BioFokus-notat Kartlegging av fremmede trær i Langesundstangen NR og søk etter sprikesøtgras Glyceria notata i Bamble, Telemark i 2018

Transkript

1 Kartlegging av fremmede trær i Langesundstangen NR og søk etter sprikesøtgras Glyceria notata i Bamble, Telemark i 2018 Kjell Magne Olsen BioFokus-notat

2 Ekstrakt Med støtte fra Fylkesmannen i Telemark, har BioFokus i 2018 kartlagt fremmede treslag i langesundstangen naturreservat og ettersøkt sprikesøtgras i Krogshavn plantefredningsområde. Et betydelig innslag av fremmede trær ble påvist og kartfestet i naturreservatet, men ingen spor etter sprikesøtgras ble funnet i plantefredningsområdet. BioFokus-notat Tittel Kartlegging av fremmede trær i Langesundstangen NR og søk etter sprikesøtgras Glyceria notata i Bamble, Telemark i 2018 Forfatter Kjell Magne Olsen Dato 10. desember 2018 Nøkkelord Telemark Grenland Bamble Fremmede trær Sprikesøtgras Glyceria notata Antall sider 32 sider Refereres som Olsen, K.M Kartlegging av fremmede trær i Langesundstangen NR og søk etter sprikesøtgras Glyceria notata i Bamble, Telemark i BioFokusnotat ISBN Stiftelsen BioFokus. Oslo Publiseringstype Digitalt dokument (Pdf). Som digitalt dokument inneholder dette notatet levende linker. Oppdragsgivere Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelinga Omslag Storlind i Langesundstangen naturreservat i Bamble, Telemark i Foto: Kjell Magne Olsen. Tilgjengelighet Dokumentet er offentlig tilgjengelig. Andre BioFokus rapporter og notater kan lastes ned fra: ISSN: ISBN: BioFokus: Gaustadalléen 21, 0349 OSLO E-post: post@biofokus.no Web:

3 Bakgrunn Storlind Tilia platyphyllos. Fotograf: Hanne Hegre. Bildene er hentet fra nettsiden Storlind Tilia platyphyllos (eller Tilia platyphyllos ssp. cordifolia) står på den norske svartelisten med kategori HI (høy risiko). Det ligger noen få registreringer av arten i Langesundstangen naturreservat fra tidligere, men det har vært mistanke om at den har en betydelig større forekomst i området, og våren 2018 ble BioFokus kontaktet av Fylkesmannen i Telemark, miljøvernavdelingen v/trond Eirik Silsand angående å utføre en detaljert kartlegging. Det skulle samtidig være fokus på andre fremmede treslag. Prosjektet skulle kartfeste alle forekomster av fremmede treslag med GPS, alle trær skulle fotograferes, det skulle gis en kort beskrivelse av trærne, og de skulle individuelt merkes med tanke på senere bekjempelse. Samtidig ble det gitt et separat oppdrag angående kartlegging av en eventuell fortsatt eksistens av sprikesøtgras Glyceria notata (CR) i Krogshavn plantefredningsområde. Arten har vært kjent i dette området siden 1970, men siste registrering herfra ble gjort i Arten har vært ettersøkt ved flere anledninger etter dette, og det ble antatt i siste versjon av rødlisten at arten kan være gått ut på lokaliteten. Ei heller andre steder i Norge er arten observert etter 1996, så en eventuell fortsatt eksistens ved Krogshavn ville være viktig å få kartlagt. Feltarbeid på de to prosjektene ble i 2018 utført av Kjell Magne Olsen, BioFokus, 11. juni (Langesundstangen NR) og 9. august (Langesundstangen NR og Krogshavn PFO).

