Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte

Transkript

1 Norsk solenergiforening Etablere markedet for solfangere og solceller i Norge gjennom 40 % investeringsstøtte Våren 2013 svarte alle de politiske partiene at solenergi kan spille en større rolle i Norge enn i dag, i kombinasjon med andre energikilder. Partiene er også enige om at myndighetene bør legge til rette for en slik utvikling. Norsk solenergiforening har i dette innspillet foreslått konkrete tiltak for å oppnå økt bruk av solenergi i Norge. Målet med tiltakene er å etablere et velfungerende marked for solceller og solfangere i Norge, noe som igjen vil redusere prisene for slike installasjoner. Forslagene er i tråd med innspill fra andre organisasjoner og miljøer, som Zero, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag. Innledning Solenergi er en fritt tilgjengelig ressurs som kan utnyttes for klima- og miljøvennlig energiproduksjon. Det er en kortreist form for energi, og bruk av solenergi kan bidra til lokal sysselsetting og industri. Internasjonalt er det en rask vekst i bruk av solstrøm og solvarme, og prisene på solenergiteknologi reduseres. To vanlige måter å bruke solenergi på er solfangere som gir varme til tappevann og romoppvarming, og solceller som konverterer solinnstråling til elektrisitet. Solenergi kan kombineres med andre energikilder, som bioenergi, varmepumper og elektrisitet fra nettet. Bruk av solenergi er relativt lite utbredt i Norge, og vi utnytter mye mindre solenergi enn våre naboland til tross for at årlig mengde solinnstråling er sammenlignbar. For nett-tilknyttede solcelleanlegg var det i 2012 installert ca. 0,1 m 2 per 1000 innbyggere i Norge, mens Sverige hadde rundt 13 m 2 per 1000 innbyggere og Danmark rundt 467 m 2 per 1000 innbyggere 1. Dersom vi tar med off-grid solcelleinstallasjoner i Norge er det installert rundt 10 MW p her til lands, eller ca. 13 m 2 per 1000 innbyggere 2. For solvarme var det installert ca. 4,5 m 2 solfangere per 1000 innbyggere i Norge i 2011, mens tilsvarende tall for Sverige og Danmark var 49 og 108 m 2 per 1000 innbyggere 3. Figur 1 viser installert solcelle- og solfangerareal i Norge, Sverige og Danmark, samt årlig solinnstråling i tre byer. Den årlige solinnstrålingen i Norge varierer fra ca. 700 kwh/m 2 i nord til om lag 1100 kwh/m 2 i sør, målt mot en horisontal flate (innstrålingen er høyere enn dette dersom anlegget installeres i en optimal vinkel). For å oppsummere er det altså et vesentlig lavere antall installerte solenergianlegg i Norge sammenlignet med våre naboland, og vår solenergiressurs er under-utnyttet. Figur 1: Installert solcelle- og solfangerareal per 1000 innbyggere i Norge, Sverige og Danmark, samt årlig solinnstråling i Oslo, Göteborg og København 1 Basert på referanse Global Market Outlook for photovoltaics (EPIA 2013), men omregnet fra watt til kvadratmeter med omregningsfaktor 150 W p/m 2 2 Referanse: National Survey Report of PV Power Applications in Norway 2012 (PVPS IEA 2013) 3 Referanse: Solar Heat Worldwide Markets and contribution to the Energy Supply 201 (SHC IEA 2013)

2 Bilde: Solfangere produserer varme til et borettslag i Oslo (foto: Aventa) Bilde: Bruk av solvarme i Tromsø (foto: IEA T39-database / Steinsvik) Bilde: Solceller leverer strøm til nettet på Lørenskog (foto: T.C. Tuv) Som beskrevet i Energiutredningen (NOU 2012: 9) er potensialet for solenergi stort i Norge. Også interessen for solenergi er økende her til lands. Det er flere grunner til dette, blant annet fokuset på energieffektive og energiproduserende bygninger og myndighetenes økte krav til fornybar energiforsyning (solenergi kan bl.a. bidra til å oppnå krav om energiforsyning i TEK samt bedre energimerket til bygg). For eksempel er det nærmest umulig å bygge et energiproduserende bygg uten å installere solceller. For å varme tappevann er et solvarmeanlegg som varmer halvparten av det årlige tappevannsbehovet erfaringsmessig en enkel og rimelig løsning. Dette kan være kostnadseffektivt, spesielt hvis man får opp markedsvolumet for solfangeranlegg i Norge. Det finnes flere barrierer som hindrer en rask økning i bruk av solenergi i Norge. Forholdsvis store investeringsbehov koblet til dårlige rammevilkår og liten kunnskap hos forbrukerne er en av disse. Videre