Møteinnkalling. Næring og kulturkomiteen. Møtested: Galleri F15, Jeløya i Moss Tidspunkt: Onsdag 12. september 2018 kl

Transkript

1 Møteinnkalling Næring og kulturkomiteen Møtested: Galleri F15, Jeløya i Moss Tidspunkt: Onsdag 12. september 2018 kl Eventuelle forfall meldes til Margrethe Corneliussen på e-post marcor1@ostfoldfk.no eller på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Andreas Lervik Leder Arbeiderpartiet Johan Edvard Grimstad Nestleder Senterpartiet Lars Reidar Pedersen Due Medlem Arbeiderpartiet Rune Fredriksen Medlem Arbeiderpartiet Maria Aarum Molteberg Medlem Arbeiderpartiet Wenche Olsen Medlem Arbeiderpartiet Britt Egeland Gulbrandsen Medlem Kristelig Folkeparti Tor Prøitz Medlem Høyre Terje Torsteinson Medlem Høyre Ole Johan Lakselv Medlem Fremskrittspartiet Ann Kristin Øye Medlem Høyre Sarpsborg, 30. august 2018 Andreas Lervik leder 1

2 Kjøreplan Gruppemøter Velkommen til Moss v/ordfører Hanne Tollerud Omvisning på Galleri F15 v/direktør Dag Aak Sveinar utstilling med Anish Kapoor Behandling av saker Lunsj Presentasjon av orienterings-vm 2019 i Østfold v/per Bergerud Behandling av saker fortsetter Pause Behandling av saker fortsetter 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 62/2018 Forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen høring fra Fiskeridirektoratet PS 63/2018 Østfoldteatret - status og videre arbeid PS 64/2018 Forslag til justering av eieravtale og forslag til eierstrategi for Innovasjon Norge PS 65/2018 Overføring av de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene PS 66/2018 Stadfesting av planprogram for Regional plan for klima og energi PS 67/2018 Mobilisering og rådgivning til folk og firmaer for fossilfrie løsninger PS 68/2018 Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold PS 69/2018 Åpning og restaurering av lukket bekk på Kalnes videregående skole PS 70/2018 Store datasentre til Østfold - finansiering av hovedprosjekt PS 71/2018 Store datasentre til Østfold - finansiering av planarbeidet for Gylderåsen i Våler PS 72/2018 Tildeling av tilskudd fra ny støtteordning for næringsutvikling i Østfold PS 73/2018 Større arrangementer som profilerer Østfold Landsleir for Norges Speiderforbund 2021 PS 74/2018 Høringsutkast - Kultiveringsplan for innlandsfisk i Østfold PS 75/2018 Østfoldfloraen- rapportering og fremdrift og søknad om midler for

4 Saksnr.: 2015/17309 Løpenr.: /2018 Klassering: K60 Saksbehandler: Atle Haga Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen høring fra Fiskeridirektoratet Vedlegg: 1 Brev av 8. juni 2018 fra Fiskeridirektoratet Komitélederens forslag til innstilling 1. Da kysttorsken langs Østfoldkysten er på et historisk lavmål, slutter Østfold fylkeskommune seg til at det gjennomføres restriksjoner på fiske for om mulig å bygge opp igjen bestandene. 2. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at all fiske av torsk forbys innenfor grunnlinjen langs hele Østfoldkysten hele året. Bestemmelsene må likevel utformes slik at målrettet fiske etter andre arter ikke rammes, herunder garnfiske etter flatfisk samt bruk av teiner og ruser. 3. Østfold fylkeskommune støtter også forslaget om forbud mot all fiske (utenom sjøørret) i nærmere angitte områder. Avgrensning av områdene samt reguleringsbestemmelser bes imidlertid koordinert med pågående arbeid i Kysttorsk-prosjektet, der også hummerfredning inngår. 4. I områder med totalt fiskeforbud bør det likevel gjøres unntak for fiske med håndsnøre og stang som utgjør en svært viktig del av friluftslivet langs kysten. Komitélederens behandling Ingen endring. 4

5 Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Da kysttorsken langs Østfoldkysten er på et historisk lavmål, slutter Østfold fylkeskommune seg til at det gjennomføres restriksjoner på fiske for om mulig å bygge opp igjen bestandene. 2. Østfold fylkeskommune støtter forslaget om at all fiske av torsk forbys innenfor grunnlinjen langs hele Østfoldkysten hele året. Bestemmelsene må likevel utformes slik at målrettet fiske etter andre arter ikke rammes, herunder garnfiske etter flatfisk samt bruk av teiner og ruser. 3. Østfold fylkeskommune støtter også forslaget om forbud mot all fiske (utenom sjøørret) i nærmere angitte områder. Avgrensning av områdene samt reguleringsbestemmelser bes imidlertid koordinert med pågående arbeid i Kysttorsk-prosjektet, der også hummerfredning inngår. 4. I områder med totalt fiskeforbud bør det likevel gjøres unntak for fiske med håndsnøre og stang som utgjør en svært viktig del av friluftslivet langs kysten. Sarpsborg, 2. juni 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilse Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Ved brev av 8 juni d.å. har Fiskeridirektoratet (Fdir) sendt på høring forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen. Høringsfristen er satt til 9. september d.å., men fylkesrådmannen har avtalt med direktoratet at vår uttalelse kommer noen dager senere. (Komiteens innstilling oversendes med forbehold om fylkestingets behandling, som ettersendes) 2 5

6 Fakta Fiskeridirektoratet (Fdir) begrunner forslaget med at kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge har gått tilbake over tid og nå er på et historisk lavmål. Fiskeridirektoratet ser derfor ikke noen vei utenom nye tiltak som reduserer dødeligheten av torsk betydelig. Det foreslås både å beskytte viktige gytefelt på kysten fra Lindesnes til svenskegrensen, samt å redusere dødelighet av torsk forårsaket av fiske fra og med Telemark til svenskegrensen. Som faglig grunnlag henvises til Havforskningsinstituttets rapport: «Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa-Stad)». Prosjekt «Krafttak for kysttorsken» gjennomførte sitt første år med prøvefiske i Prøvene viser at kysttorsk utgjør 30 % av torskebestanden i Ytre Hvaler nasjonalpark, og 13 % av torskebestanden i Færder nasjonalpark. Dette dokumenterer at det fortsatt finnes noe kysttorsk i Ytre Oslofjord, som da Fiskeridirektoratet ønsker å bevare. Det ene forslaget går ut på å forby all fiske og fangst i torskens viktigste gyteområder i perioden 1. januar til 30 april. Forbudet gjelder både yrkes- og fritidsfiske og fangst ved dykking. Unntatt er fiske etter sjøørret som reguleres etter lakse- og innlandsfiskeloven. I Østfold foreslås tre verneområder som kartet viser: 1. Store Hvaler, som omfatter hele området innenfor Hvaler inkludert Singlefjorden, Skjebergkilen og Øyenkilen. 2. Sletterhausen, som omfatter hele området øst for Engholmen og Store Slette, inkludert Kråkstadfjorden og Kurefjorden 3. Mossesundet Det andre forslaget går ut på å forby all fiske etter torsk innenfor grunnlinjen på strekningen fra og med Telemark til svenskegrensen, dvs. hele Østfoldkysten. Forbudet inkluderer bruk av bunnsatte garn, og all bifangst av torsk skal settes ut igjen. Forbudet omfatter også yrkesfiske. Ved trålfiske etter reke og kreps innføres påbud om sorteringsrist. 3 6

7 Prosjekt krafttak for kysttorsken har startet et omfattende prøvefiske i Ytre Oslofjord, som vil fortsette i årene framover. Prosjektet vil belyse effektene av forbudene, og gi råd om eventuelt når og hvordan fiske igjen kan drives. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen viser til at fiske etter torsk var en viktig del både av yrkesfiske og fritidsfiske langs Østfoldkysten. Da torskebestanden nå har gått kraftig tilbake, er det et stort engasjement og forståelse blant folk for at noe må gjøres for om mulig å bringe torsken tilbake. Dette var utgangspunktet for at fylkeskommunen har engasjert seg tungt i prosjektet Krafttak for kysttorsken. Gjennom dette prosjektet har fylkeskommunen, etter anmodning fra Fiskeridirektoratet og i samråd med Havforskningsinstituttet, arbeidet med aktuelle forslag til verneområder for kysttorsk og hummer i Østfold. Herunder er det avholdt møter både med Fiskarlaget og Småfisker n i fylket, og det er planlagt nye møter i høst der endelige verneforslag skal utarbeides. Forslagene skal så, fortsatt etter anmodning fra Fiskeridirektoratet, sendes på foreløpig høring til berørte kommuner før forslagene blir oversendt direktoratet. 4 7

8 Høringsforslaget til Fiskeridirektoratet ble drøftet på styremøte i kysttorsk-prosjektet 28. august, der fylkesbiologen deltok fra vår side. Kysttorsk-prosjektet påpekte at forslagene fra direktoratet var omfattende og lite treffsikre, og mangler den gode lokale forankringen som kysttorsk-prosjektet har sørget for i sitt arbeid. Styret ba derfor om at det videre arbeid i Fiskeridirektoratet må harmoniseres med arbeidet i Kysttorsk-prosjektet, som også vil gi et godt hummervern. Fiskeridirektoratets representant på møtet sto likevel fast på at de måtte sende sin anbefaling om tiltak til departementet innen en måned basert på sitt høringsforslag og høringsinnspill, men at det gis åpning for supplerende vernetiltak basert på arbeidet i Kysttorsk-prosjektet. Områdene som Fiskeridirektoratet foreslår med fiskeforbud i januar-april, er i stor grad sammenfallende med de forslag som Kysttorsk-prosjektet har utarbeidet, men sistnevnte er gjennomgående mindre i utstrekning. Kysttorsk-prosjektet har skissert områder basert på den kunnskap vi har om torskens gyteområder. Her har man i prosjektet sett behov for fiskeforbud ikke bare i perioden januar-april, men gjennom hele året. Dette fordi det er sannsynlig at gytefeltene brukes av lokal torsk hele året, ikke bare i gyteperioden. I tillegg er det vist at fiskedødeligheten for kysttorsk er størst i sommermånedene. Fylkesrådmannen støtter forslaget om fiskeforbud i nærmere angitte områder, men mener det bør gjøres unntak for fritidsfiske med stang og håndsnøre. Fiske etter arter som flyndre, hvitting, makrell og sild er vanlig hele året og et totalforbud vil derved ramme en svært populær fritidsaktivitet. Eventuell torsk som da tas forutsettes satt ut igjen. Når det gjelder forslaget om å forby all fiske av torsk innenfor grunnlinjen hele året, vil fylkesrådmannen anbefale at bestemmelsene i størst mulig grad utformes slik at målrettet fiske etter andre arter ikke rammes. Herunder mener fylkesrådmannen at garnfiske etter flatfisk samt bruk av teiner og ruser bør tillates. Torsk som tilfeldig tas, forutsettes da også her satt ut igjen. 5 8

9 Akershus fylkeskommune Adm.enhet: Fiskeridirektøren Postboks 1200 Sentrum Saksbehandler: Gunnstein Bakke Telefon: OSLO Vår referanse: 18/9012 Deres referanse: Dato: Kysttorsk i sør, høring av forslag om beskyttelse av gyteområder og forbud mot å fiske torsk fra Telemark til svenskegrensen 1. Innledning Til tross for allerede iverksatte tiltak har tilstanden for kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge over tid blitt dårligere og bestandene er på et historisk lavmål. Det står spesielt dårlig til på kysten fra Lindesnes til Sverige og i følge Havforskningsinstituttet er behovet for tiltak størst på strekningen fra og med Telemark til svenskegrensen. I Ytre Oslofjord ble prosjektet Krafttak for Kysttorsken etablert i 2016 som følge av denne situasjonen, Prosjektet er et samarbeid mellom Færder nasjonalpark, Hvaler nasjonalpark, Vestfold fylkeskommune, Østfold fylkeskommune, Havforskningsinstituttet, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Fiskerorganisasjoner, både fritidsfiskere og yrkesfiskere er representert i prosjektorganisasjonen. Fiskeridirektoratet ser ikke noen vei utenom nye tiltak som reduserer fiskedødeligheten på torsk betraktelig. I 2018 setter vi fokus på kysten fra Lindesnes til svenskegrensen og foreslår tiltak med ikrafttredelse Gyteområdene fra Lindesnes til Stad tenkes dekket gjennom høring i 2019 med ønsket ikrafttredelse fra Forslaget er delt i to deler. Den ene skal beskytte viktige gytefelt på kysten fra Lindesnes til svenskegrensen. Den andre skal redusere dødelighet forårsaket av fiske, fiskedødelighet, for torsk i området fra og med Telemark til svenskegrensen. Postadresse: Postboks Bergen Besøksadresse: Strandgaten 229 Telefon: Telefaks: Organisasjonsnr: E-postadresse: postmottak@fiskeridir.no Internett: 9

10 18/9012 Forslaget omfatter kyst- og fjordtorsken. Nordsjøtorsken har et vandringsmønster som til tider bringer den innenfor grunnlinjen på kysten fra Lindesnes til svenskegrensen. Spesielt øst i dette området opptrer den ofte som småtorsk uten at det er mulig å se forskjell på den og annen torsk. Nordsjøtorsken rekrutterer ikke her og vandrer ut igjen. Forslagene er fremstilt i Fiskeridirektoratets kartverktøy her: Kartene som vises nedenfor er hentet fra denne lenken. I kartverktøyet kan høringsinstansene lage egne kart dersom det er ønskelig å fremme endringsforslag. Kartene legges ved høringsuttalelsene. Vi oppfordrer til at denne muligheten utnyttes. 2. Kunnskapsgrunnlaget I 2016 leverte Havforskningsinstituttet rapporten «Kunnskapsstatus kysttorsk i sør (Svenskegrensa Stad)». Rapporten oppdaterer kunnskapen som er kommet til siden forrige rapport ble skrevet i Nedgangen har fortsatt og torskeforekomstene er på et historisk lavt nivå på Sør- og Østlandskysten. Årsakene til nedgangen ser ut til å være sammensatte. Høy fiskedødelighet er en av forklaringene, men miljøforholdene endrer seg også. Det påvirker både mattilgang og forholdene som torsken foretrekker, herunder temperatur. Større torsk unngår blant annet varmere vann. Det ser ut til at torskeforekomstene er sammensatt av tre komponenter. I de indre kystområdene/fjordene er det lokale stasjonære stammer av fjordtorsk. Det finnes nordsjøtorsk og muligens en mer vandrende komponent av kysttorsk med genetiske likhetstrekk med nordsjøtorsken som særlig forekommer i de ytre kystområdene. Fjordtorsken fremheves som mest sårbar. Alle data tilsier at gytepopulasjonene er på et historisk lavt nivå og det finnes ikke kunnskap om rekrutteringspotensialet for en bestand på dette eller lavere nivå. Instituttet skriver at i en slik situasjon tilsier ICES sine rådgivingskriterier at fiskedødeligheten må reduseres så langt mulig for å bedre overlevelse frem til gytemoden alder. Dette gjelder både de kriteriene som er basert på føre-var og de som er basert på maksimering av langtidsutbytte fra en bestand. Analyser av merke- og gjenfangstforsøk på torsk i perioden som er omtalt i punkt 2.5 i Havforskningsinstituttets rapport, estimerte en årlig dødelighet på 67%. 55,6 % av denne dødeligheten er forårsaket av fiske. Av dette igjen står yrkesfiske for 15,1%, fritidsfiske med krokredskap stod for 33,7% og fritidsfiske med garn og andre faste redskaper utgjør de siste 6,8%. Litt forenklet fremstilt så dør altså to av tre torsk årlig og den ene av de to er fisket opp. 2 10

11 18/9012 Fiskeridirektoratet legger kunnskapen i denne rapporten til grunn for høringen. Det vises til rapporten som er lagt ved. Den kan også finnes på Havforskningsinstituttet sine nettsider: Prosjektet Krafttak for kysttorsken gjennomførte sitt første år med prøvefiske i Det er tatt en rekke prøver for genetiske analyser og en del av disse er opparbeidet. Av de opparbeidede prøvene viser 13 % kysttorsk i Færder nasjonalpark og 30 % i Hvaler nasjonalpark. Dette dokumenterer at det fortsatt finnes noe kysttorsk i Ytre Oslofjord. Resterende prøver er under opparbeidelse og prøvefiske gjennomføres også i Prosjektrapporten er vedlagt. Den inneholder også annen informasjon om prosjektet og prøvefisket. 3. Forslag om beskyttelse av viktige gyteområder Ett av forslagene i Havforskningsinstituttets rapport er å forby fiske i viktige gyteområder i gyteperioden for å sikre et best mulig grunnlag for gytingen. Fiskeridirektoratet sendte en bestilling til Havforskningsinstituttet der de ble bedt om å gå gjennom kunnskapen om gyteområder og gi råd om hvilke gyteområder som burde omfattes av en slik beskyttelse. I sitt svar av anbefaler instituttet beskyttelse av alle gytefelt i naturtypekategori A og B samt områder i kategori C som ligger i tilknytning til A og B områdene. I brevet er det lagt ved kart hvor disse områdene er tegnet inn. Det anbefales videre i brevet at det ikke fiskes i disse gyteområdene fra 1.1 til Brevet et vedlagt her. Vi legger også denne anbefalingen og begrunnelsene til grunn for forslagene i høringen her. Vi bemerker likevel at Havforskningsinstituttet i sin rapport fra 2016 foreslo en kortere forbudsperiode ( ) enn i anbefalingen om gyteområder av Vi legger til grunn at perioden vil gi en bedre beskyttelse av gytebestanden ved at fiskedødeligheten begrenses mer enn ved et forbud i den kortere perioden. Bestandssituasjonen er så dårlig at dette er relevant sett i et føre-var perspektiv. På strekningen fra Lindesnes og østover til svenskegrensen foreslås det å forby alt fiske i disse gyteområdene fra 1.1 til 30.4 hvert år. Verken yrkes- eller fritidsfiske vil være tillatt i denne perioden. Forbudet vil også omfatte fangst ved dykking. Forbudet omfatter ikke fiske etter sjøørret fordi dette reguleres av miljømyndighetene med hjemmel i lakse- og innlandsfiskeloven. Områdene er avgrenset ved at det er trukket rette linjer mellom faste punkter. Punktene er valgt slik at det blir færrest mulig knekkpunkter på grensene samtidig som de er lette å identifisere i landskapet. Havforskningsinstituttet anbefaler å etablere buffersoner rundt gyteområdene. Måten grensene foreslås fastsatt på sikrer i varierende grad bufferområder rundt gytefeltene slik de er tegnet inn i kartet. Føre-var-hensyn er en del av begrunnelsen for alle forslagene og dette gjelder også for forslagene om grensene. 3 11

12 18/9012 Kartet viser gyteområdene som foreslås stengt for fiske i indre og ytre Oslofjord. Grensene er markert med lilla linjer og det er områdene innenfor grenselinjene som er omfattet. Alle områdene er markert med røde sirkler. Grensene ytterst i Drøbaksundet ved Tofte og i begge ender av Mossesundet er korte. 4 12

13 18/9012 Kartet viser gyteområdene som foreslås stengt for fiske mellom Langesund og Grimstad. Grensene er markert med lilla linjer og det er områdene innenfor grenselinjene som er omfattet. Alle områdene er markert med røde sirkler. I Tvedestrand kommer reglene i tillegg til de som allerede gjelder for Indre Oksefjord, Furøya, Sagesund og Kvastadkilen, jf. forskrift om bevaringssoner i Tvedestrand kommunes sjøområder. Forslaget om å beskytte gyteområdene går lengst og skal dermed gå foran. Forskriften om bevaringssoner har et mindre restriksjonsnivå og vil dermed bare styre hva som er tillatt resten av året. Furøya forbudssone er et unntak fordi fiskeforbudet gjelder hele året. Kartet viser gyteområdene som foreslås stengt for fiske mellom Lillesand og Lindesnes. Grensene er markert med lilla linjer og det er områdene på innsiden av grenselinjene som er omfattet. Alle områdene er markert med røde sirkler. Ved Kristiansand følger grensen delvis en bro og er lite synlig på kartet i den målestokken det er gjengitt ovenfor. 5 13

14 18/9012 Det er laget en egen kartløsning hvor alle områdene er tegnet inn. I kartet er også alle registrerte gytefelt tegnet inn. I kartløsningen kan det zoomes inn slik at forslagene til grenser kan studeres i detalj. 4. Forslag om å forby fisket etter torsk innenfor grunnlinjen på strekningen fra og med Telemark til svenskegrensen I området fra og med Telemark, det vil si området fra grensen mellom Telemark og Agder, og til svenskegrensen står det aller dårligst til og det er behov for å redusere fiskepresset betydelig. Analysene av fiskedødeligheten viser at tiltak må omfatte både fritidsfisket og yrkesfisket. De viser i tillegg at fangst av torsk med alle former for redskap også må dekkes. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem den høye andelen av dødeligheten som skyldes bruk av krokredskap i fritidsfisket. Innenfor grunnlinjen på denne kyststrekningen foreslås det å forby fiske av torsk. I anbefalingene har ikke Havforskningsinstituttet definert klart hvor de anbefaler at grensen trekkes, men brukt begrepet fjordlinje. I den forrige rapporten om kysttorsk fra 2008 var grunnlinjen brukt som utgangspunkt for forslag om begrensninger i adgangen til å fiske torsk. Vi foreslår grunnlinjen fordi den er en hensiktsmessig «fjordlinje i Ytre Oslofjord, en linje som sikrer at relevante områder kommer med i den ytre delen. Det bemerkes at det nok i den helt ytre delen vil være områder som i mindre grad er like aktuelle for den mest stedegne torsken. Vi anser det likevel som en god løsning å bruke grunnlinjen av hensyn til beskyttelsen som trengs og av praktiske grunner. Med praktiske grunner mener vi at dette er en klar og tydelig grense spesielt siden det meste av fritidsfisket foregår innenfor grunnlinjen og at det dermed heller ikke vil være tvil om at fiske av torsk nær land ikke er tillatt. Forbudet gjennomføres ved at det blir forbudt å bruke bunnsatte garn og ved å forby fiske av torsk. Bifangst av torsk skal settes ut igjen. Torsk som tas på bunnsatte garn har liten mulighet til å overleve og redskapen bør dermed forbys innenfor det definerte området. Reglene plasseres i forskrift 22.desember 2004 nr om utøvelse av fisket av sjøen. Plikten til å sette ut igjen torsken følger direkte av samme forskrifts 48 første ledd nr.1 som sier at levedyktig fisk fanget i strid med bestemmelser skal settes ut igjen. Forslaget innebærer at et målrettet fiske etter torsk ikke er tillatt og at bifangst av torsk skal unngås så langt mulig. Dette betyr at redskap som er spesielt innrettet for å fange torsk ikke kan benyttes. Siden fiske etter andre arter fortsatt kan foregå er det ikke til å unngå at noe torsk vil bli tatt som bifangst. De redskapene som fremdeles kan brukes i fritidsfisket så langt det ikke er begrenset av andre regler er teine, ruser og krokredskap. Torsk fanget på slike redskap har en høy overlevelse dersom den behandles rett og det er dermed ikke strengt nødvendig å begrense bruken av disse redskapene. Det er heller ikke ønskelig å gjøre det av hensyn til at fiske etter andre artet må kunne fortsette der det er et ressursgrunnlag for det. 6 14

15 18/9012 Kartet viser området som foreslås omfattet av forbudet mot å fiske torsk. 5. Yrkesfiske, herunder reke- og krepsetrål Forslagene omfatter også yrkesfiske og betyr at alt ervervsmessig fiske av torsk i området innenfor grunnlinjene fra og med Telemark til svenskegrensen blir forbudt. Bifangst av torsk skal som i fritidsfisket unngås så langt mulig og all levedyktig torsk tatt som bifangst i annet fiskeri skal settes ut igjen. Det vil ikke være tillatt med bifangst av torsk i dette området. I området hvor det foreslås at alt fiske etter torsk forbys, det vil si området fra og med Telemark til svenskegrensen innenfor grunnlinjen så foregår det noe reke- og krepsetråling. Torsk opptrer som bifangst når det ikke brukes sorteringsrist som skiller ut all fisk, og torsk fanget i disse fiskeriene utgjør en høy andel av den samlede dødeligheten i yrkesfisket. Hensikten med forslaget er å beskytte all torsk i dette området og tråling uten sorteringsrist blir omfattet fordi all bifangst skal unngås. Vi vet at sorteringsrist sorterer ut all torsk over en viss størrelse og at torsken tåler dette. Trålingen foregår på dypere vann og den unge torsken som risten ikke sorterer ut lever i hovedsak grunnere. Det ligger dermed til rette for å videreføre trålfiske etter reke og kreps dersom det innføres krav om bruk av sorteringsrist. Det følger direkte av begrunnelsen at oppsamlingspose ikke er et alternativ i det området reglene foreslås å gjelde. 7 15

16 18/9012 Høsten 2017 ble det nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra Norges Fiskarlag, Norges Kystfiskarlag og Fiskeridirektoratet som skal komme med råd til fiskeridirektøren om tekniske reguleringstiltak for rekefisket i sør. Det vil bli sett på beskyttelse av kysttorsk og andre sårbare arter når bruk av selektive innretninger i rekefisket skal vurderes, for eksempel sorteringsrist og krepseåpning. Gruppen skal gi sine råd basert på tilgjengelig informasjon om utførte forsøk og nye undersøkelser av effekten av selektive innretninger. Bruk av oppsamlingspose for fisk og krepseåpning i reketrål vil bli omfattet. De få data vi har så langt om bifangst av torsk ved bruk av krepseåpning er ikke entydige. Fiskeridirektoratet planlegger derfor nye forsøk som skal gjennomføres i 2018 og Dersom disse viser at bifangst av torsk ikke er et problem vil det bli vurdert om krepseåpning kan tillates. Vi ber om spesielt om innspill knyttet til bruk av sorteringsrist fra høringsinstansene. 6. Subsidiært forslag til forbudsområde Forslaget som dekker hele området innenfor grunnlinjen er omfattende og vi ønsker å inkludere et subsidiært forslag til geografisk dekningsområde i høringen selv om det vil gi en vesentlig reduksjon av beskyttelsen. Vi gjør dette for å få frem høringsinstansenes syn på valg av område og den begrunnelse de har for det. Området og grensene er valgt fordi det å bruke kommunegrenser og grunnlinjen som utgangspunkt er praktisk. Å trekke linjer et eller annet sted lengre inn vil medføre utfordringer spesielt i implementeringen fordi det vil bli en svært komplisert linje med mange punkter på land langs kysten. Dette vil blant annet være utfordrende for kontrollutøvelsen. Å legge dette forslaget til områder som inkluderer nasjonalparkene er naturlig siden dette er områder der det finnes et særegent marint miljø og tilhørende marint liv. Det subsidiære forslaget omfatter områdene innerst i Oslofjorden og de rundt Færder, Hvaler og Jomfruland nasjonalparker. Området innerst i Oslofjorden er det samme som gyteområdet som er omtalt i forslagets første del. Området i Ytre Oslofjord dekker et sammenhengende område i den ytre delen av Oslofjorden fra svenskegrensen og vestover til og med Sandefjord kommune. Sjøområdene i Sandefjord, Tønsberg, Færder, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler og Halden kommuner omfattes ut til grunnlinjen med unntak av de nordlige sjøområdene i Tønsberg. Det omfatter i tillegg hele Hvaler nasjonalpark, det vil si også den delen som strekker seg utenfor grunnlinjen. Dette gir en mest mulig enhetlig grense med andre forvaltningstiltak i disse områdene dersom det subsidiære forslaget blir valgt. Området i Telemark omfatter hele sjøområdet i Kragerø kommune og i deler av sjøområdet i Bamble kommune ut til grunnlinjene. Den delen av Jomfruland nasjonalpark som ligger utenfor grunnlinjen er omfattet. 8 16

17 18/9012 Kartet viser området som omfattes av det subsidiære forslaget. 7. Oppfølgning av tiltakene Havforskningsinstituttet har årlig overvåkning langs kysten som også omfatter gjennomføring av strandnottoktet. Her overvåkes faste stasjoner en gang i året og blant annet årets nullgruppe av torsk kartlegges. Det forventes at denne overvåkningen fortsetter. Prosjektet Krafttak for kysttorsken har startet et omfattende prøvefiske i Ytre Oslofjord og det er planlagt at dette skal forsette i årene fremover. Et slikt prøvefiske vil være viktig fordi det kan gi data som vil bidra til å belyse effektene av tiltakene i Ytre Oslofjord. Hvis det lykkes å bringe bestanden av torsk opp igjen på et nivå der bærekraftig høsting kan skje så må det vurderes hvordan et fiske igjen kan drives. Det er kjent at gjenoppbygging tar lang tid og dette er dermed noe som uansett ligger et godt stykke frem i tid. Både hva som kan skje og når vil avhenge av resultatene som overvåkningen kan frembringe. 8. Gjenutsetting, «catch and release» 9 17

18 18/9012 «Catch and release» betyr for eksempel i laksefisket, at det fiskes målrettet etter laks for deretter å sette ut igjen fangsten. Å fiske målrettet etter torsk innebærer at det benyttes redskap som er kjent for å fange torsk, gjerne i større grad enn andre arter, og at fiskeplasser og dyp hvor torsk gjerne befinner seg oppsøkes. Fiskeren er altså klart ute etter å fange torsk, det er denne arten han har bestemt seg for å fiske etter. Det er et slikt fiske som rammes av forslaget her. Siden forslaget innebærer at et direkte fiske etter torsk ikke kan fortsette så betyr det ikke innføring av catch and release på samme måte som i eksemplet med laksefisket. Det direkte fisket etter torsk forbys og de individene som må settes ut igjen er tatt som bifangst i et fiske som et rettet mot andre arter. Laksen er arten det fiskes bevisst etter, den tas ikke som bifangst etter andre arter i elvene. Selv om en del torsk vil bli tatt som bifangst og gjenutsatt, eventuelt tas til land fordi den er død, så er dette en belasting som må aksepteres i en situasjon der det er andre fiskeslag som helt klart kan fiskes bærekraftig i samme område. Et totalforbud mot fiske ville for eksempel hindret fiske etter makrell og det vil være et for vidtrekkende tiltak. Å bli fanget for deretter å bli satt ut igjen er en åpenbar belastning. Torsk er en rimelig robust fisk som tåler mye, men det er selvfølgelig en grense også her. Det vil bli behov for å informere om skånsom håndtering av torsken for å sikre høyest mulig overlevelse. 9. Naturmangfoldlovens generelle prinsipper Forslaget har med unntak av belastningen på den torsken som tas som bifangst og settes ut igjen, utelukkende positive virkninger på naturmangfoldet. Prinsippene i naturmangfoldloven paragrafene 8 12 vurderes derfor ikke nærmere. 10. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget vil ha klare konsekvenser for fritidsfisket, men de er ikke av økonomiske karakter. Det må kunne legges til grunn at eventuell virksomhet som baserer seg på turistfiskeaktiviteter kan fortsette siden turister også fortsatt kan fiske med krokredskap, men må sette ut bifangst av torsk på samme måte som fritidsfiskerne. Konsekvensene for disse gruppene går derfor ikke lengre enn det som handler om å avskjære adgangen til å fiske torsk til eget konsum. Her er det altså lagt til grunn at fritidsfiske for omsetning ikke skjer i dette området fra før. For yrkesfiskere vil påbudet om bruk av sorteringsrist og forbudet mot bruk av oppsamlingspose reketråling innenfor grunnlinjen medføre at bifangst av fisk ikke lengre vil gi et økonomisk utbytte. Å fortsatt holde en slik bifangstadgang åpen er uforenlig med formålet om å beskytte torsk. Fangstrapporteringen har ikke en oppløsning som gjør det mulig å konkretisere nærmere hva fangsttapet i tilfelle blir. Det vises til 10 18

19 18/9012 Havforskningsinstituttet rapport der tilgjengelige tall er vist. Vi oppfordrer derfor relevante høringsinstanser om å berøre dette når de uttaler seg. På myndighetssiden vil forslaget ha konsekvenser først og fremst når det gjelder kontrollressurser. Det må forventes at kontrollinnsatsen i området må økes for å sikre etterlevelse. I tillegg vil det gå med noe ressurser til informasjonsarbeid, herunder om best mulig håndtering av torsk som skal settes ut igjen. 11. Høringsfrist Frist for å levere innspill er 9. september FORSLAG TIL FORSKRIFTSBESTEMMELSER Forskrift om forbud mot fiske i gyteområder for torsk Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16 og 22: 1 Forbud mot fiske Fra og med 1. januar til og med 30. april er all fiske og fangst forbudt i følgende gyteområder for torsk: Navn på gyteområde Indre Oslofjord Beskrivelse Punkt Posisjon Hele sjøområdet nord for en linje fra Filtvet lykt (sjømerke nr ), punkt 1, rett øst over Oslofjorden mot Vestby til punkt N N Ø Ø Mossesundet Hele sjøområdet avgrenset i nord av en linje fra Bevøysundet punkt 1, østover til Saueholmene (sjømerke nr ), punkt nr.2 og videre rett øst mot land, punkt 3. Avgrenset i sør på brua (vegref 0100 Fv313) i Moss sentrum fra punkt 4 til N N N N N Ø Ø Ø Ø Sletter- Hele sjøområdet øst for 1 N Ø

20 18/9012 hausen linje fra sørligste punkt på Engholmen, punkt 1, videre til høyeste punkt på Store Slette, punkt 2, videre sørover til sørligste punkt på Søndre Sletter punkt 3, og videre til land på Stangerholmen punkt N N N Ø Ø Ø Frebergsvik Hele sjøområdet i Frebergsvik avgrenset av rett linje fra kommunegrense Horton og Re på vestside, punkt 1, til Katterenna, punkt N N Ø Ø Store Hvaler Hele sjøområdet øst for linje fra Torgautøyene punkt 1, rett vestover til høyeste punktet på Flatskjæra, punkt 2, videre sørover til Nordbåene punkt 3, så sørøstover mot Homlungen lykt (sjømerke nr 00500), punkt 5, så videre nordøstover frem til grunnlinjen, punkt 5 og deretter langs grunnlinjen gjennom knekkpunktene i punkt 6 og 7 til Svinesundsbrua (vegref 0100 Ev6, punkt 8 og til slutt inn på land i punkt N N N N N N N N N Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Ø Skåtøysund og Fossingfjorden Hele sjøområdet innenfor linje mellom sørligste punkt på Eksetangen, punkt 1 og Strømtangen lys (sjømerke nr ), punkt N N Ø Ø Indre Risør Hele sjøområdet innenfor en linje mellom Risøya havnefyr, øvre (sjømerke nr ), punkt 1, og rett nord over Søndeledfjorden til punkt N N Ø Ø

21 18/9012 Tvedestrandfjorden Hele sjøområdet vest for en linje fra Nedrejordet punkt 1, sørover på Borøya til punkt 2 og videre sørvest mot Kilsundveien bru på Fantoddsund, punktene 3 og N N N N Ø Ø Ø Ø Saltrødbukta Hele sjøområdet i Tromøysundet begrenset i vest av Tromøy bru (sjømerke nr ), punktene 1 og 2 og i nordøst av linje mellom Sandnesøyra, punkt 3 og Gallevika, punkt N N N N Ø Ø Ø Ø Byfjorden Lillesand Hele sjøområdet innenfor en linje fra bru (vegref 0900 Fv232), punktene 1 og 2, til høyeste punktet på Justøygavlen, punkt 3 og videre over Bukkholmen til det sørligste punktet på Fløyheia, punkt N N N N Ø Ø Ø Ø Vallesverd Hele sjøområdet innenfor en linje fra Spjodsteinen (sjømerke nr 02384M), punkt 1, til ytterste punkt på Vragholmen, punkt 2 og videre nordover til høyeste punkt på Kosvigholmen, punkt N N N Ø Ø Ø Topdalsfjorden Hele sjøområdet innenfor en linje fra Varodden bro (vegref 1000 Ev18) (sjømerke nr 0729P), punktene 1 og 2 så nordover mot Topdalsstø, punkt N N N Ø Ø Ø Torvefjorden Hele sjøområdet innenfor en linje fra Riveneset, punkt 1 2 N N Ø Ø

22 18/ til høyeste punktet på Sådøya, punkt 2 og videre rett nord til Amfenes, punkt 3. 3 N Ø Skjernøysund Hele sjøområdet innenfor bru Skjernøysundodden (vegref 1000 Fv230) (sjømerke nr ), punktene 1 og 2 og sørover til Ellingsholmen (sjømerke nr ), punkt 3 og videre nordøstover mot Skogøysundet bro (vegref 1002 Kv20840), punkt N N N N Ø Ø Ø Ø Straff Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av forskriften, straffes i henhold til havressurslova 60, 61, 62, 64 og 65. På samme måte straffes forsøk og medvirkning 3 Forskriften trer i kraft 1. januar Forskrift om endring av forskrift om utøvelse av fisket i sjøen Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (havressurslova) 16 og 22: I I forskrift 22. desember 2004 nr om utøvelse av fisket i sjøen gjøres det følgende endringer: 12 fjerde ledd (nytt) skal lyde: Innenfor grunnlinjene fra og med Telemark til grensen mot Sverige skal det ved fiske etter reker eller sjøkreps med trål være innmortert sorteringsrist i trålen. Det kan ikke benyttes oppsamlingspose over fiskeutslippet

23 18/ a andre ledd (nytt) skal lyde: Det er forbudt å fiske med bunnsatte garn innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige. 35c (ny) skal lyde: 35c Forbud mot å fiske torsk Det er forbudt å fiske torsk innenfor grunnlinjen fra og med Telemark til grensen mot Sverige. II Forskriften trer i kraft 1. januar Med hilsen Liv Holmefjord fiskeridirektør Gunnstein Bakke seniorrådgiver Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten håndskreven underskrift 15 23

24 18/9012 Mottakerliste: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud POSTBOKS DRAMMEN Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep OSLO Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold POSTBOKS MOSS Greenpeace-Norge Postboks 33 Torshov 0412 OSLO Havforskningsinstituttet Postboks BERGEN Nordnes Ks Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Kystvakten Fiskeri Postboks SORTLAND Miljødirektoratet Postboks TRONDHEIM Torgarden Natur og Ungdom Postboks OSLO Sofienberg Norges Dykkeforbund Postboks OSLO Norges Fiskarlag Postboks TRONDHEIM Torgarden Norges Fritids- og Småfiskerforbund c/o Tom Erlig Sollie 3154 TOLVSRØD Ringshaugveien 18 Norges Jeger og Fiskerforbund Postboks NESBRU Norges Kystfiskarlag Postboks RAMBERG Norges Naturvernforbund Mariboes gate OSLO Norske Sjømatbedrifters Postboks TRONDHEIM Landsforening Sjømat Norge Postboks OSLO Majorstua Skagerakfisk Sa Postboks KRISTIANSAND S Stiftelsen Wwf Verdens Naturfond Postboks 6784 St Olavs 0130 OSLO Plass Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Vest-Agder fylkeskommune Postboks KRISTIANSAND S Lundsiden Vestfold fylkeskommune Postboks TØNSBERG Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Vedlegg 16 24

25 18/9012 Vedlegg Notat - Kunnskapsstøtte kysttorsk i sør - Svenskegrensen - Stadt (L)( ) Kart - forslag til vernede gyteområder Svenskegrensen - Stadt (L)( ) Kysttorsk HI 2016 KFK_rapport_KLD_2017_v

26 Saksnr.: 2017/8997 Løpenr.: /2018 Klassering: C30 Saksbehandler: Toril Mølmen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Østfoldteatret - status og videre arbeid Vedlegg: 1 Konseptutredning regionteater Østfold, Agenda Kaupang 2 Brev til kommunene i Østfold vedrørende regionteater Komitelederens forslag til innstilling 1. Ambisjonene for Østfoldteatret om å bli et regionteater med styrket finansiering fra staten legges til grunn for det videre arbeidet, og følges opp i fylkeskommunens lobbyarbeid. 2. Fylkesrådmannen anbefaler at IKS eller AS legges til grunn som selskapsform, og at endelig valg avgjøres i samråd med medeiere som en del av stiftelsesprosessen. 3. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i forhandlinger med Fredrikstad kommune som vertskommune, og øvrige kommuner som medeiere. Dersom forhandlingene med Fredrikstad kommune om vertskommuneansvar ikke kommer i havn, bes administrasjonen om å komme tilbake med en ny sak. 4. Fylkesrådmannen bes arbeide videre med konkretisering av alle relevante forhold knyttet til etablering, organisering og drift, inklusive arbeidsgiver- og ansettelsesforhold, for å forberede stiftelsen av Østfoldteatret. Ansatte ved scenekunstavdelingen i Østfold kulturutvikling involveres i arbeidet. 5. I tillegg til at nåværende ressurser til scenekunst gjennom Østfold kulturutvikling kanaliseres til Østfoldteatret, må Østfold fylkeskommune i budsjettet for 2019 sette av midler til etableringen av Østfoldteatret med inntil kr 2,5 mill. som skal dekke kostnader knyttet til etableringen og oppkapitalisering av selskapet. 26

27 6. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en konkret plan for etableringen av Østfoldteatret til godkjenning, der eierskap, finansiering, og prospekt med utkast til stiftelsesdokumenter m.m. er avtalt/utarbeidet i samarbeid med kommunene. Komitelederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Ambisjonene for Østfoldteatret om å bli et regionteater med styrket finansiering fra staten legges til grunn for det videre arbeidet, og følges opp i fylkeskommunens lobbyarbeid. 2. Fylkesrådmannen anbefaler at IKS eller AS legges til grunn som selskapsform, og at endelig valg avgjøres i samråd med medeiere som en del av stiftelsesprosessen. 3. Fylkesrådmannen får i oppdrag å gå i forhandlinger med Fredrikstad kommune som vertskommune, og øvrige kommuner som medeiere. Dersom forhandlingene med Fredrikstad kommune om vertskommuneansvar ikke kommer i havn, bes administrasjonen om å komme tilbake med en ny sak. 4. Fylkesrådmannen bes arbeide videre med konkretisering av alle relevante forhold knyttet til etablering, organisering og drift, inklusive arbeidsgiver- og ansettelsesforhold, for å forberede stiftelsen av Østfoldteatret. Ansatte ved scenekunstavdelingen i Østfold kulturutvikling involveres i arbeidet. 5. I tillegg til at nåværende ressurser til scenekunst gjennom Østfold kulturutvikling kanaliseres til Østfoldteatret, må Østfold fylkeskommune i budsjettet for 2019 sette av midler til etableringen av Østfoldteatret med inntil kr 2,5 mill. som skal dekke kostnader knyttet til etableringen og oppkapitalisering av selskapet. 2 27

28 6. Fylkesrådmannen bes komme tilbake med en konkret plan for etableringen av Østfoldteatret til godkjenning, der eierskap, finansiering, og prospekt med utkast til stiftelsesdokumenter m.m. er avtalt/utarbeidet i samarbeid med kommunene. Sarpsborg, 16. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold har i dag et regionalt teater som finansieres av stat, fylke og kommunene i Østfold. Teatret ble opprettet som Østfold Teaterverksted i Halden i 1991 som en fylkesomfattende institusjon basert på interkommunalt samarbeid. Etter en prosjektperiode ble fylkeskommunen arbeidsgiver for de ansatte i I 2001 skiftet virksomheten navn til Østfold Teater, og flyttet til Gamlebyen i Fredrikstad i I 2011 flyttet teatret til K60 på Værste og ble en avdeling i Østfold kulturutvikling under navnet Scenekunst Østfold. Teatervirksomheten er i dag en av fire avdelinger i Østfold kulturutvikling. Ambisjonene for utvikling av teateret fra regionalt teater til å bli et regionteater skriver seg tilbake til fylkets kulturplaner tidlig på 2000 tallet. Forskjellen mellom kategoriene ligger først og fremst i den statlige prioriteringen og finansieringen av teatret. Dersom man legger teatrenes årsrapporter til staten til grunn, leverer det regionale teatret i Østfold scenekunstproduksjoner på linje med andre norske regionteatre. I henhold til konseptutredningen fra Agenda Kaupang, viser sammenligninger at kronebeløpet fra staten per innbygger til teaterinstitusjonen i Østfold ligger langt under andre teatre i nærheten av Oslo. (Kr 28 per innbygger i Østfold mot et gjennomsnitt på kr 60 per innbygger i Buskerud, Hedmark/Oppland og Telemark/Vestfold). Næring og kulturkomiteen gjorde vedtak med bl.a. følgende punkter om utvikling av teatervirksomheten i Østfold: Fylkesrådmannen bes legge fram et konsept og en konkret opptrappingsplan som skal danne grunnlag for et regionteater i Østfold. Konseptutviklingen må sees i lys av, og søkes innlemmet i, arbeidet med revisjon av kulturplanen som nå pågår. Konseptet og planen bør inneholde en nærmere beskrivelse av behov for produksjonslokaler, scenebehov og organisasjonsoppbygging. Det legges til grunn at regionteateret skal bygge på prinsippet «teater i flere hus» for å kunne utnytte scenekapasiteten i alle byene i Østfold. Det er viktig at det profesjonelle-, semiprofesjonelle- og frivillige teatermiljøet i fylket tas med som ressurser i arbeidet. 3 28

29 Når konsept og opptrappingsplan er vedtatt av Næring- og kulturkomiteen, tas det i samarbeid med Østfold fylkeskommunes lobbygruppe, nødvendige initiativ for å få staten med på en konkret opptrappingsplan for å etablere et regionteater med en finansieringsmodell på linje med andre regionteatre i Norge. Saken og vedtaket i næring og kulturkomiteen skapte et sterkt engasjement for et selvstendig og mer synlig teater fra scenekunstfaglige miljøer i Østfold. Agenda Kaupang har utarbeidet forslag til konsept for et framtidig regionteater i Østfold. Arbeidet ble gjennomført med en referansegruppe sammensatt av et bredt utvalg av representanter fra scenekunst- og kulturmiljøet i Østfold, og med støtte fra en arbeidsgruppe med representanter fra de seks bykommunene i Østfold. Konseptutredningen ble overlevert til Østfold fylkeskommune Fylkestingets vedtak : Konseptutredning regionteater Østfold tas til orientering. Østfoldteateret etableres som et regionalt teater med ambisjon om å bli et regionteater. Den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling skilles ut og overføres Østfoldteateret. Østfold fylkeskommune vil stå som etablerer av Østfoldteateret. Fylkesrådmannen får i oppdrag å avklare kommunenes interesse for å delta som medeiere i teatret. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en mer detaljert sak hvor eierskap, driftsform, forholdet til, og kjøp av tjenester fra, Østfold Kulturutvikling m.m er beskrevet. Fakta: Arbeidet med omorganisering av teatervirksomheten i Østfold kulturutvikling har fått arbeidstittelen Østfoldteatret. Tidligere vedtak og utredet konseptet for Østfoldteatret legger til grunn at virksomheten skal basere seg på nedenfor gjengitte punkter, i tillegg til at de økonomiske konsekvensene må hensyntas ved etableringen. Østfoldteatret etableres som et regionalt teater med ambisjon om å bli et regionteater. Østfoldteatret skal etableres som et selvstendig rettssubjekt utenfor fylkeskommunen. Østfold fylkeskommune vil stå som etablerere av teatret, kommunene inviteres til å gå inn som medeiere. Vurdering av økonomiske konsekvenser og finansielle ambisjoner for Østfoldteatret. Østfoldteatret skal baseres på at den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling skilles ut og overføres Østfoldteateret. Forholdet til den øvrige virksomheten ved Østfold kulturutvikling må vurderes. Østfoldteatret skal etableres som et turnerende teater for hele Østfold, basert på at teatret skal ha sin identitet knyttet til regionale kulturhus, scener og offentlige rom i fylket. 4 29

30 Vurdering av framdrift og ressurser til etableringsprosessen Østfoldteatret etableres som et regionalt teater med ambisjon om å bli et regionteater. Grunnlaget for den nasjonale kulturpolitikken på scenekunstområdet og statsstøtte til scenekunst har følgende hovedmål: Å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven (St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene). Dette skal nås gjennom: 1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet a. sterke institusjoner med tydelige oppdrag b. gode rammer for den frie scenekunsten c. gode ordninger for gjestespill og turneer 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse a. gode vilkår for nyskapende scenekunst b. støtte utviklingen av et Dramatikkens hus c. bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet. 3. Nå hele befolkningen a. klare strategier i institusjonene for å nå et bredere publikum b. styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet mot barn og unge c. styrke formidlingen av scenekunst til områder med lav dekning. 4. Større mangfold a. større andel kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn b. nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen c. sikre jevn rekruttering av kvinner og menn innen alle områder av scenekunsten. 5. Effektiv ressursutnyttelse a. bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene b. systematisk evaluering av resultater av kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art c. god forvaltning av bygningsmassen Fra og med 2015 er de statlig målene for bevilgninger til scenekunstformål endret til å legge til rette for produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk. (Fra «Verdier på spill», evaluering av Hålogaland Teater, Teater Iben og Hordaland Teater, juni 2016). I tilskuddsbrevet til institusjonene blir det satt som forutsetning at tilskuddet skal disponeres i samsvar med de formål som er oppgitt i søknaden og at tilskuddsmottakere utformer hensiktsmessige systemer for oppfølging av egen måloppnåelse. Overordnede mål for bevilgningene skal fortsatt være å bidra til at alle kan få tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet og fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse. Det er videre satt som en forutsetning at kulturinstitusjoner skal drive på en kostnadseffektiv måte. Kravet om mangfold er for 2015 formulert som «å legge til rette for å fremme en stor bredde av 5 30

31 stemmer og tilbud» og «å gjøre kulturtilbudet allment tilgjengelige, slik at de som ønsker det gis mulighet til å delta i og oppleve et mangfoldig kulturliv». Øvrige forutsetninger for statstilskuddet er å sikre at driften er økonomisk forsvarlig, herunder at likviditeten er god, at bygninger og utstyr blir vedlikeholdt, og at det blir avsatt tilstrekkelige midler til investeringer, samt til fri egenkapital som sikkerhet mot uforutsette kostnads- og inntektssvingninger. Tilskuddsmottakerne skal også «målrette virksomheten og utvikle styringssystemer som sikrer god kunstnerisk, faglig og publikumsmessig måloppnåelse, og som gir god ressursforvaltning». For å fange opp den kvalitative dimensjonen som vanskelig måles gjennom rent objektive indikatorer som rapporteres årlig, har departementet innført periodiske evalueringer. Evalueringene har som formål å framskaffe informasjon og innsikt i institusjonenes kunstneriske kvalitet og effektivitet i forhold til ressursutnyttelse. Vurderingen av kunstnerisk kvalitet bygger på «Ønskekvistmodellen», en metode utviklet av forskere ved Aarhus Universitet som er mye brukt ved vurdering av kunstnerisk kvalitet. I henhold til ønskekvistmodellen vurderes kunstnerisk kvalitet ut fra vilje/engasjement, evne/ferdigheter (profesjonalitet) og samfunnsrelevans. Videre må kunstnerisk kvalitet sikres gjennom at det er samtalerom rundt den kunstneriske virksomheten og verdiskapingen ved teatret. Samtalerommet skal sikre at scenekunst er premissleverandør i organisasjonen. Ved etableringen av Østfoldteatret må det gjennom organiseringen legges til rette for at teatret kan oppfylle kravene til kvalitative og kvantitative mål gjennom ressurser, kompetanse, organisasjons- og styringsmodell. Det er godt dokumentert over lengre tid at Østfold får lite statlig støtte til kulturinstitusjoner generelt sett, og til scenekunst spesielt. Sammenligninger som Agenda Kaupang har hentet fram, viser at både i omgang av forestillinger og når det gjelder finansiering, kommer Østfold dårlig ut. Ambisjonene ligger også godt forankret i den nylig rullerte regionale planen for kultur, som er gjeldende til en ny kulturplan for Viken er vedtatt. Østfoldteatret skal etableres som et selvstendig rettssubjekt utenfor fylkeskommunen, utredning av eierskap og driftsform. Teatret skal etableres som et selvstendig rettssubjekt. Østfold fylkeskommune legger hvert år fram en eiermelding som viser en oversikt over selskapsformer fylkeskommunen har erfaring med: 6 31

32 Denne oversikten viser at som selvstendige rettssubjekt er det selskapsformene Interkommunalt selskap (IKS lov), Aksjeselskap (AS-lov) og Stiftelser (Stiftingslova) som er relevante, gitt selvstendige rettssubjekt. Kommuner har også anledning til å etablere samvirkeforetak, og det er også vanlig å organisere offentlig samarbeid gjennom såkalt kommunalt oppgavefellesskap. Kommunalt oppgavefellesskap er mest relevant i forhold til lovpålagte oppgaver/kommunale tjenester, styringsmessig har organisasjonsformen mye felles med IKS. Samvirkeforetak er relevant der samarbeid og brukerstyring er sentralt (f.eks. revisjonstjenester), og avgrenses ved at ingen kan ha mer enn 50 % eierandel. KS sine «Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll» av kommunale og fylkeskommunale selskaper og foretak, som selvstendige rettssubjekter, begrenser seg til interkommunale selskaper (IKS) og aksjeselskaper (AS). Hovedskillet mellom IKS og AS ligger i at et IKS skiller seg ut ved å bare kunne ha kommuner og fylker som eiere, og at eiernes ansvar er ubegrenset (avgrenset for den enkelte i forhold til eierandel), mens ansvaret i et AS er begrenset til aksjekapitalen. Stiftelse er en hensiktsmessig organisasjonsform dersom det er ønske om å gjøre virksomheten helt uavhengig av kommunen. Som stifter av en stiftelse kan kommunen verken utøve styring over stiftelsens virksomhet eller gjøre krav på andel i stiftelsens overskudd (ta utbytte). Stifterne kan ikke løse opp stiftelsen. Fra administrativt hold i Kulturdepartementet anbefales heller ikke. Ut fra et ønske om ikke å skape innlåsinger for fremtiden, og for å holde muligheten åpen for utvikling av strategier for kultur i Viken, er stiftelsesformen lite aktuell. Organisasjonsform for norske scenekunstinstitusjoner: Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er en interesseorganisasjon for norske institusjonsteatre og profesjonelle orkestre. En oversikt over medlemmenes organisering viser følgende fordeling på de ulike selskapsformene for 44 medlemmer 7 32

33 Scenekunst Musikk Kommentar IKS 1 1 Begge er Kilden teater og konserthus, inkl. Kristiansand symfoniorkester, Kilden Teater og Kilden Opera. AS 22 2 Stiftelse 5 11 Ikke eget rettssubjekt 2 0 Dette gjelder Riksteatret (statlig forvaltningsinstitusjon) og Scenekunst Østfold (fylkeskommunal) Den ene IKS på listen er Kilden Teater og Konserthus, lokalisert i Kristiansand, som samler eierskapet til Kilden konserthus og regionens tre institusjoner i ett nytt stort konserthus. Eierne av Kilden er Vest-Agder og Aust-Agder Fylkeskommune ( %), samt Kristiansand og Grimstad kommune ( %). Oversikten viser at AS er den mest foretrukne organisasjonsformen. Stiftelser har vært en vanlig selskapsform for musikkinstitusjonene, som oftest har lange tradisjoner tilbake i tid. I de øvrige Viken-fylkene, vil de selvstendige kulturinstitusjonenes organisasjonsform være fordelt på aksjeselskap og stiftelser. Avklaringen av endelig organisasjonsform kan være en del av dialogen med evt. medeiere i stiftelsesprosessen. KS advokatene er i den forbindelse bedt om å komme med en ytterligere vurdering av disse to selskapsformene, AS og IKS i forhold til teatret. Andre forhold som blir påvirket av omorganiseringen er forholdet til mva. og skatt. Fordi selskapet vil være et offentlig eid selskap, vil lov om offentlige innkjøp fortsatt gjelde. Hvorvidt selskapet kan benytte seg av lovens unntak vedrørende kjøp av tjenester fra eierne, er til nærmere vurdering av KS advokatene. Scenekunst Østfold har nytt godt av merverdiavgiftsunntaket for offentlig sektor. Som selvstendig rettssubjekt vil ikke dette unntaket gjelde, og Østfoldteatret får ikke lenger momsrefusjon. Både aksjeselskap og IKS er skattesubjekt etter skatteloven og plikter i utgangspunktet å svare inntektsskatt, jf. skatteloven (sktl.) 2-2, sml (1). Selskaper som ikke har «erverv til formål» er dog ikke skattepliktig for inntekt eller formue etter skatteloven. Hvilken organisasjonsform virksomheten drives i, er derfor i utgangspunktet ikke avgjørende for selskapets skatteposisjon. Det er vanlig å opprette denne typen selskaper med ideelt formål. Østfold fylkeskommune vil stå som etablerer av teatret, kommunenes inviteres til å gå inn som medeiere Fylkeskommunen er initiativtaker og vil stifte selskapet. Fylkesadministrasjonen har etter vedtaket rettet en henvendelse til kommunene i Østfold for å undersøke interessen for å delta som medeiere i teatret. Det har vært gjennomført oppfølgingsmøter med flere av kommunene. I dialogen har det vært lagt til grunn at en flytting av teatret ikke har vært en del av prosessen. Generelle tilbakemeldinger fra møtene med kommunene: 8 33

34 Konseptideen om et turnerende teater for hele Østfold skaper gjenklang i kommunene Kommunene har gitt uttrykk for at de ønsker at lokalisering av teatret også skal tas opp til vurdering samtidig med omorganiseringen. Kommunene ønsker å vite hva de får igjen for å delta som medeier i teatret, som de ikke får igjen dersom de ikke er medeier Det vil også være viktig å synliggjøre hva kommunene får igjen for sitt årlige bidrag til teatret iht. gjeldende avtale. (Kommunene betaler i dag kr. 1,87 per innbygger i bidrag til teatret. Fredrikstad kommune betaler i tillegg vertskommunebidrag på ca. kr ) Hvordan er kommunenes eierskap til andre regionale- og regionteatre i Norge Oppsummert fra enkeltkommuner: Fredrikstad bystyre gjorde den følgende vedtak i sak 66/18: «Rådmannen gis i oppdrag å gå i dialog og forhandlinger med Østfold fylkeskommune med mål om å opprettholde vertskommunerollen og eierskap overfor Østfoldteatret.» Sarpsborg kommune ved utvalg for kultur og oppvekst behandlet saken i møte i sak 29/18 og gjorde følgende vedtak: «Det jobbes videre med saken med grunnlag i oppstartsnotatet. Innspill fra utvalget tas med i den videre behandlingen. 1. Sarpsborg kommune ønsker å være vertskommune for Østfold regionteater og går i dialog med Østfold fylke om dette. 2. Sarpsborg kommunes bidrag til Østfold teater kan blant annet gis som redusert husleie på Sarpsborg Scene. 3. En samlokalisering av et fremtidig regionteater og et påkostet og oppgradert Sarpsborg Scene, som allerede har status som en regional kulturarena, fremstår som naturlig Sarpsborg scene sin beliggenhet, helt sentralt i Østfold, tilsier at et ambulerende teater med forestillinger rundt i fylket naturlig kan ha sin preproduksjon, øvingsmuligheter, lager og administrasjon på Sarpsborg scene.» Eidsberg: Gjennom brev fra Eidsberg kommune ved ordfører og rådmann ønsker Eidsberg å være vertskommune for teatret. Indre Østfold: Gjennom felles dialog med kommunene som skal danne Indre Østfold kommune, gis det uttrykk for at de ønsker at Østfoldteatret skal relokaliseres og etableres i Indre Østfold. Moss og Rygge kommuner gir også uttrykk for at de mener lokaliseringsspørsmålet burde vært åpnet opp for konkurranse mellom kommunene. Moss framhever mulighetene gjennom store investeringer i ombygging av Parkteateret (hovedscene) med det nyeste av utstyr og fleksibel bruk, og Samfunnshuset blir blackbox med skyveamfi, plass til ca. 270 sittende + en mindre fremføringsarena i publikumsområdet tilknyttet caféen. 9 34

35 Halden kommune legger vekt på sine teatertradisjoner og sterke kultursatsing, og ønsker å kunne vurdere en teaterlokalisering i Halden. Restaureringen av Fredrikshald Teater, planene for restaurering av Konservativen og etablering av teatermuseum gjør Halden til en teaterby. Det arbeides nå med å vurdere nye lokaler for kulturinstitusjonene i byen, og teaterlokalisering kunne vært den del av dette. Østfoldteatret skal baseres på den utøvende teaterdelen ved Østfold kulturutvikling, forholdet til øvrig virksomhet må vurderes. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en mer detaljert sak hvor eierskap, driftsform, forholdet til, og kjøp av tjenester fra, Østfold Kulturutvikling m.m. er beskrevet. (Fylkestinget , vedtakspunkt 5.) Virksomhetsoverdragelse: Fylkesrådmannen har rådført seg med KS advokatene i spørsmålet om hvorvidt utskillelsen av teatervirksomheten fra Østfold kulturutvikling defineres som virksomhetsoverdragelse (Jfr. Aml. 16). Arbeidsmiljølovens kapittel kommer til anvendelse ved overdragelse av en virksomhet eller del av virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med overdragelse menes overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen. Den utøvende teatervirksomheten som Østfold kulturutvikling driver i dag, leveres fra scenekunstavdelingen med tilhørende støttefunksjoner. Virksomheten baseres på planer med ett til tre års planleggingshorisont, og består av egne produksjoner, samarbeidsproduksjoner i egen regi, samarbeidsproduksjoner i andres regi, gjestespill, og laboratorium. Scenekunstavdelingen har etablert Dansekompani for ungdom, og distribuerer scenekunst til hele Østfold gjennom Arrangørnettverket. Dette er naturlige funksjoner å overføre til Østfoldteatret. Ut fra kostnadsfordelingen, budsjettene og årsrapportene til Østfold kulturutvikling følger det at teatervirksomheten dekker vel 10 årsverk. Av disse er 7 i scenekunstavdelingen (teatersjef, produsenter, teknikere, scenograf, salg/marked) og 3,25 i fellesfunksjoner (1 økonomi, 2 kommunikasjon og i tillegg kommer andel av overordnet ledelse). Teatrets framtidige behov for medarbeidere/kompetanse vil det være opp til styret og teatersjefen å bestemme basert på ambisjoner, mål om ressursutnyttelse og økonomiske rammer. Forholdet til øvrige enheter i Østfold kulturutvikling: Ved etableringen av Østfold kulturutvikling ble det lagt vekt på å skape et sterkt kulturfaglig miljø ved å samlokalisere og samle flere oppgaver i en virksomhet. Merkantile medarbeidere fra virksomhetsområdene ble samlet i fellestjenestene, som har bygget kompetanse på ledelse, økonomi/administrasjon og markedskommunikasjon. Østfold kulturutvikling består i alt av fire virksomhetsområder: 10 35

