TØFF NOK SIDE 40. Sånn gjør vi det ikke her 8 Koma heim 14 Drapsdom kan stoppe trikken 30 Ny framtid i Kambodsja 46

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TØFF NOK SIDE 40. Sånn gjør vi det ikke her 8 Koma heim 14 Drapsdom kan stoppe trikken 30 Ny framtid i Kambodsja 46"

Transkript

1 Forsidefoto: Bente Bjercke < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK TØFF NOK SIDE 40 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6 september 2008 Sånn gjør vi det ikke her 8 Koma heim 14 Drapsdom kan stoppe trikken 30 Ny framtid i Kambodsja 46 >

2 INNHOLD > 8 TEMA: Sånn gjør vi det ikke her 14 Koma heim 17 Skolen skaper nytt klasseskille 20 PORTRETTET: Et tegnet liv SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Et liv i sola 46 Kambodsja mot ny framtid 54 Facebook som jobbverktøy Foto: Per Flakstad FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 38 Seksjonslederen 48 Debatt 52 KRONIKK: Det er vi som eig offentleg sektor 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Svart belte i barn Foto: Sidsel Hjelme Kambodsjas framtid Røde Khmer-fortida kaster fortsatt tunge skygger over Kambodsja. Det er i dag et av verdens fattigste land og barnedødeligheten er den høyeste i Sørøst-Asia. Smuler fra turistenes middagsbord redder dagen for disse søsknene i «tempelbyen» Siam Reap. Kjører på biogass Roger Larsen i Borgbuss i Fredrikstad er godt fornøyd med selskapets biogassbusser. De bruker metangass som er lokalt produsert og så godt som klimanøytral. Men det trengs penger for å utvide. 46 > 34 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon ISSN MILJØMERKET Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad Telefon REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Telefon JOURNALISTER Titti Brun Telefon Per Flakstad Telefon Sidsel Hjelme Telefon Ingeborg Vigerust Rangul Telefon Monica Schanche Telefon Karin E. Svendsen Telefon I permisjon: Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Vegard Velle 2 < Fagbladet 6/2008

3 LEDER Foto: Bente Bjercke Foto: colourbox.com Tekst og melodi: Bøygard Noen ganger er arbeid med på å skape kunst som treffer hjertet. Møt musikersøstrene Bøygard. De er tett på hundrevis av menneskeskjebner i «sprøyteluka» i Oslo. Og er noe så sjeldent som tillitsvalgte med plateslepp. 14 > Generasjon Y Mange unge strevar med å finne seg til rette i arbeidslivet. Altfor få seier frå om maktovergrep og urett. I staden sluttar dei. På vidaregåande skular er det endå verre. Opp mot 40 prosent av elevane på yrkesfaglege liner droppar ut og sluttar. Samstundes slit tusenvis med å få gode lærlingplassar. I vårt forbrukarsamfunn der marknadstenking, individualisme og personleg vinning er dei viktigaste verdiane, er det lett å kjenne seg framandgjort på feil klode. På 1960-talet førde slik framandgjering til ungdomsopprør. I dag er det ikkje slik. Mange er rett nok «Er det rom for ungdom i fagforeiningane?» Farlig arbeidsmiljø Gamle fru Larsen trengte lege, men kollegene hørte ikke på nylig ansatte «Lene». Et dårlig arbeidsmiljø kan være livsfarlig både for pasienter og ansatte. Helsevesenet trenger nye helsearbeidere. Hvordan tar vi imot dem? 8 > LAYOUT Vidar Eriksen Telefon Knut Erik Hermansen Telefon REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg Telefon Elektronisk materiell sendes til Faks KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2007: BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo engasjerte i ulike saker, men dei unge strøymer ikkje akkurat til dei politiske partia. Fagforbundet har ambisjonar om å slåst for desse ungdommane, men fleirtalet er ikkje ein gong fagorganiserte. Den blomstrande, spanande og særs mangslungne ungdomskulturen har til no ikkje funne gode nok vekstvilkår i fagrørsla. Generasjon Y, dei som er fødde etter 1980, dominerer den nye ungdomskulturen. Dei er vane med eit fleirkulturelt og multimedialt samfunn. Dei er opptekne av verdiar, og dei tek samfunnsansvar, men samstundes vert dei ofte svært skuffa over det tradisjonelle arbeidslivet. Hierarkiske og byråkratiske arbeidsplassar vert opplevd som meiningslause. Arbeidsplassar som ikkje byr på god oppfølging og tydeleg leiarskap, kan ikkje krevje lojalitet frå dei unge tilsette. Dei vil ikkje jobbe i miljø der ulike hersketeknikkar får regjere. Det er fort gjort å slutte om dei ikkje trivst. Fagforbundet må rekruttere mange frå generasjon Y dersom dei skal lukkast med ambisjonane sine. Spørsmålet er om det er rom i fagforeiningane for ungdom som set spørsmål ved gamle sanningar og i tillegg krev å få bruke kreativitet og leik i både jobb og organisasjonsliv? Resultatet kan verte både fornying og vitalisering. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 6/2008 < 3

