SAMFUNNSANSVAR. Forener samfunnsansvar og lønnsomhet. Slavedrift og menneskehandel et globalt problem. Møter borgerkrig og væpnede konflikter // TEMA

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SAMFUNNSANSVAR. Forener samfunnsansvar og lønnsomhet. Slavedrift og menneskehandel et globalt problem. Møter borgerkrig og væpnede konflikter // TEMA"

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // 2013 // TEMA SAMFUNNSANSVAR Forener samfunnsansvar og lønnsomhet Slavedrift og menneskehandel et globalt problem Møter borgerkrig og væpnede konflikter

2 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 5 // Lederen Samfunnsansvar har ordet Samfunnsansvar Næringslivet kan, vil og må være med for å skape en bedre verden - Samfunnsansvar må opp på styrebordet TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO //GOOD BUSINESS Marit Warncke // Administrerende direktør Samtidig har det aldri vært større gap mellom de aller rikeste og de som lever i bunnløs fattigdom. Antall naturkatastrofer er firedoblet på en generasjon. Vi forventer at dette vil stige dramatisk. Fattigdom og befolkningsvekst tvinger stadig flere mennesker inn i sårbare geografiske områder. De som er minst beskyttet rammes hardest av klimaendringene. Fattigdomsproblematikk og menneskehandel er blitt et globalt problem som angår oss alle. Kevin Bales, leder av organisasjonen «Free the slaves», sa dette da han sist besøkte Bergen: «aldri har prisen på et menneske vært lavere...». Globalisering har ført til økt samhandling, kommunikasjon og kunnskap. Dette har skapt en erkjennelse av at våre store globale utfordringer må løses gjennom internasjonale avtaler og samarbeid. Den enkelte virksomhet må være en nøkkelfaktor for å skape en mer rettferdig verden gjennom utøvelse av sitt samfunnsansvar. Gjennom FN-initiativet Global Compact har næringslivet sammen utarbeidet overordnede retningslinjer for å jobbe aktivt og seriøst med samfunnsansvar. Bedrifter som slutter seg til Global Compacts prinsipper, forplikter seg til å drive virksomheten slik at menneskerettigheter, arbeidslivsstandarder, miljø og antikorrupsjon ivaretas på en god måte til beste for mennesker og miljø. Det er gledelig at stadig flere selskaper over hele verden slutter seg til, og har dette som krav for sin virksomhet. Skandinavia har en høy andel, men Norge ligger bak både Danmark og Sverige, en plassering vi må ha som ambisjon å endre. Den økte globaliseringen gjør at stadig større deler av vårt lokale næringsliv til daglig opererer i land der menneskerettigheter, demokrati og rettsapparat står svakt og der store deler av befolkningen lever i bunnløs fattigdom. Vårt næringsliv stilles i økende grad overfor utfordringer med korrupsjon, etisk handel, manglende arbeidstakerrettigheter, barnearbeid og sikkerhets- og terrorfare for ansatte de sender ut i farlig farvann. Utgitt av Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Geir Mikalsen Forsideillustrasjon: Stockfoto/ Kariann Norheim/ Alf Gundersen AS Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Følg oss: Facebook: /bergenchamber Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: Trykkeri: Bodoni Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: Foto: Audun Roe Grimstad Aldri før har flere mennesker vært løftet ut av fattigdom enn i de siste 50 årene. Aldri har det vært færre væpnete konflikter, og antall demokratier er økende. Dette stiller den enkelte bedrift overfor en rekke etiske dilemmaer. Da kreves tydelige verdier, regelverk og systemer for oppfølging og kontroll. Ikke minst krever det sterke ledere som går foran. Alle interessentene i en virksomhet, eiere, ansatte, kunder og samarbeidspartnere ønsker å vite hva selskapets verdier er. De ønsker å se dem avspeilet i hvordan virksomheten drives. Renommé, omdømme og i ytterste konsekvens bedriftens livsgrunnlag står på spill dersom en ikke tar dette på alvor. Temaet blir også stadig viktigere for å beholde ansatte, bygge opp stolthet og lojalitet og tiltrekke seg nye medarbeidere. Det er ikke lenger tilstrekkelig å holde seg innenfor regelverket, det er forventinger om at bedriftene setter positive fotavtrykk ut over den forretningsmessige kjernevirksomheten. Vi ser kort og godt at forventningene til hvor langt en bedrifts ansvar strekker seg, stadig øker. Krav til innsyn og «transparency» i hele verdi- og leverandørkjeden blir stadig sterkere. Våre bedrifter er små i global målestokk. Det er selvsagt varierende i hvor stor grad den enkelte virksomhet kan påvirke i de landene de opererer i, men selv små bedrifter kan utgjøre en forskjell i positiv retning. Her er mange muligheter for å søke råd, skaffe seg kunnskap og gå inn i samarbeid med andre. På Årskonferansen 2013 vil vi få høre innlegg og debatter som tar opp store og viktige spørsmål. På hvilke måte kan norsk næringsliv sette positive fotavtrykk gjennom handel og tilstedeværelse? Hvilke dilemmaer stilles vi overfor og hva kan hjelpe oss til å ta de rette valgene? Hvordan ivaretar vi bærekraftig utvikling der profitthensyn og samfunnsansvar møter hverandre? På hvilken måte kan samfunnsansvar bli lønnsomt for bedriftene? Næringslivet spiller en nøkkelrolle, og er en forutsetning for å skape en bærekraftig utvikling nasjonalt og internasjonalt. Veien fremover er rik på dilemma, muligheter og utfordringer. Hvordan kan vi fremover spille denne rollen enda bedre? // TEMA SAMFUNNSANSVAR Ansvarlig og lønnsom Slavedrift pågår i Norge Borgerkrig og væpnede konflikter Det aller viktigste er at styret og toppledelsen målbærer og viser i all sin handling og i sine beslutninger at man faktisk mener alvor. I alle de selskapene som virkelig lykkes med samfunnsansvar, er dette et tema ledelsen er opptatt av. Det sier Kjersti Fløgstad, tidligere generalsekretær i UNICEF og nå leder for konsulentselskapet GoodBusiness, som har spesialisert seg på å hjelpe bedrifter med å jobbe strategisk med samfunnsansvar. I dag forventes det både fra myndigheter, kunder, organisasjoner og media at bedrifter har oversikt over og kontroll på utfordringer knyttet til sosial dumping, dårlige arbeidsforhold i leverandørkjeden, etikkbrudd, miljøutfordringer og produkter som ikke holder mål. Bedrifter som lykkes får redusert risiko, forbedret omdømme, lojale medarbeidere, reduserte kostnader og ikke minst en spennende mulighet for produkt- og tjenesteinnovasjon, påpeker Fløgstad. Bli strategisk Utfordringen for mange er å heve arbeidet med samfunnsansvar fra en smørbrødliste med gode intensjoner til et strategisk nivå. Dette må løses med at toppledelsen er involvert. Det handler også om å se på ansvarlighet som en integrert del av virksomheten, sier Fløgstad. Andre viktige suksesskriterier er å velge ut områder som er vesentlige i forhold til egen kjernevirksomhet, ikke gape over for mye, men ha en god plan og satse på de områder der ens innsats kan bidra til endringer, sier Fløgstad. Sett av tid Hun sier at å sette av tilstrekkelig med tid pleier å være den største utfordringen i arbeidet med samfunnsansvar. Samfunnsansvar haster jo ikke i en hektisk hverdag med mindre man står oppi en krise. Det er ofte en utfordring å komme i gang og å få ledelsen til å sette av nødvendig tid innledningsvis. Det er også lett å undervurdere at det kan være en betydelig motstand på mellomledernivå. I mange selskaper er de ofte hardt presset på måloppnåelse og de får med dette en ny utfordring å håndtere. En god strategi må derfor legge vesentlig vekt på implementering, sier Fløgstad. Mange snakker om at samfunnsansvar skal være lønnsomt. Hvordan lykkes? Her finnes det ikke et standardsvar, for det avhenger av den enkelte virksomhet. Miljøtiltak kan gi betydelige kostnadsbesparelser, redusert Godt samfunnsansvar utløser enorme krefter, energi og entusiasme, sier Kjersti Fløgstad. risiko kan gi lavere finanskostnader. Dessuten oppnår man effekter som økt lojalitet og stolthet blant de ansatte, og større attraktivitet ved rekruttering av nye krefter, sier Fløgstad. Utløser energi og entusiasme Gjennom prosessene kommer vi ofte inn til kjernen på hva som er bedriftens «samfunnsoppdrag» eller sagt på en annen måte, hvorfor bedriften eksisterer, utover det å tjene penger. Når man får tak i hvorfor, ikke bare hva man leverer og hvordan man gjør det, skapes rom for nye historier og nye muligheter og det utløser enorme krefter, energi og entusiasme, legger hun til. For mange bedrifter er det vanskelig å vite hvordan de skal markedsføre arbeidet med samfunnsansvar internt og eksternt. Er det god PR eller blir det smakløst selvskryt, spør mange. Dette er et minefelt og det er mange utfordringer. Det viktigste er at helsetilstanden i bedriften faktisk er god, slik at man ikke markedsfører et skjørt byggverk. Det man sier må være sant og relevant, og heller levere mer enn man lover. Vær også ydmyk og ærlig på at det er en kontinuerlig forbedringsprosess, sier Fløgstad. 2 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

3 Samfunnsansvar Samfunnsansvar Opererer over hele verden TEKST // GEIR MIKALSEN - ILLUSTRASJON // KARIANN NORHEIM Bedriftene i Hordaland har forretningsforbindelser i til sammen 114 land over hele verden. Det kommer frem i en internasjonal kartlegging utført på oppdrag for Bergen Næringsråd. I kartleggingen er et strategisk utvalg av bedrifter i Hordaland spurt om deres internasjonale relasjoner. Cirka 300 bedrifter har gitt detaljert informasjon om hvilke type relasjoner de har til ulike land. Bergen Næringsråd skal bruke materialet til å styrke forbindelsen mellom vårt næringsliv og internasjonale aktører. Relasjon er i denne sammenheng regnet som: Har en avdeling eller et kontor i landet Er del av et selskap som har hovedkontor i landet Har viktige underleverandører i landet Har outsourcet oppgaver til landet Har viktige kunder i landet Har viktige forretningspartnere i landet Importerer arbeidskraft fra landet Har FOU-samarbeid med aktører i landet Storbritannia er det landet flest bedrifter i Hordaland har relasjon til, etterfulgt av Sverige, Danmark, Tyskland og USA. Listen toppes av land vi forbinder som tradisjonelle handelspartnere, men bedrifter i Hordaland har også relasjoner til en rekke land som kan være krevende å operere i med tanke på å utvise godt samfunnsansvar. Ti prosent av bedriftene i Hordaland svarer at de opplever etikk som en utfordring ved internasjonale forbindelser. Språkbarrierer og manglende kunnskap om lover og regelverk er større utfordringer, noe nesten én av fem bedrifter sier er en utfordring. På spørsmål om hvilke land bedriftene kommer til å øke sitt internasjonale engasjement i, er det fremdeles Danmark, Sverige og Storbritannia som scorer best. Brasil og Kina er på fremmarsj, og flere bedrifter venter økte relasjoner med disse landene fremfor med USA. FAKTA // INTERNASJONAL KARTLEGGING Internasjonale utfordringer Dette svarer bedriftene i Hordaland er deres største utfordring med internasjonal virksomhet: 1. Språkbarrierer 18,4 % 2. Manglende kunnskaper om lover og regelverk 18,3 % 3. Manglende nettverk 16,4 % 4. Manglende markedskunnskap 15,3 % 5. Manglende kunnskap om kultur og tradisjoner 10,4 % 6. Etikk 10,3 % 7. Annet 7,6 % 20 viktigste land Dette er de 20 landene flest bedrifter i Hordaland har relasjon til: 1. Storbritannia 2. Sverige 3. Danmark 4. Tyskland 5. USA 6. Kina 7. Frankrike 8. Nederland 9. Polen 10. Spania 11. Italia 12. Brasil 13. Singapore 14. Finland 15. Japan 16. Australia 17. Russland 18. Belgia 19. Canada 20. Sør-Korea Spørreundersøkelse sendt ut til bedrifter i Hordaland. Selskapenes størrelse og bransjetilhørighet ble lagt til grunn for utvelgelse. Undersøkelsen ble sendt til selskap. 675 svarte. AMERIKA Belize Canada Costa Rica Cuba Grønland Jamaica Mexico Nicaragua Panama USA Argentina Bolivia Brasil Chile Colombia Peru Uruguay Venezuela AFRIKA Algerie Angola Benin Botswana Egypt Ekvatorial-Guinea Elfenbeinskysten Eritrea Etiopia Ghana Kenya Kongo, Dem rep (tidl Zaire) Kongo Marokko Mosambik Namibia Nigeria Senegal Somalia Sudan Swaziland Sør-Afrika Tanzania Tunisia Uganda Zambia Zimbabwe EUROPA Belgia Bosnia-Hercegovina Bulgaria Danmark Estland Finland Frankrike Hellas Hviterussland Irland Island Italia Kroatia Kypros Latvia Litauen Luxembourg Nederland Polen Portugal Romania Russland Serbia Slovakia Slovenia Spania Storbritannia Sveits Sverige Tsjekkia Tyrkia Tyskland Ukraina Ungarn Østerrike ASIA De forente arabiske emirater Armenia Aserbajdsjan Bangladesh Filippinene Hongkong India Indonesia Irak Iran Israel Japan Jordan Kina Kasakhstan Kirgisistan Sør-Korea Kuwait Libanon Malaysia Nepal Oman Pakistan Quatar Saudi-Arabia Singapore Sri Lanka Taiwan Thailand Vietnam Øst-Timor OSEANIA Australia New Zealand Papua Ny-Guinea 4 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

4 Sammen bygger vi tillit og skaper verdier - i privat og offentlig sektor Regnskapstjenester PwC Bergen består av 75 revisorer, 75 rådgivere, 25 advokater og 25 regnskapsførere. Vi gleder oss til en travel høst sammen med alle våre kunder og samarbeidspartnere, og ønsker nye velkommen! Vil du bli en av oss? Se Hva er dine utfordringer? Rapporteringsrutiner? Kvalitet på rapporter? Kapasitet? Spisskompetanse? Organisering og prosesser? Våre unike og effektive regnskapssystemer skaper verdier for deg. 24 timers rapporteringsgaranti Skreddersydde løsninger Lønn- og HR-tjenester Vurderer du outsourcing av alle eller deler av dine regnskapsprosesser? Jon Haugervåg Revisjon Partner Ivar Borge Rådgivning Partner Dag Saltnes Advokattjenester Partner Kristoffer Vassdal Regnskap Partner PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited.

