Miljøsaneringsbeskrivelse

Transkript

1 Vestby kommune Miljøsaneringsbeskrivelse Risil ungdomsskole

2 J For bruk MASOV SAo SAo Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 2 av 41

3 Innhold 1 Innledning Tiltaksbeskrivelse Miljøkartlegging Prøvetaking Kontaktinformasjon 8 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer ABC-pulverapparater Asbest Eternittplater Bly Ftalater Gulvbelegg og gulvlister av vinyl Ftalatholdige isolerglassvinduer KFK/HKFK/HFK-gass Kjølegass i kjøleanlegg Isolasjonsmaterialer Klorparafiner Kjemikalier PCB Pentaklorfenol Radioaktivt avfall EE-avfall Øvrige observasjoner og bemerkninger Sammenstilling av helse- og miljøfarlige stoffer Håndtering av tyngre rivemasser Generelt om regelverket Nyttiggjøring av tyngre rivemasser Spesifikt for dette prosjektet 20 3 SHA-forhold Eksponeringsrisiko før sanering Spesielle SHA-forhold ved utførelse 21 4 Miljøsaneringsbeskrivelse Disponering av helse- og miljøfarlige stoffer som fjernes fra bygningen ABC-pulverapparater Asbest Bly Blyholdig lineoleumsbelegg Flammehemmere Ftalater Gulvbelegg og annen myk vinyl Vinduer 23 n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 3 av 41

4 4.7 KFK/HKFK/HFK-gass Kjøleanlegg PUR-isolert kjøleromsdør Klorparafiner Kjemikalier PCB Pentaklorfenol Radioaktivt avfall Elektrisk og elektronisk utstyr 26 5 Konklusjon 27 Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Resultater fra målinger med miljøpistol Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Vedlegg 4: Plantegninger med enkelte av forekomstene inntegnet Vedlegg 5: Generelt om helse- og miljøfarlige stoffer og avfall Vedlegg 6: Oroginale analysebevis fra lab. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 4 av 41

5 Sammendrag I forbindelse med riving av Risil ungdomsskole i Vestby kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i bygningene. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Risil ungdomsskole er en bygning i to etasjer oppført i Bygningen inneholder moderate mengder bygningsdeler som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer. Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste funnene i bygningen: Asbest: eternittplater på grunnmur langs flere av bygningens yttervegger. Bly: i enkelte eldre gulvbelegg av linoleum. Ftalater: gulvbelegg og gulvlister av vinyl. Alle betongkonstruksjoner som er påført maling er lavforurenset grunnet konsentrasjoner av tungmetaller i malingen som overgår normverdier. Betongen defineres som lavforurenset og må håndteres som ordinært avfall og fraktes til godkjent avfallsmottak. De betongkonstruksjonene som er ubehandlet kan håndteres som inerte masser (ren betong), men må også leveres til godkjent avfallsmottak. Miljøsanering gjøres som første del av en riveprosess. Omfanget av en slik sanering er diskutert i kapittel 2. Hvordan de forskjellige forekomstene av bygningsdeler med helse- og miljøfarlig stoff over grensen for farlig avfall skal fjernes er angitt i kapittel 4. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 5 av 41

6 1 Innledning 1.1 TILTAKSBESKRIVELSE Risil ungdomsskole i Vestby kommune skal rives da hele skoledriften er flyttet. Tabell 1: Informasjon om riveobjektet Adresse: Risilveien Vestby Byggeår: 1979 Berørt areal: Hele bygningen på ca m 2 Beskrivelse: Bygningen er oppført med bærende vegger i betong og leca samt etasjeskillere i betong. Enkelte yttervegger består av betong, men de fleste består av trekledning, vindsperre (plater), plast og to lag gips. Bygningens grunnmur er belagt med plater for fuktsperre under terrengnivå. Denne typen plater er ikke observert langs alle sider, men antas å kunne være flere steder enn der de er observert. De fleste vinduer er trolig fra oppføringsår (umerket). Gulv er hovedsakelig belagt med vinyleller linoleumsbelegg. Lettvegger består for det meste av gips, med enkelte unntak som spon. Underetasjen består av musikkrom, kantine, lærerrom og kontorer, lærergarderober, naturfagsrom og lagerrom. 1. etasje består av undervisningsrom inkludert sløyd og heimkunnskap. Det er ikke egen gymsal i bygningen da Vestbyhallen ligger rett ved skolen. Det er systemhimlinger i de fleste rom og korridorer. Taket er av korrugerte stålplater, utvendig isolert og tekket med asfaltpapp. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 6 av 41

7 1.2 MILJØKARTLEGGING Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette kan skyldes begrensninger i forhold til adgang, at bygget er i drift, eller at forekomster av helse- og miljøfarlige stoffer ligger skjult i bygningskroppen eller på atypiske steder. Miljøkartleggingen er gjennomført av Marthe-Lise Søvik fra Norconsult AS, og befaring fant sted 1. og 2. oktober Under kartleggingen var det tilgang til alle rom som berøres av tiltaket, men det var ikke adgang opp på taket. Det ble i tillegg gjort en ekstrabefaring for uttak av supplerende materialprøver av Lars-Erik Sørbotten den 9. oktober Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 5 viser en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning, muggsopp og andre sopper, skadedyr eller biologiske forurensninger som dueekskrementer, døde dyr og biologiske smittekilder. Rapporten er gyldig i to år fra siste revisjonsdato. Dersom tiltaket skal gjennomføres senere enn to år etter siste revisjonsdato må Norconsult kontaktes for å vurdere om det har vært endringer i lovverk eller kunnskapsnivå i bransjen som endrer konklusjonene i rapporten. 1.3 PRØVETAKING Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helse- og miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Det er i tillegg brukt miljøpistol som benytter energidispersiv røntgenfluorescens (EDXRF) til på stedet å kunne undersøke innhold av tungmetaller og klor i ulike bygningsmaterialer. Resultater fra målingen er gjengitt i tabell i Vedlegg 2. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helse- og miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 7 av 41

