Innhold. NOTAT RIE 01 Solenergi

Transkript

1

2 Innhold 1 SOLENERGI OM SOLENERGI Begreper Solceller Solfangere Fordeler med solenergi Ulemper med solenergi FAKTORER VED BEREGNING OG VALG AV TYPE SOLENERGI Innstråling Skygge Vind og snø Temperatur Bygningens utforming Effekt og energi Nettsystem Virkningsgrad Sikkerhet Kostnader SOLENERGI PÅ SAUHERAD SKOLE AVGJØRENDE FAKTORER SOLFANGERANLEGG SOLCELLEANLEGG ANBEFALING SOLFANGERANLEGG SOLCELLEANLEGG REFERANSER ETTERSKRIFT

3 1 SOLENERGI 11 OM SOLENERGI Det finnes i hovedsak to typer tekniske systemer som benytter solen som energibærer; solceller og solfangere. Solceller er en innretning benyttet til å omgjøre solenergi til elektrisitet. Solfangere er en innretning som bruker solens varme til oppvarming av vann. Solenergi kan monteres på tak, på bakken, på vegger eller som en del av bygningskonstruksjonen. 111 Begreper kw=effekten til anlegget, kilowatt kwp=effekten til et solcellepanel under standardbetingelser, kilowattpeak kwh=energi fra anlegget Inverter=komponent som endrer solcelleanleggets likestrøm til vekselstrøm For solcelleanlegg på 1kWp montert på skråtak, trenges det 5 10 m². 112 Solceller Solcelleanlegg finnes i hovedsak i to typer; krystallinsk silisium og tynnfilm. Krystallinsk silisium er mest brukt da denne er av høy effektivitet, mens tynnfilmtypen er billigere per m². Solceller settes sammen på ett panel, og flere solcellepaneler kobles sammen til et solcelleanlegg. Et solcelleanlegg kobles gjerne til strømnettet slik at overskuddselektrisitet (elektrisiteten man produserer, men ikke har bruk for) selges til strømleverandøren/energiselskapet. Disse kundene kalles plusskunder. Det er i slike anlegg ikke behov for batteri til lagring av solenergien. Figur 1 Prinsipp solcelleanlegg, figur hentet fra fornybar.no 3

4 113 Solfangere Solfangeranlegg består i hovedtrekk av solfangere, en lagertank og et styringssystem med pumpe. Solen varmer opp enten vann eller luft som går i rør til en lagertank og som videre benyttes til tappevann eller til å varme rom. Det skilles mellom plane og vakuumbaserte solfangere, og mellom trykkløse eller trykksatte systemer. Den mest brukte løsningen i Europa er plane solfangere, i Kina (som har verdens største solfangermarked) er det vakuumrørsolfangere som dominerer. I trykkløse systemer er varmemediet rent vann. Trykkløse systemer utføres som plane solfangere. I trykksatte systemer består varmemediet av en blanding av vann og glykol. Trykksatte systemer utføres som både plane solfangere og vakuumrørsolfangere. Bruk av solfangere bør avgjøres så tidlig som mulig da det må avstemmes med øvrig energiforsyning, og kan være plasskrevende hvis det er behov for stort akkumulatorvolum. En tommelfingerregel er at varmelagertanken (akkumulatortanken) bør ha et volum på 50 liter per kvm solfangerareal. Figur 2 Prinsipp solfanger, figur fra fornybar.no 114 Fordeler med solenergi Byggherrer som inkluderer solenergi i sine prosjekter anses som fremtidsrettede og er foregangsytere i miljøperspektivet og innenfor fornybar energi. En av fordelene med solceller er at i de periodene hvor man produserer mer strøm enn man har behov for, kan overskuddet selges til strømleverandør/energiselskap. En annen fordel er at strøm og varme produseres der det skal brukes og man unngår tap i nettet. 4

