Forvaltningsplan for Hemna naturreservat i Namdalseid og Namsos kommune

Transkript

1 Forvltningspln for Hemn nturreservt i Nmdlseid og Nmsos kommune Rpport

2 Tittel : Forvltningspln for Hemn nturreservt i Nmdlseid og Nmsos kommune Dto : Forftter Rpportnummer : Veronic Myhr Stvnås : FMTL ISBN : Emneord Utgiver : nturreservt borel regnskog Nmdlseid Nmsos : Fylkesmnnen i Trøndelg, Klim- og miljøvdelingen Antll sider : 15 Ansv. sign : Bjørnr Wiseth Smmendrg : Forvltningsplnen beskriver mål, verdier, brukerinteresser og tiltk i Hemn nturreservt. Plnen beskriver også retningslinjer for bruk v området innenfor verneforskriftens rmmer. Hemn nturreservt inneholder borel regnskog (kystgrnskog), borel luvskog, bekkekløfter og spesielt gmmel skog. Forvltningsplnen skl bidr til å bevre og videreutvikle verneverdiene i nturreservtet. Plnen skl revideres hvert 10. år, men kn revideres tidligere ved behov. Forsidefoto: Fylkesmnnen i Trøndelg

3 Innhold 1 Innledning... 4 Hemn (VV ) Om forvltningsplnen Forvltningsmyndighetens oppgve Områdefkt Tilleggsopplysninger Ntur Beskrivelse Nturtyper beskrivelse Arter beskrivelse Geologi beskrivelse Bruk-historikk Verneprosess Brukshistorie Reindrift Friluftsliv Jkt og Fiske Forvltning Innledning Tiltkspln Skjøtselspln Besøksforvltning Nturmngfoldloven Verneforskrift URL Forvltningsmyndighetens retningslinjer Tilleggsopplysninger Kunnskpsgrunnlg Vedlegg Artsmngfold Krt over nturreservtet... 14

4 1 Innledning Hemn (VV ) Godkjent v Oppstrtsdto Plnlgt revisjon Smetingskonsultsjon Godkjent dto Høringsdto Fylkesmnnen i Trøndelg, Klim- og miljøvdelingen ephorte sksnummer Forvltningsmyndighet Forvltningsmyndighetstype Fylkesmnnen i Trøndelg Fylkesmnn Oppsyn Fylker Kommuner Verneform Vernepln Trøndelg Nmsos, Nmdlseid Nturreservt Skogvern Vernet dto Om forvltningsplnen Hemn nturreservt ble opprettet 16. desember Det ble meldt oppstrt v forvltningsrbeidet smtidig med vernevedtket, og forvltningsprosessen strtet med et oppstrtsmøte på Nmdlseid Forvltningsplnen er utrbeidet v Fylkesmnnen i Trøndelg. Formålet med vernet v Hemn er å bevre et vriert område med nturskog med særlig betydning for biologisk mngfold. Herunder en truet, sjelden og sårbr ntur som borel regnskog og rter tilknyttet denne nturtypen, smt fuktig borel luvskog, bekkekløfter og spesielt gmmel skog under nturlig dynmikk. Forvltningsplnen er utrbeidet innenfor verneforskriftens rmmer og skl fungere som et prktisk hjelpemiddel for forvltningsmyndigheten. Formålet med forvltningsplnen er å etblere gode forvltningsordninger for å ivret både verneverdier og brukerinteresser. Plnen skl revideres hvert 10. år, men kn revideres tidligere ved behov.

