Samfunnssikkerhet i framtiden

Transkript

1 Samfunnssikkerhet i framtiden Samvirkestrategi for styrking av samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest Vedtatt i fylkestinget 20. oktober 2015

2

3

4

5 Innhold 1. Innledning Bakgrunn Organisering og oppfølging Definisjoner Samfunnssikkerhetsmiljøet og -aktivitetene i Sørvest Visjon og strategiske føringer Oppsummering

6 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Begrepet samfunnssikkerhet fikk en tydelig forankring hos offentlige myndigheter gjennom Sårbarhetsutvalgets rapport som ble publisert i Før det utviklet Høgskolen i Stavanger i samarbeid med Direktoratet for sivil beredskap og Fylkesmannen i Rogaland et mastergradsstudium i Samfunnssikkerhet. Studiet ble igangsatt i Samfunnssikkerhet representerer et kunnskapsfelt som er preget både av det dagligdagse forebyggende og tapsreduserende arbeidet og av kunnskapsutvikling i forskningsfronten for ulike fagfelt. Verken i praksis eller i akademisk arbeid er det entydig avgrenset. Det bærer sterkt preg av tverrsektorielle utfordringer som må møtes med flerfaglighet og tverrfaglighet. Forebyggende arbeid i barnehager og skole, folkehelse, planlegging og utbygging av infrastruktur og en rekke store alvorlige hendelser de siste årene som terrorangrepene 22. juli 2011, brannene i Oslofjordtunnelen, i Gudvangatunnelen, i Lærdalsøyri, i Flatanger og på Frøya, eksplosjonen i Skatestraumtunnelen, ekstremvær og storflommer illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. I Stortingsmelding 29 ( ) redegjør Regjeringen for ulike tiltak som vil bidra til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. I denne meldingen blir samvirkeprinsippet lagt til de etablerte prinsippene om ansvar, likhet og nærhet for å sikre bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. 2 Samvirkeprinsippet er ikke nytt. Det har også før 2012 blitt praktisert av norsk redningstjeneste, som er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Nå skal samvirkeprinsippet være gjennomgående, og stortingsmeldingen setter et tydelig krav til alle aktører om at de har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke. I Rogaland har nødetatene et strukturert og nært samarbeid med Hovedredningssentralen, Sivilforsvaret, Fylkesmannen, de frivillige organisasjonene og andre aktører i redningstjenesten. Sammen har de i flere år planlagt, gjennomført og fulgt opp øvelser. Dette har ført til læring og utvikling slik at samvirket mellom nødetatene og deres evne til å utføre sine oppgaver for å hjelpe den som er rammet av ulike hendelser stadig har blitt bedre. I 2013 innførte nødetatene og samvirkeaktørene i Sør-Rogaland Samvirkeskissen, som er en ny organisering av dette samarbeidet. Samvirkeskissen er forankret i toppledelsen hos nødetatene og skal ivareta god samordning, læring og oppfølging etter øvelser og hendelser hvor nødetater og samvirkeaktører har vært involvert. I 2014 ble dette fulgt opp ved at Rogaland brann og redning IKS, Helse Stavanger HF, Rogaland politidistrikt, Sivilforsvaret, Agder og Rogaland heimevernsdistrikt, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) utarbeidet en håndbok i øvelsesplanlegging. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Universitetet i Stavanger (UiS) har bidratt med faglig støtte i arbeidet, og øvingsplanleggeren er unik på landsbasis. Formålet med boken er økt læring av øvelser. I samme periode som dette arbeidet har pågått, har det også blitt startet opp en rekke andre aktiviteter i regionen som i sum bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. 1 NOU (2000:24). Et sårbart samfunn: utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet: innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 1999: avgitt til Justis- og politidepartementet 4. juli Oslo, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2 Stortingsmelding 29 ( ). Samfunnssikkerhet: tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 1

