 6,7 4,3 8,6 minst størst Sum Homla+Høybybk Tabell 4 d. Oversikt over ørretunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken 215 (Berger 216). Ørret Antatt alder Sum Homla Antall samlet Gjsn 59,4 9,4 122, - unnt Høybybk stdav 8, 5,5 - - minst størst Høybybk Antall Gjsn 59,6 82,3 116,5 144, stdav 5,7 13,8,7 13,5 minst størst Homla+Høybybk Homla: Laks er dominerende art og utgjør 83,6 % av laksefisk i fangsten ved elfisket i 217. Tilsvarende andel var 73 % i 215 (Berger 216). På bakgrunn av lengdefrekvensfordeling for laks er materialet fra 217 gruppert på fire årsklasser laksunger (+, 1+, 2+ og 3+) i 217(figur 5a, tabell 4a). Tilsvarende gruppering av laks for 215 er vist i figur 5b og tabell 4b. Gjennomsnittslengdene for de ulike årsklassene av laks fremgår også av tabell 4a og 4b. Ørret er fåtallig i Homla og utgjorde 16,4 % av laksefisk i fangsten i 217 (28 % i 215). Gruppert på bakgrunn av lengdefrekvensfordelingen ble det påvist årsyngel, ett- og toåringer. Gjennomsnittslengden for ulike årsklasser fremgår av tabell 5c for 217 og 5d for 215. Ørreten vokser noe bedre enn laks første leveår. Tetthet av årsyngel av ørret i Homla i 217 er beregnet til 26,3 individer per 1 m² og eldre ungfisk til,8 individerper 1 m². Tilsvarende tall i 215 var hhv 4, årsyngel og 1,2 ungfisk per 1 m². Tetthetene fra begge årene karakteriseres som svært lave og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. 5

9 Antall Antall Antall 2 15 Lengdefordeling Laks i Homla og Høybybekken Homla N = 361 Høybybekk N = Lengde (mm) Figur 5a. Lengdefrekvensfordelingen for laks i Homla (grå søyler) og Høybybekken (sorte søyler) august b) Lengdefordeling Laks i Homla N = Lengde (mm) 2 15 c) Lengdefordeling laks Høybybekken 215 N = Lengde (mm) Figur 5 b. Lengdefrekvensfordelingen for laks i Homla og 5c) Høybybekken september 215 (etter Berger 216). 6

10 Prosent Prosent Prosent Prosent Aldersfordelingen for laks i Homla fra 217 basert på lengdefrekvensfordelingen viser at årsyngel (+) dominerer og utgjør 64,5 % (figur 6a). Størst andel i materialet av ungfisk er ettåringer (1+) med 18,8 %. Toåringene utgjør om lag 12,7 % og treåringer (og eldre) utgjør 4,1 %. Tilsvarende antatt aldersgruppering for laks i Homla 215 er vist i figur 6b. Aldersfordelingen for ørret i Homla fra 217 basert på lengdefrekvensfordelingen viser at årsyngel (+) dominerer utgjør 76,7 % (figur 7a). Størst andel i materialet av ungfisk er ettåringer (1+) med 18,3 %. Toåringene utgjør om lag 4,2 % og treåringer (og eldre) utgjør,8 %. Tilsvarende antatt aldersgruppering for laks i Homla 215 er vist i figur 7b. a) Antatt aldersfordeling for Laks i Homla ,7 18,3 4,2, Årsklasse N = b) Antatt aldersfordeling for Laks i Homla ,5 18,8 12,7 N = Årsklasse Figur 6. Antatt aldersfordeling (prosent) for laks basert på lengdefrekvensfordelingen i 217 (a) og 215 (b). 4, ,7 a) Antatt aldersfordeling for ørret i Homla 217 N = 39 5,1 2,6 2, Årsklasse b) Antatt Aldersfordeling for ørret Homla 215 7,5 15,2 11,6 2, Årsklasse N = 25 Figur 7. Antatt aldersfordeling for ørret i Homla basert på lengdefrekvensfordelingen i 217 (a) og 215 (b). 7

