F orundersøkelse ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes,

Transkript

1 FG Miljø Bergen Rapport nr: F orundersøkelse ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes, Balestrand K ommune, juni 2017

2 Side 1 av 56

3 SAM M EN DRAG Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved den omsøkte oppdrettslokaliteten Kongsnes i Lånefjorden, Balestrand kommune. Det ble 27. juni 2017 samlet prøver fra fire ordinære C - stasjoner, samt en referansestasjon for analyser. Resultatene fra undersøkelsen er oppsummert i Tabell 1.1. Undersøkelsen utført ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes i Lånefjorden juni 2017 viser alt i alt gode til sv ært gode forhold på de undersøkte stasjonene. Tabell 1-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved omsøkt lokalitet Kongsnes, juni Miljøtilstand (MT) etter NS 9410:2016 og tilstandsklasse (TK) etter Veileder 02:2013 (revidert 2015, glødetap (TOM), normalisert TOC (ntoc), total nitrogen (T N), total fosfor ( TOT - P), sink (ZN), kobber (Cu), oksygeninnhold i bunnvann ( O 2, ml/l) og ph/ E h- tilstand. For de parameterne som har ti lstandsklasser er disse fargekodet. Stasjon Dyp (m) MT TK TOM (%) ntoc Tot N mg/kg C/N - forhold P mg/kg TS Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) O 2 (ml/l) Lån C ,08 16,5 <500 > Lån C2 115 I 7,53 15,1 <500 > ,85 1 Lån C3 87 II 5,11 17, , Lån C4 61 II 5,02 14, , Lån ref 141 I 5,24 16, , ,29 1 Lån pooled II ph/ E h Svært god /Bakgrunn God Moderat Dårlig Meget dårlig Ved omsøkte lokaliteter utføres neste C - undersøkelse i første produksjonssyklus etter oppstart. Ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes skal da neste C - undersøkelse utføres i første produksjonssyklus etter oppstart, fortrinnsvis i løpet av de siste to mnd av maks produksjon og inntil 2 mnd etter utslakting. Side 2 av 56

4 Innhold 1. INNLEDNING MATERIALE OG METODE Faglig program for undersøkelsen Undersøkelsesområdet Stasjonsplassering Avvik Måleusikkerhet Unders økelsesfrekvens RESULTAT OG DISKUSJON Hydrografiske målinger Sedimentets kornfordeling Organisk innhold og næringssalter Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet ( E h) Tungmetaller i sedimentet Bunndyr SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Undersøkelsesfrekvens LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1 - Metodebeskrivelser Vedlegg 2 - Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata Vedlegg 3 - B - parametere Vedl egg 4 Artsliste Vedlegg 5 - Geometriske klasser Vedlegg 6 - Analysebevis Vedlegg 7 - CTD - data Vedlegg 8 - Kornfordeling Vedlegg 9 - Stasjonsfoto Side 3 av 56

5 1. I N N LEDNIN G Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse fra den omsøkte lokaliteten Kongsnes i Lånefjorden, Balestrand K ommune. Undersøkelsen ble gjennomført 27. juni Formålet med en forundersøkelse er å undersøke topografi, strøm og bunnforhold i anleggs - og overgangssone før opprettelse eller utvidelse av akvakulturlokalitet. Forundersøkelse n inkluderer en resipientundersøkelse for å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til lokaliteten. Med resipient menes her et sjøområde som vil motta utslipp fra det omsøkte oppdrettsanlegget. I forbindelse med forundersøkelsen er resi pientundersøkelsen dermed er en såkalt «baselineundersøkelse» som skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene før oppstart/endring, og vil fungere som referansemateriale for senere undersøkelser. Resipientundersøkelsen i denne rapporten inneholder p arametere fra C - delen av fo rundersøkelsen. B - undersøkelsen og strømmålinger er gitt i separate rapporter (Leknes, 2016; Leknes, 2017). De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av undersøkelse av vannsøylen (hyd rografi) og bunnprøver ( bunnfauna, sedimentets organiske innhold og kornfordeling, samt kjemi ske forbindelser i sedimentet ). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratet s tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA 1467/1997, TA M - 608/2016 ), Direktoratsgruppa Vanndirektivets in dekser (Veileder, 02: revidert 2015 ) og standarden Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016 ). Undersøkelsen er utført av Fishguard Miljø avd. Bergen på oppdrag fra Osland Havbruk AS. Fishguard Miljø avd. Bergen utfører marine miljøundersøkelser på oppdrag fra blant annet kommuner, landbasert industri med utslipp til sjø og havbruksnæringen. Fishguard Miljø a vd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkreditering for blant annet pr øvetaking, taksonomisk analyse, samt faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. Det er tidligere utført en B - undersøkelser ved lokaliteten i november 2016 (Leknes, 2016 ). B - undersøkelsen viste bløtbunn på 3 av 10 stasjoner, o g hardbunn på de resterende 7 stasjonene. R esultatene gav Lokalitetstilstand 1. Det er utført strømmålinger i området like utenfor Lånefjorden. Strømforholdene på utsiden av Kongsnes er be skrevet fra undersøkelse utført 2013 (måling på 5 m dyp; Aarseth, 2013 ) o g 2015 (måling på 5, 15 og 50 m dyp; Aarseth, 2015 ) og strømforholdene fra området for plassering av omsøkt anlegg er beskrevet fra undersøkelser utført i 2017 (5 og 15m, Leknes 2017, og målinger på 26 og 58 m dyp Leknes, 2017 ). B - undersøkelsen vist e at store deler av bunnen var hardbunn av stein og fjel med lite sedimentering av naturlig organisk materiale. Det ble funnet rester etter tidligere blåskjellproduksjon på lokaliteten. Strømmålingene viser en hovedstrømretning mot vest for målingene på ut siden av Kongsneset i Sognefjorden, og mot sørvest for målingene utført i Lånefjorden. Side 4 av 56

6 2. M ATE RI ALE OG M E TODE 2.1 Faglig program for undersøkelsen Antall stasjoner og valg av undersøkelsesparametere utført ihht gjeldende standard (N S 9410:2016). En oversik t over planlagt faglig program for undersøkelsen er vist i Tabell 2-1. For innsamling av prøver, opparbeiding og analyser er de til enhver tid gjeldende standa rder benyttet. Metodikk, analyser og klassifiserings ystemer er beskrevet i Vedlegg 1 og 2. Tabe ll 2-1 Planlagt faglig program for C - undersøkelsen ved Kongsnes, juni Kornf.=kornfordeling, TOM=totalt organisk materiale, TOC=totalt organisk karbon, TN=totalt nitrogen, TOT - P=total fosfor, Zn=sink, Cu =kobber, ph/eh=surhetsgrad og redokspotensialet. I tillegg inneholder det faglige programmet hydrografimålinger v/ctd ved den dypeste stasjonen undersøkt samt ved referansestasjonen. Stasjon C1 (ytterkant anleggssone) P arametere Kvantitati v bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot - P, TN, Zn, Cu, ph/eh C2 (ytterkant overgangssone) Kvantitati v bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot - P, TN, Zn, Cu, ph/eh, Hydrografi/O 2 C3 (overgangssone) C4 (overgangssone) ref (referansestasjon) Kvantitati v bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot - P, TN, Zn, Cu, ph/eh Kvantitati v bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot - P, TN, Zn, Cu, ph/eh Kvantitati v bunndyrsanalyse, Kornf., TOM, TOC, Tot - P, TN, Zn, Cu, ph/eh, Hydrografi/O Undersøkelsesområdet Lokaliteten er planlagt plasser t ved Kongsnes, som ligger på østsiden av utløpet av Lånefjorden mot Sognefjorden, Balestrand kommune (Figur 2-1). Bunnen i det undersøkte området skrår mot vest og mot bunnen av Lånefjorden. Stasjonene undersøkt ligger i dybder på mellom 60 og 115 m i overgangssonen, og referansestasjonen er et stykke fra (ca. 950 m fra planlagt anlegg) på ca. 140 m dyp. Sør for under søkelsesområdet skrår bunnen bratt mot sør og ut i Sognefjorden (Figur 2-1 og Figur 2-2 ). Der er ingen kjente terskler i området. Figur 2-1. Sjø kart over Sognefjorden, Sogn og Fjordane. Firkant viser kart utsnittet for undersøkelsesområdet ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes. Kart kilde: Fiskeridirektoratet. Side 5 av 56

