SIKKERHET GJENNOM FAMILIEARBEID I SAKER MED ÆRESRELATERT VOLD
|
|
- Thea Fosse
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SIKKERHET GJENNOM FAMILIEARBEID I SAKER MED ÆRESRELATERT VOLD Kai Oddmunn Johnsen politibetjent STOVNER POLITISTASJON Avsnitt for Risikoanalyse og Spesialavhør Pia C. Aursand - psykologspesialist ENERHAUGEN FAMILIEVERNKONTOR
2 ÆRESRELATERT VOLD = VOLD I NÆRE RELASJONER Psykisk vold (negativ sosial kontroll, utskjelling, trusler, mobbing mm) Negativ sosial kontroll (sjekke/kontrollere, begrense kontakt med omverdenen, frata goder som telefon, penger, PC, følge etter mm) Emosjonelt press (du må gjøre din plikt, hvis ikke dør bestemor av hjertesvikt, da er du ikke min sønn/datter, du svikter familien, mor gråter og truer med selvmord mm) Bestikkelser (hvis du gjør som vi ønsker kjøper vi leilighet til deg, du kan fortsatt beholde din norske kjæreste, du kan skille deg så fort ektefellen har fått opphold mm) Fysisk vold/trusler/seksuell vold Eksil (utstøtt, leve isolert fra familien over tid) Tvangsekteskap press til å gifte seg mot sin vilje Drap absolutt siste utvei, kan utføres av en annen enn den som er direkte berørt, f eks delegeres til en sønn/fetter
3 TYPISK SCENARIO En ung voksen tar kontakt med hjelpeapparat (Røde Kors, politi, minoritetsrådgiver, krisesenter el l) pga trusler fra familien om æresrelatert vold eller tvangsekteskap Uoversiktlig voldsbilde politiet kontaktes og risiko vurderes Den unge får masse hjelp (sikret bolig, voldsalarm, besøksforbud, kode 6, evt flytting ut av byen, samtaler mm) Foreldrene blir informert om at den unge er i trygghet og at de ikke skal ta kontakt SÅ: Den unge gjenopptar kontakten med familien, gjerne uten at noen har forsøkt å påvirke familien Slide nr 3
4 POLISIÆRE TILTAK Risikovurdering med bruk av PATRIARK Tilgjengelighet for familien kommunikasjon og rådgivning ventil Sikkerhetstiltak rettet mot den unge: Relokalisering på hemmelig adresse Voldsalarm Koding Grensesetting Oppbevaring av pass Veiledning ift sikkerhetsatferd (sosiale medier mm) Slide nr 4
5 KULTURELLE FORSKJELLER Individualisme Individ i fokus Uavhengighet, selvrealisering Identitet er personlig Egeninnsats og individuell ros Likhetsprinsipper Sekularisme, personlig kontroll, individstyrt moral/etikk Høy tillit til stat/ offentlighjelpeapparat Hjelp basert på funksjon Kollektivisme Gruppens behov viktigst Gjensidig avhengighet Identitet ut fra familie Plikt og dyd ta vare på hverandre Makt, hierarki, status, kaste, posisjon Religiøse verdier: Gud, skjebne, ytre styring Familien/slekta som totalt velferdssystem Hjelp skjer i relasjon
6 KUN-RAPPORT 2016: SIKKERHETS- OG FAMILIEARBEID En analyse av sikkerhetsarbeid i saker der en ung har brutt med familien pga TVE og ÆV. Det meste av sikkerhetsarbeidet fokuseres mot den unge: sikret bolig/relokalisering, besøksforbud, voldsalarm, kode 6 mm Sier noe om hvordan sakene typisk har blitt håndtert av politiet Den unge tar ofte opp igjen kontakt med familien til tross for sterke formaninger om å holde avstand og samtidig med at tiltak er iverksatt fra politiet. Politiet har ofte sporadisk kontakt med familien i bruddfasen, ofte bare én enkelt samtale, sjelden prosessjobbing. Den unge gjenforenes med familien uten at hjelpeapparatet får fulgt med i etterkant, kan bety alvorlig risiko for den unge. Slide nr 6
7 TIDLIGERE ERFARINGER FRA FAMILIEVERNET Vi får god kontakt med den unge som har brutt med familien Det tar lang tid å overtale den unge til at vi kan kontakte foreldrene Ofte kommer foreldrene til ett møte og så slutter de å komme når de forstår at vi ikke har noe makt eller autoritet Vi kan ikke innkalle foreldrene igjen dersom de uteblir Foreldre som «snakker oss etter munnen» og går hjem å fortsetter med press og tvang Lite kompetanse på grundige sikkerhetsvurderinger, samt null innsyn i foreldrenes historikk med politiet Mye ressurser, lite resultater Slide nr 7
