4.5 EMNEBESKRIVELSER - INFORMATIKK

Transkript

1 SIDE EMNER I BACHELORGRADEN I INFORMATIKK Grunnleggende emner IT1101 Informatikk basisfag, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Aktivitet: Øvingsforelesn. (1 time pr. uke) Øvinger (4 timer pr. uke, individuelle øvingsoppgaver) Vurderingsvilkår: Godkjente øvinger Vurdering: Midtsemesterprøve (40%) 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (60%) Emnet gir en innføring i emnet informatikk. I tillegg til å ta for seg informasjon og behandling av informasjon legges det stor vekt på det datatekniske grunnlaget for informatikken. Viktige tema er det binære tallsystem, logiske kretser, representasjon av tekst, lyd og bilde i datamaskinen, teknikker for å komprimere data og maskinarkitektur generelt med hovedvekt på prosessor og hovedminne. Emnet tar videre for seg grunnleggende tema som operativsystemer, nettverk, søkealgoritmer, programmeringsspråk og systemutvikling. En introduksjon til elementære datastrukturer som tabeller og binære trær står også sentralt. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT100 og 7,5 studiepoeng med MNFIT101. NB! Emnet IT1101 er ikke et brukerkurs hvor man lærer grunnleggende ferdigheter som er nødvendig for å bruke datamaskinen som f.eks. skriveredskap, vindu mot Internett, eller elektronisk post. IT1102 Informasjonsteknologi, grunnkurs, 7,5 studiepoeng Forelesninger: 3 timer pr. uke Aktivitet: Øvingsforelesn. (2 timer pr. uke) Obligatoriske øvingsoppgaver, individuelt og i grupper Vurderingsvilkår: Godkjente øvinger Vurdering: 2 midtsemesterprøver (40%) 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (60%) Emnet vil ha personlige datamaskiner, Internett og web-teknologi som gjennomgående teknologiplattform. Med dette som utgangspunkt er emnet bygget opp av 3 moduler. Første modul tar for seg teknologiens grunnleggende oppbygging og virkemåte, anvendelser, systemprogramvare vs. applikasjoner, hyllevare vs. skreddersøm, samfunnsmessig og organisatorisk betydning, etiske problemstillinger. Andre del tar for seg databaser og datamodellering og forklarer databasenes betydning som basis for den informasjonen som for eksempel kan presenteres via dynamiske websider. Tredje del tar for seg problemløsing og programmering med fokus på nettopp å utvikle små applikasjoner

2 SIDE 280 basert på web som grensesnitt (både for registrering og uthenting av informasjon mot en database. Emnet tilbys som Innføringsemne 2 for studenter ved andre studieprogrammer enn informatikk. Det overlapper 5 studiepoeng med MNFIT101og kan ikke inngå som en del av et bachelor- eller mastergradsstudium i informatikk. Emnet overlapper også 7,5 studiepoeng med TDT4105 (Tidl. SIF8007), TDT4110 (Tidl. SIF8008) og TDT4115 (Tidl. SIF8009). IT1103 Programmering, grunnkurs, 7,5 studiepoeng Aktivitet: Øvingsforelesn. (2 timer pr. uke) Øvinger (3 timer pr. uke, øvingsoppgaver) eller semesteroppgave. Fundamentale begreper og teknikker for programmering gjennomgås, med utgangspunkt i programmeringsspråket Java. Ved konstruksjon av programmer legges det vekt på strukturering og modularisering. Objektoreienterte teknikker gjennomgås bare i den grad det er nødvendig for å gjennomføre øvingsdelen av emnet. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT111 og 7,5 studiepoeng med MNFIT113. IT1104 Programmering, videregående kurs, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1103 Aktivitet: Øvingsforelesn. (2 timer pr. uke) Øvinger (3 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Kurset tar utgangspunkt i IT1103 og gir en innføring i de grunnleggende prinsipper ved objektorientert programmering. Fokus videre i kurset er på hendelses- og objektbasert programmering, herunder bruk av standardbibliotek i Java for grafiske brukergrensesnitt. Enkle algoritmer og datastrukturer som tabeller, lister og trær gjennomgås. Emnet overlapper 3 studiepoeng med MNFIT111, 3 studiepoeng med MNFIT112 og 1,5 studiepoeng med MNFIT213. IT1105 Algoritmer og datastrukturer, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1103, MA0301