8 1.4 KONTAKTINFORMASJON Ansvarlig for utarbeidelse av miljøsaneringsbeskrivelsen: Navn: Marthe-Lise Søvik Telefon E-post Postadresse Norconsult AS, Vestfjordgaten 4, 1338 Sandvika (Postadresse: Pb 626, 1303 Sandvika) Oppdragsgiver: Navn: Vestby kommune v/ Marianne Carlsen Telefon E-post Postadresse Vestby Rådhus, Rådhusgt. 1, 1540 Vestby n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 8 av 41

9 2 Forekomster av helse- og miljøfarlig stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helse- og miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helse- og miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse/ avkreftelse av om det faktisk er helse- og miljøfarlige stoffer. 2.1 ABC-PULVERAPPARATER Pulverbrannslukningsapparater som inneholder ammoniumsulfat er farlig avfall. Andre typer brannslukningsapparater er heller ikke ønskelig i restavfallet. Alle brannslukningsapparater bør derfor sorteres ut og leveres til godkjent avfallsmottak. 2.2 ASBEST Eternittplater Langs grunnmuren på flere av bygningens sider er det registrert eternittplater, se Figur 1. Disse stikker noe opp fra bakken enkelte steder. Det er ikke kjent hvor dypt platene går ned i grunnen, og det er heller ikke kjent om slike plater er benyttet rundt hele grunnmuren. Det er steder der slike plater ikke kan observeres over bakkenivå. Hele skolens grunnmur er på ca. 240 m. Dersom platene er på ca. 1 m bredde, utgjør dette 240 m 2 som tilsvarer ca. 4 tonn. Figur 1. Eternittplater med asbest er benyttet langs grunnmuren på flere av bygningens sider. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 9 av 41

10 2.3 BLY Tabell 2 gir en oversikt over forekomster av bly registrert under kartleggingen. Tabell 2: Oversikt over registrerte forekomster av bly. Plassering Materiale Mengde Underetasje Eldre, grønt, blyholdige gulvbelegg av linoleum. Rives som normalt, men kan innleveres sammen med ftalatholdige gulvbelegg av vinyl. Ca. 365 m 2 1. etasje Eldre, oransje, blyholdige gulvbelegg av linoleum. Ca. 430 m 2 Rives som normalt, men kan innleveres sammen med ftalatholdige gulvbelegg av vinyl. 2.4 FTALATER Gulvbelegg og gulvlister av vinyl Gulvbelegg av vinyl inneholdt frem til ca. år 2000 ftalater i så stort omfang at gulvbelegget er farlig avfall. Miljøpistolen har blitt brukt til å undersøke hvilke av gulvbeleggene i bygningen som er vinylbelegg og som dermed må håndteres som ftalatholdig farlig avfall. Tabell 3 viser en etasjevis oversikt over registrert mengder vinylbelegg i bygningen: Tabell 3: Oversikt over ftalatholdig gulvbelegg av vinyl registrert i bygningen. Sted Mengde Underetasje ca m 2 1. etasje ca m 2 Totalt er det ca m 2 ftalatholdig gulvbelegg av vinyl i bygningen. Nærmere angivelse av plassering og hvilke gulvbelegg som er ftalatholdige er angitt på vedlagte skisser. Svarte og grå myke vinyl gulvlister finnes langs veggene i store deler av bygningen. Denne typen gulvlister inneholder erfaringsmessig så høy konsentrasjon av ftalater at de må håndteres som farlig avfall. Total mengde ftalatholdige gulvlister i bygningen er estimert til ca. 500 lm Ftalatholdige isolerglassvinduer Det har vært benyttet ftalater i isolerglassvinduer fra en gang på slutten av 1970-tallet frem til år Isolerglassvinduer fra slutten av 70-tallet og 80-tallet kan også inneholde klorparafiner og deklareres derfor som regel som klorparafinholdig avfall dersom man ikke har resultater fra materialprøver. Isolerglassvinduer produsert mellom 1990 og 2005 klassifiseres som ftalatholdige. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 10 av 41