7 2.3 Stasjonsplassering Prøvepunktene ble plassert utfra tilgjengelige opplysninger om strøm og topografi for å best mulig dekke et representativt område av overgangssonen. Plassering bør følge anbefaling i ihht NS9410:2016 (Tabell 2-2). Tabell 2-2 P lassering av prøvestasjoner ihht N S9410:2016, sam t begrensinger til plasseringen (Kilde: NS9410:2016). Stasjon Plassering Begrensinger C1 C2 C3, C4, C5 osv. ref Markerer overgang fra anleggssone til overgangssone, ca m fra merdkant, fortrinnsvis der B - undersøkelsen viser størst påvirkning - ofte mot dypeste del av anleggsområdet, eller nedstrøms i hovedretning for spredningsstrømmen. Ytterkant av overgangssonen - ikke dypområde, med mindre dette er representativt for et større område. Avstand til anlegget avhengig av lokalitetens M TB og en vurdering av strømforhold ( m). I overgangssonen der det forventes størst påvirkning, nedstrøms fra anlegget i hovedretning for spredningsstrømmen og i de dypeste områdene der slike finnes. Dersom bunn i overgangssonen sterkt skrånende, legges det en stasjon i fot av skråning. Minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold Plassering avhengig av topografi og strømforhold C - undersøkelsen er en overvåking av bunnforholdene i overgangssonen, definert som området som strekker seg fra anleggssonen og til individuelt fastsatt yttergrense definert av lokalitetens MTB og vurderinger av strømforhold. C - undersøkelser skal fange opp miljøpåvirkning over tid i det videre området rundt anlegget. Ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes var det på undersøkelsestidspunktet planlagt å etablere et semilukka anlegg av betongtanker som skal forankres og plasseres på bunn i det undersøkte området. Det det skal søkes om en MTB på 3120 tonn. I henhold til NS 9410:2016 er veiledende grense for ytterkant av overgangssone 400 m. A ntall ordinære prøvestasjoner for anlegg med MTB mellom tonn er 4 stk. C - undersøkelsen inkluderer stasjon C1 p å grensen mell om anleggssone og overgangssone (ca m fra merdkant ); stasjon C2 ytterst i estimert ove rgangssone (veiledende avstand 400 m fra anlegg); og tre øvrige stasjoner C3 og C4 i overgangssonen der det forventes størst påvirkning, evt. i foten av en skråning. For forundersøkelser som i dette tilfellet, skal det også inkluderes en referansestasjon minst 1 km fra anlegget i et område med tilsvarende bunntype (Figur 2-2). Se Tabell 2-2 for utfyllende informasjon angående anbefalt plassering av sta sjoner. Nøyaktig posisjon til de ulike stasjonene er viktig for referanse og for at undersøkelsene skal være reproduserbare i fremtiden. Plassering til de ulike prøvestasjonene blir registrert med bruk av toktfartøy ets GPS. I tillegg har Fishguard Miljø o gså en egen håndholdt GPS (Garmin etrex 20). P lasseringen til stasjonene er oppgitt med kartkoordinater (WGS84,). Prøver er tatt fra de undersøkte stasjonene med minimum 20 meters presisjon, i henhold til kravspesifikasjonen (N S - EN - ISO, 16665:2014 ). Det ble utført hydrografiske målinger av vannsøylen på den dypeste stasjonen samt v ed referansestasjonen og det ble samlet bløtbunnsprøver for kjemiske og biologiske analyser, samt Side 6 av 56

8 analyser av kornfordeling og organisk innhold i sedimentet. Detaljerte opplysninger om stasjonene er gitt i Tabell 2-3. Prøveinnsamlingene ble utført 27. juni, Undersøkelsen ble gjennomført av Stian E. Kvalø fra Fishguard Miljø avd. Bergen. Båten «Solvik» ble benyttet i undersøkelsen, med båtfører Leon Pedersen og mannskap Piotr Wisniovy. Tabell 2-3 St asjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet ved omsøkt lokalitet Kongsnes, Lånefjorden. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS- 84). Dybder innhentet vha. båtens ekkolodd. Det er benyttet 0,1 m 2 van Veen grabb (KC Denmark, grabb nr. X II. Volum 16,5 liter, mak s 18 cm bitedybde) og en 0,1 m 2 van Veen grabb (Størksen, grabb nr. XIII. Volum 20,8 liter, maks 21 cm bitedybde). B - parametere registrert på hver stasjon. CTD ble kontrollert , ph/eh ble kalibrert/kontrollert Stasjon Avstand Sted Dyp Hugg Prøve - Analyser og anlegg Posisjon Dato (m) nr volum (l) sedimentbeskrivelse (m) (WGS- 84) Utstyr Lån C N ,8 Bunndyr Danskeg rabb vv.#xii, 1 mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Ø 2 6,5 Bunndyr Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX 3 TOM, ko rnf., Tot N, Tot P, Danskegrabb vv. #XII, ph #1, Eh #4, 1mm TOC, Zn, Cu, ph/eh sikt #VIII, 5mm sikt #IX Lån C2 Ca N ,8 Bunndyr Ø 2 11,9 Bunndyr Finkornet grå sand, noe smågrus. Ingen lukt Forkastede: 2 hugg (stein i kjeft). Bomhugg: 5 (lukket,tom grabb) 3 TOM, kornf., Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu, ph/eh Lån C3 Ca N ,5 Bunndyr Ø 2 5,5 Bunndyr Lån C4 Ca Ø N ,5 Bunndyr 2 5,5 3 Hydrografimålinger/O2 (CTD 204 #2) Finkornet,grått sediment med noe middels grov sand, ingen lukt. TOM, kornf., Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu, ph/eh Finkornet, grått sediment, ingen lukt. Bunndyr TOM, kornf., Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu, ph/eh Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Danskegrabb vv. #XII, ph #1, Eh #4, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Da nskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Da nskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Størksen grabb #XI I, ph #1, Eh #4, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Danske grabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Danskegrabb vv. #XII, ph #1, Eh #4, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Finkornet, grått sediment, ingen lukt Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm N Bunndyr Lån ref ca ,5 sikt #IX Ø Danskegrabb vv. #XII, 1mm sikt #VIII, 5mm Bunndyr 2 6,5 sikt #IX 3 TOM, kornf., Tot N, Tot P, TOC, Zn, Cu, ph/eh Danskegrab vv. #XII, ph #1, Eh #4, 1mm sikt #VIII, 5mm sikt #IX Hydrografimålinger/O2 (CTD 204 #) Finkornet, grått sediment, ingen lukt Side 7 av 56

9 Figur 2-2 Sjøkart som dekker minst 1,5 km rundt området for plassering av omsøkt lokalitet Kongsnes, Sogn og Fjordane. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Relativ vannflux av strømmåling ved 40 m (utført på utsiden av Kongsnes i Sognefjorden) vist i strømrosett (Aarseth, Strømrapport, 2015 ). Lilla pil viser retning nord. Kartkilde: Olex Figur 2-3 Skisse av området for plassering av omsøkt lokalitet Kongsnes og stasjonsplasseringer. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger er markert med rødt flagg. Relativ vannflux av strømmåling ved 26 m (utført ved rødt flagg inne i Lånefjorden) vist i strømrosett (Leknes, Strømrapport, 2017). Eksakt pl assering av stasjonene er gitt Tabell 2-3. Lilla pil viser retning nord. Kartkilde: Olex Side 8 av 56

10 Figur 2-4 Bunnt opografisk skisse av området ved omsøkt lokalitet Kongsnes. Prøvestasjoner er markert med grønne kryss, og posisjon for strømmålinger med rød t flagg. Lilla pil viser retning nord. Kartkilde: Olex 2.4 Avvik Ingen avvik registrert i prosjektet. 2.5 Måleusikkerhet Måle usikkerhet for CTD presenteres i Tabell 2-4. For ph og E h ligger måleusikkerheten på henholdsvis ± 0,05 ph og ± 5 mv E h. For måleusikkerhet innen de kjemiske analysene og analyser av glødetap og kornfordeling, se analysebevis i vedlegg. Tabell 2-4 Parameter, m åleområde, oppløsning og nøyaktighet for hydrografiske målinger gjort med CTD (CTD/STD 204). Parameter Måleområde Oppløsning Måleusikkerhet Konduktivitet 0-70 ms/cm 0,01 ms/cm ± 0,02 ms/cm Salinitet 0-40 ppt 0,01 ppt 0,02 ppt Temperatur C 0,001 ± 0,01 Trykk 1000 m 0,01 mbar ± 0,02 % av område Løst oksygen 0-20 mg/l 0,01 mg/l ± 0,2 mg/l Løst oksygen % 0,01-0,04 % ± 2 %(ikke lineært) Fluorescens 0-75 µg/l 0,03 µg/l < 2 % Side 9 av 56

