Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Samspill

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN... 4 2 RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER... 6 2.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER... 6 2.2 Samspill 2.0... 6 2."

Transkript

1

2 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Samspill Samhandlingsreformen Elektronisk meldingsutveksling og meldingsløftet Handlingsplan ekommune ehelse Informasjonssikkerhet Norm for informasjonssikkerhet Risikovurdering Velferdsteknologi ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN Ansvar og myndighet Behandlingsansvarlig og databehandler Systemeier Systemansvarlig Koordineringsansvarlig (D-IKT) IKT rådgiver i kommunen Driftsansvarlig Alle brukere Superbrukermøte Nettverksmøte Leverandørens fagforum Support OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE, OMSORG OG HELSE Kartlegging av problemområder i Pleie og omsorg, Helse og sosial BEON prinsippet STATUS ved utgangen av Satsingsområder Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy... 17

3 5.6 Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON FRA STRATEGI TIL HANDLING FORANKRING OG EIERSKAP SAMLET HANDLINGSPLAN Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Tiltak 1: Videreutdanning i velferdsteknologi Tiltak 2: Roller og ansvar IT systemer i kommunen Tiltak 3. Etablere kommunal nettverksgruppe for velferdsteknolog Tiltak 4. Utarbeide kravspesifikasjon for nyetablering av bygg med omsorgsboliger Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Tiltak 1: Delta i nettverk med de andre D-ikt kommunene Tiltak 2: Etablere esense og sheperd Gjennomføre prosjekter til velferdsteknologistudenter Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Tiltak 1: Oppkobling av nye kommunikasjonsparter Tiltak 2: Samhandling med NAV og kommunen Tiltak 3: Helsestasjon oppstart med elektronisk meldingsutveksling Tiltak 4: Opplæring og oppfølging av kommunens egne enheter Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tiltak 1: Kartlegge søknadsprosesser Tiltak 2: Digitalisere alle søknadsprosesser i pleie, omsorg og helse Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy Tiltak 1: Ta i bruk multidoseimport Tiltak 2: Ta i bruk NAV inntektsforespørsel : Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Tiltak 1: Delta i prosjektet DILP Digital Læringsarena til Pårørende til personer med demens FIGUROVERSIKT KILDEHENVISNING AKTUELLE KOMPETANSEMILJØER ORDLISTE... 26

4 1 INNLEDNING Utgangspunktet for tjenestetilbudet i pleie- og omsorgssektoren i Røyken Kommune er at dette skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose (Pleie- og omsorgsplan for Røyken Kommune ). Innbyggerne i Røyken kommune skal få et godt tilbud når, og der det er behov for det. Ett av virkemidlene som bør tas i bruk for å oppnå dette, er større anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT 1 ) I følge St.meld.nr 47 ( ) vurderes IKT av mange som det mest virkningsfulle hjelpemidlet for å yte gode tjenester i et helhetlig pasientforløp. Et legekontor, et sykehjem, en tannklinikk og et helseforetak er i dag helt avhengig av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og det forebyggende arbeidet er også økende. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til frigjøring av ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Navnet på denne IKT strategi- og handlingsplanen er DUPLO. Digitale Utfordringer/Underverk i Pleie- og Omsorgstjenesten. Denne strategien skal være med å forme IKT-satsingen i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi kan gå fra digitale utfordringer til digitale underverk. DUPLO skal også symbolisere de mange byggeklossene som til sammen skal bidra til medvirkning, samhandling og sikkerhet for tjenestemottakere så vel som tjenesteytere i pleie, omsorg og helse. 1.1 BAKGRUNN Kommunens pleie og omsorgstjenester stilles ovenfor store forventninger og krav til effektivisering og kvalitets-forbedring. Søkere og mottakere av pleie- og omsorgstjenester forventer samordnende tjenester til rett tid og sted. Nasjonale planer og strategier legger føringer for en utstrakt bruk av IKT verktøy i kommunal sektor. Med dette som bakgrunn er det et uttalt behov for å avdekke, dokumentere og synliggjøre behovet for operativ og teknisk drift som understøtter dagens og fremtidens behov for IKT-løsninger. Planen skal gi innbyggerne i Røyken og ansatte i kommunen et innblikk i hvordan kommunen arbeider for å ta i bruk digitale verktøy i tjenesten. Dokumentet er todelt. Første del har form av en strategi. Planens andre del er en handlingsplan for Denne beskriver tiltakene som skal realisere målene, og er derfor et verktøy for administrasjonen. IKT strategiplan utarbeides i henhold til Røyken kommune Handlingsplan Programområde I) Hjemme-baserte tjenester, mål 7: Utarbeidelse av IKT-plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet skal lede frem til en plan som avklarer investerings og driftskonsekvenser for den satsing som vedtas. Se organisasjonskart under for visuell oversikt over program-områdene. 1 IKT Informasjons- og Kommunikasjons Teknologi er et samlebegrep for utstyr, programvare og tekniske løsninger for elektronisk databehandling, telefoni, lyd- og bildebehandling.

