Møteinnkalling. Komitè for levekår. Dagsorden. Orienteringer. Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Rådhuset, formannskapssalen

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: Tidspunkt: Kl Komitè for levekår Rådhuset, formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Orienteringer o Hjemmetjenesten i endring o Det nye barnevernet o Institusjonsdriften i Bodø kommune o Samhandlingsprosjektet o Skolebasert kompetanseutvikling o Markeds/brukerundersøkelse i familiesentrene o Orienteringer fra avdelingene HO og OK Side1

2 Saksliste Saksnr Innhold PS 13/32 Bosetting av flyktninger anmodning fra IMDI PS 13/33 Endring av vedtekter for kommunale barnehager PS 13/34 Ny barnehage i Rønvik - driftsform og plassering PS 13/35 Referatsaker RS 13/21 Samarbeidsavtalen mellom IMDI/Bodø kommune - status og veien videre RS 13/22 Bodø dagsenter - avhending RS 13/23 Husleieloven - høringsnotat om endringer RS 13/24 Strategisk samfunnsdel - Bodø Vedtak om utlegging for offentlig ettersyn. RS 13/25 Bodø kommunes trafikksikkerhetsplan Bodø, 8. oktober 2013 Else Marie Torp (KRF) Komiteleder Vibeke Nikolaisen sekretær Side2

3 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5693 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/32 Komitè for levekår Bystyret Bosetting av flyktninger anmodning fra IMDi Forslag til innstilling 1. Bodø kommune imøtekommer ikke IMDis anmodning om bosetting av 90 flyktninger for Hovedårsaken er vedvarende mangel på boliger og usikker boligtilgang på kort sikt. 2. Bodø kommune påtar seg ansvar for årlig bosetting 70 flyktninger + familiegjenforeninger for årene 2014, 2015 og Bodø kommune vil fortløpende vurdere muligheten for å øke bosettingen av flyktninger over kommende 3-års periode, og stiller seg åpen for fremtidige forhandlinger med direktoratet om dette. 4. Det arbeides løpende og aktivt med utarbeidelse av strategier for å bedre boligtilgangen til 1. gangs bosetting av flyktninger. Sammendrag Bodø kommune er anmodet av IMDi om å øke årlig bosetting av flyktninger fra 70 til 90 for perioden Familiegjenforeninger kommer i tillegg. I denne saken utredes kommunens mulighet for å imøtekomme IMDis anmodning, basert på oppdatert informasjon og uttalelser om ressurssituasjonen på relevante tjenesteområder. Forventet boligtilgang til denne målgruppen er særlig relevant ved vurdering av økt bosetting. Bosetting av flyktninger handler imidlertid om mer enn tilstrekkelig tilgang på boliger, og derfor diskuteres også behovet for styrking av andre relevante tjenesteområder dersom en økning skal realiseres. På bakgrunn av en konkret vurdering av ressurssituasjonen på boligområdet konkluderer rådmannen med at en forpliktende avtale om økt bosetting ikke kan anbefales for Det konstateres at arbeidet med strategier for bedret boligtilgang for denne målgruppen stadig ikke har resultert i ønsket effekt, og at arbeidet derfor må videreføres. Det anbefales at kommunen gjennom aktivt Side3

4 arbeid med saksfeltet fortløpende vurderer muligheten for økt bosetting i løpet av kommende 3-års periode, og åpner for forhandlinger med IMDi om dette. En videreføring av dagens avtale som innebærer årlig bosetting av 70 flyktninger med familiegjenforeninger, vurderes imidlertid som håndterbart i nåværende situasjon. Saksopplysninger I brev fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) av anmodes Bodø kommune om årlig bosetting og integrering av 90 flyktninger for kommende 3-års periode ( ). Kommunens svarfrist er satt til 30. oktober d.å. Inneværende avtale med direktoratet fastslår årlig bosetting av 70 personer + familiegjenforeninger for perioden Dersom Bodø kommune imøtekommer IMDis anmodning om økt bosetting, må det også påregnes at antallet familiegjenforeninger vil øke. Kommunen bes samtidig om å vurdere økt bosetting i inneværende år. Videre fremhever IMDi at kommunenes bosetting bør gjenspeile den demografiske fordelingen i mottakene, og dersom dette skal etterleves vil om lag 69 % av bosatte flyktninger være enslige voksne personer. Erfaringsmessig vil en andel av disse ha familie i utlandet og vil kunne innvilges familiegjenforening relativt raskt. Anmodningen bekreftes i brev fra Fylkesmannen i Nordland av , hvor det også varsles om økning i de statlige rammene både for integreringstilskuddene og tilskudd til utleieboliger. Tilsvarende anmodning fra IMDi var senest oppe til behandling i bystyret i februar 2013 og september Bystyret imøtekom ikke IMDis anmodninger ved disse to tilfellene, begge ganger med hovedbegrunnelse i mangel på tilstrekkelig antall boliger til målgruppen. Her gjaldt anmodningene imidlertid en økning av bosettingstallet på kort sikt, mens kommunen nå bes om å inngå en 3-årig bosettingsavtale basert på sikrere prognoser for kommende bosettingsbehov. Antallet Bodø kommune bes om å ta i mot er utarbeidet på grunnlag av arbeid i nasjonalt utvalg for bosetting og integrering, der både IMDi og KS er representert. I så måte representerer 90 flyktninger et rimelig antall Bodø kommune årlig bør ta i mot ut fra et prinsipp om likebehandling og i tråd med den frivillige norske bosettingsmodellen. Antallet er basert på den reelle situasjonen i mottakene og tar høyde for prognoser for kommende nasjonalt bosettingsbehov, kommunestørrelse og tidligere bosettingserfaring. Videre understreker direktoratet viktigheten av at kommunens vedtak er forpliktende og representerer reelle bosettingsplasser. På nasjonalt nivå anmodes nå 360 norske kommuner om totalt bosettingsplasser for 2014, og årlig for 2015 og 16. Som før kommer anmodningen på bakgrunn av at det befinner seg et stort og økende antall personer med innvilget oppholdstillatelse i asylmottakene, og denne trenden ser ut til å vedvare. Opphopningseffekten skyldes hovedsakelig at en større andel av asylsøkerne innvilges opphold på grunnlag av et reelt beskyttelsesbehov, samtidig som mange kommuner opplever utfordringer knyttet til fremskaffelse av boliger. Våren 2013 befant det seg om lag 4400 personer med innvilget opphold i norske mottak, hvorav ca 700 barn i familier. Mange av disse har ventet mer enn 1 år på bosetting. Antallet representerer en økning på ca 500 personer siden forrige anmodning våren Den norske bosettingsmodellen er basert på frivillighet, slik at for hver kommune som unnlater å bosette eller tar i mot færre enn IMDi ber om, vil byrden øke tilsvarende på andre kommuner. Høringsuttalelser Side4