11 Tabell 4 viser gir en oversikt over isolerglassvinduer i bygningene som må håndteres som ftalatholdige. I tabellen er vinduene organisert etter bygg. Oversikten skiller ikke på store eller små vinduer. Tabell 4: Oversikt over ftalatholdige isolerglassvinduer registrert i bygningen. Plan Lokalitet Vindustype/ produsent Produksjonsår Mengde U. et. Lærerrom Bøckmann stk. dør U. et. Musikkrom Bøckmann 2001 (?) 2 stk. dør 1. et. Grupperom mot sør Bøckmann stk. 1. et. Klasserom mot nordvestlige hjørne Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i nordlig fløy mot vest Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i vestlig fløy mot nord Bøckmann stk. 1. et. Grupperom i vestlig fløy mot nord Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i vestlig fløy i nordlig hjørne Bøckmann stk. Sum 11 stk. Det er ulike vindustyper i bygningen, så det er viktig å kontrollere hvilken vindustype som demonteres under saneringsarbeidene, for å kunne skille disse fra hverandre. Se derfor også isolerglassvinduer med klorparafiner (kapittel 2.6) og PCB (kapittel 2.8), samt tegning med oversikt over forekomster i Vedlegg KFK/HKFK/HFK-GASS Kjølegass i kjøleanlegg Tabell 5 gir en oversikt over kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Tabell 5: Kjøleinstallasjoner som inneholder KFK/HKFK/HFK-gasser. Plassering Type Mengde 1. etasje i lite kjølerom i tilknytning til skolekjøkkenet Kjølemaskin for nedkjøling av kjølerom 1 stk Isolasjonsmaterialer Isolasjonsmaterialer som stiv polyuretan (PUR) og XPS-plater er erfaringsmessig oppskummet med HKFK-gass. Tabell 6 gir en oversikt over forekomster av isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK som ble registrert under kartleggingen. Tabell 6: Isolasjonsmaterialer som inneholder KFK/HKFK/HFK. Plassering Type Mengde 1. etasje i lite kjølerom i tilknytning til skolekjøkkenet Lite kjølerom med dør som sannsynligvis er isolert med PUR-skum Ca. 2 m 2 n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 11 av 41

12 2.6 KLORPARAFINER Isolerglassvinduer produsert fra 1975 (1980 for utenlandske) til 1990 kan inneholde klorparafiner og ftalater. Dersom man ikke har prøveresultat som viser noe annet, deklareres isolerglassvinduer fra denne perioden som klorparafinholdige. Tabell 7 gir en oversikt over isolerglassvinduer i bygningen som må håndteres som klorparafinholdige: Tabell 7: Klorparafinholdige isolerglassvinduer i bygningen. Plan Lokalitet Vindustype/ produsent Produksjonsår Mengde U. et. Kantine Bøckmann stk. (store) U. et. Lærerrom Bøckmann stk. U. et. Lærerrom Bøckmann stk. U. et. Arbeidsrom Bøckmann stk. U. et. Rådgivers kontor Bøckmann stk. U. et. Kontor mot øst Bøckmann stk. U. et. Klasserom mot nord Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i sørlig fløy mot vest Solberg stk. 1. et. Klasserom i sørlig fløy i sørvestlig hjørne Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i nordlig fløy mot vest Bøckmann stk. 1. et. Klasserom i nordlig fløy mot vest Solberg stk. dør 1. et. Klasserom i vestfløy, første rom vendt mot nord 1. et. Klasserom i vestre fløy, nordvestlige hjørne 1. et. Klasserom i vestre fløy, sørvestlige hjørne 1. et. Klasserom i vestre fløy, sørvestlige hjørne 1. et. Klasserom vestre fløy, første klasserom vendt mot sør Sum Solberg stk. dør Bøckmann stk. Bøckmann stk. Vest Isolerglass stk. Bøckmann stk. 20 stk. Det er ulike vindustyper i bygningsmassene, så det er viktig å kontrollere hvilken vindustype som demonteres under saneringsarbeidene, for å kunne skille disse fra hverandre. Se derfor også isolerglassvinduer med ftalater (kapittel 2.4.2) og PCB (kapittel 2.8), samt tegning med oversikt over forekomster i Vedlegg KJEMIKALIER Under befaringen stod det igjen en del malingsspann, oljerester, vaskekjemikalier og lignende i tekniske rom, lagerrom, vaktmesters kontor m. m. Det er usikkert hvor mye som vil bli stående igjen ved rivestart, men det vil sannsynligvis omfatte ulike kjemikalier. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 12 av 41

13 2.8 PCB Norske isolerglassruter produsert mellom 1965 og 1975 og utenlandske isolerglassruter produsert frem til 1980 skal håndteres som PCB-holdige. Også umerkede isolerglassturet, eller ruter med utydelig merking, skal håndteres som PCB-holdige, med mindre man helt klart kan fastslå at de er for nye til å inneholde PCB. Enkle og koblede vinduer, samt «Thermopane»- vinduer inneholder ikke PCB. Vinduer i bygningen som er umerket skal håndteres som PCB-holdige. Dette gjelder vinduer som ikke er nevnt i kapittel eller 2.6 eller har produksjonsår fra og med Totalt omfatter dette 33 stk. vinduer i underetasje og 94 stk. vinduer i 1. etasje. 2.9 PENTAKLORFENOL I underetasjen i dusjrom tilknyttet pauserom (antagelig for vaskepersonell) er det registrert marmorimitert panel på veggene. Denne typen panel er impregnert med pentaklorfenol og er farlig avfall. Panelet utgjør totalt ca. 7,5 m RADIOAKTIVT AVFALL Selvlysende (fluoriserende) lister og skilt kan inneholde radioaktive isotoper (tritium, radium, C-14) for at listene/skiltene skal avgi lys. Det er vanskelig å avgjør om de selvlysende listene/skiltene er av type som har radioaktive isotoper uten å gjøre en måling av radioaktiv stråling. Dette har ikke blitt utført. På grunn av at det skal svært lave konsentrasjoner av radioaktivt materiale til (dersom stoffet inneholder radioaktivt materiale) for at stoffet skal bli klassifisert som radioaktivt avfall 1, må det behandles som radioaktivt materiale når det er usikkert om stoffet inneholder radioaktivt materiale eller ikke. Det er totalt ca. 50 stk. selvlysende skilt i bygningen. Røykvarslere kan inneholde det radioaktive stoffet americium. Røykvarslere er omtalt i kap EE-AVFALL Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helse- og miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helse- og miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 5. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. Det er sannsynligvis flere elektriske produkter som skal, eller bør, brukes videre på annet sted. Dette omfatter bl.a. flere kjøleskap. Tabell 8 viser en oversikt over produkter i bygningen som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer og som er EE-avfall. 1 Personlig meddeling, Øivind Syvertsen, Statens Strålevern. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 13 av 41