5 Figur 1 Organisasjonskart - målområde for denne IKT strategi- og handlingsplan

6 2 RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Dette kapitlet gir en oversikt over de nasjonale og regionale føringer som er lagt til grunn for strategien. Kapitlet vil også gi en oversikt over hvordan Røyken kommune har organisert arbeidet knyttet til elektroniske verktøy. 2.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Hverdagen i helse, pleie og omsorg vil preges mer og mer av elektronisk samhandling. Gjennom statlige styringsdokumenter legger nåværende og tidligere regjeringer føringene for IT satsing i Norge generelt og i helse- og sosialsektoren spesielt. Vi har hatt nasjonale satsinger på IT-utvikling i sosial- og helsesektoren i Norge siden Linker til de forskjellige dokumentene er gjengitt under overskriften: Kildehenvisning til slutt i dette dokumentet. 2.2 Samspill 2.0 Norge var tidlig ute med nasjonale strategier for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Den gjeldende strategien Samspill 2.0 er den fjerde i rekken, og legger i første fase vekt på å realisere mål fra fore-gående strategier gjennom strammere styring og forpliktende deltakelse. Samspill 2.0 peker på flere innsatsområder hvor kommune-satsingen er et av disse. Et av målene i kommune-satsingen er: i løpet av strategi-perioden skal alle kommunene ha kommet i gang med elektronisk sam-handling internt, med fastlegene, med speisalisthelsetjenesten og med offent-lige etater Målet om elektronisk samhandling i kommunen understøttes av Samhandlingsreformen 2.3 Samhandlingsreformen Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i St.meld. 47 ( ) Hoved-utfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Stortings-meldingen bygger på at bedre sam-handling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklings-områder framover. Utfordringene er beskrevet i 3 hovedpunkter: 1) Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. 2) Tjenenstene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Det understrekes i samhandlings-reformen at implementering av IKT må kombineres med organisasjons-utvikling, endringer av rutiner og nye møter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring. 2.4 Elektronisk meldingsutveksling og meldingsløftet Elektronisk samhandling er et viktig virkemiddel for å lykkes med å oppnå visjoner som Helhetlige pasient- og brukerforløp og Rett behandling på rett sted til rett tid som er hentet fra Samspill 2.0 og Samhandlings-reformen. Gjennom disse dokumentene er IKT som verktøy satt på dagsorden i helse- og omsorgs-sektoren, og det

7 er her uttalte målset-ninger at elektronisk samhandling skal være kanal for utveksling av pasientopplysninger. 2.5 Handlingsplan ekommune ehelse Dette er D-ikt kommunenes handlings-plan. Handlingsplanen dekker sats-ingen på IKT i helse og omsorgs-sektoren for perioden 2010 til Hensikten med å etablere en felles overbyggende ekommuneplan for Drammensregionen er å definere langsiktige målsettinger for kommune-nes ekommunesatsing, og sikre en felles interkommunal ramme for utvikling av ekommune. Visjonen for Drammensregionen ekommune satsing er Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid. Planen beskriver 4 hovedmål med tilhørende delmål: 1. Utvikle elektronisk samhandling og dialog med innbyggere, næringsliv og andre tjenetemottakere 2. Utvikle elektronisk samhandling og dialog med samarbeidsparntere knyttet til tjenesteproduksjon 3. Utnytte potensialet i teknologi og verktøy for forbedret samhandling og ressursutnyttelse 4. Bygge kompetansehevende kultur for ekommune-utvikling 2.6 Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet er en av forutsetningene som skal ligge til grunn ved utveksling av helse- og person-opplysninger. Kommunen må sørge for at dette perspektivet er ivaretatt til enhver tid. (Normen, 2011) 2.7 Norm for informasjonssikkerhet Kommunen har ansvar for å etablere og opprettholde tilfredsstillende informasjonssikkerhet i egen organi-sasjon. Med tilfredsstillende informasjonssikkerhet menes det at kommunen må sørge for opp-lysningenes konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet. Norm for informasjonssikkerhet (Normen, 2011) er utarbeidet for å for å sikre et felles minimumsnivå for informasjonssikkerhet i sektoren. Det er kommunen ved ordføreren som er databehandlingsansvarlig. Med databehandlingsansvarlig menes den som bestemmer formålet med behandlingen av helse- og person-opplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes i den enkelte kommune (Normen, 2010) Det vil være kommunens ledelse ved ordføreren som er ansvarlig for at tilfredsstillende informasjonssikkerhet ivaretas.

8 2.8 Risikovurdering Før behandling av helse- og personopplysninger igangsettes, eller ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten, gjennom-føres risikovurdering for å kartlegge risikoområder og kartlegge sann-synlighet fork og konsekvensen av, uønskede hendelser 2.9 Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykiske eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behovet for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11) Ulike typer teknologier innenfor velferdsteknologibegrepet Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt for eksempel styring av lys og varme Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, for eksempel videokommunikasjonsteknologier. Teknologi for behandling og pleie Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse, for eksempel ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. med eller uten interaksjon med helsepersonell er eksempler på slike tekniske helpemidler ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN Røyken kommune har ingen egen teknisk IKT avdeling. Den tekniske driften blir utført av Drammensregionens IKT samarbeid (D-IKT) D-ikt er delt inn i tre avdelinger; Driftstøtte, Driftsteknisk og Prosjekt og utvikling. Arbeidet styres av Service og Leverings Avtale (SLA) Som er å finne i Kvalitets Styrings Systemet i kommunen (KSS)

9 Seksjon for IKT og kvalitet i Røyken kommune har rådgiver med spesielt ansvar for sektoren pleie, omsorg og helse. Det er i alt 8 fagspesifikke IKT systemer i sektoren. For hvert av systemene er roller og ansvar fordelt. Figur 2 Roller og ansvar IT-systemer (Intranettet, 2014) Figur 3 Roller og ansvar IT-systemer (Intranettet, 2014)

10 2.11 Ansvar og myndighet Følgende er hentet fra SLA (Service og Leverings Avtale) mellom D-ikt og Røyken, og beskriver hva som ligger i roller og ansvar knyttet til IT-systemene i kommunen Behandlingsansvarlig og databehandler Figur 4 SLA (2009) Systemeier Figur 5 SLA (2009) Systemansvarlig Figur 6 SLA (2009)

11 Koordineringsansvarlig (D-IKT) Figur 7 SLA (2009) IKT rådgiver i kommunen Figur 8 Intranettet roller og ansvar (2014) Driftsansvarlig Figur 9 SLA (2009)