5 Den ble saken sendt ut på intern høringsrunde blant berørte enheter i kommunen, med oppfordring om å belyse konsekvensene av økt bosetting fra egen tjeneste, både økonomisk, kapasitetsmessig og personellmessig. Nedenfor følger et sammendrag av uttalelsene som er gitt: Boligkontoret fremhever i sitt høringssvar at kommunen har stor underdekning på kommunalt disponerte boliger. Til tross for at man nå begynner å se tegn til bedret sirkulasjon i boligmassen som følge av stort fokus og aktivt arbeid med problemstillingen, konkluderer boligkontoret med at tilfanget av nye boliger ikke er stort nok til å kunne anbefale økt bosetting av flyktninger på nåværende tidspunkt. Boligkontoret melder også om behov for økte ressurser til innleie av boliger dersom dette også i fortsettelsen skal være en del av strategien. Samfunnskontoret baserer sitt høringssvar på tall som er fremkommet i forbindelse med det pågående arbeidet med boligpolitisk handlingsplan, og konkluderer i sitt svar med at bosetting av 90 kan være mulig for Premissene som ligger til grunn for analysen diskuteres nærmere under vurderinger. NAV Bodø. Også NAV-kontoret trekker frem den utfordrende boligsituasjonen som relevant i forhold til spørsmålet om økt bosetting. Det presiseres at 20 ekstra flyktninger i seg selv er håndterbart for NAVs generelle oppfølgingsapparat, samtidig som det bør arbeides for å finne mer tilfredsstillende løsninger på en boligsituasjon som beskrives som lite tilfredsstillende for flere grupper. I den sammenhengen erfares det at ulike brukergrupper (som flyktninger, bostedsløse og andre vanskeligstilte på boligmarkedet) kommer i et uheldig konkurranseforhold seg i mellom. Videre vises det til at barnerike flyktning og/eller innvandrerfamilier er overrepresentert blant langtids-mottakere av sosialhjelp, samt at enkelte flyktninger med varige helseproblemer ikke har rettigheter i folketrygden og således belaster kommunens sosialhjelpsbudsjett over tid. Også språkproblemer i forbindelse med arbeid/kvalifisering tas opp som en utfordring. Grunnskole og voksenopplæring. Fra grunnskolekontoret gis i hovedsak positive tilbakemeldinger på økt bosetting, da en økning til 90 representerer en nærmest ubetydelig belastning i forhold til den totale kapasiteten i kommunens grunnskoler. For Bodø voksenopplæring kan økt elevtall også være positivt for inntektsbildet. Barneverntjenesten viser til at de har mange alvorlige, ressurskrevende og kostbare saker knyttet til flyktningfamilier, mange henvendelser knyttet til gruppen, og for lav kompetanse knyttet til barnevernsarbeid i et minoritetsperspektiv. Helsesøstertjenesten varsler om behov for styrking av tjenesten dersom kommunen skal øke bosetting av flyktninger, med begrunnelse i at det er en sårbar gruppe som generelt har behov for mer oppfølging over lengre tid. Behovet er først og fremst relatert til oppfølging i helsestasjon, og gis derfor med forbehold om andelen av en evt økning som vil være barn. Familiesentrene konkluderer med at en økning til 90 flyktninger bør være mulig, og viser til at det i familiesentrene det siste året er startet opp en rekke prosjekter med målsetting om et mer effektivt integreringsarbeid. Tildelingskontoret, helsekontoret, barnehagekontoret og biblioteket svarte ikke på henvendelsen. Høringssvarene er i henhold til bestillingen avgitt med utgangspunkt i den enkelte tjenestes synsvinkel, og med hensikt å belyse økonomiske, personellmessige og andre konsekvenser av økt bosetting for den enkelte tjeneste. Et overordnet spørsmål i denne saken er imidlertid hvorvidt kommunen kan forplikte seg til økt bosetting ut fra en sannsynlighetsvurdering av om dette lar seg gjennomføre, og dernest hva som vil bli konsekvensene av et slikt vedtak. Foruten det avgjørende boligspørsmålet vil det i en helhetsvurdering også være nødvendig å trekke inn andre aspekter ved Side5

6 bosetting, som hvilke ressurser flyktningene kan tilføre lokalsamfunnet i form av arbeidskraft, mangfold, kompetanse, kultur og økonomi. Også omdømme og betydningen av kommunens bidrag til å løse et overordnet nasjonalt ansvar bør vurderes i denne sammenhengen. Vurderinger Status for bosetting 2013 Pr er 63 personer bosatt av kvoten på 70 for I tillegg er 9 flyktninger søkt ut for bosetting og vil bli bosatt innen utgangen av året, slik at samlet bosettingstall forventes å bli rundt 72 personer, 2 over årets kvote. For familiegjenforeninger er antallet bosatte i 2013 kun 14, men det forventes ytterligere 11 personer innen utgangen av året slik at samlet antall forventes å bli rundt 25, 15 færre enn estimert antall på 40. Alt i alt forventes det for 2013 at kommunen ved årets slutt vil ha tatt i mot totalt ca 97 personer, inkludert familiegjenforeninger. I lys av den meget usikre boligsituasjonen ved årets begynnelse må dette betegnes som et godt resultat. En stor del av forklaringen på måloppnåelsen ligger i utstrakt bruk av boliger på det private leiemarkedet (67 % av bosatte flyktninger, fordelt på 68 boliger/husstander). Videre er en betydelig andel av de flyktningene som ble bosatt i privatmarkedet enslige personer bosatt i bofellesskap, hvor hver person regnes som en husstand. Man må derfor være oppmerksom på at det høye antallet private boliger som ble benyttet således ikke representerer et tilsvarende stort antall fysiske leiligheter eller hus, som antallet husstander skulle tilsi. Andelen personer bosatt i kommunale gjennomgangsboliger har, som i 2011 og 2012, også i 2013 vært relativt lav sammenlignet med tidligere år (33 % av bosatte flyktninger). Konkret utgjør dette 14 kommunale gjennomgangsboliger som ble tildelt formålet 1. gangs bosetting av flyktninger i perioden Trenden med større bruk av privatmarkedet framfor den tradisjonelle løsningen basert på kommunale boliger ser altså ut til å fortsette. Når det gjelder bruk av privatmarkedet finnes flere ulike framgangsmåter med varierende grad av involvering fra kommunen, og bosettingene under denne kategorien kan grovt fordeles på 3 hovedtyper: (1) personer bosatt i bolig innleid av kommunen som utgjør 25 personer fordelt på 21 husstander, (2) personer bosatt med privat leiekontrakt hvor kommunen har hatt en begrenset rolle som formidler, som utgjør 7 personer fordelt på 5 husstander, og (3)bosetting som følge av at flyktningen selv har skaffet seg leiekontrakt på det private markedet, som utgjør 16 personer og 16 kontrakter. Særlig i sistnevnte kategori har kommunen opplevd en kraftig økning i omfang siste år, mye som følge av den pressede situasjonen i de lokale asylmottakene. Det økende omfanget av slik selvbosetting representerer en ny utvikling på området, som både gir nye muligheter og nye utfordringer. Det må anses grunnleggende positivt at flyktninger som har mulighet og ressurser selv tar ansvar for egen situasjon og skaffer egen bolig, og dette har åpenbart bidratt sterkt til kommunens måloppnåelse inneværende år. Samtidig ser vi betydelige utfordringer knyttet til praksisen, blant annet i forbindelse med arbeid knyttet til kvalitetssikring av kontraktene og ikke minst kortvarige kontrakter som aktualiserer kommunens ansvar for ny bolig i tilfeller leieforholdet opphører etter kort tid. Siden bosetting i kommunen utløser rettigheter til introduksjonsprogram og øvrig bistand, fryktes det at en ukontrollert økning vil kunne medføre at kommunen risikerer å få begrenset sin styringsrett i forhold til både tempo, omfang og sammensetning av gruppen som bosettes hvert år. Det er derfor avgjørende i slike saker at kommunen og direktoratet holder fast ved prinsippet om at det kun er bosetting etter avtale mellom stat og kommune som utløser nevnte rettigheter. Trenden med selvbosetting må forventes å fortsette så lenge den pressede situasjonen i mottakene vedvarer, Side6

