Miljøsaneringsbeskrivelse

Transkript

1 Statens Vegvesen Region Vest Miljøsaneringsbeskrivelse E39 Eiganestunnelen og RV13 Ryfast Entreprise E06: Riving Myrveien bru Oppdragsnr.: Dokumentnr.: SHA/YM-109 Versjon: D

2 Oppdragsgiver: Oppdragsgivers kontaktperson: Rådgiver: Oppdragsleder: Fagansvarlig: Andre nøkkelpersoner: Statens Vegvesen Region Vest Norconsult AS, Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger Bjørn Kleppestø Bente Breyholtz D For godkjennelse hos oppdragsgiver Kristian Mejlgaard Ulla Steinar Amlo Bjørn Kleppestø Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 20

3 Sammendrag I forbindelse med riving av Myrveien bru som en del av Entreprise E06 i veiprosjektet Ryfast og Eiganestunnelen i Stavanger kommune har Norconsult foretatt en kartlegging av helseog miljøfarlige stoffer i konstruksjonen. Kartleggingen er oppsummert i denne miljøsaneringsbeskrivelsen. Brua som skal rives er en liten gang- og bilbru over dagens E39 på Tasta som knytter Myrveien til lokalveinettet på østsiden av E39. Opp til brua er det lagt vei på fyllinger på begge sider hvor det er autovern og lyktestolper langs veien som også rives i forbindelse med riving av brua. Konstruksjonen består av få avfallsfraksjoner, hovedsakelig betong og metall, og av farlig avfall kun CCA-impregnert trevirke i forbindelse med stolper for autovern, samt mindre mengder EE-avfall. Betong med asfaltprimer vil være forurenset med PAH og leveres til godkjent mottak. Øvrig betong er ikke forurenset og kan gjenbrukes til nyttig formål, leveres til mottak for ren betong eller til annet godkjent avfallsmottak Side 3 av 20

4 Innhold Innledning 5 Tiltaksbeskrivelse 5 Miljøkartlegging 5 Prøvetaking 6 Forekomster av helseog miljøfarlige stoffer 7 Bromerte flammehemmere 7 Krom, kobber, arsen (CCA) 7 EE-avfall 8 Generelt om av avfallshåndtering 9 Håndtering av tyngre bygningsmasser 9 Generelt om regelverket 9 Nyttiggjøring av tyngre rivemasser 10 Spesifikt for dette prosjektet 10 SHA-forhold 11 Eksponeringsrisiko før sanering 11 Spesielle SHA-forhold ved utførelse 11 Vedlegg 1: Analyseresultater Vedlegg 2: Generelt om helseog miljøfarlige stoffer og avfall Vedlegg 3: Originaltegninger for brua Side 4 av 20

5 Innledning Tiltaksbeskrivelse I forbindelse med Entreprise E06 i veiprosjektet Ryfast og Eiganestunnelen skal eksisterende Myrveien bru på Tasta rives. Autovern og lysstolper på fyllingen opp til brua skal også rives i forbindelse med riving av brua. Tabell 1: Informasjon om riveobjektet. Adresse: Myrveien 4025 Stavanger Byggeår: 1985 Berørt areal: ca. 340 m 2 Beskrivelse: Betongbru som krysser eksisterende E39 på Tasta. Brua er 56 meter lang, har to brukar i betong og to pilarer i betong. På hver side av brua er det fylling og vei som leder opp til brua. Langs veien er det autovern og lyktestolper. På brua er det i tillegg til rekkverk etc. montert skilt og en lyktestolpe med tilhørende strømforsyning montert på den ene betongpilaren. Tegning av brua viser ikke vegoppbyggingen, men antageligvis er det asfaltprimer nederst mot betongen. Miljøkartlegging Ved riving og rehabilitering skal det gjennomføres en miljøkartlegging og utarbeides en miljøsaneringsbeskrivelse (iht. krav i TEK10). Norconsult er engasjert for å foreta en kartlegging av helseog miljøfarlige stoffer i forbindelse med de forestående rivearbeidene. Miljøkartleggingen tar sikte på å registrere forekomster av helseog miljøfarlige stoffer som kan bli berørt av rive- og rehabiliteringsarbeider. Funnene fra kartleggingen er oppsummert i denne beskrivelsen, hvor det er Side 5 av 20

