Bergljot Holm Årstad. Om samfundets Sygdomme og Skrøbeligheder, historien om norske folketellinger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Bergljot Holm Årstad. Om samfundets Sygdomme og Skrøbeligheder, historien om norske folketellinger"

Hjalmar Hermansen
5 år siden
Visninger:

1 FOREDRAG Bergljot Holm Årstad Om samfundets Sygdomme og Skrøbeligheder, historien om norske folketellinger Folketellinger fantes i Babylon, Egypt og Kina år før vår tidsregning. Det første manntallet de fleste av oss kjenner til, står i bibelen. Legen Lukas skrev at i år 0 dro Josef og Maria fra Nasaret til Bethlehem for å innskrives i manntall der han var født. Bare menn skulle registreres. Da Kong Herodes døde senere i Jeriko, bestemte romerne, som var herskere i Galilea og Judea på den tiden, at det skulle gjnnomføres en ny folketelling, det dreide seg om skatt til romerne. Men nå hadde de en bedre metode: de hadde folketellere som gikk fra landsby til landsby. I Europa kom folketellingene mye senere. På Island i 1701, i England og Frankrike Danmark-Norge var tidlig ute, det første forsøket var 1663 til Denne folketellingen var for å skrive ut soldater. Kvinner, folk i byene, Finnmark og militære ble ikke telt med var den første fullstendige folketelling i Danmark-Norge. Befolkningen bestod da av vel mennesker. Husk at svartedauden hadde halvert befolkningen omkring Hospitals lemmer samt andre vanføre, gebreklige og afsinde personer ble også registret. Men ingen navn, folketellingene var summariske. I 1801 og fra og med 1865 ble folketellingene nominative. Lov om sinnssyke førte til at det offentlige tok ansvar for dem. Etter hvert kom med i folketellingene: alder,sivilstand, kjønn, bosted, yrke, etnisitet og språk. Offisiell norsk statistikk ble publisert fra Kvinnene ble først telt med i På 1800-tallet ble ikke mors navn oppført i kirkeboken ved dåp. Morens navn ble gitt ved uægte barn. Inntil 1923 hadde kvinnene ofte patronym, det vil si fars fornavn+ -sen fikk kvinner lov til å beholde pikenavn uten mannens tillatelse.

2 2 Folketallet i Norge i 1865 var 1.7 mill. På 1800-tallet emigrerte til USA Forventet levealder for menn var 47 år, for kvinner 51 år, barnedødelighet var ca. 10%. Fattigdom, dårlig ernæring og hygiene samt trangboddhet var ofte årsak til sykedommer og død. Det var flere såkalte legdebarn på gårdene. Ofte var det barn av sigøynere eller tatere. Justisdepartementet publiserte tellinger av tatere i Til sammenlikning var det i 2013 omtrent 5 millioner innbyggere i Norge. Forventet levealder for menn er 80 år, 84 for kvinner. Barnedødelighet under 1 år var i Oppland 3,0 per Det er ikke legene eller antibiotka som ga oppsvinget i levealder i årene, men bedre hygiene, bedre kosthold, større plass og frisk luft. Utviklingen av helsevesenet hadde liten effekt på folketellingene. Meldingene fra de offentlige legene var summariske : helsetilstanden i området er noe forbedret, eller uforandret. På Eilert Sundts tid sa man at det offentlige visste lite om sin befolkning. Men sunnhetsloven av 1860 la til rette for isolasjon og karantene, skoler og kirker kunne bli stengt. Ved folketellingene 1835 til 1875 ble det bare innhentet opplysninger om blinde, døvstumme og sinnssyke. De sinnssyke får diagnoser vi kanskje ikke er enige i i dag. Sinker og evneveike blir tatt med. I 1891 ble sinnssyke delt inn i to grupper: Idioter (alltid uten forstandsevne) Sinnsssyke (blitt slik senere) Hvor skal vi så finne informasjon om sykdommene? Den eldste norske kirkebok er fra 1623 fra Andebu i Vestfold. Presten skrev en bok, minesterialboken, og klokkeren klokkerboken. De skulle ikke være kopier, men det var ikke sjelden at presten og klokkeren skrev over fra hverandres bøker med samme skrivefeil. I begynnelsen var dåp, vigsel, konfirmasjon og dødsfall blandet, senere ordnet. Dissedenterne som jøder, sto bakerst i boken. Dødsårsak ble ofte oppgitt som alderdom, eller som symptomer: som halsonde ved difteri.