3 SIDE 281 Aktivitet: Øvingsforelesn. (2 timer pr. uke) Øvinger (3 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Emnet tar for seg rekursjon, data-abstraksjon og modularisering som verktøy for problemløsning. Sentralt står begrepet abstrakte datatyper (ADT). Emnet vil videre behandle de mest utbredte algoritmer for søking og sortering, samt grafer og grafalgoritmer. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT112. IT1301 Datastøttet læring, 7,5 studiepoeng Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke, øvingsoppgaver). Emnet tar primært opp bruk av datamaskin som verktøy innen andre fag. Det vil bli tatt opp bruk av standard programvare og pedagogisk programvare som undervisningsverktøy. Man vil også se på evalueringskriterier for pedagogisk programvare, utviklingsverktøy, dynamisk simulering og andre aktuelle informatikkrelaterte teknologier som kan være relevante innenfor undervisning. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT131. IT1602 Systemering I, 7,5 studiepoeng Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke, øvingsoppgaver/prosjektoppgaver) Det gis en innføring i systemarbeid, systemutviklingsmodeller, systemmetoder og systemteknikker. Prinsipper for systemarbeid, faser i systemarbeidet, analyse av eksisterende systemer, kontakt og samarbeid med brukere, kost/ nytte-vurderinger og organisering av EDB-prosjekter. Det gis videre en grundig innføring i minst ett modellverktøy. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT162. IT1603 IKT, kultur og samfunn, 7,5 studiepoeng Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke, gjennomgåelse av øvingsoppgaver)

4 SIDE 282 Målsetningen med kurset er å gi studentene innsikt i hvordan sosiale og samfunnsmessige forhold påvirker og blir påvirket av trekk ved utvikling og bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Det blir lagt vekt på å beskrive hvordan IKT har endret karakter - og dermed hvilken rolle teknologien har fått - fra å være et verktøy med begrenset funksjonalitet, til et mer generelt verktøy, til dagens fokus på IKT sin kommunikative karakter. Emnet tar for seg IKT (tidligere kalt EDB eller IT) sin betydning for samfunnsutviklingen - nasjonalt, internasjonalt og innen den enkelte bedrift eller organisasjon. Man tar videre opp hvordan teknologien utvikles, hvordan og hvorfor den tas i bruk, på hvilke områder IKT har hatt størst gjennomslagkraft, og hvilke konsekvenser dette har hatt. Emnet vektlegger videre hvordan IKT har virket inn på sysselsetting, arbeidsforhold, jobbinnhold, samarbeidsrelasjoner, likestilling mellom kjønnene og bruken av IKT utenfor arbeidslivet. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT163. IT1607 Databaseteknikk, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1104 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Kurset gir en innføring i effektiv lagring og gjenfinning av data. Det meste av kurset er rettet mot modellen for relasjonsdatabaser. Her gjennomgås følgende emner: relasjonsteori, relasjonsalgebra og relasjonsregning, SQL, modellering ved bruk av ER-metoden og klient/server-applikasjonsutvikling. I siste del av kurset blir undervisningen rettet mot Internett. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT167. IT1901 Informatikk prosjektarbeid I, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1103, IT1602 Vurdering: Godkjent prosjektrapport som vurderes med karakter Studentene vil arbeide i grupper på 3-5 studenter med et mindre programmerings-/systemutviklingsprosjekt. Studentene må melde seg til eksamen i emnet på vanlig måte. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT191.