5 1.2 Forvltningsmyndighetens oppgve Fylkesmnnen er forvltningsmyndighet i Hemn nturreservt, og søknder om tilltelser eller dispenssjoner fr verneforskriften sendes til Fylkesmnnen. Forvltningsmyndigheten kn initiere oppsyn, overvåking eller tiltk i nturreservtet. Aktuelle ktører i forbindelse med utføring v forvltningstiltk kn være Sttens nturoppsyn (SNO), grunneier og eventuelle eksterne ktører. 2 Områdefkt Lndrel (d) Sjørel (d) IUCN-sttus Rmsr-sttus Emerld-sttus Nei IUCN_IA Nei 2.1 Tilleggsopplysninger Hemn nturreservt strekker seg fr Hemnå i Nmdlseid kommune i vest, til fjordrmen Løgnin i Nmsos kommune i øst. I vest grenser området til Aunskrdet-Lkshølhugen nturreservt. Området dekker et rel på dekr og strekker seg fr sjø til fjell (0 650 moh.). Nturreservtet berører gnr./bnr. 34/27, 34/5 og 34/39 i Nmsos kommune, og gnr./bnr. 179/1, 179/3 og 154/1 i Nmdlseid kommune. Det er fire hytter inne i nturreservtet, blnt dem en tidligere seter. Videre er det flere hytter lngs grens til området ved Løgnin. 3 Ntur 3.1 Beskrivelse Området går fr sjø til fjell med borel regnskog, bekkekløfter, borel luvskog og spesielt gmmel skog i de høyereliggende delene v området. Av luvskog er betydelig innslg v gmmel osp interessnt. Herunder er det svært fuktige skoger i form v borel regnskog med påvist gullprikklv, huldrelv, meldråpelv og mye grnbendellv. Deler v området hr urskog- /nturskogdynmikk, med godt innslg v grntrær i lder år, og enkelte trær opp mot år. I lvlndet er skogen ikke så gmmel, men er her mer produktiv og hr noe mer dødved enn i de høyereliggende. I ytterknten i sør finnes noe ungskog.

6 3.2 Nturtyper beskrivelse Området i Hemn strekker seg fr sjø til fjell, og inneholder den rødlist nturtypen borel regnskog (kystgrnskog; EN). Dette er to kvliteter som er prioriterte i skogvernet (Frmstd m.fl. 2017). Utover borel regnskog finnes gmmel borel luvskog med betydelig innslg v gmmel osp ofte med grov sprekkebrk, gmmel høyereliggende grnskog, bekkekløfter og en sml strndsone. Grnskogen brytes opp v myrsig og småbekker, og det finnes også noe småbregneskog. Dlstrekningen mellom Hemnfjellet og Breivikfjellet hr store områder med nedbørsmyr og jordvnnsmyr. Området hr mrknt og til dels drmtisk nturpreg. Innenfor Hemn nturreservt er det vgrenset fire kjerneområder bestående v gmmel grnskog, gmmel borel luvskog og borel regnskog med luvtrær, hvor ett v kjerneområdene hr sttus «svært viktig» (A). Her er det et stort prti med reltivt velutviklet nturskogstilstnd, og stor forekomst v eldre osp med lungeneversmfunn (Lobrion). Krt over kjerneområdene ligger vedlgt. Nturreservtet er vurdert til å h regionl til nsjonl verdi (** ***; Klepslnd 2016). 3.3 Arter beskrivelse Lvfloren er modert vriert, og det er blnt nnet påvist filtsmfunn som er uvnlig velutviklet på osp. Filtsmfunn kn betrktes som en slgs undertype v lungeneversmfunn (Klepslnd 2016), som er en gruppe krvstore bldlver som er vhengig v høy luftfuktighet og kontinuitet (lng tid uten hogst). Totlt er det registrert funn v 12 rødlisterter i nturreservtet (se vedlegg). Av lvrter er det blnt nnet påvist fossenever (VU) på osp og gullprikklv (VU) på rogn. Videre så er det rikelig med skorpefiltlv i området (NT), og gubbeskjegg (NT) er vnlig på grn i høyereliggende strøk. Det er gjort funn v svrtsonekjuke (NT) og hrekjuke (NT) på grn, og skorpepiggsopp (NT) på rogn, som i tillegg til rødlisterter er signlrter på skoglig kontinuitet (Klepslnd 2016). 3.4 Geologi beskrivelse Berggrunnen i Hemn består hovedskelig v grnittisk gneis og hornblendegneis. Når det gjelder løsmssedekket er det generelt tynt og består v humus, torv og skredmterile (Klepslnd 2016). 5 Bruk-historikk 5.1 Verneprosess Hemn er tilbudt v grunneier gjennom ordningen med frivillig vern. På bkgrunn v de biologiske verdiene som finnes i området kvlifiserte området til vern som nturreservt, etter nturmngfoldloven.

