Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune 2015

Transkript

1 Trondheim Omland Fiskeadministrasjon Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune Hans Mack Berger

2 Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune Forord Etter oppdrag fra rettighetshaverne i Homla i Malvik kommune, Meraker Brug AS, er det gjennomført ungfiskregistrering i Homla i Malvik kommune september. Tofa v/hans Mack Berger har vært var ansvarlig for undersøkelsen og planlagt, gjennomført feltarbeidet, samt bearbeidet og sammenstilt resultatene i dette notatet. Miljørådgiver Lars Slettom har vært kontaktperson hos oppdragsgiver og assisterte ved deler av feltarbeidet. Dette notatet presenterer resultatene fra undersøkelsen og sammenstilling med tidligere undersøkelser fra 86. Takk til involverte parter for deres medvirkning. Hans Mack Berger Daglig leder TOFA, Ferskvannsøkolog Notatet refereres som: Berger, H.M. 6. Tilstandsundersøkelse for ungfisk i Homla i Malvik kommune. Tofa-Notat Feb. 6. s.

3 Sammendrag Etter oppdrag fra rettighetshaverne i Homla i Malvik kommune, Meraker Brug AS, er det gjennomført ungfiskregistrering i Homla i Malvik kommune september. Tofa v/hans Mack Berger har vært var ansvarlig for undersøkelsen. Det ble fanget tre fiskearter i Homla, laks(salmo salar), aure (Salmo trutta), trepigget stingsild (Gasterosteus acquelatus og ål (Anguilla anguilla). Materialet i Homla inklusive Høybybekken besto av 7 laks, 77 ørret og kun én ål. Homla: Laks er dominerende art og utgjør 7 % av laksefisk i fangsten ved elfisket. På bakgrunn av lengdefrekvensfordelingen grupperes materialet på fire årsklasser laksunger (+, +, + og +). Andelen årsyngel var 6, %. Andel ulike årsklasser ungfisk var hhv 8,8 % (+),,7 % (+) og, % (+). Gjennomsnittslengdene for de ulike årsklassene var hhv,8 mm (+), 8,7 mm (+),, mm(+) og, (+). Laksungene vokser relativt seint og smoltifiser ved alder - år. Gjennomsnittstetthet for laks er beregnet til 7, årsyngel per m² (variasjon fra 6, ved Fossen til 8,8 ved Nesset) og,8 ungfisk per m² (variasjon fra, ved Fossen til, ovenfor E6). Tetthetene karakteriseres som nær middels for årsyngel og under middels for ungfisk. Ørret: er fåtallig i Homla og utgjorde 8 % av laksefisk i fangsten. Vurdert på bakgrunn av lengdefrekvens-fordelingen ble det påvist årsyngel, ett- og toåringer. Gjennomsnittslengden for årsyngel er, mm, ettåringer, mm og toåringer mm. Ørreten vokser noe bedre enn laks første leveår. Tetthet av årsyngel av ørret i Homla er beregnet til, individer per m² og eldre ungfisk til, individer per m². Dette karakteriseres som lave tettheter og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. Høybybekken: Ørret er dominerende art og utgjør 67, % av laksefisk fanget ved elfisket i bekken. Ørretmaterialet (N = ) fordeler seg på fire årsklasser, med hhv 8,6 % årsyngel (+),,8 % ettåringer (+),,8 % toåringer (+),,8 % treåringer ( +). Gjennomsnittslengden for årsyngel er,6 mm, ettåringer 8, mm, toåringer 6, mm og treåringer mm. Ørreten vokser bedre enn laks første leveår. Tettheten av ørret i Høybybekken er beregnet til til 6,6 årsyngel per m² og, ungfisk per m². Tettheten av årsyngel er høy, mens tettheten av ungfisk er relativt lav. Laks utgjør bare om lag % av materialet i Høybybekken. Materialet fordeler seg på tre årsklasser, +, + og +. Tettheten av årsyngel er svært lav (, årsyngel per m²) og laksunger noe høyere (, ungfisk per m²), men må fortsatt karakteriseres som relativt lav. Tiltak med utlegging av gytesubstrat i Høybybekken synes å ha hatt god effekt på produksjon av årsyngel allerede første år etter utlegging. Rekrutteringen av laks i Homla er under middels, mens rekrutteringen av ørret er på et svært lavt nivå. Homla er ei relativt stri elv med mye storstein og steinsubstrat oppover i elvedalen. Det er sannsynlig at laks klarer seg bedre i hovedelva enn ørreten, mens ørreten ser ut til å klare seg bedre i Høybybekken. Dette er helt i samsvar med det en finner i mange vassdrag der laks og ørret opptrer sammen. Laksen og laksungene dominerer i hovedelva, mens ørreten må ta til takke med sidebekkene. Derfor er det svært viktig at sidebekker opprettholder sitt potensiale for rekruttering av ørret. Det er rimelig å anta at svikten i rekrutteringen av spesielt ørret skyldes en kombinasjon av lav gytebestand som følge av problemer med overlevelse på grunn av lakselus og eller overbeskatning. Redusert laksebestand skyldes og de samme årsakene, men i tillegg utarmes den lokale laksestammen på grunn av økt innblanding av rømt oppdrettslaks, uten at dette er nærmere undersøkt her. Basert på Fiskesamfunn og laksefisk som biologisk kvalitetselement klassifiseres Økologisk tilstand i Homla som God med Habitatklasse (Egnet) som habitatkriterium. Dette er i samsvar med karakteriseringen ihht Faktaark for homla i Vann-nett..6. www. Lakseregisteret.no. En grov sammenlikning av tetthetstall fra kvalitativt elfiske (tre omganger) med tidligere undersøkelser i 86 (Arnekleiv & Nøst 87) viser at tettheten av laksunger er høyere i enn i 86. Tetthetene av ørretunger er lav ved begge undersøkelsene, men lavere i sammenliknet med 86.

