Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte"

Transkript

1 Norsk solenergiforening Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte Våren 2013 svarte alle de politiske partiene at solenergi kan spille en større rolle i Norge enn i dag, i kombinasjon med andre energikilder. Partiene er også enige om at myndighetene bør legge til rette for en slik utvikling. Norsk solenergiforening har i dette innspillet foreslått konkrete tiltak for å oppnå økt bruk av solenergi i Norge. Målet med tiltakene er å etablere et velfungerende marked for solceller og solfangere i Norge, noe som igjen vil redusere prisene for slike installasjoner. Forslagene er i tråd med innspill fra andre organisasjoner og miljøer, som Zero, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. Innledning Solenergi er en fritt tilgjengelig ressurs som kan utnyttes for klima- og miljøvennlig energiproduksjon. Det er en kortreist form for energi, og bruk av solenergi kan bidra til lokal sysselsetting og industri. Internasjonalt er det en rask vekst i bruk av solstrøm og solvarme, og prisene på solenergiteknologi reduseres. To vanlige måter å bruke solenergi på er solfangere som gir varme til tappevann og romoppvarming, og solceller som konverterer solinnstråling til elektrisitet. Solenergi kan kombineres med andre energikilder, som bioenergi, varmepumper og elektrisitet fra nettet. Bruk av solenergi er relativt lite utbredt i Norge, og vi utnytter mye mindre solenergi enn våre naboland til tross for at årlig mengde solinnstråling er sammenlignbar. For nett-tilknyttede solcelleanlegg var det i 2012 installert ca. 0,1 m 2 per 1000 innbyggere i Norge, mens Sverige hadde rundt 13 m 2 per 1000 innbyggere og Danmark rundt 467 m 2 per 1000 innbyggere 1. Dersom vi tar med off-grid solcelleinstallasjoner i Norge er det installert rundt 10 MW p her til lands, eller ca. 13 m 2 per 1000 innbyggere 2. For solvarme var det installert ca. 4,5 m 2 solfangere per 1000 innbyggere i Norge i 2011, mens tilsvarende tall for Sverige og Danmark var 49 og 108 m 2 per 1000 innbyggere 3. Figur 1 viser installert solcelle- og solfangerareal i Norge, Sverige og Danmark, samt årlig solinnstråling i tre byer. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m 2 i nord til om lag 1100 kwh/m 2 i sør, målt mot en horisontal flate (innstrålingen er høyere enn dette dersom anlegget installeres i en optimal vinkel). For å oppsummere er det altså et vesentlig lavere antall installerte solenergianlegg i Norge sammenlignet med våre naboland, og vår solenergiressurs er under-utnyttet. Figur 1: Installert solcelle- og solfangerareal per 1000 innbyggere i Norge, Sverige og Danmark, samt årlig solinnstråling i Oslo, Göteborg og København 1 Basert på referanse Global Market Outlook for photovoltaics (EPIA 2013), men omregnet fra watt til kvadratmeter med omregningsfaktor 150 W p/m 2 2 Referanse: National Survey Report of PV Power Applications in Norway 2012 (PVPS IEA 2013) 3 Referanse: Solar Heat Worldwide Markets and contribution to the Energy Supply 201 (SHC IEA 2013)