er norske leverandører og installatører av solenergianlegg relativt små og få. Dermed er ressursene til markedsføring og effektiv drift mindre enn i et etablert marked, og det er også vanskelig for forbrukere å finne frem til selskaper som kan tilby produkter og tjenester innen solenergi. Enovas mulighetsstudie for solenergi fra 2011 peker på at utviklingen av solenergimarkedet i Norge har gått vesentlig saktere enn mange har forventet. Rapporten lister barrierer og muligheter for solenergi, og oppsummerer med å si at rammebetingelsene i Norge ikke er gunstige nok til at byggherrer, huseiere og andre velger å satse på solenergi i noe større omfang. Norsk solenergiforening ønsker derfor en investeringsstøtte fra Enova på 40 % for både solfangere og solceller. En slik støtteordning vil bidra til å etablere markedet for solenergi, samt føre til en generell kompetanseheving blant byggeiere, installatører og leverandører. Dette vil igjen redusere prisene på solcelle- og solfangeranlegg, da et velfungerende marked vil ha bedre løsninger for logistikk, profesjonaliserte leverandørkjeder, storkjøpsfordeler, samt kompetanse og utvikling av bedre metodikker hos leverandør og montør. En investeringsstøtte fra Enova på 40 % for solfangere og solceller bør gjelde for husholdninger, næringsbygg og kommunale bygg i Norge. Støttesatsen vil trappes gradvis ned når markedet har etablert seg. En styrking av insentiver vil bidra til å øke markedet for solenergi. Det vil bli økt kunnskap og oppmerksomhet rundt teknologien hos byggeiere og andre. Videre vil flere solenergisystemer føre til økt kunnskap og reduserte kostnader hos leverandører og installatører, noe som igjen vil føre til reduserte priser. Dagens Enova-ordning for solvarme er på 20 %, men denne ordningen har i liten grad vært utløsende for solvarmeprosjekter. En økning til 40 % investeringsstøtte vil bedre økonomien i prosjekter, og føre til at flere initierer og gjennomfører solenergiprosjekter. I tillegg bør øvre begrensning for støtte strykes eller økes betydelig (i dag kr), for å ikke diskriminere større anlegg og kombinasjonsløsninger. Alternativt kan en øvre grense per kvadratmeter solfangerareal innføres. Det finnes i dag ingen støtteordninger for solstrøm i Norge. Internasjonalt finnes det flere modeller for finansieringsordninger som stimulerer produksjon av solstrøm. En fordel ved å benytte Enovas investeringsstøtte for å stimulere solcellemarkedet i Norge er at dette instrumentet allerede er i funksjon. Det betyr at en ordning med investeringsstøtte gjennom Enova kan komme raskt i gang. For å bidra til å sikre kvaliteten til solenergisystemene kan Enova stille krav til systemers dimensjonering (eks. dekke eksisterende varmebehov) og kvalitet (eks. følge europeiske standarder og sertifisering). For å gjøre ordningen forutsigbar for utbygger og leverandør bør Enovas støtteordning bli gjort rettighetsbasert, så framt søker oppfyller gitte krav.

3 Bakgrunn for forslaget til finansieringsordning Ulike finansieringsordninger som kan stimulere bruk av solenergi Internasjonalt finnes det flere ulike finansieringsordninger som stimulerer til bruk av solenergi og annen fornybar energi. Dette er blant annet: Feed-in tariffer, som har vist seg å være et effektivt virkemiddel for økt bruk av solstrøm (solceller) i flere EU-land. Dette er en ordning som gir eiere av solcellesystemer rett til å selge strømmen sin til en garantert pris i et bestemt antall år. Ordningen er som regel betalt av forbrukerne av elektrisitet. Tyskland og Spania er gode eksempler på land hvor bruk av solceller har økt kraftig på grunn av feed-in tariffer. Dette har igjen ført til reduserte priser, og i Tyskland er dagens pris for solcelleanlegg kun 33 % av prisen i El-sertifikater og grønne sertifikater, hvor produsenter av ny fornybar energi tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Kraftleverandører forpliktes til å kjøpe en viss mengde slike sertifikater, slik at det oppstår en etterspørsel. Norge og Sverige har et felles marked for el-sertifikater fra fornybare energikilder (kun elektrisitet ikke varme). Dette er dessverre ikke tilpasset solstrøm på grunn av gebyrstrukturen. I tillegg er dagens el-sertifikatordning for lavt priset til å utløse solcelleprosjekter i Norge. Ordningen