MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Rådhuset - Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 08:30-17:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 49/16 16/982 SAKSPROTOKOLL - KONSTITUERING AV RÅDMANN 50/16 16/674 SAKSPROTOKOLL - VALG AV MEDDOMMERE TIL SØR-GUDBRANDSDAL TINGRETT /16 16/767 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV 52/16 16/887 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 1.TERTIAL /16 16/930 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER 54/16 16/932 SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT SKOLE 55/16 16/913 SAKSPROTOKOLL - NY PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE I OPPLAND /16 16/925 SAKSPROTOKOLL - LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG MED FORSKRIFT - OVERFØRING AV ANSVARSOMRÅDE TIL FELLES LANDBRUKSKONTOR

2 57/16 16/851 SAKSPROTOKOLL - ENDRING AV TEKST I FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING PÅ HYTTE OG FRITIDSBOLIGER 58/16 16/843 SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING REGIONRÅDET FOR LILLEHAMMER-REGIONEN 59/16 16/594 SAKSPROTOKOLL - SALG AV KOMMUNAL EIENDOM, HUNDERVEGEN 14 60/16 16/956 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORMEN: HVORDAN MØTE FRAMTIDENS UTFORDRINGER PÅ EGNE BEIN SOM ØYER KOMMUNE? 61/16 16/924 SAKSPROTOKOLL - G/NR 15/1 JAER - SØKNAD OM KONSESJON PÅ FESTE NR 2 OG 3 62/16 16/940 SAKSPROTOKOLL - GBNR LØ 106/7 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ HALVPART AV SKOGTEIG 63/16 16/955 SAKSPROTOKOLL - OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR /16 15/1133 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSENDRING 308A SKRIUA - B8 SLUTTBEHANDLING 65/16 15/1208 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSPLAN ØYER SENTRUM - S9 SLUTTBEHANDLING 66/16 16/817 SAKSPROTOKOLL - ANSETTELSESUTVALG

3 Sak 50/16 SAKSPROTOKOLL - KONSTITUERING AV RÅDMANN Saksbehandler: Brit K. Lundgård Arkiv: 412 Arkivsaksnr.: 16/982 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: Ingen Sammendrag: Eli Eriksrud født konstitueres som rådmann i Øyer kommune fra inntil ny rådmann tiltrer. Saksutredning: Sveinar Kildal har sagt opp sin stilling og vil fratre 31. august. Det arbeides med å rekruttere ny rådmann. Ansettelsesutvalget har gjennomført sitt første møte, og har et mål om at ny rådmann skal ansettes i kommunestyret i august, men tar forbehold om at prosessen kan ta lengre tid. I samsvar med hovedtariffavtalen, 13-4 foretas det som hovedregel konstituering i stillingen, når det er på det rene at en stilling vil bli stående ledig ut over 1 måned. Det er kommunestyret som fatter vedtak om konstituering av rådmann. Eli Eriksrud født har arbeidet i Øyer kommune siden i flere stillinger og har god kunnskap om kommunen. Ordførerens innstilling: Eli Eriksrud født konstitueres som rådmann i Øyer kommune fra og inntil ny rådmann tiltrer. Eli Eriksrud får etter egen avtale avlønning tilsvarende rådmannstillinger i sammenlignbare kommuner i området. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 49/16 Enstemmig vedtatt som ordførerens innstilling. Vedtak: Eli Eriksrud født konstitueres som rådmann i Øyer kommune fra og inntil ny rådmann tiltrer. Eli Eriksrud får etter egen avtale avlønning tilsvarende rådmannstillinger i sammenlignbare kommuner i området. Side 3 av 68

4 Sak 50/16 SAKSPROTOKOLL - VALG AV MEDDOMMERE TIL SØR-GUDBRANDSDAL TINGRETT Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/674 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/16 Valgnemnda /16 Kommunestyret /16 Valgnemnda /16 Kommunestyret Vedlegg: Oversikt over de som har meldt seg interessert i å være meddommere. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Domstolsloven. Saksutredning: Fra Sør-Gudbrandsdal Tingrett er mottatt brev hvor det bes om at kommunene foretar valg av nye meddommere for perioden Retten ber om det velges 15 kvinner og 15 menn fra Øyer. Valgene skal være gjennomført innen 1. juli 2012, jfr. domstolloven 66 første ledd. Det er kommunens oppgave å velge det aktuelle antallet meddommere. Det anmodes særskilt at kommunene i samsvar med domstolloven 67 sørger for at utvalget av meddommere blir så bredt sammensatt som mulig slik at utvalget på best mulig måte representerer alle deler av befolkningen, blant annet i forhold til alder og etnisk bakgrunn og kultur. Hvem som er valgbare og hvem som er utelukket fra, eller kan krev seg fritatt for valg, fremgår av bestemmelsene i domstollovens fjerde kapittel, Krav til den skal velges er nedfelt i domstolloven og består av følgende elementer: 1. Generelle krav 2. Personer utelukket på grunn av stilling 3. Personer utelukket på grunn av vandel Fra loven refereres følgende: «70. Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven. I tillegg må vedkommende 1. være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start, Side 4 av 68

5 Sak 50/16 2. ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender, 3. ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene, 4. stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og 5. være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen. 71. Utelukket fra valg på grunn av stilling er: 1. Stortingets representanter og vararepresentanter, 2. statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor, 3. fylkesmenn og assisterende fylkesmenn, 4. utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene, 5. ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen og personer som er tildelt begrenset politimyndighet, 6. ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre, 7. ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen, 8. praktiserende advokater og advokatfullmektiger, 9. kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget. 72. Utelukket fra valg på grunn av vandel er: 1. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år, 2. den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven c, 3. den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig, 4. den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig, 5. den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen, Side 5 av 68

6 Sak 50/16 6. den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig. Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.» Rådmannens forslag til innstilling: Som meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges følgende 15 kvinner og 15 menn: Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Valgnemnda den sak 7/16 Forslag til meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden : Åse Harjo Hagebakken Svein Larsen Anne Marie Sveipe Jon Finborud Torunn Adelheid Moen Bjørn Bratt Lotte Nordli Wevelstad Svein Otto Olsen Ena Kristin Brekke Magnar Vedum Anne Hjelmstadstuen Jorde John Berge Anne Guri Steinslien Ole Hageløkken Marit Getz Trond Erik Dalbu Nisveta Tiro Kåre Nordby Brit Stenersen Lie Arne Finn Brekke Elin Dagny Bådstø Fossheim John Berge Odd Halland. Håvard Granskogen.... Valgnemndas innstilling: Som meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges følgende 15 kvinner og 15 menn: Åse Harjo Hagebakken Svein Larsen Anne Marie Sveipe Jon Finborud Torunn Adelheid Moen Bjørn Bratt Lotte Nordli Wevelstad Svein Otto Olsen Ena Kristin Brekke Magnar Vedum Anne Hjelmstadstuen Jorde John Berge Anne Guri Steinslien Ole Hageløkken Marit Getz Trond Erik Dalbu Side 6 av 68

7 Sak 50/16 Nisveta Tiro Brit Stenersen Lie Elin Dagny Bådstø Fossheim.. Kåre Nordby Arne Finn Brekke John Berge Odd Halland Håvard Granskogen.... Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 41/16 Arne Finn Brekke (AP) fremmet et fellesforslag på nye medlemmer til meddommere til Sør- Gudbrandsdal tingrett for perioden : Elin Heidi Slåsletten Inger Synnøve Bratt Lisa Kramprud Anita Lerfald Vedum Magnar Bjørke Erling Broen Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt i tillegg til valgnemndas innstilling som også ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Som meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges følgende 15 kvinner og 15 menn: Åse Harjo Hagebakken Anne Marie Sveipe Torunn Adelheid Moen Lotte Nordli Wevelstad Ena Kristin Brekke Anne Hjelmstadstuen Jorde Anne Guri Steinslien Marit Getz Nisveta Tiro Brit Stenersen Lie Elin Dagny Bådstø Fossheim Elin Heidi Slåsletten Inger Synnøve Bratt Lisa Kramprud Anita Lerfald Vedum Svein Larsen Jon Finborud Bjørn Bratt Svein Otto Olsen Magnar Vedum John Berge Ole Hageløkken Trond Erik Dalbu Kåre Nordby Arne Finn Brekke John Berge Odd Halland Håvard Granskogen Magnar Bjørke. Erling Broen Behandling/vedtak i Valgnemnda den sak 9/16 Side 7 av 68

8 Sak 50/16 John Berge var oppført to ganger, derfor tas saken opp på nytt. Roar Øien (H) foreslo Per Nermo. Roar Øiens forslag ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas innstilling: Som meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges følgende 15 kvinner og 15 menn: Åse Harjo Hagebakken Anne Marie Sveipe Torunn Adelheid Moen Lotte Nordli Wevelstad Ena Kristin Brekke Anne Hjelmstadstuen Jorde Anne Guri Steinslien Marit Getz Nisveta Tiro Brit Stenersen Lie Elin Dagny Bådstø Fossheim Elin Heidi Slåsletten Inger Synnøve Bratt Lisa Kramprud Anita Lerfald Vedum Svein Larsen Jon Finborud Bjørn Bratt Svein Otto Olsen Magnar Vedum John Berge Ole Hageløkken Trond Erik Dalbu Kåre Nordby Arne Finn Brekke Per Nermo Odd Halland Håvard Granskogen Magnar Bjørke. Erling Broen Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 50/16 Enstemmig vedtatt som valgnemndas innstilling. Vedtak: Som meddommere til Sør-Gudbrandsdal tingrett for perioden velges følgende 15 kvinner og 15 menn: Åse Harjo Hagebakken Anne Marie Sveipe Torunn Adelheid Moen Lotte Nordli Wevelstad Ena Kristin Brekke Anne Hjelmstadstuen Jorde Anne Guri Steinslien Marit Getz Nisveta Tiro Brit Stenersen Lie Elin Dagny Bådstø Fossheim Svein Larsen Jon Finborud Bjørn Bratt Svein Otto Olsen Magnar Vedum John Berge Ole Hageløkken Trond Erik Dalbu Kåre Nordby Arne Finn Brekke Per Nermo Side 8 av 68

9 Sak 50/16 Elin Heidi Slåsletten Inger Synnøve Bratt Lisa Kramprud Anita Lerfald Vedum Odd Halland Håvard Granskogen Magnar Bjørke. Erling Broen Side 9 av 68

10 Sak 51/16 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: 033 &16 Arkivsaksnr.: 16/767 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/16 Valgnemnda /16 Kommunestyret Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad datert Saksutredning: Marthe Lang-Ree søker om fritak fra vervet som fast representant i kommunestyret, formannskapet og andre tilhørende verv tom Marthe Lang-Ree er valgt inn i følgende politiske verv for Øyer kommune for perioden : Kommunestyret fast medlem Formannskapet fast medlem Valgnemnda fast medlem (konsekvens av formannskapet) Partssammensatt utvalg fast medlem (konsekvens av formannskapet) Representant til Fylkesmøte i KS fast medlem Kommunereformen, prosjektgruppe fast medlem (avsluttes juni 2016) Kommunereformen, styringsgruppe fast medlem (avsluttes juni 2016) Kommunal representant Vidarheim barnehage varamedlem Representant Brann- og feievesenet i Lillehammerregionen - varamedlem Kommunal representant til Stiftelsen Moksa kunstverksted varamedlem Kommunal representant til Stiftelsen Øyer og Tretten frivillighetssentral fast medlem Representant til Regionrådet fast medlem Søknaden fremmes på bakgrunn av sykdom, og fritak fra politiske verv er anbefalt av legene. Vurdering: I kommuneloven 15.2 heter det følgende: «Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet». Side 10 av 68