12 Alle brukere Figur 10 SLA (2009) 2.12 Superbrukermøte Superbrukermøte for de fagspesifikke systemene arrangeres etter ulik frekvens, avhengig av behov. Det er systemansvarlig som har ansvar for å koordinere superbrukermøtene. Kalle inn og sette opp agenda, samt å skrive referat Nettverksmøte Nettverksmøte for de enkelte datasystemene gjennomføres mellom to og fire ganger pr år. I nettverksmøte møter systemansvarlig fra den enkelte D-ikt kommune Nettverksmøte tar opp problemstillinger som kommer opp underveis og samarbeider på tvers av kommunene for å finne løsninger på disse. Noen problemstillinger er felles for alle og nettverksgruppen sender da en felles henvendelse til leverandøren av systemet. Representanten fra Røyken kommune videreformidler info fra nettverksmøte til superbrukermøte Leverandørens fagforum Leverandørene arrangerer som oftest fagforum en gang pr år. På disse bør minimum systemansvarlig i kommunen delta. Fagforumet vil være et viktig møtested for systemansvarlige for å få kunnskap og erfaring samt å bygge nettverk til leverandøren og andre ressurspersoner samt andre kommuner som bruker samme system 2.15 Support Enhetene skal først og fremst kontakte sin egen superbruker. Dersom ikke superbruker kan hjelpe skal denne ta kontakt med Systemansvarlig som eventuelt kontakter leverandøren eller eller D-ikt for videre support. Systemansvarlig kan også bruke nettverksmøte for hjelp og veiledning.

13 3 OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE, OMSORG OG HELSE 3.1 Kartlegging av problemområder i Pleie og omsorg, Helse og sosial 2014 Våren 2014 ble det foretatt en kartlegging av områder i sektoren, som betraktes som tidstyver Disse ble sortert i kategorier, og er med på å danne bakgrunnen for satsings-områdene denne planen peker på. 3.2 BEON prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå er et innarbeidet begrep i sektoren. Under vises de 6 trinnene i BEON trappen. Hvor ressursbruken øker for hvert trappetrinn. Utenfor trappen finnes de forebyggende tjenestene og de frivillige tjenestene. Det er et mål at IKT skal være med på å utsette behovet for tjenester og behovet for økt tjenestenivå.

14 4 STATUS ved utgangen av 2014 I dette kapitlet blir det gitt en oversikt over de aktiviteter som er gjennomført i Roller og ansvar er kartlagt og fordelt og beskrevet for hvert av IT systemene som benyttes i sektoren for Pleie, omsorg og helse. Totalt 9 fagspesifikke systemer. 5 ansatte har tatt videreutdanning på høgskolen i velferdsteknologi Byttet til ny Gerica plattform, som har muliggjort nye og moderne smarttlefoner ute i hjemmebaserte tjenester Digitalisert boligsøknadsprosessen, også søknaden fra innbyggerne Nytt journalsystem på helsestasjonen kartlagt, og vurdert. Konkludert at det er mest hensiktsmessig og beholde det gamle Oppstart av prosjektet DILP, digital læringsarena til pårørende til demente. Samarbeidsprosjekt mellom Røken, Kristiansand, Aurskog Hørland, Norsk Regnesentral, Diakonhjemmet og seniornett Etablert nettverksgruppe for omsorgsteknologi med D-ikt kommunene Etablert trådløst nett på demens senteret. Både boliger og dagsenter Etablert trådløst nett i psykiatri boliger samt lokalene til psykiatrisk team Deltatt i KS strategiarbeid Etablert elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten og fastlegene Mobilt kontor med sikker sone (Gerica) til psykososialt team Ny løsning mobilt kontor med sikker sone for helsesøstrene på videregående skole

15 5 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet. «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» (NOU 2011:11) Det er avgjørende at de ansatte i sektoren pleie, omsorg og helse har bestillerkompetanse. Med dette menes det at de settes i stand til å se teknologi som mulighetsskapere for bedre å utnytte ressursene. De ansatte må være i stand til å vurdere egnethet av ulike teknologier sett opp mot ulike brukerbehov, foreslå løsninger, samt vurdere mulige fordeler og ulemper med løsningene i samarbeid med brukere, pårørende og leverandører. De må ha innsikt i endringsprosesser og hvordan teknologi kan understøtte innovasjonsprosesser i sektoren 5.2 Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11)

16 De kommunale omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møte mellom mennesker. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imidlertid gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både til brukere, pårørende og ansatte i helse- og sosialtjenesten. 5.3 Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Målet om elektronisk samhandling i kommunen understøttes av Samhandlingsreformen, hvor det uttrykkes at teknologi skal legge til rette for at all nødvendig informasjon skal være tilgjengelig ved behov der hvor pasienten befinner seg for å ivareta sømløse pasientforløp. Det understrekes i samhandlingsreformen at implementering av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring. 5.4 Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet, innbygger får interaktiv veiledning gjennom hele søkeprosessen, og data fra innsendte søknader kan overføres automatisk til sak-/arkiv- eller fagsystem. Kommune24:7 gir innbyggeren tilgang til alle e-skjema på ett sted; logisk gruppert på emner fra Los-strukturen. E-skjema er utformet som skjermdialoger; en brukervennlig metode for datafangst. Utfylleren blir kun eksponert for spørsmål som er aktuelle for hans situasjon, øvrige spørsmål blir skjult. På denne måten vil dialogen framstå som skreddersydd, samtidig som innsendte data kvalitetssikres. Alle e-skjema er til enhver tid oppdatert i henhold til gjeldende lover og regler og følger forvaltningsstandarden Elmer. Kommune 24/7 leverer følgende skjemaer som er relevante for kommunalområde helse og sosial Helse. Måling/veiing i skolehelsetjenesten reservasjon Vaksinasjon i skolehelsetjenesten reservasjon Omsorg trygd og sosiale tjenester Bolig og avlastningstiltak for funksjonshemmede Helse- og omsorgstjenester