36 Virksomhetsområder/ avdelinger Årsverk i avdelingen Andel av fellestjenester Totalt Scenekunst 7 3,25 10,25 Den kulturelle skolesekken 6 2,75 8,75 Fylkesbiblioteket 3,22 2,00 5,22 Ung kultur 2 2,00 4,00 18,22 10,00 28,22 Fellestjenester kommunikasjon 5 Fellestjenester direktør, økonomi/adm. 5 Østfold fylkeskommune blir fra og med 2020 en del av Viken fylkeskommune. Både Akershus og Buskerud har tilsvarende avdelinger for Den kulturelle skolesekken og for fylkesbiblioteket, selv om driftsmodellene er noe ulike. Akershus fylkesbibliotek består av ca. 15 medarbeidere og er lokalisert på Kjeller. Buskerud fylkesbibliotek består av ca. 11 medarbeidere og er lokalisert på Papirbredden (utenfor fylkeshuset) i Drammen, mens fylkesbiblioteket i Østfold består av ca. 6 medarbeidere lokalisert ved Østfold kulturutvikling i Fredrikstad. Oppgavene varierer noe fra fylke til fylke. Den kulturelle skolesekken i de tre fylkene er basert på samme rammeverk fra Kulturtanken, men drives likevel til dels også ulikt. Buskerud og Akershus fylkeskommuner setter ut deler av skolesekkproduksjonen, men Østfold har et samlet produksjonsmiljø ved Østfold kulturutvikling. Østfold er eneste fylket som ikke har noen «100 % kommuner». De tre Viken-fylkene har til dels ulik satsing på unge i kultursammenheng. I noen grad gjøres oppgavene internt i fylkene, og i noen grad er de satt ut til andre. Mens Østfold selv f.eks. arrangerer UKM (Ung kultur møtes) gjennom Østfold kulturutvikling, har Buskerud og Akershus satt ut oppgavene til musikkrådet. I Buskerud er Brageteatret organisert som aksjeselskap eid av Buskerud fylkeskommune og Drammen kommune, mens Akershus Teater er en stiftelse og således er selveiende. Disse teatrene får for øvrig tildelt hhv. 100 % og 50 % av produksjonsmidlene for scenekunst i DKS. Dette er også ordninger om må harmoniseres i en felles driftsmodell for DKS i Viken. I det pågående arbeidet med å utforme politikk, oppgaver og organisering i Viken fylkeskommune, vil både den kulturelle skolesekken, fylkesbibliotek og satsing på ung kultur måtte regne med å finne harmonerte løsninger i alle deler av det nye fylket, slik at avtaleverk og tjenestetilbud på sikt blir likt til innbyggerne. Det er derfor lite som taler for at Østfold kulturutvikling vil bestå i den formen vi kjenner i dag

37 Teatret må bygge videre på sin posisjon i Østfold, utvikle forholdet til øvrig teatervirksomhet i Viken, og utvikle nasjonalt og internasjonalt samarbeid og publikum. Premissene for hvordan dette skal skje, vil først kunne operasjonaliseres nærmere i en dialog mellom et styre og en framtidig teatersjef, ut fra de rammer som eierne setter. Vurdering av økonomiske konsekvenser og finansielle ambisjoner for Østfoldteatret. Scenekunstavdelingen disponerer ca. kr 17 mill. i sitt budsjett for 2018: Staten kr 8,30 mill. Østfold fylkeskommune kr 6,30 mill. Kommunene kr 0,75 mill. Annen offentlig finansiering/prosjektmidler inntekter kr 1,40 mill. Billettinntekter kr 0,25 mill. Østfoldteatret vil som følge av utskillelsen få økte kostnader knyttet til Bortfall av merverdiavgiftskompensasjon kr 1,0 mill. Kostnader til styre, regnskap og revisjon kr 0,6 mill. Oppstartinvesteringer knyttet til utvikling av profil og IT kr 0,5 mill. Egenkapital/arbeidskapital (10 % av omsetning som mål) kr 2,0 mill. Økte kostnader knyttet til bortfall av merverdiavgiftskompensasjon er beregnet gjennom uttrekk fra de siste to års regnskaper for scenekunstvirksomheten ved Østfold kulturutvikling. Kostnader til styre, regnskap og revisjon er erfaringstall fra andre kulturinstitusjoner i Østfold. Kostnader til utvikling av profil og etablering av IKT løsninger er vurdert av Østfold kulturutvikling. Vurdering av egenkapitalbehov er hentet fra tidligere nevnte evalueringsrapport «Verdier på spill av 17. juni 2016», som trekker fram Hordaland Teater sitt mål om 10 % egenkapital som fornuftig gitt behovet for likviditet til driften og for å takle årlige svingninger. Dette tilsier at teatret får økte kostnader i størrelses orden 1,6 mill. kroner som følger av omorganiseringen, og det er da ikke tatt høyde for økte ambisjoner for utviklingen av teatret. Engangskostnader ved etableringen beløper seg til i størrelses orden kr 2,5 mill. Det er da ikke tatt høyde for kostnadene under selve etableringsprosessen som registreringskostnader og prosessledelse. I tillegg må det gjøres en vurdering av kostnader til pensjonsforpliktelser utover det som settes av årlig i virksomhetens budsjett i dag. Ambisjonene for Østfoldteatret tilsier også at det er behov for å sikre teatret økte produksjonsmidler, slik at målene om et synlig turnerende teater med god regional forankring kan nås. Gjennom omorganiseringen med utvidet eierskap i Østfold, vil Østfoldteatret ha et større inntektspotensial enn i dag. I tillegg må det jobbes for at staten skal øke sin bistand slik at Østfoldteatret kommer opp på nivå med andre institusjoner, og slik at Østfolds befolkning får et scenekunsttilbud på linje med andre regioner

38 Ved utvidelsen av eierskap, der kommunene ønskes med på eiersiden, er det relevant å se til de andre kulturinstitusjonene i Østfold, der fylkeskommunen har avtaler med vertskommunene: (1000 kr) Vertskommune Kommune Fylket Stat Punkt Ø Moss Funksjonsdelingsavtale DNBE Halden Funksjonsdelingsavtale Opera Østfold Halden Egen avtale, Halden k iht. avtalt opptrapping Funksjonsdelingsavtalene med staten avtaler en fordeling mellom stat og region med 60/40 for museumsfeltet og 70/30 for musikk/scenekunst. (Arbeidet må å oppnå tilfredsstillende statlig 70/30 finansiering for Opera Østfold, på linje med andre region- og distriktsoperaer, er heller ikke i mål). Østfoldteatrets økonomiske potensiale i forhold til regionteatermodellen for offentlig finansiering: Kilde (mill. kr) Budsjett 2018 scenekunst i ØKU 70/30 modell med dagens modell Maksimering av fylkets bidrag i en 70/15/15 modell Stat 8,3 16,45 29,4 Fylke 6,3 7,05 6,3 Kommuner 0,75 6,3 Sum 15,35 23,5 42 Statlig tilskudd kr per innbygger *) 99 *) Gjennomsnitt for fylkene rundt Oslo er 60 kr/innbygger Tallene både for Scenekunst i ØKU og for Opera Østfold viser at Østfold fylkeskommune har vært en solid eier og sikret den økonomiske virksomheten for kulturinstitusjonene som ligger under fylkeskommunal drift. Når det gjelder tilskudd per innbygger til scenekunst, er det relevant å sammenligne med andre teatre med samme avstand til Oslo. Mens Østfold får 28 kr per innbygger, får Buskerud (Brageteatret) 54 kr, Hedmark/Oppland (Teter Innlandet) 62 kr og Teater Ibsen (Telemark/Vestfold) 63 kr per innbygger. Østfold bør ha som mål for et regionteater at det skal ligge på dette nivået

39 Østfold fylkeskommunes bidrag på ca. kr 6,3 mill. består av driftsmidler til scenekunstavdelingen på ca. kr 4,4 mill. og ca. kr 1,9 mill. til å sikre spredning av scenekunstproduksjoner i hele fylket (arrangørnettverket, tidligere kulturhusnettverket). Dette kan være et utgangspunkt for å diskutere bidrag fra vertskommune og andre eierkommuner/bidrag fra kommunene. Det er naturlig at det er en sammenheng mellom eierandel og driftstilskudd. I dag utgjør kommunenes samlede bidrag ca. 11 % mens fylkeskommunens bidra utgjør 89 % av den regionale finansieringen. En gjennomgang av eierskap hos medlemmene i NTO viser at de fleste regionale institusjonene har en blanding av eierskap fra fylker og kommuner. Andelen av eierskap i institusjonene som er organisert som AS, varierer fra 100 % fylkeskommunalt i Turneteatret i Trøndelag (tidligere Nord-Trøndelag Teater), Nordland Teater 60/40 fylke/vertskommune, Brageteatret 50/50 fylke/vertskommune og Teater Ibsen 33,3/33,3/33,3 for hhv. Telemark/Vestfold/vertskommune for å trekke fram noen. Noen institusjoner har eierskap fra flere kommuner, og noen fra flere fylker. De fleste er organisert slik at minoritetseier/-e har negativt flertall, dvs. minimum 33,3 % eierskap. Østfoldteatret skal etableres som et turnerende teater for hele Østfold, basert på at teatret skal ha sin identitet knyttet til regionale kulturhus, scener og offentlige rom i fylket. Ambisjonen om et turnerende teater er forankret i politiske vedtak. Gjennom arbeidet med konseptutredningen og i dialogen med scenekunstmiljøet og kommunene, viser tilbakemeldingene at ideen om et turnerende teater for hele Østfold skaper gjenklang. Profilen til teatret har de siste årene vært nyskapende, eksperimentell og internasjonal, med nysirkus og scenekunst i offentlig rom. Teateret har plassert seg i samfunnsdebatten gjennom å være samfunnskritisk i tematiske valg, og har blitt lagt merke til langt utover eget fylke. I tillegg har samarbeid med profesjonelle utøvere og teatermiljøer i Østfold, gjennom samproduksjoner basert på lokal historie og identitet, understøttet Østfolds kulturarv. Gjennom laboratorievirksomheten får unge nyskapende kunstnere teste ut og utvikle nye produksjoner, samtidig som teatret blir en del av et pulserende miljø. Basert på dette grunnlaget forventes det at teatret utvikler en tydelig og god profil som en selvstendig kulturinstitusjon, men at teatret også fortsatt blir en viktig del av en kulturklynge i Østfold. Det vil være naturlig å samarbeides med øvrig teatervirksomhet i Viken, samtidig som øvrig nasjonalt og internasjonalt samarbeid fortsetter. Dette blir styrets og teatersjefens ansvar. Østfoldteatret må ha produksjonslokaler i Østfold som tilfredsstiller behovene knyttet til å produsere scenekunst i tråd med ambisjonene om et turnerende teater på Østfolds scener. Opprinnelig var planen for etableringen at Østfold kulturutvikling at de teatret sammen med den øvrige virksomheten skulle flytte inn i og ha fylkesscenen som sin hjemmearena. Teatret har i dag leieavtale og disponerer fasiliteter i K60 sammen med øvrig virksomhet i Østfold kulturutvikling. K60 tilfredsstiller langt på vei kravene til produksjonslokaler og kontorfasiliteter. Teatret har i tillegg behov for verksted og lager som i dag leies utenfra. Det er også undervegs fremmet behov for en tilpasning av lokalene for å kunne ta imot et mindre publikum til mindre forestillinger, og bedre kunne tilrettelegge for publikumsdialog og prøvepublikum i forbindelse med produksjoner

40 Teatret må utvikle seg i tråd med ambisjonene om å være et turneteater, og tilpasse sine produksjoner til fylkets scener på regionale kulturhus og andre arenaer. Disse ambisjonene må nedfelles i styrende dokumenter, uten at det skal legge føringer for den kunstneriske utøvelsen. Teatret må ha en regularitet for sine turneer som skaper eierskap og sikrer publikumsutvikling i hele fylket. Teatret vil også turnere i den kulturelle skolesekken og derigjennom nå alle barn og unge i skolealder i Østfold med scenekunst. Vurdering av framdrift og ressurser til etableringsprosessen Det er et mål at teatret skal kunne lanseres som selvstendig institusjon i løpet av andre halvdel av Østfoldteatret har bare én mulighet til lansering, og det er naturlig at teatret benytter denne anledningen til profilering og publikumsutvikling gjennom en planlagt åpningsforestilling. Det vil også være naturlig å få på plass nye avtaler med kommunene. Følgende oppgaver (ikke nødvendigvis uttømmende) må det jobbes fortløpende med framover: Avklare eierskap og økonomi, budsjetter og planer Avklare forholdene for de ansatte tilknyttet teaterdelen i Østfold kulturutvikling Forberede styringsdokumenter som vedtekter og aksjonæravtaler, avtaler med kommuner, instruks for styret, daglig leder, valgkomité Østfold kulturutvikling jobber løpende med kunstneriske produksjoner og forbereder markedsarbeidet knyttet til lanseringen Gjennomføre nødvendige formaliteter i forbindelse med stifting av selskapet, få på plass et styre som dekker selskapets behov for kompetanse Etablering av arbeidsgivertilknytning, avtaleverk, pensjonsordning og forsikringsforhold for ansatte og virksomheten Etablering av IKT- og administrative systemer og rutiner, utvikle profil og web (vurdere å ta utgangspunkt i Østfold kulturutvikling sine nyutviklede hjemmesider) Overføring av ansatte fra Østfold kulturutvikling. Evt. nyansettelser, inklusiv ansettelse av teatersjef på åremål (gjennomføres av styret) Fylkesrådmannens vurdering Østfoldteatret etableres som et regionalt teater med ambisjon om å bli et regionteater. Ambisjonene for Østfoldteatret om å bli et regionteater, er godt forankret i de statlige målene for finansiering av scenekunst om å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven (St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene). Ambisjonene er også realistiske sett i forhold til det som produseres av scenekunst i Østfold, både kvantitativt og kvalitativt. Det er imidlertid godt dokumentert at Østfold har få produksjoner, og får lite statlige midler sammenlignet med andre deler av landet. På scenekunst viser også sammenligninger med andre områder rundt Oslo at Østfold har en rettmessig forventning om oppretting av skjevheter, både når det gjelder omgang og finansering av scenekunst. Dette blir ikke mindre 15 40

41 viktig når Østfold blir en del av Viken, for å skape likevekt og likeverd for kunst og kultur i alle deler av dette storfylket. Østfoldteatret skal etableres som et selvstendig rettssubjekt utenfor fylkeskommunen. Østfold fylkeskommune vil stå som etablerer av teatret, kommunene inviteres inn som medeiere. Fylkesrådmannens vurdering er at IKS eller AS er de to relevante selskapsformene. IKS har fortrinn dersom selskapet skal finansiere større investeringer, noe som ikke ligger inne i planene. AS er ryddig i forhold til avgrensing av økonomisk ansvar, og den mest fleksible eierformen i forhold til videreutvikling av Østfoldteatret. Fylkesrådmannen er kjent med at det har vært kontakt med både Akershus Teater og Brageteatret for å se på mulig samarbeidsformer. En slik utvikling bør drives ut fra kunstneriske ambisjoner, med mål om mer effektiv ressursutnyttelse og må evt. komme senere. Endelig valg av selskapsform, IKS eller AS, kan avgjøres som en del av stiftelsesprosessen i samråd med medeiere, og kan være en del av forhandlingsgrunnlaget med kommunene. Det er imidlertid heller ikke unaturlig av fylkeskommunen, som initiativtaker, beslutter valg av selskapsform. I så fall mener fylkesrådmannen at AS er den foretrukne selskapsform, både av hensyn til ansvarsavklaring og i forhold til styring. AS formen vil også legge godt til rette for at Viken fylkeskommune i fremtiden kan utvikle sin eierstrategi i kulturinstitusjonene. Undersøkelsen av kommunenes interesse for å gå inn som medeiere i teatret, viser at det er slik interesse. Kommunene ønsker at lokaliseringen skal være en del av prosessen og at de skal få konkurrere om å være vertskommune. Fylkesrådmannen har i sin dialog med kommunene lagt til grunn at relokalisering ikke har vært en del av prosessen. Henvendelsen til kommunene viser at det er realistisk å få med en eller flere kommuner som medeiere i teatret. Fredrikstad kommune har fattet vedtak som gir administrasjonen fullmakt til å gå i forhandlinger om eierskap som vertskommune, og fylkesrådmannen vurderer det som naturlig at fylkesadministrasjonen får tilsvarende fullmakt til å gå i disse forhandlingene, og samtidig forhandle med andre kommuner med mål om medeierskap. Dersom prosessen med Fredrikstad kommune ikke fører fram, bør det åpnes for dialog med flere kommuner om vertskommuneansvaret, slik flere av kommunene ønsker. Når det gjelder ambisjonsnivå for disse forhandlingene, er det nærliggende både å sikte til øvrige samarbeidsavtaler om finansiering av kulturinstitusjoner i fylket, og til teatrets behov for økte ressurser. Målet med å skille ut og etablere Østfoldteatret som en selvstendig virksomhet utenfor fylkeskommunen, er å skape utviklingsmuligheter for teatret og for scenekunsten i Østfold. For å realisere dette har profesjonaliseringen av teatret som mål å bidra til økt statlig (og kommunal) finansiering. Kommunene ønskes inn på eiersiden for å skape god lokal/regional forankring. Med hensyn til mulighetene for innflytelse, bør eierandelen til fylket ha negativt flertall (en tredjedel av aksjene) som nedre grense, men også med åpenhet for at kommunene som medeiere kan ønske minimum negativt flertall, en eller flere i sum. Dette spørsmålet vil måtte avklares gjennom forhandlingene, der teatrets behov for engasjerte eiere og økonomiske ressurser må stå i fokus

42 Østfoldteatret skal baseres på at den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling skilles ut og overføres Østfoldteateret. Forholdet til den øvrige virksomheten ved Østfold kulturutvikling må vurderes. Som saksframlegget påpeker, vil organiseringen av fylkeskommunale oppgaver og tjenester innenfor kulturområdet, så vel som på andre områder, bli gjenstand for omorganisering og harmonisering i et nytt fylke. Den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling består av ansatte i scenekunstavdelingen, med tilknyttede personer i fellestjenesten. Administrative funksjoner som markedsføring og publikumsutvikling vil være sentrale funksjoner i en teaterorganisasjon. Når det gjelder både økonomi- og markedsfunksjoner, vil teatret basere seg på andre systemer og profil enn Viken fylkeskommune, og det vil trolig være mindre synergier å hente framover enn det som har vært. Imidlertid bør det være opp til styret og teatersjef i den nye institusjonen å beslutte hvordan man skal organisere virksomheten. Styringsmodellen vil avgjøre om unntaksbestemmelser i forhold til offentlige innkjøp kan gjøres gjeldende. Fylkesadministrasjonen har bedt om bistand fra KS advokatene i spørsmålet om virksomhetsoverdragelsen, som viser til at omorganiseringen av teatervirksomheten oppfyller kriteriene for virksomhetsoverdragelse i henhold til Arbeidsmiljøloven 16. Som en del av prosessen er det flere spørsmål knyttet til arbeidsgiveransvaret som må avklares, som arbeidsgivertilknytning (KS Bedrift, Spekter eller NTO), pensjonsordning for ansatte og overgangsordninger, evt. avsetning til pensjonsfond i forhold til opptjente rettigheter. Fylkeskommunens HR avdeling har selv kompetanse på gjennomføring av prosesser knyttet til virksomhetsoverdragelse, og vil håndtere forholdet til ansatte i tråd med lovgivningen for å ivareta alles rettigheter og plikter. Fylkeskommunens og teatrets behov for kompetanse vil danne grunnlaget. Det vil samtidig pågå et arbeid for å bestemme hvor alle medarbeidere ved Østfold kulturutvikling og i fylkeskommunen for øvrig, skal ha sitt ansettelsesforhold i Viken fylkeskommune. Dette er forhold som skal være avklart innen sommeren Vurdering av økonomiske konsekvenser og finansielle ambisjoner for Østfoldteatret. Saksutredningen viser til erfaringstall både fra egen virksomhet og sammenlignbare institusjoner når det gjelder økonomiske forhold. Østfoldteatret vil som følge av utskillelsen få økte kostnader årlig knyttet til bortfall av merverdiavgiftskompensasjon og økte kostnader til styre, regnskap og revisjon med ca. kr 1,6 mill. I tillegg må Østfoldteatret som selvstendig virksomhet sørge for å opparbeide og til enhver tid ha egenkapital tilstrekkelig til å sikre likviditet og evne til å takle svingninger. Det må på plass IKT systemer og løsninger for drift og markedsarbeid, sannsynligvis kan teatret dra nytte av investeringer på websiden fra Østfold kulturutvikling. Etter det fylkesadministrasjonen erfarer, er ca. 10 % egenkapital målt i forhold til omsetning (dvs. ca. kr 2 mill.) et godt og robust mål for å sikre nødvendig driftskapital. Andre oppstartskostnader estimeres til 0,5 mill. Fylkeskommunen har som driftsansvarlig også fra tid til annen ytt ekstra tilskudd til investeringer. Fordelingen og finansieringen av oppkapitaliseringen gjennom stiftelseskapital/aksjekapital, blir også en del av forhandlingene om eierskapet

43 Det er fylkesrådmannens vurdering at økningen i årlig driftskapitalbehov må løses kortsiktig gjennom økte driftstilskudd fra kommunen/-e som medeier/-e, og at det i tillegg må det legges opp til et lobbyarbeid for å øke teatrets statlige finansiering. Dette er nødvendig for å kunne løfte teatrets ambisjoner og dekke kostnadene med turneringsvirksomhet. Østfold fylkeskommune må ta et særlig ansvar for engangskostnader knyttet til etableringen, oppstartinvesteringer og sikre egenkapitalbehovet. Fordelingen av egenkapitalen også være en del av forhandlingene med kommunene. Østfoldteatret skal etableres som et turnerende teater for hele Østfold, basert på at teatret skal ha sin identitet knyttet til regionale kulturhus, scener og offentlige rom i fylket. Østfoldteatret må ha produksjonslokaler i Østfold som tilfredsstiller behovene knyttet til å produsere scenekunst i tråd med ambisjonene om et turnerende teater. Det er fylkesrådmannens vurdering at en videreføring av Østfoldteatret på K60 i Fredrikstad vil ligge til grunn for oppstarten, og at det blir styret for teatret som må jobbe videre med behovet for lokaler. Forhandlingene med kommunene som medeiere legger føring for resultatet. Vurdering av framdriftsplan og ressurser til etableringsprosessen Østfoldteatret må ha som ambisjon å lanseres fra og med 2. halvår 2019, senest 1. januar Dette krever at Østfold kulturutvikling starter kunstneriske forberedelser for en lanseringsforestilling, og starter forberedelsene av markedsarbeidet. Arbeidet med avklaring av eierforhold og de formelle forholdene rundt etableringen, vil være grunnleggende for prosessen. Arbeidet med å utvikle utkast til et prospekt for teatret må starte opp samtidig som forhandlinger om eierskap pågår, og kan være klart til stiftende generalforsamling. Arbeidet må også synliggjøre hva kommunene får igjen for å delta som medeiere i teatret, og hva de kan få som bidragsytere. (Dagens avtaler sikrer kommunale bidrag per innbygger kr 1,87 per innbygger.) Fylkesrådmannen vil knytte til seg teaterfaglig kompetanse og invitere kommunene med som arbeids/referansegruppe med tanke på at teatret skal etableres som et turnerende teater for hele Østfold. De ansatte ved teatervirksomheten i Østfold kulturutvikling må involveres og vil være en ressurs i arbeidet. Det er fylkesrådmannens vurdering at forholdet til virksomhetsoverdragelse og håndteringen av arbeidsgivers og arbeidstakeres rettigheter og plikter i den sammenheng ligger innenfor administrasjonens kompetanse å håndtere

44 Konseptutredning regionteater Østfold 2017 ØSTFOLD FYLKESKOMMUNE 44

45 OPPDRAGSGIVER: Østfold fylkeskommune RAPPORT NR: RAPPORTENS TITTEL: ANSVARLIG KONSULENT: FOTOGRAFI PÅ FORSIDE: Konseptutredning regionteater Østfold Gitte Haugnæss DATO: Konseptutredning regionteater Østfold

46 Forord Agenda Kaupang har fått i oppdrag å bistå med å utarbeide et forslag til konsept for et regionteater i Østfold. Oppdraget har omfattet bistand til prosess og fasilitering av møter samt bistand til utredning av et beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med etablering av et regionteater i Østfold. Oppdraget er gjennomført av Gitte Haugnæss og Morten Stenstadvold fra Agenda Kaupang. Vidar Torbjørnsen som er tidligere fylkeskultursjef i Vestfold har fungert som faglig dialogpartner på det scenekunstfaglige området. Gitte Haugnæss har vært ansvarlig konsulent. Utredningen er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og mange gode innspill og kommentarer fra en arbeidsgruppe og referansegruppe. Vi takker for et godt og inspirerende samarbeid! Stabekk, 10. januar Konseptutredning regionteater Østfold

47 Innhold 1 Sammendrag Bakgrunn, mandat og metode Bakgrunn og mandat Metode Kort om teaterhistorikk i Østfold Lange teatertradisjoner i Østfold Lokal aktivitet på scenekunstfronten Østfold er et svakt kulturfylke men det er lys på scenen Kort om Østfold kulturutvikling Overordnet om oppgaver og organisering Nærmere om avdeling for scenekunst Nasjonale rammebetingelser og andre regionteatre Nasjonale føringer Viken fylkeskommune trussel eller mulighet? Organisering av andre regionteatre Formål med regionteatre Finansiering Konsept for et framtidig regionteater i Østfold Stort engasjement for å få et regionteater i Østfold Hvorfor skal Østfold ha et eget regionteater hva vil vi oppnå? Hva skal være regionteatrets formål? Organisering og styring av regionteatret Konsekvenser for Østfold kulturutvikling Opptrappingsplan Konseptutredning regionteater Østfold

48 1 Sammendrag Agenda Kaupang har utredet et forslag til konsept for regionteater i Østfold. Forslaget er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og innspill og kommentarer fra en aktiv referansegruppe og arbeidsgruppe. I dette kapitlet oppsummerer vi hovedpunktene i forslaget. Østfold har i dag et regionalt teater, organisert som fylkeskommunal virksomhet under Østfold kulturutvikling. Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Østfold bør ha et eget profesjonelt regionteater, er det flere argumenter som vektlegges. Det overordnede argumentet for et profesjonelt regionteater i Østfold er at teatret skal berøre og bevege Østfoldingene, skape tilhørighet og stolthet og øke den kulturelle kompetansen i befolkningen. I tillegg kan etablering av et regionteater bidra til: å synliggjøre og videreutvikle det profesjonelle scenekunstmiljøet i Østfold å løfte Østfold opp fra den nedre delen av gjennomsnittsstatistikken når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylkeskommuner å være en inspirasjon for både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, gjennom å være en søyle og spydspiss, og som samarbeidspartner innenfor scenekunsten å være et positivt bidrag til å sikre ytringsfrihet, skape arbeidsplasser og tiltrekke seg kreativ og innovativ kompetanse, til beste for hele fylket økt statlig finansiering av scenekunst i Østfold Formålet med et regionteater er å gi hele befolkningen i Østfold et profesjonelt teatertilbud med høy kunstnerisk kvalitet ved å tilby: Både tradisjonelt og nyskapende teater med lokal vri og tilhørighet En kombinasjon av egne produksjoner, samproduksjoner og gjestespill Mangfold i repertoar og casting som speiler det samfunnet vi lever i Forestillinger skal først og fremst ha et regionalt nedslagsfelt, men skal også kunne turnere nasjonalt og internasjonalt. Det bør overlates til framtidig styre og teatersjef å konkretisere hvordan teatret kan gi et tilbud til «hele befolkningen» i løpet av teatersjefens åremålsperiode. Det forventes at teatret skal drive med aktiv publikumsutvikling. Teatret skal finne sin plass i scenekunstmiljøet i Østfold og være en inspirasjon og et viktig supplement til det tilbudet som allerede finnes. Regionteatret vil ikke ha et eget teaterhus, men skal ta i bruk scener, kulturhus og andre offentlige rom inne og ute i hele fylket. Dette vil bygge opp under ambisjonen om at regionteatret skal ha «hele befolkningen i Østfold» som målgruppe. Et godt samspill og avtaler med kulturhus og forvaltere av inne- og utescener som legger til rette for et regionteater er en forutsetning for å lykkes. Teatret må i tillegg sikres gode lokaliteter og utstyr knyttet til verksteder og prøvesaler. Dette utelukker ikke at det i framtiden kan bli aktuelt å etablere et kulturhus tilpasset regionteatrets behov. Teatret bør ha en aktiv samarbeidsstrategi med øvrig scenekunst og kulturliv. Dette må balanseres mot hensynet til at teatret skal utvikle en egen profil med produksjoner av høy kvalitet. En konkretisering av samarbeidsstrategien vil være styrets og teatersjefens ansvar. Teatret vil primært være offentlig finansiert gjennom tilskudd fra stat, fylkeskommune og eventuelt kommuner. Teatret bør i tillegg ha egeninntekter gjennom billettsalg og sponsoravtaler. En slik Konseptutredning regionteater Østfold

49 finansiering skal gi rom for produksjoner som både når et «smalt» og «bredt» publikum, og at teatret skal kunne ta risiko på enkelte forestillinger. Regionteatret bør organiseres og styres som et eget rettssubjekt i form av offentlig AS med eget profesjonelt sammensatt styre og teatersjef på åremål. Regionteatret etableres som et prosjektteater med en kompetent stab. Staben bør være stor nok til å kunne gi kunstnerisk kraft og kontinuitet i arbeidet med å utvikle og drifte teatret på en forsvarlig måte. Når det gjelder eierskap må det avklares hvorvidt det kun er fylkeskommunen som skal være eier av teatret eller om (de større) kommunene ønsker å gå inn på eiersiden. Hvordan samarbeidet for øvrig skal reguleres mellom teatret og kommunene må også avklares. Det er vår vurdering at fylkeskommunen bør være forsiktig med å legge andre oppgaver til teatret utover kjerneoppgaven som er å programmere og produsere forestillinger. Dersom fylkeskommunen likevel velger å legge andre oppgaver til teatret, bør disse finansieres med særskilte midler. Etableringen av et regionteater vil få konsekvenser for Østfold kulturutvikling (ØKU) ved at oppgaver overføres fra ØKU til det nye regionteatret. Hvilke oppgaver som skal overføres må vurderes nærmere i lys av hva som blir teatrets formål. Uansett løsning vil dette berøre medarbeidere i ØKU. Det er derfor viktig at det legges opp til gode prosesser som ivaretar disse medarbeidernes rettigheter. De ansattes rettslige stilling mht. en eventuell virksomhetsoverdragelse eller ved avvikling må avklares. Det foreslås at det umiddelbart startes en prosess for å etablere et regionteater. Målet om å oppnå regionteaterstatus og større statlige overføringer vil sannsynligvis være et langsiktig arbeid. Det anbefales å lage en opptrappingsplan, og vi gir innspill på viktige tiltak som en opptrappingsplan bør inneholde. Mellemrum Encounter Moss. Foto: Yaniv Cohen Konseptutredning regionteater Østfold

50 2 Bakgrunn, mandat og metode 2.1 Bakgrunn og mandat Bakgrunn for utredningen er vedtak i Næring og kulturkomiteen i fylkestinget , der fylkesrådmannen bes om å legge fram et konsept og en konkret opptrappingsplan som skal danne grunnlag for et regionteater i Østfold. Østfold har i dag et regionalt teater, og er et av få fylker som ikke har eget regionteater. Gitt at Østfold får etablert et eget regionteater som får innpass på statsbudsjettet, vil en få styrket ressurstilfanget for teatervirksomhet i Østfold, både kompetansemessig og økonomisk. Agenda Kaupang har med bakgrunn i det politiske vedtaket fått i oppdrag av fylkeskultursjefen å: utarbeide forslag til et konsept for et framtidig regionteater vurdere Østfold kulturutviklings rolle i et framtidig regionteater utarbeide forslag til en opptrappingsplan Utredningen omfatter en kartlegging og analyse av følgende forhold: Kort om teaterhistorikk i Østfold Statlig politikk og situasjonen ved andre regionteatre Behov og grunnlag for et regionteater i Østfold Hvilket formål et regionteater bør ha hvor bredt skal det favne? o Rolle, ambisjoner og kunstnerisk profil o Typer produksjoner og aktivitet o Aktuelle målgrupper Alternativer for lokalisering Organisering, finansiering, kompetanse og bemanning Opptrappingsplan 2.2 Metode Utredningen er basert på dokumentstudier og tilgjengelig statistikk, intervjuer og bruk av en referansegruppe og arbeidsgruppe Dokumentstudier Vi har blant annet gjennomgått følgende dokumenter: Enger-utvalgets rapport (Kulturutredningen 2014) Årsmeldinger fra andre regionteatre Norsk kulturindeks for Østfold utredning om kulturbruk Dokumentasjon/statistikk vedr. Østfold kulturutviklings organisering og utvikling Kartlegging av kulturarenaer i Østfold, Fylkeskultursjefen (2017) St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene En armlengdes avstand eller statens forlengede arm? Notat Per Mangset (2012) Notat om Østfolds teaterhistorikk Østfold kulturutvikling (2017) Det er gjennomført en enkel kartlegging av omfanget av scenekunstmiljøer i kommunene i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

51 2.2.2 Intervjuer Det er gjennomført intervjuer med følgende personer som har scenekunstfaglig kompetanse og bakgrunn: Helene Maria Bakker, daglig leder Dansekunst i Østfold Per Olav Sørensen, regissør/produsent mm Erik Schøyen, tidligere teatersjef Haugesund teater Britt Lossius, leder Teaterproduksjoner Pål Scott Hagen, leder Østfold Opera Anneli Sollie, instruktør/regissør Morten Gjelten, direktør Norsk teater- og orkesterforening Silje Tingstad, spesialrådgiver Norsk teater- og orkesterforening Tor Arne Ursin, gründer, sceneinstruktør mm, Grenland friteater Tormod Gangfløt, direktør Østfold kulturutvikling Marit Holtet, direktør Brageteatret I tillegg er det gjennomført gruppeintervjuer med ledergruppen i ØKU og de ansatte i Scenekunstavdelingen i ØKU, og et fellesmøte der foreløpige konklusjoner og anbefalinger ble drøftet. Utkast til konklusjoner er også presentert på allmøte for alle ansatte i ØKU. Tema for intervjuene har vært informantenes erfaringer og synspunkter på konsept for et regionteater og opptrappingsplan. Gruppeintervjuene i ØKU har også vektlagt innspill på konsekvenser for ØKU Arbeidsgruppen Det ble etablert en arbeidsgruppe for utredningen med følgende sammensetning: Torill Mølmen, fylkeskultursjef, Østfold fylkeskommune Knut Olav Brekklund Sæves, virksomhetsleder kultur, næring og stedsutvikling, Eidsberg Stein Wilhelmsen, kultursjef, Halden Henrik Eurenius, enhetsleder kultur, Sarpsborg Terje Kinn, virksomhetsleder kulturtjenesten, Moss Heidi Kulsli, kulturhusforvalter, Fredrikstad Margaret Lang Aadalen, virksomhetsleder kultur, Askim kommune Det er gjennomført tre møter med følgende hovedtema: Møte 1: Oppstartsmøte gi innspill til opplegg og viktige problemstillinger Møte 2: Gi synspunkter på utkast til analyse og utvalgte problemstillinger Møte 3: Gi synspunkter på utkast til sluttrapport Referansegruppen Det ble etablert en bredt sammensatt referansegruppe som har bidratt med scenekunstfaglige og kulturfaglige råd og innspill i arbeidet. Følgende ble invitert til å delta: Patrik Stenseth, scenekunstner Silje Waters, scenekunster Per Olav Sørensen, NonStop-festivalen m.m. Tiril Pharo, scenekunstner Hans Petter Thøgersen, Kulturværste AS Thomas Glans, regissør Hege Haagenrud, koreograf Anne Berit Løland, avdelingsleder Akademiet for scenekunst Konseptutredning regionteater Østfold

52 Ole-Henrik Holøs Pettersen, kultursjef Fredrikstad Halvor Titlestad, kulturhusleder Sarpsborg Scene Tormod Gangfløt, direktør Østfold kulturutvikling James Moore, produsent og kurator Østfold kulturutvikling Thorstein Granly, direktør DNBE Dag Sveinar, direktør Punkt Ø, Moss Hanne Hagerup, manusforfatter Harry Guttormsen, dramaturg og regissør, scene og film m.m. Pål Scott Hagen, operasjef Opera Østfold Britt Lossius, leder Teaterproduksjoner Rudi Skotheim Jensen, scenekunstner Enkelte av referansegruppens medlemmer har stilt med vararepresentant på møtene. Det har vært gjennomført to møter med gruppen: Møte 1: Gi innspill til opplegg og viktige problemstillinger som bør utredes Møte 2: Gi innspill og synspunkter på skisse til framtidig konsept for et regionteater Referansegruppen er gitt anledning til å gi skriftlige innspill og kommentarer til utkast til rapport. Arbeidsgruppen og referansegruppen har vært viktige bidragsytere i arbeidet. Agenda Kaupang står imidlertid alene ansvarlig for analyse, konklusjoner og anbefalinger i rapporten Kjerringer. Foto: Fredrik Borgund Konseptutredning regionteater Østfold

53 3 Kort om teaterhistorikk i Østfold 3.1 Lange teatertradisjoner i Østfold 1 Teatertradisjonene i Østfold strekker seg helt tilbake til 1750-tallet. Den gang hadde man De dramatiske selskaber som fungerte som lukkede klubber der borgerskapet kunne opptre for hverandre. Det fantes også omreisende teatertrupper som besøkte byene. «Konservativen» i Halden med Rosenlundsalen i byggets andre etasje ble brukt til sceneframføringer fra 1765, inntil Fredrikshalds Teater ble bygget i «Konservativen» ansees å være Norges eldste teatersal. Etter etableringen i 1948 var Riksteatret et viktig virkemiddel for å bringe dramatisk kunst ut til folket i hele landet. De første regionteatrene ble etablert på 70-tallet. Det første «tilbudet» fra staten om etablering av regionteater kom i 1976, men fylkestinget takket nei. Delvis av frykt for de økonomiske konsekvensene og fordi ingen kommuner ønsket å påta seg rollen som vertskommune. Utover på 80-tallet vokste omfanget av lokale "spel" fram, som kombinerte amatører og profesjonelle skuespillere. Spelene bidro til å mobilisere amatørteatermiljøene og lokal forankring sikret et stort publikum. Samtidig var erfaringen at amatører uten faglig bakgrunn trengte skolering, noe som førte til etablering av teaterverksteder mange steder. Østfold Teaterverksted ble opprettet i 1991 som en fylkesomfattende institusjon basert på interkommunalt samarbeid. 15 av 18 Østfoldkommuner bidro økonomisk til teaterverkstedet og mottok tjenester til reduserte priser. Staten ved Kulturdepartementet var hovedbidragsyter til den daglige driften med 60 prosent av de offentlige tilskuddene, Østfold fylkeskommune og kommunene bidro med de resterende 40 prosent. 3 profesjonelle scenekunstutøvere ble ansatt og et kontor for virksomheten ble etablert i «Konservativen» i Halden. Teatergrupper og enkeltpersoner i en bidragskommune kunne bli medlem og søke om faglig bistand. Teaterverkstedet ble etablert som et 3-årig prøveprosjekt, og fikk nye 3 år som prøveprosjekt før det ble fast etablert i 1997 med fylkeskommunen som arbeidsgiver for 3 fast ansatte. På dette tidspunktet var det ca. 100 teatergrupper, lag og foreninger i Østfold som jevnlig satte opp forestillinger og som utgjorde teaterverkstedets «marked». Teaterverkstedet fikk i 1997 utvidet sitt budsjett og mandat til også å romme egenproduksjon, og følgende formål ble føyet til etter vedtak i generalforsamlingen og fylkestinget: «Østfold Teaterverksted skal drive prosjektteater med produksjon av 1-2 teaterforestillinger pr. år beregnet for turnevirksomhet, fortrinnsvis i skolene». I 1998 produserte Teaterverkstedet sin første profesjonelle forestilling for skolene. I 2001 skiftet teatret navn til Østfold Teater. I 2004 flyttet teatret til Fredrikstad og ble samtidig gjort om til en fylkeskommunal virksomhet basert på kommunalt og fylkeskommunalt samarbeid. Målsettingen om å oppnå status som regionteater ble forankret i den regionale kulturplanen. Fra 2004 begynte teatret også å produsere forestillinger for voksne. En delte da innsatsen mellom å skape profesjonelle forestillinger og yte tjenester mot amatørmiljøene i fylket. Utover 2000-tallet ble spørsmålet om å heve Østfold Teaters status til regionteater tatt opp flere ganger, senest i 2009 i sammenheng med scenekunstplanen; «Scenekunst i Østfold 2009 hva har vi hva kan vi hva vil vi?». I 2011 flyttet Østfold Teater inn i K60 på Værste i Fredrikstad, og ble en del av Østfold kulturutvikling (ØKU). ØKU er en virksomhet i Østfold fylkeskommune med ansvar for utviklings- og produksjonsoppgaver for Opera Østfold, Kulturformidling Østfold, Ung kultur Østfold og 1 Dette er en oppsummering av et mer omfattende notat om teatertradisjonene i Østfold som er skrevet av Ida Fredriksen Konseptutredning regionteater Østfold

54 Bibliotekutvikling Østfold. Ved opprettelsen av ØKU ønsket fylkeskommunen at scenekunstsatsingen skulle få en sterkere posisjon i fylkets kulturliv. Østfold Teater skiftet etterhvert navn til Scenekunst Østfold, og Opera Østfold ble skilt ut som egen virksomhet i Halden. Scenekunst Østfold produserer egne forestillinger, utvikler stedsspesifikke scenekunstproduksjoner gjennom det EU-finansierte prosjektet IN SITU, samarbeider med frie scenekunstgrupper og driver virksomhet som ressurs- og kompetansesenter. Det er de siste årene tatt flere grep for å styrke teatret både med scenefaglig, administrativ og kommunikasjonsfaglig kompetanse. Tross betydelig aktivitet ser man fortsatt et behov for å tydeliggjøre hva Østfold kulturutvikling er på grunn av liten synlighet og kjennskap. I sammenheng med arbeidet med ny Regionalplan for kultur kommer spørsmålet om regionteater opp igjen, noe som resulterer i vedtak om utredning av konsept for et regionteater i politisk sak i 26. april Lokal aktivitet på scenekunstfronten For å få et overblikk over hva som foregår innen scenekunstområdet i Østfold henvendte vi oss til samtlige kommuner for å få en oversikt over bredden i organisert profesjonell og/eller amatøraktivitet innen scenekunstområdet 2. Vi fikk svar fra 11 kommuner som informerte om til sammen 57 forskjellige aktiviteter. Av disse oppgis 31 å være profesjonelle, 16 semiprofesjonelle og 10 amatørvirksomheter. 45 av aktivitetene oppfattes å omfatte utøvende kunst, enten enkeltpersoner eller grupper. Kunstarter som utøves er dans, musikal/revy, spel, nysirkus og teater (både barn og voksne). 11 av aktivitetene oppfattes å være arrangører eller scener (kulturhus mm). Dette er ikke en fullstendig liste over scenekunstrelaterte aktiviteter som foregår i Østfold. Inndelingen i kategorier er gjort skjønnsmessig av respondentene, så det kan være feilklassifiseringer. Det finnes også en rekke scener hvor teater kan fremføres i Østfold 3, men fasilitetene er ikke godt tilpasset teater; Blå Grotte og St. Croixhuset i Fredrikstad, Brygga Kultursal i Halden, Askim Kulturhus AS, Sarpsborg Scene, Festiviteten, Mysen. Bortsett fra Brygga Kultursal i Halden er alle etablert i eldre bygg som i utgangspunktet ikke har vært tegnet for de formål og krav dagens kulturhus har til universell utforming, akustikk og moderne sceneteknikk. Det er f.eks. ingen av «byscenene» som har arealer til øvingslokaler. Når oppsetninger skal øves inn, enten det er av amatører eller profesjonelle, må det skje på den scenen stykket skal fremføres på. Dette legger igjen begrensninger på andre aktører som i prøveperioden ikke slipper til med sine fremføringer, og det er kostbart å bruke hovedscenen til øving. Flere av de regionale kulturhusene er under utvikling, slik at de i framtiden vil være bedre utstyrt til å håndtere mer avanserte oppsetninger. Det nye kulturhuset i Moss vil gi nye muligheter for et regionteater. Vi har fått opplyst at ved ombygging vil Parkteatret (hovedscene) få det nyeste av utstyr og gi fleksibel bruk. Samfunnshuset blir blackbox med skyveamfi med plass til ca. 270 sittende, kan tilby prøvesal og en mindre fremføringsarena i publikumsområdet tilknyttet caféen. Det er også mange utendørsarenaer i Østfold, men det er stor variasjon i hva slags infrastruktur de kan tilby. Noen har infrastruktur på plass i form av scene, strømtilførsel, publikumsamfi, aktørgarderober, toaletter m.m., mens andre ikke har dette. Utendørsarenaene spiller en viktig rolle i utvikling av kulturlivet. Publikumsoppslutningen over år viser at disse arenaene har tilbud som også er etterspurte. Derfor legger eierne mer vekt på å utvikle arenaene så de blir mer publikumsvennlige og praktiske for aktørene, f.eks. i Sarpsborg (Kulårparken), Brottet Amfi på Hvaler og Fredriksten festning i Halden. I begrepet utendørsarenaer inngår også offentlige rom som nedlagte industriområder, torv, bibliotek, naturlandskap og øvrige steder/lokaler som kan tas i bruk til scenekunst. 2 ØKU er ikke omfattet av denne kartleggingen. 3 Bjørn Edvardsen (2017) Kartlegging av kulturarenaer i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

55 Kartleggingen viser at det er omfattende aktivitet innen scenekunstområdet i Østfold. Et regionteater vil ha et rikt miljø rundt seg som det både kan bidra til å løfte og inspirere. Samtidig vil dagens tilgjengelige fasiliteter ikke gi samme muligheter som et eget teaterhus ville gitt. 3.3 Østfold er et svakt kulturfylke men det er lys på scenen Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker som Telemarksforsking publiserer. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Kommuner/fylker rangeres i ti ulike kategorier, hvorav scenekunst er én. Selv om det er variasjon mellom kommunene, scorer Østfold lavest i den totale rangeringen og har gjort det hvert år indeksen er laget (siden 2010). Ifølge Telemarksforsking kan dette delvis forklares i ut ifra strukturelle forutsetninger: Høy utpendling, lavt antall besøksnæringer, relativt få kunstnere og kulturarbeidere, begrenset kulturskoletilbud. Noe av dette skyldes nok at de fleste kommunene og fylkeskommunen bruker relativt lite penger på kultur i forhold til landsgjennomsnittet. Når en ser på kategorien scenekunst ligger Østfold bedre an, på en 11'te plass. Andre nærliggende fylker som Vestfold, Buskerud og Akershus ligger alle under Østfold på rangeringen. Oslo derimot er på toppen i denne kategorien. Innen scenekunst-området er det også store forskjeller mellom kommunene i Østfold. Moss scorer høyt på scenekunst og ligger som nr. 23 av norske kommuner på dette området, mens andre kommuner i Østfold kommer langt nede på rangeringen. Et positivt trekk innen scenekunstområdet er at selv om antallet forestillinger per innbygger så vidt er over halvparten av landsgjennomsnittet 4, så er det økende. Videre scorer Østfold ganske bra når det gjelder aktivitet knyttet til Den kulturelle skolesekken (DKS) og ligger her over landsgjennomsnittet : Norge: 1,84 teaterforestillinger pr innbygger, Østfold: 0,99 teaterforestillinger pr innbygger Konseptutredning regionteater Østfold

56 4 Kort om Østfold kulturutvikling 4.1 Overordnet om oppgaver og organisering Østfold kulturutvikling (ØKU) ble etablert 2011, og målet med etableringen var å: 5 samle Østfold Teater, Østfold fylkesbibliotek og Østfold kulturproduksjon til en fylkeskommunal enhet/virksomhet. redusere sårbarhet i små enheter profesjonalisere administrasjon, økonomi og kommunikasjon/ markedsføring for å styrke faglig arbeid. få til faglige synergier av samhandling etablere et sterkt fagmiljø for å produsere for planlagt ny fylkesscene i Fredrikstad legge nytt grunnlag for å lykkes med å få status som regionteater ØKU er organisert som egen virksomhet i Østfold fylkeskommune, og holder til på Værste i Fredrikstad. Fylkeskommunen følger opp og styrer på rammenivå, dvs. at midlene brukes til det de er bevilget til, og at virksomheten drives innenfor rammer og mål som er fastsatt. ØKU ledes av en direktør som har det økonomiske og administrative ansvaret. Direktøren rapporterer til fylkeskultursjefen. Virksomheten er organisert i avdelinger og har 27,2 årsverk fordelt på 29 ansatte iht. budsjett ØKU er organisert i seks avdelinger, hver med egen leder 6 : Økonomi og administrasjon (5 årsverk) Marked og kommunikasjon (5 årsverk) Bibliotekutvikling (3,2 årsverk) Den kulturelle skolesekken (6 årsverk) Ung kultur (2 årsverk) Scenekunst (6 årsverk + fungerende teatersjef) For barn, barnefamilier og unge voksne bidrar ØKU i årlige arrangementer og festivaler som DUS (Den unge scene), UKM (Ung Kultur Møtes), Ufestival og i utviklingen av Østfold dansekompani for ungdom. Videre styrer ØKU Barnas verdensdager, en mangfoldsfestival for barn og barnefamilier i samarbeid med Fredrikstad kommune og Kulturskolen i Fredrikstad. Hver sommer arrangeres også Sommerles-kampanje for barn med bibliotekene i Østfold. Den kulturelle skolesekken (DKS) presenterer egne produksjoner og andre norske og internasjonale kunstnere og musikere til skolebarn og ungdom i alle fylkets kommuner. En viktig del av ØKUs arbeid består både av programmering, produksjon, administrasjon, evaluering og videreutvikling av ordningen. ØKU er ansvarlig for Arrangørnettverket der arrangører, kulturhus, scener og festivaler kan booke artister, teater- og kunstproduksjoner, konserter og foredrag, samt motta rådgivning, kompetanseheving og relevante kurs. Bibliotekene i Østfold er en del av Arrangørnettverket, og videreutvikles som kulturformidlere, møteplasser, kunnskapsarenaer og digitale pionérer i samarbeid med ØKU. 5 Presentasjon av fylkeskultursjef juni 2017 vedr. Scenekunst i Østfold i framtida; status, muligheter og utfordringer utredning av framtidig konsept 6 basert på Østfold Kulturutviklings hjemmeside: Konseptutredning regionteater Østfold

57 ØKUs ansvar knyttet til rollen som fylkesbibliotek er å realisere nasjonal bibliotekstrategi ved å legge til rette for digital deltakelse og kompetanse og å utvikle digitalt innhold i folkebibliotekene. Blant annet spiller ØKU en rolle i Østfold når det gjelder organisering av utlån av e-bøker i bibliotekene. ØKU er også bidragsyter og samarbeidspartner til den internasjonale teaterfestivalen Nonstopfestivalen i Moss i september. ØKU huser i tillegg Kulturdråpen og Østfold-divisjonen av Norsk Musikkråd. 4.2 Nærmere om avdeling for scenekunst Avdeling for scenekunst ledes av en teatersjef/kunstnerisk leder. Det har kun vært to teatersjefer i hele Østfolds teaterhistorie, begge med kunstnerisk bakgrunn. Teatersjefene har full kunstnerisk frihet i forhold til å lede teatervirksomheten. Pt er stillingen vakant, og direktøren i ØKU fungerer også som leder av scenekunst. Dagens bemanning: Funksjon Årsverk Fungerende teatersjef 1 Teknisk koordinator 1 Bistandsprodusent/skuespiller 1 Internasjonal produsent 1 Produsent/arrangørnettverket 1 Tekniker 1 Scenograf 0,7 Totalt 6,7 Funksjoner knyttet til økonomi, administrasjon, kommunikasjon og markedsføring dekkes av fellesfunksjonene i Østfold kulturutvikling, og kommer i tillegg. Avdeling for scenekunst programmerer og produserer teater og kunstopplevelser og tilbyr egne produksjoner, samproduksjoner formidlet av egen virksomhet og av andre samt gjestespill. Arbeidet med kunst i det offentlige rom er en del av en innovativ satsing og ifølge avdelingens hjemmeside internasjonalt anerkjent. Avdeling for scenekunst deltar i IN SITU (European Network for Artistic Creation in Public Space) som eneste norske medlem. Formålet er å skape arenaer for internasjonale kunstnere i Østfold, og å gi norske kunstnere muligheter for utvikling og praktisering av stedsspesifikk kunst i Europa. Scenekunstavdelingen støtter og utvikler også det lokale kunst- og kulturlivet i Østfold gjennom kunstutviklingstjenester som Laboratorium, og arbeider i tillegg med scenografi, regi, og teknikk for barn- og ungdomsteatre i regionen. Scenekunstavdelingens barneforestillinger besøker alle skolene i Østfold gjennom DKS Konseptutredning regionteater Østfold

58 Østfold kulturutvikling sammenlignet med andre regionteatere Brageteateret Teater Ibsen Carte Blanche Nord-Trøndelag teater Østfold kulturutvikling Egenproduksjoner Samproduksjoner Samprod. Formidlet av andre Figur 4-1 Omfang av ulike produksjoner for et utvalg scenekunstmiljøer. Kilde: Østfold Kulturutvikling Det siste året har det vært gjennomført en nødvendig styrking og formalisering av planleggingsrutiner, økonomistyring og -oppfølging og styrking av markedsarbeidet knyttet til scenekunst. ØKU har kategorisert produksjoner de leverer på følgende måte: Egen produksjon Avtaler inngås ut fra kunstneriske vurderinger av teatersjefen innenfor vedtatt profil. Scenekunst tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller ØKU kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet. Samproduksjon formidlet av egen virksomhet Østfold kulturutvikling kan inngå mer omfattende samarbeid om produksjoner. Dette avgjøres ut fra kunstnerisk profil og program for øvrig. Østfold kulturutvikling tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller Østfold kulturutvikling kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet som om det er en egen produksjon. Samproduksjon formidlet av andre Avtale inngås ut fra søknad til teatersjefen. Samarbeidet kan være små og store scenekunstfaglige tjenester som Østfold kulturutvikling garanterer for. Østfold kulturutvikling tar ikke betalt for tjenesten man gir den ut fra faglige vurdering av prosjektbeskrivelsen. Dersom tjenesten ikke er stor skal Østfold kulturutviklings navn/logo kun knyttes til den aktuelle tjenesten ikke produksjonen som helhet. Denne kategorien erstatter Bistandsordningen. Gjestespill Avtaler inngås ut fra kunstneriske vurderinger av teatersjefen innenfor vedtatt profil. Scenekunstavdelingen tar fullt kunstnerisk ansvar for produksjonen. Produksjonen kan selges via Arrangørnettverket eller Østfold kulturutvikling kan selv arrangere turné. Østfold kulturutviklings navn/logo skal prege alt informasjonsmaterialet som om det er en egen produksjon Konseptutredning regionteater Østfold

59 Avdeling for scenekunst har et brutto budsjett (2017) på 15,2 mill. kroner. Av dette er 6,5 mill. fylkeskommunale midler, 8 mill. er statstilskudd og kr er tilskudd fra kommunene. Produksjoner er den største utgiftsposten med sum på 4,3 mill. kr. Fordelte fellesutgifter for ØKU er for scenekunstavdelingens del 3,5 mill. kr. Andelen lønnsmidler (fastlønn) er ca. 3,3 mill. Den resterende differansen på ca. 4 mill. fordeler seg på utgifter knyttet til arrangørnettverket, tekniske utgifter og annen drift mm). Closer. Foto: Sturla Bakken Konseptutredning regionteater Østfold

60 5 Nasjonale rammebetingelser og andre regionteatre 5.1 Nasjonale føringer I Norge er det lang tradisjon for at det offentlige påtar seg et ansvar for å tilrettelegge for en offentlig samtale og fri informasjonsflyt. Store deler av kultur-, medie-, utdannings- og forskningspolitikken kan derfor ses som ledd i oppfyllelsen av et infrastrukturkrav. I St.meld. nr. 48 ( ) Kulturpolitikk fram mot 2014 ble det statlige ansvaret for å legge til rette for et sammensatt og dynamisk kulturliv understreket, der et mangfold av kulturytringer skal kunne fremføres og oppleves. De fleste store kulturinstitusjoner mottar størsteparten av sin driftsfinansiering fra staten. Dette er ledd i en bevisst politikk, der staten skal stimulere til kulturaktivitet i hele landet. Når det gjelder regionteatre har en finansieringsmodell hvor staten bidrar med 70 prosent og fylkeskommune/ kommuner bidrar med 30 prosent vært den gjengse praksis. Grunnlaget for å gi statsstøtte til scenekunst er følgende hovedmål: Å ha et scenekunsttilbud av høy kunstnerisk kvalitet, som er mangfoldig, nyskapende og utfordrende og som når hele befolkningen og forvalter kulturarven 7. Dette skal nås gjennom: 1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over hele landet a. sterke institusjoner med tydelige oppdrag b. gode rammer for den frie scenekunsten c. gode ordninger for gjestespill og turneer 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse a. gode vilkår for nyskapende scenekunst b. støtte utviklingen av et Dramatikkens hus c. bredt samarbeid og utveksling av scenekunst med utlandet. 3. Nå hele befolkningen a. klare strategier i institusjonene for å nå et bredere publikum b. styrke produksjon og formidling av forestillinger rettet mot barn og unge c. styrke formidlingen av scenekunst til områder med lav dekning. 4. Større mangfold a. større andel kunstnerisk personale med minoritetsbakgrunn b. nå ut til et større publikum blant minoritetsbefolkningen c. sikre jevn rekruttering av kvinner og menn innen alle områder av scenekunsten. 5. Effektiv ressursutnyttelse a. bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene b. systematisk evaluering av resultater av kvalitativ, kvantitativ og økonomisk art c. god forvaltning av bygningsmassen 7 St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene Konseptutredning regionteater Østfold

61 Når det gjennomføres evalueringer av regionteatrenes virksomhet ser vi at det gjerne er disse kriteriene og operasjonaliseringer av disse som legges til grunn. Nedenfor presenteres et eksempel på slike operasjonaliseringer for en evaluering av tre teatre Et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet a. antall forestillinger og steder, turnévirksomhet, gjestespill mm 2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse a. egne produksjoner, urframføringer, spennvidden i produksjonene b. dialog om kvalitet etter ønskekvistmodellen Vilje, Kompetanse og Relevans 3. Nå hele befolkningen a. publikumstall, turnévirksomhet, gjestespill, DKS, barn/unge, andre målgrupper 4. Større mangfold a. personalpolitikk, strategier for mangfold i produksjoner b. effektiv ressursutnyttelse c. profesjonell drift god ressursstyring. Strategi, budsjettering, rapportering, kostnadskontroll mv. d. ensemblemodell med bruk av frilansere/åremålstilsetting Etablering av et regionteater i Østfold bør søke å tydeliggjøre hvordan en vil leve opp til disse målsettingene. Samtidig vil flere av disse premissene først kunne operasjonaliseres nærmere i en dialog med en framtidig teatersjef, men visse føringer vil kunne gis i forkant av dette. Dette gjelder da særlig styring og organisering av teatret. Et viktig element i den statlige kulturpolitikken er å gi institusjoner og andre kulturaktører stor frihet og fleksibilitet i sin kulturfaglige aktivitet. Dette gjøres blant annet ved å ha en armlengdes avstand mellom politiske myndigheter og de enkelte institusjonene. Mange av de viktigste kulturinstitusjonene er derfor organisert som aksjeselskaper eller stiftelser for å gi faglig frihet og fleksibilitet, uten at det rokker ved det statlige ansvaret for å legge forholdene til rette for deres aktivitet. Hvor grensen går mellom full frihet og politisk styring er ikke alltid like tydelig. Dette er grundig diskutert i et notat av Per Mangset. 9 Samtidig er det klart at det organisatoriske uttrykket for begrepet armlengdes avstand i praksis er aksjeselskap eller stiftelse, med aksjeselskap som den klart dominerende modellen. Dette tilsier at organiseringen av teatret bør være som et AS eller en stiftelse. Det mest nærliggende er et AS. Det er denne modellen som er mest brukt for regionteatre i Norge. Et annet aspekt ved organiseringen er knyttet til spørsmålet om effektiv ressursutnyttelse. Selv om det ikke framgår direkte av målformuleringen fra St.meld. nr. 32, er det en underliggende forståelse at en ikke ser en teaterdannelse med et fast kunstnerisk ensemble som en særlig realistisk løsning. En organisering som ligger mer opp til prosjektteaterformen med en liten fast stab og hvor det kunstneriske utøvende personalet knyttes til teatret på prosjektbasis er mer vanlig. Hvordan styring og organisering av et regionteater i Østfold bør være kommer vi nærmere tilbake til i kapittel Viken fylkeskommune trussel eller mulighet? Østfold vil inngå i det nye fylket Viken. Det må påregnes at dette på en eller annen måte vil påvirke en eventuell etablering av et regionteater i Østfold. Kulturpolitikken er et av de områder som vurderes i forbindelse med fylkesreformen. Gitt større regionalt ansvar, vil en måtte regne med at spørsmålet om framtidig organisering av regionteatrene i det nye storfylket vil komme opp. I Viken vil det være tre teatre, Brageteatret som allerede har 8 «Kvalitet for alle penga» Eval. av Nationaltheatret, Rogaland Teater og Sogn og Fjordane Teater 9 Per Mangset (2012) En armlengdes avstand eller statens forlengede arm Konseptutredning regionteater Østfold

