Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Samspill

Transkript

1

2 Innhold 1 INNLEDNING BAKGRUNN RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Samspill Samhandlingsreformen Elektronisk meldingsutveksling og meldingsløftet Handlingsplan ekommune ehelse Informasjonssikkerhet Norm for informasjonssikkerhet Risikovurdering Velferdsteknologi ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN Ansvar og myndighet Behandlingsansvarlig og databehandler Systemeier Systemansvarlig Koordineringsansvarlig (D-IKT) IKT rådgiver i kommunen Driftsansvarlig Alle brukere Superbrukermøte Nettverksmøte Leverandørens fagforum Support OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE, OMSORG OG HELSE Kartlegging av problemområder i Pleie og omsorg, Helse og sosial BEON prinsippet STATUS ved utgangen av Satsingsområder Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy... 17

3 5.6 Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT OPPSUMMERING OG KONKLUSJON FRA STRATEGI TIL HANDLING FORANKRING OG EIERSKAP SAMLET HANDLINGSPLAN Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Tiltak 1: Videreutdanning i velferdsteknologi Tiltak 2: Roller og ansvar IT systemer i kommunen Tiltak 3. Etablere kommunal nettverksgruppe for velferdsteknolog Tiltak 4. Utarbeide kravspesifikasjon for nyetablering av bygg med omsorgsboliger Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Tiltak 1: Delta i nettverk med de andre D-ikt kommunene Tiltak 2: Etablere esense og sheperd Gjennomføre prosjekter til velferdsteknologistudenter Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Tiltak 1: Oppkobling av nye kommunikasjonsparter Tiltak 2: Samhandling med NAV og kommunen Tiltak 3: Helsestasjon oppstart med elektronisk meldingsutveksling Tiltak 4: Opplæring og oppfølging av kommunens egne enheter Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tiltak 1: Kartlegge søknadsprosesser Tiltak 2: Digitalisere alle søknadsprosesser i pleie, omsorg og helse Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy Tiltak 1: Ta i bruk multidoseimport Tiltak 2: Ta i bruk NAV inntektsforespørsel : Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Tiltak 1: Delta i prosjektet DILP Digital Læringsarena til Pårørende til personer med demens FIGUROVERSIKT KILDEHENVISNING AKTUELLE KOMPETANSEMILJØER ORDLISTE... 26

4 1 INNLEDNING Utgangspunktet for tjenestetilbudet i pleie- og omsorgssektoren i Røyken Kommune er at dette skal være faglig forsvarlig og mest mulig likeverdig uavhengig av bosted, alder og diagnose (Pleie- og omsorgsplan for Røyken Kommune ). Innbyggerne i Røyken kommune skal få et godt tilbud når, og der det er behov for det. Ett av virkemidlene som bør tas i bruk for å oppnå dette, er større anvendelse av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT 1 ) I følge St.meld.nr 47 ( ) vurderes IKT av mange som det mest virkningsfulle hjelpemidlet for å yte gode tjenester i et helhetlig pasientforløp. Et legekontor, et sykehjem, en tannklinikk og et helseforetak er i dag helt avhengig av IKT for å kunne fungere. Samtidig har Internett blitt en naturlig kanal for dialog med en voksende andel av befolkningen. Det elektroniske samarbeidet mellom ulike ledd i tjenesteyting og det forebyggende arbeidet er også økende. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle prosesser og rutiner og bidra til frigjøring av ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. Navnet på denne IKT strategi- og handlingsplanen er DUPLO. Digitale Utfordringer/Underverk i Pleie- og Omsorgstjenesten. Denne strategien skal være med å forme IKT-satsingen i pleie- og omsorgstjenesten slik at vi kan gå fra digitale utfordringer til digitale underverk. DUPLO skal også symbolisere de mange byggeklossene som til sammen skal bidra til medvirkning, samhandling og sikkerhet for tjenestemottakere så vel som tjenesteytere i pleie, omsorg og helse. 1.1 BAKGRUNN Kommunens pleie og omsorgstjenester stilles ovenfor store forventninger og krav til effektivisering og kvalitets-forbedring. Søkere og mottakere av pleie- og omsorgstjenester forventer samordnende tjenester til rett tid og sted. Nasjonale planer og strategier legger føringer for en utstrakt bruk av IKT verktøy i kommunal sektor. Med dette som bakgrunn er det et uttalt behov for å avdekke, dokumentere og synliggjøre behovet for operativ og teknisk drift som understøtter dagens og fremtidens behov for IKT-løsninger. Planen skal gi innbyggerne i Røyken og ansatte i kommunen et innblikk i hvordan kommunen arbeider for å ta i bruk digitale verktøy i tjenesten. Dokumentet er todelt. Første del har form av en strategi. Planens andre del er en handlingsplan for Denne beskriver tiltakene som skal realisere målene, og er derfor et verktøy for administrasjonen. IKT strategiplan utarbeides i henhold til Røyken kommune Handlingsplan Programområde I) Hjemme-baserte tjenester, mål 7: Utarbeidelse av IKT-plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet skal lede frem til en plan som avklarer investerings og driftskonsekvenser for den satsing som vedtas. Se organisasjonskart under for visuell oversikt over program-områdene. 1 IKT Informasjons- og Kommunikasjons Teknologi er et samlebegrep for utstyr, programvare og tekniske løsninger for elektronisk databehandling, telefoni, lyd- og bildebehandling.