4 NYTT < LO ØKER Forbundene i LO økte oppslutningen med 7437 medlemmer i 2. kvartal og har nå medlemmer, det høyeste i organisasjonens historie. LOs største, Fagforbundet, økte sitt medlemstall med 2725 i forhold til første kvartal, mens Fellesforbundet fikk en vekst på 1335 medlemmer. < INNMELDINGSREKORD Fagforbundet mangler nå bare 3104 yrkesaktive medlemmer på å nå yrkesaktive medlemmer. Etter rekordinnmelding i juli er Fagforbundet oppe i medlemmer. < ÉN PROSENT BISTAND Den rødgrønne regjeringen vil ifølge Dagsavisen innfri løftet i Soria Moria-erklæringen om å øke utviklingshjelpen til en prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) når statsbudsjettet legges fram 7. oktober. < TOMT FOR TILSKUDD Mens kommunene forbereder storinnrykk av flyktninger og asylsøkere, er Husbankens tilskuddskasse i ferd med å gå tom. Flere planlagte boligprosjekter må utsettes til neste år. < KOMMUNALE ASYLMOTTAK Kommunene bør selv påta seg ansvaret for å drive asylmottak, mener KS-leder Halvdan Skard. Han sier til Kommunal Rapport at dette vil gi vertskommunene bedre innflytelse over etableringen av mottak i sine kommuner. Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa mener dette er et godt forslag. < NEI TIL LIKELØNNSPOTT LO-leder Roar Flåthen vil ikke si ja til LO-kvinnenes krav om en milliardpott til likelønn. Men det mannsdominerte EL & ITforbundet stiller seg nå bak kvinnenes krav. Rekordmange forslag til LO-kongressen Arbeidsliv, internasjonalt samarbeid og livslang læring topper forslagsbunken fra Fagforbundets lokalavdelinger, som har sendt inn hele 474 forslag til LOkongressen. Det er flott at så mange har engasjert seg, sier Gerd Eva Volden i Fagforbundets ledelse. LO-kongressen, som starter 11. mai neste år, skal stake ut kursen for de neste fire årene. Lokalavdelingene i Fagforbundet har sendt inn flere forslag enn noen gang. Medlemmer og tillitsvalgte skal ha ros for å være så aktive i samfunnsdebatten. Det er slik vi kan få gjennomslag og være en levende organisasjon, sier Gerd Eva Volden til Fagbladet. Arbeid til alle Punktene som engasjerer mest er arbeid til alle, mer inkluderende arbeidsliv og trygghet i omstillingsprosesser, lønn og arbeidsvilkår, internasjonalt samarbeid og livslang læring. Mange forslag er i tråd med det Fagforbundet arbeider med både lokalt og sentralt: Retten til heltid, ungdomsgaranti, bedre Protestene blant befolkningen i Fredrikstad har vært massive etter at Frp-lederen av kultur- og næringsutvalget i byen ønsker å selge den kommunale kinoen. Også andre kulturinstitusjoner lever farlig. I midten av august samlet ungdom og fagbevegelse seg til et protesttog som hadde fått formen til et «likfølge». Det buktet seg fra St. Croix-huset til Fredrikstad kino, der ENGASJEMENT: AU-medlem Gerd Eva Volden setter stor pris på at lokalapparatet i forbundet har engasjert seg som aldri før i forkant av LO-kongressen. kollektivtilbud for å verne miljøet og utfordringer innenfor sykehussektoren, opplyser Gerd Eva Volden. Forslagsbunken vitner også om engasjement for etniske minoriteter og integrering av innvandrere på arbeidsplassen. Stor aktivitet Dette er saker som hele uteapparatet er opptatt av. Det er gjort en Klar beskjed til Frp blant andre hovedtillitsvalgt i Fagforbundet og LO-leder Tore Leif Gundersen holdt en appell. Vi har lenge hatt et sterkt kommunalt engasjement rundt byens kulturinstitusjoner som Kulturhuset Blå Grotte, ungdomshuset St. Croix og den kommunale kinoen. Dette er blitt en del av Fredrikstads identitet, sier Gundersen til Fagbladet. Derfor bobler protestene kraftig opp når Frp vil avvikle det Foto: Per Flakstad god jobb fra nord til sør. En del forslag er likelydende og viser at folk kommuniserer. Nå er det bare å håpe at resten av LO-familien ønsker det samme som vi gjør, sier Gerd Eva Volden, som leder arbeidet med å gjennomgå forslagene. I tillegg til forslag til LOs handlingsprogram er det også kommet inn forslag til punktet om egen organisasjon, vedtektene, den faglig-politiske situasjon og diverse andre forslag. Politisk behandling Arbeidsgrupper av Fagforbundets valgte politikere og administrasjon skal gjennomgå forslagene og forberede politisk behandling i forbundsstyret i september og landsstyret i midten av oktober. Fagforbundet har sitt eget handlingsprogram som ligger i bunnen når vi behandler forslagene. Vi håper å lande på forslag som kan gjenspeile det vi ønsker å få gjennomslag for på LOkongressen, sier Gerd Eva Volden. Fagforbundet har frist til 1. november med å sende sin innstilling til LO. Tekst: MONICA SCHANCHE kommunale engasjementet og selge kinoen. Mange ser på det som å kvitte seg med byens kulturelle arvesølv, fortsetter han. I tillegg handler dette også om kommunale arbeidsplasser og et ryddig forhold til avtaleverk og spilleregler. Planene om å selge kinoen er verken tatt opp med kommunens administrasjon eller med de ansattes tillitsvalgte, slik hovedavtalen krever, sier Gundersen. Tekst: PER FLAKSTAD 4 < Fagbladet 6/2008

5 NYTT Suksess for sommerskole Hedmark har mange elever som dropper ut av yrkesrette utdanning på videregående skole. Et tilbud om skippertakskole om sommeren skal bidra til å rette på det. Sommerskolen i Hamar er spesielt rettet mot elever på yrkesfag som har strøket i et fag de trenger å ha bestått for å få læreplass eller kunne studere videre. I sommer har mellom 30 og 40 elever frivillig tatt opp igjen fag etter skippertaksmetoden, med eksamen midt i august. Årets sommerskole har vært en prøveordning, og avisens lederskribent mener erfaringene er så positive at sommerskolen må etableres som en permanent ordning. Også i Oslo har elever som har strøket i enkeltfag mulighet til å ta dem opp igjen på en sommerskole. PF Mer God vakt! I september starter Arbeidstilsynet en ny runde med tilsyn på sjukehusene. Nå skal inspektørene se om tiltakene som ble satt i gang i forhold til tidligere pålegg, virker. KES Fagbladenes historie For første gang er LO-fagbladenes mer enn hundreårige historie samlet mellom to permer. Christian Holtermann Knudsen og Kristiania Typografiske Forening startet utgivelsen av «Typografiske meddelelser» i I formålet het det: «vil aldrig blive at vække en utidig Opinion mod vore Principaler.» Da Kjemisk Forbund i 1926 startet utgivelsen av Fabrikkarbeideren, skulle bladet være talerør for «en bevegelse som står i kamp for sine ideer og prinsipper, en kamp som stykke for stykke må kjempes, inntil arbeiderklassen er fri». Kontaktledd I ett år har Odd Harald Røst hatt permisjon fra sin journalistjobb i LO Media for å samle og granske LO-fagbladenes liv og historie. De første bladene var, som navnene tilsa, meddelelsesblader. Den røde tråden gjennom alle disse årene og alle disse bladene er behovet for å informere medlemmene, sier forfatteren, og legger til FORFATTER: Journalist Odd Harald Røst har skrevet historien om LOforbundenes fagblader. Foto: Håvard Sæbø at det fortsatt er slik at fagbladene er den eneste kontakten forbundene har med hovedtyngden av sine medlemmer. Derfor har han heller ingen tro på fagbladenes snarlige død. Røst viser også til at bladene leses av stadig flere og at de har høy troverdighet. Nå henter redaksjonene i en helt annen grad sitt stoff ute på arbeidsplassene blant medlemmene. Det gir helt annerledes, og mye mer spennende blader. Tariff, arbeidsmiljø og yrkesfag Røst tror bladene vil beholde sin forankring i det kunnskapsrike stoffet om aktuelle faglige temaer som lønn/tariffoppgjør, arbeidsmiljø, pensjon, sosial dumping osv. Det er der bladene har sin største styrke. Fagforbundets utgivelse av yrkesfaglige blader representerer også en utvikling jeg tror flere forbund vil måtte ta inn over seg. Etter en kort tenkepause legger landets aller første fagbladhistoriker til: Dagens fagblader har høy troverdighet. Det aller viktigste er at den ikke skusles bort. Fagbladene må ikke gå i den fella at de vender tilbake til å bli en slags informasjons- eller propagandaorgan for forbundene. Jeg har sjøl opplevd å ha en slik dobbeltrolle. Det var ingen god løsning. Tekst: EINAR FJELLVIK Privat barnehage blir kommunal Høyrestyrte Oppegård kommune har vedtatt å overta den private Veltoppen barnehage. Positivt, sier Fagforbundets hovedtillitsvalgt Liv Randi Eltvik Sæthern. 1. august overtok kommunen ansvar for ansatte og barn i privateide Veltoppen barnehage. Velforeningen som eier barnehagen, har blitt enig med kommunen om at driften av barnehagen overtas av kommunen. Vi vil helst at alle barnehager skal drives i kommunal regi, så dette er vi veldig fornøyd med, sier Liv Randi Eltvik Sæthern til Fagbladet. Ti av de 18 barna i Veltoppen barnehage begynner på skolen i høst. Med bare én ny søker i første opptak, ville barnehagen kun hatt ni barn. Et så lavt barnetall sikrer ikke det nødvendige økonomiske grunnlaget den private barnehagen, forklarer Oppegård kommune på sin hjemmeside. Kommunen overtar dermed arbeidsgiveransvaret for de tre som nå er ansatt ved Veltoppen, og ansvaret for de barna som i dag har plass i barnehagen. Selv om kommunen lenge har vært borgerlig styrt, viser dette trekket en kommune som tar barnehagepolitikken på alvor. Det er positivt og i tråd med det Oppegård har stått for også tidligere på dette området, sier leder i Fagforbundet Akershus, Odd Hallgeir Larsen, til Fagbladet. Tekst: MONICA SCHANCHE Illustrasjonsfoto: Titti Brun Fagbladet 6/2008 < 5