7 men det finnes på nåværende tidspunkt ikke tilstrekkelig kunnskap og erfaring til å kunne benytte selvbosetting som en bevisst strategi, og vi har heller ikke erfaringstall til å kunne anslå et forventet antall bosettinger av denne typen for kommende år. Flyktningkontoret vil i tiden som kommer ha betydelig fokus på utarbeidelse av nye rutiner og retningslinjer for forsvarlig håndtering av praksisen, samt innhente kunnskap fra andre kommuner som har mer erfaring på området. Forventet boligtilgang Samfunnskontoret konkluderer i sin høringsuttalelse med at økning til 90 flyktninger er oppnåelig for Konklusjonen er basert på data hentet fra kartlegging av boligsituasjonen i forbindelse med boligpolitisk handlingsplan, og tar utgangspunkt i måloppnåelse siste 2 år. Følgende premisser ligger til grunn: 50 % av ledige gjennomgangsboliger tildeles bosetting av flyktninger Andelen ledige gjennomgangsboliger vil øke som følge av bedrede rutiner, som igjen fører til økt sirkulasjon i boligmassen. Årlig økning av privatinnleide boliger videreføres på samme nivå som 2 siste år. Realisering av planlagt modulbygg med 20 boenheter Andelen bosatt gjennom selvbosetting og/eller kontrakt formidlet av kommunen videreføres med samme omfang som siste 2 år. Analysen tar utgangspunkt i faktisk måloppnåelse siste to år og er derfor interessant i denne sammenhengen. Det er likevel knyttet stor grad av usikkerhet til de grunnleggende premissene som analysen baserer seg på, og derfor kan analysen sies å representere en ideell situasjon mer enn en realistisk prognose som gir grunnlag for et forpliktende vedtak om økt bosetting. Boligkontoret forventer at rundt halvparten av ledige kommunale gjennomgangsboliger kan tildeles nye flyktninger, men det knytter seg usikkerhet til det totale antallet slike boliger som faktisk vil være tilgjengelig for tildeling. Videre kan det stilles spørsmål ved hvorvidt det kan forventes at 50% av ledige boliger vil bli tildelt flyktninger all den tid kommunen har stor underdekning og betydelige ventelister på kommunal bolig for andre grupper, jfr problemstillingen som ble skissert i høringsuttalelsen fra NAV Bodø. Av mer avgjørende betydning er likevel det faktum at boligkontoret ikke ser seg i stand til å øke andelen privatinnleide boliger med mindre det tilføres ytterligere ressurser til kontoret, og i dagens økonomiske situasjon er en bemanningsøkning lite realistisk her. Videre har anskaffelse av modulbygg blitt utsatt som følge av prosess knyttet til tomteplassering, men her må det imidlertid kunne forventes en realisering i løpet av I sum vurderes det at Bodø kommune ikke bør inngå forpliktende avtale om bosetting av 90 for 2014 på et såpass usikkert grunnlag, og at dagens bosettingsvolum på 70 + familiegjenforeninger vil kunne videreføres. For resterende del av avtaleperioden forventes det imidlertid at arbeidet med utarbeidelse av tiltak og strategier for bedring av tilgangen på boliger til 1. gangs bosetting vil resultere i økt bosettingskapasitet, og det anbefales derfor en fortløpende vurdering av muligheten for å øke bosettingen i tråd med IMDis anmodning. Det vises til tidligere saksfremlegg og kommende boligpolitisk handlingsplan for en nærmere redegjørelse av planlagte og igangsatte strategier. Økonomi og øvrige hensyn ved bosetting Det statlige integreringstilskuddet som følger av bosetting er ment å dekke kommunens ordinære utgifter som følger av bosetting. Tilskuddet utbetales etter nasjonale satser basert på faktisk antall Side7