7 5.2 Brukshistorie Området hr tidligere blitt brukt til beite for både su og kyr, med tilhørende seterdrift (Morkseteren). Det beites ikke nå for tiden, men det kn bli ktuelt med beitedyr i nturreservtet i fremtiden. 5.3 Reindrift Til nå hr området blitt lite brukt, men dette kn endre seg i årene fremover i og med t ndre vinterbeiter bygges ut. Det er ingen flyttleier innenfor nturreservtet, eneste flyttlei i Hemn er ned mot Altevtnet, utenfor grens til nturreservtet. Formålet med opprettelsen v Hemn nturreservt omftter også bevring v det smiske nturgrunnlget. Vernet skl ikke være til hinder for rsjonell reindrift, og området skl forvltes slik t reindrift skl kunne foregå som tidligere. Smetinget er forvltningsmyndighet for smiske kulturminner, og lle tiltk som kn skde smiske kulturminner må forelegges Smetinget. Reindrift i nturreservtet reguleres hovedskelig v reindriftsloven. Reinbeitedistriktene er pålgt å utrbeide distriktspln, jf. 62 i reindriftsloven. Distriktsplnen skl vise hvilke terrenggående kjøretøy som brukes, smt h bruksregler for motorisert ferdsel på brmrk. Etter reindriftslovens 23 skl motorisert ferdsel på brmrk begrenses mest mulig og så lngt som mulig foregår etter fste trseer. For motorisert ferdsel på brmrk kn distriktspln / bruksregler, som beskriver motorisert ferdsel tilstrekkelig, legges til grunn for tilltelse etter verneforskriften. 5.4 Friluftsliv Området hr mrknt og til dels drmtisk nturpreg, og er mye brukt til friluftsliv. 5.5 Jkt og Fiske Området brukes til jkt (storvilt og småvilt) og fiske. 6 Forvltning 6.1 Innledning Nturreservtet skl forvltes i tråd med verneforskriften. Her finnes vernebestemmelsene for nturreservtet, unntk fr vernebestemmelsene, og dispenssjonsbestemmelser. Miljørettsprinsippene i nturmngfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer for behndling v eventuelle dispenssjonssøknder. Verneområdet er ikke utstt for noen umiddelbre trusler, men høy elgbestnd kn være en trussel for rogn og ndre rikbrkstrær, smt det biologiske mngfoldet knyttet til disse. Det er på nåværende tidspunkt vurdert ikke å være nødvendig med noen konkrete forvltningstiltk. Det er imidlertid viktig å informere folk som bruker området om nturreservtet og nturverdiene som finnes her. Området er merket med verneskilt ved

8 inngngene til nturreservtet. Det kn også settes opp en informsjonsplkt om nturreservtet. Antkelig vil dette være mest hensiktsmessig der det går sti inn i nturreservtet, enten ved strndsonen i Løgnin, eller ved Hemnå i vest. Eventuell utplssering v informsjonsplkt skl vklres med grunneier. Det bør jevnlig forets befringer i området for å påse t nturen er v god tilstnd og ikke utsettes for nye trusler. Dersom svrtelist rter oppdges i området skl det iverksettes tiltk for å bekjempe disse. Ved befring v området kn nturtilstnden dokumenteres med bilder smt tekst dersom det er noe spesielt å bemerke. SNO hr nsvr for oppsyn i Hemn nturreservt. De fører kontroll med t verneforskriften og eventuelle dispenssjonsvedtk overholdes. 6.2 Tiltkspln ID_TILTAK TEMA BESKRIVELSE ID_TILVV _ Informsjonsplkt Det kn være ktuelt å sette opp en informsjonsplkt om nturreservtet, ved sti inn til nturreservtet enten ved Hemnå i vest eller i strndsonen ved Løgnin i øst. 6.3 Skjøtselspln Ikke behov for pln. 6.4 Besøksforvltning Plnbehov er ikke vklrt. 6.5Nturmngfoldloven Dette delkpitlet beskriver hvordn nturmngfoldloven hr blitt brukt til å utforme forvltningsplnen. De sentrle prinsippene i dette rbeidet hr vært nturmngfoldloven 8 12, som ifølge 7 skl legges til grunn som retningslinjer ved utøving v offentlig myndighet. Kunnskpsgrunnlget i nturmngfoldloven 8 står sentrlt i utformingen v forvltningsplnen. Under denne prgrfen står det t beslutninger som påvirker nturmngfoldet skl bygge på vitenskpelig kunnskp smt erfringsbsert kunnskp. Bsert på de nturfglige registreringene som hr blitt gjort i området hr Fylkesmnnen i Trøndelg vurdert t kunnskpsgrunnlget om nturmngfoldet i Hemn nturreservt er godt. Føre-vr-prinsippet i 9 hr derfor blitt tillgt lite vekt under utformingen v forvltningsplnen.