er mest innrettet mot større kraftutbygginger, og er ikke utløsende for bruk av solenergi i bygg. Investeringsstøtte, som benyttes i Norge i dag gjennom Enova. Støtten fra Enova skal være utløsende, det vil si være av avgjørende betydning for at nye investeringer gjennomføres. Enova støtter ulike fornybar energikilder, inkludert solvarmeteknologi opp til 20 % eller maks kr. Enova støtter også markedsintroduksjon av innovativ energiteknologi i bygg med opp til 50 % investeringsstøtte. Det er ingen spesifikk ordning for solstrøm. Nettomåling av produsert energi, hvor elektrisitetsmåleren går baklengs ved egen strømproduksjon. Dette er en spesielt lønnsom ordning dersom et land har høye strømpriser. Etter at Danmark innførte nettomåling økte årlig installasjon av solceller fra 17 MW p i 2011 til 430 MW p i Skatteinsentiver, hvor utgifter knyttet til solenergi gir skattelettelser. Dette benyttes for eksempel i Danmark, hvor en kan få årlig håndverkerfradrag på opp til DKK/år (sparer typisk 33,7% eller opp til 5000 kr/år). Videre er eget forbruk unntatt skatt, samt salg av strøm fra et solcellepanel opp til 7000 DKK/år. Bakgrunn for forslaget om 40 % investeringsstøtte i Norge Enova er etablert med mål om å drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon i Norge. Ett av Enovas hovedmål er utvikling og introduksjon av nye energi- og klimateknologier i markedet. Enova gir investeringsstøtte til energitiltak i næringslivet og til privatpersoner. For etablering av solfangeranlegg gir Enova støtte med 20 % av dokumenterte kostnader inkl. mva, oppad begrenset til kr Det er ingen tilsvarende støtteordninger for solceller. Begrunnelsen for å gi investeringsstøtte til solfangere og solcelleanlegg i Norge er at dette instrumentet allerede er i funksjon her i Norge. Også andre ordninger, som for eksempel feed-in tariffer eller nettomåling, kan også være egnet, men en ordning med investeringsstøtte gjennom Enova kan komme raskt i gang. En annen fordel med å velge investeringsstøtte som insentiv for solenergi er at investeringen til solenergiinstallasjoner gjerne betales ved anskaffelse, mens driftskostnadene er lave. Det kan derfor være en fordel for beslutningstakeren å få investeringsstøtte i stedet for tilsvarende inntekt gjennom anleggets levetid. I tillegg kan investeringsstøtte enkelt gjelde både for solvarme og solstrøm, noe som kan forenkle kommunikasjonen med de som vurderer å investere i slike anlegg. Begrunnelsen for at det er behov for 40 % investeringsstøtte er: Generelt: En styrking av insentiver vil bidra til å øke markedet for solenergi. Det vil bli økt kunnskap og oppmerksomhet rundt teknologien hos byggeiere og andre. Videre vil flere solenergisystemer føre til økt kunnskap og reduserte kostnader hos leverandører og installatører, noe som igjen vil føre til reduserte priser. Støttesatsen vil trappes gradvis ned når markedet har etablert seg. Erfaringer fra Europa viser at prisen på monterte solceller og solfangere faller raskt når et marked først er etablert. Ved å bruke en prosentsats for støtteordningen tar man høyde for et slikt prisfall.

4 Figur 2: Ved hver dobling av installert solfangerareal i EU har kostnadsreduksjonen vært 23 % (ref: Strategic Research and Innovation Agenda for Renewable Heating & Cooling, EU RHCplatform 2013) Figur 3: Systemkostnadene for solcelleanlegg i Tyskland er rundt 67 % lavere enn i 2006 (ref: German Solar Industry Association) Solvarme: Dagens Enova-ordning for solvarme er på 20 %, men denne ordningen har i liten grad vært utløsende for solvarmeprosjekter. Fra fikk totalt 262 husstander innvilget tilsagn eller utbetalt støtte fra Enova. I tillegg har 119 fått innvilget tilsagn eller utbetalt støtte hittil i En økning til 40 % investeringsstøtte vil bedre økonomien i prosjekter, og føre til at flere investerer i solfangere. I tillegg bør øvre begrensning for støtte strykes eller økes betydelig (i dag kr), for å ikke diskriminere større anlegg og kombinasjonsløsninger. Dersom investeringskostnaden for et solfangeranlegg som produserer 4000 kwh/år anslås til kr (uten varmtvannsbereder), blir energiprisen for solvarmen rundt 1 kr/kwh (beregnet avskrivningstid på 15 år og uten å inkludere utgifter til drift eller renter). Med dagens Enova-støtte på kr blir denne