4 Bakgrunn Homla ligger i Malvik kommune, tilhører vannområde Nea ( og ligger på sørsida av Trondheimsfjorden mellom Nidelva (Trondheim) og Stjørdalsvassdraget (Figur ). Fylkesmannen i Sør -Trøndelag har ansvar for å følge utviklingen i laksevassdragene i Sør- Trøndelag. Selv om Trondheimsfjorden er oppdrettsfri sone, har Trøndelagskysten betydelig produksjon av oppdrettslaks. Dokumentasjon av hvordan lokale villaksstammer påvirkes av oppdrettsnæringa og dokumentasjon av næringens samlede miljøpåvirkning i sjøområdene er blant hovedutfordringene i laksevassdragene også rundt Trondheimsforden. Selv om påslaget av lakselus har vært mindre i Trondheimsfjorden enn lenger ut mot kysten er det periodevis også påvist høye lusetall her. En annen av hovedutfordringene er bekker, elver og vann som trues av overgjødsling og/eller gjengroing, hovedsakelig som følge av avrenning fra landbruksvirksomhet. Nedre del av Homla fra Homla bru (E6) og ned til utløp i sjøen har vært påvirket av avrenning fra jernverk, sagbruksvirkomhet, impregneringsverk med kreosot for sviller og stolper, samt annen diffus avrenning fra industri og bebyggelse, samt økt urbanisering. Øvre del av vassdraget hadde tidligere trolig mer påvirkning av metallforurensning fra jernverk, men har i dag bare moderat påvirkning fra enkelte spredte gårdsbruk og annen spredt bebyggelse i øvre del av feltet. Lakseførende del av Homla fra Storfossen og ned til Hommelvikbrua (E6) må med sin skjermete beliggenhet og vanskelige atkomst karakteriseres som relativt lite direkte påvirket i dag, sammenliknet med tidligere, selv om det kan forekomme episoder med f.eks gjødselutslipp. Homla er tidligere karakterisert som moderat påvirket. på bakgrunn av sin skjermete beliggenhet og uten bebyggelse og liten menneskeskapt påvirkning karakterisert som «ikke i risikosonen» mhp å oppnå miljømålene om «God økologisk tilstand «innen». Homla er inntil nylig vært avmerket med orange farge i risikokartenewww.vannportalen.no, Nedre del av Homla har på grunn av sin lette tilgjengelighet vært undersøkt mht laks-og sjøørretbestanden flere ganger. Det foreligger imidlertid få ungfiskundersøkelser som samler informasjon fra hele lakseførende strekning. Vassdraget har vært under planlegging mhp utnyttelse til kraftproduksjon. I den sammenheng ble Laksseførende del av Homla undersøkt i 8-86 (Arnekleiv & Nøst 87). I tillegg har det vært foretatt undersøk elser av fisketettehet i forbindelse med utprøving av metodikk for elfiske av NINA i (Sandlund mfl. ) og i (Anon upubl). Resultatene fra disse undersøkelsene er ikke tatt med i forbindelse med sammenlikning med tidligere undersøkelser. Det er og foretatt flere biologiske undersøkelser i sidebekker med tilløp til Homla, anadrom del. Områdebeskrivelse Homlavassdraget (figur ) ligger på grensen mellom Sør og Nord-Trøndelag og hovedsakelig i Malvik Kommune. Deler av nedbørfeltet ligger i Stjørdal, Selbu og Trondheim kommuner. Vassdraget har utløp i Trondheimsfjorden i Hommelvika og nedbørfeltet er beregnet til, km² (tabell ). Tabell. Homla med vassdragsnr, nedbørfelt, tot. elvelengde og lakseførende strekning (NVE Atlas, DN ). Elv/ vassdrag Vassdrags nr Nedbørfelt km² Laksef. strekn. m Tot. elvelengde km Marin grense moh Forvaltn, kategori (DN-) Homla.Z, 7