2 Bilde: Solfangere produserer varme til et borettslag i Oslo (foto: Aventa) Bilde: Bruk av solvarme i Tromsø (foto: IEA T39-database / Steinsvik) Bilde: Solceller leverer strøm til nettet på Lørenskog (foto: T.C. Tuv) Som beskrevet i Energiutredningen (NOU 2012: 9) er potensialet for solenergi stort i Norge. Også interessen for solenergi er økende her til lands. Det er flere grunner til dette, blant annet fokuset på energieffektive og energiproduserende bygninger og myndighetenes økte krav til fornybar energiforsyning (solenergi kan bl.a. bidra til å oppnå krav om energiforsyning i TEK samt bedre energimerket til bygg). For eksempel er det nærmest umulig å bygge et energiproduserende bygg uten å installere solceller. For å varme tappevann er et solvarmeanlegg som varmer halvparten av det årlige tappevannsbehovet erfaringsmessig en enkel og rimelig løsning. Dette kan være kostnadseffektivt, spesielt hvis man får opp markedsvolumet for solfangeranlegg i Norge. Det finnes flere barrierer som hindrer en rask økning i bruk av solenergi i Norge. Forholdsvis store investeringsbehov koblet til dårlige rammevilkår og liten kunnskap hos forbrukerne er en av disse. Videre er norske leverandører og installatører av solenergianlegg relativt små og få. Dermed er ressursene til markedsføring og effektiv drift mindre enn i et etablert marked, og det er også vanskelig for forbrukere å finne frem til selskaper som kan tilby produkter og tjenester innen solenergi. Enovas mulighetsstudie for solenergi fra 2011 peker på at utviklingen av solenergimarkedet i Norge har gått vesentlig saktere enn mange har forventet. Rapporten lister barrierer og muligheter for solenergi, og oppsummerer med å si at rammebetingelsene i Norge ikke er gunstige nok til at byggherrer, huseiere og andre velger å satse på solenergi i noe større omfang. Norsk solenergiforening ønsker derfor en investeringsstøtte fra Enova på 40 % for både solfangere og solceller. En slik støtteordning vil bidra til å etablere markedet for solenergi, samt føre til en generell kompetanseheving blant byggeiere, installatører og leverandører. Dette vil igjen redusere prisene på solcelle- og solfangeranlegg, da et velfungerende marked vil ha bedre løsninger for logistikk, profesjonaliserte leverandørkjeder, storkjøpsfordeler, samt kompetanse og utvikling av bedre metodikker hos leverandør og montør. En investeringsstøtte fra Enova på 40 % for solfangere og solceller bør gjelde for husholdninger, næringsbygg og kommunale bygg i Norge. Støttesatsen vil trappes gradvis ned når markedet har etablert seg. En styrking av insentiver vil bidra til å øke markedet for solenergi. Det vil bli økt kunnskap og oppmerksomhet rundt teknologien hos byggeiere og andre. Videre vil flere solenergisystemer føre til økt kunnskap og reduserte kostnader hos leverandører og installatører, noe som igjen vil føre til reduserte priser. Dagens Enova-ordning for solvarme er på 20 %, men denne ordningen har i liten grad vært utløsende for solvarmeprosjekter. En økning til 40 % investeringsstøtte vil bedre økonomien i prosjekter, og føre til at flere initierer og gjennomfører solenergiprosjekter. I tillegg bør øvre begrensning for støtte strykes eller økes betydelig (i dag kr), for å ikke diskriminere større anlegg og kombinasjonsløsninger. Alternativt kan en øvre grense per kvadratmeter solfangerareal innføres. Det finnes i dag ingen støtteordninger for solstrøm i Norge. Internasjonalt finnes det flere modeller for finansieringsordninger som stimulerer produksjon av solstrøm. En fordel ved å benytte Enovas investeringsstøtte for å stimulere solcellemarkedet i Norge er at dette instrumentet allerede er i funksjon. Det betyr at en ordning med investeringsstøtte gjennom Enova kan komme raskt i gang. For å bidra til å sikre kvaliteten til solenergisystemene kan Enova stille krav til systemers dimensjonering (eks. dekke eksisterende varmebehov) og kvalitet (eks. følge europeiske standarder og sertifisering). For å gjøre ordningen forutsigbar for utbygger og leverandør bør Enovas støtteordning bli gjort rettighetsbasert, så framt søker oppfyller gitte krav.