11 Sak 51/16 Rådmannens forslag til innstilling: Marthe Lang-Ree innvilges fritak fra sine politiske verv for Øyer kommune for perioden Som representanter for perioden velges: Kommunestyret fast medlem: Formannskapet fast medlem: Valgnemnda fast medlem: Partssammensatt utvalg: Representant til Fylkesmøte i KS fast medlem: Kommunereformen, prosjektgruppe fast medlem: Kommunereformen, styringsgruppe fast medlem: Kommunal representant Vidarheim barnehage varamedlem: Representant Brann- og feievesenet i Lillehammerregionen - varamedlem: Kommunal representant til Stiftelsen Moksa kunstverksted varamedlem: Kommunal representant til Stiftelsen Øyer og Tretten frivillighetssentral fast medlem: Representant til Regionrådet fast medlem: Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Valgnemnda den sak 10/16 Stein Plukkerud(SP) foreslo Steinar Grimsrud som fast representant i formannskapet, Anne Magnhild Braastad Lie som fast representant i kommunestyret og Håvard Granskogen som ny fast vararepresentant for opposisjonen (SP, KRF og SV) i kommunestyret. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Valgnemndas innstilling: Marthe Lang-Ree innvilges fritak fra sine politiske verv for Øyer kommune for perioden Som representanter for perioden velges: Kommunestyret fast medlem: Anne Magnhild Braastad Lie Formannskapet fast medlem: Steinar Grimsrud. Valgnemnda fast medlem: Steinar Grimsrud. Partssammensatt utvalg: Steinar Grimsrud. Representant til Fylkesmøte i KS fast medlem: Steinar Grimsrud. Kommunereformen, prosjektgruppe fast medlem: Denne er ferdig. Kommunereformen, styringsgruppe fast medlem: Denne er ferdig. Kommunal representant Vidarheim barnehage varamedlem: Steinar Grimsrud. Side 11 av 68

12 Sak 51/16 Representant Brann- og feievesenet i Lillehammerregionen - varamedlem: Steinar Grimsrud. Kommunal representant til Stiftelsen Moksa kunstverksted varamedlem: Steinar Grimsrud. Kommunal representant til Stiftelsen Øyer og Tretten frivillighetssentral fast medlem: Steinar Grimsrud. Representant til Regionrådet fast medlem: Steinar Grimsrud. Håvard Granskogen ny fast vararepresentant på lista over vararepresentanter for opposisjonen (SP, KRF og SV). Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 51/16 Enstemmig vedtatt som valgnemndas innstilling. Vedtak: Marthe Lang-Ree innvilges fritak fra sine politiske verv for Øyer kommune for perioden Som representanter for perioden velges: Kommunestyret fast medlem: Anne Magnhild Braastad Lie Formannskapet fast medlem: Steinar Grimsrud. Valgnemnda fast medlem: Steinar Grimsrud. Partssammensatt utvalg: Steinar Grimsrud. Representant til Fylkesmøte i KS fast medlem: Steinar Grimsrud. Kommunereformen, prosjektgruppe fast medlem: Denne er ferdig. Kommunereformen, styringsgruppe fast medlem: Denne er ferdig. Kommunal representant Vidarheim barnehage varamedlem: Steinar Grimsrud. Representant Brann- og feievesenet i Lillehammerregionen - varamedlem: Steinar Grimsrud. Kommunal representant til Stiftelsen Moksa kunstverksted varamedlem: Steinar Grimsrud. Kommunal representant til Stiftelsen Øyer og Tretten frivillighetssentral fast medlem: Steinar Grimsrud. Representant til Regionrådet fast medlem: Steinar Grimsrud. Håvard Granskogen ny fast vararepresentant på lista over vararepresentanter for opposisjonen (SP, KRF og SV). Side 12 av 68

13 Sak 52/16 SAKSPROTOKOLL - ØKONOMI OG FINANSRAPPORTERING PER 1.TERTIAL 2016 Saksbehandler: Annikken Reitan Borgestrand Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/887 Saksnr.: Utvalg Møtedato 44/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Tertialrapport 1.tertial 2016 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Budsjett 2016 Sektorledernes redegjørelser Sammendrag: Prognosen per utgangen av 1.tertial er negativ med 5,6 millioner kroner. Hovedårsaken til dette er en negativ prognose på sektorene på 4,3 millioner kroner. Det foreslås at Kommunestyret tar økonomi- og finansrapportering per 1.tertial til etterretning. Kommunestyret bes foreta noen budsjettendringer. Disse er kommentert i rapporten. Saksutredning: Prognosen per 1.tertial er samlet sett negativ med 5,6 millioner kroner. Prognosen for sektorene isolert sett er på 4,3 millioner kroner i merforbruk. For fellesutgifter, frie inntekter og finansutgifter varsles mindreforbruk på kroner. Den største enkeltposten som bidrar i positiv retning er økte inntekter på eiendomsskatt. De største enkeltpostene som bidrar i negativ retning er renteinntekter, avdragsutgifter og kalkulatoriske renter og avskrivninger. Finansrapportering per 1.tertial: Slik rådmannen ser det gir de tre tabellene i vedlegget, sammenholdt med rådmannens kommentarer, en god oversikt over status for kommunens ledige likviditet og andre midler beregnet for driftsformål, samt kommunens gjeldsportefølje. Vurdering: Øyer kommune er i en stram økonomisk situasjon der alle sektorene har trange budsjettrammer. Omstillingsfarten i sektorene er lavere enn nedjusteringene i budsjettet. Det er laget tiltakslister innenfor sektorene med størst merforbruk og disse følges. Oppsigelser av ansatte er en tidkrevende prosess og det tar derfor tid før noe av dette gir effekt. Det rapporteres månedlig på kvalitetsindikatorer og økonomi for å sikre oppfølging. Side 13 av 68

14 Sak 52/16 Den økonomiske rammen i årsbudsjettet er bindende, verken administrasjon eller folkevalgte organer kan foreta utbetalinger eller pådra utgifter som ikke er innarbeidet i budsjettet. I Øyer kommune er innført en ordning med overføring av besparelser og overskridelser i påfølgende års budsjett. I budsjettvedtaket for 2016 er virkningen fastsatt til 100 % både for mindre- og merforbruk. Selv om vi har denne ordningen er utgangspunktet at budsjettet for året, etter justering for blant annet mindre- og merforbruk, skal holdes. Det er dermed spesielt å planlegge for et overforbruk i budsjettåret, slik rådmannen nå legger opp til for sektor Oppvekst og Helse/omsorg. De økonomiske utfordringene er imidlertid betydelige og rådmannen mener at vi ved å legge en forpliktende plan for å komme i balanse i løpet av neste år, oppnår en mer hensiktsmessig innretning på nødvendige tiltak. Eksempelvis kan nevnes at tiltak som innebærer bemanningsreduksjon løses gjennom naturlig avgang. Rådmannens forslag til innstilling. 1. Kommunestyret tar økonomi og finansrapportering per 1.tertial til etterretning 2. Kommunestyret vedtar at betaling for de 2 første husene i Trodalen boligområde kan skje når 50 % av boenhetene i et hus er solgt. Dette gjelder for de to første husene i Trodalen. 3. Kommunestyret vedtar i bruk av kommunalt næringsfond til dekning av lunsj i forbindelse med YOG2016. Midlene tilbakeføres dispensasjonsfondet som settes opp fra til Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Side 14 av 68

15 Sak 52/16 Konto Sektor Funksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Forklarende tekst Utgifter til støttepedag og flyktningebarn, lønnet hos Vidarheim, refunderes ved årsslutt Tilskudd til private barnehager Refusjon til Lillehammer kommune ifbm felles IKT-satsning Gjesteelever i andre kommuner Ekstraassistent i barnehage fordeles barnehagene Skoleskyss - utgifter til fylkeskommunen Overføring av frivillighetssentralen til sektor kultur og fritid Tilleggsbevilgning kommunedelplan Øyer Sør Endring i budsjettfordeling mellom skatt og rammetilskudd Sveinar Kildal Rådmann Annikken Reitan Borgestrand Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 44/16 Forklaring til 1. tertial 2016 og rapportering på investeringsbudsjettet 1. tertial 2016 som tillegg til sak 44/16 ble delt ut i møtet. Rådmannens forslag med korrigeringer ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar økonomi og finansrapportering per 1.tertial til etterretning 2. Kommunestyret vedtar at betaling for de 2 første tomtene Trodalen boligområde kan skje når 50 % av boenhetene i et hus er solgt. Dette gjelder for de to første tomtene i Trodalen. Side 15 av 68

16 Sak 52/16 3. Kommunestyret vedtar i bruk av kommunalt næringsfond til dekning av lunsj i forbindelse med YOG2016. Midlene tilbakeføres disposisjonsfondet som settes opp fra til Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Sektor Funksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Forklarende tekst Utgifter til støttepedag og flyktningebarn, lønnet hos Vidarheim, refunderes ved årsslutt Tilskudd til private barnehager Refusjon til Lillehammer kommune ifbm felles IKT-satsning Gjesteelever i andre kommuner Ekstraassistent i barnehage fordeles barnehagene Skoleskyss - utgifter til fylkeskommunen Overføring av frivillighetssentralen til sektor kultur og fritid Tilleggsbevilgning kommunedelplan Øyer Sør Endring i budsjettfordeling mellom skatt og rammetilskudd Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 52/16 Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: 1. Kommunestyret tar økonomi og finansrapportering per 1.tertial til etterretning 2. Kommunestyret vedtar at betaling for de 2 første tomtene Trodalen boligområde kan skje når 50 % av boenhetene i et hus er solgt. Dette gjelder for de to første tomtene i Trodalen. 3. Kommunestyret vedtar i bruk av kommunalt næringsfond til dekning av lunsj i forbindelse med YOG2016. Midlene tilbakeføres disposisjonsfondet som settes opp fra til Side 16 av 68

17 Sak 52/16 4. Kommunestyret vedtar følgende budsjettjusteringer: Konto Sektor Funksjon Utgiftsreduksjon/ inntektsøkning Utgiftsøkning/ inntektsreduksjon Forklarende tekst Utgifter til støttepedag og flyktningebarn, lønnet hos Vidarheim, refunderes ved årsslutt Tilskudd til private barnehager Refusjon til Lillehammer kommune ifbm felles IKT-satsning Gjesteelever i andre kommuner Ekstraassistent i barnehage fordeles barnehagene Skoleskyss - utgifter til fylkeskommunen Overføring av frivillighetssentralen til sektor kultur og fritid Tilleggsbevilgning kommunedelplan Øyer Sør Endring i budsjettfordeling mellom skatt og rammetilskudd Side 17 av 68