5 Middelvassføringa ved utløp er, m³/s. Vassdraget karakteres som et lavlandsvassdrag med dominans av barskog, vesentlig gran. Nær vassdraget er det og en del lauvskog, spesielt i ravinene i nedre del, der gråor dominerer. Det er flere småtjern og vatn i øvre del av vassdraget og største innsjøen i nedbørfeltet er Foldsjøen (6 m.o.h.). Det er flere markerte fosser fra Foldsjøen og nedover og øverst ligger Verksfossen. Herfra og nedover renner elva relativt rolig ned til Storfossen og like nedenfor Dølanfossen, som er to bratte fosser med samlet fall på m. Den største tilløpselva er Nævra som munner ut like ovenfor de store fossene fra øst. Krokotbekken munner ut ved Bakkaunet fra sørvest like ovenfor fossene. Fra Dølanfossen og nedover renner elva gjennom en trang dal med fjellknauser inntil elva, mens elvesenga domineres av blokk og storstein. Vannhastigheten er relativt stri o øvre del av den trange dalen, men etter hvert med mellomliggende partier med moderate stryk og innslag av mer stein og stedvis små gruslommer. Det er først fra fra E6-brua og nedover at elvedalen åpner seg, elva blir litt bredere og meandrerer delvis ned mot utløp ved Hommelvik bruk. Her er elva grunnere og vannhastigheten generelt lavere enn høyere oppe. Det er og større områder med grus og stein egnet fr gyting. De store fossekulpene under Storfossen og Dølanfossen er flere meter dype, og i tillegg til flere kulper nedover elvedalen fungerer disse som standplasser for større fisk og som vinteroverlevelsesområder for ungfisk. I nedre del er det og flere relativt dype kulper som er potensielt gode standplasser for større fisk. Den om lag, km lange sttrekningen fra fjorden (Kartref: V (Ø), 7(N)) og opp til Dølanfossen (Kartref: V 88(Ø), 7886(N) er laks- og sjøørretførende. Med unntak av Høybybekken som munner ut i nedre del fra øst ved Neset (Kartref:V 67(Ø), 76(N), er det ingen markerte sidebekker av betydning for produksjon av ørret og laks på anadrom strekning. Høybybekken har i dag en relativt kort produksjonsstrekning opp til en foss nedstrøms E6, men har historisk trolig hatt oppvandring opp til en markert foss ovenfor E6 (Berger 7). Nedre del av Høybybekken ble tilført gytesubstrat i og for å styrke gytemulighetene for spesielt sjøørret. Arbeidet ble utført på dugnad av lokal Jeger og Fiskerforening i samarbeid med Malvik kommune (Lars Slettom pers medd). Lakseførende strekning har flere grunneiere blant gårdene på sørsiden av elva. De største rettighetshaverne til vassdraget i lakseførende del er Meraker Brug AS og Malvik kommune. Laksefisket har i flere år vært leid bort og administrert av Malvik Jeger og Fiskerforening, gjennom salg av fiskekort, merking av fiskestier og noe tiltrettelegging av rasteplasser med bord, benker, bålplasser, samt et par gapahuker (jf figur ). Det har vært drevet sportsfiske etter laks og sjøørret på hele lakseførende strekning over lang tid. Elva er i dag kjent som en smålakselv med tidvis gode forekomster av laks. Fangst av sjøørret er ubetydelig ( Ifølge innrapportert fangst i perioden - er gjennomsnittlig vekt på laksen i Homla, kg (Jensen, ), der fangstene består hovedsaklig av smålaks (ensjøvinterfisk), men av og til større fisk på - kg. Oppfisket kvantum i Homla i perioden - 6 varierte fra 7 kg i toppåret til 6 kg i bunnåret 7. Fiskefangstene varierer sterkt med vannføringen, og dårlige sesonger gjenspeiler ofte år med lite nedbør. Den høyeste innrapporterte fangsten ble registrert i 77, med totalfangst 6 kg ( Den offisielle fangststatistikken for laks og sjøørret i perioden 66 er vist i figur. Tallene er noe usikre på grunn av noe antatt underrapportering og varierende rapportering fra år til år, og viser ikke de reelle fangstene. Ifølge statistikken har fangsten i gjennomsnitt vært 8 kg i perioden 66-7, med variasjon fra til kg. Gjennomnittstørrelsen for laks var, kg i denne perioden. Homla karakteriseres deretter som smålakselv. Fangsten av innrapportert sjøørret har til

6 sammenlikning for perioden 66-7 bare vært kg per år, og selv om det trolig her kan ha vært sterk underrapportering har fangsten av sjøørret vært gjennomgående lav. Fisket var tidligere vært begrenset til perioden. juni til. august. Fra har fisket etter laks og sjøørret i Homla vært stengt. Dette er primært på grunn av små fangster og uikkerhet mht. oppfyllelse av gytebestandsmålet (GB). Trondelag%-%regulering%av%fiske%.pdf). Vitenskapelig råd for laksefisk har fastsatt gytebestandsmål for laks i vassdraget basert på eggdeponering på egg/m²; Homla kg (Anon ). Figur. Oversiktskart over Homla med avmerking av lakseførende del. Figur. Fiskeplass med gapahuk og oppslagstavle ved Buhølen.

7 Figur. Fangststatistikk for laks og sjøaure fra Homla for perioden 6 ( Merk! I og har Homla vært stengt for laksefiske. St - E St - E St - E St - E St - E Figur. Anadrom strekning i Homla (Kilde: www. lakseregisteret.no). Stasjoner (..) for elfiske (F) er angitt.