62 status som regionteater, Akershus teater som i dag er et regionalt teater med uttalte ambisjoner om å bli regionteater, og Østfold kulturutvikling med scenekunstavdelingen som regionalt teater i Østfold. Spørsmålet blir om disse tre skal konkurrere om regionteaterrollen i den nye regionen eller om en kan se for seg en løsning hvor de tre teatrene blir samlet under en overordnet paraplyorganisasjon, med de tre regionteatrene som «satellitter». En kan også se for seg at de tre kan velge en tematisk spesialisering slik at de utfyller hverandres repertoar. I en slik konstellasjon ville de tre teatrene kunne utnytte synergier og utvikle seg både i forhold til egne «nærmarkeder» og nasjonalt og internasjonalt. 5.3 Organisering av andre regionteatre I utredningen har vi sett på hvordan andre regionteatre er organisert. Hovedstrukturen er ganske lik og kan oppsummeres som følger: Regionteatrene er organisert som offentlig AS. En eller flere fylker og i noen tilfeller også kommuner er eiere. Av kommuner er det gjerne vertskommunen som er medeier, men som minoritetseier. Fylkeskommunen er majoritetseier. Som AS har også teatrene et styre, sammensatt av representanter utpekt av eierne. De fleste teatre har en begrenset fast stab med ansatte. Figuren under gir en oversikt over antall ansatte og stillinger ved noen regionteatre: Funksjoner Brage Ibsen Innlandet Snitt Teatersjef Administrasjon Teknisk Produksjon Marked/salg Kunstnerisk 13 (3 årsverk) Figur 5-1 Oversikt over bemanning av funksjoner ved tre teatre. Hentet fra årsmeldinger Vi ser at det er teatersjef, administrasjon, teknisk og marked som er vanlige faste stillinger. Videre har de fleste noen som arbeider som prosjektledere eller produsenter. Noen har også utøvende kunstneriske ansatte som er faste, men dette blir det stadig færre av, og det er ofte historiske hensyn som ligger til grunn. Ved en nyetablering av et teater i dag ville det være lite sannsynlig at en baserer seg på en struktur med fast ansatte utøvende kunstnere. Fra samtaler med teatersjefer er det et tydelig signal om at en liten fast stab er ønskelig, og at prosjektledere, produsenter, regissører og skuespillere bør engasjeres på prosjektbasis eller åremål. Teatrene opptrer gjerne regionalt med varierende innslag av turnévirksomhet i eget fylke (og nasjonalt). Teatre med eget hus (dedikert teaterhus med sal og scene) turnerer mindre enn teatre uten eget teaterhus. Noen regionteatre har også definert seg som rene turnéteatre Konseptutredning regionteater Østfold

63 5.4 Formål med regionteatre De fleste teatrene har en formålserklæring, visjoner eller lignende, som er ment å si noe om hva som er teatrets «raison d'être». Nedenfor gis noen eksempler på formål for regionteatre. Brageteatret Brageteatret er regionteater for Buskerud og er et ikke-kommersielt aksjeselskap med formål å: Være et profesjonelt teater for produksjon og formidling av nyskapende og utfordrende scenekunst av høy kvalitet Bidra til økt og jevnlig tilbud av scenekunst til hele befolkningen i Buskerud Legge særlig vekt på teater med barne- og ungdomsperspektiv og flerkulturelt perspektiv Bidra til mangfold, kompetanseutvikling og generell styrking av fylkets samlede kunst- og kulturfelt Teater Ibsen Teater Ibsens visjon, hentet fra strategiplan for : Teater Ibsen skal gjøre kunsten viktig for enkeltmennesket og samfunn gjennom å være tilgjengelig, relevant og aktuell. Teater Ibsen skal alltid stå for et innhold av høy kunstnerisk kvalitet, også for forestillinger som kjøpes inn. Teater Innlandet Teater Innlandet som er regionteater Hedmark og Oppland: Teater Innlandet AS har som formål å være et profesjonelt teater for Hedmark og Oppland og skal formidle scenekunst av høy kvalitet. Teatret skal, i egen regi og i samarbeid med andre aktuelle aktører, produsere og programmere scenekunst og bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv. Teater Innlandet skal være en tydelig og offensiv scenekunstinstitusjon med regional og nasjonal gjennomslagskraft. Dette skal teatret oppnå gjennom følgende delmål: o å tilby vårt publikum et repertoar med høy kunstnerisk kvalitet og bred profil o å fokusere på lokal tilhørighet og relevans o å bidra til utviklingen av Innlandets kunst- og kulturliv o å være en tydelig stemme i den offentlige kunst- og kulturdebatten o å være en attraktiv arbeidsplass Som det framgår sier disse formålserklæringene noe om hvilke ambisjoner teatrene har, uten at dette legger for sterke bånd på den kunstneriske handlefriheten. Dette må også være gjeldende for eventuelle formålserklæringer for et regionteater i Østfold Konseptutredning regionteater Østfold

64 5.5 Finansiering Finansiering av teatrene har sitt utgangspunkt i den tidligere nevnte 70/30 fordelingen mellom staten og det lokale/regionale nivået. For de tre ovennevnte teatrene ser vi følgende finansiering: Tilskudd/inntekter Brageteatret Teater Ibsen Teater Innlandet Mill. kr Prosent Mill. kr. Prosent Mill. kr. Prosent Statlig tilskudd 14, , ,3 68 FK-tilskudd 4,2 16 7, ,7 25 Kommune tilskudd 4,2 16 3,6 9 0 Egne inntekter (billettsalg, sponsor mm.) 2,9 11 1,85 5 2,1 5 Annet 0,5 2 2, SUM 26, , ,1 100 Figur 5-2 Oversikt over finansering av Brageteatret, Teater Ibsen og Teater Innlandet. Kilde: Nyeste tilgjengelige årsrapporter. Basert på den informasjonen vi har innhentet kan det synes som om ikke staten helt lever opp til denne tommelfingerregelen. I et større utvalg teatre 10 hvor årsrapporter ble gjennomgått fant vi en gjennomsnittlig statlig tilskuddsprosent på ca. 60 prosent, en gjennomsnittlig fylkeskommunal tilskuddsprosent på ca. 15 prosent og kommunalt tilskudd på ca. 12 prosent. Samlet blir tilskuddsprosenten ca. 86 prosent. Egne inntekter (billettsalg og sponsorinntekter) utgjør en liten andel av finansieringen på ca. 13 prosent. 10 Brageteatret, Haugesund Teater, Hålogaland teater, Nord-Trøndelag teater, Sogn og fjordane teater, Rogaland teater, Teater Ibsen, Teater Innlandet Konseptutredning regionteater Østfold

65 6 Konsept for et framtidig regionteater i Østfold 6.1 Stort engasjement for å få et regionteater i Østfold Som vist i kapittel 3 og 4 har Østfold lange teatertradisjoner og ØKU produserer forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet. Spørsmålet er derfor ikke om det skal etableres et profesjonelt teatertilbud i Østfold, men hvordan man best kan legge til rette for en videreutvikling og ytterligere profesjonalisering av scenekunstmiljøet som kan gi grunnlag for status som regionteater. Basert på intervjuer og møter i referansegruppen som representerer det scenekunstfaglige miljøet i Østfold, er det et stort engasjement for å videreutvikle scenekunstmiljøet i Østfold. Ambisjonen om at det aktivt bør arbeides for å få status som regionteater har stor tilslutning. Representantene fra kommunene i arbeidsgruppen er positive til ideen om etablering av et regionteater, men avventende i forhold til hvilke forpliktelser dette innebærer for kommunene. Vi har fått mange innspill på hva som bør kjennetegne et regionteater som stikkordsmessig er oppsummert i figuren under. Hva skal kjennetegne teateret ord og ønsker vi har hørt Bygge lokal tilhørighet og stolthet Raust Modig Samarbeid Tydelig kunstnerisk profil Teater i fem byer Rendyrke «teater uten hus» Dristig - spydspiss Inspirere Start nå bygg en merkevare Aktiv samfunnsdebattant Nasjonale og internasjonale ambisjoner Folkelig Mangfold - nyskapende Relevant tørre å lage teater som angår oss Teatret som søylen/driveren for kulturutvikling i regionen Må ha kommersielle ambisjoner må trekke folk ikke for eksperimentelt 6 Figur 6-1 Liste over ønsker og kjennetegn for et regionteater i Østfold I de etterfølgende kapitlene redegjør vi for innspill og vurderinger knyttet til hvorfor Østfold bør etablere et regionteater, og forslag til formål, oppgaver, organisering og styring av et regionteater Konseptutredning regionteater Østfold

66 6.2 Hvorfor skal Østfold ha et eget regionteater hva vil vi oppnå? Når det gjelder spørsmålet om hvorfor Østfold bør ha et eget regionteater er det en rekke argumenter som vektlegges av informantene. Det overordnede argumentet for et profesjonelt regionteater i Østfold er at teatret skal berøre og bevege Østfoldingene, skape tilhørighet og stolthet og øke den kulturelle kompetansen i befolkningen. For det andre kan etablering av et profesjonelt regionteater bidra til å synliggjøre og videreutvikle det profesjonelle scenekunstmiljøet i Østfold. Dette er i tråd med ambisjonene i Regionalplan kultur, der målet om regionteater har vært befestet siden tidlig på 2000-tallet. I forbindelse med rullering av planen kommer problemstillingen opp på nytt, og danner bakgrunnen for denne utredningen. Et profesjonelt teater kan bidra til å løfte Østfold opp fra den nedre delen av gjennomsnittstatistikken når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylkeskommuner. Som vist i kapittel 3.3 indikerer statistikken at Østfold er et svakt kulturfylke når det det gjelder kulturtilbud og kulturaktivitet, men at det er positive trekk på scenekunstområdet som det er viktig å bygge videre på. For det fjerde kan et profesjonelt teater være en inspirasjon for både det profesjonelle og det frivillige kulturlivet, gjennom å være en søyle og spydspiss, og som samarbeidspartner innenfor scenekunsten. Et regionteater kan også bidra til positive synergier innenfor og utenfor scenekunstområdet gjennom å dra veksler på allerede eksisterende kulturelle virksomheter, samt deler av øvrig samfunnsliv i regionen. For det femte kan et profesjonelt regionteater i Østfold være et positivt bidrag til å sikre ytringsfrihet, skape arbeidsplasser og tiltrekke seg kreativ og innovativ kompetanse, til beste for hele fylket. For det sjette vil tilrettelegging for et profesjonelt regionteater i Østfold kunne bidra til økt statlig finansiering av scenekunst i Østfold Potensial for statlig støtte Potensial for økt statlig støtte til et regionteater i Østfold er betydelig når vi sammenlikner med hvilken støtte andre regionteatre får som ligger i nærheten av Oslo. Dette er vist i tabell 6-1. Navn Fylke Folketall Statlig støtte (kr.) Kr pr. innbygger Scenekunst Østfold Østfold Brageteatret Buskerud Teater Innland Hedmark/Oppland Teater Ibsen Telemark/Vestfold Tabell 6-1 Statlig støtte til et utvalg regionteatre. Kilde: ØKU Konseptutredning regionteater Østfold

67 6.3 Hva skal være regionteatrets formål? I dette kapitlet presenterer vi synspunkter på hva som skal være regionteatrets formål. Vi presenterer synspunkter på følgende spørsmål: hvilke forestillinger skal teatret tilby og til hvem? hvor skal teatret spille? hva er behovet for lokaliteter og utstyr? hvordan samarbeide med øvrig kulturliv? skal teatret ha andre oppgaver enn programmering og forestillinger? hvordan skal teatret finansieres? Hvilke forestillinger skal teatret tilby til hvem? Basert på innspill fra informantene er vår vurdering at teatrets tilbud bør utvikles langs følgende linjer: Teatret skal gi hele befolkningen i Østfold et profesjonelt teatertilbud med høy kunstnerisk kvalitet ved å tilby Både tradisjonelt og nyskapende teater med lokal vri og tilhørighet En kombinasjon av egne produksjoner, samproduksjoner og gjestespill Mangfold i repertoar og casting som speiler det samfunnet vi lever i Forestillinger skal først og fremst ha et regionalt nedslagsfelt, men skal også kunne turnere nasjonalt og internasjonalt. At teatret også skal kunne ha ambisjoner om å turnere nasjonalt og internasjonalt er først og fremst begrunnet med at enkelte produksjoner er dyre og at Østfoldpublikummet er for lite. Ved å turnere utenfor fylket høstes det gevinster og teatret kan forsvare investeringer gjort i Østfold. Som noen informanter uttrykte det: «Østfold må være «hovedretten». Resten av Norge «desserten». Det internasjonale er «avec en». Det er også viktig at teatret finner sin plass i det totale scenekunstmiljøet i Østfold og blir en inspirasjon og et viktig supplement til det tilbudet som allerede finnes. Målgruppen Det er viktig å avklare hvem som skal være målgruppen for teatret. Dagens ØKU oppfattes av mange informanter å ha en uklar profil når det gjelder målgruppe og strategi for teatret. Om målgruppen skal være «hele befolkningen i Østfold» har vært gjenstand for diskusjon i referansegruppen og arbeidsgruppen. Spørsmålet er om målgruppen «hele befolkningen» bør spesifiseres nærmere i formålet eller overlates til det enhver tid sittende styret og teatersjef å konkretisere. Det er særlig spørsmålet om målgruppen «barn og unge» eller målgrupper knyttet til «minoriteter og det flerkulturelle» bør nevnes spesielt. Et argument for å nevne eksempelvis «barn og unge» spesielt i formålet til teatret er at dette er en generelt viktig prioritert politisk målgruppe. Et argument for ikke å spesifisere målgruppen nærmere er at det i forslaget til formål sies at teatret skal ha «mangfold i repertoar og casting når det gjelder å speile det samfunnet vi lever i», og at dette er en tilstrekkelig føring for en teatersjef. Det bør derfor overlates til den enhver tid sittende teatersjef og styre å konkretisere hva det betyr i praksis. Et annet argument er at Brageteatret allerede har «barn og unge» som en særskilt målgruppe. Et regionteater i Østfold bør derfor ha en annen profil for å kunne komplementere teatertilbudet til befolkningen i region Viken og ikke bli oppfattet som en konkurrent. Når det gjelder hvordan teatret skal nå «hele befolkningen i Østfold» har informantene vært opptatt av at det må drives aktiv publikumsutvikling. Dette innebærer blant annet å ha en tydelig strategi for bruk av sosiale medier for å nå ulike målgrupper i befolkningen. Dette innebærer også at teatret Konseptutredning regionteater Østfold

68 ikke bare kan ha fokus på levere en forestilling, men må ha en bevisst strategi for hvordan den aktuelle målgruppen skal forberedes og motiveres i forkant, og følges opp i etterkant av forestillingen. Det betyr at teatret må legge vekt på å samarbeide med andre deler av kulturlivet, eksempelvis Den kulturelle skolesekken eller Spaserstokken for å forberede målgruppen gjennom debattmøter o.l. i forkant av forestillingen. Forestillingen spilles, og de profesjonelle kreftene som brukes i forestillingen deltar deretter på kompetanseoverførende aktiviteter overfor det øvrige kulturmiljøet (eksempelvis workshops, kurs mm). Dette er omtalt som «kinderegget», og er en strategi for publikumsutvikling. Vår konklusjon er at det bør overlates til et framtidig styre og teatersjef å konkretisere hvordan teatret kan gi et tilbud til «hele befolkningen» i løpet av åremålsperioden til teatersjefen, og at det forventes at teatret skal drive med aktiv publikumsutvikling Hvor skal teatret spille? De fleste informantene mener det ikke er realistisk med eget teaterhus for regionteatret i relativt nær framtid. Noen mener at det heller ikke er særlig ønskelig fordi dette vil binde mye ressurser og trolig gjøre teatret mindre oppsøkende og nyskapende. Men det er enighet om at teatret trenger produksjonslokaler i form av verksteder og prøvesal(er). En tydelig kunstnerisk profil blir ekstra viktig for å gjøre teatret synlig i befolkningen når teatret ikke har et eget teaterhus. Et eget teaterhus vil kunne bidra til å gi teatret en tydeligere identitet. Utfordringen er at teatret da vil ha sin primære tilhørighet i en av (by)kommunene og spørsmålet om lokalisering av teatret vil kunne bli et vanskelig politisk tema. Vi har fått mange innspill på slogans og ideer som illustrerer ambisjonen om at regionteatret skal være et teater som favner vidt i Østfold og som tar i bruk de mange scenene og spennende stedene Østfold har å spille på, jf. også kapittel 3.2 om lokal scenekunst: Teater-i-hele Østfold Teater-i-flere-hus Teater-i-fem-byer Teater-på-«50 scener/steder» Teater-uten-hus? Vår konklusjon er at et regionteater skal ta i bruk scener, kulturhus og andre offentlige rom inne og ute i hele fylket. Dette vil også være med å bygge opp om ambisjonen at regionteatret skal ha «hele befolkningen i Østfold» som målgruppe. En slik løsning krever imidlertid et godt samspill og avtaler med kulturhus og forvaltere av inne- og utescener som legger godt til rette for et regionteater. Det betyr at det er en forutsetning for å lykkes at kommunene får et tydelig eierskap til teatret, i hvert fall bykommunene Behov for bedre lokaler og utstyr Som vist i kapittel 3.2 har Østfold mange scener og utendørsarenaer hvor teater kan framføres, men fasilitetene er ikke godt nok tilpasset et teater. Det nye kulturhuset i Moss vil imidlertid kunne tilby topp moderne lokaler og utstyr som spillested og vil også ha en egen blackbox. Flere andre scener er også under oppgradering i kommunene. Selv om det ikke er noe utbredt krav at teatret bør få sitt eget teaterhus, understreker informantene at teatret har behov for gode produksjonslokaler, dvs. verksteder og prøvesal. Scene K60 er en blackbox driftet av ØKU og med en amfi med 100 sitteplasser, og ble i sin tid bygget som prøvesal for det regionale teatret. Fra ØKU får vi opplyst at lokalene er for små for enkelte forestillinger, eksempelvis store danseforestillinger. Det etterspørres flere prøvesaler og dagens verksted i K60 har begrenset kapasitet og funksjonalitet (er primært en systue og modellverksted). Det trengs i Konseptutredning regionteater Østfold

69 tillegg enkle, røffe og fleksible lokaler for å lage kulisser og scenografi. Dette er lokaler som vil kunne brukes av andre enn teatret selv. Spørsmålet om det er mulig å tenke samlokalisering med andre scenekunstmiljøer i Østfold er reist av enkelte informanter. Vår konklusjon er at et regionteater må sikres gode lokaliteter og utstyr knyttet til verksteder og prøvesaler Samarbeid med øvrige scenekunstmiljøer og kulturliv Vi har i kapittel lagt til grunn at regionteatrets hovedoppgave er å levere forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet til hele befolkningen i Østfold ved å tilby en kombinasjon av egenproduserte forestillinger, samproduksjoner og gjestespill. Vi har også forutsatt at teatret gjennom sitt virke skal være en inspirasjon for både det profesjonelle og det frivillige kulturliv, og være en søyle og spydspiss som samarbeidspartner innenfor scenekunsten. Det argumenteres for at aktivt samarbeid er helt nødvendig, særlig for et teater «uten hus» og for å kunne drive publikumsutvikling. I tillegg til at teatret må ha fokus på å utvikle egne produksjoner, vil teatret gjennom samproduksjoner av høy kunstnerisk kvalitet legge til rette for samarbeid med profesjonelle nasjonale og lokale krefter og amatørvirksomheten i fylket. I tillegg vil det bli forventet av både stat og fylkeskommune at kunst og kulturaktiviteter som får offentlig støtte må kunne vise til synergier. Teatret må sees som en viktig del av et «kulturcluster» i Østfold som blant annet omfatter Høgskolen i Østfold v/akademiet for Scenekunst, Parkteatret Produksjoner i Moss, NonStop-festivalen i Moss, Studium Actoris i Fredrikstad og kulturskolen i Fredrikstad mfl. Det er viktig for teatrets rolle og omdømme at teatret ikke «blir seg selv nok». Det er framkommet noen bekymringer knyttet til at en aktiv samarbeidsstrategi vil kunne ta oppmerksomhet og ressurser fra det å utvikle egne produksjoner, særlig i en oppstartsfase. I lys av etableringen av region Viken legger også informanter vekt på at samarbeid med de øvrige regionteatrene i region Viken er viktig for å kunne bidra til å styrke det samlede scenekunsttilbudet for hele regionen. Vår konklusjon er at teatret må ha en aktiv samarbeidsstrategi med øvrig scenekunst og kulturliv, men at dette må balanseres slik at teatret får tilstrekkelig tid og ressurser til egne produksjoner. En konkretisering av samarbeidsstrategien vil være et framtidig styre og teatersjefs ansvar Skal teatret ha andre oppgaver enn å produsere forestillinger? Et sentralt tema i utredningen har vært om regionteatret skal ha andre oppgaver enn å produsere forestillinger av høy kunstnerisk kvalitet til hele befolkningen i Østfold. Dette spørsmålet er det delte oppfatninger om blant informantene. De fleste i scenekunstmiljøet mener at regionteatret bør ha en rendyrket profil som produserende teater, mens enkelte i ØKU mener teatret også bør kunne ha andre oppgaver knyttet til utvikling av scenekunstmiljøet i Østfold, DKS, Barnas Verdensdager, DUS mm. ØKU har i dag også en rolle som ressurs- og kompetansesenter gjennom ordningen Laboratorium som skal bidra til å skape vekstmuligheter for det lokale kulturlivet. Ordningen består av «Scratch» som gir unge profesjonelle scenekunstnere mulighet til å prøve ut en scenisk ide og utvikle nytt scenekunstmateriale, og Residens som gir utøverne mer tid og ressurser til å ta den kunstneriske ideen frem til mål. ØKU tilbyr prøvetid i teatersalen K60 og noe utviklingsmidler. Det er delte oppfatninger og usikkerhet blant informantene om hvorvidt regionteatret bør pålegges en slik rolle, eller om dette bør være opp til styret og teatersjef å vurdere Konseptutredning regionteater Østfold

70 Argumenter for at teatret bør ha en slik oppgave er at det kan bidra til å styrke kommunenes eierskap til teatret fordi dette er kompetanseheving kommunene erfaringsmessig har vært opptatt av. Dersom teatret skal pålegges en slik funksjon bør det i så fall følge øremerkede midler med. Argumenter mot at teatret skal drive laboratorievirksomhet for profesjonelle kunstnere er at det kan bidra til å ta ledelsesoppmerksomhet bort fra teatrets hovedoppgave som er å produsere forestillinger, noe som vil være uheldig særlig i oppstarten av teatret. Et annet argument som har vært framført er at dette ikke bør være en prioritert oppgave for teatret fordi Dramatikkens hus har det nasjonale ansvaret for utvikling av ny norsk dramatikk og er fagfeltets utviklingsarena og prøverom. Innvendingen er at Dramatikkens hus både har et mer begrenset mandat knyttet til dramatikk og dessuten ligger i Oslo og derfor ikke har et regionalt utviklingsperspektiv. Når det gjelder DKS har Buskerud fylkeskommune lagt ansvaret for scenekunst i DKS inn under regionteatret. At teatret har ansvar for DKS gir et marked for teatret og sikrer utvikling av produksjoner som kommer barn og unge til gode. Utfordringen er at en blander bestiller- og utførerroller, noe som oppfattes som prinsipielt uheldig. Når det gjelder arrangementer som Barnas Verdensdager, DUS mm. går skillet på om teatret skal ha arrangørrolle eller først og fremst ha en rolle som leverandør av innhold, mens andre har arrangøransvaret. Argumenter for å rendyrke teatrets profil, er at det må skilles mellom viktige regionale kulturutviklingstiltak og regionteatrets rolle. Ved å tillegge teatret andre oppgaver vil teatrets profil bli utvannet og teatersjefens ledelsesoppmerksomhet spres på flere områder. Med andre ord vil da svakheter en i dag opplever i ØKU videreføres inn i en ny organisasjon. I tillegg vil det være prinsipielt uheldig å legge en oppgave som DKS i sin helhet til teatret da det vil være å blande rollen som bestiller og utfører (programmerer og produsent av forestillinger). Argumenter for en mer utvidet rolle for teatret er at det er viktig å bygge videre på de synergiene som ligger i å samle beslektede oppgaver og der man drar nytte av en felles scenekunstfaglig kompetanse. Flere oppgaver kan også være en måte å øke teatrets tyngde og drakraft lokalt. Det kan også anlegges et mer prinsipielt perspektiv på oppgavefordelingen. Mulige prinsipper kan være: Oppgavefordelingen bør ikke skape en konkurransesituasjon mellom regionteatret og de gjenværende oppgavene i ØKU Oppgavefordelingen bør skille mellom oppgaver av kunstnerisk produserende karakter og andre kulturpolitisk viktige oppgaver Oppgavefordelingen bør hensynta prinsippet om at potensielle rollekonflikter bør unngås, eksempelvis knyttet til bestiller- og utførerrolle. Vår erfaring er at statlige myndigheter er opptatt av ryddighet knyttet til å skille ulike roller, og at dette trolig også vil være et viktig hensyn når ansvars- og oppgavefordelingen til region Viken skal avklares. Hva en faktisk velger når det gjelder oppgavefordeling er delvis avhengig av hvilket formål en mener et regionteater skal ha, men vil også avhenge av hvilken kunstnerisk profil og hvilke ambisjoner en teatersjef ved et regionteater i Østfold ønsker å definere for et teater. Vår vurdering er at det er en utfordring at Scenekunst Østfold oppfattes som utydelig. Dette kan skyldes flere strukturelle forhold, eksempelvis at formål og målgruppe ikke er tydelig nok definert og dagens organisering som en avdeling i ØKU gjør scenekunstarbeidet mindre synlig. I tillegg kan det skyldes at ØKU har mange andre viktige kulturutviklingsoppgaver som gjør at teatret og scenekunsten er vanskeligere å få øye på. Med utgangspunkt i disse erfaringene, og på basis av det Konseptutredning regionteater Østfold

71 prinsipielt ønskelige i å skille mellom bestiller- og utførerrollene er det vår vurdering at fylkeskommunen bør være forsiktig med å legge andre oppgaver til teatret utover kjerneoppgaven som er å programmere og produsere forestillinger. Dersom fylkeskommunen likevel velger å legge andre oppgaver til teatret bør disse finansieres med særskilte midler Krav om egeninntekter Det har vært reist spørsmål om i hvilken grad et regionteater skal ha krav til egeninntekter. Informantene har hatt noe ulike tilnærminger til dette spørsmålet. På den ene siden er det de som mener at siden et regionteater primært vil være statlig finansiert og befolkningen har betalt for teatret over skatteseddelen, så bør teatret kunne levere forestillinger uten inntektsambisjoner. Den andre posisjonen er at selv om teatret primært vil ha sine inntekter fra det offentlige (stat og fylkeskommune), så bør det stilles krav om en viss inntjening. Dette vil spore til utvikling og gi grunnlag for vekst for teatret. Erfaring viser også at publikum vil betale for kvalitet og det spektakulære, og at det ikke nødvendigvis trekker et større publikum ved at forestillinger er gratis. Det som imidlertid er åpenbart er at regionteater koster mye penger, og at politikere og bevilgende myndigheter må akseptere dette og tenke langsiktig dersom Østfold skal få sitt eget regionteater. Vår konklusjon er at teatret vil ha sine primære inntekter fra det offentlige (stat og fylkeskommune), men at det i noen grad må stilles krav om egeninntekter slik som for øvrige regionteatre. Dette er også noe staten forutsetter for å gi støtte. En slik finansiering skal gi rom for produksjoner som både når et «smalt» og «bredt» publikum, og at teatret skal kunne ta risiko på enkelte forestillinger. 6.4 Organisering og styring av regionteatret De fleste informantene opplever at dagens organisering av teatervirksomheten i en avdeling i ØKU ikke i tilstrekkelig grad ivaretar prinsippet om armlengdes avstand, selv om organiseringen ikke er opplevd som et problem av dagens ledelse i ØKU. Organiseringen i en avdeling i en virksomhet i fylkeskommunene bidrar også til å gjøre teatrets rolle utydelig. Det er allmenn tilslutning blant informantene om at et regionteater bør organiseres som et eget rettssubjekt i form av offentlig AS med eget styre og teatersjef ansatt på åremål. Dette er i tråd med den organisasjonsformen de fleste regionteatre har, med unntak av et par som er organisert som stiftelser. Offentlig AS oppfattes å være den organisasjonsformen som best ivaretar prinsippet om en armlengdes avstand. Praksis indikerer at departementet vektlegger en slik organisering for å få statlig støtte i tilknytning til 70/30-fordelingen mellom stat og det lokale/regionale nivået til finansiering til regionteater. Så vidt vi har kunnet fastslå er imidlertid dette ikke formelt nedfelt noe sted. Selv om enkelte regionteatre er organisert som stiftelser er dette er en organisasjonsform som staten av forvaltningspolitiske grunner i liten grad benytter Eierskap Hvorvidt det kun er fylkeskommunen som skal være eier av teatret eller om de større kommunene ønsker å gå inn på eiersiden må avklares. Vi har fått opplyst at Østfold fylkeskommune ser et deleierskap med kommunene som ønskelig. Hvorvidt Fredrikstad ønsker å være vertskommune for et regionteater og hva en vertskommunefunksjon innebærer av forpliktelser må avklares nærmere. Vertskommunen bør ønske å ta et særlig ansvar for å løfte teatret fram. En eiermodell der både fylkeskommunen og kommuner er eiere vil ha en sterkere lokal forankring i Østfold enn om fylkeskommunen står som eier alene Konseptutredning regionteater Østfold

72 6.4.2 Styre Forvaltningen av foretaket hører under styret, som påser at virksomhetene drives i samsvar med foretakets formål, vedtekter og retningslinjer fastsatt av foretaksmøtet. 11 Informantene har hatt synspunkter på hva slags kompetanse et styre for teatret bør ha. Vi oppfatter at det er stor tilslutning til at styret bør være profesjonelt sammensatt og ha en sammensetning som gjenspeiler kompetansebehov som er viktige for å kunne etablere et godt regionteater. Det betyr at følgende bør være godt representert i styret: politisk, kunstnerisk, økonomisk og juridisk kompetanse. Med politisk kompetanse tenker vi her først og fremst på personer som forstår den politiske konteksten teatret opererer i både nasjonalt og regionalt, jf. også etablering av region Viken, og som har god kunnskap og gjennomslagskraft når det gjelder hva som skal til for å utløse statlige midler. Styret bør også besitte kunstnerisk kompetanse med god forståelse for teatrets kjerneoppgaver. I tillegg vil økonomisk og juridisk kompetanse være viktig for å kunne ivareta styrets forpliktelser knyttet til økonomiske forhold og at teatret holder seg innenfor lover og regler som gjelder for virksomheten. Styret bør bestå av personer med styreerfaring og god rolleforståelse når det gjelder hva som er eiernes, styrets og teatersjefens ansvar og oppgaver Teatersjef på åremål Det er bred tilslutning blant informantene til at teatersjef bør ansettes på åremål. Dette er også praksis ved de fleste andre teatre. Det blir svært viktig å finne rett person med tilstrekkelig status, faglig tyngde og motivasjon til å utvikle regionteatret i tråd med formål og rammebetingelser. I tillegg må profesjonelle kunstnerne finne det attraktivt å jobbe sammen med vedkommende. For en teatersjef vil det være attraktivt å jobbe i et teater med stort kunstnerisk handlingsrom, og formål og øvrige rammer bør derfor legge til rette for dette. Teatersjef og styre bør i samarbeid utvikle konkrete mål og strategier for åremålsperioden. Repertoarvalg er teatersjefens ansvar og beslutning alene innenfor gitte rammer. Ansettelse av teatersjef er svært avgjørende for hvordan teatret utvikler seg og den største risikoen for om teatret lykkes forutsatt gode rammevilkår. En teatersjef som ikke leverer vil koste foretaket dyrt. Hensikten med at teatersjefen skal være ansatt på åremål er at det bidrar til en dynamisk utvikling av teatret som sikrer fornyelse, men også reduserer styrets og eiernes risiko dersom teatersjefen ikke leverer godt nok Prosjektteater med en kompetent stab Det er stor tilslutning blant informantene om at et regionteater bør etableres som et prosjektteater med en kompetent stab, jf. også avsnitt 5.3 som viser at dette er praksis ved de fleste regionteatre. Utøvende kunstnere knyttes opp til det enkelte prosjekt og den enkelte forestilling. I tillegg kan den enkelte teatersjef i samarbeid med styret vurdere bruken av eventuelle frilansere og noe åremålstilsetting. Modellen med et prosjektteater skal bidra til å frigjøre mest mulig midler til forestillinger og produksjoner, sikre handlingsrom og øke fleksibiliteten med hensyn til hvilke forestillinger som kan tilbys. Som vist i kapittel 5.3 er det imidlertid store variasjoner mellom regionteatre når det gjelder hva som inngår i staben utover at alle teatre har en teatersjef og administrativ leder med økonomiansvar. Inntrykket er at stabens sammensetning til dels er historisk begrunnet. Basert på innspill fra informantene oppfatter vi at teatret i tillegg til teatersjef og administrativ leder med økonomisk kompetanse bør ha kompetanse knyttet til følgende funksjoner: markeds- og salgsarbeid (publikumsutvikling) teknisk kompetanse (omfang vil være avhengig av hvordan teatret skal jobbe) kompetanse som prosjektleder, produsent eller inspisient o.l. 11 Se Lov om statsforetak 23 om styrets ansvar Konseptutredning regionteater Østfold

73 Hva som skal være minimumsbemanningen i staben og hvilke tjenester som bør kjøpes bør vurderes nærmere. Staben bør imidlertid være stor nok til å kunne gi kunstnerisk kraft og kontinuitet i arbeidet med å utvikle og drifte teatret på en forsvarlig måte. Det foreslås at administrativ leder rapporterer til teatersjef, men har egen rapporteringslinje direkte til styret på økonomi som en ekstra kvalitetssikring og trygghet for styret. Dette er praksis ved flere av teatrene. En modell med et fast ansatt ensemble vurderes av informantene som både urealistisk og for lite fleksibelt når det gjelder å legge til rette for nødvendig fornyelse og dynamikk i utviklingen av et regionteater Promille. Foto: Fredrik Borgund Konseptutredning regionteater Østfold

74 7 Konsekvenser for Østfold kulturutvikling Scenekunst Østfold (SKØ) er i dag en del av Østfold kulturutvikling (ØKU). ØKUs oppgaver og oppbygning er det redegjort for i kapittel 4. Ved etablering av et regionteater vil oppgaver overføres fra ØKU til det nye regionteatret. Hvilke oppgaver dette er kommer an på hvordan en tenker seg et regionteater skal være oppbygd, og hvilke oppgaver det skal ha. På den ene siden kan en utvikle et teater som er et rendyrket produserende teater, med fokus på å dyrke frem best mulig teater. På den annen side kan en se regionteatret som en «regional kulturutvikler», med et langt bredere sett av oppgaver jf. diskusjon i kapittel Uavhengig av bredden i oppgaveporteføljen vil også administrative ressurser og noen markedsføringsressurser måtte overføres fra ØKU til regionteatret. Hvilken modell en velger vil ha konsekvenser for ØKUs framtid. Det vil uansett være viktige kulturfunksjoner igjen i ØKU som må ivaretas og gis utviklingsmuligheter. Gitt at en velger en modell med et regionteater som et rendyrket produserende teater vil det i hovedsak være Avdeling for scenekunst som skilles ut, mens øvrige oppgaver blir igjen i ØKU. Velges en bredere regionteaterrolle, vil flere funksjoner kunne måtte overføres til regionteatret. Etableringen av region Viken kan også innvirke på ØKUs oppgaveportefølje. Det kan bli endringer i måten de kulturelle tjenestene er organisert på i Viken, når tre fylkesadministrasjoner skal bli til en. Også innenfor DKS-området kan en se for seg at det kan bli endringer, både når det gjelder kommunens rolle 12 og den regionale organiseringen av DKS. Uansett løsningen vil etableringen av et teater som en selvstendig organisasjon påvirke medarbeidere i ØKU. Det er viktig at det legges opp til gode prosesser som ivaretar disse medarbeidernes rettigheter. Det er derfor viktig å avklare hvilken rettslig stilling dagens ansatte har mht. en eventuell virksomhetsoverdragelse eller ved avvikling. Kunstnerisk Råd ble opprettet høsten 2017 som støttefunksjon for scenekunstarbeidet i Østfold kulturutvikling. Teatersjefen er ansvarlig for drift av rådet. Medlemmene velges for to år. Gitt etablering av et regionteater med et styre vil Kunstnerisk Råd kunne opphøre i den form det har i dag. Om det fortsatt skal være et slikt rådgivende organ for teatersjefen må enten avgjøres av styret, eller overlates til teatersjefen. 12 Kommuner har fått mulighet til å bli en såkalt 100 prosent-kommune. Dette innebærer å få direkte tildeling av midler fra DKS-ordningen, uten å gå via fylkeskommunen Konseptutredning regionteater Østfold

75 8 Opptrappingsplan Det er bred enighet blant våre informanter om å starte en prosess mot etablering av et regionteater før ev. regionteaterstatus er oppnådd. For det første tar en slik prosess tid, og etableringen av region Viken kan tilsi at det er behov for å handle raskt for å posisjonere seg i forhold til eventuelle kulturpolitiske grep i sammenheng med utviklingen av regionen. For det andre er en offensiv utvikling av et regionalt teater et tydelig signal om en vilje til å satse, noe som også vil kunne bli tillagt vekt for å få regionteaterstatus. Vi anbefaler derfor at det lages en opptrappingsplan for utvikling av et regionteater i Østfold som iverksettes raskt. En rask avklaring er også ønskelig for å redusere usikkerheten knyttet til ØKU og ØKUs medarbeidere. Nedenfor gir vi innspill til tiltak som en slik opptrappingsplan bør inneholde. Planen forutsetter at vårt forslag til konsept for regionteater i hovedsak legges til grunn: 1. Etablere den politiske visjonen om et profesjonelt teater i Østfold i form av et formål Som tidligere nevnt bør en formålserklæring sikre teatersjefen stor kunstnerisk frihet 2. Fylkeskommunen og kommunene avklarer økonomiske ambisjoner og forpliktelser for et teater, teatrets leveranser, samarbeid med andre og hvilken finansierings- og eierskapsmodell som skal legges til grunn Gitt en ambisjon om å generere statstilskudd innenfor rammen av 70/30 modellen er det viktig at fylkeskommunen og kommunen blir enige om en gjensidig forpliktende finansiering som innebærer en økning av innsatsen i forhold til i dag. En gradvis opptrapping av aktivitet fram mot et målsatt tidspunkt hvor regionteaterstatus oppnådd ville være en mulig vei å gå. 3. Det avklares hvilke oppgaver og funksjoner et regionteater skal ha og hvilke oppgaver som blir igjen i ØKU/fylkeskommunen, og hvordan disse skal organiseres Utgangspunktet her er det konsept for et teater som ble presentert i kapittel Det etableres et offentlig AS med et profesjonelt styre Dette er ordinær selskapsetablering, men styresammensetning er et viktig strategisk spørsmål. 5. Rettslig stilling for dagens ansatte i ØKU mht. en virksomhetsoverdragelse må avklares Oppgaver og funksjoner som skal ligge i et framtidig regionteater vil være definerende for eventuelle rettskrav og omfanget av virksomhetsoverdragelse. Det vil være viktig å legge opp til en prosess med god juridisk forankring og som oppfattes som legitim av de som blir berørt. 6. Styret ansetter teatersjef på åremål med kunstnerisk kraft og appell Åremålsperiode og vilkår må fastsettes før en eventuell rekrutteringsprosess kan iverksettes. 7. Teatersjef og styret utarbeider mål- og strategiplan for teatret for åremålsperioden Konseptutredning regionteater Østfold

76 «MOTTAKERNAVN» Vår ref.: 47002/ /8997 «ADRESSE» Deres ref.: «REF» «POSTNR» «POSTSTED» Dato: «UTLANDSADRESSE» Utvikling av teatervirksomheten i Østfold invitasjon og avklaring av kommunenes interesse for å delta som medeiere Østfold fylkeskommune vil med denne henvendelsen invitere kommunene i Østfold som medeiere i et selvstendig teater i Østfold. Vi ber om at kommunene avklarer sin interesse for å delta som medeiere i teatret, heretter kalt Østfoldteatret. Bakgrunn: Østfold har i dag et regionalt teater, der Østfold fylkeskommune har påtatt seg arbeidsgiveransvaret og det organisatoriske ansvaret. Det er etablert en samarbeidsavtale som løper med 14 kommuner i Østfold. Teatret ble opprettet som Østfold Teaterverksted i Halden 1991, og skiftet navn til Østfold Teater i I 2004 flyttet teatret til Gamlebyen i Fredrikstad. I 2011 flyttet teatret til K60 på Værste og ble en avdeling i Østfold kulturutvikling. Etter teatersjefens ønske ble navnet endret til Scenekunst Østfold. Østfold kulturutvikling ble etablert for å skape et sterkt scenekunstmiljø som skulle flytte inn i den planlagte fylkesscenen på Værste i Fredrikstad. Scenekunst Østfold har etter fylkesrådmannens vurdering har hatt en god utvikling som en del av Østfold kulturvikling, og det er skapt et godt grunnlag for å skille ut teatervirksomheten i en selvstendig organisasjon. Utfordringen med dagens modell er at teatret har blitt oppfattet som lite synlig og utydelig. Et selvstendig teater vil gi en sterkere profil, tydeliggjøre den kunstneriske friheten og bidra til at teatret kan bli en mer markant kulturinstitusjon i fylket. Ambisjonen om å oppnå regionteaterstatus for Østfold Teater/Scenekunst Østfold er forankret i regionale kulturplaner tilbake til Næring og kulturkomiteen ga i april 2017 fylkesrådmannen i oppdrag å utrede et konsept for et regionteater i Østfold. Saken førte til et stort engasjement fra en stor gruppe scenekunstaktører i og med tilknytning til Østfold, der de også ga uttrykk for at tiden nå er moden for å få et selvstendig teater i Østfold, i tråd med nasjonale teatertradisjoner. Fylkesrådmannen har gjennomført en utredning av et konsept for et regionteater i Østfold som følger vedlagt. Arbeidet er utført at Agenda Kaupang, med en arbeidsgruppe med representanter utpekt fra bykommunene i Østfold og med en referansegruppe fra scenekunstaktører i og med tilknytning til Østfold. Konseptutredingen ble lagt fram for Fylkestinget i Østfold 15. februar 2018, som gjorde følgende vedtak: Kulturseksjonen Postadresse: Postboks 220, 1702 Sarpsborg E-post: postmottak@ostfoldfk.no Kontoradresse: Oscar Pedersensvei 39, Sarpsborg Internett: Telefon: Org.nr.:

77 2 1. Konseptutredning regionteater Østfold tas til orientering. 2. Østfoldteateret etableres som et regionalt teater med ambisjon om å bli et regionteater. 3. Den utøvende teaterdelen av Østfold kulturutvikling skilles ut og overføres Østfoldteateret. 4. Østfold fylkeskommune vil stå som etablerer av Østfoldteateret. Fylkesrådmannen får i oppdrag å avklare kommunenes interesse for å delta som medeiere i teatret. 5. Fylkesrådmannen bes om å komme tilbake med en mer detaljert sak hvor eierskap, driftsform, forholdet til, og kjøp av tjenester fra, Østfold Kulturutvikling m.m. er beskrevet. Planene som peker framover: Formål og virksomhetsplaner Konseptutredningen peker på at formålet bør være å gi hele befolkningen i Østfold et profesjonelt teatertilbud med høy kunstnerisk kvalitet, ved å tilby - både tradisjonelt og nyskapende teater med lokal vri og tilhørighet - en kombinasjon av egne produksjoner, samproduksjoner og gjestespill - et mangfold i repertoar og casting som gjenspeiler det samfunnet vi lever i Det synes å være stor oppslutning om at Østfoldteatret skal være et turnerende teater, med sin identitet knyttet til regionale kulturhus, scener og ulike arenaer i Østfold. Teatret vil ledes av en teatersjef (på åremål) som har kunstnerisk frihet. Eierne vil fastsette teatrets vedtekter og utnevne styre. Østfoldteatret er i dag på god vei til å finne sin egenart i et regionalt samspill, der de bidrar til kommunenes kulturtilbud på flere måter, - nyskapende gjennom å ta i bruk byrom og utradisjonelle arenaer, bidra til et mangfoldig repertoar på regionens kulturhus og å være samfunnsaktuell i den kulturelle skolesekken. Gjennom lokale samarbeidsproduksjoner utvikles scenekunsten på en måte som belyser og tar vare på Østfolds historie og kulturelle tradisjon. Utredningen har også hatt til mandat å se på behovet for fasiliteter for teatervirksomheten. I dag holder Scenekunst Østfold til på K60 i Fredrikstad, hvor de har kontorer, systue og produksjonslokaler (blackbox), og hvor de har opprettet et godt prøvepublikum. Fasilitetene dekker teatrets behov på flere områder, men ikke fullstendig. Det finnes likevel ikke ett kulturhus i Østfold som i dag kan tilby alt et teater trenger, og det er heller ingen ambisjon at teatret skal knytte sin identitet til ett hus eller sted. Fylkeskommunen legger derfor ikke til 77

78 3 grunn at teatret skal relokaliseres i denne prosessen, men at det skal utvikles som et turnerende teater. Selskapsform: Formålet med omorganiseringen er å etablere et selvstendig autonomt teater i Østfold. Slik fylkeskommunen ser det, er de relevante selskapsformene aksjeselskap eller interkommunalt selskap. Dette er den selskapsformen stat, fylker og kommuner bruker for å organisere sitt eierskap i kunstnerisk virksomhet. Svært mange institusjoner har eierskap fra både fylket og kommune/-r. Østfold fylkeskommune vil ta ansvaret for å etablere virksomheten, men ser svært gjerne at en eller flere kommuner deltar som medeier av Østfoldteatret. Lokal forankring, medvirkning og samarbeid vil styrke den videre utviklingen av teatret. Eierskap gir større påvirkningsmulighet. Økonomi: Østfoldteatret har et økonomisk fundament basert på statlig, fylkeskommunalt og kommunale driftstilskudd på hhv. kr 8,3 mill., kr 6,3 mill., og kr 0,75 mill., til sammen ca. kr 15,35 mill. i offentlig driftsfinansiering for De kommunale driftstilskuddene er fordelt med kr 1,87 per innbygger fra 14 Østfoldkommuner iht. avtale, Fredrikstad bidrar i tillegg med et vertskommunetilskudd slik at vertskommunens bidrag er på til sammen er på kr I tillegg kommer billettinntekter og prosjektmidler, og for 2017 viser regnskapene at teatret i sum disponerte ca. kr 18 mill. I det videre utredningsarbeidet må det klargjøres hvilke merkostnader Østfoldteatret vil få som organisasjon utenfor Østfold fylkeskommune. Dette vil knytte seg til endringer i forhold som gjelder mva., økonomisk og administrativ drift og behov for driftsmidler. I utredningen framkommer det at Østfoldteatret i dag mottar statlig støtte tilsvarende 54 % av de offentlige driftsmidlene. I arbeidet for å oppnå regionteaterstatus, og en påfølgende «normal» offentlig finansiering på 70 stat/30 region, har det regionale bidraget allerede potensiale til å utløse en økning i statlig finansiering på kr 8,15 mill. Uavhengig av regionaleller regionteaterstatus, må Østfold jobbe for en økning i statlige overføringer. I mellomtiden må det utredes hva teatret har behov for i forhold til å bli en robust virksomhet, og det må bli en enighet blant de framtidige eierne om økonomien i virksomheten. Andre forhold: Østfold fylkeskommune blir fra en del av Viken fylkeskommune. I den pågående vurdering av større oppgaver og ansvar til større fylkeskommuner, er overføring av det statlige finansieringsansvaret for regionale kulturinstitusjoner ett av forslagene som inngår. I så fall vil de statlige midlene bli overført til Viken. Viken vil i så fall være ansvarlig for 3 78

79 4 region/regionale teatre. Vi legger til grunn at Viken vil være en god eier og utvikler for kulturområdet. I en større region vil nok likevel den lokale forankringen og engasjementet i kommunene ha en stor betydning. Østfold fylkeskommune inviterer med dette alle kommunene i Østfold til å delta som medeiere i Østfoldteatret. For å få til dette må vi få på plass et samarbeid. Vi ser derfor for oss at vi starter avklaringen med et dialogmøte med kommunene, enkeltvis eller flere sammen, der vi går gjennom behov for informasjon og avklaringer som kommunene vil ha i prosessen. Vi håper å kunne gjennomføre disse møtene innen utgangen av april, og ber om tilbakemelding på datoer. Østfold fylkeskommunes ambisjon er å kunne fatte et endelig vedtak om etableringen av Østfoldteatret i løpet av andre halvår Arbeidet med etableringen av Østfoldteatret har blitt møtt med stor interesse i Østfold, både politisk, i kunstnermiljøer, i media og i kommunene. Vi ser fram til å kunne fortsette dialogen for å realisere målsettingen. Med hilsen Dokumentet er elektronisk godkjent og signert av Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Toril Mølmen fylkeskultursjef Vedlegg: 1 Konseptutredning regionteater Østfold, Agenda Kaupang 79

80 Saksnr.: 2009/935 Løpenr.: /2018 Klassering: 026 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkestinget /2018 Forslag til justering av eieravtale og forslag til eierstrategi for Innovasjon Norge Vedlegg: 1 Forslag til justert eieravtale - endelig versjon 2 Oversikt over endringsforslag - eieravtale - endelig versjon 3 Eierstrategi - endelig versjon Komitélederens forslag til innstilling 1. Østfold fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til endringer i eieravtalen for Innovasjon Norge 2. Østfold fylkeskommune gir fylkeskommunal eiergruppe i oppdrag å utarbeide forslag til avtale om ivaretakelse av det fylkeskommunale eierskapet i Innovasjon Norge. 3. Østfold fylkeskommune godkjenner fremlagte eierstrategi som grunnlag for oppfølging av det administrative arbeidet med Innovasjon Norge. Komitélederens behandling Ingen endring. 80

81 Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune gir sin tilslutning til forslag til endringer i eieravtalen for Innovasjon Norge 2. Østfold fylkeskommune gir fylkeskommunal eiergruppe i oppdrag å utarbeide forslag til avtale om ivaretakelse av det fylkeskommunale eierskapet i Innovasjon Norge. 3. Østfold fylkeskommune godkjenner fremlagte eierstrategi som grunnlag for oppfølging av det administrative arbeidet med Innovasjon Norge. Sarpsborg, 10. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Eieravtalen mellom fylkeskommunene og staten ble inngått 24. mars Avtalen regulerer det juridiske og økonomiske forholdet mellom staten og fylkeskommunene, og fylkeskommunene imellom. Eieravtalen ble utformet forut for overføringen av 49 pst. eierskap til fylkeskommunene og implementeringen av den såkalte Forvaltningsreformen i Ny lov om Innovasjon Norge (LOV ) har medført behov for en justering av eieravtalen mellom staten og fylkeskommunene. Det er også behov for å endre avtalen i lys av erfaringer med eierskapet og opprydding mellom de ulike styringsdokumentene, ref. endringer i vedtektene til Innovasjon Norge i Det er foreslått i den justerte eieravtalen at eierne skal utarbeide en felles eierstrategi: Ref. punkt: Eierne skal utarbeide en felles eierstrategi. Den administrative eiergruppa for Innovasjon Norge som består av representanter fra Nærings- og fiskeridepartementet og fylkeskommunene har arbeidet med en felles eierstrategi som følger vedlagt. 2 81

82 Fakta Den fylkeskommunale administrative eiergruppa og Nærings- og Fiskeridepartementet har som følge av lovendringen, gjennomgått gjeldende eieravtale mellom staten og fylkeskommunene. Lovendringen har nødvendiggjort denne gjennomgangen på et viktig punkt. Gjennom lovendring (LOV ) hefter eierne ikke lenger over kreditorene for selskapets forpliktelser jf. ny 9, men er fortsatt ansvarlige for selskapets tidligere forpliktelser etter lov om Innovasjon Norge (LOV ) 9 (dette er i første rekke knyttet til pensjonsforpliktelser). I henhold til gjeldende eieravtale kan endringer i avtalen vedtas med 4/5 flertall av innskuddskapitalen som er representert på eiermøtet. Forslag til endringer i eieravtalen er omtalt i eget vedlegg. I vedlegget er hvert enkelt kapittel i en justert eieravtale beskrevet og kommentert, og viser eventuell flytting, endring eller fjerning av kapitler i den opprinnelige (gjeldende) eieravtalen. Avslutningsvis omhandler vedlegget øvrige endringer fra gammelt til justert avtaleverk, i hovedsak knyttet til punktene 7, 8 og 9 i opprinnelig avtale. I ny lov om Innovasjon Norge ble paragrafen om regionale styrer strøket. Dette medførte at en i loven la inn en sterkere formulering om Innovasjon Norges ansvar i regionene. Dette ble likeledes lagt inn i de nye vedtektene. I forslag til endringer av eieravtalen er det tatt inn et punkt om en felles eierstrategi mellom staten og fylkeskommunene. Utover dette er forslagene i hovedsak av teknisk karakter for å oppdatere eieravtalen slik at den er i tråd med det øvrige avtaleverket. Bortfallet av det solidariske ansvaret for selskapets forpliktelser overfor kreditorene gjør at det er naturlig å ta ut de særegne bestemmelsene om det fylkeskommunale eierskapet fra eieravtalen mellom staten og fylkeskommunene. Etter den fylkeskommunale eiergruppa sin oppfatning er det naturlig at dette reguleres gjennom en egen avtale mellom fylkeskommunene. Den fylkeskommunale eiergruppa mener det er naturlig at denne avtalen også regulerer forholdet mellom den fylkeskommunale administrative eiergruppa og de ulike fylkeskommunale eierne i Innovasjon Norge. Eierstrategien skal regulere samarbeidsforholdet mellom staten og fylkeskommunene/regionen som eiere. Strategien også skal vise omforente satsingsområder og omforente styringssignaler slik at eierne i felleskap kan drive et aktivt og dynamisk felles eierskap. Eierstrategien er formelt ikke behandlet i Nærings- og fiskeridepartementet. Behandlingen av eierstrategien vil dermed foregå parallelt i både fylkeskommunene og departementet før den endelige behandlingen i eiermøtet til Innovasjon Norge. 3 82

83 Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er enig i vurderinger og anbefalinger fra den fylkeskommunale eiergruppa til Innovasjon Norge. På vegne av denne gruppa har Kommunenes Sentralforbund utarbeidet et felles forslag til saksfremlegg, som fylkesrådmannen bygger denne saken på. 4 83

84 FORSLAG TIL JUSTERT EIERAVTALE 1 BAKGRUNN OG FORMÅL MED AVTALEN 1.1 Bakgrunn for etablering av Avtalen Innovasjon Norge ( Selskapet ) er et særlovselskap etablert i medhold av lov av 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge. Avtalens overordnede formål er å regulere eierforholdet, herunder de økonomiske og juridiske forholdene mellom Eierne, samt å legge til rette for et aktivt eierskap og oppfølging av Selskapets regionale og nasjonale rolle, i tråd med det lovgitte formålet med selskapet Eierne skal utarbeide en felles eierstrategi Avtalen gjelder for samtlige Andeler i Selskapet til enhver tid. 2 AVTALENS FORRANG OG EIERNES LOJALITETSPLIKT I Foretaksmøtet forplikter Eierne seg til å stemme i overensstemmelse med denne Avtalen. Dersom det oppstår uoverensstemmelse eller uklarhet mellom Avtalen og Vedtektene, skal denne Avtalen ha forrang. Dersom det oppstår uoverensstemmelse eller uklarhet mellom Avtalen og lov eller forskrift, har lov eller forskrift forrang. Eierne forplikter seg til å foreslå og stemme for endringer i Vedtektene dersom slike endringer er nødvendige for å overholde de forpliktelser som følger av denne Avtalen og lov eller forskrift. Eierne skal opptre lojalt overfor Selskapet og Selskapets formål, overfor de øvrige Eierne og det felles eierskapet. 3 VALG AV STYRET 3.1 Fremgangsmåte ved valg av medlemmer til Styret Valgkomiteen fremmer en innstilling til Foretaksmøtet for valg av styremedlemmer i henhold til retningslinjene for valgkomiteens arbeid. Det er Eiernes intensjon at Foretaksmøtet som en hovedregel skal følge innstillingen fra valgkomiteen. 84

85 2/4 Dersom ikke Valgkomiteens innstilling eller et annet forslag oppnår et tilstrekkelig flertall i Foretaksmøtet, skal valg av styremedlemmer skje etter den fremgangsmåte som følger av punkt til under Med utgangspunkt i punkt 3.1 skal Staten skal ha rett til å velge 5 fem styremedlemmer, herunder Styrets leder. Fylkeskommunene skal tilsvarende ha rett til å velge 4 fire styremedlemmer, herunder Styrets nestleder Foretaksmøtet skal tre sammen senest 21 tjueen dager etter førstegangsbehandling av styrevalg for å foreta valg av styremedlemmer i henhold til fremgangsmåte beskrevet i punkt Som en forberedelse til Foretaksmøtet, skal Fylkeskommunene i forkant av Foretaksmøtet tre sammen for å foreta deres valg av medlemmer til Styret. Medlemmene til Styret velges med simpelt flertall av de frammøtte Fylkeskommunene. 4 TILFØRSEL AV KAPITAL OG OVERDRAGELSE AV ANDELER Eierne er ansvarlige for Selskapets tidligere forpliktelser etter lov om Innovasjon Norge ( LOV ) 9. Gjennom lovendring (LOV ) hefter Eierne ikke lenger over kreditorene for selskapets forpliktelser jf. ny 9. Bestemmelsene i eieravtalen av 24. mars 2010 gjelder dersom én eller flere eiere blir holdt ansvarlig for forpliktelser inngått av selskapet før 1. januar Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet gir en årlig grunnbevilgning til Selskapet som skal dekke Selskapets basiskostnader, herunder direkte personalkostnader for administrerende direktør og leder av hvert distriktskontor, og honorarer til styret og selskapets valgkomité. Alle oppdragsgivere dekker den samlede drift og de samlede aktivitetsavhengige kostnadene for de oppdrag som avtales med Selskapet. 4.2 Vilkår for å eie og omsette andeler i Selskapet Andeler i Selskapet kan kun eies av Staten og Fylkeskommunene. Den enkelte Fylkeskommunes eierandel tilsvarer Fylkeskommunens andel av innskuddskapitalen. Eierne kan ikke omsette eierandeler slik at eierfordelingen i lov om Innovasjon Norge 2 ikke lenger kan opprettholdes. Ved omsetning av andeler skal andelene overdras til kostpris. Andelene skal videre overdras med alle rettigheter og forpliktelser som er oppstått, men ikke forfalt på tidspunktet for overdragelsen, herunder (men ikke begrenset til) rett til utbytte og plikt til tilførsel av ny kapital etablert i medhold av Avtalen. 85

86 3/4 Rettigheter og forpliktelser som er oppstått på tidspunktet for overdragelsen og som forfaller innen utløpet av det kalenderår som overdragelsen skjer, allokeres overdragende Fylkeskommuner etterskuddsvis. 5 EIERMØTER OG ENDRINGER I AVTALEN 5.1 Eiermøter og eiernes adgang til å endre Avtalen Eiere som enkeltvis eller samlet utgjør minst 1/3 av Innskuddskapitalen kan sende ut innkalling til Eiermøte. Innkallingen skal være sendt senest 4 fire uker før Eiermøtet skal avholdes med mindre det er påtrengende nødvendig og forsvarlig med en kortere frist, eller dersom eiere som representerer minst 1/3 av Innskuddskapitalen krever at et Eiermøte avholdes i forkant av ordinært eller ekstraordinært Foretaksmøte. Eiermøtet kan fatte vedtak ved simpelt flertall av Innskuddskapitalen som er representert i Eiermøtet, med unntak av vedtak om endringer i eieravtalen. Endringer i eieravtalen krever 4/5 flertall av innskuddskapitalen som er representert i Eiermøtet. Avtalen endres i Eiermøte slik at Eierne ved dette flertallskrav aksepterer at Avtalen blir endret med virkning også for den som har stemt mot eller unnlatt å møte i Eiermøtet for endring av Avtalen. Eiermøtet skal ikke ha vedtakskompetanse i saker som etter denne Avtalen, Lov om Innovasjon Norge eller Selskapets vedtekter skal behandles av Styret eller Foretaksmøtet. Forut for et vedtak i Eiermøtet må den enkelte Fylkeskommune sørge for å ha gjort de nødvendige formelle vedtak som følger av lov om kommuner og fylkeskommuner (lov ). 5.2 Endring av avtalen på bakgrunn av rettslig avgjørelse el. I den grad bestemmelser i denne Avtalen anses av domstol eller annen kompetent myndighet for å være ugyldig, ulovlig eller uten tvangskraft, skal: (i) vedkommende bestemmelse anses for ikke å inngå i denne Avtalen og skal ikke påvirke tvangskraften til de øvrige deler av Avtalen. (ii) Eierne skal avtale en ny bestemmelse til erstatning for den mangelfulle bestemmelsen som så langt det lar seg gjøre ivaretar formålet med den mangelfulle bestemmelsen. 5.3 Bortfall av avtalen Avtalen faller bort dersom Selskapet oppløses. Dersom Avtalen faller bort, bortfaller Eiernes rettigheter etter denne Avtalen og Eierne er fristilt fra sine forpliktelser etter Avtalen. I et slikt tilfelle skal Avtalens punkt 6 om lovvalg og verneting likevel gjelde. 86

87 4/4 Bortfall av avtalen vil under enhver omstendighet ikke innebære at Eierne fristilles fra sitt ansvar for Selskapets forpliktelser, herunder fordelingen av forpliktelsene mellom Eierne i henhold Avtalen. 6 LOVVALG OG VERNETING Denne Avtalen reguleres av norsk rett. Enhver tvist om forståelsen eller gjennomføringen av denne Avtalen skal søkes løst i minnelighet. Tvister som oppstår i forbindelse med denne Avtalen skal avgjøres ved de alminnelige domstoler med Oslo tingrett som rett verneting. 87