5 Figur 1 Organisasjonskart - målområde for denne IKT strategi- og handlingsplan

6 2 RAMMEBETINGELSER OG FØRINGER Dette kapitlet gir en oversikt over de nasjonale og regionale føringer som er lagt til grunn for strategien. Kapitlet vil også gi en oversikt over hvordan Røyken kommune har organisert arbeidet knyttet til elektroniske verktøy. 2.1 NASJONALE OG REGIONALE FØRINGER Hverdagen i helse, pleie og omsorg vil preges mer og mer av elektronisk samhandling. Gjennom statlige styringsdokumenter legger nåværende og tidligere regjeringer føringene for IT satsing i Norge generelt og i helse- og sosialsektoren spesielt. Vi har hatt nasjonale satsinger på IT-utvikling i sosial- og helsesektoren i Norge siden Linker til de forskjellige dokumentene er gjengitt under overskriften: Kildehenvisning til slutt i dette dokumentet. 2.2 Samspill 2.0 Norge var tidlig ute med nasjonale strategier for elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Den gjeldende strategien Samspill 2.0 er den fjerde i rekken, og legger i første fase vekt på å realisere mål fra fore-gående strategier gjennom strammere styring og forpliktende deltakelse. Samspill 2.0 peker på flere innsatsområder hvor kommune-satsingen er et av disse. Et av målene i kommune-satsingen er: i løpet av strategi-perioden skal alle kommunene ha kommet i gang med elektronisk sam-handling internt, med fastlegene, med speisalisthelsetjenesten og med offent-lige etater Målet om elektronisk samhandling i kommunen understøttes av Samhandlingsreformen 2.3 Samhandlingsreformen Dagens og framtidas helse- og omsorgsutfordringer står i fokus i St.meld. 47 ( ) Hoved-utfordringene er knyttet både til et pasientperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv. Stortings-meldingen bygger på at bedre sam-handling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklings-områder framover. Utfordringene er beskrevet i 3 hovedpunkter: 1) Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. 2) Tjenenstene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom 3) Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne Det understrekes i samhandlings-reformen at implementering av IKT må kombineres med organisasjons-utvikling, endringer av rutiner og nye møter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring. 2.4 Elektronisk meldingsutveksling og meldingsløftet Elektronisk samhandling er et viktig virkemiddel for å lykkes med å oppnå visjoner som Helhetlige pasient- og brukerforløp og Rett behandling på rett sted til rett tid som er hentet fra Samspill 2.0 og Samhandlings-reformen. Gjennom disse dokumentene er IKT som verktøy satt på dagsorden i helse- og omsorgs-sektoren, og det