8 a b Figur. a) Øvre del av anadrom strekning. Storsteinet og til dels stritt. Oppveksthabitat ungfisk. Figur b) Øvre anadrom strekning ved Fossli, st. Storstein og stein dominerer, men det finnes lommer med grus egnet for gyting. Metode a) Elfiske etter yngel og ungfisk av laks og aure er gjennomført etter standardisert metode (jf. NS-EN ), det vil si tre gjentatte avfiskinger med minimum minutter mellom hver påbegynte fiskeomgang (Bohlin mfl. 8). Bærbart elfiskeapparat av type FA (Terik Technology) ble benyttet. Det ble fisket på lav spenning og høy frekvens. Det ble benyttet polaroid solbriller ved fisket for å unngå overflaterefleks. Samtlige fiskearter ble registret og all laksefisk fra hver omgang ble oppbevart levende i bøtte til fisket på stasjonen var avsluttet. Etter lengdemåling ble all fisk sluppet tilbake på i elva på stasjonen. Plassering av elfiskestasjonene fremgår av figur, med kartreferanser i tabell. Elfisket ble gjennomført september. Tabell. Kartreferanser (WGS8-UTM N) og høyde over havet (ca) for de stasjonene som ble elfisket i Homla september. Lokalitetsnavn Lokalitetsnr Sonebelte UTM Øst UTM Nord m oh (ca) Nessvegen V 7 Ovom E6 V 7 7 Buhølen V Fossen V Høybybekken V Fiskematerialet er bearbeidet i excell og det er utarbeidet artstabell (antall) for hver elfiskeomgang for hver stasjon og totalt. Laks- og ørretmaterialet er presentert med lengdefrekvensfordeling som

9 danner grunnlag for antatt aldersfastsetting. Gjennomsnittslengde for hver årsklasse er presentert med standarddavvik, min og maxverdier. På bakgrunn av antall fisk fanget i hver fiskeomgang er det beregnet tetthet for årsyngel (+) og ungfisk ( +) for laks og ørret og samlet (laksefisk). Dette danner grunnlag for beregning av tetthet etter Zippins metode (Zippin 7). Fiskedataene er i neste omgang benyttet for fastsetting av økologisk tilstand basert på fiskesamfunn etter DG / "Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften.." Veileder ://. Noen data fra undersøkelsen er presentert i vedlegg. Habitatbeskrivelse Feltarbeidet ble utført under akseptable værforhold (sol/oppholdsvær og vindstille). Vannføringen var litt over middels sommervannføring. Arealet på elfisketasjonen varierte fra 8 8 m². Vannhastigheten på stasjonsområdene var generelt moderat (,, m/s) og vanndybden varierte fra -7 cm (gjsn. - cm). Vanntemperaturen var akseptabel for elfiske ca C. Substratet ble vurdert på hver enkelt stasjon i henhold til partikkelstørrelse (jf tabell ). Andel av ulike substrattyper (i %) ble grovt klassifisert på hver elfisestasjon etter en seksdelt skala. Tabell. Andel av ulike substrattyper (i %) ble grovt klassifisert på hver elfisestasjon etter en seksdelt skala: Substratkategori Fin(sand, silt Grus Grus Stein Storstein Fjell leire, fingrus) G G Partikkelstørrelse < cm -7 cm 7- cm - cm > cm fjellgrunn G = (egnet gytesubstratstørrelse for sjøøret og smålaks), G = (egnet gytesubstrat for større laks) Fysiske data for den enkelte stasjon er gitt i tabell a og b. Fra / - / av elvetverrsnittet ble avfisket på stasjonene i hovedelva, med unntak av stasjon, Høybybekken, der hele elvetverrsnittet ble avfisket. Tabell a). Fysisk habitatbeskrivelse av de tre prøvetakingsstasjonene i Homla. Vannføring, lengde, bredde, areal, vannhastighet og dyp. Vassdrag Stasjons Stasjons- Vann- Lengde Bredde Areal Vannhast Dyp Dyp nr navn føring l(m) b(m) A(m) % Stri % Mod % Sakte m/s cm gjsn Homla Nessvegen M 8,, -,. - 7 Homla Ovenf E6 M 7,,, -,. - Homla Buhølen M 6 8 7, -,.- 8 Homla Fossli M+, -,.- 8 Homla Høybybk M/L 8 6, -,. - 7 Tabell b). Fysisk habitatatsbeskrivelse av de tre prøvetakingsstasjonene i Homla 6. Vanntemperatur, substratsammensetting og prøvetaker. Stasjons Vann Substrat Prosent Feltarb nr temp Sand/fin Grus fin Grus grov Stein Storstein Fjell Sum Habitat Vegetasjon utført av, ºC Gyt, oppv Gråor/hegg HMB Gyt, oppv Gran, gråor HMB/LS Gyt, mest oppv Gråor/hegg, gran HMB/LS Oppv, noe gyt Gråor,hegg HMB,ºC Gyt, oppv Gråor/hegg HMB/LS LS = Lars Slettom (Malvik kommune), HBE = Hans Mack Berger (TOFA)