5 Når et solenergianlegg er installert påløper det seg svært lite driftskostnader og vedlikehold av anlegget i løpet av levetiden på år. Det må påregnes å skifte ut noen av komponenter i anlegget med noen års mellomrom og man bør befare solcellene/solfangerne med jevne mellomrom for å se til at de ikke er tilsmusset eller har blitt knust. Det anbefales en årlig kontroll av anlegg på næringsbygg. Et solcelleanlegg kan gjøre arkitekturen på bygget spennende ved å implementere anlegget i bygningskonstruksjonen. Man kan oppnå et bedre energimerke ved å benytte solenergi. Solenergi er en klimavennlig form for energiproduksjon som medfører null klimagassutslipp og ingen forurensing fra selve energiproduksjonen. I noen kommuner finnes det tilskuddsordninger til solenergianlegg. Enova har flere ulike tilskuddsordninger som kan benyttes, avhengig av type prosjekt. Dette må undersøkes for hvert enkelt prosjekt. Elsertifikater er en støtteordning for fornybar strøm, hensikten er å gjøre det mer lønnsomt å investere i fornybar produksjon. Strømprodusenten vil motta et elsertifikat per produserte MWh. Når overskuddselektrisitet selges legges salget av elsertifikatet på strømprisen. Siste frist for idriftsettelse av anlegg som kan delta i ordningen er , det er ikke tillat å søke om elsertifikat ordningen før anlegget er ferdigstilt. 115 Ulemper med solenergi Solenergi er en forholdsvis dyr investering og uten tilskuddsordning fra kommune eller Enova, vil nedbetalingstiden normalt ta år, avhengig av størrelse på anlegget. For en skole som er stengt om sommeren vil man ikke kunne utnytte solenergien like godt som i et bygg med sommerdrift. I Norge har vi mest soltid fra mai til juli. Man kan benytte batteribanker for å lagre strømmen, men dette er både plasskrevende og fordyrende. Solen er en uforutsigbar strømkilde da produksjonen vil variere fra dag til dag og sesong til sesong. Det er vanskelig å forutse hvor mye strømproduksjon du til enhver tid kan forvente. Ved bruk av solfangere må det foretas jevnlig tilsyn av anlegget for å kontrollere eksempelvis phverdien i varmemediet og at anlegget produserer som normalt. 12 FAKTORER VED BEREGNING OG VALG AV TYPE SOLENERGI For å kunne anbefale bruk av solenergi er det flere faktorer som spiller inn. Disse må ses på i hvert enkelt prosjekt for å vurdere nytteverdien av solceller eller solfangere. 121 Innstråling Man tenker kanskje at Norge ikke har nok soltid i løpet av året til å utnytte solenergien godt nok, men dette stemmer ikke. Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på kWh per kvadratmeter per år. For Kristiansand oppgis det 1040kWh per kvadratmeter per år, og til 5

6 sammenligning oppgis det at solcellegiganten Tyskland har solinnstråling på 962kWh per kvadratmeter per år i Berlin 1. Figur 3 Gjennomsnittlig solinnstråling (kwh) per kvadratmeter per år, figur fra fornybar.no I månedene mai, juni og juli har vi den største solinnstrålingen i Norge, men ved å optimalisere hellingsvinkelen og retningen på solcellene eller solfangerne vil man også i månedene med lite sol få utbytte av solenergien. Hvis man ønsker å hente inn mest mulig energi gjennom hele året er et sørvendt anlegg med helningsvinkel grader den optimale løsningen. Er det vår og høst som er hovedfokuset, bør man gå for en brattere vinkel. Dersom en ønsker mest energi om morgenen og ettermiddagen er et øst vestvendt anlegg aktuelt. Figur 4 Solinnstråling mot horisontal flate i januar og juli, figur hentet fra fornybar.no 1 Tall hentet fra solenergiprogrammet PVGIS 6