11 2.6 Undersøkelsesfrekven s Miljøtilstand på stasjonen i ytterkant av anleggssonen (C1) inngår ikke i fastsettingen av undersøkelsesfrekvensen. Det er satt separate frekvenser for stasjonen i ytterkant av overgangssonen (C2) og samlet verdi for stasjonene i over gan g ssonen i N S9410:2016 ( Tabell 2-5 ). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens. Resultatene fra alle prøvestasjonene i overgangssonen (C3, C4, osv.) slås sammen («pooles») og gis en samlet vurdering/tilstandsklasse av o vergangssonen. Tilstandsklassen til overgangssonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes neqr - verdier på samme måte som i beregn inger av stasjonene enkeltvis. Dersom tilstanden ved stasjon C2 er «moderat», skal det utføres en alternativ undersøk else ved neste produksjonssyklus for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand og for å avdekke om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget. Dersom tilstanden for bløtbunnsfaunaen er dårligere enn «moderat» på de sammenslåtte stasj onene for overgangssonen, skal det ved neste undersøkelse utføres tilleggsundersøkelser for å avdekke utbredelsen av redusert tilstand og om resultatet skyldes naturtilstand eller påvirkning fra anlegget. Ved C - undersøkelser i forbindelse med forundersøke lser slik som i dette tilfelle, skal det utføres en C - undersøkelse i første prod uksjonssyklus ved lokaliteten. Tabell 2-5 Undersøkelsesfrekvens basert på resultater fra C - undersøkelsen ( Kilde: NS9410:2016). Neste Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus Hver 2. produksjonssyklus Hver 3. produksjonssyklus C2 Svært god eller god X X Moderat C3, C4, osv. Moderat X (Samlet) Svært god eller god X Side 10 av 56

12 3. R ESU LTAT OG DI SKU SJON 3.1 Hydrografiske målinger Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på den dypeste stasjon en undersøkt, Lån C2, 27. juni 2017, samt for referansestasjonen Lån ref. Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert i Figur 3-1 a og 3-1b. Detaljert oversikt over CTD - data finnes i Vedlegg 7. Figur 3-1 a Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Lån C2 ved Kongsnes. Målinger utført 27. juni 2017 med bruk av STD/CTD - sonde påmontert oksygensensor. Side 11 av 56

13 Figur 3-2 b Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Lån ref ved Kongsnes. Målinger utført 27. juni 2017 med bruk av STD/CTD - sonde påmontert oksygensensor. Både temperatur - oksygen - og saltholdighetsstrati fiseri ngen er svært lik på de to målte stasjonene og varierer i liten grad. Det er tydel ige sprangsjikt (pyknoklin) på 7-10 meters dyp som skiller overflatevannet fra de underliggende vannmassene på undersøkelsestidspunktet. Et sprangsjikt antyder en vertikal in ndeling av vannmassene ved at både temperatur og saltholdighet direkte påvirker vannets tetthet og dermed blanding av vannmassene. Sprangsjiktet ve d disse to stasjonene hindrer effektivt vannmassene i de øvre vannlag fra å blandes med vann nedenfor. Dybden på sprangsjiktet vil variere med dybdefordelingen av temperatur og saltholdighet som følge av årstider og værforhold. Oksygeninnholdet i vannsøylen varie rer i liten grad mellom de to stasjonene. Felles for begge er høyest verdier i det øvre vannlaget. De høyest registrerte oksygenv erdiene viser metning mellom % (oksygen innhold >6 ml O 2/liter) på begge stasjonene i de øverste 10 meterne. Tendensene viser avtagende oksygeninnhold på dybder under 25 meter. Oksygeninnhold i vannmasser er ikke like sta bilt som temperatur og saltholdighet, og vil i større grad bli påvirket av små - skala endringer, som for eksempel tidevannsstrømmer og høye konsentrasjoner av planktoniske organismer Side 12 av 56

14 ved enkelte dyp. Det er derfor ikke unormalt med slike variasjoner vertika lt som fremstår av disse målingene. Måling av bunnvann viste oksygeninnhold (ml/l) og oksygenmetning (%) med verdi er over 4,9 ml/l og 75 % på begge stasjonene, noe som tilsvarer tilstandsklasse I (svært god) for begge parameterne i henhold til grenseverdie r gitt i gjeldende veileder (TA 1467/1997), se Vedleggstabell Sedimentets k ornfordeling Resultatene fra sedimentundersøkelsener presentert i Figur 3-3 og Vedlegg 6 og 8. Foto av sedimentet finnes i Vedlegg 9. Stasjonen plassert i overgang fra anleg gssonen til overgangssonen (Lån C1 ) domineres av middels gro ve til grov e partikler i form av sand (58 % av alt sediment) o g grus (12%). Den resterende andelen består av finer e partikler som silt og leire. Stasjonen plassert i y tterkant av overgangssonen (Lån C 2) har en litt finere sediment - sammensetning, der 44 % av alt sediment ved stasjonen er utgjort av finere partikler som silt og leire. De resterende prosentene er i stor grad preget av sand (37 %), men det er også ved denne stasjonen høy forekomst av gruspartikler. På stasjonen Lån C 3 består sedim entet av 50 % sand, og her finner man og den høyeste forekomsten av gruspartikler (20 %) i undersøkelsen. Stasjonen Lån C4 har et sediment bestående av sand (55 %) og leire/sile (44 %), og det er her man finner den minste gruspartikkelforekomsten. Referans estasjonen Lån ref besto ved undersøkelsestidspunktet av 50 % sand og 33 % leire/ silt, og de t resterende materialet grus. Ut fra kornstørrelsesfordelingen ved undersøkelsestidspunktet ved d e fem stasjonene k an det virke som om det er gode bunnst rømforhold ved samtlige stasjoner. Bunnstrømforhold påvirker sedimenteringsrater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedimentere. Slike lavstrømsområder kan påvirke områders miljøkvalitet ved at finpartikulært sediment enklere binder opp organiske og kjemiske avfallsstoffer, samtidig som disse avfallsstoffene har lettere for å sedimentere grunnet den lave strømhastigheten. Med gode strømforhold, som på denne lokaliteten, vil derimot avfallsstoff trolig fraktes lenger før det sedimenterer og dermed bli spredt over et større område. Side 13 av 56

15 100,0 90,0 80,0 e p 70,0 ty e n 60,0 im d 50,0 l se e d 40,0 a n 30,0 % 20,0 10,0 0,0 Lån C1 Lån C2 Lån C3 Lån C4 Lån ref Leire/Silt Sand Grus Figur 3-3 Presentasjon av kornstørrelse i sedimentprøver (%) fra ulike stasjoner ved lokaliteten Kongsnes, jun i Kornstørrelser er kategorisert som sedimentfraksjoner fra finest til grovest (NS- EN - IS O, 16665:2013): leire/ silt (< 63 µm), sand (meget fin sand ( µm), fin sand ( µm), medium sand ( µm), grov sand ( µm)) og grus (> 2000 µm). Men gder av de ulike fraksjonene av sand er tilgjengelig i analysebeviset i vedlegg Organisk innhold og næringssalter Mengde organisk innhold tilført som karbon og næringssalter kan gi mye informasjon om drift av anlegg, sedimenteringsgrad og resipientens e vne til å bryte ned den tilførte næringen. Også før anlegg er etablert, kan disse resultatene si noe om lokalitetens kvalitet og gi informasjon som kan vær e nyttig for plasseringen. Analysebevis i Vedlegg 6. Organisk innhold i sedimentet måles som glødetap (TOM) og totalt organisk karbon (TOC) og næringssaltene målt er total nitrogen og fosfor. Tabell 3-1 Sedimentets innhold av organisk materiale (glødetap, TOM; totalt organisk karbon, TOC), og næringssalter ( total nitrogen, N; totalt fosfor, P) fra stasjonene ved lokaliteten Kongsnes, juni Tilstandsklasse for no r malisert TOC er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering (TA 1467/1997). Normalisert Stasjon Dyp Organisk innhold Tilsta n ds Tot. N C/N - Fosfor TOC klasse forhold mg/kg TS (m) (% TOM) (mg/g TOC) (mg/g) norm. TOC mg/kg Lån C1 75 6, ,5 I <500 >8 970 Lån C , ,1 I <500 > Lån C3 87 5, ,5 I 600 8, Lån C4 61 5, ,1 I 600 6, Lån ref 141 5, ,1 I 500 8, Samtlige stasjoner har verdi er for glødetap mellom 5% til 7,5 % som ligger innenfor normale verdier i norske fjorder (under 10 % glødetap). S amtlige stasjoner har også lave nivåer av organisk innhold målt som total organisk karbon (TOC). Følger man Miljødirektoratets klassifisering av normalisert TOC, får alle stasj oner undersøkt tilstandsklasse I (Svært god ) som antyder en lav grad av organisk belastning i resipienten ved undersøkelsestidspunktet. Side 14 av 56