10 Resultater Fisk Det ble fanget 8 fisk i Homla og Høybybekken, fordelt på tre fiskearter, laks(salmo salar) (N = 7) og ørret (Salmo trutta) (N = 77) og ål (Anguilla anguilla) (N = ). Materialet av laks var fordelt på 7 i Homla og i Høybybekken (Tabell a). Ørretmaterialet besto av i Homla og 7 i Høybybekken (Tabell b). Ålen ble fanget på ved Nessivegen (st ) og var cm lang. Tabell a). Oversikt over laksunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken. Laks Antatt alder Sum HOMLA Antall Gjsn,8 8,7,, stdav,6 6,8,7,7 minst 6 68 størst 7 6 HØYBYBK Antall 6 Gjsn, 88, 7, stdav 7,7,6 minst 7 størst Sum Laks Homla+Høybybk Sum Laks og ørret Homla+Høybybk 8 Tabell b). Oversikt over ørretunger fanget ved elfiske i Homla og Høybybekken. Ørret Antatt alder Sum Homla Antall samlet Gjsn,,, unnt Høybybk stdav 8,, minst 8 størst 7 7 Høybybk Antall Gjsn,6 8, 6,, stdav,7,8,7, minst størst Homla+Høybybk Homla: Laks er dominerende art og utgjør 7 % av laksefisk i fangsten ved elfisket. Lengdefrekvensfordeling for laks viser at materialet kan grupperes på minst fire årsklasser laksunger (+, +, + og +) (figur 6, tabell a). Gjennomsnittslengdene for de ulike årsklassene av laks var henholdsvis,8 mm (+), 8,7 mm (+),, mm (+) og, ( +) (tabell a, tabell 6). Aldersfordelingen basert på lengdefrekvensfordelingen viser at årsyngel (+) utgjør 6, % (figur 7a). Størst andel i materialet av ungfisk er ettåringer (+) med 8,8 %. Toåringene utgjør om lag,7 % og treåringer (og eldre) utgjør, %. Laksungene vokser relativt seint og smoltifiser ved alder - år (figur ).

11 Prosent Prosent Antall Antall Lengdefordeling Laks i Homla N = Lengde (mm) Lengdefordeling laks Høybybekken N = Lengde (mm) Figur. Lengdefrekvensfordelingen for laks i Homla (øverst) og Høybybekken (nederst) september. 8 6 Antatt aldersfordeling for Laks i Homla 6, N = 7 8,8,7, Årsklasse Aldersfordeling for ørret Homla 8 7, N = 6,,6, Årsklasse Figur 7. Antatt aldersfordeling (prosent) basert på lengdefrekvensfordelingen for laks (øverst) og ørret(nederst) i Homla september.

12 Antall Ørret: er fåtallig i Homla og utgjorde 8 % av laksefisk i fangsten. Vurdert på bakgrunn av lengdefrekvens-fordelingen ble det påvist årsyngel, ett- og toåringer. Gjennomsnittslengden for årsyngel er, mm, ettåringer, mm og toåringer mm. (Tabell b). Ørreten vokser noe bedre enn laks første leveår. Høybybekken 6 Høybybekken (Kvalitativt elfiske) Lengdefordeling ørret N = Lengde (mm) Figur 8. Lengdefrekvensfordelingen for Ørret i Homla (øverst) og Høybybekken (nederst) september. Tabell 6. Gjennomsnittslengder, standardavvik, min. max og mntall for ulike aldersgrupper av laks og aure fra Homla og Høybybekken september. Laks Homla, st.. Aldersgruppe Lengde (gjsn) Stdav Min Max Antall Prosent +,8,6 6, 7, ,7 6,8 68,, 7 +,,7, 6, +,,7,, 8 Totalt 7 Laks Høybybekken Aldersgruppe Lengde (gjsn) Stdav Min Max Antall Prosent +,,,,, + 88, 7,7 7,, 6 6, + 7,,6,,, +,,,,, Totalt Ørret Homla, st.. Aldersgruppe Lengde (gjsn) Stdav Min Max Antall Prosent +, 8,, 7, 76 +,, 8, 7, +,,,, +,,,, Totalt ØRRET Høybybekken Aldersgruppe Lengde (gjsn) Stdav Min Max Antall Prosent +,6,7 6, 7,, + 8,,8 7, 8,, + 6,,7 6, 7,, +,,, 7,, Totalt

13 Lengde Lengde (mm) Vekst: På bakgrunn av antatt alder basert på lengdefrekvensfordelingen i materialet er det presentert vekstkurver (lengde ved ulik alder) for hhv laks i Homla i figur a og ørret i figur b. Laksen i Homla vokser best første leveår men dårligere enn ørret. Vekstforskellen vedvarer de tre første leveårene. Laksunger er i gjennomsnitt kortere i vekst ved tre års alder enn ørret (jf fig a og b) y = -,x +,x +, R² =, Årsklasse N = 7 l + sd l l - sd Poly. (l) Figur a. Empirisk vekstkurve for ungfisk av laks i Homla basert på aldersgruppering fra lengdefrekvensfordelingen i materialet Lengde mot antatt alder for ørret i Homla i y =,8x + 8,8 R² = Årsklasse N = l + sd l l - sd Lineær (l) Figur b. Empirisk vekstkurve for ungfisk av ørret i Homla basert på aldersgruppering fra lengdefrekvensfordelingen i materialet.