7 Blant annet har regionen fått Skandinavias første mastergradsutdanning i prehospital akuttmedisin. En mastergrad som UiS i samarbeid med Norsk Luftambulanse startet opp høsten Fra studieåret 2015/2016 kan HSH som én av kun åtte utdanningsinstitusjoner i verden tilby en mastergrad i brannsikkerhet. Rogaland fylkeskommune har tatt initiativ til og leder arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for trening og opplæring på tunnelsikkerhet. 14 kommuner i Rogaland og Sunnhordland, nødetatene, UiS, HSH, Statens vegvesen, Fylkesmannen og næringslivet er viktige medspillere og aktive deltakere i dette arbeidet. Rogaland brann og redning IKS jobber sammen med en rekke andre aktører som Sandnes kommune, SUS, UiS, Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune med å utvikle Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Videre er det konkrete planer om et pilotprosjekt der regionens brann- og redningsvesen organiseres 1:1 med det nye politidistriktet 3, Sørvest politidistrikt, som ble fastlagt da Stortinget vedtok politireformen 10. juni Et forbedret samvirke mellom nødetatene gir regionen et godt grunnlag for videreutvikling innenfor feltet samfunnssikkerhet og vil medføre at samfunnet står bedre rustet til å takle ulike hendelser. UiS har i snart to tiår drevet bred, tverrfaglig forskning og undervisning i risikostyring og sikkerhetsledelse bygd på forståelsen av at risiko og sikkerhet skapes i samspill mellom menneske, teknologi, organisasjon og samfunn. HSH er den eneste høgskolen i landet som tilbyr en treårig branningeniørutdanning til forebyggende og operativ avdeling i brannvesenet, byggenæringen og olje- og gassindustrien. I tillegg er Rogaland sentrum for en rekke samfunnssikkerhetsaktiviteter med nasjonal og internasjonal betydning, og arbeidsmarkedet er stort for personer med samfunnssikkerhetsrelevant kompetanse. Aktivitetene har vokst fram med utgangspunkt i nasjonale og regionale offentlige virksomheter og i et næringsliv som har et omfattende internasjonalt kontaktnett. Mange av samfunnssikkerhetsaktivitetene er etablert som støtteaktiviteter til andre virksomheter, særlig gjelder dette petroleumssektoren. Denne sektoren har vært en pioner for utviklingen av regionens samfunnssikkerhetsmiljø, en utvikling som har pågått i rundt 40 år. Eksemplene ovenfor illustrerer den store aktiviteten på området samfunnssikkerhet og beredskap som finnes her i regionen. Fram til nå har aktivitetene i det alt vesentlige styrket og støttet opp om hverandre, men en samlet strategisk plan vil sikre bedre samvirke, samarbeid og koordinering av det mangfoldige arbeidet som skjer innenfor feltet samfunnssikkerhet og beredskap. En strategisk plan vil også bidra til kunnskapsutvikling og ikke minst mer aktiv bruk av forskning. En godt forankret, kunnskapsbasert og systematisk videreutvikling av samarbeidet mellom sentrale samfunnssikkerhetsaktører i regionen vil øke evnen til å iverksette nasjonale, regionale og lokaler planer. Dette er utgangspunktet for at det nå er utarbeidet en egen regional samvirkestrategi for samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest. Det er to formål med strategien. Det første er å synliggjøre samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest på det nasjonale og internasjonale kartet over spisskompetente miljøer. For det andre skal strategien bidra til å styrke miljøet og samarbeidet mellom aktørene. Det er nedfelt tre konkrete mål som vil medvirke til dette. Det er viktig å understreke at strategien ikke erstatter den enkelte institusjons interne strategi- og planarbeid. Dette dokumentet er et supplement til allerede eksisterende strategier og planer på området, og fungerer som en brobygger og lim mellom virksomhetene. 3 I forbindelse med Stortingets behandling av politireformen ble det bestemt at det skal etableres 12 politidistrikt i Dagens Haugaland og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt slås sammen til Sør-Vest politidistrikt. Sør-Vest politidistrikt vil bestå av de 26 kommunene i Rogaland, Hordalandskommunene Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar og Etne samt Sirdal kommune i Vest-Agder. 2