8 personer som bosettes, og følger personkretsen over en 5-års periode. Satsene for 2013 er som følger (før fremleggelse av statsbudsjett): Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2013: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 (2013) År-2 (2012) kr År-3 (2011) kr År-4 (2010) kr År-5 (2009) kr Skoletilskudd kr Barnehagetilskudd Eldretilskudd Særskilt tilskudd enslige mindreårige kr Personer med kjente funksjonshemminger kr (voksen)* kr (barn)* kr (enslig voksen) kr (enslig mindreårig) kr (engangstilskudd) kr (engangstilskudd) Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år * Kilde: imdi.no Økt bosetting medfører økte utgifter hovedsakelig til bemanningsstyrking i de mest berørte tjenestene som flyktningkontor, helsesøstertjeneste, voksenopplæring, boligkontor mv. Samtidig vil inntektsøkningen som økt bosetting representerer muliggjøre en situasjonsbetinget styrking av tjenestene, etter samme modell som ble gjennomført da kommunen vedtok økning til 90 flyktninger for årene 2009 og De senere årene har kommunen også hatt et underforbruk i integreringstilskuddet, noe som isolert sett har medført overskudd i flyktningkontorets budsjett. Kommunen kan også vise til gode resultater i introduksjonsordningen, med måloppnåelse på rundt 60 % overgang til arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram ved siste måling. Dersom måloppnåelsen forventes opprettholdt på samme nivå ved økt bosetting forutsetter dette at ekstra ressurser settes av spesielt til tidlig innsats i kvalifiseringsarbeidet, noe som vil være mulig som følge av merinntekten. Som fylkesmannen signaliserer i brev av er det i kommuneproposisjonen varslet at regjeringen i statsbudsjettet 2014 vil foreslå en reell økning av tilsagnsrammen både til boliger og integreringstilskudd tilsvarende 66,7 millioner, som kommer i tillegg til foreslått økning med 33,7 millioner lagt inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett Hvorvidt en slik økning vil bli en realitet gjenstår imidlertid å se, men en økning vil kunne bidra til bedre økonomiske rammevilkår for kommunen ved kommende anmodninger om bosetting. Side8

9 Konklusjon og anbefaling Bosetting av flyktninger er kommunens bidrag til et felles nasjonalt ansvar, og Bodø kommune har lenge hatt som praksis å imøtekomme statlige anmodninger om bosetting. Siden 2011 har imidlertid en stadig mer presset boligsituasjonen medført at kommunen for første gang har valgt ikke å imøtekomme IMDis anmodninger, på bakgrunn av sviktende bosettingstall i 2011 og I tillegg til at bosetting utgjør et humanitært arbeid, representerer også flyktningene ressurser på mange områder. Gjeldende lovverk og statlige føringer på kommunalt integreringsarbeid er i all hovedsak konsentrert om kvalifisering til arbeidslivet, med målsetting om at flyktningene skal komme i posisjon til å nyttiggjøre seg sine medbrakte ressurser, og således gå fra å være vanskeligstilte til å bli bidragsytere i en lokal kontekst. Erfaringer fra Bodø kommune viser at innsats med kvalifisering nytter, at mange bosatte flyktninger faktisk blir økonomisk selvstendige innbyggere som gjennom et bevisst valg om å forbli i Bodø bidrar til kommunens generelle vekst, både økonomisk og på andre områder. Slike positive aspekter, både for enkeltindividet og i en samfunnsmessig kontekst, må ikke oversees i diskusjonen om behovet for økte ressurser ved økt bosetting. Samtidig er utfordringene som rapporteres fra bl.a. NAV, barnevern og boligkontor reelle utfordringer. Men man må ta høyde for at dette primært er relatert til den delen av bosatte flyktninger som ikke er blant de 60% som lykkes med overgang til arbeid og utdanning i løpet av de første 2 årene i introduksjonsprogram. På bakgrunn av en slik helhetsbetraktning ser derfor rådmannen positivt på videre bosetting av flyktninger i Bodø kommune, og ønsker i fortsettelsen å muliggjøre en økning i tråd med IMDis anmodning. På bakgrunn av boligsituasjonen som er redegjort for i saken ser imidlertid ikke rådmannen at en forpliktende avtale om bosetting av 90 flyktninger kan anbefales nå. Saksbehandler: Audun Kvale Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus Kommunaldirektør Trykte vedlegg: Brev fra IMDi av Brev fra Fylkesmannen i Nordland av Internt høringsnotat av Side9

10 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Bodø kommune Kommunenr Postboks Bodø Vi ber om at brevet distribueres til: o rådmann o ordfører post(g)imdi.no DERES REF VÅR REF DATO DBE Anmodning om bosetting av flyktninger i IMDI viser til deres treårige vedtak ( ) om bosetting av 70 flyktninger pr. år. I tråd med ankomstprognosene for utlendingsforvaltningen, ber vi dere om å øke dette antallet til 90, både 2014, 2015 Og Det er også mulig for kommunen å ta imot flere flyktninger enn det antallet IMDI anmoder om. Det er i dag om lag mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. 700 av disse er barn i familier. IMDi anmoder kommunene i Norge om å bosette til sammen flyktninger i 2014, og for hvert år i 2015 og Det er grunn til å anta at antallet flyktninger som skal bosettes i Norge vil holde seg stabilt i årene som kommer. Tilskuddene til kommunenes bosettings- og integreringsarbeid utgjør 7 milliarder kroner i Nærmere informasjon om ulike økonomiske virkemidler ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider v\w",irndinoinoltliskuelb,/ Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. I den nye boligmeldingen varsler regjeringen en økning av tilskudd til utleieboliger for flykninger fra 20 prosent til inntil 40 prosent. Husbanken i din region kan kontaktes v/ regiondirektør Mona Liss Paulsen på tlf Se også: 'DucurnentsjPresentasj: ansen Husban kerlpdf Anmodningstallene for hver kommune har IMDi kommet frem til i samarbeid med KS. IMDi anmoder til sammen 360 kommuner om å delta i bosettingsarbeidet i årene Side10

11 fremover. Dagens bosettingsmodell er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes, slik at vi unngår vedtaksformuleringer som skaper uklarhet i hvor mange flyktninger kommunen faktisk kommer til å ta imot. IMDi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. Alle vedtak er bindende. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting i årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 30. oktober Vi ber samtidig kommunen vurdere muligheten for å øke vedtaket for inneværende år. Økt bosetting er nødvendig for å hindre at antallet personer som venter i asylmottak øker ytterligere. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Nord og på e-post til post@imdi.no med kopi til KS v/nina Gran; Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Bodø kommune! Med hilsen for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Dulo Dizdarevic regiondirektør Dinka Bektesevic seniorrådgiver Side11