16 Klassifiseringssystemet krever beregning av normalisert totalt organisk karbon (TOC). Dette betyr at både finstoff (leire og silt) og TOC må analyseres og brukes i beregningene. I følge gjeldende veileder (TA, 1467/1997) har dette medført at grenseverdiene mellom tilstandsklassene har blitt strengere. Formelen som benyttes til dette er imidlertid ikke tilpa sset lokaliteter som ligger i fjorder som i denne rapporten. Slike kystnære områder kan ha til dels store variasjoner med tanke på organisk materiale i sediment. Kilden til slike variasjoner kan være både terrestrisk og marin (TA, 1883/2002). Det påpekes også i Veileder 02:2013 (revidert 2015) at forholdet mellom normalisert TOC og glødetap er vist å variere og at de ikke er direkte sammenlignbare. Konsentrasjoner av fosfor i marine sed imenter ligger vanligvis under 1000 mg/kg TS i Vest landsfjordene. Konsentrasjoner mellom 1000 og 5000 m/kg TS anses som moderate, mens konsentrasjoner over 5000 mg/kg TS anses som svært mye. Stasjon Lån C1 er like under det som betraktes som normalt, mens Lån C2 og Lån ref er like over dette, og da betegnet som moderat sammen med Lån C3 og Lån C4 ( Tabell 3-1 ). De n høyeste konsentrasjonen er funnet på d e n grunneste stasjonen Lån C4. Det finnes for tiden ikke gyldig klassifisering for nitrogen i sediment. Resultatene kan likevel kommenteres opp mot d en tidligere veileder en (Rygg, 1993) der det eksisterte klassegrenser for nitrogen. I henhold til denne ville samtlige målinger ha blitt klassifisert som tilstandsklasse 1 God (under 2700 mg/kg). Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N- forholdet) kan gi en indikasjon på materialets opprinnelse, fordi ulike typer materiale har forskjellig innhold av nitrogen. Materiale som hovedsakelig stammer fra planteplanktonproduksjon i sjøen er relativt rikt på nitrogen og har forholdstall på Plantemateriale fra land er derimot relativt nitrogenfattig og sediment som tilføres bet ydelige mengder materiale fra land vil ha C/N - verdier over 10. På stasjon Lån C3, Lån C4 og Lån ref er forholdet mellom 6,7-8,3 mens på Lån C1 og Lån C2 er verdiene av tot N i sedimentet lavt, og forholdstallet er dermed over 8 på Lån C1 og over 10 på Lån C2. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N - forholdet er lavt (NIVA ). 3.4 Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet ( Eh) Resultatene fra måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet ( E h) sammen med de andre vurderingene av sedimentet som er felles for en B - undersøkelse (NS, 9410:2016) er vist i Vedlegg 3. Resultat av de kjemiske målingene er oppsummert i Tabell 3-2. Kjemiske målinger (ph og E h) viste meget gode ph - og E h- verdier (tilstandsklasse 1) i samtlige bunnprøver ii undersøkelsen. De sensoriske parameterne viste at sedimentet fra disse stasjonene var lys i fargen med fast konsistens og uten lukt. Tabell 3-2 Målte surhetsgrad (ph) og redoks ( E h) verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene ved Kongsnes jun i Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best (NS9410:2016). Stasjon / Parameter ph E h ph/eh poeng Tilstand Lån C1 7, Lån C2 7, Lån C3 7, Lån C4 7, Lån ref 7, Side 15 av 56

17 3.5 Tungmetaller i sedimentet Dersom nøter har vært satt inn med kobberimpregnering, kan en forvente å se rester av dette i sedimentet. For fi skeoppdrett er sink ( og fosfor ) brukt til å spore hvor langt fra anleggene org aniske utslipp kan registreres. Disse sto ffene finnes i større menger i fi skefôr e nn i andre marine kilder. Siden de ikke inngår i metabol ske prosesser, vil de o ppkonsentreres i sedimenter som har fått tilførsler av organ isk materiale fra oppdrettsan legg, og gir derfor informasjon om hvor store tilførslene har vært. Analysebevis finnes i Vedlegg 6. Tabell 3-3 Innholdet av undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS) fra stasjonene ved Kongsnes, juni Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering for sink, kobber (M- 608/2016) og normalisert TOC (TA 1467/1997). Stasjon Sink Tilstands - Kobber Tilstands - Tørrstoff mg/kg TS klasse mg/kg TS klasse TS % Lån C1 53 I 7 I 5,91 Lån C2 69 I 11 I 2,13 Lån C3 73 I 11 I 1,67 Lån C4 86 I 13 I 1,48 Lån ref 65 I 10 I 1,26 I - Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Verdiene av metallene kobber og sink er målt for samtlige undersøkte stasjoner. Samtlige stasjoner viser svært g ode verdier (tilstandsklasse I - Bakgrunnsnivå) for begge måleparameterne. 3.6 Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsener gitt i Tabell 3-4 til 3-11, Figur 3-4 samt i Vedlegg 4 og 5. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved lokaliteten i juni De fleste bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og kan der med reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid. Miljøforhold basert på bunndyrsanalyser (makrofauna) vurderes i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende standarder og ve iledere. Makrofauna i overgangssonen skal vurderes utfra grenseverdie r basert på beregnede indekser i ht. Veileder 02:2013 (se Vedleggstabell 2). I følge MOM - standarden (NS, 9410:2016 ) er diversitetsindekse r lite egnet til å angi miljøtilstanden nær oppdrettsanlegg. Vurderin g av bunndyrsamfunnet på stasjonen nærmes t anlegget, Lån C1, baseres iht. NS 9410:2016 på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (se Vedleggstabell 3). Side 16 av 56

18 Ytterkant anleggssone: Stasjon Lån C1 (dybde 75 m) ligger tett opp til det omsøkte an legget (25-30 m fra) og representerer overgang fra anleggssonen til overgangssonen. Totalt ble det samlet 80 arter med til sammen 868 individer på denne stasjonen. Ingen av artene var spesielt dominerende. Base rt på artsantall og sammen setning får stasjon Lån C1 miljøtilstand 1 ( Meget god) i henhold til NS 9410: Tabell 3-4 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen plassert i overgang fra anle ggssonen til overgangssonen (Lån C1) ved den omsøkte loka liteten Kongsnes, juni Hvert grabb hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsener 0,2 m 2. Antall individer og arter er vist for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Miljøtilstand ve d stasjonen (Lå n C1) er vurdert på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen, i henhold til NS9410:2016. Miljøtilstand er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer Miljøtilstand Lån C S um Meget god 2 - God 3 - Dårlig 4 - Meget dårlig Tabell 3-5 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved stasjon Lån C1 ved den omsøkt e lokalitet en Kongsnes, juni Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av ant all individer for stasjonen, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Lån C1 Antall individer % Kum % NSI EG Spiophanes wigleyi ,4 17,4 n.a. Amythasides macroglossus 97 11,2 28,6 I Spiophanes kroyeri 53 6,1 34,7 III Prionospio fallax 46 5,3 40,0 II Caulleriella sp. 42 4,8 44,8 III Maldanidae 38 4,4 49,2 II Galathowenia oculata 33 3,8 53,0 III Paramphinome jeffreysii 32 3,7 56,7 III Paradonei sp. 30 3,5 60,1 n.a. Mendicula ferruginosa 28 3,2 63,4 I Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 17 av 56