8 En felles strategi vil samle de regionale kreftene og institusjonene i noe av det som må være hensikten med samfunnssikkerhet: i forebygging og i enhver krisesituasjon å lykkes i samspillet mellom aktørene både samhandlingen og samvirket Organisering og oppfølging Arbeidet med denne strategien har vært ledet av en styringsgruppe. Styringsgruppens leder er fylkesordføreren og øvrige medlemmer er administrerende direktør i Helse Stavanger HF, politimesteren i Rogaland politidistrikt, brann- og redningssjef i Rogaland brann og redning IKS, rektor ved UiS, rektor ved HSH og fylkesmannen i Rogaland. Sekretariatet for strategien har vært ledet av Rogaland fylkeskommune med bistand fra Universitetet i Stavanger, HSH og Helse Stavanger HF. Det har bestått av seniorrådgiver i Helse Stavanger HF Tora Aasland, seniorrådgiver i Helse Stavanger / professor ved UiS og HSH Geir Sverre Braut, professor ved UiS og HSH Ove Njå og seniorrådgiver i Rogaland fylkeskommune Helen Roth. Arbeidet har i stor grad hatt nytte av og har bygget på det strategiske planarbeidet som er utført av Universitetet i Stavanger / SEROS 4 og Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) 5 gjennom 2013 og Strategien har en fireårig tidshorisont. Styringsgruppen vil bli videreført og har ansvar for oppfølgingen av strategien. Oppfølgingen vil skje i dialog med regionens næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner. Det vil også være naturlig å involvere disse aktørene på et tidlig stadium når strategien skal rulleres Definisjoner I denne strategien er det valgt en vid definisjon av begrepet samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet blir benyttet som et samlebegrep på både sikkerhetsarbeid og beredskap på alle nivåer: fra det som har betydning for enkeltpersoner og små virksomheter, til forhold som vedrører offentlige virksomheter og private konserner. 6 Med den brede forståelsen av samfunnssikkerhet menes «samfunnets mulighet til å redusere alle tenkelige risikoer uavhengig av om det er snakk om dagligdagse hendelser eller ekstraordinære hendelser som krever ressurser ut over det vanlige». 7 Dette inkluderer alt fra forebygging til håndtering av en krise og konsekvensene av krisen når den inntreffer. 8 Sentralt i samfunnssikkerhetsarbeidet står evnen til å forstå og håndtere risiko, medregnet ulike aspekter av usikkerhet. Formålet med samfunnssikkerhetsarbeidet er ofte preget av et ønske om å redusere sårbarhet og å bygge robuste ordninger og systemer på ulike nivåer i samfunnet. I vår nordiske kontekst står fenomener som tillit og samvirke i sosiale systemer sentralt. 4 Partnerskap for samfunnssikkerhet og beredskap. Internt notat. UiS/SEROS, desember Njå, O., Berg, H.O. m.fl. Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland SASIRO. Notat, mai NOU (2006:6). Når sikkerheten er viktigst: beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner: innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2004: avgitt til Justisog politidepartementet 5. april Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 7 Burgess, Haugdal Jore og Mouhleb (2010). Norsk samfunnssikkerhet i en global verden. Hentet fra 8 NOU (2012:14). Rapport fra 22. juli-kommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011: avgitt til statsministeren 13. august Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 3