6 angitt hvordan forekomstene kan identifiseres, mengde og hvilke krav som gjelder for miljøsanering av forekomstene. Selv om miljøkartleggingen tar sikte på å gi en så fullstendig oversikt som mulig, er det ofte ikke mulig å få registrert alle forekomster. Dette vil her først og fremst kunne skyldes at enkelte konstruksjonselementer er skjult under asfalt eller betong. Miljøkartleggingen er gjennomført av Kristian Ulla fra Norconsult AS, og befaring fant sted 18. januar Under kartleggingen fikk vi tilgang til hele konstruksjonen. Kartleggingen er basert på en visuell bedømmelse av konstruksjonene som skal rives. Under kartleggingen ble det foretatt mindre inngrep i konstruksjonene for prøvetaking og for å avdekke eventuelle forekomster av helse og miljøskadelige stoffer i bygningsmaterialene. Inngrepene ble foretatt ved hjelp av håndverktøy som kniver, hammer, meisel, brekkjern, skrujern og liknende. Vedlegg 5 viser en oversikt over helseog miljøfarlige stoffer som det generelt letes etter under en miljøkartlegging, hvor det er vanlig å finne disse stoffene og hvilke egenskaper som gjør at det er viktig at disse stoffene fjernes på en forsvarlig måte. Rapporten omfatter ikke vurdering av grunnforurensning. Rapporten er gyldig i to år fra siste revisjonsdato. Dersom tiltaket skal gjennomføres senere enn to år etter siste revisjonsdato må Norconsult kontaktes for å vurdere om det har vært endringer i lovverk eller kunnskapsnivå i bransjen som endrer konklusjonene i rapporten. Prøvetaking Under kartleggingen er det tatt ut materialprøver av en del materialer som er sendt til kjemisk analyse i laboratorium for verifikasjon/avkreftelse av innhold av helseog miljøfarlige stoffer. Analyseresultater er gjengitt i Vedlegg 1. Enkelte forekomster finnes det så godt erfaringsgrunnlag på at er farlig avfall at det ikke blir vurdert som nødvendig med materialanalyser for å bekrefte dette. Disse forekomstene må håndteres som farlig avfall med mindre det kan vises med materialanalyser at konsentrasjonen av de aktuelle helseog miljøfarlige stoffene er under stoffenes grense for farlig avfall som gitt av avfallsforskriften Side 6 av 20

7 Forekomster av helseog miljøfarlige stoffer Dette kapittelet inneholder en oversikt over helseog miljøfarlige stoffer som har blitt registrert under miljøkartleggingen. Dersom man under rivearbeidene skulle støte på helseog miljøfarlige stoffer, må rivingen avbrytes. Stoffene må deretter fjernes forsvarlig og leveres som farlig avfall. Eventuelt kan ekspertise hentes inn for bekreftelse/ avkreftelse av om det faktisk er helseog miljøfarlige stoffer. Bromerte flammehemmere EPS-plater brukt i forbindelse med veier og fyllinger inneholder ofte bromerte flammehemmere. Det er imidlertid vurdert som lite sannsynlig at det er brukt i forbindelse med fylling eller brukar her siden brua står på fjell eller sprengt stein. Evt. EPS brukt til oppfyllingsformål sorteres ut og leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak. Krom, kobber, arsen (CCA) Stolper som autovern er montert på er CCA-impregnert og må leveres som farlig avfall. Det er totalt 45 stk CCA-impregnerte stolper med en estimert totalvekt på ca. 1 tonn. Stolpene leveres som farlig avfall til godkjent avfallsmottak og deklareres med avfallsstoffnr og EAL-kode * Figur 1: CCA-impregnerte stolper for autovern Side 7 av 20

