Høringsuttalelse til: Mulighetsstudien

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Høringsuttalelse til: Mulighetsstudien"

Transkript

1

2 Høringsuttalelse til: Mulighetsstudien Innspill fra Universitetet i Stavanger Fagmiljøet i Risikostyring og samfunnssikkerhet, SEROS 26. november 2015 Introduksjon Universitetet i Stavanger (UiS) er kjent med arbeidet knyttet til beredskap og samvirke som gjøres i Justis- og beredskapsdepartementet, og høringsutkastet som er lagt ut på departementets hjemmesider. UiS vil med dette presentere sine kommentarer og innspill til rapporten Mulighetsstudien. Vurdering av nasjonale og regionale øvings- og kompetansesentre, i det følgende kalt Mulighetsstudien. Fagmiljøet innenfor risikostyring og samfunnssikkerhet ved UiS har bedrevet forskning og undervisning i sikkerhetsfag i mer enn 30 år. Vi mener derfor at vi har relevant faglig kompetanse til å vurdere innholdet i rapporten. Innledningsvis vil vi si at vi støtter arbeidsgruppen i behovet for å se på etablerte opplæringsaktiviteter for samvirkeaktører i den norske redningstjenesten, allment beredskapsarbeid og krisehåndtering ut fra et samfunnssikkerhetsperspektiv. Det stiller samvirkeprinsippet i et nytt og bredere lys enn det som er tradisjonelt oppfattet som samvirke mellom politi, brann- og redningstjenesten, og de prehospitale delene av helsetjenesten. Vi stiller oss imidlertid undrende til Mulighetsstudiens snevre analyse og direkte valg av løsning. Løsningen mangler vurdering av konkurrerende alternativer, og en begrunnet anbefaling ut fra kvalitet og vekt på læringsdimensjonen. Derfor kan ikke studien anses som en mulighetsstudie, den har ikke undersøkt alternativer, men er en beskrivelse av utvalgets spesifikke anbefalinger. Justis- og beredskapsdepartementet bør iverksette et arbeid for å fremskaffe funksjonelle krav til samvirke i det norske beredskapssystemet, som gjør det mulig for aktører i Norge å presentere sine løsninger. Dette arbeidet bør basere seg på analyse og beskrivelse av behov og uttrykkes som funksjonelle krav. Vår konklusjon er at Justis- og beredskapsdepartementet bør få utført en supplerende studie som setter opp alternative løsninger, slik at det kan gjøres et reelt valg som gagner den norske beredskapen, redningstjenesten og aktørene som skal forbedre sin samvirkeaktivitet i fremtiden. Samvirkestrategien i Sørvest er relevant i en mulighetsstudie Universitetet i Stavanger har i sin langsiktige strategi «Risikostyring og samfunnssikkerhet» som et av tre overordnede satsingsområder. I dette området har fagmiljøet utviklet et senter for risikostyring og samfunnssikkerhet (SEROS), som ble etablert i Senteret består av 45 forskere og 35 PhD-studenter, hvor det årlig leveres 5-10 PhD-grader. SEROS dekker et stort spenn av forskningsaktiviteter, fra risikoanalyse og styring av sikkerhet i organisasjoner, 1

3 til skadestedsledelse, ulykkesgranskning, læring og internasjonale kriser. Innen fagområdet som Mulighetsstudien tar opp tilbyr UiS kurs på bachelornivå, mastergradsnivå (både disiplinmaster og erfaringsbasert master) og på PhD-nivå. Av relevante doktorgradsarbeider kan vi nevne følgende: Eivind Rake ( ): Crisis Management. Coping and Decision Making On-Scene Kristin Scharffscher ( ): Safety management in complex emergencies A study of humanitarian organizations in relation to gender-based protection Bjørn Ivar Kruke ( ): Complicated coordination in a complex emergency Sindre Høyland ( ): Safe work practices in interdisciplinary surgical teams model development and validation Kristin Hellesø-Knudsen ( ) Jakten på risiko. Vurderinger, følelser og valg hos patruljerende politi Morten Sommer ( ): Learning in Emergency Response Work Rune Rimstad ( ): Medical Command in Mass Casual Incidents Mona Svela (2015-ongoing): Competence Development Related to Tunnel Safety and Fire Accidents UiS har gjennomgående forskningsaktiviteter på beredskap, samvirke, nødetater og redningstjenesten. UiS er også involvert i utviklingen av Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Også her er det et nært samarbeid mellom nødetatene, HRS, HV, Sivilforsvaret, FORF 1 og Fylkesmannen. Øvelser, opplæringsaktiviteter, trening og forskningsaktivitet praktiseres ved SASIRO, og miljøet er aktivt med utvikling av kompetanseområder innenfor tunnelsikkerhet, nødetatsarbeid, læring, kommunale ROSanalyser og beredskapsarbeid, transportsikkerhet, med mer. Samarbeidet mellom nødetatene har resultert i en unik håndbok i øvelsesplanlegging, med formål å øke læring fra øvelser. Håndboken er utviklet i tett samarbeid med UiS og Høgskolen Stord Haugesund (HSH). Fagmiljøet har siden 2008 etablert et «Nødetatsforum», hvor regionens nødhjelpsaktører kommer sammen for å diskutere felles utfordringer. Forumet fungerer slik at UiS/SASIRO inviterer til seminar/arbeidsverksted om vesentlige tema i beredskap (for eksempel har vi sett på temaene læring i beredskap og beredskapsdimensjonering). Noen i fagmiljøet presenterer state of the art mhp forskning som deretter blir diskutert ut fra deltakernes erfaringer. Alt samles i et notat fra møtene. Det avholdes ca to seminarer i året. I regionen er det også andre sentre som driver med læring i beredskap og redningstjenesten. Regional akuttmedisinsk kompetansesenter (RAKOS) er organisert under Helse Vest, og har sin ledelse ved Stavanger Universitetssykehus. RAKOS er aktiv i forskning og nettverksbygging, og har blant annet vært partner og sterkt involvert i EU-prosjektet BRIDGE (Bridging Resources and Agencies in Large-Scale Emergency Management), som er i ferd med å bli avsluttet nå. Det er et tett samarbeid mellom aktørene i regionen og UiS har vært involvert i dette arbeidet også. SAFER 2 driver med simulering og læring av komplekse 1 Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum 2 Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research 2

4 behandlingssituasjoner i team og enkeltvis, hvor UiS har deltatt i forskning og opplæringsaktiviteter. Generelt vil vi hevde at hele regionen i Sørvest har et sterkt og utviklende samarbeid. Derfor vil vi også hevde at samvirkeproblematikken er vel ivaretatt i denne regionen og den generelle praksisen er av høy kvalitet. Det forundrer oss at Mulighetsstudien helt har oversett disse kvalitetene vi har her i Sørvest, som vi vil hevde er unike i Norge. Vi er i en region med en oljeindustri som har sikkerhet og beredskap veldig høyt på agendaen, og vi omgir oss med mange veldig sterke kommersielle aktører på området, fra operatørselskaper, rådgivere innen sikkerhet og beredskap til leverandører av teknologi. De offentlige virksomhetene i regionen er involvert og fylkestinget i Rogaland har nylig vedtatt Samvirkestrategien (se vedlegg), som beskriver vårt samarbeid inngående. UiS er således omgitt av samvirkeaktører og vi har allerede lang erfaring med kunnskapsgenerering, undervisning, opplæringsaktiviteter, øvelser og trening. Ut fra vår erfaring mener vi veldig sterkt at for å lykkes i en satsing på bedre samvirke i beredskap, krisehåndtering og redningstjenesten må kompetansesentret ha et bevisst forhold til læringsprinsipper, et teoretisk fundament, praksis for kunnskapsutvikling, kunne vise hvordan økt kunnskap hos aktørene skal oppnås, og et oppfølgingsregime for igangsatte læreprosesser. Mulighetsstudien har i liten grad diskutert disse forutsetningene. Kommentarer til Mulighetsstudien I det etterfølgende vil vi peke på en del utfordringer i forhold til Mulighetsstudien og de resultatene den presenterer. Arbeidsgruppens sammensetting, metodisk grunnlag og empirisk belegg: Arbeidsgruppen er satt sammen av representanter for viktige offentlige aktører innen justis og helse, samt en representant for Forsvaret og en representant fra den organiserte frivillige sektoren (FORF). Det som slår oss når det gjelder sammensettingen av arbeidsgruppen er mangelen på representanter fra kompetansesentre i høyskole- og universitetssektoren i Norge. Det virker ikke som om Mulighetsstudien skal inkludere mulighetene som allerede finnes i den sektoren. Det metodiske grunnlaget i denne studien påvirker arbeidets kvalitet. Arbeidsgruppen er veldig tydelig på hvilke datakilder som er relevante. Gruppens sammensetting, med blant annet sjefene for Norges brannskole og Sivilforsvarets beredskaps og kompetansesenter, gjør at konklusjonene lett kan kritiseres. Utvalget beveger seg på habilitetsgrensen og gyldigheten til utvalgets konklusjoner er lav. Vi er et av kompetansemiljøene som ikke kjenner seg igjen i funnene til studien. Arbeidsgruppen argumenterer for at sammensetningen av gruppen innebærer at nødvendig etatsspesifikk kunnskap, kompetanse og erfaring i stor grad er ivaretatt. Det kan også argumenteres for at forutinntatthet og egne agendaer kan påvirke gyldigheten til konklusjonene. Arbeidsgruppen skriver videre at etatene er ikke er homogene i den forstand at en leder eller en saksbehandler i alle sammenhenger kan representere et felles enhetlig syn 3