19 Ytterkant overgangssonen: Stasjonen i ytterkant av overgangssonen Lån C2 ligger på 115 meters dyp. På denne sta sjonen ble det samlet totalt 74 arter med til sammen 724 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemar kene Paramphinome jeffreysii (17,1%) og Amythasides macroglossus(9,4 %), samt skjellet Mendicula ferruginosa (7,5%). Ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende, og der er både sensitive arter, nøytrale arter og tolerante arter, og ingen forurensingsindikerende arter bla nt de ti mest tallrike artene ved stasjonen. Beregnet neqr på grabb nivå gir en tilstandsverdi på 0,78 som tilsvarer tilstandsklasse II God (Veileder, 02: revidert 2015). Tabell 3-6 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen ved omsøkt lokalitet Kongs nes, juni Hvert grabb - hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsener 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintligh et (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr - verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapitt el 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Lån C ,75 4,6 33 9,20 25,1 0, ,76 4,8 33 9,94 25,4 0,68 sum ,76 4,9 34 9,96 25,3 0,51 snitt ,75 4,7 33 9,57 25,3 0,51 neqrsum 0,74 0,82 0,80 0,82 0,81 0,51 0,80 neqrsnitt 0,73 0,79 0,79 0,80 0,81 0,51 0,78 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Tabell 3-7 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved stasjon Lån C2 ved den omsøkt e lokalitet en Kongsnes, juni Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av ant all individer for stasjonen, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for NSI. I= sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Lån C2 Antall individer % Kum % NSI EG Paramphinome jeffreysii ,1 17,1 III Amythasides macroglossus 68 9,4 26,5 I Mendicula ferruginosa 54 7,5 34,0 I Aphelochaeta sp. 52 7,2 41,2 II Spiophanes wigleyi 38 5,2 46,4 n.a. Caulleriella sp. 35 4,8 51,2 III Prionospio fallax 26 3,6 54,8 II Prionospio cirrifera 23 3,2 58,0 III Spiophanes kroyeri 23 3,2 61,2 III Maldanidae 20 2,8 64,0 II Parathyasira dunbari 20 2,8 66,7 n.a. Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 18 av 56

20 Overgangssonen: På stasjon Lån C3 (dybde 87 m ), ble det samlet totalt 85 arter med til sammen 708 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarken Amythasides macroglossus (10,5 %), bløtdyret Mendicula ferruginosa (9,2 %), samt børstemarken Spiophanes wigley (8,5 %). Ingen av artene p å stasjonen var spesielt dominerende, og der er både sensitive arter, nøytrale arter og tolerante arter, og ingen forurensingsindikerende arter blant de ti mest tallrike artene ved stasjonen. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstan dsverdi på 0,81 s om tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Ve ileder, 02: revidert 2015). På stasjon Lån C4 (dybde 61 m), ble det samlet totalt 65 arter med til sammen 973 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Spiophanes kroyeri (14,7%), Prionospio fallax (13,4 %) og børstemark fra slekten Polydora (10,2%). Ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende, og der er både sensitive arter, nøytrale arter og tolerante arter, og ingen forurensingsindikerende arter blant de ti mest tallrike artene ved stasjonen. Bereg net neqr på stasjonsni vå gir en tilstandsverdi på 0,73 s om tilsvarer tilstandsklasse II God (Veileder, 02: revidert 2015). Tabell 3-8 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjoner i overgangssonen ved omsøkt lokalitet Kongsnes, juni Hvert grabb - hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsen er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer ) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr - verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverd ien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Lån C ,79 4,9 34 9,69 26,0 0, ,80 4, ,18 26,0 0,44 sum ,80 5, ,16 25,4 0,50 snitt ,79 4,9 35 9,94 26,0 0,50 neqrsum 0,78 0,85 0,82 0,83 0,81 0,53 0,82 neqrsnitt 0,77 0,82 0,82 0,82 0,83 0,53 0,81 Lån C ,68 4,3 27 9,51 23,1 0, ,70 4,4 27 9,82 23,0 0,70 sum ,70 4,4 27 9,78 23,0 0,64 snitt ,69 4,4 27 9,67 23,0 0,64 neqrsum 0,67 0,76 0,72 0,81 0,72 0,37 0,74 neqrsnitt 0,66 0,75 0,71 0,80 0,72 0,37 0,73 Lån C3 + Lån C4 pooled ,75 4, ,21 24,2 0,30 snitt ,74 4,6 31 9,80 24,5 0,30 neqrsum 0,73 0,82 0,78 0,84 0,77 0,79 0,79 neqrsnitt 0,72 0,78 0,77 0,81 0,78 0,79 0,77 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Side 19 av 56

21 Tabell 3-9 De ti mest tallrike artene fra prøvene v ed omsøkt lokalitet Kongsnes, juni Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene, samt økologisk gruppe (Ecological group EG) for N SI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunist iske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Lån C3 Antall individer % Kum % NSI EG Lån C4 Antall individer % Kum % NSI EG Amythasides macroglossus 74 10,5 10,5 I Spiophanes kroyeri ,7 14,7 III Mendicula ferruginosa 65 9,2 19,8 I Prionospio fallax ,4 28,1 II Spiophanes wigleyi 60 8,5 28,3 n.a. Polydora sp ,2 38,2 IV Paramphinome jeffreysii 57 8,1 36,4 III Galathowenia oculata 90 9,2 47,5 III Galathowenia oculata 55 7,8 44,2 III Spiophanes wigleyi 52 5,3 52,8 n.a. Spiophanes kroyeri 45 6,4 50,6 III Maldanidae 50 5,1 58,0 II Maldanidae 34 4,8 55,5 II Caulleriella sp. 41 4,2 62,2 III Prionospio fallax 29 4,1 59,6 II Paramphinome jeffreysii 37 3,8 66,0 III Euchone sp. 26 3,7 63,3 II Aricidea catherinae 32 3,3 69,3 I Lumbrineridae 15 2,1 65,4 II Amythasides macroglossus 29 3,0 72,3 I Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Overgangssonen poolet: Lån C3 - C4 poolet er en sammenslåing av stasjonene i overgangssonen til en felles tilstandsklasse. Beregnet n EQR på stasjonsnivå for stasjonene i overgangssonen gir en tilstandsverdi på 0,77 som tilsvarer tilstandsklasse II God (Veileder 02:2013). Side 20 av 56

22 Referansestasjon På stasjon Lån ref (dybde 141 m), plassert ca. 950 m sør - sørvest for anlegget, ble det samlet totalt 89 arter med til sammen 762 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarken e Amythasides macroglossus(10 %), Paramphinome jeffreysii ( 7,7 %) og Spiophanes wigley (6,5%). Ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende, og der er både sensitive arter, nøytrale arter og tolerante arter, og ingen forurensingsindikerende arter blant de ti mest tallrike artene ved stasjonen. Beregnet n EQR på stasjonsnivå gir en tilstandsver di på 0,84 som ti lsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder 02:2013 revidert 2015 ). Tabell 3-10 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved referansestasjonen ved den omsøkte lokaliteten Kongsnes, juni Hvert grabb - hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsen er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Tilstandsklasser er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr - verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen (DI) er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Lån ref ,81 5, ,09 26,7 0, ,79 5, ,06 25,8 0,51 sum ,80 5, ,05 26,2 0,53 snitt ,80 5, ,08 26,2 0,53 neqrsum 0,78 0,93 0,88 0,83 0,84 0,49 0,85 neqrsnitt 0,78 0,90 0,87 0,83 0,84 0,49 0,84 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Tabell 3-11 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved referansestasjonen ved den omsøkt e lokalitet en Kongsnes, juni Tabellen oppgir antall individer av hver art, og prosent av antall individer for bunnstasjonene, samt økologisk gr uppe (Ecological group EG) for NSI. I=sensitive arter, II=nøytrale arter, III=tolerante arter, IV=opportunistiske arter, V= forurensingsindikatorarter (Rygg og Norling, 2013). n.a.=not available/ikke kjent. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Lån ref Antall individer % Kum % NSI EG Amythasides macroglossus 75 10,0 10,0 I Paramphinome jeffreysii 58 7,7 17,7 III Spiophanes wigleyi 49 6,5 24,2 n.a. Galathowenia oculata 48 6,4 30,6 III Onchnesoma steenstrupi 40 5,3 35,9 I Caudofoveata 30 4,0 39,9 n.a. Parathyasira equalis 30 4,0 43,9 n.a. Maldanidae 26 3,5 47,3 II Galathowenia fragilis 20 2,7 50,0 I Lumbrineridae 19 2,5 52,5 II Mendicula ferruginosa 19 2,5 55,1 I Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 21 av 56

