Rv. 4 Gang- og sykkelveg Kolberg - Bråten Vedtatt i Gjøvik kommunestyre i sak 41/16

Transkript

1 REGULERINGSPLAN Planbeskrivelse Rv. 4 Gang- og sykkelveg Kolberg - Bråten Gjøvik kommune Vedtatt i Gjøvik kommunestyre i sak 41/16 Revidert Region øst Lillehammer, R.vegkt Dato: November 2015

2 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Bakgrunn Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Rammer og premisser for planarbeidet Nasjonal transportplan (NTP) Planstatus for området Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Tekniske forutsetninger Kjøreveger Fravik fra vegnormalene Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Trafikksikkerhet og framkommelighet Samfunnsmessige forhold Naboer Byggegrenser Gang- og sykkeltrafikk Kollektivtrafikk Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv... 8

3 5.9 Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Støy Massehåndtering Flom og skred Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av innspill Oppsummering og anbefaling Vedlegg

4 1 Innledning Forslag til detaljreguleringsplan for: «Rv. 4 Gang- og sykkelveg Kolberg Bråten» er utarbeidet av Statens vegvesen i samarbeid med Gjøvik kommune. Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for etablering av et tilbud til gående og syklende langs rv. 4. Strekningen er første etappe i tilretteleggingen av et mer sammenhengende tilbud til gående og syklende langs rv. 4 fra Gjøvik til Mjøsbrua. Hovedtrekkene i tiltaket er: Ny gang- og sykkelveg langs rv. 4 fra Dalsjordet til Bråten Tilpasning av dagens driftsundergang under rv. 4 ved Bråten for bruk av gående og syklende Tiltak på kommunal veg Dalsjordvegen fra Kolberg (kryss med rv. 4) til Dalsjordet Tiltaket er prioritert i gjeldende handlingsprogram for riksveger i perioden , med oppstart bygging i Gjennomføringen avhenger av oppfølging gjennom de årlige bevilgningene. Det er lagt til rette for medvirkning fra alle grupper i planarbeidet. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Oppland Arbeiderblad og Gjøvik Blad. Samtidig ble åpen kontordag på Gjøvik annonsert. Grunneiere og offentlige etater ble tilskrevet i brev I prosessen har det vært møte med Gjøvik kommune, og etter avtale er det gjennomført befaring med noen grunneiere. Reguleringsplanen ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden til og annonsert i Oppland Arbeiderblad og Gjøvik Blad. Planforslaget ble sendt på høring til offentlige instanser samt grunneiere og lå tilgjengelig på Statens vegvesen og Gjøvik kommunes nettsider. Det har kommet inn 7 merknader. Merknader med kommentarer følger som eget vedlegg, sammen med reguleringsbestemmelser og reguleringsplan. Det ble avholdt åpent møte på Gjøvik rådhus i løpet av prosessen, den hvor Statens vegvesen og Gjøvik kommune var til stede, orienterte om planen og svarte på spørsmål. Kontaktpersoner i Statens vegvesen er følgende: Spørsmål til planen kan rettes til: Torbjørn Moastuen, tlf e-post torbjorn.moastuen@vegvesen.no Fra : Torbjørg Knai, tlf e-post torbjorg.knai@vegvesen.no Spørsmål om bygging: Vidar Øfstaas, tlf e-post vidar.ofstaas@vegvesen.no Spørsmål om grunnerverv: Linn Haugseth Kind, tlf e-post linn.kind@vegvesen.no Kontaktperson i Gjøvik kommune: Stine Radmann, tlf e-post stine.radmann@gjovik.kommune.no Kommunens endelige vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet i henhold til plan og bygningsloven Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen og sendes til kommunen. 2