12 Vedlegg Nærmere om bak runnen for anmodnin en Ved inngangen av det nye året var det om lag mennesker i asylmottak med lovlig opphold og som ventet på å få flytte til en kommune. I tillegg får om lag 600 personer vedtak om opphold hver måned. Til sammenlikning ble det i snitt bosatt 480 personer hver måned i Personer som er innvilget oppholdstillatelse etter søknad om asyl/beskyttelse og overføringsflyktninger, bosettes som hovedregel etter avtale med kommunene. IMDi har ansvaret for å finne bosettingskommuner til disse. Hovedårsaken til økningen i antall flyktninger som skal bosettes, er at en større andel av asylsøkerne som kommer til Norge har et reelt beskyttelsesbehov og fyller vilkårene for flyktningstatus. Samtidig bygger UDI ned restanser ved å fatte flere vedtak raskere. Antallet bosettingsklare flyktninger i de statlige mottakene er derfor i ferd med å øke. Historisk sett har antall personer i mottak som venter på bosetting lagt på rundt Antallet har nå vokst til om lag personer. Mens enslige mindreårige bosettes raskere enn tidligere, er ikke tempoet i bosettingen høyt nok for det økende antallet voksne flyktninger i mottakene. Lang ventetid på bosetting i en kommune har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Basert på prognoser over hvor mange flyktninger som det er behov for å bosette kommende år, fastsetter et nasjonalt utvalg fra stat og kommunesektoren hvor mange flyktninger kommunene totalt skal anmodes om å bosette. Dernest avgjør IMDi i forståelse med KS hvilke kommuner som skal anmodes om hvor mange flyktninger. Den enkelte kommune fatter vedtak om hvor mange flyktninger som skal bosettes kommende år. IMDi finner egnet kommune for den enkelte flyktning innenfor de disponible kommuneplassene. Det vil være ansvaret til den enkelte bosettingskommune å skaffe til veie et botilbud som svarer til den demografiske fordelingen i mottak. Ut fra det kommunale bosettingsvedtaket må det derfor planlegges med utgangspunkt i at 69 % vil være enslige voksne. Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting fastsatte i april 2012 at måltallet for bosetting av flyktninger i 2013 skulle være Kommunene hadde medio januar 2013 fattet vedtak om ca kommuneplasser, herav 330 plasser for enslige mindreårige. Samtidig viser de siste prognosene fra UDI at det er behov for å bosette om lag personer både i 2013 og årene fremover, hvorav om lag 450 enslige mindreårige. For at alle skal bli bosatt, trengs det flere bosettingsplasser enn det har vært tradisjon for til nå. Kommunene har de siste årene gjort en meget god jobb med å bosette flyktninger. Bosettingen i kommunene var på personer i 2009, i 2010, i 2011 og 5842 i Bosettingen av enslige mindreårige var spesielt høy med 606 personer i 2009, 671 i 2010, og 629 i I 2012 ble 471 enslige mindreårige bosatt grunnet noe redusert behov. Slik prognosene ser ut nå, vil behovet være stabilt på dette nivået i årene fremover. Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave, selv om antallet som skal bosettes vil variere fra år til år. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former, basert på flerårige vedtak og plantall. Side12

13 Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud, herunder introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap til de som bosettes, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Næringslivet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvaliflkasjonsprogram, kan kommuner skreddersy kompetanse som arbeidslivet trenger. En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige ved bosettingstidspunktet, men mange av dem kan ha familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge raskere enn før. Om lag 69 % av de som venter på bosetting i dag er enslige voksne mennesker. Erfaringsmessig får en del av disse innvilget familieinnvandringstillatelse. At flere flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan innebære utfordringer med boliger og også kapasitet i kommunene. Prognosen for antall familiegjenforente er på ca personer i 2013, og disse kommer i tillegg til det antallet flyktninger kommune er anmodet om å bosette. Det anbefales derfor at kommunen planlegger i tråd med dette i tillegg til det antallet kommunen anmodes om å bosette. Å finne egnet bolig til bosettingsklare flyktninger har i alle år vært en utfordring for kommunene. Det er viktig at kommunens vedtak om bosetting følges opp i boligplanlegging og med midler til boliganskaffelse. Husbanken vil sammen med IMDi ha kontakt med kommunen om boligløsninger for flyktninger. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider: Ta kontakt med Dinka Bektesevic, dbe@imdi.no, tlf: i IMDi Nord hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Side13

14 Fylkesmanneni NORDLAND Or / rf_s- 9v.t.u.tai.f ' li Kommunenei Nordland Saksb.: GuriAdelstenIversen e-post: fmnogiv@fylkesmannen.no Tlf: Vår ref: 2012/4302 Deres ref: Vår dato: Deres dato: Arkivkode: Anmodning om bosetting av flyktninger i kommunene i Nordland Fylkesmannen er blitt kjent med at våre utfordringer med å finne løsninger for å bosette flyktninger som er kommet til Norge, og som har positivt vedtak om å bli i landet, er større enn noen gang. Vi viser i denne anledning til IMDI' s brev som ble sendt til kommunene i Nordland i april. I dette brevet anmodes det om bosetting av flyktninger. På landsbasis er det nå behov for å bosette ca personer i 2014, og 9000 for hvert år i 2015 og Region Nord i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har fått i oppdrag å bosette 15,8% av dette antallet, og man søker å finne løsninger for bosetting i de tre nordligste fylkene for perioden Ut over dette opplyser IMDi Nord at det for tiden sitter 1000 personer i nordnorske mottak, som venter på et sted å bo. Skal dette kunne løses, er det behov for et krafttak og vilje til innsats i flest mulig av våre kommuner. Anmodning for perioden for Nordland fylke er beregnet til 795. Fylkesmannens embetsoppdrag for 2013 innebærer også et oppdrag om å «bidra til rask bosetting av flyktninger i kommunene». Fylkesmannen har tett og godt samarbeid med IMDi Nord, og får løpende informasjon om situasjonen for arbeidet med bosetting og flyktninger og øvrige oppgaver i henhold til introduksjonsloven. Slik vi ser det er situasjonen vedr. bosetting av flyktninger alvorlig og krevende, og at det krever innsats både nasjonalt og lokalt. I kommuneproposisjonen fra Regjeringen for 2014 fremgår følgende: «Bosetting og integrering av nyankomne flyktninger i kommunene blir i hovedsak finansiert gjennom integreringstilskuddet, som i 2013 utgjør i alt 5,1 mrd. kroner. Det er i kommuneproposisjonen varslet at Regjeringen i statsbudsjettet 2014 vilforeslå en realøkning av integreringstilskuddet med 250 mill. kroner. Regjeringen varsler en styrking av integreringstilskuddet for at kommunene kan ta hensyn til dette i sine budsjettprosesser for Kommunene melder at mangel på boliger er et hinder for bosetting av flyktninger. Tilskudd til utleieboliger er et viktig virkemiddel for å øke antall egnete utleieboliger for vanskeligstilte. Det STATENS HUS Fylkesmannen fmnopost@fylkesmannen.no Moloveien 10, 8002 Bodø Telefon: Telefon: Telefaks: Telefaks: Side14