9 Gjennom jevnlige befringer i området, som foreslått i innledningen til dette kpitlet kpittelet, vil en se til t nturtilstnden er god og t området ikke utsettes for nye trusler. Slik vil en kunne vurdere den smlede belstningen på økosystemet, jf. 10, og revurdere forvltningstiltk og dispenssjonsprksis i forvltningsplnen. Prinsippene i 11 og 12 hr blitt lgt til grunn i utformingen v «Forvltningsmyndighetens retningslinjer». Disse prinsippene går ut på t tiltkshver skl bære kostndene ved miljøforringelse ( 11), og t en skl bruke de teknikker og driftsmetoder som gir minst belstning på nturmngfoldet ( 12). Retningslinjene i forvltningsplnen pålegger ikke brukerinteressene direkte ekstr kostnder, men det står blnt nnet spesifisert t en vil kunne få krv om utredning dersom en gjør skde på nturmngfoldet gjennom en nnen driftsform enn det som står spesifisert i forvltningsplnen. Det vil også kunne bli et krv, ved en eventuell dispenssjon fr verneforskriften, om t en bestemt teknikk eller driftsmetode skl benyttes for å gjøre minst mulig skde på nturen. Prinsippene i nturmngfoldloven 8 12 legges også til grunn som retningslinjer i behndlingen v eventuelle dispenssjonssøknder. 6.6 Verneforskrift URL Forvltningsmyndighetens retningslinjer Tem Forskriftsrefernse Forvltningsmyndighetens retningslinje Arrngementer Beiting gjerder og nlegg Geocching 7 pkt. d 7 pkt. j og n Bruk v nturreservtet til teltleirer, idrettsrrngementer og ndre større rrngementer er i utgngspunktet forbudt, men det kn her søkes om vgrenset bruk v reservtet. Et fåtll telt, en skoleklsse på tur eller trdisjonell turvirksomhet til fots i regi v brnehger, ideelle orgnissjoner eller liknende, regnes ikke som større rrngementer og omfttes ikke v forbudet. I tvilstilfeller skl ktiviteten omsøkes. Det kn gis tilltelse til oppføring v gjerder og smlenlegg for beite (f.eks. smlekru), smt nødvendig motorferdsel i den forbindelse. Ferdsel i forbindelse med geocching utgjør trolig ingen trussel mot verneverdiene i nturreservtet. Det trengs ikke dispenssjon fr verneforskriften for å plssere ut ccher i området. Eventuelle ccher bør plsseres i nærhet til eksisterende stier og skl ikke spikres fst i trær eller plsseres på nnen måte som vil være til skde for nturen.