11 Antall Antall Tetthet Gjennomsnittstetthet for laks i Homla i 217 er beregnet til 62,9 årsyngel per 1m² og 17,2 ungfisk per 1 m². Tetthetene karakteriseres som over middels for årsyngel og under middels for ungfisk.. Tilsvarende tettheter i 215 var hhv 27,2 årsyngel og 13,2 ungfisk per 1 m² 215 (jf. Berger 216). Gjennomsnittstettheten av årsyngel er over dobbelt så høy sammenliknet med 215, mens gjennomsnittstettheten av ungfisk er på nær samme nivå. Tettheten av årsyngel i Homla i 217 varierte fra 4, individer per 1m² på den stasjonen ovenfor E6 (stasjon II) til 12,5 individer per 1m² på den øverste stasjonen (stasjon IV). Tettheten av laksunger var lavest på den øverste stasjonen med 4, individer per 1m², og høyest på stasjonen ovenfor E6 med 41,1 individer per 1 m². Den nederste stasjonen (stasjon I) hadde og relativt høy tetthet av ungfisk med 2,2 individer per 1m². Tetthetene i Homla karakteriseres som nær middels for årsyngel og under middels for ungfisk. Tettheten av årsyngel av ørret i Homla i 217 er beregnet til 26,3 individer per 1m² og eldre ungfisk til,8 individer per 1 m². Tilsvarende tall i 215 var hhv. 4, årsyngel og 1,2 ungfisk per 1 m². Tetthetene fra begge årene karakteriseres som svært lave og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. Høybybekken Ørret er dominerende art og utgjør 77,3 % av laksefisk fanget ved elfisket i bekken i 217. Basert på lengdefrekvensfordelingen (Figur 7a). fordeler materialet (N = 34) seg på fire årsklasser, med hhv 17 (5 %) årsyngel, 1 (29,4 % )ettåringer, 4 (11,8 %) toåringer og 3 (8,8 %) treåringer. Lengdefordelingen for ørret i Høybybekken fra 215 er vist i figur 7b, (jf. Berger 216). 4 a)høybybekken, Lengdefordeling ørret N = Lengde (mm) 6 4 b)høybybekken, Lengdefordeling ørret N = Lengde (mm) Figur 8. Lengdefrekvensfordelingen for Høybybekken august 217 (a) øverst og september 215 (b) nederst. Laks utgjorde bare 22,7 % (2 % i 215) av materialet i Høybybekken. Årsyngel ble ikke påvist. Materialet (N =1) fordeler seg på tre årsklasser av ungfisk, to ettåringer, 7 toåringer og en toåring. 8

12 Tetthet Tettheten av laksunger i Høybybekken 217 er beregnet til 16,6 ungfisk per 1 m², og må karakteriseres som lav. Det ble ikke fanget årsyngel av laks i Høybybekken i 217. Tilsvarende tetthet i 215 var 11,5 ungfisk og 1, 1 årsyngel per 1 ². Tetthetene karakteriseres som svært lav for yngel og lav for ungfisk. Tettheten av ørret i Høybybekken i 217 er beregnet til 21,4 årsyngel per 1m² og 64,8 ungfisk per 1 m². Tilsvarende tettheter av ørret i Høybybekken i 215 er beregnet til til 61,6 årsyngel per 1m² og 14,2 ungfisk per 1 m². Tettheten av årsyngel er høy, mens tettheten av ungfisk er relativt lav. Tettheten av årsyngel er betydelig lavere i 217 sammenliknet med 215 mens tettheten av ungfisk er betydelig høyere. Nedenfor er vist en fotoserie over stasjonene fra nederst til øverst i Homla (st I IV) og Høybybekken til slutt (st V). Et utvalg av fangst av ulike arter og årsklasser på de enkelte stasjonene er og presentert. Billedmaterialet gir også et bedre inntrykk v hvordan habitatet er i ulike deler av vassdraget og på de utvalgte stasjonene. Figur 9. Homla nedre del, stasjon 1 (I). Moderat strykparti dominert av grov og fin grusog spredte stein. Innfelt fangst av laks 3 årsklasser laks og ørret, samt ål (Foto: Lars Slettom). Figur 1. Homla ovom Homla bru (E6), stasjon 2 (II). Moderat strykparti dominert av stein og grov grus. Innfelt fangst av laks, ørret og ål. Stasjonsfoto fra Berger (216) og fangst fra

13 Figur 11. Homla ved Buhølen, stasjon 3 (III). Moderat stryk langs land. Fangst av to årsklasser ørret og fire årsklasser laks. Figur 12. Homla ved Fossli, stasjon 4 (IV). Moderat strykparti i område ovenfor Fosslihølen dominert av storstein og stein. Innfelt fangst av laks og ørret. 1