5 eller en fasit. Det stemmer selvsagt. Hvis det er slik at arbeidsgruppens medlemmer representerer egen etat/organisasjon, og ingen andre, så blir det jo veldig interessant å se på hvem som ikke er inkludert i arbeidsgruppen. At mulighetsstudien handler om samvirke kan jo bli en sannhet med visse modifikasjoner i et slikt lys. Det empiriske grunnlaget i studien er begrenset. Arbeidsgruppen har ikke funnet det nødvendig eller hensiktsmessig å foreta systematiske kartlegginger i form av spørreundersøkelser eller intervjuer. Argumentene for dette er at slike undersøkelser er tidkrevende å gjennomføre, og at de må bidra med en merverdi utover hva som foreligger av faktagrunnlag. Hvis arbeidsgruppen har oversikt over hva som er fakta i forkant av studien så kan en spørre seg om studien er spill for galleriet. For å kunne sin noe om samvirke så er det absolutt nødvendig med en bred tilnærming til datainnsamlingen. Det listes en rekke poenger fra observerte kriser, så som 22. juli. Forståelsen er at observasjonene 22. juli er generelle og at de er gyldige for alle beredskapsaktørene i Norge, og de legges til grunn for konklusjonen om at samvirke er dårlig ivaretatt. Det er i krisenes natur og granskningers vesen at slike svakheter undersøkes, det vil det også i fremtiden når nye kriser skal granskes, med eller uten kompetansesentre. Studien har ikke sett på hva som fungerer godt og at samvirke er etablert praksis mange steder. Alle kriser som har vært avverget eller hendelser som har blitt håndtert med godt samvirke har ikke utvalget forsøkt å kartlegge. Forutsetningen for arbeidet med Mulighetsstudien burde vært forstått på en bredere måte. Arbeidsgruppen argumenterer med at «det totale beredskapsbildet kjennetegnes ved at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen. Samvirke er et komplekst område, og det vil være nødvendig med en rekke ulike tiltak for å bedre helhetlig samarbeid og samvirke som ledd i en mer effektiv krisehåndtering.» Med det som utgangspunkt så kan en undre seg over at arbeidsgruppen ikke har funnet det formålstjenlig å kartlegge det hele og fulle bildet av hva som finnes av kompetansesentre innen risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering i Norge. Mandatet til arbeidsgruppen er å kartlegge status og fremtidige behov for felles øvinger og kompetanse, herunder om det skal opprettes et eller flere sentre for dette formålet. Arbeidsgruppen finner det vanskelig å forsvare økonomisk å bygge opp nye kompetansesentre for samvirke og ser det derfor hensiktsmessig å styrke justissektorens kompetansesentre. Denne logikken er vanskelig å forstå. I høyskole- og universitetssektoren finnes det kompetansesentre på risiko, sikkerhet, beredskap og krisehåndtering. De er allerede viktige premissleverandører for kvalitet i kursvirksomheten, også i justissektorens kompetansesentre. Det er ut fra et økonomisk og kvalitetssynspunkt mest gunstig å bygge på de kompetansesentre som allerede finnes og ikke bygge opp interne kompetansesentre i justissektoren. Samvirke fordrer kompetanse utover kjerneaktiviteten til justissektoren. En utredning som Mulighetsstudien må vurdere hva justissektoren selv skal gjennomføre av utdanning, hva som kan anskaffes gjennom det sivile utdanningssystemet, og hva som kan gjøres i samarbeid med sivile utdanningsinstitusjoner. Mulighetsstudien har ikke sett mulighetene som ligger i høyskole- og universitetssektoren. 4

6 Mulighetsstudiens konklusjoner: Hovedkonklusjonen i rapporten er at det skal opprettes kompetansesentre. Disse sentrene skal i all hovedsak konsentrere seg om samvirke og samvirkeopplæring på et skadested. Vår erfaring, som støttes av 22. juli rapporten, er at det er et stort behov for samvirke mellom involverte aktører på alle nivå, dvs. taktisk, operativt og strategisk nivå. Arbeidsgruppen argumenterer for en åpen definisjon av hva som skal være oppgavene til et eventuelt fremtidig kompetansesenter, mer enn hva som er begrenset til et skadested. Det er veldig fornuftig. Samvirke på et skadested er helt avhengig av gode systemer for informasjonsutveksling og beslutningsrutiner i de ulike responsorganisasjoner og henger således nøye sammen med aktiviteter på ulike hierarkiske nivåer. Forskning og utvikling er lite omtalt i rapporten og dermed hvilke krav Justis- og beredskapsdepartementet bør stille til slike miljø og fremtidige kompetansesentre. Likevel anvender utvalget en «Top-down» tilnærming når det gjelder løsning, som i liten grad har reflektert over hvordan undervisning og læring skal oppnås. Det er ikke sikkert at et sentralt kompetansesenter i Justissektoren er i stand til å oppnå legitimitet og god læring i norske beredskapsvirksomheter. Et samarbeid med Brannskolen og Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter behøver heller ikke å være funksjonelt. Her finnes en rekke utfordringer som Mulighetsstudien ikke har behandlet. Vi mener at utvalget anbefaler en dyr løsning. Utvalget begrunner ikke kvaliteten av løsningen. Det legges opp til økt byråkrati. Dersom samvirke skal få den posisjonen som utvalget legger opp til, kan det fort gå på bekostning av andre prioriterte opplæringsaktiviteter. Studien mangler den refleksjonen. Vi savner en grundigere analyse av hva som skal inngå i kompetansesentrene, for eksempel kompetanse innen samvirkeutvikling og samvirkelæring, lokaliteter, utstyrsbehov, øvingsfasiliteter, antall og type fagpersonell og andre ansatte. Beskrivelsen av antall og type kompetansesentre bærer preg av løsningsorientering og lite analyse, for eksempel fremgår det ikke hvorfor to av sentrene er lagt til det sentrale østlandsområdet og ett til Nordland. Vår løsning i Sørvest er et konkurransedyktig alternativ Samhandling er å finne gode samarbeidsløsninger i de enkelte virksomhetene på ulike nivåer (taktisk, operativt, strategisk) innen beredskap, krisehåndtering og redningstjenesten, mens samvirke går på tvers av virksomhetsgrensene. SEROS og SASIRO har alle forutsetninger for å studere, undervise og utvikle helhetlige tilbud som norske aktører vil dra nytte av. UiS er en aktør som står utenfor de involverte sektorene og vil lettere opprettholde sin integritet i fremtidige opplæringssituasjoner. Et veldig viktig argument mot den byråkratiske modellen som Mulighetsstudien foreslår er at opplæring i samvirke kan ikke være en generell teoretisk skoleundervisning. Samvirke handler om å nå aktørene i sine omgivelser, dvs situert læring må komme sterkere frem (Lave & Wenger, 1991). Fagmiljøet i Stavanger forsker på læring i beredskapsorganisasjoner og har utviklet en modell for læring (Sommer, Braut, & Njå, 2013). SEROS og SASIRO vil bygge skreddersydde undervisningsopplegg tilpasset spesifikke regioner og distrikter i Norge. 5