5 Samfunnsansvar Lars Jacob Tynes Pedersen er førsteamanuensis ved NHH og aktuell med boken «Ansvarlig og lønnsom: Strategier for ansvarlige forretningsmodeller» sammen med medforfatter og førsteamanuensis ved Høgskolen i Lillehammer, Sveinung Jørgensen. > Samfunnsansvar CSR kan være et verktøy mot korrupsjon TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // PAUL BERNHARD Ansvarlighet og lønnsomhet kan forenes Tarje Wanvik står bak en fersk masteroppgave om norske bedrifters CSR-engasjement i Indonesia. Gjennom to år har Wanvik snakket med informanter i totalt ti av de rundt 20 bedriftene som opererer i Indonesia. Et drøyt flertall av disse driver virksomhet knyttet til olje- og gass. Indonesia var det første landet i verden til å innføre en lov som pålegger bedrifter å gjennomføre sosiale prosjekter. Dette skjedde i 2007, og loven er i dag fullt implementert. Det er imidlertid lite regulering utover selve pålegget, så kvalitet og grad av strategisk satsing varierer. Norske bedrifter er generelt veldig pliktoppfyllende i forhold til påbudet, men det er tydelig at mange gjør bare akkurat det de må. Andre bruker sosiale prosjekter helt bevisst og som en viktig del av sin virksomhet, sier Wanvik. TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // SIV DOLMEN Nye forretningsmuligheter kan åpne seg hos bedrifter som velger å integrere ansvarlighet i virksomheten sin, skriver forskerne Lars Jacob Tynes Pedersen og Sveinung Jørgensen i en ny bok. Det har alltid vært forventet av bedrifter at de skal være lønnsomme. Men nå forventes det også at bedriftene skal opptre ansvarlig, altså at de ikke påfører urimelig sosial og miljømessig skade. I vår tid er det stadig vanskeligere for uansvarlige aktører å gjemme seg, og kravet om ansvarliggjøring er presserende, sier Pedersen. Solside og skyggeside Bokforfatterne bruker metaforene «bedriftens solside» og «bedriftens skyggeside» for å beskrive hva samfunnsansvar egentlig handler om positive og negative bieffekter av økonomisk virksomhet for parter som ikke er del av transaksjonen. Disse bieffektene utgjør kjernen i bedrifters ansvar, og kan sees på som bedriftens solside og skyggeside. Bedriftens solside, altså de positive bieffekten, omfatter blant annet skattebetaling, arbeidsplasser og ulike typer bidrag til lokalsamfunn. Solsiden er en vesentlig del av det positive ansvaret bedrifter aktivt tar, sier Pedersen. Men enda mer fundamentalt for ansvar er bedriftens skyggeside, de negative bieffektene for samfunn og miljø. Enhver bedrift kaster skygge som er uløselig knyttet til virksomheten bedriften utfører, og om noen har ansvar for disse effektene, er det bedriften selv, fortsetter han. Nye forretningsmuligheter I boken tar de to opp spørsmålet om hvordan bedrifter kan forene målene ansvarlighet og lønnsomhet, to mål som tradisjonelt gjerne er sett på som motstridende. Tynes Pedersen mener likevel de to kan forenes, dersom ansvarlighet integreres tilstrekkelig i bedriftens forretningsmodell heller enn å bli ansett som veldedighet eller omdømmebygging. Hvordan kan dette føre til økt lønnsomhet? Bedrifter som integrerer ansvarlighet i kjernevirksomheten sin, kan oppnå nye forretningsmuligheter. Dette kan være fordi de får tilgang til særskilte ressurser, finansielle, menneskelige eller andre, av å bli oppfattet som en ansvarlig aktør. Ansvarliggjøringen av forretningsmodellen kan videre sette dem i stand til å gjennomføre nye verdiskapende aktiviteter. Eller det kan simpelthen føre til at de selger flere produkter eller tjenester, sågar til en høyere pris, forklarer Pedersen. Ansvarlighet i praksis Som eksempel på hvordan ansvarlighet og lønnsomhet kan kombineres, bruker Tynes Pedersen og Jørgensen blant andre skoprodusenten Toms. Toms gir et par sko til et fattig barn for hvert par sko de selger. Dette skulle i utgangspunktet være en kostbar forretningsmodell, men er i stedet blitt en suksesshistorie hvor sosiale og finansielle mål trekker i samme retning. Suksessen skyldes flere ting: historien om TOMS er av en slik karakter at bedriftens kunder og andre videreformidler den, hvilket har enorm PR- verdi for bedriften. Videre har TOMS ansatte og samarbeidspartnere som arbeider for bedriften til lav eller ingen betaling, ettersom de identifiserer seg med bedriftens visjon. Ved å kaste lys, har TOMS realisert ressurser og aktiviteter som ellers neppe ville vært tilgjengelige, sier Pedersen. Boken «Ansvarlig og lønnsom» gir også flere eksempler på forretningsmodeller som forener ansvarlighet og lønnsomhet, blant annet fra Cermaq, Skandiabanken, Storebrand, Stormberg og StormGeo. Ansvarlige bedrifter blir fremtidens vinnere Vi lever i en spennende tid, hvor bedrifter finner innovative måter å integrere ansvars- og bærekraftshensyn i kjernevirksomheten sin som følge av nye krav i markedet. Samtidig er dette noen få blomster i en stor og uryddig skog av bedrifter, og utfordringen er å få disse trendene til å bre om seg i stadig flere bedrifter, sier Pedersen. Forfatterne mener det ligger krav om at bedriftene skal erkjenne sitt ansvar for å minimere sin egen skyggeside for at vi skal kunne ta betydelige steg i mer bærekraftig retning. Bærekraft fordrer ansvarlighet. I et mulighetsperspektiv kan dette åpne for nye måter å posisjonere seg i markedet og som gjør at ansvarlige bedrifter også kaprer en større del av kaken. Og mye tyder på at fremtidens kake blir spist av de bedriftene som best evner å tilpasse seg utfordringene knyttet til å skape en bærekraftig verden, sier Pedersen. Mye korrupsjon Indonesia er et sterkt desentralisert land med lange tradisjoner for korrupsjon. Ifølge Wanvik innrømmer én av to offentlige tjenestemenn at de mottar bestikkelser. I tillegg er politikk og næringsliv helt sømløst integrert i hverandre. Wanvik har informanter i sin masteroppgave som hevder det er helt umulig å manøvrere i det indonesiske markedet uten å ha befatning med korrupsjon. Løsningen for mange har vært å hyre en agent, for deretter å legge seg lite opp i hva denne foretar seg. Konkurransefaktor På grunn av lovpålagt krav om sosiale prosjekter, vil et utenlandsk selskap aldri ha en sjanse i en offentlig anbudsrunde i Indonesia dersom de mangler dette. Kravet har dermed en direkte påvirkning på konkurransesituasjonen. Sånn sett er sosiale prosjekter bare en annen form for smøring, men den er i det minste helt gjennomsiktig og sporbar. En strategisk satsing på CSR kan også være et verktøy for bedrifter som blir stilt overfor forventninger om å komme med økonomiske bidrag «under bordet», fordi de kan argumentere med at de allerede er investert i lokalmiljøet der de opererer, sier Wanvik. Det er bedre muligheter for å drive hvitt og renhårig ved å investere i CSR, mener han. Tarje Wanvik er i dag nyansatt som doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Bergen. Nå snur han på problemstillingen og ønsker å finne ut hvordan sosiale investeringer fra næringslivet blir mottatt blant lokalbefolkningen. 8 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

6 Samfunnsansvar - Vi har en vei å gå BERGENS STØRSTE LEVERANDØR AV REISEUTSTYR & BUSINESSPRODUKTER Mapper TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // HANDELSHØYSKOLEN BI Caroline D. Ditlev-Simonsen har samfunnsansvar som sin fremste forskningsinteresse og har jobbet mye med hvordan bedrifter tilnærmer seg sitt samfunnsansvar. PC sekker Ditlev-Simonsen er co-director ved Senter for bedriftens samfunnsansvar ved Handelshøyskolen BI og har arbeidet med trender innen samfunnsansvar (CSR) i en årrekke. Hun registrerer en økt interesse for og kunnskap om samfunnsansvar, men mener vi fortsatt har en lang vei å gå. Skal vi lykkes i det lange løp, må vi få til internasjonalt forpliktende avtaler og gjøre det å oppføre seg ansvarlig mer lønnsomt, konkluderer Ditlev-Simonsen. Sprikende utvikling Ditlev-Simonsen har forsket på trender innen CSR og har utarbeidet et scenario for hvor vi er i Hun spår at de allerede «snille» bedriftene vil bli enda bedre fremover, mens det fortsatt vil være «verstinger» i næringslivet som ikke tar samfunnsansvar. Det er ofte små selskaper uten kjente merkevarer som går under radaren. BIO // Caroline Dale Ditlev-Simonsen er utdannet Siviløkonom, har Master grad innen Energy and Environmental Studies fra USA og en PhD fra BI. Hun har bred og internasjonal erfaring fra næringslivet innen miljø og andre samfunnsrelaterte fagområder. Tidligere stillinger inkluderer Project Manager World Industry Council for the Environment, New York, Avdelingsingeniør SFT, Rådgiver Kværner ASA og Assisterende direktør og leder for Samfunnskontakt i Storebrand. Hun har også styreerfaring, inkludert seks år i styret i WWF-Norge (World Wide Fund for Nature). Ditlev-Simonsen er Co-director BI Centre for Corporate Responsibility og Associate Dean for Customised program. Ditlev-Simonsen underviser innen CSR på Master nivå, og har ansvaret for CSR modulen til BI - Fudan University MBA program i Shanghai, Kina. I tillegg holder hun foredrag og gir kurs innen CSR i bedrifter og organisasjoner. Flere bedrifter går fra en defensiv til offensiv holdning når det gjelder samfunnsansvar, sier Carline D. Ditlev-Simonsen. Store bedrifter med kjente merkevarer vil påta seg ansvar utover det lovpålagte. Samfunnsansvar er sterkt knyttet til omdømme, noe næringslivet i stadig økende grad er opptatt og avhengig av. Dette er en av grunnene til at bedriftene også blitt opptatt av sitt samfunnsansvar. En annen viktig grunn er at det lønner seg å ta et samfunnsansvar hvis bedriften gjør det på rett måte, mener BI-forskeren. Tre faser Ditlev-Simonsen beskriver tre utviklingsfaser i hvordan bedriftene forholder seg til samfunnsansvar: Tidligere valgte bedrifter i større grad å innta en defensiv holdning til avsløring av skandaler knyttet til miljø eller arbeidsmiljø. De benektet at de hadde problemer, gikk offensivt ut mot angriperne og så ingen grunn til å foreta seg noe, forklarer hun. I den neste fasen, som er vanligere i dag, inntar bedriftene ifølge Ditlev- Simonsen en reaktiv holdning til avsløringer av uheldige forhold. De kartlegger forholdene, innrømmer problemer og er innstilt på å samarbeide om å finne løsninger. De er langt mer ydmyke, og gir etter for press. I fase tre inntar bedriftene en proaktiv holdning til samfunnsansvarsutfordringer. De er forberedt på at feil vil kunne skje, og ligger i forkant av problemene. De samarbeider med myndigheter og andre interessegrupper, og er innstilt på endre praksis for å oppføre seg mer ansvarlig og redusere sannsynligheten for at skandaler oppstår. - Med dagens globale produksjon, handel og utfordringer, står bedrifter stadig overfor dilemma som har med samfunnsansvar å gjøre. Det er viktig å være seg bevisst forskjell på normer og standard i andre land. Mer åpenhet og debatt rundt slike sosiale og miljømessige utfordringer er derfor viktig i prosessen rundt bærekraftig utvikling. Kofferter BEDRIFTS- COSMOLITE AVTALE WITH CURV TECHNOLOGY THE STRONGEST AND LIGHTEST SAMSONITE EVER TA KONTAKT: Vi skreddersyr løsninger for din bedrift. KONTAKTINFO : Arild Klemp GALLERIET / KLØVERHUSET / BERGEN STORSENTER / ÅSANE STORSENTER / SARTOR STORSENTER / XHIBITION 10% RABATTKUPONG Ta med denne kupongen i en av våre butikker og få 10% på en valgfri vare! Gydig ut SAMSPILL // 0513

7 Samfunnsansvar Samfunnsansvar Ansvar og tillit skapes ikke av seg selv I teologien og filosofien bruker vi begrepet creatio ex nihio, skapelse av intet, om den hendelse som først skapte universet. Tanken er at den helt opprinnelige begynnelse må ha bestått i en form for skapelse det som i kristendom, jødedom og islam tenkes som Guds opprinnelige skaperakt. Tanken er fascinerende og svimlende: Hvordan skapes egentlig noe helt nytt? Fristende som det er å gå inn i denne filosofiske materien, så er poenget her at creatio ex nihilo er unntaket snarere enn regelen. Skal vi mennesker skape noe som er varig og troverdig, må det bygges av og på noe, og vi må ha mennesker med på ferden som bevisst bidrar i skapelsesprosessen. GJESTESKRIBENT Henrik Syse // filosof, forsker og forfatter «Jeg trodde noen andre hadde ordnet med det», er en setning vi altfor ofte hører når ting er gått galt. «Var det ikke noen som hadde kontrollert at regnskapene var sannferdige?» «Hadde ikke noen sjekket om arbeidsforholdene på den fabrikken et sted langt, langt unna var tilfredsstillende?» «Var det virkelig ikke noen som hadde ansvaret for sikkerheten?» Vi regner visst alltid med at det er «noen» som ordner med de tingene som er viktige, men som vi selv ikke har tid til akkurat nå. Tenker vi slik, begår vi veldig lett to feil: For det første glemmer vi å definere hvem «noen» er; ingen gis ansvaret! Og for det andre glemmer vi at alle må ta medansvar for god etikk, robust sikkerhet og grunnleggende anstendighet. Det er ved at alle tar sin del av det ansvaret at vi skaper tillit internt og eksternt. Til grunn for ansvarlig og sterk forretningsdrift ligger det tenkning, forberedelse, øving og vilje til å ta ansvar. Tillit og ansvar er med andre ord ikke fine ord i en festtale. De er tvert om resultater av godt arbeid og bevisstgjøring! Og de skapes altså ikke av intet. Grunnleggende endring nødvendig TEKST // MAREN BØRSLIEN - FOTO // EIVIND SENNESET For å håndtere de store globale utfordringene vi står overfor, må vi grunnleggende endre hvordan vi produserer, forbruker og organiserer viktige samfunnsfunksjoner. Jo lenger vi venter, desto vanskeligere blir det med omstilling, sier Idar Kreutzer. transportinfrastruktur, vannsystemer og utvikling av smartere byer medfører investeringer av et omfang vi har vanskelig for å forestille oss. McKinsley har anslått investeringsbehovet til milliarder dollar innen Kreutzer poengterer at dette vil representere betydelige forretningsmuligheter for dem som kommer opp med de gode løsningene. handelens og sjofartens hus Vi tilbyr lokaler til alle typer arrangementer og møter i historiske omgivelser midt i Bergen sentrum. Olav Kyrresgate 11, 5014 Bergen For mer informasjon og bestilling: Wilberg er en ledende aktør innen mat og drikke. Vi tilbyr skreddersydde løsninger til alle typer arrangementer og møter. For bestilling, kontakt Kenneth Thorsen tlf e-post: Det sier administrerende direktør i Finans Norge og tidligere konsernsjef i Storebrand, Idar Kreutzer. Han var blant de første i Norge som løftet fram bærekraftbegrepet, og har de siste årene engasjert seg mye i organisasjonen World Business Counsel For Sustainable Development (WBCSD), en organisasjon bestående av ledere for internasjonale selskaper som setter fokus på miljø- og fattigdomsproblematikken i verden. Utfordringene vokser Kreutzer ser på utfordringene verden står overfor som spennende og meningsfylt å engasjere seg i. Jo lengre vi venter, desto større blir omstillingsutfordringen. Samtidig representerer disse endringene betydelige forretningsmuligheter for de som bidrar til å finne gode bærekraftige løsninger, sier han. Et bærekraftig samfunn er, ifølge Brundtlandkommisjonen, et samfunn hvor en generasjon får dekket sine behov uten at det reduserer neste generasjons mulighet til å få dekket sine. Dette synes Kreutzer er en god definisjon. I vår sammenheng betyr det i praksis at vi må ha et mer langsiktig perspektiv når investeringsbeslutninger skal tas og forretningsmodeller skal vurderes. Som fembarnsfar blir jeg også fortløpende minnet på generasjonsperspektivet, sier FNO-direktøren. Trygg på lønnsomhet Kreutzer mener at en bedrift enten er en del av løsningen på de globale utfordringene, eller en del av problemet. Forenklet kan man si det slik. Selv er jeg ganske trygg på at det er lønnsomt for bedrifter å utvikle robuste og bærekraftige forretningsmodeller. I tillegg vet vi at omlegging av energisystemer, Kreutzer er ikke så glad i samfunnsansvarbegrepet, og mener det fort blir en pekefinger som kun i begrenset grad vil motivere til endring i et tempo og omfang som er nødvendig. Næringslivet møter i stadig større utstrekning en forventning om å synliggjøre hvilket fotavtrykk deres forretningsmodell har fra vugge til grav for de produkter og tjenester de produserer, og forventninger om å kontinuerlig utvikle mer bærekraftige forretningsmodeller. En kan kalle dette et samfunnsansvar, eller en kan kalle det god bedriftsledelse og bygging av robuste forretningssystemer. Han ser også en klar sammenheng mellom bærekraftighet og tillit. Virksomheter som utvikler bærekraftige forretningsmodeller bygger tillit, og kan være mer robuste mot endringer i rammebetingelser, konsumentadferd og konkurransedynamikk. Aktiv finansnæring Finansnæringen engasjerer seg i arbeidet for å fremme bærekraft på flere måter. Våre livsforsikringsselskaper forvalter hundrevis av milliarder pensjonskroner for norske arbeidstakere, og ligger langt fremme i internasjonal sammenheng når det gjelder bærekraftig forvaltning, forteller Kreutzer. Han viser også til skadeforsikringsselskapene, som arbeider aktivt med konsekvensene av et våtere og villere klima. Disse jobber sammen med lokale og nasjonale myndigheter for å forebygge skader og sikre trygge lokalmiljøer. Som næringsorganisasjon håper Finans Norge å bidra til erfaringsutveksling og kompetansebygging både internt i næringen, og sammen med ledende miljøer innen andre næringer, avslutter Kreutzer. 12 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