8 Slide nr 8 POLITIETS ERFARINGER Den unge vil ikke anmelde vil ikke utsette familiemedlemmer for straffeforfølgelse Den unge har lite tillit til at politiet kan håndtere familien Den unge er lite egnet til å nyttiggjøre seg sikkerhetstiltak som voldsalarm og kontaktforbud Traumer, depresjon, ensomhet og angst Går tilbake til familien uten å si ifra til noen Bryter kontakt med politiet Mye ambivalens og stadig nye kriser Lite kompetanse hos politi i forhold til kollektivistisk kultur og familiedynamikk Dynamisk risikobilde - ressurskrevende og langvarig oppfølging
9 RASJONALE FOR FAMILIEAREID Hvis vi vet at den unge likevel gjenopptar kontakten med familien, er det ikke da bedre at noen har jobbet familien før det skjer? Et brudd må til: Bruddfasen som et vindu for endringsarbeid Skal volden stoppe så må det jobbes med utøver, ikke kun med den utsatte Det er urettferdig at den utsatte skal være eneansvarlig for å ivareta sin sikkerhet og utøver «går fri» Urealistisk at unge mennesker skal klare å bryte kontakt med familien for alltid Det går ofte ikke så bra med de unge som ikke gjenopptar kontakt med familien (isolasjon, ensomhet, rus, destruktive relasjoner mm) Slide nr 9
10 SIKKERHET GJENNOM FAMILIEARBEID Februar 2017: Samarbeidsprosjekt mellom Enerhaugen Familievernkontor og Stovner Politistasjon Hensikt: samarbeide i saker der den unge er utsatt for trusler og vold for å oppnå synergi av hverandres kompetanse Erfaring: familieterapeutisk og politifaglig forståelse utfyller hverandre. Øker kvaliteten på risikovurderingen og sikkerhetsarbeidet Intensivt arbeid med partene hver for seg i bruddfasen, legge til rette for trygg kontakt der det anses som hensiktsmessig. Erfaringen er at foreldre har mer respekt for politiet enn for andre tjenester og at vi kommer i posisjon MÅL: ØKT SIKKERHET FOR DEN UNGE Slide nr 10
11 REGJERINGENS HANDLINGSPLAN Retten til å bestemme over eget liv - Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ). Faktaboks s 31: «Enerhaugen Familievernkontor har prøvd ut et samarbeid med Oslo politidistrikt ved Stovner politistasjon. Når en person søker om beskyttelse på grunn av trusler om tvangsekteskap, går etatene sammen om å jobbe med familien. Målet er å gi den utsatte en tryggere tilværelse. På sikt, og etter en grundig risikovurdering, kan det legges til rette for kontakt mellom den utsatte og familien.» Tiltak 24c) Videreutvikle familieverntjenestens rolle i arbeidet mot tvangsekteskap og æresrelatert vold ( ) Samarbeidsprosjektet mellom Stovner politistasjon og Enerhaugen familievernkontor skal evalueres, og hvis det viser gode resultater, skal det videreutvikles. Ansvarlig: BLD Slide nr 11
12 «TVÆRKULTUREL KONFLIKTMÆGLING» Metode utviklet av Farwha Nielsen i samarbeid med Krisesenterbevegelsen i København etter lang erfaring Separate samtaler med den unge og familien hver for seg over tid i bruddfasen - prosessarbeid Krever familieterapeutisk-, kultur- og meklingskompetanse Krever særskilt kompetanse og engasjement fra politiet Bygger på empowerment styrke familien til å komme frem til bærekraftige løsninger som de kan leve med Utgangspunkt: foreldrene vil barnets beste og kan endre atferd Samtaler på politistasjon med politi tilstede! Skriftlige kontrakter som ivaretar den unges trygghet Deretter: skape trygge kontaktpunkter hvis partene ønsker det Slide nr 12