7 Vår forskning viser at det er svært vanskelig å begrunne at læring fra normale situasjoner kan overføres til respons på store og ofte komplekse kriser (Sommer, Njå, & Lussand, 2015). Samvirke og krisehåndtering må studeres spesielt. I vårt opplegg vil vi sette av to fulltidsstillinger (forskere), som skal utvikle ny kunnskap og nye opplæringsformer (SEROS/SASIRO). Videre foreslår vi å avsette et undervisningskorps bestående av tre fulltidsstillinger som reiser rundt og setter opp opplæringsaktiviteter i regioner og distrikter. Dette arbeidet tjener to formål: På den ene siden, og den viktigste, er selve opplæringen av beredskapsaktørene. På den andre siden datainnsamling for å skape grunnlag for ny kunnskapsgenerering. Det vil være aksjonsforskningspreget, hvor vi bruker undervisningsaktivitetene som kontinuerlig datainnsamling. Vi bruker profesjonelle aktører i samarbeid med dedikerte pedagoger (SEROS/SASIRO). De profesjonelle aktørene vil komme fra nødetatene, Forsvaret, FORF, og andre som SEROS/SASIRO har utstrakt samarbeid med. På den måten sikrer vi både fleksibilitet i undervisningsopplegget og dybde gjennom forskningsbasert undervisning. Det vil si at i vårt alternativ opererer vi med 5 fulle stillinger og 1,5 stilling (deltidstillinger) dekket av våre profesjonelle samvirkeaktører dvs en pool på ca 10 personer som deltar i undervisningsopplegget. SASIRO/SEROS forblir kompetansesenteret vi bruker og utvikler, det krever ingen nye investeringer utover stillingene. Referanser Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning: legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press. Sommer, M., Braut, G. S., & Njå, O. (2013). A model for learning in emergency response work. International Journal of Emergency Management, 9(2), doi: /ijem Sommer, M., Njå, O., & Lussand, K. (2015). Police officers' learning in relation to emergency management: a case study. International Journal of Disaster Risk Reduction, Accepted for publication. 6

8 Samfunnssikkerhet i framtiden Samvirkestrategi for styrking av samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest ( ) Vedtatt i fylkestinget

9 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Begrepet samfunnssikkerhet fikk en tydelig forankring hos offentlige myndigheter gjennom Sårbarhetsutvalgets rapport som ble publisert i Før det utviklet Høgskolen i Stavanger i samarbeid med Direktoratet for sivil beredskap og Fylkesmannen i Rogaland et mastergradsstudium i Samfunnssikkerhet. Studiet ble igangsatt i Samfunnssikkerhet representerer et kunnskapsfelt som er preget både av det dagligdagse forebyggende og tapsreduserende arbeidet og av kunnskapsutvikling i forskningsfronten for ulike fagfelt. Verken i praksis eller i akademisk arbeid er det entydig avgrenset. Det bærer sterkt preg av tverrsektorielle utfordringer som må møtes med flerfaglighet og tverrfaglighet. Forebyggende arbeid i barnehager og skole, folkehelse, planlegging og utbygging av infrastruktur og en rekke store alvorlige hendelser de siste årene som terrorangrepene 22. juli 2011, brannene i Oslofjordtunnelen, i Gudvangatunnelen, i Lærdalsøyri, i Flatanger og på Frøya, eksplosjonen i Skatestraumtunnelen, ekstremvær og storflommer illustrerer bredden og utfordringene i samfunnssikkerhetsarbeidet. I Stortingsmelding 29 ( ) redegjør Regjeringen for ulike tiltak som vil bidra til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. I denne meldingen blir samvirkeprinsippet lagt til de etablerte prinsippene om ansvar, likhet og nærhet for å sikre bedre organisering av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. 2 Samvirkeprinsippet er ikke nytt. Det har også før 2012 blitt praktisert av norsk redningstjeneste, som er organisert som et samvirke mellom offentlige etater, private og frivillige organisasjoner. Nå skal samvirkeprinsippet være gjennomgående, og stortingsmeldingen setter et tydelig krav til alle aktører om at de har et selvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke. I Rogaland har nødetatene et strukturert og nært samarbeid med Hovedredningssentralen, Sivilforsvaret, Fylkesmannen, de frivillige organisasjonene og andre aktører i redningstjenesten. Sammen har de i flere år planlagt, gjennomført og fulgt opp øvelser. Dette har ført til læring og utvikling slik at samvirket mellom nødetatene og deres evne til å utføre sine oppgaver for å hjelpe den som er rammet av ulike hendelser stadig har blitt bedre. I 2013 innførte nødetatene og samvirkeaktørene i Sør-Rogaland Samvirkeskissen, som er en ny organisering av dette samarbeidet. Samvirkeskissen er forankret i toppledelsen hos nødetatene og skal ivareta god samordning, læring og oppfølging etter øvelser og hendelser hvor nødetater og samvirkeaktører har vært involvert. I 2014 ble dette fulgt opp ved at Rogaland brann og redning IKS, Helse Stavanger HF, Rogaland politidistrikt, Sivilforsvaret, Agder og Rogaland heimevernsdistrikt, Fylkesmannen og Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum (FORF) utarbeidet en håndbok i øvelsesplanlegging. Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) og Universitetet i Stavanger (UiS) har bidratt med faglig støtte i arbeidet, og øvingsplanleggeren er unik på landsbasis. Formålet med boken er økt læring av øvelser. I samme periode som dette arbeidet har pågått, har det også blitt startet opp en rekke andre aktiviteter i regionen som i sum bidrar til å styrke arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. 1 NOU (2000:24). Et sårbart samfunn: utfordringer for sikkerhets- og beredskapsarbeidet i samfunnet: innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. september 1999: avgitt til Justis- og politidepartementet 4. juli Oslo, Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning. 2 Stortingsmelding 29 ( ). Samfunnssikkerhet: tilråding fra Justis- og beredskapsdepartementet 15. juni 2012, godkjent i statsråd samme dag. Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 1

10 Blant annet har regionen fått Skandinavias første mastergradsutdanning i prehospital akuttmedisin. En mastergrad som UiS i samarbeid med Norsk Luftambulanse startet opp høsten Fra studieåret 2015/2016 kan HSH som én av kun åtte utdanningsinstitusjoner i verden tilby en mastergrad i brannsikkerhet. Rogaland fylkeskommune har tatt initiativ til og leder arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter for trening og opplæring på tunnelsikkerhet. 14 kommuner i Rogaland og Sunnhordland, nødetatene, UiS, HSH, Statens vegvesen, Fylkesmannen og næringslivet er viktige medspillere og aktive deltakere i dette arbeidet. Rogaland brann og redning IKS jobber sammen med en rekke andre aktører som Sandnes kommune, SUS, UiS, Greater Stavanger og Rogaland fylkeskommune med å utvikle Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO). Videre er det konkrete planer om et pilotprosjekt der regionens brann- og redningsvesen organiseres 1:1 med det nye politidistriktet 3, Sørvest politidistrikt, som ble fastlagt da Stortinget vedtok politireformen 10. juni Et forbedret samvirke mellom nødetatene gir regionen et godt grunnlag for videreutvikling innenfor feltet samfunnssikkerhet og vil medføre at samfunnet står bedre rustet til å takle ulike hendelser. UiS har i snart to tiår drevet bred, tverrfaglig forskning og undervisning i risikostyring og sikkerhetsledelse bygd på forståelsen av at risiko og sikkerhet skapes i samspill mellom menneske, teknologi, organisasjon og samfunn. HSH er den eneste høgskolen i landet som tilbyr en treårig branningeniørutdanning til forebyggende og operativ avdeling i brannvesenet, byggenæringen og olje- og gassindustrien. I tillegg er Rogaland sentrum for en rekke samfunnssikkerhetsaktiviteter med nasjonal og internasjonal betydning, og arbeidsmarkedet er stort for personer med samfunnssikkerhetsrelevant kompetanse. Aktivitetene har vokst fram med utgangspunkt i nasjonale og regionale offentlige virksomheter og i et næringsliv som har et omfattende internasjonalt kontaktnett. Mange av samfunnssikkerhetsaktivitetene er etablert som støtteaktiviteter til andre virksomheter, særlig gjelder dette petroleumssektoren. Denne sektoren har vært en pioner for utviklingen av regionens samfunnssikkerhetsmiljø, en utvikling som har pågått i rundt 40 år. Eksemplene ovenfor illustrerer den store aktiviteten på området samfunnssikkerhet og beredskap som finnes her i regionen. Fram til nå har aktivitetene i det alt vesentlige styrket og støttet opp om hverandre, men en samlet strategisk plan vil sikre bedre samvirke, samarbeid og koordinering av det mangfoldige arbeidet som skjer innenfor feltet samfunnssikkerhet og beredskap. En strategisk plan vil også bidra til kunnskapsutvikling og ikke minst mer aktiv bruk av forskning. En godt forankret, kunnskapsbasert og systematisk videreutvikling av samarbeidet mellom sentrale samfunnssikkerhetsaktører i regionen vil øke evnen til å iverksette nasjonale, regionale og lokaler planer. Dette er utgangspunktet for at det nå er utarbeidet en egen regional samvirkestrategi for samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest. Det er to formål med strategien. Det første er å synliggjøre samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest på det nasjonale og internasjonale kartet over spisskompetente miljøer. For det andre skal strategien bidra til å styrke miljøet og samarbeidet mellom aktørene. Det er nedfelt tre konkrete mål som vil medvirke til dette. Det er viktig å understreke at strategien ikke erstatter den enkelte institusjons interne strategi- og planarbeid. Dette dokumentet er et supplement til allerede eksisterende strategier og planer på området, og fungerer som en brobygger og lim mellom virksomhetene. 3 I forbindelse med Stortingets behandling av politireformen ble det bestemt at det skal etableres 12 politidistrikt i Dagens Haugaland og Sunnhordland politidistrikt og Rogaland politidistrikt slås sammen til Sør-Vest politidistrikt. Sør-Vest politidistrikt vil bestå av de 26 kommunene i Rogaland, Hordalandskommunene Sveio, Bømlo, Stord, Fitjar og Etne samt Sirdal kommune i Vest-Agder. 2