5 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Planområdet strekker seg fra kryss Dalsjordvegen/rv. 4 ved Kolberg til Stokkevegen ved Bråten (eks undergang benyttes). I forhold til varsel om oppstart planlegging er området utvidet på de siste ca. 200 m i nord til å omfatte hele rv. 4 samt dagens vegskråning mellom rv. 4 og kommunal veg, Stokkevegen. Ny plangrense er lagt i CL Stokkevegen. Dette er gjort for å gi plass til støyvoll i vegskråningen mellom rv. 4 og Stokkevegen, og bekrefter, med unntak av støyvollen, dagens arealbruk mellom rv. 4 og Stokkevegen. Fig. 1 Oversiktskart - planområde 2.2 Bakgrunn Riksveg 4 Gjøvik Mjøsbrua er en del av riksvegrute 6a som går gjennom tre fylker; Oslo, Akershus og Oppland, og er et viktig ledd i forbindelsen mellom mjøsbyene Gjøvik, Lillehammer og Hamar. Strekningen har høy trafikk, over kjt/døgn. På deler av strekningen mangler lokalvegnett og et tilbud til myke trafikanter. Større tiltak på rv. 4 på ligger trolig langt fram i tid, og det er viktig å få etablert tilbud til myke trafikanter. 2.3 Målsettinger for planforslaget Dette er første etappe i sammenhengende tilrettelegging for gående og syklende langs rv. 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua Bedre forhold og trafikksikkerhet for gående og syklende Knytte sammen grendelag Stimulere til økt bruk av sykkel 2.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Gang- og sykkelvegen er ikke vist i gjeldende kommuneplan. I samråd med Gjøvik kommune er det konkludert med at tiltaket ikke omfattes av forskriften 2 og vedlegg I. Tiltaket er vurdert etter forskriften 3 og 4, og vedlegg II. Gang- og sykkelvegen, som følger eksisterende veg, vurderes ikke å ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. 2.5 Rammer og premisser for planarbeidet Aktuelt lovverk: Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Vannressursloven 3

6 Nasjonale mål og retningslinjer: Statlige planretningslinjer for samordna bolig-, areal- og transportplanlegging -, fastsatt ved kgl.res. av Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barns- og unges interesser i planleggingen (T2/08) Nasjonal transportplan (NTP) I Handlingsprogram (23) Oppfølging av St.meld. nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan, er gs-veg langs rv. 4 prioritert med 15 mill. kroner i og 41 mill. kroner etter Planstatus for området I kommuneplanen for Gjøvik vedtatt 27. mars 2014 er området vist som veg, bolig og LNF-område. Det er ikke andre planer for dette området. 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 3.1 Beliggenhet Planområdet strekker seg fra kryss mellom rv. 4 og kommunal veg, Dalsjordvegen, ved Kolberg til Stokkevegen ved Bråten. Det omfatter Dalsjordvegen fra startpunktet til ca. 100 forbi kryss med rv. 4 ved Dalsjordet. Videre omfatter det ny gang- og sykkelveg på vestsiden av rv. 4 fram til undergang ved Bråten. Undergangen og tilknytning til Stokkevegen på østsida av riksveg 4 inngår også i planområdet. Det samme gjør utvidelsen i forhold til varslet planoppstart som beskrevet i kap. 2.1 for å inkludere støyvoll mellom riksvegen og Stokkevegen. 3.2 Dagens og tilstøtende arealbruk Langs Dalsjordvegen er det bebyggelse med avkjørsler fra den kommunale vegen. På strekningen med ny gs-veg langs rv. 4 er det boligbebyggelse (3 bolighus) på den første delen. På resten av strekningen fram til undergangen ved Bråten er i det alt vesentlige skogsmark og dyrket mark. På motsatt side av rv.4 (østsida) er det fritidsbebyggelse, boligbebyggelse og dyrket mark mellom riksvegen og Mjøsa. 3.3 Trafikkforhold Rv. 4 har en trafikk (ÅDT) på vel kjt/døgn, herav 10 % tunge. Dalsjordvegen (kommunal) har en trafikk på ca. 60 kjt/døgn (trafikktelling oktober 2014). 3 bolighus og en lagerplass innenfor planområdet har direkte avkjøring fra rv. 4. Det er ikke registrert ulykker med personskade på rv. 4 innenfor planområdet de siste 4 år. 3.4 Teknisk infrastruktur Kommunalt og privat ledningsnett som berøres av tiltaket er registrert og ivaretatt. 3.5 Landskapsbilde/bybilde Planområdet ligger i relativt sidebratt terreng mellom Gjøvik og Mjøsbrua. Mens søndre halvdel overveiende er skogkledt, går nordre del gjennom dyrket mark. Området har potensiale for utsyn over Mjøsa, men dette begrenses av tettvoksende vegetasjon langs vegen. 4