18 Sak 53/16 SAKSPROTOKOLL - INNFØRING AV NYE TRYGGHETSALARMER Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/930 Saksnr.: Utvalg Møtedato 47/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: - Power point presentasjon om de nye trygghetsalarmene SAMMENDRAG: Anskaffelsen av nye trygghetsalarmer er del av planlagt strategi for bruk av velferdsteknologiske løsninger som formannskapet ble orientert om ved budsjettbehandlingen oktober De nye trygghetsalarmene vil medføre en betydelig økning av kvaliteten av våre tjenester innen eldreomsorg. Dermed tilrettelegges enda bedre for at eldre kan bo hjemme lengre. Kommunen har per i dag tradisjonelle analoge trygghetsalarmer, teknikken er utdatert. De analoge telefonitjenestene skal etter hvert fases ut til fordel for en framtidsrettet kommunikasjonsteknologi. Helsedirektoratet anbefalte i fjor alle kommuner å gå over til digitale alarmer. Kommunen har inngått avtale med Telenor Objekts AS for levering av digitale trygghetsalarmer, inkl sensorikk og GPS. Trygghetsalarm tilknyttes en helsefaglig bemannet alarmsentral. Pr i dag er det venteliste for å få trygghetsalarm. Den kan fjernes ved overgang til nytt system ved utgangen av I utgangspunkt gjennomføres dette uten økonomiske konsekvenser for kommunen. Brukeren skal betale 300 kr pr måned. Vedlagt er en power point presentasjon om de nye trygghetsalarmene. Rådmannen rår formannskapet å ta orienteringen til etterretning, og innstiller at gebyrsatsen settes på 300 kr pr måned fra og med dagen brukeren tar den nye trygghetsalarmen i bruk. SAKSOPPLYSNINGER Fakta Dagens situasjon i Øyer kommune I Øyer kommune benyttes trygghetsalarmer som et forebyggende tiltak for å skape trygghet i hjemmesituasjonen. Tildeling av trygghetsalarm blir gjort etter en individuell vurdering og innenfor tildelingskriterier. Pr i dag er det totalt registrert 111 vedtak med tildeling av en trygghetsalarm. Det er ca 15 brukere på venteliste, dvs brukerens behov er innenfor de Side 18 av 68

19 Sak 53/16 vedtatte kriterier, men kommunen har ikke en trygghetsalarm disponibel. Dagens trygghetsalarmer er analoge. Dette innebærer at brukeren er avhengig av å ha en «gammel» analog telefonlinje for å kunne få koblet opp trygghetsalarmen. Det er Lillehammer Region Brannvesen som har ansvar for alarm, service og batteriskift i alarmapparat og smykke. Når bruker utløser alarmen går alarmsignalene rett til Midt-Hedmark-Brannvesen sin alarmsentral på Elverum. Alarmsentral er ikke helsefaglig bemannet. Brannvesenet «sluser» alle alarmene direkte til hjemmetjenesten sine vakttelefoner. Hjemmetjenesten får da mulighet til å opprette en to-veis samtale med bruker. Denne beredskapen forstyrer hjemmetjenesten i de daglige gjøremålene. Hjemmetjenesten betjener trygghetsalarmene hele døgnet, 365 dager i året. Nye trygghetsalarmer Lillehammer og Øyer kommune har inngått avtale med Telenor Objects AS for leveranse av digitale trygghetsalarmer med 25 tilhørende sensorer og GPS samt helsefaglig bemannet alarmmottak. Sannsynligvis vil Gausdal og Ringebu kommuner slutte seg til avtalen. Avtalen med Telenor Objects AS er på 2 år med mulighet for forlengelse på 1 år + 1 år + 1 år. Alle som blir tildelt trygghetsalarm vil i tillegg få installert røykvarsler med direktevarsling til brannvesenet. Varslingen på brannalarmen vil gå til alarmmottaket som igjen sluser det til brannvakta. De nye trygghetsalarmene trenger ikke telefonlinje. Alarmene har eget SIM-kort slik at signalene sendes over GSM (mobil) nettet. Sensorikk og GPS tildeles etter en individuell vurdering og innenfor de vedtatte tildelingskriterier. Det er i hovedsak to kategorier utstyr som tilbys. Det ene er utstyr med fokus på forebygging og varsling, som fallsensor, trygghetsalarm, bevegelsessensor, døralarm, og røykvarsler. Mange andre sensorer er en opsjon. Den andre kategorien er de medisinske og helserelaterte sensorene. I tillegg til de to gruppene med sensorer kommer også løsninger for sporing med GPS, som er spesielt beregnet på personer med demens, som har lett for å miste orienteringsevnen og gå seg bort. Som opsjon er muligheten for en såkalt e-nøkkelsystem, digitalt tilsyn og integreringen mot regionens felles elektronisk pasient journal (EPJ) system Gerica. Det henvises til vedlagte power point. Helsefaglig alarmsentral Helsefaglig alarmsentral bemannes av Aleris Omsorg. Alarmsentralen er bemannet med kvalifisert helsepersonalet i dedikerte lokaler i Oslo. Garantert maksimum responstid er 45 sekunder (snitt under 30 sekunder). Bemanningen i alarmsentralen har mange års erfaring med helsefaglig oppfølging av pleietrengende og drift av kundesentre. Alle ansatte i alarmsentralen har bakgrunn innen helse- og sosialomsorg og får grundig opplæring før de starter i alarmsentralen. I tillegg er alle ansatte opplært i intervjuteknikk. Denne kombinasjonen gjør selskapet godt rustet til å motta og behandle alle anrop med profesjonalitet, sikkerhet og integritet. Alle ansatte behersker norsk muntlig og skriftlig i henhold til nivå 3 med bestått test, og har kjennskap og innsikt i norsk helsevesen og hjemmetjeneste. Svensk- og dansktalende helsepersonell godkjennes. Autorisasjoner og referanser sjekkes for alt personell før eventuell ansettelse. Helsefaglig ansvarlig for alarmsentralen vil være sykepleier autorisert i Norge. Side 19 av 68

20 Sak 53/16 Under samtalen foretar operatøren en vurdering av tilstanden til brukeren. Det er utarbeidet en manual som hjelper operatøren i de tilfellene der vedkommende er usikre på hva som skal gjøres Hvis operatøren helsefaglig utdannet - er usikker skal en sykepleier konsulteres. Hvis brukeren trenger tilsyn videreformidles dette umiddelbart til hjemmesykepleien på telefon eller SMS. På alarmmottaket er det tilgjengelige sykepleiere 24/7/365. Pr i dag reagerer hjemmetjenesten på alle alarmer. Med det nye alarmsystemet vil alarmsentralen «sile» 90% av sakene, resterende alarmer følges faglig opp av Hjemmetjenesten. Implementering Øyer kommune har sin egen avtale med Telenor Objects AS. Forberedelse for implementering starter Det er etablert en prosjektgruppe i kommunen. Oppdraget er forberedelse og fasevis implementering, kommunikasjon med ansatte og (plass)tillitsvalgte, opplæring, rutiner og tildelingskriterier. Det etableres også en arbeidsgruppe med en representant fra hver samarbeidende kommune. Oppdraget er å løse og gjennomføre konkrete oppgaver tilknyttet regionens felles Elektronisk pasientjournal system Gerica (såkalte 3-1 EPJ). Økonomi I utgangspunkt gjennomføres dette uten vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunen. Den planlagte 3 års investering for periode i velferdsteknologi for boliger blir dermed moderert. Pr i dag betaler brukeren en egen andel av 192 kr pr måned, jfr KST vedtak (gebyrregulativ 2016). Vedlagt er en power point med en kostnadsoversikt for en ny alarm. Det foreslås at satsen for en ny trygghetsalarm settes på 300 kr pr måned, de gamle trygghetsalarmene som avvikles fasevis. Det henvises til power point om hva de 300 kr inkluderer, og hvilke kostnader kommunen selv tar. Kommunen har avtalt at antall alarmer kan utvides til ca 250. Etter planen kan ventelisten fjernes i løpet av 6 måneder etter start av implementeringen. Telenor Objects AS «leaser» utstyret til kommunen, formen er operasjonell leasing. Vurdering a. Kommunen skal tilrettelegge slik at innbyggerne får muligheten til å bo lengst mulig i eget hjem, og dermed forebygges bruk av dyrere tjeneste fra hjemmetjeneste eller en institusjonsplass. b. Økt livskvalitet, hverdagsmestring, frihet, trygghet og sikkerhet er sentrale verdier i kommunens eldreomsorg. c. Kommunen skal innrette sine tjenester i eldreomsorgen slik at både dagens og framtidige utfordringer kan møtes. Bruk av ulike velferdsteknologiske løsninger er del av den strategiske satsingen. De nye trygghetsalarmene er del av denne satsingen. d. Dagens venteliste fjernes ved bruk av de nye trygghetsalarmene. e. Bruk av de nye trygghetsalarmene vil bl.a. ha den effekt at ressurser i hjemmetjenesten kan disponeres mer brukerrettet, dvs økt ansikt-til-ansikt tid. f. De nye trygghetsalarmene vil avlaste pårørende for unødvendige bekymringer. Rådmannens forslag til innstilling: Side 20 av 68

21 Sak 53/16 1. Kommunestyret tar implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar utvidelsen av gebyrregulativ for 2016 med: - Satsen for en ny trygghetsalarm levert av Telenor Objects AS 300 kr pr måned. 3. Kommunestyret vedtar at en helhetlig evalueringsrapport om innføringen og drift av trygghets-alarmene framlegges senest september Sveinar Kildal Rådmann Mike Görtz Sektorleder Helse og omsorg Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 47/16 Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret tar implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar utvidelsen av gebyrregulativ for 2016 med: - Satsen for en ny trygghetsalarm levert av Telenor Objects AS 300 kr pr måned. 3. Kommunestyret vedtar at en helhetlig evalueringsrapport om innføringen og drift av trygghets-alarmene framlegges senest september Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 53/16 Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende forslag til tillegg til punkt 3 i formannskapets innstilling: «Kommunestyret ber om at formannskapet holdes fortløpende orientert om innføringen og driften av trygghetsalarmene.» Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 4: «Kommunestyret ber om at Hjemmetjenesten får ukentlige rapporter om hvem Alarmsentralen har «silt» ut.» Håvard Granskogen (SP) ba om gruppemøte. Møtet hevet for gruppemøte. Møtet satt. Arne Finn Brekkes forslag til nytt punkt 4 ble trukket. Det ble først stemt over formannskapets innstilling som ble enstemmig vedtatt. Side 21 av 68

22 Sak 53/16 Det ble så stemt over Arne Finn Brekkes forslag om tillegg i punkt 3 som ble vedtatt med 23 mot 2 stemmer. Vedtak: 1. Kommunestyret tar implementeringen av de nye trygghetsalarmene i kommunen til etterretning. 2. Kommunestyret vedtar utvidelsen av gebyrregulativ for 2016 med: - Satsen for en ny trygghetsalarm levert av Telenor Objects AS 300 kr pr måned. 3. Kommunestyret vedtar at en helhetlig evalueringsrapport om innføringen og drift av trygghets-alarmene framlegges senest september Kommunestyret ber om at formannskapet holdes fortløpende orientert om innføringen og driften av trygghetsalarmene. Side 22 av 68