7 122 Skygge Det er viktig å være klar over hvilke skygger som befinner seg i området man planlegger å montere solenergianlegget i, det være seg omkringliggende terrenghøyder eller bygninger, elementer på taket (eksempelvis ventilasjonsanlegg eller luftehatter) eller skygger fra solenergianlegget hvis anlegget består av flere rader. 123 Vind og snø Vind kan være et ødeleggende moment for et takmontert eller bakkemontert solenergianlegg, da vinden kan ta tak under elementene og løfte dem fra underlaget. Det utføres beregninger på hvor mye vind anlegget skal tåle og det kan monteres vekter på elementene for å veie de ned mot underlaget, samt vindstoppere rundt elementene. Det må ses på mengden snø som faller i området solenergianlegget monteres. Store snølaster medfører hyppigere tilsyn og vedlikehold av anlegget, samt kraftigere monteringssystem og oppbygging av anlegget. 124 Temperatur For solceller er kalde temperaturer en fordel, da solcellene er mer effektive i kalde omgivelser. Overoppheting av solceller er en utfordring i varmere strøk. 125 Bygningens utforming Det må ses på hvordan bygningsstrukturen er utformet. Hvis det er snakk om takmontert solenergi så må det ses på type tak, om taket har parapet, samt om det er komponenter på taket som stjeler areal fra solenergianlegget. Takkonstruksjonen må dimensjoneres for å bære solenergianlegget. 126 Effekt og energi Et solcelleanlegg leverer typisk kwh strøm per m² solcelleareal. Et solcellepanel produserer ca kwh per installert kwp. Man må for silisiumceller regne med at ytelsen reduseres 10 20% etter 25 år. Det må ses på hvor mye av energibruken i bygget som ønskes dekt av solcelleanlegget og hvor mye som er mulig å dekke med installasjonsarealet som er til rådighet. Det må medregnes at deler av arealet må benyttes til gangsoner for inspeksjon og snørydding. Gangsoner bør samordnes med plassering av naturlige brannskiller i bygget. Det lokale energiselskapet må kontaktes for å se på muligheter for levering av eventuell overskuddselektrisitet via plusskundeordningen. Et solfangeranlegg leverer typisk kwh varme per m² solfangerareal, avhengig av produktvalg og ønsket vanntemperatur. 127 Nettsystem Det må ses på om strømnettet man skal tilkoble seg til er 230V eller 400V. Det er noe fordyrende hvis anlegget er 230V, dette er fordi ved 230V nett vil solenergianlegget gi skjev innmating tilbake til strømleverandør/energiselskap. Det monteres utstyr i anlegget som har som hensikt å rette den skjeve innmatingen, dette utstyret gir høyere investeringskostnad. 7

8 128 Virkningsgrad Virkningsgraden for systemet/anlegget må medregnes i beregningene. For silisium er maksimal teoretisk virkningsgrad 28%. Innovative systemer har oppnådd over 40% virkningsgrad ved laboratorieforsøk, dette ved å benytte en kombinasjon av ulike materialer. Solceller som selges i dag har virkningsgrader på 15 22%. 129 Sikkerhet Solcelleanlegget må forsvarlig festes slik at ikke det oppstår fare for at elementer faller ned ved sterke vindkast. En dialog med brannvesenet vil avdekke sikkerhetsbehov ved en eventuell brann i bygningen. Brannvesenet ønsker at bygg med solenergianlegg er merket og at en beskrivelse av solenergianlegget foreligger i form av tegninger og bilder. De ønsker også en kontaktperson som kan nås ved behov. Det må tas hensyn til at brannvesenet trenger tilkomst på taket for å slå seg igjennom taket ved en eventuell brann. Det vil fortsatt være strøm på anlegget selv om sikringene til kursene legges ut. Det må etableres servicebryter(e) ved inverterne eller så nær panelene som mulig for å få størst mulig del av anlegget strømløst. Det bør tas sikte på å dele opp anlegget mest mulig slik at man får flere kabler med mindre strøm i. Dette reduserer faren for alvorlige situasjoner ved feil eller brann. Brannvesenet ønsker informasjon om hvor servicebrytere og invertere befinner seg på bygget. Solfangere vil oppnå svært høye temperaturer (opp mot 200 C). Hele anlegget må kunne tåle disse temperaturene og på trykksatte solfangere må det monteres overtrykksventil og ekspansjonssystem. 130 Kostnader Kostnader er et avgjørende punkt for hvorvidt et solenergiprosjekt gjennomføres. Det utføres LCCberegninger (livssykluskostnader) for å se hvor mange år det vil ta før anlegget er tjent inn. For å beregne energikostnad for sammenligning med andre teknologier deler man totale levetidskostnader (investering+ driftskostnader) med total forventet energiproduksjon gjennom levetiden. Vi får da LCOE, levelized cost of electricity: 2 SOLENERGI PÅ SAUHERAD SKOLE 21 AVGJØRENDE FAKTORER For Sauherad skole vil innstrålingen ligge på ca 1000kWh per kvadratmeter per år 2. Det anbefales å montere et øst vestvendt anlegg. Vinkelen må ses nærmere på ved prosjektering av anlegget. Det forutsettes bruk av flate tak i prosjektet. Tak som ikke er flate vil være utfordrende for bruk av solenergi da skyggevirkninger og tilkomst til anlegget spiller en stor rolle i anbefalingen av bruk av solenergi. Det tas utgangspunkt i at det kun er nybyggene (ungdomsskole og idrettshall) som er egnet for takmontert solenergi da montasjemuligheter på eksisterende bygninger er uavklart. Det finnes ingen nærliggende terrenghøyder som vil skape skygge for solens innstråling på takene på 2 Tall fra solenergiprogrammet PVGIS og erfaringstall fra Bø installasjon 8