23 Geometriske klasser Figur 3-4 viser grafisk en oversikt over fordelingen av arter på geometriske klasser. De t høye startpunktet på y - aksen, samt fravær av både knekker og sene topper i fi guren indikerer upåvirket bunnfaunaen ved stasjonene r 25 l a rte 20 ta n A15 Lån C1 Lån C2 Lån C3 Lån C4 Lån ref I II III IV V VI VII VIII IX X Geometriske klasser Figur 3-4 Antall arter (langs y - akse) er plottet mot geometriske klasser (x- akse) i prøvene fra Kongsnes, juni Mulitivariate analyser : De multivariate analysene viser at faunaen ved stasjonene i undersøkelsen har stor likhet, og alle stasjonene er mer en 60 % like (Figur 3-4). 60 Clusteranalyse Kongsnes - Lånefjorden Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray-Curtis similarity 70 ) (% t e 80 h ik L m m m m m u u u u u s s s s s 2 f C re C C C Stasjon Figur 3-5 Cluster plot på hugg - nivå av stasjonene un dersøkt ved Kongsnes, juni Betegnelser som f.eks. «C1- sum» viser til sum av huggene på stasjon Lån C1. Beregningen er foretatt på fjerderots - transformerte artsdata. Basert på Bray - Curtis indeks. Plotet viser faunalik het mellom de ulike stasjonene. Side 22 av 56

24 4. S AM M EN DRAG OG KON KLU SJON Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved den omsøkte oppdrettslokaliteten Kongsnes i Låne fjord en, Balestrand kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunn dyrsundersøkelser, sediment karakteristikk, organisk innhold og tungmetaller i sedimentet, samt undersøkelse av vannsøylen utført 27. juni Det ble samlet prøver fra fire ordinære C - stasjoner, samt en referansestasjon. Prosjektet «Bunnsolid» er planla gt å bestå av et semilukket anlegg av betongtanker plassert på bunn i Lånefjorden, der deler av vannet blir ført ut i et punktutslipp på utsiden av Kongsnes, o g det resterende ut bunnen av anlegget og ut i Lånefjorden. Det ville da vert hensiktsmessig å undersøke miljøforholdene med minst en stasjon ved utslippet utenfor Kongsnes også i tillegg til i Lånefjorden. U tenfor Kongsnes er bunnen, som i store deler av Sognefjorden, sterkt skrånende ned til et svæ rt dypt platå (ca muh). Det ble derfor besluttet a t det ikke var hensiktsmessig å prøve å få opp relevante prøver derfra. Det har blitt utført B - undersøkelse i området, og det anbefales i tillegg å utføre und ersøkelse med ROV i området rundt punktuts lippet, samt eventuelt strandsoneundersøkelser. B unnvannet ved Lån C2 og Lån ref var oksygenrikt, og ble målt til beste tilstandsklasse for oksygenmetning og oksygenkonsentrasjon. Sedimentet p å stasjonene er middels grovt til grovt, i hovedsak bestående av sand og en del grus. Dette viser at bun nstrømmene i området er gode. Bunnstrømforhold påvirker sedimenteringsrater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedimentere, mens gode bunnstrømmer fører disse bort. Det o rganisk e innhold et målt i TOM og TOC på stasjonen e var lavt, og innenfor det normale for norske fjorder. Konsentrasjon av næringssaltet fosfor ble målt til moderat mens konsentr asjonen av nitrogen var lavt. Konsentrasjonen av metallene kobb er og sink målt for stasjonen viser svært g ode verdier (tilstandsklasse I - Bakgrunnsn ivå) ved samtlige stasjoner for begge måleparameterne. Bunnfau na en ved de undersøkte stasjonene vitner om gode miljøforhold ved undersøkelsestidspunktet. Stasjonen Lån C1 i ytterkant av anleggssonen klassif iseres til Miljøtilstand 1 ihht. NS9410:2016. Stasjon Lån C3 i ov ergangssonen klassifiseres til T ilstandsklasse I Svært god ihht Veileder 02:2013 (revider t 2015). Stasjonen Lån C2 i ytterkant av overgangssone, samt stasjon Lån C4 i overgangssonen klas sifiseres begge til T ilstandsklasse II God ihht Veileder 02:2013 (revidert 2015). Samlet beregninger av stasjoner i overgangssonen gir den omsøkte lokalitete n T ilstandsklasse II God. Resultatene fra beregningene av bunnfauna viser at der er mange arter og mange indi vider på stasjonene. Artene som er funnet er ikke typiske for overbelastede stasjoner, og ingen av artene var spesielt dominerende. Der var både sensitive arter, nøytrale arter og opportunistiske arter. Både analysen av stasjonene hver for seg og sammenslåingen av stasjonene i overgangssonen viser at der er gode forhold på stasjonene, med t ilstandsklasse r I til II Svært god til God. Det rådes alltid å følge bunnforholdene under anlegg nøye for å unngå negativ innvirkning både på driften og miljøet. Spesielt kan det være nyttig å få til undersøkelse av bunnen både i forbindelse med maks produksjon og fullført brakkleggingsfase, da dett e gir utfyllende informasjon på driftens belastende effekt og områdets evne til innhenting. Resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin Side 23 av 56

25 naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsperiodener avgjørende for hvorvidt pågående drift er forsvarlig med ta nke på områdets fremtidige miljøkvalitet. 4.1 Undersøkelsesfrekvens I henhold til NS9410:2016 settes u ndersøkelsesfrekvensen for C - undersøkelser ut fra resultatene f or stasjon C2 (ytterkant overgangssone) og stasjoner C3 - C4 samlet (stasjoner i overgangssonen ). Miljøtilstand på stasjon C1 (ytterkant anleggssone) inngår ikke i fastsettingen av frekvens. Det er satt separate frekvenser for stasjon C2 og for «middelverdien» av stasjonene C3 - C4. Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst fr ekvens (NS9410:2016). Ved omsøkte lokaliteter utføres neste C - undersøkelse i første produksjonssyklus etter oppstart. Ved den omsøkte lokalitet en Kongsnes skal da ne ste C - undersøkelse utføres i første produksjonssyklus ett er oppstart, fortrinnsvis i løpet av de siste to mnd av maks produksjon og inntil 2 mnd etter utslakting. Side 24 av 56

26 5. L I TTE RATU R Aarseth, E Straummåling ved Lånfjorden I Balestrand, okt - des 2013 og nov - des SubAquaTech rapport. 25 s. Hovgaard, P. (1973)." A new system of sieves for benthic samples." Sarsia s. Johnsen, TM. O ug, E Resipientundersøkelse i Ulvikfjorden NIVA Rapport s Leknes, E Strømmålinger ved Kongsnes juni - juli SubAquaTech rapport s. Leknes, E MOM - B undersøking ved Kongsnes SubAquaTech rapport. 28 s. M - 608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, s. NS - EN - ISO :2004. Vannundersøkelse, Prøvetaking, Del 19: Veiledning i sedime ntprøvetaking i marine områder. Standard Norge. 23 s. NS - EN - ISO 16665:2014 (2.utg 15/1-2015). Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014) Standard Norge. 40 s. NS - EN - ISO :2004. Vannundersøkelse - Bruk av induktivt koplet plasmamassespektrometri (ICP- MS) - Del 2: Bestemmelse av 62 grunnstoffer (ISO :2003). Standard Norge. 32 s. NS - EN - ISO/IEC 17025:2005.Generelle krav til prøvings - og kalibreringslaboratoriers komp etanse. Standard Norge. 48 s. NS - EN 13137:2001.Karakterisering av avfall - Bestemmlse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. Standard Norge. 24 s. NS - EN 14346:2006.Karakterisering av avfall - Beregning av tørrstoff ved bestemmels e av tørket rest eller vanninnhold. Standard Norge. 24 s. NS 4764:1980. Vannundersøkelse - Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. Standard Norge. 8 s. NS 9410:2016. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Standard Norge. 27 s. Rygg, Brage, Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystvann. Organisk materiale i bunnsediment og oksygen i dypvann. Grunlagsrapport. Niva rapport s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. TA 1883/2002. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport ( ). Rapport 848/02. Statlig program for forurensningsovervåking, s. TA 2229/2007. Veileder for miljøkva litet i fjorden og kystfarvann. Revidering av klassifisering av metaller og organiske miljøgifter i vann og sedimenter. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseri ngssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet (2009). 181 s. Veileder 02: revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssys tem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjenn omføring av vanndirektivet (2016). 229 s. Side 25 av 56