88 1 OVERSIKT OVER ENDRINGSFORSLAG EIERAVTALE Dette dokumentet viser de endringer som er foreslått i eieravtalen som ble vedtatt 24. mars Hovedsakelig er endringsforslagene begrunnet med endringer i øvrige styringsdokument for Innovasjon Norge etter at eieravtalen ble vedtatt. 1 BAKGRUNN Dette punktet er foreslått endret som følge av endringene i lov om Innovasjon Norge. Teksten «selskapets regionale og nasjonale rolle, i tråd med det lovgitte formålet med selskapet.» erstatter den gamle avtalens siste kapittel som hadde teksten: «Gjennom et felles eierskap ønsker Eierne å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikk.» Det er i tillegg lagt inn 2 nye underkapitler. Underkapittel (1.1.1.) legger føringer for at eierne i fellesskap skal utarbeide en felles eierstrategi. Underkapittel (1.1.2) var kapittel i opprinnelig avtale. Underkapitlene 1.2. til og med 1.5. i den opprinnelige avtalen er strøket eller flyttet som følger: 1.2 og 1,2,1 om innskuddskapital er ivaretatt i vedtektene om eierandeler er foreslått flyttet til kapittel om gyldighet for andeler i selskapet er foreslått lagt inn i som kapittel ivaretas i kapittel om selskapets formål er ivaretatt i loven. Underkapitler som og ivaretas i ny felles eierstrategi punkt 1.3. med underpunkter om samarbeidsforum ivaretas i ny felles eierstrategi punkt om avtalens ikrafttredelse bortfall varighet er strøket eller flyttet som følger er ikke lenger aktuell flyttes og ivaretas i nytt kapittel 5.3. Ny avtaletekst kapitel 1. lyder som følger: 1.1 Bakgrunn for etablering av Avtalen Innovasjon Norge ( Selskapet ) er et særlovselskap etablert i medhold av lov av 19. desember 2003 nr. 130 om Innovasjon Norge. Avtalens overordnede formål er å regulere eierforholdet, herunder de økonomiske og juridiske forholdene mellom Eierne, samt å legge til rette for et aktivt eierskap og oppfølging av Selskapets regionale og nasjonale rolle, i tråd med det lovgitte formålet med selskapet Eierne skal utarbeide en felles eierstrategi Avtalen gjelder for samtlige Andeler i Selskapet til enhver tid. 88

89 2/6 2 AVTALENS FORRANG OG EIERNES LOJALITETSPLIKT Dette kapitlet er kun foreslått endret ved at avsnitt 1 er flyttet fra avtalens kapittel om andelseiernes forpliktelser. I tillegg er kapitlet ikke lenger inndelt i underkapitler. Ny avtaletekst kapittel 2 lyder som følger: I Foretaksmøtet forplikter Eierne seg til å stemme i overensstemmelse med denne Avtalen. Dersom det oppstår uoverensstemmelse eller uklarhet mellom Avtalen og Vedtektene, skal denne Avtalen ha forrang. Dersom det oppstår uoverensstemmelse eller uklarhet mellom Avtalen og lov eller forskrift, har lov eller forskrift forrang. Eierne forplikter seg til å foreslå og stemme for endringer i Vedtektene dersom slike endringer er nødvendige for å overholde de forpliktelser som følger av denne Avtalen og lov eller forskrift. Eierne skal opptre lojalt overfor Selskapet og Selskapets formål, overfor de øvrige Eierne og det felles eierskapet. 3 VALG AV STYRET Dette kapitlet har endret navn fra Hovedstyre til Styre som følge av lovendringen. Det er to vesentlige endringer i dette kapitlet fra tidligere: Tidligere kapitel 3.1. om Hovedstyret i den gamle avtalen er strøket i sin helhet, dette er fastlagt i Lov om Innovasjon Norge. Tidligere kapittel 3.2. om valgkomité er flyttet over i vedtektene. Det er ikke foreslått endringer i fremgangsmåte for valg av medlemmer til styret. Ny avtaletekst kapittel 3. lyder som følger: 89

90 3/6 3.1 Fremgangsmåte ved valg av medlemmer til Styret Valgkomiteen fremmer en innstilling til Foretaksmøtet for valg av styremedlemmer i henhold til retningslinjene for valgkomiteens arbeid. Det er Eiernes intensjon at Foretaksmøtet som en hovedregel skal følge innstillingen fra valgkomiteen. Dersom ikke Valgkomiteens innstilling eller et annet forslag oppnår et tilstrekkelig flertall i Foretaksmøtet, skal valg av styremedlemmer skje etter den fremgangsmåte som følger av punkt til under Med utgangspunkt i punkt 3.1 skal Staten skal ha rett til å velge 5 fem styremedlemmer, herunder Styrets leder. Fylkeskommunene skal tilsvarende ha rett til å velge 4 fire styremedlemmer, herunder Styrets nestleder Foretaksmøtet skal tre sammen senest 21 tjueen dager etter førstegangsbehandling av styrevalg for å foreta valg av styremedlemmer i henhold til fremgangsmåte beskrevet i punkt Som en forberedelse til Foretaksmøtet, skal Fylkeskommunene i forkant av Foretaksmøtet tre sammen for å foreta deres valg av medlemmer til Styret. Medlemmene til Styret velges med simpelt flertall av de frammøtte Fylkeskommunene. 4 TILFØRSEL AV KAPITAL OG OVERDRAGELSE AV ANDELER Avtalens kapittel 4 er i hovedsak foreslått flyttet til andre kapitler i eieravtalen: Kapittel 4.1. om andelseiernes forpliktelser etter avtalen er foreslått lagt inn i kapittel 2. Kapittel 4.2. om innkalling og forberedelse til foretaksmøtet er lovfestet og derfor strøket fra avtalen. Forslaget til nytt kapittel 4 omhandler retningslinjer for tilførsel av kapital og overdragelse av andeler. Dette kapitlet er omarbeidet og forkortet fra kapittel 7 og 8 i den opprinnelige avtalen. Ny avtaletekst kapittel 4 lyder som følger: 90

91 4/ Eierne er ansvarlige for Selskapets tidligere forpliktelser etter lov om Innovasjon Norge (LOV ) 9. Gjennom lovendring (LOV ) med ikrafttredelse hefter Eierne ikke lenger over kreditorene for selskapets forpliktelser jf. ny 9. Bestemmelsene i eieravtalen av 24. mars 2010 gjelder dersom én eller flere eiere blir holdt ansvarlig for forpliktelser inngått av selskapet før 1. januar Staten ved Nærings- og fiskeridepartementet gir en årlig grunnbevilgning til Selskapet som skal dekke Selskapets basiskostnader, herunder direkte personalkostnader for administrerende direktør og leder av hvert distriktskontor, og honorarer til styret og selskapets valgkomité. Alle oppdragsgivere dekker den samlede drift og de samlede aktivitetsavhengige kostnadene for de oppdrag som avtales med Selskapet. 4.2 Vilkår for å eie og omsette andeler i Selskapet Andeler i Selskapet kan kun eies av Staten og Fylkeskommunene. Den enkelte Fylkeskommunes eierandel tilsvarer Fylkeskommunens andel av innskuddskapitalen. Eierne kan ikke omsette eierandeler slik at eierfordelingen i lov om Innovasjon Norge 2 ikke lenger kan opprettholdes. Ved omsetning av andeler skal andelene overdras til kostpris. Andelene skal videre overdras med alle rettigheter og forpliktelser som er oppstått, men ikke forfalt på tidspunktet for overdragelsen, herunder (men ikke begrenset til) rett til utbytte og plikt til tilførsel av ny kapital etablert i medhold av Avtalen. Rettigheter og forpliktelser som er oppstått på tidspunktet for overdragelsen og som forfaller innen utløpet av det kalenderår som overdragelsen skjer, allokeres overdragende Fylkeskommuner etterskuddsvis. 5 EIERMØTER OG ENDRINGER I AVTALEN Dette kapitlet er foreslått som en konsolidering av den opprinnelige avtalens underkapittel 1.5.2, og kapitlene 5, 6, og 9. Kapitlet er også foreslått endret slik at selskapet ikke lenger har en rolle i innkalling eller gjennomføring av eiermøtene. Ny avtaletekst kapittel 5 lyder som følger: 91

92 5/6 5.1 Eiermøter og eiernes adgang til å endre Avtalen Eiere som enkeltvis eller samlet utgjør minst 1/3 av Innskuddskapitalen kan sende ut innkalling til Eiermøte. Innkallingen skal være sendt senest 4 fire uker før Eiermøtet skal avholdes med mindre det er påtrengende nødvendig og forsvarlig med en kortere frist, eller dersom eiere som representerer minst 1/3 av Innskuddskapitalen krever at et Eiermøte avholdes i forkant av ordinært eller ekstraordinært Foretaksmøte. Eiermøtet kan fatte vedtak ved simpelt flertall av Innskuddskapitalen som er representert i Eiermøtet, med unntak av vedtak om endringer i eieravtalen. Endringer i eieravtalen krever 4/5 flertall av innskuddskapitalen som er representert i Eiermøtet. Avtalen endres i Eiermøte slik at Eierne ved dette flertallskrav aksepterer at Avtalen blir endret med virkning også for den som har stemt mot eller unnlatt å møte i Eiermøtet for endring av Avtalen. Eiermøtet skal ikke ha vedtakskompetanse i saker som etter denne Avtalen, Lov om Innovasjon Norge eller Selskapets vedtekter skal behandles av Styret eller Foretaksmøtet. Forut for et vedtak i Eiermøtet må den enkelte Fylkeskommune sørge for å ha gjort de nødvendige formelle vedtak som følger av lov om kommuner og fylkeskommuner (lov ). 5.2 Endring av avtalen på bakgrunn av rettslig avgjørelse el. I den grad bestemmelser i denne Avtalen anses av domstol eller annen kompetent myndighet for å være ugyldig, ulovlig eller uten tvangskraft, skal: (i) vedkommende bestemmelse anses for ikke å inngå i denne Avtalen og skal ikke påvirke tvangskraften til de øvrige deler av Avtalen. (ii) Eierne skal avtale en ny bestemmelse til erstatning for den mangelfulle bestemmelsen som så langt det lar seg gjøre ivaretar formålet med den mangelfulle bestemmelsen. 5.3 Bortfall av avtalen Avtalen faller bort dersom Selskapet oppløses. Dersom Avtalen faller bort, bortfaller Eiernes rettigheter etter denne Avtalen og Eierne er fristilt fra sine forpliktelser etter Avtalen. I et slikt tilfelle skal Avtalens punkt 6 om lovvalg og verneting likevel gjelde. Bortfall av avtalen vil under enhver omstendighet ikke innebære at Eierne fristilles fra sitt ansvar for Selskapets forpliktelser, herunder fordelingen av forpliktelsene mellom Eierne i henhold Avtalen. 92

93 6/6 6 LOVVALG OG VERNETING Dette kapitlet er en videreføring av den gamle avtalens kapittel 10 uten endringer. Denne Avtalen reguleres av norsk rett. Enhver tvist om forståelsen eller gjennomføringen av denne Avtalen skal søkes løst i minnelighet. Tvister som oppstår i forbindelse med denne Avtalen skal avgjøres ved de alminnelige domstoler med Oslo tingrett som rett verneting. ØVRIGE FORSLAG TIL ENDRINGER: Gammelt kapittel- 7. UTBYTTE /OVERFØRINGER OG TILFØRSEL AV KAPITAL 7.1 Om utbetaling av utbytte eller overføringer fra de enkelte ordningene: Dette er flyttet til vedtektene for å sikre selskapets behandling av dette. 7.2 Om utbetaling av utbytte fra selskapet: Dette er regulert i lov og supplert i vedtekter. 7.3 Tilførsel av kapital: Underkapittel er lagt inn i kapittel 4. Underkapittel er lagt inn i kapittel 4. Underkapitlene til og med er strøket eller endret som følge av lovendringene og er lagt inn i den nye avtalens kapittel 4. Gammelt kapittel- 8. OVERDRAGELSE AV ANDELER Hele dette kapittelet er omarbeidet og forkortet i kapittel 4 i ny avtale. Den fylkeskommunale eiergruppa anbefaler at disse bestemmelsene tas inn i en egen fylkeskommunal eieravtale, siden bestemmelsene skal regulere fylkeskommunene sitt eierskap i Innovasjon Norge. Gammelt kapittel- 9. ENDRINGER I AVTALEN OG SAKSBEHANDLINGREGLER: Dette kapitlet blir ivaretatt i forslag til endringer i avtalens kapittel 5. 93

94 Eierstrategi for Innovasjon Norge Innhold 1. Innledning bakgrunn... 2 Modellen med særlovselskap og felles eierskap Regulering av eierskapet Eieravtalen Eiernes forutsetning Selskapets formål Selskapets forvaltningsansvar Tilstedeværelse Dialogarena mellom eierne Politisk dialogarena Administrativ dialogarena Administrativ eiergruppe for Innovasjon Norge Samarbeidsforum - Næringspolitisk dialogarena Selskapets ledelse Prinsipper for eierskap Sikring av verdier Sikre likebehandling av aksjonærer Eiernes oppfølging av selskapet Eiernes styring gjennom foretaksmøtet Oppnevnelse av styre Om styremedlemmers kompetanse Arbeidet med omforente mål for selskapet Forholdet mellom eiere og oppdragsgivere Mål og strategier for eiernes eierstyring Rammer for selskapet Aktiv deltagelse i selskapets styringsorgan Innovasjon Norge sin rolle som rådgiver i næringspolitiske spørsmål Finansiering av virksomheten

95 1. Innledning bakgrunn Selskapet ble stiftet som et særlovselskap i desember 2003, med hovedmål om å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Selskapet eies av fylkeskommunene og staten. Lov om Innovasjon Norge regulerer formålet til selskapet og gir de overordnede bestemmelsene for forholdet mellom eierne og selskapet, forholdet eierne imellom og vilkårene for å legge oppdrag til selskapet. Utover bestemmelsene i særloven, reguleres eierskapet gjennom vedtektene og eieravtalen. I tillegg er det en rekke andre dokumenter som setter rammer for utøvelsen av eierskapet, som føringer for fylkeskommunenes eierskapsutøvelse, stortingsmeldinger, statens økonomireglement, anbefalinger for god eierstyring (NUES) og internasjonale anbefalinger om god eierpraksis. Eierstrategien er omforent mellom fylkeskommunene og staten, og omhandler eiernes forvaltning av eierskapet i Innovasjon Norge og rammeverket for eierstyringen av selskapet. Det oppstilles også overordnede mål og strategier for selskapets virksomhet. I de følgende kapitlene vil det redegjøres nærmere for hvordan eierne i fellesskap skal realisere de aktuelle målene. Eierstrategien rulleres som hovedregel i løpet av hver fylkeskommunale valgperiode. God utøvelse av eierskapet krever bevissthet om de ulike rollene fylkeskommunene og staten har ovenfor Innovasjon Norge. I dag forvalter selskapet bedriftsrettede virkemidler på oppdrag fra ulike departementer, fylkeskommuner og fylkesmenn. Modellen med særlovselskap og felles eierskap Opprettelsen av et felles eierskap av Innovasjon Norge kom som følge av forvaltningsreformen i 2010, senere revidert gjennom Prop. 187 L ( ) Endringer i lov om Innovasjon Norge, og sist revidert gjennom Prop. 89 L ( ), vedtatt av Stortinget 18. mai I Innst. S. nr. 166 ( ) knyttet til reformen er eierskapet politisk konkretisert gjennom komiteens flertallsinnstilling til Stortingets behandling. Innstillingen legger et klart grunnlag for de overordnede politiske målsettinger som er knyttet til et felles eierskap mellom fylkeskommunene og staten. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringens målsetting er å styrke regionenes strategiske og samordnende funksjon ytterligere og at dette på det næringspolitiske området blant annet skal sikres gjennom at eierskapet til Innovasjon Norge deles mellom staten og regionene Flertallet mener det bør legges til grunn at summen av regionenes strategier innenfor innovasjons- og næringsområdet, sammen med nasjonale næringsstrategier, skal være et viktig grunnlag for Innovasjon Norges samlede virksomhet. Det vises likeledes til Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver med påfølgende Prop. 84 S ( ) Ny inndeling av regionalt folkevalgt nivå 95

96 som klart fastlegger og forsterker de folkevalgte regionenes ansvar for samfunnsutviklingen i egen region. Virksomheten i Innovasjon Norge reguleres i stor grad av lov om Innovasjon Norge som ble justert og Utover særloven og eierstrategien er det utarbeidet følgende styringsdokumenter for selskapet: vedtekter retningslinjer for valgkomiteen eieravtale I tillegg til dette utsteder den enkelte oppdragsgiver egne oppdragsbrev til selskapet. 1.2 Regulering av eierskapet Som følge av lov om Innovasjon Norge skal selskapet eies av staten med 51 pst. og fylkeskommunene med 49 pst Eieravtalen Eieravtalen mellom fylkeskommunene og staten ble inngått 24. mars Eieravtalen regulerer det juridiske og økonomiske forholdet mellom staten og fylkeskommunene, og fylkeskommunene imellom. Det er fremmet forslag om justering av den gjeldende eieravtalen. Behovet for justering av eieravtalen kommer på bakgrunn av endringer i lov om Innovasjon Norge som trådte i kraft Det er også behov for å endre avtalen i lys av erfaringer med eierskapet og opprydding mellom de ulike styringsdokumentene, ref. endringer i vedtektene til Innovasjon Norge i Eiernes forutsetning Gjennom et felles eierskap ønsker eierne å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Eierne er enige om å utvikle selskapet som den sentrale virkemiddelaktøren i næringspolitikken, og vil opptre lojalt med tanke på etablering av programmer og prosjekter. 1.3 Selskapets formål Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet, jf. 1 i lov om Innovasjon Norge. 1.4 Selskapets forvaltningsansvar Selskapet skal forvalte næringsrettede virkemidler på oppdrag fra staten gjennom angjeldende departementer og fylkeskommuner (enkeltvis en Oppdragsgiver og i fellesskap Oppdragsgiverne ). Virkemidlene skal være innenfor finansiering, rådgivning og kompetanse, nettverk og infrastruktur, og profilering. Virkemidlene skal anvendes i tråd med oppdragsbrev fra Oppdragsgiverne ( Oppdragsbrev ) og de til enhver tid gjeldende regelverk. 1.5 Tilstedeværelse Eierne legger til grunn at selskapet skal videreutvikle en desentralisert organisasjon innenfor rammen av lov om Innovasjon Norge. Selskapet skal ha en organisering som er tilpasset ulike behov i regionene. Selskapet skal samarbeide med regionale aktører, og særlig fylkeskommunene som leder av de regionale partnerskapene. 96

97 1.6 Dialogarena mellom eierne Det skal legges til rette for dialog mellom eierne både på politisk og administrativt nivå Politisk dialogarena På politisk nivå benyttes de faste møtene i fylkesordfører-/rådslederkollegiet. Staten som eier, ved næringsministeren, kan be om innpass i disse møtene når saker som er relevante for eierskapet i Innovasjon Norge diskuteres. Likeledes kan fylkeskommunene be om at staten møter ved næringsministeren Administrativ dialogarena På administrativt nivå avholdes jevnlige møter mellom den avdelingen i NFD som til enhver tid har ansvaret for eierskapet i selskapet, og den oppnevnte fylkeskommunale eiergruppa Administrativ eiergruppe for Innovasjon Norge Administrativ eiergruppe for Innovasjon Norge består av representanter fra NFD og fylkeskommunene. Eiergruppa skal blant annet diskutere saker som kan være aktuelle å ta opp på eiermøter og foretaksmøter i Innovasjon Norge. Nærmere bestemt skal arbeidsgruppa: - gjensidig informere hverandre om saker som angår eierne - diskutere aktuelle saker/problemstillinger knyttet til eierskapet - identifisere hvilke saker/problemstillinger som bør løftes opp på politisk nivå - gjennomgå saker til foretaksmøte sammen med styret og ledelsen i Innovasjon Norge. Ansvaret for å innkalle til møter i gruppen og for å lede disse går på omgang mellom NFD og fylkeskommunene. Alle deltagere i gruppa er ansvarlige for å melde inn aktuelle saker til møtene. 1.7 Samarbeidsforum - Næringspolitisk dialogarena Forumet skal legge til rette for en langsiktig strategisk utvikling av selskapet, herunder drøfte overordnede prinsipper for virksomheten og hovedinnhold i kommende års oppdragsbrev. Den administrative eiergruppa er ansvarlig for å legge til rette for en mest mulig formålstjenlig struktur for forumet, i samarbeid med oppdragsgivende departementer. 1.8 Selskapets ledelse Innovasjon Norge skal ledes av et styre og administrerende direktør, jf. 13 i lov om Innovasjon Norge. Eierne utøver eierstyring gjennom foretaksmøtet som er Innovasjon Norges øverste myndighet, jf. 28 i samme lov. Hver eier oppnevner en representant til foretaksmøtet. For fylkeskommunene representerer ordfører eller rådsleder eierskapet, mens staten i utgangspunktet er representert ved næringsministeren. 2. Prinsipper for eierskap. Statens og fylkeskommunenes prinsipper for eierstyring og selskapsledelse retter seg mot forvaltingen av felles eierinteresser. Dette er prinsipper som er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper utarbeidet av blant annet NUES og OECD. Prinsippene omhandler 97

98 vesentlige forhold som likebehandling, åpenhet, uavhengighet, styresammensetning, styrets rolle mv. Det er særlig to overordnede hensyn som ligger til grunn for utformingen av prinsippene. 2.1 Sikring av verdier For det første skal de bidra til en god eierforvaltning som sikrer eiernes verdier. I denne sammenheng er prinsippene knyttet til utforming av mål for avkastning og utbytte, kapitalstruktur, valg av styre/styresammensetning, samfunnsansvar, samt insentiv- og kontrollsystemer av stor betydning. 2.2 Sikre likebehandling av aksjonærer Det er lagt vekt på hensynet til likebehandling av aksjonærer, åpenhet knyttet til eierskapet og bruk av foretaksmøtet som beslutningsarena. Aksjonærene har derfor heller ikke egne styremedlemmer, men forutsetter at alle styrets medlemmer skal søke å ivareta selskapets og aksjonærenes felles interesser. Dette inkluderer også medlemmer valgt av og blant de ansatte. 3 Eiernes oppfølging av selskapet Eierne følger opp selskapet gjennom foretaksmøtet. I tillegg gjennomføres dialogmøter mellom eierne og selskapets ledelse. 3.1 Eiernes styring gjennom foretaksmøtet Forvaltningen av selskapet hører under styret. Dette innebærer at styringen av selskapet ikke er eiernes oppgave og ansvar. Dersom eierne er misfornøyde med måten forvaltningen av selskapet skjer, må styret i ytterste konsekvens skiftes ut. Eiernes utøvelse av eiermyndighet skjer gjennom deltakelse og stemmegivning på foretaksmøtet. Dette sikrer transparens og åpenhet rundt eierstyringen og gir alle eierne anledning til å delta på like vilkår i styringen av selskapet. En sentral del av det ordinære foretaksmøtet er godkjennelse av årsregnskap og styrets beretning. Denne godkjenningen krever gode prosesser fra den enkelte eier, slik at det sikres et godt grunnlag for en forsvarlig stemmegivning på foretaksmøtet. En annen sentral del av foretaksmøtet er endringer av vedtekter. Det er i vedtektene eierne gir sine føringer til styret, og setter ramme for styrets handlingsrom. Det er ingen krav til vedtektene i Innovasjon Norge, slik det er for aksjeselskap. Bakgrunnen for dette er at mange av kravene i aksjeloven er oppfylt gjennom føringer i særloven om Innovasjon Norge. En tredje sentral del av det ordinære foretaksmøtet er valg av styre. Selskapet skal ha et styre på minst ni medlemmer. Styret skal ha en leder og nestleder som velges av foretaksmøtet. Lov om Innovasjon Norge har avvikende bestemmelser fra andre selskapslover når det gjelder ansatterepresentasjon. De ansatte deltar ikke i behandling av bevilgningssaker, men ved behandling av administrative saker suppleres styret med to styremedlemmer som velges blant de ansatte. Styrevalget forberedes av en valgkomite. Eierne har gitt egne retningslinjer for valgkomiteens arbeid. Eieravtalen regulerer også hvordan eierne skal forholde seg til valg av styre. 98

99 Loven legger rammer for behandling av saker på foretaksmøtet, ref. lovens 31a Oppnevnelse av styre Styret består av 11 medlemmer, hvorav 2 medlemmer velges av og blant de ansatte (jfr. eieravtalen og retningslinjene for valgkomiteen) Eierne har et ansvar for å sikre at det oppnevnes et styre som har kompetanse, erfaring, kapasitet og mangfold ut fra selskapets egenart. Styret skal videre sammensettes i tråd med gjeldende lovkrav og retningslinjer for valgkomiteen Om styremedlemmers kompetanse Forståelse og innsikt i nasjonale og regionale næringspolitiske prosesser samt den politiske og administrative organiseringen i staten og fylkeskommunene. Bransjekunnskap, herunder kunnskap om trender og utviklingstrekk innenfor bransjen samt kunnskap om konkurrerende virksomheter. Kunnskap om selskapets virksomhet, herunder formål, organisering, forretningsområder, strategi mv. Kollegiet skal samlet ha erfaring innen områder som juss, økonomi/regnskap/revisjon, risikostyring, markedsføring mv. Erfaring knyttet til styrearbeid. Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til organisasjonsmessige endringsprosesser. Habilitet bør vurderes i forbindelse med valg av styremedlemmer som har verv/ansettelsesforhold hos enheter som har forretningsmessige forhold til Innovasjon Norge. Det skal søkes å oppnå kontinuitet i styret gjennom å ha alternerende valgperioder for medlemmene/ varamedlemmene, ref. retningslinjer for valgkomiteen. Styret har et selvstendig ansvar for å evaluere eget arbeid og kompetanse, herunder iverksette eventuelle tiltak for å videreutvikle egen kompetanse. 4. Arbeidet med omforente mål for selskapet Innovasjon Norge har et mål- og resultatstyringssystem som er forankret i selskapets formål, og utformet i nært samarbeid mellom eierne, oppdragsgiverne og Innovasjon Norge. Systemet ble utviklet i tilknytning til arbeidet med Meld. St. 22 ( ) Verktøy for vekst om Innovasjon Norge og Siva SF. Det er utformet et operativt mål- og resultatstyringssystem, basert på den nye målstrukturen for Innovasjon Norge. Mål- og resultatstyringssystemet setter overordnede mål og indikatorer for Innovasjon Norges virksomhet, og gir sammen med støttende analyser og evalueringer en indikasjon på om selskapet når sine mål. Systemet skal indikere måloppnåelse på en god og effektiv måte, og være et verktøy for å utvikle bedre og mer treffsikre virkemidler. Systemet gir også en uavhengig vurdering av måloppnåelsen. Statistisk sentralbyrå utfører de statistiske analysene for effektindikatorene for Innovasjon Norge. Vedtektene til Innovasjon Norge stiller krav om at styret skal dokumentere måloppnåelse. Det er også et krav i regnskapsloven at årsberetningen skal inneholde ikke-finansielle resultatindikatorer, der dette er nødvendig for å forstå virksomhetens utvikling. 99

100 5. Forholdet mellom eiere og oppdragsgivere Oppdrag til Innovasjon Norge er regulert i flere paragrafer i lov om Innovasjon Norge, samt i vedtektene. 1 bestemmer formålet til Innovasjon Norge, 8 regulerer finansieringen av oppdrag og forholdet mellom selskapet og oppdragsgivere, og 10 regulerer hvilke typer virkemidler selskapet kan ha (få oppdrag om) for å oppfylle formålet. 10 gir også eierne anledning til å gi nærmere regler om selskapets virkemidler gjennom foretaksmøtet. Det er en hovedføring at oppdragene skal bygge opp under formålet til selskapet. Det er utarbeidet en rutine for å vurdere om nye oppdrag som ønskes lagt til selskapet er i tråd med denne føringen. Det kreves et vedtak i foretaksmøtet for å legge nye oppgaver av vesentlig karakter til selskapet. Bestemmelsen skal sikre at samtlige eiere har løpende kontroll/oversikt over selskapets aktiviteter. Eierne har ikke definert hva som skal til for at nye oppgaver er av vesentlig karakter, men det er etablert en rutine for å vurdere hvert enkelt forslag. For på en hensiktsmessig og effektiv måte å kunne avklare om oppgaver er av en slik karakter at de bør legges fram for foretaksmøtet, har eierne vedtatt en e-postrutine for informasjonsutveksling seg imellom. Rutinen innebærer at forslag til nye oppgaver sendes øvrige eiere per e-post. I e-posten skal det framgå en vurdering av hvorvidt forslaget bør legges fram for foretaksmøtet, eller om dette foreslås håndtert i e-postbehandlingen. Det settes en tilbakemeldingsfrist fra de resterende eierne på minimum én uke. Dersom ingen tilbakemelding gis innen fristens utløp anses dette å bety at det ikke må behandles av foretaksmøtet før oppdraget gis til selskapet. 6. Mål og strategier for eiernes eierstyring En aktiv eieroppfølging er en sentral forutsetning for eiernes realisering av målene med eierposisjonen til staten og fylkeskommunene. Staten og fylkeskommunene skal være en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier av Innovasjon Norge, og eierstyringen skal innrettes slik at den skaper forutsigbare rammevilkår for selskapet Rammer for selskapet Rammene for selskapets virksomhet legges gjennom lov, vedtekter, eieravtalen og retningslinjer for valgkomiteen Aktiv deltagelse i selskapets styringsorgan Eierne utøver den øverste myndigheten i selskapet i foretaksmøtet. Eiernes myndighet i selskapet kan ikke utøves utenom foretaksmøtet. De sakene som etter lov eller vedtekter hører inn under selskapet, skal behandles i foretaksmøtet. Eiernes representanter skal i eget eiermøte avklare/drøfte saker av uvanlig art eller stor strategisk/prinsipiell betydning i forkant av foretaksmøtets behandling av saken. Selskapets ledelse kan også innkalles til eiermøtet når eierne oppfatter dette som formålstjenlig for behandlingen av saken. De styrende organ i Innovasjon Norge kan videre ta initiativ til å innkalle deltakerne til eiermøter når selskapet anser det som hensiktsmessig å foreta en uformell drøfting av aktuelle saker. Fylkeskommunenes administrative eiergruppe får et særskilt ansvar for å avklare og koordinere fylkeskommunenes stemmegivning i tråd med mandatet. 100

101 Foretaksmøtet skal tre sammen når eiere som representerer minst en tredjedel av eierandelene krever det. Styret skal anvende foretaksmøtet aktivt til drøfting av saker som er strategisk viktige for selskapet og eierne. Innovasjon Norge skal tilstrebe likebehandling av eierne med hensyn til informasjon. Eierne skal til enhver tid tilstrebe å avholde fellesmøter med selskapet Innovasjon Norge sin rolle som rådgiver i næringspolitiske spørsmål Eierne forventer at Innovasjon Norge samarbeider og bidrar som rådgivere ovenfor eiere og oppdragsgivere, med utgangspunkt i felles mål og strategier. 7. Finansiering av virksomheten 8 i lov om Innovasjon Norge regulerer finansieringen av selskapets virksomhet. Den sier at selskapet kan finansiere sin virksomhet ved lån, garantier og tilskudd fra staten, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Videre kan selskapet ha inntekter fra næringslivet og andre private aktører. Ved offentlig finansiering er det oppdragsgiveren som fastsetter vilkårene for oppdraget. Den enkelte oppdragsgiver er ansvarlig for å finansiere de oppdrag som oppdragsgiveren legger til selskapet. Selskapet har ikke anledning til å finansiere sin virksomhet ved å låne fra private. I praksis er Innovasjon Norge i hovedsak finansiert gjennom oppdrag fra fylkeskommunene og departementene, i tillegg til inntekter på markedsnære aktiviteter som låne- og garantiordninger. Deler av virksomheten er også finansiert av brukerbetaling og samfinansiering med andre, herunder reiselivsprofilering og deltakelse på internasjonale messer og delegasjoner. Regnskapet har en egen note som viser fordelingen mellom ulike inntektskilder, herunder fordelingen på ulike offentlige kilder. Det er etablert en finansieringsmodell for selskapet kalt basiskostnadsmodellen som tar høyde for at selskapet får en grunnfinansiering kalt basiskostnadene. Innovasjon Norges kostnader til administrasjon og gjennomføring av oppdrag skal dekkes av den enkelte oppdragsgiver med unntak av selskapets basiskostnader. I finansieringen fra oppdragene ligger det også inne et bidrag til å finansiere fellesløsninger og tjenester i selskapet. Finansieringsmodellen ble etablert i to omganger fra 2006 og Det foretas en gjennomgang av basiskostnadsmodellen med Innovasjon Norge, selskapets oppdragsgivere og eiere. Erfaringer med modellen, basiskostnadene, administrative føringer fra oppdragsgivere og oppdragsgivernes ansvar for omstillingskostnader vurderes. Gjennomgangen har til nå ikke avdekket behov for å endre prinsippene i kostnadsmodellen, og det er et hovedinntrykk at modellen bidrar til å synliggjøre ordningenes reelle kostnader, og gir en ryddig oversikt for selskapets eiere og oppdragsgivere. Departementet vil samarbeide med øvrige oppdragsgivere og eiere om videre avklaringer av eventuelle endringsbehov og sluttføring av arbeidet. Bevilgningen og premissene for basiskostnadene forelegges Stortinget årlig i budsjettproposisjonen til Nærings- og fiskeridepartementet. Loven gir også føringer for selskapets egenkapital. Eierne skal sørge for at selskapet til enhver tid er tilstrekkelig kapitalisert for å løse sitt samfunnsoppdrag, ref. eieravtalen. 101

102 Saksnr.: 2018/6812 Løpenr.: /2018 Klassering: P01 Saksbehandler: Torstein Maugesten Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdselskomiteen /2018 Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Fylkestinget /2018 Overføring av de statlige fiskerihavnene til fylkeskommunene Vedlegg: 1 Utkast til avtale om overføring av statlige fiskerihavner Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner overføres til de nye fylkeskommunene fra 1. januar Østfold fylkeskommune ser positivt på dette og at fylkeskommunens rolle endres fra påvirkning til å ha et helhetlig beslutnings- og utviklingsmandat. 2. Østfold fylkeskommune ønsker å innta en aktiv rolle i prosessen og ber om at Kystverket viderefører dialogen med Østfold fylkeskommune og andre berørte fylkeskommuner og holder regionalt nivå tett oppdatert gjennom prosessens ulike faser. 3. Østfold fylkeskommune legger til grunn at de forutsetninger som KS hovedstyre peker på i sitt vedtak fra følges opp av KS gjennom interessepolitisk arbeid i forbindelse med statsbudsjettene for 2019 og 2020 for å sikre en god gjennomføring av oppgavene. 4. Vi ber om at Kystverket viderefører sitt arbeid med å fremskaffe mer kunnskap om de forskjellige fiskerihavnenes status, standard, vedlikeholdsbehov, utviklingsmuligheter mm. Så snart faktagrunnlaget er på plass vil vi ta sikte på å legge saken fram for Fellesnemnda i Viken. 5. Østfold fylkeskommune forventer at Kystverket stiller avhending av ikkenæringsaktive fiskerihavner i bero fram til overføringen 1. januar Dersom Kystverket likevel legger opp til avhending av enkelte statlige fiskerihavner i Østfold før 2020, ber vi om snarlig kontakt om dette. 6. Østfold fylkeskommune har ingen merknader til avtaleutkastets hovedgrep om overføring, men signaliserer at avtaleutkastet må kunne sees nærmere på når tilstandsrapport og annen dokumentasjon foreligger. Det er viktig at eventuelle 102

103 mangler eller spesielle forhold er kjent for begge parter slik at sikkerhet og god forvaltning kan ivaretas. 7. Østfold fylkeskommune legger til grunn at fylkeskommunen får overført økonomiske midler i tilstrekkelig grad til å utføre oppgaven på en god måte. Samferdselskomiteens behandling: Representanten Mona Vauger (Ap) fremmet følgende tillegg til punkt 5: Ikke-næringsaktive fiskerihavner skal fortsatt være i offentlig eie for å sikre fri ferdsel og bruk som skal være til det beste for allmenheten. Votering: Fylkesordførerens forslag til innstilling ble enstemmig vedtatt. Mona Vaugers tilleggsforslag ble vedtatt med 7 stemmer (Ap, MDG) mot 4 stemmer (Frp, H). Samferdselskomiteens uttalelse : 1. Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner overføres til de nye fylkeskommunene fra 1. januar Østfold fylkeskommune ser positivt på dette og at fylkeskommunens rolle endres fra påvirkning til å ha et helhetlig beslutnings- og utviklingsmandat. 2. Østfold fylkeskommune ønsker å innta en aktiv rolle i prosessen og ber om at Kystverket viderefører dialogen med Østfold fylkeskommune og andre berørte fylkeskommuner og holder regionalt nivå tett oppdatert gjennom prosessens ulike faser. 3. Østfold fylkeskommune legger til grunn at de forutsetninger som KS hovedstyre peker på i sitt vedtak fra følges opp av KS gjennom interessepolitisk arbeid i forbindelse med statsbudsjettene for 2019 og 2020 for å sikre en god gjennomføring av oppgavene. 4. Vi ber om at Kystverket viderefører sitt arbeid med å fremskaffe mer kunnskap om de forskjellige fiskerihavnenes status, standard, vedlikeholdsbehov, utviklingsmuligheter mm. Så snart faktagrunnlaget er på plass vil vi ta sikte på å legge saken fram for Fellesnemnda i Viken. 5. Østfold fylkeskommune forventer at Kystverket stiller avhending av ikkenæringsaktive fiskerihavner i bero fram til overføringen 1. januar Dersom Kystverket likevel legger opp til avhending av enkelte statlige fiskerihavner i Østfold før 2020, ber vi om snarlig kontakt om dette. Ikke-næringsaktive fiskerihavner skal fortsatt være i offentlig eie for å sikre fri ferdsel og bruk som skal være til det beste for allmenheten. 6. Østfold fylkeskommune har ingen merknader til avtaleutkastets hovedgrep om overføring, men signaliserer at avtaleutkastet må kunne sees nærmere på når tilstandsrapport og annen dokumentasjon foreligger. Det er viktig at eventuelle mangler eller spesielle forhold er kjent for begge parter slik at sikkerhet og god forvaltning kan ivaretas

104 7. Østfold fylkeskommune legger til grunn at fylkeskommunen får overført økonomiske midler i tilstrekkelig grad til å utføre oppgaven på en god måte. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Ole Haabeth Fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner overføres til de nye fylkeskommunene fra 1. januar Østfold fylkeskommune ser positivt på dette og at fylkeskommunens rolle endres fra påvirkning til å ha et helhetlig beslutnings- og utviklingsmandat. 2. Østfold fylkeskommune ønsker å innta en aktiv rolle i prosessen og ber om at Kystverket viderefører dialogen med Østfold fylkeskommune og andre berørte fylkeskommuner og holder regionalt nivå tett oppdatert gjennom prosessens ulike faser. 3. Østfold fylkeskommune legger til grunn at de forutsetninger som KS hovedstyre peker på i sitt vedtak fra følges opp av KS gjennom interessepolitisk arbeid i forbindelse med statsbudsjettene for 2019 og 2020 for å sikre en god gjennomføring av oppgavene. 4. Vi ber om at Kystverket viderefører sitt arbeid med å fremskaffe mer kunnskap om de forskjellige fiskerihavnenes status, standard, vedlikeholdsbehov, utviklingsmuligheter mm. Så snart faktagrunnlaget er på plass vil vi ta sikte på å legge saken fram for Fellesnemnda i Viken. 5. Østfold fylkeskommune forventer at Kystverket stiller avhending av ikkenæringsaktive fiskerihavner i bero fram til overføringen 1. januar Dersom Kystverket likevel legger opp til avhending av enkelte statlige fiskerihavner i Østfold før 2020, ber vi om snarlig kontakt om dette. 6. Østfold fylkeskommune har ingen merknader til avtaleutkastets hovedgrep om overføring, men signaliserer at avtaleutkastet må kunne sees nærmere på når tilstandsrapport og annen dokumentasjon foreligger. Det er viktig at eventuelle mangler eller spesielle forhold er kjent for begge parter slik at sikkerhet og god forvaltning kan ivaretas. 7. Østfold fylkeskommune legger til grunn at fylkeskommunen får overført økonomiske midler i tilstrekkelig grad til å utføre oppgaven på en god måte

105 Sarpsborg, 22. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Stortinget har besluttet at eierskap, forvaltning, drift og videre utbygging av statlige fiskerihavner overføres til de nye fylkeskommunene, gjeldende fra 1. januar 2020 (Innst. 385 S ( )). De statlige fiskerihavnene er i dag underlagt Samferdselsdepartementet og Kystverket. Kystverket har fått i oppdrag å stå for vederlagsfri overføring, og har også over tid arbeidet med å avhende «ikke-næringsaktive» fiskerihavner. Det kan være knyttet moloinstallasjoner, andre installasjoner, utdypingsarbeider og/eller andre rettigheter til de statlige fiskerihavnene. Fra 2020 vil midler til vedlikehold samt tilskuddsordning til kommunale fiskerihavnprosjekter blir gitt som rammeoverføring til de nye fylkeskommunene. Tidligere har vedlikeholdsmidler utgjort om lag 25 mill. kr pr år i gjennomsnitt for hele landet. Sør- og Østlandets andel har vært om lag 2 mill. kr pr år. I statsbudsjettet for 2018 er det avsatt ca. 21 mill. kr til vedlikehold. Tilskuddsordningen til kommunale fiskerihavnprosjekter overføres også, bevilgningen har sunket fra ca. 62 mill. kr på landsbasis (2017) til ca. 31 mill. kr for I Østfold arbeides det med planer om utvikling av anlegget i Utgårdskilen. Overføring av fiskerihavnene har vært kontroversiell i de deler av landet der fiskerinæringen står sterkest. I nord har flere tatt til orde for at staten skulle beholde eierskap og ansvar. Kommunenes Sentralforbund (KS) har drøftet saken i Hovedstyremøte 22. juni KS peker på viktigheten av fylkeskommunenes forutsetninger for å lykkes i sin samfunnsutviklerrolle, betydningen av å kunne være med å utvikle virksomheten i fiskerihavnene og ivareta kompetanse knyttet til fiskerihavnene. KS vektlegger også økonomi - statsbudsjettet for 2019 må sikre rammer for etablering av fiskerihavnkompetanse for å sikre en optimal overtakelse. Videre peker KS på statsbudsjettet for 2020 og at det der må tas høyde for fremtidige behov. Kystverkets egne, foreløpige beregninger for vedlikeholdsetterslepet på moloer er 150 mill. kr. KS påpeker behov for kompensasjon for dette etterslepet. Fakta I Østfold har Kystverket registrert 11 statlige fiskerihavner: «Næringsaktive»: Engelsviken i Fredrikstad kommune, Papperhavn, Skjærhalden, Utgårdskilen og Vikehavn i Hvaler kommune samt Rørvik i Rygge kommune. «Ikke-næringsaktive, evt med vilkår»: Vikerkilen (Fredrikstad) og Kjellvika (Hvaler). «Ikke-næringsaktive»: I denne kategorien finnes Brattestø, Lauer og Tisler i Hvaler kommune

106 Det nevnes også at Akershus ikke er ført opp med statlige fiskerihavner, mens Buskerud har to: Filtvedt og Holmsbu i Hurum kommune. Vestfold er ført opp med 11 fiskerihavner og Telemark har to. Saksgang: Kystverket holdt orienteringsmøte den 27. juni i år, der bla Østfold fylkeskommune var representert. Temaene var gjennomgang av oppdraget fra Samferdselsdepartementet, informasjon om portefølje og forvaltning av fiskerihavnene, dokumentasjon og kompetanseoverføring. Det ble lagt frem et utkast til avtale mellom stat og region (se vedlegg). Kystverket ser i hovedsak for seg vederlagsfri overføring av de eksisterende statlige fiskerihavnene i den stand som de er. Kystverket arbeider videre med å ferdigstille dokumentasjon tilstandsrapporter, molohåndbøker etc. Kystverkets har bedt om innspill til avtaleutkastet fra regionene innen 30 september. Fylkesrådmannens vurdering Overføring av nye oppgaver til de nye fylkeskommunene er viktig for å fornye og forsterke fylkeskommunens rolle som samfunnsutvikler. Fylkeskommunen ser positivt på dette og når det gjelder fiskerihavner vil rollen endres fra påvirkning til å ha et helhetlig beslutnings- og utviklingsmandat. Som nye eiere fra 2020 vil fylkeskommunene kunne forvalte disse havnene i et bredere perspektiv i tråd med fylkeskommunens samfunnsoppdrag og rolle som utviklingsaktør. For å få til en vellykket overføring må imidlertid juridiske forhold og faktagrunnlag være tydeliggjort, økonomiske ressurser må være tilstrekkelige og ressurser til kompetanse må være ivaretatt. Avtalen vektlegger eiendomsmessige forhold og rettigheter knyttet til fiskerihavnene. Avtalen tar i liten grad opp økonomiske forhold og ressurser til oppbygging av kompetanse. Østfold fylkeskommune vil allerede nå signalisere at behovet for ressurser til så vel drift som kompetanse er større enn det som er antydet hittil. Det vil være mange brukerinteresser knyttet til fiskerihavnene. Dagens fiskeflåte og mottak kan i framtida bli utvidet eller utvikle andre behov enn det vi ser i dag. Fiskerihavnene vil kunne spille en betydelig rolle i forhold til friluftsliv, fritidsfiske, båtbruk og bading. Fiskerihavnene kan ha viktige kulturminner og vil være sosiale møteplasser. Dette kan gi grunnlag for andre virksomheter enn selve fiskeriene, og landarealene ved fiskerihavnene er ofte ettertraktet for utbygging eller som friområder. Oslofjorden og havområdene utenfor er gjenstand for stor interesse og flere prosjekter vil komme der vern, bruk og utvikling av fjord og hav blir tema. Fiskerihavner blir viktige arenaer for slik virksomhet. Fiskerihavnene kan også være kommunikasjonsknutepunkter, og vil ha en rolle i beredskapsarbeid og ulykkeshåndtering

107 Når det gjelder selve avtaleutkastet, ser vi behov for en videre bearbeiding av flere av punktene. Fra fylkeskommunens side peker vi på at vi har stort behov for å vite hva vi overtar og hvilke eventuelle feil og mangler som finnes i anleggene og i rettigheter knyttet til fiskerihavnene. For å sikre en god forvaltning og fremfor alt vite at sikkerhet er ivaretatt er det viktig at dokumentasjon og avtale er tilstrekkelig klargjørende. Avtalen omhandler også avhending av «ikke-næringsaktive» fiskerihavner fram til overføringstidspunktet. På grunn av de mange samfunnsinteressene som kan knytte seg til fiskerihavnene i Østfold, bør det tas forbehold slik at det blir tid til å avklare om fylkeskommunen ser andre viktige brukerinteresser eller samfunnsgagnlige formål før evt avhending blir aktualisert. Fra fylkeskommunens side er vi klar over at offentlige instanser kan få fortrinn ved kjøp, men vi vil fremholde at det synes underlig å avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner noen måneder før overføringen, når det er sterke interesser for å sikre offentlig eierskap til disse. Når det gjelder økonomiske forhold, har KS påpekt dette i sitt møtereferat. Det tilrås at Østfolds fylkeskommunes uttalelse i saken støtter opp om KS sine betraktninger. Overtakelse av fiskerihavnene, med sine særegne installasjoner og rettigheter, betinger en vesentlig kompetanseoverføring og kompetanseoppbygging i fylkeskommunen. For å lykkes med overføringen og gi innhold til fylkeskommunens utvidede rolle som samfunnsaktør, er det viktig at det følger med ressurser i form av kompetanse og lønnsmidler i større grad enn det som er forespeilet hittil. Fylkeskommunene som vil inngå i Viken, er enige om at saker av felles betydning skal behandles av fellesnemnda. Parallelt med behandling av saken internt i Østfold fylkeskommune, vil vi ta kontakt med Akershus og Buskerud fylkeskommuner i denne saken med sikte på samordning

108 Orienteringssak Dokumentnr.: 14/ Saksbehandler: Anne Johanne Enger Dato: Sak nr. Behandles av: Møtedato Hovedstyret REGIONREFORMEN OG OVERFØRING AV STATLIGE FISKERIHAVNER TIL FYLKESKOMMUNENE Forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksframstilling Bakgrunn Stortinget vedtok i juni 2017 å overføre ansvaret for fiskerihavner fra staten til fylkeskommunene fra for å sikre en mer målrettet utbygging av fiskerihavner hvor det er størst næringsmessig behov. Stortingets vedtak innebærer at fylkeskommunene overtar Kystverkets ansvar som i hovedsak gjelder moloinstallasjoner og dybdeutbedringer i havnene samt tilskudd til kommunale fiskerihavner. Kystverket forvalter i dag den fysiske infrastrukturen av fiskerihavner som omfatter fysiske installasjoner, i hovedsak moloer. Per 2018 finnes det 645 statlige fiskerihavner. Frem til 2020 pågår det et arbeid i Kystverket med å avhende/selge fiskerihavner som ikke lenger er næringsaktive. 75 % av alle fiskerihavntiltak som er omtalt i Nasjonal transportplan (NTP) befinner seg i de tre nordligste fylkeskommunene. Den inviterte Samferdselsdepartementet til møte for å orientere om gjennomføring av regionreformen og oppgaveoverføringen. På møtet deltok Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Kystverket, KS, Nordland-, Troms- og Finnmark fylkeskommune. For KS har det vært viktig å løfte frem spørsmål som må avklares frem til både for kommuner og fylkeskommuner i arbeidet med denne ansvarsoverføringen. Den fikk Kystverket i oppdrag av Samferdselsdepartementets om å inngå avtale med den enkelte fylkeskommune om overføring av aktuelle fiskerihavner. Som grunnlag for avtalene forutsetter departementet at Kystverket ferdigstiller sitt pågående arbeid med en portal med tilstrekkelig informasjon om eiendeler og eiendommer som skal overføres. Avslutningsvis bes Kystverket om å kartlegge drifts- og vedlikeholdskostnader for anlegg og infrastruktur som skal overføres i forkant av avtaleinngåelse med fylkeskommunene. Det er gledelig å se at flere av spørsmålene som ble reist i møtet den av KS og de tre fylkeskommunene ble nedfelt som en del av bestillingen fra departementet til Kystverket. Den avholdt KS Nordland, KS Troms og KS Finnmark et felles fylkesmøte hvor det ble gitt en uttalelse med følgende synspunkter på det videre arbeidet med fiskerihavner: Tilfredsstillende rammer i statsbudsjettet 2019 for å bygge opp fiskerihavnkompetanse. Akseptable rammer i statsbudsjettet for 2020 for fiskerihavner og tilskudd til kommunale fiskerihavner for å sikre forutsetningene for fylkenes samfunnsutviklerrolle. Videreføring av rammer til forskottering av fiskerihavntiltak også i

109 KS må tas med i dialog om fordelingsnøkkel for beregning av rammetilskuddet til fylkeskommunene slik at forutsetningene for fiskerinæringa i nord kan styrkes. Det forutsettes at både denne oppgaven, og eventuelt andre nye oppgaver som overføres til fylkeskommunene er fullfinansiert fra statens side. Den offentliggjør KS Bedrift og Havneforeningen sin høringsuttalelse til rapporten «Regionreform - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene». I uttalelsen gir de uttrykk for en uro knyttet til ansvarsoverføringen og de to foreningene ber om at beslutningen om å overføre fiskerihavnene til fylkeskommunene revurderes og at dagens ordning videreføres. Motstanden begrunnes ut fra hensynet til oppdeling av spesialkompetanse og overgang fra øremerkede tilskudd til rammebevilgning. Stortingsvedtaket er også møtt med blandet mottakelse fra flere kommuner som gir uttrykk for den samme skepsisen som KS Bedrift Havn og Havneforeningen. Det er mulig å lage fordelingsnøkler innenfor de frie midlene som sikrer at midlene fordeles bare til de fylkeskommuner som har dette ansvaret (jf delkostnadsnøkkelen for båt og ferje). Det kan gjøres via utgiftsutjevningen, det vil si at at kostnadsnøkkelen justeres for denne og andre nye oppgaver, eller som særskilte tilskudd innenfor rammetilskuddet, hvor midlene blir synliggjort selv om de ikke formelt er øremerkede (jf tabell C i Grønt hefte). I høringsuttalelsen fra KS Bedrift Havn og Norske Havner er det pekt på behov for å kunne omfordele på tvers av fylkesgrensene, ettersom fiskeflåten flytter seg langs kysten. Etter regionreformen blir det færre fylkesgrenser å bevege seg over, slik at dette problemet trolig vil bli noe mindre enn hva det er med dagens fylkesgrenser. Behovet for å omfordele kan løses ved at en del av midlene holdes tilbake og fordeles til fylkeskommunene i løpet av året, på tilsvarende måte som f.eks. skjønnsmidler til dekning av naturskader. Fylkeskommunenes forutsetninger for å lykkes Stortingets beslutning om å overføre ansvaret for fiskerihavnene vil bidra til å endre fylkeskommunenes rolle fra en påvirkerrolle på fiskerihavnprioriteringer til et helhetlig beslutningsog utbyggingsansvar. For å lykkes i samfunnsutviklerrollen er forutsigbare økonomiske rammer og tilstrekkelig kompetanse avgjørende. Fiskerihavnenes betydning for næringsutvikling og regional utvikling vil være i endring i årene som kommer. Når Samferdselsdepartementet ber Kystverket kartlegge drifts- og vedlikeholdskostnader for anlegg og infrastruktur basert på den siste fireårsperioden, fremstår dette som lite fremtidsrettet. Dersom fremtidige rammer alene vurderes på bakgrunn av dagens bruk kan dette bli dette en statisk tilnærming som sier lite om fremtidens behov for utbedring og utvikling av virksomheten i fiskerihavnene. Samferdselsdepartementet har vurdert overlevering av prosjektplaner og annen informasjonsdeling fra Kystverket som tilstrekkelig for overføring av kompetanse. Dette oppsummeres til utarbeidelse av en molohåndbok, en digital mappe for den enkelte havn samt møter og kurs. Administrasjonen i KS deler den bekymringen som både kommuner og fylkeskommuner har gitt uttrykk for når det gjelder kompetanseoverføring. Med overføring av ansvaret burde dagens årsverk i Kystverket vært overført til fylkeskommunene i form av ansatte som i dag er involvert i arbeidet med fiskerihavner. Videre interessepolitisk arbeid Stortingets vedtak om overføring av statlige fiskerihavner står ved lag og prosessen i Kystverket er godt i gang i form av både kartlegging og dialog med den enkelte fylkeskommune. Vi forutsetter at dette arbeidet fullføres som planlagt

110 Overføring av fiskerihavner er et viktig element i regionreformen. Overføring av Kystverkets ressurser til fylkeskommunene er et av flere viktige bidrag til å styrke fylkeskommunenes samfunnsutviklerrolle. Tre forhold er avgjørende for å sikre fullfinansiering: 1. Statsbudsjettet for 2019 er grunnlaget for å sikre rammer til etablering av fiskerihavnkompetansen i fylkeskommunen. Dette bør være etablert innen høsten 2019, for å sikre en optimal overtakelse. Rammene vil også kunne bidra til å videreføre planarbeidet for tiltak etter 2020, og unngå at prosjekt utsettes, når Kystverket fratrer ansvaret. Tilskuddsrammene for kommunale fiskerihavner for 2020, bør overføres til fylkeskommunene for å sikre en sømløs overtakelse av tilskuddet. 2. Statsbudsjettet for 2020 vil ifølge Samferdselsdepartementet, legge snittrammen de siste 5 årene for fiskerihavner, samt tilgjengelig totalrammen for statsbudsjettet til grunn for beregningen. Departementene skal i tillegg utarbeide en egen beregningsmodell for hvert enkelt fylke. En beregningsmodell bør også se på fremtidige behov i er 5-årsperspektiv. 3. Ekstra ramme som kompensasjon for vedlikeholdsetterslep. I forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 fikk fylkeskommunene en ekstra kompensasjon for ansvaret som det som da var øvrige riksveger. Kystverkets foreløpige beregninger for vedlikeholdsetterslepet på moloer er 150 millioner kroner. Dette bør kompenseres. En øremerking av en egen ramme til vedlikeholdsetterslep ved overtagelse vil etter administrasjonens vurdering bidra til å styrke fylkeskommunens mulighet for å lykkes med sitt fremtidige ansvar for fiskerihavnene. KS administrasjon vil gjennom interessepolitisk arbeid i forbindelse med Statsbudsjettet 2019 og i forberedelse av konsultasjonsmøter med regjeringen løfte frem fylkeskommunenes forutsetninger for å lykkes. Lasse Hansen Helge Eide 3 110

111 Saksnr.: 2018/8859 Løpenr.: /2018 Klassering: 144 Saksbehandler: Guri Bugge Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Eldrerådet /2018 Samferdselskomiteen /2018 Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Stadfesting av planprogram for Regional plan for klima og energi Vedlegg: 1 Oppsummering av høringsinnspill planprogram klima og energi 2 Planprogram for regional plan for klima og energi Fylkesordførerens forslag til vedtak Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: 111

112 Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Eldrerådets behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Samferdselskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes

113 Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Planprogrammet for regional plan for klima og energi stadfestes. Sarpsborg, 22. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken I mai (70/2018) vedtok fylkesutvalget å sende planprogrammet for regional plan for klima og energi på høring, med høringsfrist i juli. Det kom inn åtte høringssvar, hvorav halvparten fra kommuner i Østfold. Flertallet av høringssvarene er positive, og fylkesrådmannen foreslår derfor at planprogrammet vedtas uten endringer. Fakta Regional plan for klima og energi utvikles gjennom en innovativ prosess, i tett samarbeid med kommunene og andre aktører i fylket, og som del av et større europeisk prosjekt. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen er tenkt gjennomført, og høringen skal gi de ulike aktørene mulighet til å påvirke prosessen. Tilbakemeldinger via andre kanaler tyder ikke på at det lave antallet høringssvar er et tegn for manglende interesse, men derimot har flere aktører gitt uttrykk for at de føler de har vært såpass tett involvert i utviklingen av planprosessen at de ikke har behov for å gi høringssvar til planprogrammet. Det vil likevel være viktig framover å sikre at en stor bredde av aktører får ta del i planprosessen, slik at man oppnår reell medvirkning i hele østfoldsamfunnet. Enkelte av høringssvarene gir konkrete innspill til innhold i planen eller handlingsplanen. Disse vil bli tatt med i det videre arbeidet med disse. Det er svært positivt at alle høringspartnerne ønsker å være involvert i det videre arbeidet, og særlig vil Østfold energis tilbud om å virke som ekspertmiljø kunne bidra positivt til det videre klimaplanarbeidet

114 Fylkesmannen i Østfold har gitt et grundig høringssvar, og er kritisk til enkelte av prioriteringene som er gjort. De legger særlig vekt på at de mener klimatilpassing burde hatt en plass i planarbeidet. Sogn og Fjordane fylkeskommune har også kommentert dette valget, og vist at de har løst det på en alternativ måte. Østfold fylkeskommune har over flere år hatt dialog med statlige, regionale og lokale aktører, som Miljødirektoratet, KS, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, fylkeskommunenes klimanettverk, i tillegg til en rekke europeiske aktører, for å diskutere hvordan Statens planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene bør tolkes, og hvordan et kommunalt og fylkeskommunalt planverk for god klima- og energiplanlegging bør bygges opp for å oppnå best mulig resultater. En rekke ulike forskningsmiljøer har gjort både publiserte og upubliserte studier av eksisterende planer, og hvordan kommunene rundt omkring i Europa har lykkes med å gjennomføre disse. Fylkesrådmannens vurdering Prioriteringene som er gjort i Østfold fylkeskommunes planprogram er bygd på følgende premisser: Alle kommuners/fylkeskommuners planer bør henge tydelig sammen, uten for store overlapp. Hvis det finnes en overordnet kommuneplan/fylkesplan, så legger den føringer for alle de andre planene. Det er viktig å ha korte, konkrete og konsise klima- og energiplaner, med tydelige og ikke for mange mål. Målene må være «SMARTE»: Spesifikke, Målbare, Ambisiøse, Realistiske, Tidsavgrensede, og Evaluerbare Planen må ikke ha for mange mål, og det må skilles tydelig mellom mål og tiltak. Målene bør ha like lang levetid som plandokumentet, mens tiltakene bør kunne gjennomføres innenfor ett eller noen få år. Parallelt med planen skal det utarbeides et handlingsprogram som rulleres årlig. Det er i dette handlingsprogrammet de konkrete tiltakene bør beskrives. Handlingsprogrammet må vise hvilke tiltak som skal prioriteres det gjeldende året, hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket, og hvilke økonomiske konsekvenser tiltaket vil ha. Det bør være en tydelig sammenheng mellom økonomiplan, budsjett, og handlingsprogram. Det er viktig at kommunen/fylkeskommunen tar for seg alle aspekter ved klimaomstillingen, både reduksjon av klimagassutslipp og tilpassing til klimaendringene, i sin planlegging. Men de statlige planretningslinjene krever ikke at alt skal gjøres innenfor ett plandokument. Det er opp til kommunen/fylkeskommunen å avgjøre om man ønsker en egen klimaplan, om tematikken skal integreres i kommuneplanen/den regionale planen, og/eller om det skal integreres i planer for de enkelte fagområdene (skole, helse, landbruk, etc). En vesentlig utfordring er hvordan man kan klare å få god sammenheng mellom de ulike planene, sørge for at det ikke settes opp motstridende målsettinger, og sikre at ingen faglige temaer faller mellom stolene. Det samme gjelder de ulike handlingsplanene, og hvorvidt disse gjenspeiles i økonomiplan og budsjett. Hvordan klima ivaretas i kommunens/fylkeskommunens planverk kan være en god lakmustest på om man har lykkes med å skape et sammenhengende plansystem, siden dette er et svært 4 114

