ORDFØRERS PRESENTASJON AV BUDSJETTFORSLAGET

Transkript

1 ORDFØRERS PRESENTASJON AV BUDSJETTFORSLAGET Det er mange POSITIVE tng som er oppnådd gjennom Grans Samarbeid utafor kommunen: * Bevilgninger fra Staten tl viiere utbygging av breibåni på Haielani!! * Veitak om ny, el-irevet ferge over forien!! * SI fortseter å iesentralisere spesialhelsetjenester tl Haielani, tl Gran Helsesenter i Vassenien; Maniag 5. nov var iet ofsiell åpning av tlbui innenfor spesialpoliklinikker: o Skjelet røntgen o Ultralyi o Kariiologi (hjertesykiommer) o ØNH (Øre nese hals) o Ortopeii (og o Gynekologi * Snarlig start på miljøgate!! * Snarlig start på fomsikring i Branibu!!! * Flyte bommen på norisiia av skisenteret på Lyygna - mei ien følge at vi får utbeiret vei over hele strekningen fra Sanivoll tl norisiia av skisenteret på Lyygna. Alt iete oppnås takket være bevilgninger utenfra (Staten, Fylket, SI, NVE), men eter aktvt påiriv fra Gran, i samarbeii mei anire goie krefter. Det viser at vi også kan oppnå mye UEEN store bevilgninger, men mei konstruktvt politsk fotarbeii. Dete fortjener et Hurra-rop! Kommunestyret i Gran vil veliig mye. Det er bra for kommunen. Men iessverre har vi gjennom mange år tlsammen villet mye mer enn vi har råi tl. Summen av investeringer som vi har veitat fører tl at vi innen 2022 må ta opp lån på tlsammen nesten «Et tusen trehunireie millioner kroner» (1,3 milliarier kroner). Det utgjør ca. 130 prosent av kommunens inntekter. Fylkesmannen har git kommunene en generell anbefaling: Samlet låneopptak bør ikke overstge 70 prosent av kommunens inntekter. I Gran nærmer vi oss altså et låneopptak som er iobbel så stort som

2 iet fylkesmannen anbefaler som øvre grense. Og iet er unier forutsetning av - at ikke et eneste investeringsprosjekt blir iyrere enn iet som er veitat. Jeg har netopp snakket mei oriførere fra et par anire kommuner i fylket. I ien ene kommunen var ie oppe i ca 74 % og har bestemt seg for å sete på investeringsbremsen. I ien anire er ie helt oppe i 80 %, og er blit alvorlig bekymret. I Gran bør vi altså være nesten iobbelt så bekymret. Mei rente på 3 % og mei 30 års avbetalingsti må vi betale 40 millioner i renter og 65 millioner i avirag i 2022, iet betyr 105 millioner i fnanskostnaier. Det er 50 millioner MER enn vi ville betale hvis vi var på fylkesmannen øvre grense for ansvarlig låneopptak. 50 millioner for mye i fnanskostnaier tlsvarer omtrent 90 årsverk minire i skolen og i elireomsorgen. Gran har lavere inntekter enn gjennomsnitet av norske kommuner. Derfor har vi DÅRLyIGERE råi tl bygge nyt - enn kommuner fest. Og i tllegg er iet i hvert fall to risikoer vi må ha i minne: At iet for ofte er slik at innvesteringer som stat og kommune gjør - blir iyrere enn antat Og at rentene stger ut over iet vi har antat. Jeg har trukket ien konklusjonen at kommunen IKKE HAR RÅD EILy så store investeringer som vi har veitat, i ien farten som vi har veitat. Da går kommunen «konk», iet vil si vi blir sat unier aiministrasjon. I tllegg blir vi nøit tl å kvite oss mei mange ansate som vi har skrikenie behov for å beholie. Et eksempel kan være at når vi har bygi nyt sjukehjem tl ien kostnaien som er veitat, så har vi ikke RÅD tl å bruke alle plassene. Men ien følge - at vi må betale tlbake ie tlskuiiene vi har fåt for å bygge iisse plassene. Og DA får vi enia iårligere råi! På ien måten risikerer vi å grave oss nei i ei økonomisk hengemyr vi ikke kommer opp av. Som orifører kan jeg ikke legge fram et buisjetorslag som jeg anser for helt uansvarlig. Derfor KAN jeg ikke buisjetere mei så store investeringer og i ien farten som kommunestyret har veitat. Det kommer jeg tl å bli kritsert for, men iet må jeg tåle. For Grans innbyggere ville ha hat mye større grunn tl å kritsere meg hvis jeg foreslo noe som ville gå kritsk ut over tjenestene kommunen skal levere.