10 Tem Forskriftsrefernse Forvltningsmyndighetens retningslinje Jkt Motorferdsel hytter Reindrift gjerder og smlenlegg Reindrift uttk v virke Sykling og bruk v hest 4 pkt. e og f, 6 pkt. b, 7 pkt. b 7 pkt. m 7 pkt. h 4 pkt. l 5 pkt. b All vegetsjon er vernet mot ødeleggelse, men fjerning v mindre mengder kvist i forbindelse med storviltjkt (for å få bedre sikt) er tilltt (ifølge 4 punkt e). Det er også tilltt å sette opp midlertidige mobile jkttårn, som fjernes etter endt jktsesong (ifølge 4 punkt f). Grunneiers tilltelse bør innhentes før nlegget settes opp. Uttrnsport v felt elg, hjort, bjørn og ulv er tilltt dersom en bruker lett terrenggående beltekjøretøy som ikke setter vrige spor i terrenget (ifølge 6 punkt b). Ved terrengskde v betydning vil tiltkshver bli stilt til nsvr, og det kn bli stilt krv om oppretting v skdene. Dersom ndre kjøretøy skl benyttes til uttrnsport, må dette omsøkes (ifølge 7 punkt b). Uttrnsport v felt storvilt eller rovvilt skl foregå utenom våte myrprtier og nnen bæresvk mrk, for å unngå vrige kjørespor. Søknd om bruk v ndre kjøretøy enn lett terrenggående beltekjøretøy må inneholde tidsrom for trnsporten og hv slgs kjøretøy som skl benyttes. Det kn her gis flerårige dispenssjoner. Motorferdsel er i utgngspunktet forbudt, men det kn gis tilltelse til nødvendig motorferdsel for trnsport v ved, utstyr og mteriell til hytter i området. Motorferdsel må i tillegg søkes kommunen som hr myndighet etter motorferdselloven. Søknd om dispenssjon må være godkjent v både den eller de ktuelle kommune(r), smt forvltningsmyndighet. Det kn gis flerårige dispenssjoner. Søknd skl inneholde krt over kjøretrsé, nvn på fører, og tidsrom for kjøring. Det kn etter verneforskriften gis tilltelse til oppføring v midlertidige gjerder og smlenlegg i forbindelse med reindrift. Medbrkte stolper og gjerder fller utenfor forskriften, og kn settes opp midlertidig uten søknd. Verneforskriften er ikke til hinder for nødvendig uttk v bjørk og småvirke til brensel for bruk på stedet, smt til vedlikehold v lovlig oppstte reingjerder og nnet reindriftsutstyr. Ved skl ikke trnsporteres ut v området. Virket skl ikke ts i kjerneområder (se vedlgt krt). Sykling og bruk v hest og kjerre er forbudt utenom stier vmrkert på vernekrtet (se vedlegg). Verneforskriften er ikke til hinder for ridning.

11 Tem Forskriftsrefernse Forvltningsmyndighetens retningslinje Uttk v virke hytter Vedlikehold bygninger og ndre nlegg 7 pkt. k 4 pkt. g, 7 pkt. n Uttk v virke innenfor nturreservtet til ved, bygningsmteriler eller med tnke på sikkerhet, for hyttene i og ved området, må omsøkes. Uttk skl ikke skje i kjerneområdene (se vedlgt krt). Dersom det gis dispenssjon til uttk v virke, bør yngre trær v grn og bjørk benyttes. Gmmel grn og osp, og store trær v grn (dimeter over c. 30 cm ved brysthøyde) skl ikke hogges. Det skl ikke ts ut døde trær eller vindfll. Verneforskriften er ikke til hinder for vedlikehold v eksisterende bygninger og ndre nlegg og innretninger i henhold til tilstnd på vernetidspunktet. Nødvendig motorisert ferdsel i den forbindelse må omsøkes. 6.8 Tilleggsopplysninger Hv som er tilltt, smt hv som kn tilltes etter dispenssjon, er beskrevet i verneforskriften og retningslinjene i forvltningsplnen (se ovenfor). Søknd om dispenssjon fr vernebestemmelsene skl inneholde: Tiltkshvers /søkers nvn og dresse Krt med inntegnet plssering v tiltket Eiendomsforhold (evt. grunneiers tilltelse) Beskrivelse v tiltket, omfng og vrighet Hvilke nturtyper og nturverdier som blir berørt (dersom dette er kjent) Lovverk: Verneforskriften for Hemn nturreservt er gjeldende lovverk for verneområdet. Søknder om dispenssjon fr vernebestemmelsene sendes forvltningsmyndigheten. I verneforskriften 7 (spesifiserte dispenssjonsbestemmelser) er det listet opp en rekke tiltk som er vurdert under verneprosessen. Her gis det vnligvis dispenssjon, under visse vilkår, og det kn være ktuelt med flerårige dispenssjoner. Dersom det viser seg t tiltket er til skde for verneverdiene vil forvltningsmyndigheten kunne inndr godkjente dispenssjonssøknder, eller vslå nye søknder. I de tilfeller der det søkes om tiltk som ikke er nevnt i verneforskriften 7, behndles søknden etter verneforskriften 8, som er likelydende med nturmngfoldloven 48. Tiltket kn d gis dispenssjon dersom det verken går imot vernets formål eller kn påvirke verneverdiene nevneverdig. Tiltket kn også gis dispenssjon dersom vesentlige smfunnsinteresser gjør det nødvendig. Vilkår for dispenssjoner: Forvltningsmyndigheten kn stille vilkår for dispenssjoner. Det skl lltid vurderes om det bør knyttes vilkår til tilltelser for å ivret verneformålet.