6 NYTT < BEDRE FOR GRAVIDE Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt (Ap) vil lovfeste et forbud mot å spørre om graviditet og familieplanlegging i en ansettelsesprosess. Et lovforslag skal ut på høring i høst. Bakgrunnen er økt pågang til Likestillings- og diskrimineringsombudet fra gravide som opplever å bli diskriminert i arbeidslivet. < TIDSPRESS PÅ JOBBEN Hver tredje arbeidstaker opplever at tiden ikke strekker til for å gjøre en god nok jobb. Det er særlig lærere, sykepleiere og omsorgsarbeidere som syns de har for liten tid til å gjøre en skikkelig jobb. Også renholdere, funksjonærer i administrasjon og bibliotek, programmerere og vaktmestere oppgir at tiden blir for knapp, viser en fersk undersøkelse fra NOA. < PRISHOPP SPISER OPP LØNNA Økte matpriser og høyere bokostnader sluker en stor del av medlemmenes lønnsøkning. Det viser en utregning som SKT-tidningen har gjort sammen med Statistiska centralbyrån i Sverige. En ny lønnsavtale ga SKT-medlemmer i kommunesektoren en lønnsøkning på minst 10,5 prosent i løpet av tre år. Men økning i prisene på blant annet mat, bolig og bensin, gjør at bare 2,7 prosent blir igjen av lønnsøkningen. < SLAKTER TILTAK MOT FATTIGDOM Regjeringens boligpolitikk får gjennomgå. Mange fattige faller mellom to stoler fordi virkemidlene ikke henger sammen, heter det i en ny rapport. Konklusjonen som trekkes av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR) er klar: Husbankens startlån, boligtilskudd og bostøtte er virkemidler som ikke henger sammen. < ØKT OVERVÅKNING Bruken av adgangskontroll, kontroll med ansattes e-post og internettbruken øker, viser en stor HMSundersøkelse som Fafo har utført på oppdrag av LO. Presten vant over biskopene Presten Robert Kanoza vant rettssaken mot Oslo katolske bispedømme. Selv mener han saken bare har tapere. Den historiske dommen slår fast at Kanoza må få tilbake sin stilling som prest i St. Torfinns menighet i Hamar. I tillegg er Oslo katolske bispedømme dømt til å betale ham kroner i erstatning og saksomkostninger på kroner. Selv om han fikk rettens medhold, følger ikke den katolske presten seg som noen vinner. Jeg vet ikke hva jeg føler. Men det er ingen vinnere i denne saken. Alle taper på sin måte, sier polskfødte Kanoza til Hamar Arbeiderblad. Striden startet for to år siden, og den har blant annet ført til at Kanoza har vært sykmeldt siden desember Nå går han på rehabilitering i regi av Nav, og han håper å komme tilbake som prest. I juni i fjor ble han kalt tilbake til Polen, etter problemer som etter hvert utviklet seg til en konflikt mellom Kanoza og medlemmer av menighetsrådet. Sandefjord kommune krever frikjennelse i saken der de ble dømt for å ha kurdiske Sabah Magid som ansatt etter at oppholdstillatelsen hans løp ut. Ifølge Oslo katolske bispedømme er det den polske ordenen der Kanoza er presteviet som er hans hovedarbeidsgiver. Han ble sendt til Norge for å tjenestegjøre her på vegne av ordenen. Bispedømmet betraktet derfor arbeidsforholdet i Hamar som avsluttet når han ble kalt tilbake til Polen. Fagforbundet har kjørt saken for Kanoza, og mener at arbeidsmiljøloven regulerer arbeidsforholdet, og den hjemler ingen unntak for trossamfunn. I informasjonen til Ny runde i lagmannsretten Sandefjord kommune ble i fjor ilagt en bot på kroner for å ha hatt asylsøkeren i arbeid etter at han fikk avslag på forlenget oppholdstillatelse. Et samlet formannskap ville prøve saken for retten. Sandefjord tingrett halverte boten til kroner. Kommunen anket dommen og ble frikjent i Agder lagmannsrett. Påtalemyndighetene anket avgjørelsen til Høyesterett. De stadfestet tingrettens dom på kroner i bot for brudd på utlendingsloven. Den 20. november i år barker kommunen og påtalemyndighetene på ny sammen i lagmannsretten. Ifølge Sandefjords blad behandlet verken lagmannsretten eller Høyesterett kommunens subsidiære påstand om frifinnelse. Det er dette som nå skal opp. Vi ber lagmannsretten om å foreta en rimelighetsvurdering av saken, og om kommunen skal dømmes som et foretak. Det har neppe vært meningen fra dem som laget loven å straffe en kommune norske myndigheter er presten ansatt i bispedømmet. Tilbakekallingen til Polen kan ikke forstås annerledes enn at Kanoza blir fjernet fra sin stilling for å løse problemene i Hamar på en enkel måte. I realiteten er dette en oppsigelse, som etter Fagforbundets syn ikke er saklig begrunnet, og det fikk forbundet rettens medhold i. Oslo katolske bispedømme vil anke tingrettens avgjørelse. Tekst: PER FLAKSTAD NY RETTSSAK: Sandefjord kommune syns det er urimelig å bli dømt for å ha Sabah Magid (bildet) ansatt etter at oppholdstillatelsen hans gikk ut. som trår litt feil i sin iver etter å integrere, hjelpe og ha omsorg for flyktninger, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til Sandefjords blad. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE Illustrasjonsfoto: colourbox.com 6 < Fagbladet 6/2008