3 For å presentere et forslag jeg kan stå inne for, har jeg gjort to tng: Jeg har reiusert - og forskjøvet investeringer, og Jeg har forutsat at vi fortseter mei en helt nøiveniig omstlling som skal reiusere iriftskostnaiene, UEEN å gå ut over tjenestene. Når iet gjelier investeringer, har jeg foreslåt følgenie: Investeringsrammen for nyt sjukehjem og omsorgsboliger reiuseres tl 300 millioner (eventuelt 350, hvis vi klarer å ielfnansiere investeringen vei tomtesalg for 50 millioner). Byggestart forskyves mei et år, som skal brukes tl å se på ALyLyE muligheter. Slike muligheter omfater: Gruniig vuriering av et liknenie prosjekt i Frogn Ombygging/ tlbygg av eksisterenie sjukehjem Antall heltisplasser må OGSÅ kunne revurieres. Da må forutsetninger om tlskuii også justeres. Jeg ber om at hele kommunestyret ser alvoret i situasjonen, og bistår mei kreatve nye tanker og innspill. For sjukehjemmet er ien største enkeltposten i låneopptaket, som biirar aller mest tl å trekke nei kommuneøkonomien. Eo byggeprosjekter i veitat Boligplan er skjøvet utover i ti. Oppgraiering og påkostning av kommunale bygg, samt Ombygging tl universell utforming, er reiusert i omfang ie første fre åra. Disse eniringene reiuserer samlet lånemengie fra «et tusen tre hunire millioner" (1,3 milliarier) tl etusen millioner kroner (1 milliari). Dete er bare halvparten av ien reiuksjonen som trengs - hvis vi skal nei på anbefalt låneramme. Derfor må vi OGSÅ få tl kostnaisreiuksjon vei omstlling av iriften. Følgenie større investeringer skjermes : Flomsikring i Branibu. Folk har ventet på iete helt nøiveniige tltaket i årevis, og iet MÅ gjøres for at vi skal få utvikling i ienne ielen av kommunen. Det er også NÅ vi får 80 % fnansiering fra NVE. Hvis vi ikke benyter iisse miilene, får vi ALyDRI råi tl fomsikring i Branibu. Utbygging av Mohagen Sør må gjøres hvis vi skal trekke NY virksomhet, NYE beirifter og NYE arbeiisplasser tl Gran. I freårsperioien blir iet også gjort helt nøiveniige investeringer i infrastruktur: Oppgraiering av veger, asfaltering og trafkksikkerhet. Det skal også bygges en ny trafkkstasjon.

4 Nye investeringer innen Vann og Avløp. Disse er sjølfnansierenie gjennom gebyrer, og eniringer vil ikke påvirke kommunens økonomi. Innen omstlling av irift må vi få tl følgenie: Digitalisering og ny teknologi skal gi oss beire arbeiisfyt, beire kommunikasjon mei innbyggerne - og beire bruk av menneskelige ressurser. Vi skal utvikle organisasjonen slik at ie ansate som er nærmest brukerne tar fere avgjørelser. Det skal være lov å gjøre feil! Men leiere skal samtiig gi ie ansate mulighet tl faglig utvikling og støte iem i iet iaglige arbeiiet. Vi vil samle små stllingsbrøker i større stllinger, reiusere bruk av vikarer og bygge en fatere organisasjon mei «åpne iørs» -politkk. Det skal være kort veg fra ien enkelte på gulvet og opp tl leielsen. Det vil gi mer kontnuitet i arbeiiet og minire behov for organisering og oppfølging. Eksempel: Et årsverk forielt på fem personer krever fem ganger så mye aiministrasjon som et årsverk utført av n person. Arbeiiet mei enkeltsaker må forenkles, ut fra 20/80-regelen: 20 % av arbeiiet gir 80 % av resultatet. Det skal være lov - å konkluiere når en sak er utreiet godt nok. Da må vi akseptere at også saksbehanilere kan gjøre feil. Det skal ikke brukes ti på å skrive altfor lange rapporter, utreininger og planer som ingen leser! Jeg venter at hvis iet legges fram en plan eller en utreining på mer enn 20 siier, så begrunnes iet goit hvorfor ien er så lang. Gran skal være en JA-kommune! Hvis iet er mulig å gi en søker meiholi innafor lovverket, uten at tungtveienie samfunnsinteresser taler imot, så er saken goit nok utreiet. I mange tlfeller vil iete spare en goi iel arbeii. DVS. bruke hanilingsrommet i lovverket på en positv måte. Vi må bli finkere tl å prioritere vår egen bruk av ressurser. Vi skal konsentrere kreftene om oppgaver kommunen må utføre, og oftere si nei tl oppgaver vi strengt tat ikke trenger påta oss. Eiltak som kan kalles «utviiet omsorg» kan i større grai utføres i samarbeii mei frivilligheten. Derfor er iet viktg at vi styrker iete samarbeiiet. Vi politkere må også bli finkere tl å si NEI når vi blir beit om å bevilge penger tl goie formål.

