Den norske staten. Nils Edward Naanstad

Transkript

1 Den norske staten Nils Edward Naanstad

2 Charles Montesquieu( ) var en fransk forfatter, politisk filosof og adel. Han ble 66 år gammel. Montesguieu fremmet maktens tredeling.

3

4 Den klassiske modellen Med tre maktsentra som balanserer hverandre. En slags maktbalanse-tenkning hvor to av partene kan begrense makten til den sterke.

5 Maktens tredeling Har vi tredelt makt i Norge? Hva betød parlamentarismen for maktens tredeling? Det er ingen tvil om at All makt i denne sal økte Stortingets makt betydelig. Men hvor kom denne makten fra? Min påstand: Teorien om maktens tredeling brøt sammen i Norge i 1884.

6 Maktens todeling I Norge er makten i beste fall todelt, mellom Stortinget og domstolene. Med makt mener vi her politisk makt Det er ingen tvil om at vi har andre (og sterke!) maktsentra.

7 Fra nattvekterstat til velferdsstat Vi gjentar: uavhengighetserklæringen We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed,

8 nattvekterstaten Dette er nattvekterstaten i ren form: beskytte innbyggernes rett til å søke sin lykke. Livet ditt ligger i dine egne hender. Du har rett til å skape deg selv. Og du har rett til å la være

9 Tre velferdsregimer Det liberale: markedet benyttes (USA) Det konservative: familien har stort ansvar (Sør-Europa) De sosialdemokratiske i Skandinavia: staten tar ansvaret

10 velferdsstaten Velferdsstaten er en sterk stat, Derfor kan fortellingen om velferdsstatens utvikling også leses som en fortelling om en stadig sterkere stat. Men ettersom en stadig sterkere stat også kan sees som et uttrykk for stadig mindre frihet for borgerne, kan fortellingen også dreie seg om mer trygghet på bekostning av mindre frihet.

11 velferdsstaten Skoleplikt, høyt skattenivå, bompenger, NRKavgift, veiavgift og fartskontroller Men også; gratis skolegang, gratis sykehus, tannhelse for barn og ungdom, ingen studieavgift, alderstrygd

12 Velferdsstaten Er velferdsstaten en snill stat hvor man får uten å yte? Å nave er blitt (var?) et begrep i enkelte ungdomsmiljø. Er den norske velferdsstaten naiv?

13 Om vi bruker skolen som eksempel

14 Obligatorisk opplæring ble innført i Norge allerede i 1736 ved forordning av «angaaende den tilvoxende Ungdoms Confirmation og Bekræftelse i deres Daabes Naade» (konfirmasjonsforordningen). Ved skoleforordningen av kom imidlertid det som regnes som den første skoleloven. Siden den tid har en rekke lover som statuerer alminnelig skoleplikt avløst hverandre inntil vi i 1969 fikk den någjeldende grunnskolelov. Opplæringsplikten er for Norges vedkommende således mer enn 250 år gammel.

15 Skolen Allmueskolen var skolen for allmuen, de sosialt bedrestilte hadde private skoler. 1889: Lov om folkeskolen, alle skal, i hvert fall i prinsippet, få lik skolegang. Er ikke folkeskole et vakkert ord?

16 Den norske sekulariseringen 1814 til 1907: alle undervisningsministre (med ett unntak) er teologer 1907 til 1940: 5 av 17 er teologer av de 17 har 10 bakgrunn som folkeskolelærer eller lærerskolelærer Lærerne formet staten, venstrestaten var lærernes stat

17 sentraldirigert Arbeiderpartistaten gav oss Arbeiderpartiets skole godkjenning av lærebøker stadig sterkere stilling for fagpedagogene en systematisk svekkelse av Venstres lærerideal en skole for alle: etter hvert også elevtilpasset opplæring Mindre handlingsrom for lærerne

18 Fortellingen om den norske skolen Er en fortelling om lærermakt Er en fortelling om avkristning, dvs sekularisering av skolen: kirkens makt brytes. Ikke dramatisk som i en kamp, men gradvis over lang tid. Og hele tiden er den norske skolen sentraldirigert og forankret i Stortinget. Skole er et dypt politisk prosjekt

19 Verdier Lærere i skolen har betydelig frihet: gangs menneske gir oss handlingsrom Men på tre områder er kravene absolutte: Vi har likestilling mellom kjønnene Vi er antirasistiske Og vi bekjenner oss til demokratiet Kan du ikke leve med strekpunktene ovenfor, skal du slutte i skolen.

20 Kongen, det er meg? Vi skal drive nasjonsbygging og trenger da en fastere, en felles basis: Troens grunn. Skal vi sikre den rette tro, må læren være ens. Altså trenger vi læreplaner. Og vi må kunne sjekke om det som læres i praksis, er i pakt med læren i teori. Altså trenger vi godkjenningsordninger oppsatt etter kongelig befaling. Og i denne saken gjelder som kjent: Kongen det er meg.