8 EE-avfall Elektrisk utstyr kan inneholde en rekke forskjellige helseog miljøfarlige stoffer. Disse stoffene skal ikke separeres fra utstyret under miljøsaneringen, men utstyret skal leveres helt og uskadd til behandlingsanlegg for EE-avfall, som sørger for at de helseog miljøfarlige komponentene fjernes på en forsvarlig måte. EE-produkter er alle produkter og komponenter som leverer, leder eller forbruker elektrisk strøm og inkluderer også nødvendige deler for å avkjøle, oppvarme, beskytte m. m. disse produktene. EE-produkter er nærmere definert i avfallsforskriften 1-3. Eksempler på produkter som er EE-avfall er beskrevet under EE-avfall i Vedlegg 5. Alle EE-produkter skal leveres som EE-avfall når de kasseres. I forbindelse med brua, og veien/fyllingen opp til brua, er det registrert 4 stk lyktestolper, samt størmforsyning og kabler til lyktestolpen montert på selve brua. For lyktestolpene er det antatt at selve lysarmaturet og kablene kan trekkes ut slik at selve stolpen kan leveres som metall. Mengden EEavfall er da estimert til ca. 150 kg. Figur 2: Lyktestolpe og strømforsyning for lyktestolpe på bro Side 8 av 20

9 Generelt om av avfallshåndtering Etter at forekomstene av farlig avfall og EE-avfall er fjernet forsvarlig fra konstruksjonen må de leveres inn til godkjent avfallsmottak for farlig avfall/ee-avfall. Hvis stoffene oppbevares på byggeplassen skal de låses inn eller på annen måte sikres mot uvedkommende. Alle de store avfallsgjenvinningsfirmaene har systemer og utstyr for sikker oppbevaring, henting, transport og levering av stoffene. Slike firmaer sørger for levering til de riktige sluttmottakere. Tiltakshaver er øverste ansvarlige for avfallshåndteringen. I forbindelse med levering av sluttrapport når prosjektet er avsluttet er det krav om å dokumentere avfallshåndteringen. For ordinært avfall og lav-forurensede masser skal kvittering fra avfalls- og gjenvinningsanlegg eller andre lovlige mottak vedlegges sluttrapporten. For farlig avfall benyttes kopi av utfylte og signerte deklarasjonsskjemaer som dokumentasjon. Ved gjenbruk skal egenerklæring fylles ut. Dokumentasjonen skal generelt vise: Dato Bedriftsnavn på mottaker og avsender Avfallstype Mengde I tillegg skal tiltakshaver ha kopi av deklarasjonsskjemaer for farlig avfall. Entreprenøren er ansvarlig for å deklarere alt farlig avfall, samt å skaffe dokumentasjon på levering av ordinært avfall og lav-forurensede masser. Entreprenøren skal oppbevare og systematisere dokumentasjonen, og sette opp en samlet oversikt over endelige mengder og fraksjoner. Oversikten, samt den systematiserte dokumentasjonen, overleveres prosjektleder når miljøsanerings- /rivningsarbeidet er ferdig. Dersom det er vesentlige avvik fra avfallsplanen, må entreprenøren redegjøre for disse. Håndtering av tyngre bygningsmasser Generelt om regelverket Betong, tegl og leca fra kommersiell riving er i utgangspunktet næringsavfall, og skal etter forurensningsloven 32 bringes til lovlig avfallsanlegg. I Norge er det tre avfallskategorier: Farlig avfall (deponikategori 1) Ordinært avfall (deponikategori 2) Inert avfall (deponikategori 3) Ubehandlet betong og betong med konsentrasjon av helseog miljøfarlige stoffer under forurensningsforskriftens normverdi er inert avfall. Dersom konsentrasjon overstiger normverdi, men man har oppfylt kriteriene for inert avfall i Vedlegg II til kap 9 i avfallsforskriften er betongen lett forurenset og kan også leveres til deponi for inert avfall. Det mest vanlige er imidlertid å levere betong som ordinært avfall. All betong som ikke er farlig avfall kan normalt leveres som ordinært avfall. Betong som ikke oppfyller kriteriene for inert avfall og ikke er farlig avfall, må leveres som ordinært avfall. Dersom konsentrasjon er over grensen for farlig avfall må betongen leveres som farlig avfall. Prinsippet for håndtering av avfall fra rive- og rehabiliteringsarbeid er illustrert i Figur Side 9 av 20