14 Tabell 8: Oversikt over utvalgt EE-avfall i bygningen Produkt Helse- og miljøfarlige stoffer Mengde Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kvikksølv ca stk. Kjøleskap, frysere, kjøledisker HKFK 7 stk. Annet EE-avfall (se eksempler i Vedlegg 3) Sum Diverse ca. 1,5 tonn (usikkert estimat) ca. 2 tonn 2.12 ØVRIGE OBSERVASJONER OG BEMERKNINGER Det er registrert plater som fungerer som vindsperre bak trekledning på bygningens fasader. Disse platene er prøvetatt og analyser for innhold av asbest. Det ble også observert plater over himlingen ved hovedinngang (u.et.). Denne ble også prøvetatt og analysert for innhold av asbest. Se bilde av begge de platetypene i Figur 2. Det ble ikke påvist asbest i disse to platetypene. Figur 2. Plater som er prøvetatt, men som ikke inneholder asbest. Det var i tillegg flere isolerte rør bl.a. på ventilasjonsrom/teknisk rom i underetasjen som ble prøvetatt for asbest. Rørbend og endemansjetter ble analysert, men det ble ikke påvist asbest i disse materialene. Figur 3. Endemansjett og rørbend som ble prøvetatt på teknisk rom. Det ble ikke påvist asbest i disse materialene. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 14 av 41

15 Det er i tillegg observert korte rørstrekk med cellegummiisolasjon i bl.a. formgivingssal i 1. etasje. Denne isolasjonen vurderes til å være for ny til å inneholde bromerte flammehemmere. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 15 av 41

16 2.13 SAMMENSTILLING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling Ammoniumsulfat Begge Flere steder ABC-pulverapparater 50 stk. ABC-pulverapparater samles sammen og sorteres som egen fraksjon. Levere som farlig avfall til godkjent mottak. Asbest Ute, fasade Langs grunnmur, bakkenivå. Dybde og omfang er ikke kjent. Eternittplater Antatt maksimalt ca. 240 m 2 eternitt (~ 4 tonn) Asbestsanering. Leveres som asbest til godkjent avfallsmottak. Avfallsstoffnr.: 7250 EAL-kode asbestholdige byggematerialer: * Bly Begge Korridorer og rom Eldre, grønt eller oransje gulvbelegg av linoleum ca. 800 m 2 Rives som normalt, men kan innleveres til godkjent mottak sammen med ftalatholdige vinyl gulvbelegg. Leveres sammen med ftalatholdig vinyl gulvbelegg. Ftalater Alle Se vedlagte plantegninger Vinyl gulvbelegg Totalt ca m 2 gulvbelegg De fleste rom Gulvlister ca. 500 lm Rives normalt, men legges i egen container. Fasader Isolerglassvinduer Totalt 11 stk. vinduer Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av ftalater. Avfallsstoffnr.: 7156 EAL-kode: * KFK/HKFK/HFKgass til kjøling. 1. et. Ved kantine Kjølemaskin tilknyttet kjølerom 1 stk. Enhetene må tappes for miljøskadelig gass av kjølemaskinist. Gassen leveres til Returgass-ordningen eller til godkjent avfallsmottak n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 16 av 41

17 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling KFK/HKFK/HFKgass i isolasjonsmaterialer 1. et. Ved kantine Kjøleromsdør isolert med polyuretan ca. 2,5 m 2 dørelement Først rives kjøleanlegget, se punkt Deretter rives kjølerommene. Døren legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Avfallsstoffnr.: 7157 EAL-kode: * Klorparafiner Begge Fasader Vinduer 20 stk. Tas ut av veggen hele. Glasset må ikke knuse. Settes på bil eller i container. Under transport skal vinduene stå. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med innhold av klorparafiner. Avfallsstoffnr.: 7158 EAL-kode: * Kjemikalier Begge Tekniske rom i kjeller, vaktmesters kontor, rom for oppbevaring av vaskekjemikalier Olje, maling, kjemikalier i flasker, bokser og kanner ca. 50 kg Samles sammen og leveres i originalemballasjen. Viktig ikke å blande kjemikalier. Leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. PCB Begge Fasader Umerkede vinduer 127 stk. Tas ut hele med ramme. Transporteres stående Leveres til godkjent avfallsmottak som PCBvinduer. Avfallsstoffnr.: 7211 EAL-kode: * Pentaklorfenol U. et. Dusj for vaskepersonell(?) Marmorimiterte baderomsplater på vegger ca. 7,5 m 2 plater Tas ned og legges i egen container evt. i container sammen med CCAimpregnert treverk. Leveres til godkjent avfallsmottak som impregnert trevirke. Radioaktivt avfall Begge Langs korridorer, ved utgangsdører, rømningsveier Selvlysende lister/skilt Ca. 50 stk. Sorteres ut og legges i egen beholder. Leveres som radioaktivt avfall til godkjent avfallsmottak. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 17 av 41