9 nybyggene. Når nybyggenes eksakte plassering er bestemt, må det ses nærmere på om nærliggende bygninger vil skape skygge for solenergianlegget. Ved bruk av flatt tak vil anslagsvis 70% av taket kunne benyttes til solenergianlegg da deler av taket utgår til gangsoner, takkomponenter og skygger. Det må i tillegg tas hensyn til skygger fra solenergianlegget hvis anlegget består av flere rader. Det tas utgangspunkt i at det kun er nybyggene (ungdomsskole og idrettshall) som er egnet for etablering av solenergi pga alder og bæreevne til tak på eksisterende bygninger. Det antas at nybyggene vil benytte 20W/m² til belysning, utstyr og ventilasjon i driftstiden. Det antas at nybyggene vil benytte 30W/m² til oppvarming. Det tas utgangspunkt i at systemspenning er 400V TN S, da skolens plassering medfører at det må opprettes en ny trafostasjon. At anlegget er 400V er en kostnadsmessig fordel. Plasseringen av skolen og idrettshallen tilsier ikke at det skal være spesielle utfordringer mtp vind. Solenergianlegg bør allikevel forankres godt til underlaget og spesifikke vindlaster må eventuelt ses på i neste prosjekteringsfase. Dette gjelder også snølastvurdering. Det må ses på hvorvidt snølasten vil påvirke prosjekteringen av et spesifikt anlegg. Det må tidlig opprettes dialog med kommunens brannvesen for best mulig ivareta brannvesenets sikkerhetsbehov. Klimagassutslippet fra materialene må medregnes i klimagassberegningen da det kan variere veldig mellom de ulike produsentene iht. materialbruk, produksjon av modulen og transport til stedet. Et eksempel på klimagassutslipp ligger på ca. 140 kg C02 ekv/m2 som må multipliseres med det totale arealet av solcellene. 22 SOLFANGERANLEGG På Sauherad skole finnes det i dag et fjernvarmeanlegg fra flisfyringsanlegg. De nye byggene har tilkoblingsplikt til fjernvarmeanlegget, men det betyr ikke at de er pliktet til å bruke den. Det er mulig å kombinere solfangere med eksiterende fjernvarme. På grunn av lite tappevannbehov kombinert med lang sommerferie, så vurderes det ikke hensiktsmessig med solfangere på skolebygget. Solfangere kan derimot med fordel vurderes på idrettsbygg som også har basseng. Selv om det er redusert bruk midt på sommeren, så vil det være noe behov for varme til bassenget. I LCC beregningen nedenfor ser man at tilbakebetalingstiden vil være 5 år. Garantitiden på solfangerne er satt til 25 år og i ett LCC oppsett på 50 år vil man måtte fornye investeringskostnaden etter 25 år. 9

10 Analyseperiode 50 år Areal 150m² Solfangeranleggets produksjon kwh Antatt varmebehov på idrettsbygget kwh/år Investering hvert 25. år, , det antas 3300, /m² Vedlikeholdskostnader, 10000, det antas bytte av sirkulasjonspumpe hvert 10. år Nominell rente 6% Inflasjon 2% Realrente 4% Årlig besparelse, 90000, det tas utgangspunkt i 1 kr/kwh Tilbakebetalingstid 5 år LCOE 0,33 kr/kwh Tabell 1 LCC på solfangeranlegg på Sauherad skole Figur 5 Sammenstilling av varmebehov og solvarmeproduksjon for årets måneder i idrettsbygget, kwh per år Det er teknisk mulig å levere overskuddsvarme til fjernvarmenettet, men pdd har ikke fjernvarmeleverandøren mulighet til å ta imot overskuddsvarme fra solfangeranlegget 3. En av forutsettingene for at solfangere skal være lønnsomme er at temperaturene i fjernvarmen ikke er for høye, siden høye temperaturer medfører lave virkningsgrader og lav varmeproduksjon. Temperaturen i fjernvarmen ligges vanligvis på C. En annen forutsetting er at det er stort varmebehov i sommermånedene. 3 Beate Grøgard, Grøgard maskin as 10