7 er her uttalte målset-ninger at elektronisk samhandling skal være kanal for utveksling av pasientopplysninger. 2.5 Handlingsplan ekommune ehelse Dette er D-ikt kommunenes handlings-plan. Handlingsplanen dekker sats-ingen på IKT i helse og omsorgs-sektoren for perioden 2010 til Hensikten med å etablere en felles overbyggende ekommuneplan for Drammensregionen er å definere langsiktige målsettinger for kommune-nes ekommunesatsing, og sikre en felles interkommunal ramme for utvikling av ekommune. Visjonen for Drammensregionen ekommune satsing er Effektive og enkle elektroniske tjenester til alle, alltid. Planen beskriver 4 hovedmål med tilhørende delmål: 1. Utvikle elektronisk samhandling og dialog med innbyggere, næringsliv og andre tjenetemottakere 2. Utvikle elektronisk samhandling og dialog med samarbeidsparntere knyttet til tjenesteproduksjon 3. Utnytte potensialet i teknologi og verktøy for forbedret samhandling og ressursutnyttelse 4. Bygge kompetansehevende kultur for ekommune-utvikling 2.6 Informasjonssikkerhet Informasjonssikkerhet er en av forutsetningene som skal ligge til grunn ved utveksling av helse- og person-opplysninger. Kommunen må sørge for at dette perspektivet er ivaretatt til enhver tid. (Normen, 2011) 2.7 Norm for informasjonssikkerhet Kommunen har ansvar for å etablere og opprettholde tilfredsstillende informasjonssikkerhet i egen organi-sasjon. Med tilfredsstillende informasjonssikkerhet menes det at kommunen må sørge for opp-lysningenes konfidensialitet, integritet, kvalitet og tilgjengelighet. Norm for informasjonssikkerhet (Normen, 2011) er utarbeidet for å for å sikre et felles minimumsnivå for informasjonssikkerhet i sektoren. Det er kommunen ved ordføreren som er databehandlingsansvarlig. Med databehandlingsansvarlig menes den som bestemmer formålet med behandlingen av helse- og person-opplysninger og hvilke hjelpemidler som skal brukes i den enkelte kommune (Normen, 2010) Det vil være kommunens ledelse ved ordføreren som er ansvarlig for at tilfredsstillende informasjonssikkerhet ivaretas.

8 2.8 Risikovurdering Før behandling av helse- og personopplysninger igangsettes, eller ved endringer som har betydning for informasjonssikkerheten, gjennom-føres risikovurdering for å kartlegge risikoområder og kartlegge sann-synlighet fork og konsekvensen av, uønskede hendelser 2.9 Velferdsteknologi Hva er velferdsteknologi? Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykiske eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behovet for tjenester eller innleggelse i institusjon (NOU 2011:11) Ulike typer teknologier innenfor velferdsteknologibegrepet Trygghets- og sikkerhetsteknologi Dette omfatter teknologier som skal skape trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarm er i dag den mest brukte løsningen i denne gruppen Kompensasjons- og velværeteknologi Dette omfatter teknologier som bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Gruppen omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet mer komfortabelt for eksempel styring av lys og varme Teknologi for sosial kontakt Dette omfatter teknologier som bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, for eksempel videokommunikasjonsteknologier. Teknologi for behandling og pleie Dette omfatter teknologi som kan bidra til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse, for eksempel ved kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. med eller uten interaksjon med helsepersonell er eksempler på slike tekniske helpemidler ORGANISERING OG STYRING AV IKT-VIRKSOMHETEN Røyken kommune har ingen egen teknisk IKT avdeling. Den tekniske driften blir utført av Drammensregionens IKT samarbeid (D-IKT) D-ikt er delt inn i tre avdelinger; Driftstøtte, Driftsteknisk og Prosjekt og utvikling. Arbeidet styres av Service og Leverings Avtale (SLA) Som er å finne i Kvalitets Styrings Systemet i kommunen (KSS)

9 Seksjon for IKT og kvalitet i Røyken kommune har rådgiver med spesielt ansvar for sektoren pleie, omsorg og helse. Det er i alt 8 fagspesifikke IKT systemer i sektoren. For hvert av systemene er roller og ansvar fordelt. Figur 2 Roller og ansvar IT-systemer (Intranettet, 2014) Figur 3 Roller og ansvar IT-systemer (Intranettet, 2014)

10 2.11 Ansvar og myndighet Følgende er hentet fra SLA (Service og Leverings Avtale) mellom D-ikt og Røyken, og beskriver hva som ligger i roller og ansvar knyttet til IT-systemene i kommunen Behandlingsansvarlig og databehandler Figur 4 SLA (2009) Systemeier Figur 5 SLA (2009) Systemansvarlig Figur 6 SLA (2009)

11 Koordineringsansvarlig (D-IKT) Figur 7 SLA (2009) IKT rådgiver i kommunen Figur 8 Intranettet roller og ansvar (2014) Driftsansvarlig Figur 9 SLA (2009)