23 Sak 54/16 SAKSPROTOKOLL - TILSTANDSRAPPORT SKOLE Saksbehandler: Bjarne Nyrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/932 Saksnr.: Utvalg Møtedato 48/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for Øyerskolen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Sammendrag: Tilstandsrapport for Øyerskolen elevenes læring 2015 Saksutredning: Tilstandsrapport for Øyerskolen elevenes læring 2015 Tilstandsrapport for Øyerskolen er basert på lovkrav om at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten legges med dette frem for kommunestyret. Etter endt behandling sendes rapporten til fylkesmannen. Rådmannens forslag til innstilling: Tilstandsrapport for Øyerskolen tas til orientering. Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Nyrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 48/16 Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Tilstandsrapport for Øyerskolen tas til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 54/16 Rigmor Aarø Spiten (SP) fremmet følgende forslag som tillegg til formannskapets innstilling: Side 23 av 68

24 Sak 54/16 «Kommunen arbeider for en løsning i tomtespørsmålet ved Solvang skole». Det ble først stemt over formannskapets innstilling som ble enstemmig vedtatt. Det ble så stemt over Rigmor Spitens forslag til tillegg som ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Tilstandsrapport for Øyerskolen tas til orientering. Kommunen arbeider for en løsning i tomtespørsmålet ved Solvang skole. Side 24 av 68

25 Sak 55/16 SAKSPROTOKOLL - NY PARTNERSKAPSAVTALE MELLOM OPPLAND FYLKESKOMMUNE OG KOMMUNENE I OPPLAND Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/913 Saksnr.: Utvalg Møtedato 49/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune , oversendt ved brev datert 18. mars Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Videreutvikling av partnerskapet mellom Oppland fylkeskommune og kommunene: Høringsuttalelse, K-sak 33/15, møte Sammendrag: Rådmannen rår kommunestyret til å godkjenne partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune oversendt ved brev datert 18. mars Saksutredning: Oppland fylkeskommune gjennomførte våren 2015 en høring av prinsipper for videreutvikling av partnerskapet mellom fylkeskommunen og kommunene. Kommunestyret behandlet høringsuttalelsen i K-sak 33/15. Oppland fylkeskommune oversender ved brev datert 18. mars 2016 ny partnerskapsavtale mellom Oppland fylkeskommune og kommunene i Oppland Det er en forutsetning at avtalen behandles av kommunestyret/formannskapet i de deltagende kommunene. De økonomiske forpliktelsene er på samme nivå som tidligere. Av samlet sum 3,5 mill kr som forvaltes gjennom Regionrådet, bidrar Oppland fylkeskommune med 2,5 mill kr, mens de tre kommunene bidrar med til sammen 1 million. Vurdering: Rådmannen har ingen kommentarer til avtalen. Side 25 av 68

26 Sak 55/16 Rådmannens forslag til innstilling: Kommunestyret godkjenner partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune oversendt ved brev datert 18. mars Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 49/16 Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Kommunestyret godkjenner partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune oversendt ved brev datert 18. mars Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 55/16 Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling, Vedtak: Kommunestyret godkjenner partnerskapsavtale mellom samarbeidende kommuner og Oppland fylkeskommune oversendt ved brev datert 18. mars Side 26 av 68

27 Sak 56/16 SAKSPROTOKOLL - LOV OM MOTORFERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG MED FORSKRIFT - OVERFØRING AV ANSVARSOMRÅDE TIL FELLES LANDBRUKSKONTOR Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/925 Saksnr.: Utvalg Møtedato 50/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Delegeringsreglementet: Utskrift fra någjeldende delegeringsreglement for aktuell lov og forskrift Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): K-sak 42/03, møte : Felles landbruksforvaltning Gausdal Lillehammer - Øyer K-sak 102/03, møte : Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen Delegering av myndighet Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Sammendrag: Felles landbrukskontor har forvalterkompetanse innenfor fagområdet motorferdsel i utmark og vassdrag. Den personen som har ivaretatt saksbehandleransvaret i Øyer det siste året skal gå av med pensjon Med dette som utgangspunkt rår rådmannen kommunestyret til å utvide Øyers oppgaveportefølje til landbrukskontoret med virkning fra Saksutredning: Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen: Bakgrunnsopplysninger Kommunestyret vedtok i K-sak 42/03 i møte opprettelse av en felles enhet for landbruksforvaltning for kommunene Øyer, Gausdal og Lillehammer, og at enheten lokaliseres til administrasjonen i Gausdal kommune. Delegeringsreglementet for Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen ble godkjent i K-sak 102/03 i møte Når det gjelder ansvaret for saksbehandlingen av forvaltningen av motorferdsel i utmark og vassdrag var det bare Gausdal som overførte denne saksområdet til felleskontoret. Kostnadsfordelingen som ble etablert i 2003, gjelder fortsatt. Fordelingen er basert på en utregning som et gjennomsnitt av to modeller: 1. Modell 1 ble regnet ut etter antall søknader om produksjonstilskudd (1/3), antall dekar jordbruksareal (1/3), antall skogfondskontoer dvs antall landbrukseiendommer (1/6) og dekar skogbruksareal (1/6). 2. Modell 2 ble regnet ut etter antall skogfondkontoer. Side 27 av 68

28 Sak 56/16 Det ble også sett på kostnadene kommunene hadde til landbruksforvaltningen i 2003 og hvilke oppgaver den enkelte kommune overførte til felles landbrukskontor. Ut fra dette sto en igjen med en samlet kostnadsfordeling: Øyer kommune 25 % Lillehammer kommune 33 % Gausdal kommune 42 % Omfang av arbeidet og økonomiske konsekvenser I gjennomgangen av dagens arbeid med saksbehandling av motorferdsel i utmark og vassdrag i Øyer kommune har det kommet fram at det behandles ca. 20 enkeltsaker årlig. Det er pr. dato innvilget seks løyver som går ut i Tillatelsen til løyvekjøring må derfor gjennomgås før Landbrukskontoret har gjort en vurdering av hva en overtakelse av saksbehandlingen av motorferdsel i utmark vil bety i arbeidsmengde med saksbehandling, behandling av løyver, informasjon og rapportering. Det er kommet fram til at det trolig utgjør et månedsverk. Den historiske utregningen av andeler på kommunene viser at det ikke er mulig å kalkulere på denne fordelingen i detalj, like fullt innebærer en eventuell overføring av denne arbeidsoppgaven en merinnsats for Øyer kommune. Ved en eventuell overføring av saksbehandleransvaret for forvaltningen av motorferdselsaker i Øyer kommune ligger det derfor an til å endre kostnadsfordelingen for kontoret til Øyer kommune 26 % Lillehammer kommune 32,5 % Gausdal kommune 41,5 %. Med utgangspunkt i regnskapstall for 2015 gir dette en årlig merutgift for Øyer kommune på ca kr Utgiften forutsettes dekket ved omdisponeringer innenfor rammen for sektor Plan og utvikling. Delegeringsreglementet Det ble foretatt en grundig gjennomgang av delegeringsreglementet våren 2015, se utskrift fra någjeldende delegeringsreglement som følger som vedlegg til saken. Rådmannen foreslår at kommunestyret trekker tilbake delegeringen til rådmannen etter lovens 4, og delegerer til Planutvalget. Etter at kommunestyret behandlet delegeringsreglementet våren 2015 er det kommet to nye forskriftsbestemmelser der kommunestyret må ta stilling til myndighetsplassering. Rådmannens innspill er at både forskriftens 4a, 2. ledd og 5b delegeres til Planutvalget. De sakene som blir avgjort administrativt foreslås lagt fram som referatsaker for Planutvalget. For ordens skyld opplyses at delegering i forbindelse med vertskommuneløsninger formelt ivaretas ved at kommunestyret gir rådmannen pålegg om å delegere sin myndighet til rådmannen i vertskommunen, som ivaretar videredelegering internt i Gausdal kommune. Side 28 av 68

29 Sak 56/16 Vurdering: Felles landbrukskontor har forvalterkompetanse innenfor fagområdet motorferdsel i utmark og vassdrag. Den personen som har ivaretatt saksbehandleransvaret det siste året i Øyer skal gå av med pensjon Rådmannen mener at den beste måten å skjøtte dette ansvaret på i fortsettelsen er å legge det inn i oppgaveporteføljen for felles landbrukskontor fra I senere års budsjettarbeid for landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har muligheten for ytterligere rasjonalisering av arbeidsoppgaver vært drøftet. En mulighet som er vurdert er å samle oppgaver innen fagområder der en nå sitter med unødvendig dobbeltkompetanse i flere kommuner. I utredningene som ble gjort i 2015 i forbindelse med kommunereformen, ble det også pekt på muligheten for å rasjonalisere og effektivisere ved å samle oppgaver på ett sted. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen har saksbehandleransvaret for forvaltningen av motorferdsel i utmark for Gausdal kommune. Gjennom annet forvaltningsarbeid i Øyer kommune, har landbrukskontoret god lokalkunnskap om utmarksarealene i Øyer kommune, som også er en viktig forutsetning for behandlingen av motorferdselsaker. Det er av praktiske hensyn foreslått at overføringen gjøres fra 1. august Endringen i kostnadsfordeling mellom kommunene iverksettes fra 1. januar Forslagene til endring i delegeringsreglementet følger opp det nivået for myndighetsplassering som kommunestyret la seg på ved gjennomgangen våren Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å utvide Øyers oppgaveportefølje til Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen med saksbehandlingen av saker etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringen trer i kraft fra Årlig økte utgifter, ca kr , dekkes innenfor rammen til sektor Plan og utvikling. 3. Sakene som i hht delegeringsreglementet blir avgjort administrativt legges fortløpende fram som referatsaker for Planutvalget. 4. Delegeringsreglementet endres på følgende punkter: a) Lovens 4 delegeres til Planutvalget b) Forskriftens 4a, 2. ledd (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget c) Forskriftens 5b (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget Sveinar Kildal Rådmann Eli Eriksrud Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 50/16 Arne Finn Brekke (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: Side 29 av 68

30 Sak 56/16 «Punkt 4, ny bokstav d): Lokal forskrift av nr 772: Myndighet etter 4 delegeres til rådmannen Punkt 4, ny bokstav e): Myndighet etter 5 delegeres til planutvalget. AP v/ordføreren fremmet følgende tilleggsforslag: «Nytt pkt. 5: Ordningen evalueres nov etter første prøveår». Det ble stemt over tilleggsforslagene pkt. for pkt., som ble enstemmig vedtatt. Til slutt ble det stemt over rådmannens innstilling med vedtatte tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å utvide Øyers oppgaveportefølje til Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen med saksbehandlingen av saker etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringen trer i kraft fra Årlig økte utgifter, ca kr , dekkes innenfor rammen til sektor Plan og utvikling. 3. Sakene som i hht delegeringsreglementet blir avgjort administrativt legges fortløpende fram som referatsaker for Planutvalget. 4. Delegeringsreglementet endres på følgende punkter: a) Lovens 4 delegeres til Planutvalget b) Forskriftens 4a, 2. ledd (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget c) Forskriftens 5b (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget d) Lokal forskrift av nr 772: Myndighet etter 4 delegeres til rådmannen e) Myndighet etter 5 delegeres til planutvalget. 5. Ordningen evalueres nov etter første prøveår. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 56/16 Håvard Granskogen (SP) fremmet følgende forslag til nytt punkt 2: «Ordningen skal ikke medføre økte utgifter for kommunen». Det ble stemt over formannskapets innstilling punkt for punkt: Punkt 1: enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Punkt 2: alternativ avstemming mellom formannskapets innstilling og Håvard Granskogens forslag. Formannskapets innstilling vedtatt med 14 mot 11 stemmer. Punkt 3: enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Punkt 4: enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Punkt 5: enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Møtet hevet for pause. Møtet satt. Side 30 av 68