5 SIDE 283 Videregående emner IT2103 Objektorientert systemutvikling, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1104 Aktivitet: Øvinger (3 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Vurdering: Obligatoriske godkjente øvinger/prosjektoppg. (50%) og 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (50%) Målsetningen med emnet er å gi innsikt i objektorienterte teknikker for analyse, design og programmering. Emnet gir en innføring i de grunnleggende elementene i UML. Programmeringsspråket JAVA blir benyttet i øvingene. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT213. IT2105 Funksjonell programmering (Lisp), 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105, MA0301 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen, muntl. for kontinuasjonseksamen Emnet gir oversikt over prinsipper for funksjonell programmering, og innføring i programmeringsspråket LISP. Akkurat hvilken variant av LISP (f.eks., Common Lisp, Scheme, ML) som brukes kan variere fra semester til semester ut i fra foreleserens behov, men på tvers av alle disse varianter finnes det viktig begrep som LISP gir innsikt i: liste- kontra array-behandling, rekursjon kontra iterasjon, abstraksjon av data og prosedyrer, bygging av et språk på toppen av et annet språk ved hjelp av makros, prosedyrer som bygger andre prosedyrer, og objekt-orientert programmering. Faget er delt i to, der første delen dekker basis LISP egenskaper, og andre delen dekker anvendelser av LISP innenfor kunstig intelligens (AI). Øvings- og prosjektopplegg er rimelig krevende, i og med at LISP er et språk som tar litt tid å venne seg til. Men gevinsten kan være veldig stor, siden LISP er en ypperlig prototypingspråk, foretrukket av mange, for prosjekter både innen- og utenfor AI. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT215. IT2202 Operativsystemer, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Vurderingsvilkår:Godkjente øvinger/prosjekt Vurdering: Valgfritt: a) 4 timer skriftl. avsluttende eksamen eller muntl. eksamen (50%) og øvingsopplegg (50%), eller: b) 4 timer skriftl. avsluttende eksamen eller muntl. eksamen (100%)

6 SIDE 284 Emnet tar opp moderne filsystemers og operativsystemers oppbygging og funksjon. Spesielt blir oppbygging av Unix, Linux og MS-2000 trukket inn i kursopplegget. I tilknytning til kurset er det utviklet multimediasystem i Internett som dekker forelesningene. Det kreves gode programmerings-kunnskaper. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT222. IT2203 Datakommunikasjon og distribuerte operativsystemer, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2202 Aktivitet: Øvinger (3 timer pr. uke, øvingsoppgaver) Emnet skal gi grunnleggende innføring i begreper og metoder for overføring av informasjon i kommunikasjonsnett. Emnet dekker også konstruksjon og bruk av distribuerte datasystemer. Stikkord vil være lokale og globale datanett, Internett-stakken, andre funksjonelle standarder, synkron/asynkron overføring, kommunikasjonstjenester, filoverføring, distribuerte operativsystemer, filsystemer i distribuerte operativsystem. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT223. IT 2301 Informatikk fagdidaktikk, 7,5 studiepoeng Emnet er nedlagt fra høsten IT2302 Pedagogisk programvare, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1103, IT1301 Forelesninger: 2 t. pr. uke Aktivitet: Øvinger (2 t. pr. uke), prosjektoppgave Emnet tar for seg begrepet pedagogisk programvare og beskriver en utviklingsmodell for denne typen programvare. Andre problemstillinger som vil bli berørt er design av interaktive brukergrensesnitt og bruk av multimedia. Emnet beskriver viktige elementer i utforming av brukergrensesnitt og tar opp elementer fra multimedia som lyd, bilder, video og virtuell virkelighet samt integrering av disse teknologiene inn i programvare med et pedagogisk tilsnitt. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT232. IT2603 Systemering II, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1602 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), prosjekt og/eller øvingsoppgaver