115 komplekst og omfattende fagfelt, som overlapper med så å si alle av kommunens og fylkeskommunens ansvarsområder. Uansett løsning må det gjøres tematiske avgrensinger og prioriteringer. Det finnes store mengder forskning og annen type kunnskap innenfor alle deler av klimafeltet, men hvis planen skal bli et nyttig arbeidsverktøy, så kan den ikke være for omfattende. Mange kommuner løser dette ved å fokusere på de områdene som kommunen har direkte påvirkningskraft på. Dette kan føre til at man overser, eller legger for liten vekt på, de store utslippskildene, som man kan ha indirekte påvirkningskraft på gjennom dialog, tilskuddsordninger, eller som arealmyndighet. Kommunens og fylkeskommunens ansvarsområde kan også endres i løpet av planens levetid. En bedre løsning er derfor å beskrive alle de relevante overordnede utfordringene i plandokumentet, og så bruke handlingsprogrammet til å vise hvilke grep kommunen kan ta direkte, og hva man kun kan påvirke andre til å gjøre. Tematikken for klima- og energiplaner kan deles opp i tre hovedområder: klimagassutslipp, energiproduksjon og -forbruk, og tilpassing til klimaendringer. I tillegg vil det ofte være tydelige overlapp mot andre miljøsaker, som forurensing, areal- og ressursbruk, og vannmiljø. Det finnes eksempler på «miljøplaner», hvor man har tatt for seg så å si alle disse temaene innenfor en plan, men det har de fleste kommuner gått bort fra de senere årene, selv om det nye fokuset på FNs bærekraftsmål kan gjøre at flere igjen begynner å se mer helhetlig på disse temaene. Enkelte kommuner har laget egne energiplaner, nesten uten fokus på klimaaspektet. Der disse har fungert som handlingsplaner for mer energiproduksjon og ENØK-tiltak har de oppnådd resultater, men de har i mindre grad bidratt til politisk debatt og større miljøvisjoner. De store energigrepene ser ut til å bli tatt der man ser klima og energi i sammenheng. De aller fleste klimaplanene i Norge er laget før klimatilpassing ble en del av retningslinjene, og har derfor ikke dette som tema. Gjennom «Tilpassing til eit klima i endring» (NOU2010:10) ble klimatilpassing satt på dagsorden, og kommunene og fylkeskommunen begynte å ta med dette aspektet i ulike deler av sin planlegging. Samtidig ble også behovet for oppdatering av kommunens og fylkets helhetlige risiko- og sårbarhetsvurdering (ROS) aktualisert gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, og arbeidet med klimatilpassing ble en naturlig del av disse. I enkelte kommuner og fylker er ROS blitt brukt som utgangspunkt for egne samfunnssikkerhetsplaner, men kunnskapen fra disse blir nok oftere tatt inn i den overordnede kommune- eller fylkesplanen. Dette har også vært løsningen i Østfold. En plan for å redusere klimagassutslipp og legge om energiproduksjon og -bruk i hele Østfold-samfunnet er svært kompleks i seg selv. Hvis man i tillegg skal integrere klimatilpassing, som ofte er knyttet til arealinngrep, vil det bli svært vanskelig å utarbeide en sammenhengende, konsis og konkret plan. Det finnes få eksempler på klimaplaner hvor klimatilpassing er tatt inn som tema, hvor man har klart å integrere de to temaene godt. Når det så allerede er satt gode mål for arbeidet med klimatilpassing i fylkesplanen, er det trolig ikke en ny plan som vil gi størst gevinst for dette fagfeltet. Som fylkesmannen viser til, er det en stor utfordring å få gjennomført de riktige tiltakene hvis temaet kun er satt på dagsorden i det overordnede planverket, uten å være konkretisert i handlingsprogram. Hvordan dette skal løses på en god måte vil være et aktuelt tema for det kommende arbeidet med regional planstrategi for Viken

116 Fylkesmannen gir i sin høringsuttalelse også gode råd for temaene energi og medvirkning. Disse vil tas med i den videre planprosessen

117 Høringspart Oppsummering av innspill Fylkesrådmannens anbefaling Spydeberg kommune Fredrikstad hytteforening Det legges i planprogrammet opp til en tett kontakt med kommunene i prosess og medvirkning er prioritert høyt. Forslaget til innhold og tema som skal tas opp virker å være omfattende og dekkende. En viktig forutsetning i planprogrammet er å skaffe seg et kunnskapsgrunnlag som bakgrunn for kommunenes og fylkeskommunens klima- og energiarbeid. Som man beskriver i planprogrammet er det vesentlig at alle i regionen har eierskap og felles oppfatning av utfordringene. Det gir muligheter for å få kommunene/fylkeskommunen til å dra i samme retning, og til å forplikte seg til å gjennomføre relevante klima og energitiltak hos alle. Det er gjort et godt forarbeide i fylkeskommune i denne saken, og planprogrammet har derfor blitt meget bra. Spydeberg kommune har ingen spesielle kommentarer til planprogram. Som aktive brukere av kyst/sjøområder i fylket ser vi viktigheten av at det utformes retningslinjer som tar for seg å redusere klimaendringen i fremtiden og Fredrikstad Hytteforening ønsker å få muligheten til å delta aktivt i kommende møtevirksomhet. MÅL FOR MER EFFEKTIV BRUK AV ENERGI Østfold har ca hytter/fritidseiendommer og mange av disse har en enkel standard. Mange er bygget på den tid hvor krav til bruk, standard og komfort var langt lavere enn i dag. Hyttene brukes også i dag langt mer på helårsbasis idet tilgjengeligheten for transport er lettere og ferier er lengre. Vi ber derfor at det legges til rette for et enklere lovverk nå det gjelder utvidelse/modernisering av eksisterende hytter slik at de får en mer tidsmessig standard med hensyn til isolasjon og installasjon av VA anlegg. Behovet for oppvarming vil dermed kunne reduseres betraktelig noe som vil gi et sterkt positiv endring i klima og energiplanen i form av redusert bruk av elektrisitet og annen fornybar energi. Dette er jo helt i tråd med intensjonen i planarbeidet mål for mer effektiv bruk av energi og bruk av en større andel fornybar energi. Ved å koordinere tiltak for forbedret hyttestandard møter fylket et delmål man har satt i planarbeidet. Tas til orientering Innspillene i høringsuttalelsen vil tas med i det videre planarbeidet, og Fredrikstad hytteforening vil inviteres med i arbeidet der det er relevant. Klima- og energiplanen er allerede omfattende, og det vil trolig bli for omfattende å utarbeide egne kapitler om konkrete temaer (som hytte og fritidsboliger). Det kan derimot være 117

118 Halden kommune KOLLEKTIVTRANSPORT I fylkets tettsteder det i dag en relativ god transporteffektivitet i form av kollektivtransport. Det er det langt igjen til en akseptabel kollektivtransport i våre hytteområder noe som gjør at folk må bruke bil til hytta.. Mange sykler der hvor avstand tillater det. Vi ber om at fylket legger opp til øket kollektivtransport ( buss). Transport av gods på veien våre bør i større grad legges over på tog eller båt. Bruk av elektriske kjøretøy gir redusert dieselutslipp, men lager like mye svevestøv. Trafikken må reduseres på de allerede høyt belastede veien rundt de store byene. Det burde legges mer vekt på bruk av elektriske ferger og elektrisk frakttransport i Glomma. Et eksempel her er transport mellom Borregaard i Sarpsborg og det nye hovedlageret på Øra, Fredrikstad. KLIMA OG ENERGI Kommunene har i dag pålegg om rensing av avløpsvann fra hytter og fritidseiendommer. Mange hytter har i dag et godt fungerende VA system, bygget gjennom private VA anlegg tilknyttet det kommunale system og som tilfredsstiller de offentlige krav. I enkelte områder er det vanskelig med fellesløsninger og her må det det offentlige legge til rette for løsninger som er økonomisk gjennomførbare for den enkelte hytte/fritidseiendom. Vi ber om ar vårt innspill blir tatt hensyn til og lagt inn i et eget kapitel om hytter/fritidsboliger som vi savner i planen. Halden er en av kommunene som deltar i Klima Østfolds samarbeid om rullering av klima- og energiplaner, og som skal rullere sin kommunale plan i , i tråd med vedtatt planstrategi for Halden kommune. (Etter Plan- og bygningsloven 11-1 skal retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter legges til grunn for kommunale planer). Den regionale klima- og energiplanen vil derfor gi føringer for Haldens nye kommunedelplan for klima og energi. Et av formålene med det regionale planarbeidet skal være å sikre at klimatiltak blir gjennomført i hele regionen, uavhengig av geografiske inndelinger. Halden er en kommune som skiller seg fra resten av Østfold pga. et klart bysentrum og store land- og skogbruksområder med få tettsteder. Det er derfor viktig at planarbeidet omfatter hele Østfoldsamfunnet, ikke bare sentrumsområdene med bykjerner, men også spredt bebyggelse, land- og skogbruk. Det er viktig at det i alle deler av planarbeidet og ferdig plan er fleksibilitet og handlingsrom for å finne de beste løsningene for de lokale forholdene og relevant å hente inn kunnskap og informasjon om dette temaet som grunnlag for handlingsprogrammet. En kopi av høringsuttalelsen er også sendt Fredrikstad kommune, som utarbeider klimaplan parallelt med fylkeskommunen. Innspillet tas til etterretning for det videre arbeidet med klima- og energiplan. 118

119 Sogn og Fjordane fylkeskommune Marker kommune utfordringene. Utfordringene med klimaendringer er store. Den enkleste måten å nå klima- og energimålene på er gjennom samarbeid. Gjennom regionale mål og føringer som settes i Regional plan for klima og energi i Østfold , vil Østfoldsamfunnet sammen kunne bidra mer enn hver enkelt kommune kan hver for seg. Gjennom den regionale prosessen innhentes det kunnskap som kan brukes i det kommunale planarbeidet, og som kan bidra til en mer ressurseffektiv kommunal planprosess. Rådmannen mener at planprogrammet som er lagt ut til høring er en god plan for det videre samarbeidet i Østfold. Halden kommune ser fram til videre samarbeid om kunnskapsinnhenting som grunnlag for vår egen klima- og energiplan. Vi tykkjer planprogrammet ser interessant ut, og er spesielt samde i at for å lykkast med klimaarbeidet må det vere god involvering i planprosessen og fokus på størst mogleg konsensus om mål og strategiar. Det er viktig med god forankring av planen sine mål i heile samfunnet. Det vi merkar oss er at de ønskjer å gjere eit unntak frå den statlege planretningslinja for klima- og energiplanlegging, og ikkje inkluderer klimatilpassing i planarbeidet, men at dette vil bli betre ivaretatt gjennom risiko og sårbarheitsanalyse og fylkesplanen. I Sogn og Fjordane har vi valt ein litt anna tilnærming på dette. I vår regionale plan for klimaomstilling har vi inkludert både utsleppsreduksjon, klimatilpassing og samfunnsendring. Den tradisjonelle tilnærminga til klimaendringar har vore å kome opp med tiltak for å beskytte samfunnet, utnytte mulegheiter som klimaendringar kan gje og satse på teknologiske tiltak for reduksjon av klimagassutslepp. FN sitt klimapanel har teke til orde for ei ny tenking rundt dette, kalla klimaomstilling, som siktar til endring av dei grunnleggande eigenskapane til eit system. Klimaomstilling siktar til at det er nødvendig å setje inn omfattande tiltak, som kan endre samfunnet på systemnivå, relativt raskt. Til tross for at klimaomstilling er ein ny måte å tenke på, handlar det også om å gjere meir av det klimaarbeidet vi allereie gjer i dag. Klimaomstilling er noko meir enn utsleppsreduksjon og klimatilpassing. Den regionale klima- og energiplanen vil gi føringer for Marker sitt videre arbeid innen klima- og energi. Et av formålene med det regionale planarbeidet skal være å sikre at klimatiltak blir gjennomført i hele regionen, uavhengig av geografiske inndelinger. Marker er en befolkningsmessig liten kommune med et lite tettsted som har få kollektive transportløsninger utenom skolebussene og med relativt lange avstander. Det er derfor viktig at planarbeidet omfatter hele Østfoldsamfunnet, ikke bare Tas til orientering. Innspillet tas til etterretning for det videre arbeidet med klima- og energiplan. 119

120 Hvaler kommune sentrumsområdene med bykjerner, men også spredt bebyggelse, jord- og skogbruk. Det er viktig at det i alle deler av planarbeidet og ferdig plan er fleksibilitet og handlingsrom for å finne de beste løsningene for de lokale forholdene og utfordringene. Utfordringene med klimaendringer er store. Den enkleste måten å nå klima- og energimålene på er gjennom samarbeid. Gjennom regionale mål og føringer som settes i Regional plan for klima og energi i Østfold , vil Østfoldsamfunnet sammen kunne bidra mer enn hver enkelt kommune kan hver for seg. Gjennom den regionale prosessen innhentes det kunnskap som kan brukes i det kommunale planarbeidet, og som kan bidra til en mer ressurseffektiv kommunal planprosess. Rådmannen mener at planprogrammet som er lagt ut til høring er en god plan for det videre samarbeidet i Østfold. Hvaler kommune er fornøyd med at planprogrammet legger opp til en god medvirkning med kommunen, fylkesmannen og Klima Østfold-samarbeidet. Hvaler kommune ser det som viktig at det gjennom arbeidet med regional plan for klima og energi legges vekt på kunnskapsutveksling og utvikling av et solid kunnskapsgrunnlag for kommunene. Videre at barn og unge ses på som en spesielt viktig gruppe, og det blir spennende å se hvilke arenaer som fungerer best i kommunikasjon med denne gruppen. Hvaler kommune er spesielt opptatt av at planen, eller deler av planen, gjennom bruk av ulike digitale verktøy og flater, er lett tilgjengelig for alle målgrupper. Eksempelvis kan faktainformasjon i planen brukes av skole og av media. Videre at digitale flater kommuniserer med eksisterende offentlige klima og energirelevante hjemmesider, veiledere, planer fra ev. andre kommune osv. Hvaler kommune vedtok i 2016 "kommunedelplan for klima og energi " og ser på seg selv som en liten, men viktig aktør i det overordnede klimaarbeidet. Planen har bl.a. utviklet et handlingsprogram fordelt med tiltak på de ulike virksomhetene i kommunen, eksempelvis ladestasjoner for el-biler, interreg-prosjektet ESBØ sin utprøving av ladestasjoner for el-fritidsbåter og smarte vannmålere. Delmålene i fylkesplanen vil legge sterke føringer for den nye regionale planen for klima og energi. Vi ser at delmålene i fylkesplanen har mange felles trekk med kommunens egne mål/handlingsprogram. Vi ser frem til å samarbeide om utvikling av en viktig plan for Østfoldsamfunnet. Innspillene tas til etterretning for det videre arbeidet med klima- og energiplan. 120

121 Østfold energi Fylkesmannen i Østfold Østfold Energi er eiet av fylkeskommunen og 13 kommuner i Østfold. Vi har svært lang erfaring på energiområdet, innen små- og storskala vannkraft, vindkraft og fjernvarme (basert på bioenergi, avfallsforbrenning og varmepumper). I 2017 produserte våre anlegg 2500 GWh med en markedsverdi på 570 millioner kroner. Vår erfaring omfatter planlegging, bygging og drift, og vi er godt kjent med energimarkeder og rammebetingelser. Nesten hele vår produksjon er fornybar, og vi jobber systematisk med ytterligere å redusere vårt beskjedne klimafotavtrykk. I planprosessen er det viktig å kjenne til hvordan energimarkedene fungerer og hvordan investeringsbeslutningene i realiteten blir tatt. Det er også viktig å sammenlikne lokale tiltak i fylket mot alternative løsninger, for eksempel opprusting av vannkraftverk og ny fornybarproduksjon andre steder i landet. Siden Østfold-planen skal støtte nasjonale ambisjoner, bør man bestrebe et samfunnsøkonomisk helhetsblikk på energisystemet. Om det er interesse, bør Østfold Energi kunne spille rollen som et ekspertmiljø i planprosessen. Vi stiller oss til disposisjon for en slik deltakelse. Det er i utgangspunktet fylkeskommunen selv som bestemmer hvordan klima- og energiplanen skal bli, så lenge den er innenfor rammene av nasjonal politikk. Fylkeskommunen har også ansvaret for at planog bygningslovens formelle krav til innhold og planprosess oppfylles i planarbeidet. Tas til etteretning. Østfold Energi inviteres med inn i arbeidet som ekspertmiljø. Til innholdet i klima- og energiplan I kapittel 4 bokstavene a-h) i gjeldende Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene er det satt opp 8 ulike elementer som bør inngå i en klima- og energiplan. I tillegg står det at det bør vurderes om det også skal inkluderes andre tema. Vi mener planprogrammet med fordel kunne vært mer konkret med tanke på hvordan den regionale klima- og energiplanen skal følge opp «kravene» i planretningslinjen. Fylkesmannen vil peke på at de aktuelle punktene i planretningslinjen bygger på hverandre og til sammen danner grunnlag for at vedtatt plan skal kunne oppfylle sin hensikt. Selv om listen i kap. 4 i planretningslinjen er «bør»-formulert, mener vi fylkeskommunen skal ha en god grunn for ev. å fravike disse kravene. Vi forventer derfor at fylkeskommunens klima- og energiplan i hovedsak følger opp kravene til innhold som fremgår av den statlige planretningslinjen. Den statlige planretningslinjen for klima- og energiplanlegging er under revidering og i forslaget som har vært på Planretningslinjen ligger til grunn for utarbeidelse av Regional plan for klima og energi. 121

122 Fylkesmannen (fortsettelse) høring er det også foreslått tatt inn et nytt punkt om at planen også bør gjøre rede for sammenhengen mellom klima- og energiplanlegging og samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Vi mener dette punktet er ivaretatt gjennom den nylig vedtatte fylkesplanen for Østfold, men vil likevel oppfordre til at temaet også omtales i klima- og energiplanen. Klimatilpasning Klimatilpasning skal ikke inngå som en del av planen. Det vises i stedet til fylkesplanen og til fylkesros. Vi gjør oppmerksom på at fylkesros i mindre grad tar opp i seg hvilke tiltak som bør gjøres for å møte klimaendringene, men har i stedet et større fokus hva klimaendringene kan føre til. Fylkesplanen har overordnede retningslinjer om beredskap og samfunnssikkerhet. I pkt. 6.1 står det at «Risiko knyttet til klimaendringer, ulykker og menneskeskapte ødeleggelser må spesielt vurderes i planleggingen». Videre står det i pkt.6.2 at «Arealplaner må inneholde tiltak for å redusere risiko og uheldige konsekvenser». Vi antar at dette også vil omfatte tiltak for å tilpasse seg et endret klima. Videre er det i fylkesplanens kapittel om klima og miljø i pkt (s. 20) satt delmål om at klimatilpasning skal inngå i all arealplanlegging, men vi kan ikke finne dette igjen i retningslinjer til planen. Vi mener det er uheldig at ikke også den regionale klima- og energiplanen i større grad vil omhandle klimatilpasning. Vi mener det bør konkretiseres i større grad hva som bør gjøres for å tilpasse seg et endret klima. Krav til lokal overvannshåndtering og fordrøyning, og tilpasning til havnivåstigning, stormflo og bølger m.m. kan være eksempler på dette. Jf. også fylkesplanens delmål om dette. Vi ber derfor fylkeskommunen om å vurdere å ta inn klimatilpasning som eget kapittel i den regionale planen. Energiproduksjon Det står i planprogrammet at planen skal vise mål og strategier for å øke produksjonen av fornybar energi og at den regionale planen for vindkraft fra 2012 skal inkluderes i klima- og energiplanen. Vi regner med at en vurdering av ev. vindkraft-utbygging vil bli samordnet med NVEs utarbeidelse av nasjonal ramme for vindkraft på land. Vi ber fylkeskommunen om å vurdere også å ta med energiproduksjon fra andre fornybare kilder som solenergi, bioenergi, hav-/bergvarme, opprusting av eksisterende vannkraftverk osv. i kartleggingen av potensiale for energiproduksjon. Det er også bra at det skal sees på potensialet for alternativ bruk av spillvarme. Nye anlegg for energiproduksjon kan være konfliktfylte i forhold til andre interesser som f.eks. biologisk mangfold, jordvern, landskap og Begrunnelsen for hvorfor det er valgt å holde klimatilpassing utenfor den regionale planen for klima og energi er utdypet i saksfremlegget. Innspillet tas til etteretning 122

123 Fylkesmannen (fortsettelse) friluftsliv. Vi forventer at planen vil omtale dette og at det ikke legges opp til tiltak som vil redusere kvaliteten på disse verdiene i særlig grad. I tillegg til målsettinger om økt energiproduksjon, forventer vi at planen også vil sette ambisiøse mål for mer effektiv energibruk for den energien som allerede blir produsert, og at det følges opp med tiltak og virkemidler for hvordan målene skal nås. Medvirkningsprosess Det står i kap. 4.1 at det vil bli organisert ulike temagrupper innen offentlig virksomhet, næringsliv, sivilsamfunn/innbyggere, landbruk og mobilitet og stedsutvikling. Gjennom disse temagruppene vil det bli gjennomført en rekke verksteder hvor det blir invitert til bred medvirkning fra alle typer aktører i østfoldsamfunnet. Videre står det at «det er mulig å påvirke hvilke verksteder som skal gjennomføres og hvem som bør inviteres til disse gjennom høringen av planprogrammet.» Vi stiller spørsmål om ikke planprogrammet burde vært tydeligere på hvilke verksteder som skal gjennomføres, når de skal arrangeres, hvem som skal inviteres osv. Siden planprogrammet skal være en «plan for planen», mener vi dette burde ha vært mer avklart, særlig fordi fremdriftsplanen er relativt stram med igangsetting av de første medvirkningsprosessene allerede i september Det er imidlertid positivt at det er mulig å kunne komme med innspill til tema for verksteder og hvem som kan tenkes å delta på disse. Det er også bra at Ungdommens Fylkesråd vil bli involvert i planarbeidet, og vi vil oppfordre fylkeskommunen til også å se på andre muligheter for å trekke barn og unge mer inn i planprosessen, f.eks. gjennom skoler og lag og foreninger. Innspillet tas til orientering. Det vil bli lagt vekt på å bruke et rikt utvalg av metoder for medvirkning, med særlig vekt på å nå barn og unge. 123

124 Varsel om oppstart av planarbeid Planprogram: Regional plan for klima og energi i Østfold (høringsversjon) 124

125 Innhold Regional plan for klima og energi for Østfold Rammer for planprosessen Regionale føringer Internasjonale klimautfordringer og føringer Nasjonale mål og føringer Formål med planarbeidet Status og mål for klimaarbeidet i Østfold... 6 Delmål klima og energi: Organisering og planprosess Medvirkning og organisering Framdrift og gyldighet Alternativer og utredningsbehov

126 Regional plan for klima og energi for Østfold Varsel om oppstart av planarbeid 1. Rammer for planprosessen Å stoppe menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag, både lokalt og globalt. For å ta tak i dette har Fylkestinget i Østfold vedtatt at det skal lages en regional plan for klima og energi. Regionale planer skal utforme politikk for Østfoldsamfunnet, slik at alle samfunnsaktører, fra stat, fylke, og kommuner, fra privat sektor, fra frivillige organisasjoner, og innbyggerne, bedre kan samarbeide om å løse store utfordringer. Dette planarbeidet skal nå i gang, og det første skrittet er å utarbeide et planprogram. Et planprogram er en «plan for planen». Innbyggerne og andre samfunnsaktører får anledning til å påvirke den kommende klima- og energiplanen i Østfold tidlig, ved å gi innspill til planprogrammet. Mens planprogrammet er på høring, og underveis i arbeidet med planen, vil innspill kunne gis digitalt og i møter og verksteder, se mer under kapitlet «medvirkning». Selve planen vil også komme på høring. Gjennom arbeidet med den regionale planen for klima og energi skal det fastsettes mål for reduksjon i klimagassutslipp, mål for mer effektiv bruk av energi, og mål for økt produksjon av fornybar energi. For å kunne sette gode mål, må man ha en planprosess hvor kunnskap om de viktigste utfordringene og mulighetene innen klima og energi i alle relevante samfunnssektorer blir hentet fram. Sammen med den regionale planen skal det også utarbeides en tiltaksanalyse, eller klimabudsjett, for Østfoldsamfunnet. Dette skal gi oversikt over alt som må gjennomføres for at målene skal nås innen Tiltaksanalysen skal brukes som utgangspunkt for årlige eller to-årlige handlingsprogram, som angir hvilke tiltak som skal gjennomføres, med tydelig ansvarsfordeling og tidsfrister. I følge Plan- og bygningsloven skal planprogrammet gjøre rede for: Formål med planarbeidet Planprosessen med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Behov for utredninger 1.1 Regionale føringer Regional planstrategi for Østfold ( ) bestemmer hvilke regionale planer som skal utarbeides i fylket. Planstrategien er et lovpålagt dokument og utarbeides etter en bred medvirkningsprosess i østfoldsamfunnet. På grunn av vedtaket om etablering av Viken fylkeskommune, er det foreslått at flere planarbeider utsettes, og gjennomføres i Viken-regi. Fylkestinget ønsker fremdeles å gjennomføre arbeidet med klima- og energiplanen for Østfold fordi den har en noe annen funksjon enn andre regionale planer. I tett samarbeid med kommunene skal det her tas frem et felles kunnskapsgrunnlag og forslag til mål som kan brukes som strategisk overbygging for kommunale planer. En felles tiltaksanalyse vil danne grunnlag for handlingsprogram og eventuelle klimabudsjett, både på kommunalt og regionalt nivå. 126

127 Østfold fylkeskommune har i dag ingen egen klimaplan, men har klima som hovedtema i gjeldende fylkesplan (ny, revidert fylkesplan forventes vedtatt i juni 2018). Til klimadelen av gjeldende fylkesplanen ble det også utarbeidet et handlingsprogram, som gjaldt fra 2014 til Den reviderte fylkesplanen vil legge sterke føringer for den nye regionale klima- og energiplanen. Flere andre regionale planer behandler temaer som har tett knytning til regional klima- og energiplan. Det gjelder først og fremst fylkesplanen, men også regional næringsplan, regional transportplan, kystsoneplanen mfl. Målsettinger, strategier og prioriteringer må vurderes opp mot og koordineres med allerede vedtatte satsinger i øvrige regionale planer. Regional plan for vindkraft fra 2012 skal inkluderes i den nye regionale planen for klima og energi. Mulige områder for framtidig utbygging av konsesjonspliktige vindkraftanlegg, er tegnet inn i fylkesplankartet i fylkesplanen. Regional klima- og energiplan vil legge til grunn fylkesplanens begrensning av disse områdene. 1.2 Internasjonale klimautfordringer og føringer I Parisavtalen ble verdens land i 2015 enige om å begrense temperaturstigningen mellom år 1850 og 2100 til godt under 2 grader (togradersmålet), og forsøke å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader. Vi har allerede passert 1 grad gjennomsnittlig global temperaturøkning. Dersom verdenssamfunnet fortsetter med dagens utslippstakt, er det bare 20 år til vi har sluppet ut den mengden CO2 som er mulig innenfor 2-gradersmålet, ifølge CICERO senter for klimaforskning. I den globale klimaavtalen er man enige om at utslippskutt skal skje "så raskt som mulig", og at verden skal bli «klimanøytral» i løpet av siste halvdel av dette århundret. Det betyr at det ikke skal slippes ut mer CO2 enn det naturen kan ta opp. Nasjonale klimaplaner skal oppdateres hvert femte år og helst styrkes. De første innmeldte klimaplanene er estimert å begrense oppvarmingen til 2,7-3,7 grader eller mer. Med andre ord må alle land skjerpe klimaplanene og -tiltakene fremover. Jo varmere verden blir, jo større blir effekten av klimaendringene. Fattige mennesker blir hardest rammet, fordi de er dårligst rustet til å håndtere endringene. Dersom verden ikke lykkes i å kutte utslippene betydelig de nærmeste årene, er det svært stor risiko for at klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser. I følge FNs klimapanel vil klimaendringene føre til: - mer ekstremvær som tørke og oversvømmelser - dårligere tilgang til mat og vann - økonomisk ulikhet - konflikter og flyktninger - skader på natur, infrastruktur og bygninger - tap av natur- og artsmangfold på land og i havet - helseproblemer 127

128 Figur 1: For å beskrive omfanget av omstillingen vi må igjennom har forskere utarbeidet karbonbudsjett for verden. I 2016 var utslippene i Norge ca. 10 tonn per person. Merk at alle figurer forholder seg til togradersmålet. For å begrense oppvarmingen til 1,5 grader vil gjenstående utslipp og utslipp per person framover være enda lavere. Infografikk: FN-sambandet. 1.3 Nasjonale mål og føringer 1990 er vanligvis brukt som referanseår i klimapolitikken. Da slapp vi ut klimagasser fra norsk fastland og sokkel tilsvarende 51,7 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Fra 1990 til 2016 har norske klimagassutslipp økt med 3,3 %. Til sammenlikning hadde klimagassutslippene i EU sunket med 22,1 % fra 1990 til (Kilde: SSB) Vår viktigste nasjonale føring er at vi har signert og ratifisert Parisavtalen som er beskrevet over. Norges nye klimamål og mål fra tidligere klimaforlik er sammenstilt i Stortingsmelding 41 ( ) Klimastrategi for 2030 norsk omstilling i europeisk samarbeid: 1. Norge skal fram til 2020 kutte i de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i Norge har tatt på seg en betinget forpliktelse om minst 40 prosent utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med (Målet er lovfestet i den nye klimaloven som trådte i kraft ). Norge er i dialog med EU om felles oppfyllelse av 2030-forpliktelsene. 3. Norge skal være klimanøytralt i (Klimanøytralt i denne sammenheng betyr at vi betaler for utslippskutt i andre land tilsvarende våre resterende utslipp, f.eks. gjennom kvotekjøp.) 4. Norge har lovfestet et mål om å bli et lavutslippssamfunn i Reduserte utslipp av klimagasser fra avskoging og skogdegradering i utviklingsland, i samsvar med bærekraftig utvikling. 128

129 Regional klima- og energiplan vil utarbeides i tråd med Regjeringens dokument «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging», hvor klima- og energibruk står sentralt. Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging har nylig vært på høring. Denne setter detaljerte krav til innholdet i slike planer. Regional plan for klima og energi i Østfold vil bli utarbeidet slik at den oppfyller kravene i både eksisterende og eventuell ny planretningslinje, med ett unntak: I forslaget til ny planretningslinje er hensynet til klimatilpassing tatt inn som nytt punkt. Østfold fylkeskommune mener dette vil bli bedre ivaretatt gjennom risiko og sårbarhetsanalysen (FylkesROS) og fylkesplanen. FylkesROS tar for seg alle typer risikoer og sårbarhet, mens fylkesplanen hensyntar sammenhengen mellom de ulike typer utfordringer. Revidert fylkesplan med tilhørende FylkesROS forventes vedtatt av fylkestinget i juni Der det er relevante synergier med klimatilpassingsarbeidet, vil FylkesROS bli lagt til grunn. 2. Formål med planarbeidet Hovedformålet med planprogrammet og det videre arbeidet er å utarbeide en regional plan for klima og energi for Østfold for perioden Et viktig mål for arbeidet med den regionale planen er å ta fram et solid kunnskapsgrunnlag for kommunenes og fylkeskommunens klimaarbeid, som kan brukes uavhengig av geografiske inndelinger, og sikre at klimatiltak blir gjennomført i hele regionen, også etter at region- og kommunereformene er gjennomført. De langsiktige strategiene skal tydeliggjøres med ambisjon om god forankring av planens mål i hele samfunnet. For å lykkes i klimaarbeidet må det være god involvering i planprosessen og fokus på størst mulig konsensus om strategier og mål. Da er det større mulighet for å oppnå forpliktelse og eierskap til planen blant samfunnsaktørene, noe som er en forutsetning for at relevante tiltak blir gjennomført, og at klima- og energimålene nås. Utarbeidelsen av regional plan for klima og energi skal lede til økt gjennomføring av tiltak som gir reduksjon i utslipp av klimagasser, redusert energibruk og en større andel fornybar energi. Planen skal vise dagens energibruk og utslippsstatus innenfor fylkets grenser, samt østfoldsamfunnets mål og strategier for å øke produksjonen av fornybar energi, optimalisere energibruken, og redusere klimagassutslippene. Planarbeidet vil belyse hvordan god ressursutnyttelse i Østfold kan føre til mindre klimagassutslipp andre steder i verden. Klimaplanen skal både belyse hvilke muligheter fylkeskommunens rolle som myndighetsutøver og samfunnsutvikler, og rollene som tjenesteyter, innkjøper, og eiendomsforvalter, gir for å nå klima- og energimål. Men gjennom tett dialog med andre aktører i Østfoldsamfunnet er det også ønskelig å bruke planprosessen for å belyse hvilke muligheter disse har for å bidra til å løse klimautfordringene. 3. Status og mål for klimaarbeidet i Østfold Østfold fylkeskommune har i dag ingen egen klimaplan, men klima inngår som hovedtema i gjeldende fylkesplan (ny, revidert fylkesplan forventes vedtatt i juni 2018). Til klimadelen av 129

130 gjeldende fylkesplanen ble det også utarbeidet et handlingsprogram for klima og energi, som gjaldt fra 2014 til Den reviderte fylkesplanen vil legge sterke føringer for den nye regionale klima- og energiplanen. Den gjeldende fylkesplanen har en målsetting om klimanøytralitet, noe som kan innebære å kjøpe kvoter for resterende utslipp. Dette har man gått bort fra i forslaget til ny fylkesplan, der klimamålene og strategiene er definert som følger: Delmål klima og energi: I 2050 er all energibruk i Østfold fossilfri, og jordbruk og industri er ledende i å minimere annen type klimagassutslipp per produserte enhet. Østfold skal være et lavutslippssamfunn med høyeffektiv energi- og ressursbruk. For å nå målet for 2050 skal det settes delmål for 2020, 2030 og Transporten i Østfold skal være fossilfri i Målet er at dette skal gjelde all transport. 1. Transporteffektivitet skal være førende for arealbruken i Østfold. Lokalisering av rett virksomhet på rett sted skal bidra til å redusere transportbehovet. Bolig-, areal- og transportplanlegging skal samordnes. Det skal legges vekt på å utvikle gode, kompakte tettsteder og byer. Det er her størstedelen av befolkningsveksten skal komme. 2. Infrastruktur, for eksempel lade- og fyllestasjoner, må legges til rette for fossilfri transport. Det offentlige skal gå foran i omleggingen til utslippsfrie alternativer og biogass, blant annet gjennom investeringer og anskaffelser. 3. Østfoldsamfunnet skal sammen stimulere til overgang fra privatbil til gange, sykkel, el-sykkel og kollektive transportløsninger. Disse transportformene må sikres god fremkommelighet og høy brukervennlighet. Bilbruk i byer og tettsteder bør reduseres gjennom bilbegrensende tiltak, kombinert med at nullutslippsbiler og biogasskjøretøy gis fordeler framfor fossilkjøretøy. 4. I Østfold skal det store flertall legge om til fossilfrie og mer energieffektive løsninger. Det gjelder for boliger, næringsbygg, industri og landbruk. 5. I Østfold skal det stimuleres til økt fornybar energiproduksjon, både kraft og varme. Alle tiltak skal være miljømessig akseptable og samfunnsøkonomisk lønnsomme. 6. Landbruk, industri og deponier må ta ansvar for og stimuleres til at utslipp fra kjemiske og biologiske prosesser minimeres. 7. Østfold skal melde inn egne klimamål til FN, som oppfølging av Parisavtalen. Målene skal fastsettes og rulleres gjennom arbeidet med klima- og energiplaner regionalt og lokalt. 8. I Østfold skal man bevisstgjøre, skape engasjement og bygge opp kunnskap i kommuner, næringsliv og befolkning om tiltak og adferd som reduserer klimagassutslipp. Det er viktig at barn og unge involveres. 9. Østfold har flere samarbeidsarenaer for å samordne klima- og miljøtiltak på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivåer og sektorer. Dette samarbeidet må styrkes og videreutvikles. Delmål: Bærekraftig forbruk og ressurseffektivitet Østfold skal være et foregangsfylke for gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse (sirkulærøkonomi). Det skal stimuleres til økt andel miljøvennlige varer og tjenester. 10. Det offentlige Østfold skal bidra til markedsgjennombrudd for klimaløsninger ved å etterspørre disse. Det skal stilles krav til gode klima- og miljøegenskaper og optimale levetidskostnader for varer, bygg og tjenester. 11. Østfoldingene må sikres tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene av forbruk, og hvilke muligheter som finnes i form av gjenbruk og gjenvinning. Dette gjelde både privatpersoner, det offentlige og næringslivet. Sirkulærøkonomi settes ut i praksis ved å etterspørre produkter med god kvalitet og design for demontering og reparasjon. 12. Østfold skal forsterke en allerede god utvikling av gjenvinningssystemer og felles innsamlingssystemer for sortering av avfallet i kommunene. Satsingen på materialgjenvinning og reduksjon av matsvinn skal styrkes. 130

131 4. Organisering og planprosess Klimaplanen for Østfold skal være en regional plan, noe som innebærer at den skal følge prosessreglene i Plan- og bygningsloven 8. Planprogrammet vil bli lagt ut til offentlig høring med minst 6 ukers høringsfrist, og det samme vil være tilfelle for planen når denne er ferdig. Fylkesutvalget er styringsgruppe for planen, har myndighet til å legge planprogrammet ut på høring, og å gjøre endelig vedtak på dette, mens endelig vedtak av selve planen vil bli gjort av fylkestinget. 4.1 Medvirkning og organisering Planprosessen er tenkt som en bred og innovativ prosess, der det skal utvikles metoder som gjør det effektivt å dele og videreutvikle kunnskap, mål og handlingsprogram, etter hvert som rammebetingelser endres. Planen skal utarbeides i nært samarbeid med kommunene og Fylkesmannen gjennom Klima Østfold-samarbeidet, og det legges opp til bred dialog og reell medvirkning med så store deler av østfoldsamfunnet som mulig. Klima Østfold er et samarbeid mellom 17 av kommunene i Østfold, fylkeskommunen og fylkesmannen, som ble etablert for å styrke gjennomføringen av kommunale og regionale klimaplaner. Samarbeidets øverste organ, Klimarådet, består av ordførere, fylkesordfører, og fylkesmannens representant. Energiforum Østfold er et nettverk med aktører fra næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og det offentlige i Østfold. Formålet er å bidra til å utvikle Østfold til et ledende fylke når det gjelder omstilling til mer klimavennlige energikilder og sikre energiforsyningen i Østfold Figur 2: Fylkesutvalget er planutvalg og styrer planprosessen. Fylkestinget vedtar endelig plan. Tema- og referansegruppene brukes både i arbeidet med regional plan og i Klima Østfolds arbeid med felles kunnskapsgrunnlag. I samarbeid med Klima Østfold vil det bli organisert felles temagrupper og innhentet kunnskap som er relevant for hele Østfold. Gruppene er i hovedsak sammensatt av administrative representanter fra fylkeskommunen, fylkesmannen og kommunene, og er tenkt organisert etter følgende tema; Offentlig virksomhet Næringsliv Sivilsamfunn/innbyggere Landbruk Mobilitet og stedsutvikling 131

132 Gjennom disse temagruppene vil det bli gjennomført en rekke verksteder hvor det vil bli invitert til bred medvirkning fra alle typer aktører i østfoldsamfunnet. Det er mulig å påvirke hvilke verksteder som skal gjennomføres og hvem som bør inviteres til disse, gjennom høringen av planprogrammet, og løpende i prosessen med utarbeidelse av plan og tiltaksprogram (se framdriftsplan under). I medvirkningen vil det være fokus på dialog, og forslags- og kunnskapsutveksling. Målsettinger må forankres med viktige og berørte aktører. Det vil bli lagt vekt på å bruke et rikt utvalg av metoder for å innhente innspill fra mange ulike grupper i samfunnet, deriblant gjennom brev til berørte parter og myndigheter, verksteder, kartlegginger, muligheter for medvirkning via digitale verktøyer etc. Barn og unge er en spesielt viktig gruppe. Et viktig tema framover, særlig for gruppa som jobber med sivilsamfunnet/innbyggere, vil være å finne gode arenaer hvor barn og unge kan komme med innspill og påvirke planen. Som et første skritt vil klima bli løftet som tema på vårsamlingen i Ungdommens Fylkesråd. En rekke av kommunene i Østfold vil bruke kunnskapen fra denne prosessen til å utarbeide lokale klima- og energiplaner. Disse kommunene må selv forankre arbeidet i egen organisasjon, opprette egne styringsgrupper og arbeidsgrupper som tilpasser felles kunnskapsmateriale til sin plan, innhente mer kunnskap der det er nødvendig ut fra et lokalt perspektiv, og sikre lokale medvirkningsprosesser. Gjennom Klima Østfold-samarbeidet skal Østfold fylkeskommune og en rekke av kommunene i fylket samarbeide med partnere i Kroatia, Belgia, Spania og Latvia om et fellesprosjekt i EUs forskningsprogram Horisont Midlene fra dette prosjektet vil bli brukt til å styrke det felles planarbeidet i Østfold. 4.2 Framdrift og gyldighet Det legges opp til høring av planprogrammet våren og sommeren 2018 med politisk behandling høsten Arbeidet med selve den regionale klima- og energiplanen starter opp i Det er et mål at klimaplanen legges ut på høring sommeren 2019 med endelig vedtak i september Oppstart og utredningsfase Oppstart av rullering med avklaring av tema, rammer, organisering og medvirkning. Oppstart av kunnskapsinnhenting i samarbeid med Klima Østfold. Utarbeidelse av forslag til planprogram i dialog med kommunene og fylkesmannen Fylkesutvalget legger planprogrammet ut til offentlig ettersyn Høringsperiode Hovedfase Fylkesutvalget vedtar planprogrammet Medvirkningsprosesser, utarbeidelse av tiltaksanalyse og annet kunnskapsgrunnlag i samarbeid med Klima Østfold. Konkretisering av selve planen og handlingsprogrammet 132

133 Formell sluttfase Fylkesutvalget legger høringsutkast til plan og handlingsprogram ut til offentlig høring Høringsperiode Regional plan og handlingsprogram vedtas av fylkestinget Regional plan for klima og energi iverksettes fra vedtaksdato. Akershus fylkeskommune har gjennomført en klimaplanprosess, og vil trolig vedta ny plan i løpet av Fylkestinget i Viken fylkeskommune skal vedta en ny planstrategi i løpet av Der vil det bli tatt stilling til videre planarbeid i den nye fylkeskommunen. Det er likevel viktig å merke seg at alle regionale planer vedtatt i de «gamle» fylkeskommunene, vil gjelde fram til de blir avløst av nye planer. 5. Alternativer og utredningsbehov I planarbeidet vil det bli vurdert ulike tiltak som kan føre til reduksjon i utslipp av klimagasser, redusert energibruk og større andel fornybar energi. Det vil også bli vurdert ulike alternativer for prioriteringen av mål og strategier. Fylkeskommunen og kommunene vil bruke Klima Østfold-samarbeidet for å effektivisere utarbeidingen av nødvendige analyser og andre typer kunnskapsinnhenting. Skulle det være behov for innhenting av kunnskap eller gjennomføring av verksteder eller andre medvirkningsprosesser som faller utenfor disse gruppene, eller Klima Østfold-samarbeidets område, vil fylkeskommunen gjennomføre disse på egenhånd. Per dags dato er det identifisert følgende behov for utredninger: Evaluering av tidligere planer knyttet til klima og energi i Østfold. Framskrivning av klimagassutslipp fra og energibruk i kommunene og fylket. Hvilke delmål må kommunene, fylket og sektorer sette seg for å bidra til å oppnå Parisavtalens ambisjoner? Hvilke tiltak må gjennomføres i kommunene for å nå disse målene? Beregningsverktøy for utslipp fra transportsektor/transportanalyse for kommunene. Kartlegging av energibruk og potensiale for energiproduksjon og -distribusjon i Østfold, inkludert fjernvarme og alternativ bruk av spillvarme. Det vil sannsynligvis bli behov for flere utredninger etter hvert som arbeidet skrider framover. Dersom man ønsker ytterligere informasjon om klimaplaner enn det dette planprogrammet gir, anbefales Miljødirektoratets nettsted: 133

134 Saksnr.: 2018/9265 Løpenr.: /2018 Klassering: Saksbehandler: Guro Nereng Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2018 Flerkulturelt råd /2018 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2018 Eldrerådet /2018 Samferdselskomiteen /2018 Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Mobilisering og rådgivning til folk og firmaer for fossilfrie løsninger Vedlegg Ingen. Fylkesordførerens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Styret for Ungdommens Fylkesråds behandling: Det ble fremsatt følgende tilleggsforslag: Nytt punkt 3: Informasjon og tiltak mot unge grundere bør prioriteres. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak med det fremsatte tilleggsforslaget ble enstemmig vedtatt. Styret for Ungdommens Fylkesråds uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et 134

135 prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Informasjon og tiltak mot unge grundere bør prioriteres. Flerkulturelt råds behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Flerkulturelt råds uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut

136 Eldrerådets behandling: Det ble ikke fremsatt endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Samferdselskomiteens behandling: Det ble ikke fremmet endrings- eller tilleggsforslag. Votering: Fylkesordførerens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Samferdselskomiteens uttalelse : 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august

137 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune støtter arbeidet som Klima Østfold og Energiforum Østfold planlegger for mobilisering og objektive råd om fossilfrie energi- og transportløsninger til befolkningen og små og mellomstore bedrifter i Østfold. Et prosjekt som gjennomfører dette vil utgjøre et viktig og godt supplement til andre pågående prosjekter og virkemidler i fylket. 2. Det bevilges kr ,- fra reserverte midler på regionalt utviklingsfond merket Strategi for fornybare energikilder. Prosjektet vil vare ut Sarpsborg, 22. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde M. Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Klima Østfold er et samarbeid om klimaarbeidet mellom kommunene, fylkeskommunen og fylkesmannen i Østfold. Energiforum Østfold er et samarbeidsforum om fornybar utvikling i Østfold. Medlemmene er aktører fra næringsliv, kunnskapsinstitusjoner, organisasjoner og det offentlige i Østfold. Disse nettverkene er vesentlige verktøy i Østfold fylkeskommunes satsing på omleggingen til lavutslippssamfunnet. Klima Østfold og Energiforum Østfold forbereder et prosjekt der målet er å mobilisere Østfoldaktører til klimahandling gjennom informasjon, møter og konkret rådgivning om klimaog energiløsninger i 2018 og Prosjektet vil fokusere på praktiske tiltak, og mange aktører vil motta objektive råd om utfasing av fossil fyring, energieffektivisering i bygg, fossilfrie kjøretøy og transportreduserende alternativer. Prosjektet er høyt ønsket av Klima Østfold-kommunene og etterspurt av næringsaktører. Østfold fylkeskommune bes om å støtte prosjektet økonomisk. Fakta Klimagassutslippene i Østfold Figuren viser fordelingen mellom beregnede, direkte klimagassutslipp i Østfold i Andelen klimagassutslipp fra fossil oppvarming i Østfold er forholdsmessig lav på 4 %, men består av svært mange enkeltutslipp fra olje- og parafinfyring, samt noe gass, i husholdninger, offentlige bygg og næringsbygg. Disse utslippene skal så godt som elimineres innen forbudet mot fossil olje og parafin til oppvarming trer i kraft fra

138 Klimagassutslippene fra veitrafikken utgjør ca. 40 % av de direkte utslippene i Østfold. 70 % av disse igjen kommer fra lette kjøretøy, resten utgjøres av tunge kjøretøy. Figur: De direkte klimagassutslippene i 2016 i Østfold, fordelt på sektor. Kilde: Miljødirektoratet, miljostatus.no. Forbud mot fossil oppvarming Forbudet mot fossil olje og parafin til oppvarming fra 2020 har vært varslet i mange år, og ble vedtatt i juni Ola Elvestuen uttalte til VG i sommer at basert på Enovas tall om nasjonal utskiftingstakt fra 2012 til 2017 så må tempoet i oljeutfasingen mer enn tidobles det drøye halvannet året som er igjen før forbudet trer i kraft. Det er med andre ord nødvendig å få spredt kunnskapen om forbudet til befolkning og næringsliv slik at disse får tid til å vurdere ulike løsninger, rekker å motta Enova-støtte til omleggingen, og ikke minst: ikke står i fare for å mangle fyringsalternativer når forbudet trer i kraft. Utgangspunktet: Grønne uker Prosjektidéen har utgangspunkt i «Grønne uker» som har vært gjennomført i noen av Østfolds kommuner. De besto av: Utsending av informasjon om energitiltak i bolig, webbasert energikalkulator og promotering av folkemøte i posten og gjennom lokal presse, inkludert redaksjonell omtale Folkemøte med foredrag om energiløsninger i bolig og om støttesystemene som finnes, samt stands med lokale tilbydere av rådgivning og løsninger Stand på kjøpesentre, der både energikalkulator for bolig og elsykkel ble promotert Gratis energirådgivning hjemme for et begrenset antall innbyggere, og på telefonen til ytterligere innbyggere i løpet av kampanjeuken Aktivitetene ble gjennomført av et firma som tilbyr energirådgivning, men som ikke har noen tilknytning til bestemte energiprodukter. Aktivitetene ble utformet i samarbeid med Klima Østfold-sekretariatet. Dette har vært populært både i kommunene og blant de som benyttet seg av tilbudet. Etter sist gjennomførte kampanje utførte leverandøren oppfølgingsintervjuer av de husstandene som mottok energirådgivning hjemme, ca. et halvt år etter rådgivningen. Dette er noen resultater fra én av kommunene der 30 boligeiere ble intervjuet: 90 % boligeierne opplyste at de har gjort, eller planlegger å gjøre noe. 47 % opplyste at de hadde gjennomført energitiltak etter kampanjen 5 138

139 77 % hadde planer om å gjøre noe i nær fremtid Fornøyd med energirådgivningen: snittscore 5,4 med en maksimal score på 6. Man har ikke hatt midler til å dekke alle kommunene samtidig, og for å etterstrebe mest mulig rettferdig behandling overfor kommunene har de som har mottatt tilbudet bidratt med en egenandel. Noen kommuner besluttet også å dekke flere rådgivningstimer grunnet stor oppslutning fra publikum. Nærmere beskrivelse av prosjektet Klima Østfold ønsker nå i samarbeid med Energiforum Østfold å systematisere og eskalere aktivitetene fra Grønne uker slik at de kan tilbys i alle kommunene i løpet av ett og et halvt år. Da vil alle kommunene få gitt dette tilbudet til befolkningen og næringslivet før forbudet mot fossil oppvarming trer i kraft i Mål Mobilisere Østfoldaktører innenfor prosjektets målgrupper til klimahandling. I den videre detaljeringen av prosjektet vil målet konkretiseres i delmål som antall enkeltaktører som mottar informasjon, som mottar rådgivning og hvor mange som skifter ut fossile oppvarmingskilder. Løsninger og informasjon som er tenkt promotert i prosjektet, tilpasset mulighetene i det geografiske området: erstatning av fossil fyring med fornybar energieffektiviseringstiltak i bygg felles energisentraler og fjernvarme tiltak for å flytte/redusere effekt-topper, som batterier solceller og solvarme på bygg ladeløsninger el-, hydrogen- og biogassbiler sykkel og elsykkel kollektivtransport Enovas støttesystemer og evt. lokale støttesystemer økt innkjøperkompetanse, som kontraktsmaler, energisparekontrakter, sjekklister osv Målgrupper for prosjektet: Boligeiere Styrer i sameier og borettslag Små og mellomstore eiendomsforvaltere Små og mellomstore bedrifter Når en først gjennomfører mobiliseringen i ett område er det vurdert som hensiktsmessig å inkludere råd om klimaløsninger også innen mobilitet og rettet mot flere målgrupper. Det 6 139

140 forventes at flere aktiviteter og flere kampanjer rettet mot målgruppene vil føre til større momentum og oppmerksomhet om prosjektet. De ulike målgruppene har i hovedsak behov for de samme klimaløsningene, men står overfor ulike barrierer for informasjonstilgang, beslutninger og investeringer. Derfor bør deler av opplegget og informasjonskanalene tilpasses den enkelte målgruppen. For eksempel har styrer i sameier og borettslag en helt annen beslutningsprosess for å igangsette tiltak, enn en boligeier eller bedriftseier. En eiendomsforvalter vil ønske en høyere leie for å kunne foreta investeringer i bygningene denne eier og vil trenge tips om leiekontrakter som kan bidra til dette. Klima Østfold og Energiforum Østfold har som utgangspunkt at det er de mellomstore og små bedriftene som trenger «dytt» og informasjon for å gå i gang med tiltak, og at større bedrifter og industri har mer fokus og ressurser å sette av til klimatiltak. Det offentlige og landbruket er ikke definerte målgrupper for dette prosjektet ettersom førstnevnte dekkes av Klima Østfolds generelle aktiviteter, og aktiviteter overfor jordbrukere gjennomføres i prosjektet Klimasmart Landbruk Østfold. Aktiviteter overfor disse målgruppene vil kunne arrangeres sammen med dette prosjektet. Inndeling av kampanjer i geografiske områder: Mobiliseringen og aktivitetene er tenkt gjennomført områdevis, for eksempel at man har kampanjer og aktiviteter i ett område i to uker, et annet neste to uker osv. Dette er områdeinndelingen per nå: Indre Østfold-området: Hobøl, Spydeberg, Skiptvet, Eidsberg, Askim, Trøgstad, Marker, Rømskog Halden-området: Halden og evt. Aremark dersom sistnevnte deltar med egenandel. Aremark står som eneste kommune utenfor Klima Østfold-samarbeidet Nedre-Glomma-området: Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg, Rakkestad Mosseområdet: Moss, Våler, Rygge og Råde Gjennomføring og aktiviteter Prosjektet vil styres og gjennomføres av uavhengige rådgivningsaktører i nært samarbeid med oppdragsgiverne. Aktivitetene kan grovt beskrives som følger: Prosjektledelse og koordinering, utvikling og planlegging av opplegg, felles retningslinjer mm o Evt: Inkludert å skaffe merfinansiering Gjennomføring av kampanjene o Kommunikasjon og promotering av prosjektets aktiviteter, seminarer, fossilforbudet, fossilfrie løsninger, Inkl. innsalg overfor presse, sosiale medier og postforsendelser. o Informasjonsmøter rettet mot målgruppene o Gjennomføre klima- og energirådgivning hos et begrenset antall mottakere innen målgruppene 7 140

141 Hvis mulig innenfor rammen: Oppfølging av boligeiere, sameier og borettslag om utfasing av fossil oppvarming og støtte kommunene med oppfølging av oljetankregistre. Rådgivningen overfor boligeiere skal knyttes opp mot webbasert energikalkulator for bolig som beregner forbruk før og etter enkelttiltak. Hvis mulig skal det også benyttes tilsvarende energikalkulator for boligblokker. Etter en dialogkonferanse med næringen er det avklart at det er hensiktsmessig å organisere prosjektet slik at følgende type aktører kan få oppdrag: Energirådgivere med boliger som målgruppe Energirådgivere med borettslag og sameier som målgruppe Energirådgivere med bedrifter og eiendomsforvaltere som målgruppe Rådgivningsmiljø innen elkjøretøy som vil gi råd på tvers av målgruppene Det er ventet at en av disse aktørene vil få prosjektlederoppdraget. Oppdraget vil utformes enten som konsortium eller som individuelle oppdrag. Styringsgruppe: Ettersom prosjektet skal ledes av en ekstern prosjektleder vil det nedsettes en styringsgruppe med representanter fra Klima Østfold, Energiforum Østfold, Østfold fylkeskommune og de rådgivermiljøene som får oppdrag i prosjektet for samkjøring av faglige og praktiske spørsmål. Budsjett: Fordelingen av midler er angitt i et grovt budsjett under. Det tas forbehold om at det kan gjøres omprioriteringer. Aktiviteter 1. Prosjektledelse og koordinering, utvikling av opplegg og retningslinjer mm NOK Kommunikasjon, inkl. postforsendelser: Energi/klima-rådgivning hos målgrupper og rådgiveres deltakelse på arrangementer 4. Arrangementer, direkte kostnader Sum: Det er forventet at alle arrangementer kan holdes i kommunenes egne lokaler, og at direkte utgifter kun omfatter enkel bevertning. Skalerbare aktiviteter: Prosjektet er skalerbart gjennom at antall kampanjer og antall rådgivningstimer kan økes dersom man skulle greie å etablere mer finansiering. Det vil også muliggjøre at flere husstander kan motta informasjon i posten. Erfaringene fra Grønne uker viser at det er den mest effektive kommunikasjonsformen. Nær 100 % av de fremmøtte på et innbyggermøte kom som følge av informasjon i posten og ikke gjennom annonsering i avisen eller informasjon på sosiale medier

142 Hvis det blir mulig innenfor prosjektrammen vil det vurderes at kommunene tilbys støtte til drift og oppdatering av oljetankregistrene, som å ringe hver enkelt i registeret for å oppdatere status og tilby råd. Dette vil enten inngå som prosjektlederoppgaven eller rådgivningsoppgaven. Finansiering Klima Østfold og Energiforum Østfold har relativt begrensede midler til å sette av til prosjektet. Sammen med egenandeler fra kommuner er det budsjettert med ca. 1,2 millioner kroner. Det har derfor lenge vært en idé å invitere lokalt næringsliv til å bli med på et spleiselag. Tanken er at tilbydere av løsninger og tjenester kan støtte prosjektet med en viss sum, mot profilering og deltakelse på stands under arrangementene. Slik kan næringslivet bidra til å finansiere økt aktivitet utover det grunnfinansieringen dekker. Dette kan være aktører som energiselskaper, salgsledd av klimaløsninger, rådgiverselskap, leverandører og installatører av klimaløsninger og lokale banker. Dette er altså snakk om andre firmaer enn de som får oppdraget med å lede prosjektet og rådgiveroppdragene. Denne modellen er imidlertid både lite forutsigbar og innebærer en del dilemmaer. Man vet ikke før prosjektanbudet hvor mye midler det er realistisk å hente inn på denne måten. Sekretariatet i Klima Østfold og Energiforum Østfold har kommet frem til at det innebærer en for stor usikkerhet og lav grunnfinansiering til å sette prosjektets del-oppdrag ut på anbud. Dermed er det ønskelig at Østfold fylkeskommune bidrar med finansiering slik at grunnfinansieringen økes. Disse dilemmaene er identifisert: Klima Østfold og Energiforum Østfold er tydelige på at prosjektet må tilby mest mulig objektive råd, hvordan skal man klare å underbygge dette samtidig som det eventuelt gis anledning til at bedrifter med enkeltløsninger blir promotert i tilknytning til arrangementene? Det offentlige vil stå som avsender av budskapene og arrangementene, og vil antakelig også oppfattes som å gi «godkjentstempel» til alle firmaer som assosieres med prosjektet, det bør med andre ord stilles noen kvalitetskrav til firmaene. Imidlertid eksisterer det ikke noen omforente «Klimaløsningssertifiseringssystem» per nå. Et liknende dilemma er at selskaper som oppfatter seg selv som mer seriøse enn andre vil ønske at det blir stilt minimum kvalitetskrav til løsninger og utførelsen for samarbeidspartnerne slik at de seriøse ikke er med å «sponser» useriøses potensielle oppdrag. Alle dilemmaene kan være håndterbare og kunne løses sammen med aktøren som får oppdrag som prosjektleder, men vil kreve en del arbeid så kost-nytte-forholdet må vurderes. Forslaget om medfinansiering fra næringslivet er ikke skrinlagt og det planlegges en dialogkonferanse med mulige sponsorbedrifter i slutten av august. Disse midlene vil i så fall benyttes til oppskalering av prosjektet slik omtalt under «Skalerbare aktiviteter». Finansieringsplan: NOK 9 142

143 Klima Østfold: Energiforum Østfold: Egenandel, kommuner: Andre inntekter Delsum: Østfold fylkeskommune: Sum: Her er midler fra Klima Østfold til å dekke energikalkulator for bolig holdt utenfor da det er en egen fast post på Klima Østfolds budsjett av midlene fra Klima Østfold vil legges inn i 2019-budsjettet, det tas forbehold om at dette vedtas på Klimarådsmøte i For Energiforum Østfold er det kun lagt inn midler fram til vår 2019 (Budsjettene følger styreårene fra april til mars). Ettersom forumet er under omorganisering kan det ikke legges til grunn et bidrag til prosjektet etter dette. Det pågår en dialog med Enova om bidrag til gjennomføring av møtene rettet mot befolkningen, gitt at man oppfyller enkelte krav fra dem, her indikert som «andre inntekter». En idé for å sikre forpliktende deltakelse fra borettslag og bedrifter er å ha en liten egenandel, for å gjennomføre rådgivning. Dette er foreløpig ikke inkludert i budsjettet og finansieringsplan, men vil i så fall utnyttes til å realisere «Skalerbare aktiviteter». Veien videre: Etter vedtak i saken vil prosjektet settes ut på anbud. Etter en periode med planlegging og organisering sammen med firmaene som får oppdragene er det ventet at første kampanje kan igangsettes senhøstes og deretter spres utover Fylkesrådmannens vurdering Mest mulig nøytral rådgiving og mobilisering kan tette gapet mellom de som skal ta beslutningene om tiltak og nasjonale virkemidler som støtte fra Enova. For eksempel betyr et forbud mot fossil oppvarming og det at Enova gir støtte til tiltak, ikke nødvendigvis at befolkning og næringsdrivende får det med seg, eller at det er enkelt for dem å manøvrere blant tilbydere av ulike løsninger. I forbindelse med strategiprosessen for Energiforum Østfold har næringslivet etterlyst at det offentlige lokalt og regionalt kommer høyere ut på banen med både å informere om forbudet mot fossil olje og parafin til oppvarming spesielt, og om mest mulig objektive råd om andre klimaløsninger generelt. Firmaene innser at de som tilbydere av enkeltløsninger ikke har troverdighet til å presentere råd som oppfattes som objektive av befolkning og andre kunder. Fylkesrådmannen er innforstått med at aktivitetene i prosjektet er etterspurt blant kommunene i Klima Østfold som ser at et tilbud nært til befolkningen og næringsliv er en viktig leveranse fra kommunen og fylkeskommune innen samfunnsutvikling. Det er særlig velkomment at man i stedet for å gi tilbudet til et par kommuner per år, nå søker å gi tilbudet til alle kommunene innen forbudet mot fossil oppvarming trer i kraft

144 Ulike finansieringsmodeller har modnet i Klima Østfold-sekretariatet over tid, før man nå henvender seg til Østfold fylkeskommune for å bidra til grunnfinansieringen. Midler fra fond for Strategi for fornybare energikilder vil egne seg for prosjektets formål. Det å benytte midler på informasjonsspredning, mobilisering og rådgivning kan være en god «avkastning» på midlene til kommunene og fylkeskommunen for å få mer fart på implementeringen av energieffektive og fossilfrie løsninger i Østfoldsamfunnet. Det vil bli viktig å involvere og promotere Østfold kollektivtrafikk, Hjem-jobb-hjem (Nedre Glomma), relevante initiativer fra Bypakka Nedre Glomma, Sykkelbynettverkets relevante initiativer (Moss, Rygge, Fredrikstad, Sarpsborg og Askim), Inspirias tilbud og Fossilfri2030- aktiviteter, for å nevne noen synergieffekter. Prosjektet er et godt supplement til dagens og kommende virkemidler og prosjekter i fylket. Ikke minst vil det styrke fylkeskommunens bidrag til tilbud i de delene av Østfold som ikke deltar i Bypakke Nedre Glomma eller sykkelbynettverket