31 Sak 56/16 Vedtak: 1. Kommunestyret vedtar å utvide Øyers oppgaveportefølje til Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen med saksbehandlingen av saker etter lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven) og forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Endringen trer i kraft fra Årlig økte utgifter, ca kr , dekkes innenfor rammen til sektor Plan og utvikling. 3. Sakene som i hht delegeringsreglementet blir avgjort administrativt legges fortløpende fram som referatsaker for Planutvalget. 4. Delegeringsreglementet endres på følgende punkter: a) Lovens 4 delegeres til Planutvalget b) Forskriftens 4a, 2. ledd (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget c) Forskriftens 5b (ny bestemmelse) delegeres til Planutvalget d) Lokal forskrift av nr 772: Myndighet etter 4 delegeres til rådmannen e) Myndighet etter 5 delegeres til planutvalget. 5. Ordningen evalueres nov etter første prøveår. Side 31 av 68

32 Sak 57/16 SAKSPROTOKOLL - ENDRING AV TEKST I FORSKRIFT OM FEIE- OG TILSYNSORDNING PÅ HYTTE OG FRITIDSBOLIGER Saksbehandler: Torstein Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/851 Saksnr.: Utvalg Møtedato 51/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Særutskrift fra møte i brannstyret i Lillehammer Region brannvesen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brann- og eksplosjonsvernloven. Sammendrag: Det foreslås at brannstyrets forslag til ny tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytteog fritidsboliger vedtas av kommunestyret. Brannstyret har fattet følgende vedtak om forslag til ny tekst: «Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet infrastruktur i form av enten veg, vann eller avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse.» Saksutredning: Målsettingen for feie- og tilsynsvirksomheten, er å oppnå best mulig brannsikkerhet i kommunene. Derfor er det viktig at flest mulig fritidsboliger er med i ordningen. Vi har oppdaget mange grove avvik på våre tilsynsrunder. Tilsyn i fritidsboliger med total infrastruktur: I medhold av brannlovens 13, 4. ledd: Kommunestyret selv kan gjennom lokal forskrift bestemme at det skal føres tilsyn med andre byggverk enn de som er omfattet av første ledd. Følgende bestemmelse gjøres gjeldende: Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet offentlig infrastruktur i form av veg, vann og avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. Noen eiere av fritidsboliger har hengt seg opp i at både vei, vann og kloakk skal være offentlig og ønsker dermed å ikke være med i ordningen. Brannstyret har fattet følgende vedtak om forslag til ny tekst: Side 32 av 68

33 Sak 57/16 «Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet infrastruktur i form av enten veg, vann eller avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse.» Vurdering: De fritidsboligene som omfattes av denne ordningen, er hytte- og fritidsboliger med høy standard, det vil si de har innlagt vann og avløp. Fritidsboliger som ikke har innlagt vann og avløp, men kun tilknyttet veg, omfattes ikke av ordningen. Rådmannen slutter seg til brannstyrets forslag til ny tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte- og fritidsboliger. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 13, 4.ledd, godkjenner kommunestyret endret tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte- og fritidsboliger i Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune, i samsvar med forslag vedtatt i brannstyret : Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet infrastruktur i form av enten veg, vann eller avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. De fritidsboligene som omfattes av denne ordningen, er hytte- og fritidsboliger med høy standard, det vil si de har innlagt vann og avløp. Fritidsboliger som ikke har innlagt vann og avløp, men kun tilknyttet veg, omfattes ikke av ordningen. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 51/16 Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 13, 4.ledd, godkjenner kommunestyret endret tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte- og fritidsboliger i Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune, i samsvar med forslag vedtatt i brannstyret : Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet infrastruktur i form av enten veg, vann eller avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. De fritidsboligene som omfattes av denne ordningen, er hytte- og fritidsboliger med høy standard, det vil si de har innlagt vann og avløp. Fritidsboliger som ikke har innlagt vann og avløp, men kun tilknyttet veg, omfattes ikke av ordningen. Side 33 av 68

34 Sak 57/16 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 57/16 Stein Plukkerud(SP) var ikke tilstede under avstemningen. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt med 24 stemmer. Vedtak: Med hjemmel i brann- og eksplosjonsvernloven 13, 4.ledd, godkjenner kommunestyret endret tekst i forskrift om feie- og tilsynsordning på hytte- og fritidsboliger i Øyer, Gausdal og Lillehammer kommune, i samsvar med forslag vedtatt i brannstyret : Fritidsboliger med fyringsanlegg, og som er tilknyttet infrastruktur i form av enten veg, vann eller avløp skal ha feie- og tilsynstjeneste, i henhold til forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Eiere av slike fritidsboliger skal betale gebyr på linje med øvrig bebyggelse. De fritidsboligene som omfattes av denne ordningen, er hytte- og fritidsboliger med høy standard, det vil si de har innlagt vann og avløp. Fritidsboliger som ikke har innlagt vann og avløp, men kun tilknyttet veg, omfattes ikke av ordningen. Stein Plukkerud tiltrådte. Side 34 av 68

35 Sak 58/16 SAKSPROTOKOLL - ÅRSMELDING REGIONRÅDET FOR LILLEHAMMER-REGIONEN Saksbehandler: Laila Odden Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/843 Saksnr.: Utvalg Møtedato 52/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: Årsmelding 2015 Regionrådet i Lillehammer-regionen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksutredning: Vedlagt oversendes Årsmelding 2015 for Regionrådet i Lillehammer-regionen. Årsmeldinga ble behandlet og vedtatt i regionrådet 19.mai Rådmannens forslag til innstilling: Øyer kommunestyre tar Årsmelding 2015 fra Regionrådet i Lillehammer-regionen til orientering. Sveinar Kildal Rådmann Laila Odden Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 52/16 Enstemmig som rådmannens innstilling. Formannskapets innstilling: Øyer kommunestyre tar Årsmelding 2015 fra Regionrådet i Lillehammer-regionen til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 58/16 Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Øyer kommunestyre tar Årsmelding 2015 fra Regionrådet i Lillehammer-regionen til orientering. Side 35 av 68

36 Sak 59/16 SAKSPROTOKOLL - SALG AV KOMMUNAL EIENDOM, HUNDERVEGEN 14 Saksbehandler: Torstein Hansen Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/594 Saksnr.: Utvalg Møtedato 53/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Vedlegg: - Takst av eiendommen Hundervegen 14. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Ingen Sammendrag: Rådmannen tilrår overfor formannskapet at Hundervegen 14 legges ut for salg til høystbydende over takst. Saksutredning: Turistbua, Hundervegen 14, 2636 ØYER, parsell av Gnr: 8 Bnr: 18, brukes ikke lenger som turist-informasjon og det er ikke lenger interesse fra næringsaktørene for en separat turistinformasjon. Øyer kommune har videre ikke avsatt driftsmidler til å drive turistinformasjon. Øyer kommune har pt begrensede driftskostnader på eiendommen, nåværende leietaker betaler energikostnader og kommunale gebyrer. Eiendommen er pt utleid til Øyer Maleklubb. Eiendommen er taksert av uavhengig takstmann. Takst er vedlagt saken. Salg av eiendommen skal skje ihht retningslinjer vedtatt av kommunestyret. Eiendommen skal annonseres i lokalaviser og på finn.no, samt kommunens egne nettsider. Vurdering: Det er interesse i det kommersielle markedet for eiendommen for å etablere næringsvirksomhet på grunn av den sentrale beliggenheten midt i destinasjon Hafjell Hunderfossen. Rådmannen vurderer det slik at kommersielle aktører vil kunne etablere arbeidsplasser og aktivitet med denne sentrale beliggenheten. Alternativ til salg av eiendommen er utleie i det kommersielle markedet. Slik Turistbua i dag er innredet vil utleie til næringsvirksomhet kreve innvendig oppussing og medfølgende investeringer. Det forventes at det vil være lettere å få til næringsutvikling i bygget dersom den som vil etablere næring også eier bygget. Side 36 av 68

37 Sak 59/16 Rådmannen har vurdert om Turistbuas plassering er av strategisk betydning for eventuelle fremtidige kommunale behov og planer. Tomten er på ca 800 m2 og mulighetene for utvidelse er begrenset. Bygningsmassen er godt holdt. Det er vurdert om bygget og plasseringen er aktuell for aktivitet innenfor kommunens tjenesteområder. Det er ikke fremkommet behov fra tjenesteområdene for dette bygget. Totalvurderingen er at Øyer kommune ikke har et strategisk behov for arealet og at det heller ikke er behov for Turistbua i noen av kommunens tjenesteområder. For å redusere driftskostnader på bygg kommunen ikke har behov for, så innstilles det på at bygget selges på det åpne markedet til høystbydende over takst. Rådmannens forslag til innstilling: Hundervegen 14, 2636 ØYER, parsell av gnr: 8, bnr: 18, vedtas lagt ut for salg med annonsering i lokalaviser og på Finn.no. Eiendommen selges til høystbydende over takst. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Til Formannskapet den 7. juni 2016: Saken var oppe til behandling i FSK den hvor det ble vedtatt å sende saken tilbake for videre utredning. Årsaken til dette var at det ble reist spørsmål i formannskapet om parkeringsarealet var avsatt til pendlerparkering. Rådmannen har etter gjennomgang av Grunnboka for gnr 8, bnr 18, funnet 2 servitutter hvor parkering er tinglyst som heftelse. Servituttene er tinglyst den og og omhandler retten til å disponere 15 stk parkeringsplasser for innehavere av boenhetene i Hafjelltorget sørøst for leilighetsbygget, og rett til å disponere 12 stk parkeringsplasser nordøst for leilighetsbygget. Rådmannen finner ikke at det er gitt noe avtale om disposisjon for de parkeringsplassene som ligger rett bak Turistbua, og rådmannen opprettholder derfor sin innstilling til formannskapet. Rådmannens forslag til innstilling: Hundervegen 14, 2636 ØYER, parsell av gnr: 8, bnr: 18, vedtas lagt ut for salg med annonsering i lokalaviser og på Finn.no. Eiendommen selges til høystbydende over takst. Sveinar Kildal Rådmann Torstein Hansen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 53/16 Ordfører orienterte om hvorfor saken tas opp på nytt. Side 37 av 68

38 Sak 59/16 Roar Øien (H) fremmet følgende tilleggsforslag: «Før salg gjennomføres fradeling av tomt». Rådmannens innstilling med Roar Øiens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling: Hundervegen 14, 2636 ØYER, parsell av gnr.8, bnr.18, vedtas lagt ut for salg med annonsering i lokalaviser og på Finn.no. Eiendommen selges til høystbydende over takst. Før salg gjennomføres fradeling av tomt. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 59/16 Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Hundervegen 14, 2636 ØYER, parsell av gnr.8, bnr.18, vedtas lagt ut for salg med annonsering i lokalaviser og på Finn.no. Eiendommen selges til høystbydende over takst. Før salg gjennomføres fradeling av tomt. Side 38 av 68