21 Skolen i dag Ungdommene har så mange påvirkningskanaler at skolen blir mindre viktig? Eller er det motsatt: Individualiseringen er så stor at skolen er vårt eneste felles møtepunkt? (Min personlige erfaring er at læreren er blitt viktigere enn noen gang. Kanskje ikke som fagmenneske, men som menneske.)

22 Hva med dagens fortelling? I praksis har vi nå 13 års skolegang Fortsetter sekulariseringen av samfunnet og skolen? Ser vi andre utviklingstendenser? Hva betyr dette i så fall for demokratiet? Her er det tre stikkord: Gud, demokrati og privatisering Skal man lyde Gud mer enn mennesker?

23 oppsummering Den norske staten er en sterk stat Den norske skolen er et uttrykk for dette! Hvilke verdier skal skolen formidle? Statens verdier? Skolen som nasjonsdannende! Handlingsrom for lærere er betydelig, Men innenfor klare rammer!

24 Forklar begrepene Nasjon; Felles språk, religion:identitet Stat: territorium, lover, voldsmonopol borger Trygd opptjente ytelser (?) 9. april Stønad: behov Velferdsstat Nattvekterstat

25 Maktens legitimering

26 Hobbes begrunnelse, 1651 "Whatsoever therefore is consequent to a time of Warre, where every man is Enemy to every man; the same is consequent to the time, wherein men live without other security, than what their own strength, and their own invention shall furnish them withall. In such condition, there is no place for Industry; because the fruit thereof is uncertain; and consequently no Culture of the Earth; no Navigation, nor use of the commodities that may be imported by Sea; no commodious Building; no Instruments of moving, and removing such things as require much force; no Knowledge of the face of the Earth; no account of Time; no Arts; no Letters; no Society; and which is worst of all, continuall feare, and danger of violent death; And the life of man, solitary, poore, nasty, brutish, and short."

27 Statsmaktens begrunnelse: Uten en ledelse blir det en alles kamp mot alle Uten ledelse blir tilværelsen så usikker at planlegging blir umulig Uten ledelse blir med Hobbes formulering, tilværelsen nasty, brutish and short

28 Og fremdeles er en stat Et område hvor myndighetene har voldsmonopol Og hvor andre stater ikke kan gripe inn indre anliggende

29 Declaration of Independence, 1776 We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable Rights that among these are Life, Liberty and the pursuit of Happiness. That to secure these rights, Governments are instituted among Men, deriving their just powers from the consent of the governed, That whenever any Form of Government becomes destructive of these ends, it is the Right of the People to alter or to abolish it, and to institute new Government, laying its foundation on such principles and organizing its powers in such form, as to them shall seem most likely to effect their Safety and Happiness.

30 Statsmaktens begrunnelse II Beskytte menneskets rett til å forfølge sine mål: Life, Liberty and the Pursuit of Happiness Det dreier seg altså om Safety and Happiness Statsmakten er akseptabel fordi de som styres vil makten Legitimiteten hviler på to søyler: makten beskytter innbyggerne, og den er valgt av dem

31 Men her ligger også maktens begrensninger Den skal beskytte innbyggernes rett til fritt å kunne søke lykken Den skal ikke selv skape eller formidle lykken (Ser vi her en av årsakene til den dype skepsisen til sentralmakten vi finner i USA?)

32 Nå har vi begrunnet makten: Den skal beskytte innbyggerne Den skal praktisere lov og rett. Og den skal sørge for forutsigbarhet innenfor de juridiske rammene

33 Vi er enige om at det er et behov for maktutøvelse. Men hvem gir rett til makt? Gud? Den gud gir et embete, gir han også forstand? Fra folket? Og hvem er i så fall folket? En slags Darwinisme: Den sterkestes rett? Arbeidernes fortropp? Ref Lenin m.fl. De dyktige?

34

35 Kongedrapet Ludwig 16. Konge av Guds nåde Derfor ikke bare drap Men også blasfemi Demokrati og velferdssamfunn i undervisningen i norsk og samfunnskunnskap Mennesket setter seg opp mot eller fjerner Nils Edward Naastad seg fra Gud. Sekulariseringens begynnelse?

36 Noen få år senere:

37 Napoleon Hvordan legitimerer Napoleon makten? Behøvde han ingen legitimering? Makten til den dyktige? Napoleons armeer praktiserte en slags dyktighetsbegrunnelse: den stiger i grad som har gjort seg fortjent til det: Et meritokrati: et til da lite praktisert prinsipp

38 meritokrati Kongerikets utdanningssystem er basert på dette prinsippet: de som gjør det bra, går videre Men vi vet at det hjelper å komme fra hjem med bøker Eller fra hjem med god økonomi? Drømmen om skolen som sosialt utjevnende, er også en drøm om meritokrati, ennå ikke ferdigdrømt.