8 Samfunnsansvar Orangeriet Slavedrift og menneskehandel er ikke avskaffet TEKST // LENE BJÅNESØY ENGH - FOTO // FREE THE SLAVES Mange anser slavedrift som et fenomen som hører fortiden til, men dette er i ferd med å endre seg. Det anslås at mellom 21 og 27 millioner mennesker lever som slaver i verden i dag. Kevin Bales fra organisasjonen Free the Slaves forteller at det for ti år siden hersket en generell oppfatning av at slavedrift for lengst var avskaffet. Nå mener han at vi er kommet til et vendepunkt, og at slavedrift og menneskehandel er i ferd med å bli anerkjent som et høyst aktuelt, globalt problem. Vil ha harde tall Likevel eksisterer det ifølge Bales foreløpig veldig lite data og empirisk forskning på moderne slavedrift. Det ser videre ut til at beslutningstakere og myndigheter i mange land vet lite om risikofaktorene, og enda mindre om de makroøkonomiske konsekvensene av moderne slavedrift, sier Bales. Det meste som eksisterer av forskning relatert til slavedrift og menneskehandel i nyere tid, har vært av kvalitativ art. Selv om dette kan være nyttig, mener Bales det må mer statistikk og harde tall til for virkelig å ha en reell mulighet til å bekjempe problemene. Negativt for økonomien Bales har derfor selv forsket på de økonomiske konsekvensene av slavedrift. Han har funnet det empirisk bevist at slik virksomhet er negativt både for økonomien og for den sosiale utviklingen. I alle konkurranseutsatte virksomheter vil lave produksjonskostnader føre til økt profitt. Det er derfor udiskutabelt at slavedrift gir en økonomisk gevinst på mikronivå. Vår analyse undersøker imidlertid sammenhengen mellom forekomsten av slavedrift i et land og flere spesifikke økonomiske variabler. I hvert tilfelle har vi undersøkt grundig for alternative årsaker til de økonomiske variasjonene. Det viser seg at høy forekomst av slavedrift i et land er forbundet med nedgang i økonomisk vekst og sosial utvikling, sier Bales. Bedriftene må sikre seg Bales opplever at de aller fleste store bedrifter er bevisste på å ha ryddige forhold i sin globale virksomhet, all den tid de vet hvor uheldig en skandale vil være for deres omdømme. Likevel har flere store selskaper brent seg på ikke å undersøke godt nok nedover i leverandørkjeden sin. Det er ikke nok bare å spørre en leverandør om dette, for man risikerer at denne vil snakke usant for å sikre seg oppdraget, sier Bales. Uvitenhet er ingen unnskyldning. Det er ethvert selskaps eget ansvar å undersøke hele sin tjenestekjede for ulovlige og uverdige arbeidsforhold, legger han til. Norge kan bli en global vinner 17. oktober lanseres en global index for slavedrift verden over. Denne gir en oversikt over antall slaver i alle verdens land, og vil by på noen overraskende tall - også fra Norge. Det er nok mange som tror at det ikke finnes slaver i Norge, men det gjør det. Det ville imidlertid vært lett for et land som Norge å bli det første slavefrie landet i verden. Alle forutsetninger ligger til rette for å få det til, og viljen blant de næringsdrivende er definitivt tilstede etter det jeg opplever, sier Kevin Bales, før han kommer med en oppfordring til det norske næringslivet: Hvorfor ikke gjøre seg til en global vinner på dette området? FAKTA // MODERNE SLAVEDRIFT I det 21. århundre blir mennesker fortsatt solgt som objekter og tvunget til å jobbe for liten eller ingen betaling og på nåde fra sin arbeidsgiver. Moderne slavedrift har flere trekk som skiller det fra andre menneskerettighetsbrudd. Bare ett av følgende kriterier må være tilstede for at noe kan defineres som slavedrift: Personen(e) er tvunget til å arbeide, ved hjelp av enten psykiske eller fysiske trusler/vold. Personen(e) er eid eller kontrollert av en arbeidsgiver, vanligvis gjennom psykisk eller fysisk mishandling eller ved trussel om slik mishandling. Personen(e) er dehumanisert, blir behandlet som en eiendel eller kjøpt og solgt som eiendom. Personen(e) er fysisk innesperret/holdt tilbake eller har begrenset bevegelsesfrihet. Det anslås at totalt mellom 21 og 27 millioner mennesker lever under forhold som oppfyller et eller flere av kriteriene for slavedrift. Rundt 5,5 millioner av disse er barn. Kilde: Anti-Slavery International Kontorlokaler med full pakke 500 m² m² ledig areal Moderne og nyoppussede kontorlokaler Gode fasiliteter Stor kantine 3 min. fra Bergen lufthavn, Flesland Bilparkering Ladestasjon for el-biler Egen bussholdeplass Egen sykkelparkering Flotte garderober Eget bybanestopp fra 2016 Tenk nytt. Tenk K23. Ring: Sjekk: 14 SAMSPILL // 0513

9 Samfunnsansvar Samfunnsansvar Godt lokalt samfunnsansvar TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO // KIRKENS BYMISJON Samfunnsansvar handler også om gode lokale initiativ. Det får Bymisjonen nyte godt av. Betydelige bidrag med allmennytte som styrende modell TEKST // MAREN BØRSLIEN - FOTO // KAVLIFONDET Kirkens Bymisjon har et godt samarbeid med flere bedrifter i Bergen. I tillegg til direkte sponsing med produkter, har noen av bedriftene også gitt ansatte fri for å jobbe på ulike arrangementer. Ikke minst på gatefestene som holdes en gang i uken gjennom sommermånedene, har Bymisjonen hatt glede av denne arbeidskraften. I fjor var det ansatte fra Friele som jevnlig deltok gjennom sommermånedene. I år var det Norengros K.J. Brusdal. Daglig leder Ruth Brusdal er glad for samarbeidet med Kirkens Bymisjon i Bergen, der de gratis gir samtlige artikler utenom mat til tiltaket Møtestedet. I tillegg engasjerer de sine medarbeidere, og lar dem bruke av arbeidstiden til å jobbe hos bymisjonen på fredager i sommermånedene. På en gatefest i juni var seks av de ansatte hos Norengros med som frivillige medarbeidere, og deltok i de ulike oppgavene med liv og lyst. Dette er så koselig, sa en fornøyd Siw Engesæt som sto bak matdisken. Det er fint å få være med på å gi noe tilbake til samfunnet! Ta medarbeiderne med Innsamlingsleder Tine Wahlstrøm i Kirkens Bymisjon sier det er viktig å dra med medarbeiderne. Når samarbeidet også inkluderer medarbeidere på ulike vis, kan hele bedriften få en større forståelse for hva de er med på å støtte. Dette kan være med på å skape stolthet over egen arbeidsplass, sier Wahlstrøm. Det gir også et sterkere inntrykk av et oppriktig engasjement. Samfunnsansvar og tillit er uten tvil et konkurransefortrinn overfor nettverk, kunder og ansatte. Denne type samfunnsengasjement er i vekst, mener Wahlstrøm. Flere bedrifter ønsker å tilføre en ekstra dimensjon til arbeidsplassen. Det kan gjøres ved hjelp av goder som eksempelvis trening i arbeidstiden, sosiale arrangementer eller andre tilstelninger som gir de ansatte muligheter til å gi noe tilbake til samfunnet bedriften er en del av. At samfunnsengasjement tar form gjennom gjensidig forpliktende avtaler er en fordel for humanitære organisasjoner som bymisjonen. Etiske fotavtrykk I tillegg til Norengros K.J. Brusdal og Kaffehuset Friele er Handelsbanken og advokatfirmaet Torkildsen & co samarbeidspartner til Kirkens Bymisjon i Bergen. Med større markedskonkurranse følger en erkjennelse av at bedriftenes rykte og tillit påvirkes av enda flere faktorer enn tidligere. Disse etiske fotavtrykkene som bedriftene avgir, positive eller negative, får avgjørende konsekvenser for bedriftenes tillit og rykte i samfunnet. Ikke bare globalt, men også lokalt, sier Wahlstrøm. Siw Olsen Engesæt og Vibeke Nipen Olsen stod i matdisken da Norengros K. J. Brusdal stilte opp for Kirkens Bymisjon. Et av Norges største næringsmiddelkonsern eies av en allmennyttig stiftelse som hvert år deler ut overskuddet til gode formål. Kavlis styringsmodell er unik i norsk sammenheng. Vår måte å drive på skaper motivasjon og engasjement både blant ledelse og ansatte, forteller daglig leder for Kavlifondet, Inger Elise Iversen. Betydelige bidrag Kavli er et internasjonalt konsern med over 800 ansatte og produksjonsanlegg i fem land, og drives etter helt vanlige forretningsmessige prinsipper. Olav Kavli startet bedriften i 1893 og i 1924 utviklet han Primula, verdens første holdbare smøreost. Dette satte Kavli for alvor på kartet. Sønnen Knut ble etter hvert en viktig del av bedriften, og tok over eierskapet etter sin fars død. Han og hans kone fikk aldri barn, og i et ønske om å sikre Kavli en langvarig og samfunnsengasjert eier opprettet han Kavlifondet. Vedtektene i fondet slår fast at det overskuddet som ikke går til å styrke og utvikle Kavlikonsernet skal fordeles mellom forskning, kultur og humanitært arbeid. Siden opprettelsen i 1962 har fondet delt ut over 225 millioner kroner. Vi ønsker å gjøre en tydelig forskjell, sier Iversen. Derfor går vi nå i retning av å støtte færre, men større prosjekt. Etablerte forskningssenter Iversen forteller at Kavlifondet ønsker å være en støttespiller for ambisiøse prosjekter som er i en tidlig fase, og viser til stiftelsen Livsglede for Eldre som et eksempel. Dette er en organisasjon som arbeider for å gi pleietrengende eldre livsglede i hverdagen. Med hjelp fra Kavlifondet har denne stiftelsen, som startet som et lokalt initiativ i Kristiansand, økt sin utbredelse betydelig. Den er i dag landsdekkende, og den regnes som et viktig supplement til norsk eldreomsorg. Iversen forteller også at demensomsorg lenge har vært et viktig tema for Kavlifondet, som i 2003 etablerte Kavlis forskningssenter for aldring og demens i Bergen. De har også bestemt seg for å være en betydelig bidragsyter til årets TV-aksjon, hvor midlene som samles inn går til demenssaken. For første gang vil vi bruke Q-melkekartongen til å kommunisere med forbrukerne. Målet er å øke kunnskapen om demens, og å oppfordre så mange som mulig til å gå som bøssebærere slik at TV-aksjonen blir mest mulig vellykket, sier Iversen. Det finnes mange ildsjeler som mangler midler og kunnskap. Vi vil bidra, sier Inger Elise Iversen. Støtter ildsjeler Selv om hoveddelen av Kavlifondets tilstedeværelse hovedsakelig er hjemlig, bidrar de også til mange prosjekter i Afrika og Asia. Blant annet utgjør utdanningsprosjekter en stor del av deres portefølje. Utdannelse er hjelp til selvhjelp, og det betyr at nytten av et utdanningsprosjekt er langvarig. Iversen mener at private bedrifter kan gjøre mye for å bidra til samfunnet. Det finnes svært mange ildsjeler med gode ideer om hvordan ting kan bli bedre i verden. Men ofte mangler de midler, og kanskje også kunnskap om hvordan man etablerer en slagkraftig organisasjon. Bedrifter kan bidra både med økonomisk støtte og med profesjonelle råd til sosiale gründere. Det bedriftene får igjen, sier Iversen, er smittende entusiasme og motiverte ansatte, i tillegg til vissheten om at de gjør noe godt for verden rundt. Vi ser at forbrukere setter pris på Kavlis forretningsmodell at de er med på å støtte gode formål når de kjøper våre produkter. «Noe godt for en god sak», som vi ubeskjedent nok har begynt å si. Det er en fantastisk følelse å vite at vårt sosiale engasjement bidrar til å gjøre verden til et litt bedre sted! FAKTA // KAVLIFONDET Kavlifondet er eier av Kavli Holding AS, som igjen eier datterselskapene i konsernet. Her inngår blant annet Kavli, Q-Meieriene og Korni. Aksjene i Kavli Holding AS kan ikke selges. Fondets formål er allmennyttig og styret bestemmer hvilke samfunnsnyttige prosjekter fondet skal støtte. Fondet gir støtte til prosjekter med fokus på forskning, kultur og humanitært arbeid. Kilde: 16 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