15 er i kommuneproposisjonen varslet at Regjeringen i statsbudsjettet 2014 vilforeslå en reell økning av tilsagnsrammen med 66,7 mill. kroner. Dette kommer i tillegg til en foreslått økning av tilsagnsrammen med 33,3 mill. kroner iforbindelse med revidert nasjonalbudsjett Økt integreringstilskudd og økt tilskudd til utleieboliger innebærer en bedring av kommunenes rammevilkår for bosetting av flyktninger. Midlene kommer i tillegg til den varslede veksten i kommunesektorens samlede inntekter i Dette bygger opp under avtalen inngått mellom Regjeringen og KS i april 2013 for å bosette flere flyktninger i kommunene.» Flyktninger som har fått opphold i Norge må få en kommune å bo i. Det er viktig at bosettingen skjer raskest mulig, slik at den enkelte flyktning raskt kan bruke sine ressurser. Dette gjelder særlig barn. Fylkesmannen er klar over at mangel på boliger kan være særlig utfordrende, men vi ønsker at kommunene også vurderer de fordeler det kan ha å motta flyktninger. I den forbindelse viser vi generelt til at bosetting av flyktninger kan bidra til å holde folketallet oppe i kommune, med de positive ringvirkninger det kan ha for næringsliv og for tjenestetilbudet for alle innbyggerne i kommunen. Videre vil det også kunne styrke det flerkulturelle samfunn lokalt. Fylkesmannen anmoder derfor kommunene i Nordland om å vurdere alle muligheter for å bidra til bosetting av flyktninger. Ytterligere informasjon om dette fås ved kontakt med ImdiNord, tlf , E-post: nord@imdi.no Med hilsen Hill-Marta Solberg fylkesmann cpuria elsten Iversen tdanningsdirektør (e.f.) Kopi: ImdiNord Side 2 av 2 Side15

16 Notat til oppfølging Flyktningkontoret Nils-Are Johnsplass Christian Kaspersen Stian Wik Rasmussen Ulrik Bollerup Thomsen Heidi Larsen Tone Hilde Birkelund Inger Øvereng Henny Aune Sonja Osnes Nina Røvik Daniel Wie Sandbakk Tildelingskontoret Boligkontoret Helsekontoret Grunnskolekontoret Barnehagekontoret Barneverntjenesten Helsesøstertjenesten Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Biblioteket Bodø voksenopplæring Samfunnskontoret Dato: Saksbehandler:...Audun Kvale Telefon direkte: Deres ref.:... Løpenr.: /2013 Saksnr./vår ref.: /175 Arkivkode:... F30 Bosetting av flyktninger Intern høring I brev fra IMDi av anmodes Bodø kommune om årlig bosetting av 90 flyktninger for årene 2014, 2015 og Familiegjenforeninger kommer i tillegg. Kommunen gis frist til 30. oktober 2013 for å svare på anmodningen. I dag har Bodø kommune avtale om bosetting av 70 flyktninger pr år + familiegjenforeninger. Saken skal til politisk behandling i komite og bystyre i oktober d.å, slik at svar kan gis innen fristens utløp. For at konsekvensene av en eventuell økt bosetting så godt som mulig kan bli belyst i saksfremlegget, ber jeg nå alle mottakere av dette notatet om å gi tilbakemeldinger til meg. Innspillene bør så konkret som mulig belyse hvilke konsekvenser et slikt vedtak vil kunne tenkes å få både for kommunen i helhet og spesielt for egen tjeneste. Det er naturlig å ta utgangspunkt i hensynet til økonomi og kapasitet i tjenestene. I det tilfelle at slike forhold skulle bidra til å sette begrensninger, bes det samtidig om en kort redegjørelse for hvilke vilkår, økonomiske, personellmessige eller andre, som må innfris for at økt bosetting skal kunne være gjennomførbart. Utfordringen med tilgang på nok boliger omtales særskilt i anmodningsbrevet, og det henvises til regjeringens boligmelding som varsler om økt tilskudd til utleieboliger fra husbanken fra 20 til 40 prosent. Siden tilgang på boliger er den mest avgjørende enkeltfaktoren for måloppnåelse ved bosetting av flyktninger, vil dette utgjøre en viktig del av saksfremlegget. Fra mottakerne med ansvar for boligfremskaffelse ber jeg derfor særlig om innspill i forhold til følgende spørsmål: - Hva har skjedd på dette området siden forrige behandling av saken? - Hva er under planlegging, og når forventes boligtilgangen bedret? - Hvordan vurderes muligheten for at kommunen skal kunne innfri et vedtak om økning til 90 flyktninger fra 2014? Side16

17 For at alt skal komme med i tide ber jeg om at dere svarer meg innen 31. august God sommer! Med hilsen Audun Kvale leder flyktningkontoret Rolf Kåre Jensen Arne Øvsthus Ingunn Lie Mosti Dagfinn Krog Torunn Skogstad Lill-Eva Hjerde Elsa Stensøy Rådmannen Avdeling for oppvekst og kultur Helse- og sosialavdelingen Avdeling for oppvekst og kultur Fellesadministrasjonen, avdeling for oppvekst og kultur Flyktningkontoret Flyktningkontoret Bosetting av flyktninger Intern høring 2 av 2 Side17

18 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /5352 A21 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/33 Komitè for levekår Bystyret Endring av vedtekter for kommunale barnehager Forslag til innstilling Forslag til nye vedtekter tas til etterretning og gjøres gjeldende fra Sammendrag I forslag til nye vedtekter er endringer i Lov om barnehager og politiske vedtak innarbeidet. De vesentligste endringer er oppstart av nytt barnehageår, sikring av minimum 3 ukers sammenhengende ferie for barn i løpet av skolenes ferie, bemanningsnorm samt forenkling av opptakskriterier. Vedtektene er noe forenklet ved at lovens bestemmelser ikke er sitert, men henviser i stedet til lov og vedtak. Forslaget er sendt ut på høring til barnehagenes samarbeidsutvalg og til arbeidstakerorganisasjoner. Gamle vedtekter, forslag til nye vedtekter samt en oppsummering av høringsuttalelsene følger vedlagt saken. Endringer av vedtektene, foruten politiske vedtak som allerede er igangsatt, gjøres gjeldende fra 1.januar Saksopplysninger Forhold til lovverk Jf. Lov om barnehager 7 skal barnehageeier fastsette barnehagens vedtekter. Vedtektene skal gi opplysninger som er av betydning for foreldrenes/de foresattes forhold til barnehagen, herunder eierforhold formål opptakskriterier antall medlemmer i samarbeidsutvalget barnehagens åpningstid Beskrivelse av forslag til endringer med utgangspunkt i gjeldende vedtekter 1 Siste setning strøket. Vedtektene dateres fra den dagen de gjelder. Side18