39 Haakon 7.

40 Prins Carl forlangte en folkeavstemning før han svarer ja til jobbtilbudet Regjeringen truet med å gå av dersom folket sa nei til prins Carl 78.9 % ja 21.1 % nei ( I NT var tallene 63 % ja, 36 % nei) Slik ble da prinsen Konge av folkets nåde, heller enn av Guds

41 Og her er da maktens legitimering Folket bestemmer! Jeg setter karakter med hjemmel i lov gitt av et folkevalgt Storting Statlig voldsutøvelse skjer med hjemmel i lov og rett gitt av folkevalgte

42 Men så noen ettertanker Hitler ble valgt Av den grunn har ikke den tyske konstitusjonen rom for folkeavstemninger USA valgte han dere vet. I Ungarn har man valgt Viktor Orban I Tyrkia sitter Resep Tayyip Erdogan trygt

43 Gudmund Hernes Massene er sosialt løsrevet og uten organisasjonsmessig forankring og blir derfor mer hemningsløse, personlig rotløse og politisk hjemløse Derfor er de lett mobiliserbare for karismatiske ledere med direkte appell, en appell hvis innhold ofte er løfter om et mindre prosaisk og mer meningsfylt, kanskje heroisk liv. Folk er ikke kompetente [ ] de er irrasjonelle, fordomsfulle, uvitende og autoritære

44 En advarsel? Kanskje tenker vi de demokratiske systemene som historiens naturlige sluttpunkt? Dersom ikke demokratiet, hva da? Ser vi legitimeringen av makten gå andre veier: en religiøs begrunnelse? En meritokratisk begrunnelse; En styringsfør elite?

45 Hadde Hernes et poeng?

46 Og om vi oppsummerer: Folk må beskyttes! Fra konge av Guds nåde til konge av folkets nåde, demokratiet vinner frem Demokratiet som historiens sluttpunkt? Trump eller fra Hobbes til Hernes: Må folket beskyttes mot seg selv? Og da avslutter vi på et spennende punkt: Må vi beskyttes mot demokratiet??

47 Nils E Naastad

48 Vår helt: Bartolome de las Casas ( ) Er ikke disse mennesker? Har de ikke en sjel? Må vi ikke elske dem som vi elsker oss selv?

49 Har indianerne sjel? Las Casas: Ja, de kan jo døpes! Hans motpart, Sepulveda: Nei, de er slaver og må behandles som dyr

50 Det er ingen uenighet! Om at mennesket har rettigheter Uenigheten kommer frem når vi diskuterer hvem som er menneske Og dette er hovedtemaet vårt her: ikke rettighetene, men diskusjonene om hvem de gjelder for

51 Eller sagt på en annen måte: Hvem er det som blir beskyttet av menneskerettighetene?

52 Europas menneskerettshistorie: Litt både og?

53 Og samtidig Europa var et sivilisert kontinent Innbyggerne var stort sett lovlydige Her var gode juridiske systemer med godt skolerte jurister og dommere

54 Den amerikanske uavhengighetserklæringen We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal, that they are endowed by their Creator with certain unalienable rights, that among these are life, liberty and the pursuit of happiness.

55 All men? men det springende begrepet! Alle mennesker? Det er neppe tilfeldig at men har to betydninger, menn og menneske (?)

56 Erklæringen av 1948 Artikkel 2. Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. på grunn av rase, farge, kjønn, språk, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell på grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det område en person hører til, enten landet er uavhengig, står under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller på annen måte har begrenset suverenitet.

57 Europarådet Konvensjonen om menneskeretter(1953!) Statene som undertegner har plikt til få egen lovgivning til å stemme med konvensjonen Retten (The European Court) can endre innenlands lovgivning Europarådets domstol for menneskeretter tyder på at det er mulig å gjøre slik lovgivning internasjonal

58

59 NATO bombing for peace?

60 Humanitarian Intervention Er det tillatt å intervenere? Med vedtak i Sikkerhetsrådet: uten tvil Men uten et slikt vedtak? Er militær intervensjon av humanitære årsaker noen ganger akseptabelt?

61 Et overblikk over utviklingen Statens territorielle integritet/selvbestemmelse er ikke abslolutt; Diplomatisk immunitet for forbrytelser mot menneskeheten, gjelder ikke Menneskeretter er blitt et internasjonalt ansvar Utviklingen drives frem i Europa, ihvertfall delvis fordi triste hendelser i Europa har gjort det nødvendig

62 Massemord i sann tid

63 Svaret: krig mot terror?

64 Eufemismene Tortur blilr til forhør i dybden Uutholdelig lyd blir til auditive stimuli Fjerning av skjegg blir til tvungen barbering ( forced grooming ) Fanger er ulovlig stridende ( unlawful combatants )

65 Og da er vi tilbake til utgangspunktet Hvem er det nå som er mennesker Og hvem er det som ikke er det?

66 Tortur Internasjonal lovgivning ser på forbudet mot tortur som absolutt og ikke graderbar Der finnes ingen rett til tortur, hensikten helliger aldri middelet Torturisten har blitt som sjørøveren og slavehandleren før ham, Hostis humanis generis, en fiende av meneskeheten

67 Kort oppsummering Menneskeretter dreier seg i liten grad om rettene. Men i stor grad om hvem som er menneske Fortellingen om menneskerettene kan også være en fortellingen om hvordan rettene omfatter stadig flere Kampen mot terror har vært en katastrofe for menneskerettighetene