7 SIDE 285 Emnet går gjennom flere andre systemeringsmetoder enn det som ble gjennomgått i IT1602 Systemering I, og foretar en sammenlikning av slike metoder. Andre emner som behandles er prototyping brukt i systemarbeidet, risikoanalyse og estimering av utviklingstid og kostnader av EDB-systemer, testing og verifikasjon av store EDB-systemer, samt kvalitetssikring av programvare. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT263. IT2702 Kunstig intelligens (AI), 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105, MA0301 Aktivitet: Øvinger (3 timer pr. uke), øvingsoppgaver Vurdering: Øvinger (20%) og 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%) Emnet gir en generell innføring i fagfeltet kunstig intelligens (AI). Dette fagfeltet sikter mot å realisere aspekter av intelligent adferd i datamaskinsystemer, ved å utvikle, implementere og teste kvalitative modeller av komplekse fenomer. Det tas her utgangspunkt i kognitive, biologiske, og matematiske teorier og modeller. I emnet beskrives forskjellige kunnskapsrepresentasjonsspråk og slutningsmekanismer for komputasjonell problemløsning og læring. Heuristiske søkealgoritmer, samt representasjon i form av predikatlogikk, regler, rammer, og semantiske nett behandles. Sentrale prinsipper for modellering og resonnering gjennomgås i tilknytning til metoder for kunnskapsakkvisisjon og maskinlæring. Metoder som resonnerer ut fra generell såvel som case-spesifikk kunnskap beskrives. Det gis videre en oversikt over metoder basert på nevrale nett og genetiske algoritmer. Emnet behandler også arkitekturer som integrerer forskjellige resonne-ringsmetoder, agentbaserte arkitekturer, samt arkitekturer for interaktiv problemløsning i et menneske-maskin samspill. Metoder og teknikker vil blant annet bli illustrert ved programeksempler i språket Lisp. For de som ikke har kjennskap til dette språket anbefales det at emnet IT2105 tas samtidig. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT272. IT2801 Informasjonsgjenfinning, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1104, IT1607 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), øvingsoppgaver

8 SIDE 286 Vurdering: 4 timer skriftl. eller muntl. eksamen Emnet tar vare på den delen av informatikkfaget som omfatter automatisk lagring og gjenfinning av dokumenter. I denne sammenhengen inkluderer dokumentbegrepet også lyd og bilde, selv om en pr. idag hovedsakelig fokuserer på tekstdokumenter. Emnet inneholder disipliner som filorganisering, queryoperasjoner, dokumentoperasjoner og kunnskapsbasert lagring og gjenfinning. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT281. IT2802 Digitale bibliotek I, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1602, IT1607 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), øvingsoppgaver Emnet behandler ulike dokumentasjons- og samlingstyper; digitale informasjonsobjekter. Kunnskapsorganisering, klassifikasjonssystemer (UDK, Dewey, LC, etc.), og metadatabeskrivelser og -formater som støtter lagring og gjenfinning av informasjonsobjekter. Thesauruskonstruksjon. Prosesser som inngår i informasjonssøking ( Information seeking ). Lovverk rundt opphavsrett (copyright). Bruk av SGML, XML og introduksjon til Unicode standard Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT282. IT2901 Informatikk prosjektarbeid II, 15 studiepoeng Bygger på: IT1105, IT2103 Vurdering: Godkjent prosjektrapport som vurderes med karakter Studentene vil arbeide i grupper på 3 eller flere med et bestemt prosjekt innenfor informasjonsteknologi. Instituttet vil foreslå aktuelle oppgaver. Forslag fra studentene kan også godkjennes. Oppgavene vil normalt gis i tilknytning til et videregående emne i datafag. Studentene forutsettes å arbeide selvstendig med sine prosjekter og delta i kollokvievirksomhet under veiledning av ansatte fra instituttet. Studentene må melde seg til eksamen i emnet på vanlig måte. Emnet overlapper 15 studiepoeng med MNFIT291.