11 En felles strategi vil samle de regionale kreftene og institusjonene i noe av det som må være hensikten med samfunnssikkerhet: i forebygging og i enhver krisesituasjon å lykkes i samspillet mellom aktørene både samhandlingen og samvirket Organisering og oppfølging Arbeidet med denne strategien har vært ledet av en styringsgruppe. Styringsgruppens leder er fylkesordføreren og øvrige medlemmer er administrerende direktør i Helse Stavanger HF, politimesteren i Rogaland politidistrikt, brann- og redningssjef i Rogaland brann og redning IKS, rektor ved UiS, rektor ved HSH og fylkesmannen i Rogaland. Sekretariatet for strategien har vært ledet av Rogaland fylkeskommune med bistand fra Universitetet i Stavanger, HSH og Helse Stavanger HF. Det har bestått av seniorrådgiver i Helse Stavanger HF Tora Aasland, seniorrådgiver i Helse Stavanger / professor ved UiS og HSH Geir Sverre Braut, professor ved UiS og HSH Ove Njå og seniorrådgiver i Rogaland fylkeskommune Helen Roth. Arbeidet har i stor grad hatt nytte av og har bygget på det strategiske planarbeidet som er utført av Universitetet i Stavanger / SEROS 4 og Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) 5 gjennom 2013 og Strategien har en fireårig tidshorisont. Styringsgruppen vil bli videreført og har ansvar for oppfølgingen av strategien. Oppfølgingen vil skje i dialog med regionens næringsliv, kommuner og frivillige organisasjoner. Det vil også være naturlig å involvere disse aktørene på et tidlig stadium når strategien skal rulleres Definisjoner I denne strategien er det valgt en vid definisjon av begrepet samfunnssikkerhet. Samfunnssikkerhet blir benyttet som et samlebegrep på både sikkerhetsarbeid og beredskap på alle nivåer: fra det som har betydning for enkeltpersoner og små virksomheter, til forhold som vedrører offentlige virksomheter og private konserner. 6 Med den brede forståelsen av samfunnssikkerhet menes «samfunnets mulighet til å redusere alle tenkelige risikoer uavhengig av om det er snakk om dagligdagse hendelser eller ekstraordinære hendelser som krever ressurser ut over det vanlige». 7 Dette inkluderer alt fra forebygging til håndtering av en krise og konsekvensene av krisen når den inntreffer. 8 Sentralt i samfunnssikkerhetsarbeidet står evnen til å forstå og håndtere risiko, medregnet ulike aspekter av usikkerhet. Formålet med samfunnssikkerhetsarbeidet er ofte preget av et ønske om å redusere sårbarhet og å bygge robuste ordninger og systemer på ulike nivåer i samfunnet. I vår nordiske kontekst står fenomener som tillit og samvirke i sosiale systemer sentralt. 4 Partnerskap for samfunnssikkerhet og beredskap. Internt notat. UiS/SEROS, desember Njå, O., Berg, H.O. m.fl. Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland SASIRO. Notat, mai NOU (2006:6). Når sikkerheten er viktigst: beskyttelse av landets kritiske infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner: innstilling fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 29. oktober 2004: avgitt til Justisog politidepartementet 5. april Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 7 Burgess, Haugdal Jore og Mouhleb (2010). Norsk samfunnssikkerhet i en global verden. Hentet fra 8 NOU (2012:14). Rapport fra 22. juli-kommisjonen oppnevnt ved kongelig resolusjon 12. august 2011 for å gjennomgå og trekke lærdom fra angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli 2011: avgitt til statsministeren 13. august Oslo, Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning. 3

12 Samvirke defineres som samhandling og koordinering av ressurser for å sikre best mulig total oversikt og styring i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. 9 Det naturlige geografiske utgangspunktet for sørvest er hele Rogaland fylke, som også er tyngdepunktet for arbeidet med samfunnssikkerhet. Fylkesgrensen bør imidlertid ikke være noen begrensing for aktører i naboregionene for eksempel Sunnhordland / Hordaland og Sirdal / Agder. 2. Samfunnssikkerhetsmiljøet og -aktivitetene i Sørvest Et karakteristisk trekk ved samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest er at det er mye kontakt mellom de ulike aktørene både mellom dem som arbeider i akademiske miljø med samfunnssikkerhet og risiko, dem som utvikler forebyggende tiltak og dem som er ute i praktisk sikkerhets- og redningsarbeid. Videre er det et kjennetegn at det er mye kontakt mellom de ulike aktørene på tvers av ordinære «siloer», dvs. mellom akademia og de utøvende miljøene. Dermed er det godt grunnlag for å utvikle felles forståelse, og å kunne sammenlikne på tvers av sektorer. Kontakten gjør det mulig at iverksatte tiltak i praksis alltid kan bygges på forskningsbasert kunnskap og bli fulgt opp med systematisk evaluering. De viktigste kunnskapsbehovene er både å utvikle den erfaringsbaserte og den forskningsbaserte kunnskapen i en felles forståelsesramme, og samtidig å forme og utvikle samvirket som selve handlemåten. Rogaland fylkeskommune fikk gjennomført en enkel kartlegging av miljøer innen samfunnssikkerhet og beredskap høsten Kartleggingen avdekket at det i samfunnssikkerhetsregion Sørvest finnes rundt 100 offentlige og private aktører, fra nødetatene til bedrifter som har ulike aspekter ved samfunnssikkerhet i sitt mandat, oppdrag, tjeneste eller produkt, enten som hoved- eller sideaktivitet. Kartleggingen omfatter ikke frivillige organisasjoner, men flere av disse er også svært aktive i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Beredskap er viktig for operatørselskapene i oljeindustrien, som har etablerte samarbeid innen helse, miljø og sikkerhet, beredskap og oljevernberedskap. Regionen har sterke miljøer innen forskning, utdanning og opplæring, både offentlige og private. Regionen har også tunge simuleringsmiljøer innen maritime operasjoner, helikoptertransport og olje- og gassproduksjon. For eksempel slik vi ser det i Nord-Rogaland med Simsea, Polytec og Gasnor. Dette viser hvor mangfoldig og dypt forankret samfunnssikkerhetsarbeidet er, og at klyngen samlet sett har en betydelig omsetning. Listen nedenfor omfatter ikke alle aktørene, men gir noen eksempler på ulike virksomheter som finnes i regionen. Regionen har en rekke forvaltningsorganer med oppgaver knyttet til samfunnssikkerhet, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Kommunene er en svært sentral samfunnssikkerhetsaktør. Ut over en akutt situasjon er kommunene grunnfjellet i samfunnssikkerhetsarbeidet. Spesielt i forhold til forebyggende samfunnssikkerhet gjennom generell samfunnsplanlegging, arealplanlegging og kommunenes lovfestede ansvar om å ivareta alle som oppholder seg i kommunen. Rogaland fylkeskommune har fra 2010 et lovpålagt ansvar for å være en pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen er også i ferd med å planlegge et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet med en egen øvingstunnel i Mekjarvik. Et arbeid som skjer i nært samarbeid med kommunene, nødetatene, Statens vegvesen, næringsliv og akademia. 9 Stortingsmelding 29 ( ). 4