5 Eilsammen venter jeg at omstllingsarbeiiet skal gi rasjonaliseringseffekt, uten at iet går vesentlig ut over kvaliteten i tjenestene. Evert imot kan mange oppleve en beire tjenestekvalitet enn i iag. Og jeg unierstreker: Omstlling skal ikke bety neiskjæring! Omstlling skal bety at vi arbeiier smartere, prioriterer riktgere og bruker minire ti og krefter på unøiveniige tng. Vi skal ikke løpe enia raskere, men vi skal oftere gå i riktg retning. Vi skal bli en enda bedre 0rganisasjon. I iriftsbuisjetet har jeg skjermet to områier: Eieniomsskaten er blit et viktg biirag tl å «justere» kommunens inntektsgrunnlag. Men iete biiraget må vi ha ryggrai tl å begrense. Det er iet fere grunner tl: Når Gran er en lavinntektskommune, skylies iet at innbyggerne i snit har minire inntekter og minire skateevne enn gjennomsnitet i Norge. Da virker iet ekstra urimelig om ie skal «straffes» for sin iårlige skateevne mei å bli pålagt enia en skat. Dete er uanset en usosial skat. Svært mange opplever iet som en boligskat, uavhengig av eieniom i betyiningen formue. Næringslivet i Gran er i stor grai basert på store lokaler: Dete gjelier i særlig grai hoteller, pensjonater og turistnæring, hvor lønnsomheten er marginal. Gran trenger fere beirifter, og vi trenger fere unge familier. Båie beirifter og familier vurierer nivået på skater og avgifter før ie velger hvor ie skal slå seg nei. Stor og økenie eieniomsskat er ikke en innfytermagnet. Skole og barnehage er en tjeneste ier vi ikke kan planlegge mei noen «rasjonaliseringsvirkning». Vi får ikke lærer-roboter på ie fre første åra vi må sete vår lit tl lærere av kjøt og bloi. Eall fra elevuniersøkelsene viser at vi har vært for ivrige tl å ta ut «rasjonaliseringseffekt» på Branibu Barneskole. Derfor legger jeg inn 1 Mill kroner ekstra på ienne skolen for å styrke læringsmiljøet.

6 Avslutning: Jeg er klar over at mit forslag tl Buisjet- og økonomiplan vil utløse reaksjoner fra ulikt holi. Ser for meg at oriet "Omkamp" nok engang vil benytes fiig. Vel, jeg inviterer hervei Hele kommunestyret mei på en kamp for å holie oss innenfor iet som samtlige økonomer, faginsttusjoner, regionale og statlige myniigheter er krystallklar på. En gjeli på langt over 100 prosent av årsregnskapet tl en kommune er noe man på iet SEERKESEE MÅ UNNGÅ. Da styrer man ret mot Robekk. Å planlegge en gjelisbyrie på nesten etusen trehunireie millioner om få år, og som gir en belåning i forholi tl inntekter på ca. 130% er totalt uansvarlig. Det kan jeg ret og slet ikke være mei på.