9 SIDE EMNER I MASTERGRADEN I INFORMATIKK IT3401 Modeller i Menneske-maskin interaksjon 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105 Aktivitet: Øvinger (4 timer pr. uke), prosjektrapporter Vurderingsvilkår:Godkjente øvinger/prosjektoppgave eller semesteroppgave Emnet gir en introduksjon til bruk av modeller innen menneske-maskin interaksjon (MMI). Dette omfatter brukbarhetsbegrepet, mentale modeller, kognitive arkitekturer (mennesket som informasjonsprosessor), NGOMSL modellering, TAG, MMI designmetoder, evalueringsteknikker og human factors. I tillegg behandles også ulike interaksjonsteknikker, ulike klasser av verktøy for brukergrensesnitt (grafikk, vindussystemer, toolkits, interface builders, UIMS/UIDE), samt ulike formalismer som grammatikker, transisjonsnett (statecharts), event-baserte systemer, produksjonssystemer, constraintsbaserte systemer etc. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT341. IT3402 Design av grafiske brukergrensesnitt, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105, TDT4180 (Tidl. SIF8040) Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) Vurderingsvilkår:Godkjent øving(er) Vurdering: Individuell semesteroppgave (50%) Gruppevise testrapporter (25%) Gruppevis sluttpresentasjon (25%) Emnet bygger på faget TDT4180 eller tilsvarende, og forutsetter følgelig at studenten er kjent med grunnleggende begreper i menneske-maskin interaksjon og bruker-sentrert systemutvikling. Emnet gir innsikt i basisteori og aktuelle forskningstemaer knyttet til bruker-sentrert design, interaksjonsdesign og menneske-maskin interaksjon. Emnet gir videre praktisk erfaring i brukersentrert design av grafiske brukergrensesnitt. Individuell skriftlig semesteroppgave over selvvalgt tema utgjør 50% av karakteren i emnet. Prosjektdelen av emnet består av en praktisk prosjektoppgave som utføres gruppevis. Det legges i prosjektet vekt på praktisk bruk av iterativt design/redesign med rask prototyping og brukbarhetstesting med video i instituttets brukbarhetslaboratorium. Hver gruppe leverer i løpet av semesteret to testrapporter som til sammen utgjør 25% av karakteren i emnet. Gruppevis sluttpresentasjon med bl.a. kjørende prototyp i f.eks. Macromedia Flash utgjør de resterende 25% av karakteren. Faget er adgangsbegrenset. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT342.

10 SIDE 288 IT3604 Systemutvikling, organisasjon og arbeidsliv, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2603 Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen og/eller semesteroppgave. Kunngjøres ved semesterstart. Hvis den aktuelle evalueringsformen i emnet er en godkjent semesteroppgave, vil dette bli kunngjort ved semesterstart. Studentene må også da melde seg til eksamen på vanlig måte innen de frister som gjelder. Kurset tar sikte på å studere organisatoriske forhold i og rundt systemutviklingsprosessen. Hovedutfordringen består i å bedre de tett sammenvevede mønstre av (IT-)teknologiske og sosiale forhold som omslutter hele systemutviklingsprosessen - design samt innføring og bruk. Både teoretiske bidrag og dokumentert, praktisk erfaring tas opp. Mer spesifikke tema som dekkes av kurset inkluderer prinsipielt forskjellige syn på systemutviklingsprosessen, automatisering/effektivisering av arbeidsrutiner i forhold til IT, samt datasystemer for samarbeid og kommunikasjon. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT364. IT3605 Vg. emner i adm. databehandling/syst.arbeid, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1105, IT2603 Aktivitet: Øvinger (4 timer pr. uke), prosjektrapporter Vurdering: Semesteroppgave (100%) Emnet omhandler modeller for å vurdere kvalitet på datasystemer og for å vurdere en organisasjons evner til å utvikle programvaresystemer med god kvalitet. Temaer som berøres er: "software metrics" - måling av egenskaper til programvaresystemer, "Capability Maturity Model" (CMM) - en modell for hvordan man vurderer og forbedrer prosesskvalitet i en organisasjon, og modeller for pålitelighetsanalyse av datasystemer. Innen området "software metric" gis en grundig innføring i generell måleteori, i hvordan man planlegger og gjennomfører empiriske eksperimenter og undersøkelser, og i den nyeste teorien om måling av programvareegenskaper. Det gis videre en omfattende innføring i måling av indre og ytre produkt- og prosessegenskaper. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT365. IT3704 Maskinlæring og case-basert resonnering, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2702 Forelesninger: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr uke Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) og kollokviedeltakelse Vurdering: Øvinger (20%) og 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (80%)