13 Fylkesmannen i Rogaland er ikke bare en sentral samfunnssikkerhetsaktør, men har også et viktig samordningsansvar spesielt ovenfor kommunene. Rogaland er et av de aller viktigste landbruksfylkene i Norge og region Sørvest er stor innen havbruksnæringen og fiskeoppdrett. En alvorlig hendelse innen denne næringen vil få betydelige samfunnsøkonomiske konsekvenser. Landbruket og havbruket er sammen med Mattilsynet viktige aktører i samfunnssikkerhetsarbeidet. Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet har myndighetsansvar for sikkerhet og beredskap på norsk sokkel. Trafikksentralen på Kvitsøy har målinger som viser at kysten vår er den mest trafikkerte i hele landet, og Sjøfartsdirektoratet og Kystverket (regionskontor) er tungt til stede i fylket. Heimevernet sin kapasitet og kompetanse og NATO-hovedkvarteret Joint Warfare Centre (JWC) på Jåttå bidrar med både regionale, nasjonale og internasjonale kapasiteter med blant annet et senter for opplæring og utdanning av militært personell med høy kompetanse. Kraftprodusentene som Lyse og Haugaland Kraft er viktige aktører når det gjelder produksjon og ikke minst overføring av strøm. Stabile kraftleveranser er av sentral betydning for drift av viktig infrastruktur. Også IVAR og de kommunale vannverkene bør nevnes. Universitetet i Stavanger (UiS) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har utdanninger som direkte og indirekte er relatert til samfunnssikkerhet på bachelor- og masternivå. Eksempler på fagområder er pasientsikkerhet, brannsikkerhet, risikostyring, krisehåndtering, maritim sikkerhet og HMS. I tillegg tilbyr UiS doktorgradsutdanning innen Risikostyring og samfunnssikkerhet. UiS utarbeidet i 2013 en plan for å oppnå status som Nasjonalt senter for Samfunnssikkerhet og beredskap. Dette initiativet har sin bakgrunn i en invitasjon fra Justis- og beredskapsdepartementet om å bidra i departementes arbeid med en egen forskningsstrategi. 10 Det har lenge vært et ønske om å skape et maritimt senter for den maritime utdanningen på Haugalandet. På anmodning fra fylkesutvalget er det igangsatt et arbeid med å utrede et slikt senter. 11 Sammen med et titalls stiftelser og private virksomheter driver UiS og HSH forsknings-, utviklings- og undervisningsarbeid knyttet til samfunnssikkerhet i teori og i praksis. Dette arbeidet drives i stor grad som et samspill mellom UoH-sektoren og de private aktørene. Samarbeidet mellom UiS og International Research Institute of Stavanger (IRIS) gjennom Senter for Risikostyring og Samfunnssikkerhet (SEROS), er et godt eksempel på dette. Samspill i denne grenseflaten kan likevel utvikles og systematiseres ytterliggere. I regionen er det en rekke utøvende etater som har stor interesse for både fagutvikling og forskning i tillegg til at de driver sin operative kjernevirksomhet. Redningstjenesten (ved Hovedredningssentralen og Luftforsvarets 330-skvadron), politiet, brann- og redningsetaten og helsetjenesten er sentral her. Samarbeidet mellom disse har lange tradisjoner. Det nylig etablerte Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland (SASIRO) er et eksempel på dette, og bør kunne brukes aktivt også i samarbeidet med forsknings- og utdanningsinstitusjonene operatørselskap på norsk sokkel har gått sammen om beredskap i Norsk Oljevernforening for Operatørselskap (NOFO) og flere operatørselskap har også gått sammen i Operatørenes forening for beredskap (OFFB). Det viser at næringen bidrar til å etablere samvirkearenaer mellom den offentlige redningstjenesten og private aktører. 10 Partnerskap for samfunnssikkerhet og beredskap. Internt notat. UiS/SEROS, desember Fylkesutvalgsmøte 8. april Njå, O., Berg, H.O. m.fl. Samfunnssikkerhetssenteret i Rogaland SASIRO. Notat, mai

14 Helse Stavanger HF (Stavanger universitetssjukehus) har en omfattende forsknings- og undervisningsvirksomhet, også delvis knyttet til helsemessig beredskap. Det regionale kompetansesenteret for akuttmedisinsk forskning (RAKOS) er et eksempel på dette. Simuleringssenteret Stavanger Acute medicine Foundation for Education and Research (SAFER) er et godt eksempel på samarbeid blant annet mellom UiS og Helse Stavanger HF. Andre simuleringsmiljø som holder til i regionen, er det maritime simulatorsenteret SIMSEA, det nye helikoptertreningssenteret Thales og olje- og gassimuleringssenteret Oiltec Solutions. ResQ AS i Haugesund og Stavanger, Falch Nutec Stavanger, NOSEFO Tau, Stavanger maritime sikkerhetssenter (SOTS kurssenter) Proactima og Petrolink tilbyr alle kurs og opplæring som er godkjent av Norsk olje og gass. 3. Visjon og strategiske føringer Visjonen for denne strategien er: Samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest et nasjonalt og internasjonalt tyngdepunkt. I regionen finnes det allerede en omfattende kompetanse og kapasitet innenfor samfunnssikkerhet. Denne nærheten og faglige styrken gjør at det meste er tilgjengelig, og forholdene ligger spesielt godt til rette for videreutvikling av samvirke og samarbeid. Noen satsinger kan være samlende på tvers av samfunnssektorer. Dette er områder der miljøene er sterke i dag, og der ytterligere samvirke kan føre regionen inn i det internasjonale toppsjiktet innenfor disse fagområdene. Dette vil kunne trekke personer med høy kompetanse, finansielle ressurser og dessuten relevante virksomheter til området. Det vil gjelde alt fra kommersiell tjenesteyting og offentlig forvaltning til forskning, fagutvikling og undervisning. Innen enkelte områder foregår det alt i dag omfattende forskning i Samfunnssikkerhetsregion Sørvest. Noen områder, hvor regionen har et fortrinn sammenlignet med andre regioner som bør utvikles videre, er: samfunnssikkerhet og beredskap innenfor energisektoren (petroleum), transportsektoren og helsesektoren (pasientsikkerhet, akuttmedisin), næringslivsvirksomhet redningstjeneste internasjonal konflikthåndtering øvingsvirksomhet og simulering risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser, inkludert vurdering av planverk Strategien har en fireårig tidshorisont, og i denne første perioden er det enighet om å jobbe sammen om følgende tre målsettinger: 1. å øke og bedre samspillet mellom universitetet, høgskoler, næringsliv, offentlig forvaltning og tjenesteyting og frivillige organisasjoner på feltet samfunnssikkerhet 2. at regionen samarbeider om større faglig tunge sentersatsinger 3. at arbeidet med å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest intensiveres og blir mer målrettet 6

15 Mål 1: Økt samspill mellom universitetet, høgskoler, offentlig forvaltning og tjenesteyting, næringsliv og frivillige organisasjoner Det eksisterer mye god erfaringsbasert kunnskap innenfor feltet samfunnssikkerhet, men den er ofte lite utbredt ut over de virksomhetene der den er opparbeidet. Det er derfor lite viten om den allmenne gyldigheten av denne kunnskapen. Det finnes også mye kunnskap som er basert på forskning, men som innenfor de fleste andre fagfelt går det ofte lang tid før den forskningsbaserte kunnskapen innenfor samfunnssikkerhet blir omsatt i praksis. Regionen har en rekke sentrale samarbeidsarenaer, blant annet SEROS, RAKOS, SASIRO (som også vil inkludere et framtidig tunnelsikkerhetssenter) og SAFER, som er med og bidrar til at det alt i dag er mye kontakt mellom de ulike aktørene i samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest. SAFER som stiftelse er et godt eksempel hvor likeverdige parter (Helse Stavanger HF, UiS og Læredalstiftelsen) arbeider sammen i forhold til forskning og konkret fagutvikling som medfører utvikling av kompetanse hos helsearbeidere og andre faggrupper. Andre viktige arenaer er den årlige luftfartskonferansen til Stiftelsen Solakonferansen og Samfunnssikkerhetskonferansen ved UiS. Det ligger imidlertid et stort potensial i å intensivere og styrke dette samarbeidet. Ved at nødetatene, andre offentlige og private virksomheter og frivillige organisasjoner i større grad tar i bruk sentrene og aktivt deltar i utviklingen av forskningsprosjekter, får en forskning med høy relevans og en ekstra verdi. Praksisbasert forskning og forskningsbasert evaluering samt forsknings- og utviklingsprosjekt knyttet til tverrsektorielle øvings- og opplæringsmodeller på alle nivå er konkrete eksempler. Likeså er prosjekter og samarbeid som gir grunnlag for utvikling og utprøving av risiko- og sårbarhetsanalyser og annet planverk. Regionen vil dermed bidra med ny og unik kunnskap på fagfeltet og være helt i front både nasjonalt og internasjonalt. Konkrete tiltak a) Samarbeide om forebyggende tiltak. b) Fortsette med øvelser, simulering og evaluering. Dette som et ledd i erfaringsutvikling, kunnskapsoppbygging og kunnskapsdeling. c) Intensivere samarbeidet om å utvikle søknader, for eksempel til Regionalt forskingsfond Vestlandet, Norges forskningsråd og EUs forskningsprogram. d) Styrke forskningsaktivitetene i nødetatene, offentlige og private virksomheter ved aktivt å ta i bruk Norges forskningsråds ordninger offentlig sektor-ph.d. og nærings-ph.d. Mål 2: Samarbeide om større sentersatsinger UiS, HSH, IRIS, Polytec og SUS driver alle med forskning innenfor samfunnssikkerhet og beredskap, men med ulike innfallsvinkler, mål og erfaringer. De har noen etablerte samarbeidsarenaer, og de har i litt ulik grad kontakt med de operative og utøvende instansene. Her finnes det definitivt et uutnyttet potensial for samvirke og samarbeid som kan tas ut i et samlet ekspertsenter som rommer både forskning og innovasjon. For lykkes med dette må det være samarbeid både med næringslivet, kommunene og med frivillige organisasjoner. 7

