Prosjekt: Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak REGULERINGSPLAN. Parsell: Ramberget Kolberg Kommune: Gjøvik. Plan ID:

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Prosjekt: Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Parsell: Ramberget Kolberg Kommune: Gjøvik Region øst Lillehammer, Regionvegkontoret Revidert etter offentlig ettersyn Vedtatt kommunestyret sak103/2018 Plan ID:

2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for Rv.4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Rammer og premisser for planarbeidet Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Skredfare Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Tekniske forutsetninger Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Framkommelighet Samfunnsmessige forhold Naboer Byggegrenser Gang og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Landskap Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Støy og vibrasjoner... 12

4 7.13 Massehåndtering Flom og Skred Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Grunnerverv Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av innspill Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser ROS analyse

5 1 Innledning Med hjemmel i plan og bygningslovens 3 7 har Statens vegvesen i samarbeid med Gjøvik kommune, utarbeidet detaljreguleringsplan for Rv. 4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Deretter mottar Gjøvik kommune planbeskrivelse, plankart og plan til politisk behandling. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak langs rv. 4 på den aktuelle strekningen. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Gjøvik Blad og Oppland Arbeiderblad den Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. Planforslaget består av følgende deler: Plankart datert Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Gjøvik kommune, servicetorget, rådhuset, Øvre Torvgate 26, 2810 Gjøvik Statens vegvesen, Region øst, Industrigata 1, 2619 Lillehammer Internett: Under vegprosjekter på og på Gjøvik kommunes hjemmeside Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Gjøvik Blad og Oppland Arbeiderblad. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må innen sendes skriftlige til: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010 Nordre Ål, 2605 Lillehammer eller firmapost ost@vegvesen.no Kontaktperson i Gjøvik kommune: Ragnhild Hoel, tlf e post: ragnhild.hoel@gjovik.kommune.no Kontaktperson i Statens vegvesen: Torbjørn Moastuen, tlf e post: torbjorn.moastuen@vegvesen.no Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuelle justeringer av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling. Kommunens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. Planforslaget er utarbeidet av Statens vegvesen Region øst i samarbeid med Gjøvik kommune 2

6 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Fig. 1 Oversiktskart Fig. 2 Planområdet Planområdet omfatter ny atkomst og landbruksveg på østsiden av rv.4 mellom Ramberget og Kolberg ca. 6 km nord for Gjøvik og en ca. 650 m lang strekning av rv. 4. Videre legger planen til rette for at et område på vestsiden av riksvegen av riksvegen kan brukes til velteplass for tømmer. Dette reguleres i avtale med grunneier. 2.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering for Rv.4 Trafikksikkerhetstiltak Ramberget Kolberg Større tiltak på rv. 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua, eller planarbeid med sikte på avklaring av framtidig løsning, er ikke prioritert i gjeldende Nasjonal Transportplan (NTP). Det pågår et arbeid i regi av samferdselsdepartementet med Konseptvalgutreding (KVU) for transportkorridoren Oslo Mjøsbrua, men større tiltak ligger noen år fram i tid. 3