10 Figur 3: Generelt avfallshåndteringsprinsipp. Nyttiggjøring av tyngre rivemasser Dersom de tyngre rivemassene kan brukes til nyttig formål og bruken ikke er i strid med forurensningsforbudet og forsøplingsforbudet, åpner regelverket for dette. Nyttig formål er typisk erstatning for masser som ellers måtte blitt tilført for å fylle igjen rivegrop, benyttes som bærelagsmasser til veier e.l. Dersom konsentrasjonen av helseog miljøfarlige stoffer er under forurensningsforskriftens normverdi regnes det som at gjenbruk ikke medfører nevneverdig forurensning og massene kan nyttiggjøres. Slike masser omtales ofte som «ren betong». Dersom konsentrasjon er over normverdi, men under grensen for farlig avfall, og man har et ønske om å nyttiggjøre massene kan det gjennomføres en risikovurdering for å vurdere om bruken medfører nevneverdig forurensning, evt. hvilke tiltak som må til for at massene skal kunne nyttiggjøres. Miljødirektoratet ga i desember 2013 ut et faktaark (M ) omhandlende disponering av betongavfall hvor det blir presentert referanseverdier for enkelte metaller samt PCB. Referanseverdiene skal indikere konsentrasjoner som kan være uproblematiske å gjenbruke dersom betongen benyttes under fast dekke, se Tabell 2. Tabell 2: Referanseverdier hentet fra miljødirektoratets faktaark M om disponering av betongavfall (konsentrasjoner i mg/kg). Arsen Kadmium Kobber Krom Nikkel Bly Sink PCB 7 < 8 < 1,5 < 150 < 150 < 60 < 200 < 300 < 5 Spesifikt for dette prosjektet Ubehandlet betong kan gjenbrukes til nyttig formål, leveres til mottak for ren betong eller til annet godkjent avfallsmottak. Betong med asfaltprimer er lavforurenset og leveres godkjent avfallsmottak som ordinært avfall Side 10 av 20

11 SHA-forhold Eksponeringsrisiko før sanering Det er ikke registrert bygningsmaterialer som utgjør en eksponeringsrisiko i tiden frem til riving eller under riving. Spesielle SHA-forhold ved utførelse Rive- og miljøsaneringsarbeider er generelt ofte risikofylte da det er snakk om tungt maskinelt utstyr og tunge konstruksjoner som skal ned. Det forutsettes imidlertid at det som må regnes som standard arbeidsoperasjoner for bransjen er ivaretatt i den utførendes kvalitetssystem og arbeidsrutiner. Det legges også til grunn at ansvarlig for miljøsanering har kompetanse og utstyr til å gjennomføre miljøsanering uten at personell og omgivelser blir eksponert for helseog miljøfarlige stoffer, og at avfall fra saneringen blir håndtert i tråd med denne miljøsaneringsbeskrivelsen. For eksempel asbestsanering er derfor i denne sammenhengen ikke ansett som en spesielt risikofylt arbeidssituasjon dersom arbeidene foregår under ellers gode arbeidsforhold. Dersom arbeidene f.eks. foregår i høyden, i en trang kulvert eller nærme trafikkert vei eller bane, vil imidlertid arbeidene vurderes som spesielt risikofylte. Tabell 3 viser en oversikt over spesiell risiko knyttet til miljøsaneringsarbeider beskrevet i denne rapporten. Tabell 3: Spesielt risikofylte arbeidsoperasjoner knyttet til miljøsaneringsarbeidet. Aktivitet Demontering av lyktestolper Mulig risiko Risiko for fall og fallende gjenstander Oversikten i tabellen over er ikke uttømmende og må suppleres av byggherre og utførende. Forhold knyttet til selve rivearbeidene må vurderes av ansvarlig for prosjektering av rivingen og av utførende. Dette gjelder også for de tilfeller hvor konstruktive elementer er farlig avfall (betongkonstruksjoner e.l.). Byggherre er ansvarlig for utarbeidelse av SHA-plan for rivearbeidene. Hvis noen av disse forekomstene likevel ikke skal saneres under tiltaksarbeider i fremtiden i byggene, så skal forekomstene registreres i FDV-dokumentasjon for byggene Side 11 av 20