17 Kommunal bolig Omsorgslønn Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-kort) Trygde-/omsorgsbolig Trygghetsalarm Verge begjæring om oppnevning Økonomisk stønad 5.5 Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy 8 fagspesifikke systemer i sektoren Gerica jorunalsystem pleie og omsorg GAT turnussystemn Bokart boligkartlegging Infodoc journalsystem helsestasjon IPLOS individbasert pleie og omsorgsstatistikk (integrert i Gerica) PPS praktisk prosedyre i sykepleien Socio saksbehandlersystem sosialtjenesten Visma Flykning saksbehandler system flyktningtjenesten Visma Sampro Individuell plan Systemene må vedlikeholdes, nye moduler og integrasjoner legges til for å effektivisere arbeidsprosesser. 5.6 Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Nytt, nyttig og nyttiggjort Det finnes mange definisjoner på innovasjon, og det er ikke alle som er like godt tilpasset offentlig sektor og den virksomheten som foregår i helse- og omsorgstjenestene. Men innovasjon betegner i hvert fall noe som både er nytt, nyttig og nyttiggjort. Det nyskapte skal ikke bare være nyttig, men også være tatt i bruk. Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hele tiden lete etter det som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring, men bare forandring som skaper merverdi ut fra det virksomheten har som formål. Innovasjon er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å øke kvaliteten i tjenestene, og en systematisk tilnærming for å være med på å skape morgendagens løsninger. Innovasjonsprosesser er alltid forbundet med usikkerhet og forutsetter derfor risikovillighet. Dette er nok en av de største barrierene for den kommunale omsorgssektoren. (Meld.St. 29, ))

18 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I strategi- og handlingsplanen redegjøres det for nasjonale og regionale føringer for digital utvikling. Det vises til noen overordnede utfordringer som pleie- og omsorg står overfor i forhold til den generelle samfunnsutviklingen hvor det stilles større krav til offentlige tjenester innenfor flere områder. Videre pekes det på hvor skoen primært trykker i pleie- og omsorgstjenesten, og på hvilke måte IKT har en hensiktsmessig plass i dette bilde. Dette materialet danner igjen grunnlaget for å peke ut seks satsingsområder som beskrives og følges opp med forslag til tiltak 7 FRA STRATEGI TIL HANDLING Strategisk IT-planlegging er i sin natur en prosess som må gjentas og strategier må revideres. Rask utvikling både på virksomhetsmessige og teknologiske områder gjør at sannheter stadig endres. Dette kapitlet beskriver hvordan pleie og omsorg vil legge opp arbeidet for å bevege seg fra strategi til handling. Først vil forankring og eierskap til planen bli beskrevet, siden vil gjennomføringsopplegget for planene gjennomgås. 8 FORANKRING OG EIERSKAP Denne strategi- og handlingsplanen er utarbeidet etter Røyken kommunes handlingsplan, vedtatt i kommunestyret , programområde I) Mål 7: Utarbeidelse av IKT plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet leder frem til en plan som avklarer investering og driftskonsekvenser for den satsning som vedtas. Røyken kommune har siden 2007 hatt en IKT- og strategi og handlingsplan for pleie og omsorg. Denne handlingsplanen er den 9 i rekken. Handlingsplan inngår som en fagplan under pleie og omsorgsplan. IKT strategi- og handlingsplan skal rulleres årlig i henhold til budsjettbehandlingene i kommunestyret.

19 9 SAMLET HANDLINGSPLAN Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Tiltak 1: Videreutdanning i velferdsteknologi Tilby 6 ansatte videreutdanning i Helseteknologi ved HBV. En ansatt fra hver av enhetene; Bestillerenheten, Sosial (NAV) Hjemmetjenesten, Enhet for funksjonshemmede, Demens og psykisk helse, Helsetjenesten Tiltak 2: Roller og ansvar IT systemer i kommunen Opplæring og oppfølging av alle som har et spesielt ansvar i forhold til de fagspesifikke systemene. Jfr. Roller og ansvar beskrevet i kapittel Tiltak 3. Etablere kommunal nettverksgruppe for velferdsteknolog De som har tatt videreutdanning i helseteknologi danner nettverk og gjennom dette opprettholder og videreutvikler kunnskapen samt å nyttiggjøre denne i organisasjonen Tiltak 4. Utarbeide kravspesifikasjon for nyetablering av bygg med omsorgsboliger Utarbeides sammen med teknisk etat 9.2 Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Tiltak 1: Delta i nettverk med de andre D-ikt kommunene Det er tatt initiativ til å etablere et velferdsteknologinettverk med de andre kommunene knyttet til D-ikt. Første møte er berammet til første kvartal Tiltak 2: Etablere esense og sheperd esense og sheperd er henholdsvis Tieto og Telenor sine løsninger for å få signaler fra sensorteknologi inn i Gerica. Dette er en forutsetning for å ta i bruk trygghets og sikkerhetsteknologier

20 9.2.3 Gjennomføre prosjekter til velferdsteknologistudenter To prosjekter gjennomføres, og breddes etter hvert som brukere og deres behov blir kartlagt. Det vil etableres et samarbeid med forebyggende team på dette området. 1. Frihet og trygghet med GPS 2. Implementering av digitalt nattilsyn for personer med demens/kognitiv svikt 9.3 Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Tiltak 1: Oppkobling av nye kommunikasjonsparter Bredding av elektronisk meldingsutveksling i kommuner og spesialisthelsetjenester muliggjør tilknytning til nye aktuelle samarbeidspartnere. Oppkobling krever: - Inngåelse av avtaler om elektronisk samhandling - Innhenting og registrering av nødvendige opplysninger - Test av meldinger - Oppfølging av meldingsutvekslingen Tiltak 2: Samhandling med NAV og kommunen Kommunen og NAV har fordelt oppgaver knyttet til enkelte pasientgrupper, og det benyttes forskjellige dokumentasjonssystemer. - Dette skaper utfordringer ved elektronisk meldingsutveksling hvor løsning må finnes. - Se på mulighet for elektronisk kommunikasjon mellom kommune og NAV.