10 NEOLAB FOTO: PAAL AUDESTAD Olje & gass NR // 3. ÅRGANG Vil bli internasjonalt ekspertsenter NCE Subsea vil sikre den norske subseanæringen en plass i det internasjonale olje- og gassmarkedet, og søker nå om å få status som Global Centre of Expertise. Prosjekter i bergensregionen har mottatt over 500 millioner i prosjektstøtte gjennom samarbeidstiltak med NCE Subsea. Subseamarkedet er i kraftig vekst og forventes å være på 100 mrd dollar i Det vil bedriftene i bergensregionen være med på. Les mer på side 7 Vil samle energiklyngen Store bedrifter som Statoil og BKK vil sammen med forskning, utdanning og næringsorganisasjoner gjøre energiklyngen mer synlig og mer samlet. Et avsluttet forprosjekt konkluderer med at det er stort potensiale for å styrke Hordalands posisjon som et energifylke, både nasjonalt og internasjonalt. Samlingen skjer under visjonen «Fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland», og i første omgang starter man med fire konkrete tiltak. Les mer på side 2-3 AMBISJONER FOR VESTLANDET. VI ER HER. SPV Vi har vært pådriver for næringsutvikling på Vestlandet siden Det skal vi fortsette med. spv.no / Hanøytangen vokser Flere store aktører i Bergen er i ferd med å flytte til Hanøytangen. Bergen Group har allerede vært der noen år, men samordner nå all aktivitet i bergensregionen på Askøy, noe som medfører en vekst fra 30 til 300 ansatte på Hanøytangen. Samordninger av ressurser på Hanøytangen vil gi et sterkt fundament for å ekspandere inn i nye offshore- og maritim-relaterte forretningsområder, sier konsernsjef Asle Solheim i Bergen Group, Les mer på side 4-5 Utvikler gode forretningsplaner Bergen Teknologiutvikling kurser gründere innen olje og gass for at de skal lage bedre forretningsplaner. Små selskaper med spennende produkter får hjelp til å utvikle en modell som appellerer både til kunder og investorer. Bergen samles i Houston Les mer på side 8 Verdens største oljemesse arrangeres i Houston. I 2013 deltok 80 personer fra Bergen, og i 2014 er det klar for ny delegasjonsreise. Arbeidsgruppen fra HOG, Bergen Næringsråd og BRB og samarbeidspartner DnB er i gang med planleggingen allerede, og invitasjon kommer snart. OTC Houston mai. Olje- og gassnæringen i Hordaland: ansatte på land i relaterte yrker offshore 150 mrd i omsetning 27.7 mrd i verdiskaping CCB fester grepet! Vi styrker stadig vår posisjon som landets største subsea-senter, sier en stolt CCB-sjef Kurt R. Andreassen, som også er nyvalgt styremedlem i Bergen Næringsråd. Coast Center Base på Ågotnes vokser og vokser, blant annet som følge av at selskaper lokalisert på basen fikk kontrakter fra Statoil med verdi på 40 mrd kroner før sommeren. For å vise viktighetene av basen, troppet nylig Statoil-sjef Helge Lund opp og klippet snoren til fire nye lagerhaller med tilhørende kontorer. I dag arbeider det 2000 personer inne på CCB-basen, fordelt på 65 bedrifter. De største er Statoil, FMC, Aker Subsea, Aker MMO, Atlantic Offshore, Halliburton, MI Swaco og Cabot. På Ågotnes er det nå 4000 arbeidsplasser fordelt på 380 bedrifter. I tillegg er det en rekke leverandørbedrifter innenfor ulike disipliner på og rundt basen, CCB er hovedbase for forsyningsaktivitetene til petroleumsfeltene i Tampen-området i Nordsjøen med Statfjord, Gullfaks, Veslefrikk, Troll, Huldra og Kvitebjørn.

11 Samler aktivitet i energiklyngen Forstudien av energiklyngen trekker fram fire konkrete tiltak som vil være første del av å samordne aktivitet i klyngen. Fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland Energi er den dominerende næringen i Hordaland med større verdiskaping enn de fire neste næringene til sammen. Nå vil forskning, utdanning og næringsliv samle deler av aktiviteten og har utarbeidet en forstudie om hvordan dette kan skje. Vi ønsker å styrke Hordalands posisjon som et energifylke, både nasjonalt og internasjonalt. Da ser vi et potensiale for å samhandle bedre, og vi ønsker å ta ut dette potensialet. Derfor har vi utarbeidet visjonen. «Fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland», sier nestleder Randi E. Taxt ved Bergen Teknologioverføring, som har hatt prosjektledelsen for forstudien. Bergen Science City Vi må løfte energinæringenes status og synlighet, men uten at det skapes nye organisasjoner og aktører på en allerede overfyllt bane. Derfor bruker vi eksisterende organisasjoner, forskningsmiljøer og regionene industriaktører til å løfte i flokk. Et konkret tiltak er et nytt energibygg der vi ønsker moderne laboratorier for UiB, Uni Research, HiB og CMR. Vi har tro på tettere samlokalisering av aktører som jobber sammen, og det samme ser vi jo nå innen medieklyngen og marin klynge. Den største næringen i Hordaland, energi, har også behov for å styrke seg med tettere relasjoner. Men det er viktig at prosjektene ligger ute hos de enkelte prosjekteierne. Bygget, som er et av fire delprosjekter så langt definert, vil være det Redaksjonell utgiver: Bergen Næringsråd ved ressursgruppe Olje & Gass, Postboks 843 Sentrum, 5807 Bergen E-post: fysiske symbolet på samarbeidet og et levende hus med gode møteplasser. Og vi har dristet oss til å gi forprosjektet et navn: Bergen Science City. Med det prøver vi å vise at vi også er internasjonalt orientert og at det er fremtidens energiløsninger som skal være i fokus, sier Taxt. Videre prosess Universitet i Bergen med matematisk-naturvitenskaplig fakultet som har initiert prosjektet, og dekan Helge Dahle har ledet prosjektet. Forprosjektet er nå over og vi er i en overgangsfase der vi gjennomfører presentasjonsrunder med store bedrifter og offentlige aktører. Vi ønsker at Hordaland fylke og Bergen kommune skal være en del av prosjektet, og har stor tro på at vi skal få dette i havn. Signalene er positive, både hos bedrifter og i det offentlige. Vi har allerede startet med noen få konkrete prosjekter, som allerede er i gang, for så å videreutvikle dette etter hvert. I det videre arbeidet vil vi det bli oppnevnt en styringsgruppe og det ansattes en prosjektleder. Vi regner med å være i gang i løpet av høsten, sier dekan Helge Dahle. Utviklingsgruppe for energiklyngen: Halvor Austenå, HiB Helge K. Dahle, UiB, leder Christopher Giertsen, (CMR) Christine Haugland, BKK AS Per Heum, (SNF) Atle Kvamme, Bergen Næringsråd Ove Lunde, HOG Energi ET NYHETSBREV FRA RESSURSGRUPPE OLJE & GASS I BERGEN NÆRINGSRÅD Ansvarlig redaktør: Atle Kvamme Tekst: Maren Børslien, Øyvind Risnes, Stina Kildedal- Johannessen, Sunniva Ullavik Erstad og Atle Kvamme Leif Lømo, Statoil Vidar Totland, BRB Erlend Vefiring, IRIS Svein Winther, Uni Research AS Kristen Haugland, BTO Maja Mujic, BTO, prosjektleder Randi Elisabeth Taxt, BTO Dekan Helge Dahle ved UiB er oppdragsgiver og Randi Taxt og Maja Mujic ved BTO har vært prosjektansvarlige i forstudien. Statoil løfter prosjektet Dette prosjektet løfter realfag og skaper et arnested for aktører i energiklyngen. Det bidrar også til å gjøre bergensregionen mer attraktiv for nye bedrifter. Det sier prosjektleder Arne Franck-Nielsen i Statoil om forprosjektet «Bergen Science City». Han har deltatt i flere av delprosjektene og ivrer for å få skape en sterkere og mer aktiv energiklynge i Bergen. Statoil ønsker også å være en aktiv medspiller i gjennomføringen av prosjektet. I Statoil ønsker vi å bidra til at bergensregionen er et attraktivt sted å etablere seg og jobbe. Dette samarbeidet tror vi vil tiltrekke nye aktører, og dermed også styrke de aktørene som allerede er her. Det er ikke tvil om at samarbeid gir mer effekt enn at alle aktører løper for seg selv med sine baller. Derfor kommer vi til å ta en ledende rolle og bruke ressurser på at prosjektet blir gjennomført, sier Franck-Nielsen. Eltek-bygget blir et arnested Jeg er spesielt fascinert av nybygget som planlegges, og der man kan få til samarbeid med viktige aktører som UiB, HiB og CMR, og gjerne knyttet opp mot den viktige aktiviteten som allerede skjer ved VilVite. Dette blir et arnested for kreativitet og informasjonsdeling der vi i Statoil ønsker å ha en fot innenfor, og jeg tror andre bedrifter vil komme til etter hvert. Jeg vil også fremheve at sivilingeniørstudiet må bli en flaggsak for hele Bergen. Byens sterke bedrifter og vår store realfagskompetanse må presse fram et samarbeid som medfører at Bergen kan utdanne sine egne sivilingeniører. 1) Energi- og teknologibygget Bygget er et viktig grep for å realisere visjonen om at fremtidens energiløsninger kommer fra Hordaland. Skal ligge ved dagens Realfagbygg. Nybygg på inntil m2, et energibygg Moderne laboratorier og teknologiplattformer til UiB, Uni Research, HiB og CMR Møte- og arbeidsplass med flerbruks- og prosjektfasiliteter for utdanning, forskning, utvikling, tjenester og møte- og inkubatorvirksomhet Felles rekreasjonsområder med møteplasser, spisemuligheter og uteområde 2) Sivilingeniørutdanning i Bergen Få på plass sivilingeniørutdanning i Bergen, og tilby et bredt utdanningstilbud innen teknologi for næringslivet på Vestlandet. Opprette et fem-årig studieløp innen energi og tilgrensede felt ved HiB og UiB 1) Et integrert fem-årig studieløp 2) løp med avsluttende master i realfag/teknologi 3) Videregående skoler I flere fylker er det etablert energiskoler. Hordaland har kun energiskole, på Austrheim. a) Få på plass energiskoler i Bergensregionen Samarbeid mellom videregående skoler og energibedrifter Gi elever i videregående skole kunnskap om lokale energibedrifter Et samarbeidsprosjekt mellom Olje- og energidepartementet og Naturfagsenteret. tre skoler i Bergensregionen bør søke om status som energiskole b) Energikonkurranse Det er allerede satt i gang en energikonkurranse som skal inspirere elever til mer kreativ tenking rundt muligheter og løsningerer: Etablert i regi av VilVite for elever på VG1 Gi elevene kunnskap om lokale energiaktører Inspirere elevene til å satse på en utdanning og karriere innen energisektoren Konkurransen avsluttes i februar (før valg av studieretning) 4) Energisystemer Prosjektet ønsker å ta kjente problemstillinger og prosjekter for å gi prosjektene økt oppmerksomhet. Mulige tema er: Luftkvalitet i Bergensdalen Energieffektivisering (Smart City) Bergensområdet- Region med utslippsfri transport Geotermisk energi Under begrepet «energisystemer» vil man ta opp forskning som omfatter hele energisystem med produksjon, distribusjon og anvendelse av energi, der man: Utnytter regionens forskningsmessige bredde Fremmer samfunnsrelevante tema og nye faglige koblinger Skaper tverrfaglige samarbeid Olje & Gass //

12 < Konsernsjef Asle Solheim ser frem til å samordne mye av Bergen Group sine aktiviteter i Bergensområdet i ett selskap under en felles ledelse med base på Hanøytangen. Det børsnoterte industrikonsernet har store ambisjoner om å vokse innenfor offshore-markedet. Samordning på Hanøytangen Konsernsjef Asle Solheim er for øvrig godt fornøyd med at både Offshoredivisjonen og Service-divisjonen i konsernet kan vise til vekst i omsetning og resultat. Disse to divisjonene, som fortsatt skal eies 100 % av Bergen Group, hadde i 1. halvår 2013 en samlet omsetning på nærmere 650 millioner kroner og et driftsresultat før av- og nedskrivninger på 36 millioner kroner. Vi tar nå grep som vi har all grunn til å tro vil kunne gi et spennende grunnlag for en ytterligere lønnsom vekst innenfor disse områdene. Blant annet blir det meste av konsernets aktiviteter i Bergens-området samordnet i ett selskap under felles ledelse og med Hanøytangen som hovedbase. Her kommer vi i første omgang til å legge til rette for en aktivitetsøkning innenfor de tre områdene rigg-service, maritim service og service rettet inn mot subsea & offshoremarkedet, påpeker Solheim. fotfeste gjennom de heleide Kimek-selskapene. Denne aktiviteten skal videreføres og på sikt forsterkes. Bergen Group Kimek har en meget sterk posisjon i en region som det knyttes store forventinger til i fremtiden når det gjelder offshore-relaterte aktiviteter. Bergen Group har fått et godt fotfeste i denne regionen og vi ønsker å videreutvikle aktiviteten vår i nordområdene ytterligere i årene som kommer. Samtidig ser vi stor strategisk nytte for Hanøytangen å ha tilgjengelig etablerte fasiliteter i Nord-Norge. Dette gjør det mulig for oss å kunne utnytte vår kompetanse på rigg-prosjekter også i andre deler av landet, avslutter konsernsjef Asle Solheim. Vi tror dette vil bidra til en vesentlig styrking av konsernets markedsposisjon knyttet til både maritim og industriell service samt offshore og rigg service. I tillegg vil samordningen av ressurser på Hanøytangen gi et sterkt fundament for å ekspandere inn i nye offshoreog maritim-relaterte forretningsområder, påpeker Asle Solheim. Konsernsjefen presiserer at en samordning i ett selskap allerede fra 1. januar 2014 ikke betyr at en fra og med samme dato skal fysisk flytte ut alle arbeidsplassene fra Bergensområdet til Hanøytangen. Bergen Group samordner aktivitetene på Hanøytangen Bergen Group samordner nå konsernets aktiviteter i Bergensområdet i et felles selskap som skal lokaliseres til Hanøytangen, der aktiviteten øker fra 30 til 300 ansatte. Dette gjør vi for å videreutvikle og styrke vår posisjon inn mot offshore-markedet. Her ser vi et meget spennende vekstpotensial, sier konsernsjef Asle Solheim i Bergen Group. Industrikonsernet Bergen Group har siden børsnoteringen i 2008 gjennomgått til dels store organisatoriske og strukturelle endringer. Noen datterselskaper har blitt solgt, andre har blitt fusjonert og nye forretningsområder har kommet til. I dag er konsernets virksomheter fordelt i tre divisjoner; skipsbygging, service og offshore. Om noen år vil skipsbyggingsdivisjonen være på andre hender: Bergen Group ASA inngikk i juli måned en aksjekjøpsavtale for konsernets skipsbyggingsdivisjon med eierne av JSV Zaliv Shipyard som er et av de ledende skrogverftene i Sentral- og Øst-Europa. Skipsbyggingsaktiviteten legges inn i et nytt selskap som har fått navnet NorYards AS, der de nye eierne kjøper 51 % av aksjene for ca 110 millioner kroner. De nye eierne har muligheten til å kjøpe seg opp i 100 prosent i løpet av en 5-års periode. Som en konsekvens av dette vil skipsbyggingsverftet Bergen Group BMV i løpet av vinteren skifte navn til BMV NorYards. Bergen Group er fornøyd med å løfte konsernets skipsbyggingsvirksomhet til et nytt nivå. Den nye konstellasjonen bringer inn en strategisk partner som gir en vesentlig styrking gjennom hele verdikjeden fra grunnleggende design, detaljprosjektering og skrog-konstruksjon til endelig ferdigstillelse av skipene. Vi har grunn til å tro at dette nye skipsbyggingsselskapet får en solid posisjon med en forsterket internasjonal konkurransedyktighet og grunnlag for fremtidig vekst, påpeker konsernsjefen. Det nye skipsbyggingsselskapet har allerede sikret seg 40 millioner dollar i finansieringstilsagn på nye skrogprosjekter, samt 50 millioner kroner i arbeidskapital når kjøpsavtalen med de nye eierne er sluttført i 1. kvartal Bergen Group vil ha ansvaret med å ferdigstille eksisterende skipsbyggingsprosjekter, men selve arbeidet settes ut til det nye selskapet NorYards AS gjennom en serviceavtale. I desember i år får vi på plass en ny kontor-rigg på Hanøytangen med kapasitet på 150 nye arbeidsplasser. Dette gjør det mulig for flere av de administrative stillingene til å flytte ut i løpet av vinteren. Men vi forventer at det fremdeles vil være full aktivitet på både Midttun (SiJolokalene), Skjøndal og Laksevåg en stund fremover. Fysisk flytting av aktiviteten på disse lokalitetene vil først kunne skje når den planlagte industri- og servicehallen står ferdig rundt årsskiftet 2014/15, sier Solheim. Dette bygget vil være på over kvadratmeter, og blir utstyrt slik at det på en fleksibel måte kan benyttes til omfattende produksjons- og vedlikeholdsprosjekter inn mot offshore- og subseamarkedet. Sjøforsvaret strategisk viktig kunde Bergen Group har definert en langsiktig strategi om å videreutvikle konsernets kompetanse og kapasitet knyttet til komplekse maritime prosjekter. Dette fokusområdet skal videreføres og styrkes som en del av den kommende samordningen. De langsiktige serviceavtalene med Forsvaret er således et viktig grunnlag for den videre utviklingen av konsernets etablerte kompetanse i håndtering av komplekse maritime service operasjoner. Våre avtaler med Forsvaret er en viktig bærebjelke for Bergen Group. Forsvaret er en krevende kunde som hele tiden inspirerer oss til å fokusere på kompetanseutvikling. Det er noe som også vil komme den offshore-relatert aktiviteten til nytte, mener Solheim. Bergen Group Skarveland representerer konsernets produksjonskompetanse på avanserte røs-systemer og installasjoner. Denne bedriften vil opprettholde sine lokaliteter på Sunde i Sunnhordland, men kommer til å få en tettere integrering med Hanøytangen-miljøet som en del av økt fokus på offshore-relaterte prosjekter. Konsernets aktiviteter i Kirkenes og i Murmansk har allerede fått et godt HANØYTANGEN Næringsområde i Askøy kommune med 100 faste arbeidsplasser i dag. Under prosjekter: ca 500. Vil øke til over 1000 arbeidsplasser med nyetableringene. EIERE PÅ OMRÅDET: NCC Norscrap West/ Hellik Teigen Eiendom AS Frydenbø Eiendom AS Flyfisk AS Bergen Group Hanøytangen Eiendom AS Hanøytangen AS KTV AGA LEIETAKERE: IST On & Offshore AS NSE Solid Vedlikehold BG Skarveland BG Vest Elektro Multitech Kranringen Nordaas AS ISS Servicepartner 4 Olje & Gass // 0213 Olje & Gass //