18 Helse- eller miljøfarlig stoff Et. Lokalitet Påvisningssted Mengde totalt Miljøsaneringsbeskrivelse Krav til behandling EE-avfall Begge Hele bygningen Lysstoffrør, sparepærer, kvikksølvdamppærer Kjøleskap, frysere og kjøledisker ca stk. 7 stk. Utstyret demonteres forsiktig og sorteres i følgende fraksjoner: Lysrør Andre lyskilder Kabler/ ledninger Små enheter Store enheter Hvite- og brunevarer Leveres til godkjent avfallsmottak som EEavfall. Total mengde EEavfall inkludert øvrig EE-avfall Ca. 2 tonn EE-avfall Det er viktig at komponentene i EE-avfallet ikke knuser. Dette kan føre til at de helse- og miljøfarlige stoffene frigjøres. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 18 av 41

19 2.14 HÅNDTERING AV TYNGRE RIVEMASSER Generelt om regelverket Betong, tegl og leca fra kommersiell riving er i utgangspunktet næringsavfall, og skal etter forurensningsloven 32 bringes til lovlig avfallsanlegg. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1) Ordinært avfall (deponikategori 2) Inert avfall (deponikategori 3) Ubehandlet betong og betong med konsentrasjon av helse- og miljøfarlige stoffer under forurensningsforskriftens normverdi er inert avfall. Dersom konsentrasjon overstiger normverdi, men man har oppfylt kriteriene for inert avfall i Vedlegg II til kap 9 i avfallsforskriften er betongen lett forurenset og kan også leveres til deponi for inert avfall. Det mest vanlige er imidlertid å levere betong som ordinært avfall. All betong som ikke er farlig avfall kan normalt leveres som ordinært a vfall. Betong som ikke oppfyller kriteriene for inert avfall og ikke er farlig avfall, må leveres som ordinært avfall. Dersom konsentrasjon er over grensen for farlig avfall må betongen leveres som farlig avfall. Prinsippet for håndtering av avfall fra rive- og rehabiliteringsarbeid er illustrert i. Figur 4: Generelt avfallshåndteringsprinsipp Nyttiggjøring av tyngre rivemasser Dersom de tyngre rivemassene kan brukes til nyttig formål og bruken ikke er i strid med forurensningsforbudet og forsøplingsforbudet, åpner regelverket for dette. Nyttig formål er typisk erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Dersom konsentrasjonen av helse- og miljøfarlige stoffer er under forurensningsforskriftens normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører nevneverdig forurensning og massene kan nyttiggjøres. Slike masser omtales ofte som «ren betong». Dersom konsentrasjon er over normverdi, men under grensen for farlig avfall, og man har et ønske om å nyttiggjøre massene kan det gjennomføres en risikovurdering for å vurdere om bruken medfører nevneverdig forurensning. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 19 av 41

20 Miljødirektoratet ga i desember 2013 ut et faktaark (M ) omhandlende disponering av betongavfall hvor det blir presentert referansenivåer for enkelte metaller samt PCB. Referansenivåene skal indikere konsentrasjoner som kan være uproblematiske å gjenbruke dersom betongen benyttes under fast dekke, se Tabell 9. Tabell 9: Referansenivåer hentet fra Miljødirektoratets faktaark M om disponering av betongavfall (konsentrasjoner i mg/kg). Arsen Kadmium Kobber Krom Nikkel Bly Sink PCB7 < 8 < 1,5 < 150 < 150 < 60 < 200 < 300 < Spesifikt for dette prosjektet Det kan oppstå behov for masser til å fylle igjen rivegrop etter riving. Alle betong- og lecakonstruksjoner i bygningen som er påført maling er imidlertid lavforurenset grunnet innhold av tungmetaller i malingen (hovedsakelig sink). Det er ikke fritt frem å gjenbruke slike lavforurensede masser, men det må i så fall på forhånd gjennomføres en risikovurdering som konkluderer med at gjenbruk ikke fører til nevneverdig risiko for spredning av forurensning. Betongkonstruksjoner, som f.eks. etasjeskillere, som ikke er behandlet er imidlertid å betrakte som rene rivemasser. Disse kan, ved behov, gjenbrukes for å fylle igjen rivegrop. Disse må imidlertid dekkes over med f.eks. jordmasser. Det bør da legges duk el.l. over betongmassene slik at ikke jordmassene «vaskes nedover». Det presiseres at det må være et reelt behov for masser til gjenfylling i rivegrop for at de rene betongmassene kan gjenbrukes. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 20 av 41