7 Trafikken på strekningen er imidlertid vel kjt/døgn (ÅDT 2017). Den mangler et sammenhengende tilbud til myke trafikanter. Manglende midtrekkverk, mange direkte avkjørsler fra vegen og et uryddig trafikkbilde på mange strekninger gjør at det er bekymring for ulykkesutviklingen. Det er derfor nødvendig å gjennomføre tiltak innenfor realistiske kostnadsrammer som kan bidra til å redusere risikoen for alvorlige ulykker. 2.3 Målsettinger for planforslaget Målet med planen er å fastlegge løsning for landbruks og atkomstveg som inngår i en pakke med planlagte og gjennomførte trafikksikkerhetstiltak på en strekning av riksveg 4. Samlet gir dette: Færre direkte avkjørsler fra riksveg 4 Landbruks og trafikk til fritidsbebyggelse ved Mjøsa samles i en felles utbedret avkjørsel 2.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert etter Forskrift om konsekvensutredning og vurderes til å være omfattet av forskriftens 3 c) Planer som skal vurderes nærmere for tiltak i vedlegg II; pkt. 10 Infrastrukturprosjekter, bokstav e) Bygging av veier. Tiltaket er videre vurdert etter vedlegg III; vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Omdisponering av LNFR til landbruks og adkomstveg er vurdert til å være av et så lite omfang at det ikke faller innunder begrepet «større omdisponering av landbruks natur og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet», jf. bokstav h) i vedlegg III. Det er ikke kjent andre mulige konfliktområder etter vedlegg III. Tiltaket vurderes derfor til ikke å komme i konflikt med vesentlige virkninger for miljø og samfunn og omfattes dermed ikke av forskriftens krav om konsekvensutredning. Virkninger av planforslaget er imidlertid belyst i dette planmaterialet. 3 Planprosess og medvirkning Det ble holdt oppstartmøte med Gjøvik kommune Grunneiere og offentlige etater ble varslet om oppstart av reguleringsplanarbeid ved brev Samme uke ble det varslet oppstart med annonse i Oppland Arbeiderblad og Gjøvik Blad. Det er gjennomført flere befaringer og møter med de berørte grunneierne, samt møter med enkelte eiere av fritidseiendommer ved Mjøsa. Det har også vært telefonisk kontakt med flere hytteeiere i planleggingsperioden. Videre har det kommet skriftlige innspill til planarbeidet. Et sammendrag av disse med Statens vegvesens kommentarer finnes i kap Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) I gjeldende handlingsprogram er TS tiltak på rv. 4 Gjøvik Mjøsbrua prioritert i perioden Atkomst og landbruksvegen samt utbedring og stenging av avkjørsler som omfattes av denne reguleringsplanen inngår i en pakke med tiltak på strekningen. Planstatus for området I gjeldende kommuneplan for Gjøvik er området satt av til LNFR og fritidsbebyggelse. 4

8 Fig. 3 Område til fritidsbebyggelse iht. kommuneplanen 5 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 5.1 Beliggenhet Planområdet omfatter et område på østsiden av rv. 4 mellom Ramberget og Kolberg ca. 6 km nord for Gjøvik, en ca. 650 m lang strekning av rv. 4, samt et mindre område på vestsiden av riksvegen. 5.2 Dagens og tilstøtende arealbruk Dagens arealbruk er vegformål (rv. 4), LNFR område (skog). Tilstøtende arealbruk er LNF (skog og dyrket mark) samt fritidsbebyggelse. 5.3 Trafikkforhold I planområdet inngår en strekning av rv. 4 Gjøvik Mjøsbrua med direkte avkjørsler til landbruk, bolig og fritidsbebyggelse. Den mangler et sammenhengende lokalvegnett og et tilbud til myke trafikanter. Rv. 4 har trafikk på vel kjt/døgn (ÅDT 2017) på strekningen. Tungtrafikkandelen er 12 %. 5.4 Teknisk infrastruktur Det er ikke teknisk infrastruktur som berøres innenfor planområdet. 5.5 Landskapsbilde Planområdet ligger i et storskala landskapsrom med Mjøsa som dominerende landskapselement. Selve tiltaket befinner seg i Mjøsas randsone, som del av et sterkt skrånende skogkledt terreng som strekker seg opp til Ramberget og Bråstad. I nordre del av planområdet finner vi noe plantet granskog, mens stedlig vegetasjon er tett løvskog med pionersorter som or, rogn, vier og bjørk. Historiske flybilder og stedlig vegetasjon røper at brorparten av planområdet har vært avskoget siste fem år; sist i et ferskt hogstfelt nærmest rv. 4. 5

9 Fig.4 Hogstfelt sør for Svartbekken. Utsikt mot Tangnesodden og Ringsaker på motsatt side. 5.6 Nærmiljø/friluftsliv Terreng og vegetasjon på stedet er av en slik karakter at det ikke er grunn til å tro at selve planområdet er viktig for lokalt nærmiljø og friluftsliv. 5.7 Naturmangfold Vurdering av naturmangfold og miljøutfordringer tar utgangspunkt i en gjennomgang av tilgjengelige nasjonale databaser som Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner, Grunnforurensningsdatabasen og andre databaser. I tillegg er ny vegtrase befart av naturforvalter fra SVV juni 2017 samt i september På befaringen ble vegetasjonen vurdert med spesiell fokus på eventuelle sårbare arter samt funksjonsområder for fugler og dyr. Statens vegvesen (SVV) har også kartlagt fremmede arter og artsrike vegkanter langs riksvegen. 6