9 Samvirke defineres som samhandling og koordinering av ressurser for å sikre best mulig total oversikt og styring i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 9 Det naturlige geografiske utgangspunktet for sørvest er hele Rogaland fylke, som også er tyngdepunktet for arbeidet med samfunnssikkerhet. Fylkesgrensen bør imidlertid ikke være noen begrensing for aktører i naboregionene for eksempel Sunnhordland / Hordaland og Sirdal / Agder. 2. Samfunnssikkerhetsmiljøet og -aktivitetene i Sørvest Et karakteristisk trekk ved samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest er at det er mye kontakt mellom de ulike aktørene både mellom dem som arbeider i akademiske miljø med samfunnssikkerhet og risiko, dem som utvikler forebyggende tiltak og dem som er ute i praktisk sikkerhets- og redningsarbeid. Videre er det et kjennetegn at det er mye kontakt mellom de ulike aktørene på tvers av ordinære «siloer», dvs. mellom akademia og de utøvende miljøene. Dermed er det godt grunnlag for å utvikle felles forståelse, og å kunne sammenlikne på tvers av sektorer. Kontakten gjør det mulig at iverksatte tiltak i praksis alltid kan bygges på forskningsbasert kunnskap og bli fulgt opp med systematisk evaluering. De viktigste kunnskapsbehovene er både å utvikle den erfaringsbaserte og den forskningsbaserte kunnskapen i en felles forståelsesramme, og samtidig å forme og utvikle samvirket som selve handlemåten. Rogaland fylkeskommune fikk gjennomført en enkel kartlegging av miljøer innen samfunnssikkerhet og beredskap høsten Kartleggingen avdekket at det i samfunnssikkerhetsregion Sørvest finnes rundt 100 offentlige og private aktører, fra nødetatene til bedrifter som har ulike aspekter ved samfunnssikkerhet i sitt mandat, oppdrag, tjeneste eller produkt, enten som hoved- eller sideaktivitet. Kartleggingen omfatter ikke frivillige organisasjoner, men flere av disse er også svært aktive i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Beredskap er viktig for operatørselskapene i oljeindustrien, som har etablerte samarbeid innen helse, miljø og sikkerhet, beredskap og oljevernberedskap. Regionen har sterke miljøer innen forskning, utdanning og opplæring, både offentlige og private. Regionen har også tunge simuleringsmiljøer innen maritime operasjoner, helikoptertransport og olje- og gassproduksjon. For eksempel slik vi ser det i Nord-Rogaland med Simsea, Polytec og Gasnor. Dette viser hvor mangfoldig og dypt forankret samfunnssikkerhetsarbeidet er, og at klyngen samlet sett har en betydelig omsetning. Listen nedenfor omfatter ikke alle aktørene, men gir noen eksempler på ulike virksomheter som finnes i regionen. Regionen har en rekke forvaltningsorganer med oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunene er en svært sentral samfunnssikkerhetsaktør. Ut over en akutt situasjon er kommunene grunnfjellet i samfunnssikkerhetsarbeidet. Spesielt i forhold til forebyggende samfunnssikkerhet gjennom generell samfunnsplanlegging, arealplanlegging og kommunenes lovfestede ansvar om å ivareta alle som oppholder seg i kommunen. Rogaland fylkeskommune har fra 2010 et lovpålagt ansvar for å være en pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen er også i ferd med å planlegge et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet med en egen øvingstunnel i Mekjarvik. Et arbeid som skjer i nært samarbeid med kommunene, nødetatene, Statens vegvesen, næringsliv og akademia. 9 Stortingsmelding 29 ( ). 4