7 JANS HJØRNE Kan få autorisasjon som helsefagarbeider Stortinget har vedtatt å endre helsepersonelloven slik at også helsefagarbeiderne omfattes av den. Samtidig ble det vedtatt at hjelpepleiere og omsorgsarbeidere kan få autorisasjon som helsefagarbeidere. Lederen i Fagforbundet Seksjon helse og sosial (SHS), Kjellfrid Blakstad, er lettet fordi kravet om Søker erstatning Fagbevegelsen i Vestfold har satt i gang et prosjekt mot økonomisk kriminalitet og sosial dumping. tilleggsutdanning for omsorgsarbeidere som ønsket autorisasjon som helsefagarbeidere, nå har falt bort. Blakstad håper det ikke vil koste noe å skifte autorisasjon. De som har autorisasjon har allerede betalt for det, så det ville være urimelig om de skulle betale en gang til, mener seksjonslederen. KES I alt 92 kvikksølvofre har anmeldt sin sak for den danske Arbejdsskadestyrelsen. Det kommer stadig flere saker om kvikksølvforgiftning på Grindstedværket fra tidligere ansatte. De aller fleste kommer fra medlemmer i Fagforbundets søsterforbund 3F. De andre sakene kommer fra Dansk Metal, HK og Dansk El- Forbund, skriver det danske Fagbladet 3F. De tilmeldte sakene kommer til Arbejdsskadestyrelsen med henblikk på arbeidsskadeerstatning til ofrene eller deres pårørende, og styret har etablert en spesiell arbeidsgang for Grindstedsaken. HN Til kamp mot sosial dumping Hovedmålet med prosjektet er å bidra til at arbeidsinnvandrere får norske lønns- og arbeidsvilkår, og å drive informasjonsarbeid om lover og regler i arbeidslivet. Opprettelse av tariffavtaler og flere organiserte håper man vil bli resultatet. Prosjektet skal vare ut året og vil legge vekt på å avsløre økonomisk kriminalitet og sosial dumping innenfor transportbransjen, rengjøringsbransjen, hotellog restaurantbransjen og grønn sektor. Prosjektet skal også sette tillitsvalgte på alle nivåer i stand til å oppdage sosial dumping, og vite hvordan de skal kunne rapportere dette inn til riktige myndigheter. LO sentralt støtter prosjektet med kroner, noe som gir fagbevegelsen i Vestfold muligheten til å ansatte en prosjektleder i halv stilling, i tillegg til at 3 4 tolker vil være tilknyttet prosjektet. Fri Fagbevegelse Illustrasjonsfoto: colourbox.com Stolte av Fagforbundet Fagforbundet er en viktig del i det norske samfunnet og arbeidslivet. Uten engasjementet til Fagforbundets mer enn medlemmer og tillitsvalgte hadde ikke de offentlige velferdstjenestene vært like gode, mange og selvsagte som de er. Heller ikke lønns- og arbeidsvilkårene, spesielt for lavlønnsgruppene, hadde vært som i dag uten vår innsats. Ikke alle er klar over resultatene våre. Derfor må vi bli flinkere til å fortelle om politikken vår, om målene våre og ikke minst de seirene vi oppnår gjennom langsiktig og målrettet arbeid. Vi har mer enn tillitsvalgte spredd over hele landet. I tillegg til alle medlemmene, er det disse som utgjør den største forskjellen. De står på året rundt for at medlemmene skal få de rettighetene og den lønnen de har krav på. For mange år siden satte Fagforbundet fokus på de altfor mange deltidsstillingene, «Uten engasjementet til Fagforbundets mer enn medlemmer og tillitsvalgte hadde ikke de offentlige velferdstjenestene vært like gode, mange og selvsagte som de er.» særlig i de kvinnedominerte yrkene. Dette har blant annet medført at mange kvinner som ønsker det, har fått større stillingsprosent og at deltidsarbeidende skal prioriteres når kommunene utlyser nye stillinger. Sammen med de andre forbundene i LO, satte Fagforbundet foten ned for en uthuling av arbeidsmiljøloven. Den nye loven ville blant annet åpnet for utstrakt bruk av midlertidige ansettelser og en lengre normalarbeidsdag. Sist, men ikke minst, i årets forhandlinger klarte vi å sprenge grensen på kroner i årslønn for lavlønte arbeidstakere med mer enn tjue års ansiennitet i mesteparten av tariffområdene våre. De gode resultatene er flere, men blir for mange å nevne her. Ennå er det langt fram og mange kamper igjen. Vi nevner blant annet likelønn og kampen for en fortsatt god offentlig pensjonsordning. De stadige truslene fra politiske partier som vil nedbygge den offentlige velferden, er noe Fagforbundet tar på alvor og kjemper mot. I november arrangerer vi Fagforbundsukene. Da skal vi være enda tydeligere til stede på arbeidsplassene og i samfunnet. Vi skal fortelle om medlemmenes og de tillitsvalgtes arbeid og innsats. Vi skal mobilisere alle kreftene våre for å gi så god støtte som mulig til dere som gjør en innsats for Fagforbundet. Vi skal være stolte av Fagforbundet. Det har vi all grunn til. JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 6/2008 < 7

8 TEMA HERSKETEKNIKKER SÅ 8 < Fagbladet 6/2008

9 HERSKETEKNIKKER TEMA NN GJØR VI DET IKKE HER... Slarv og baksnakking. Det bare sitter i veggene. Nye ideer slaktes med et blikk. Er du ung og nyansatt, gjør det ekstra vondt. Ikke til å holde ut og derfor slutter mange. Tekst: TITTI BRUN Illustrasjoner: KARL GUNDERSEN Foto: EVA KYLLAND Venstrebeinet til gamle fru Larsen på rom 246 er hovent, rødt og varmt. Hevelsen presser på, litt mer hver dag. Hjelpepleier «Lene» er bekymret. Hun følger nøye med, for hun syns det tyder på en blodpropp. Lene formidler bekymringen først til en kollega, så til en annen. Overraskende nok blir hun bare bryskt avfeid. Også når hun overleverer bekymringsmeldingen i rapporten blir hun fullstendig overhørt. Første erfaring De sjekket ikke en gang mine observasjoner. De sa at jeg tok feil, at jeg var for ny, og at de visste nok bedre. Jeg husker jeg ble helt satt ut på møtet, forteller Lene. Generelt var tonen på jobb lite imøtekommende. Hun opplevde nesten som om de andre voksne damene følte seg truet. Ikke fordi Lene kunne så mye, bare en slags føre var holdning. Hun skulle ikke komme her og tro hun var noe. Når jeg foreslo sårstell, så ble det jatta bort. Mens hvis en annen gjorde det, så ble det satt i gang umiddelbart. Det er gått mange år siden hennes første faste jobb på et sykehjem. Da var hun spent på arbeidslivet og ivrig etter å praktisere skolelærdommen og erfaringene hun hadde fra praksisplassene. Hun likte å snakke med de gamle på sykehjemmet. Men det som sitter igjen, selv mange år senere, er de ubehagelige erfaringene som nyansatt. I ukjent farvann Fagbladet har snakket med mange unge medlemmer som bekrefter at Lenes historie ikke er enestående. Det er mange episoder der de unge og nye føler seg oversett, avfeid og brukt. Det er mange historier om dårlig veiledning. Glemmer vi så fort hvor usikre og vitebegjærlige vi var vår første arbeids- > Fagbladet 6/2008 < 9

10 TEMA HERSKETEKNIKKER Illustrasjonsfoto: coloubox.com «FOR GAMLE FRU LARSEN OG LENE VAR ARBEIDSMILJØET LIVSFARLIG.» dag? Glemmer vi hvor detaljert og gjentatt vi måtte ha all informasjon? Hvor mye bekreftelse vi trengte fordi vi følte oss usikre og ikke turte vise det? Det er historier om arbeidsmiljø som ikke tar oppgjør med den eller de som bruker ufine metoder. Det handler om ledere som ikke tar ansvar. Ledere som ikke er tydelige. Et dårlig arbeidsmiljø kan faktisk være livsfarlig. Den rette vei Historiene beskriver arbeidsmiljø der folk raskt føler seg forurettet og arge. Der det viktigste er å lære seg koden og aldri trå utenfor den smale sti. Der begeistring og et friskt blikk blir sett på som en plage som må kureres raskest mulig. Målet er å få de nye raskest mulig inn i støpeformen. Det er viktig å ha respekt for innarbeidede rutiner, og ikke ødelegge noe som fungerer for pasientene. Det må nyansatte ha respekt for. Men det er viktig å lytte. Det er alltid en grunn til at spørsmål blir stilt. Hvis svaret alltid er «vi har ikke tid, vi gjør det sånn på grunn av tidspress» er det viktig å ta en gjennomgang av rutinene, sier Linn Hemmingsen, som er