27 6 V EDLEGG Vedlegg 1 - Metodebeskrivelser Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassener helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organ isk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H 2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen v ære 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og oksygenmetning i vannsøylen utføres med en STD/CTD - sonde av typen SD204 med påmontert oksygensensor. For å h ente ut og analysere data benyttes den tilhørende programvaren Minisoft SD200w (versjon ). Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold måles samtidig med innsamling av bløtbunnsprøver i he nhold til NS 9410:2016. Bløtbunnundersøkelse Prøvetaking og analyser Bløtbunnundersøkelsene omfatter sedimentprøver for analyse av kornfordeling, glødetap, kjemiske forbindelser og bunndyr. Prøvetakingen utføres akkreditert i samsvar med standard NS - EN - ISO 16665:2014 «Vannundersøkelse - Retningslinjer for k vantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS - EN - ISO :2004 «Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder». Bunnprøver for kornfordeling, organisk innhold, kjemiske og biologiske sedimentanalyser samles inn ved bruk av van Veen - grabb med justerbare vekter. Det brukes da en eller flere av disse grabb - typene: G rabb med åpning på 0,1 m² og maks volum 16,5 liter KC Denmark AS mod modifisert med 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene). Grabb med åpning 0,1 m² og maks volum 18 liter Størksengrabb modifisert med 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene. Mod ifisert van Veen - grabb (0,15 m² åpning og 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene) som tar biologi -, kjemiprøver og prøver til kornfordeling og organisk innhold i same hugg (kombi- grabb, utviklet av Det Norske Veritas). Biologi - kammeret tilsvarer p røveareal på 0,1 m 2, mens det minste kammeret har prøveareal på 0,05 m 2 som er tilstrekkelig for prøver til kornfordeling, organisk innhold og kjemiprøver. Ekman grab (KC Denmark mod , 0,04 m²) brukt for geologi/kjemi. Grabben er et kvantitativt red skap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal - eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m 2 (NS, 9410:2016). For å oppnå et prøveareal på 0,2 m 2 blir det tatt to grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Hvor dypt grabben graver ned i se dimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver Side 26 av 56

28 grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 0-10 cm av sediment et. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS- EN - ISO, 16665:2014). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Alle huggprøver kontroller es med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, st ei n, grus o.a.) og farge. Grabb hugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret sedimentoverflate regnes som godkjente prøver for analyser av biologi (bunnfauna), kornfordeling, organisk innhold og kjemiske forbindelser i henhold til akkr editeringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbpr øver som skal brukes til analyse av kornfordeling, organisk innhold og kjemi analyser er uforstyrret (NS- EN - ISO, :2004). I områder med særlig myk bunn (f.eks. mudder) kan det være vanskelig å få prøver med uforstyrret overflate siden grabben ofte blir fylt helt opp med sediment. I slike tilfeller kan det brukes en Ekman grabb (KC Denmark AS, mod ) for innsamling av prøver til kornfordeling, organisk innhold og kjemi analyser. Tilfeller der det ikke kan tas prøver som er godkjente i henhold til gjeldende standarder markeres i Tabe ll 2-3 og oppgis i kapittel angående Avvik. Bearbeiding av prøver og analysering av bløtbunnsparameterne (geologi, kjemi og biologi) er beskrevet under. Sedimentets kornfordeling og organiske innhold Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at h oveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Klassifisering av ulike sedimentfraksjoner basert på partikkelstørrelse som oppgit t i NS - EN - ISO 16665:2014 er vist i Vedleggstabell 1. Vedleggstabell 1 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS- EN - ISO, 16665:2014). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov san d Svært grov sand Grus < 63 µm µm µm µm 500 µm - 1 mm 1-2 mm > 2 mm Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri prøve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av orga nisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforhold og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment - overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogen sulfid (H 2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Det samles sedim entprøver fra hver stasjon i u ndersøkelsen. Prøvetaking og analyse utføres etter gjeldende standarder NS - EN - ISO :2004 og NS 4764:1980. Resultat av kornfordelingsanalysene presenteres i kurveform, der partikkelstørrelse fremstilles langs x - aksen og den prosentvise Side 27 av 56

29 vektandelen (kumulativt) langs y - aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av partikler med ulike kornstørrelse blir summert inntil alle partiklene i prøven er tatt med, det vil si 100 %. Sedimentjemi (metaller, organiske stoffer, ph/ E h) Det tas ut sediment fra det ene grabbhugget fra hver stasjon til analyse av kjemiske parametere. Prøvetaking utføres i henhold til NS - EN - ISO :2004 og i samsvar med NS EN ISO Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til finstoff (leire, silt) og organisk materiale. Prøvene sendes t il akkreditert lab for videre analyser. Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) er utført etter NS - EN - ISO :2004. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført etter NS - EN 13137:2001 og beregning av norma lisert TOC i henhold til gjeldende veileder. For klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardise res for andel finstoff (F) med bruk av formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1 - F) Det er de normaliserte verdiene som brukes i tilstandsklassifiseringen av TOC med bru k av grenseverdier som oppgitt i Tabell 2-6. Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS - EN 14346:2006. Tilstandsklasser gis for de målte parameterne som inngår i Miljødirektoratets veiledere (TA 1467/1997, M - 608/2016) ( Tabell 2-6 ). Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) i marint sediment kan si noe om grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø o g hydrogensulfid (H 2S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redoks potensial i sedimentprøvene måles med to portable SevenGoTM ph/eh metere (Mettle r Toledo). Miljøtilstand basert på disse målingene er beregnet på samme måte som i B - undersøkelser i henhold til skjema B1 (NS 9410:2016). Bunndyr (biologi) Bunndyr (bløtbunnsfauna) i denne undersøkelsen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på - eller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Mi ljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunns - artene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arte r som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest for ekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "for ventet" artsantall. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet. Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS - EN - ISO 16665:2014. For innsamling av bunnprøver er det brukt van Veen - grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). Side 28 av 56

30 Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks - bufret formalin (8 % formaldehyd - løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøven e på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment - restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsmaterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknolog isenteret i Bergen i 3 år. Opparbeidin g av det biologiske materialet utføres i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer TEST 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedlegg 3). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsd yr som lever fritt på bunnen inkluderes i artslisten, utelates fra analys ene. I vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene som benyttes for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan pl ottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av under søkelsen. Direktoratsgruppa Vanndirektivet har gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02: revidert 2015). Denne veilederen erstatter Veileder 01:2009 og på sikt de gjeldende SFT veilederne (TA, 1467/1997, TA, 2229/2007). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veiled er 02:2013 (revidert 2015) benyttes Shannon - Wiener diversitetsindeks (H ), H urlberts diversitetsindeks (ES 100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighets indeksene NSI, ISI 2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Indeksverdiene blir omregnet til neqr - verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mell om 0 og 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 1: Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr). Tetthetsindeksen DI er også beregnet, men er utelatt i samlet økologisk tilstand for stasjonene (neq R grabb og stasjon) på bakgrunn av anbefaling fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Det har vist seg at denne indeksen er mindre egnet som et kvalitetselement for å vurdere bløtbunnsfauna. Tils tandsklassen til stasjonen bestemmes av snittet av de e nkelte indeksenes neqr - verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Klassegrenser for neqr er vist i Vedleggstabell 2. Grenseverdier for klassifisering av biologiske indekser og andre parametere er også vist i Vedleggstabell 2. Helt opp til anleggene og i overgangssonen det ut arbeidet en egen standard for beregning av miljøtilstanden (NS, 9410:2016) ( Vedleggstabell 3 ). Side 29 av 56

31 Vedleggstabell 2 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i TA 1467/1997, M - 608/2016 og Veileder 02:2013. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann Oksygen TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn. * TA 1467 % > <20 Sediment NQI1 Shannon - Wiener (H ) ES100 ISI2012 NSI DI neqr Organisk karbon 02: rev : rev : rev : rev : rev : rev : rev ,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 <0,31 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 <0, <5 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 <4, <10 <0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 1-0,8 0,8-0,6 0,6-0,4 0,4-0,2 0,2-0 TA 1467 mg TOC/g < >41 Sink M mg Zn/ kg < >6690 Kobber M mg Cu/ kg < >147 * Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C. Vedleggstabell 3 Vurderi ng av miljøtilstanden på stasjonen nærmest anlegget (C1) ved oppdrettsanlegg. Hentet fra N S 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale indi vidantallet arter av makrof auna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrof auna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Side 30 av 56