4 Registreringer av sprikesøtgras Glyceria notata i Norge (nede til venstre) og mer detaljert ved Krogshavn (til høyre) i henhold til Artskart. Koordinatpresisjonen til plottene ved Krogshavn er varierende, og lokalitetsopplysningene viser at alle funnene egentlig er gjort i bekken som renner langs parkeringsplassen. Bildet av arten øverst til venstre er hentet fra Metoder Langsundstangen NR, fremmede trær Hele det skog- eller vegetasjonsdekte arealet innfor naturvernområdet ble gått langs parallelle transekter fra nord til sør, med en slik innbyrdes avstand at ethvert fremmed treslag skulle være mulig å oppdage (se kart over sporlogg nedenfor). Hver gang en fremmed art ble påtruffet, ble følgende gjort: 1) treet ble artsbestemt så godt det lot seg gjøre 2) det ble notert stammediameter i brysthøyde (gjelder bare for større trær for småbusker ble diameter et passende stykke over bakken notert) 3) det ble tatt waypoint med GPS 4) det ble tatt (minst) et bilde av treet (ble dessverre uteglemt i noen få tilfeller) 5) det ble gjort eventuelle tilleggsnotater om treets beskaffenhet 6) det ble påsatt et merkebånd (sølvfarget pakkebånd) for at treet lette skal la seg gjenfinne. For høye trær sitter båndet i brysthøyde, ellers sitter det på det sted hvor det er lettest synlig I noen tilfeller ble småbusker av storlind rykket opp med roten, og dette er det gitt opplysninger om i forbindelse med større, merkete trær som sto i nærheten (se tabellen i resultatkapitlet og i shape-filen som er oversendt oppdragsgiver).

5 Sporlogg fra kartleggingen i Arealet øst for grusveien langs toppen av tangen ble tatt 11. juni og arealet på vestsiden 9. august. Krogshavn plantefredningområde, sprikesøtgras Det ble tatt utgangspunkt i at arten aldri har vært funnet andre steder i området enn akkurat i og langs bekken som renner sørover langs vestsiden av parkeringsplassen ved Krogshavn. Området kalles på noen karter for Kjerrvik. Det er detaljopplysninger i Artskart som viser at den har blitt funnet så langt sør som ved bekkens munning, men ingen detaljer om hvor nordligste funn kan ha vært gjort. For sikkerhets skyld ble derfor hele strekningen fra munningen og opp til skogholtet nord for sauebeitet ved Kjerrvik gård gjennomgått grundig på begge sider av bekken. Sauebeiteområdet har ifølge historiske flyfotografier vært oppdyrket til helt nylig, og for rundt år siden var det også betydelig mer treog buskvegetasjon langs bekken her, noe som antakelig gjorde denne strekningen mindre aktuell som sprikesøtgraslokalitet. Fra søndre del av parkeringsplassen og ned til utløpet i sjøen ser det ut til å ha vært fritt for trær og busker i lang tid. Kartleggingen fant sted 9. august, et tidspunkt som normalt skal være gunstig for å registrere sprikesøtgras. Imidlertid var sommeren 2018 svært varm og tørr, og det er muligheter for at det både kan ha vært andre datoer dette året som ville vært bedre og at det rett og slett overhodet ikke var gunstig å lete etter arten dette året.