11 Det finnes ikke støtteordninger for bygging av solfangeranlegg fra Sauherad kommune pdd. Enova har en støtteordning kalt «Varmesentraler» med støtte til solfangeranlegg. Et av kvalifikasjonskriteriene til denne støtten er at prosjektet ikke kan være omfattet av tilknytningsplikt for fjernvarme. Det tolkes dithen at det ikke kan søkes om denne støtten da det allerede eksisterer fjernvarmeanlegg fra flisfyringsanlegg til byggene i dag. 23 SOLCELLEANLEGG Det finnes ikke støtteordninger for bygging av solcelleanlegg fra Sauherad kommune pdd. Enova har heller ikke støtteordning for solcelleanlegg på næringsbygg. Midt Telemark energi vil kunne ta imot overskuddselektrisitet via plusskundeordningen i perioder hvor man produserer mer strøm enn man har behov for. For skolen vil dette først og fremst være i sommermånedene hvor skolen er stengt. Det er ikke medtatt salg av overskuddselektrisitet i LCC beregningen. Det tas utgangspunkt i å ikke benytte seg av elsertifikater da anlegget ikke anses å produsere nok strøm til at denne ordningen vil være lønnsom. Det oppgis at det ikke vil være lønnsomt med elsertifikater for anlegg under 100kWp installert 4 grunnet høyt registreringsgebyr (fra 15000, ), samt svært høy usikkerhet i strømpriser. Priser vil endres etter størrelse og kompleksitet på anlegget og må eventuelt ses nærmere på i neste fase. Det er ikke tatt utgangspunkt i bruk av batteribanker. Det er benyttet erfaringstall og antatte verdier i oppsettet. I LCC er det satt opp to ulike scenarioer; worst case og best case. Worst case tilsier at alle byggene er sommerstengt. Best case tilsier at idrettshallen med svømmebassenget blir brukt på sommerstid. 4 Bø installasjon 11

12 Analyseperiode 50 år Antatt effekt på solcelleanlegget 100 kwp Solcelleanleggets produksjon, kwh Det antas 800 kwh per installert kwp Skolens energibehov, kwh/år det antas 10 timer om dagen, 5 dager i uken, 44 uker i året 5 Effektbehov dekt av solcelleanlegget 28% Investering hvert 25. år, , det antas 9kr/Wp ferdig installert solcelleanlegg Vedlikeholdskostnader, 2625, det antas inverterskifte hvert 8. år Nominell rente 6% Inflasjon 2% Realrente 4% LCOE 0,45 kr/kwh Worst case (lavt strømforbruk i helger, ferier osv.): Årlig besparelse, 40000, det tas utgangspunkt i 1 kr/kwh Tilbakebetalingstid Vil aldri komme i pluss Best case (bla. drift av basseng i ferie osv.): Årlig besparelse, 80000, det tas utgangspunkt i 1 kr/kwh Tilbakebetalingstid 14 år Tabell 2 LCC på solcelleanlegg på Sauherad skole I LCC beregningen ovenfor ser man at ved worst case vil anlegget aldri bli tilbakebetalt, mens ved best case vil tilbakebetalingstiden være 14 år. Garantitiden på solcellepanelene er satt til 25 år og i ett LCC oppsett på 50 år vil man måtte fornye investeringskostnaden etter 25 år. Det er stor sannsynlighet at solcellepanelene vil leve mye lengre enn 25 år, men man må for silisiumceller regne med at ytelsen reduseres 10 20% etter 25 år. 5 NS 3031:2007+A1:2011 Tabell A.3 12