39 Sak 60/16 SAKSPROTOKOLL - KOMMUNEREFORMEN: HVORDAN MØTE FRAMTIDENS UTFORDRINGER PÅ EGNE BEIN SOM ØYER KOMMUNE? Saksbehandler: Eli Eriksrud Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/956 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Ad hoc utvalg /16 Kommunestyret Vedlegg: Styringsgruppens forslag til tilbakemelding til Fylkesmannen i Oppland «KOMMUNEREFORMEN Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein som Øyer kommune?» Dokumentet har fire vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse bakgrunnsmateriale Diverse møtereferat Kommunestyresak 96/15 der kommunestyret tok intensjonsplanen (ny kommune) til orientering og ga oppdraget knyttet til å møte framtidens utfordringer på egne bein til styrings- og prosjektgruppen Kommunestyresakene 92/15 og 12/16 som begge omhandler alternativet med en ny kommune Sammendrag: Styringsgruppen som fikk i oppdrag å gi svar på hvordan fremtidens utfordringer skal møtes av Øyer kommune på egne bein, legger fram sitt forslag til tilbakemelding for kommunestyret. Styringsgruppens konklusjon: «Vår konklusjon er at vi har tro på at vi skal klare å møte fremtidens utfordringer som egen kommune gjennom omstilling, godt samarbeid og ved å bidra til flere trygge helårsarbeidsplasser som grunnlag for økt bosetting. Vi overlever fordi vi jobber smart og lykkes med å skape vekst i kommunen.» Styringsgruppen rår kommunestyret til å slutte seg til tilbakemeldingen slik den foreligger. Saksutredning: Bakgrunn: Fylkesmannens oppdrag til kommunene Fylkesmannen klargjør i brev datert sine forventninger til og vurderinger av kommunenes kommunereformvedtak. I brevet står det blant annet: «Fylkesmannen forventer at det er gjort en vurdering av hvorvidt kommunen, gjennom en ny kommune eller på egen hånd, er i stand til å løse lovpålagte oppgaver og håndtere utfordringene den står overfor i dag og år fram i tid. Side 39 av 68

40 Sak 60/16 Fylkesmannens vurdering vil være todelt. Vi vil for det første vurdere prosessen som ligger bak vedtaket. Her er politisk forankring og innbyggerinvolvering sentralt. For det andre vil vi vurdere om vedtaket som er gjort er i tråd med hovedmålene i reformen. Her vil det bli gjort en faglig helhetsvurdering sett opp mot viktige samfunnsutviklingstrekk.» Når det gjelder den faglige helhetsvurderingen vil Fylkesmannen legge vekt på om og på hvilken måte, kommunene har vurdert og besvart 6 hovedspørsmål. Alternativet «gjennom en ny kommune» I møter besluttet kommunestyrene i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer at kommunereformprosessen skulle avsluttes i denne omgang og intensjonsplanen fullføres (Ringebu kommunestyre tok ut ordene «i denne omgang»). Felles rapportering fra de fire kommunene består av Intensjonsplan, tatt til orientering i de fire kommunestyrene i november 2015 Sluttrapport for kommunereformprosessen i Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer , behandlet i kommunestyret i Øyer i K-sak 12/16 (møte ). Alternativet «på egen hånd» Kommunestyret besluttet i K-sak 96/15 hvem som skulle arbeide fram forslag til kommunestyrets svar på hvordan fremtidens utfordringer skal møtes på egne bein. Styringsgruppe ble formannskapet med tillegg av det partiet i kommunestyret som ikke har noe medlem i formannskapet (KrF). Prosjektgruppe (arbeidsutvalg) består av ordfører (leder), varaordfører og opposisjonsleder. Styringsgruppen vedtok mandat, møteplan, arbeidsmåte og framdriftsplan for oppdraget i sitt møte Det løpet som ble lagt i januar er stort sett fulgt. Det er opprettet et eget menypunkt på hjemmesida der alt skriftlig materiell er lagt ut fortløpende. De hovedtillitsvalgte (HTV) er holdt fortløpende oppdatert ved at leder i prosjektgruppa har orientert i de faste drøftingsmøtene med HTV. Høringsprosessen I perioden er utkast til tilbakemelding lagt ut på høring. Ved siden av de fire rådene, Eldrerådet, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne mm, Ungdomsrådet og Flerkulturelt råd, er de politiske partiene, arbeidstakerorganisasjonene og 19 øvrig råd, lag og foreninger særskilt invitert til å uttale seg. Det er kommet tre høringsuttalelser som gjengis i sin helhet. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saken i møte , sak 8/16. Rådet ga følgende uttalelse: «Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne støtter styringsgruppas utredning om: «Kommunereformen - Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein.» Side 40 av 68

41 Sak 60/16 Rådet har merket seg den demografiske utviklingen og spesielt befolkningsframskrivingene som viser økning i de eldste aldersgruppene. Rådet mener det må legges opp en aktiv politikk som innebærer forebygging og tidlig innsats for eldre. Videre er rådet opptatt av at tidlig innsats gjennom hele livsløpet må være i fokus for de kommunale prioriteringene framover og viser i den sammenheng også til de gjennomgående målene i kommuneplanens samfunnsdel, folkehelse, barn og unge og universell utforming. For å sikre vekst og utvikling i kommunen og nye innbyggere, vil rådet understreke betydningen av at det føres en aktiv politikk som kan bidra til næringsutvikling og økt boligbygging i kommunen.» Flerkulturelt råd behandlet saken i møte Rådet ga følgende uttalelse: «Flerkulturelt råd støtter styringsgruppas utredning om: Kommunereformen - Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein. Flerkulturelt råd er opptatt av at det må føres en aktiv nærings- og boligpolitikk som bidrar til at bosatte flyktninger kan få arbeid og bolig i kommunen. Flerkulturelt råd opplever at det skjer mye bra i Øyer når det gjelder samarbeid mellom frivillig sektor, offentlig sektor og flyktninggruppa. Tilrettelegging av arenaer og møteplasser som ytterligere kan underbygge dette samarbeidet og bidra til å utvikle det, bør være i fokus framover. Et godt samarbeid vil kunne bidra til at det potensialet og de ressurser som ligger i at Øyer kommune er en flerkulturell kommune, kan bli bedre utnyttet. Flerkulturelt råd er opptatt av at de ressurser og den kompetanse som flyktningene har, blir sett og brukt godt framover.» Ungdomsrådets leder, mail «Jeg synes utkastet ser bra ut!» Åpne møter. I høringsperioden er det holdt to åpne møter. I møtene gjennomgikk ordføreren utkast til tilbakemelding. De frammøtte fikk anledning til å stille spørsmål og kommentere utkastet. Rådmannens kommentarer I saker som blir forberedt for kommunestyrebehandling gjennom ordningen med saksutvalg, har rådmannen mulighet for å framføre sitt syn på saken ved at dette innarbeides i saksutredningen. Rådmannen ønsker å berømme prosjekt- og styringsgruppe for en godt tilrettelagt prosess for arbeidet med tilbakemeldingen. Det politiske engasjementet har vært stort, og bred involvering er godt planlagt og gjennomført i henhold til planene. Rådmannen erkjenner de faktiske forhold når det gjelder kommunestyrets holdning til kommunesammenslåing. Rådmannen ser store fordeler ved sammenslåing, og viser blant annet til utredningene som ble utarbeidet i samarbeid med Gausdal, Lillehammer og Ringebu. Alternativet med egen kommune innebærer at omstillinger, innovasjon og nytenking i mye større grad enn i dag, må prege organisasjonen. For å møte de framtidige utfordringene på egne bein vil det være behov for ytterligere samarbeid både innenfor dagens 3:1-kommuner og med øvrige kommuner i Gudbrandsdalen. Side 41 av 68

42 Sak 60/16 Vurdering: Tilbakemeldingen til fylkesmannen Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein som Øyer kommune? er et resultat av en godt planlagt prosess som fra oppstarten la til rette for bred involvering. Planen som ble lagt i januar er lojalt fulgt opp av prosjektgruppa hele veien fram til kommunestyrebehandlingen i juni Tilbakemeldingen er grundig med en innledning der det fokuseres på de fem viktigste utviklingstrekkene for kommunen de neste 20 årene. Slik vi ser det er disse befolkningsøkning både blant fastboende og deltidsboende (sesongarbeidere, turister og hytteboere), store arrangementer, forbedring av infrastrukturen og den teknologiske hverdagen, destinasjonsutviklingen utvikling mot en helårsdestinasjon og nye arbeidsplasser i et mer variert næringsliv. De seks spørsmålene fra fylkesmannen er kommentert og strategier for å møte utfordringene på egne bein framgår. Konklusjonen lyder slik: «Vår konklusjon er at vi har tro på at vi skal klare å møte fremtidens utfordringer som egen kommune gjennom omstilling, godt samarbeid og ved å bidra til flere trygge helårsarbeidsplasser som grunnlag for økt bosetting. Vi overlever fordi vi jobber smart og lykkes med å skape vekst i kommunen.» Prosjektgruppens forslag til innstilling: Kommunestyret slutter seg til styringsgruppens tilbakemelding til Fylkesmannen i Oppland «KOMMUNEREFORMEN Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein som Øyer kommune?» Brit K. Lundgård Leder av styringsgruppen Behandling/vedtak i Ad hoc utvalg den sak 1/16 Stein Plukkerud (SP) fremmet følgende forslag: «Regionalt planforum inn på side 20». Prosjektgruppas innstilling med Stein Plukkeruds tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Kommunestyret slutter seg til styringsgruppens tilbakemelding til Fylkesmannen i Oppland «KOMMUNEREFORMEN Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein som Øyer kommune?» Side 42 av 68

43 Sak 60/16 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 60/16 Orientering om svaret fra kommunen på fylkesmannens 6 spørsmål ved ordfører Brit K. Lundgård og varaordfører Mari Botterud. Enstemmig vedtatt som formannskapets innstilling. Vedtak: Kommunestyret slutter seg til styringsgruppens tilbakemelding til Fylkesmannen i Oppland «KOMMUNEREFORMEN Hvordan møte framtidens utfordringer på egne bein som Øyer kommune?» Side 43 av 68

44 Sak 61/16 SAKSPROTOKOLL - G/NR 15/1 JAER - SØKNAD OM KONSESJON PÅ FESTE NR 2 OG 3 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/924 Saksnr.: Utvalg Møtedato 31/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart M 1:4000 Detaljkart M 1:1500 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Jan Erik Rørvik av Kjøpekontrakt av SAMMENDRAG: Jan Erik Rørvik søker konsesjon på ca. 113 daa areal av skibakken i Hafjell. Dette er i stor grad fulldyrkede arealer som er fradelt garden Jaer g/bnr 15/1. I kommunedelplan Øyer sør har arealene i hovedsak planstatus som slalåmbakke. Det betyr at konsesjonsloven er satt ut av kraft. Imidlertid er et mindre areal på 3,8 daa i reguleringsplan avsatt til landbruksformål. Dette utløser konsesjonsplikt på ervervet. Rådmannen mener konsesjon bør gis da det ikke er særlige forhold ved ervervet som tilsier at konsesjon bør avslås. SAKSOPPLYSNINGER: Jan Erik Rørvik søker konsesjon på eiendommen g/bnr 15/1, feste nr. 2 og 3. Dette er arealer som er fradelt det vi fra gammelt kjenner som garden Jaer, og som nå bl.a. består av deler av alpinbakken i Hafjell, nedfartsløyper m.m. Utgangspunktet er at Rørvik gjennom et aksjeselskap i Welle-gruppen, har kjøpt tunet på Jaer, g/bnr 15/38. Tunet er fradelt og er en selvstendig eiendom på 10,4 daa. Fra før eier Welle Gruppen AS g/bnr 15/17, Nedre Roabakken, som ligger rett opp for Jaertunet. Med disse omkringliggende arealene blir arealene i området fra Jaer samlet på en eier/eiergruppering, all den tid det er et nærstående forhold mellom Rørvik og Wellegruppen. Arealene det søkes konsesjon på ligger delvis innenfor planområdet for reguleringsplan Jaer Gård, Roabakken m.m. Utenfor reguleringsområdet gjelder bestemmelsene i kommunedelplan Øyer sør. Arealene har i hovedsak status som slalåmbakke, foruten noen mindre arealer innenfor reguleringsplanområdet som har status som jord-/skogbruk eller vegetasjonsvern. Arealer avsatt til jord-/skogbruk utløser konsesjonsplikt for erverv av g/b/fnr 15/1/2. Side 44 av 68