13 Illustrasjon: NCE Subsea. Skal bli bedre på planlegging Oljebransjen fremmet sine tanker om «nyttige kurs», og behovet for gjennomføring av prosjekt stod høyt på listen. UPTIME Centre of Competence tok ballen og startet kurset «prosjektstyring planspesialisering» med lærerkrefter fra HiB og bransjen selv. Det er mulig å få til nyttige kurs om man bare snakker sammen og samhandler. Aker Solutions i Bergen ved Solveig Thunestvedt (VP Project Management & Control) hadde ideen til faget, og Christian Kirkefjord (Planning Dep. Manager i samme selskap) utarbeidet det første, faglige utgangspunktet for studiet på 10 studiepoeng ved HiB. Initiativet til Aker Solutions gikk til Uptime via Bergen Næringsråds Olje og gass gruppe. Prosjektkurset Planspesialisering startet høsten 2013 og samler 30 deltakere. Målet er å bli bedre på planlegging og gjennomføring av prosjekter, og dem er det mange av i oljebransjen. Da gjelder det å lære mest mulig om gjennomføringsevne, risikostyring og kostnadskontroll. Kurset retter seg mot planleggere, ingeniører, tekniske inspektører, prosjektledere og andre ledere. Forelesere er erfarne fagpersoner fra HiB supplert med gjesteforelesere fra industrien, som deler sin praktiske erfaring med kursdeltakerne. Bidrar til nye læreplasser Aker Solutions i Bergen har inngått et samarbeid som gir seks ungdommer mulighet til å komme i lære i automatiseringsfaget. < Fra venstre: Knut Vindenes (UPTIME Centre of Competence), Øystein Amland (HiB), John-Atle Aarland (Rederiet Stenersen), Kari Håvåg Voldsund (HiB), André Tangen (Aker Solutions), Morten Morå (HiB), Svenn Kjetil Haveland (Siemens på daværende tidspunkt). Kurset avsluttes med eksamen og gir studiekompetanse. Det er bygget opp med 6 obligatoriske samlinger kombinert med fjernundervisning via Internett/it s learning. Den skriftlige eksamen gjennomføres i Bergen 3. desember Kurset omfatter deltakere fra Aker Solutions, Solberg&Andersen, Wilson Management, Apply Sørco, DOF Subsea, Rolls Royce Power Systems, Beerenberg Corp, Aibel, Odfjell SE og Oceaneering Asset Integrity. Det er svært gledelig at kurstilbudet ga så stor respons. Det viser også at når vi utarbeider et kurs som næringen selv har foreslått, blir det innertier. Nå er det full fokus på å levere godt i dette første kurset og så vil det kunne bli andre kurs også etter hvert, sier daglig leder Knut Vindenes i UPTIME Centre of Competence. Fremste rad: Lærlingene Nicolai Bowitz Arefjord, Bjarte Fossedal, Vebjørn Moritsgård, Sondre Kalvenes, Espen Haugs og Alexander Undsgaard. Bakre rad: Sonja Larsen og Eirik Sørensen fra SEC, Arild Mikkelsen fra Aker Solutions, Svanhild Hausberg og Grethe Bjorøy fra Live2Learn opplæringskontoret for Sotra og Øygarden og Roald Gilje fra Aker Solutions. Behovet for lærlingeplasser er stort i Bergen, spesielt innenfor automasjonsfaget. Det kan elevene ved automasjonslinjen VG3 ved Bildøy videregående skole skrive under på. De har lenge hatt store utfordringer med å komme i lære. Aker Solutions vedlikeholds- og modifikasjonsavdeling (MMO) har lenge ønsket å bidra med å ta inn lærlinger i bedriften, både av samfunnsnyttige grunner og på grunn av behov for flere automatikere i bedriften. Dessverre har ikke Aker Solutions alene hatt muligheten til å oppfylle læreplanen deres, forklarer avdelingsleder i Aker Solutions på Sandsli, Arild Mikkelsen. Automatiseringsfaget favner over en stor bredde; både mekanisk, elektro og automasjon. Nå har Aker Solutions inngått et samarbeid med SEC og opplæringskontoret Live2Learn for å kunne tilby et fullverdig program som oppfyller læreplanen. Espen Haugs og Sondre Kalvenes hos SEC skal sammen med Aker Solutions sine lærlinger Alexander Unsgaard, Bjarte Fossedal, Nikolai B Arefjord og Vebjørn Moritsgård rotere i arbeid på verkstedet til SEC på Ågotnes og i Øygarden, samt i Aker Solutions MMO s offshoreprosjekter på Oseberg og Gullfaks. Med dette vil de få dekket alle målene i læreplanen. Vi er utrolig glad for at vi har fått til dette samarbeidet, sier Mikkelsen begeistret, og trekker frem at initiativet er støttet fra øverste hold i Aker Solutions MMO. Vil bli globalt ekspertsenter Den internasjonale oljebransjen blir mer og mer subsea-drevet, og NCE Subsea ønsker nå status som globalt senter. Det skal igjen gi økt verdiskaping og konkurransekraft for subseaklyngen i Hordaland. Subseaindustrien er blant Norges viktigste eksportnæringer, og potensialet for økning er stort i et globalt marked som blir spådd ekstremvekst fremover. Dette lover godt for bergensregionen, som huser et av verdens sterkeste og mest komplette undervannsteknologimiljøer. Nå ønsker NCE Subsea å få status som Global Centre of Expertise, for slik å kunne videreutvikle subsea-miljøets plassering i det internasjonale markedet. Subsea-klyngen i Hordaland er i dag et Norwegian Centre of Expertise (NCE), et statlig delfinansiert klyngeprogram administrert i samarbeid mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Programmet bidrar med faglig og finansiell støtte i inntil ti år, og er rettet mot dynamiske klynger av bedrifter som hevder seg internasjonalt på sitt felt. Målet med programmet er å forsterke innovasjonsaktiviteten i disse klyngene, og å bidra til å målrette, forbedre og akselerere pågående utviklingsprosesser. NCE-programmet har hatt god effekt i undervannsteknologimiljøet: Blant annet har prosjekter med medvirkning fra NCE Subsea mottatt over 500 millioner i prosjektmidler. Vi har også bidratt til bedre samhandling mellom våre medlemsbedrifter, og har vært pådriver for å få etablert blant annet en bachelorutdanning og masterutdanning i undervannsteknologi, sier CEO i NCE Subsea Trond Olsen. Fra 2014 av starter Global Centres of Expertise-programmet opp, med enda sterkere fokus på internasjonalisering som strategisk ambisjon. Programmet skal bidra til økt samarbeid om utdanning, forskning og innovasjon i tillegg til nettverksbygging med globale kompetansemiljøer og samarbeidspartnere. Målet er å bidra til økt verdiskaping og konkurransekraft blant klyngens aktører, og å styrke klyngens posisjon i det globale markedet. Det er også et vesentlig moment i programmet å bygge vertskapsattraktivitet, altså å gjøre regionen attraktiv for utenlandske bedriftsetableringer og utenlandsk arbeidskraft. CGE programmet vil ligge på nivået over NCE programmet og vil stille svært strenge og omfattende krav til de fire til fem klyngene som vil bli tatt opp. Det vil bli et meget eksklusivt selskap av de aller beste internasjonale kunnskapsklyngene i Norge. Klyngene som mener de er kvalifisert må utarbeide en skisse som blir vurdert av et ekspertpanel. De som betraktes som kvalifisert og realistiske søkere får levere søknad. De som til slutt blir tatt opp blir tilført åtte til ti millioner statlige kroner i året i ti år, gitt at klyngen stiller med minst like mye. For NCE Subsea er det en klar målsetting å bli en del av GCE- programmet: Dette vil gi den norske subsea-næringen ytterligere støtte i å styrke sin posisjon i det internasjonale markedet et marked som skal mer enn dobles i størrelse i løpet av de kommende årene til over 100 milliarder dollar i 2020, sier Olsen. Det er imidlertid utfordringer til stede, særlig er tilgang på nok kompetent arbeidskraft helt nødvendig for at en ekspansjon skal kunne finne sted. GCE-programmet vil også i så måte være viktig for at det skal være mulig for subsea-næringen å beholde og videreutvikle vår markedsposisjon. Han poengterer videre at GCE-programmet vil bidra til deres arbeid med å gjøre subsea-klyngen internasjonalt anerkjent som verdens ledende undervannsteknologimiljø: Med en slik status har vi enda bedre forutsetninger for å kunne ta større del i subsea-eventyret som står foran oss, med alle de ringvirkninger det vil gi til region og nasjon. FAKTA // NCE SUBSEA NCE Subsea er et nasjonalt program som ble opprettet i Klyngenettverket har i dag rundt 100 medlemmer. NCE Subsea er organisert som en forening der bedrifter kan søke om å bli partnere og medlemmer. Partnere og medlemmer er bedrifter, FoU-institusjoner, kommuner og fylkeskommune. NCE Subsea har som mål å forsterke innovasjonsaktiviteten, høyne det internasjonale engasjementet og øke kapasitet, konkurransekraft og verdiskaping i medlemsbedriftene. Kilde: ncesubsea.no 6 Olje & Gass // 0213 Olje & Gass //

14 Innovasjonsprogram for olje- og gass Mange gründerselskaper har nyskapende og gode idéer, men trenger bistand for å utvikle en levedyktig forretningsplan og å utnytte sitt vekstpotensial, sier Caspar M. Lund i BTO. Bergen Teknologioverføring (BTO) har utviklet ACCEL-programmet, som skal hjelpe bedrifter i gang med levedyktige planer. Olje og gass er viktig i Norge, og det er et gryende innovasjonsmiljø i denne bransjen. De store virksomhetene ser at det kommer mye spennende løsninger fra mindre selskaper, og de er interessert i å investere i disse. Vi har derfor gjennomført tre programmer i alle med stor suksess. I høst skal vi ha programmer i Bergen og Stavanger innen olje og gass, sier Caspar M. Lund, prosjektleder for ACCEL-programmene i BTO. BERGEN S NEW AND QUICK AIRPORT COACHES Non-Stop Bergen-Flesland or vice versa Roundtrip 140,- Just as fast as by car, but more environmentally friendly. You will find us to your right, 30 meters passed the SAS airport coaches at Flesland. The non-stop express bus is only available with Flybussbergen. RAUS BEDRIFT Gjør Bergen til en bedre by Har din bedrift lyst til å vise lokalt samfunnsansvar? Raus bedrift er en fast giverordning for bedrifter som ønsker å gjøre Bergen til en bedre by. Velg mellom følgende årlige bidrag: kr : 500 rusavhengige får en næringsrik middag og et måltidsfellesskap i en tøff hverdag. Verdifullt for deltakerne Et av de selskapene som har deltatt på programmet er Keystone. De har gått fra to kunder i 2011 til 16 internasjonale kunder i Da vi gikk inn i programmet hadde vi ingen plan for hvordan de neste to-tre årene skulle se ut. Etter å ha gjennomført programmet hadde vi 80 prosent av forretningsplanen vår ferdig; En finansiell prognosemodell, en tydelig strategi og ferdig investorpresentasjon, sier John Zachariah, Marketing Director i Keystone. Skal utvikle levedyktige planer For å delta på ACCEL må man ha et produkt eller en tjeneste som er nyskapende i den bransjen man er i. Formålet med programmet er å tilby gründerselskaper bistand til å utvikle en levedyktig forretningsplan med bistand fra høyt kvalifiserte personer. Selskapene får også praktisk opplæring i innovasjonsmetoder- og verktøy. Det viktigste suksesskriteriet er å lage en solid forretningsmodell som appellerer til kunder og investorer. Mange har alt for sterk fokus på teknologiutvikling, sier Lund. Ventures, DNB og Innovasjon Norge sine fagressurser, og det har gitt selskapene verdifull kunnskap og nettverk, sier Lund. Sponsorene bidrar med mentorbistand under programmet, og på siste samling får selskapene presentere forretningsidéen sin for potensielle investorer og kunder. Dette gjør at de får fortgang i å hente inn finansiering eller får nye kunder. Studenter med viktig rolle Studenter med interesse for innovasjon og nyskapning deltar også i ACCEL-programmene. Studentene er på masternivå, og interessert i å skaffe seg praktisk innovasjonserfaring. De fleste har deltatt på gründerskolen, StartupWeekend, Venture Cup eller tilsvarende, og har dermed en grunnleggende kompetanse allerede før programmet starter. Studentene blir plassert i team sammen med gründerne, og spiller en viktig rolle gjennom programmet. De har gjerne en annen tilnærming enn gründerne som har jobbet lenge med idéen sin, og kan dermed bidra med friske tanker til den videre forretningsutviklingen. We also serve Scandic Strand Admiral Hotel Holberg Hotel Augustin Hotel Hordaheimen Scandic Bergen City P-hotels Rica Travel Radisson Blu Norge Basic hotel kr : En familie får tildelt en egen familiekontakt som hjelper med avlastning, praktisk bistand eller andre behov familien har i en sårbar periode. kr : En ungdom får tett og forebyggende oppfølging i en utfordrende fase hvor fallhøyden er stor. Som Raus bedrift får din bedrift kreditering på våre hjemmesider, diplom, velkomstgave, nyhetsbrev og invitasjon til frokostsamlinger. Næringslivet sterkt involvert Vi er veldig nøye med hvilke sponsorer vi velger, for de skal også kunne tilføre noe tilbake til disse selskapene. Dette er viktigere enn den økonomiske støtten. Vi bruker blant annet Statoil, Aker Solutions, TV2, Energy Programmet overgikk forventningene og gav en svært praktisk og lærerik innføring i forretningsutvikling som du ikke ville fått på skolebenken. Opplegget var et ypperlig nettverkssted og jeg fikk et spennende jobbtilbud i selskapet jeg jobbet med, forteller student Sebastian Risbakken, som deltok på ACCEL Boring og Brønn i Det handler om å vise at næringslivet ikke eksisterer ved siden av lokalsamfunnet, men er en aktiv del av det. Våre Rause bedrifter: Bergen Hydraulic, Car-Bo Garasjeporter, Harald Sander, Jo Tankers, Miles, Mongstadbase, Obos 15 Flesland - Haukeland Visit our customer service center in Radisson Blue Hotel Norge Ta kontakt og bli Raus Bedrift i dag! Kirkens Bymisjon Bergen Innsamlingsleder Tine Wahlstrøm tlf / e-post