11 HERSKETEKNIKKER TEMA leder for Fagforbundet Ungdom. Hun er selv hjelpepleier med flere års erfaring fra sykehjem. Gledesdreperen sier gjerne at den ideen prøvde vi i Men noen ganger fungerer en idé i dag, selv om den ikke fungerte for fire år siden, påpeker Hemmingsen. Fremmedord og flatlus Hun takker ennå sin veileder fra praksistiden på sykehuset. Linn kunne spørre om alt uten å føle seg dum. Sykehussystemet brukte mange fremmedord for en stakkars lærling. Etter en rapportoverlevering spurte Linn diskret sin veileder om ikke det var litt rart at den gamle damen hadde fått flatlus. Veilederen brøt heldigvis ikke ut i høylytt latter, men forklarte vennlig at ordet nok var flatulens og betyr økt luft i magen eller tarmgasser. Det viktigste er å være oppmerksom på egne fordommer, og være åpen for overraskelser, mener Hemmingsen. EKSEMPLER SOMSVIR Fagbladet har snakket med mange medlemmer om deres første opplevelser på jobb. Her kommer et knippe av de dårlige. En ung mannlig kollega av meg satte foten ned mot slarving og sladring. Han sa ifra både til de det gjaldt og til leder. Hvis jeg hadde gjort det, som jente, hadde jeg blitt frosset ut. Omsorgsarbeider (25) Sykepleierne bruker ofte unødig mange fremmedord. Dessuten mener mange at det ikke er noen vits å fortelle oss andre om medisinbytte. Da har vi ikke mulighet til å forstå når den gamle damen plutselig er annerledes eller slappere. Hjelpepleier (32) Som singel uten barn måtte jeg alltid ta de dårligste vaktene, i tillegg til ekstravakter. Hjelpepleier (25) Skolen forberedte meg overhodet ikke på de sure damene som er gått lei av jobben. Helsefagarbeider (21) Den vanskelige samtalen På Vågsbygdtunet i Kristiansand har gruppeleder Ingfrid Hansen og helsefaglærling Anniken Hamre Løschbrandt hatt medarbeidersamtale og er mange erfaringer rikere på godt og vondt. Anniken er en dyktig helsefaglærling. Arbeidsvillig, iderik og artig, forteller Hansen. Likevel foreslo hun at Anniken skulle flyttes fra demensavdelingen og til en vanlig medisinsk avdeling på sykehjemmet. Du har så mye energi og er så aktiv og vil så mye at det ble for mye i en rolig demensavdeling. Målet var å gi deg mulighet til å bruke deg sjøl og din energi på en bedre måte. Øyeblikkets sårhet Anniken har alltid visst hva hun ville jobbe med. Hun liker eldre, og trives med å gi omsorg. Samtalen førte til at Annikens verden nesten gikk under. Jeg ble veldig lei meg. Jeg følte meg ydmyket og svekket da jeg startet på den nye avdelingen. Men jeg stortrivdes raskt også der. Jeg føler meg nyttig og får gode tilbakemeldinger hele tiden, og er tilbudt sommerjobb, MODIG MØTE: Den vanskelige samtalen er enda vanskeligere enn man tror. Gruppeleder Ingfrid Hansen og helsefaglærling Anniken Hamre Løschbrandt. > Fagbladet 6/2008 < 11

12 TEMA HERSKETEKNIKKER lærlingkontrakt og ringes opp for vakter. Jeg syns nok ikke Ingfrid var varsom nok. Men selv om det var vondt der og da, så håper jeg det i lengden gjør meg til en bedre helsefagarbeider, mener Anniken. Ingfrid Hansen syns Anniken taklet veiledningen veldig bra. Men jeg skjønner at det negative festet seg mye mer enn det positive. Farlige propper Gamle fru Larsen på rom 246 ble ikke bedre. Lene allierte seg med en sykepleier som kalte inn lege. Det viste seg at fru Larsen hadde blodpropp. Hun overlevde fordi hun kom raskt til behandling. Lene sa opp på sykehjemmet uten å ha ny jobb å gå til. Hun orket ikke flere sleivspark og episoder der hun ikke ble tatt alvorlig. Heldigvis ga ikke Lene opp alle sykehjem. Hun fikk jobb der hun nå jobber og stortrives Det første stedet unner jeg ingen å jobbe. Jeg vet at de fortsatt sliter med arbeidsmiljøet, legger Lene til. EKSEMPLER SOMSVIR Noen syns ikke det er ordentlig jobbing hvis man prater med de gamle. Jobb er å gå med skyllefat, vaske eller rydde mat. Av og til ser det ille ut hjemme, men vi velger likevel å kose og prate med barna i stedet for å rydde. Omsorgsarbeider (25) Holdingen er; kom ikke her og spill gitar. Og; du skal ikke ha lyst til å ta med en av de psykisk funksjonshemmede på tur, og i hvert fall ikke hjem til deg privat. TRENGER NYE Allerede i 2030 vil det være behov for flere helse- og omsorgsarbeidere. Helse- og omsorgsdepartementets «Omsorgsplan 2015» peker på flere hovedutfordringer i forhold til behovet for omsorgstjenester i framtida. Antall yngre brukere under 67 år er mer enn fordoblet de siste ti årene. Og fram til 2050 vil antallet personer over 67 år også bli fordoblet. Antall demente vil øke fra i dag til omkring i Hjelpepleier (25) Det er alltid noen som ordner seg fri og avspasering når de vil, noen som det tas mer hensyn til enn andre, uten at det er noen grunn. Assistent (25) Ja. Det koster litt å investere i et godt arbeidsmiljø

13 HERSKETEKNIKKER TEMA Avler motangrep Folk våkner ikke om morgenen og har en bevisst strategi for å krenke andre. De fleste gjør så godt de kan. Så tråkker vi i baret mange ganger, sier psykolog Gro Johnsrud Langslet. Noen av historiene Fagbladet har samlet, beskriver enkeltmennesker som overstyrer og forsurer. Mange vil bruke ord som hersketeknikk om måten å behandle kollegene på. Jeg er imot å bruke begrepet hersketeknikker. Det låser situasjonen dersom man ønsker en positiv forandring. Kanskje enkeltmenneskers personlighet eller handlingsmønster av og til kan forklare et problem. Men få vil kjenne seg igjen eller være enig i den negative kritikken vi får. Det er sjelden noen vil si at «jeg bedriver hersketeknikk, jeg». Vi forsvarer oss mot kritikken og går gjerne til motangrep, mener Langslet. Løfte fram det positive Hun mener at slik påpeking av hersketeknikker ikke fremmer endring. Tvert imot befester de ofte problemene. Hennes svar er å overse det negative og i stedet bygge på det som kan verdsettes. PSYKOLOG: Gro Johnsrud Langslet Langslets arbeid er basert på prinsippene i løsningsfokusert tilnærming (LØFT). Det er en tilnærming som legger vekt på å finne ut av hva det er mennesker gjør som virker og det som er folks ønskemål, framfor deres klagemål. Avgjørende opplevelser Hennes erfaring er at problemer mellom kolleger ikke nødvendigvis har med alder å gjøre. Eldre ansatte er ofte åpne for å lære av yngre og nyutdannede. Problemene bunner heller i at man føler seg lite verdsatt. Langslet peker på fire opplevelser som er avgjørende for å komme videre: At man føler seg verdsatt. At man føler omsorg. At man opplever en suksess hver dag. At man har det gøy på jobben. Krevende arbeidsplass Langslet påpeker også at sykehjem er en organisasjon med dårlige betingelser for å skape et godt miljø. Ofte har de dårlige lokaler, lite ressurser, høyt sykefravær, høy turnover og mye deltidsstillinger. Alltid er følelsen der at man skulle rukket mer. I tillegg jobber man med syke og demente som kanskje ikke så ofte gir stimulerende opplevelser og gode tilbakemeldinger. Selv om barnehageyrker også kan være slitsomme, opplever de ansatte oftere positive tilbakemeldinger i samværet med barna og foreldrene. men; Et godt arbeidsmiljø gir friskere og mer motiverte medarbeidere, kostnadene reduseres og virksomhetene fremstår som mer attraktive arbeidsplasser. Det er ikke så vanskelig å se at det blir god økonomi av det, også. Vi tilbyr våre kunder kompetanse og skreddersydde kursopplegg, og tar ikke betalt for tjenestene. Les mer om KLP og HMS på klp.no/hms