7 3.6 Nærmiljø/friluftsliv Innenfor planområdet er det ikke områder som er viktig for eller brukes til friluftsliv. Vegene innenfor planområdet er viktige for nærmiljøet ved at de er forbindelse mellom grendelag og naboer, og gir tilgang til områder for fritidsaktiviteter, friluftsliv og hytteområde langs Mjøsa. 3.7 Naturmangfold Eksisterende naturmangfold i planområdet er vurdert med bakgrunn i gjennomgang av tilgjengelige databaser som Naturbase, Artskart, Artsobservasjoner og andre databaser samt befaring på strekningen. Det er ingen verneområder i nærheten av planområdet. Det er ikke kjent at det finnes rødlistede plantearter på strekningen som vi må ta spesielt hensyn til. Det er registret en naturtype rik edelløvskog (BN ) sør og ovenfor planområdet, men denne vil ikke bli påvirket av tiltaket. Det er ikke registrert såkalte utvalgte naturtyper jf. 52, eller prioriterte arter jf. 23 i NML i det aktuelle området. Vegetasjonen langs rv. 4 og den kommunale vegen er noe preget av innblanding av fremmede plantearter. Den kommunale vegen har hagearealer helt inntil vegen, og noe spredning av hageplanter må derfor forventes. På rv. 4 er den uønskede arten hagelupin registrert innenfor planområdet. Den svært uønskede plantearten parkslirekne finnes i tilknytning til en eiendom. Fig. 2 Parkslirekne ved en eiendom ved Rv4 Det renner to litt større bekker innenfor planområdet. Det er bratt i disse områder og befaringer sier oss disse bekkene ikke er levested for fisk. Vassdragene har allikevel en verdi for andre organismer knyttet til vassdrag. 3.8 Kulturmiljø Det er ikke kjent at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner (Oppland fylkeskommune ref ). 3.9 Naturressurser Planområdet omfatter en stripe med landbruksareal langs rv. 4 der det planlegges ny gang- og sykkelveg. 5

8 3.10 Grunnforhold Fra sør er det 3 strekninger med synlig fjell/fjellskjæring frem til krysset ved Slettumstugua. Løsmassekartene fra NGU viser ellers mest morenemasser, men også noen mindre områder med breelvavsetning. Lengst i nord går det over helt i breelvavsetning. Detaljerte grunnundersøkelser gjennomføres høsten 2015 som en del av byggeplanleggingen. 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 4.1 Planlagt arealbruk Innenfor planområdet reguleres det til vegformål, bolig og LNF-område. 4.2 Tekniske forutsetninger Kjøreveger Den kommunale vegen, Dalsjordvegen, inngår i denne første etappen i etableringen av et mer sammenhengende tilbud til myke trafikanter langs rv Gang- og sykkelveger, fortau og gangfelt Gang- og sykkelvegen bygges med 3,5 m bredde og med 3 m grøft som skille mot rv. 4. Dagens driftsundergang ved Bråten inngår i systemet. På de sørligste ca. 260 m skal gang- og sykkelvegen nyttes som atkomstveg til tre boligeiendommer på strekningen samt en lagerplass. Fig. 3 Normalprofil GS-veg i jordskjæring (øverst) og fjellskjæring Fravik fra vegnormalene Det er godkjent fravik fra kravene i vegnormalene (N100) til bredde og fri høyde i undergangen ved Bråten, og fra kravet til horisontalkurvatur på gs-vegen i tilknytning til undergangen. 4.3 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Planstrekningen starter ved kryss mellom Dalsjordvegen (kommunal) og rv. 4 ved Kolberg. Den følger Dalsjordvegen fram til endepunktet ved Dalsjordet. På denne ca. 1,6 km lange strekningen er det bebyggelse med avkjørsler på begge sider av vegen. Det er planlagt sikring av eksisterende fjellskjæring på venstre side før startpunktet for planlagt ny gs-veg. Utover dette er det kun forutsatt rydding av vegetasjon etter behov for å bedre sikten, samt eventuelt rensk av grøfter. 6