13 MÅLSETTINGER TO HOVEDMÅL MED SAMTALENE MED UTØVERNE 1) REGULERE: informere om lovverk, strafferamme, konsekvenser dersom det skjer ny vold/nye trusler 2) SKAPE EN ALLIANSE: få tak i foreldrenes historie og bekymring, finne ut «hvor skoen trykker» HOVEMÅL MED SAMTALENE MED DEN UTSATTE 1) STYRKE/STØTTE 2) FÅ TAK I DEN UNGES BEHOV OG KRAV OVERFOR FAMILIEN Slide nr 13
14 I MOTSETNING TIL KONFLIKTRÅD Vi er ikke nøytrale «meklere» Vi anser ikke partene i konflikten som likeverdige Vi plasserer ikke partene sammen før i sluttfasen av arbeidet Avtalene følges opp i etterkant Slide nr 14
15 FAGLIGE SYNERGIER Foreldrene kommer til politiet og de kommer gjentatte ganger. Politiet har dessuten mandat til å kontakte foreldrene dersom de uteblir eller det oppstår noe nytt i saken. Når politiet er tilstede lytter foreldrene mer til det som blir sagt. Politiet vurderer sikkerheten fortløpende og stiller spørsmål om risiko som terapeuter typisk ikke spør om. Når det er risiko for vold er politiets involvering helt avgjørende. Terapeuten bruker sin kompetanse innen familieterapi, traumeog voldspsykologi, kultur/kollektivisme og konfliktmekling for å skape allianse til begge parter og få til bærekraftige avtaler. Det er helt avgjørende å få til en tillit til begge parter, selv om den unges trygghet står i fokus! Slide nr 15
16 PSYKISKE PLAGER HOS DEN UNGE PTSD avhengig av hvor mye traumer de har opplevd Kronisk bekymring, angst Skam - ikke være god nok for familien Skyldfølelse over å ha påført familien skam Frykt for dårlig rykte, ærestap, konsekvenser fra familien og kulturelt nærmiljø Suicidale tanker bedre for alle at jeg dør Ekstremt savn etter småsøsken Dårlig søvn, stress Av og til rus, selvskading
17 HVA OPPLEVER FORELDRENE? At barnet deres forsvinner uten forvarsel Sorg, frykt og bekymring for den unge Reaksjoner fra småsøsken som savner ÆRESTAP press for å gjenopprette Utfrysing/mobbing fra eget nettverk Frykt for dårlig rykte at de er en dårlig familien Frykt for at hjelpeapparatet kun ser den unges perspektiv og at de selv blir demonisert og forhåndsdømt
18 CASE: «ALINA» Rømte fra familien ett år tidligere bodd i sikret bolig, voldsalarm Ville at vi skulle jobbe med familien fordi hun savnet småsøsken og visste at hun kom til å oppsøke dem selv før eller siden Jenta hadde god kontakt med behandler og støttepersoner Moderat grad av vold i familien, mye kontroll, lite fysisk vold Flere skilsmisser i slekta, ingen kjente æresdrap Prosess over 6 måneder med aktivt arbeid. 5 møter med foreldre, 5 møter med jenta, pluss telefonkontakt Tilrettelagt møte med foreldre og jenta sammen, tilstede var også u.t., jentas terapeut og en slektning som støttet foreldre Mye bruk av høykontekstkommunikasjon/kulturforståelse Slide nr 18
19 forts «ALINA» To hovedbudskap til forelde: nulltoleranse for vold og anerkjenne betydningen av at familien kan ha trygg kontakt på sikt Foreldrene bekymret for at jenta ikke tok utdanning på alvor og var mye ute på fest og med gutter Kartlegging av slekt/nettverk og deres involvering Anerkjenne fars frykt for at jenta skal bli narkoman/prostituert dersom hun bor alene Vise foreldre hvor godt hun har klart seg uten dem -> hvor god jobb de har gjort som foreldre Foreldrene skrev under på kontrakt, avtaler om oppfølgingsmøter Far har ringt i etterkant og takket for hjelpa, invitert oss hjem på middag Slide nr 19
20 ERFARINGER ETTER HALVANNET ÅR Samarbeidet i 30 saker Fått til gjenetablering av trygg kontakt i 8 saker, der vi har jobbet etter metoden Forskningsintervjuer igangsatt av NOVA Ikke alle saker medfører prosessarbeid med gjenoppretting av trygg kontakt som resultat: noen faller fra, andre er på vent Samtaler med familiemedlemmer gir oss viktig informasjon om sikkerhet, aggresjonsnivå og evt muligheter for trygg kontakt Positive erfaringer når vi får til allianse og prosesser med familien Metoden gir viktig informasjon om sikkerhet også der vi ikke får til en konstruktiv prosess med familien Slide nr 20