10 Fig. 5 Bekkedal Vegetasjonen på strekningen er frodig og undervegetasjonen er preget av lystilgangen. Det er lite undervegetasjon i bekkekløft samt i den tette granskogen som er plantet. Sopp, moser og lav er ikke kartlagt. I mer lysåpne områder hvor det er avskoget de siste årene domineres området av pionerarter. Det ble ikke observert rødlistede arter ved befaring. Spredte forekomster av svartlistede arter som rynkerose ble observert. Det er potensielt hagelupin i området spredt fra rv. 4. Den dype bekkedalen er bra skjulested og trekkrute for små og større dyr og fugler. Bekken er bratt og er ikke vurdert som fiskeførende. Skogen er klassifisert som barskog med høy bonitet, men på grunn av hogst de siste årene var det nå dominert av løvtrær som or, selje, bjørk og lønn. 5.8 Kulturmiljø Det er gjennomført arkeologiske registreringer av planområdet jf. kulturminnelovens 9. Det foreligger en foreløpig rapport fra den arkeologiske registreringen. Ved registreringen ble det påvist en lokalitet med automatisk fredete kulturminner rydningsrøyser og et hulvegsystem. Lokaliteten har ID nr i Askeladden. Lokaliteten ligger på nordsiden av bekken, som krysser planområdet med rv. 4 og planlagt landbruks og atkomstveg, jf. fig. 2 og fig. 8. Inntil og øst for rv. 4 ligger et område med nyere tids kulturminner, se fig. 7. Kulturminnene består av rydningsrøyser og åkerreiner. Rydningsrøysene er satt sammen av større steiner, noe som tilsier at området er ryddet maskinelt. Lokaliteten har lokal verneverdi. 5.9 Naturressurser Omtalen av naturressurser i denne sammenheng omfatter landbruk med jord og skogbruksområder. Den nye vegen går gjennom skogområder med høg bonitet. Den vil beslaglegge arealer godt egnet til skogproduksjon. Ut fra det som kan ses på flybilder er all skogen bortsett fra bekkekløfta blitt hugget i ulike etapper en gang på 2000 tallet. Det meste er hugget etter Tiltaket vil ikke påvirke dyrka mark. 7

11 5.10 Grunnforhold Det ble utført grunnundersøkelser på strekningen i august Resultat av disse undersøkelsene indikerer at løsmassene i området består av fast morenemateriale, hovedsakelig sand og grus. Dette stemmer også overens med kvartærgeologisk kart (NGU). Det er ikke funnet fjell i dagen på strekningen, og fjellet er antatt å ligge på + 10 m dybde. Resultat av grunnundersøkelsene er presentert i geoteknisk rapport nr GEOT Skredfare Prosjektområdet ligger ikke innenfor aktsomhetsområde for snøskred og steinsprang. Deler av strekningen ligger innenfor aktsomhetsområde for jord og flomskred. Dette gjelder bekkedalen og terrenget ovenfor Mørkved (se fig. 6). Det er imidlertid ikke rapportert om tidligere skredhendelser her, hverken for hus eller veg, og området er i stor grad skogkledd. Fig. 6 Aktsomhetsområder for jord og flomskred illustrert i brunt 6 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 6.1 Planlagt arealbruk Planforslaget omfatter areal til vegformål, LNFR område og midlertidige områder for bakkeplanering og anleggsbelte. I kommuneplanen er deler av planområdet satt av til fritidsbebyggelse. Ved eventuell framtidig planlegging av fritidsbebyggelse må forhold knyttet til utvidet bruk av avkjørsel vurderes. Det må utarbeides en egen reguleringsplan med delvis endring av foreliggende planforslag. 6.2 Tekniske forutsetninger En vel 600 m lang strekning av rv. 4 ligger innenfor planområdet. Planforslaget bekrefter dagens arealbruk. Det er ikke planlagt tiltak på rv. 4 utover tilpassing av avkjørsler på strekningen. Private avkjørsler fra rv. 4 tilpasses gjeldende normalkrav for nåværende bruk. Privat avkjørsel på østsiden av rv. 4 ved ca. km 6.0 sør i planområdet stenges med bom når ny forbindelse er etablert. Den opprettholdes eksklusivt for 79/1. Landbruks og atkomstvegen er planlagt dimensjonert med styrke og stigningsforhold i henhold til vegklasse 3 landbruksbilveg. 8