21 9.3.3 Tiltak 3: Helsestasjon oppstart med elektronisk meldingsutveksling Oppstart meldingsutveksling Tiltak 4: Opplæring og oppfølging av kommunens egne enheter. Bistå slik at alle enheter / avdelinger får tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling i full utstrekning. 9.4 Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tiltak 1: Kartlegge søknadsprosesser I løpet av 2015 skal alle søknadsprosesser være kartlagt. Det skal gjøres en seleksjon som viser hvilke søknadsprosesser som skal digitaliseres i prioritert rekkefølge Tiltak 2: Digitalisere alle søknadsprosesser i pleie, omsorg og helse I løpet av 2015 skal de tre øverst prioriterte søknadsprosessene være digitalisert 9.5 Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy Tiltak 1: Ta i bruk multidoseimport Ta i bruk multidoseimport i Gerica. Ved multidoseimport opprettes en integrasjon mot leverandør av multidose, slik at ordinasjonskortet leveres elektronisk til Gerica. Når ordinasjonskortet kommer inn i Gerica sammenlignes disse med medisiner som ligger på medisinkortene. Ved å importere ordinasjonskortet til brukerens medisinkort, oppdateres brukernes medisiner. Nye medikamenter legges til og seponerte medikamenter avsluttes på medisinkortet. Ved endring i en dosering, vil ny dosering opprettes og den tidligere doseringen seponeres Tiltak 2: Ta i bruk NAV inntektsforespørsel Gerica er pleie og omsorgstjenestenes EPJ system (Elektronisk pasientjournal) Gerica er også et saksbehandlersystem for tjenester innen pleie og omsorg. Systemet er bygget opp av moduler. Kommunen har allerede modulen for vederlagsberegning. I denne modulen blir økonomiopplysninger om brukere som har opphold i institusjon lagt inn. På bakgrunn av dokumentasjon av utførte tjenester beregnes brukernes egenbetaling. Fakturagrunnlaget kan deretter overleveres til kommunenes faktureringssystem. Løsningen for vederlagsberegning legger til rette for håndtering av etteroppgjør og sluttoppgjør i forbindelse med institusjonsopphold og inneholder funksjonalitet for Beregning av vederlag for langtids- og korttidsopphold Brukers reskontro

22 Registrering av skatteoppgjør Etterberegning/sluttoppgjør Funksjonalitet for import av skatte- og trygdeopplysninger 9.6 : Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Tiltak 1: Delta i prosjektet DILP Digital Læringsarena til Pårørende til personer med demens Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom partene Seniornett, Aurskog-Hørland kommune, Kristiansand kommune, Røyken kommune, MYouTime, Diakonhjemmet høgskole og Norsk regnesentral. Prosjektet er finansiert via forskningsmider, og tar sikte på å utvikle en innovativ digital informasjons- og læringsarena for pårørende til personer med demens. Arenaen vil være tilgjengelig som ett nettsted på en pc og en app på mobil/nettbrett. Styrking av opplæring og veiledning til pårørende er helt sentralt i myndighetenes pårørendepolitikk. Det anslås at i dag er det minst pårørende til mennesker med demens og tallet vil øke sterkt i tiden framover ettersom antallet demente antas å bli doblet innen Det vil derfor være et økende behov for å gi pårørende kunnskap og virkemidler som kan gjøre hverdagen lettere både for personen med demens og de pårørende selv. Den digitale læringsarenaen tilbyr hjelp, informasjon og opplæring i hverdagen, når det dukker opp et problem eller et spørsmål. Arenaen baseres ikke på en «kursmodell» der de pårørende skal gå gjennom mange timers kurs. I stedet legges det opp slik at læringsarenaen skal brukes til oppslag, tips og opplæring når det oppstår et problem eller oppgave i hverdagen. Det skal være enkelt å søke etter relevant informasjon. Det vil også være opplegg for kommunikasjon med andre pårørende og med fagpersoner.

Samspillet fortsetter

Samspillet fortsetter Samspillet fortsetter HelsIT 25.09.08 Asbjørn Seim, fung avdelingsdirektør Avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk samhandling 25.09.2008 HelsIT 2008, Asbjørn

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal

Detaljer

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» BO LENGRE HJEMME «ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET» PROSJEKTPLAN VÆRNESREGION 2012/2013 Solrunn Hårstad Prosjektleder Innholdsfortegnelse 1. Om prosjektet... 2 2. Bakgrunn... 2 2.1 Deltakerkommuner...