15 Samfunnsansvar 1 700m 2 næringslokaler til salgs i Damsgårdssundet. Lokalene er i Skarven, nærmeste nabo til DNBs nybygg i Solheimsviken. TEKST // GEIR MIKALSEN GRIEG STAR: Mange tiltak mot korrupsjon Høy risiko for korrupsjon i internasjonal shipping gjør at Grieg Star jobber målrettet med forebyggende tiltak, både gjennom egne initiativ og i samarbeid med andre. CR-Manager Marit Trodal i Grieg Star. For mer informasjon, kontakt prosjektleder John Reidar Aasen mobil Næringslokalene vi har til salgs er på henholdsvis 450m 2 i 1. etasje og 1 250m 2 i 2. etasje. Lokalene egner seg godt for kontor- og serviceformål, og vil være innflyttingsklare 1. oktober Vi opererer i miljøer hvor korrupsjon utgjør en risiko, særlig knyttet til havner og land med dårlig utviklet styresett. Derfor har vi engasjert oss i et forretningsledet nettverk kalt Maritime Anti-Corruption Network, som jobber målrettet med å redusere risiko for korrupsjon, sier CR- Manager Marit Trodal i Grieg Star. Korrupsjon er også jevnlig diskutert i selskapets ledelsesfora, og ansatte får opplæring i å håndtere aktuelle problemstillinger. Vi har etablert en god praksis og åpenhet rundt utfordringene våre ansatte møter. I tillegg til etiske retningslinjer har vi også jobbet med å kartlegge god praksis rundt kundepleie i vår organisasjon, og laget klare retningslinjer for dette, sier Trodal. Prinsipper og verdier Grieg Star vurderer alltid samarbeidspartnere, kunder og leverandører på basis av selskapets prinsipper og verdier. Mistanke om overtramp følges opp med krav om forklaring og forbedringstiltak. Selskapet har også utviklet en supplier code of conduct med krav til leverandører og tredjeparter. Disse kravene knyttes ikke bare til miljø, men også til korrupsjon, arbeids- og menneskerettigheter og barnearbeid. Grieg Star inngår ingen rammeavtaler med leverandører uten å sjekke supplier code of conduct mot leverandøren. Hovedambisjonen er jo å bidra til en positiv utvikling på disse områdene, sier Trodal. Klimatiltak Skadelige klimautslipp er den andre store utfordringen i internasjonal skipsfart. Grieg Star har etablert Grieg Green, et selskap som tilbyr grønn og etisk forsvarlig resirkulering av skip til konkurransedyktige priser. Grieg Star har også engasjert seg i et bransjeinitiativ (WG5- gruppen) for å jobbe målrettet med energieffektiviseringstiltak ombord skip. Vi har ambisiøse mål, men anerkjenner også at det er krevende. Forsøpling av hav er også et viktig tema. Vi opererer med strenge krav og returnerer alt materiell, fyllstoff og emballasje til land for forsvarlig håndtering eller gjenbruk, sier Trodal. Ansatte Alle sjøfolkene i Grieg Star er fra Filippinene. Selskapet opererer i henhold til internasjonalt lovverk, og tilbyr dessuten sjøfolkene en 'Family Medical Plan'. I tillegg har Grieg Star en stipendordning for kadetter i samarbeid med flere andre norske shippingselskaper. Vi støtter også SOS Barnebyer og World Wildlife Fund på Filippinene. Sistnevnte gjennomfører også miljøopplæring for våre andreårskadetter som del av deres utdanning. Vi ønsker å bygge bevissthet rundt miljøog klimautfordringer, slik at vi kan engasjere våre ansatte i å nå våre mål, sier Trodal. Grieg Star har kontorer i blant annet Canada, Kina, Korea, Singapore, Brasil, USA, Sverige, Italia og Nederland. Skipene opererer globalt, med unntak av land som FN eller USA har sanksjoner mot, eller hvor Grieg Star selv vurderer risikoen som for høy. I tillegg er det områder i verden selskapet bevisst holder seg unna på grunn av høy risiko for korrupsjon. SAMSPILL //

16 Samfunnsansvar Samfunnsansvar Adm. dir. Olav Munch i Kaffehuset Friele. FRIELE: Etiske krav gir bedre arbeidsvilkår TEKST // GEIR MIKALSEN CLAMPON: Møter borgerkrig og væpnede konflikter TEKST // GEIR MIKALSEN Oljeserviceselskapet ClampOn med hovedkontor i Bergen opererer over hele verden og må håndtere alvorlige utfordringer i enkelte land. Adm. dir. Olav Munch i Kaffehuset Friele sier arbeidsforholdene på kaffefarmer har bedret seg vesentlig de siste årene, og at klare krav fra importørene har bidratt til dette. Land vi kjøper kaffe fra har hatt en positiv utvikling på mange områder de siste årene, slik at det kanskje ikke er våre krav alene som har bedret arbeidsforholdene. Men vi har lagt stor vekt på å sette sosiale og miljømessige krav, og det er ingen tvil om at dette har stor betydning, sier Munch. Kaffebransjen er ikke eksponert for korrupsjon. De vanligste problemstillingene er relatert til arbeidsmiljø og HMS, for eksempel bruk av verneutstyr, og i noen tilfeller til miljø, som for eksempel rensing av avløpsvann. Kaffehuset Friele benytter sertifiseringsordninger der kaffedyrkere, cooperativer og eksportører forplikter seg til å oppfylle bestemte krav til sosiale og miljømessige standarder, og der det blir kontrollert regelmessig at kravene overholdes. Mesteparten av råkaffen Friele kjøper i dag er sertifisert, og stadig flere farmer blir sertifisert. Besøker leverandører - Vi er opptatt av å sikre at forholdene der kaffen dyrkes er sosialt og miljømessig ansvarlig. Dette gjør vi på forskjellig vis. For det første er vi aktivt ute og besøker våre leverandører for å se hvordan de driver, samtidig som de må godta våre etiske retningslinjer ("Code of Conduct"). For det andre samarbeider vi med organisasjoner som har spesiell kompetanse på bærekraftig kaffedyrking, sier Munch. Kaffehuset Friele kjøper råkaffe fra land rundt ekvator, mesteparten fra land i Sør- og Mellom-Amerika. Noe handel foregår også med enkelte land i Afrika, samt Indonesia og India. Til sammen har Friele nærmere femti leverandører. Vi baserer våre innkjøp hovedsakelig på langvarige forretningsforbindelser. Vi har ved flere anledninger valgt ikke å inngå avtale med nye leverandører ut fra vår vurdering av deres holdning til samfunnsansvar, sier Munch. DOF SUBSEA: Nulltoleranse for korrupsjon TEKST // GEIR MIKALSEN DOF Subsea opererer i land der visse former for ytelser er forventet i forbindelse med avtaleinngåelser. Selskapet har nulltoleranse for dette. Markeds- og kommunikasjonsansvarlig Tonje Dahl i ClampOn. < HR-direktør Kathleen Mathisen i DOF Subsea. Vår «Code of conduct» er forankret i styret som vårt styringsverktøy når det gjelder etikk, business og moral. Vi har nulltoleranse når det gjelder korrupsjon og bestikkelser. All oppførsel som strider med våre etiske retningslinjer skal rapporteres inn, og vi har en standard for varsling, sier HR-direktør Kathleen Mathisen. Hun sier at DOF Subsea i enkelte tilfeller har unngått potensielle forretningspartnere basert på en antakelse om at en videre relasjon og eventuell avtale kan komme i strid med de etiske reglene i selskapet. I tillegg til tydelighet på korrupsjon, jobber DOF Subsea med miljø og mangfold. Vi har utarbeidet egne retningslinjer for miljøtiltak og er også ISO sertifisert. I tillegg har vi en HR-policy som går på mangfold og rekruttering, sier Mathisen. DOF Subsea har 1660 ansatte fordelt over hele verden. Selskapet har kontorer i St Johns (Canada), Houston (USA), Rio de Janeiro (Brasil), Aberdeen, Angola, Singapore, Perth (Australia), Indonesia, Russland og Filippinene. Uroligheter, væpnede konflikter og borgerkrig er utfordringer vi møter på. Leveranser blir kansellert, serviceingeniører kan ikke reise ut og prosjekter blir utsatt, sier markeds- og kommunikasjonsansvarlig Tonje Dahl. Hun forteller at ClampOn har trukket seg ut av land der menneskerettighetene blir krenket av landets regjering eller der det er iverksatt internasjonale sanksjoner. Utover det opererer selskapet stort sett overalt der det finnes gass og olje. ClampOn har 120 ansatte, og egne agenter i 22 land. Strenge regler Som underleverandør må ClampOn følge de store internasjonale selskapenes retningslinjer. Disse har strenge regler og sender jevnlig informasjon til samarbeidspartnere og leverandører om hvilke krav og forventninger de stiller til sine forretningspartnere. Ellers følger vi følger norske lover og regler. I de land vi har agenter ligger det i avtalen at også disse må følge norske lover. Alle kjøpsavtaler skal godkjennes av hovedkontoret i Bergen. Vi har også mye handel direkte med kundene, i hovedsak er dette store internasjonale operatører som selv tar et stort samfunnsansvar, sier Dahl. Lokal produksjon All produksjonen foregår lokalt i Bergen, slik at alle aspekt knyttet til HMS er tilpasset det norske regelverket. Samme kontroll sørges for når selskapet gjør installasjoner offshore. Det kan til tider være en annen kultur og andre arbeidsforhold enn vi er vant med i Norge, men det er ikke uforsvarlig fordi om det er annerledes. Arbeidstid innenfor offshoreindustrien er stort sett regulert gjennom internasjonale avtaler. Produktene våre bidrar ikke til miljøforurensing. Snarere tvert i mot, de overvåker tilstanden på olje- og gassrørledninger og kan dermed hindre miljøforurensing, sier Dahl. 30 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