14 Tetthet Gjennomsnittstetthet av laks i Homla er beregnet til 7, årsyngel og, ungfisk per m², som karakteriseres som middels for årsyngel og lav for (Vedlegg ) Gjennomsnittstetthet av laksunger i Høybybekken er beregnet til, årsyngel og, ungfisk per m², som karakteriseres som svært lav tetthet for yngel og lav tetthet for ungfisk. Tettheten av årsyngel av laks er beregnet til 7, årsyngel og,8 ungfisk per m² (Vedlegg ). Tettheten av årsyngel i Homla varierte fra 8,8 individer per m² på den nederste stasjonen (stasjon ) til 6, individer per m² på den øverste stasjonen (stasjon ). Tettheten av laksunger var også lavest på den øverste stsjonen med, individer per m², men høyest på den stasjonen ovenfor E6 med, individer per m². Den nederste stasjonen hadde og relativt høy tetthet av ungfisk med, individer per m². Tetthetene i Homla karakteriseres som nær middels for årsyngel og under middels for ungfisk. Tettheten av laks i Høybybekken var svært lav både for årsyngel og eldre unggfisk med hhv, og, individer per m² (Vedlegg ). Tetthet av årsyngel av ørret i Homla er beregnet til, individer per m² og eldre ungfisk til, individer per m². Dette karakteriseres som lave tettheter og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. Tettheten av ørret i Høybybekken er beregnet til til 6,6 årsyngel per m² og, ungfisk per m². Tettheten av årsyngel er høy, mens tettheten av ungfisk er relativt lav. Figur. Homla ovom Homla bru (E6), stasjon. Moderat strykparti dominert av stein og grov grus. Innfelt fangst av laks, ørret og ål.

15 Figur. Homla ved Buhølen, stasjon. Moderat stryk langs land, Fangst av tre årsklasser ørret og laks. Figur. Homla ved Fossli, stasjon. Moderat strykparti i område ovenfor Fosslihølen dominert av storstein og stein. Innfelt fangst av laks og ørret.

16 Figur. Høybybekken, stasjon. Moderat til stritt strykparti mellom to kulper dominert av storstein og stein med mellomliggende grus som ble utlagt i. Innfelt fangst av laks og ørret.

17 Klassifisering av «Økologisk tilstand» a) Vannkjemi Homla (Vannforekomst ID --R) er ifølge vann-nett karakterisert å tilhøre vanntypen Små, moderat kalkrik, humøs ( b) Fiskesamfunn som biologisk kvalitetselement Klassifisering av økologisk tilstand i Homla basert på laksefisk som kvalitetselement er vist i tabell 7. Vi har valgt å presentere tetthetstallene for laks og aure i ulike deler av vassdraget for å vise variasjonen i materialet, og den feilen en kan gjøre ved å bruke for få stasjoner i totalvurderingen. Tetthet for LAKSEFISK (Laks og Ørret) i HOMLA som er benyttet for å klassifisere Økologisk tilstand er vist i Vedlegg. Basert på elfisketallene ville en fått moderat tilstand ved å velge kun én stasjon øverst i vassdraget og habitatklasse (egnet habitat). Ved å velge velegnet habitat ville en basert på denne ene stasjonen fått svært dårlig tilstand (jf tabell 7). Basert på de øvrige stasjonene og habitatklasse egnet (habkl. ), vurderes tilstanden til god til svært god. Dersom en vurderer habitatet som vel egnet totalt sett få god til moderat tilstand. Vår totalvurdering av habitatet i øvre og nedre del tilsier habitatklasse egnet habitat (tabell 7). Basert på gjenomsnittsverdi 6 laks- og aureunger per m², og habitatklasse (egnet habitat), klassifiseres den økologiske tilstanden til god (grønn farge). Ved å ta inn Høybybekken som og har egnet habitat, spesielt for ørret, blir totalvurderingen av tilstanden ennå bedre. Tabell 7. Klassifisering av økologisk tilstand basert på tetthet av anadrome laksefisk (ørret og laks) som kvalitetsparameter i henhold til veileder M- (tabell 7.). Forekomst av fisk, fanget ved tre omgangers elfiske er omregnet til tetthet for laksefisk (ørret og laks) (antall individer per m²). Klassifisering av økologisk tilstand er presentert for hver stasjon (for å vise variasjon) og totalt for egnet habitat(hab.kl.) og velegnet (Hab. Kl ). Forekomst av fisk*, observert tetthet** eller estimert tetthet (antall ungfisk + per m²) Vannforekomst Homla, Vannområde Nea Laks* Ørret* Ål* Lakse-fisk** Lakse-fisk** Delavsnitt St. nr. Areal (m²) A )Egnet habitat (habkl. ) B) Vel egnet habitat (habkl. ) Homla Fossen 8,8,,,,8,8 Homla Buhølen,,,,, 6,8 6,8 Homla Ovom E6 8, 6, 6,,7,, Homla Nessvegen 6,,,,,7,7 7,,8,, 6, 6,,, 6,6,6 7, 7,,7,7 Vannforekomst Gjennomsnitt Homla ( stasjoner) Høybybekken Gjennomsnitt Homla inklusive Høybybekken ( stasjoner)