145 Saksnr.: 2018/9245 Løpenr.: /2018 Klassering: Saksbehandler: Bjørn Horten Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold Komitélederens forslag til vedtak Det avsettes kr til en mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold, med forutsetning om at kystkommunene i Østfold også dekker kr av kostnaden. Finansieringen fordeles med kr hver på Næringsseksjonen, Klima-, vann- og landbruksseksjonen og Plan- og miljøseksjonen. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Det avsettes kr til en mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold, med forutsetning om at kystkommunene i Østfold også dekker kr av kostnaden. Finansieringen fordeles med kr hver på Næringsseksjonen, Klima-, vann- og landbruksseksjonen og Plan- og miljøseksjonen. 145

146 Sarpsborg, 13. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Bjarne Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Østfold fylkeskommunen er norsk prosjekteier for Interreg prosjektet «Framtiden er blå». Svinesundskommittén er svensk prosjekteier og partner. Målet for prosjektet er å bedre mulighetene for at flere marine virksomheter kan etableres og utvikles i Bohuslän og Østfold. Ett av delmålene er å etablere ett tettere samarbeid om kyst- og havssoneplanlegging på tvers av landegrensen. For å realisere dette målet for Østfoldkysten sin del er det behov for en kartlegging av hvilke næringsmuligheter naturen gir langs hele Østfold kysten. Gjennom prosjektet har det vært en dialog med de 7 kystkommunene i Østfold, og de ønsker også å få gjennomført en slik mulighetskartlegging som grunnlag for utarbeidelse av sine planer, og en påfølgende felles næringsstrategi for den maritime sektor. Hvaler kommune vil lede dette arbeidet. De 4 kommunene i Norra Bohuslän har gjennom flere år arbeidet frem en kartlegging og sammenfatning, den Maritima näringslivsstrategin og den Blå översiktsplanen, som viser utnyttelsen av havressursene i Norra Bohuslän. Gjennom denne mulighetskartleggingen med tilhørende strategi for næringsutvikling, vil Østfold komme opp på samme «nivå» som Norra Bohuslän, og dermed legge grunnlaget for enda tettere samarbeid for marin utvikling i hele regionen Alle kystkommunene i Agder har gjennomført en mulighetskartlegging. Telemark gjennomfører en kartlegging nå, og Vestfold ønsker også å gjennomføre en mulighetskartlegging for sin kyststrekning. Fakta Prosjektmål Målet med kartleggingen er å: - Kartlegge naturgitte næringsmuligheter innenfor marin sektor langs Østfoldkysten - Formidle kunnskap om hvilke muligheter havet gir og utelukker langs hele kysten - Utvikle mulighetskart og beslutningsgrunnlag for utvikling av næring knyttet til marin sektor i denne regionen 2 146

147 Forankring Kartleggingen er en bestilling fra Østfold fylkeskommune i samarbeid med kystkommunene i Østfold; Halden, Sarpsborg, Fredrikstad, Hvaler, Råde, Rygge og Moss. Hvaler kommune vil lede arbeidet i de 7 kommunene. Prosjektorganisering Prosjektet ledes av NIVA Region Sør, med Havforskningsinstituttet Flødevigen som prosjektpartner. De er de eneste miljøene i Norge som har kompetansen til å gjennomføre en slik kartlegging. Prosjektbeskrivelse Aktiviteter som vil inngå i prosjektet/kartleggingen: 1. Skaffe oversikt over tidligere arbeider/utredninger innenfor samme tema og som vår kartlegging kan bygge videre på. Dette vil være viktig for å forankre den nye kartleggingen i forhold til tidligere arbeider. 2. Beskrive hvordan fysiske, kjemiske og biologiske forhold kan variere langs hele kyststrekningen. Eksempelvis: Sjøtemperatur, saltholdighet, strømforhold, kystkontur, dybdeforhold, vindeksponering, næringssalter, alger, siktedyp, oppdrettsvirksomhet, verneområder, mv. Flere av temaene kan presenteres på kartform. Data vil blant annet kunne hentes fra det nasjonale overvåkingsprogrammet ØKOKYST (Økosystemovervåking i Kystvann) som har til hensikt å kartlegge og overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. 3. Lage oversikt over hvilke krav de ulike næringene (og artene) setter til de fysiske, kjemiske og biologiske forholdene nevnt ovenfor. 4. På basis av aktivitetene ovenfor vil det kunne gis en vurdering av muligheter og begrensninger for kystbasert næringsvirksomhet som både er samfunnsmessig om miljømessig bærekraftig. Resultatene vil presenteres i form av enkle egnethetskart / mulighetskart for Østfoldkysten 5. Resultatene av aktivitetene over sammenfattes i en felles NIVA/HI-rapport, som bør bli et viktig grunnlagsdokument for videre arbeid med planer i kommunene. I rapporten vil det også bli gitt anbefalinger om videre oppfølging av arbeidet. Resultat av prosjektet Prosjektet skal produsere: - Egnethetskart / mulighetskart for kystbasert næringsvirksomhet - Beslutningsgrunnlag for utvikling av næring knyttet til marin sektor i de aktuelle kommunene - Sluttrapport som oppsummerer arbeidet og inneholder hovedkonklusjoner og anbefalinger fra arbeidet - Alt materiale vil kunne gjøres tilgjengelig via web Tidsplan 3 147

148 Rapport skal leveres 1. desember Kostnader En mulighetskartlegging i Østfold skal gjøres etter samme mal som er gjennomført og gjennomføres i Agder og Telemark. Tilbudet på gjennomføring av prosjektet fra NIVA Region Sør er på kr Kostnadene ved kartleggingen i Østfold ligger på ca 50% av kostnadene ved kartleggingen i Agder. Det er kun NIVA og Havforskningsinstituttet som har denne kompetansen i Norge, og oppdraget vil derfor ikke bli konkurranseutsatt. Det innstilles på en fordeling av finansieringen med 50% på Østfold fylkeskommune og 50% på de 7 kystkommunene i Østfold. Det har vært en dialog med kommunene om finansieringen med positiv tilbakemelding på slik fordeling av kostnadene. Fylkesrådmannens vurdering Det er et uttalt mål om en større satsing på vekst i marine næringer også i Østfold. For å realisere dette målet for Østfoldkysten sin del er det behov for en kartlegging av hvilke næringsmuligheter naturen gir langs hele Østfold kysten. Det er behov for faktisk kunnskap om hvilke muligheter havet gir, og utelukker. En slik kartlegging vil både være et mulighetskart og et beslutningsgrunnlag for utvikling av næring knyttet til marin sektor i regionen. Gjennom Interregprosjektet «Framtiden er blå», hvor fylkeskommunen er norsk prosjekteier, har det vært en dialog med alle de 7 kystkommunene i Østfold. De ønsker også å få gjennomført en slik mulighetskartlegging som grunnlag for utarbeidelse av sine planer og en felles næringsstrategi for den maritime sektor. Hvaler kommune vil lede dette arbeidet. En mulighetskartlegging for Østfoldkysten er også med på å oppfylle målene i Regional kystsoneplan: Østfoldkysten skal forvaltes gjennom bruk og vern i et bærekraftig perspektiv. Kysten skal nyttes som områder for opplevelse og reiseliv, friluftsliv, båtliv, fritidsboliger, helårsboliger, næring og transport, samtidig som kystens spesielle landskaps-, natur-, og kulturverdier bevares. Rekreasjonsverdier, naturverdier og kulturminneverdier skal forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i fremtiden. Disse hensynene skal tillegges avgjørende betydning i all forvaltning og planlegging. Kartleggingen er også nyttig for å imøtekomme de statlige planretningslinjene for differensiert forvaltning av strandsonen langs kysten i Østfold, samt fylkeskommunens nye rolle innenfor akvakultur. I ny fylkesplan er det i høringsutkastet foreslått følgende strategi hvor en mulighetskartlegging vil ha betydning: 4 148

149 Vi skal ta vare på Østfolds blågrønne verdier, det vil si natur- og vannområder, i en mest mulig sammenhengende struktur. Bestander av naturlig forekommende naturtyper og arter, skal bevares i sine leveområder. Regionale ansvarsarter skal prioriteres. Østfold fylkeskommune skal i samarbeid med berørte kommuner utarbeide en marin fagrapport for bruk av sjøen langs kysten i Østfold. Akvakultur og havbruk skal inngå i planen. Det er i flere høringsuttalelser både gitt positive tilbakemeldinger på og stilt forventninger til utarbeidelse av en marin fagrapport. Det er særlig behovet for et faglig grunnlag for vurdering av næringsvirksomhet som det er lagt vekt på. En mulighetskartlegging for Østfoldkysten vil svare på disse forventningene. Fylkesrådmannen vil vise til et annet prosjekt under oppstart, kalt «Frisk Oslofjord». Prosjektet som er initiert av Havforskningsinstituttet, samt Færder og Ytre Hvaler nasjonalparker, omhandler en detaljert kartlegging innenfor de to nasjonalparkene. Dette er en kartlegging av de dypere delene av Oslofjorden innenfor nasjonalparkene og har ikke samme fokus på næringsmuligheter. Mulighetskartleggingen er en kartlegging av grunnere områder inn mot land, og gjelder i all hovedsak områder utenfor nasjonalparken. Fylkesrådmannen vil i samråd med Vestfold fylkeskommune fremme sak til politisk behandling i oktober hva gjelder vår deltakelse i Frisk Oslofjord. Begge prosjektene (Mulighetskartlegging og Frisk Oslofjord) vil ved samkjøring gi hverandre nødvendig kunnskap. Det vil bli arbeidet for at også Akershus og Buskerud nå blir med på kartleggingen eller kommer inn senere, slik at det blir gjort en sammenhengende mulighetskartlegging og en rapport for hele nye Viken fylkeskommune. Fylkesrådmannen anbefaler at det avsettes kr til en mulighetskartlegging for kystbaserte næringer i Østfold, med forutsetning om at kystkommunene i Østfold også dekker kr av kostnaden. Finansieringen fordeles med kr hver på Næringsseksjonen, Klima-, vann- og landbruksseksjonen og Plan- og miljøseksjonen

150 Saksnr.: 2016/5358 Løpenr.: 94976/2018 Klassering: K10 Saksbehandler: Helene Gabestad Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Fylkesutvalget /2018 Åpning og restaurering av lukket bekk på Kalnes videregående skole Fylkesordførerens forslag til vedtak Den planlagte åpningen av en lukket bekk på Kalnes videregående skole gjennomføres. Det bevilges NOK til gjenåpning og restaurering av bekken. Midlene tas fra posten på kr 6,0 mill under miljø til reetablering og tilrettelegging av natur, vedtatt av Fylkestinget i juni 2018 (sak 62/2018 om tertialrapporten). Gjennomføring forutsetter nødvendige tillatelser fra Sarpsborg kommune, og tildeling av tilstrekkelige tilskuddsmidler fra andre aktører til gjennomføring av tiltaket. Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Ole Haabeth fylkesordfører Fylkesrådmannens anbefaling Den planlagte åpningen av en lukket bekk på Kalnes videregående skole gjennomføres. Det bevilges NOK til gjenåpning og restaurering av bekken. Midlene tas fra posten på kr 150

151 6,0 mill under miljø til reetablering og tilrettelegging av natur, vedtatt av Fylkestinget i juni 2018 (sak 62/2018 om tertialrapporten). Gjennomføring forutsetter nødvendige tillatelser fra Sarpsborg kommune, og tildeling av tilstrekkelige tilskuddsmidler fra andre aktører til gjennomføring av tiltaket. Sarpsborg, 26.juni 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Som vannregionmyndighet for vannregion Glomma er Østfold fylkeskommune også opptatt av hva vi kan gjøre av konkrete tiltak i vår virksomhet. Et bekkerestaureringsprosjekt på Kalnes passer godt inn i dette perspektivet. Det er ønske om å åpne den lukkede bekken, og reetablere en meandrerende bekk i et naturlig landskap på det arealet bekken renner. Dette vil både løse utfordringen med overvann, gjenskape en naturlig vassdragsnatur og øke det biologiske mangfoldet i området. I landbrukssammenheng vil arealet endres fra dyrket mark til bekk med kantsone. Fakta Mellom E6 og skolebygningene på Kalnes går det en bekk. Denne ble lagt i rør på 1960-tallet. Siden den gang har det vært problemer med vannmetta jord på dette arealet. Røret er underdimensjonert og i perioder med mye nedbør flommer vannet ut over jordet. Problemet har blitt større etter utbygging av E6, som ytterligere har økt tilsiget av vann. Den vannmetta jorda utgjør en sikkerhetsrisiko ved kjøring av landbruksmaskiner, og gir generelt store kjøreog driftsproblemer. Området er i dag lite produktivt, og gir dårlig avling. Tiltak Det er to mulige tiltak. Et er å grave opp røret som ligger der, og å legge ned nye større rør. Kostnaden for dette vil trolig være langt høyere enn ved å åpne bekken. Videre er vedlikehold av slike rør kostbart. Kalnes videregående skole er offentlig eiendom, og det er derfor ikke mulig å søke om midler fra landbruksmyndighetene til å utbedre hydrotekniske anlegg på eiendommen. Å legge nye rør er et mindre sikkert tiltak med tanke på framtidige klimaendringer og flom. Det andre tiltaket går på å åpne bekken, og omtales videre i saken

152 Arealbeslag Hvis en følger høydekotene i terrenget og tegner bekken så den følger terrenget, er den om lag 600 m lang. I Bioforsk sin veileder om åpning av bekker anbefales det mellom 5-10 meter med kantvegetasjon langs bekken. Hvis en regner med at bekken er 1 meter bred, har 7 meter kantvegetasjon på hver side, og er 600 meter lang, utgjør dette et areal på ca. 9 dekar (600 m x 15 m). Av totalt areal fulldyrka mark på Kalnes (1495 dekar), utgjør dette ca. 0,6 %. I og med at bekken trolig kommer til å bli konstruert slik at den meandrerer nedover, vil den kunne ta opp noe mer areal. Hvis en anslår at bekken meandrerer slik at total lengde blir 700 meter, vil dette kunne utgjøre rundt 10 dekar. Det er viktig å poengtere at det å åpne bekken, ikke vil gjøre området mindre egnet for framtidig jordbruksproduksjon. Å åpne bekken er ment som et tiltak for å hindre jorderosjon av dyrka mark. Området bekken ligger i er per i dag veldig utsatt for flomperioder. Dette problemet har økt etter utbygging av E6. Mer nedbør og ekstremvær er noe vi kan vente oss i framtida, og å åpne bekker har betydelig større flomdempende effekt enn rør i bakken. Ikke bare fordi bekken i seg selv har større kapasitet enn et lukket rør, men også fordi vegetasjonen langs bekken har en flomdempende effekt. En åpen bekk med kantvegetasjon er et godt tiltak for å motvirke jorderosjon på et allerede skrint område. Tillatelse til omdisponering av dyrka mark etter jordloven Østfold fylkeskommune søkte om tillatelse til omdisponering av dyrka mark etter jordloven til å åpne og restaurere den lukkede bekken på Kalnes. Sarpsborg kommune ga i brev av tillatelse til å omdisponere inntil 10 dekar dyrka mark for å gjenåpne bekken og etablere kantsoner langs bekken. Tiltaket må være påbegynt senest tre år etter at dette vedtak ble fattet. Kartlegging av biologisk mangfold og forslag til utforming av tiltaket Biofokus har kartlagt biologisk mangfold i og omkring området for den planlagte bekkeåpningen. Hydrateam har gjennomført hydrologiske beregninger og kommet med forslag til utforming av bekkeløpet i samarbeid med landskapsarkitekt i Asplan Viak. Underveis har det vært gjennomført befaringer på Kalnes og møter med representanter for Kalnes videregående skole og Østfold fylkeskommune. Resultatene fra kartleggingen av biologisk mangfold, de hydrologiske beregningene og forslag til utforming av tiltaket inkludert planskisser er presentert i rapport fra Biofokus. Søknad om dispensasjon etter plan- og bygningsloven og byggesøknad I Sarpsborg kommunes vedtak av om tillatelse til omdisponering av dyrka mark opplyses det i slutten av dokumentet at tiltaket anses å være i strid med bestemmelsene i 3 152

153 kommuneplanens arealdel i Sarpsborg , jf. 5.4 pkt. a. Det er derfor påkrevd med dispensasjon LNF-areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse, a. I områder avsatt til LNF-areal for spredt bolig-, fritids-, eller næringsbebyggelse tillates tiltak som er nødvendig i forbindelse med tradisjonell jord-, skog-, og utmarksnæring. Østfold fylkeskommune har i juni 2018 søkt Sarpsborg kommune om dispensasjon fra bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, 5.4 pkt. a, for å åpne og restaurere bekken på Kalnes videregående skole. Det må også sendes inn byggesøknad til Sarpsborg kommune for å gjennomføre tiltaket. Dette vil gjøres høsten Kostnader og finansieringsplan Oversikt over kostnader. Alle tall eks. mva. Tiltak Kostnad Fjerne rør, grave bekk og omkringliggende terreng, etablere bekk Beplantning Ingeniørbiologiske løsninger Vedlikehold Totalt I tillegg vil Kalnes vgs bidra med egne ressurser til å frakte bort masser og med tilplanting etter gravearbeidene. Finansieringsplan Tilskudd søkes fra Beløp Østfold fylkeskommune Miljødirektoratet Statens vegvesen Landbruksdirektoratet Totalt Det er sendt søknad til Miljødirektoratet om tilskudd på NOK til gjennomføring av tiltaket. Svar på søknaden forventes i løpet av sommeren Høsten 2018 vil det søkes om tilskudd fra Statens vegvesen og fra Landbruksdirektoratet

154 Fylkesrådmannens vurdering Det er gjennomført få restaureringsprosjekter med gjenåpning av lukket bekk i fylket hittil. Det tenkes derfor at dette prosjektet kan være et kompetansehevingsprosjekt. Først og fremst vil dette være aktuelt for etablerte virksomheter i anleggsbransjen som jobber innenfor dette feltet, men det vil også være interessant for relevante regionale og statlige myndigheter. Kalnes videregående skole har elever både på naturbruk / naturforvaltning og bygg og anlegg, og det kan dermed også være en læringsarena for elevene. Med sin nærhet til både E6, kompetansekrevende arbeidsplasser, hotell og vitensenteret Inspiria på Grålum, og sykehuset på Kalnes, er det mange i befolkningen som kan følge prosjektet og se utviklingen fra lukket bekk til rik vassdragsnatur. Gjenåpning av den lukkede bekken på Kalnes vil ha flere positive effekter. Arealet som ønskes omdisponert på Kalnes har både terrengmessige og jordbunnsmessige utfordringer, og jorda er vanskelig å holde i god hevd. Det lukkede bekkeløpet utgjør et søkk i terrenget, og selv i perioder med lite nedbør, kan det være problemer med jordarbeiding og maskinell høsting. Arealene er dårlig egnet til kornproduksjon, og avlingsnivået er stedvis lavt. For å løse problemene med vannmetta jord og overvann må enten bekkeløpet gjenåpnes, eller det må legges nye rør med tilstrekkelig dimensjon over en strekning på ca. 600 m. Permanent åpning av bekkeløpet vil være klart rimeligst. Det er grunn til å forvente at tiltaket ikke svekker, men tvert imot styrker naturmangfoldet. Gjenåpning av en lukket bekk vil kunne ha en gunstig innvirkning på flora og fauna. Vannstrengen og kantsonene med busker og trær skaper varierte Iivsmiljøer og gir gode betingelser for en rekke organismegrupper. Å restaurere Kalnesbekken vil være et styrkende tiltak for salamander som er en truet art. Det er også observert andre trua arter i området som vil nyte godt av tiltaket. Bekkeåpningsprosjektet på Kalnes forventes å bidra til en forbedret naturtilstand, ved at vannet bruker lenger tid fra E6 til resipient, og ved at veisalt sedimenteres i bunnslammet før det føres ut i resipienten. Åpning av bekken vil kunne gi et verdifullt estetisk bidrag. Åpning av bekken forventes å gi et positivt bidrag til landskap og naturmiljø. Kalnes videregående skole ønsker å bruke bekkeprosjektet i undervisningen. Studier av anleggsfase, skjøtsel og økologisk utvikling i og rundt bekkeløpet kan gi verdifull læring og ha stor overføringsverdi. Tiltaket vil være godt synlig fra E6, og dette øker betydningen av prosjektet som referanseområde

155 Saksnr.: 2018/3398 Løpenr.: /2018 Klassering: U01 Saksbehandler: Åse Torill Gustavsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Store datasentre til Østfold - finansiering av hovedprosjekt. Vedlegg: 1 Søknad om økonomisk støtte - store datasentre til Østfold 2 Utkast til hovedprosjektplan store datasentre Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune gir Sarpsborg kommune tilsagn på inntil kroner i støtte, begrenset til 50% av kostnadene i fase 1.2 og 2 i prosjektet «Store datasenter til Østfold», over en toårig prosjektperiode. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne endelig prosjektplan. 3. Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 155

156 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune gir Sarpsborg kommune tilsagn på inntil kroner i støtte, begrenset til 50% av kostnadene i fase 1.2 og 2 i prosjektet «Store datasenter til Østfold», over en toårig prosjektperiode. 2. Fylkesrådmannen gis fullmakt til å godkjenne endelig prosjektplan. 3. Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold. Sarpsborg, 9. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Partnerskap for næringsutvikling i Østfold (tidligere Næringsriket) anbefaler at «Store datasenter til Østfold» videreføres som fyrtårnprosjekt i hovedprosjektfase. Østfold fylkeskommune er nå bedt om å bidra med kroner som skal dekke deler av kostnadene til hovedprosjektet i fase 1.2) Utarbeiding av planer for kraft, fiber, energigjenvinning og rådgiving og fase 2) Kommersialiseringsfasen. Fase 1.1) Kommunenes planprosess for hver lokasjon, er planlagt finansiert av kommunene selv. (Se også egen sak til dette møtet) Søker i hovedprosjektfasen er Sarpsborg kommune som i partnerskap med Våler kommune har påtatt seg eierskap og videreføring av prosjektet som i forprosjektfasen ble gjennomført av Smart Innovation Østfold. Fakta Partnerskap for næringsutvikling i Østfold anbefaler å videreføre prosjektet Store datasenter til Østfold etter gjennomgang av sluttrapport for forprosjekt og hovedprosjekt fase 0 og plan for videreføring i hovedprosjektet. Møtereferat fra Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold, 7. mars 2017: Vedtak: Partnerskapet viderefører fyrtårnprosjektet «Store Datasenter til Østfold» i sin portefølje. Prosjektet går over i Hovedprosjektfasen. Rapportering til partnerskapet skjer ved milepæler, beslutningspunkter og avslutning. Partnerskapet gir en anbefaling om deltakelse og finansiering av prosjektet til organisasjoner både i og utenfor partnerskapet

157 Partnerskap for næringsutvikling i Østfold ønsker at Østfold skal tiltrekke seg store dataselskaper innen datalagring som Google, Microsoft og Amazon samt andre nye aktører som europeisk bilindustri, kinesiske internettselskaper og andre amerikanske IT-selskaper. Dette skal igjen føre til høy verdiskaping og mange kompetansearbeidsplasser på sikt. Forprosjekt og hovedprosjekt fase 0 De innledende fasene er gjennomført av Smart Innovation Norway med COWI som leverandør. Fokuset har vært på å avdekke mulige hindringer for etablering, og konklusjonen er at for Våler og Sarpsborg er det i denne fasen ikke funnet vesentlige forhold som er til hinder for å gjøre lokasjonene til attraktive valg for etablering av store («Hyperscale») datasentre. Østfold fylkeskommune har tidligere bevilget kroner til forprosjektet «Store datasentre til Østfold» (Nærings- og kulturkomiteen PS 118/2016) med en forlengelse til videre utredning på kroner til hovedprosjekt fase 0 (Nærings- og kulturkomiteen PS 81/2017) til Smart Innovation Østfold. Fasene er avsluttet og finansieringen utbetalt. Anbefalingen fra forprosjektet viser at det er noen lokasjoner som har forutsetningene for å komme i betraktning i forhold til utbygging av store datasentre med hensyn på krafttilgang og fiber. Mulig egnet tomt og avstand til flyplass var også med som kriterier. Etter vurdering av 22 lokasjoner i Østfold ble det anbefalt videre undersøkelser og utredninger knyttet til tomtearealer i tilknytning til trafostasjonene Hasle og Tegneby i henholdsvis Sarpsborg og (ved) Våler. Marker ble vurdert særskilt etter innspill fra Næring- og kulturkomiteen men er imidlertid ikke funnet å være en mulig lokasjon i denne sammenhengen. Gjennomføring av fasene i hovedprosjektet Statkraft har gitt tydelig beskjed om at skal en lykkes med en satsning på store datasentre i Østfold, må kommunene sette seg i førersetet. Sarpsborg kommune har derfor i partnerskap med Våler kommune påtatt seg å videreføre prosjektet. Våler og Sarpsborg etablerer hvert sitt delprosjekt for å klargjøre tomtealternativer og kommunene tar ansvar for gjennomføring av lokale reguleringsprosesser. Hver kommune tar da selv ansvar for konsekvensutredninger, tillatelser, detaljregulering, konsesjoner og å komme frem til avtaler med grunneiere. Det planlagte hovedprosjektet er organisert som et fellesprosjekt hvor både Sarpsborg kommune og Våler kommune er med i styringsgruppen. Prosjektet er delt i tre faser: 1. Planfasen 1.1 Kommunenes planprosess for hver lokasjon 1.2 Utarbeide planer for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase 2. Kommersialiseringsfasen 3. Salg- og markedsføringsfasen 3 157

158 Aktivitetene som skal gjennomføres i de forskjellige fasene i hovedprosjektet er: fase 1.1 er gjennomføringen av delprosjekt 2: 2. Planprosessen for områderegulering i Sarpsborg og Våler. Grunneierdialog og avtale om salg av tomt, samt dialog med lokalsamfunn. fase 1.2 er gjennomføring av følgende delprosjekter: 0 Forberedelse av fellesprosjekt 2 Utarbeidelse av konkurransegrunnlag for anbudskonkurranse og valg av rådgiver 3 Utarbeid plan for og søknad om konsesjon for krafttilførsel 4 Utarbeide plan for og sikre avtaler om redundant fibertilknytninger med en eller flere tilbydere 5 Utarbeide plan for energigjenvinning 6 Prosjektledelse og generell rådgivning fase 2 er gjennomføringen av delprosjekt 7: 7. Utarbeide plan for kommersialisering med verdiforslag og starte utviklingen av markedsføringsmateriell Budsjettstatus gjennomførte og planlagte faser: Sarpsborg kommune søker nå Østfold fylkeskommune om å bidra med kroner som skal dekke deler av kostnadene til hovedprosjektet fase 1.2 og fase 2. Prosjektperioden er planlagt gjennomført innen medio 2020 for de fasene som igangsettes nå (fase 1 og 2) mens man regner med ytterligere 2 år med salg og markedsføring (fase 3). Det er ikke søkt om midler til fase 3. Finansiering fra ØFK Kapital fra kommunene Egeninnsats kommunene Totalt Forprosjekt (avsluttet) Hovedprosjekt fase 0 (avsluttet) Hovedprosjekt fase 1 3: 1. Planfasen 1.1. Kommunenes planprosess for hver lokasjon 1.2. Utarbeide planer for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgivning mm Kommersialiseringsfasen Salg- og markedsføringsfasen TBD TBD TBD TBD 4 158

159 Fylkesrådmannens vurdering «Store datasenter til Østfold» er ett av fyrtårnprosjektene til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold og er utviklet og prioritert av partnerskapet. Dette er et stort og langsiktig risikoprosjekt som muliggjøres ved at partnerskapet står sammen om initiativet. Markedsbehov og politisk vilje i Norge Det er et økene behov for store datasentre, Hyperscale datasenter med et forbruk over 50 MW, og Norden er et attraktivt område for etablering, noe vi ser i Danmark og Sverige. Norge har høy skår på risikoindeks for datasenter og er attraktivt pga. stabilt demokrati, kompetent arbeidskraft, EU-tilpasset regelverk og fornybar kraft. Norge har derfor et godt utgangspunkt for å utvikle databasert næringsvirksomhet, mye basert på at kraftforsyningen er fornybar, fleksibel, sikker og har konkurransedyktige priser. Erfaringer fra etablering av et stort datasenter i Luleå viser verdiskaping på 9 milliarder SEK og 4500 arbeidsplasser i tiårsperioden etter Facebook-etableringen som var den første i Norden. En ringvirkningsrapport viser at det vil kunne skape verdier for over fem milliarder kroner i løpet av 12 år og sysselsette over årsverk ved etablering av datasenter i Norge. Det er stor politisk vilje i Norge til å satse og regjeringen kom nylig på banen med en pressemelding ( ) om ny datastrategi og annonserte at Norge kan bli et av verdens mest attraktive land for datasentre og databasert næringsliv. De tre viktigste tiltakene i regjeringens nye datasenter strategi er: 1. Eiendomsskatt på produksjonsutstyr- og installasjoner i verk og bruk fjernes 2. Totalt 100 millioner kroner for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet 3. Økt bevilgninger til Innovasjon Norges Invest in Norway-funksjon på 10 millioner Gjennomføring av prosjektet Kommunene har valgt å lytte til Statkrafts anbefaling om at skal en lykkes med satsning på store datasentre, må kommunene sette seg i førersetet. Sarpsborg kommune er nå prosjekteier og har med Våler kommune som partner. Hovedprosjektet skal ut på anbud og de ønsker å leie inn ekstern prosjektleder som har erfaring og kompetanse på området. Smart Innovation Norway som har ledet forprosjektet og den tidlige fasen i hovedprosjektet har heller ikke egen kompetanse til å kunne gjennomføre de neste fasene. For å sikre kompetanseoverføring vil det anbefales å involvere Smart Innovation Norway og/eller COWI i deler av hovedprosjektet. I hovedprosjektet er det et eget delprosjekt (5) som tar for seg energigjenvinning. Dette er et viktig område som fylkeskommunen er opptatt av, og her kan vi bidra med vårt nettverk. Fylkesrådmannen vurderer at det er riktig å følge Partnerskapets prioritering og støtter Sarpsborg kommunes søknad om videreføring av Store datasentre til Østfold. Støtten dekkes 5 159

160 av midler avsatt til prosjekter i Partnerskap for næringsutvikling i Østfold (Næringsriket) fra regionalt utviklingsfond

161 Sarpsborg kommune Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Deres ref.: Vår ref.. 17/ Dato: Søknad om økonomisk støtte - Store datasenter Forprosjektet «Mulighetsrom for store datasentre i Østfold» ble gjennomført på oppdrag fra Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold (tidligere Næringsriket Østfold). Forprosjektet viser at det er noen lokasjoner som har forutsetningene for å komme i betraktning i forhold til utbygging av store datasentre med hensyn på krafttilgang og fiber. Prosjektgruppen anbefalte derfor videre undersøkelser og utredninger (Hovedprosjekt fase 0) knyttet til tomteareal i tilknytning til trafostasjonene Hasle og Tegneby i henholdsvis Sarpsborg og (ved) Våler. Arbeidet med fase O av hovedprosjektet har fokusert på å avdekke mulige "showstoppere" knyttet til planarbeid, kraftforsyning og tilknytning til fibernett. Det er i tillegg satt i gang arbeid for å registrere en rekke forhold knyttet til sted og kommune som eventuelle fremtidige kjøpere vil etterspørre. På møtet i Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold 7.mars, ble det klart uttrykt at det måtte være opp til partnerne selv å få finne den riktige organiseringen av Fyrtårnsprosjektene de var involvert i. Allerede på Workshop l ga Statkraft tydelig beskjed om at skal en lykkes med en satsning på store datasenter i Østfold, må kommunene sette seg i førersetet. Våler og Sarpsborg kommune foreslår derfor at hver av kommunene etablerer hvert sitt delprosjekt for å klargjøre tomtealternativer i Våler og Sarpsborg. Dette innebærer at kommunen tar ansvar for gjennomføring av de lokale reguleringsprosessene med tilhørende konsekvensutredninger, tillatelser, detaljregulering, konsesjoner og komme frem til avtaler med grunneiere. Orgnr Posladr: Postboks 237, 1702 Sarpsborg Fakturaadr Postboks Sarpsborg Sarpsborg rådhus: Glengsgt. 38, 1707 Sarpsborg tlf / faks: / e-posf postmottak@sarpsborg com 161

162 Kommunene foreslår videre at det etableres et fellesprosjekt mellom kommunene som kan deles inn i tre faser. l. Planfasen Kommunenes planprosess for hver lokasjon Planer for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase 2. Kommersialiseringsfasen 3. Salg- og markedsføringsfasen Partnerskapet ved Smart Innovation Norway har anslått kostnadene for å gjennomføre hovedprosjektet 3 faser til ca. 10 MNOK fordel med ca. 6 MNOK for fase l, 2 MNOK for fase 2 og l MNOK per år i salg og markedsføringsinnsats. Kommunene har valgt å kjøre fase 1. 1: Planprosessen på egen kjøl og for egen regning.. Gjennomføring av fase Kommunenes planprosess for hver lokasjon, er fullfinansiert av kommunene selv. Sarpsborg kommune Våler kommune Sum kommunene Egeninnsats Kr ,- Kr ,- Kr. l ,- *Endelig bevilgningsbehov ikke endelig kartlagt. Kapital Kr ,- Kr ,-* Kr ,- Sum Kr ,- Kr ,- Kr ,- For å gjennomføre fase 1. 2) Utarbeide planer for kraft, fiber, energigjenvinning og rådgiving, og fase 2) Kommersialiseringsfasen, er forslag til finansiering som følger: Sarpsborg kommune Våler kommune Sum kommunene Egeninnsats Kr ,- Kr ,- Kr ,- Kapital Kr ,- Kr ,- Kr. l ,- Sum Kr. l ,- Kr. l ,- Kr ,- Østfold fylkeskommune Kr , - Kr ,- På vegne av fellesprosjektet mellom Sarpsborg kommune og Våler kommune, søkes det om støtte fra Østfold fylkeskommune i tråd med utkast til hovedprosjektplan for gjennomføring av fase 1. 2 og fase 2 med kr. 2 mill. Med hilsen Sindre Martinsen- vje Ordfører 162

163 Vedlegg: Store datasentre til Østfold - Utkast til hovedprosjektplan Saksutskrift - Stort datasenter på htasle - Oppstart av hovedprosjekt Saksbehandler: Thomas Engh, Enhet plan og samfunnsutvikling 163

164 164

165 Slik vil det se ut når nesten kvadratmeter med nye Facebook-lokaler står ferdig i Odense i Danmark. (Bilde: Facebook) Store datasentre til Østfold Utkast til hovedprosjektplan Fase 1 Planfasen (5. mars juni 2019) Fase 2 Kommersialiseringsfasen (1. april juni 2020) Fase 3 Salg- og markedsføringsfasen (1. april juni 2022) 1 165

166 Innhold 1. Mål og rammer Bakgrunn Interessen for etableringer i Norden øker Store datasentre vil bidra til grønn vekst og betydelig verdiskaping Politisk vilje til å satse på store datasentre i Norge Forslag til videre arbeid Forslag til videre arbeid med datasentre i Våler og Sarpsborg Hovedprosjekt fase 1 - planfasen Hovedprosjekt fase 2 - kommersialiseringsfasen Hovedprosjekt fase 3 - salg- og markedsføringsfasen Formål og målsettinger Effektmål Resultatmål Resultatmål for fase1 - planfasen Resultatmål for fase 2 - kommersialiseringsfasen Resultatmål for fase 3 - salg- og markedsføringsfasen Prosjektorganisering av fase Prosjektorganisasjon for fase Delprosjekter og aktiviteter i fase Gjennomføring av delprosjekter og aktiviteter for fase Delprosjekt 1: Utarbeide konkurransegrunnlaget og utlyse en åpen anbudskonkurranse Delprosjekt 2: Planprosess Delprosjekt 3: Kraftforsyning Delprosjekt 4: Fibertilknytning Delprosjekt 5: Energigjenvinning Delprosjekt 6: Generell rådgivning knyttet til utviklingen av datasenter Delprosjekt 7: Utarbeide verdiforslag og forberede kommersialiseringsfasen Kommunikasjonsplan for fase Økonomi kostnadsbudsjett, finansiering og rapportering Søknad om bidrag fra kommunene og tilsagn fra ØFK Kostnadsbudsjett, finansiering og egeninnsats Økonomirapportering

167 1. Mål og rammer Forprosjektet «Mulighetsrom for store datasentre i Østfold» ble gjennomført på oppdrag fra Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold (tidligere Næringsriket Østfold). Forprosjektet viser at det er noen lokasjoner som har forutsetningene for å komme i betraktning i forhold til utbygging av store datasentre med hensyn på krafttilgang og fiber. Prosjektgruppen anbefalte derfor videre undersøkelser og utredninger knyttet til tomteareal i tilknytning til trafostasjonene Hasle og Tegneby i henholdsvis Sarpsborg og (ved) Våler. 1.1 Bakgrunn Behovet for store datasentre (eller et HSDC (hyperscale data center) definert som sentre med et forbruk over 50 MW) er økende. Det produseres, distribueres og prosesseres mer data enn noen gang tidligere og skylagring og andre online-tjenester blir mer og mer vanlig. I dette globale markedet ønsker kunder og eiere av slike datasentre plassert på egnede lokasjoner, med blant annet redundant fornybar kraftforsyning, redundant fiberinfrastruktur og kvalifisert arbeidskraft Interessen for etableringer i Norden øker I de senere årene har vi sett at interessen for å etablere store datasentre i BeNeLux og spesielt Irland har avtatt, og Norden har vokst frem som det mest attraktive området for etablering av slike datasentre. Internasjonale aktører som Google, Facebook, Apple, Microsoft og Amazon Web Service har de siste årene etablert store datasentre i Danmark og Sverige. Nye aktører er aktuelle for det nordiske markedet f.eks. andre amerikanske ITselskaper, kinesiske internettselskaper, europeisk bilindustri, etc. World Economic Forum skriver i sin rapport Global Energy Architecture Performance Index Report 2017 at Norge er rangert som nummer 2 i verden på energiforsyning (EAPI 2017). Norge regnes også som svært trygt å operere i og ligger som nummer to i verden på konsulentselskapet Cushman & Wakefields risikoindeks for datasentre rangering som et stabilt demokrati og med et EU-tilpasset regelverk Store datasentre vil bidra til grønn vekst og betydelig verdiskaping Disse sentrene har vist seg å gi betydelige økonomiske effekter og ringvirkninger, noe som igjen har ført til økt interesse for å tiltrekke seg slike sentre. BCGs rapport fra juni 2014 viser verdiskapning på 9 milliarder SEK og 4500 arbeidsplasser i tiårsperioden etter Facebooketableringen i Luleå som var den første store etableringen i Norden. Norge har dessverre så langt ikke nådd opp i konkurransen med de andre nordiske landene. Imidlertid har Norge et overskudd av fornybar kraft, og ved å forbruke en del av dette overskuddet, kan datasenterindustrien bidra til grønn vekst i Norge. Derfor har den norske energibransjen engasjert seg for å få frem egnede norske lokasjoner

168 Statkraft, Energi Norge m.fl. presenterte før sommeren 2017 en rapport som dokumenterer ringvirkninger av en hypotetisk «hyperscale» datasenteretablering i Norge. Rapporten konkluderer med at etablering av et datasenter i Norge på lik linje med det Facebook har etablert i Luleå i Sverige vil kunne skape verdier for over fem milliarder kroner i løpet av 12 år og sysselsette over årsverk. I tillegg vil datasenteret kunne sysselsette over 450 årsverk i året og generere årlige verdier på 320 millioner kroner når det er i full drift Politisk vilje til å satse på store datasentre i Norge Den lanserte Regjeringen en ny datasenterstrategi og annonserte at Norge kan bli et av verdens mest attraktive land for datasentre og databasert næringsliv. Regjeringen sier at Norge skal være et attraktivt land å investere i for databasert næringsliv og datasentre. Dersom vi skal sikre et bærekraftig velferdssamfunn trenger vi nye næringer som skaper arbeidsplasser og økt verdiskaping. Norge er et av Europas mest digitaliserte land, med digital infrastruktur i verdenstoppen og en befolkning som ligger veldig langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. Norge har et godt utgangspunkt for å utvikle databasert næringsvirksomhet, og kraftforsyning er fornybar, fleksibel, sikker og har konkurransedyktige priser. De 3 viktigste tiltakene i regjeringens nye datasenterstrategi er: 1. Eiendomsskatt på produksjonsutstyr- og installasjoner i verk og bruk fjernes 2. Totalt 100 millioner kroner for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet 3. Økt bevilgning til Innovasjon Norges Invest in Norway-funksjon på 10 millioner 1.2. Forslag til videre arbeid Smart Innovation Norway AS (heretter benevnt SIN) tok initiativet i november 2016 og foreslo et forprosjekt for «Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold» (tidligere Næringsriket Østfold) for å vurdere om Østfold kunne ta del i denne utviklingen. SIN har hatt ansvaret for prosjektledelsen for hovedprosjektets fase 0, og foreslått at det etableres 7 delprosjekter med tilhørende aktiviteter. SIN foreslår at selskapet fra nå av går inn i en prosjektkoordinatorrolle som har som oppgave å støtte prosjektleder utnevnt av styringsgruppen for hovedprosjektet. SIN kan da utnytte sin spesialkompetanse innen forretningsutvikling og -modellering og benytte sine omfattende kontakter med offentlige myndigheter, involverte kommuner, konsulentbransjen, andre store datasenter initiativ (Vestfold/Telemark, ODCL, Nordavind, etc.), Hafslund Nett, Østfold Energi, Invest in Norway, Statnett, Statkraft, etc

169 Arbeidet med fase 0 av hovedprosjektet for etablering av store datasentre (Hyperscale datasenter > 50MW effekt) i Østfold har fokusert på å avdekke mulige "showstoppere" knyttet til planarbeid, kraftforsyning og tilknytning til fibernett. Det er i tillegg satt i gang arbeid for å registrere en rekke forhold knyttet til sted og kommune som eventuelle fremtidige kjøpere vil etterspørre. I et slikt prosjekt kan man lett drukne i detaljer og glemme hensikten, som er å tilby kunden (datasenteraktøren) noe de trenger (en egnet lokasjon). Prosjektkoordinator ved SIN skal sammen med prosjektleder sikre at vi er i takt med kundenes aktuelle behov, og ikke de behovene som ble uttrykt da prosjektplanen ble skrevet. Resultatmål for salgs- og markedsføringsfasen og kommersialiseringsfasen kan altså endre seg noe over tid. Det kan også dukke opp forespørsler som det vil være naturlig å besvare før vi formelt er ferdig med fase 1. For en internasjonal aktør som typisk bruker 3-4 år fra første kontakt til det undertegnes kontrakt på en egnet lokasjon, kan det være aktuelt å inngå dialog med en kommune som er godt i gang (men langt fra ferdig) forutsatt at det er høy grad av involvering fra kommunen, slik det er her. I slike tilfeller er det viktig at oppdragstakerens prosjektleder og prosjektkoordinator fra SIN i fellesskap med f. eks. Invest in Norway skal kunne avvike noe fra planen Forslag til videre arbeid med datasentre i Våler og Sarpsborg Det er i denne fasen ikke funnet vesentlige forhold som er til hinder for å gjøre lokasjonene i Sarpsborg og Våler til attraktive valg for etablering av Hyperscale datasentre. Anbefaling til Våler og Sarpsborg: Ut fra det som har fremkommet i denne fasen, har vi ikke avdekket mulige showstoppere innenfor de tre hovedfeltene; plan, kraft og fiber. Det anbefales derfor å gå videre med utvikling av planer for datasenter på hhv. Gylderåsen og Hasle. På møtet i Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold 7.mars, ble det klart uttrykt at det måtte være opp til partnerne selv å få finne den riktige organiseringen av Fyrtårnsprosjektene de var involvert i. Allerede på Workshop 1 ga Statkraft tydelig beskjed om at skal en lykkes med en satsning på store datasenter i Østfold, må kommunene sette seg i førersetet. Våler og Sarpsborg kommune foreslår derfor at hver av kommunene etablerer hvert sitt delprosjekt for å klargjøre tomtealternativer i Våler og Sarpsborg. Dette innebærer at kommunen tar ansvar for gjennomføring av de lokale reguleringsprosessene med tilhørende konsekvensutredninger, tillatelser, detaljregulering, konsesjoner og komme frem til avtaler med grunneiere

170 Kommunene foreslår videre at det etableres et fellesprosjekt mellom kommunene som kan deles inn i tre faser. Fase 1 deles videre inn i 2 deler: fase 1.1 Kommunenes planprosess for hver lokasjon og fase 1.2 som ivaretar planarbeidet for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase: 1. Planfasen 1.1. Kommunenes planprosess for hver lokasjon 1.2. Planer for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase 2. Kommersialiseringsfasen 3. Salg- og markedsføringsfasen Sluttrapporten for hovedprosjektets fase 0 «Store datasentre til Østfold» er vedlagt dette forslaget til hovedprosjektplan. Et forslag til tidsplan for prosjektet er vist nedenfor. Hovedprosjektplan Store datasentre Faser Prosjektfaser Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Q1 Q2 Q3 Q4 Utarbeide konkurransegrunnlaget, 0 utlyse åpen anbudskonkurranse og valg av rådgiver 1 Planfasen Planprosessen Plan for kraft, fiber, etc. 2 Kommersialisering 3 Salg og markedsføring Figur 1: Gannt diagram for fasene i hovedprosjektet «Store datasentre til Østfold» Kommunene ser for seg at hovedprosjektet deles opp i faser der fase 2 og 3 er opsjoner i avtalene med en oppdragstaker og andre underleverandører. Det er viktig at oppdragstakeren hele veien sikrer kompetanseoverføring til utpekte «ildsjeler» i kommunene. Prosjektgruppen mener at det vil være svært nyttig for Østfold å videreføre dialogen med tredjeparter som Invest in Norway, Statkraft, ODCL (Oslo Data Center Location), Nordavind m. fl.) Hovedprosjekt fase 1 - planfasen I fase 0 har prosjektet bearbeidet hovedområdene planprosess, krafttilførsel og fibertilknytning for lokasjonene Hasle og Gylderåsen for å avdekke eventuelle showstoppere. I fase 1 vil disse hovedområdene bli videre bearbeidet og konkrete aktiviteter knyttet til detaljregulering av tomtene, plan for og søknad om konsesjon for krafttilførsel og avtaler om redundant fibertilknytninger med en eller flere tilbydere

171 Det vi bli gjennomført en detaljregulering av tomtene basert på foreliggende planprogram. Det vil videre bli utarbeidet planer for nødvendig infrastruktur s.s. vei, vann, og kloakk samt en plan for bruken av overskuddsvarme fra datasentrene. Planprosessen må kjøres i tett samarbeid med øvrige fagdisipliner. Planfasen skal videre sikre redundant kraftforsyning til de valgte datasenterlokasjonene. Det vil bli jobbet tett opp mot Hafslund Nett og Statnett for å sikre gode planer og søknader om konsesjon. Det vil trolig være aktuelt å planlegge med en trinnvis utbygging over noe tid. Noen av aktivitetene vil være å avholde møter med Statnett (sammen med Hafslund) for å gjøre trasévurderinger og estimere kostnader for fremføring an kraft til de valgte tomtene på Hasle og Gylderåsen. I planfasen må fiberleverandørene forplikte seg til å tilby ønsket redundant kapasitet på mørk fiber. Noen av aktivitetene i planfasen vil være å gjennomføre møter med fiberaktørene som f.eks. Telenor, Broadnet, Easyfiber, Skagenfiber, etc., gjennomføre sårbarhetsberegninger for hver lokasjon og estimere kostnader for fremføring av mørk fiber til de valgte tomtene på Hasle og Gylderåsen. I planfasen forberedes kommersialiseringsfasen ved å planlegge innholdet i en forretningsplan som bl. a. skal dokumenterer resultatene fra arbeidet med planprosessen (regulering av tomt og planer for infrastruktur og energigjenvinning), krafttilførsel og fibertilknytning. Planfasen skal avsluttes med at det utarbeides et tydelig verdiforslag og noe basis markedsføringsmateriale for hver lokasjon. Det skal videre lages noen websider som skal sikre forankring i den enkelt kommune og fungere som en landingsside for samarbeidspartnere og andre interessenter Hovedprosjekt fase 2 - kommersialiseringsfasen Hovedprosjektets fase 2 kan starte opp så snart resultatene fra planfasen foreligger. I kommersialiseringsfasen skal prosjektgruppen utvikle en forretningsplan med tilhørende dokumentasjon per lokasjon. Det vil bli utarbeidet markedsføringsmateriell og web sider a la Oslo Data Center Location og Nordavind per lokasjon. Tomtenes beskaffenhet med tilhørende geodata, verneinteresser og miljøpåvirkningen vil bli dokumentert. Det er også viktig å kunne dokumentere at lokasjonene oppfyller den typiske kjøpers kravliste. Det er ekstremt viktig å synliggjøre det kommunale eierskap med tydelig involvering av rådmann og næringsavdeling. Når dokumentasjonen fra planfasen foreligger og forretningsplanen er klar, kan markedsføringen trappes opp. I kommersialiseringsfasen vil det bli utarbeidet en plan for salg- og markedsføringsarbeidet (fase 3) og etablert et tettere samarbeid med støttespillere og samarbeidspartnere (f.eks. Invest in Norway, Statskraft, etc.)

172 1.2.4 Hovedprosjekt fase 3 - salg- og markedsføringsfasen Salg- og markedsføringen av Østfolds lokasjoner kan komme til å pågå over en periode på et par år og det er da viktig å være forberedt når markedsmulighetene byr seg. Kommuneledelsen vil være de viktigste medlemmene i salgsteamet da det er offentlige myndighetspersoner som kommer til å kunne skape tillit og troverdighet i relasjonen med kjøpergrupperingen. Kommunene vil fortsatt ha behov for noe støtte fra prosjektteamet i denne fasen

173 2. Formål og målsettinger 2.1 Effektmål SIN har med bistand fra rådgivingsselskapet COWI og sammen med Våler og Sarpsborg kommune jobbet med å kvalitetssikre tomter i kommunene som kan tenkes benyttet til etablering av store datasentre. Dette er datasenter som normalt bygges og driftes av de store selskapene innen datalagring (Google, Facebook, Apple, Microsoft, Amazon). Arbeidet er utført på oppdrag for Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold (tidligere Næringsriket Østfold). Det videre arbeidet skal baseres på planprogrammet for områdene og rapporter utarbeidet i forprosjektene - mulighetsstudien og i hovedprosjekts fase 0. Hovedprosjektet skal bistå både Våler og Sarpsborg kommune med å kommersialisere og utvikle en forretningsplan for å selge og markedsføre de valgte lokasjonene slik at vi sammen lykkes med å etablere «hyperscale» datasentre i kommunene. Etablering av et datasenter vil omfatte en rekke tekniske fag. Eventuelle kjøpere av en tomt for bygging av datasenter vil etterspørre og kreve mye dokumentasjon som må utarbeides. Omfang av arbeidsmengden vil variere over tid og variere innenfor fagområdene som omfattes av hovedprosjektet. Det må derfor utlyses en anbudskonkurranse med sikte på å inngå en avtale med et rådgivningsselskap (oppdragstaker) som har solid erfaring fra tilsvarende prosjekter i et eller flere andre skandinaviske land. Per i dag er det ingen slike hyperscale etableringer i Norge, men det er det derimot i Sverige og Danmark. 2.2 Resultatmål Resultatmål for fase1 - planfasen Hovedprosjektet fase 1 «Store datasentre til Østfold» skal levere resultater innen følgende fagområder: Prosjektledelse skal sammen med prosjektkoordinator: styre og kontrollere ressursforbruk samt rapportere til styringsgruppen og Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold. utarbeide et konkurransegrunnlag, utlyse en åpen anbudskonkurranse og velge et eksternt rådgivningsselskap (oppdragstaker) som kan bistå i dette hovedprosjektet. Oppdragstaker må kunne tilby en overordnet prosjektleder med strategisk kompetanse, gode kommunikasjonsevner og solide kunnskaper på datasenterrelevant tematikk

174 Oppdragstaker må ha et godt utbygd nettverk regionalt (kommuner, fylkeskommune og bedrifter), nasjonalt (innen datasenternæringen og dets interessenter) og helst også internasjonalt (kjennskap til preferansene til store datasenterkunder). Oppdragstaker skal bidra med generell rådgivning knyttet til utvikling av datasenter og opplæring av kommunene Samarbeide med kommunene Våler og Sarpsborg og deres oppdragstakere i planprosessene Ta ansvaret får å sikre krafttilgang, søke om konsesjon og gjøre avtaler med kraft leverandører, Statkraft, Statnett, nettselskap (Hafslund), etc. Ta ansvaret får å sikre fibertilgang med nødvendig redundans, gjøre avtaler med bredbåndsselskaper/-fiberaktører som vil sørge for fremføring frem til valgte tomter Ha gode kunnskaper om kjøpers (typiske) kravlister og få en bekreftelse på at lokasjonene oppfyller kravene Informere om internasjonale markedstrender, markedsutviklingen i Skandinavia og interessante markedsaktører Prosjektledelsen og -koordinator skal sammen med kommunene planlegge hovedprosjektets fase 2: Kommersialiseringsfasen Resultatmål for fase 2 - kommersialiseringsfasen Hovedprosjektets fase 2 kan starte opp når delresultatene fra kommunenes planprosess for hver lokasjon og planene for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase (kommersialiseringsfasen). I fase 2 skal prosjektgruppen med prosjektledelse sammen med prosjektkoordinator, oppdragstaker og kommune utvikle en forretningsplan med tilhørende dokumentasjon per lokasjon. Når nødvendig plandokumenter er utarbeidet kan markedsføringen starte med opprettelse av web sider a la Oslo Data Center Location. I fase 2 utarbeider Prosjektledelsen og -koordinator i samarbeid med oppdragstaker og kommune en plan for salg- og markedsføringsarbeidet (fase 3) og etablerer et samarbeid med støttespillere og markedsaktører (f.eks. Invest in Norway, Statskraft, etc.) Resultatmål for fase 3 - salg- og markedsføringsfasen Salg- og markedsføringen av Østfolds lokasjoner kan komme til å pågå over en periode på et par år og det er da viktig å være forberedt når mulighetene byr seg. Kommuneledelsen vil være de viktigste medlemmene i salgsteamet. Det er offentlige myndighetspersoner som kan skape tillit og troverdighet i relasjonen med kjøpergrupperingene. Kommunene vil fortsatt ha behov for støtte fra prosjektledelse, - koordinator og oppdragstaker i denne fasen

175 3. Prosjektorganisering av fase 1 Kommenuene vil ta et tydelig eierskap til det videre arbeidet med hovedprosjektet «Store datasentre til Østfold». I fase 1 ønsker kommune å se en organisering som vist i figuren nedenfor. Figur 2: Forslag til overordnet organisering 3.1 Prosjektorganisasjon for fase 1 Alle i Partnerskap for Næringsutvikling i Østfold er invitert til å bidra, men ansvaret vil ligge hos de involverte kommunene Våler, Sarpsborg og SIN. Prosjektet er inndelt i 7 delprosjekter med tilhørende aktivitetsplan som vist i kapittel 4 i dette dokumentet. I tillegg til den formelle prosjektorganisasjon involveres Innovasjon Norge / Invest in Norway, Statkraft m.fl., og vi vil samarbeide med Hafslund og Statnett på kraftsiden og Telenor, Broadnet, Telia, Skagenfiber, m.fl. på fibersiden. Prosjektet vil søke om å få i gang en dialog med andre datasenter initiativ og ta kontakt med f.eks. Vestfold, Oslo Data Center Location og Nordavind for å dele erfaringer og relevant dokumentasjon

176 Figur 3: Prosjektorganisasjon delprosjektleder ansvar og aktiviteter se kapittel Delprosjekter og aktiviteter i fase 1 Kommunene har ansvaret for: delprosjekt 1: Utarbeide et konkurransegrunnlag for å utlyse en åpen anbudskonkurranse og velge oppdragstaker Delprosjekt 2: Planprosessen Prosjektledelsen og -prosjektkoordinator har sammen med valgt oppdragstaker ansvaret for: delprosjekt 3: Utarbeide en plan for kraftforsyning delprosjekt 4: Utarbeide en plan for fibertilknytning delprosjekt 5: Utarbeide en plan for energigjenvinning Prosjektledelsen og -prosjektkoordinator har sammen med valgt oppdragstaker og i et tett samarbeid med kommunene ansvaret for: delprosjekt 6: generell rådgivning knyttet til utviklingen av datasenter til Østfold delprosjekt 7: utarbeide en plan for kommersialiseringsfasen med et tydelig verdiforslag og begynne utviklingen av markedsføringsmateriell

177 Planfasen - fase 1 for hovedprosjekt store datasentre Delprosjekt *2018* *2018* *2019* Uke nummer Prosjektledelse 1 Utarbeide konkurransegrunnlaget, utlyse åpen anbudskonkurranse og valg av rådgiver 2 Planprosess: - Sarpsborg - Våler 3 Kraftforsyning - Sarpsborg - Våler 4 Fibertilknytning: - Sarpsborg - Våler 5 Energigjenvinning - Sarpsborg - Våler 6 Generell rådgivning knyttet til utviklingen av datasenter - Sarpsborg - Våler 7 Utarbeide et verdiforslag og utvikle plan for kommersialiseringsfasen - Sarpsborg - Våler Figur 4: Hovedprosjektplan for fase 1 delprosjekter

178 4. Gjennomføring av delprosjekter og aktiviteter for fase 1 Prosjektledelsen skal sammen med prosjektkoordinator lede hovedprosjektet og bidra til etablering av en prosjektorganisasjon og levere resultater som beskrevet i prosjektbeskrivelsen med tilhørende delmål og aktiviteter. Prosjektleder og -koordinator skal sammen med kommunene utarbeide et konkurransegrunnlag, utlyse en åpen anbudskonkurranse og velge en oppdragstaker (inngå rammeavtale), tilby støtte til kommunene i planarbeidet, koordinere konsesjonssøknad i forbindelse med krafttilførsel, finne beste fibertilknytning, etc. Prosjektledelsen har sammen med prosjektkoordinator også ansvaret for å utarbeide en overordnet forretningsplan for markedsføring av Østfolds beste lokasjoner for etablering av «hyperscale» datasentre og kommunisere resultater til prosjekteier, politikere og administrasjon på regionalt og lokalt nivå, etc. Oppdragstaker skal kjenne utviklingsprosessen for denne type anlegg og ha kunnskap og gode kontakt med sentrale aktører i bransjen både nasjonalt og internasjonalt. Kommunene vil ha behov for å justere sin strategi i forhold til hvordan markedet utvikles. Det vil således være viktig for kommunene å ha solide støttespillere gjennom hele denne prosessen. Oppdragstakeren må kunne tilby en overordnet prosjektleder med strategisk kompetanse, gode kommunikasjonsevner og solide kunnskaper på datasenterrelevant tematikk. Oppdragstakerens prosjektleder må ha et godt utbygd nettverk regionalt (kommuner, fylkeskommune og bedrifter), nasjonalt (innen datasenternæringen og dets interessenter) og helst også internasjonalt (kjennskap til preferansene til store datasenterkunder). Oppdragstakerens prosjektleder vil måtte støtte både prosjektledelsen, -koordinator og kommunene og blir således en svært viktig person i forbindelse med gjennomføringen av hovedprosjektet. 4.1 Delprosjekt 1: Utarbeide konkurransegrunnlaget og utlyse en åpen anbudskonkurranse Kommunene vil utarbeide et konkurransegrunnlag, utlyse en åpen anbudskonkurranse og velge en oppdragstaker (inngå rammeavtale) til å støtte kommunene i planarbeidet. Hovedansvar: Kommunene 4.2 Delprosjekt 2: Planprosess Våler og Sarpsborg kommune vil ha behov for bistand fra oppdragstakeren i planarbeidet basert på foreliggende planprogram. Oppdragstakeren skal bistå kommunene i forbindelse med detaljreguleringen av tomtene og eventuelt ved inngåelsen av avtaler med grunneiere. Oppdragstaker skal ha erfaring fra tilsvarende reguleringsarbeid og konsekvensutredninger. Planprosessen må kjøres i tett integrasjon med øvrige fagdisipliner

179 Kommunene kan ha behov for bistand fra oppdragstakeren med å planlegge nødvendig infrastruktur som tilførselsveger, parkeringsareal, vannforsyning, avløp, overvannshåndtering, evt. tilrettelegging for kjølevann/fjernvarme. Det kan også være aktuelt å jobbe med tiltak utenfor selve området. Hovedansvar. Kommunene 4.3 Delprosjekt 3: Kraftforsyning Oppdragstaker skal håndtere prosesser knyttet til å sikre redundant kraftforsyning til de valgte datasenter lokasjonene. Det skal jobbes tett opp mot Hafslund Nett og Statnett for å sikre gode planer og søknader om konsesjon. Det vil trolig være aktuelt å planlegge med en trinnvis utbygging over tid og kontroll på fremdrift og kostnadsestimering vil være viktig. Noen av aktivitetene vil være: 1) møter med Statnett (sammen med Hafslund), 2) trasévurdering (eksternt oppdrag som prosjektet muligens må kjøpe fra Hafslund) og kostnader for fremføring til de valgte tomtene i Våler og Sarpsborg, 3) Verifisere at lokasjonen kan tilfredsstille kjøpergruppens kriterier mht. kraftforsyning. Hovedansvar: Valgt oppdragstaker 4.4 Delprosjekt 4: Fibertilknytning Oppdragstaker skal utrede leverandørenes muligheter for å tilby ønsket redundant kapasitet på mørk fiber og ha fokus på fremdrift og kostnadsestimering. Noen av aktivitetene vil være: 1) møter med fiberaktørene Telenor, Broadnet, Easyfiber, Skagenfiber, etc., 2) gjennomføre sårbarhetsberegninger for hver lokasjon, 3) estimere kostnader for fremføring til de valgte tomtene i Våler og Sarpsborg, 4) verifisere at lokasjonen kan tilfredsstille kjøpergruppens kriterier mht. fiberkapasitet og -redundans. Hovedansvar: Valgt oppdragstaker 4.5 Delprosjekt 5: Energigjenvinning Et datasenter av denne størrelsen vil produsere mye overskuddsvarme og det kreves at det utarbeides forslag på hvordan denne energien kan utnyttes. Våler og Sarpsborg kommune kan samarbeide med oppdragstakeren om å utvikle og foreslå et konsept for hver av kommunene som i størst mulig grad tar vare på denne overskuddsvarmen og gjør den tilgjengelig for annet bruk. NCE Smart Energy Markets kan her bidra med gode, bærekraftige løsninger. Hovedansvar. Våler og Sarpsborg