14 Koma heim Med knekk i knærne kommer han fram fra bakom buskene og legger en nyplukket rose på scenen. Så setter han seg og lytter. Tove og Anita Bøygard smiler gjenkjennende. De møtes jevnlig i «sprøyteluka». Tekst: TITTI BRUN Foto: BENTE BJERCKE Jeg hadde nok et grådig enkelt syn på hvem som trengte sprøyter, kondomer og sårstell. Jeg blei helt satt ut den første dagen. De var som deg og meg og alle andre. Folk kom i dress eller vanlige klær. De var unge, som vennene mine. Og de trengte bokser med 30 rene sprøyter, og jentene trengte kondomer nok til nattas arbeid, husker Anita. Hun var nyutdannet Steinerpedagog og hadde sin første vakt som miljøarbeider i sprøytebussen. På samme arbeidssted som sosionomstoresøster Tove allerede hadde jobbet i fem år. Det var så sterkt. Hundrevis av menneskeskjebner kom så tett og ble nære. Jentene på strøket var ekstra vennlige mot meg; «du er ny i luka, du». «RØRE VED DEG»: Tove (foran) og Anita på plateslipp på Grünerløkka i Sterke møter som også har inspirert søstrene Bøygard i deres låtskriving. Før sommeren holdt de release party for sin nye cd, i en park på Grünerløkka i Oslo. I friluft for at brukerne deres skal kunne være til stede og høre. Og det er de. Noen med knekk. Andre mer anonymt blant publikum. Innimellom sitter også familie og pårørende til noen av menneskene som søstrene jobber med til daglig. Mange blir berørt av tekstene og melodiene. Noen ganger har brukerne av sprøyteluka behov for å ta en telefon, det kan være til hjelpeapparatet, lege eller familie. Da sitter miljøarbeideren sammen med dem. Det er ofte såre og vonde følelser vi ansatte kommer i kontakt med. Det er god terapi å skrive, også som grunnlag for debrifing når ting virkelig går inn på oss i jobben, sier Tove. Denne kalde kvelden ringte ei ung jente hjem. Den gangen skrev jeg ned hele samtalen. Når jeg leste det etterpå, så jeg at det var en sterk billedgjøring av hvordan folk har det. 14 < Fagbladet 6/2008

15 Oslo. «Koma heim» er nedtegnelsen av jentas telefonsamtale med moren sin. E berre lurde på om e kunna få koma heim Berre for i nått På nattheimen er det fullt og i kjellar n på stasjon Er det kaldt og rått E berre lurte mor, for det er endå kji for seint Og no i kveld er e nesten rein Sprøyteluka er åpen hver kveld fra halv fem til halv tolv. Hver kveld er mennesker i alle aldre innom for å få rene sprøyter, kondomer, slå av en prat, komme inn til en litt lengre samtale, og ikke minst; få stelt hovne, blodige, verkfylte sår. E ha siti heile dagen på Tøyen T-banestasjon E er kald heilt inn te margen Og kroppen er full ta infeksjon Det første de gjør når de kommer på jobb, er å sjekke Blåboka. Den er hemmeligstemplet og nedlåst. Der står det informasjon om barn som er ettersøkt av politiet, barnevernsvakta eller institusjoner. Vi har total taushetsplikt. Unntaket er barn. Da har vi meldeplikt. Vi kjenner alle nye fjes. < Fagbladet 6/2008 < 15

16 PÅFYLL AV SPRØYTER OG SÅRPAKKER: Hver kveld kommer nærmere 500 brukere innom luka der søstrene Bøygard jobber. De kommer for å få bokser med 30 sprøyter, kondomer, sårstell og informasjon om hjelpeapparatet. Det er riktignok ikke så ofte barna kommer hit, de vet om meldeplikten. De er kjappe i luka, og vanskelige å få i tale, men vi prøver hver gang. Og det har hendt at vi har valgt å følge etter dem. E ha hovna opp i tryne så e kan kji tene peng E er blakk og sjuk og lei meg Mor no vil e berre heim Vi jobber med smittevern, og vi ønsker at brukerne skal komme ut av det med helsa i behold. Og å gjøre hverdagen litt lettere der de er. For den er tøff, sier Anita. Alle politikere skulle jobba en kveld i luka, det ville vært lærerikt. E ska kje bli e ska kji plage deg med renn E ska kji spørja ette pillu ell peng Alt e treng no mor, er ei seng Søstrene er oppvokst øverst i Votndalen i Ål i Hallingdal. Tove spilte gitar og munnspill. Allerede i 8-årsalderen skrev hun historier til Norsk Barneblad og triste skillingsviser om folk som flytta fra bygdene. Som hestejente i Statene opplevde hun møter med folk som ble syke uten forsikringer og sikkerhetsnett. De måtte selge alt de eide. Det vekket hennes politiske engasjementet. Tilbake i Norge ble hun valgt inn på fylkestinget for Arbeiderpartiet, og satt i sentralstyret for AUF. Etter noen ekstrem-aktive politiske år, møtte hun veggen. Nå har hun valgt å konsentrere seg om musikken i tillegg til jobben. Der er hun tillitsvalgt. Fortsatt er hun brennende engasjert. Tilbake i parken på Olav Ryes plass går Bøygard-konserten mot slutten. En deilig parkdag i sola for alle slags folk. Unge. Gamle. Noen med gravide mager. Og et utdrikningslag. Gutta fremst foran scenen har vært att og fram bak buskene et par ganger, andre sitter stille og støtt og lytter. Det gjør godt å bli sunget om og for. Tekstene er livsnære. Jenta som ba om å få komme hjem; hun fikk komme hjem den kvelden. De så henne aldri igjen i luka. Det kan enten være et godt tegn eller et dårlig tegn. Også lillesøster Anita skrev fortellinger og dikt. Hun fikk tildelt trekkspill som instrument. Det var veldig gøy veldig kort. Hvor kult er det å spille trekkspill som gryende tenåring, sukker hun. Trekkspillet ble solgt i en blakk periode. Dessuten ville hun egentlig alltid synge. Det gjør hun nå, begge synger, skriver tekster og melodier. Anita er tillitsvalgt for Fagforbundet. Og nytt trekkspill er også kommet på plass igjen. Tonene er vakre på en litt trist måte. E er så slitin ha kji sove på fleire døgn Over alt e kjem er døradn stengd Alt bi bedre i morgo om e fær litt søvn 16 < Fagbladet 6/2008

17 Skolen skaper nytt klasseskille Bare halvparten av elevene som starter på yrkesfag fullfører utdanningen. Bedre samarbeid mellom skole og arbeidsliv er nødvendig for å redusere frafallet, mener lærere og tillitsvalgte. Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT På Sandaker videregående skole løper fire lykkelige skolelever ut av det gule klasserommet med vitnemålet i hånda. Det er sommerferie! Da skoleåret startet, var de 18 elever i klassen, men seks av dem har sluttet underveis, og de resterende åtte har stryk i ett eller flere fag eller så stort fravær at de ikke får bestått. Situasjonen på studieprogram for service og samferdsel på Sandaker er ikke unik. Bare halvparten av ungdommene som begynner på yrkesfaglige studieprogram i videregående skole fullfører utdanningen. Mangler kunnskap Skolemyndigheter, lærere og bekymrede foreldre rister på hodet over det store frafallet, og manglende motivasjon hos elevene blir ofte trukket fram som en viktig årsak. Hvordan kan elevene være motiverte for noe de ikke aner hva er? spør Emrullah Gürsel, tillitsvalgt for Skolenes landsforbund (SL) og selv ungdomsskolelærer. Han mener mye av frafallsproblemene bunner i at mange 16-åringer mangler tilstrekkelig kunnskap og erfaring for å gjøre et yrkesvalg. Mange vet ikke hva valget deres i videregående skole betyr. De kjenner ikke arbeidslivet og vet lite om hva slags jobber de yrkesfaglige programmene kvalifiserer for. BEDRE OPP- FØLGING: Mange elever i videregående mangler fundamental forståeles for arbeidslivets krav, mener Toril Haraldsen på Sandaker videregående skole. < Fagbladet 6/2008 < 17