21 3 SHA-forhold 3.1 EKSPONERINGSRISIKO FØR SANERING I dette kapittelet belyses kort helserisiko for human eksponering for brukere av byggene slik materialbruk og konstruksjonene i bygget fremstår i dag. Det har blitt funnet en rekke bygningsdeler som inneholder helse- og eller miljøfarlig stoffer som asbest (asbestholdige plater), PCB (vinduer), klorparafiner (vinduer) m.m. Det er vurdert at ingen av bygningsmaterialene utgjør noen helse- eller miljøfare ved å ha disse stoffene i de respektive bygningsdelene i perioden fra miljøkartlegging (oktober 2015) og frem til bygget skal rives. Dette under forutsetning av at perioden ikke strekker seg utover to år. Eternittplatene med asbest langs grunnmur er skadet på flere steder, men da disse befinner seg utendørs anses eksponeringsrisikoen for å være lav. Asbestfibrene i eternittplater er i tillegg godt bundet i materialet. Det er viktig at vaktmester og andre som ev. skal gjennomføre vedlikeholdsarbeider eller andre oppdrag i byggene frem mot de skal saneres vet hvor det er forekomster av asbest slik at det ikke blir boret/spikret/saget/kuttet i disse platene. Da eternittplatene med asbest er utendørs, vil imidlertid eksponeringsrisikoen være lav. 3.2 SPESIELLE SHA-FORHOLD VED UTFØRELSE Rive- og miljøsaneringsarbeider er generelt ofte risikofylte da det er snakk om tungt maskinelt utstyr og tunge konstruksjoner som skal ned. Det forutsettes imidlertid at det som må regnes som standard arbeidsoperasjoner for bransjen er ivaretatt i den utførendes kvalitetssystem og arbeidsrutiner. Det legges også til grunn at ansvarlig for miljøsanering har kompetanse og utstyr til å gjennomføre miljøsanering uten at personell og omgivelser blir eksponert for helse- og miljøfarlige stoffer, og at avfall fra saneringen blir håndtert i tråd med denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Det er ikke identifisert spesielle SHA-forhold knyttet til saneringsarbeidene. SHA-forhold må imidlertid også vurderes av byggherre og utførende. Forhold knyttet til selve rivearbeidene må vurderes av ansvarlig for prosjektering av rivingen og av utførende. Dette gjelder også for de tilfeller hvor konstruktive elementer er farlig avfall (betongkonstruksjoner e.l.). Byggherre er ansvarlig for utarbeidelse av SHA-plan for rivearbeidene. Videre er det viktig at hvis skolebygnignen likevel ikke skal saneres/rives, så må forekomstene av farlig avfall registreres i FDV-dokumentasjon for byggene. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 21 av 41

22 4 Miljøsaneringsbeskrivelse I dette kapittelet er saneringsmåte for de avdekkede forekomstene av helse- og miljøfarlige stoffer angitt. 4.1 DISPONERING AV HELSE- OG MILJØFARLIGE STOFFER SOM FJERNES FRA BYGNINGEN Etter at forekomstene av farlig avfall er fjernet forsvarlig fra bygningen må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen, skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lavforurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Riveentreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lavforurensede masser. Riveentreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings-/rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. 4.2 ABC-PULVERAPPARATER Pulverapparater regnes som farlig avfall hvis det inneholder ammoniumsulfat. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnummer 7091 EAL-kode: * (ABC-pulverapparater). n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 22 av 41

23 4.3 ASBEST Asbest kan kun saneres av firma godkjent for dette av Arbeidstilsynet. Arbeidstilsynet stiller strenge krav til håndtering av asbestholdige materialer. Alle arbeider som medfører fare for spredning av fibre er meldepliktige og underlagt krav til vernetiltak. Nedrivning eller bearbeiding av asbestholdige materialer skal derfor kun skje av godkjente virksomheter. Asbestholdige materialer skal pakkes forsvarlig og leveres til godkjent mottak. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7250 EAL-kode: * Asbestholdige byggematerialer 4.4 BLY Blyholdig lineoleumsbelegg Blyholdig linoleum kan innleveres sammen med ftalatholdig vinyl. 4.5 FLAMMEHEMMERE Rørisolasjonen rives av rørene og legges i plastsekker el.l.. Sekkene leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7155 EAL-kode: * Andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4.6 FTALATER Gulvbelegg og annen myk vinyl Gulvbelegg og gulvlister med ftalater rives på vanlig måte, men legges i egen container. Leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med ftalater. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: Vinduer * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Fremgangsmåten for miljøsanering av ftalatholdige isolerglassvinduer og -balkongdører er som beskrevet under: Vinduene tas hele ut av veggen. Vanligvis settes vinduene stående på en trepall og spikres fast/til hverandre med trelekter på skrå. Dette for å gjøre opplasting og håndtering av vinduene under transport og på mottaket så enkelt som mulig. Vinduene settes i container eller rett på lastebil. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 23 av 41

24 Glasset må ikke knuse under uttak eller transport. Leveres til godkjent avfallsmottak som ftalatholdig isolerglassvindu. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7156 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer Figur 5 Slik kan vinduer og balkongdører klargjøres for transport. 4.7 KFK/HKFK/HFK-GASS Kjøleanlegg Kjøleanlegg miljøsaneres og rives som følger. Nedenstående rekkefølge skal følges: 1. Gass i kjøleanlegg skal evakueres til egne spesialbeholdere. Dette skal gjøres av kjølemaskinist med F-gass sertifikat. Gassen leveres inn som KFK-/HKFK/HFK-holdig gass til godkjent mottak for farlig avfall eller direkte til Returgass-systemet. 2. Cellegummiisolasjon tas av rørene og legges i plastsekker som leveres til godkjent mottak for farlig avfall som farlig avfall med innhold av bromerte flammehemmere. Se pkt Rør kappes av og legges i container for metall. 4. Både anleggets innedeler og utedeler inneholder elektriske komponenter og er derfor å regne som elektrisk- og elektronisk avfall. Begge enheter skal derfor legges i egne oppsamlingsenheter for EE-avfall. Se pkt Ved deklarering av kjølegassen benyttes følgende koder: n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 24 av 41