13 3 ANBEFALING Anbefalingen er gjort for å bistå i byggherrens avgjørelse. Byggherrens valgte løsninger videreføres til detaljprosjekteringen. 31 SOLFANGERANLEGG Det tas utgangspunkt i at skolen vil være sommerstengt og har derfor ikke behov for oppvarming i de månedene i løpet av året hvor det vil produseres mest solvarme. Fjernleverandøren har heller ikke mulighet til å ta i mot varmen som produseres når skolen selv ikke kan benytte den. Det fiktive anlegget som er satt opp i LCC analysen vil være tilbakebetalt innen 5 år. Erfaring fra andre prosjekter har vist at det er liten konkurranse i det norske markedet som noen ganger medfører høyere priser, men dette vil kunne motvirkes med god planlegging av anbudsprosessen. Temperaturen til fjernvarmeanlegget er oppgitt til 80 C inn i bygget og 60 C ut av bygget 6. Hvis solfangere skal produsere så høye temperaturer, vil virkningsgraden være lav med dertil lav lønnsomhet for anlegget. Materialvalg er svært viktig mtp klimagassutslipp og må hensyntas ved en eventuell prosjektering av solfangeranlegg. Det anbefales å se på bruk av solfangere på idrettsbygget på Sauherad skole i neste prosjekteringsfase, da solfangere kan benyttes til oppvarming av vann i svømmehallen. 32 SOLCELLEANLEGG Forholdene ligger til rette, både mtp areal og solinnstråling, for installasjon av et solcelleanlegg. Det fiktive anlegget som er satt opp i LCC analysen vil i worst case aldri bli tilbakebetalt, mens i best case vil tilbakebetalingstiden være 14 år. Dette viser ulempen ved manglende forbruk i sommermånedene. Tilbakebetalingstiden vil allikevel være noe mindre da plusskundeordningen ikke er medregnet i oppsettet. Tilbakebetalingstiden for energi for ulike solcellesystemer varierer mye iht. produksjonssted, type energi som kullkraft, vannkraft ol., installasjonsstedet osv., mellom ca. 2 7 år. Det er betydelig mindre enn systemets livssyklus mtp. materialer og basert på at solceller er en bærekraftig og miljøvennlig løsning for energiforbruk. Tilbakebetalingstiden for de ulike miljøgifter, som kjemisk oksygenforbruk, klorid, fluor, ammoniakkgass, nitrogenoksid, svoveldioksid, hydrogenklorid, hydrogenfluorid og karbondioksid, er mellom 0,7 25 år. Dette indikerer at de fleste miljøgiftene blir betalt tilbake innen den forventede levetiden på 20 år. Dermed kan det besluttes at solcellesystemer kan redusere utslippet av ikke kun CO2, men flere andre miljøgifter og gasser. Takkonstruksjonen er en avgjørende faktor i anbefaling av et solcelleanlegg. Den gunstigste takkonstruksjonen for solcelleanlegg er flatt tak og det er dette som er forutsatt i notatet. Materialvalg er svært viktig mtp klimagassutslipp og må hensyntas ved en eventuell prosjektering av solcelleanlegg. Med solcelleanlegg montert vil Sauherad skole anses som fremtidsrettede bygg og 6 Beate Grøgard, Grøgard maskin as 13

14 byggherren vil anses som nytenkende. Anlegget vil skape positive ringvirkninger og miljøengasjement i kommunen. Det anbefales å se på bruk av solceller på nybyggene på Sauherad skole i neste prosjekteringsfase. 4 REFERANSER fornybar.no solenergi.no Heftet «Bruk av solenergi i Norge» fra prosjekt Solenergiklyngen på oppdrag av Akershus fylkeskommune Grønn Byggallianse sitt tipshefte 5:2016 Solenergianlegg Kurshefte «Solcelleinstallasjoner» av Nelfoskolen Midt Telemark energi STS Solar Technologies Scandinavia Bø installasjon Midt Telemark brann og redningstjeneste Håndboken «Solenergi i kombinasjon med andre varmekilder» av Norsk solenergiforening Grøgard maskin as NVEs rapport: Kostnader i energisektoren 5 ETTERSKRIFT Byggherre har besluttet at det for dette prosjektet ikke skal installeres hverken et solfangeranlegg eller et solcelleanlegg for produksjon av varme eller strøm til Sauherad skole. Byggherre ønsker allikevel å installere et mindre solcelleanlegg som kan fungere som et undervisningsanlegg for elevene på skolen. Dette ønskes plassert på 1 4 bygget mot syd. Utdrag fra e post sendt fra Erik Wefring, Norconsult til Knut Haugen, Malnes og Endresen: I forhold til nybyggene så gjør vi heller ingen forberedelser, men prosjekter for et bygg uten solceller. Dvs. skrå tak og utv.taknedløp og det hensyntas ikke ved dimensjonering av takene. 14