32 Vedlegg 2 - Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs - samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I våre bunn dyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m2), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finne s i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, o g gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosen berg (1978) er et slikt samfunn log - normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske k lasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall ind./art Antall arter I II III I V V VI VII VIII I X Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på Side 31 av 56

33 indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (TA- 1467/1997 og Veileder 02:2013 revidert 2015). Diversitet Shannon - Wieners divers itetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Hurlbert diversitetsindeks ES 100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES 100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i - ende art. Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene I SI, AM BI og N SI. ISI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av I SI utføres med følgende formel: hvor I SI i er verdi for arten i og S ISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier AMBI (Azti Mar in Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner AM BI, men er utvik let med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves N SI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan N SI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor N i er antall individer og N SI i verdi for arten i, N NSIer antall individer tilordnet sensitivitetsverdier Individtetthet DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg og Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. DI er beskrevet av formelen: hvor abs står for absoluttverdi og N 0,1m2 antall individer pr. 0,1 m 2 Side 32 av 56

34 Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra både artsmangfo ld og ømfintlighet. N QI1 er brukt i N EAGIG (den nordost - atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som N QI1. N QI1 er beskrevet ved hjelp av formelen: hvor N er antall individer og S antall arter Klassegren ser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 02:2013 revidert 2015 (Vedleggstabell 3 ). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Normalisert EQR (neqr) og tilstandsklasse neqr (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. neqr beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) og kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr - verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (neqr) på stasjonen. neqr beregnes med følgende formel: = ø 0, 2 + Klassens neqr basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme f or al le indekser og er satt til og er vist i Vedleggstabell 3, der neqr gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom neqr følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger Mul tivariate analyser For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakteriser t som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (M DS) som utfra prøvelikhet grupperer samm en stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I res ultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons - og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray - Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis, 1957) gitt i % som: Side 33 av 56

35 Hvor: Sjk = likheten mellom to prøver, j og k yij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen yik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrog ram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. I M DS - analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal v ise likheten mellom prøvene projiseres i et 2 - eller 3 - dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et M DS - plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer innde lt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Hvor: = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk gitt som: Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldi g presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er lit t bedre enn tilfeldige punkter Dataprogrammer Samtlige data - analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Interne makroer er benyttet til utregning av samtlige indekser, unntatt makroen «Diversi» som beregner diversitet (H ) og inndelingen i geometriske klas se. «Diversi» er laget av Knut Årestad ved Insitutt for fiskeri - og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken Primer fra Plymouth Marine Laboratory i England. Clusteranalysen er utført med programmet Cluste r, til M DS - analysen er programmet Mds benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AM BI. Side 34 av 56

36 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvi stor og liten faunalikhet (Bray- Curtis similaritet) mellom prøver. Side 35 av 56

37 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS - plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient. Side 36 av 56

38 Litteratur til Generelt Vedlegg Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12) s. Bray, J.R. og Curtis, J.T An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin.Ecological Monographs s. Gray, J.S. og Mirza, F.B A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin s. Pearson, T.H. og Rosenberg, R Macrob enthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review s. Pearson, T.H., Gray, J.S. og Johannessen, P.J Objective selection of sensitive species ind icative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses.marine Ecology Progress Series s. Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Niva - rapport s. Rygg, B. og Norling, K N orwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rapport s. Shannon, C.E. og Weaver, W The mathematical theory of communica tion. University of Illinois Press, Urbana. 117 s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstan d i vann. Økologisk og kjemisk klassifiserings - system for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2013). 229 s. Side 37 av 56

39 Vedlegg 3 - B - parametere Side 38 av 56

40 Side 39 av 56

41 Vedlegg 4 Artsliste Side 40 av 56

42 Side 41 av 56

43 Side 42 av 56

44 Side 43 av 56

45 Side 44 av 56

46 Vedlegg 5 - Geometriske klasser Tabellen angir antall arter i de ulike geometriske klassene ved stasjonene på lokalitet e n Kongsnes, juni Geometrisk klasse Lån C1 Lån C2 Lån C3 Lån C4 Lån ref I II III IV V VI VII VIII IX X Side 45 av 56

47 Vedlegg 6 - Analysebevis Side 46 av 56

48 Side 47 av 56

49 Side 48 av 56

50 Side 49 av 56

51 Side 50 av 56

52 Side 51 av 56

53 Side 52 av 56

54 Vedlegg 7 - CTD - data Tabellene under viser hydrografisk e profilmalinger fra Lån C2 (dypeste stasjon i undersøkelsesområdet) og Lån ref med parameterne salinitet (Sal.), temperatur (Temp.), tetthet (Density) og oksygen (O2 % og ml/l). Lån C2: Depth(u) Sal. Temp Ox % ml/l F (µg/l) Density 1 19,2 13,4 95,5 6,1 0,2 14,1 2 19,2 13,3 95,4 6,1 0,3 14,2 3 19,5 13,1 96,1 6,2 0,3 14,4 5 20,3 13,1 97,5 6,3 0,6 15,0 7 22,6 13,0 99,7 6,3 0,8 16, ,0 12,5 98,7 6,1 0,9 21, ,9 11,6 94,1 5,8 0,4 23, ,1 10,5 94,6 6,0 0,3 24, ,7 9,6 95,7 6,1 0,5 25, ,9 9,1 94,0 6,1 0,1 25, ,3 8,6 91,0 5,9 0,1 26, ,0 8,4 83,5 5,4 0,1 26, ,6 8,5 71,7 4,6 0,1 27, ,9 8,4 69,7 4,5 0,0 27, ,0 8,3 71,7 4,7 0,0 27, ,0 8,3 72,4 4,7 0,0 27, ,0 8,3 72,8 4,7 0,0 27, ,1 8,3 74,8 4,9 0,0 27,8 Lån ref: Depth(u) Sal. Temp Ox % ml/l F (µg/l) Density 1 19,35 13,29 96,58 6,26 0,37 14, ,72 13,16 96,99 6,28 0,43 14, ,82 13,14 97,24 6,3 0,42 14, ,12 13,15 97,79 6,32 0,6 14, ,13 13,12 98,43 6,29 0,86 16, ,73 12,61 98,43 6,14 0,67 20, ,92 11,62 94,66 5,91 0,34 23, ,04 10,49 95,87 6,09 0,28 24, ,64 9,66 95,89 6,18 0,24 25, ,85 9,18 94,49 6,14 0,12 25, ,34 8,65 91,38 5,99 0,07 26, ,11 8,39 82,45 5,41 0,06 26, ,58 8,49 72,34 4,72 0,04 27, ,9 8,44 69,59 4,54 0,04 27, ,34 71,69 4,68 0,04 27, ,04 8,29 73,41 4,8 0,04 27, ,06 8,27 74,56 4,88 0,04 27, ,08 8,22 76,75 5,02 0,04 27, ,13 8,13 80,69 5,29 0,03 28,01 Side 53 av 56

55 Vedlegg 8 - Kornfordeling Oversikt over dyp og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Kongsnes, Stasjon Dyp (m) Leire/Silt Sand Grus Lån C ,5 57,8 11,7 Lån C ,8 37,1 19,2 Lån C ,4 49,8 19,8 Lån C ,6 55,4 1,0 Lån ref ,7 50,0 17,3 Side 54 av 56

56 Vedlegg 9 - Stasjonsfoto Lån C1 Lån C2 Lån C3 Side 55 av 56

57 Lån C4 Lån ref Side 56 av 56

58 Fishguard Miljø a vd. Bergen utfører marine miljøundersøkelser og miljøovervåkning på oppdrag fra fylker, kommuner, oljeselskap, industri og havbruksnæring. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert for prøvetaking av sediment til analyse av biologi, kjemi og sedimentkarakteristikk, fjæreundesøkelser, taksonomisk analyse og faglig vurdering og fortolking under akkrediteringsnummer Test 157. Vi utfører også naturtypekartlegging, vannsøyleundersøkelser, risikovurderi ng av fo r urenset sediment, strømmålinger og modellering av strømforhold, samt andre miljøundersøkelser.