10 Fylkesmannen i Rogaland er ikke bare en sentral samfunnssikkerhetsaktør, men har også et viktig samordningsansvar spesielt ovenfor kommunene. Rogaland er et av de aller viktigste landbruksfylkene i Norge og region Sørvest er stor innen havbruksnæringen og fiskeoppdrett. En alvorlig hendelse innen denne næringen vil få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Landbruket og havbruket er sammen med Mattilsynet viktige aktører i samfunnssikkerhetsarbeidet. Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har myndighetsansvar for sikkerhet og beredskap på norsk sokkel. Trafikksentralen på Kvitsøy har målinger som viser at kysten vår er den mest trafikkerte i hele landet, og Sjøfartsdirektoratet og Kystverket (regionskontor) er tungt til stede i fylket. Heimevernet sin kapasitet og kompetanse og NATO-hovedkvarteret Joint Warfare Centre (JWC) på Jåttå bidrar med både regionale, nasjonale og internasjonale kapasiteter med blant annet et senter for opplæring og utdanning av militært personell med høy kompetanse. Kraftprodusentene som Lyse og Haugaland Kraft er viktige aktører når det gjelder produksjon og ikke minst overføring av strøm. Stabile kraftleveranser er av sentral betydning for drift av viktig infrastruktur. Også IVAR og de kommunale vannverkene bør nevnes. Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har utdanninger som direkte og indirekte er relatert til samfunnssikkerhet på bachelor- og masternivå. Eksempler på fagområder er pasientsikkerhet, brannsikkerhet, risikostyring, krisehåndtering, maritim sikkerhet og HMS. I tillegg tilbyr UiS doktorgradsutdanning innen Risikostyring og samfunnssikkerhet. UiS utarbeidet i 2013 en plan for å oppnå status som Nasjonalt senter for Samfunnssikkerhet og beredskap. Dette initiativet har sin bakgrunn i en invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet om å bidra i departementes arbeid med en egen forskningsstrategi. 10 Det har lenge vært et ønske om å skape et maritimt senter for den maritime utdanningen på Haugalandet. På anmodning fra fylkesutvalget er det igangsatt et arbeid med å utrede et slikt senter. 11 Sammen med et titalls stiftelser og private virksomheter driver UiS og HSH forsknings-, utviklings- og undervisningsarbeid knyttet til samfunnssikkerhet i teori og i praksis. Dette arbeidet drives i stor grad som et samspill mellom UoH-sektoren og de private aktørene. Samarbeidet mellom UiS og International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennom Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS), er et godt eksempel på dette. Samspill i denne grenseflaten kan likevel utvikles og systematiseres ytterliggere. I regionen er det en rekke utøvende etater som har stor interesse for både fagutvikling og forskning i tillegg til at de driver sin operative kjernevirksomhet. Redningstjenesten (ved Hovedredningssentralen og Luftforsvarets 330-skvadron), politiet, brann- og redningsetaten og helsetjenesten er sentral her. Samarbeidet mellom disse har lange tradisjoner. Det nylig etablerte Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) er et eksempel på dette, og bør kunne brukes aktivt også i samarbeidet med forsknings- og utdanningsinstitusjonene operatørselskap på norsk sokkel har gått sammen om beredskap i Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) og flere operatørselskap har også gått sammen i Operatørenes forening for beredskap (OFFB). Det viser at næringen bidrar til å etablere samvirkearenaer mellom den offentlige redningstjenesten og private aktører. 10 Partnerskap for samfunnssikkerhet og beredskap. Internt notat. UiS/SEROS, desember Fylkesutvalgsmøte 8. april Njå, O., Berg, H.O. m.fl. Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland SASIRO. Notat, mai

11 Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssjukehus) har en omfattende forsknings- og undervisningsvirksomhet, også delvis knyttet til helsemessig beredskap. Det regionale kompetansesenteret for akuttmedisinsk forskning (RAKOS) er et eksempel på dette. Simuleringssenteret Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research (SAFER) er et godt eksempel på samarbeid blant annet mellom UiS og Helse Stavanger HF. Andre simuleringsmiljø som holder til i regionen, er det maritime simulatorsenteret SIMSEA, det nye helikoptertreningssenteret Thales og olje- og gassimuleringssenteret Oiltec Solutions. ResQ AS i Haugesund og Stavanger, Falch Nutec Stavanger, NOSEFO Tau, Stavanger maritime sikkerhetssenter (SOTS kurssenter) Proactima og Petrolink tilbyr alle kurs og opplæring som er godkjent av Norsk olje og gass. 3. Visjon og strategiske føringer Visjonen for denne strategien er: Samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt. I regionen finnes det allerede en omfattende kompetanse og kapasitet innenfor samfunnssikkerhet. Denne nærheten og faglige styrken gjør at det meste er tilgjengelig, og forholdene ligger spesielt godt til rette for videreutvikling av samvirke og samarbeid. Noen satsinger kan være samlende på tvers av samfunnssektorer. Dette er områder der miljøene er sterke i dag, og der ytterligere samvirke kan føre regionen inn i det internasjonale toppsjiktet innenfor disse fagområdene. Dette vil kunne trekke personer med høy kompetanse, finansielle ressurser og dessuten relevante virksomheter til området. Det vil gjelde alt fra kommersiell tjenesteyting og offentlig forvaltning til forskning, fagutvikling og undervisning. Innen enkelte områder foregår det alt i dag omfattende forskning i Samfunnssikkerhetsregion Sørvest. Noen områder, hvor regionen har et fortrinn sammenlignet med andre regioner som bør utvikles videre, er: samfunnssikkerhet og beredskap innenfor energisektoren (petroleum), transportsektoren og helsesektoren (pasientsikkerhet, akuttmedisin), næringslivsvirksomhet redningstjeneste internasjonal konflikthåndtering øvingsvirksomhet og simulering risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser, inkludert vurdering av planverk Strategien har en fireårig tidshorisont, og i denne første perioden er det enighet om å jobbe sammen om følgende tre målsettinger: 1. å øke og bedre samspillet mellom universitetet, høgskoler, næringsliv, offentlig forvaltning og tjenesteyting og frivillige organisasjoner på feltet samfunnssikkerhet 2. at regionen samarbeider om større faglig tunge sentersatsinger 3. at arbeidet med å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest intensiveres og blir mer målrettet 6