17 Samfunnsansvar Samfunnsansvar Foto: Joar E.M. Klette GJESTESKRIBENT Therese Jebsen, daglig leder i Rafto Stiftelsen En komplisert og uoversiktlig verden Tusen takk til Bergen Næringsråd som igjen setter CSR på dagsorden på årskonferansen. Jeg ser frem til gode diskusjoner om hvilke dilemma næringslivet møter gjennom internasjonal virksomhet, hvilket ansvar det er rimelig å forvente at næringslivet tar, og hvordan ansvaret kan håndteres. I et fritt og bærekraftig velferdssamfunn er vi avhengig av et livskraftig næringsliv, innovative miljøer og kreative entreprenører. Men med næringsfrihet følger også krav om at aktørene tar på alvor hvordan en bedrifts virksomhet påvirker livsbetingelsene til andre mennesker. Næringslivet har primært ansvar for å sikre at konsekvensene av deres egen virksomhet ikke medfører menneskerettighetskrenkelser eller forverring av andre menneskers livsvilkår. En sammenheng som jeg har lyst til å trekke frem, er at respekt for grunnleggende menneskerettigheter som rettssikkerhet (respekt for avtaler og kontrakter), organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og eiendomsrett er en forutsetning for næringsfrihet. I den grad næringslivet betaler en pris for å ta sin del av samfunnsansvaret, bidrar dette til å sikre rammebetingelsene for privat sektor i et langsiktig perspektiv. Hva betyr tilstedeværelsen til norsk næringsliv i konfliktfylte områder? Er det mulig å skape bærekraft i områder preget av korrupsjon, maktmisbruk og uro? Dette er et omfattende og komplisert tema. Konfliktfylte områder er ofte preget av svake eller ikke-demokratiske institusjoner, sikkerhetsutfordringer, manipulasjon av informasjon, tette koplinger mellom næringslivet og de som har makt, mangel på infrastruktur, undertrykkelse av opposisjonelle, dårlig forvaltning av naturressurser mv. For de som bevisst eller ubevisst utnytter mangel på stabilitet og demokratisk styring, kan det være store profitter å hente. For aktører som ønsker å opptre moralsk ansvarlig - slik norsk næringsliv i all hovedsak gjør - er utfordringene mange, og dilemmaene står i kø. I konfliktsoner og autoritære samfunn må man alltid være seg bevisst at man i større grad enn i velregulerte, demokratiske samfunn, inngår i strategiske politiske vurderinger som de lokale myndigheter og andre samarbeidende aktører foretar. Produkter og tjenester man leverer og skatteinntekter man genererer vil kunne styrke undertrykkende krefter, istedenfor å sikre sosiale investeringer, slik som i Norge. I verste fall kan man risikere å få en indirekte rolle i konflikten. Det finnes mange bedrifter og enkeltpersoner som profitterer på at konflikter vedlikeholdes og eskaleres. De som ønsker å sikre seg mot å gå undertrykkernes ærend, må være oppmerksom på fallgruvene og skaffe seg oversikt og innsikt. En bedrift bør alltid stille seg spørsmålet om tilstedeværelse bidrar til å vedlikeholde en konflikt eller til å stimulere krefter som ønsker fred og forsoning. Dette kan være en krevende øvelse. Jeg mener at det er en viktig offentlig oppgave å sikre at mellomstore norske bedrifter som ikke har ressurser til å ansette egne eksperter, får bistand til å skaffe seg relevant informasjon. I autoritære regimer, hvor sannheten systematisk forvrenges, er det viktig også å lytte til opposisjonelle miljøer, menneskerettighetsforkjempere, forskere og internasjonale organisasjoner som ikke har vikarierende agendaer. Representanter for myndigheter og lokalt næringsliv er aldri objektive. Ikke-demokratiske myndigheter eller illegale makthavere vil alltid prøve å utnytte økonomiske aktører til egen fordel. Faren for å bli et redskap for undertrykkere er derfor tilstede. Samtidig er internasjonalt næringslivssamarbeid også en forutsetning for utvikling og demokratisering. Konflikt og undertrykkelse skaper mange ofre som stiller svakt i alle deler av samfunnet, også det sivile samfunnet. Man må også være oppmerksom på og ta hensyn til at de menneskene man har rundt seg, som påvirkes mer direkte av hva bedriften gjør, ikke har god beskyttelse for sine interesser. Mennesker som er uten beskyttelse blir oftere utnyttet f.eks. som billig arbeidskraft. Dette er forhold man må være klar over. Er det mulig å gjøre internasjonal suksess og samtidig holde sin sti fullstendig ren med tanke på hvitvasking, korrupsjon, barnearbeid etc? Det er forhåpentligvis mulig, men verden er komplisert og uoversiktlig, og det er ingen som kan garantere at man ikke blir involvert, direkte eller indirekte. For å illustrere hvor vanskelig det er: Som forbrukere er det vanskelig å unngå å kjøpe varer produsert av slaver eller barnearbeidere. Slaveri er grotesk omfattende; en rekke elektroniske produkter, smykker og andre overflodsvarer produseres under umenneskelige forhold. Mobiltelefonene vi alle bruker inneholder mineralet coltan, som utvinnes i det krigsherjede landet DR Kongo. Vi må ta inn over oss at vi som mennesker alle er en del av problemet. Så må vi gjøre det vi kan for også å være en del av løsningen, både som konsumenter og beslutningstakere på vegne av organisasjoner og bedrifter. Prinsippet om at man har større ansvar jo nærmere misbruket av andre mennesker man befinner seg, og jo større mulighet man har til å påvirke hvordan de behandles, medfører at næringslivet må ta et større ansvar enn den enkelte forbruker. En utfordring internasjonalt er at hensynsløse aktører utvikler strategier for å tildekke uetiske og kriminelle forhold. Derfor er det nødvendig også å stille krav til samarbeidspartnere og leverandører. Til og med ens kunder bør ha et anstendig rulleblad. Igjen er det avgjørende at man skaffer seg informasjon og kunnskap om politiske og kulturelle forhold og stiller krav til både myndigheter og partnere om hvilke standarder man forventer. Her har norske aktører mye å bidra med, og mange bedriftsledere har et uttalt ønske om å bidra til utvikling og vekst i de landene de opererer. Dilemmaer man må være forberedt på å stå i, kan handle om å måtte bryte et lands lover for ikke å krenke ansattes menneskerettigheter. Det kan bety å måtte si opp en foreldreløs medarbeider som forsørger sine småsøsken fordi det viser seg at hun er mindreårig. Barnearbeid bør avskaffes, men hva om man kan redde barn fra verre skjebner ved å tilby dem lavt betalte jobber? Dette er dypt konfliktfylte situasjoner som det er vondt å stå overfor. Kravet må være at man gjør det som er mulig for å unngå å komme i slike situasjoner og at man er beredt til å ta affære når man oppdager forhold som ikke tilfredsstiller de standarder man har satt. Korrupsjon foregår noen ganger helt åpenbart, men forekommer også i forkledning som avgifter eller andre omkostninger. I begge tilfeller er manglende eller tvilsom dokumentasjon av transaksjoner et klart tegn på at man kan være i farlig farvann. I land med sviktende forvaltningsorganer og dårlig utbygd rettssikkerhet, er det ofte den sterkestes rett som rår, og korrupsjon er utbredt som virkemiddel for å oppnå urettmessige fordeler. Slik forsterkes avstanden mellom eliten, som gjerne også deltar aktivt i å undertrykke befolkningen, og de som lever i fattigdom og fornedrelse. Eksempelvis er korrupsjon ekstra utbredt i land hvor en del av arbeidskraften eller tjenesteyterne ikke kan lese og skrive, eller i land hvor småbedrifter ikke er registrert noe sted. Hvilke råd vil dere gi norske aktører som skal ut i verden og potensielt bli stilt overfor dilemma som de nevnt over? Aktører som primært har erfaring fra Norge er generelt dårlig forberedt på de utfordringer man møter «i felten». I Norge kan man i stor utstrekning basere seg på at myndighetene regulerer næringslivet og sikrer velfungerende institusjoner og et sosial sikkerhetsnett. Til en viss grad gir dette dessverre norsk næringsliv et handicap når de satser ute. Det internasjonale samarbeidet for å utvikle ansvarlig næringsliv har som forutsetning at den som er nærmest til å påvirke andres liv på godt eller ondt, også har større ansvar. Her hjemme støtter vi oss på hva vi ser på som en selvsagt arbeidsdeling mellom næringsliv, lokal forvaltning, rettsvesen, folkeskikk. Mange andre steder i verden fungerer ikke dette samspillet, eller det fungerer på helt andre måter, og kanskje på måter som strider grovt med menneskerettighetene eller våre egne moralske oppfatninger. Da gjelder det å ta ansvar selv, så langt man kan. Det handler om juridiske og menneskerettslige plikter, men også om å kunne se seg selv i øynene. Å bidra til økonomisk virksomhet er nesten alltid bra, om man bare ser det fra lang nok avstand. Men når man ser litt nærmere på hvordan virksomheten påvirker lokalsamfunn og enkeltmennesker, hvordan overskuddet blir fordelt, hvordan arbeidskraft blir brukt, hvilke interesser som får gjennomslag, er det ofte mer komplisert. Å øke noens velstand kan både skje på andres direkte bekostning, og det kan ha den effekt å sementere samfunnsforhold som holder noen under hælen til andre. 32 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

18 Samfunnsansvar Ny guide promoterer bærekraftige løsninger Samfunnsansvar TEKST // GEIR MIKALSEN - FOTO //DNV-GL Støttet av DNV-GL har Sustainia lansert en ny guide som kartlegger lett tilgjengelige og bærekraftige løsninger fra 128 land over hele verden. - Det er ekstremt viktig at samfunnsansvar og en bærekraftig utvikling ikke fremstilles som en grå, kjedelig tvangstrøye, men som et mulighetsrom for dem som er innovative og leser de globale trender og markedssignalene riktig, sier konserndirektør Bjørn K. Haugland i DNV-GL. konserndirektør Bjørn K. Haugland i DNV-GL. - Det skjer mye bra rundt om i verden, ikke minst i den delen av verden som vi i dag kaller utviklingsland. Disse landene har nok lettere for å implementere ny teknologi enn oss i den vestlige verden som er "låst" i vår velferd, legger han til. Sustainia-guiden er et viktig redskap for investorer, bedriftsledere, beslutningstakere og forbrukere som får innsikt i de mest lovende løsninger innen bærekraftig transformasjon. - Guiden er en god verktøykasse for å inspirere kunder som leter etter vellykkede bidrag til bærekraftige utviklingen, sier Haugland, og legger til at Norge og norsk næringsliv må nå rette blikket mot lavkarbonsamfunnet og ta del i den utviklingen». Sustainia100 identifiserer løsninger innenfor ti sektorer: utdanning, energi, helse, smarte byer, ressurser, bygninger, mat, mote, transport og informasjonsteknologi. De hundre beste løsningene er samlet i en katalog, og en vinner skal velges på en stor kåring i det Kongelige Teater i København 7. november i år. Her er Tryg-medarbeider Marianne på tur sammen med Winta fra Eritrea. De to finner på mye kjekt sammen og lærer stadig noe nytt om kulturforskjeller og språk. Hjelper flyktninger på plass i lokalmiljøet TEKST - FOTO // TRYG Flyktningguiden er et effektivt inkluderingstiltak for familier, enslige og barn fra andre land som av ulike grunner blir bosatt i Norge. Rundt ti prosent av befolkningen i Norge er innvandrere, dette tilsvarer ca personer. Disse må plutselig forholde seg til en ny kultur, nytt språk, nye krav og utfordringer. Flyktningguiden skal gjøre denne overgangen lettere. En døråpner for flyktninger Flyktningguiden gir først og fremst medmenneskelig støtte, praktisk informasjon og praktisering av norsk. Flyktninger tilbys en guide i sitt lokalmiljø i form av en frivillig som gjennom noen timer hver uke kan gi svar på hverdagslige problemstillinger. De to blir kjent med hverandre og guiden kan være en aktiv døråpner inn i lokalsamfunnet. Det er Røde Kors som tar seg av opplæring og veiledning av nye guider. Målet er å koble guider og flyktninger som har noe til felles. Da kan man gjøre noe som begge trives med, som å gå tur, se fotball, lage mat eller bare prate sammen. Betyr mye for barna Vår involvering i flyktningarbeidet handler om å vise solidaritet og å ta aktivt samfunnsansvar. Utdanningsforbundet ser spesielt fra sitt skoleperpektiv hvor avgjørende det er for barn og unge at foreldrene får muligheten til å bli godt inkludert i lokalsamfunnet. Ikke minst for barnas skolegang er dette veldig sentralt. Tryg skal også støtte et prosjekt hvor det på utvalgte steder i landet skal tilrettelegges guider for mindreårige enslige asylsøkere. Dette er en særlig utsatt og sårbar gruppe som virkelig har bruk for noen som bryr seg i møte med en ny og annerledes kultur. I samarbeid med UDF og Røde Kors ønsker Tryg å rekruttere guider både fra Utdanningsforbundet sine medlemmer og fra ansatte i Tryg, og har valgt Bergen som første oppstartsted for Flyktningguide-prosjektet. Målet er at UDF og Tryg sammen kan skape økte samfunnsverdier, og at medlemmer, ansatte og tillitsvalgte skal oppleve dette som verdifullt. Nytt kundemagasin fra Optimum magasinet Fiskeren, politikeren og gründeren Magnus Stangeland bobler igjen av energi og pågangsmot. Møt 72-åringen som er klar for nye gründereventyr på Vestlandet. Fiskeren, politikeren og gründeren Magnus Stangeland bobler igjen av energi og pågangsmot. Møt 72 åringen som er klar for nye gründereventyr på Vestlandet. Silja Hika jenssen Optimums ferske partner, kunderådgiver og småbarnsmor - side 18 CeCilie lycke Operasangeren, gründeren og bedriftsrådgiveren - side 11 1 Les også om Optimums suksessfond i Kina og USA. Du kan laste ned magasinet på optimum.no Langsiktig verdiutvikling 34 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

19 Arbeidsplassen Samfunnsansvar Arbeidsplassen Annette Husebø studerer rørtegninger og kappemål i klasserommet. Først gjennom nåløyet TEKST // AIBEL - FOTO // ØYVIND SÆTRE/AIBEL Nylig hadde nærmere 50 ferske lærlinger sin første dag i produksjon hos Aibel. Ungdommene er valgt ut blant mange hundre søkere. Anette Husebø skal bli industrirørlegger, og har nettopp startet på en to år lang læretid. Hun er en av få unge kvinner i kullet. - Vi er flinke til å ta vare på lærlingene, og de som kommer til selskapet trives, sier Mæland Hauge. - Det går fint. Det er lettere å forholde seg til menn, sier hun. Enorm interesse Antall ungdommer som søker lærlingeplass hos Aibel er mer enn doblet siden Da fristen gikk ut 1. mars i år, hadde selskapet fått over 320 søknader. - Det er knallhard kamp om lærlingeplassene i Aibel. Vi ser på karakterer og fravær når vi velger, sier Knut Mæland Hauge, som er opplæringsleder for lærlingene innen elektro, automasjon og telekom. I år er det tatt opp 23 lærlinger innen elektro, automasjon og telekom. Det ble tatt opp 24 innen mekaniske fag. Det vil si platearbeidere, industrirørleggere, sveisere, industrimekanikere, maskinering, og lager og logistikk. Totalt er det altså snakk om 47 lærlinger. Tre av dem skal jobbe på Melkøya. Resten ved verftet i Haugesund og på Kårstø. Får jobb Aibel har til enhver tid rundt 100 lærlinger i aksjon i Haugesundregionen og Hammerfest. Og valget om å satse på lærlinger er bevisst. For lærlingene er en viktig kilde til kvalifisert arbeidskraft. - Ja, de aller fleste som går i lære hos oss fullfører, får fagbrev og blir som regel tilbudt jobb i selskapet. Det er gode utviklingsmuligheter i Aibel, og jeg ser rett som det er tidligere lærlinger som i dag er blitt ledere i større prosjekter, sier han. Annette Husebø er sikker på at gode karakterer er årsaken til at nettopp hun fikk lærlingeplass. - Akkurat nå gleder jeg meg mest til å få fagbrevet og håper på å få jobb offshore. Men, mye kan jo forandre seg på to år da, avslutter hun. Platearbeiderlærlingene fikk prøve seg på sveising for første gang den første uken i lærlingtiden. Årets lærlinger i Aibel. De har fått plass i konkurranse med flere hundre andre. 36 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

20 Møtearena Møtearena Flaggskip på Børsen 22. august 2013 kom 350 deltakere fra finans- og næringsliv for å høre siste nytt fra Hordalands børsnoterte selskaper. Hordaland på børs er dagskonferansen som presenterer det siste nye om og med våre lokale flaggskip som er notert på Oslo Børs. Med parallelle sesjoner i tre saler gjennom hele dagen ble det gjennomgang av status og fremtidsplaner for mange av Hordalands viktigste selskaper. Hordaland har 21 selskaper på Oslo Børs, som står for til sammen 53 milliarder i verdi og utgjør en stor del av Oslo Børs. (Alle foto: Eivind Senneset) Politiske topper om samferdsel 28. august 2013 var det samferdsel som sto i fokus under den årlige Transport- og logistikkdagen. Et topptungt politisk mannskap med samferdselsminister Marit Arnstad kom til Bergen for å fortelle om og diskutere samferdselspolitiske prioriteringer. Det hele ble avsluttet med en direktesendt politisk debatt på NRK Hordaland. (Alle foto: Eivind Senneset) Fest i bakgården Etter et fulltegnet Bakgårdsvorspiel møtte feststemte gjester til Bakgårdsfesten Også i år gikk den av stabelen i bakgården i Gamle Brannstasjon i Rådhuskvartalet, for anledningen omgjort til flotte festlokaler av Kulturbyrået og Bergen Kjøtt. En stor takk til festkomiteens medlemmer under ledelse av teatersjef ved Ole Bull Scene, Sølvi Rolland. Festen hadde heller ikke vært mulig uten våre samarbeidspartnere. En stor takk til Avab CAC Bergen AS, Måkestad, BKK, Maritime Colours, Nama, Fana Kjøtt, Hansa, Låsservice Trio Ving, Jacob Aall, Manpower, Bergen Kjøtt, Revy & Teater Service Bergen og Red Bull. (Alle foto: Lene Bjånesøy Engh) 38 SAMSPILL // 0513 SAMSPILL //

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! "!AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!"! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' '

!!!! MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016! '! !AKTUELLE!TRENDER!I!INTERNASJONAL!VÅPENHANDEL!! ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2016 ' "AKTUELLETRENDERIINTERNASJONALVÅPENHANDEL" ' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'APRIL'2016' ' ' ' Innholdsfortegnelse- Del$1:$Verdens$militære$forbruk$$ Hvordanberegnesmilitærtforbruk?.side3

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er "prikket"

Innvandrete personer, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. Celler som inneholder 1 eller 2 forekomster er prikket 1502 Molde Norge 21 Polen 90 Tyskland 29 Sverige 16 Litauen 12 Kina 11 Somalia 9 Storbritannia 6 Danmark 5 Estland 4 Filippinene 4 Irak 4 Finland 3 Hviterussland 3 Thailand 3 Brasil 3 Nepal 3 Canada. Colombia.