21 DILEMMAER Tidkrevende i bruddfasen. Vil innsatsen forebygge æresvold og spare det offentlig for ressursbruk etter gjenforening? Timing: når skal det første møtet skje? Venter vi for lenge, vil vi miste relasjonen til foreldrene. Går vi for fort frem, risikerer vi at den unge går med på for mye. Hvor mye skal vi påvirke den unge vs hvor mye skal vi la den unge styre stegene i prosessen? Offentlig påtale kan skremme vekk den unge/familien Yngre søsken som kan være utsatt for det samme Når det helsefaglige står i kontrast til det politifaglige Manglende ressurser/lokaler i politiet Slide nr 21
22 RETTEN TIL - RVTS Å LEVE MED KRYSSKULTUR ÆRESRELATERT VOLD Å BRYTE MED FAMILIEN
23 TIPS TIL FAGLIG OPPDATERING HBO dokumentar: «A girl in the river» (2016) «Krysskulturelle barn og unge» av Lill Salole «Tværkulturel konfligtmækling»(2011) av Farwha Nielsen «Ære være mine døtre» (2017) av Lene Wold «For ærens skyld: Fadime til ettertanke» (2003) av Unni Wikan «Hva vil folk si» film av Iram Haq (2017) «Erfaringer med dialog i tvangsekteskapssaker» (NOVA Rapport 27/11: Hydle og Bredal) Rapport: «Sikkerhets- og familiearbeid» (KUN, 2016)
24 Kontaktinformasjon Slide nr 24
Møter med ungdom utsatt for æresrelatert vold og deres familier
Møter med ungdom utsatt for æresrelatert vold og deres familier. Trine Charlotte Eikrem og Pia Camilla Aursand Psykologer ved Enerhaugen Familiekontor Side 1 Møtet med minoritetsfamilien / 07.12.2011 Plan
DetaljerOppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll
Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse
DetaljerErfaringer fra konfliktrådet i Buskerud
Erfaringer fra konfliktrådet i Buskerud Konfliktrådet Det kongelige justis- og beredskapsdepartement Sivilavdelingen Sekretariatet for konfliktrådene Lov om konfliktrådsbehandling 1 Konfliktrådet skal
DetaljerÆren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll
Æren sitter i de andres blikk om ære og sosial kontroll Temadag 16. mars 2017 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Eva Torill Jacobsen Regionalkoordinator, IMDi Øst etj@imdi.no +47 957 70 656 Handlingsplanen
DetaljerForebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen
Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk
DetaljerForedragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet
DetaljerRøde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Hindrer og lindrer nød
Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 815 55 201 Røde Kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse En nasjonal telefon som er fullfinansiert av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
DetaljerF O R E D R A G S H O L D E R : E L I S A B E T H G R Ø T T E L A N D O G J A N N E W A A G B Ø
K O M P E TA N S E T E A M E T M O T T V A N G S E K T E S K A P O G K J Ø N N S L E M L E S T E L S E T E L E F O N : 4 7 8 0 9 0 5 0 ( 0 9 : 0 0-1 5 : 0 0 H V E R D A G E R ) E - P O S T : K O M P E
DetaljerInformasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?
Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene
Detaljer- skal fagbevegelsen bry seg? Menns vold mot kvinner. Av Tove Smaadahl. Krisesentersekretariatet 2005 1
Menns vold mot kvinner - skal fagbevegelsen bry seg? Av Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet 2005 1 Livsmuligheter er de muligheter eller livsvilkår som det enkelte individ får til utvikling og utfoldelse.
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?
DetaljerTvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge
Tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Forebyggende arbeid og styrking av kompetansen i hjelpeapparatet
DetaljerMINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD
MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD LINN ESKEDAL FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE HVEM ER JEG HORTENS-JENTE SOSIONOM, SOM HOLDER PÅ MED MASTER I HELSEFREMMENDE ARBEID VED USN ARBEIDSERFARING: BARNEVERN, BOLIG FOR
DetaljerAlle har rett til et liv uten press og tvang!
815 55 201 Røde Kors Røde Kors-telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Alle har rett til et liv uten press og tvang! TELEFON 815 55 201 E-POST info.tvangsekteskap@redcross.no CHAT www.æresrelatertvold.no
DetaljerElisabeth Harnes. Minoritetsrådgiver. Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Elisabeth Harnes Minoritetsrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 2 Bakgrunn: Handlingsplan mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse 2012 Mål: Forebygge og forhindre tvangsekteskap
DetaljerForebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen
Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 «Sara» 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk
DetaljerNina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen
Nina Elisabeth Antonsen Psykologspesialist / Leder ATV Bergen ATV Bergen Startet opp mai 2013 3+1 stillinger Finansiering: midler fra Bergen kommune og staten Behandling til voksne menn og kvinner fra
DetaljerArbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge. Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge
Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 02.04.2014 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger
DetaljerTerje Bjøranger 2014. Æresrelatert vold. Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd
Terje Bjøranger 2014 Æresrelatert vold Terje Bjøranger Politiinspektør Utlendingsseksjonen, Romerike pd Kort CV Jurist Pi Romerike pd, leder for utlending siden 2010 UDI 2002 2009 etablerte Kompetanseteamet
DetaljerDrammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold
Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i
DetaljerKan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012
Kan familekonflikter forebygges? Guro Angell Gimse 15. September 2012 Justis-og beredskapsdepartementet Sekretariatet for Konfliktrådene 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd 22 Konfliktråd
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerHva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse
Hva er ekstrem kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse? - Fenomenforståelse Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Side 1 Kompetanseteamet mot tvangsekteskap
DetaljerB E K Y M R I N G F O R U T E N L A N D S R E I S E - E R FA R I N G E R F R A KO M P E TA N S E T E A M E T
B E K Y M R I N G F O R U T E N L A N D S R E I S E - E R FA R I N G E R F R A KO M P E TA N S E T E A M E T Foredragsholdere: Janne Waagbø, seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse
DetaljerHøstkonferanse 1. og 2. oktober 2013
Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerMinoritetsrådgivere i videregående skole
Minoritetsrådgivere i videregående skole Arbeid mot tvangsekteskap Presentasjon for rådgivere 20.01.2009 1 Handlingsplan mot tvangsekteskap (2008-2011) Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ansvar
DetaljerSAK 8/18 - temaplan for vold i nære relasjoner
Møte i innvandrerrådet Møtt: Fionna Gratton (medlem), Mohammed A. Mohyidin (medlem), Nele Verhoeve (medlem), Anne Segtnan (nestleder), Emmanuel Glordy Bowah (leder), og Rune Gjelvold (sekretær). Abdel
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerMINORITETSRÅDGIVERE. Gudmund Rype og Rebecca Annesdatter
MINORITETSRÅDGIVERE Gudmund Rype og Rebecca Annesdatter MINORITETSRÅDGIVERS MANDAT Definert i regjeringens handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og vold i nære relasjoner (2011-2016) Forebygge
DetaljerTerskelen er gjerne høy for å ta kontakt, og det er derfor viktig å få rede på om det har hendt noe spesielt i familien.
Momenter å kartlegge: Er det en spesiell grunn til at barnet eller andre som melder tar kontakt akkurat nå? Er det trussel om ekteskap? Er ekteskap nær forestående? Hvis ja, hvem skal hun/han gifte seg
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerNITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene
NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for
DetaljerArbeid på Krisesenteret
Arbeid på Krisesenteret Krisesenteret Er et lavterskel tilbud, åpent 24 timer i døgnet hele året Holder til på hemmelig adresse Skal gi et midlertidig botilbud til personer utsatt for vold i nære relasjoner
DetaljerKRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad
KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt
DetaljerJustis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo
Storgt. 11 0155 Oslo, Norge Tlf: 47-90579118 Fax: 47-23010301 tsm@krisesenter.com http://www.krisesenter.com Justis- og beredskapsdepartementet Oslo 8. mai 2012 Gullhaug Torg 4a 0484 Oslo Høring vedrørende
DetaljerFAGDAG NEGATIV SOSIAL KONTROLL OG TVANGSETESKAP
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse FAGDAG NEGATIV SOSIAL KONTROLL OG TVANGSETESKAP November 2017 Eva Torill Jacobsen Seniorrådgiver Barne-, ungdoms-og familiedirektoratet Hva er ære
DetaljerHelse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016.