12 Mål 1: Økt samspill mellom universitetet, høgskoler, offentlig forvaltning og tjenesteyting, næringsliv og frivillige organisasjoner Det eksisterer mye god erfaringsbasert kunnskap innenfor feltet samfunnssikkerhet, men den er ofte lite utbredt ut over de virksomhetene der den er opparbeidet. Det er derfor lite viten om den allmenne gyldigheten av denne kunnskapen. Det finnes også mye kunnskap som er basert på forskning, men som innenfor de fleste andre fagfelt går det ofte lang tid før den forskningsbaserte kunnskapen innenfor samfunnssikkerhet blir omsatt i praksis. Regionen har en rekke sentrale samarbeidsarenaer, blant annet SEROS, RAKOS, SASIRO (som også vil inkludere et framtidig tunnelsikkerhetssenter) og SAFER, som er med og bidrar til at det alt i dag er mye kontakt mellom de ulike aktørene i samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest. SAFER som stiftelse er et godt eksempel hvor likeverdige parter (Helse Stavanger HF, UiS og Læredalstiftelsen) arbeider sammen i forhold til forskning og konkret fagutvikling som medfører utvikling av kompetanse hos helsearbeidere og andre faggrupper. Andre viktige arenaer er den årlige luftfartskonferansen til Stiftelsen Solakonferansen og Samfunnssikkerhetskonferansen ved UiS. Det ligger imidlertid et stort potensial i å intensivere og styrke dette samarbeidet. Ved at nødetatene, andre offentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner i større grad tar i bruk sentrene og aktivt deltar i utviklingen av forskningsprosjekter, får en forskning med høy relevans og en ekstra verdi. Praksisbasert forskning og forskningsbasert evaluering samt forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til tverrsektorielle øvings- og opplæringsmodeller på alle nivå er konkrete eksempler. Likeså er prosjekter og samarbeid som gir grunnlag for utvikling og utprøving av risiko- og sårbarhetsanalyser og annet planverk. Regionen vil dermed bidra med ny og unik kunnskap på fagfeltet og være helt i front både nasjonalt og internasjonalt. Konkrete tiltak a) Samarbeide om forebyggende tiltak. b) Fortsette med øvelser, simulering og evaluering. Dette som et ledd i erfaringsutvikling, kunnskapsoppbygging og kunnskapsdeling. c) Intensivere samarbeidet om å utvikle søknader, for eksempel til Regionalt forskingsfond Vestlandet, Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram. d) Styrke forskningsaktivitetene i nødetatene, offentlige og private virksomheter ved aktivt å ta i bruk Norges forskningsråds ordninger offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d. Mål 2: Samarbeide om større sentersatsinger UiS, HSH, IRIS, Polytec og SUS driver alle med forskning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, men med ulike innfallsvinkler, mål og erfaringer. De har noen etablerte samarbeidsarenaer, og de har i litt ulik grad kontakt med de operative og utøvende instansene. Her finnes det definitivt et uutnyttet potensial for samvirke og samarbeid som kan tas ut i et samlet ekspertsenter som rommer både forskning og innovasjon. For lykkes med dette må det være samarbeid både med næringslivet, kommunene og med frivillige organisasjoner. 7