16 Rogaland fylkeskommune har i sin VRI-satsing 13 en målsetting om å etablere en klynge innenfor tunnelsikkerhet. Ved å styrke og utvikle samarbeidet i krysningspunktet mellom offentlige aktører, forskningsmiljø og næringsliv vil regionen kunne få status som Norwegian Centre of Expertise (NCE) i Innovasjon Norges klyngeprogram. Konkrete tiltak a) Intensivere samarbeidet med næringslivet, kommunene og frivillige organisasjoner for i fellesskap å utvikle et samlet ekspertsenter som rommer både forskning og innovasjon. b) Intensivere arbeidet med å utvikle og bygge opp tunnelsikkerhetsklyngen med mål om å søke status som NCE. c) Støtte opp om initiativet til Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS. d) Støtte opp om initiativet til Maritimt senter på Haugalandet e) Utvikle internasjonale nettverk med lignende aktører som satser på samfunnssikkerhet i samvirke mellom profesjoner og akademia. Nettverket vil danne basis i fremtidige FoUsøknader. Mål 3: Intensivere arbeidet med å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest Med denne strategien har samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest fått et felles dokument som synliggjør bredden og omfanget av den allerede eksisterende kompetansen som finnes i regionen, og som kan benyttes i markedsførings- og utviklingsarbeid bl.a. ovenfor departement og andre statlige virksomheter. Samtidig er det en klar målsetting å intensivere samarbeide for å utvikle varemerket samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest på det nasjonale og internasjonale kartet over spisskompetente miljøer innenfor dette feltet. De deltakende virksomhetene bør sammen jobbe målbevisst med å utvikle og styrke etablerte senter som SEROS og SASIRO, noe som vil være med å styrke merkevarenavnet til disse. Regionen har også en unik mulighet til å bli en spydspiss på området tunnelsikkerhet, og det er derfor av felles interesse å intensivere arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet. I over ti år har den nasjonale Samfunnssikkerhetskonferansen ved UiS vært en viktig møteplass for forskere, studenter og ansatte i forskjellige etater med ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap. Konferansen har blitt arrangert i et samarbeid mellom UiS, Fylkesmannen i Rogaland, Joint Warfare Centre, Rogaland politidistrikt og Stavanger universitetssjukehus. Konferansen kan med fordel utvikles for å synliggjøre det omfattende samvirket som finnes. Konkrete tiltak a) Øke samarbeidet mellom offentlige aktører, FoU-miljø, næringsliv og frivillige organisasjoner for å markedsføre og styrke merkevarenavn som for eksempel SASIRO, SEROS, RAKOS, SAFER, og for å få et enda bedre grunnlag for kunnskapsutvikling, trening og erfaringsutveksling. 13 Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) er Forskningsrådets satsing på innovasjon gjennom samhandling. Rogaland fylkeskommune har ledet den regionale VRI-satsingen siden starten i VRI er nå inne i sin tredje periode. 8

17 b) Intensivere arbeidet med å få etablert et nasjonalt kompetansesenter på tunnelsikkerhet. c) Utvikle den årlige samfunnssikkerhetskonferansen for å synliggjøre samspillet mellom offentlige virksomheter og privat næringsliv innenfor samfunnssikkerhet. 4. Oppsummering For første gang er det utarbeidet en felles strategi på feltet samfunnssikkerhet i Sørvest. Strategien vil utgjøre fundamentet for et videre og forsterket samvirke som skal sikre at regionen er best mulig rustet i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Det er viktig å understreke at strategien ikke erstatter den enkelte institusjons interne strategi- og planarbeid. Dette dokumentet er derimot et supplement til allerede eksisterende strategier og planer på området, og fungerer som en brobygger og lim mellom virksomhetene. Dermed har en fått synliggjort den samlede kompetansen på dette området, både internt i regionen og overfor nasjonale myndigheter. Med denne strategien har en også samlet seg om noen felles målsettinger for de ulike samfunnssikkerhetsmiljøene i Sørvest: både for å styrke samarbeidet og dermed evnen til samhandling og samvirke, og for å styrke kontakt med andre regionale, nasjonale og internasjonale fagmiljøer. 9

Samfunnssikkerhet i framtiden

Samfunnssikkerhet i framtiden Samfunnssikkerhet i framtiden Samvirkestrategi for styrking av samfunnssikkerhetsmiljøet i Sørvest Vedtatt i fylkestinget 20. oktober 2015 Innhold 1. Innledning... 2 1.1. Bakgrunn... 2 1.2. Organisering

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen 0030 OSLO 30.11.2015

FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen 0030 OSLO 30.11.2015 FYLKESRÅDMANNEN Næringsavdelingen Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 OSLO 30.11.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Helen Roth Saksnr. 15/18879-6 Direkte innvalg: 51 51 61 39 Løpenr.

Detaljer

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur.

Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ingen signatur. Justis- og beredskapsdepartementet Avdeling for krisehåndtering, beredskap og sikkerhet Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato: X20 &13 PLA/FEL/JKR 30.11.2015 SVAR - HØRING - MULIGHETSSTUDIEN

Detaljer

Saksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE

Saksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE Sola kommune SAKSFORELEGG Styre, råd, utvalg Møtedato Formannskapet 15.12.2015 Saksbehandler: Vigdis Torjussen Arkivsaksnr.:15/3064-3Arkiv: X20 &13 HØRING - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS-

Detaljer

Samvirkestrategi for styrking av sikkerhet og beredskap og litt til. Seniorrådgiver Helen Roth

Samvirkestrategi for styrking av sikkerhet og beredskap og litt til. Seniorrådgiver Helen Roth Samvirkestrategi for styrking av sikkerhet og beredskap og litt til Seniorrådgiver Helen Roth «Tre av de største utfordringene innen samfunnssikkerhet og beredskap er fragmentert beredskap, ansvarspulverisering

Detaljer

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1

Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Vedlegg: Eksisterende tilbud ved Universitetet i Stavanger (UiS) og SEROS 1 Undervisning innen samfunnssikkerhet og beredskap ved UiS De første utdanningene i sikkerhetsfag ble etablert i 1982. I 2012

Detaljer

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging?

Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Hvordan bruke øvelser til læring og oppfølging? Fylkesberedskapsrådet i Rogaland 25. oktober 2013 Olav Østebø Ass. Ambulansesjef Beredskapskoordinator Helse Stavanger HF. Rogaland politidistrikt Øvingsutvalget

Detaljer

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Delavtale nr. 11 Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 7 Innhold

Detaljer

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK

Mulighetsstudien. Orientering DM. Roar Johansen Direktør NBSK Mulighetsstudien Orientering DM Roar Johansen Direktør NBSK 120115 Mandat Justis- og beredskapsdepartementet (JD) har gitt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i oppdrag å lede en arbeidsgruppe

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Endelig utkast 04.12.11 (Etter utsjekk 6/12-11) 1.0 Parter Partene i denne delavtalen

Detaljer

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Avtale om samhandling mellom Leirfjord kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Innholdsfortegnelse 1. Parter... 2 2. Bakgrunn...

Detaljer

Risikostyring på nasjonalt nivå

Risikostyring på nasjonalt nivå Risikostyring på nasjonalt nivå -muligheter og begrensninger Erik Thomassen 9. november 2017 Foto: Kai Myhre Foto: DSB Hvem er DSB? Samordningsansvar på nasjonalt nivå for samfunnssikkerhet og beredskap

Detaljer

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen

Etablering av pilotprosjekt for ny organisering av brann- og redningsvesen Dokument dato Vår referanse Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Suzanne Hauge Norvang, tlf. 33 41 26 06 1 av 5 Justis- og beredskapsdepartementet Arkivkode 320 Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Etablering

Detaljer

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann Mål og forventninger til beredskapen i Østfold Trond Rønningen assisterende fylkesmann Hva må vi være forberedt på? https://www.youtube.com/watch?v=3foyzk33l0y&feature=youtu.be eller https://youtu.be/3foyzk33l0y

Detaljer

Vesterålsprosjektet. Kort innledning. Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015

Vesterålsprosjektet. Kort innledning. Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015 Vesterålsprosjektet Kort innledning Erfaringsseminar, Fylkesmannen i Nordland, 21. oktober 2015 1 Hvem er vi og bakgrunn Kevin Medby Fagansvarlig samfunnssikkerhet og beredskap Mastergrad i Samfunnssikkerhet

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Ambisjoner for lokal og regional beredskap Ambisjoner for lokal og regional beredskap Cecilie Daae direktør DSB 15. januar 2016 Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar

Detaljer

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk

Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert brann- og redningsvesenets organisering og ressursbruk NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen L.nr.: 3698/2014 Arkivnr.: M70/&13 Saksnr.: 2014/611 Utvalgssak Justisdepartementet høring: Rapport fra arbeidsgruppe som

Detaljer

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015)

Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks. (19. juni 2015) Fylkesmannens samfunnssikkerhetsinstruks (19. juni 2015) 1 Innhold Erstatter to instrukser trådte i kraft19. juni 2015 Formål og virkeområde Fylkesmannens ansvar for å samordne, holde oversikt over og

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning FoU-strategi for Rogaland Ny kunnskap for økt verdiskapning 1 Innhold FoU-strategi for Rogaland... 1 Kapittel 1: Innledning... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Organisering og oppfølging... 3 Kapittel 2: Visjon

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF. beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVV NORCCA LINNERSIIEHIABUOHCCEVISSU! BALSFJORDKOMMUNE Tjenesteavtale 11 mellom Balsfjord kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF omforente beredskapsplaner og

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt Elisabeth Danielsen fylkesberedskapssjef Beredskapskonferanse for skole- og barnehageeiere 14. mai 2013 Disposisjon Prinsipper for samfunnssikkerhetsarbeidet

Detaljer

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Cogic).0t( J3/ 1--/ k)l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Tjenesteavtale nr, 11 Omforente beredskapsplaner og akuttmedisinsk kjede Omforent 18.1.12. Avtale om samhandlhig mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Forskning og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Topplederforum 14. januar 2014 Rolf K. Reed Instituttleder, Institutt for biomedisin Universitetet i Bergen 1. Nåsituasjonen Norges forskningsråds evaluering

Detaljer

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden

kjede t2/3e*-l lnnholdsfortegnelse Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og planer fo kieden ljenesteavtale nr. I I Omforente beredskapsplaner og akuthnedisinsk kjede Omforent 18.1.1. Avtale om samhandling mellom Hemnes kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner

Detaljer

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring

Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Systematisk beredskapsarbeid som grunnlag for (god og varig) læring Morten Sommer Seminarum: Att lära av räddningsinsatser från teori till praktik Karlstad (Dömle), 9. september 2014 Hva jeg skal snakke

Detaljer

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Fredrikstad kommune Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid Vedtatt av Bystyret 15.09.2016, sak 83/16 Organisasjon Godkjent av Dato Gyldig til Fredrikstad kommune Bystyret 2016-09-15 2020-09-15

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med lov om kommunal beredskapsplikt Innlegg på fagsamling beredskap på Voss 10. og 11. desember 2013 ved fylkesberedskapssjef Arve Meidell 1 Grunnleggende prinsipper for

Detaljer

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg

FoU-Strategi for Trøndelag Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg FoU-Strategi for Trøndelag 2012-2015 Sør-Trøndelag fylkeskommune Rådgiver Susanna Winzenburg Agenda Utgangspunkt for FoU-strategien Arbeidsprosess Strategiens innretning Oppfølging av strategien Hovedmål

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy Hva er en krise? En krise er en situasjon som avviker fra normaltilstanden, oppstår plutselig, truer

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Mandat informasjonssikkerhet. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Mandat informasjonssikkerhet Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD Definisjoner Informasjonssikkerhet handler om hvordan informasjonens konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet blir ivaretatt.

Detaljer

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder.

Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Robusthet i kraft, ekom, informasjon og velferdsteknologi i Agder. Dag Auby Hagen Ass. fylkesberedskapssjef i Agder fmavdah@fylkesmannen.no 92468690 6.mar 2019 Innhold Definisjoner Krav og forventninger

Detaljer

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting..

Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Organisering av 110 sentralene..og et par andre ting.. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets

Detaljer

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: TJENESTEAVTALE 11 Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden. mellom og xx kommune 1. Parter Avtalen

Detaljer

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord

Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange. Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Felles beredskapskoordinatorsamling for Aust- og Vest-Agder 26. oktober 2016 Terje Glendrange Samvirke- og samlokaliseringsprosjekt i Flekkefjord Kommunens ansvar Kommunen har et generelt og grunnleggende

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Nasjonal CBRNEstrategi

Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonal CBRNEstrategi Nasjonalt seminar for beredskap mot akutt forurensning Thon Hotel Vettre i Asker 27. oktober 2015 Distriktssjef Erik Furevik Arbeidsprosessen CBRNE-mandatets omfang rapport Del

Detaljer

Hva lærer vi av? Ove Njå

Hva lærer vi av? Ove Njå Hva lærer vi av? Ove Njå Eller. Evaluering granskning undersøkelse - etterforskning? Smart Teoretisk Galt Rett A-teoretisk Dumt Ledelsen ved UiS anbefaler alle ansatte å lese 22. julikommisjonens rapport.

Detaljer

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning

«ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning «ÅPNINGSFOREDRAG» Innledning Jeg vil takke for invitasjonen til å være tilstede også i år på konferansen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og holde åpningsforedraget. Oppfølging av 22.

Detaljer

Samfunnssikkerhet og beredskap. Verdiskapingsinitiativet i Vestfold

Samfunnssikkerhet og beredskap. Verdiskapingsinitiativet i Vestfold Identifiserte nasjonale svakheter og mangler. Kartlegge kompetansemiljøer i Vestfold og Telemark. Har vi riktig kompetanse, ressurser og erfaringer? Gjennomgang av 18 rapporter og utredninger. Svakheter

Detaljer

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014

Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskapsdagene i olje og gass 23-24 okt 2014 Beredskap for operatører og redere Gevinst vs utfordring 23. OKT.2014 Stavanger Vidar Gade p. 1 Acona Gruppen Acona Group Acona Holding AS RESQ Holding AS

Detaljer

Redningskonferansen 29. september 2014

Redningskonferansen 29. september 2014 Redningskonferansen 29. september 2014 «Effektiv krisehåndtering forutsetter at ulike samfunnsaktører har god innsikt og respekt for andre samfunnsaktørers rolle og ansvar». St.mld 29 (2011/12) om samfunnssikkerhet

Detaljer

Kort om Beredskapsrådet

Kort om Beredskapsrådet Kort om Beredskapsrådet Barnets hele og fulle navn: «Råd for samfunnssikkerhet og beredskap i kunnskapssektoren» Opprettet i mai 2017 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Består av 14 medlemmer fra fagskoler,

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB

Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen. Direktør DSB Utfordringer for samfunnssikkerhetsarbeidet og for den norske modellen Cecilie Daae Direktør DSB 6. januar 2016 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder

Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Beredskap og samfunnssikkerhet i 2013 DSBs visjoner og fokusområder Samfunnssikkerhet 2013 Direktør Jon Arvid Lea 1 Samvirke Politi ca 14.000 Brann- og Redningsvesen ca 14.000 Sivilforsvaret 8000 Forsvarets

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Tunnelsikkerhet. Seniorrådgiver Helen Roth, næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune

Tunnelsikkerhet. Seniorrådgiver Helen Roth, næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Tunnelsikkerhet Seniorrådgiver Helen Roth, næringsavdelingen Rogaland fylkeskommune Arbeidet med tunnelsikkerhet FT-sak 72/12 FT-sak 93/15 FU-sak 92/14 FU-sak 133/15 FT-sak 73/15 FU-sak 169/16 Øvings-

Detaljer

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark.

1. Fylkestinget vedtar Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. - Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark. Saknr. 12/4157-27 Saksbehandler: Hans Ove Hjelsvold Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS

Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen /TFS Vår saksbehandler: Kopi til Vår dato Vår referanse Deres referanse Vigdis Olsen 31.10.2007 2007-0077 200600678-/TFS Kopi av: Høring - forslag til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning

Detaljer

Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser

Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser Systematisk tilnærming til samvirkeøvelser Morten Sommer Brannvesenkonferansen 2014 10.03.2014 Systematisk beredskapsarbeid ROS-analyse Evaluering Beredskapsplan Normaliserende tiltak Øvelser Skadebegrensende

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune Risavika kartlegging, forebygging og beredskap 2014-2015 Prosjektmandat Foto: Birken & Co 1 1. Bakgrunn for

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil

Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil Samfunnssikkerhetskonferansen 2013: «Det robuste Norge» 10. Januar 2013 Bjørn Otto Sverdrup, sekretariatsleder direktør Statoil NOU 2012:14 Rapport fra 22. juli kommisjonen REDNING PÅ STRANDEN

Detaljer

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær

Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesråd for utdanning Oddleif Olavsen. Orientering til Fylkestinget om NOU 2014:14 16.februar 2015, Svolvær Fylkesordfører - Det nasjonale fagskoleutvalget leverte sin utredning «Fagskolen et attraktivt

Detaljer

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) Strategi og styringsplan

Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) Strategi og styringsplan Regionalt akuttmedisinsk kompetansesenter i Helse Vest (RAKOS) Strategi og styringsplan Gyldig fra 1. desember 2017 Innholdsfortegnelse: 1. INNLEDNING OG HISTORISK BAKGRUNN..3 1.1. Innledning... 3 1.2.