3 Bakgrunn for forslaget til finansieringsordning Ulike finansieringsordninger som kan stimulere bruk av solenergi Internasjonalt finnes det flere ulike finansieringsordninger som stimulerer til bruk av solenergi og annen fornybar energi. Dette er blant annet: Feed-in tariffer, som har vist seg å være et effektivt virkemiddel for økt bruk av solstrøm (solceller) i flere EU-land. Dette er en ordning som gir eiere av solcellesystemer rett til å selge strømmen sin til en garantert pris i et bestemt antall år. Ordningen er som regel betalt av forbrukerne av elektrisitet. Tyskland og Spania er gode eksempler på land hvor bruk av solceller har økt kraftig på grunn av feed-in tariffer. Dette har igjen ført til reduserte priser, og i Tyskland er dagens pris for solcelleanlegg kun 33 % av prisen i El-sertifikater og grønne sertifikater, hvor produsenter av ny fornybar energi tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Kraftleverandører forpliktes til å kjøpe en viss mengde slike sertifikater, slik at det oppstår en etterspørsel. Norge og Sverige har et felles marked for el-sertifikater fra fornybare energikilder (kun elektrisitet ikke varme). Dette er dessverre ikke tilpasset solstrøm på grunn av gebyrstrukturen. I tillegg er dagens el-sertifikatordning for lavt priset til å utløse solcelleprosjekter i Norge. Ordningen er mest innrettet mot større kraftutbygginger, og er ikke utløsende for bruk av solenergi i bygg. Investeringsstøtte, som benyttes i Norge i dag gjennom Enova. Støtten fra Enova skal være utløsende, det vil si være av avgjørende betydning for at nye investeringer gjennomføres. Enova støtter ulike fornybar energikilder, inkludert solvarmeteknologi opp til 20 % eller maks kr. Enova støtter også markedsintroduksjon av innovativ energiteknologi i bygg med opp til 50 % investeringsstøtte. Det er ingen spesifikk ordning for solstrøm. Nettomåling av produsert energi, hvor elektrisitetsmåleren går baklengs ved egen strømproduksjon. Dette er en spesielt lønnsom ordning dersom et land har høye strømpriser. Etter at Danmark innførte nettomåling økte årlig installasjon av solceller fra 17 MW p i 2011 til 430 MW p i Skatteinsentiver, hvor utgifter knyttet til solenergi gir skattelettelser. Dette benyttes for eksempel i Danmark, hvor en kan få årlig håndverkerfradrag på opp til DKK/år (sparer typisk 33,7% eller opp til 5000 kr/år). Videre er eget forbruk unntatt skatt, samt salg av strøm fra et solcellepanel opp til 7000 DKK/år. Bakgrunn for forslaget om 40 % investeringsstøtte i Norge Enova er etablert med mål om å drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Ett av Enovas hovedmål er utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. Enova gir investeringsstøtte til energitiltak i næringslivet og til privatpersoner. For etablering av solfangeranlegg gir Enova støtte med 20 % av dokumenterte kostnader inkl. mva, oppad begrenset til kr Det er ingen tilsvarende støtteordninger for solceller. Begrunnelsen for å gi investeringsstøtte til solfangere og solcelleanlegg i Norge er at dette instrumentet allerede er i funksjon her i Norge. Også andre ordninger, som for eksempel feed-in tariffer eller nettomåling, kan også være egnet, men en ordning med investeringsstøtte gjennom Enova kan komme raskt i gang. En annen fordel med å velge investeringsstøtte som insentiv for solenergi er at investeringen til solenergiinstallasjoner gjerne betales ved anskaffelse, mens driftskostnadene er lave. Det kan derfor være en fordel for beslutningstakeren å få investeringsstøtte i stedet for tilsvarende inntekt gjennom anleggets levetid. I tillegg kan investeringsstøtte enkelt gjelde både for solvarme og solstrøm, noe som kan forenkle kommunikasjonen med de som vurderer å investere i slike anlegg. Begrunnelsen for at det er behov for 40 % investeringsstøtte er: Generelt: En styrking av insentiver vil bidra til å øke markedet for solenergi. Det vil bli økt kunnskap og oppmerksomhet rundt teknologien hos byggeiere og andre. Videre vil flere solenergisystemer føre til økt kunnskap og reduserte kostnader hos leverandører og installatører, noe som igjen vil føre til reduserte priser. Støttesatsen vil trappes gradvis ned når markedet har etablert seg. Erfaringer fra Europa viser at prisen på monterte solceller og solfangere faller raskt når et marked først er etablert. Ved å bruke en prosentsats for støtteordningen tar man høyde for et slikt prisfall.