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre

Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre Sosial- og helsedirektoratets satsing på kommunene og veien videre St.meld. 25 (2005-2006) Mestring, muligheter, mening Framtidas omsorgsutfordringer 9.4.1 Elektronisk handling og samhandling Regjeringen

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi

Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger IKT-forum 2015 for medisinsk nødmeldetjeneste GISLE FAUSKANGER

Detaljer

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Den beste omsorgen handler ikke bare om å hjelpe. Det handler

Detaljer

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling

Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 Samarbeid om IKT- løsninger og elektronisk samhandling Samarbeid om IKT-løsninger og bruk av felles plattform lokalt er av stor betydning for å få til god samhandling. Enkel, rask og pålitelig

Detaljer

IT og helse det går fremover

IT og helse det går fremover IT og helse det går fremover Hans Petter Aarseth, divisjonsdirektør HelsIT - 2008, Trondheim 1 Helse- og omsorgssektoren HelsIT - 2008, Trondheim 2 Mål for helsetjenestene i Norge Nasjonal helseplan (2007-2010)

Detaljer

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING

RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING RETNINGSLINJE FOR SAMARBEID MELLOM..KOMMUNE OG ST. OLAVS HOSPITAL OM IKT- LØSNINGER OG ELEKTRONISK SAMHANDLING Hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 14.6.2011 3-5 tredje ledd, 6-2 siste

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Bergen 14. oktober 2009 Demografi eldrebølgen Antall personer over 67 og over. Registrert 1950-2002 og framskrevet 2003-2050 2007 2015 2025 2 3 4 Samhandling

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale nr. 9 Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Enighet om hvilke plikter og ansvar som partene er ansvarlig for, knyttet til innføring og forvaltning

Detaljer

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Innovasjon i kommunal sektor Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Når ekspertene lager en trapp - lager brukerne en sti Når

Detaljer

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014

Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet. 11.Desember 2014 Semicolon Christine Bergland, Helsedirektoratet 11.Desember 2014 IKT-infrastruktur Overordnede og felleskomponenter helsepolitiske mål Pasientsikkerhet Kvalitet Tilgjengelighet Brukerorientert Samhandling

Detaljer

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator Fastsatt ved kongelig resolusjon 16. desember 2011 med hjemmel i lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med?

Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Velferdsteknologi Hva kan det bidra med? Konferanse: Hverdagsmestring hva skal til for å bo hjemme? Kongsvinger kommune 3. oktober 2014 Åshild Sæther Engen, Terningen Nettverk Terningen Nettverk Offentlig/privat

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE

LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE LYNGDAL KOMMUNE ELIN K SAMSPILLKOMMUNE Prosjektbeskrivelse Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.1.1. Status:... 3 1.2 Forankring i strategier/planer... 3 1.2.1 Statlig

Detaljer

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten

Nasjonal IKT HFs strategi for perioden En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 En felles IKT-strategi for spesialisthelsetjenesten Agenda 1. Bakgrunn 2 Nasjonal IKT HFs strategi for perioden 2016-2019 2 «Én innbygger én journal» REGJERINGENS

Detaljer

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum

Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Nasjonalt IKTs Klinisk IKT Fagforum Mandat Dokumentkontroll Forfatter Gjennomgang Godkjent av Programkontoret Nasjonal IKT Klinisk IKT Fagforum Styringsgruppen Nasjonal IKT Endringslogg Versjon Dato Endring

Detaljer

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus. - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus - Villa Vekst - Vebjørn Tandbergsvei 14 - Hjemmetjeneste Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og Rus HS avdelingen. v/ Kommunaldirektør Ingunn Lie Mosti Hjemmetjenesteleder

Detaljer

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving

TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving TRUST-IKT: Først i Norge med felles pasientjournal Hva har vi gjort? Erling Høyem Leder prosjekt og rådgiving Selskapsinformasjon Etablert 2003 Lokalisert i Lillehammer og 57 ansatte Kunder i hele skandinavia

Detaljer

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet

Nasjonal strategi for ehelse. Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Nasjonal strategi for ehelse Christine Bergland Divisjonsdirektør ehelse og IT Helsedirektoratet Noen store nasjonale satsninger på ehelse Kjernejournal Helseportal eresept Helsekort for gravide Automatisk

Detaljer

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver

Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå innsiden Nokios 13.10.09. v/merete Lyngstad spesialrådgiver Digitale kompetansebehov og utfordringer i helse- og omsorgssektoren - sett frå "innsiden" Nokios 13.10.09 v/merete Lyngstad spesialrådgiver Endringer i pasientrollen Større rettigheter og krav Medvirkning

Detaljer

Har vi helhetlige tjenester..

Har vi helhetlige tjenester.. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Har vi helhetlige tjenester.. Innledning til konferanse 3. og 4. mars 2015 Fylkeslege Jan Vaage Helsetjenesten er ikke som før Tjenesteutvikling uten like Kunnskapsutvikling

Detaljer

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse

IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse IT i helse- og omsorgssektoren Stortingsmelding om ehelse Bjørn Astad Gardermoen, 9. februar 2012 Bakgrunn Innst. 212 S (2009-2010) Det tas sikte på å legge frem stortingsmelding om helsetjenester i en

Detaljer

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016. Forslag til vedtak: Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 22. november 2012 SAK NR 076-2012 STRATEGI FOR NASJONAL IKT 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret gir sin tilslutning til Nasjonal IKTs strategi

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 11/5918-2 X05 DRAMMEN 14.04.2011 VELFERDSTEKNOLOGI Innledning Drammen har i sin kommunalplan

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012

Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 HiBs satsing på Teknologi i Helse og OMsorg Omsorgsteknologi i eget hjem Eldrerådskonferansen i Hordaland 301012 Mari S. Berge Stipendiat ved Høgskolen i Bergen og Senter for omsorgsforskning Vest 2006

Detaljer

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling

IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling IKT og samhandlingsreformen hva gjøres nasjonalt? eforum 23. mars 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling KS visjon En selvstendig og nyskapende kommunesektor Status for ehelse (ekommunekartleggingen

Detaljer

Digitalisering og deling i kommunal sektor

Digitalisering og deling i kommunal sektor Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende

Detaljer

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid

HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016. Bakgrunn. Listersamarbeid HANDLINGSPLAN VELFERDSTEKNOLOGI OG TELEMEDISIN 2016 Omsorgssektoren må, på samme måte som de fleste andre sektorer, gjøre seg nytte av og forbedre kvaliteten på sine tjenester ved bruk av teknologi. Det