6 Resultater Langsundstangen NR, fremmede trær Totalt 65 forekomster av fremmede trær ble registrert i naturreservatet i 2018, se tabell nedenfor. Noen få av disse inkluderer mer enn ett tre, og dette er i så fall kommentert i tabellen. Et av områdene inneholder rundt 100 småbusker av storlind. Flere av lindeforekomstene er store kloner med mer enn én stamme fra samme rot, og også dette er kommentert i tabellen. I all hovedsak er det storlind som utgjør fremmedartsinnslaget, med hele 58 av de 65 forekomstene (og altså med et sted mellom 150 og 200 individuelle planter). Kun ett, forgrenet, tre ble mistenkt for å være parklind, men treet er ikke sikkert bestemt. I tillegg var det én forekomst med svartpoppel, én med platanlønn (utenom de store trærne som allerede er bekjempet), én med syrin og tre med rødhyll (alle rødhyllene står i nærheten av hverandre). Det skal også ifølge oppdragsteksten finnes en mistenkt sitkagran i området, men denne ble dessverre ikke (gjen)oppdaget under feltarbeidet, og status for denne er dermed ikke fastsatt. Tabell over kartlagte fremmede trær i Langesundstangen naturreservat i WP = waypointnummer, tatt med GPS. Hoh. = høyde over havet målt av GPS, og må ses på som høyst omtrentlig (ettersom høyeste punkt på tangen er ca. 50 m), men kan muligens vise riktige innbyrdes høydeforskjeller. Dbh = diameter i brysthøyde, men for små trær og busker har det vært naturlig å angi diameter lenger nede på stammen. WP UTM (WGS84) Hoh. Dato Treslag Dbh (cm) Merknad V m :40 Storlind V m :59 Syrin V m :14 Storlind? Ved kanon III. Stor, buskformet klon. Forgrenet, noen rotskudd; står nær en V m :24 Parklind? 40 skoglind V m :29 Storlind 42 Flerstammet, største stamme oval i tverrsnitt, noen rotskudd, mer enn 10 m lange utløpergrener V m :39 Storlind 26 Flerstammet klon, noen rotkudd og utløpergrener, relativt små blader. Et par skoglind like nedenfor (hhv. ca. 3 og ca. 7 m). Også et par mindre skoglind ca. 3 4 m på nordsiden V m :48 Rødhyll V m :49 Rødhyll V m :50 Rødhyll V m :06 Svartpoppel V m :17 Storlind V m :20 Storlind V m :29 Storlind 0, V m :32 Storlind 20 Tre små busker som sto like ved ble rykket opp med roten. Mangestammet klon, flere lange utløpergrener, noen rotskudd eller nærstående småbusker i alle retninger V m :35 Storlind 16 Fåstammet klon, et par nærstående rotskudd. Flerstammet klon over noen kvadratmeter V m :38 Storlind 18 (ca. 3 m i diameter) V m :40 Storlind 40 Fåstammet klon med et rotskudd ca. 1 m sør for V m :45 Storlind 12 Flerstammet klon med utløpergrener V m :48 Storlind 9, V m :56 Storlind V m :57 Storlind 0, V m :04 Storlind 0,5 Inne i slåpetornkratt. En liten busk som sto like ved ble rykket opp V m :07 Storlind 2 med roten.

7 V m :10 Storlind V m :10 Storlind V m :12 Storlind V m :14 Storlind 0, V m :30 Storlind 0, V m :35 Storlind V m :38 Storlind V m :42 Storlind - En liten busk som sto like ved ble rykket opp med roten. Koordinaten gjelder et planert område nord for bunkers 1011: her står minst 100 små busker, hvorav ingen er markert med bånd. Tidligere kuttet stamme, nå bare en liten stubbe helt inntil foten av et stort furutre. Noen små busker som sto i nærheten ble rykket opp med roten. Tidligere kuttet stamme, nå bare en liten stubbe. Glemte å ta bilde. Tidligere kuttet stamme, nå bare en liten stubbe V m :47 Storlind 5 Står også en liten busk 40 cm unna V m :50 Storlind 13 Fåstammet klon, noen rotskudd rundt V m :52 Storlind V m :56 Storlind 16 Fåstammet klon. To tidligere kuttede små stubber, ca. 1 m fra V m :00 Storlind - hverandre. Begge merket med bånd V m :09 Storlind 0,5 Tre små busker, alle ca. 0,5 cm i diameter, kun én markert. En liten busk som sto like ved ble rykket opp med roten V m :11 Storlind - Tidligere kuttet stubbe, glemte bilde. En busk som sto like ved ble rykket opp med roten V m :19 Storlind 12,5 Trestammet V m :40 Platanlønn 1 Snaut 1 m høy. Stammen er litt oval, deler seg i to ca. 2 m oppe. Glemte foto. Stor, todelt skoglind like V m :45 Storlind 110 ved siden V m :53 Storlind 25 Trestammet (hhv. 25, 25 og 12 cm), samt noe smått V m :02 Storlind 1 Bitteliten busk, like ved fire andre merkete ( ) og noen umerkete småtasser V m :03 Storlind 1 Se over V m :04 Storlind 1 Se over V m :05 Storlind 1 Se over V m :06 Storlind 1 Se over V m :08 Storlind V m :09 Storlind V m :11 Storlind 2 Fire små trær, drøyt 2 m høye, langs bergskrent, individuelt merket V m :17 Storlind 55 Flerstammet klon; den største stammen er oval, og minste diameter er 30 cm V m :22 Storlind 30 Firestammet V m :25 Storlind 27 Stor klom med ca. ti stammer V m :30 Storlind 14 Åttestammet klon, den ene stor og resten små V m :32 Storlind 20 Femstammet klon, hvorav tre er veldig små V m :48 Storlind V m :50 Storlind 6 Tostammet V m :53 Storlind 12 Fire- eller femstammet klon V m :56 Storlind V m :00 Storlind V m :01 Storlind V m :03 Storlind V m :05 Storlind 1 Det står ytterligere ca. fem tilsvarende småtrær i akkurat dette området, men bare én er merket. Noen små ble rykket opp med roten.