12 6.3 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Hovedtiltaket er bygging av en ca. 450 m lang atkomst og landbruksveg som skal knytte sammen eksisterende vegnett på østsiden av rv. 4 og samle trafikken i en felles, utbedret avkjørsel. På vestsida av rv. 4 sør i planområdet legges det til rette for etablering av velteplass. Tiltaket inngår i en tiltakspakke som også omfatter gjennomførte tiltak med bl.a. innløsing av 3 bolighus, avkjørselssanering og avvikling av hageutsalg med direkte avkjørsel fra rv Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 7.1 Framkommelighet Tiltaket har ikke direkte konsekvenser for framkommeligheten på rv Samfunnsmessige forhold Bedre trafikksikkerhet er positivt for de som bor og ferdes langs rv. 4. Dette er med på å trygge barn og unges oppvekstsvilkår, jf. RPR. 7.3 Naboer Tiltaket som omfattes av planen berører ikke bosetting direkte. 7.4 Byggegrenser Veglovens generelle krav gjelder. 7.5 Gang- og sykkeltrafikk Tiltaket omfatter forbedring av avkjørsels og atkomstløsninger. Sammen med andre gjennomførte tiltak vil dette redusere behovet for at gående må krysse eller gå langs rv. 4 på strekningen. 7.6 Kollektivtrafikk Tiltaket medfører ikke endring av infrastrukturen for kollektivtrafikken (busser). 7.7 Landskap Tiltaket ligger i sidebratt terreng og innebærer stedvis betydelige skjæringer og fyllinger. Tilstøtende vegetasjon er imidlertid så tett og høy at fjernvirkningen av tiltaket er sterkt begrenset, forutsatt at man i byggefasen har et bevisst forhold til avskoging. 7.8 Nærmiljø/friluftsliv Den nye tverrforbindelsen mellom Rv. 4 og Mjøsas strandsone regnes som et positivt bidrag til nærmiljø og friluftsliv i planområdet. 7.9 Naturmangfold Området vest for bekkedalen er preget av hogst de siste årene. Området har da blitt endret fra tettvokst granskog til åpne flater som nå gror igjen. Vi er ikke kjent med at det finnes sårbare arter her. Planlagte tiltaket vil har liten konsekvens for naturmangfoldet i dette området. Den dype bekkedalen med tett skog vurderes som bra skjulested for små og større dyr og fugler. Kulvert og fylling vil bli et merkbart inngrep og det bør fortsatt være mulig for fugler og dyr å benytte dette området som oppholdssted og korridor. Fylling revegeteres med lokale toppmasser for å få tilbake naturlig vegetasjon. 9