18 Sammenlikning med tidligere undersøkelser i Homla Nedenfor er det presentert en enkel sammenlikning av resultatene fra elfiske i med elfiske i 86 på de samme lokalitetene. Tabeller og figurer er sammenstilt på bakgrunn av data fra Arnekleiv & Nøst (87) og nye data fra. Vi har valgt å presentere sammenstilling av tetthet av årsyngel og ungfisk for de to undersøkelsestidspunktene. Det var gjennomsnittlig høyere tettheter av laks i sammenliknet med 86, både for årsyngel (over dobbelt så høye) og eldre ungfisk (dobbelt så høye)(tabell 8). Selv om det var lave tettheter av ørret både i 86 og var det lavere tettheter (ca % lavere for årsyngel ørret) og (8 % lavere for ungfisk ørret) i sammenliknet med 86 (tabell 8) Elfiskedata er grove anslag på tetthet. Tre omgangers elfiske i samme område (Kvantitativt elfiske) er benyttet ved begge undersøkelsestidspunktene. Elfiskeresultater avhenger av vannføring, temperatur og tidspunkt for fisket. Hvor lett fisken fanges og hvor mye som er fanges opp i løpet av tre omganger kan gjenspeiles i fangbarheten (P). Fangbarheten varierte mellom, og, begge årene og anses som akseptable. Resultater varierer også mellom personer som foretar fisket. Elfiskeresultatene fra 86 er fra slutten av oktober, mens tallene fra er fra begynnelsen av september. Det betyr at tallene fra 886 naturlig ligger noe lavere enn i på grunn av naturlig dødelighet i populasjonen fra begynnelsen av september til slutten av oktober. Disse faktorene som er nevnt her kan føre til variasjon i resultatene og det er derfor mye usikkerhet knyttet til direkte sammenlikninger med tallene fra 86 og. De vurderingene som er gjort basert på forskellene i tetthet mellom de to årene må derfor betraktes som antagelser og ikke fakta. Tabell 8. Tetthet av laks og ørret fra Homla fra de samme stasjonene fra oktober 6 (Arnekleiv & Nøst 87) og september. SE(N) og CI er uttrykk for variasjonsbredden i beregningene. P = fangbarhet. 86 LAKS ØRRET Stasjon nr Årsklasse Antall/m² SE (N) P Antall/m² SE (N) P I Årsyngel,7 7,6,,8, Eldre ungfisk 7,,,6, II Årsyngel,,, 7,,,6 Eldre ungfisk,,7,,,6 III Årsyngel 7,,,6,7 Eldre ungfisk 7,, IV Årsyngel Eldre ungfisk,,8 7,,,6 Gjennomsnitt HOMLA 86 Årsyngel (+),8,,,6 Eldre ( +) 8,,7,,8 LAKS ØRRET Stasjon nr Årsklasse Antall/m² CI P Antall/m² CI P I Årsyngel 8,8,,, Eldre ungfisk, 8,,, II Årsyngel,,,7,,,6 Eldre ungfisk,,8,8,,,6 III Årsyngel, 8,, 6,,7 Eldre ungfisk 6,,,7 IV Årsyngel 6,,,7, Eldre ungfisk,,,8,,,6 Gjennomsnitt HOMLA Årsyngel (+),,7,6,6 Eldre ( +),,7,,8

19 Tetthet (ind/m²) Tetthet (ind/m²) Tetthet Tettheten av laks varierer sterkt mellom de ulike stasjonene både i 86 og i (Figur og figur ). Det ble påvist årsyngel på alle stasjonene i, mens det i 86 ikke ble fanget årsyngel på stasjon. Tettheten var generelt høyere av årsyngel i sammenliknet med 86. Det ble fanget ungfisk på alle stasjonene begge årene, og tettheten var generelt høyere i. 7 Laks Homla nov ungfisk 86 + I II III IV Stasjoner Figur. Tetthet av årsyngel og ungfisk laks på ulike stasjoner i 86 7 Laks HOMLA sept 6 ungfisk + I II III IV Stasjoner Figur. Tetthet av årsyngel og ungfisk i Homla i, satt opp tilvarende 86. (jf fig )..