14 Figur 13. Høybybekken, stasjon 5 (V). Moderat til stritt strykparti mellom to kulper dominert av storstein og stein med mellomliggende grus som ble utlagt i 214. Innfelt fangst av laks og ørret (Foto fra 215). Sammenlikning med tidligere undersøkelser i Homla Nedenfor er det presentert en enkel sammenlikning i tabeller og figurer av resultatene fra elfiske i 217 med tidligere undersøkelser i 215 (Berger 216) og 1986 (Arnekleiv & Nøst 1987). Vi har valgt å presentere sammenstilling av tetthet av årsyngel og ungfisk for de tre undersøkelsestidspunktene, men lagt størst vekt på å sammenlikne 217 med 215. Det var gjennomsnittlig høyere tettheter av årsyngel av laks i 217 sammenliknet med 215, mens tettheten av ungfisk var på samme nivå. Tettheten av laks i Homla i 215 var vesentlig høyere sammenliknet med 1986, både for årsyngel (over dobbelt så høye) og eldre ungfisk (dobbelt så høye)(jf. tabell 8 i Berger 216). Elfiskedata er grove anslag på tetthet. Tre omgangers elfiske i samme område (Kvantitativt elfiske) er benyttet på tilnærmet de samme fire stasjonene i Homla ved alle tre undersøkelsestidspunktene. Elfiskeresultater avhenger av vannføring, temperatur og tidspunkt for fisket. Hvor lett fisken fanges og hvor mye som er fanget opp i løpet av tre omganger kan gjenspeiles i fangbarheten (p). Fangbarheten varierte mellom,3 og 1, i 215 og i 1986 og anses som akseptable. Fangbarheten i 217 var også akseptabel på alle stasjonene. Som omtalt i Berger (216) varierere elfiskeresultater også mellom personer som foretar fisket. I 217 og 215 er det samme person som foretok elfisket. Elfiskeresultatene fra 1986 er foretatt av andre personer og fra slutten av oktober, mens tallene fra 215 er fra begynnelsen av september. Elfisket i 217 ble foretatt i midten av august. Det betyr at tallene fra 1886 naturlig ligger noe lavere enn i 215 på grunn av naturlig dødelighet i populasjonen fra begynnelsen av september til slutten av oktober. Tallene fra 217 er fra nær samme tidsperiode som i 215. Disse faktorene som er nevnt her kan føre til variasjon i resultatene og det er derfor mye usikkerhet knyttet til direkte sammenlikninger med tallene fra 1986 og 215, mens tallene fra 215 og 217 har lite avvik i så måte. 11

15 De vurderingene som er gjort basert på forskellene i tetthet mellom de to årene 215 og 1886 må derfor betraktes som antagelser og ikke fakta, mens datamaterialet fra 217 avviker lite fra 215 mhp tidspunkt for fisket. Tabell 5. Tetthet av laks og ørret fra Homla fra de samme stasjonene fra a)oktober 216 (Arnekleiv & Nøst 1987) b) september 215 (Berger 216) og c) august 217. SE(N) og CI er uttrykk for variasjonsbredden i beregningene. p = fangbarhet. a) 1986 LAKS ØRRET Stasjon nr Årsklasse Antall/1m² SE (N) p Antall/1m² SE (N) p I Årsyngel 11,7 7,6,3 5,8 2,4 Eldre ungfisk 7,4,9,6 3,1 1 II Årsyngel 12,3 2,2,5 7,4,9,6 Eldre ungfisk 3,3,7 1,4,9,6 III Årsyngel 27 1,5,3 23,6 1,7 Eldre ungfisk 17,4 2,5 1 1 IV Årsyngel Eldre ungfisk 4,2,8 7,4,9,6 Gjennomsnitt HOMLA 1986 Årsyngel (+) 12,8,4 9,2,6 Eldre ( 1+) 8,,7 5,5,8 b) 215 LAKS ØRRET Stasjon nr Årsklasse Antall/1m² CI p Antall/1m² CI p I Årsyngel 8,8,2,9 1 2,4 Eldre ungfisk 2,9 8,1,5 1,1 1 II Årsyngel 43,4 3,3,7 4,5,9,6 Eldre ungfisk 21,5,8,8,9,9,6 III Årsyngel 19, 8,1,4 6,3 1,7 Eldre ungfisk 16,,5 1,7 1 IV Årsyngel 46,5 4,2,7 2,5 Eldre ungfisk 5,1,4,8 1,1,9,6 Gjennomsnitt HOMLA 215 Årsyngel (+) 29,4,7 3,6,6 Eldre ( 1+) 15,9,7 1,2,8 b) 217 LAKS ØRRET Stasjon nr Årsklasse Antall/1m² CI p Antall/1m² CI p I Årsyngel 48,5 15,5,42 18,6 -,41 Eldre ungfisk 2,2 2,7 2-1 II Årsyngel 4, 7,6, Eldre ungfisk 41,1 1,825 - III Årsyngel 64,9 6,,56 16, -,5 Eldre ungfisk 8, 1,69,6-1 IV Årsyngel 12, 9,7,57 6,9 -,85 Eldre ungfisk 4, 1 1,1 -,5 Gjennomsnitt HOMLA ,9 4,1,54 26,3 -,5 eldre ( 1+) 17,2,4,78,8 -,78 12