19 2 Forslag om å henvise til Lov om barnehager 1. 4 Siste setning fjernet. 5 Barnehagens leke- oppholdsareal foreslås å følge de veiledende normer gitt i Lov om barnehager. 8 Overskrift endret til barns og foreldres medvirkning. Pkt a og b vedr. foreldremøter og foreldresamtaler fjernet da det er prosedyrer på dette i kvalitetslosen og i barnehagenes årsplan. 9 Oppstart av barnehageåret er endret fra mandag i uka før skolens oppstart til 1. august. Barnehageplassen for de som skal begynne på skolen, sies ofte opp fra 1. august eller at barna ikke benytter seg av barnehageplassen etter ferien. SFO skal fra høsten 2014 være åpen for de som begynner på skolen. Overgangen fra barnehage til skole og SFO vil dermed bli enklere for barnet. Videre er det barnehagens styrer som avgjør når de nye barna begynner i barnehagen for at overgang hjem/barnehage blir best mulig for barnet. Tidsrommet for når ferie tas, blir uendret. 10 Endret til gjeldende praksis. Kommunen har ikke korttids- og halvdagsbarnehager. 11 Endret til 3 ukers sammenhengende ferie i løpet av skoleferien. 13 Krav til bemanning er fastsatt i lov om barnehager og kommunale vedtak, og det er derfor ikke nødvendig å gjengi de i vedtektene. 15 Pkt. b endret til gjeldende praksis. 16 Med unntagelse av de som har fortrinnsrett på plass i barnehage etter Barnehagelovens 13 er de øvrige opptakskriterier fjernet da barna allikevel har rett til barnehageplass. 21 Det foreslås at kemner i stedet for barnehagesjef sender varsel om oppsigelse ved skyldig foreldrebetaling. Det er kemner som har oversikt over hvem som skylder foreldrebetaling og sender ut purringer. Høringsuttalelse Forslag til nye vedtekter ble sendt til barnehagene og de aktuelle arbeidstakerorganisasjonene. Ved fristens utløp har 20 barnehager og 1 arbeidstakerorganisajon uttalt seg. De fleste har stilt spørsmål ved at oppstart av barnehageåret er satt til 1. august. Stort flertall har gode argumenter for at søsken skal ha prioritet i samme barnehage. Vedr. 3 ukers sammenhengende ferie i løpet av skolenes ferie, var det mange positive merknader til det, men ønsket å bytte ut bør med skal. Et fåtall mente det var tilstrekkelig med 14 dager. Videre var det flere uttalelser på at bemanningsnormen burde stå i vedtektene og ikke bare henvise til lov og vedtak. Vurderinger Når det gjelder oppstart av barnehageåret satt til 1. august, kan det se ut som om flere har forstått det slik at nye barn skal begynne den 1. august og at ansattes ferie må være avviklet innen den tid. Det presiseres at det er fortsatt styrer i barnehagen som bestemmer når barnet kan begynne i barnehagen slik det også i dag praktiseres og der forventes ikke at ansattes ferie skal være avviklet Side19

20 innen den tid. Begrunnelsen til endringen er at SFO skal være disponibel for skolebegynnere fra 1. august og barna vil dermed får en mykere start på SFO og skole. Til tross for mange merknader til dette punkt anbefales oppstart 1. august. Prioritet for søsken i samme barnehage videreføres. Da blir det lik praksis i private og kommunale barnehager. Det var ulike synspunkt på barnas ferie. Prinsippet må være at barn skal ha 3 ukers sammenhengende ferie i løpet av skolenes ferie. Men det må også være muligheter for å gjøre unntak av spesielle årsaker. Derfor beholdes bør i stedet for skal. Bemanning og bemanningsnorm beholdes ved å henvise til lovverk og politiske vedtak. Konklusjon og anbefaling Søsken i samme barnehage gis prioritet som pkt. 3 i 16. Det er også i samsvar med opptakskriteriene i private barnehager. Oppstart av barnehageåret settes til 1.august. Saksbehandler: Liv Bjørnstad Rolf Kåre Jensen Rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedtekter vedtatt under sak 06/13 og 11/9 Forslag til nye vedtekter Sammendrag av høringsuttalelser Utrykte vedlegg: Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side20

21 VEDTEKTER FOR BARNEHAGENE Revidert i bystyrets møte den. PS sak Kap. I Generelt 1 Eier Disse vedtektene gjelder barnehagene som eies og drives av Bodø kommune. 2 Formål Barnehagene skal drives i samsvar med lov om barnehager 1 Formål 3 Forvaltning De kommunale barnehagene i Bodø skal drives i samsvar med lov om barnehager med forskrifter, rammeplan og de retningslinjer som fastsettes av departement og kommunen. Avdeling for oppvekst og kultur har ansvaret for godkjenning, forvaltning og tilsyn. 4 Styring og ledelse Barnehagene er administrativt underlagt barnehagesjefen. Styrer har fått delegert det overordnede administrative, økonomiske og pedagogiske ansvar. 5 Areal Netto leke- og oppholdsareal pr. barn med heldagsopphold i samsvar med anbefalt norm etter barnehageloven : for barn under 3 år: 5,3 m 2 for barn over 3 år: 4,0 m 2 6 Bruk av barnehagelokalene Barnehagens lokaler bør stilles til disposisjon for nærmiljøet etter nærmere avtale med den enkelte styrer. 7 Unntak fra vedtektenes bestemmelser Formannskapet kan, når særlige grunner tilsier det, dispensere fra disse bestemmelsene med unntak av det som er bestemt iht. lov og forskrifter. Kap. II Barnehagens virksomhet Side21