Helse og omsorgskomitèen Risør kommune 14.sept.2016. Arendal kommune er vertskommune i samarbeidet Vertskommunens ansvar: Arendal kommune er arbeidsgiverkommune med budsjettog arbeidsgiveransvar Styret
DetaljerVIKTIGHETEN AV NETTVERKSARBEID SLIK GJØR VI DET I TROMSØ
VIKTIGHETEN AV NETTVERKSARBEID SLIK GJØR VI DET I TROMSØ Line Jeanette Karlsen Christin Tirian SUKSESSFAKTORER -HVA SIER TEORIEN Gjensidig informasjonsflyt Felles kompetanseutvikling Åpenhet/Vilje til
DetaljerSeksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019
Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerArbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge
Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse
Detaljer«Hva skal barn bestemme?»
«Hva skal barn bestemme?» Utfordringer knyttet til barns medbestemmelsesrett i foreldretvistsaker og barnevernssaker Gjennomføring av barns medbestemmelsesrett i praksis Q 42, 23.januar 2018 Siri Merete
DetaljerFAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER
FAMILIEGJENFORENING I EKSIL FOREBYGGING GJENNOM FAMILIESAMTALER Introduksjon Fagdag Kristiansund og Ålesund Høst 2017 RVTS Midt Agenda Presentasjon av fagutviklingsprosjektet Presentasjon av metoden og
DetaljerUtfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn
Utfordringer og erfaringer. -Et innblikk i fire historier fra Krisesenter for Sunnmøre -avd. kvinner og barn -familier som har bli utsatt for tvangsekteskap, eller trussel om æresdrap eller kjønnslemlesting.
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Detaljer2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar. 5 Barns rettar og foreldrerolla. 8 Demokrati og verdiar
1 Kvardagslege tema og sosial omgang 2 Familiemønster og samlivsformer, livsfaseseremoniar og høgtider 3 Likestilling og vern mot diskriminering 4 Helse, med særleg vekt på seksuell helse og rusmiddelbruk
DetaljerEkstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11
Ekstrem kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap 31.08.11 Prosjektet Tvangsekteskap Midt-Norge 2011 IMDI, SkVT og LLH Trøndelag Frode Fredriksen, prosjektleder 1 Et innledende spørsmål Jente med foreldre
DetaljerRepresentantforslag. S ( ) Dokument 8: S ( )
Representantforslag. S (2017 2018) fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Dokument 8: S (2017 2018) Representantforslag fra stortingsrepresentantene m.fl Til Stortinget Bakgrunn Alle kvinner,
DetaljerVeiledning i hjemmet. Hva slags saker har vi
Veiledning i hjemmet Hva slags saker har vi «Krise» saker (andre har vært inne i bildet, men ikke fått det til) Skolevegringssaker Problematferd Barnevernssaker (på den ene eller andre siden av barnevernsbordet)
DetaljerVold i nære relasjoner
Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å
DetaljerVold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012
Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:
DetaljerSamhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller
1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs
DetaljerTakk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark
Takk for at dere kom. Jeg har venta på dere hele livet. Arendal nov.11 Øivind Aschjem ATV Telemark Hei Øivind! Jeg har nettopp vært med på min første melding til barnevernet (etter å ha jobbet i 4 år),
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerEnslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år
Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år Barn som kommer alene til Norge Regional prosjektleder Gaute Ingeson Fossbakk Bufetat Region sør/ Regionkontoret 1 Bufetat Fem regioner underlagt
DetaljerSAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN
SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
Detaljer71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel
Helse og Velferdskontor Heimdal 71 familier. Aktiv fattigdomsbekjempelse i Heimdal bydel Foto: Geir Hageskal Til barn og unges beste. Ingunn Egtvedt og Line Fischer Østlyng Oversikt Kort presentasjon av
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerDen nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1
Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016
DetaljerSKOLEEIER MOT MOBBING KLÆKKEN 12. APRIL -2018
SKOLEEIER MOT MOBBING KLÆKKEN 12. APRIL -2018 Henvendelser til mobbeombudet Mobbing fra medelever Mobbet av lærer/ansatt Nettmobbing Vold og trusler Tillitsbrudd skole/hjem Tiltak som ikke gjennomføres
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerBARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013. 16 oktober 2013
BARNEVERNVAKTEN. KOMITE FOR HELSE OG SOSIALKOMITE 16.10.2013 1 16 oktober 2013 ÅPNINGSTIDER Hverdager: 08.00 02.00 Helg: 17.00 02.00 Helligdager: 17.00 02.00 Kveldsvakter har bakvakt når kontoret er ubetjent.