12 Alle brukere Figur 10 SLA (2009) 2.12 Superbrukermøte Superbrukermøte for de fagspesifikke systemene arrangeres etter ulik frekvens, avhengig av behov. Det er systemansvarlig som har ansvar for å koordinere superbrukermøtene. Kalle inn og sette opp agenda, samt å skrive referat Nettverksmøte Nettverksmøte for de enkelte datasystemene gjennomføres mellom to og fire ganger pr år. I nettverksmøte møter systemansvarlig fra den enkelte D-ikt kommune Nettverksmøte tar opp problemstillinger som kommer opp underveis og samarbeider på tvers av kommunene for å finne løsninger på disse. Noen problemstillinger er felles for alle og nettverksgruppen sender da en felles henvendelse til leverandøren av systemet. Representanten fra Røyken kommune videreformidler info fra nettverksmøte til superbrukermøte Leverandørens fagforum Leverandørene arrangerer som oftest fagforum en gang pr år. På disse bør minimum systemansvarlig i kommunen delta. Fagforumet vil være et viktig møtested for systemansvarlige for å få kunnskap og erfaring samt å bygge nettverk til leverandøren og andre ressurspersoner samt andre kommuner som bruker samme system 2.15 Support Enhetene skal først og fremst kontakte sin egen superbruker. Dersom ikke superbruker kan hjelpe skal denne ta kontakt med Systemansvarlig som eventuelt kontakter leverandøren eller eller D-ikt for videre support. Systemansvarlig kan også bruke nettverksmøte for hjelp og veiledning.

13 3 OVERORDNET SITUASJONSBESKRIVELSE I PLEIE, OMSORG OG HELSE 3.1 Kartlegging av problemområder i Pleie og omsorg, Helse og sosial 2014 Våren 2014 ble det foretatt en kartlegging av områder i sektoren, som betraktes som tidstyver Disse ble sortert i kategorier, og er med på å danne bakgrunnen for satsings-områdene denne planen peker på. 3.2 BEON prinsippet Beste Effektive OmsorgsNivå er et innarbeidet begrep i sektoren. Under vises de 6 trinnene i BEON trappen. Hvor ressursbruken øker for hvert trappetrinn. Utenfor trappen finnes de forebyggende tjenestene og de frivillige tjenestene. Det er et mål at IKT skal være med på å utsette behovet for tjenester og behovet for økt tjenestenivå.

14 4 STATUS ved utgangen av 2014 I dette kapitlet blir det gitt en oversikt over de aktiviteter som er gjennomført i Roller og ansvar er kartlagt og fordelt og beskrevet for hvert av IT systemene som benyttes i sektoren for Pleie, omsorg og helse. Totalt 9 fagspesifikke systemer. 5 ansatte har tatt videreutdanning på høgskolen i velferdsteknologi Byttet til ny Gerica plattform, som har muliggjort nye og moderne smarttlefoner ute i hjemmebaserte tjenester Digitalisert boligsøknadsprosessen, også søknaden fra innbyggerne Nytt journalsystem på helsestasjonen kartlagt, og vurdert. Konkludert at det er mest hensiktsmessig og beholde det gamle Oppstart av prosjektet DILP, digital læringsarena til pårørende til demente. Samarbeidsprosjekt mellom Røken, Kristiansand, Aurskog Hørland, Norsk Regnesentral, Diakonhjemmet og seniornett Etablert nettverksgruppe for omsorgsteknologi med D-ikt kommunene Etablert trådløst nett på demens senteret. Både boliger og dagsenter Etablert trådløst nett i psykiatri boliger samt lokalene til psykiatrisk team Deltatt i KS strategiarbeid Etablert elektronisk meldingsutveksling med spesialisthelsetjenesten og fastlegene Mobilt kontor med sikker sone (Gerica) til psykososialt team Ny løsning mobilt kontor med sikker sone for helsesøstrene på videregående skole

15 5 Satsingsområder 5.1 Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet. «Ved innføring av ny teknologi utgjør selve teknologien bare cirka 20 prosent av de endringene som blir satt i verk. Det meste dreier seg om arbeidsformer og organisering» (NOU 2011:11) Det er avgjørende at de ansatte i sektoren pleie, omsorg og helse har bestillerkompetanse. Med dette menes det at de settes i stand til å se teknologi som mulighetsskapere for bedre å utnytte ressursene. De ansatte må være i stand til å vurdere egnethet av ulike teknologier sett opp mot ulike brukerbehov, foreslå løsninger, samt vurdere mulige fordeler og ulemper med løsningene i samarbeid med brukere, pårørende og leverandører. De må ha innsikt i endringsprosesser og hvordan teknologi kan understøtte innovasjonsprosesser i sektoren 5.2 Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon. (NOU 2011:11)