9 Fig. 4 Strekning på Dalsjordvegen med sikring av fjellskjæring Videre er det planlagt ny gang- og sykkelveg på vestsiden av rv. 4 fram til eksisterende driftsundergang ved Bråten. Gang- og sykkelvegen føres under rv. 4 gjennom denne driftsundergangen, før den knyttes til Stokkevegen (kommunal) på østsiden av rv. 4. Fra Dalsjordet passerer gs-vegen 3 bolighus med mindre inngrep i eiendommene. Planen forutsetter at disse får atkomst fra Dalsjordvegen via gs-vegen. Eiendommen 84/3 får også atkomst via gs-vegen, og eksisterende direkte avkjørsel fra rv. 4 stenges. Videre fortsetter gs-vegen gjennom et område med skog og en strekning med dyrket mark på gården Bråten, og beslaglegger en stripe av eiendommene, både midlertidig til anleggsbelte og til gs-vegen. Det er planlagt støyvoll mellom rv. 4 og Stokkevegen i nordre del av planstrekningen, jf og fig Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 5.1 Trafikksikkerhet og framkommelighet Planen legger til rette for et sammenhengende tilbud til gående og syklende på vel 4 km mellom Kolberg og Redalen. Tiltaket vil binde sammen grendene Dalsjordet og Redalen og gi økt trafikksikkerhet og trygghet for myke trafikanter på strekningen. Utbyggingen er første etappe der målsettingen er å etablere et mer sammenhengende tilbud til gående og syklende langs rv. 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. Dette gjøres ved å benytte eksisterende lokalt vegnett som knyttes sammen med nye gs-lenker. På veg med blandet trafikk, det gjelder på Dalsjordevegen og forsåvidt også på Skottevegen utenfor planområdet, kan det ikke utelukkes ulykke mellom bil og syklist, selv om det vurderes som lite sannsynlig med begrenset trafikk (ca. 60 kjt/døgn). Det kan heller ikke utelukkes at en slik ulykke kan ha alvorlige konsekvenser. Men et lengre parallelt tilbud til gående og syklende, og med planfri kryssing av rv. 4 vurderes som en betydelig forbedring for denne trafikantgruppen. Risikoen innebærer også at «rimelige tiltak vurderes gjennomført». Her er det konkret foreslått siktrydding og, langs Dalsjordevegen og en oppgradering av dagens driftsundergang med bl.a belysning. Det er også bestilt ts-inspeksjon av eksisterende parallelt vegnett på hele strekningen fra Kolberg til Mjøsbrua, og som er tenkt å kunne inngå i et mer sammenhengende tilbud til gående og syklende langs rv. 4, som grunnlag for å vurdere rimelige, men sikre tiltak. Fartsgrensen på den kommunale vegen Dalsjordvegen, som inngår i planområdet, er 60 km/t. Det er Gjøvik kommune som er vedtaksmyndighet for eventuelle endringer av fartsgrense. Fartsgrensekriteriene som Statens vegvesen benytter gir åpning for bruk av fartsgrense 60 km/t på lokalvegstrekninger med en del sykkelaktivitet og /eller bruk av rulleski. Planen legger også til rette for sanering av 4 direkte avkjørsler fra rv. 4 på strekningen fra kryss Dalsjordvegen/rv. 4 til undergangen ved Bråten. 7

10 5.2 Samfunnsmessige forhold Ny gs-veg kombinert med eksisterende lokalt vegnett fjerner barrierer mellom grendelag og knytter disse sammen. Planlagte støytiltak, jf. 5.12, er også positivt for bomiljøet. Samlet er dette med på å trygge barn- og unges oppvekstsvilkår, jf. RPR. Strekningen med ny gs-veg er utformet i henhold til kravene til universell utforming, jf. vegvesenets veileder HB V Naboer Langs Dalsjordvegen er det ikke planlagt tiltak som berører eksisterende bebyggelse eller fører til endringer i avkjørselsforhold. På strekningen med ny gang- og sykkelveg blir det nærføring og mindre inngrep i 3 boligeiendommer. Disse boligeiendommene samt en lagerplass på eiendommen 84/3 får atkomst fra Dalsjordvegen via ny gs-veg, jf Byggegrenser Veglovens generelle bestemmelser om byggegrenser gjelder. 5.5 Gang- og sykkeltrafikk Tiltaket består av ca m ny GS-veg fra Dalsjordet til Bråten, og som knyttes til de kommunale vegene Dalsjordvegen og Stokkevegen i hhv. sør og nord. Samlet gir denne etappen sammenhengende tilbud til myke trafikanter langs rv. 4 på vel 4 km mellom Kolberg og Redalen. Kommunalt vegnett forbi Smedmoen og videre til fv. 330 ved Fjordheim (ytterligere ca. 2.8 km) er aktuelt for oppgradering, eventuelt supplert med nye GS-lenker, for å gjøre det mer attraktivt for myke trafikanter i en seinere etappe. 5.6 Kollektivtrafikk Planforslaget fører ikke til endringer for kollektivtrafikken, og omfatter ikke tiltak for denne. Dalsjordvegen trafikkeres av 3 daglige bussruter. Øvrige bussruter på strekningen følger rv. 4 og Stokkevegen og betjenes av etablerte holdeplasser utenfor planområdet. 5.7 Landskapsbilde Tiltaket følger eksisterende vegkorridor og anses derfor ikke å ha stor påvirkning på landskapsbildet. Omfang er knyttet til økte løsmasseskjæringer og fjellskjæring sør på strekningen. Vegkorridoren blir i tillegg bredere. Ved dreneringsbehov i forbindelse med inntrengning av grunnvann i løsmasseskjæringer skal eventuell plastring tildekkes av vegeterbare toppmasser for å sikre grønne skråninger. 5.8 Nærmiljø/friluftsliv Tiltaket har nærføring til 3 bolighus, men inngrepet i hageareal er beskjedent. Det knytter sammen rute for myke trafikanter, og vil ha stor positiv virkning for både nærmiljø og friluftsliv. For beboere langs planområdet vil det nå bli mulighet for å krysse rv. 4 i kulvert og komme seg trafikksikkert ned til Mjøsa. 5.9 Naturmangfold Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfold i området jf. 8 i Naturmangfoldloven (NML) vurderer vi som bra med bakgrunn i at det blant annet er gjennomført kartlegging av naturtyper etter DNhåndbok 13 i området. Det er i tillegg flere registreringer av planter og fugler i ulike nasjonale databaser. SVV fikk kartlagt rv. 4 for fremmede arter sommeren SVV har vært på befaring på strekningen høsten 2015 for en ekstra vurdering av planter og vassdragskryssinger. 8