13 Rogaland fylkeskommune har i sin VRI-satsing 13 en målsetting om å etablere en klynge innenfor tunnelsikkerhet. Ved å styrke og utvikle samarbeidet i krysningspunktet mellom offentlige aktører, forskningsmiljø og næringsliv vil regionen kunne få status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Innovasjon Norges klyngeprogram. Konkrete tiltak a) Intensivere samarbeidet med næringslivet, kommunene og frivillige organisasjoner for i fellesskap å utvikle et samlet ekspertsenter som rommer både forskning og innovasjon. b) Intensivere arbeidet med å utvikle og bygge opp tunnelsikkerhetsklyngen med mål om å søke status som NCE. c) Støtte opp om initiativet til Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS. d) Støtte opp om initiativet til Maritimt senter på Haugalandet e) Utvikle internasjonale nettverk med lignende aktører som satser på samfunnssikkerhet i samvirke mellom profesjoner og akademia. Nettverket vil danne basis i fremtidige FoUsøknader. Mål 3: Intensivere arbeidet med å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest Med denne strategien har samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest fått et felles dokument som synliggjør bredden og omfanget av den allerede eksisterende kompetansen som finnes i regionen, og som kan benyttes i markedsførings- og utviklingsarbeid bl.a. ovenfor departement og andre statlige virksomheter. Samtidig er det en klar målsetting å intensivere samarbeide for å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest på det nasjonale og internasjonale kartet over spisskompetente miljøer innenfor dette feltet. De deltakende virksomhetene bør sammen jobbe målbevisst med å utvikle og styrke etablerte senter som SEROS og SASIRO, noe som vil være med å styrke merkevarenavnet til disse. Regionen har også en unik mulighet til å bli en spydspiss på området tunnelsikkerhet, og det er derfor av felles interesse å intensivere arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet. I over ti år har den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ved UiS vært en viktig møteplass for forskere, studenter og ansatte i forskjellige etater med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Konferansen har blitt arrangert i et samarbeid mellom UiS, Fylkesmannen i Rogaland, Joint Warfare Centre, Rogaland politidistrikt og Stavanger universitetssjukehus. Konferansen kan med fordel utvikles for å synliggjøre det omfattende samvirket som finnes. Konkrete tiltak a) Øke samarbeidet mellom offentlige aktører, FoU-miljø, næringsliv og frivillige organisasjoner for å markedsføre og styrke merkevarenavn som for eksempel SASIRO, SEROS, RAKOS, SAFER, og for å få et enda bedre grunnlag for kunnskapsutvikling, trening og erfaringsutveksling. 13 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. Rogaland fylkeskommune har ledet den regionale VRI-satsingen siden starten i VRI er nå inne i sin tredje periode. 8

14 b) Intensivere arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet. c) Utvikle den årlige samfunnssikkerhetskonferansen for å synliggjøre samspillet mellom offentlige virksomheter og privat næringsliv innenfor samfunnssikkerhet. 4. Oppsummering For første gang er det utarbeidet en felles strategi på feltet samfunnssikkerhet i Sørvest. Strategien vil utgjøre fundamentet for et videre og forsterket samvirke som skal sikre at regionen er best mulig rustet i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det er viktig å understreke at strategien ikke erstatter den enkelte institusjons interne strategi- og planarbeid. Dette dokumentet er derimot et supplement til allerede eksisterende strategier og planer på området, og fungerer som en brobygger og lim mellom virksomhetene. Dermed har en fått synliggjort den samlede kompetansen på dette området, både internt i regionen og overfor nasjonale myndigheter. Med denne strategien har en også samlet seg om noen felles målsettinger for de ulike samfunnssikkerhetsmiljøene i Sørvest: både for å styrke samarbeidet og dermed evnen til samhandling og samvirke, og for å styrke kontakt med andre regionale, nasjonale og internasjonale fagmiljøer. 9

15

16 Postboks 130, 4001 Stavanger Besøksadr. Arkitekt Eckhoffs gate 1, 4010 Stavanger rogfk.no