16 De kommunale omsorgstjenestene vil både i dag og i framtida være arbeidsintensive og avhengige av det konkrete møte mellom mennesker. Teknologi vil aldri kunne erstatte menneskelig omsorg og fysisk nærhet. Velferdsteknologi kan imidlertid gi mennesker nye muligheter til selvstendighet og trygghet, og til å klare seg på egenhånd i dagliglivet. Ulike former for teknologi kan fungere som støtte både til brukere, pårørende og ansatte i helse- og sosialtjenesten. 5.3 Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Målet om elektronisk samhandling i kommunen understøttes av Samhandlingsreformen, hvor det uttrykkes at teknologi skal legge til rette for at all nødvendig informasjon skal være tilgjengelig ved behov der hvor pasienten befinner seg for å ivareta sømløse pasientforløp. Det understrekes i samhandlingsreformen at implementering av IKT må kombineres med organisasjonsutvikling, endringer av rutiner og nye måter å samarbeide på for å oppnå effektivisering og kvalitetsforbedring. 5.4 Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tjenesten er tilgjengelig hele døgnet, innbygger får interaktiv veiledning gjennom hele søkeprosessen, og data fra innsendte søknader kan overføres automatisk til sak-/arkiv- eller fagsystem. Kommune24:7 gir innbyggeren tilgang til alle e-skjema på ett sted; logisk gruppert på emner fra Los-strukturen. E-skjema er utformet som skjermdialoger; en brukervennlig metode for datafangst. Utfylleren blir kun eksponert for spørsmål som er aktuelle for hans situasjon, øvrige spørsmål blir skjult. På denne måten vil dialogen framstå som skreddersydd, samtidig som innsendte data kvalitetssikres. Alle e-skjema er til enhver tid oppdatert i henhold til gjeldende lover og regler og følger forvaltningsstandarden Elmer. Kommune 24/7 leverer følgende skjemaer som er relevante for kommunalområde helse og sosial Helse. Måling/veiing i skolehelsetjenesten reservasjon Vaksinasjon i skolehelsetjenesten reservasjon Omsorg trygd og sosiale tjenester Bolig og avlastningstiltak for funksjonshemmede Helse- og omsorgstjenester

17 Kommunal bolig Omsorgslønn Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT-kort) Trygde-/omsorgsbolig Trygghetsalarm Verge begjæring om oppnevning Økonomisk stønad 5.5 Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy 8 fagspesifikke systemer i sektoren Gerica jorunalsystem pleie og omsorg GAT turnussystemn Bokart boligkartlegging Infodoc journalsystem helsestasjon IPLOS individbasert pleie og omsorgsstatistikk (integrert i Gerica) PPS praktisk prosedyre i sykepleien Socio saksbehandlersystem sosialtjenesten Visma Flykning saksbehandler system flyktningtjenesten Visma Sampro Individuell plan Systemene må vedlikeholdes, nye moduler og integrasjoner legges til for å effektivisere arbeidsprosesser. 5.6 Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Nytt, nyttig og nyttiggjort Det finnes mange definisjoner på innovasjon, og det er ikke alle som er like godt tilpasset offentlig sektor og den virksomheten som foregår i helse- og omsorgstjenestene. Men innovasjon betegner i hvert fall noe som både er nytt, nyttig og nyttiggjort. Det nyskapte skal ikke bare være nyttig, men også være tatt i bruk. Innovasjon er ikke å lete etter beste praksis, men hele tiden lete etter det som kan bli en bedre neste praksis. Det er et begrep for forandring, men bare forandring som skaper merverdi ut fra det virksomheten har som formål. Innovasjon er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å øke kvaliteten i tjenestene, og en systematisk tilnærming for å være med på å skape morgendagens løsninger. Innovasjonsprosesser er alltid forbundet med usikkerhet og forutsetter derfor risikovillighet. Dette er nok en av de største barrierene for den kommunale omsorgssektoren. (Meld.St. 29, ))