Detaljer

Samfunnssikkerhetens hus. Samfunnssikkerhetens hus

Samfunnssikkerhetens hus. Samfunnssikkerhetens hus Evaluering Sykkel-VM - Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeidet Arbeide sammen for felles mål Kommunikasjon med andre Gjensidig respekt og Forståelse Påvirket samarbeidet innen samfunnssikkerhet Bidro til

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne?

Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Kommunal beredskapsplikt Gir nye krav en bedre beredskapsevne? Et forskningsprosjekt utført av SINTEF, NTNU Samfunnsforskning og NTNU, på oppdrag fra KS 2015 Lov og forskrift Utfordringene har ikke å gjøre

Detaljer

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt

Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Helhetlig ROS i kommunal beredskapsplikt Samfunnssikkerhet i Nord-Trøndelag, Snåsa, 21. august 2013 1 Dette kommer jeg innom Bakgrunn og formål for kommunal beredskapsplikt Om helhetlig ROS Hvordan komme

Detaljer

«Mulighetsstudien» - oppfølging

«Mulighetsstudien» - oppfølging «Mulighetsstudien» - oppfølging Geir Sverre Braut Redningskonferansen 29. september 2017 Mulighetsstudien (2015) Arbeidsgruppen finner det hensiktsmessig å etablere et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter

Detaljer

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap

STAVERN PHS/JKØ STAVERN. Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN PHS/JKØ STAVERN Nasjonalt øvings- og kompetansesenter for justis og beredskap STAVERN / PHS/JKØ ALLTID BEREDT Justis og beredskap har lenge vært et satsingsområde for Larvik kommune, og Stavern

Detaljer

Fakultet for kunstfag

Fakultet for kunstfag Fakultet for kunstfag 2015-2019 Fakultetets overordnede visjon Visjon og profil Fakultet for kunstfag skal levere betydelige bidrag til utviklingen av kunstfagene innen undervisning, forskning og kunstnerisk

Detaljer

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom

TJENESTEAVTALE11. (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom Arkivreferanse Finnmarkssykehuset HF: Arkivreferanse kommune: 2016 616 TJENESTEAVTALE11 (revidert 2016) Tjenesteavtale om omforente Beredska s laner o laner for den akuttmedisinske k'eden. mellom FINNMARKSSYKEHUSET

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark Rådgiver Espen Berntsen Fylkesmannen i Hedmark Innhold Fylkesmannens beredskapsansvar Bakgrunnen og mål for øvelsene Planlegging av øvelsene Gjennomføring av

Detaljer

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle

Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler og høgskolenes rolle Omstilling, innovasjon og nyskaping Hvordan kan Høyskolene styrke sitt samspill med næringslivet og off. sektor? Og hvordan kan Forskningsrådet bidra? Fra et regionalt perspektiv - aktuelle virkemidler

Detaljer

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå

Risiko i transport. Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug. Ove Njå Risiko i transport Forskningsaktiviteter i sikkerhetsmiljøet på Ullandhaug Ove Njå Tilhørende masterprogram Risikostyring teknologi - risikoanalyse Industriell økonomi økonomisk risikostyring Samfunnssikkerhet

Detaljer

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS 1 2 Formålet med kommunal beredskapsplikt er trygge og robuste lokalsamfunn. Dette oppnås gjennom systematisk og helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid på tvers av sektorer i kommunen. Redusere risiko for

Detaljer

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden.

Strategi Visjonen: Samskaping av kunnskap. Strategien og samfunnsoppdraget. Læring og utdanning for framtiden. Strategi 2016-2020 Vedtatt av styret for UiA, 20. juni 2016 Visjonen: Samskaping av kunnskap Strategien og samfunnsoppdraget Læring og utdanning for framtiden UiA skal styrke koblingen mellom utdanning,

Detaljer

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar i henhold til lov... 3 6 Avtalt samarbeid

Detaljer

En ny vri på virkemiddelapparatet planverket Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland

En ny vri på virkemiddelapparatet planverket Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland En ny vri på virkemiddelapparatet Hilde Uppstad Seniorrådgiver næringsavdelingen Prosjektleder VRI Rogaland 2010 planverket Regionalplan for næringsutvikling i Rogaland 2011 2020 1 2013 - VRI Søknad til

Detaljer

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold

Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Fagseminar - Samfunnssikkerhet og beredskap i Østfold Ny veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem, DSB 20. juni 2018 Hva er nøkkelen til et godt samfunnssikkerhetsarbeid? Bilder

Detaljer

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret

Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Videreutvikling av sivilt-militært samarbeid og totalforsvaret Sivilt-militært kontaktmøte Cecilie Daae direktør DSB 6. september 2016 Totalforsvaret Forsvarets ressurser Sikre territoriell integritet

Detaljer

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap Presentasjon Nordnorsk brannforum 27. februar 2018 Leder felles operativ tjeneste i Nordland pd Arne Hammer Politimester i Nordland Innledning/presentasjon

Detaljer

Håndbok for redningstjenesten

Håndbok for redningstjenesten Håndbok for redningstjenesten Et moderne samfunn vil ikke kunne fungere uten en effektiv redningstjeneste, det viktigste grunnlag for vår redningstjeneste er at den forvalter noe av det mest sentrale i

Detaljer

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB 1 Thomas Winje Øijord/Scanpix Hvilken risikooppfatning skal samfunnet bygge på?

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse

Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse Nasjonalt kompetansesenter for habilitering av barn og unge aktivitet og deltakelse VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER les mer på www.vhss.no Bodø(45 min) Fauske (25 min) VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Etablert

Detaljer

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

DSBs fokusområder. Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs fokusområder Avdelingsdirektør Anne Rygh Pedersen DSB 1 Roller og ansvar Forsvaret Politiet Nød- og Samvirkeaktørene Politiet leder redningsressursene Det sivile samfunnets aktører i bred forstand

Detaljer

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Eli Synnøve Skum Hanssen Beredskapskoordinator Alta kommune Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet. Beredskapskoordinators hovedoppgaver i Alta

Detaljer

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Helseregion Stavanger Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Befolkningsutvikling; generell befolkningsvekst Rogaland fylke Befolkningsutvikling; økende andel eldre Prosentvis

Detaljer

Det helhetlige utfordringsbildet

Det helhetlige utfordringsbildet Det helhetlige utfordringsbildet Uansett hva du rammes av så skal systemene virke All hazards approach Cecilie Daae, direktør DSB 6. juni 2019 Foto: Colourbox Det helhetlige utfordringsbildet Klima Terror

Detaljer

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017 DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) Samordningsansvar på nasjonalt nivå

Detaljer

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Sikkerhetsforum trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil Tema Medvirkning - regelverksforankring Litt historikk bak opprettelsen av SF Mandat Sikkerhetsforum

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015

Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Rapport fra tilsyn med samfunnssikkerhet og beredskap i Lund kommune 10. november 2015 Tidsrom for tilsynet: 2015 Kommunens adresse: Lund kommune, Moiveien 9, 4460 Moi Kontaktperson i kommunen: Kommunalsjef

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

Den norske atomberedskapsmodellen

Den norske atomberedskapsmodellen Den norske atomberedskapsmodellen Per Strand Lillehammer, 19.04.2016 www.nrpa.no Bygget på prinsipper om Ansvar Nærhet Likhet Samvirke 1 Kongelig resolusjon om atomberedskap 23. august 2013 Strålevernlovens

Detaljer

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST Versjon 1.0 2016-10-05 NTNU beredskap Politikk for beredskap ved NTNU Politikk for beredskap ved NTNU, rev. 1.0, Oktober 2016 ii INNHOLD 1. FORMÅL... 3 2. OVERORDNEDE KRAV OG FØRINGER FOR BEREDSKAP...

Detaljer

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT

Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Kan en privat høyskole noen gang bli tildelt et Senter for fremragende utdanning (SFU)? Direktør Terje Mørland, NOKUT Innhold 1. SFU-ordningen og resultatene så langt 2. Hva skal til for å bli et SFU?

Detaljer

HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR ØKT SAMVIRKE BLANT BEREDSKAPSAKTØRENE

HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE FOR ØKT SAMVIRKE BLANT BEREDSKAPSAKTØRENE ArkivsakID.: 15/6437 Arkivkode: FA-X20, TI-&13 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 148/15 Formannskapet 18.11.2015 HØRING - MULIGHETSSTUDIEN - VURDERING AV NASJONALE OG REGIONALE ØVINGS- OG KOMPETANSESENTRE

Detaljer