180 4.6 Delprosjekt 6: Generell rådgivning knyttet til utviklingen av datasenter Oppdragstaker skal kjenne utviklingsprosessen for denne type anlegg og ha kunnskap og evt. kontakt med sentrale aktører i bransjen. Dette vil gjelde både nasjonalt og internasjonalt. Kommunene vil ha behov for kompetanseoverføring for å møte markedsaktørene og eventuelt justere sin utviklingsstrategi i forhold til hvordan markedet utvikles. Det vil således være viktig å ha en solid støttespiller innenfor dette. Hovedansvar: Valgt oppdragstaker 4.7 Delprosjekt 7: Utarbeide verdiforslag og forberede kommersialiseringsfasen Prosjektledelsen og -koordinator skal sammen med oppdragstakeren og kommunene Våler og Sarpsborg utarbeide en plan for kommersialiseringsfasen. Det skal utarbeides et tydelig verdiforslag og et enkelt markedsføringsmateriale per valgt lokasjon. Det er videre behov for noen websider a la Oslo Data Center Location og Nordavind per lokasjon som skal sikre forankring i den enkelte kommune og fungere som en landingsside for samarbeidspartnere og andre interessenter. Markedsføringsmateriell og websider skal: Synliggjøre det kommunale eierskap med tydelig involvering at rådmann og næringsavdeling Beskrive tomtenes beskaffenhet og tilhørende geodata Vurdere verneinteresser og miljøpåvirkningen av tiltaket Bekrefte at lokasjonene oppfyller den typiske kjøpers kravliste Forberede kommersialiseringsfasen og planlegge innholdet i en forretningsplan som bl. a: beskriver resultatene fra arbeidet med: o planprosessen (regulering av tomt og planer for infrastruktur og energigjenvinning), o krafttilførsel o fibertilknytning. Hovedansvar: Prosjektleder sammen med prosjektkoordinator, valgt oppdragstaker og den enkelte kommune

181 5. Kommunikasjonsplan for fase 1 Prosjektet har vakt en del oppmerksomhet og det er viktig å ivareta forskjellige interessenter og målgrupper under prosjektets gang. Målgruppe Mål Budskap Kommunikasjonsform Ansvarlig Media Informere Østfolds befolkning om prosjektet Antall arbeidsplasser, det grønne skifte og synliggjøre forretningsmuligheter Benytte Mulighetsrikets kanaler og ekspertise. Artikler og intervjuer på nett og innslag i radio og TV Prosjektledelsen sammen med Partnerskapet, Roy Freddy, Anneli og Østfold ambassadørene Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold Forankring og rapportering av fremdrift Prosjektstatus og synliggjøre forretningsmuligheter Rapportering av fremdrift på Næringsrikets møter og prosjektrapporter på e- post Prosjektledelsen Østfold fylkeskommune Forankring og rapportering av fremdrift Prosjektstatus og synliggjøre forretningsmuligheter Prosjektrapporter og oppdateringer via e- post og på telefon Prosjektledelsen Kommunepolitiker, ordfører og gruppeledere Forankring og beholde entusiasmen Prosjektstatus og synliggjøre (lokale) forretningsmuligheter Prosjektrapporter og oppdateringer via e- post og på telefon. Møter ved behov Prosjektledelsen Rådmenn og næringsavdeling i den enkelte kommune Forankring og beholde entusiasmen Prosjektstatus og synliggjøre (lokale) forretningsmuligheter Prosjektrapporter og oppdateringer via e- post og på telefon. Møter ved behov Prosjektledelsen Næringsforeninger, -klynger og lokalt næringsliv Forankring og skape lokal forståelse for forretningsmulighetene Synliggjøre (lokale) forretningsmuligheter E-post og en-til-en samtaler med lederne for næringsforeningene.. Prosjektledelsen Innbyggere Informere lokalbefolkning om prosjektet Informasjon om planer, inngrep og resultater Avis innlegg, hjemmesider og folkemøter Prosjektledelsen Figur 5: Kommunikasjonsplan målgruppe og budskap

182 6. Økonomi kostnadsbudsjett, finansiering og rapportering Prosjekts fase 1 går over en periode på litt over et år, men det er flere ytre omstendigheter som kan forsinke fremdriften f.eks. reguleringer, konsesjonssøknader, tilknytning til kraft og fiber etc. Det er planlagt en rapportering for 2018 i løpet av januar/februar 2019 og en sluttrapport ved avslutningen av hovedprosjektet fase 1 - planprosessen i løpet av første halvår Det vil bli avholdt styringsgruppemøter etter behov og når styringsgruppen ber om det. Prosjektledelsen, -koordinator og oppdragstakeren vil arbeide kontinuerlig med delprosjektene samarbeide med begge kommunene der det er hensiktsmessig og individuelt med hver enkelt kommune der det kreves, se Gannt diagram i kapittel 3 og gjennomføringsplan med delprosjekter og aktiviteter i kapittel Søknad om bidrag fra kommunene og tilsagn fra ØFK Partnerne i «Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold» har forpliktet seg til å delta i aktiviteter og bidra med egne ressurser. Hovedprosjektet «Store datasentre til Østfold» i «Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold» er tenkt finansiert gjennom ressurser og økonomisk støtte fra de involverte kommunene, et tilsagn om støtte fra hovedutvalget for næring og kultur i Østfold Fylkeskommune og gjennom egeninnsats i partnerskapet. 6.2 Kostnadsbudsjett, finansiering og egeninnsats Partnerskapet v/sin har anslått kostnadene for å gjennomføre hovedprosjektet 3 faser til ca. 10 MNOK fordel med ca. 6 MNOK for fase 1, 2 MNOK for fase 2 og 1 MNOK per år i salg og markedsføringsinnsats. Kommunene har valgt å kjøre fase 1.1: Planprosessen på egen kjøl. For å gjennomføre fase 1.2: Utarbeide planer for for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgiving og planer for neste fase: Forslaget til finansiering er som følger: Figur 6: Forslag til finansiering

183 6.3 Økonomirapportering Prosjektleder vil sammen med prosjektkoordinator lage en månedlig økonomirapport, en årsrapport i forbindelse med årsavslutningen 2018 og et utfyllende prosjektregnskap når hovedprosjekt avsluttes i juni Prosjektregnskapet skal godkjennes av revisor. Prosjektleder vil sammen med prosjektkoordinator be kommunene om kopi av avrop som gjøres mot valgt oppdragstaker og kommunene må godkjenne fakturaene før prosjektet kan forta utbetalinger. Påløpte kostnader og utbetalinger vil bli fulgt opp og rapportert hver måned i forhold til kostnadsbudsjettet

184 Saksnr.: 2018/7203 Løpenr.: /2018 Klassering: L12 Saksbehandler: Åse Torill Gustavsen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Store datasentre til Østfold - finansiering av planarbeidet for Gylderåsen i Våler Vedlegg: 1 Søknad om støtte til planarbeid - områderegulering - Gylderåsen datasenter Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold fylkeskommune gir tilsagn på inntil kroner begrenset til 50% av kostnadene i støtte til reguleringsprosessen ifm. prosjektet «Store datasenter til Østfold». 2. Tilsagnet er knyttet til videreføring av hovedprosjektet fase 1 3 i sak 2018/ Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 184

185 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold fylkeskommune gir tilsagn på inntil kroner begrenset til 50% av kostnadene i støtte til reguleringsprosessen ifm. prosjektet «Store datasenter til Østfold». 2. Tilsagnet er knyttet til videreføring av hovedprosjektet fase 1 3 i sak 2018/ Tilsagnet dekkes av midler avsatt til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold. Sarpsborg, 9. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Partnerskap for næringsutvikling i Østfold (tidligere Næringsriket) anbefaler at «Store datasenter til Østfold» videreføres som fyrtårnprosjekt. Sarpsborg kommune har sammen med Våler kommune påtatt seg eierskap og videreføring av prosjektet som i forprosjektfasen ble gjennomført av Smart Innovation Østfold. (Se egen sak til dette møtet) Østfold fylkeskommune har mottatt en søknad fra Våler kommune om et tilskudd på kroner som skal delfinansiere planarbeidet for områderegulering av Gylderåsen av Våler kommune. Beløpet skal dekke deler av kostnaden kommunen har til reguleringsprosessen for prosjektet Store datasenter til Østfold. Fakta Partnerskap for næringsutvikling i Østfold anbefaler å videreføre prosjektet Store datasenter til Østfold etter gjennomgang av sluttrapport for forprosjekt og hovedprosjekt fase 0 og plan for videreføring i hovedprosjektet. Møtereferat fra Partnerskapet for næringsutvikling i Østfold, 7. mars 2017: Vedtak: Partnerskapet viderefører fyrtårnprosjektet «Store Datasenter til Østfold» i sin portefølje. Prosjektet går over i Fyrtårnprosjektfasen. Rapportering til partnerskapet skjer ved milepæler, beslutningspunkter og avslutning. Partnerskapet gir en anbefaling om deltakelse og finansiering av prosjektet til organisasjoner både i og utenfor partnerskapet. Partnerskap for næringsutvikling i Østfold ønsker at Østfold skal tiltrekke seg store dataselskaper innen datalagring som Google, Microsoft og Amazon samt andre nye aktører 2 185

186 som europeisk bilindustri, kinesiske internettselskaper og andre amerikanske IT-selskaper. Dette skal igjen føre til høy verdiskaping og mange kompetansearbeidsplasser på sikt. Forprosjekt og hovedprosjekt fase 0 De innledende prosjektfasene er gjennomført av Smart Innovation Norway med COWI som leverandør. Fokuset har vært på å avdekke mulige hindringer for etablering, og konklusjonen er at for Våler og Sarpsborg er det i denne fasen ikke funnet vesentlige forhold som er til hinder for å gjøre lokasjonene til attraktive valg for etablering av store («Hyperscale») datasentre. Østfold fylkeskommune har tidligere bevilget kroner til forprosjektet «Store datasentre til Østfold» (Nærings- og kulturkomiteen PS 118/2016) kroner til videre utredning til hovedprosjekt fase 0 (Nærings- og kulturkomiteen PS 81/2017) til Smart Innovation Østfold. Fasene er avsluttet og midlene er utbetalt. Anbefalingen fra forprosjektet viser at det er noen lokasjoner som har forutsetningene for å komme i betraktning i forhold til utbygging av store datasentre med hensyn på krafttilgang og fiber. Mulig egnet tomt og avstand til flyplass var også med som kriterier. Etter vurdering av 22 lokasjoner i Østfold ble det anbefalt videre undersøkelser og utredninger knyttet til tomtearealer i tilknytning til trafostasjonene Hasle og Tegneby i henholdsvis Sarpsborg og (ved) Våler. Gjennomføring av planfasen (1.1) i delprosjekter hvor hver av kommunene selv er ansvarlig Sarpsborg kommune har i partnerskap med Våler kommune påtatt seg å videreføre prosjektet. Våler og Sarpsborg etablerer hvert sitt delprosjekt for å klargjøre tomtealternativer og kommunene tar ansvar for gjennomføring av lokale reguleringsprosesser. Det betyr at hver kommune tar selv ansvar for konsekvensutredninger, tillatelser, detaljregulering, konsesjoner og å komme frem til avtaler med grunneiere, samt dialog med lokalsamfunn. Våler kommune er i gang med den lokale reguleringsprosessen hvor det i første omgang ble arbeidet inn mot den nye fylkesplanen (ref. journalsak 2018/7203). Deretter ble det bestilt utarbeiding av planprogram for områderegulering. En områderegulering er kommunens egen plan og skal således også bekostes av kommunen. Det er mulig å sette planarbeidet bort til private aktører. Planprogrammet for områderegulering lå ute til offentlig ettersyn til første uka i juni. Kommunen ønsker å engasjere en konsulent til å utarbeide områdereguleringen. Våler kommune søker derfor Østfold fylkeskommune om kroner som skal dekke deler av Våler kommunes egenkapital til hovedprosjektet fase 1.1. Finansiering fra ØFK Kapital fra kommunene Egeninnsats kommunene Totalt Forprosjekt (avsluttet) Hovedprosjekt fase 0 (avsluttet) Hovedprosjekt fase 1 3: 3 186

187 1. Planfasen 1.1. Kommunenes planprosess for hver lokasjon (sum) Sarpsborg kommune Våler kommune Utarbeide planer for kraft, fiber, energigjenvinning, rådgivning mm * Kommersialiseringsfasen * Salg- og markedsføringsfasen TBD TBD TBD TBD * søknad fra Sarpsborg kommune, ref. egen sak til dette møtet. Fylkesrådmannens vurdering «Store datasenter til Østfold» er ett av fyrtårnprosjektene til Partnerskap for næringsutvikling i Østfold og er utviklet og prioritert av partnerskapet. Dette er et stort og langsiktig risikoprosjekt som muliggjøres ved at partnerskapet står sammen om initiativet. Sarpsborg kommune har kommet langt i sin reguleringsprosess, og deres utgift til planarbeidet, stipulert til 2,5 mill kroner har de finansiert i hovedsak fra fond avsatt til næringsformål. Våler kommune har jevnlige møter med Sarpsborg kommune og har god nytte av erfaringene de får ved at deres prosess kjøres litt i etterkant av tilsvarende i Sarpsborg. For Våler kommune er deltagelse i et prosjekt av et slikt omfang som Store datasenter til Østfold et meget stort økonomisk løft sett i forhold til størrelsen på kommunen og kommunens samlede budsjett. Markedsbehov og politisk vilje i Norge Som beskrevet i søknaden om støtte til hovedprosjektet er det et økene behov for store datasentre, Hyperscale datasenter med et forbruk over 50 MW, og Norden er et attraktivt område for etablering. Norge har høy skår på risikoindeks for datasenter og er attraktivt pga. stabilt demokrati, kompetent arbeidskraft, EU-tilpasset regelverk og fornybar kraft. Norge har derfor et godt utgangspunkt for å utvikle databasert næringsvirksomhet, mye basert på at kraftforsyningen er fornybar, fleksible, sikker og har konkurransedyktige priser. Det er stor politisk vilje i Norge til å satse og regjeringen kom nylig på banen med en pressemelding ( ) om ny datastrategi og annonserte at Norge kan bli et av verdens mest attraktive land for datasentre og databasert næringsliv. De tre viktigste tiltakene i regjeringens nye datasenter strategi er: 1. Eiendomsskatt på produksjonsutstyr- og installasjoner i verk og bruk fjernes 2. Totalt 100 millioner kroner for å legge til rette for flere fiberkabler til utlandet 3. Økt bevilgninger til Innovasjon Norges Invest in Norway-funksjon på 10 millioner 4 187

188 Gjennomføring av prosjektet Våler kommune får nyttig erfaring ved å følge prosessen i Sarpsborg, men har behov for å styrke kapasiteten gjennom å leie inn ekstern konsulent for å kunne være med videre i prosjektet. Det er mer krevende for en liten enn en stor kommune å frigjøre midler i denne størrelsesorden til et slikt tiltak med høy risiko. Fylkesrådmannen vurderer det slik at for at Våler kommune skal kunne ha mulighet til å være med videre i prosjektet «Store datasenter til Østfold» som er prioritert av Partnerskap for næringsutvikling i Østfold, er det riktig å til dels støtte Våler kommunes søknad om støtte til reguleringsprosessen. Det er viktig for Østfold å fremstå med to komplementære lokasjoner, da dette vil være et konkurransefortrinn for oss. Støtten dekkes av midler avsatt til prosjekter i Partnerskap for næringsutvikling i Østfold (Næringsriket) fra regionalt utviklingsfond

189 Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Vår ref.: 18/147-27/AGT(bes oppgitt ved henv.) Arkivnr: U01 Deres ref.: Løpenr.: 5988/18 OMRÅDEREGULERING GYLDERÅSEN - STORE DATASENTRE - SØKNAD OM ØKONOMISK STØTTE TIL PLANARBEID Våler kommune har startet reguleringsprosess med områderegulering for mulig etablering av store datasentre og har nå planprogram for dette ute til offentlig ettersyn. Prosessen kjøres litt i etterkant av tilsvarende prosess i Sarpsborg kommune, men i samarbeid med dem. Fylkesplan for Østfold har økt sysselsetting som en av sine hovedmålsettinger. Og på samme måte som for Østfold fylke, er også vår kommune preget av utpendling og lav tilgang på arbeidsplasser. I kommunens planstrategi pekes det på at kommunen har hatt høy befolkningsvekst de siste årene, men at utviklingen av arbeidsplasser ikke har fulgt den samme utviklingen. Telemarksforskning viser til at en slik utvikling på sikt kan ha negative konsekvenser. Etter at mulighetsstudie, bestilt av fylkeskommunen gjennom Næringsriket Østfold, viste Våler som aktuell som lokasjon for store datasentre, ble det startet en prosess i kommunen for å kunne muliggjøre en slik etablering. I første omgang ble det arbeidet inn mot den nye fylkesplanen. Deretter ble det bestilt utarbeiding av planprogram for områderegulering. En områderegulering er kommunens egen plan og skal således også bekostes av kommunen. Det er mulighet å sette planarbeidet bort til private aktører, men Våler har så langt ikke funnet en aktør som er villig til å påta seg dette arbeidet. Våler kommune har jevnlige møter med Sarpsborg kommune og vi har også gjennomført møter med eksterne aktører. Her får vi høste erfaringer og få tips til hva som er hensiktsmessig å gjøre og i hvilken rekkefølge. Sarpsborg kommune har kommet langt i sin reguleringsprosess. Utgifter til planarbeidet, stipulert til 2,5 mill. kr, har de finansiert i hovedsak med fond avsatt til næringsformål. Planprogrammet for områdereguleringen lå ute til offentlig ettersyn til første uka i juni. Det har ikke kommet varsel om innsigelser til planen. På grunn av at vi anser tid som et vesentlig moment i denne saken, hadde det vært ønskelig å allerede nå ha engasjert konsulent som kan utarbeide områdereguleringen for oss. 2,5 mill. kr er imidlertid et stort økonomisk løft for en kommune som Våler og vi ber derfor Østfold fylkeskommune om støtte til å kunne gjennomføre dette spennende arbeidet. På grunnlag av ovenstående ber vi derfor Østfold fylkeskommune om bidrag til finansiering av planarbeidet på kr ,- Adresse: Telefon: Bankgiro nr: Foretaksnummer: Herredshuset, Kjosveien 1, 1592 Våler i Østfold NO MVA Epost: postmottak@valer-of.kommune.no Hjemmeside: 189

190 Med hilsen Anne-Grete Trevor Plansjef Tlf.: Brevet er elektronisk godkjent. 190

191 Saksnr.: 2018/3759 Løpenr.: /2018 Klassering: 243 Saksbehandler: Anne Wold Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Tildeling av tilskudd fra ny støtteordning for næringsutvikling i Østfold Komitélederens forslag til vedtak Næring og kulturkomiteen innvilger støtte til 7 prosjekter med tilsammen kr fra støtteordning for næringsutvikling i Østfold etter første utlysning juni Følgende prosjekter gis støtte: Tittel Søker Innvilges inntil kr Kunnskap i sentrum Halden Næringsråd Opplevelsesnæring Indre Østfold Askimregionen Næringsutvikling AS Etablering av FabLab nettverk i VGS i Verket FabLab Østfold Gründr Q - Etablering og utvikling av et Drivhuset Østfold profesjonelt nettverk for SMB bedrifter i Østfold Rømskog 2025 Rømskog kommune Styrke næringslivet i Marker og Aremark for å skape nytenking og innovasjon Forprosjekt - Høsting av viltvoksende makroalger til mat Marker kommune Det Kongelige Selskap for Norges Vel SUM Komitélederens behandling Ingen endring. 191

192 Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Næring og kulturkomiteen innvilger støtte til 7 prosjekter med tilsammen kr fra støtteordning for næringsutvikling i Østfold etter første utlysning juni Følgende prosjekter gis støtte: Tittel Søker Innvilges inntil kr Kunnskap i sentrum Halden Næringsråd Opplevelsesnæring Indre Østfold Askimregionen Næringsutvikling AS Etablering av FabLab nettverk i VGS i Verket FabLab Østfold Gründr Q - Etablering og utvikling av et Drivhuset Østfold profesjonelt nettverk for SMB bedrifter i Østfold Rømskog 2025 Rømskog kommune Styrke næringslivet i Marker og Aremark for å skape nytenking og innovasjon Forprosjekt - Høsting av viltvoksende makroalger til mat Marker kommune Det Kongelige Selskap for Norges Vel SUM Sarpsborg, 14.august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Det ble tidligere i år vedtatt å etablere en søkbar tilskuddsordning med tilhørende utlysninger for næringsutvikling i Østfold. Dette for å få til en mer aktiv bruk av tilskudd, kunne informere bedre om støttemulighetene og for enklere å prioritere de beste prosjektene. Støtteordningen skal bidra til å løse de viktigste målsettingene i Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon

193 Fakta I den nye støtteordningen er det til sammen avsatt 6,08 millioner kroner til næringsutvikling i Østfold. Tilskuddet lyses ut to ganger i året. Følgende tre tidligere vedtak utgjør grunnlaget for den nye støtteordningen: 1) Etablering av nye tilskuddsordninger på Næringsseksjonens budsjett, Næring og kulturkomiteen Vedtak: Det etableres støtteordning og lyses ut midler til næringsutvikling fra ansvar Strategisk næringsutvikling og for statlige regionale utviklingsmidler, fra og med Fylkesrådmannen bes legge frem et endelig forslag til retningslinjer og tildelingskriterier i neste komitémøte. 2) Fordeling av statlige regionale utviklingsmidler for 2018, Fylkesutvalget Vedtak: Fordeling av kr hvorav kr er avsatt til ny støtteordning for omstilling, næringsmiljøer og kompetansetiltak og kr er avsatt til ny støtteordning i kommuner med distriktsutfordringer. 3) Støtteordning til næringsutvikling i Østfold kriterier og retningslinjer, Næring og kulturkomiteen Vedtak: 1) Østfold fylkeskommune lyser ut midler til næringsutvikling som beskrevet i saken. 2) Fylkesrådmannen får fullmakt til å ferdigstille retningslinjene. 3) Østfold fylkeskommune bevilger kr ,- av de statlige regionale midlene i 2018 til støtteordning for næringsutvikling. Midlene tas fra postene: a) Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn, kr ,- Midlene øremerkes søkere fra kommunene Aremark, Marker, Rømskog, Rakkestad, Skiptvet, Trøgstad og Hvaler. b) Utvikling av næringsmiljø og tilgang på kompetanse, kr ,- c) Omstillingsprogram, kr ,- Støtteordningen skal bidra til å løse de viktigste målsettingene i Regional plan for næringsutvikling, forskning og innovasjon Vi støtter prosjekter og initiativ som bidrar til at Østfold blir en omstillingsdyktig region og får flere arbeidsplasser. Hvem kan søke Søker kan være den som driver utviklingsprosjekter innen omstilling og utvikling av næringsmiljøer og/eller har prosjekter for å forbedre tilgang på relevant kompetanse. Forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og innovasjonsmiljøer (gjerne i samarbeid med bedrifter eller kommuner) Organiserte bedriftsnettverk/klynger (forutsetter intensjonsavtale, minst tre parter) Kommuner, regionråd m.v

194 Næringslivsorganisasjoner, interesseorganisasjoner og foreninger (gjerne i samarbeid med bedrifter eller kommuner) Det gis ikke støtte til enkeltbedrifter eller -personer. Hva kan det søkes om Formålet med støtteordningen er å støtte prosjekter og tiltak som tilrettelegger for en omstillingsdyktig region og næringsliv, styrker næringsgrunnlaget og bidrar til å etablere nye arbeidsplasser i Østfold. Det kan søkes om prosjekter innen følgende områder som støtter opp om delmålene i regional plan: Tiltrekke virksomheter og mennesker til Østfold Bærekraftig vekst i bedrifter Flere vekstkraftige nyetableringer Øke regionens forsknings- og innovasjonsaktivteter Sikre tilgang på relevant kompetanse i arbeidsmarkedet Midler fra støtteordningen skal først og fremst komme små- og mellomstore bedrifter og virksomheter i Østfold til gode. For kommuner med distriktsutfordringer vil det også kunne gis støtte til prosjekter og tiltak som bidrar til inkludering av tilflyttere i kommunen, mindre sårbare næringsmiljø og styrke kommunens evne til å gjennomføre utviklingstiltak. Til den første søknadsfristen 8. juni kom det inn 18 søknader med et totalt søknadsbeløp på kr Ved innstilling har vi vurdert søknadene etter følgende kriterier a. Prosjektet må være innenfor prioriterte formål som er grunnlag for utlysningen og innsatsområder i den regionale planen b. Søker må være innen målgruppen c. Alle felt i søknadsmalen må være fylt ut (vedlegg vurderes ikke) d. Søknad må være sendt innen søknadsfristen via Regionalforvaltning.no. De søknadene som oppfylte formalkravene over (kriteriene a til og med d) ble videre vurdert etter følgende kriterier: e. Behovet for utvikling og/eller endring f. Resultater og effekter av prosjektet g. Utløsende effekt/addisjonalitet (støtten skal medvirke i vesentlig grad til oppstart/ gjennomføring av prosjektet) h. Kostnads- og finansieringsbudsjettet i. Overføringsverdi og hvordan erfaringer fra prosjektet deles j. Samarbeid mellom to eller flere av målgruppene (nettverk og samarbeid vektlegges) k. Forankring hos søker og samarbeidspartnere (intensjons- og/eller samarbeidsavtaler må foreligge) l. Regionalt fremfor lokalt perspektiv m. Gjennomførbarhet 4 194

195 Kriteriene søknaden ble vurdert etter er publisert i retningslinjene og på Regionalforvaltning.no slik at de er kjent for søkerne. Vurderingskriteriene er målt slik: 1 oppfyller kriteriene 2 oppfyller delvis kriteriene/mangelfull søknad 3 faller utenfor støtteordningens kriterier Denne metoden benyttes også blant annet ved Næring og kulturkomiteens behandling av støtte til kulturproduksjoner. Alle søknadene ble vurdert av to rådgivere og diskutert i et felles vurderings- og prioriteringsmøte. Fylkesrådmannens vurdering Denne brede støtteordningen er den første på næringsområdet i Østfold. Våre øvrige støtteordninger er knyttet til helt spesifikke formål (bedriftsnettverk og internasjonale prosjekter). I tillegg til disse ordningene har søknader om støtte blitt behandlet fortløpende, uten spesielle utlysninger eller publiseringer. Formålet med å legge midler inn i en åpen støtteordning har vært å få til en mer aktiv bruk av tilskudd, kunne informere bedre om støttemuligheter og for lettere å prioritere de beste prosjektene. Dette er også en ny måte å jobbe på som gir god oversikt, og en mer helhetlig og effektiv behandling av søknadene. Innkomne søknader og anbefaling Søknadene ble registrert i den elektroniske søknadsportalen Regionalforvaltning.no. Etter fristen var det kommet in 18 søknader med en total søknadssum på kr , noe vi anser som tilfredsstillende tatt i betraktning at ordningen kan være lite kjent. I den første tildelingsrunden har vi anbefalt at 7 søknader får tilskudd (rangering 1), hvorav 3 med et mindre beløp enn omsøkt. Årsaken til reduksjonen i støttebeløp er at visse kostnadstyper ikke godkjennes som støtteberettigede, eller at prosjektet bør fase-inndeles slik at det først gis støtte til en forstudie eller forprosjekt. 2 søknader oppfyller ikke kriteriene (rangering 3). 9 søknader oppfyller bare delvis kriteriene, eller mangler vesentlig informasjon i søknaden (rangering 2). Saksnr i ephorte Rangering Tittel Søker Søkt kr Anbefalt kr 2018/ Program Finansieringsstart CWi Moss AS / Kunnskap i sentrum Halden Næringsråd / SmartStreet Østfold - SSØ Comlight AS / Opplevelsesnæring Indre Østfold 2018/ Kompetanseheving Indre Østfold Askimregionen Næringsutvikling AS Askimregionen Næringsutvikling AS

196 2018/ Tidligfase VIKEN teknologiklynge 4.0 VIKEN Teknologiklynge / Etablering av FabLab nettverk i Verket FabLab VGS i Østfold 2018/ Gründr Q - Etablering og Drivhuset Østfold utvikling av et profesjonelt nettverk for SMB bedrifter i Østfold 2018/ Rømskog 2025 Rømskog kommune Kreativ Coworking Halden Blender Collective / Oppskalering av teknologi Handelshøyskolen BI drevet bedrifter 2018/ Søknad om støtte for Smart Innovation Norway Næringsutvikling fra Smart Innovation Norway/ Inkubator 2018/ Styrke næringslivet i Marker og Marker kommune Aremark for å skape nytenking og innovasjon 2018/ Norzone Næringshagen Østfold AS / Gründerstart Næringshagen Østfold AS / Fem kommuner blir til en - Omstilling og styrking av næringsgrunnlaget i Mysen 2018/ Søknad om tilskudd til opprettelse av stilling i isarpsborg 2018/ Forprosjekt - Høsting av viltvoksende makroalger til mat Mysenbyen AS isarpsborg AS Det Kongelige Selskap for Norges Vel Tot. midler i 2018 Gjenstår til andre utlysning i Erfaring fra første søknadsrunde Næringsseksjonen har utarbeidet retningslinjer og tildelingskriterier for støtteordningen iflg. vedtak samt brukerveiledning for Regionalforvaltning.no for nettopp denne støtteordningen. Informasjon om støtteordningen med retningslinjer er formidlet bredt gjennom fellesannonsen, på fylkeskommunens nettsider, ved direkte e-post til våre samarbeidspartnere og nettverk. Ordningen er også markedsført godt i sosiale medier. Erfaringen vi sitter igjen med er at enkelte kan ha misforstått retningslinjene eller veiledningen som er gitt. Enkelte søknader var ufullstendig utfylt, og vesentlig informasjon 6 196

197 manglet. Søknadene som kun delvis oppfyller kriteriene foreslås avslått nå, men med oppfordring om å bearbeide prosjektet og/eller søknad og søke på nytt ved neste utlysning. Fylkesrådmannen har valgt å legge seg på en relativt streng linje i denne vurderingsrunden. Vi ønsker å støtte prosjekter av høy kvalitet, med tydelig gjennomføringsplan, hvor aktiviteter gjenspeiles i budsjettene og som mest sannsynlig vil gi resultater mot godt definerte målsetninger. Administrasjonen vil gi konkrete tilbakemeldinger til søkere som får avslag, og veilede de inn mot kommende søknadsfrister. Totalt anbefaler vi å tildele kr , og det vil da gjenstå kr til neste utlysning med søknadsfrist 16.september

198 Saksnr.: 2018/9505 Løpenr.: /2018 Klassering: 243 Saksbehandler: Stein Cato Røsnæs Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Større arrangementer som profilerer Østfold Landsleir for Norges Speiderforbund 2021 Vedlegg: 1 Søknad om støtte til landsleir for Norges Speiderforbund Landsleir for Norges Speiderforbund - forslag til leirsted Komitélederens forslag til vedtak Søknaden imøtekommes med kr ,- Midlene dekkes av komiteens disposisjonsfond. Restbeløpet vil etter dette være kr ,- Tilskuddet gis under forutsetning av at Indre Østfold kommune blir tildelt arrangementet. Komitélederens behandling Komitelederen er enig med fylkesrådmannen i at «Landsleir for Norges Speiderforbund 2021» vil være med å synliggjøre Østfold og at et slikt arrangement vil være med å trekke mange reisende til fylket. Komitelederen er også av den oppfatning at dette arrangementet faller godt innenfor kriteriene for å kunne få støtte fra «til Større arrangementer som profilerer Østfold». Komitelederen mener derfor at arrangementet bør støttes med midler fra denne ordningen. Ettersom det ikke er midler igjen i 2018, innstiller komitelederen på at komiteen bruker kr ,- fra Næringskomiteens disposisjonspost for å støtte dette arrangementet. Slik komitelederen forstår søknaden, skal Norges speiderforbund avgjøre hvem som får arrangementet etter befaringer blant aktuelle kandidater i uke 38. Tilskuddet foreslås derfor gitt under forutsetning av at Indre Østfold kommune blir tildelt arrangementet. Når det gjelder busstransport tilknyttet leiren mener komitelederen at det vil være naturlig å komme 198

199 tilbake til dette spørsmålet når man har kommet lengre i planleggingen. Fra 2020 vil det være Viken fylkeskommune som står som driver av kollektivtrafikken. Komitelederen mener derfor at det vil være naturlig at spørsmålet om lån/bruk av busser heller tas opp med Viken fylkeskommune enn at det fattes et vedtak på deres vegne nå. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Søknaden avslås, da det ikke er midler igjen på ordningen for større arrangementer som profilerer Østfold for Sarpsborg, 27. august 2018 Anne Skau fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Bakgrunn for saken Indre Østfold kommune har besluttet å melde sin interesse for å arrangere landsleir for Norges Speiderforbund i De søker fylkeskommunen om tilskudd og tjenester, dersom de blir tildelt arrangementet. Konkret ønsker de at fylkeskommunen stiller opp med følgende: 1. Busstransport tilknyttet leiren. Det er en omfattende logistikk for å frakte deltakere, samt mange besøkende rundt til aktiviteter, badeplasser, haiker, innfartsparkeringsplass o.l. På de travleste tidene vil de trenge ca. 15 busser for å avvikle transporten, mens det på andre tider vil holde med noen få busser 2. Et kontantbeløp Fakta Norges speiderforbund er en barne- og ungdomsorganisasjon med cirka medlemmer. Medlemmene er organisert i ca. 400 lokale speidergrupper. Speiderbevegelsen startet i England for over 100 år siden, og er i dag en av verdens største barne- og ungdomsbevegelse, 2 199

200 med 50 millioner medlemmer fordelt på mer enn 200 land. Hvert fjerde år møtes opp mot norske og utenlandske speidere til landsleir i én uke. Norges speiderforbund arrangerer landsleir hvert fjerde år. Hovedmålgruppen er speidere i alderen år. I løpet av én uke bygger speidergruppene opp og bor på hver sin leirplass innenfor landsleirområdet, og speiderne opplever masse aktiviteter, store show og overnattingstur utenfor leirområdet uten voksne. Det blir også utforsking av lokalområdet, for eksempel bytur, tur til badeland, museumstur m.m. Landsleiren skal støtte opp om Norges speiderforbunds formål. Norges speiderforbunds formål er å utvikle mennesker til selvstendighet og til å ta aktivt ansvar i samfunnet i samsvar med idealene fra speiderløftet og speiderloven. De fire kjerneverdiene vennskap, samarbeid, opplevelser og friluftsliv preger speideraktivitetene for alle aldersgrupper. Speiderne arbeider utfra metoden «Learning by doing», som vil si at de lærer gjennom egne handlinger og får erfaring som danner grunnlaget for personlig utvikling. Speiderne lærer også at de gjennom aktiv handling kan påvirke samfunnet i positiv retning. Indre Østfold kommune etableres Kommunen er en fusjon av kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Trøgstad og Eidsberg. Den nye kommunen får ca innbyggere. Arbeidsutvalget for Fellesnemnda i Indre Østfold kommune har med interesse sett på Norges Speiderforbunds henvendelse angående landsleir De er av den oppfatning at Landsleiren er et arrangement som ville passe utmerket å arrangere i Indre Østfold og er enige om at Indre Østfold skal melde sin interesse for dette arrangementet. Indre Østfold kommune er innstilt på å bidra med betydelige ressurser. Arbeidsutvalget for Indre Østfold har pekt på: Kommunene stiller infrastruktur vederlagsfritt til disposisjon for leiren, slik som tilgang til kommunale bygg og kommunal grunn Kommunen stiller opp med sin kompetanse og ressurser knyttet til kommunalteknikk, brannvern, merkantil bistand o.l. Kommunen bidrar med et kontantbeløp for å sikre leiren forsvarlig økonomi Økonomiske forhold Gjennom samarbeidsavtalen med Visit Østfold er det hittil i 2018 totalt bevilget kr til Større arrangementer som profilerer Østfold. Dette er finansiert over den avsatte budsjettposten i budsjettet for 2018 til ordningen (kr ), fra midler som fylkeskommunen har overført til Visit Østfold til formålet (kr ), fra Næringsseksjonens budsjett (Kr ) og Næringskomiteens disposisjonspost (kr , - til orientering gjenstår kr på disposisjonsposten). Det ble for øvrig bevilget kr i 2017, til arrangementer i I tillegg kommer et samlet tilskudd til VM i orientering i 2019 og World Cup i 2018, på kr Følgende arrangementer inngår i arrangementssatsingen i 2018, og har fått tilskudd fra fylkeskommunen og Visit Østfold Ladies Tour of Norway

201 Tour of Norway NVBF (EM kvalifisering) Råde BMX (Europa Cup) Fredrikstad Cup NM Sjakk Allsang Tall Ships Races World Cup 2018/WOC Nordiskmesterskap i Gatefotball Totalt kr Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen er av den oppfatning at dette er et arrangement som bidrar til å synliggjøre Østfolds attraktivitet og som trekker til seg et stort publikum utenfor fylket. Arrangementet er av regional og nasjonal betydning, har fokus på regionale interesser og utvikler besøksnæringer. Arrangementet vil gi aktivitetsøkning i regionen. Indre Østfold har en rekke kvaliteter som gjør at området er godt egnet for en landsleir. Det er enkel kommunikasjon, et lokalsamfunn som er godt vant til å bidra til festivaler og store arrangementer og en geografisk plassering som gir store muligheter for å etablere et slikt stort leirsted og for aktiviteter av ulik slag. Dersom Østfold fylkeskommune skulle støtte søknaden fra Indre Østfold til dette arrangementet, ville fylkesrådmannen anbefalt at det ble gitt som et økonomisk bidrag. Fylkeskommunen har organisert kollektivtrafikken slik at vi ikke eier busser eller drifter selv, og disponerer slik sett hverken mannskap eller busser. Som innkjøper måtte vi gjøre dette som et tilleggskjøp, i størrelsesorden kr 4000 til kr 5000 per buss per dag. Det er allerede planer om store arrangementer i Østfold hvor det allerede er gitt tilskudd eller tilsagn om tilskudd, noe som innebærer at det ikke finnes økonomisk dekning innenfor aktuelle tilskuddsposter til å imøtekomme søknaden nå. Fylkesrådmannen kan heller ikke forskuttere eventuelle tilskuddsordninger i budsjettet for 2019, og må derfor anbefale at søknaden avslås

202 Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Deres ref.: Vår ref.: Dato: 18/ / TRUPAU Landsleir for Norges Speiderforbund 2021 Viser til hyggelig dialog med Andreas Lervik og sender som avtalt en henvendelse om bistand til å arrangere landsleir for Norges Speiderforbund i Indre Østfold kommune har besluttet å melde sin interesse for å arrangere landsleir for Norges Speiderforbund i Leiren, som kan forventes å få over deltakere over 8 døgn, er et av de største ambulerende arrangement som avholdes i landet. Indre Østfold har stort behov for økt oppmerksomhet rundt områdets kvaliteter og potensial. Et arrangement av denne størrelse vil derfor være svært interessant for å skape nasjonal oppmerksomhet rundt vårt lokalområde. Vi håper også at Østfold fylkeskommune ser verdien av å støtte opp om slike arrangementer som gir økt oppmerksomhet rundt de indre deler av fylket. Indre Østfold kommune blir Norges største landbrukskommune og vil følgelig ha rikelig med store jorder med gode muligheter for å etablere et leirsted av ønsket størrelse. Vår geografiske plassering gir også store muligheter for aktiviteter av ulike slag. For nærmere detaljer viser vi til vedlagte søknad samt informasjon på speiderforbundets sider: Ønske om bidrag fra Østfold fylkeskommune For å få leiren til Indre Østfold, og for å skape et vellykket arrangement, er det viktig at kommune og fylkeskommune bidrar til arrangementet. Indre Østfold kommune er innstilt på å bidra med betydelige ressurser. Arbeidsutvalget for Indre Østfold har her pekt på: - Kommunene stiller infrastruktur vederlagsfritt til disposisjon for leiren. Vi tenker her på tilgang til kommunale bygg og kommunal grunn - Kommunen stiller opp med sin kompetanse og ressurser knyttet til kommunalteknikk, brannvern, merkantil bistand o.l. 202

203 - Kommunen bidrar med et kontantbeløp for å sikre leiren forsvarlig økonomi For å få leiren til oss ønsker vi også å ha med fylkeskommunen. Konkret ønsker vi at fylkeskommunen stiller opp med to ting: 1) Busstransport tilknyttet leiren. Det er en omfattende logistikk for å frakte deltakere, samt mange besøkende rundt til aktiviteter, badeplasser, haiker, innfartsparkeringsplass o.l. På de travleste tidene vil vi trenge ca. 15 busser for å avvikle transporten, mens det på andre tider vil holde med noen få busser 2) Et kontantbeløp Punkt 1. er det klart viktigste punktet for oss å få på plass. Vi håper også at Østfold fylkeskommune kan delta på møter med Norges Speiderforbund for å fremme Indre Østfolds kvaliteter. Norges speiderforbud skal ha befaring av aktuelle kandidater alt i uke 38 så vi håper på en rask og velvillig behandling av saken. På vegne av prosjektrådmann Georg N. Smedhus Med hilsen Trude Paulsen konsulent Indre Østfold kommune 2020 Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke underskrift. Vedlegg: Landsleir for Norges Speiderforbund Kopi til: Mottakere: Østfold fylkeskommune 203

204 Indre Østfold kommune 2020 Landsleir for Norges Speiderforbund forslag til leirsted Indre Østfold kommune etableres Kommunen er en fusjon av kommunene Hobøl, Spydeberg, Askim, Trøgstad og Eidsberg. Den nye kommunen får ca innbyggere. Arbeidsutvalget for Fellesnemnda i den nye kommunen har med interesse sett på Norges speiderforbunds henvendelse angående landsleir Dette er et arrangement som på alle måter ville passe utmerket å arrangere i Indre Østfold og arbeidsutvalget er enige om at Indre Østfold skal melde sin interesse for dette arrangementet. Rammer for arrangementet En endelig søknad vil naturligvis betinge en forutgående god dialog mellom kommunen og Norges speiderforbund på nasjonalt-, krets- og lokalt nivå. Vi ser for oss at denne dialogen baseres på en ide om at: - Kommunene stiller infrastruktur vederlagsfritt til disposisjon for leiren. Vi tenker her på tilgang til kommunale bygg og kommunal grunn - Kommunen stiller opp med sin kompetanse og ressurser knyttet til kommunalteknikk, brannvern, merkantil bistand o.l. - Kommunen bidrar med et kontantbeløp for å sikre leiren forsvarlig økonomi En endelig skisse til avtale vil arbeidsutvalget, som består av de 5 ordførerne, fremlegge for Fellesnemnda for Indre Østfold for godkjenning. Som Norges største landbrukskommune er Indre Østfold rik på store og flate jorder med gode muligheter for å etablere et leirsted av ønsket størrelse. Vi ønsker å få arbeidet videre med konkret leirsted dersom vårt kandidatur skulle være av interesse. 204

205 Fordeler ved å velge Indre Østfold som leirsted Indre Østfold har en rekke kvaliteter som gjør at området er godt egnet for en landsleir: - Enkel kommunikasjon: o Meget god ankomst med tog. Østfoldbanens indre linje med 1 til 2 tog i timen har 7 holdeplasser i kommunen. Togtider til Oslo S er fra 35 minutter til litt over en time avhengig av hvilke lokalisering internt i kommunen som velges. o Meget god ankomst med buss og bil. E18 går gjennom kommunen. Leirens beliggenhet gjør også at det er enkel ankomst for utenlandske speidere. o Nærhet til Gardermoen, med 1 time og 20 minutter transporttid i buss. - Nærhet til Oslo. Det er gode muligheter til å kombinere leiren med å synliggjøre speideren i Oslo sentrum. - Mange vann godt egnet for kanoaktiviteter og bading. - Et lokalsamfunn som er godt vant til å bidra til festivaler og andre store arrangementer. - Et terreng meget godt egnet for haik. - En interessant historisk område med flere festningsverk som kan benyttes til leiren. Blant annet ligger Norges største innlandsfestning i kommunen. Anlegget er i kommunal eie og kan integreres aktivt i leiropplegget. Haikeruter kan også legges opp etter gamle flyktningeruter til Sverige. 205

206 -Et av Norges største badeland, Østfoldbadet, ligger midt i kommunen. Dette er nå under videre utbygging. For den nye kommunen vil landsleiren være en meget god mulighet til å markedsføre Indre Østfolds kvaliteter, kombinert med vår nærhet til Oslo. Vi vil derfor gjøre vårt ytterste for å tilrettelegge for leiren. Vi vil også nevne at dagens kommuner, og den nye kommunen, har mange i sin politiske og administrative ledelse med bakgrunn i speideren. Det vil gjøre at vi har et godt utgangspunkt fra kommunens side for å bidra til at landsleiren skal støtte opp om Norges speiderforbunds formål, langtidsmål og visjon. Vi beklager at henvendelsen kommer noe sent og ikke er mer konkret. Dette skyldes at vår felles prosjektrådmann først begynte på heltid denne uken. Vi har følgelig ikke hatt en organisasjon til å foreta mer detaljerte skisser. Samtidig er vi trygge på at vi har geografi, kompetanse og evne til å skape en god ramme for arrangementet. For videre dialog kontakt: - Leder for Fellesnemnda, ordfører i Askim, Thor Hals, tlf , thor.hals@askim.kommune.no - Nestleder i Fellesnemnda, ordfører i Mysen, Erik Unaas, tlf , erik.unaas@eidsberg.kommune.no - Prosjektrådmann Georg Smedhus, tlf , georg.smedhus@askim.kommune.no Vi håper at Indre Østfold kommune kan være en interessant samarbeidspartner for Norges speiderforbund og ser frem til videre dialog. Med vennlig hilsen Georg N. Smedhus Prosjektrådmann 206

207 Saksnr.: 2018/8252 Løpenr.: 87588/2018 Klassering: Saksbehandler: Pål Erik Jensen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Høringsutkast - Kultiveringsplan for innlandsfisk i Østfold Vedlegg: 1 Kultiveringsplan for innlandsfisk i Østfold Komitélederens forslag til vedtak Næring og kulturkomiteen ber fylkesrådmannen sende vedlagte utkast til kultiveringsplan for innlandsfisk på høring til kommunene og andre berørte parter, med høringsfrist 1. november. Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen Fylkesrådmannens anbefaling Næring og kulturkomiteen ber fylkesrådmannen sende vedlagte utkast til kultiveringsplan for innlandsfisk på høring til kommunene og andre berørte parter, med høringsfrist 1. november. 207

208 Sarpsborg, 25. juni 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Miljødirektoratet har bedt fylkesmennene om å revidere kultiveringsplanene, med fokus på sitt forvaltningsansvar for laks og sjøørret. Fylkesmannen i Østfold fastsatt før jul i 2017 en kultiveringsplan for anadrom (laks og sjøørret) fisk i Østfold. Den forrige kultiveringsplanen for Østfold som ble publisert i 1997, omfattet alle arter, også de som fylkeskommunen nå har ansvaret for forvaltningen av. Det har skjedd mye med regelverket og forvaltningen av anadrom fisk og innlandsfisk i Norge siden den forrige kultiveringsplanen ble publisert. Fylkesrådmannen har derfor funnet det hensiktsmessig å revidere den gamle kultiveringsplanen også for de arter fylkeskommunen har ansvar for. Kultiveringsplan for Østfold skal gi retningslinjer for kultivering av fiskevann og bekker i fylket, basert på gjeldene kunnskap, regelverk og retningslinjer; til beste for natur, rettighetshavere og fiskere. Planen er utarbeidet i tett dialog med grunneierorganisasjoner, NJFF-Østfold, Fylkesmannen i Østfold og fylkeskommunene rundt Oslofjorden. Fakta Fylkeskommunene fikk i 2010, gjennom Forvaltningsreformen, ansvar for å forvalte de høstbare bestandene av innlandsfisk. I et årlig forventningsbrev til fylkeskommunene fra Miljødirektoratet gis det følgende oppdrag: Forvalte artene av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften 2 tillater fiske etter. Ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal- og transportplanlegging. Integrere forvaltningen av innlandsfisk i den helhetlige vannforvaltningen, jf. vanndirektivet, vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. Fylkeskommunen og Fylkesmannens oppgaver og ansvar griper sterkt inn i hverandre, og den ene etats vedtak vedkommende en art kan få konsekvenser for hensyn den andre har ansvar for. Det er derfor stort behov for tett samordning og samhandling for å unngå uheldige konsekvenser, oppnå effektiv oppgaveløsning og for å gjøre det enkelt og oversiktlig for publikum og kommuner. Et slikt samarbeid er veletablert i Østfold

209 Denne kultiveringsplanen har form som en statlig forvaltningsplan, og er ment som en veileder, et kunnskapsgrunnlag og et verktøy for samordnet regional og kommunal fiskeforvaltning. Forvaltningsplaner er et verktøy som er hyppig brukt i staten. I det fylkeskommunale planhierarkiet er denne planen å regne som en «Handlingsplan», som beskrevet i Regional planstrategi for Østfold Planen er først og fremt en fylkeskommunal plan som legger føringer for fylkeskommunens utøvelse av myndighet og saksbehandling. Der planen pålegger andre etater eller private oppgaver følger dette direkte av lovverket. Fylkesrådmannens vurdering Fylkesrådmannen mener at planen fra 1997 trenger en oppgradering og en tilpasning til de nye oppgavene, samtidig som en slik plan kan bidra til å heve kultiveringsarbeidet i Østfold og med dette bidra til å øke fokuset på innlandsfisk som ressurs både for rekreasjon og reiseliv. Selv om planen først og fremst er en fylkeskommunal plan som legger føringer for fylkeskommunens utøvelse av myndighet og saksbehandling, bør den sendes på høring. Fylkesrådmannen mener at seks uker vil være tilstrekkelig, også fordi planen er utarbeidet i tett dialog med grunneierorganisasjoner, NJFF-Østfold, Fylkesmannen i Østfold og fylkeskommunene rundt Oslofjorden

210 Forord Denne kultiveringsplanen gir retningslinjer og målsettinger for framtidig fiskekultivering i fylket. Planen baserer seg på et nært samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale, kommunale og lokale fiskeinteresser. Intensjonene i planen må følges opp på lokalt nivå, og baserer seg i stor grad på dugnad. Fiskerettshaverne organiserer i stor grad selv dette arbeidet, om nødvendig med bistand fra offentlig fiskeforvaltning. Takk til Fylkesmannen i Østfold, fylkeskommunene rundt Oslofjorden, Utmarksavdelingen i Akershus og Østfold ved Pål Sindre Svae og NJFF Østfold ved Ole Håkon Heier for samarbeid og tekstbidrag. Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Forord...1 Innholdsfortegnelse...1 Innledning...2 Fiske i Østfold...3 Regelverk, retningslinjer og strategier...3 Kultivering av fiskebestander...6 Driftsplaner...6 Kultivering i Østfold...7 Organisering av kultiveringsarbeidet...8 Fysiske tiltak - Påvirkning av gyte og oppvekstforhold...8 Kalking...9 Fiskeregler...10 Utfisking...11 Flytting og utsetting av fisk...12 Informasjon, tilrettelegging og tilgjengelighet...13 Mål for forvaltning og kultivering av innlandsfisk i Østfold...13 Vassdragsbeskrivelser med fiskestatus

211 Innledning Fiske er en av de viktigste formene for friluftsliv i Norge, og mange ulike brukergrupper har nytte og glede av innlandsfisken. Fiske er også et viktig reiselivsprodukt, og hvert år kommer det et stort antall utlendinger til Norge for å fiske. Innlandsfiskeressursene har potensial til å gi grunnlag for et mer omfattende fritidsfiske og for mer lokal verdiskaping i tilknytning til turister og andre tilreisende og næringsfiske. En utvikling i retning av færre unge og flere eldre fiskere gir nye utfordringer for tilrettelegging for fiske, og behovet for motivering, rekruttering og opplæring er større enn før. Fiskebestandene er utsatt for mange miljøpåvirkninger. Ødeleggelse av leveområder og spredning av fremmede arter er de største truslene mot bestandene. De viktigste påvirkningene på leveområdene er vassdragsutbygging og andre fysiske inngrep, forsuring og annen forurensning av vannet. Klimaendringer og fiskesjukdommer har potensial til å medføre store problemer for fisken og ferskvannsøkosystemene for øvrig. Historikk Kultivering og flytting av fisk har vært utført i Norge så lenge det har bodd mennesker her. «Eilif Elg bar fisk åt Raudsio» er hugget inn i en runestein ved gården Lie i Gausdal. Dette er den tidligste dokumentasjon på at folk har satt ut fisk i fiskeløse vann i Norge og stammer fra ca år 900 e.kr. Etter dette er det spredd fisk (og særlig ørret og røye) til de fleste egnede vann som matkilde. «..eftersom bebyggelsen skred frem, enten ved gaardsbruk eller ved sætre, stadig trak ørreten med sig, jeg hadde nær sagt som et andet husdyr» (Huitfeldt-Kaas 1918) Det første klekkeriet i Norge ble startet på Grefsen gård i Oslo i 1853, og det var en periode statlig politikk å få satt ut fisk som kunne høstes som mat. Vassdragsreguleringene økte også behovet for å kunne erstatte naturlig rekruttering med produsert fisk. I de senere årene er det også satt ut fisk i vann hvor forsuringen har utryddet bestandene, etter at de er kalket. Mesteparten av dagens utsetting av fisk er basert på å opprettholde et attraktivt fiske. Forvaltning og finansiering Forvaltningen av innlandsfiskeressursene skal være kunnskapsbasert, og den skal foregå lokalt. Svært mange aktører innen politikk, offentlig forvaltning og private interesser er involvert i aktiviteter med betydning for fiskeforvaltningen. Det er ulike interesser innen fiskeforvaltningen, og sterke interessenter står for aktiviteter som vil være i strid med målsettingene for innlandsfiskeforvaltning. For å få best mulig måloppnåelse må de forskjellige interessegruppene stimuleres til å samarbeide, og deres tiltak må samordnes. Vitenskapelig og tradisjonell kunnskap må videreutvikles og formidles til involverte personer på lokalt og regionalt nivå. Større offentlige bevilgninger er ønskelig for å stimulere utviklingen mot målsettingene. Fra 1964 frem til 2002 måtte alle over 16 år som ville fiske innlandsfisk, betale fisketrygdavgift til staten. Avgiften gikk til et fond som skulle benyttes til «å realisere hensiktsmessige tiltak til forebygging av nedgang i fiske, og til (...) økning av fiskeutbyttet». Etter bortfallet av avgiften har engasjementet og aktiviteten blitt redusert, både i forskning, forvaltning og i frivillige lag og foreninger (NINA Rapport 449 Det ble så stille). Kultiveringsplan for Østfold skal gi retningslinjer for kultivering av fiskevann og bekker i fylket, basert på gjeldene kunnskap, regelverk og retningslinjer; til beste for natur, rettighetshavere og fiskere. Siden 2 211

212 den forrige kultiveringsplanen for Østfold ble publisert i 1997 har det skjedd mye med regelverket og forvaltningen av anadrom fisk og innlandsfisk i Norge. Denne nye planen forsøker å ta opp i seg endringene som har skjedd på disse områdene. Denne kultiveringsplanen har form som en statlig forvaltningsplan, og er ment som en veileder, et kunnskapsgrunnlag og et verktøy for samordnet regional og kommunal fiskeforvaltning. Forvaltningsplaner er et verktøy som hyppig brukt i staten. I det fylkeskommunale planhierarkiet er denne planen å regne som en «Handlingsplan», som beskrevet i Regional planstrategi for Østfold Planen er først og fremt en fylkeskommunal plan som legger føringer for fylkeskommunens utøvelse av myndighet og saksbehandling. Der planen pålegger andre etater eller private oppgaver følger dette direkte av lovverket. Denne forvaltningsplanen er i Østfold. Planen rulleres dersom det innføres nye eller endrede regler for forvaltning. Planen er utarbeidet i tett dialog med grunneierorganisasjoner, NJFF-Østfold, Fylkesmannen i Østfold og fylkeskommunene rundt Oslofjorden. Fiske i Østfold Østfold er et fylke med gode muligheter for sportsfiske, både i sjøen og i ferskvann. På kysten er fiske etter sjøørret og makrell mest populært. I innlandet er det ørret, abbor og gjedde som er mest ettertraktet som sportsfisk. Østfold har imidlertid et stort artsmangfold både i salt- og ferskvann. Blant annet arter som gjørs, harr, sik, karpefisk og lake har sine tilhengere i ferskvann, mens mange fisker etter flyndre, hvitting og andre torskefisker i saltvann. Laks og sjøørret Det er fire vassdrag med både laks og sjøørret i Østfold. Enningdalsvassdraget med Enningdalselva, Haldenvassdraget med Tista, Glommavassdraget med Glomma og Aagaardselva, samt Morsavassdraget med Mosselva. Det er også registrert 54 mindre vassdrag med bestander av sjøørret. De fleste er kystbekker med direkte utløp i sjøen, og hvor sjøørret vanligvis er eneste art. Mange av bekkene produserer mye sjøørret, og tilstanden for sjøørret i bekkene er helt avgjørende for at man kan ha et godt fiske etter sjøørret i sjøen. Innlandet Østfold har tre store, artsrike vassdrag som renner gjennom fylket, samt en mengde vann og tjern i de store skogene. Det er totalt registrert 47 arter i ferskvann i fylket, og dette gir grunnlag for et variert sportsfiske. Tradisjonelt er det fiske etter ørret, abbor og gjedde som var det vanligste. Dagens sportsfiskere jakter gjerne på andre opplevelser, er mer spesialiserte og benytter flere metoder, og fisker etter flere arter. Regelverk, retningslinjer og strategier Kultivering av fisk er regulert av tre lover og en lang rekke forskrifter. Lakse- og innlandsfiskeloven med tilhørende forskrifter, Naturmangfoldloven med forskrifter og Matloven ligger i bunnen for alle vedtak og alle tillatelser

213 Østfold Fylkeskommune har ved denne revidering av gjeldende kultiveringsplan bygget på anbefalingene fra DN-rapport «Innlandsfiskeforvaltning ». Her ble følgende målsetninger trukket opp. Nasjonale mål: Naturens mangfold og produktivitet skal bevares. Bevare fiskens leveområder. Beskytte fiskebestandene mot fremmede arter, fiskesjukdommer, overbeskatning og andre påvirkninger. Beskytte andre arter som påvirkes av fiskeforvaltningen. Bestandene skal utvikles med sikte på økt avkastning. Restaurere leveområder og vandringsveier. Forbedre ressursgrunnlaget ved hjelp av kultiveringstiltak for bestandene. Fritidsfiskernes muligheter for rekreasjon skal bli bedre: Forbedre tilgangen på gode fisketilbud for alle brukergrupper. Bevare de gode tradisjonene med involvering av brukerne i forvaltningen. Lokal verdiskaping skal økes: Utvikle fritidsfisket for lokalbefolkning, tilreisende fiskere og fisketurisme. Utvikle bærekraftig næringsfiske. Øke rettighetshavernes avkastning. Nasjonale satsinger : Forbedre fiskemulighetene for fritidsfiskerne og øke den lokale verdiskapingen. Bevare og restaurere fiskens leveområder. Bekjempe fremmede arter. Overvåke fiskehelse. Miljøgifter i fisk. Identifisere klimaeffekter og oppfølgingsbehov. Utvikle en mer kunnskapsbasert forvaltning. Utvikle bedre samordning og samarbeid mellom aktørene Forvaltningsnivåenes ansvar I Østfold har kultiveringsarbeidet fram til 2010 i hovedsak vært gjennomført som et samarbeid mellom Fylkesmannens miljøvernavdeling og lokale grunneierlag, JFF eller enkeltpersoner. Kommunal forvaltning har i mindre grad vært engasjert i dette arbeidet. Ved regionreformen i 2010 fikk Østfold fylkeskommune overført en del oppgaver fra Fylkesmannen, bl.a. forvaltningen av de høstbare fiskeartene med unntak av laks og sjøørret. Fylkeskommunen har nå ansvaret for kultiveringsarbeid som gjelder innlandsfisk. Kommunen er definert som eget forvaltningsnivå i Laks- og innlandsfiskeloven. I lovens 7 heter det bl.a. at hensynet til fiskeinteressene og fiskens leveområder skal innpasses i oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven

214 Fylkesmannen (FM)har ansvar for laks og sjøørret, sårbare bestander av innlandsfisk og fisk i regulerte vann. Dette ansvaret omfatter også truete og sårbare bestander av andre ferskvannsarter, for eksempel elvemusling og edelkreps. Fylkesmannen har også ansvaret for kalkingen. Miljødirektotatet koordinerer den statlige vassdragskalkinga i Norge. For innsjøer og bekker er det fylkesmennene som prioriterer og avgjør hvor det skal kalkes, og som har ansvar for overvåkingen av de kalka lokalitetene. Det blir som regel tatt vannprøver en eller to ganger i året i alle lokalitetene, og det blir gjort årlige biologiske undersøkelser i noen utvalgte innsjøer i hvert fylke. Fylkeskommunene (FK) fikk i 2010 gjennom Forvaltningsreformen ansvar for å forvalte de høstbare bestandene av innlandsfisk. Forvaltningsreformen skal blant annet bidra til å realisere målsettinger om et forsterket folkestyre på lokalt og regionalt nivå, en mer samordnet og effektiv offentlig forvaltning, verdiskaping og sysselsetting. I et årlig forventningsbrev til fylkeskommunene fra Miljødirektotatet gis det følgende oppdrag: Forvalte artene av innlandsfisk som innlandsfiskeforskriften 2 tillater fiske etter. Ivareta hensynet til lokale bestander ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk og i regional areal- og transportplanlegging. Integrere forvaltningen av innlandsfisk i den helhetlige vannforvaltningen, jf. vanndirektivet, vannressursloven og lakse- og innlandsfiskloven. FK og FMs oppgaver og ansvar griper sterkt inn i hverandre, og den ene etats vedtak vedkommende en art kan få konsekvenser for hensyn den andre har ansvar for. Det er derfor stort behov for tett samordning og samhandling for å unngå uheldige konsekvenser, oppnå effektiv oppgaveløsning og for å gjøre det enkelt og oversiktlig for publikum og kommuner. Et slikt samarbeid er veletablert i Østfold. Kommunen skal: innpasse hensynet til fiskeinteressene i den kommunale oversiktsplanleggingen etter plan- og bygningsloven. arbeide for felles organisering av fiskerettshavere. legge til rette for driftsplanlegging. sikre et best mulig fisketilbud for allmennheten og påse hensiktsmessige tiltak for vern og utvikling av fiskebestandene. sikre fiskeressursene mot inngrep som kan redusere eller ødelegge bestander. arbeide for en aktiv lokal fiskeforvaltning, blant annet gjennom driftsplanlegging. kartlegge bestandene. ha oversikt over laksevassdrag og fjorder. sikre forsvarlig forvaltning gjennom kultivering. iverksette tiltak mot trusler. bedre allmennhetens adgang til fiske. gi informasjon om fiskemuligheter