18 «I stedet for å gjøre noe, dytter myndighetene ansvaret over på individet, så kan den enkelte ungdom gå og skamme seg.» Emrullah Gürsel, ungdomsskolelærer og tillitsvalgt Ansvarsfraskrivelse Gjennom faget utdanningsvalg har ungdomsskoleelevene mulighet til utplassering i arbeidslivet, men her er det mange barrierer for en ungdom uten kontakter, framholder Gürsel: Problemet er nettverket. En ungdomsskoleelev trenger kontakter i arbeidslivet for å få praksisplass, og en del elever har en far, mor, tante eller onkel som kan hjelpe. En som vet noe om yrket eller kan formidle kontakt. Men mange elever, ikke minst minoritetsspråklige, mangler denne muligheten for å få informasjon eller hjelp til en praksisplass. En erfaring som vil gi dybdekunnskap og bidra til å øke elevenes motivasjon for å ta utdanning. Man kan ikke kritisere ungdommene for å være umotiverte når de ikke en gang får mulighet til å prøve seg, sier Gürsel og fortsetter: Jeg er så lei av myndighetenes ansvarsfraskrivelse på dette området. I stedet for å gjøre noe, dytter de ansvaret over på individet, så kan den enkelte ungdom gå og skamme seg hvis han eller hun ikke klarer å skaffe seg praksisplass. < FRAFALL I VIDEREGÅENDE SKOLE 54 prosent av elevene som begynte på yrkesfaglig studieretning fullførte opplæringen (gutter 49 prosent, jenter 61 prosent). 84 prosent av elevene som begynte på allmennfaglig studieretning fullførte utdanningen (gutter 80 prosent, jenter 88 prosent). Sammenligner man elever med minoritetsbakgrunn og elever med majoritetsbakgrunn med like karakterer fra grunnskolen og like høyt utdannede foreldre, har minoritetselevene høyere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring. Blant førstegenerasjons innvandrergutter fra ikke-vestlige land, er det 70 prosent som ikke fullfører påbegynt opplæring i yrkesfaglig studieretning. Kilde: Statistisk sentralbyrå Nytt klasseskille Når en elev selv ikke klarer å skaffe praksis i yrkeslivet, skal vi da akseptere at det ikke går? I så fall blir det de sterkestes rett som får råde, mens de svakeste får lide. Slik skaper vi et nytt klassesamfunn, sier ungdomsskolelæreren. Han mener det er på høy tid at statlige myndigheter tar tak i problemet. Dette er snakk om strukturelle 18 < Fagbladet 6/2008

19 PRAKTISK ERFARING: Hvordan kan elevene være motiverte for noe de ikke aner hva er? spør ungdomsskolelærer og SL-tillitsvalgt Emrullah Gürsel. Han mener skolen skaper nye klasseskiller. hindringer, og det er mer enn rådgiverne og lærerne kan klare. Vi kan ikke bare ringe til et sykehjem og si at nå har vi noen elever som gjerne vil være der i tre dager. Når bedriftene får utgifter som følge av samarbeidet skole arbeidsliv, blir det begrensede muligheter. Myndighetene må legge inn penger i stedet for vakre ord. Skolene trenger hjelp til å finne praksisplasser slik at alle får de samme mulighetene, sier Gürsel. Støvsugerselger Problemene med å skaffe praksisplasser i ungdomsskolen forplanter seg til neste nivå. På Sandaker videregående skole står Toril Haraldsen foran tavla i det tomme klasserommet. Hun vet mye om umotiverte elever. Mange elever trenger forståelse og bevisstgjøring av hva som kreves i arbeidslivet. Dette krever en systematisk prosess som parallelt med kulturforståelse vil gi elevene nødvendige knagger å henge teorien på, sier Toril Haraldsen. Da hun begynte i lærerjobben for et halvt år siden, kom hun fra næringslivet der hun hadde jobbet med salg og relasjonsbygging. Selgererfaringen var god å ha da hun skulle finne praksisplasser for elevene for det var ikke enkelt: Mange bedrifter har dårlige erfaringer med å ta inn ungdom, og da jeg begynte å ringe rundt, skjønte jeg raskt at tabbekvoten var oppbrukt på mange arbeidsplasser. Når jeg kunne gå god for elevene, og tilby arbeidskontrakt og tett oppfølging, åpnet det seg likevel noen muligheter. Men jeg følte meg mange ganger som en støvsugerselger. Og det tok tid mye mer tid enn jeg hadde forestilt meg, sier Toril Haraldsen. To verdener Selv om jobben med å skaffe praksisplasser var tung, valgte Toril Haraldsen likevel å være selektiv med plassene hun fikk tilbud om: For at praksisplassene skal ha en verdi, må elevene ha mulighet til å lære noe om arbeidslivet, ikke bare stå i en krok for seg selv og rydde. En praksisplass må bygges opp i fellesskap og samarbeid om tydelige mål, og da kan det være for enkelt å overlate til den enkelte elev å skaffe seg praksisplass. I dag befinner arbeidslivet og utdanningsmyndighetene seg i hver sin verden, og det er stor usikkerhet på begge sider. Skole og næringsliv må finne sammen for å bygge systematisk kompetanse for opplæring i arbeidslivet, sier læreren som akkurat nå ser fram til å puste ut i sommerferien. Om hun vender tilbake til klasserommet i august er fortsatt uvisst. Næringslivet er også et alternativ for skolefolk. LÆRERIKT: Praksisplass i butikk var ikke Imen Bouazzatis førstevalg. Erfaring med kundebehandling er likevel nyttig å ha med seg når hun skal utdanne seg videre innen reiseliv. Mot alle odds Imen Bouazzati har satt seg klare mål og akter å nå dem. Men bare tre av de 17 klassekameratene hennes fullfører første år på videregående skole. Jeg søkte service og samferdsel fordi jeg har lyst til å jobbe på kontor etter utdanningen, sier Imen. Høsten 2007 begynte hun på Sandaker videregående skole, og nå på tampen av skoleåret har hun praksis i butikk en dag i uka. På klesbutikken Catch på Furuset Senter står kundene i kø, og Imen kniper litt tid til å la seg intervjue mens hun henger opp nye varer på klesstativene. Helst ville hun hatt praksisplass på kontor, men det var ikke mulig å få til. Men erfaring fra butikk er også nyttig å ha med seg, mener hun. Her lærer jeg for eksempel å møte kunder, og det vil jeg også ha nytte av senere. Men det er utrolig slitsomt å jobbe her, smiler Imen, som ikke er fristet til å forandre planene sine og satse på en framtid som butikkmedarbeider: Jeg har søkt reiselivslinja på Vg2, og håper at jeg kommer inn. Målet mitt er å jobbe i et reisebyrå, sier Imen Bouazzati som ikke er i tvil om at hun skal fullføre utdanningen på normert tid. Fagbladet 6/2008 < 19

20 PORTRETTET «Alt som skjer i serien reflekterer tilbake på meg selv.» 20 < Fagbladet 6/2008

TØFF NOK SIDE 48. Sånn gjør vi det ikke her 8. Koma heim 14 Eksotisk helsepraksis 42 Ny framtid i Kambodsja 54