20 Konklusjon Fiskesamfunn Fiskesamfunnet i Lakseførende del av Homla består av fem arter, hvorav tre ble fanget ved elfisket i : laks, ørret og ål. Trepigget stingsild (Gastersteus acquleatus)finnes, men ble ikke fanget på elfiskestasjonene. Skrubbe (Platichtys flesus) ble ikke observert, men finnes i nedre del. Laks Laks er dominerende art og utgjør 7 % av laksefisk i fangsten ved elfisket. Aldersfordelingen av laks viser at årsyngel utgjør nær / av materialet. Andel ulike årsklasser ungfisk var hhv 8,8 % (+),,7 % (+) og, % (+). Dette er en normal fordeling mellom årsklasser. På bakgrunn av materialet er antatt smoltalder - år. Tettheten av både årsyngel 7, årsyngel per m² og eldre ungfisk,8 ungfisk per m² av laks karakteriseres som hhv moderat og under middels. Ørret Ørret: er fåtallig i Homla og utgjorde 8 % av laksefisk i fangsten. Det ble påvist tre årsklasser, årsyngel, ett- og toåringer. Gjennomsnittslengden for årsyngel er, mm, ettåringer, mm og toåringer mm. Ørreten vokser noe bedre enn laks første leveår. Tetthet av årsyngel av ørret i Homla er lav(, individer per m²) og eldre ungfisk svært lav)(, individer per m²). Dette karakteriseres som lave tettheter og antatt lavere enn forventet naturtilstand i Homla. Selv om laks dominerer i Homla synes tettheten av ørret å være lavere enn forventet. Det er imidlertid høyere tetthet av ørret i Høybybekken. Det kan synes som utlagt gytegrus har hatt positiv effekt på rekruttering av ørret, allerede første år etter utlegging. Ål Det er kun fanget en ål ved elfisket. Dette indikerer at ål fortsatt finnes i vassdraget, men er fåtallig. Det skyldes trolig den generelt lave nedgangen i bestanden av ål i Europa de siste -årene. Andre forhold Vassdraget er påvirket av menneskelige inngrep/aktivitet spesielt i nedre lakseførende del gjennom Hommelvik sentrum. Fra Homla bru (E6) og oppover til Dølanfossen og Storfossen er det bratt og ulendt med lite ferdsel og synlige spor etter menneskelig påvirkning. Det er et rester etter gamle bruer og spor etter dam/sag i Dølanfossen. Det er en diffus sti langs vassdraget og en liten gapahuk ved Buhølen. For øvrig virker elvedalen og vassdraget relativt uberørt. Økologisk tilstand Økologisk tilstand basert på fiskesamfunn og laksefisk som kvalitetsparameter indikerer god tilstand med vurdering på bakgrunn av habitatklase (Egnet).

21 Litteratur: Bergan, M.A., Nøst, T. H. & Berger, H.M.. Laksefisk som indikator på økologisk tilstand og miljøkvalitet i lavereliggende småelver og bekker: forslag til metodikk iht. Vanndirektivet. NIVArapport L.nr. 6-. s. Bohlin, T, Hamrin, S., Heggberget, T. G., Rasmussen, G. & Saltveit, S. J. 8. Electrofishing Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 7. DN. Oversikt over norske vassdrag med laks, sjøaure og sjørøye per. januar. Utskrift fra lakseregisteret. DN-Notat -, 8s. NS-EN / Vannundersøkelse - Innsamling av fisk ved bruk av elektrisk fiskeapparat Habberstad, J. 8. Samlet plan for vassdrag, Sør Trøndelag Fylke, Vassdragsprosjekt.. Homla. Sandlund, O.T., Berger H.M., Bremset, G., Diserud, O., Saksgård, L., Ugedal, O. & Ulvan, E.M.. Elektrisk fiske - effekter av ledningsevne på fangbarhet av ungfisk. - NINA Rapport 668, s. Zippin, 8. The Removal method of population estimation. J. Wildl. Manage. : 8-. Nettkilder: Trondelag%-%regulering%av%fiske%.pdf

22 Vedlegg. Beregnet tetthet av årsyngel og ungfisk av laks og ørret på ulike stasjoner og samlet for stasjoner i Homla og for stasjoner i Homla inklusive Høybybekken. Data for Homla og Høybybekken Laks Årsyngel (+) DD mnd År Stasjon C C C Y N p CI Nederst 8, 8 8,8,, Ovom E6 7,, 7,,67, Buhølen 6 8 7,, 8, Fossli 8 6,,6, Totalt Homla,,,, 8 7 7,,6,6 8,,, Høybybekken Totalt anadrom del 7, 8 8,7,6, Laks DD mnd År Stasjon nr L b Areal,,,, Ungfisk (>=+) Stasjon Stasjon nr Areal C C C Y N p CI Nederst 8, 8,,6 8, Ovom E6 7,,,,8,8 Buhølen ,, Fossli,,8, Totalt Homla,,,, 7 6,8,, 8 7,,7, Høybybekken Totalt anadrom del 7, 6 7,,,6 C C C Y N p Data for Homla og Høybybekken Ørret Årsyngel (+) DD mnd År Stasjon L b,,,, Stasjon nr L b Areal CI Nederst 8,,,, Ovom E6 7,,,,8, Buhølen ,,68, Fossli,, Totalt Homla,,,68, ,6,, Høybybekken Totalt anadrom del,,,, 7, 6,,7, Ørret Ungfisk (>=+) DD mnd År Stasjon,,, Stasjon nr L b Areal C C C Y N p CI Nederst 8,,,, Ovom E6 7,,,,, Buhølen 6 8,7,, Fossli,,, Totalt Homla, 6,,7, 8 8,6, 8,7 Høybybekken Totalt anadrom del,,,, 7,,8,,,,,

23 Vedlegg. Tetthet for LAKSEFISK (Laks og Ørret) i HOMLA. Benyttet for å klassifisere Økologisk tilstand. Laks og ørret Årsyngel (+) og Ungfisk >=+ DD mnd År Stasjon Stasjon nr L (LAKSEFISK) b Areal C C C Nederst 8, 6 Ovom E6 7,, 7 6 Buhølen Fossli 6 7 Totalt Homla,,,, Høybybekken 8 Totalt anadrom del 7, 78 6 Y N p CI,8 6,8,,7 6, 7,,7,6,7,8,6,6,,8,,8,7,,,,7