45 Sak 61/16 Feste nr. 3 som selvstendig eiendom er ikke underlagt konsesjonsplikt, da en ikke kan se at det er driftsmessig sammenheng mellom feste nr. 2 og 3 etter jordlovens definisjoner. Siden det likevel er omsøkt konsesjon også for denne parsellen, er det av enkelhets hensyn naturlig å la feste nr. 3 inngå i saken. Fakta om eiendommen: Gardskart viser denne arealoppstillingen fordelt på ulike markslag. Det er forholdsvis store arealer dyrkamark som i sommerhalvåret benyttes som beite for besetningen på nabogarden Kaldor. I vinterhalvåret er mesteparten av arealet benyttet til alpinformål. Hafjell alpinanlegg AS har festekontrakt på arealene. Arealene som utløser konsesjonsplikt består av om lag 3,8 daa innmarksbeite. Arealene er vist på vedlagte kartutsnitt i målestokk M 1:1500. Ervervet har en avtalt kjøpesum kr ,-. Selger er Nicolai Ditlev Ræder. Etter salg av tunet på Jaer og disse arealene rundt, sitter Ræder igjen med g/b/fnr 15/1/1. Dette er skogarealene som utgjør mye av alpinanlegget fra nedunder midtstasjonen til allmenningsgrensa. Teigen er på ca. 610 daa. Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Side 45 av 68

46 Sak 61/16 Vurdering: Ved konsesjonsvurderingen skal det tas utgangspunkt i søkers formål med ervervet. Dette formålet skal vurderes i forhold til hvilke relevante samfunnsinteresser som gjør seg gjeldende i saken, jf. konsesjonslovens formål. Hvorvidt en konsesjonssøknad skal innvilges eller ikke, beror på en konkret og individuell vurdering. Ingen har krav på konsesjon, men konsesjon skal gis med mindre det er saklig grunn til å avslå. Arealene som ligger innenfor alpinanlegget er i kommunedelplan gitt status slalåmbakke. Jaer gard har ligget der nærmest som ei øy i anlegget med et relativt uforandret uttrykk. Det er vernebestemmelser som til en viss grad begrenser adgangen til bruksendring. Dette er også beskrevet i planbestemmelsene for reguleringsplan for Jaer Gård Roabakken m.m. Når garden så har vært gjennom ulike regulerings- og delingsprosesser har det falt seg slik at det innenfor eiendomsgrensene til de arealer som nå erverves, har blitt arealer med kategori innenfor landbruksområdet og at det derfor er nødvendig med konsesjon ved erverv. Rådmannen ser slik på saken: De landbruksmessige interessene på eiendommen er i første rekke knyttet til at slalåmtraseen benyttes som beite om sommeren. Disse arealene er imidlertid ikke omfattet av konsesjonslovens bestemmelser og ervervet av disse arealene skal ikke inngå i konsesjonsvurderingen. Til rest står en dermed med mindre arealer skråning ned for tunet på Jaer bestående av 3,8 daa innmarksbeite. Rådmannen kan ikke se at disse arealene utgjør landbruksmessige ressurser av noen særlig betydning. Arealenes beliggenhet og påregnelige bruk er avgjørende for denne vurderingen. Følgelig vil heller ikke erververs formål eller kvalifikasjoner få noen særlige konsekvenser for landbruket. Den driftsmessige løsningen vurderes akseptabel. Arealene er ikke bebygd. Erverver bor i Øyer. Ervervet vil ikke ha betydning for bosettingen i området. Avtalt kjøpesum gjelder for hele ervervet. Det er ikke spesifisert i kjøpekontrakt eller konsesjonssøknad enhetspriser for landbruksarealene. Med de beskjedne landbruksmessige interessene i saken synes det lite hensiktsmessig å vurdere om kjøpesummen er i strid med hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer. Den avtalte kjøpesummen bør godkjennes. Dette området av kommunen er så preget og betinget av alpinanlegget at det ikke synes hensiktsmessig å drøfte nærmere de landbruksmessige konsekvensene av ervervet. Rådmannen legger derfor fram saken med tilrådning om at det gis konsesjon ut fra at det ikke finnes momenter som taler mot at konsesjon skal gis. Rådmannens forslag til innstilling: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, innvilges konsesjon til Jan Erik Rørvik for erverv av eiendommene g/bnr 15, feste nr. 2 og 3 i Øyer kommune. Side 46 av 68

47 Sak 61/16 Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er 3 uker jf. forvaltningsloven kap VI. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammerregionen. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Jordbruksrådgiver Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 31/16 Enstemmig som rådmannens forslag. Planutvalgets innstilling: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, innvilges konsesjon til Jan Erik Rørvik for erverv av eiendommene g/bnr 15, feste nr. 2 og 3 i Øyer kommune. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er 3 uker jf. forvaltningsloven kap VI. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammerregionen. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 61/16 Enstemmig vedtatt som planutvalgets innstillng. Vedtak: Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf. 2, innvilges konsesjon til Jan Erik Rørvik for erverv av eiendommene g/bnr 15, feste nr. 2 og 3 i Øyer kommune. Dette er et enkeltvedtak som kan påklages. Klagefristen er 3 uker jf. forvaltningsloven kap VI. En klage stiles til Fylkesmannen i Oppland men sendes Landbrukskontoret i Lillehammerregionen. Side 47 av 68

48 Sak 62/16 SAKSPROTOKOLL - GBNR LØ 106/7 - SØKNAD OM KONSESJON PÅ HALVPART AV SKOGTEIG Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/940 Saksnr.: Utvalg Møtedato 32/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: Kartutsnitt M 1:5000 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Konsesjonssøknad fra Bjørn Hjelmstad datert Avtale om overdragelse av halvpart av bl.a. halvpart av skogteig, datert Verdivurdering skogteig utarbeidet av Tore L. Bjørnstad, datert SAMMENDRAG: Rådmannen tilrår at Bjørn Hjelmstad innvilges konsesjon på ideell halvpart av skogteigen Smiuhaugen g/bnr 106/7 på Tretten. Selger ser søskenbarnet Jens Fredrik Hjelmstad. Ervervet vil medføre at et sameie opphører og at eierskapet samles på en eierhånd. Vesentlig for konsesjon er at ervervet bidrar til god helhetlig ressursforvaltning. SAKSOPPLYSNINGER: Bjørn Hjelmstad søker konsesjon på ideell halvpart av skogteig på g/bnr 106/7. Selger er hans søskenbarn Jens Fredrik Hjelmstad. Denne skogteigen ble i 1935 fradelt garden Hjelmstad g/bnr 106/1 i forbindelse med et arveoppgjør. Siden har teigen kommet på mottakers barn som sameie og videre på barnebarn som nå er søskenbarn. Jens F. Hjelmstad overtok sin halvdel i 1981 mens Bjørn Hjelmstad er i ferd med å overta sin mors halvdel nå i forbindelse med skifte. Imidlertid har Jens F. og Bjørn blitt samde om at Bjørn skal overta Jens F. sin halvdel. Side de er søskenbarn kan eiendommen ikke erverves konsesjonsfritt og det må søkes konsesjon. Fakta om eiendommen: Skogteigen kalles Smiuhaugen og ligger i morka rett opp for garden Hjelmstadstuen. Den har en god arrondering og det er driftsveg fram mot skogteigen. Skogteigen er verdivurdert til kr pr daa som blir totalt kr Det er Tore Lien Bjørnstad som har foretatt verdivurderingen. Mellom partene er halvparten av teigen avtalt oppgjort for kr Side 48 av 68

49 Sak 62/16 Lovgrunnlaget: Konsesjonsloven 1 sier: Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet for blant annet å tilgodese: 1. Framtidige generasjoners behov 2. Landbruksnæringen 3. Behovet for utbyggingsgrunn 4. Hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser 5. Hensynet til bosettingen 2 sier at med de unntak som følger av loven, kan fast eiendom ikke erverves uten tillatelse fra Kongen (konsesjon). Kongens myndighet kan overføres til kommunen. Det er gitt unntaksbestemmelser for når det ikke trengs konsesjon i 4 og 5. Dette ervervet faller ikke inn under disse unntaksbestemmelsene. Forhold som er av betydning for om konsesjon skal gis, er regulert i konsesjonsloven 9: Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det til fordel for søker legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling 2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet VURDERING: Prisvurdering: Gjennom rundskriv har Landbruks- og matdepartementet gitt retningslinjer om hvordan priser på landbrukseiendommer skal vurderes i konsesjonssaker. Etter rundskrivene M- 3/2002, M-7/2002, M-4/2004, M3/2009 og M-1/2010 skal avkastningsverdien legges til grunn ved vurdering av prisen på landbrukseiendommer og kapitaliseringsrentefoten skal være 4 % for vurdering av jord- og skogarealer. Iht. rundskriv M-3/2002 skal fullstendige verdiberegninger bare utføres i konsesjonssaker hvor det ikke er tvil om den avtalte kjøpesummen er i samsvar med konsesjonsloven 9, nr. 1. Er det ikke tvil med hensyn til kjøpesummen, kan vurderingen av prisspørsmålet synliggjøres i saksutredningen på en enklere og mindre arbeidskrevende måte enn en fullstendig verdiberegning. Skogarealene som erverves er verdivurdert til kr kr/daa. Den avtalte kjøpesum kr for halvparten tilsier en kjøpesum pr daa på kr 1.190,- På teigen er det til stående skog på hele arealet, men det er ikke kjent hogstklassefordeling eller andre bestandsdata. Sett i forhold til tidligere konsesjonssaker hvor tilsvarende arealer har vært omsatt, ligger avtalt kjøpesum innenfor det som alminnelige regnes som avkastningsverdi. Rådmannen Side 49 av 68