11 SIDE 289 Emnet gir en innføring i prinsipper og metoder for hvordan datasystemer selv kan oppdatere sin kunnskap og problemløsningsevne. Klassiske metoder for læring basert på observerte data, samt læring som også utnytter eksisterende kunnskap, gjennomgås og analyseres. Hovedvekten legges på symbolprosesserende metoder, der eksplisitte begreper og sammenhenger læres. Andre metoder omfatter bl.a. statistiske generaliseringer og forsterkingslæring. Det legges vekt på de enkelte læringsmetoders sterke og svake sider, relatert til ulike mål for læringen. I case-basert resonnering integreres læring og problemløsning ved at konkrete problemer som løses tas vare på og gjenbrukes ved løsning av nye problemer. Numeriske og kognitive modeller for similaritetsvurdering gjennomgås, og ulike systemarkitekturer diskuteres. Videre behandles metoder der både casespesifikk og generell kunnskap integreres i lærings- og problemløsningsfasene. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT374. IT3706 Kunnskapsrepresentasjon og modellering, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2702, TDT4170 (Tidl. SIF8031) Forelsninger: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr. uke. Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) Emnet gjennomgår de vanligste metoder og typer språk for å representere kunnskap i et datamaskinsystem, slik at kunnskapen kan nyttiggjøres av systemets resonneringsprosesser. Representasjonsspråkene relateres til de underliggende inferensmetoder (slutningsmetoder), og til syntaktiske, semantiske og pragmatiske aspekter ved datamaskinell representasjon. Predikatlogikk, produksjonsregler, semantiske nett, objektorienterte rammespråk, samt subsymbolske representasjoner behandles og relateres til deres basis i matematiske, kognitive og biologiske teorier og modeller. De forskjellige språks uttrykkskraft relateres til deres komputasjonelle effektivitet. Et annet fokus er modellering av kunnskap. Det skal legges vekt på metoder for modellering av kunnskap uavhengig av hvordan kunnskapen skal representeres. Teoretiske og praktiske tilnærminger til design og utvikling av ontologier skal tas opp. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT376. IT3708 Sub-symbolske AI-metoder, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2702, MA0301 Forelesninger: Forelesninger/kollokvier, 2 timer pr. uke Aktivitet: Øvinger (4 timer pr. uke). Vurdering: Øvinger/hjemmeprosjekt (50%) og 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (50%)

12 SIDE 290 Emnet dekker flere komputasjonelle metoder med grunnlag i biologi, med hovedfokus på nevrale nett og evolusjonære algoritmer. Nettyper som dekkes inkluderer standard feed-forward net med back-propagation læring, Hopfield net med Hebbian læring, og selv-organisering Kohonen net. Evolusjonære algoritmer av hovedinteresse er genetiske algoritmer (GA) og genetiske programmer (GP). I tillegg er noen prinsipper og metoder fra fagfeltet kunstig liv (artificial life) presentert, f. eks., emergens, kaos, kompleksitet, swarm intelligens, cellular automata, osv. Faget gir også litt av det biologiske grunnlagetfor de fleste teknikker. Øvingsopplegget har 2 spor; studentene kan velge enten å implementere flere av de metoder som blir diskutert, eller å skrive en siders oppgave om et emne som velges av faglæreren. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT378. IT3709 Intelligente brukergrensesnitt, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2702, IT3401 Forelesninger: Forelesninger/kollokvier (2 timer pr. uke) Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke) Vurdering: 4 timer skriftl. avsluttende eksamen eller muntlig eksamen og semesteroppgave. Fordeling oppgis ved semesterstart. Intelligente brukergrensesnitt har som mål blant annet å forbedre brukbarheten av datasystemer med hensyn til effektivitet og naturlighet av interaksjonen med brukeren. Dette inkluderer adaptivitet, kontekst-sensitivitet og aktiv assistanse til å utføre oppgaver. Sentralt i emnet står representasjon, resonnering og aksjoner på modeller av bruker, domener, oppgaver og media. Spesielt dekkes taksonomier for adaptivitet, bruker- og diskursmodellering, modellbaserte grensesnitt verktøy (UIMS), agent og agentarkitekturer og plangjenkjenning. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT379. IT3803* Digitale bibliotek II, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2802 Anbefales: IT2801, TDT4175 (Tidl. SIF8035) Forelesninger: Forelesninger og gruppearbeid Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), prosjektoppgave Vurdering: Semesteroppgave (25%) og 4 timer skriftl. avsluttende eksamen (75%) Digitale bibliotek, karakteristikker. Sammenheng med Informasjonssystemer. Faget gir tre vinklinger til digitale bibliotek: informasjonsobjekter, teknologi og anvendelser: - Metoder og formater for å beskrive og modellere multi-media informasjon-