11 Ingen verneområder eller sårbare naturtype vil bli påvirket at dette tiltaket. Vi er heller ikke kjent med at det er viktige funksjonsområder eller trekkveger for dyr innenfor planområdet. Det er ikke kjent at det finnes rødlistede plantearter på strekningen som vi må ta spesielt hensyn til. Hvis det senere vil vise seg at det finnes sårbar flora eller fauna vil vi vurdere avbøtende tiltak jf. 9 i NML. Det finnes fremmede skadelige plantearter innenfor planområdet. Statens vegvesens Handlingsplan for fremmede arter, Region øst (2011) vil være førende for hvilke tiltak vi vil sette inn ved behandling av fremmede arter. Det vil bli gjennomført tiltak for å begrense spredning av hagelupin. Hagelupin finnes i såpass store mengder både nord og sør for planområdet at det ikke vil være hensiktsmessig å bekjempe arten da den raskt kan komme tilbake. Begrensning av videre spredning av hagelupin gjennomføres videre via driftskontrakten for området jf. 12 i NML. Parkslirekne er en art SVV bekjemper hvis den befinner seg i anleggsområder jf. 11 i NML. Disse plantene og massene ved lokaliteten vil bli behandlet med forsiktighet og tatt hånd om for å sikre at planten ikke spres rundt i anleggsområdet. Hvordan plantene skal behandles og fjernes vil bli nøye beskrevet i YM-plan i byggeplanleggingen. Det renner to litt større bekker innenfor planområdet. Ved befaring har vi konkludert med at disse bekkene ikke kan ha bestander av fisk, og vi planlegger ikke spesielle hensyn til fiskevandring, gyteperioder og annet. Vassdragene har allikevel en verdi for andre organismer knyttet til vassdrag. Vi har derfor fokus på å føre vassdragene mest mulig naturlig under vegen i kulverter med stor nok dimensjon til å ta imot vårflommer og styrtregn jf. 12 i NML. I anleggsperioden vil det bli satt krav som skal redusere faren for uønskede hendelser som f.eks. forurensning fra anleggsmaskiner jf. 9 i NML. Dette er spesielt viktig nært vassdrag. Dette vil bli beskrevet i YM-plan til byggeplanen Kulturmiljø Det er ikke kjent at tiltaket vil komme i konflikt med kulturminner (Oppland fylkeskommune ref ). Meldeplikten etter kulturminnelovens 8 er innarbeidet i egen retningslinje til planbestemmelsene Naturressurser Tiltaket med bygging av ny gs-veg beslaglegger en stripe med landbruksareal langs rv. 4. Omdisponeringen av areal, avrundet oppover til nærmeste hele daa og fordelt på ulike kategorier, er vist i tabell, fig. 5. Fulldyrket daa Skog daa Åpen fastmark daa Permanent Midlertidig Permanent Midlertidig Permanent Midlertidig Veggrunn Anleggsbelte Fig. 5 Arealregnskap 5.12 Støy Det er gjennomført støyberegninger for bolig- og fritidseiendommer på strekningen med ny gang- og sykkelveg og utarbeidet en støyrapport, jf. andre dokumenter 2. Statens vegvesen forholder seg i støysaker til Miljødepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) og veileder til denne. Retningslinjen er veiledende og ikke rettslig bindende. Fra veilederen siteres: 9