12 Vedlegg 1: Analyseresultater Stoff Enhet Betong, bropillar Normverdi Grense for farlig avfall Arsen mg/kg Kadmium mg/kg 0,11 1, Tungmetaller Krom mg/kg Kobber mg/kg Kvikksølv mg/kg < Nikkel mg/kg Bly mg/kg Sink mg/kg TOC % 0, Side 12 av 20

13 Side 13 av 20

14 Side 14 av 20

15 Vedlegg 2: Generelt om helseog miljøfarlige stoffer og avfall I dette vedlegget er det gitt en oversikt over helseog miljøfarlige stoffer og avfall som det letes etter under en miljøkartlegging. Det kan også finnes andre stoffer i materialene enn de som er nevnt her. Avfallsforskriften beskriver hvilke kriterier som gjør at avfall skal betraktes som farlig avfall og hvilke grenseverdier som er gjeldende. Asbest Omfatter blant annet krysotil (hvit asbest), amositt (brun asbest) og krokidolitt (blå asbest) Bygningsplater, himlingsplater, rørisolasjon, gulvbelegg, lim, sparkelmasse mm. Byggforskserien, byggforvaltning Asbestforekomster i bygninger, påvisning og prøvetaking Byggforskserien, byggforvaltning Tiltak mot asbest i bygninger Forskrift om asbest, FOR Arbeidstilsynets publikasjoner. Bestillingsnr. 235 Forskrifter om asbest. Bestillingsnr. 458 Asbest-risiko i byggebransjen R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft Påvist asbest Antimon Omfatter blant annet antimontrioksid (Sb2O3). Ukjent Flammehemmer i bl.a. cellegummiisolasjon og teltduker Miljøstyrelsen, Miljøprojekt nr. 892, 2004, Antimon - forbrug, spredning og risiko. R-setninger/Farlige egenskaper: R20/22 Farlig ved innånding og svelging R50/53 Giftig for vannlevende organismer: kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet R40 Mulig fare for kreft (Sb2O3) mg/kg Sb2O3 Bly Skjøter i støpejernsrør, beslag, batterier Blybatterier: 7092 Maling: 7051 R-setninger/Farlige egenskaper: R45 Kan forårsake kreft m.fl mg/kg Side 15 av 20

16 Bromerte flammehemmere Pentabromdifenyleter (pentabde), oktabromdifenyleter (oktabde), dekabromdifenyleter (dekabde), Tetrabrombisfenol A (TBBPA), heksabromsyklododekan (HBCDD) definert som prioriterte stoffer Rørisolasjon av cellegummi, spesielle isoporplater, impr. tekstiler/tepper R-setninger/Farlige egenskaper: R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer 2500 mg/kg for en av de prioriterte flammehemmerene Etylenglykol 7152 Kjøleanlegg, gatevarmeanlegg, varmpumpeløsninger R22 Farlig ved svelging etylenglykol frostv_ske % Ftalater Di-(2-etylheksyl)ftalat (DEHP), butylbensylftalat (BBP) og di-nbutylftalat (DBP) definert som helseog miljøskadelige. Gulvbelegg, gulvlister, plastlister, takfolie, kabelkanaler, vinyl foldevegger, skaiseter, isolérglasslim i vinduer, gummilister i glassvegger kontorer (kontorfronter mot korridor),fugemasser R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R60 Kan skade forplantningsevnen R61 Kan gi fosterskader 5000 mg/kg DEHP 2500 mg/kg BBP 5000 mg/kg DHP Halon 7230 Brannslokningsanlegg. R59 - Farlig for ozonlaget ende-stoffer/halon/ Alltid farlig avfall Side 16 av 20