13 Kulverten dimensjoneres slik at småvilt kan passere gjennom kulverten. Ny kulvert vil få større diameter enn kulvert under rv. 4. Alle nye stikkrenner og kulverter dimensjoneres nå slik at de skal håndtere framtidige flomsituasjoner med styrtregn eller vårflom. Ved en framtidig oppgradering av rv. 4 vil kulverter osv. dimensjoneres i henhold til de retningslinjer som da gjelder. Bekken er ikke vurdert som aktuell for fisk da den er for bratt. Forurensning Vegen øst for bekkedalen vil delvis ligge på en fylling ut mot bekken. I slike fyllinger kan man komme borti dumpet søppel eller annet som potensielt kan være forurensning i massene. Det vil bli tatt høyde for at det kan finnes forurensede masser og av disse må behandles forskriftsmessig. Akutt forurensing i anleggsperioden som f.eks. olje og drivstoffutslipp må unngås. Byggeplanen med YM plan, jf. kap. 8.4, vil inneholde retningslinjer for å unngå akutt forurensning i byggefasen. Drøfting av Naturmangfoldlovens alminnelige bestemmelser 8 12 Kunnskapsgrunnlaget ( 8) om naturmangfold i området vurderer vi som god blant annet med bakgrunn i at det er gjennomført artsregistreringer i henhold til DN håndbok 11 Viltkartlegging og kartlegging av naturtyper etter DNhåndbok 13 i området. I tillegg til dette har SVV kartlagt plantearter og befart strekningen med tanke på naturmangfoldet. Det er ikke registrert såkalte utvalgte naturtyper jf. 52, eller prioriterte arter jf. 23 i NML på strekningen. Til tross for at det ikke er registrert sårbare arter eller verneområder i området befarte SVV strekningen i juni 2017 for å få bedre kunnskap om naturmiljøet. Vi kunne da treffe beslutninger basert på enda mer kunnskap framfor bare føre var prinsippet 9 i NML. Utbyggingen vil ikke øke den samlede belastningen på arter i særlig grad jf. 10 i NML. Det finnes fremmede arter innenfor planområdet og disse skal behandles forskriftsmessig for å unngå videre spredning av disse artene. Det er en bestand med kjempespringfrø ved busslomme på Rv4. Denne bestanden er i ferd med å spre seg nedover mot traseen for den planlagte landbruks og adkomstvegen. SVV vil iverksette tiltak jf. 11 i NML for å unngå at arten sprer seg videre på grunn av byggingen av denne vegen. Fylling i bekkedal vil bli relativt stor og avbøtende tiltak vil bli vurdert. Ett avbøtende tiltak vil være å bevare og tilbakeføre mest mulig naturlig vegetasjon. Vi vil benytte en stor kulvert, d=1600mm som småvilt kan passere gjennom. 10

14 7.10 Kulturmiljø Automatisk fredete kulturminner Automatisk fredete kulturminner blir ikke berørt av tiltaket. Automatisk fredet kulturminnene med ID ligger i nærheten av planområdet, på det nærmeste ca. 17 m. Se fig. 7. Fig. 7 Oversiktskart kulturminner (fra befaringsrapport etter kulturminneregistreringer) Fig. 8 Automatisk fredete kulturminner (rydningsrøysfelt) ved planområdet. Nyere tids kulturminner Nyere tids kulturminner, spor etter gammel åkermark, vil bli berørt av tiltaket. Lokaliteten er imidlertid verken fredet eller vernet og har kun lokal verneverdi. 11

15 7.11 Naturressurser Dyrka mark berøres ikke direkte av tiltaket. Området er heller ikke klassifisert som dyrkbar mark jf. NIBIO og Arealressurskart dyrkbar jord. Skogområder som blir berørt av tiltaket er klassifisert som barskog med høy bonitet. Tap av produktiv skog må derfor sees på som en negativ konsekvens av tiltaket selv om arealet som går tapt er begrenset Støy og vibrasjoner Tiltaket innebærer ikke endringer i støyforholdene. Det er ikke boligbebyggelse i nærheten som vil bli vesentlig utsatt for støy og vibrasjoner i anleggsperioden Massehåndtering Tiltaket er planlagt med massebalanse og det er ikke forutsettes tilføring av fyllmasser utenfra Flom og Skred Flom Flomberegningen av bekken er utført etter den rasjonelle metoden. Bekken krysser ny atkomst og landbruksveg i en dyp dal nedstrøms dagens rv. 4. Vegen, som er planlagt iht. normaler for landbruksveier, vil få status som privat veg. I henhold til disse normalene, skal en årsflom legges til grunn ved dimensjonering av stikkrenner. Ved dimensjonering av kulverten er det lagt til grunn en 50 årsflom. Det er benyttet nedbørsdata fra Sogstad Gjøvik. Klimafaktoren er satt til 1,3. Størrelsen på nedslagsfelt og andre data for beregningene er hentet fra NVE sitt lavvannskart. Nødvendig kulvertdimensjon ble beregnet til Ø1600. Ny kulvert vil få større diameter enn kulvert under rv. 4. Det er ikke registrert problemer med denne kulverten. Ved en framtidig oppgradering av rv. 4 vil en evt. ny kulvert bli dimensjonert iht. de krav som da gjelder. I og med at bekken ligger i en dyp dal (8 10m) vil kulverten Ø1600 ha stor reservekapasitet dersom en tillater at vannet stiger over topp rør. Erosjonssikring vurderes i bekkedalen, ellers vurderes faren for skred i området til å være liten. Skred Deler av strekningen ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord flomskred, jf. fig. 6 og Areal regulert til andre utbyggingsformål enn veg er vist som hensynssone på reguleringsplankartet og gitt tilhørende bestemmelse. Dette skal sikre at byggetiltak ikke kan igangsettes uten at nødvendig krav til sikkerhet er ivaretatt, jf. TEK Aktsomhetsområder for jord og flomskred er markert som hensynssoner med bestemmelser Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Det er gjennomført en ROS analyse i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplanen. Det er ikke avdekket forhold med kritisk risiko hverken for driftsfasen eller anleggsfasen for planområdet. Risikoanalysen er vedlagt som vedlegg 3. 8 Gjennomføring av forslag til plan 8.1 Framdrift og finansiering Tiltaket som omfattes av planen er det gjenstående tiltaket i en pakke med trafikksikkerhetstiltak på rv. 4 Gjøvik Mjøsbrua. Tiltaket er planlagt gjennomført i Dette forutsetter godkjent reguleringsplan og at det er oppnådd avtaler om grunnerverv. 12