18 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON I strategi- og handlingsplanen redegjøres det for nasjonale og regionale føringer for digital utvikling. Det vises til noen overordnede utfordringer som pleie- og omsorg står overfor i forhold til den generelle samfunnsutviklingen hvor det stilles større krav til offentlige tjenester innenfor flere områder. Videre pekes det på hvor skoen primært trykker i pleie- og omsorgstjenesten, og på hvilke måte IKT har en hensiktsmessig plass i dette bilde. Dette materialet danner igjen grunnlaget for å peke ut seks satsingsområder som beskrives og følges opp med forslag til tiltak 7 FRA STRATEGI TIL HANDLING Strategisk IT-planlegging er i sin natur en prosess som må gjentas og strategier må revideres. Rask utvikling både på virksomhetsmessige og teknologiske områder gjør at sannheter stadig endres. Dette kapitlet beskriver hvordan pleie og omsorg vil legge opp arbeidet for å bevege seg fra strategi til handling. Først vil forankring og eierskap til planen bli beskrevet, siden vil gjennomføringsopplegget for planene gjennomgås. 8 FORANKRING OG EIERSKAP Denne strategi- og handlingsplanen er utarbeidet etter Røyken kommunes handlingsplan, vedtatt i kommunestyret , programområde I) Mål 7: Utarbeidelse av IKT plan for PLO skal gjøre kommunen bedre i stand til å gjøre riktige valg i forhold til kommunens behov og nasjonale føringer og strategier. Prosjektet leder frem til en plan som avklarer investering og driftskonsekvenser for den satsning som vedtas. Røyken kommune har siden 2007 hatt en IKT- og strategi og handlingsplan for pleie og omsorg. Denne handlingsplanen er den 9 i rekken. Handlingsplan inngår som en fagplan under pleie og omsorgsplan. IKT strategi- og handlingsplan skal rulleres årlig i henhold til budsjettbehandlingene i kommunestyret.

19 9 SAMLET HANDLINGSPLAN Satsingsområde 1: Bygge bestillerkompetanse og digital modenhet Tiltak 1: Videreutdanning i velferdsteknologi Tilby 6 ansatte videreutdanning i Helseteknologi ved HBV. En ansatt fra hver av enhetene; Bestillerenheten, Sosial (NAV) Hjemmetjenesten, Enhet for funksjonshemmede, Demens og psykisk helse, Helsetjenesten Tiltak 2: Roller og ansvar IT systemer i kommunen Opplæring og oppfølging av alle som har et spesielt ansvar i forhold til de fagspesifikke systemene. Jfr. Roller og ansvar beskrevet i kapittel Tiltak 3. Etablere kommunal nettverksgruppe for velferdsteknolog De som har tatt videreutdanning i helseteknologi danner nettverk og gjennom dette opprettholder og videreutvikler kunnskapen samt å nyttiggjøre denne i organisasjonen Tiltak 4. Utarbeide kravspesifikasjon for nyetablering av bygg med omsorgsboliger Utarbeides sammen med teknisk etat 9.2 Satsingsområde 2 :Velferdsteknologi Tiltak 1: Delta i nettverk med de andre D-ikt kommunene Det er tatt initiativ til å etablere et velferdsteknologinettverk med de andre kommunene knyttet til D-ikt. Første møte er berammet til første kvartal Tiltak 2: Etablere esense og sheperd esense og sheperd er henholdsvis Tieto og Telenor sine løsninger for å få signaler fra sensorteknologi inn i Gerica. Dette er en forutsetning for å ta i bruk trygghets og sikkerhetsteknologier

20 9.2.3 Gjennomføre prosjekter til velferdsteknologistudenter To prosjekter gjennomføres, og breddes etter hvert som brukere og deres behov blir kartlagt. Det vil etableres et samarbeid med forebyggende team på dette området. 1. Frihet og trygghet med GPS 2. Implementering av digitalt nattilsyn for personer med demens/kognitiv svikt 9.3 Satsingsområde 3: Elektronisk meldingsutveksling Tiltak 1: Oppkobling av nye kommunikasjonsparter Bredding av elektronisk meldingsutveksling i kommuner og spesialisthelsetjenester muliggjør tilknytning til nye aktuelle samarbeidspartnere. Oppkobling krever: - Inngåelse av avtaler om elektronisk samhandling - Innhenting og registrering av nødvendige opplysninger - Test av meldinger - Oppfølging av meldingsutvekslingen Tiltak 2: Samhandling med NAV og kommunen Kommunen og NAV har fordelt oppgaver knyttet til enkelte pasientgrupper, og det benyttes forskjellige dokumentasjonssystemer. - Dette skaper utfordringer ved elektronisk meldingsutveksling hvor løsning må finnes. - Se på mulighet for elektronisk kommunikasjon mellom kommune og NAV.