17 Kadmium Oppladbare batterier i for eksempel nødlysarmaturer, alarmanlegg o.l. Vanligvis EE-avfall (retursystem) R26 Meget giftig ved innånding R45 Kan forårsake kreft 1000 mg/kg KFK-, HKFK og HFK-gasser KFK-11, -12, -13; HKFK-22, -141b, 142b; HFK 134a, -152a Kjøleanlegg, isvannsanlegg, kjøleuniter, kjølebatterier, isolasjonsmaterialer (XPS og PUR) nde-stoffer/kfk/ 7157 R59 Farlig for ozonlaget 1000 mg/kg KFK-11, -12, mg/kg HKFK-22, -141b, 142b Klorparafiner Kortkjedete (SCCP) C10-13, mellomkjedete (MCCP) C14-17 Gummilister og isolerglasslim i isolerglassvinduer, fugemasse, vinyl gulvbelegg. Klorparafinholdig isolerglassruter: 7158 Klorparafinholdig avfall: 7159 R50/53 Meget giftig for vannlevende organismer R40 Mulig fare for kreft 2500 mg/kg SCCP 2500 mg/kg MCCP CCA-impregnert trevirke Krom-, kobber-, arsenholdig impregneringsmiddel Trykkimpregnert trevirke R45 Kan forårsake kreft m.fl. Alltid farlig avfall Side 17 av 20

18 Kvikksølv Lysstoffrør og sparepærer, elektroniske komponenter ("elektrobokser"), gamle trykk- og temperaturfølere, vannlåser 7081 R39/26/27/28 - Meget giftig (innånding, hudkontakt og svelging) 1000 mg/kg Olje, maling kjemikalier Gjensatte rester, olje- og kjemikalietanker 7023 Drivstoff og fyringsolje Maling, ulike typer 7055 Spraybokser 7041, 7042 Organiske løsemidler Avhengig av produkt Avfallsforum Rogaland, avfallstyper, farlig avfall Alltid farlig avfall. PAH Polyaromatiske hydrokarboner Takpapp, membraner, lim, rørisolasjon, tjærekabler, sotrester, maling Maling 7051 R45 - Kan forårsake kreft 2500 mg/kg PAH-16 PCB Polyklorerte bifenyler Kondensatorer i lysrørarmaturer og annet elektrisk materiell, fugemasser, lim i isolerglassvinduer, maling, påstøp og murpuss PCB og PCT-holdig avfall: 7210 PCB-holdige isolerglassruter: 7211 R50/53 - Meget giftig for vannlevende organismer R33 Risiko for akkumulerende effekt 10 mg/kg PCB Side 18 av 20

19 PCP Pentaklorfenol Baderomspanel 7151 R26 - Meget giftig ved innånding 1000 mg/kg PFOS Perfluoroktylsulfonat AFFF-skum Ukjent R60 - Kan skade forplantningsevnen R40 - Mulig fare for kreft R53 - Kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet 5000 mg/kg Sink Maling Maling R51/53 Giftig for vannlevende organismer mg/kg EE-avfall Transformatorer, lysrør og sparepærer, el-tavler, glødelamper, sikringsskap, vifter, styretavler, styringsbokser, telefonsentraler, hvitevarer, brunevarer, el-motorer, batterier av alle slag, lyskastere, lamper, lysrørarmaturer, kjøleanlegg, PCer, telefoner, røykdetektorer/-varslere, lamper, kabler og ledninger, stikkontakter, brytere, koblingsbokser, trekkerør, varmtvannsberedere, elektrisk varmeovner mm EE-avfall er, med noen unntak, ikke farlig avfall. Avhengig av forbindelse Alt elektrisk- og elektronisk avfall leveres som EE-avfall Side 19 av 20

20 Vedlegg 3: Originale tegninger for brua Side 20 av 20

21

22

23

24

25

26

27

28

29