16 8.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden Størstedelen av planområdet ligger utenfor riksvegen. Mesteparten av anleggsarbeidet vil kunne gjennomføres uten sjenanse for trafikken på rv. 4. Riksvegtrafikken vil kun påvirkes i en kort periode med utbedring av avkjørsel og ved opparbeiding av velteplass på vestsiden av riksvegen, samt ved inn og uttransport av utstyr og materiale til byggingen. 8.3 Grunnerverv Planforslaget regulerer i hovedsak ny privat adkomstveg som Statens vegvesen opparbeider for å få færre avkjørsler og mer trafikksikker tilknytning til rv. 4. Statens vegvesen vil ikke erverve grunn til den nye atkomstvegen. Denne skal fortsatt eies av dagens grunneiere. Grunnen til den nye adkomstvegen erverves ikke fra grunneierne. Det etableres imidlertid ny vegrett for grunneiere og fritidseiendommer som tidligere har hatt annen adkomst til rv 4. I forbindelse med utbedring av selve avkjørselen krever reguleringsplanen at det erverves noe areal fra gnr. 81 bnr. 1 og gnr. 81 bnr. 1 fnr. 1. Bolighuset på gnr. 81 bnr. 1 fnr. 1 er tidligere innløst fra festeren og er revet. I tillegg legger reguleringsplanen til rette for en velteplass/lasteplass for tømmer i tilknytning til avkjørselen til Bråstadgutua. Lasteplassen skal betjene tømmerdrift på gnr. 79 bnr. 1. Lasteplassen opparbeides vesentlig på Vegvesenets grunn. Eksisterende eiendomsgrense mellom rv. 4 og gnr. 79 bnr. 1 endres ikke. 13

17 Arealregnskap: Arealoversikten viser grunn som beslaglegges permanent av atkomstveger og tilrettelegging for velteplass, samt til deponi (bakkeplanering) og anleggsbelte. Beslag daa skogsmark Permanent Midlertidig Veg og skjæring / fylling Rigg, deponi, anleggsbelte 6,2 17,9 8.4 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Det skal utarbeides en YM plan (plan for ytre miljø) for prosjektet ved utarbeidelse av byggeplan. En Ytre Miljøplan (YM plan) skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav iht. lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Miljøutfordringer i dette prosjektet som vil bli fulgt opp i YM planen er blant annet behandling av ulike typer masser. Potensielt forurensede masser i eldre fylling må følges opp. Avtaking, lagring og tilbakeføring av ulike type toppmasser vil også bli gjennomgått. Støy, støv, avfallhåndtering og akutt forurensning er andre temaer vi vil gjennomgå i YM planen. 9 Sammendrag av innspill 17/3715 Dok. nr/ Fra dato Innhold 8/NVE / Forebygge tap og skader fra naturfarer, ved å ta hensyn til krav i Plan og bygningsloven (PBL), byggteknisk forskrift (TEK 10), NVE s retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplaner. NVE sjekkliste anbefales brukt i forbindelse med ROSanalyse for planområdet. NVE skal ha planen på høring dersom dersom arbeidet berøre noen av temaene i sjekklista. Presiserer at sikker utbygging er tiltakshavers ansvar i henhold til PBL og TEK 10, og at det er kommunens ansvar å påse at dette er ivaretatt. 10/Fylkesmannen i Oppland/ Viser til og forventer at interesser omtalt i Planskjemaet og presisert i Fylkesmannens forventninger til kommunal planlegging i Oppland blir fulgt opp. Viser til at planlagt atkomst og landbruksveg krysser bratt, mindre bekk og peker spesielt på kap Vassdrag og samfunnssikkerhet og beredskap. Viser også til kap Jordvern. Forventer at kap. 1 om prosess og planforberedelse blir fulgt opp. Statens vegvesen sin kommentar Kravene fra NVE er fulgt opp og ivaretatt i planarbeidet. Planen berører punkter i lista, og planen sendes NVE på høring. Dette er fulgt opp i planarbeidet. Krav knytta til kryssing av bekk er ivaretatt. Det vises også til innspill fra NVE og SVV s kommentar til denne. Kravene til prosess og planforberedelse er ivaretatt. 14