50 Sak 62/16 mener kjøpesummen ikke er i strid med hensynet til en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling. Hensyn til bosettingen: Bjørn Hjelmstad (erverver) er bosatt på Lillehammer. Jens F. Hjelmstad (selger) er bosatt på Lillestrøm. I forhold til bosettingen på Tretten kan en ikke si at det er vesentlig forskjell på kjøper og selgers bosetting og betydningen dette har for bosettingshensynet. At eiendommen er ubebygd tilsier også at det ikke vil være rimelig å legge vilkår om boplikt for konsesjon. En kan derfor si at ervervet ikke er i strid med hensynet til bosettingen i området. Erverver er også i ferd med å overta en boligeiendom i Øvregate på Tretten etter sin mor. Dette er en eiendom som ikke kan sees i sammenheng med skogteigen. Verken i den forstand at det kan legges boplikt på boligen som vilkår for konsesjon på skogen. Ei heller at en kan si at dette er bebygd landbrukseiendom. Driftsmessig løsning: Ved konsesjonsbehandlingen må en vurdere hvilke løsninger som er aktuelle. En er ikke nødt til å velge den beste driftsmessige løsningen, det holder at løsningen er god. Samtidig må en forholde seg til den faktiske søknaden og erververs formål. Den beste driftsmessige løsningen for slike fradelte skogteiger hadde normalt vært som tilleggsarealer til en av naboeiendommene. Dette ville styrket driftsgrunnlaget på gardsbruk i aktiv drift, det ville gitt bedre arrondering og større muligheter for rasjonell drift. Eiendommen som er berørt av dette ervervet har vært drevet som selvstendig enhet siden 1930-tallet og er således å betrakte som en selvstendig landbrukseiendom. At halvparten nå skifter eier påvirker i utgangspunktet ikke den driftsmessige løsningen. Bjørn Hjelmstad vil uansett overta halvparten av eiendommen. Alternativet til at han får konsesjon er at eiendommen fortsatt blir drevet som sameie. At eierskapet blir samlet på en eierhånd er positivt med tanke på framtidig drift, sett i forhold til at eiendommen skulle fortsette som et sameie. Rådmannen mener derfor at den driftsmessige løsningen som følge av ervervet er god. Erververs kvalifikasjoner: Det er i konsesjonssøknaden ikke oppgitt noe kompetansegrunnlag. Formålet er ervervet er å ha vedskog. Erverver har ingen landbrukseiendom eller arealer fra før. Han arver halvparten av en skogteig etter sin mor og kjøper resten av sitt søskenbarn. Uansett konsesjon eller ei vil han erverve halvparten, uten at kvalifikasjonene på noen måte blir vurdert. Det kan derfor synes som mindre relevant å vurdere kvalifikasjonene også som grunnlag for konsesjon. Helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet: Det heter i konsesjonsloven 9, annet ledd at det i alminnelighet ikke skal gis konsesjon dersom det oppstår sameie i eiendommen eller at antall sameiere øker. Det ligger i dette at det ved sameie i landbrukseiendom blant sameierne kan oppstå uenighet om drift, svekket opplevd eierskap og manglende interesse for forvaltning av eiendommen. Dette gjør seg nok i sterkere gard gjeldende på gardsbruk med bebyggelse, jordbruk og husdyrhold enn for rene skogeiendommer. Uansett vil det være fordel å unngå sameie i landbrukseiendommer Side 50 av 68

51 Sak 62/16 og som i dette tilfellet at et sameie opphører. Ervervet er derfor positivt sett opp mot hensynet til den helhetlige ressursforvaltning. For kulturlandskapet vil ervervet ha mindre eller ingen betydning. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf 2 innvilges konsesjon til Bjørn Hjelmstad for erverv av ideell halvpart av eiendommen g/bnr 106/7 i Øyer kommune 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 32/16 Enstemmig som rådmannens forslag. Planutvalgets innstilling: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf 2 innvilges konsesjon til Bjørn Hjelmstad for erverv av ideell halvpart av eiendommen g/bnr 106/7 i Øyer kommune 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 62/16 Enstemmig vedtatt som planutvalgets innstilling. Vedtak: 1. Med hjemmel i konsesjonsloven 1 og 9, jf 2 innvilges konsesjon til Bjørn Hjelmstad for erverv av ideell halvpart av eiendommen g/bnr 106/7 i Øyer kommune 2. Den avtalte kjøpesummen godkjennes. Side 51 av 68

52 Sak 63/16 SAKSPROTOKOLL - OPPFØLGING AV POLITISKE VEDTAK PR Saksbehandler: Øivind Nyhus Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/955 Saksnr.: Utvalg Møtedato 63/16 Kommunestyret Se vedlagte saksutredning og vedlegg. Behandling i kontrollutvalget Øyer i møte sak 9/16: Protokoll Rådmannen var til stede under behandlingen av saken for å svare på spørsmål. I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige vedtak: Kontrollutvalget legger saken fram for kommunestyret med følgende innstilling: «Kommunestyret tar rapporten om oppfølging av politiske vedtak i Øyer kommune pr til orientering». Kontrollutvalgets innstilling: Kommunestyret tar rapporten om oppfølging av politiske vedtak i Øyer kommune pr til orientering. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 63/16 Enstemmig vedtatt som kontrollutvalgets innstilling. Vedtak: Kommunestyret tar rapporten om oppfølging av politiske vedtak i Øyer kommune pr til orientering. Side 52 av 68

53 Sak 64/16 SAKSPROTOKOLL - REGULERINGSENDRING 308A SKRIUA - B8 SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Helge Haugan Arkiv: REGPL 308A Arkivsaksnr.: 15/1133 Saksnr.: Utvalg Møtedato 26/16 Planutvalget /16 Kommunestyret Vedlegg: 1. Plankart, datert Reguleringsbestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert ROS-analyse, datert Brev NVE, - bortfall av grunnlag for innsigelse på grunnlag av rapport Norconsult Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Rapport Skredvurdering-Skriua-Øyer kommune, Norconsult AS datert Sammendrag: I henhold til plan- og bygningslovens 12-12,vedtar kommunestyret reguleringsplan for Skriua B8, med plankart datert , reguleringsbestemmelser sist revidert , med rådmannens forslag til endringer. Saksutredning: FORSLAGSSTILLER Forslagsstiller er Øyer kommune v/rådmannen. Omregulering av område B8 i gjeldende plan for Skriua gjøres på bakgrunn av tilpasninger i markedet og endringer siden planen ble vedtatt PLANSTATUS Området B8 er i gjeldende reguleringsplan for Skriua, vedtatt , regulert til boligformål. Tilgrensende områder til B8 er regulert til friluftsområde og annet vegareal. PLANPROSESS Reguleringsplan for Skriua B8 ble behandlet i møte i planutvalget , sak 60/15, og vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Planen ble sendt ut på offentlig ettersyn med brev datert , til regionale myndigheter og berørte parter og annonsert i ByAvisa Frist for merknader til planforslaget var det kom 4 merknader til planforslaget. Fylkesmannen og NVE leverte felles merknad til planforslaget. De 4 merknadene er som følger: Side 53 av 68

54 Sak 64/16 1. Statens vegvesen, brev av Statens vegvesen har ingen merknader til planendringen. Rådmannen tar dette til orientering. 2. Oppland fylkeskommune, brev datert De viser til innspill til varsel om oppstart av planarbeidet og har ingen ytterligere kommentarer. Rådmannen tar dette til orientering. 3. Jernbaneverket, brev datert Jernbaneverket sier seg fornøyd med at merknader ved oppstarts varsel er ivaretatt i planforslaget. De har ingen øvrige kommenterer. Rådmannen tar dette til etterretning. Overordnet plan til overvann er utarbeidet og krav til videre overvannshåndtering i henhold til denne planen er innarbeidet i bestemmelsene. 4. Fylkesmannen i Oppland og NVE, samordnet merknad i brev datert I forbindelse med samordning av innsigelser fremmet av statlige myndigheter kommer dette Fylkesmannen til kommunen. De varsler innsigelse til planforslaget. - NVE har fremmet innsigelse fordi reell fare knyttet til skred ikke er tilstrekkelig utredet og sikkerhetskravet for skred i det aktuelle utbyggingsområdet ikke er dokumentert ivaretatt. - Fylkesmannen har fremmet innsigelse ut fra mangelfull utredning av fare for skred i ROS-analysen. Rådmannen tar dette til etterretning. På bakgrunn av innsigelse fra statlige myndigheter, har rådmannen engasjert Norconsult AS som skal foreta de nødvendige utredninger med hensyn til tiltak og bestemmelser i planforslaget som ivaretar nødvendig sikkerhet mot snøskred, flom- og jordskred mv. Sluttrapport fra Norconsult datert , konkluderer med at reguleringsområdet B8 oppfyller krav til sikkerhet, jfr. rapport Skredfarevurdering Skriua Øyer kommune oppdragsnr , dok. 01, versjon J02, I brev av konkluderer NVE med at: «Grunnlaget for vår innsigelse kan bortfalle med dokumentasjon gitt i Norconsult rapport datert ». Vurdering: Merknader fra offentlig ettersyn tas til orientering. Merknad fra Jernbaneverket imøtekommes ved innarbeiding i reguleringsplanen ved sluttbehandling. Innsigelse fra statlige myndigheter, NVE og Fylkesmannen i Oppland, er tatt til følge ved sluttbehandling av planforslaget. Side 54 av 68

55 Sak 64/16 I forbindelse med offentlig ettersyn ble dokumentasjon på utredninger og sikring av ras, skredfare mv. etterlyst av NVE. Den ble det ble oversendt utredning utført av Jack Lau, datert hvor skredfare ble vurdert. I brev fra NVE datert uttaler NVE at denne rapporten ikke tar for seg alle aktuelle skredtyper, og det er ikke regulert inn hensynssoner skred og ikke gitt planbestemmelser som stiller krav om dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet mot skred før bygging kan starte. Det er forhold i området knytta til topografi, helling, løsmassedekke mm som gjør at det trolig vil være tilstrekkelig å bestille en enkel faglig vurdering av de andre skredtypene som et tillegg til rapporten fra Det ble på denne bakgrunn bestilt utredninger fra Norconsult på snøskred, jord- og flomskred. På bakgrunn av befaring med geolog og hydrolog fra Norconsult er fare for snøskred vurdert. Det er foretatt feltbefaring 4. mai med Steinar Myrabø, Arild Sponberg (begge Norconsult AS) og Helge Haugan Øyer kommune. Det foreligger en sluttrapport som er oversendt NVE til gjennomgang. NVE og Fylkesmannen har på bakgrunn av rapport fra Norconsult AS frafalt innsigelse til planen, - jfr vedalgt brev NVE datert PLANKART Plankart er justert på bakgrunn av planlagt utbygging, jfr. vedlagt utbyggingsillustrasjon. Lekeområdet er forskjøvet men i areal utvidet. Innkjøring til b Planlagt utbygging Side 55 av 68

56 Sak 64/16 ENDRING LEK OG ADKOMST FRA KOMMUNAL VEG Tomtedeling og justering veg og lekeplass Side 56 av 68

57 Sak 64/16 Revidert plankart for sluttbehandling REKKEFØLGEKRAV Utbygging av planområdet B8 kan ikke utføres før statlige myndigheter har trukket sin innsigelse og reguleringsplanen er sluttbehandlet med administrativt delegert vedtak. KOMMUNENS FORPLIKTELSER I planbestemmelser inngår rekkefølgebestemmelser om oppføring av støyvoll og sikringsgjerde. Dette arbeidet vil bli ivaretatt av kommunen før utbygging starter. Dette gir Øyer kommune en økonomisk forpliktelse som følge av planforslaget. RISIKO OG SÅRBARHET Risiko og sårbarhet er vurdert i forbindelse med utredning av skredtyper. ROS-analysen blir oppdatert med de anbefalinger av tiltak som følger at utredning foretatt av Norconsult AS. ENDRINGER SLUTTBEHANDLING Rådmannen foreslår følgende endringer i plankart og reguleringsbestemmelser ved sluttbehandling: Plankart: Endret lokalisering og økt størrelse lekeplass. Flyttet innkjøring/adkomst til boligfelt fra kommunal veg. Side 57 av 68