3 3 Sorenskriveren skrev dødsfallprotokoller. Ved manglende lik eller antatt drukning, registrering etter 7 år. Ved begravelse i kirkebøker eventuelt opplysning om smittsom sykdom. Fra 1877 ble også dødsårsak oppgitt. Første skjemabaserte kirkebok var i Kvinner fra hele landet kom til Fødselsstiftelsen i Kristiania for å føde i dølgsmål. Her ble det skrevet fødselsprotokoller. De tok inn hos eldre kvinner, og betalte dem for å ta vare på barnet og adoptere det bort. Mange av disse spedbarna døde tidlig var ca 10% født utenfor ekteskap. Farsbidrag ble imidlertid innført allerede i Castbergske barnelover: Lik arverett og rett til fars navn. Ellers kan man finne opplysninger på gravsteder, eiendommer, skifter, pantebøker og verdier: Jordbøker finnes fra 1600-tallet. Gnr og bnr ble innført fra Mormonernes lister latest days saints er meget fullstendige for de vil ha med alle mennesker som har levd på jorden, til bruk ved dommedag. Det statistiske Centralbureau ble opprettet i Juristen Anders Nicolai Kiær ( ) var direktør fra Senere direktører var sosialøkonomer. SSB er en faglig uavhengig institusjon som sammen med norges bank og finansdepartementet legger rammene for den økonomiske politikken i Norge, med bidrag til å lage gode lønnsoppgjør for trepartssamarbeiedet. Kiær så på forhold i samfunnet som kunne ha forårsaket sykdommenes forekomst. Statistikk skulle forklare dette. Han mente det ville være vanskelig å få en fullstendig statistikk over alle Samfundets Sygdomme og Skrøbeligheder Man måtte konsentrere seg om særlig fremtredende Mangler Han valgte Mangel på gangsyn Døvstumhet Sinnssykdom Fordelt etter distrikt, kjønn og alder.

4 4 Vi vet jo at fra fra 1600-tallet og ut 1800-tallet var det mange epidemier i Norge, så dette forbauser oss som er vant til å få vite hvor mange som fikk influensa i forrige uke. Infeksjonssykdommer: I 1809 var barnedødeligheten i Asker og Bærum 40% av levendefødte. Pest også kalt Svartedauden. Yersinia pestis, herjet som verst på 1350-tallet, smitte via lopper på rotter og dråpesmitte. 60 % av befolkningen døde. Siste epidemi var i 1654 da 1/3 av Christianias befolkning døde. Smitten finnes fortsatt på jordrotter syd i Russland. Kolera ble regnet som 1800-tallets store epidemisykdom. Ved en epidemi i Bergen 1849 var dødeligheten 88 %. Miasmeteorien (sykdom fra dunster fra jorden eller uren luft) sto mot vannteorien. Difteri. En antitoksin ble den første effektive terapien av epidemisk sykdom. 4 store epidemier i Norge: 2 på 1800-tallet og 2 under verdenskrigene. Lepra I Norge ble et lepraregister opprettet i 1856, som verdens første pasientregister. Lenge var det diskusjon om lepra var arvelig eller smittsomt. Pålegg om isolasjon kom i Daniel Cornelius Danielssen ( ) var lege på St.Jørgens Hospital i Bergen. Han startet Lungegårds Hospital som var et forskningssykehus i verdensklasse. Hans svigersønn Gerhard Armauer Hansen ( ) var den første som så leprabacillen (i 1873), men klarte ikke å farge den, det klarte en franskmann. Armauer Hansen inokulerte malign leprabacill i en kvinne med en mild form uten å kunne påvise smitte. Dette førte til rettslige problemer. Radesyke Er en noe uklar sykdom. Den oppsto etter at et russisk skip i 1709 la til i Stavanger. Mandskapet søgte omgang med det norske Qvindekjøn. Sykdommen har visse likheter med syfilis.

5 5 Kopper 40% av spedbarn døde i en koppeepidemi. Koppevaksine ble innført i Norge fra 1801, obligatorisk fra Effektiv først da koppevaksinasjonsattest måtte fremvises ved konfirmasjon, vielse eller på sesjon. Tuberkulose Det var særlig på slutten av 1880-årene at tuberkulose ble utbredt i Norge. I 1900 skyldtes 20% av dødsfall tbc, 60 % av de døde var under 30 år. BCG vaksine innført ved 14-årsalder fra Kjønnssykdommer Man anga ikke forskjell på gonoré og syfilis. Utviklingen av registrene 1907 Stortingets første statistikklov. Folketellinger hvert 10. år 1941 Ingen folketelling. Direktør Gunnar Jahn ble arrestert i Men det var kommunale registreringer. Av 1200 jøder i Norge ble 773 deportert, 38 overlevde Lov om folkeregistrering Det sentrale folkeregister ble opprettet, lå i SSB, med utgangspunkt i folketellingene i folkeregisteret ble flyttet til skattedirektoratet siste folkeregistrering med spørreskjema, i 2011 var det registerbasert landssvikoppgjøret ble fullt tilgjengelig.

Like dokumenter

Lepraregisteret. Opprettelsen

Lepraregisteret. Opprettelsen Lepraregisteret Opprettelsen Tekst og illustrasjoner på denne og de følgende sidene er hentet fra en utstilling åpnet i oktober 1998 ved Locus for Registry- Based Epidemiology, Bergen. Overlege Ove Guldberg