8 V m :07 Storlind V m :59 Storlind 20 Tolvstammet klon. På de følgende sidene vises bilder av de kartlagte trærne (minus de få hvor fotografering ble uteglemt). Waypointnummeret, jf. tabellen over) er innsatt i nedre høyre hjørnet på hvert bilde. Dersom det er flere bilder av det samme treet, etterfølges waypointnummeret av et løpenummer.

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25 I tillegg til denne rapporten har oppdragsgiver mottatt en shape-fil med plottene for innlegging i kartverktøy, og en mappe med alle bildene i full størrelse og oppløsning. Krogshavn plantefredningområde, sprikesøtgras Det ble i 2018 ikke funnet spor av sprikesøtgras langs den undersøkte strekningen. Området ble undersøkt så grundig at det med sikkerhet kan sies at 1) det er pr. 9. august 2018 ikke var blomstrende/avblomstrete sprikesøtgras i området 2) det pr. 9 august 2018 ikke var noen bestand av sterile sprikesøtgras av en slik størrelse at den ved en normalt grundig undersøkelse ville la seg påvise Det kan med andre ord ikke helt utelukkes at det i 2018 var en mikroskopisk liten forekomst av sterile sprikesøtgras, eller at det i andre år med mer normale nedbørsforhold vil kunne påvises at en meget liten bestand fremdeles holder stand i området. Det er nevnt i én av postene som ligger i Artskart at den vokste i blanding med mannasøtgras i I 2018 ble denne arten kun funnet i bekken som renner gjennom sauebeitet, ikke på strekningen fra parkeringsplassen og ned til sjøen, så uansett ser det ut til at artsinventaret i/langs bekken er endret.

26 Bekkemunningen, sett sørover.

27 Bilde tatt fra samme sted som bildet over, men nordover langs bekken. Den røde bua som står omtrent midtveis på parkeringsplassen er synlig i bakgrunnen, og like i forgrunnen av denne kan en gangbro over bekken skimtes. Avstanden mellom gangbroen og bua er i virkeligheten ca. 80 m.

28 Dette bildet er tatt videre nordover fra gangbroen over bekken.

29 Siste del av den åpne delen av bekken, opp til den røde bua ved parkeringsplassen.

30 Parti fra bekken der den går gjennom sauebeitet ved Kjerrvik. Her er det bra innslag av slektningen mannasøtgras.

31 Oppsummering/konklusjon Langesundstangen naturreservat inneholder et betydelig innslag av fremmede trearter, i hovedsak storlind. Det er imidlertid også en del vanlig lind (skoglind) Tilia cordata i området, og det er viktig å ivareta disse dersom det settes i gang tiltak for å fjerne lindetrær i området. Sannsynligheten for at sprikesøtgras fremdeles finnes i Krogshavn plantefredningsområde anses for å være minimal. Undersøkelsen i 2018 var så grundig at arten burde latt seg påvise om den var der. Øvrig vegetasjon langs bekken så ikke ut til å være spesielt påvirket av den tørre sommeren, og det er liten grunn til å tro at en eventuell bestand av sprikesøtgras skulle blitt påvirket på en helt annen måte. Det må derfor konkluderes med at arten er utgått på lokaliteten. Referanser Artsdatabenken Fremmedartslista Artskart Henriksen S. og Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for arter DF).

32 ISSN ISBN BioFokus-notat