12 «For rene miljøtiltak og gang- og sykkelvegtiltak som ikke endrer støyforholdene, bør det godtas at utbygger slipper støyutredning og avbøtende tiltak. Imidlertid bør det alltid gjøres støyutredning og avbøtende tiltak når støyfølsom bebyggelse ligger i rød sone.» I tillegg legges Vegdirektoratets notat om «Støyretningslinjen T-1442, praktisering i Statens vegvesen» til grunn ved vurderingen. Fig. 6 Bolighus i rød sone uten tiltak Støyberegningene viser at 4 boliger ligger i rød sone (over 65 db(a) uten skjermingstiltak. Av disse ligger 3 vest for rv. 4 i starten på gs-strekningen ved Dalsjordet og 1 øst for rv. 4 ved parsellslutt. Bygging av gang- og sykkelveger utløser i seg selv ikke støytiltak hvis en økning i støynivået er mindre enn 3 db(a) i gul sone, dvs. mellom 55 og 65 db(a). For bebyggelse i rød sone utløser det normalt tiltak, men kostnaden må vurderes i forhold til kostnaden totalt for prosjektet. I og med at støykilden (trafikk på rv. 4) ikke flyttes, fører dette tiltaket til minimale endringer i støynivået. Det foreslås følgende tiltak: Eiendommen 83/81 vest for rv. 4 Har fått gjennomført fasadetiltak i henhold til forurensningsforskriften. Skjerming av uteplass vurderes i byggeplanfasen. Eiendommen 83/79 vest for rv. 4 Har fått gjennomført fasadetiltak i henhold til forurensningsforskriften. Skjerming av uteplass vurderes i byggeplanfasen. Eiendommen 84/14 vest for rv. 4 Har skjermet uteplass. Tilstand og effekt sjekkes i byggeplanfasen, og fasadetiltak vurderes. Eiendommen 84/7 øst for rv. 4 Det foreslås etablert støyvoll med h= m langs østsiden av rv. 4, mellom riksvegen og 10

13 Stokkevegen, over en lengde på ca. 290 m. Denne reduserer støynivået med 5-7 db(a) for huset i rød sone og for naboeiendommer i gul sone til db(a). Fig. 7 Planlagt støyvoll Tiltakene er vist og beskrevet på reguleringsplannivå, og krever videre vurdering og bearbeiding i byggeplanfasen. Fasadetiltak besluttes på bakgrunn av en gjennomgang av tilstanden på bygningene. Dette gjøres også i byggeplanfasen etter at reguleringsplanen er godkjent Massehåndtering Masser fra linja vil bli nyttet til vegbyggingen og til støyvoll langs rv. 4. Jf. kap og fig. 7. Masser fra linja som er egnet til revegetering av vegskråninger og støyvoll tas vare på for dette formålet. Planlagte TS-tiltak med bygging av driftsveg og atkomstveg til fritidsbebyggelse ved Braastad (sør for og utenfor planområdet) samordnes om mulig med gs-byggingen, slik at skjæringsmasser fra gsvegen kan nyttes her. Resten av et eventuelt masseoverskudd kjøres til deponi. Planen viser et midlertidig anleggsbelte langs den planlagte gs-vegen. Dette settes i stand og føres tilbake til regulert formål når anlegget er avsluttet Flom og skred Flom Planområdet ligger over for grensen for en 200-års flom i Mjøsa. I dimensjoneringen av stikkrenner er den rasjonelle formelen for beregning av vannmengder og dimensjonering av stikkrenner/kulverter benyttet. Størrelse på nedslagsfelt og andre nødvendige data for beregning av vannmengder er hentet fra NVE sitt Lavvannskart. Nedbørsdata fra målestasjon på Gjøvik Skogstad er benyttet. For øvrig er beregningene utført i henhold til retningslinjene gitt i SVV Håndbok N200. Det er benyttet 200 års gjentagelsesintervall for regnskyll og klimafaktor kf = 1,5. For bekken ved profil 50 gir beregningene en maksimal vannmengde på snaut 8400 l/sek. Betongkulvert Ø2000 med muffe i frontmur vil ha nødvendig kapasitet. Denne bekken er ført under rv. 4 nedstrøms i kulvert med dimensjon b x h= 1,75 x 1,5 m. Det er ikke registrert kapasitets- eller andre problemer med denne kulverten i perioder med mye nedbør og flom i bekken. Med bakgrunn i disse beregningene samt erfaringen fra kulverten gjennom rv. 4 for samme bekken, er betongkulvert Ø2000 lagt til grunn for planforslag og kostnadsberegning. 11