prisen 85 øre/kwh. Når en legger til at disse "energikostnadene" må betales som investering i forkant, samt at solfangere for mange er en ukjent teknologi, så vurderes ofte dette som en for høy kostnad. Med foreslått støtte på 40 % blir energikostnaden i eksempelet 60 øre/kwh, noe som kan konkurrere med elektrisitet og andre varmekilder. Prisen på solfangere er høyere i Norge enn i våre naboland. En av grunnene til dette er det lave markedsvolumet i Norge, samt høyere installasjonskostnader her. Svensk solenergiforening har estimert arbeidskostnaden til å være 30 % av totalkostnaden for solfangeranlegg i Sverige. Det er ikke noen studie som analyserer dette i Norge, men en Enovastudie skrevet av Prognosesenteret i 2009 sammenligner kostnader for installasjon av vannbåren varme i Norge og Sverige. Rapporten konkluderer med at kostnadene forbundet med installasjon av vannbåren varme er signifikant høyere i Norge enn i Sverige, og dette er også erfaringen Norsk solenergiforening har for solvarme. Det er forventet at økt markedsvolum av solfangeranlegg vil føre til reduksjon av kostnadsnivået også i Norge. Dette er erfaringen fra andre europeiske land, og kostnaden i EU er redusert med rundt 23 % for hver dobling av installert solfangerareal (se figur 2). Solstrøm: Det finnes i dag ingen støtteordninger for solceller i Norge. Solceller er lite brukt på norske bygg, og det er behov for insentiver for å realisere denne fremtidsrettede energi- og klimateknologien i det norske markedet. Prisen på solceller montert på bygg i Norge er høyere enn i våre naboland. ZERO har hentet inn priser som viser at prisene på solcelleanlegg i Norge ligger % over nivået i Sverige og Danmark. Til sammenligning er investeringsstøtten i Sverige opp til 35 % av solcelleanleggets kostnad, begrenset til 1,2 millioner kroner. Erfaringen fra for eksempel Sverige, Danmark og Tyskland viser at prisen på monterte solceller faller raskt når et marked først er etablert. I Tyskland er dagens pris for et ferdig solcelleanlegg kun 33 % av prisen i 2006 (se figur 3).

5 Kostnad for å realisere forslaget Den årlige kostnaden for å bidra til etablere et marked for solfanger- og solcelleanlegg gjennom 40 % investeringsstøtte fra Enova kan grovt estimeres til: Dersom 1500 solfangeranlegg realiseres årlig, med antatt gjennomsnittskostnad kr/anlegg inkl. mva (uten varmtvannsbereder): 1500 anlegg x kr x 40 % investeringsstøtte = 36 millioner kroner Dersom 500 solcelleanlegg realiseres årlig, med antatt gjennomsnittskostnad kr/anlegg inkl. mva: 500 anlegg x kr x 40 % investeringsstøtte = 23 millioner kroner Estimert kostnad vil være i størrelsesorden 60 millioner kroner per år. Til sammenligning ga Enova tilsagn på rundt 1700 millioner kroner i Av de estimerte kostnadene vil 25 % av totalinvesteringen på 150 millioner kr bli tilbakebetalt til staten i mva (37,5 millioner kroner), og det vil bli etablert nye arbeidsplasser med arbeidsgivere som betaler arbeidsgiveravgift. Totalutgiften for staten vil dermed bli lavere enn beløpet Enova bevilger, og tiltaket vil være viktig for å etablere et velfungerende marked for solenergi. Energiproduksjon og reduserte CO 2 utslipp I tillegg til det direkte bidraget til lokal og klimavennlig energiproduksjon vil denne ordningen bidra til å øke markedsvolumet for solfangere og solceller betydelig, og dermed bidra til å realisere økt bruk av solenergi i Norge også utover finansierte anlegg. Energiproduksjonen fra prosjektene som direkte utløses av investeringsstøtten kan estimeres til: Dersom 1500 solfangeranlegg realiseres årlig: 1500 anlegg på i snitt 10 m 2 x ca kwh = ca kwh = ca. 20 % av en boligs energibehov/år eller 40 % av varmebehovet Dersom 500 solcelleanlegg realiseres årlig: 500 anlegg på i snitt 30 m 2 (ca. 4,6 kw p ) x ca kwh = ca kwh = ca. 19 % av en boligs energibehov/år 1500 solfangeranlegg erstatter ~ kwh strøm 278 g/kwh tonn CO 2 erstatter ~ kwh olje 284 g/kwh 568 tonn CO solcelleanlegg erstatter ~ kwh strøm 278 g/kwh 514 tonn CO tonn CO 2 Estimerte 2194 tonn CO 2 -ekvivalenter tilsvarer utslippet for 208 innbyggere i Norge i I tillegg til denne direkte utslippsreduksjonen kan solenergianlegg ha en positiv holdningsskapende effekt også på andre miljø- og klimaområder. 4 CO 2 -faktorer fra ZEB-programmet