25 Avfallsstoffnr: 7240 EAL-kode: PUR-isolert kjøleromsdør * gass i trykkbeholdere (herunder haloner) som inneholder farlige stoffer. Selve kjøleanlegget rives som beskrevet i pkt Den isolerte døren demonteres og legges i egen container. Leveres til godkjent mottak som farlig avfall med HKFK. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7157 EAL-kode: * andre isolasjonsmaterialer som består av eller inneholder farlige stoffer 4.8 KLORPARAFINER Miljøsanering av klorparafinholdige isolerglassvinduer gjøres på samme måte som for ftalatholdige isolerglassvinduer, se kap , men vinduene deklareres som klorparafinholdig farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7158 EAL-kode: * Annet avfall fra bygge- og rivingsarbeid (herunder blandet avfall) som inneholder farlige stoffer. 4.9 KJEMIKALIER Maling og kjemikalier samles inn og settes i egne kasser. Leveres i originalemballasjen til godkjent avfallsmottak som farlig avfall. Ved deklarering av avfallet er avfallskodene avhengig av hvilke typer maling og kjemikalier som er gjensatt. Det vises til Tabell A i Norsas veileder for farlig avfall for deklarering av avfallet PCB Miljøsanering av PCB-holdige isolerglassvinduer gjøres på samme måte som for ftalatholdige isolerglassvinduer, se kap , men vinduene deklareres som PCB-holdig farlig avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: 7211 EAL-kode: * avfall fra bygge- og rivingsarbeid som inneholder PCB 4.11 PENTAKLORFENOL Baderomspanel med pentaklorfenol rives på vanlig måte. Legges i egen container og leveres til godkjent avfallsmottak som farlig avfall med pentaklorfenol. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: Ikke eget avfallsstoffnummer, bruk 7098 EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 25 av 41

26 4.12 RADIOAKTIVT AVFALL Selvlysende lister og skilt demonteres og legges i egen beholder. Leveres til godkjent avfallsmottak som radioaktivt avfall. Ved deklarering av avfallet benyttes følgende koder: Avfallsstoffnr: /2 (total aktivitet og spesifikk aktivitet er ukjent, derfor ukjent om eller skal brukes etter forskrift 1394, vedlegg I bokstav b) EAL-kode: * Tre, glass og plast som inneholder eller er forurenset av farlige stoffer 4.13 ELEKTRISK OG ELEKTRONISK UTSTYR Alt utstyr som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm er når det kasseres å anse som EEavfall. Se for øvrig liste i Vedlegg 5 under EE-avfall. Hvite- og brunevarer settes i egne oppsamlingsenheter. Det resterende elektriske og elektroniske utstyret skal sorteres i fem klasser. Dette utstyret skal legges i oppsamlingsenhet av type som foreslått i tabellen: Nr. Innsamlingsgruppe Forslag til oppsamlingsutstyr 1 Lysrør Lysrørkasse/ lysrørstube 2 Andre lyskilder Tønne, kasse 3 Kabler og ledninger Container, kasse, stykkgods 4 Små enheter Pallebur, shelter, europall m/karmer 5 Store enheter Stykkgods, evt. container Alt EE-avfallet inklusive hvite- og brunevarer, leveres til godkjent mottak for EE-avfall. Ved behandling av alle typer kjølemøbler er det viktig at ikke kjøleribbene på baksiden av apparatet skades. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 26 av 41

27 5 Konklusjon I forbindelse med at Risil ungdomsskole i Vestby kommune skal rives, har Norconsult utført en kartlegging av helse og miljøfarlige stoffer i bygningen. Skolen er oppført i 1979 i to etasjer, med bærende konstruksjoner i betong og leca. Flere av bygningsmaterialene er fra oppføringsår, blant annet vinduer, gulvbelegg, maling, etc. Det er påvist asbestholdige eternittplater langs bygningens grunnmur, under bakkenivå. Omfanget av slike plater er ikke kjent. Platene er ikke observert langs hele grunnmuren, men de kan være skjult under bakkenivå. Bredden på platene (hvor dypt de går ned i bakken) er heller ikke kjent. Andre forekomster av farlig avfall er gulvbelegg av linoleum med høye konsentrasjoner av bly, gulvbelegg av vinyl med ftlatater, vinduer med klorparafiner, PCB eller ftalater i lim/list, isolasjonsmaterialer og kjølemaskin med freoner, lavradioaktive skilter (selvlysende), samt normale mengder av EE-avfall. All betong og leca som er påført maling er såkalt lavforurenset. Dette fordi malingen har inneholdt forhøyede konsentrasjoner av hovedsakelig sink. Disse tyngre rivemassene må håndteres som ordinært avfall og leveres godkjent avfallsmottak. Betong og leca som ikke er overflatebehandlet er ren, men må også leveres på godkjent avfallsmottak, eventuelt kan gjenbruk i rivegrop vurderes. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 27 av 41

28 Vedlegg 1: Analyseresultater Stoff/ forbindelse 2 Gulvbelegg inngangsparti 2-1 Veggmaling korridor og klasserom 1. et. 2-2 Gul veggmaling korridor, trappeoppgang u.et. 2-3 Hvit fugemasse på vent.rør i teknisk rom 2-4 Endemansjett rør tekn. rom 2-5 Rørisolasjon, rørbend tekn. rom Normverdi Grense for farlig avfall PCB - n.d ,01 50 Asbest n.d. n.d. - - Arsen - <1,0 1, Kadmium - <0,10 0, , Krom - 2, Tungmetaller Kobber - 6, Kvikksølv - <0,10 <0, Nikkel - 1, Bly - 3,2 8, Sink Klorparafiner SCCP <100 <100 <100 < MCCP <100 <100 <100 < DBP < Ftalater DEHP < BBP < < Rød skravur: farlig avfall Gul skravur: lavforurenset (kun tyngre bygningsmaterialer n.d.: not detected (ikke påvist) n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 28 av 41