4 Figur 2: Ved hver dobling av installert solfangerareal i EU har kostnadsreduksjonen vært 23 % (ref: Strategic Research and Innovation Agenda for Renewable Heating & Cooling, EU RHCplatform 2013) Figur 3: Systemkostnadene for solcelleanlegg i Tyskland er rundt 67 % lavere enn i 2006 (ref: German Solar Industry Association) Solvarme: Dagens Enova-ordning for solvarme er på 20 %, men denne ordningen har i liten grad vært utløsende for solvarmeprosjekter. Fra fikk totalt 262 husstander innvilget tilsagn eller utbetalt støtte fra Enova. I tillegg har 119 fått innvilget tilsagn eller utbetalt støtte hittil i En økning til 40 % investeringsstøtte vil bedre økonomien i prosjekter, og føre til at flere investerer i solfangere. I tillegg bør øvre begrensning for støtte strykes eller økes betydelig (i dag kr), for å ikke diskriminere større anlegg og kombinasjonsløsninger. Dersom investeringskostnaden for et solfangeranlegg som produserer 4000 kwh/år anslås til kr (uten varmtvannsbereder), blir energiprisen for solvarmen rundt 1 kr/kwh (beregnet avskrivningstid på 15 år og uten å inkludere utgifter til drift eller renter). Med dagens Enova-støtte på kr blir denne prisen 85 øre/kwh. Når en legger til at disse "energikostnadene" må betales som investering i forkant, samt at solfangere for mange er en ukjent teknologi, så vurderes ofte dette som en for høy kostnad. Med foreslått støtte på 40 % blir energikostnaden i eksempelet 60 øre/kwh, noe som kan konkurrere med elektrisitet og andre varmekilder. Prisen på solfangere er høyere i Norge enn i våre naboland. En av grunnene til dette er det lave markedsvolumet i Norge, samt høyere installasjonskostnader her. Svensk solenergiforening har estimert arbeidskostnaden til å være 30 % av totalkostnaden for solfangeranlegg i Sverige. Det er ikke noen studie som analyserer dette i Norge, men en Enovastudie skrevet av Prognosesenteret i 2009 sammenligner kostnader for installasjon av vannbåren varme i Norge og Sverige. Rapporten konkluderer med at kostnadene forbundet med installasjon av vannbåren varme er signifikant høyere i Norge enn i Sverige, og dette er også erfaringen Norsk solenergiforening har for solvarme. Det er forventet at økt markedsvolum av solfangeranlegg vil føre til reduksjon av kostnadsnivået også i Norge. Dette er erfaringen fra andre europeiske land, og kostnaden i EU er redusert med rundt 23 % for hver dobling av installert solfangerareal (se figur 2). Solstrøm: Det finnes i dag ingen støtteordninger for solceller i Norge. Solceller er lite brukt på norske bygg, og det er behov for insentiver for å realisere denne fremtidsrettede energi- og klimateknologien i det norske markedet. Prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. ZERO har hentet inn priser som viser at prisene på solcelleanlegg i Norge ligger % over nivået i Sverige og Danmark. Til sammenligning er investeringsstøtten i Sverige opp til 35 % av solcelleanleggets kostnad, begrenset til 1,2 millioner kroner. Erfaringen fra for eksempel Sverige, Danmark og Tyskland viser at prisen på monterte solceller faller raskt når et marked først er etablert. I Tyskland er dagens pris for et ferdig solcelleanlegg kun 33 % av prisen i 2006 (se figur 3).