16 Tetthet (ind/m²) Tetthet Tetthet Tetthet Tettheten av laks varierer sterkt mellom de ulike stasjonene både i 1986 og i 215 (Figur 14 og figur 15). Det ble påvist årsyngel på alle stasjonene i 215, mens det i 1986 ikke ble fanget årsyngel på stasjon 4. Tettheten var generelt høyere av årsyngel i 215 sammenliknet med Det ble fanget ungfisk på alle stasjonene begge årene, og tettheten var generelt høyere i Laks Homla nov 1986 I II III Stasjoner IV Laks HOMLA sept 215 I II III IV Stasjoner Laks HOMLA aug 217 I II III Stasjoner IV 1986 ungfisk ungfisk ungfisk Figur 14. Tetthet av årsyngel og ungfisk i Homla på 4 overvåkingsstasjoner i 217 (nederst), 215 (i midten) og 1986 (øverst). 13

17 Tetthet (ind/m²) Gjennomsnittstetthet årsyngel og ungfisk sammenstilt for 1986, 215 og 217 (tabell 5) viser at tettheten av årsyngel i Homla er betydelig høyere i 217 sammenlknet med de to foregående undersøkelsene. De markerte forskjellene i tetthet av laks går tydelig fram i figur 14 på de enkelte stasjonene og i figur 15 for gjennomsnittstettheten av årsyngel og ungfisk. Vi må ta forbehold om at tallene ikke er direkte sammenliknbare mhp. hvilken tid på høsten undersøkelsen er gjort, men tallene fra 215 og 217 (som har nærhet i tid mht undersøkelsestidspunkt) indikerer at tettheten av årsyngel er betydelig høyere i 217, mens tettheten av ungfisk er på samme nivå. Det er normlt at det svinger i årsklassestyrke fra år til år, spesielt i bestander der gytebestanden er ustabil slik som gytefisktellingene de senere årene har vist i Homla. bestandssituasjonen. Gjennomsnittstetthet årsyngel og ungfisk 1986, 215 og ,2 Homla gjsn. stetthet 1886, 215 og 217 ungfisk , 12, (okt) 15,9 29,4 215 (sept) 62,9 217 (aug) Homla gjsn. stetthet 1886, 215 og 217 Årsyngel Undersøkelsesår (mnd) Figur 15. Sammenstilling av gjennomsnittstetthet av årsyngel og ungfisk av laks i Homla for årene 1986, 215 og 217. En tilsvarende tetthetsundersøkelse i 218 i samme tidsperiode som 215 og 217 vil kunne gi bedre grunnlag for å vurdere utviklingen i rekrutteringen i hele og deler av vassdraget og gi et bedre grunnlag sammen med gytefisktellingene i vassdraget for å vurdere om gytebestandsmålet er oppnådd. Resultatene fra både ungfiskundersøkelsen og gytefisktellingene fra ulike deler av vassdraget vil og kunne brukes for å planlegge og gjennomføre ulike tiltak for å bedre ungfiskproduksjonen av laks og sjøørret i vassdraget. 14