Detaljer

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest

SCIENCE CITY BERGEN. Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest SCIENCE CITY BERGEN Et energi- og teknologisamarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv i Vest 1 VISJON Fremtidens energiløsninger kommer fra Vest SCB i ett blikk SCB er en virtuell og fysisk portal

Detaljer

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge

Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Statistikk 2007: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 2628 personer i 2007. 2187 av disse var tvangsreturer og 441 var frivillige returer. PU har det nasjonale ansvaret

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk august 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 555 personer i august 2015. Av disse var 189 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008.

Utvandring, etter statsborgerskap og kommuner i Møre og Romsdal. 2008. 1502 Molde Norge 30 Danmark. Finland. Island 3 Sverige 10 Tyskland 9 Italia. Nederland. Polen 7 Litauen. Russland. Ungarn 3 Østerrike. Egypt. Ghana. Tanzania. Filippinene. India. Irak. Kina 3 Nepal 4 Pakistan

Detaljer

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen?

Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Akademia og næringsliv hvordan jobbe sammen for økt internasjonalisering i regionen? Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonale relasjoner BERGEN NÆRINGSRÅD Medlemsforening 3000 medlemmer Representerer

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1. Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune...2 2. Folkemengdens bevegelse.... Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder...5. Befolkningspyramide

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Tromsøstatistikk. Befolkning

Tromsøstatistikk. Befolkning Tromsøstatistikk Befolkning INNHOLD 1 Folkemengden i hele landet, Troms fylke og Tromsø kommune2 2 Folkemengdens bevegelse3 3 Folkemengden i Tromsø kommune etter kjønn og alder Befolkningspyramide per

Detaljer

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør

Endringene er gjort gjeldende med virkning fra 1. januar 2007. Etter fullmakt. Jørn Skille statens personaldirektør Det kongelige Fornyings- og administrasjonsdepartement PM 2006-19 Særavtale for reiser utenlands for statens regning - endring av satser for kostgodtgjørelse og nattillegg Dato: 07.12.2006 Til: Statsforvaltningen

Detaljer

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet.

1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 10 LANDSDELER I NORGE 1. I Norge er det fem landsdeler. Plasser navnene på kartet. 1. Østlandet 2. Vestlandet 3. Sørlandet 4. Midt-Norge 5. Nord-Norge 2. Skriv de retningene som mangler: 11 NORGE I EUROPA

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

TIMSS 2003 med få ord

TIMSS 2003 med få ord Trends in International Mathematics and Science Study TIMSS 2003 med få ord En kortversjon av den nasjonale rapporten: Hva i all verden har skjedd i realfagene? Distribueres gjennom http://www.akademika.no

Detaljer

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS

Årsrapport til IEH 2006. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS Årsrapport til IEH 2006 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele AS 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013

Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Inger Elise Iversen Daglig leder Kavlifondet 15. November 2013 Kavli - en annerledes virksomhet Det som skiller Kavli fra de fleste andre private virksomheter er at Kavli og Q-Meieriene eies av en allmennyttig

Detaljer

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT

BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT 484 BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT BONUS: KVAR DU HAR VORE, OG KVA DU HAR GJORT Her kan du sjølv fylle ut kvar du har vore, og kva du har gjort der. Eg anbefaler at du summerer med blyant,

Detaljer

Norges Skatteavtaler

Norges Skatteavtaler Unni Bjelland Norges Skatteavtaler ajour 10. august 1993 \ Ernst '& Young / 1993 Innhold Side Forord 5 Veiledning om bokens oppbygging 7 Kapittel 1 Internasjonal dobbeltbeskatning av inntekt 13 1.1 Skatteplikt

Detaljer

Svein Kyvik NIFU STEP

Svein Kyvik NIFU STEP Svein Kyvik NIFU STEP Hvorfor er ikke de beste hodene interessert i en forskerkarriere? Hvorfor hopper mange av underveis? Hvorfor velger mange doktorer en annen karriere enn forskning? Hvilke konsekvenser

Detaljer

2015" MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT'

2015 MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' MILITÆRT'FORBRUK'' OG'GLOBAL'VÅPENFLYT' 2015" ' "AKTUELLE"TRENDER"I"INTERNASJONAL"VÅPENHANDEL""" ' ' AV'ALEXANDER'HARANG' UTGITT'AV'NORGES'FREDSLAG,'AUGUST'2015' ' ' ' Innholdsfortegnelse Innledning 3

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene

Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene Rapport om utlevering av informasjon til myndighetene. januar. juni Det er svært viktig for Apple å beskytte dine data, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene

Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Priser til fasttelefoner i utlandet Prisgruppene Prislisten for gruppe 1-5 gjelder for alle vanlige hjemmetelefoner/geografiske nummer. Vi gjør oppmerksom på at inndelingen av hva som er fastnettnummer

Detaljer

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S

Årsrapport til IEH 2005. Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S Årsrapport til IEH 2005 1. Bedriftens navn Generelt om bedriften Kaffehuset Friele A/S 2. Bedriftens bransje(r) (Dagligvare, sport, sko, tekstil, kaffe mv) 3. Omsetning i Norge 4. Omsetning totalt 5. Hvis

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 1492/96. av 26. juli 1996 Nr. 42/40 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 8.10.1998 NORSK utgave KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HARunder henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,

Detaljer

Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein)

Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein) As easy as that. 12345 Gjør ting så enkelt som mulig men ikke enklere. (A. Einstein) 12345 Lenze gjør mange ting enklere. De raske endringene i tiden bringer mange utfordringer med seg. I fremtiden skal

Detaljer

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter

Rapport om informasjonsforespørsler fra offentlige myndigheter Rapport om sforespørsler fra offentlige myndigheter. juli. desember Apple tar ansvaret for å beskytte svært alvorlig, og vi jobber hardt for å kunne tilby markedets sikreste maskinvare, programvare og

Detaljer

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen

Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Matvareimporten 2012 1 2 Import av matvarer for 33 milliarder kroner - Grønnsaker og frukt på importtoppen Importen av matvarer og levende dyr steg med 5,6 prosent (til 32,8 milliarder kroner) fra 2011

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Shells generelle forretningsprinsipper

Shells generelle forretningsprinsipper Shell International Limited 2010 Forespørsel om tillatelse til å gjengi deler av denne publikasjonen skal rettes til Shell International Limited. Slik tillatelse vil normalt bli gitt underforutsetning

Detaljer

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER

SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER SHELLS GENERELLE FORRETNINGSPRINSIPPER Shells generelle forretningsprinsipper regulerer hvordan hvert av Shell-selskapene som utgjør Shell-gruppen*, driver sin virksomhet. * Royal Dutch Shell plc og selskapene

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003

Arbeidsløyve etter år og kategori 1998-2003. Utdanning 2003 5. Nøkkeltall 22 Arbeidsløyve 2003 Grunnlag for BOS* Fornybare løyve Ikkje fornybare løyve Landbakgrunn Spesialist Andre Fornybar Fornybar Sesong Andre EØS Andre/ Totalt Fornyingar Bos inntil 4 år inntil

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

Optimalt inneklima med. Svalbard. - vår nye serie kjølebafler

Optimalt inneklima med. Svalbard. - vår nye serie kjølebafler Optimalt inneklima med Svalbard - vår nye serie kjølebafler Svalbard den ko Svalbard setter fokus på fleksibilitet og integrerte funksjoner Enkel justering av dysekonfigurasjon en nødvendighet ved bruksendring

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 2015 STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET OSLO, 25. MARS 215 VÅRT OPPDRAG ER Å IVARETA OG UTVIKLE FINANSIELLE VERDIER FOR FREMTIDIGE GENERASJONER Fra naturressurser til finansiell formue 1% 9% 8% 7% 6% 5%

Detaljer

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar

LillestrømBankens samfunnsansvar. LillestrømBankens samfunnsansvar LillestrømBankens samfunnsansvar Innhold LILLESTRØMBANKENS SAMFUNNSANSVAR 2 Innledning... 2 Banken og menneskerettighetene... 2 Banken og miljøet... 2 Banken og myndighetene... 3 Banken og samfunnet...

Detaljer

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere.

Fakta om Bergensregionen: Omfatter 20 kommuner med mer enn 400 000 innbyggere. Bergen er sentrum i regionen og har over 250 000 innbyggere. ererer muligheter Sammen skaper vi en dynamisk vekstregion Fjell, holmer og nes utgjør ryggraden i regionen vi bor i, og havet er åpningen mot verden veien ut og veien inn. Ved den vestlandske kystleia

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com

Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010. www.fjordnorway.com Markedsplan 2011 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2010 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS

Kvalitet og pålitelighet. En presentasjon av Parat Halvorsen AS Kvalitet og pålitelighet En presentasjon av Parat Halvorsen AS Parat Halvorsen er Norges største leverandør av damp- og varmeanlegg. Vi leverer komplette systemer til industri, skip og offshore. I alle

Detaljer

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Fellesskap, kultur og konkurransekraft Fellesskap, kultur og konkurransekraft ENGASJERT VI SKAL: tenke offensivt; se muligheter og ikke begrensninger utfordre hverandre og samarbeide med hverandre ta initiativ til forbedringer og nye kundemuligheter

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Hva i all verden har skjedd i realfagene?

Hva i all verden har skjedd i realfagene? Hva i all verden har skjedd i realfagene? Norske elevers resultater fra TIMSS 2003 Liv Sissel Grønmo Land Alder År på skolen Skåre St. avvik Singapore 14,3 8 605 67 Korea 14,6 8 589 69 Hongkong 14,4 8

Detaljer

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no

Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no Forskningssamarbeid for å løse globale utfordringer Helge Drange helge.drange@nersc.no I dag (Ensemble Mean IPCC 4AR, Scenario A2) I dag 3 mill år 1 Utslippsreduksjon 2 Tilpasning 3 Ansvar, rettferdighet,

Detaljer

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper

Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Åpenhet i selskapsrapportering undersøkelse av 50 norske børsnoterte selskaper Funn og anbefalinger Transparency International Norge Guro Slettemark, generalsekretær www.transparency.no Transparency International

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009

Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 Markedsplan 2010 Del 1 - Oppsummering og evaluering 2009 www.fjordnorway.com Explore 2 Fjord Norway Fjord Norges markedsplan - Et felles verktøy for regionen Fjord Norges markedsplan skal være et nyttig

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier

Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Vår effektivitet, kapasitet og arbeidsglede skaper verdier Målrettet utvikling Et godt ordtak sier at veien blir til mens du går. I mange sammenhenger kan dette være rett. Men, ofte er det vel slik at

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016

Nye FedEx-satser Gjelder fra 4. januar 2016 Nye FedEx-satser Gjelder fra. januar 0 Enten dine forsendelser er tunge eller lette, og enten de haster eller er mindre tidssensitive, har FedEx en forsendelsesløsning for deg. Dra nytte av konkurransedyktige

Detaljer

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor

Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Statens pensjonsfond utland en langsiktig investor Regionalt nettverk 26. april 213 Age Bakker, Chief Operating Officer Prosent av den nasjonal formuen Vårt oppdrag er å sikre finansielle verdier for fremtidige

Detaljer

Optimalt inneklima med. Svalbard. 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59

Optimalt inneklima med. Svalbard. 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59 Optimalt inneklima med Svalbard - vår nye serie kjølebafler 26742 Brosj. Svalbard kjølebafler.indd 1 03.06.10 10.59 SVALBARD DEN KOMP SVALBARD setter fokus på fl eksibilitet og integrerte funksjoner Enkel

Detaljer

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU

Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU 1 Arbeid for å heve kvaliteten på doktorgradsutdanningen ved NTNU Innlegg på UHR/NOKUT konferanse 02.12.09 Prorektor for forskning ved NTNU Kari Melby 2 Prosjektet Forskerrekruttering og ph.d.-utdanning

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK

KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK KAPITAL SEMINAR NORTHERN INNOVATION NETWORK 11-12 SEPTEMBER I NARVIK Hvorfor skulle noen ønske å etablere ny virksomhet i Nord Norge? v/ Tord Eide, Partner DLA Piper Norway Om DLA Piper Verdens største

Detaljer

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING

EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING EUROPARÅDET MENNESKERETTIGHETENES FORSVARER EN OPPSUMMERING Land som ikke er medlem av Europarådet (Hviterussland) MEDLEMSLAND HOVEDKONTOR OG ANDRE KONTORER BUDSJETT Albania, Andorra, Armenia, Aserbajdsjan,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR

Advokatfirmaet G-partner AS Stranden 1 B, 0250 Oslo Org. nr. 989 549 499 Tlf: +47 99 79 75 42 Faks: +47 85 037 881 RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR RAPPORT VÅRT SAMFUNNSANSVAR Advokatfirmaet G-Partner AS 2006 1 Innhold 1. Hva er vårt samfunnsansvar? 2. Våre verdier 3. Mål for vårt samfunnsansvar 2 1. Hva er vårt samfunnsansvar? Advokatfirmaet G-partner

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE?

HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? HVEM SKAL OMSTILLE NORGE? (STATLIG) EIERSKAP I ET OMSTILLINGSPERSPEKTIV VDN, EIERSKAPSKONFERANSEN 9.6.15 OMSTILLINGER Drivkreftene OMSTILLINGER Depetrofisering Vekst i ikke-oljerelatert konkurranseutsatt

Detaljer

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern

Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern Så heldig er vi! SINTEF et internasjonalt forskningskonsern HR-direktør Ingeborg Lund, SINTEF Innvandrerkonferansen 5. september 2012, Trondheim 1 Vår visjon: Vår rolle Skape verdier gjennom kunnskap,

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Omdømme og omdømmebygging

Omdømme og omdømmebygging Omdømme og omdømmebygging Hva er omdømme? Hvorfor jobbe med omdømme? Hvordan bygges omdømme? Omdømme Omdømme = Summen av oppfatninger Hva er omdømme? Folks erfaring Kommunikasjon Oppfatning Omdømme Medieomtale

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no

Import av matvarer til Norge i 2015. Knut Erik Rekdal ker@virke.no Import av matvarer til Norge i 215 Knut Erik Rekdal ker@virke.no Innhold Oppsummering Bakgrunn Hovedtall Skandinavisk sammenligning Import fordelt på varegrupper og land Vedlegg 2 Oppsummering Importen

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere

Status per utgangen av. Desember. Nøkkelparametere Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.sjomatnorgel.no Desember 29. januar Status per utgangen av Desember Nøkkelparametere Desember Endring fra Laks Biomasse 682 000 tonn -4

Detaljer

CSR - Bedrifters samfunnsansvar

CSR - Bedrifters samfunnsansvar CSR - Bedrifters samfunnsansvar Laget av: Benedikte Koldingsnes For: Visit Locals Januar 2010 Visit Locals Sandviksveien 92 5035 Bergen T +47 95 84 73 84 benedikte@visitlocals.com www.visitlcoals.com Innhold

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge,

Mama Rachel. o Foretningsdrift generelt, både i Norge og Filippinene, med hovedvekt på produksjon på Filippinene og salg i Norge, Mama Rachel er en planlagt stiftelse som gjennom å skape arbeidsplasser til fattige mennesker på Filippinene, på en verdig og bærekraftig måte vil kunne løfte mennesker ut av fattigdommen. Målet er at

Detaljer

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 2014

STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 2014 STATENS PENSJONSFOND UTLAND OLJEFONDET MAREN ELISE ILSAAS ROMSTAD OSLO, 31. OKTOBER 214 VÅRT OPPDRAG ER Å IVARETA OG UTVIKLE FINANSIELLE VERDIER FOR FREMTIDIGE GENERASJONER Fra naturressurser til finansiell

Detaljer