5 Kostnad for å realisere forslaget Den årlige kostnaden for å bidra til etablere et marked for solfanger- og solcelleanlegg gjennom 40 % investeringsstøtte fra Enova kan grovt estimeres til: Dersom 1500 solfangeranlegg realiseres årlig, med antatt gjennomsnittskostnad kr/anlegg inkl. mva (uten varmtvannsbereder): 1500 anlegg x kr x 40 % investeringsstøtte = 36 millioner kroner Dersom 500 solcelleanlegg realiseres årlig, med antatt gjennomsnittskostnad kr/anlegg inkl. mva: 500 anlegg x kr x 40 % investeringsstøtte = 23 millioner kroner Estimert kostnad vil være i størrelsesorden 60 millioner kroner per år. Til sammenligning ga Enova tilsagn på rundt 1700 millioner kroner i Av de estimerte kostnadene vil 25 % av totalinvesteringen på 150 millioner kr bli tilbakebetalt til staten i mva (37,5 millioner kroner), og det vil bli etablert nye arbeidsplasser med arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift. Totalutgiften for staten vil dermed bli lavere enn beløpet Enova bevilger, og tiltaket vil være viktig for å etablere et velfungerende marked for solenergi. Energiproduksjon og reduserte CO 2 utslipp I tillegg til det direkte bidraget til lokal og klimavennlig energiproduksjon vil denne ordningen bidra til å øke markedsvolumet for solfangere og solceller betydelig, og dermed bidra til å realisere økt bruk av solenergi i Norge også utover finansierte anlegg. Energiproduksjonen fra prosjektene som direkte utløses av investeringsstøtten kan estimeres til: Dersom 1500 solfangeranlegg realiseres årlig: 1500 anlegg på i snitt 10 m 2 x ca kwh = ca kwh = ca. 20 % av en boligs energibehov/år eller 40 % av varmebehovet Dersom 500 solcelleanlegg realiseres årlig: 500 anlegg på i snitt 30 m 2 (ca. 4,6 kw p ) x ca kwh = ca kwh = ca. 19 % av en boligs energibehov/år 1500 solfangeranlegg erstatter ~ kwh strøm 278 g/kwh tonn CO 2 erstatter ~ kwh olje 284 g/kwh 568 tonn CO solcelleanlegg erstatter ~ kwh strøm 278 g/kwh 514 tonn CO tonn CO 2 Estimerte 2194 tonn CO 2 -ekvivalenter tilsvarer utslippet for 208 innbyggere i Norge i I tillegg til denne direkte utslippsreduksjonen kan solenergianlegg ha en positiv holdningsskapende effekt også på andre miljø- og klimaområder. 4 CO 2 -faktorer fra ZEB-programmet

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11

Innspill til Energiutvalget. Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Innspill til Energiutvalget Norsk solenergiforening ved Åse Lekang Sørensen, Generalsekretær Høringsmøte, 22.09.11 Om Norsk solenergiforening - En ikke-kommersiell organisasjon som på frivillig basis arbeider

Detaljer

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2.

Utnyttelse av solenergi. hvordan stimulere markedet? Title 1. Subtitle 1 Subtitle 2. Utnyttelse av solenergi Title 1 hvordan stimulere markedet? Subtitle 1 Subtitle 2. Anne Gerd Imenes, seniorforsker Teknova AS Klimakonferansen i Arendal, 16 sept 2014. 1. Hva er poenget? Redusere CO 2

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no

Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no 15/1311 Høring nye energikrav til bygg Innspill til DiBK (post@dibk.no), innen 18.05.15 Vi viser til direktoratets høring på forslag til nye energikrav

Detaljer

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt?

Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Solenergi for varmeformål - snart lønnsomt? Fritjof Salvesen KanEnergi AS NVE Energidagene 2008 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø, teknologi

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Ref. 201403493: Høring Måling og avregning av plusskunder Innspill til NVE (nve@nve.no), høringsfrist: 01.09.2015

Ref. 201403493: Høring Måling og avregning av plusskunder Innspill til NVE (nve@nve.no), høringsfrist: 01.09.2015 Norsk solenergiforening www.solenergi.no post@solenergi.no Ref. 201403493: Høring Måling og avregning av plusskunder Innspill til NVE (nve@nve.no), høringsfrist: 01.09.2015 Vi viser til NVEs høring på

Detaljer

Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet?

Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet? Hvordan Forstå det Norske Solenergimarkedet? Cleantech Agder 2015 Bjørn Thorud Multiconsult Historie - Verden 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Globalt Installert Effekt [GWp/år] Feed-In Tariff I Tyskland

Detaljer

OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og miljøteknologi i Osloregionen. www.oreec.

OREEC er et nettverk av bedrifter, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner innen fornybar energi og miljøteknologi i Osloregionen. www.oreec. Bruk av 1 Solenergiklyngen er et prosjekt som er finansiert av Akershus Fylkeskommune. Prosjektet ledes av OREEC og IFE har faglig ansvar. Målet er å etablere et sterkt solenerginettverk for å samarbeide

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014

Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Norges energidager NVE, 16. oktober 2014 Skjer energiomleggingen av seg selv? Hvorfor bruke vannbåren varme i energieffektive bygg? Marit Kindem Thyholt og Tor Helge Dokka 1 Innhold Fremtidens bygg med

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

Norges vassdragsog energidirektorat

Norges vassdragsog energidirektorat Norges vassdragsog energidirektorat Rammebetingelser for solenergi Elsertifikater og plusskundeordningen Solenergiklyngens årskonferanse 2014 Jon Erling Fonneløp Energiavdelingen - seksjon fornybar energi

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013

Energismarte løsninger for framtiden. Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Energismarte løsninger for framtiden Audhild Kvam, Markedsdirektør Enova SF 13. Juni 2013 Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet?

ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? ROT-fradrag -snart også en norsk realitet? Fagtreff for brønnborerbransjen i MEF/NBF 28.februar 2014 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Norge var tidligere sett på som en energieffektiv nasjon I 2004 ble

Detaljer

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF

Støtte til lokale varmesentraler. Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Støtte til lokale varmesentraler Klimasmart verdiskaping - Listerkonferansen 10.10.2013 Anders Alseth, rådgiver i Enova SF Enovas formål Drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon

Detaljer

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG:

NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: NORGES FØRSTE NULLUTSLIPPSBYGG: INNOVATIVE LØSNINGER PÅ CAMPUS EVENSTAD Kommer bilde Miljøbyggkonferansen 2015 Zdena Cervenka, Statsbygg Mål 2015-2018: Nybygg: kutte de samlete klimagass-utslippene med

Detaljer

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT

Energien kommer fra sola Sola som energikilde. Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Energien kommer fra sola Sola som energikilde Espen Olsen Førsteamanuensis, dr. ing. Institutt for matematiske realfag og teknologi - IMT Momenter i denne presentasjonen Sola som energikilde - hva er solenergi?

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold

Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold Potensialet for å utnytte solenergi i Vestfold Lars Bugge KanEnergi AS Vestfold Energiforum desember 2009 RÅDGIVERE Energi & miljø KanEnergi AS utfører rådgivning i skjæringsfeltet mellom energi, miljø,

Detaljer

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv

Solvarme i Nordland Et VRI projekt. Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Solvarme i Nordland Et VRI projekt Potensiale for bruk solvarme og institusjonelle begrensninger Ved Bjarne Lindeløv Hva handler det om Hva er solvarme Simuleringsforsøk av solinnstråling i Nordland Bruk

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 6. November 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 6. November 2013 Nybyggmarkedet øker forspranget Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas støtteprogram rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende

Detaljer

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova

Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt CO 2 utslipp? Tore Wigenstad enova Energibehov og energiforsyning -hvordan få dette til å henge sammen når målet er lavt utslipp? Tore Wigenstad enova Veien mot lavutslipp går via redusert energibehov men kan løses på andre måter også Energiforsyningsystem

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013

Energismarte bygg er attraktive bygg. Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Energismarte bygg er attraktive bygg Jan Peter Amundal 3. desember 2013 Aktuelle støtteprogrammer rettet mot bygg 1. Støtte til eksisterende bygg Støtte til varmesentraler 2. Investeringsstøtte til ny

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010

Terralun. - smart skolevarme. Fremtidens energiløsning for skolene. Lisa Henden Groth. Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Terralun - smart skolevarme Fremtidens energiløsning for skolene Lisa Henden Groth Asplan Viak 22. Septemebr 2010 Agenda Bakgrunn Terralun-konsept beskrivelse og illustrasjon Solenergi Borehullsbasert

Detaljer

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter

Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Rammebetingelsene som kan skape nye markedsmuligheter Energieffektivisering realitetene, mulighetene og truslene Energi Norge, 26.august 2010 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Rammebetingelsene som kan

Detaljer

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav

Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav Vurderinger av kostnader og lønnsomhet knyttet til forslag til nye energikrav For å vurdere konsekvenser av nye energikrav er det gjort beregninger både for kostnader og nytte ved forslaget. Ut fra dette

Detaljer

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007 Bransjen er positiv til økt bruk av biodrivstoff Satsningsområde Et viktig tiltak for å redusere

Detaljer

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain

Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg. Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Enovas tilbud innen fornybar varme og ulike utendørs anlegg Regionalt seminar Larvik, 3. desember 2013 Merete Knain Fornybar varme Varme til oppvarming og tappevann Vannbåren varme Forsyningssikkerhet

Detaljer

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller

Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Enovas støtteordninger til energitiltak i ishaller Isbaneseminar Oslo, 18. mars 2014 Merete Knain Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme utvikling