12 Vedtk: Alle vedtk registreres i miljøvedtksregisteret. Politiet skl h kopi v motorferdseløyver og Smetinget og fylkeskommunen skl h kopi dersom vedtket berører kulturminner. Det er klgerett på lle vedtk. 7 Kunnskpsgrunnlg Forftter År Tittel Utgiver Kobling Frmstd E. (red.), m.fl Evluering v norsk skogvern i 2016 NINA xmlui/hndle/11250/ Klepslnd J.T Nturverdier for loklitet Hemn, registrert i forbindelse med prosjekt Frivillig vern 2015 BioFokus, NINA, Miljøfglig utredning 8 Vedlegg FILVEDLEGG Dokument nr Lgt til Tem Eksternt opphv Internt opphv Artsmngfold J KARTVEDLEGG Dokument nr Lgt til Tem Eksternt opphv Internt opphv Krt over nturreservtet J

13 Vedlegg 1: Artsmngfold Tbell 1. Oversikt over rødlist rter som hr blitt registret i Hemn nturreservt under feltregistreringer i ugust 2015 (Klepslnd 2016). Voksested og sttus er hentet fr Artsdtbnkens vurdering v rter i Norsk rødliste for rter 2015 (Henriksen & Hilmo 2015). Art Gruppe Sttus 1 Voksested 1 Skorpepiggsopp Gloiodon strigosus Hrekjuke Onni leporin Svrtsonekjuke Phellinus nigrolimittus Skorpefiltlv Fuscopnnri ignobilis Gubbeskjegg Alectori srmentos Huldrelv Gylect friesii Grnbendellv Bctrospor corticol Meldråpelv Cliostomum leprosum Fossenever Lobri hllii Sopp NT Stående og liggende døde løvtrær (osp, rogn, selje) Sopp NT Ferske gdd, høgstubber og læger Sopp NT Middels til sterkt nedbrutte, grove læger (grn, furu) Lv NT Stmmer v gmle løvtrær med rik brk Lv NT Epifyttisk på gmle brtrær (grn) Lv NT Humus og gmmel råtten ved Lv VU Grn i gmmel grnskog Lv VU Stmmer v gmle grntrær med grov brk og stgnert vekst Lv VU Sumpskoger med grn- eller gråordominns, fossesprutsoner Hypogymni incurvoides Lv DD Gmmel, fuktig løv- og brskog Gullprikklv Pseudocyphellri croct Kystdoggnål Sclerophor peronell Lv VU Løvtrær med rik brk, grnkvister Lv NT Gmle løvtrær og høgstubber 1 Henriksen S. & Hilmo O. (red.) Norsk rødliste for rter Artsdtbnken, Norge. (nettversjon)

14 T rø n d e l g (fm tlvm s) å le sto kk:1 : Sti/tr k to rv e gm tu m :E T R S U T M So n e3 2 N K je rn e o m rå d e D n n e ni N tu rre se rv t Krtproduksjon:Fylkesm N m d lse ido gn m so sk o m m u n e H e m n n tu rre se rv t

15 FYLKESMANNEN I TRØNDELAG Sttens hus, Strndveien 38, Pb 2600, 7734 Steinkjer fmtlpost@fylkesmnnen.no