14 Skred Deler av gs-strekningen ligger innenfor aktsomhetsområdet for jord- flomskred, jf. fig. 8 og Areal regulert til andre utbyggingsformål enn veg er vist som hensynssone på reguleringsplankartet og gitt tilhørende bestemmelse. Dette skal sikre at byggetiltak ikke kan igangsettes uten at nødvendig krav til sikkerhet er ivaretatt, jf. TEK Deler av dagens kommunale veg, Dalsjordvegen, som inngår i planområdet, ligger også innenfor aktsomhetsområdet for jord- og flomskred og for snøskred. Fig. 8 Aktsomhetsområde for skred. Kilde Fig 9 Hensynssoner 5.15 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse I tilknytning til planarbeidet er det gjennomført en ROS-analyse, jf. Andre dokumenter 1). En ROSanalyse er en systematisk gjennomgang av mulige uønskede hendelser og hvor stor risiko de representerer. Den utarbeides som grunnlag for planleggingsarbeidet slik at beredskapsmessige hensyn kan integreres i den ordinære planleggingen i kommunen. Analysen bidrar til økt kunnskap og bevissthet rundt beredskapshensyn både for grunneiere, utbyggere, kommunen og publikum for øvrig. 12

15 Gjennomført ROS-analyse har ikke påvist stor risiko for noen av de undersøkte hendelsene. Det skal seinere utarbeides en beredskapsplan for anleggsarbeidene, som en del av HMS-planen, og som tas i bruk når hendelser inntreffer. 6 Gjennomføring av forslag til plan 6.1 Framdrift og finansiering Tiltaket er prioritert i gjeldende Handlingsprogram for tiltak på riksvegnettet, med oppstart i Gjennomføringen avhenger av prioriteringen i de årlige budsjettene. 6.2 Trafikkavvikling i anleggsperioden Det forutsettes at trafikken på riksveg 4 skal kunne avvikles i anleggsperioden uten tilrettelegging i form av omkjøringsveger. Dette vil kunne bety noe trafikkforsinkelser i perioder av byggingen pga. av nedsatt fartsgrense, evt. lysregulering og kortere stengningsperioder. 6.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)- og Ytre miljøplan (YM) for byggefasen En Ytre Miljøplan (YM-plan) skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal ivaretas. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøtema i forhold til lover og forskrifter. Planen skal være både grunnlag for prosjektering og konkurranse, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok R760 Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt setter krav om at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt. Særskilte miljøutfordringer i dette prosjektet er: Bekjempelse av den svartlistede arten Parkslirekne Begrense videre spredning av Hagelupin 7 Sammendrag av innspill Fra - innspill Oppland fylkeskommune, e-post Ikke kjente konflikter med kulturminner. Minner om meldeplikten etter kulturminnelovens 8 og ber om at konkret retningslinje innarbeides i planen. 2. Anbefaler at forslaget med SOSI- og pdf-fil oversendes kartverket for å sikre at det oppfyller nasjonal produktspesifikasjon. 3. Minner om kravene til medvirkning i pbl 5.1 og forventer at planbeskrivelsen gjør rede for medvirkningsopplegget. Fylkesmannen i Oppland, brev Fylkesmannen er positiv til tiltaket og tilrettelegging for økt gange og sykkelbruk 2. Ber om at det legges vekt på å begrense inngrepet og unngå strid mellom arealbruk i kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen. Det bør utarbeides et arealregnskap som viser størrelsen på arealer som blir omdisponert og til hvilket formål. 3. Fylkesmannen har ingen merknader til vurderingen i forhold til forskrift om konsekvensutredning. 4. Forutsetter at inngrep i dyrka mark gjøres så lite som mulig bl.a. med henvisning til St.meld. nr. 26 (2006- Statens vegvesens kommentar 1. Innarbeidet i planmaterialet 2. Følges opp 3. Kravene i pbl er fulgt opp og gjort rede for i planbeskrivelsen 1. Tas til etterretning. 2. Det legges til rette for en standard løsning med grøft som trafikkskille mot rv. 4. Arealregnskap som viser omdisponering av arealer er utarbeidet og inngår i planmaterialet. 3. Tas til etterretning 4. Planforslaget er basert på gjeldende normaler. 13