Detaljer

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no

PORTEFØLJESTYRING. og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT. www.telemark.no PORTEFØLJESTYRING og veien dit.. Jon Skriubakken Strategirådgiver IT Det skjer ikke av seg selv NOEN må ville Skal vi lykkes! I TFK strategirådgiver og stabssjef Forankring Forankring i egne styringsdokumenter

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth

KomUT nord FUNNKe 2015-2017. IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth KomUT nord FUNNKe 2015-2017 IT-samling Bredbåndsfylket, 12.mai 2015 Eirin Rødseth 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer 2 1)FUNNKe 2010-2014 2)KomUT nord FUNNKe 2015-17 3)Utfordringer

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring. 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring 05.11.15 Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger Retten til individuell plan 16 Pasientens og brukerens rettigheter "Pasient og bruker med behov

Detaljer

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Kommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode

Detaljer

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet

Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet Ny statlig enhet med totalansvar for utvikling og drift av IKT-infrastruktur for helse- og omsorgsområdet En forutsetning for å nå målene om helhet og samhandling Ålesund 4. september 2009 Hvorfor benytte

Detaljer

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS

ELIN-k-prosjektet. Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene. Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS ELIN-k-prosjektet Elektronisk informasjonsutveksling med utgangspunkt i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene Ansvar: Norsk Sykepleierforbund og KS Heidi Jacobsen, NST Regionale seminar november 2007

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren

Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Samhandlingsreformen IKT i helse- og omsorgssektoren Gardermoen 26. oktober 2009 Vi blir stadig eldre 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 90 år og eldre 80-89 år 600 000 400 000 67-79 år 200 000 00 2000

Detaljer

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet

Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet LHF Bransjetreff 2013 Innovasjon i anskaffelser, samhandlingsreformen og velferdsteknologiens rolle på hjelpemiddelområdet Liv Welde Johansen NAV Hjelpemidler og tilrettelegging Offentlige anskaffelser

Detaljer

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling

Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Regionale E-helseseminar 2008 Synliggjøring og deling av kunnskap om elektronisk samhandling Rådgiver Kjersti Engeseth, avdeling IT-strategi Visjon: Helhetlige pasient- og brukerforløp gjennom elektronisk

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15

Velferdsteknologi. Janne Dugstad. Vitensenteret helse og teknologi 24.03.15 Velferdsteknologi Janne Dugstad 24.03.15 Vitensenteret helse og teknologi Utfordring 1- antall eldre Flere eldre i samfunnet totalt Flere eldre pr yrkesaktiv Utfordring 2 tilgjengelig arbeidskraft Kilde:

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer

Anbefalt ehelsekompetanse

Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt ehelsekompetanse Anbefalt e- helsekompetanse er publisert men hva trenger helsepersonell av digital kompetanse? 26.oktober 2010 www.kith.no Disposisjon Forventninger og kompetanse I arbeidslivet

Detaljer

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Aure kommune System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Formål med system for

Detaljer

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten

Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Bruk av medisindispenser i pleie- og omsorgstjenesten Gro Anita Fosse Rådgiver velferdsteknologi, Kristiansand kommune 16.09.2015 Virksomhet helsefremming og innovasjon Skal stimulere til at kommunen jobber

Detaljer

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon?

Klara Borgen, Prosjektleder. Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Klara Borgen, Prosjektleder Samtykkebasert kjernejournal En løsning for utlevering av informasjon? Fyrtårn Trondheim Sikker formidling av opplysninger om legemiddelbruk mellom personell i forskjellige

Detaljer

Etablering av nasjonal kjernejournal

Etablering av nasjonal kjernejournal Etablering av nasjonal kjernejournal På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 17. september 2012 - Oslo Kjente samhandlingsverktøy 2 Digital helse- og omsorgstjeneste 05.06.2012 Mange

Detaljer

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år? Å møte fremtida med velferdsteknologi 28.10.2010 Ingvild Røe, pleie- og omsorgsrådgiver Inger

Detaljer

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune

Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Gjennomgang av anbudsprosess for innkjøp av ny mottakssentral for trygghetsalarm i Kristiansund kommune Prosess og vurderinger Atle Betten, Rådgiver/Prosjektleder Kristiansund kommune Hans A Johansen IT-ingeniør

Detaljer

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013

Rullering av Strategi 2020. Styreseminar 30. januar 2013 Rullering av Strategi 2020 Styreseminar 30. januar 2013 Hvorfor rullere Eierskap til Strategi 2020 Kvalitetssikre Strategi 2020 ift. nye føringer og kunnskap Etablere en strategimodell Hva står vi foran

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN

Sør-Varanger kommune Kommunedelplan habilitering og rehabilitering 2008-2011. Virksomhetenes oppfølging TILTAKSPLAN TILTAKSPLAN Rulleres hvert år i sammenheng med økonomiplanen SMIL BAK HVER SKRANKE HOVEDMÅL 1 KOMMUNENS BEFOLKNING SKAL MØTE ET HELHETLIG OG SAMORDNET TJENESTETILBUD DELMÅL 1.1 BRUKERNE SKAL VITE HVOR

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11

Telemedisin.e-helse. Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin.e-helse Gerd Ersdal medisinsk rådgiver NST RESO Salten 1.04.11 Telemedisin, e-helse. Velferdsteknologi Selvhjelpsverktøy Bruk av informasjon og kommunikasjons teknologi (IKT) i helsetjenesten

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik

Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015. Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Interkommunal ekommunestrategi 2012-2015 Drammen, Røyken, Sande og Svelvik Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid Innhold HVA ER EN EKOMMUNE?... 2 INTERKOMMUNAL EKOMMUNESTRATEGI HENSIKT