22 8 Barns og foreldres medvirkning a) Barn i kommunale barnehager skal sikres aktiv medvirkning i henhold til Lov om barnehager. b) Styrer er ansvarlig for å legge til rette for foreldremedvirkning ang. barnehagens virksomhet. c) Hver barnehage har et samarbeidsutvalg som skal bestå av 2 ansattes representanter og 2 representanter fra foreldre. Styrer representerer barnehagens eier og har tale- og forslagsrett. 9 Barnehageårets oppstart/planleggingsdager Barnehageåret starter 1.august. Barnehagene holder stengt 5 dager for planlegging fordelt over året. 3 dager legges til mandag, tirsdag og onsdag uka før skolestart. De to øvrige samkjøres med skoleruta. 10 Åpningstider a) Barnehagene har helårsdrift. b) Heldagsbarnehager har vanligvis åpent fra kl 0730 til 1630, fra mandag til fredag. Åpningstida kan utvides/reduseres når spesielle forhold tilsier det. c) Julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag stenger barnehagene kl Unntaksvis kan styrer stenge barnehagen julaften, nyttårsaften og onsdag før skjærtorsdag. 11 Ferie Barna bør ha minst 4 uker ferie i løpet av året, hvorav 21dager sammenhengende i skoleferien. Avvikling av sommerferie skal varsles tidligs mulig og senest innen 1. mai. Ferie i løpet av året må meldes minimum ei uke på forhånd. 12 Barnas helse Foreldre oppfordres til å opplyse om forhold ved barnas helse som er av betydning for barnets opphold i barnehagen, og som de ønsker at personalet skal ta særskilt hensyn til. Styrer setter i verk nødvendige tiltak ved ev. ulykker, sykdom og mistanke om epidemier, og varsler foresatte og evt. lege. Styrer avgjør om et barn pga. sykdom midlertidig ikke kan være i barnehagen av hensyn til barnet selv eller de andre barna. Kap. III Personale 13 Personale og bemanning Bemanning settes i henhold til gjeldende lovverk, forskrifter og kommunale vedtak. 14 Internkontroll Barnehagene skal ha internkontrollsystem i samsvar med gjeldende lover og forskrifter for internkontroll. Kap. IV Inntak og oppsigelse Side22

23 15 Opptak a) Søknad om opptak sendes barnehagekontoret. Hovedopptaket skjer om våren med søknadsfrist 15.mars. Det kan søkes om hel eller halv plass. b) Opptaket samordnes fra barnehagekontoret med alle godkjente barnehager, iht. barnehageloven. Plass skal så vidt mulig tildeles i barnets nærområde. c) Ved tilbud om plass skal det påføres svarfrist som er maksimum 10 dager fra den dato brevet er mottatt. Dersom det ikke er gitt svar innen fastsatt frist, er plassen tapt. d) Barna har fast plass fram til 31. juli det året de begynner på skolen eller evt. oppsigelse. e) Ledige plasser tildeles fortløpende etter venteliste. 16 Opptakskriterier 1. Barn med nedsatt funksjonsevne har rett til prioritet ved opptak i barnehage. Det skal foretas en sakkyndig vurdering for å vurdere om barnet har nedsatt funksjonsevne. 2. Barn det er fattet vedtak om etter lov om barneverntjenester 4-12 og 4-4 annet og fjerde ledd, har prioritet ved opptak. 3. Barn som har søsken i barnehagen hvor det søkes plass. 4. Barn som ikke faller inn under ovennevnte kriterier tildeles plass etter søknadsansiennitet. 5. Søknad om overføring imøtekommes så snart det er ledig plass i den barnehagen det søkes overføring til. Dog med unntak for de tilfellene at andre er prioritert. 17 Permisjon Det kan søkes om permisjon fra barnehageplassen. Som hovedregel gis det permisjon for inntil et år og med oppstart ved nytt barnehageår. Permisjon trer i kraft senest 2 måneder etter mottatt søknad. Det innvilges vanligvis ikke permisjon for deler av dagen, og heller ikke i perioden fra 1. mai og ut barnehageåret (medio august). Søknad sendes til barnehagen og avgjøres av styrer. 18 Klage på avslag om plass Det er 3 ukers klagefrist ved avslag på plass, jf. Forvaltningslovens 29. Klagen sendes til barnehagekontoret og behandles i kommunens klagenemnd. 19 Oppsigelse Oppsigelsestida er 2 måneder. Oppsigelsen skal være skriftlig, og sendes barnehagen. Det betales for oppsigelsestida. Det kan gis dispensasjon hvis plassen tildeles annet barn i oppsigelsestida. Kap. V Økonomi 20 Betaling for opphold a) Bystyret fastsetter betalingssatsene og søskenmoderasjon i samsvar med departementets forskrift om foreldrebetaling i barnehager. b) Det kreves betaling for 11 måneder. Juli er betalingsfri under forutsetning av at barnet har hatt 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret. Side23

24 c) Det betales fra den dagen barnehageplassen stilles til disposisjon. d) Dersom det serveres måltider, kan det tas ekstra betaling som dekker de faktiske kostnadene. 21 Skyldig betaling Dersom det ikke er betalt for opphold innen 2 måneder etter forfall, overføres saken til kemneren, som sørger for innkreving og oppsigelse av plassen. 22 Budsjett og regnskap Styrer har totalansvar for barnehagens budsjett ut fra rammer gitt av kommunen. Samarbeidsutvalget har rett til å få regnskapet til sin barnehage forelagt. --- Side24

25 Sammendrag av uttalelser Oppstart 1.aug Barns ferie bemanning Opptakskrit Annet Regnbuen SU bør byttes m/skal emanningsnormen skal være 6 Bjerkenga SU Ingen kommentarer Misvær SU uenig bør byttes m/skal søsken pri Innstranden SU OK søsken pri Har en annen åpningstid og ikke helårsdrift Skivik uenig søsken pri lekearal fortsatt 5,5 kvm. Jentoftsletta SU søsken pri sommerferie=skoleferie Sentrum SU uenig 14 dager sammneh. søsken pri Ferietid fra 15. mai til 15 sept Mørkvedmarka SU uneig bør byttes m/skal norm i vedt. vedtektfestes stengt på julaften m.m. Skivik SU forutsetn SFO mer fleksibel søsken pri Åpningstida vurderes fra sted til sted Hunstad Øst SU uenig søsken pri Plassen kan ikke sies opp fra 1.mai og ut barnehageåret Kirkhaugen SU uenig bem.bør stå søsken pri 14 dagers frist utelatt? Bør stå fortsatt Linken SU uenig søsken pri Engmark SU uenig ok bem. bør stå pkt 3og 4 v.f. Foreldresamtaler bør stå Saltstraumen SU uenig kan bli et problem bem. bør stå søsken pri beholde 5,5,kvm pr. barn u/3 år Rensåsen SU uenig bør byttes m/skal bem.bør stå søsken pri foreldremøter og foreldresamt. Bør stå Stokvika SU uenig søsken pri Årnesveien SU uenig bem. Bør stå søsken pri 14 dagers sammenh. ferie er nok Bodøsjøen SU uenig søsken pri 14 dagers sammenh.ferie er nok Asphaugen SU uenig bør byttes m/skal søsken pri 14 dagers sammenh. ferie er nok Løding/Maurtua ok bem.bør stå søsken pri Utdanningsforbundet uenig søsken pri åpningstid unntatt Innstranden Side25