29 Stoff/ forbindelse 2-1 Bygningsplate inngang vest 2-2 Bak kledning, inngang øst (hovedinngang) 2-3 Bak gipsplater over himling hovedinngang Normverdi Grense for farlig avfall PCB ,01 50 Asbest Krysotilasbest n.d. n.d. - - Arsen Kadmium , Krom Tungmetaller Kobber Kvikksølv Nikkel Bly Sink Klorparafiner SCCP MCCP DBP Ftalater DEHP BBP Rød skravur: farlig avfall n.d.: not detected (ikke påvist) n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 29 av 41

30 Vedlegg 2: Målinger med miljøpistol Stoff As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Br Cl Sb Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) Normverdi (forurensningsforskriften) 8 1, Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg U.et. øvingsrom Maling på vegg (gipsplate) < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. øvingsrom Teppe på gulv < LOD < LOD < LOD 518 < LOD < LOD U.et. øvingsrom Maling på lecavegg < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. musikkrom Maling på betongsøyle < LOD < LOD 872 < LOD < LOD < LOD < LOD 709 < LOD < LOD U.et. musikkrom Gulvbelegg, nyere < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. kantine Grønt gulvbelegg, eldre < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. kantine Maling på betongsøyle < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. kantine Underliggende maling/grunning på betongsøyle < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. elevrådsrom Maling på vegg (lilla) < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 30 < LOD < LOD U.et. inngangsparti/ korridor Maling på vegg (gul) < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. inngangsparti/ korridor Underliggende maling på vegg (lys) < LOD < LOD 499 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. inngangsparti/ korridor Gulvbelegg 15 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. bøttekott Maling på vegg < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. grupperom Maling på vegg < LOD < LOD 501 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. grupperom Gulvbelegg, nyere < LOD < LOD 36 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Rød skravur = farlig avfall Gul skravur = konsentrasjonen overskrider normverdi (kun for tyngre bygningsmasser) Oransje skravur = høy konsentrasjon, men kan ikke direkte sammenlignes med en grenseverdi n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 30 av 41

31 Stoff As Cd Cr Cu Hg Ni Pb Zn Br Cl Sb Grense for farlig avfall (avfallsforskriften) Normverdi (forurensningsforskriften) 8 1, Sted Beskrivelse mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg mg/kg U.et. rektors kontor Kabelkanal i plast < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. rektors kontor Veggmaling < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. garderobe, vaskepersonale? Grønt gulvbelegg, eldre < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. garderobe, lærere? Maling på vegg < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 550 < LOD < LOD < LOD U.et. lagerrom Rødmaling deler av veggareal 19 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1.et. korridor Oransje gulvbelegg, eldre < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1.et. klasserom Gulvbelegg, nyere < LOD < LOD < LOD 66 < LOD < LOD et. klasserom Maling på betongsøyle < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 768 < LOD < LOD < LOD 1.et. klasserom Veggmaling betong < LOD < LOD 148 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 1.et. korridor Veggmalerier 14 < LOD < LOD 117 < LOD < LOD < LOD 565 < LOD < LOD 1.et. klasserom Gulvbelegg, nyere < LOD < LOD 57 < LOD < LOD < LOD < LOD U.et. vakmesters kontor Gulvmaling betong < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 302 < LOD < LOD Rødmaling Utside fasade trekledning < LOD < LOD < LOD < LOD 49 < LOD Utside fasade Under maling på trekledning < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 9 < LOD < LOD 501 < LOD Utendørs Treplatting/terrasse < LOD < LOD < LOD 845 < LOD < LOD < LOD 36 < LOD < LOD < LOD Utendørs Eldre bord/benk < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD 14 < LOD < LOD < LOD Utendørs Tribune < LOD < LOD < LOD 967 < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Utendørs Søppelskur i skolegård < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD < LOD Rød skravur = farlig avfall Gul skravur = konsentrasjonen overskrider normverdi (kun for tyngre bygningsmasser) Oransje skravur = høy konsentrasjon, men kan ikke direkte sammenlignes med en grenseverdi n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 31 av 41

32 Vedlegg 3: Bilder av enkelte av forekomstene Bilde 1: Asbestholdige eternittplater langs grunnmur på flere av bygningens sider (kanskje alle). Bilde 2: Grønt gulvbelegg av linoleum som er benyttet flere steder i underetasjen inneholder bly over grensen for farlig avfall og må derfor håndteres som farlig avfall. Gulvbelegget sorteres ut og leveres sammen med gulvbelegg av vinyl. Bilde 3: Oransje gulvbelegg av linoleum som er benyttet flere steder i 1. etasje inneholder bly over grensen for farlig avfall og må derfor håndteres som farlig avfall. Gulvbelegget sorteres ut og leveres sammen med gulvbelegg av vinyl. Bilde 4: Det er flere umerkede vinduer i bygningen som må håndteres som PCB-holdige, se Vedlegg 4. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 32 av 41

33 Bilde 6: Selvlysende skilter og lister er lavradioaktive og må sorteres ut og håndteres særskilt. Bilde 5: Det er ulike kjemikalier på tekniske rom, lagerrom for vaskemidler etc. som må håndteres etter deklarering. Bilde 8: Kjøleromsdør antakeligvis isolert med PURisolasjon som er farlig avfall. Bilde 7: Veggplater i dusjhjørne i vaskepersonalets pauserom/garderobe i underetasjen er impregnert med pentaklorfenol som gjør at platene er farlig avfall. n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 33 av 41

34 Vedlegg 4: Plantegninger med enkelte forekomster inntegnet n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 34 av 41

35 n:\515\58\ \5 arbeidsdokumenter\51 felles\miljøsaneringsbeskrivelse risil ungdomsskole_j01.docx Side 35 av 41