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt

Tjenesteavtale nr. 9. mellom. Berlevåg kommune. Helse Finnmark HF. Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Tjenesteavtale nr. 9 mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Om Samarbeid om IKT-løsninger lokalt Parter Denne avtalen er inngått mellom Berlevåg kommune og Helse Finnmark HF Bakgrunn Denne tjenesteavtalen

Detaljer

ehelse - nødvendig forutsetning for elektronisk samhandling

ehelse - nødvendig forutsetning for elektronisk samhandling ehelse - nødvendig forutsetning for elektronisk samhandling Astrid Brevik Svarlien KITH Grete Netteland Høgskulen i Sogn og Fjordane/ RNeF/KFDK Disposisjon Bakgrunn for arbeidet med anbefalingen Hva er

Detaljer

Plan Velferdsteknologi

Plan Velferdsteknologi Plan Velferdsteknologi Historikk > Temaplan for Velferdsteknologi Lenke til Temaplan Utarbeidet av en arbeidsgruppe Kari Hagen (saksbehandler/leder) Burhan Hassan (saksordfører, Helse og omsorgskomitéeen)

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Saksframlegg Ark.: Lnr.: 4218/14 Arkivsaksnr.: 14/907-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren EVALUERING AV TILDELING AV TJENESTER I PLEIE OG OMSORG Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - Omsorgsplan

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune

Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene. 2015 2018 HSO i Drammen kommune Digitaliseringsstrategi for Helse sosial og omsorgstjenestene 2015 2018 HSO i Drammen kommune Sammendrag Norske kommuner står ovenfor en demografisk utvikling, blant annet blir det flere eldre i befolkningen.

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

SAMMEN ER VI STERKE!

SAMMEN ER VI STERKE! SAMMEN ER VI STERKE! SMARTE ANSKAFFELSER ERFARINGSKONFERANSE NAMSOS 18. MARS 2015 Hartvig Munthe-Kaas, prosjektleder KomNær, Helsedirektoratet KOMNÆR Initiativ for samhandling mellom kommuner og næringsliv

Detaljer

Plan for videre samhandling?

Plan for videre samhandling? Plan for videre samhandling? Kjell Åge Nilsen HMN RHF Klarere pasientrolle Det vil settes inn mer systematisk innsats på å analysere og beskrive de gode pasientforløpene, og ut fra dette skal det vurderes

Detaljer

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen

Saltdal kommune. Prosjektbeskrivelse Forprosjekt. Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Saltdal kommune Prosjektbeskrivelse Forprosjekt Elektronisk meldingsutveksling i kommunen Godkjent av: Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Forankring i strategier/planer...

Detaljer

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt.

Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. Delavtale 4.3.7 Delavtale om samarbeid om IKT - løsninger lokalt. (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 9) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i Telemark NN kommune 1 Avtaleparter Partene

Detaljer

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise

Velferdsteknologi. Mestring, frihet og livskvalitet. Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise Velferdsteknologi Mestring, frihet og livskvalitet Samhandlingskonferansen 3.12.2014 Ingebjørg Riise 1 Implementering av velferdsteknologi samhandling på nye måter med ukjente aktører Om velferdsteknologiprosjektet

Detaljer

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen : Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen

Detaljer

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid

Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT. Eva M. Møller Magne Høgelid Realisering av samhandlingsreformen krav og forventninger til IKT Eva M. Møller Magne Høgelid Utfordringer i helsesektoren Kapasitet Kvalitet Effektivitet Hvordan skal IKT hjelpe oss å løse disse utfordringene?

Detaljer

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO

Velferdsteknologi og digitalisering i HSO Velferdsteknologi og digitalisering i HSO v/ Koordinator velferdsteknologi Kjersti Linneberg, Skap gode dager 26.03.2015 1 Noen gjennomførte aktiviteter 2014: Undervisning med tema velferdsteknologi for

Detaljer

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning

Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Stavanger Kommune Stavanger Universitetssjukehus Fra vellykket pilot til nasjonal løsning Egil Rasmussen - Ove Nordstokke Det startet med en ide` I 2002 startet sykehuset å sende elektroniske epikriser

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

KITH og Helsedirektoratet

KITH og Helsedirektoratet Standardisering, utfordrende men nødvendig ehelse 2013 av Vigdis Heimly KITH og Helsedirektoratet KITH ble virksomhetsoverdratt til Helsedirektoratet 1.1.2012 Ett viktig mål ved overdragelsen var å styrke

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen KS Agenda 27.11.2013 Velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 180 000 innbyggere + 30 000 studenter Trondheimsområdet 230 000 Unikt sammensatt kompetansemiljø

Detaljer

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg

Tjenesteutvikling digitalt førstevalg Tjenesteutvikling digitalt førstevalg D I G I TA L D Ø G N Å P E N F O R VA LT N I N G - N Y P O R TA L LØ S N I N G F O R F O S E N KO M M U N E N E V/ P R O S J E K T L E D E R E I R I N F O L D E F

Detaljer

Hva skjer i helse Sør-Øst?

Hva skjer i helse Sør-Øst? Legg inn et bilde som passer programmet Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi.

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren :

Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Digital kompetanse i helse- og omsorgssektoren : Kva er utfordringane og korleis skal vi måle og løfte kompetansen? Kva er utfordringane for sektoren sett ovanfrå (nasjonale føringar) og nedanfrå (frå

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse

Nødnett i Helse. Nesbyen, 25. mai 2012. Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i Helse Nesbyen, 25. mai 2012 Willy Skogstad Helsedirektoratet Avdeling Nødnettprosjekt - Helse Nødnett i helsetjenesten Organisering og roller Dagens kommunikasjonsberedskap Nødnett - mulighetene

Detaljer