16 2007) og Meld. St. 9 ( ) samt Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Ber om arealregnskap som viser avgang av jordbruksarealer. 5. Gjør oppmerksom på at naturmangfoldlovens (nml) prinsipper i 8-12 skal legges til grunn. Ber om at vurderinger etter nml innarbeides planbeskrivelsen, og at det tas hensyn til naturverdier gjennom bruk av arealformål og bestemmelser. 6. Fylkesmannen er ikke kjent med at det er registrert arter eller naturtyper med særlig verdi for biologisk mangfold i planområdet. 7. Det må legges vekt på å ikke å hindre vannlevende organismers vandringsmuligheter og ikke øke faren for oppstuving. Det bør gis bestemmelse om arbeid som kan gi tilslamming av bekken/elva skal gjennomføres i tidsrommet 15. juni 15. september. 8. SOSI-fil og pdf-fil sendes Statens kartverk. Norges vassdrags- og energidirektorat, brev Peker på at planområdet omfatter både potensielt skredutsatte områder og vassdrag. Hensynssoner med tilhørende bestemmelser må ivareta dette på en tilfredsstillende måte, jf. sikkerhetskrav gitt i TEK 10, dersom man regulerer inn annet byggeareal enn vegbane med utslag. 2. Anbefaler at vassdragskryssinger gjennomføres med brukonstruksjoner og dimensjoneres for 200-års flom + klimapåslag samt utformes vassdragsteknisk tilfredsstillende. 3. Tiltaket må ikke påvirke faren for skred for eksisterende bebyggelse på en negativ måte. Viser til TEK og 7.3. Bjørn W. Engevold, brev Ønsker tiltaket velkommen. 2. Forutsetter at gs-vegen blir atkomst til sin eiendom og at den da blir dimensjonert deretter, og vedlikeholdt slik at den er framkommelig til enhver tid. Stiller spørsmål om eksisterende avkjørsel fra rv. 4 må beholdes for å sikre døgnkontinuerlig atkomst. Hans Christian Knutsen, e-post Er positiv til tiltaket, men mener avlastningsvegen burde kommet først. 2. Peker på mange nestenulykker i krysset mellom rv. 4 og Dalsjordvegen ved Kolberg. Arealregnskap som viser omdisponeringen av arealer er innarbeidet i planbeskrivelsen. 5. Vurdering etter naturmangfoldloven er innarbeidet i planbeskrivelsen. 6. Tas til etterretning 7. Tatt hensyn til ved valg av løsning. Det skal utarbeides YM-plan som sikrer hensynet til disse og andre miljøforhold i det videre arbeid med prosjektering og bygging. 8. Følges opp 1. Ivaretatt i planen. 2. Vurdert ved valg av løsning og dimensjonering. 3. Tiltaket vurderes ikke å påvirke skredfaren for eksisterende bebyggelse. 1. Tas til etterretning 2. GS-vegen vil tjene som atkomst til 3 boligeiendommer og er dimensjonert for dette. Den skal driftes og vedlikeholdes i henhold til gjeldende krav for denne type veger. Å redusere antallet direkte avkjørsler fra rv. 4 er viktig for trafikksikkerheten. Dagens avkjørsel fra rv. 4 blir derfor stengt. 1. Dette forstås slik at avlastningsvegen, som omtales, er lokalveg på strekningen Bråstad Kolberg. Rekkefølgen er i henhold til prioritering og rammer i gjeldende handlingsprogram for riksveger Dette er første etappe der målsettingen er å 14

17 tilrettelegge for et mer sammenhengende tilbud til myke trafikanter langs rv. 4 mellom Gjøvik og Mjøsbrua. 2. I handlingsprogrammet er også TS-tiltak langs prioritert. I dette inngår bl.a. avkjørselssanering på strekningen Bråstad og Kolberg. 8 Oppsummering og anbefaling Reguleringsplanen for: «Rv. 4 Gang- og sykkelveg Kolberg Bråten» anses som klar for sluttbehandling i Gjøvik kommune. 9 Vedlegg 1. Brev ang. oversendelse 2. Sammendrag med høringsuttalelser 3. Reguleringsbestemmelser 4. Reguleringsplankart 5. ROS-analyse 15