TØFF NOK SIDE 48. Sånn gjør vi det ikke her 8. Koma heim 14 Eksotisk helsepraksis 42 Ny framtid i Kambodsja 54 Forsidefoto: Bente Bjercke < SEKSJON HELSE OG SOSIAL TØFF NOK SIDE 48 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 6 september 2008 Sånn gjør vi det ikke her 8 > Koma heim 14 Eksotisk helsepraksis 42 Ny framtid

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Bøygard Røre Ved Deg

Bøygard Røre Ved Deg Bøygard Røre Ved Deg Konsert for 8. - 10. årstrinn : Bøygard programmet/musikerne Vi føler vi har en felles drivkraft i både jobben med våre venner på gata og musikken vår. Siden vi var små har vi hatt

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber

I gang med igang. Jeg har blitt motivert til å. med arbeidsgivere og søke jobber På den mørkeste tiden i nord, ser Joakim Lauritsen (18) endelig lyst på fremtiden. TEKST: LINE SCHEISTRØEN line.scheistroen@lomedia.no FOTO: LARS ÅKE ANDERSEN EndElig i jobb: joakim lauritsen (18) hadde

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER

VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER VÆR SÅ GOD, NESTE STATUS FOR BARN OG UNGES RETTIGHETER Du som går på HIOA og skal jobbe med barn og unge bør holde av 6. mars. Da besøker Barneombudet høgskolen. Dette er et program for dagen, med informasjon

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være.

Drømmer fra parken. Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. REPORTASJEN NYGÅRDSPARKEN må flytte Drømmer fra parken Møt menneskene som har hatt Nygårdsparken som tilholdssted i flere tiår. På mandag må de finne seg et nytt sted å være. Tekst: Elise Kruse Foto: Jan

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene?

Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Omsorgstjenester i endring hvordan lykkes med å rekruttere og behold menn i pleie-og omsorgstjenestene? Vennskapsbykonferansen, Bergen 10. - 11. mai 2012 Hege Gjertsen og Terje Olsen, Nordlandsforskning

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

Ve ier til arbe id for alle

Ve ier til arbe id for alle Ve ier til arbe id for alle 191051_BR_Veier til arbeid for alle.indd 1 15-10-08 11:43:12 Hvorfor er arbeid viktig? Arbeid er viktig for de fleste voksne mennesker. Arbeidslivet oppfyller mange verdier

Detaljer

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp

Månedsbrev november I oktober måned Vi trener på å gjøre ting helt selv! Prosjekt ansiktet dit og mitt FN- dagen Prosjekt stopp Månedsbrev november I oktober måned har vi kost oss masse med deilig vær av sol, og regn og rusk. Dette har vært flott for prosjekt høst for oss. Det har gjort at vi har fått deilige turer rundt tunevannet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal

Ellen Vahr. Drømmekraft. En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer. Gyldendal Ellen Vahr Drømmekraft En bok om å følge hjertet, leve sant og lykkes med drømmer Gyldendal Til Thea Marie og Kristen Innledning Trust in dreams, for in them is hidden the gate to eternity. Profeten Kahlil

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsatt funksjonsevne En døråpner til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidere er velkomne hos de fleste arbeidsgivere. Men unge med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Mari Lindbäck. Kom hjem

Mari Lindbäck. Kom hjem Mari Lindbäck Kom hjem DEL 1 Katten min er borte. Det er en sånn katt folk legger merke til. Den rødlige pelsen, trekantansiktet, den lyse snuta, de grønne smaragdøya. Den er nydelig. Silkemyk å ta på.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM FREDRIKSTAD Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt.

Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. STEM SARPSBORG Din mening er viktig! Vi jobber for at LO medlemmenes saker skal påvirke kommunevalget 2015. Derfor har vi gjennomført en lokal medlemsdebatt. Lokal medlemsdebatt ble gjennomført fra oktober

Detaljer

Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere!

Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere! Heisann alle fine Nytt Liv-faddere og støttespillere! Her kommer det noen ord fra Cochabamba. Først og fremst kan jeg fortelle at vi nå er inne i den kaldeste epoken i året, med kalde kvelder og morgner.

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo

Kommunalkonferransen 2010. Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor. Inger Marie Hagen Fafo 1 Kommunalkonferransen 2010 Juling på jobben? Om vold og trusler i offentlig sektor Inger Marie Hagen Fafo 2 4 prosent utsatt for vold på jobben siste 12 måneder Ca 100.000 arbeidstakere 1/3 av ALL VOLD

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no 1 2 Velkommen som tillitsvalgt Gratulerer! Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet. Å være tillitsvalgt i Utdanningsforbundet

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

VALG 2011. Bruk stemmeretten

VALG 2011. Bruk stemmeretten VALG 2011 Bruk stemmeretten LO har over 870 000 medlemmer. LO-medlemmenes stemmer ble også i 2009 et viktig bidrag til en fortsatt rødgrønn regjering utgått fra Arbeiderpartiet, SV og SP. Foran LO-kongressen

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT

- BRUK STEMMERETTEN! STEM RØD GRØNT FAGBEVEGELSEN OG KOMMUNEVALGET 2011 - BRUK STEMMERETTEN! FREDRIKSTAD STEM RØD GRØNT FREDRIKSTAD Prosjekt Rød - grønt Fredrikstad 2011 - Prosjektet skal samle, engasjere og styrke den lokale fagbeveglsen

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand:

Meningen med livet. Mitt logiske bidrag til det jeg kaller meningen med livet starter med følgende påstand: Meningen med livet Aristoteles mener at lykken er det høyeste og mest endelige formål for menneskelig virksomhet. Å realisere sitt iboende potensial som menneske er en viktig faktor for å kunne bli lykkelig

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om hele, faste stillinger - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Hele faste stillinger Dette er et ti minutters kaffekurs med tema hele faste stillinger. Først

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer

veiledning med fokus på relasjoner i systemer Sykepleiefaglig veiledning med fokus på relasjoner i systemer Av Trulte Konsmo, lektor. Ill. Line Berger I forrige nummer av Klinisk sygeplej e fortalte Ellen om et paradigme (mønstereksempel) som illustrerer

Detaljer

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst

Det nye livet. Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det nye livet Eller: Vent, jeg er ikke klar! En selvbiografisk tekst Det var sankthansaften 1996 og vi skulle flytte neste lass fra den gamle leiligheten til det nye huset. Tingene sto klare og skulle

Detaljer

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1

Ny som tillitsvalgt. på arbeidsplassen. www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no 1 Ny som tillitsvalgt på arbeidsplassen www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 1 2 www.utdanningsforbundet.no Velkommen som tillitsvalgt Vi er glade for at du har blitt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg.

12/1551 07.10.2013. Framstillingen av sakens bakgrunn bygger på partenes skriftlige redegjørelser til ombudet, med vedlegg. Vår ref.: Dato: 12/1551 07.10.2013 Sammendrag Saksnummer: 12/1551 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 22. mars 2013 Klager mener at manglende jobbforespørsler fra bemanningsselskapet

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet

SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE. Berit Bøe Seniorrådgiver Arbeidstilsynet SOSIAL DUMPING VIRKEMIDLER OG ARBEIDSTILSYNETS ROLLE Berit Bøe Seniorrådgiver 01.10.2012 3-parts bransjeprogram Allmengjøring av tariffavtale Godkjenningsordning ID-kort Regionale verneombud Tilsyn Nye

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS

Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Heftet er skrevet og utgitt av For Fangers Pårørende (FFP) Illustrasjoner: Darling Clementine Layout: Fjeldheim & Partners AS Copyright: FFP, Oslo 2016 Første utgivelse: 2003 Hei, jeg heter Lisa. Vet du

Detaljer