Detaljer

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2

Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Årssimulering av energiforbruk Folkehuset 120, 180 og 240 m 2 Zijdemans Consulting Simuleringene er gjennomført i henhold til NS 3031. For evaluering mot TEK 07 er standardverdier (bla. internlaster) fra

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød

Industri, anlegg og fornybar varme. Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Regionalt seminar Tromsø 13. juni 2013 Ståle Kvernrød Industri, anlegg og fornybar varme Oversikt over programtilbud rettet mot Industrien Fornybar varme Energitiltak

Detaljer

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014

Enovas virkemidler. Fremtidens energisystem i Oslo. Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller. 13. februar 2014 Enovas virkemidler Fremtidens energisystem i Oslo Sektorseminar Kommunalteknikk, Kjeller 13. februar 2014 Enova SF Formål: Drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon Fremme

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi?

Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi? Solkraft hva skjer i markedet og hvilke utfordringer ser vi? PTK 2014 Øystein Holm Oystein.holm@ Agenda Solkraftsystemer - Systemutforming - Eksempler Kostnader - Kostnadsutvikling - Systempriser Lønnsomhet

Detaljer

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF

Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel. Anna Theodora Barnwell Enova SF Energitiltak i bolig: Støtte til utfasing av oljekjel Anna Theodora Barnwell Enova SF Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA

Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova. Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA Miljøvennlige energiløsninger for enebolig/rekkehus. Støtteordninger i Enova Tore Wigenstad seniorrådgiver ENOVA VUGGE (LCA) GRAV ENERGI MILJØ FRA ENERGIBEHOV TIL TILFØRT ENERGI Systemgrense. Tilført energi

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Solkraft Skaper Muligheter

Solkraft Skaper Muligheter Solkraft Skaper Muligheter Cleantuesday, 17. juni 2014 Dr. Ing. Bjørn Thorud Bjorn.thorud@ Worldwide PV Electricity Production Forecast PV share of total electricity produced in the year 2030 129% 37%

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regionalt seminar Ålesund, 29. mai 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft

Agdenda. Kort om Norwea. Vindkraft. Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater. Norge og vindkraft Agdenda Kort om Norwea Vindkraft Fornybarhetdirektivet, hva er det? Elsertifikater Norge og vindkraft Hva er Norwea? En kombinert interesse-, bransje og lobbyorganisasjon Finansiert av medlemsbedrifter

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad

10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling. www.bgm.no. v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter. Arkitekt Bengt G Michalsen AS, Grimstad 10:50-11:10 Framtidens lavenergiboliger, krav og utvikling v/ Bengt G Michalsen BGM arkitekter i forkant BGM arkitekter Arkitektur Arealplan Formidling Offentlig bygg Næringsbygg Leilighetsbygg Bolig/fritidsbolig

Detaljer

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler

Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler Lønnsomhetsberegninger praktiske eksempler For dem uten vannbårne systemer Viktig når en konverterer fra fossilolje til varmepumpe? Et tradisjonelt radiatoranlegg er 80/60 anlegg. Hva er 80/60 anlegg?

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Hovedpunkter nye energikrav i TEK

Hovedpunkter nye energikrav i TEK Hovedpunkter nye energikrav i TEK Gjennomsnittlig 25 % lavere energibehov i nye bygg Cirka 40 % innskjerpelse av kravsnivå i forskriften Cirka halvparten, minimum 40 %, av energibehovet til romoppvarming

Detaljer

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP

energikilder og bygninger Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom Solvarme i Guro Nereng, Bellona og Solenergidagen 2011 Jo Helge Gilje, SGP Solvarme i Bellonahuset og Vulkan: Synergier mellom energikilder og bygninger Guro Nereng, Bellona og Jo Helge Gilje, SGP Solenergidagen 2011 Bellona, SGP Bellona: Internasjonal miljøorganisasjon, stiftet

Detaljer

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm?

Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Får vi et pliktig sertifikatmarked sammen med Sverige? Hvorfor opprinnelsesmerket strøm? Jan Atle Liodden jan.atle.liodden@ae.no Agder Energi Produksjon www.aep-renewables.com Målsetting for presentasjon

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen

Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Hva medfører innføringen av elsertifikater? Gudmund Bartnes Ressursseksjonen Innhold Bakgrunn for elsertifikater Elsertifikatmarkedet Veien frem mot 1.1.2012 2 Grunner til å støtte fornybar kraft Miljø-

Detaljer

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010

Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Myhrerenga Borettslag, Skjedsmo Ref: Tor Helge Dokka og Michael Klinski, SINTEF Byggforsk 2010 Nøkkelinformasjon Byggherre: Myhrerenga Borettslag/USBL Arkitekt: Arkitektskap Rådgivende VVS: Norconsult

Detaljer

Olje- og energidepartementet epost: postmottak@oed.dep.no 22.06.2012

Olje- og energidepartementet epost: postmottak@oed.dep.no 22.06.2012 Olje- og energidepartementet epost: postmottak@oed.dep.no 22.06.2012 HØRINGSINNSPILL TIL NOU 2012:9 ENERGIUTREDNINGEN Norsk solenergiforening takker for høringsinvitasjon til NOU 2012:9 Energiutredningen,

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden

Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden OED Postboks 8148 Dep 0033 Oslo Oslo, 29. juni 2015 Deres ref. Vår ref. 1519-14028/KA Innpill til OED om Enovas rolle i fremtiden Det vises til Olje- og energidepartementets invitasjon til å komme med

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt

Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt REEEZ Renewable Energy and Energy Efficiency in Zealand Støttet af ELENA-ordningen under Intelligent Energy Europe Programme Erfaringer fra deltakelse i ELENA-prosjekt v/ Flemming Jørgensen, REEEZ Agenda

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS

ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET. Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS ENERGIFORSYNING NØKKELEN TIL NULLUTSLIPPSBYGGET Oslo, 06.05.2015 Magnhild Kallhovd, Asplan Viak AS AGENDA Nullutslippsbygg hvilken rolle spiller energiforsyningen? Jakten på nøkkelen Foreslått løsning

Detaljer

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal

Aktuelle støtteprogram for bygg. Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Aktuelle støtteprogram for bygg Seniorrådgiver Jan Peter Amundal Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Enova skal bidra til energi- og klimaresultater

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI Bioenergidagene 05.05.2014 Torjus Folsland Bolkesjø BRUTTO BIOENERGIPRODUKSJON I NORGE OG MÅLSETNING MOT 2020 (TWh/år) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF

ÅF-Consult AS. Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF ÅF-Consult AS Haslevangen 15 Pb 498 Økern 0512 OSLO Tlf: 24.10.10.10 info.no@afconsult.com www.afconsult.com/no Svein Gangsø Seksjonsleder VVS MRIF 1 ÅF-Consult AS TEKNISK RÅDGIVER FOR BCC ENERGIRÅDGIVING

Detaljer

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010.

DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. DRIFTSKONFERANSEN 22. 24. SEPTEMBER 2010. ENERGIOMLEGGING VARMESENTRALER MED FORNYBARE ENERGIRESSURSER EN KOMPETANSEUTFORDRING Innlegg av Rolf Munk Blaker, Norsk Varmeteknisk Forening HISTORIKK Frem til

Detaljer

Miljøstiftelsen Bellona

Miljøstiftelsen Bellona Miljøstiftelsen Bellona Ane T. Brunvoll Leder energi og klima Energieffektivisering er en del av klimaløsningen! IEAs Energy Outlook, november 2008: Idag 15/tonnes of CO 2 550 ppm 71/tonne of CO 2 450

Detaljer

Lokal energiutredning for Songdalen kommune

Lokal energiutredning for Songdalen kommune Lokal energiutredning for Songdalen kommune 16/5-2012 Steinar Eskeland, Agder Energi Nett Gunn Spikkeland Hansen, Rejlers Lokal energiutredning (LEU), målsetting Forskrifter: Forskrift om energiutredninger.

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

Støtte til eksisterende bygg

Støtte til eksisterende bygg Støtte til eksisterende bygg Kristiansand 17.april 2013 Jan Peter Amundal Enovas tilbud til eksisterende bygg Eksisterende bygg Kartleggingsstøtte Ambisiøs rehabilitering Passivhus Lavenergibygg Varmesentraler

Detaljer

Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008

Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008 Forskningsdagene Porsgrunn 24.9.2008 John Rekstad Sola som energigiver. Praktisk utnyttelse av solenergi Multi-purpose hybrid Research Reactor for High-tech Applications (MYRRHA) A European XT-ADS at Mol

Detaljer