18 Konklusjon Fiskesamfunn Fiskesamfunnet i lakseførende del av Homla består av fem arter, hvorav tre ble fanget ved elfisket i 217: laks, ørret og ål. Trepigget stingsild (Gastersteus acquleatus)finnes, men ble ikke fanget på elfiskestasjonene. Skrubbe (Platichtys flesus) ble ikke observert, men finnes i nedre del. Laks Laks er dominerende art og utgjør 86,3 % av laksefisk (ørret og laks) i fangsten ved elfisket. Aldersfordelingen av laks viser at årsyngel utgjør nær 2/3 av materialet. Andel ulike årsklasser ungfisk var hhv 18,3 % (1+), 4,2 % (2+) og,8 % (3+). Dette er en relativ normal fordeling mellom årsklasser. På bakgrunn av alderspruppering basert på lengdefrekvensfordelingen i materialet er antatt smoltalder 2-3 år. Tettheten av årsyngel 62,9 årsyngel per 1m² (27,2 i 215) og eldre ungfisk 17,2 ungfisk per 1 m² (13,8 i 215) av laks karakteriseres som hhv. over middels (nær middels i 215) og under middels begge årene. Gjennomsnittstettheten av årsyngel er dobbelt så høy i 217 sammenliknet med 215. Ørret Ørret: er fåtallig i Homla og utgjorde 28 % av laksefisk i fangsten i 217. Det ble påvist minst tre årsklasser, årsyngel, ett- og toåringer. Ørreten vokser noe bedre enn laks første leveår. Tetthet av årsyngel av ørret i Homla er beregnet til 26,3 individer per 1m² og eldre ungfisk til,8 individer per 1 m². Tilsvarende tall i 215 var hhv 4, årsyngel og 1,2 ungfisk per 1 m². Tetthetene fra begge årene karakteriseres som svært lave. Dette karakteriseres som lave tettheter og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. Selv om laks dominerer i Homla synes tettheten av ørret å være lavere enn forventet. Det er imidlertid høyere tetthet av ørret i Høybybekken. Det kan synes som utlagt gytegrus har hatt positiv effekt på rekruttering av ørret, allerede første år etter utlegging i 214, men at grusen ble vasket bort i perioden Ål Det er kun fanget en ål ved elfisket (i 215) og to ål (i 217). Dette indikerer at ål fortsatt finnes i vassdraget, men er fåtallig. Ål gyter i Sargassohavet og larvene driver med Golfstrømmen til de vandrer tilfeldig opp i vassdragene den strander ved langst kysten. Lite ål skyldes trolig den generelt store nedgangen i bestanden av ål i Europa de siste 1-3 årene. Andre forhold Vassdraget er påvirket av menneskelige inngrep/aktivitet spesielt i nedre lakseførende del gjennom Hommelvik sentrum. Fra Homla bru (E6) og oppover til Dølanfossen og Storfossen er det bratt og ulendt med lite ferdsel og synlige spor etter menneskelig påvirkning. Det er rester etter gamle bruer og spor etter dam/sag i Dølanfossen. Det er en diffus sti langs vassdraget og en liten gapahuk ved Buhølen. For øvrig virker elvedalen og vassdraget relativt uberørt. Økologisk tilstand (Vurdert etter Berger 216, ikke oppgradert mht vannkvalitetsdata). Økologisk tilstand basert på fiskesamfunn og laksefisk som kvalitetsparameter indikerer god tilstand med vurdering på bakgrunn av habitatklasse 2 (Egnet). Dette gjelder også vurdering basert på data fra 217. Lav tetthet av sjøørret trekker tilstandsnivået ned og tiltak for å bedre rekrutteringen bør prioriteres. 15

19 Litteratur: Bergan, M.A., Nøst, T. H. & Berger, H.M Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: forslag til metodikk ihht. Vanndirektivet. NIVA-rapport L.nr s. Berger, H.M Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune 215. Tofa- Notat Feb s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173. DN Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye per 1. januar Utskrift fra lakseregisteret. DN-Notat , 8s. NS-EN /23 Vannundersøkelse - Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat Habberstad, J Samlet plan for vassdrag, Sør Trøndelag Fylke, Vassdragsprosjekt Homla. Sandlund, O.T., Berger H.M., Bremset, G., Diserud, O., Saksgård, L., Ugedal, O. & Ulvan, E.M Elektrisk fiske - effekter av ledningsevne på fangbarhet av ungfisk. - NINA Rapport 668, 43 s. Zippin, The Removal method of population estimation. J. Wildl. Manage. 22: Nettkilder: Trondelag%2-%2regulering%2av%2fiske%2212.pdf

20 17