18 Ber om at SOSI fil og pdf fil sendes Statens kartverk pr. e post. 12/Oppland fylkeskommune/ Ny veileder om samfunnssikkerhet i kommunens arealplanlegging omhandler ROS analyser, skal legges til grunn i planarbeidet. Planområdet berører aktsomhetsområde for jord og flomskred. Ny veg krysser bekk som er markert som flomveg ved store nedbørsmengder. Varsler behov for kulturminneregistreringer. Innspillet inkluderer opplegg og budsjett for disse registreringene. Har forelagt saken for Opplandstrafikk som ser på den nye vegen som et positivt tiltak. 9/Jon Braastad/ / Jon Braastad viser til befaring Vegen må dimensjoneres for tømmerbil. Ønsker å kunne krysse rv. 4 for å komme til eiendommen på østsiden av rv. 4, og unngå å kjøre langs riksvegen med traktor og tilhenger. Et viktig trafikksikkerhetstiltak er å legge til rette for velteplass og opplasting av tømmer på østsiden av rv /Einar Stensrud/ / Går imot forslaget til trase for atkomst og landbruksveg slik den er vist i oppstartvarselet. Foreslår alternativ trase nærmere rv. 4. Gjør oppmerksom på at de øvrige grunneierne har fått forslaget presentert, og at de ikke har noen innvendinger. Gjør videre oppmerksom på at det foregår frøproduksjon og at han er kritisk til innføring av masser utenfra. 11/Sveastranda Camping AS ved Mette Lunde Sveen / Ønsker sammenhengende lokalveg fra Gjøvik til Redalen. 14/Gro Anita S. Engen/ Fritidseiendom festet fra 81/1 Parkerer i dag på vestsiden av rv. 4. Krysser riksvegen og går ned til hytta. Veileder er lagt til grunn. Aktsomhetsområde for jord og flomskred er i området for bekkekryssing omtalt i innspill fra Fylkesmannen i Oppland og SVV s kommentar til denne. Vi viser også til innspill fra NVE og vår kommentar. Vegen har stigning og bredde som oppfyller kravene til skogsbilvegklasse 3. Dimensjonering og løsning er avklart med grunneier. Dagens avkjøring på østsiden av rv. 4 km 6.2 stenges med bom og opprettholdes for grunneier. Planforslaget legger rette for velteplass på østsiden av rv. 4. Med bakgrunn i innspillet utarbeidet SVV, i forkant av befaring , en justert løsning i tråd med Stensrud s forslag. Dette ble presentert på befaringen der de tre direkte berørte grunneierne, Einar Stensrud, Finn Torvald Simenstad og Jon Braastad deltok. En bearbeidet løsning i tråd med innspillet fra Stensrud, ligger til grunn for foreliggende forslag til reguleringsplan. Vegen er planlagt med massebalanse, uten tilførsel av masser utenfra. Denne planen omfatter tiltak for bedring av trafikksikkerhet på en utsatt strekning av rv. 4. Eventuell prioritering av lokalveg må skje gjennom Nasjonal transportplan med tilhørende handlingsprogram. Avkjøring og parkeringsplass på vestsiden av rv. 4 ligger utenfor planområdet. Eventuelt bruk av ny adkomst og parkering avklares med grunneier. 15

19 10 Vedlegg 1. Plankart 2. Bestemmelser 3. ROS-analyse