21 9.3.3 Tiltak 3: Helsestasjon oppstart med elektronisk meldingsutveksling Oppstart meldingsutveksling Tiltak 4: Opplæring og oppfølging av kommunens egne enheter. Bistå slik at alle enheter / avdelinger får tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling i full utstrekning. 9.4 Satsingsområde 4: Digitalisering av søknadsprosesser Tiltak 1: Kartlegge søknadsprosesser I løpet av 2015 skal alle søknadsprosesser være kartlagt. Det skal gjøres en seleksjon som viser hvilke søknadsprosesser som skal digitaliseres i prioritert rekkefølge Tiltak 2: Digitalisere alle søknadsprosesser i pleie, omsorg og helse I løpet av 2015 skal de tre øverst prioriterte søknadsprosessene være digitalisert 9.5 Satsingsområde 5: Videreutvikling av eksisterende digitale verktøy Tiltak 1: Ta i bruk multidoseimport Ta i bruk multidoseimport i Gerica. Ved multidoseimport opprettes en integrasjon mot leverandør av multidose, slik at ordinasjonskortet leveres elektronisk til Gerica. Når ordinasjonskortet kommer inn i Gerica sammenlignes disse med medisiner som ligger på medisinkortene. Ved å importere ordinasjonskortet til brukerens medisinkort, oppdateres brukernes medisiner. Nye medikamenter legges til og seponerte medikamenter avsluttes på medisinkortet. Ved endring i en dosering, vil ny dosering opprettes og den tidligere doseringen seponeres Tiltak 2: Ta i bruk NAV inntektsforespørsel Gerica er pleie og omsorgstjenestenes EPJ system (Elektronisk pasientjournal) Gerica er også et saksbehandlersystem for tjenester innen pleie og omsorg. Systemet er bygget opp av moduler. Kommunen har allerede modulen for vederlagsberegning. I denne modulen blir økonomiopplysninger om brukere som har opphold i institusjon lagt inn. På bakgrunn av dokumentasjon av utførte tjenester beregnes brukernes egenbetaling. Fakturagrunnlaget kan deretter overleveres til kommunenes faktureringssystem. Løsningen for vederlagsberegning legger til rette for håndtering av etteroppgjør og sluttoppgjør i forbindelse med institusjonsopphold og inneholder funksjonalitet for Beregning av vederlag for langtids- og korttidsopphold Brukers reskontro

22 Registrering av skatteoppgjør Etterberegning/sluttoppgjør Funksjonalitet for import av skatte- og trygdeopplysninger 9.6 : Satsingsområde 6: Innovasjon i IKT Tiltak 1: Delta i prosjektet DILP Digital Læringsarena til Pårørende til personer med demens Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom partene Seniornett, Aurskog-Hørland kommune, Kristiansand kommune, Røyken kommune, MYouTime, Diakonhjemmet høgskole og Norsk regnesentral. Prosjektet er finansiert via forskningsmider, og tar sikte på å utvikle en innovativ digital informasjons- og læringsarena for pårørende til personer med demens. Arenaen vil være tilgjengelig som ett nettsted på en pc og en app på mobil/nettbrett. Styrking av opplæring og veiledning til pårørende er helt sentralt i myndighetenes pårørendepolitikk. Det anslås at i dag er det minst pårørende til mennesker med demens og tallet vil øke sterkt i tiden framover ettersom antallet demente antas å bli doblet innen Det vil derfor være et økende behov for å gi pårørende kunnskap og virkemidler som kan gjøre hverdagen lettere både for personen med demens og de pårørende selv. Den digitale læringsarenaen tilbyr hjelp, informasjon og opplæring i hverdagen, når det dukker opp et problem eller et spørsmål. Arenaen baseres ikke på en «kursmodell» der de pårørende skal gå gjennom mange timers kurs. I stedet legges det opp slik at læringsarenaen skal brukes til oppslag, tips og opplæring når det oppstår et problem eller oppgave i hverdagen. Det skal være enkelt å søke etter relevant informasjon. Det vil også være opplegg for kommunikasjon med andre pårørende og med fagpersoner.