13 SIDE 291 sobjekter (Dublin Core, MARC, IFLA-modellen o.a.). - Navnsetting og identifikatorer av informasjonsressurser, (URN, DOI, ISBN, SICI, Handle System o.a.), lenking mellom objekter. Protokoller, med vekt på søkeprotokollen Z Arkitektur for digitale bibliotek, RDF. - Eksempler på anvendelser fra forskning og næringsliv. Digitale bibliotek (inkl. "Corporate Memory") og relasjoner til samhandlingsteknologi (CSCW). Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT383. IT3805 Informasjons- og kunnskapsforvaltning, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT1602, IT2802 Anbefales: TDT4175 (Tidl. SIF8035) Forelesninger: Ledede kollokvier, 2 timer pr.uke, Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), prosjektoppgave (75%) og semesteroppg. (25%) Kunnskap som finnes i en bedrift er lagret distribuert i tradisjonelle arkiver, i lover og avtaler, i bedriftens visjon og strategi, i digitale datasystemer, i enkeltpersoners hoder. Dette sammenfattes i begrepet «Corporate knowledge». Riktig kombinasjon og bruk av denne kunnskap er bedriftens viktigste ressurs. Tema som behandles er: Semantisk modellering, kunnskapsmodellering, metoder og systemer for erfaringsoverføring, elitasjon og bearbeiding av strategisk, industriell og korporativ kunnskap, korporative databaser, samt data- og kunnskapslogistikk, spesielt for gjennomføring av større prosjekter. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT385. IT3806 Kunnskapsakkvisisjon, 7,5 studiepoeng Bygger på: IT2702, IT2802 Anbefales: TDT4175 (Tidl. SIF8035) Forelesninger: Ledede kollokvier, 2 timer pr uke Aktivitet: Øvinger (2 timer pr. uke), prosjektoppgave (75%) og semesteroppg. (25%) Emnet gir en innføring i metoder og teknikker for bygging av kunnskapsbaser/ kunnskapsbaserte systemer. Emnet omfatter metoder for framhenting av kunnskap (elisitasjon), analysering, modellering og tolking av den kunnskap som en ekspert bruker ved problemløsing, samt å overføre og representere denne kunnskapen i et datasystem. Ekspertise- og kunnskapstyper blir klargjort, og metoder og teknikker for kunnskapsakkvisisjon/kunnskapsmodellering blir gjennomgått og sett i sammenheng med systemets livssyklus. Problemstillinger og resultater fra internasjonale F&U-prosjekter blir diskutert. Emnet overlapper 7,5 studiepoeng med MNFIT386.

14 SIDE 292 ITX* Aktuelle emner i informatikk, 7,5 studiepoeng Varighet: 1 semester (vår eller høst) Forelesninger: Inntil 4 timer pr. uke. Aktivitet: Øvinger (inntil 2 timer pr. uke) Emnet vil bli benyttet til undervisning om aktuelle fagområder som foreløpig ikke er dekket av de spesifiserte emnene i studieplanen. Pensum, forkunnskaper og eventulle forandringer i antall studiepoeng blir oppgitt ved semesterets begynnelse.