215 Mer utfyllende om dette finnes her: Rettighetshaverne Med de innskrenkinger som følger av bestemmelser gitt i eller i medhold av lov, sedvane, alderstids bruk eller annen hjemmel, har rettighetshaveren enerett til fiske etter innlandsfisk i vassdrag slik det har vært fra gammelt av. Fiskerettshaverne består av private grunneiere, Statskog, Finnmarkseiendommen, fjellstyrer, kommuner, og de som utøver bruksrett i bygdeallmenninger. Den private forvaltningen av innlandsfisk er omfattende. På om lag halvparten av privat grunn er rettighetshaverne på forskjellige måter organisert. Der utnyttelsen av fiskeressursene tilsier det, plikter fiskerettshaverne å gå sammen om felles forvaltning av fiskeressursene. Fiskerettshaverne organiserer selv arbeidet, om nødvendig med bistand fra den offentlige fiskeforvaltningen. Kultivering av fiskebestander Hovedmålet for forvaltning av innlandsfisk i Østfold er å opprettholde bestandene av innlandsfisk i alle vannforekomster der de naturlig finnes. For å nå dette målet må vannforekomstenes økologiske og fysiske status opprettholdes. Naturens mangfold og produktivitet og fiskens leveområder skal bevares. Det er også viktig å beskytte fiskebestandene mot fremmede arter, fiskesjukdommer, overbeskatning og andre påvirkninger, samt å beskytte andre arter som påvirkes av fiskeforvaltningen. Når dette er på plass kan bestandene utvikles med sikte på økt avkastning, til glede for rettighetshavere og fiskere. Driftsplaner En driftsplan er et handlingsorientert verktøy for rettighetshaverne for å samordne og klargjøre egne interesser i forvaltningen og utnyttelsen av fiskeressursene og fisket. I loven om laks og innlandsfiske fra 1992 er driftsplanlegging formalisert som en sentral del av rettighetshavernes forvaltning og bruk av ferskvannsfisken. For at en driftsplan skal fungere er det viktig at det settes for utvikling av bestandene/fisket i området planen skal omfatte. Disse målene må være basert på kunnskap om fiskebestandens beskaffent og vannforekomstens fysiske og økologiske status. En driftsplan bidrar til en helhetlig drift av et fiskevann, en elvestrekning eller et vassdrag/fiskekortområde. I driftsplanen samordnes og koordineres virksomhet rettet mot selve fiskebestanden og utnyttelse av fiskeressursen gjennom ulike former for fiske. I tillegg klarlegges hvem som har ansvaret for ulike tiltak og satsninger og hvordan planaktivitetene skal finansieres. Kort sagt kan vi si at en driftsplan er utmarkslagets egen virksomhetsplan de nærmeste 3-5 årene fram i tid. Driftsplanen er også viktig for å gi signaler til omverden om mål og tiltak. Gjennom en intern planprosess blant rettighetshaverne og utforming av en driftsplan avveies ulike synspunkter. Dette er grunnlaget for en felles og omforent forståelse for hvordan fiskeområdet skal drives de nærmeste 6 215

216 årene. I tillegg til egne avveininger er det også viktig å få inn synspunkter fra andre interesser (fiskerforeninger, yrkesfiskere, reiselivslag, regulanter, o.a.) og offentlig forvaltning, først og fremst kommunen. På denne måten får ulike synspunkter og interesser bryne seg mot hverandre i en prosess. Driftsplanen skal være et godt arbeidsverktøy for rettighetshaverne for å nå det potensialet som ligger i fiskeressursene. Driftsplan: Tydeliggjør og avklarer grunneiernes mål med bruken av fiskeressursen. Prioriterer ulike biologiske og næringsmessige tiltak. Har en plan for hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltakene Har en tidsplan for nå tiltakene skal gjennomføres Har en plan for finansiering av tiltak. Bedrer samarbeidet mellom grunneierne, og mellom grunneierne, brukere og offentlige myndigheter. Bedrer gjennomslaget overfor myndighetene knyttet til søknader om tilskudd og tillatelser. Styrker rettighetshavernes interesser overfor andre interesser. Gir bedre dokumentasjon av fiskeressursen og hvordan den utnyttes. Bidrar til bedre ivaretakelse av fiskeinteressene i utbyggingssaker. Klargjør sammenhengen mellom biologiske og økonomiske mål med fiskeressursen. Sikrer fiskeinteressene i planområdet bedre innflytelse i andre planprosesser. Se mer her: Infomateriell/2010/Aas%20Driftsplanlegging%20Veileder% pdf Kultivering i Østfold Tradisjonelt har kultivering stort sett vært synonymt med utsetting av fisk. I Østfold er det satt ut ørret i en rekke innlandsvann og det har også blitt satt ut laks i våre fire laksevassdrag, Glomma/Aagaardselva, Tista (Haldenvassdraget) og Enningdalselva. Utsettingene av ørret er først og fremst foretatt for å opprettholde eller bedre fiskebestandene i lokaliteter der det blir kalket, og hvor det utøves fiske. Siden 1950-tallet er det registrert sterkt forsurede vann og vassdrag i Østfold, med tilhørende skade på fiskebestandene. Denne situasjonen gjorde det i mange tilfeller nødvendig å sette ut fisk. For å dekke behovet for fisk til utsetting ble det anlagt klekkerier. På det meste var det i Østfold fem kultiveringsanlegg som produserte settefisk av laks og ørret, og en oppfôringsdam for ørretyngel, alle med konsesjon. I dag er dette tallet redusert til tre anlegg, der to av disse kun har laks i Selv om kultiveringsarbeidet hovedsakelig har vært konsentrert om utsetting av laks og ørret, er ikke den samlede bestanden av disse artene stor. I landssammenheng står imidlertid Østfold i en særstilling når det gjelder arter og bestander av hvitfisk. Dette er ressurser som er viet liten interesse i kultiveringssammenheng. Alle arter av ferskvannsfisk er oppdelt i lokale stammer med egne særpreg. Dette er genetiske ressurser som det er et mål å ta vare på. Tidligere kultiveringspraksis har ikke i stor nok grad tatt vare på disse ressursene. Dagens kultiveringspraksis har i mye større grad vært bevisst på dette, spesielt når det gjelder laks. I de senere årene har kultiveringsarbeidet blitt vridd mer i retning av habitatforbedringer, og mindre i form av utsettinger

217 Organisering av kultiveringsarbeidet Organiseringen av arbeidet med fiskekultivering må tilpasses de lokale forutsetningene slik at oppgavene kan løses på en effektiv måte. I forbindelse med vassdrag som krysser kommunegrenser kan det være aktuelt å opprette kommunalt samarbeid for å løse forvaltningsoppgavene. Her er vannområdene er arena som kommunene kan benytte seg av. I de tilfeller hvor vassdrag krysser landegrenser er det viktig at samarbeidet skjer på tvers av landegrensene. Denne kultiveringsplanen gir retningslinjer og målsettinger for framtidig fiskekultivering i fylket. Planen baserer seg på et nært samarbeid mellom statlige, fylkeskommunale, kommunale og lokale fiskeinteresser. Intensjonene i planen må følges opp på lokalt nivå, og baserer seg i stor grad på dugnad. Fiskerettshaverne organiserer i stor grad selv dette arbeidet, om nødvendig med bistand fra offentlig fiskeforvaltning. Dette kan gjøres gjennom utarbeidelse av driftsplaner der de regionale forutsetningene legges til grunn for det lokale planarbeidet. Slike planer kan utarbeides vassdragsvis, eller for hvert enkelt forvaltningsområde. Der det er nødvendig bør skal kommunen innta en aktiv rolle som pådriver for at arbeidet med disse planene skal komme i gang. Lov om laksefisk og innlandsfisk gir råd om innholdet i slike driftsplaner: «Planen bør inneholde oversikt over fiskeressursene i det aktuelle området med forslag til kultiverings- og utnyttelsesplan. Videre bør den inneholde forslag om den innbyrdes forhold og fiskerettighetene i vassdraget, om organisering av fiskeinteressene, om bortleie eller salg av fiskekort, mengden fisk som skal tas opp, om redskapsbruk, om minstemål, fredningssoner og økonomiske forhold ved tiltaket». Fysiske tiltak - Påvirkning av gyte og oppvekstforhold Hovedløpet av Glomma er preget av de store kraftverkene i Sarpsfossen, Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss. Men også svært mange bekker og tjern i Østfold er i større eller mindre grad regulert. Mange av disse demningene og forbygningene ble bygget i en tid da fokus på natur og biomangfold var et helt annet enn i dag. Vannet ble utnyttet til møller, sager og fløting av tømmer. I nyere tid har vi imidlertid også hatt utbygginger av kraftproduksjon i elvene Hobølelva, Rakkestadelva, Lekumelva m.fl. Noen tjern og vann i Østfold har bekker som ikke er egnet som gytebekker for ørret på grunn av lite fall eller liten vannmengde (ikke årssikker vannføring). Dette er naturgitte forhold man kun i begrenset grad kan gjøre noe med. Andre bekker har redusert eller ingen produksjon av yngel på grunn av miljøforhold som lav ph, nedslamming av gytesubstrat, kanalisering, manglende skjul, og forurensende utslipp. Noen steder finnes gode muligheter for gyting dersom det gjøres mindre inngrep/tilpasninger, slik som å fjerne vandringshinder, lage kulper/terskler, eller legge ut kalkgrus/gytegrus. Andre steder kreves mer omfattende tiltak. I andre vann og for andre arter kan det være for gode gytemuligheter i forhold til næringstilgangen, og fiskebestandene av enkeltarter består av mange, men småvokste fisk. Slike vann kan man forsøke å endre ved å begrense gytemulighetene, forbedre vannkvaliteten, drive med utfisking, samt fremme overlevelsen hos de mest effektive predatorene på den tallrike fiskearten. Overskuddet av fisk kan 8 217

218 benyttes til utsetting andre steder i samme vassdrag, men dette kreves også søknad og godkjent personell. Fisk i forskjellige livsstadier foretrekker forskjellige livsbetingelser, slik som strøm, bunnsubstrat, type skjul og tilgang på næring, og ikke minst tilgang på oppholdssteder med redusert tilstedeværelse av predatorer. Ved å endre fysiske parametere kan man endre fiskebestandenes sammensetning. Kalking Forsuring av vannet på grunn av langtransportert forurensning har vært, og er fortsatt, en av grunnene til redusert rekruttering av fisk i Østfold. Forsuringen har også ført til at bestander av innlandsfisk har forsvunnet helt fra enkelte lokaliteter. For å bøte på dette kan man tilføre kalk for å heve ph til et akseptabelt nivå slik at forholdene for fisk, kreps og næringsdyr blir bedret. Kalking er imidlertid ikke noen varig løsning på forsuringsproblemet; da må man gå til kildene for forurensningen og redusere eller stanse utslippene. Internasjonale forpliktende avtaler, moderne renseteknologi, og mindre forurensende utslipp, har i de siste årene begynt å virke, og man ser nå resultatene av dette i form av mindre sur nedbør. I Østfold har det hvert år fra midten av 80-åra blitt kalket i omlag 220 lokaliteter. Dette utvalget av innsjøer ble primært gjort ut fra at det var eller hadde vært ørret til stede i vannene. Det har hovedsakelig blitt benyttet kalksteinsmel. Dersom mengde kalk og spredningsmåte er riktig, oppnår man som regel gode resultater. Tidligere ble kalken spredd av lokale foreninger og lag på dugnad, men de siste årene har mesteparten av ansvaret for spredningen blitt overlatt til Fylkesmannen. Det er spesielle kalkingsfirmaer (eks. Miljøkalk AS) som har utført oppdraget med å spre kalken, enten fra helikopter, eller med spesialbygde kalkingsbåter. Kalking av gytebekker har i stor grad blitt utført på dugnad av lokale jeger- og fiskerforeninger og rettighetshavere. Kalkstein og skjellsand som blandes inn i gytegrusen kan gi gode resultater der forholdene ligger til rette for det. I 2011 gjennomførte NIVA en stor undersøkelse for å vurdere om det fortsatt var behov for kalking i Østfold. Rapporten fra undersøkelsen (Kalksluttrapporten) viste at kalkingen kunne avsluttes i flesteparten av kalkingslokalitetene i Østfold. Kalkingen ble som et resultat av anbefalingene fra NIVA redusert fra 212 lokaliteter i 2011 til 108 lokaliteter i 2018, og det kan forventes ytterligere kutt i årene som kommer. Det har til nå i svært liten grad blitt gjennomført kalking av innlandsbekker i Østfold. Dette er et tiltak som i mange vann ville kunne bidra til at ørretstammene selv klarte å reprodusere tilstrekkelig for å opprettholde gode bestander. Dette vil også kunne gagne edelkreps, der denne finnes. Kalking for edelkreps krever høyere ph enn ørret. Edelkrepsbestander bør prioriteres på grunn av dette er en rødlistet art. Bekkene bør derfor inntas i overvåkingen med tanke på å avklare behov for kalking hele eller deler av året. Det er imidlertid for tidlig å snakke om generelle kalkingskutt i Østfold. Man bør i stedet gå over i en ny fase der: nedtrapping i mange vann som nå er kalket er en del av dette, opptrapping i nye vann er en annen del undersøkelser i resterende vannforekomster gjennomføres, både i tjern og i bekker. Med spesielt fokus på å ivareta kalking der det finnes edelkreps

219 Fiskeregler Fiskereglene kan være avgjørende for hvordan bestandene ser ut i enkeltvann. Det er derfor viktig at disse utformes for i størst mulig grad å forme bestandene i den retningen vi ønsker. Da må man også ha et avklart forhold til hva man faktisk ønsker. Denne vurderingen må gjøres for hver enkelt vannforekomst og for alle arter. Maksimalmål Generelt er det slik at de største fiskene er de dårligste matfiskene, men for mange de mest attraktive sportsfiskene. De inneholder også mest miljøgifter. De mellomstore fiskene er de beste matfiskene. De er store nok til å kunne utnyttes godt til mat, har best kjøttkvalitet, og utgjør vektmessig som oftest den største andelen av bestanden. Det er her den primære høstingen bør foregå. De minste fiskene er det flest av, men utgjør mindre av den totale vekten av bestanden. Store predatorer spiser større byttefisk. Mange predatorer spiser flere byttefisk. Det å ta vare på predatorfisken i et vann er derfor et viktig tiltak for å unngå overbefolkning av andre arter. Yngelstadier hos både rovfisk og byttefisk kan konkurrere om den samme føden ved et gitt livsstadie, det er derfor også viktig at det ikke blir alt for mange byttefisk i fht. predatorer i et vann. I Sverige har man brukt mye ressurser på å gjenopprette flommarker i tilknytning til en rekke vann. Dette for å bedre reproduksjonsforholdene for gjedde. Det anbefales at det innføres maksimalgrenser for de fleste fiskearter der individer over denne grensen skal gjenutsettes. Dette kan rettighetshaver gjøre fritt. Mange av artene i våre vann tåler fang og slipp meget godt, så fremt det utføres riktig og fisken ikke er skadet. Dersom det siste er tilfelle gjenutsetter man de ikke, men ellers gjør de mer nytte for bestanden ved å kunne gyte og eventuelt fanges flere ganger. Maksimalmål er i dag innført på gjedde i Haldenvassdraget, Stora Lee og Glomma mellom Sarpsfossen/Sølvstufoss og Rånåsfoss i Akershus. Det er også innført anbefalte maksimalmål på en rekke arter i Midtre Degernes grunneierlag. Minstemål Fylkesmannen og fylkeskommunen har i Forskrift om fiske etter innlandsfisk og fangst av kreps, Østfold fastsatt minstemål for ørret, gjørs og asp i Østfold. Disse ligger fast til forskriften revideres fra myndighetenes side. Rettighetshaverne er for øvrig frie til å øke minstemålet eller fastsette minstemål på øvrige arter etter eget ønske. I forskriften er det satt 25 cm som minstemål på ørret i Østfold, og i de fleste vann er dette brukt, selv om det også er satt 30 cm i noen vann. Bakgrunnen for å gå over forskriftskravet, er et ønske om ikke å redusere beskatningen på småørret som har blitt klekket og har vokst opp på bekken, eller de minste settefiskene. I svært mange vann settes 1+ og 2+-ørret, disse er gjennomsnittlig og 25 cm lange. Det er viktig å ikke sette minstemål i vann med overproduksjon av den aktuelle fiskearten. Da bør det heller settes et lavere maksimalmål. I en bestand med for mye småfisk bør høstingen rettes mot småfisken. Bag limit I tillegg til begrensninger på maksimal- og minimumsstørrelse på fisk som beholdes, kan det også settes en begrensning på antall fisk som kan avlives per tidsenhet for enkeltarter. Dette benyttes i

220 lakseelvene i Østfold på årsbasis, men er også innført for gjedde på døgnbasis i Haldenvassdraget, Stora Lee og Glomma mellom Sarpsfossen/Sølvstufoss og Rånåsfoss i Akershus. Redskapsbegrensninger Tillatte fiskeredskaper er enda en måte å kontrollere uttaket av fisk på. I fylkets lakseelver er det satt begrensninger for både redskap og agn. I dag er det stor variasjon i hva som gjelder i de andre vannforekomstene i fylket. I mange områder er det tillatt meden stang per fiskekort, mens andre har to stenger. Det er lite begrensninger på metode og agn. Fisketid Noen av bekkene i Østfold er fredet for alt fiske hele året. Hensikten med dette er å redusere uttaket av yngel og ung ørret som lever i bekkene. Dette sikrer også at gytefisken ikke kan fanges når den vandrer opp på høsten. Det er for øvrig lite begrensninger i tilgangen til å fiske i deler av året. Det anbefales at det beholdes slik dersom man ikke har et målrettet ønske om å endre bestanden av fisk i et vann i en eller retning. Mink Minken er dessverre vanlig over hele fylket. Den er innført til Norge, og forsyner seg godt av fiskebestandene der den finnes. Miljødirektotatet har laget en egen tiltaksplan for mink i Norge. Statens naturoppsyn bruker noen ressurser på å holde minken unna viktige fugleholmer ytterst på Østfold-kysten, men har ikke ressurser til å ta seg av dette i innlandet. Her ligger ansvaret på rettighetshaverne. Utfisking Man kan påvirke fiskebestandene i et vann både ved å tilføre fisk (utsetting som beskrevet over), og å fjerne fisk. Utfisking kan foregå ved hjelp av garn, ruser, trål, strøm (elektrofiske) og delvis også sportsfiske. I næringsrike vann kan man fjerne karpefisk vha. trål. Hensikten er da primært å bedre vannkvaliteten. Dette gjør man ved å fjerne biomasse og næringsstoffer i selve fisken, redusere predasjonen på dyreplankton som da igjen spiser mer planteplankton, og hjelpe rovfisken i vannet til å få et «overtak» på byttefiskebestandene. Det er da viktig å innføre fiskeregler for vannet som sikrer at man får så mye rovfisk som mulig som kan bistå med nedbeitingen av karpefisk. Garn har en begrenset verdi til utfisking, da det fanger lite selektivt både på art og størrelse. Det man primært kan sile ut er mindre fisk, men det er sjelden de man ønsker å beholde, snarere det motsatte. Ruser et langt bedre verktøy. Disse fanger fisken, men tar ikke livet av den, slik at fisk man ikke er ute etter å fjerne kan gjenutsettes. Rusefiske er mest aktuelt i forbindelse med å fjerne abbor i tette abborbestander eller ørekyte (som er så små at ei plastflaske med brødsmuler kan fungere godt som ruse). Utfisking av abbor med ruse krever imidlertid stor innsats for å oppnå det ønskede målet, som gjerne er både færre abbor og høyere gjennomsnittsvekt. Fiskeregler som setter krav om gjenutsetting av større abbor i vannet bør innføres parallelt. Bruken av fiskekonkurranser på vannet kan medføre betydelige uttak av abbor, og anbefales brukt der det er mulig. Jo flere arter som finnes i et vann og jo større vannet er, jo mer krevende er det å endre fiskebestandene med utfisking. Andre metoder for å oppnå ønsket resultat bør vurderes først, og ofte er det slik at flere tiltak iverksettes samtidig

221 Flytting og utsetting av fisk Tradisjonelt har utsetting av fisk bidratt til etablering og styrking av bestander, særlig ørret. Mange fiskeutsettinger har imidlertid liten effekt, og i verste fall kan de påvirke stedegne bestander negativt. Fiskeutsetting kan også innebære fare for spredning av uønskede arter og sykdommer, fare for genetisk påvirkning av eksisterende fiskestammer og muligheter for uheldig påvirkning av andre organismer. For å hindre uønsket utsetting er det i lakse- og innlandsfiskeloven slått fast at all utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer i utgangspunktet er forbudt, og adgang til utsetting kun gis gjennom særskilt tillatelse. I utgangspunktet skal det ikke tillates utsettinger av fisk i naturlig fisketomme vann, men unntak kan gjøres i vann som ligger i områder som blir tilrettelagt som tur og friluftsområder nær byer og tettsteder. Utsetting av fisk skal ikke være kompensasjon for at forholdene ikke har blitt lagt til rette for en optimalisering av den naturlige produksjonen i et vann eller vassdrag, eller for at beskatningen er for høy. Denne typen kultivering er i Østfold kun knyttet til ørret. Det drives støtteutsettinger av ørret i omtrent halvparten av Østfolds kommuner, med størst aktivitet i de østre delene av fylket. Det sette årlig ut omtrent 5000 settefisk av ulik størrelse i omlag 40 vann. I tillegg settes det ut fisk i ukjent omfang som det ikke søkes om. Utsetting av ørret er regulert av Naturmangfoldloven 28 og 30, og forskrift om utsetting av fisk og andre ferskvannsorganismer for kultiveringsformål, og er forbudt uten særskilt tillatelse fra fylkeskommunen, eller i enkelte tilfeller fylkesmannen. Det er tre aktuelle kultiveringsanlegg som leverer ørret til utsetting i Østfold. Disse er Bjørkelangen settefisk, Grastjern kultiveringsanlegg og Tistedalsfoss kultiveringsanlegg. Alle tre anleggene drenerer til Haldenvassdraget. I tillegg flyttes det lokalt noe vill ørret fra bekker med stor produksjon til vann og tjern med for stort fisketrykk i forhold til produksjonsmulighetene. I Kultiveringsplan for ferskvannsfisk i Østfold fra 1997 ble fylket delt inn i kultiveringssoner etter vassdrag, med restriksjoner på flytting av ørret mellom sonene. Dette har ført til problemer for kultivering av ørret i Hobøl/Vansjø og Glommavassdraget da det ikke finnes kultiveringsanlegg i fornuftig reiseavstand i disse sonene. Praksis har da blitt at det er gitt dispensasjoner fra denne regelen, og det er tillatt satt ut ørret fra anlegg knyttet til Haldenvassdraget som alle de tre aktuelle anleggene drenerer til. Utsetting av ørret skal som nevnt begrenses i størst mulig grad, og det er derfor ikke marked for å opprette et anlegg for disse områdene, og dispensasjoner har derfor vært den eneste muligheten til å opprettholde et attraktivt ørretfiske (og et lokalt engasjement for fiskekultivering) i områder der det er små muligheter for naturlig rekruttering av ulike årsaker. Der det er mulig og fiskehelsemessig forsvarlig kan det satses på lokal flytting av villfisk fra bekker med overskuddsproduksjon innen samme vassdrag. En slik praksis krever en avklaring fra Mattilsynet. Flytting av fisk bør begrenses i størst mulig grad, både fra kultiveringsanlegg og bekker/elver, og bør være siste mulighet etter at fiskeregler og forbedring av gytemuligheter ikke har gitt forventet effekt. All flytting og utsetting av fisk bør være basert på flerårige driftsplaner for området, hvor det også er skissert en plan for oppfølging av effekten av utsettingene på bestandene

222 Informasjon, tilrettelegging og tilgjengelighet Informasjon er viktig. Rettighetshaverne har behov for å nå så mange brukere som mulig med informasjon om fiskekort og fiskeregler. Brukerne er i tillegg interesserte i å vite noe om fiskebestandene i vannene, arter og størrelser. I tillegg er det viktig med informasjon om parkeringsplasser, båtutsettingsplasser, leirplasser, gapahuker, hvilke veier som er åpne, toalett, fiskeplasser tilrettelagte for bevegelseshemmede og dybdekart. Informasjonen bør finnes ved veiene inn til vannene, og på internett. Like viktig som tilgjengelig informasjon er at den er oppdatert og korrekt. Feil, ufullstendig og utdatert informasjon gir både et dårlig inntrykk og kan direkte feilinformere sportsfiskere i forkant av et besøk i et vann. Mange vann/fiskeplasser har en tilgjengelighetsutfordring. Mangelfull skilting, låste bommer eller manglende parkeringsplasser begrenser tilgangen og bruken av vann og fiskeplasser. Det kan derfor være en god ide at noe av inntektene fra fiskekortsalg ikke bare benyttes på utsetting av fisk eller fysiske tiltak for å bedre forholdene for fisken, men også fysiske tiltak for å bedre tilgjengeligheten for sportsfiskeren, slik som parkeringsplasser/lommer. Ikke minst bør man legge til rette for flere steder som er tilgjengelige for folk som har begrenset fremkommelighet. Med unntak av i lakseelvene, gjennomføres det lite oppsyn i ferskvann i fylket. Mange steder er ikke dette nødvendigvis så viktig å prioritere, men noen steder er mer utsatt enn andre. Det kan være vann der det nylig har blitt innført nye regler, eller vann med bestander som er attraktive for garnfiske der dette ikke er tillatt. Det er viktig å opplyse brukerne om hva eventuelle inntekter fra salg av fiskekort benyttes til. Dersom mye av inntektene gagner fiskerne, øker motivasjonen for å løse fiskekort. Mål for forvaltning og kultivering av innlandsfisk i Østfold Basert på de nasjonale målsetningene, og Østfolds spesifikke utfordringer og muligheter foreslås følgende mål for forvaltning og kultivering av innlandsfisk i Østfold: Det skal opprettholdes gode bestander av alle fiskearter som naturlig er tilstede i Østfold, og spredning av fremmede arter skal forhindres. Forvaltning av innlandsfisk skal baseres på oppdatert, tilgjengelig kunnskap og omforente mål for fiskebestandene i vannforekomsten. Mest mulig av kultiveringen skal baseres på flerårige driftsplaner. Lokal verdiskaping skal økes og fritidsfisket skal utvikles for lokalbefolkning, tilreisende fiskere og fisketurisme. Fritidsfiskernes muligheter for rekreasjon skal bli bedre, og tilgangen på gode fisketilbud for alle brukergrupper skal økes. Bevare de gode tradisjonene med involvering av brukerne i forvaltningen Fiskekortområdene skal ha en hensiktsmessig organisering. Fisketurismen skal videreutvikles og kobles mot satsingen på grønt reiseliv forøvrig Informasjon om fiskemulighetene i Østfold skal være oppdatert, korrekt og tilgjengelig på mange plattformer og språk. Fylkeskommunen skal: bistå rettighetshavere med råd og kunnskap

223 skape en arena for kunnskapsutveksling og samarbeid ta hensyn til fisk og fiske i planleggingen bidra til å fremskaffe kunnskap om biologisk mangfold i ferskvann i Østfold Kommunene skal: innpasse hensyn til fiskeinteresser og økologiske funksjonsområder i planer etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder også planer som ikke er arealplaner, for eksempel en temaplan for vannmiljø. legge føringer for arealbruken for å ta hensyn til livet i vann, og bruke plan- og bygningsloven til å ivareta gode levevilkår for innlandsfisk. definere hvilke vassdrag som ansees som viktige for innlandsfisk. Kommunen kan da vurdere å differensiere i bredden på strandsonen langs vassdraget avhengig av hvilken betydning vassdragene har og risiko for miljøpåvirkning. legge til rette for en aktiv forvaltning av innlandsfiskebestandene. ta initiativ til samarbeid mellom rettighetshavere rundt et fiskevann med tanke på kunnskapsbasert forvaltning av fiskebestander, både med tanke på biologisk mangfold og med tanke på sportsfiske og eventuelt fritidsfiske/yrkesfiske. Vassdragsbeskrivelser med fiskestatus Vansjø Hobølvassdraget (Morsa vassdraget). Mjær har bestander av lake, ørret, abbor og gjedde. Av karpefisk finnes laue, mort, karuss, sørv og brasme. Det var også en bestand av edelkreps i denne innsjøen og i Hobølelva. Sommeren 2016 ble det imidlertid påvist krepsepest i Mjær og i vassdraget nedstrøms, og bestanden av edelkreps antas nå å være utryddet i denne delen av vassdraget. Edelkreps er imidlertid fremdeles til stede i vassdraget ovenfor Mjær og i sidevassdrag. Øvre del av Hobølelva har en stedegen bestand av ørret. I 2009 ble det også oppdaget elvemusling her, en art som man lenge trodde var utdødd i vassdraget. Lenger sør i elva er karpefiskene dominerende, og her finnes også en bestand av stam. Stedvis finnes lokale bestander av lake. I sidebekken Kråkstadelva finnes en lokal, reproduserende bestand av regnbueørret. Her finnes også ørekyte. Vansjø er meget fiskerik med store bestander av karpefisk, abbor, gjedde. Av karpefisk er følgende arter registrert: Laue, brasme, flire, sørv, suter og mort, sistnevnte som dominerende art. I tillegg finnes krøkle, hork, stingsild, lake, steinsmett, gjørs og ål. Helt nederst i vassdraget (nedenfor Mossefossen) går det også opp sjøørret og muligens laks. Sæbyvannet har også store bestander av karpefisk. Her finnes foruten laue, brasme, sørv og mort, også abbor, gjedde, ål og muligens krøkle. Gjørs fra Vansjø skal tidligere ha blitt forsøkt satt ut i Sæbyvannet, men det foreligger ikke opplysninger om at arten har etablert seg der. I Flesjøvannet finnes de samme artene som i Sæbyvannet, og i tillegg suter (innført art). Kulpene i elva som renner fra Flesjøvannet og ut i Vansjø (kjent som Flesjøelva) er kjent for godt fiske etter brasme

224 I Molbekktjernet nord for Moss ble det på 2000-tallet påvist en reproduserende bestand av rødgjellet solabbor. Denne har sannsynligvis sitt opphav i akvariefisk som har blitt sluppet ut. Det finnes karpe og gullfisk i flere dammer og tjern langs E6 og på Jeløya. Disse har sannsynligvis blitt satt ut av akvarister og/eller norske og utenlandske sportsfiskere. Arter og stammer det bør tas spesielt hensyn til: Edelkrepsen i Vansjø/Hobølvassdraget Ørretbestanden i Hobølelva Elvemuslingen i Hobølelva Ålen i Vansjø/Hobølvassdraget Sjøørretbestandene i de kystnære bekkesystemene Lakebestanden i Hobølelva. Det er svært få, om noen, reproduserende stammer av lake i så små elver som det her er snakk om. Glommavassdraget Glomma er det mest artsrike vassdraget i Østfold, og det er registrert 26 fiskearter i vassdraget opp til Akershus grense. I tillegg er det gjort enkeltfunn av karpe, regnbueørret og suter. Hovedvassdraget er lakseførende til Vamma i Askim/Skiptvet. Her stoppes videre vandring ved Vamma kraftverk. Sarpsfossen ved Sarpsborg representerer også et vandringshinder for fisk. Her ble det tidligere bygget en laksefelle, men denne er ikke lenger i bruk. I sideløpet Aagaardselva i Sarpsborg kommune kan laksen forsere Sølvstufossen øverst i vassdraget via en laksetrapp, eller den kan vandre direkte over demningen ved gunstig vannføring. Ved munningsområdet i Fredrikstad, Øra-området, er det en stor brakkvannsone, der organismer fra saltvann og ferskvann møtes. Nederst i Glomma dominerer abbor, ørret og sik, mens en rekke karpefisker tilkommer i stadig økende antall jo lenger opp man kommer fra saltvannet. Det går en saltvannskile mange kilometer oppover elva som kan huse saltvannsfisk. Skinnerflo er en næringsrik, grunn sjø som lett varmes opp på sommeren, og der gjørsen og karpefisken dominerer. I Visterflo er det mer abbor og gjedde-habitat, og her finnes den lokaliteten i Norge med størst tetthet av abbor på over en kilo. Laksen gyter i øvre deler av Ågårdselva og oppunder Sarpsfossen. Vestvannet og Mingevannet er innsjøer rike både på rovfisk som gjedde, gjørs, abbor og lake og en rekke karpefisk-arter. «Glommasjøen» fra Sarpsborg og oppover til Grønnsund er en bred, sakteflytende flod med stor tetthet av fisk. Deretter følger tre kraftverk på rekke: Vamma, Kykkelsrud og Solbergfoss. Det er bestander av harr i strømførende partiene av elva, i tillegg til oppstrøms og nedstrøms alle de tre kraftverkene. Her gyter også ørreten, og spesielt nedenfor Vamma kan man finne relativt mange og storvokste ørreter. Glomma-vassdraget fortsetter inn i Akershus i innsjøen Øyeren, som fungerer som et gigantisk sedimentasjonsbasseng for vannmassene som renner inn i nordenden av vannet. Av laksefisk er det registrert ørret, laks, sik, harr, krøkle og lagesild i hovedvassdraget. En liten bestand av røye finnes i et mindre sidevassdrag (Stikletjern) i Trøgstad. I 1997 ble det for første gang påvist pukkellaks i Glomma, både i Aagaardselva og Glommaløpet nedstrøms Sarpsfossen. Pukkellaks hører opprinnelig hjemme i Stillehavet

225 Mort er en dominerende art i Glommas hovedløp. Andre karpefisk er gullbust, vederbuk, stam, sørv, ørekyt, flire, brasme, laue, asp og karuss. Av rovfisk er det mye abbor, gjedde, gjørs, lake, og ål. I tillegg finnes steinsmett og hork, stedvis i ganske store mengder. I Øyeren må aspen spesielt fremheves, dette er det eneste stedet i Norge der det finnes såpass mye av arten at det kan drives et målrettet sportsfiske. I munningsområdet finnes skrubbe som i umoden tilstand kan vandre oppover vassdraget i sommerhalvåret. Her finner man også en sikpopulasjon som vandrer opp i Glomma men, det er imidlertid uklart hvor denne gyter. Fiskestatus i dette området er dokumentert i et omfattende prøvefiske med forskjellige redskaper foretatt i perioden De største sidevassdragene renner inn fra øst: Isevassdraget, Rakkestadelva og Mysenelva/Hæravassdraget. De nedre delene av disse vassdragene har mange av de samme artene som i hovedløpet i Glomma, men ettersom man nærmer seg marin grense er det abbor, ørret og gjedde som dominerer. I nord og sør, i områder med løsmasser som demper effekten av sur nedbør, er det også betydelig innslag av karpefisk. I de sentrale og østlige områdene av Fjella er det hovedsakelig abbor-ørret vann. Her er ørret i de fleste tilfeller satt ut, ofte etter et betydelig kalkingsarbeid. Det største vassdraget på vestsiden av Glomma-løpet er Smalelva som kommer fra klarvannsjøen Lyseren. Nederst i denne elva finnes en av fylkets bestander av reproduserende regnbueørret. Edelkreps finnes i flere sidevassdrag til Glomma i Østfold. Krepsepesten slo ut bestanden i hovedvassdraget i 1985, og i 1989 ble det reetablering av edelkreps. Pesten slo til på nytt i 2005, og det har ikke blitt satt i gang noen reetablering etter dette. Det finnes gullfisk i minst en dam, og karpe i flere tjern og dammer i Glommas nedbørfelt. Arter og stammer det bør tas spesielt hensyn til: Asp og harr er arter som i Østfold bare er registrert i Glommavassdraget. Den begrensede utbredelsen tilsier at det er spesielle verneverdier knyttet til disse artene. Flire og gjørs har begrenset naturlig utbredelse i Norge. De er derfor viktige i nasjonal sammenheng. Stedegen bestand av ørret i øvre deler av Rakkestadelva (Tjerua). Røya i Stiklatjern. Laksebestanden i hovedløpet og i det vestre sideløpet Aagaardselva. Bestanden av sik i Fredrikstad er av underarten nebbsik, og finnes bare i Glomma-utløpet og Drammenselva i Norge. Abborbestanden fra Visterflo og ned til Øra inneholder en usedvanlig andel stor fisk. Området oppstrøms Sarpsfossen inneholder en usedvanlig stor andel store individer av en rekke arter. Her har det blitt tatt en rekke norgesrekorder på artene vederbuk og stam. Sjøørretbestanden i kystnære bekker. Edelkrepsen i sidevassdragene. Reproduserende bestand av regnbueørret i nedre del av Smalelva. Storørretbestanden i Glomma. Rømsjøvassdraget og Stora Lee-vassdraget

226 Vassdragene i Rømskog drenerer mot de store svenske sjøsystemene og Vänern og Göta älvs nedbørsfelt. Rømsjøen har bestander av ørret, abbor, sik, gjedde, lagesild, lake, mort, ørekyt, laue og krøkle. Det er også funnet bekkeniøye i innsjøen. Mort er dominerende art, men det finnes også en god bestand av storvokst abbor. Vortungen er en sterkt humuspåvirket innsjø med abbor og gjedde. Abbor er klart dominerende. Bekken mellom Vortungen og Rømsjøen har fine gyte- og oppvekstlokaliteter for ørret og har en tynnbestand av ørret. Oppgang til Vortungen hindres imidlertid av stryk og små demninger. Ertevann som også drenerer til Rømsjøen, har en god bestand av meget storvokst abbor. Som følge av forsuring forsvant ørreten fra denne lokaliteten. Etter kalking ble det flyttet ørret fra utløpsbekken av Damtjern til Ertevann, og det er nå registrert reproduksjon i bekken mellom Ertevann og Damtjern. De andre vassdragene i kommunen har bestander av abbor, gjedde og ørekyt. Ørret er satt ut flere steder. Langevann på grensen til Marker har en god bestand av ørret, foruten abbor og mort. Her er det tidligere registrert sik, røye, abbor, ørret og mort (NINA-rapport 469). Bekken som renner fra Langevann (til Sverige) er en god ørretbekk. Det er stedegne bestander av ørret i bl.a. Rødvassbekken og Langebekk. Vestre Rømungen har en god bestand av storvokst mort i uvanlig god kondisjon. Det er edelkreps i Rømsjøen og utløpselva. Innsjøen Store Le er en del av et stort vannsystem som hovedsakelig ligger på svensk side av riksgrensen. I nord grenser imidlertid innsjøen til Haldenvassdraget ved Otteid i Marker. Her finnes de fleste fiskearter som er til stede i Haldenvassdraget, samt en del andre arter. Totalt er det registret 26 arter i Stora Le. Det er også satt ut signalkreps i vassdraget. Innerst i Otteidvika munner Buerelva ut. I strykpartiene i de nedre delene av elva er både steinsmett og hvitfinnet steinulke registrert. Det er svært sjeldent at disse artene finnes sammen. Arter og stammer det bør tas spesielt hensyn til: - Stedegne bestander av ørret i flere bekkesystemer, bl.a. i Rødvassbekken, Tukuelva, Langebekk, Rømsjøen og Oseelva. - Edelkrepsen i Rømsjøen og utløpselva. - Ulkefiskene i Buerelva Haldenvassdraget Haldenvassdraget består av en rekke sjøer nedover langs grensa mot Sverige øst i Østfold. De øverste sjøene er mest næringsrike (i Akershus), for hver sjø man forflytter seg nedover i vassdraget blir vannkvaliteten bedre. Vannet i Østfold-sjøene er preget av mye humus, en naturlig effekt av at det er mye skog og myr i nedbørfeltet. Det er registrert 30 fiskearter i Haldenvassdraget, samt edelkreps og signalkreps. De fleste av fiskeartene er til stede i hovedløpet. Her er det funnet laks, ørret, abbor, gjedde, lagesild, lake, steinsmett, hvitfinnet steinulke, mort, sørv, flire, brasme, laue, hork og krøkle. Disse artene, med unntak av steinsmett, hvitfinnet steinulke og lagesild, finnes også i Øgderen. I denne innsjøen er det i

227 tillegg registrert ørekyt, gjørs og karuss. I Rødenessjøen og Skulerudsjøen (i Akershus) er det funnet asp. Karpe og suter er satt ut i noen vann i vassdraget, de fleste i Akershus. Den nedre delen av Tista elv er nå lakseførende etter at det ved årtusenskiftet ble bygget laksetrapper og satt ut laksunger av Berby-stamme (Enningdalselva). Mindre forurensende utslipp og habitatforbedrende tiltak har ført til at laksen nå har etablert seg opp til Tistedalsfoss (ca. 4,8 km fra sjøen). Fossen umuliggjør videre oppgang i vassdraget, og fossen hindrer også større oppgang av ål. Etter pålegg fra Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) ble det i 1997 igangsatt fiskeribiologiske undersøkelser i Femsjøen, Aspern, Aremarksjøen, Øymarksjøen og Øgderen. Prøvefiske ble gjennomført i årene 1998, 2003 og Det ble totalt fanget 10 fiskearter, abbor, brasme, flire, gjedde, hork, krøkle, lagesild, lake, laue og mort. Materialet fra alle disse årene viser en tendens til at mengden karpefisk i flere av sjøene er noe økende, men det var svært små endringer. Øgderen er den innsjøen hvor andelen karpefisk synes å øke mest. Det er usikkert om denne utviklingen er langsiktig eller av tilfeldig karakter. Hovedkonklusjonen var at fiskesamfunnet i sjøene ikke ble vesentlig forandret gjennom perioden prøvefiskene ble gjennomført (Fiskeribiologiske undersøkelse i Haldenvassdraget, sluttrapport for prøvefisket for 1998, 2003 og 2008, Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold 2009). I mange tjern langs Haldenvassdraget er ørretbestanden utviklet gjennom biotopforbedring, kalking, utsetting og flytting av fisk. Vest for hovedvassdraget finner vi Fjella området. Ørret og abbor er de vanligste artene i dette området, men gjedde og karpefisk er også representert i lokaliteter med beliggenhet under øvre marine grense. Elva Fisma, som har utløp i Femsjøen, har en stedegen ørretbestand. Øst for hovedvassdraget finnes også områder med mange små innsjøer. Fiskeartene her er abbor, gjedde, ørret og mort. Risenvassdraget, et sidevassdrag i nordøstre del av nedbørfeltet, er det en stedegen bestand av ørret. Det skal også ha vært røye i to lokaliteter i Marker kommune (Blanketjern og Søndre Vardetjern), men det er usikkert om arten fremdeles finnes i vanna. Sør for hovedvassdraget, i Ertemarka og områdene mot svenskegrensen i Aremark, ligger en rekke små tjern med abbor. Holevann og Store Erte med utløp til Femsjøen har bestander av abbor og gjedde. I Store Erte var det tidligere også ørret og sik, men disse er nå forsvunnet som følge av forsuring. Krepsepest har ført til at edelkrepsen har forsvunnet fra hovedvassdraget. Det er fortsatt edelkreps i Øgdern øverst i vassdraget, og i enkelte mindre sidevassdrag lenger sør. I likhet med i Glommavassdraget startet man i 1995 med rehabilitering av edelkreps i hovedvassdraget, men i 2008 ble det oppdaget ulovlig utsetting av signalkreps i Øymarksjøen. Signalkrepsen som er bærer av krepsepest, førte til nytt utbrudd av krepsepest som utryddet all edelkreps. I og med at signalkrepsen er bærer av krepsepest uten selv å bli alvorlig syk, blir smittekilden permanent, og reetablering av edelkreps synes ikke lenger å være mulig. Arter og stammer det bør tas spesielt hensyn til: Hvitfinnet steinulke er i Østfold bare kjent fra Store Le og nedre deler av Haldenvassdraget

228 Stedegen ørretbestand i Risen vassdraget og Fisma. Laksen i Tista-vassdraget. Sjøørretbestanden i kystnære bekker. Edelkrepsbestanden i Øgderen og sidevassdrag. Asp i Rødenessjøen og Skulerudsjøen Enningdalsvassdraget I Enningdalselvas hovedløp har man ved el-fiske funnet 22 ulike fiskearter, de vanligste er laks og laue. De øvrige artene er ørret, abbor, gjedde, ål, sik, ørekyte, stingsild (begge arter), hork, stam, vederbuk. I tillegg er det påvist ytterligere fiskearter i andre typer undersøkelser og sammenhenger: brasme, bekkeniøye, havniøye, sørv, lagesild, hvitfinnet steinulke og skrubbe. Det er også påvist regnbueørret under sportsfisket tidligere. I hovedvassdraget finnes det også en god bestand av elvemusling. I de små innsjøene og tjernene vest for elva finnes abbor, ørret, gjedde, (røye) og ål. Ørretbestanden opprettholdes i stor grad ved utsettinger, og mange av vanna kalkes. Ørbekken, med utspring fra Ørsjøen, renner ut i Enningdalselva nær munningen i Iddefjorden. Ørbekken har en god bestand av sjøørret og stasjonær ørret. Oppgang til Ørsjøen hindres imidlertid av en foss på nedsiden av Rv 22 og en vegskjæring ved Glenne Ende. Ved utløpet fra Ørsjøen ble det bygget en fisketrapp i 1998 som gjør at fisken nå kan vandre fritt mellom bekk og innsjø. Selve Ørsjøen har bestander av ørret, abbor, gjedde, lagesild, sik og ål (Kristiansen 1991 og NINA rapport 1235). Elja-vassdraget består av flere mindre innsjøer som drenerer ut i Enningdalselva ved riksgrensen. Fiskearter her er abbor, gjedde, ørekyt, ål og ørret (Kristiansen 1991) og NINA rapport 1235.Vassdraget er kalket. Abbor er klart dominerende art. Vassdraget gir gode vekst og produksjonsmuligheter for ørreten som er av stedegen stamme. Nordre og Søndre Boksjø, og Nordre Kornsjø ligger i grenseområdet til Sverige. Nordre Boksjø har bestander av abbor, ørret og ørekyt. I Søndre Boksjø finnes det i tillegg røye. Nordre Kornsjø har bestander av abbor, gjedde, ål, mort, lagesild, sik og en tynn bestand av ørret. Verneverdige arter og stammer: Laksen i Enningdalselva Sik og lagesild i Ørsjøen Sjøørreten i Ørbekken og andre kystnære bekkesystemer Stedegen bestand av ørret i Eljavassdraget Røya i Søndre Boksjø Elvemuslingen i Enningdalselva

229 Saksnr.: 2016/10721 Løpenr.: 95147/2018 Klassering: K02 Saksbehandler: Atle Haga Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Næring og kulturkomiteen /2018 Østfoldfloraen- rapportering og fremdrift og søknad om midler for 2018 Vedlegg: 1 Søknad om støtte 2018 Komitélederens forslag til vedtak 1. Østfold Fylkeskommune bevilger kr til prosjekt Østfoldfloraen for Kr dekkes av planmidler innen miljø ( ) og kr av planmidler innen samferdsel ( ) Komitélederens behandling Ingen endring. Sarpsborg, 27. august 2018 Andreas Lervik leder av Næring og kulturkomiteen 229

230 Fylkesrådmannens anbefaling 1. Østfold Fylkeskommune bevilger kr til prosjekt Østfoldfloraen for Kr dekkes av planmidler innen miljø ( ) og kr av planmidler innen samferdsel ( ) Sarpsborg, 26. juni 2018 Anne Skau fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Bakgrunn for saken Nærings og Kultur-komiteen behandlet sak om Østfoldfloraen i møte 26 april 2017 og fattet følgende vedtak: Østfold fylkeskommune bidrar økonomisk i perioden til utarbeidelse av en Østfold-flora for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tema biologisk mangfold. Det forutsettes årlig rapportering om finansiering og fremdrift For 2017 bevilges kr (med angitt fordeling) I vedlagte brev av 5 juni d.å. oppsummerer Østfold Botaniske Forening arbeidet så langt, inkludert økonomisk status. Fakta Arbeidet er nå fordelt på flere personer innen Østfold Botaniske Forening, med ass. professor Jan Ingar Båtvik ved Høgskolen i Østfold som prosjektansvarlig. Som første del av prosjektet er det trykket en turguide på 328 sider om «Blomstervandringer i Østfold». Innen hovedprosjektet - en oversikt over de ca høyere plantene i Østfoldforeligger nå utbredelseskart over samtlige arter i Østfold, det er samlet inn bilder, og det arbeidet med en regional rødliste. Bakgrunnsstoff for artenes utbredelse, som kvartærgeologi og berggrunn, vegetasjonssamfunn og naturgrunnlag samt kulturlandskapets historie i fylket, er under utarbeidelse. I første omgang planlegges nå en digital Østfold-flora, med ønske om en bokutgivelse i neste omgang. Foruten kr fra Østfold Fylkeskommune, mottok prosjektet i 2017 kr fra Østfold Energi, kr fra Statens vegvesen, kr fra Fredrikstad kommune, og kr fra foreningen selv

231 Det søkes om tilsvarende midler for Fylkesrådmannens merknader Fylkesrådmannen viser til sine tidligere vurderinger om nytteverdien av dette prosjektet: Oppdatert kunnskap om alle karplanters forekomst og utbredelse i fylket Kunnskap om artenes økologiske krav/betingelser Kunnskap om endringer i forekomst over tid Oversikt over særlig verdifulle områder botanisk/naturfaglig Oversikt over voksesteder til truete og sårbare arter Basiskunnskap til faktadel i fylkesplanen/regionale planer Basiskunnskap til faktadel i kommuneplaner Råd og føringer for hvilke områder som ikke bør nedbygges/omdisponeres Råd og føringer for hensyn til plantelivet/naturen ved ulike inngrep Fylkesrådmannen ser at prosjektet har kommet godt i gang, og at arbeidet med den digitale versjonen prioriteres i tråd med våre ønsker. Sammen med en representant fra fylkesmannen har vår fylkesbiolog tiltrådt arbeidsgruppen i Botanisk Forening for å fremme forvaltningens ønsker. Fylkesbiologen leder også en referansegruppe der alle de økonomiske bidragsyterne deltar. Østfold Botaniske Forening søker alle bidragsyterne om samme beløp i år som for 2017, og fylkesrådmannen anbefaler at søknaden innvilges

232 Østfold Fylkeskommune Dato: Østfoldfloraen, rapportering og framdrift Vi viser til Melding om vedtak. Prosjekt Østfoldfloraen - planer for fra (deres ref.: 67921/ /10721) Vedtaket fra søknaden lød på: Fylkestingets Nærings- og kulturkomite behandlet søknaden 26. april og fattet følgende vedtak: 1. Østfold fylkeskommune bidrar økonomisk i perioden til utarbeidelse av en Østfold-flora for å styrke kunnskapsgrunnlaget på tema biologisk mangfold. 2. Det forutsettes årlig rapportering om finansiering og framdrift. 3. For 2017 bevilges kr som dekkes av planmidler innen miljø (kr fra ) og samferdsel (kr fra ). Fylkeskommunen kjenner til sakens ulike sider fra brevet gitt i søknaden om støtte fra , hvor møtet med PP-framlegg i Fylkeskommunen av (som var oppstarten på dette prosjektet) også er nevnt. Her skal gjentas bare noen momenter fra tidligere saksframlegg med rapport om hvor langt prosjektet er kommet, et prosjekt som nå er omtrent halvgått mht opprinnelig tidsramme. 1.a. Fra prosjektskissen, arbeidsopplegg og oppgaver I søknaden fra ble det lagt opp en prosjektskisse på et 3-årig prosjekt hvor de ca 2000 karplantene i fylket er tenkt presentert med opplysninger på kommunenivå, førstefunn i Østfold, kart, status, utbredelse, historikk, rødlistevurderinger, trusler, etc. I tillegg ble det tenkt egne kapitler om Østfold fylkes vegetasjonshistorie, innsamlingshistorikk, naturgrunnlag, kulturlandskap, geologi, kvartærgeologi, etc. Fylkeskommunens representanter har tidligere uttrykt anerkjennelse for den påpekte nytteverdien av å få realisert dette prosjektet i sin forvaltning av fylkets biologiske mangfold, i arbeidet med areal- og transportpolitikk, herunder behandling av kommunale planer, i undervisningsøyemed m.m. Her kan hentes opplysninger om: - Oppdatert kunnskap om alle karplanters forekomst og utbredelse i fylket - Kunnskap om artenes økologiske krav/betingelser - Kunnskap om endringer i forekomst over tid - Oversikt over særlig verdifulle områder botanisk/naturfaglig 232

233 - Oversikt over voksesteder til truete/sårbare arter - Basiskunnskap til faktadel i fylkesplan - Basiskunnskap til faktadel i kommuneplaner - Råd og føringer for hvilke områder som ikke bør bygges ned/omdisponeres - Råd og føringer for hensyn til plantelivet/naturen ved ulike inngrep og utbyggingssaker Verket, både den digitale versjonen og boka, er tenkt at skal ha en rekke bilder som trolig i seg selv vil være berikende, informative og kunne skape glede og skjønnhet om man ikke har annet perspektiv eller formål annet enn bare å bla i dette verket. 1.b. Oppnådd så langt Vi har fått på plass flere forfattere som er i gang med å skrive ulike kapitler til Østfoldfloraen. Dette er Vegetasjon og naturgrunnlag i Østfold (Geir Hardeng), Kvartærgeologi og berggrunn i Østfold (Tormod Klemsdal), Kulturlandskapet historie i Østfold (Vidar Asheim). Flere andre mindre kapitler arbeides det med å få på plass. Aktuelle temaer kan være Ballastplantefloraen, Dammer og tjern, Myrer og fuktmark, Vassdragene, Skjellsandbankene, Kystlinjen og innlandsfloraen, m.fl. Så har vi fått ferdigtrykt en turguide på 328 sider, Blomstervandringer i Østfold. Den var i handelen allerede i desember Boka har omtale av 67 utvalgte turruter, minst to turer per kommune. Her finnes kart over turene med ulike nummererte stoppesteder hvor en rekke planter er angitt, sågar med symboler som viser blomstringstid for artene man kan finne ved de ulike numrene. Her finnes særskilt omtale av en rammeart for hver tur, dvs en art man kan finne på turen som er særlig interessant, sjelden eller vakker. Boka inneholder mer enn 450 fargebilder samt mer enn 40 akvareller. Hovedforfattere av denne turguiden er Svein Åstrøm, Bjørn Petter Løfall og Jan Ingar Båtvik. Det er Egil Michaelsen som har levert flest bilder, men flere forfattere og andre fotografer har bidratt i boka. Bokas vakre akvareller er tegnet av Hermod Karlsen. Så langt har boka solgt i ca 400 eks., mens opplaget er på Det er oppsparte midler fra Østfold Botaniske Forening som i sin helhet har finansiert denne bokutgivelsen. Så er det laget kart over samtlige karplanters utbredelser i Østfold, både i format 5x5 km og 1x1 km. Det er Odd Stabbetorp som har hatt hovedansvaret for denne delen av floraen. Kartene har i tillegg ulike symboler som viser hvor gamle de ulike opplysninger om funn kan være. Symboler per 50 år viser om funnet er gjort f.eks. mellom , eller etter Han har tatt utgangspunkt i vår nasjonale Artskart hvor alle funn av biologiske organismer er tenkt at kan samles, men også fra GBIFs internasjonale oversikter over de samme artene. Disse kartene er gjort ferdige og vil bli presentert på vår floras nettsted i løpet av ettersommeren som en viktig del av den digitale floraen. Vi har også komprimert datafangsten fra tilgjengelige kilder fra Artsdatabanken i et større xl-ark med pågående diskusjoner hvor mange av disse opplysningene som skal med i den digitale versjonen. Her fins lenker til ulike nettfloraer, til herbarieeksemplarer av hver enkelt plante fra Naturhistorisk Museum i Oslo (fotografert i Nederland), forekomst av de ulike artene per kommune, latinske, svenske og norske navn på arter, slekter og familier, hvilke vi allerede har bilder av (og dermed også de vi fortsatt mangler), oversikt over nasjonale rødlistekategorier og nasjonale svartelister, noen førstefunn fra litteraturen mm. Det er Bjørn Petter Løfall som har gjort en stor og viktig jobb i denne datafangsten. Så er vi godt i gang med en regional rødliste for Østfold, dvs en liste over de karplanter som har gått markert tilbake i fylket i nyere tid og som dermed trenger særskilt oppmerksomhet i vår flora. De forekomster av arter i fylket som inkluderes i den nasjonale rødlisten, hører åpenbart til vår regionale, men vi diskuterer om vi skal ta med ulike arter vi kan kalle ansvarsarter for Østfold i samme liste. 233

234 Arbeidet er godt i gang med en slik regional rødliste så får vi se hvor grensene havner for hvilke som blir med, hvilken kategori de får og dermed status i forvaltningen for Østfold. 2.a. Utvidet gruppe med i arbeidet Fra prosjektskissen var det tenkt at særlig aktuelle personer er folk i styret for Østfold Botaniske Forening (ØBF) (og hvor flere arbeider ved naturhistoriske museer eller er aktive i naturfaglige sammenhenger og hvor de henter sin lønn): Egil Michaelsen (foto), Bjørn Petter Løfall (datafangst, tilrettelegging av herbariekollektene, Artsdatabankens opplysninger), Odd Stabbetorp (datakyndig, tilrettelegger av utbredelseskart). Andre aktuelle personer er Tormod Klemsdal (geofag) og Geir Hardeng (naturgrunnlaget i fylket). Båtvik er fortsatt hovedansvarlig for prosjektet. 2.b. Oppnådd så langt Her vises til omtalen under 1b hvor mye av hva vi har oppnådd går fram med de personene nevnt fra den opprinnelige prosjektskissen. Vi har fått til et godt samarbeid med bildeleveranser fra Egil Michaelsen som er en internasjonalt kjent naturfotograf med en rekke gode bilder av planter tatt i fylket. Båtvik blir hovedansvarlig for utvelgelsen av aktuelle bilder til våre nettsider (og trolig også til vårt trykte verk). Flere enn Michaelsen vil bidra med bilder som fortrinnsvis bør være tatt i Østfold, men ikke nødvendigvis. Det fins arter som ikke lenger finnes i fylket og som dermed er umulig å forbedre bildene av i dag innenfor fylkesgrensene. Da kan vi benytte eventuelle eldre bilder av varierende kvalitet, eller ta bilder andre steder hvor levende planter fortsatt finnes. Arbeidsgruppa i dag består av Bjørn Petter Løfall, Odd Stabbetorp, Even W. Hanssen (daglig leder av SABIMA Samarbeidsrådet for biologisk mangfold), Henrik Torp (ny leder av ØBF), samt fylkesbiolog Atle Haga (ØFK) og seniorrådgiver Geir Hardeng (Fylkesmannen i Østfold) som representanter fra forvaltningen, ved siden av Båtvik. 3.a. Økonomi Flere sponsorer mottok søknader om støtte i løpet av 2017, hvor alle fikk besøk av prosjektleder Båtvik med PP som forklarte ideen om både en digital versjon og en bokutgivelse over temaet Karplantenes forekomst og utbredelse i Østfold før og nå. Prosjektet mottok støtte fra Østfold Energi (kr ), Statens Vegvesen i Østfold (kr , men med enkelte vilkår om særskilt bistand på områder av særlig interesse for dem) og Fredrikstad kommune (kr ), mens miljøvernavd. hos Fylkesmannen i Østfold ikke hadde midler å avse til dette prosjektet i I tillegg hadde Østfold Botaniske Forening fondsmidler som skulle dekke kr Midlene er aktivert på egen konto til bruk som lønnsmidler, honorarer, reisegodtgjørelser møteaktivitet, etc. I tillegg arbeides det med å engasjere datakyndige som kan bistå oss med å lage et tiltalende utseende på vår nettversjon. Denne tjenesten tenker vi å kjøpe, men samtidig slik at vi får den opplæring som skal til for at 4-5 personer kan opprettholde vår nettversjon som kontinuerlig må vedlikeholdes, justeres, endres etter behov, etc. For å minimalisere tidkrevende oppdateringer som vi selv må holde ved like, samt dekke utgifter til stor datalagringskapasitet for våre databaser, planlegger vi å benytte Wikipedias sider som base for vår informasjon og bilder og med lenker derfra til nettversjon. Dette tror vi ikke skal koste oss så mye, 234

235 men møter og annen kontakt med Wikipedia, blir en utgiftspost. Så har vi ikke lagt bort tanken om en bokutgivelse, og da trengs midler for å tilrettelegge denne for trykking samt at trykkeprosessen, med grafiker og innbinding, er kostbart (tydelig erfaring for dette fikk vi ved utgivelsen av turguiden vår). Vi håper derfor at våre supportere er med oss i den videre prosessen med dette prosjektet, som vi selv mener er godt i rute. Som nevnt ser vi for oss at vår innsats så langt skal komme i en 1. nettutgave utpå sensommeren. Vi opprettholder derfor det meste av tidligere stipulerte kostnader per år med disse aspekter: Lønn og honorarer Drift Foreslått kostnadsfordeling per år for : Østfold fylkeskommune: kr per år. Statens vegvesen: kr per år. Østfold Energi: per år. Fredrikstad kommune: kr per år. Østfold Botaniske Forening, fondsmidler kr per år. Et eventuelt overskudd er tenkt skal tilfalle foreningen og det videre arbeid med å ajourføre verket. ØBF søker herved Østfold Fylkeskommune om kr for 2018 og med håp om samme beløp for Vi kommer gjerne og viser fram hvor langt vi er kommet med nettutgaven og andre ideer for framdrift og arbeid med dette omfattende prosjektet. Vennlig hilsen Associate professor, biolog, botaniker, HiØ Prosjektleder Henrik Andreas Tor Lege, Oslo Universitetssykehus, HF Leder av ØBF 235