DetaljerKompetanseteam mot tvangsekteskap
Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Herøy barnehage 1 Handlingsplan mot mobbing For Herøy barnehage Utarbeidet november 2016 2 MÅL FOR HERØY BARNEHAGES ARBEID MOT MOBBING Hovedmål: Herøy barnehage har nulltoleranse
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.
Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage. Handlingsplanenes hensikt og mål: Handlingsplanen skal være et forpliktende verktøy i arbeidet med å forebygge, avdekke og håndtere mobbing
DetaljerHVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?
VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?
DetaljerRegionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Etablert i 2006 Rogaland, Hordaland og Sogn & Fjordane Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Et av fem sentre i
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerVold i nære relasjoner. Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring
Vold i nære relasjoner Siv Sæther, Psyk spl Og Anne Meisingset. Psyk spl MA St. Olavs Hospital, avd. Brøset Sinnemestring Mål for dagen Forståelse av vold nære relasjoner Hva karakteriserer menn/kvinner
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerEr det lurt å omskjære døtrene sine?
Er det lurt å omskjære døtrene sine? Informasjonsbrosjyre om kjønnslemlestelse Denne brosjyren er utviklet av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). 3. utgave, revidert 2019 Brosjyren
Detaljer«Å høre til» Tore K. Haus
«Å høre til» Tore K. Haus 9 A-2 Hvilket vern gir opplæringsloven? Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerÅ leve med traumet som en del av livet
Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover
DetaljerSeniorrådgiver Trond Karlsen Statens barnehus, Bodø
Seniorrådgiver Trond Karlsen Statens barnehus, Bodø Kort om barnehuset Definisjoner Omfang Hvem er de? Oppfølging/ samarbeid Behandling 11 barnehus i Norge I Bodø siden 2014, satellitt i Mosjøen siden
DetaljerBarn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014
Barn på deling til barnets beste Siri Gjesdahl, leder BarnsBeste Barnesvernsdagene 2014 Artikkel 3 i barnekonvensjonen Barnets beste voksne skal gjøre det som er best for barna. Fakta om Barnekonvensjonen
DetaljerLFB DRØMMEBARNEVERNET
LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
Detaljer1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G
D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010
DetaljerSlik jobber politiet med risikoutsatt ungdom
OSLO POLITIDISTRIKT Slik jobber politiet med risikoutsatt ungdom ACTIS konferanse 12.12.18 Politibetjent Hans Magnus Gjerlaug, Enhet Øst, Oslo politidistrikt 13.12.2018 Side 1 Oslo Sør og Enhet Øst - Tidligere
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerNasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner
Justis- og beredskapsdepartementet Nasjonal konferanse om forebygging av vold i nære relasjoner Statssekretær Anette Carnarius Elseth Oslo 24. oktober 2017 Omfang Alvorlig partnervold: (NKVTS 2014) 8,2
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerHelhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte
Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud
DetaljerGRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle
GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle Vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 30. mars 2016 1 Hvorfor denne guiden? Mistanke om vold og overgrep oppstår oftest
DetaljerBARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide
BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn
DetaljerHANDLINGSPLAN VED MOBBING
HANDLINGSPLAN VED MOBBING TILTAK 1. Når man blir vitne til eller gjort oppmerksom på fysisk eller psykisk mobbing eller plaging a. Den voksne oppsøker situasjonen, får oversikt over problemet og rydder
DetaljerNARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)
NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
Detaljer